21. AUTOIMMUNE SYKDOMMER: med Sofie Hexeberg

Nye episode av Relasjonspodden, ute nå. Relasjonspodden tar ikke sommerferie. Vi svarer på allskens spørsmål om relasjoner som kommer inn til oss. Det kan være problemer med svigers, mordatterforholdet, den kjipe kollegaen, den sure naboen, eller den håpløse kjæresten. Ferske utfordringer for alle og enhver. Hver torsdag i hele sommer. Hør Relasjonspodden gratis, der du hører podcast. Velkommen til Biohacking Girls. Podden for deg som ønsker en reell helsebust. Vi holder oss oppdaterte på siste nytt innen helseforskning og tester ulike dieter, fitness-trender og mentale teknikker. Ja, bli med oss på en spennende reise der målet er å lære hvordan din kropp kan hiles, hvordan du kan aldres i revers og hvordan intusjonen din kan styrkes sånn at du tør å stole på egne helsevalg. Det å føle seg opplagt, det er ikke en selvfølge for alle. Men det bør være slik at man kan slippe en hel del symptomer, i stedet for å bare vende seg til at man går rundt og har det sånn halvdårlig, og tro at det er normalt. Ja, i dag har vi besøk av lege Sofie Hekseberg. Hun har doktorgrad innen ernæring, hun er foredragsholder og hun har gitt ut mange bøker. Blant annet Frisk med lavkarbo, Blikk på autoimmune sykdommer. Velkommen til Biohacking Girls! Velkommen til deg, Sofie Hekseberg. Så hyggelig å ha deg her. Hjertelig takk, veldig hyggelig å få komme. Kjempebra! Vi må begynne litt med bakgrunnen din. Hva ledet deg på denne veien med studier i ernæring og denne lidenskapen for optimal helse for hele folket? Hvordan startet dette? Jeg var opptatt av kosttall fra jeg var i 10-årene, men da var det mer kaloritelling. Etter hvert som jeg kom på medisinestudiet i Bergen, så lærte vi at fett var veldig farlig. Jeg kunne få tette blod, og jeg ble veldig redd for fett. Og all den litteraturen jeg leste var mye på det at fett kunne være farlig. Så jeg var jo vegetarier nå i 15 år her på grunn av det, for jeg tenkte den enkleste måten da, det var jo ikke å få hjertefakt, det var jo å spise mindre animalsk fett og så videre. Det var starten på det hele. Det ledde meg inn på denne doktorgraden med fett og hva som skjedde med hjerte. Og så etter hvert så kom jo internett, og da fikk vi jo masse ny litteratur som vi ikke fant på universitetsbiblioteket. Og da kom vi over med dette her at «jøss, vi har jo ikke vært vegetarier, vi mennesker har vært jegere og sanker», og så begynte vi å lese masse om det. Og så begynte jo federen å snakke om at «jøss, vi spiser all for mye poteter, ris og pasta», og det var jo hoveddelen kost og limitt egentlig da. Så det var noe som bare la jeg om, sånn ganske raskt, fra å gå på et høykarbokosthold til å gå på et ketogelkosthold, liksom rett over natten, og jeg ble kjempedårlig. Men så fant jeg ut at jeg måtte trappe meg litt ned da, sånn at jeg kunne klare å bruke mer fett som energi. Så begynte jeg å jobbe med dette hos federen i 2006. De fleste som kom da var opptatt av vekt, blodsukker og diabetes. Så så vi at de gikk ned i vekt, blodsukkeret gikk ned og blodtrykket gikk ned, men de ble også kvitt masse betennelser og vondt. De fikk mer energi og det skjedde så mye. greie ting, og så ble vi jo mer og mer opptatt av dette, og så skjønte vi åja, en ting var liksom kanskje stabil blodostukker, men det var jo kanskje også fraver av korn for eksempel, for på et lavkarbokosthold så forsvinner jo kornet fraver av gluten Og så var det jo noen som ikke ble helt bra, og de som tenkte hva var det med de da? Nei, så hadde de problemer med melk for eksempel. Og så begynte vi å ta disse matintoleransetestene, som vi så da at det var en nøkkel til å finne hvilke proteiner du ikke tåler i forhold til betennelser for eksempel. Så jeg har jobbet med det da siden 2006, men fra 2010 så ble jo Erik med meg, og da har vi gått mer og mer med disse matintoleransetestene og det autoimmunokroniske betennelser. Jeg kan huske nemlig at du var i Jeg oppdaget deg også på den tiden, så det var min introduksjon til dette lavkarbo-kostholdet. Så jeg har fulgt deg hele veien og hatt kjempegøy. Jeg synes det var veldig tøffe, for dere fikk jo mye motstand i starten. Ja, og det å være litt sånn barnepryster er jo både ensomt, for man må jo på en måte ha et publikum for å kunne nå ut med budskapet sitt. Så det med keto-kosthold i 2006, det var jo veldig tidlig. Ja, ja. Og jeg tenker også at hvordan så bildet ut utover det som var din legesfære blant folk? Altså, dere fikk kritikk som var lett å nevne. Ja, da vi fikk kritikk, men jeg følte meg på en måte så trygg for det at pasientene fortalte jo sin gledeshistorie hver eneste dag. Og da tenker jeg at når vi gjør de tingene, de spiser jo bare naturlig mat laget for grunnen, de blir friske og kvitt alle mulige plager, ja da er jo det sant for meg. Så jeg følte meg ganske trygg på det, egentlig. Vi liker veldig godt det, for det er noe med at man må tenke litt utenfor boksen, og se på resultatene, og se hvordan du føler deg. Absolutt, og når i tillegg blodprøvene bare ble finere og finere, så var det et objektivt mål på at dette var greit. Spesielt hvis kolesterol var greit. Det var jo veldig viktig for andre leger da, at ikke kolesterolet ble noe ugreit der. Du, vi er begge keto-coacher da, hold litt kurs og sånn. Er det et kosthold du lever på i dag litt ketogenisk, eller har du en definisjon? Ja, for meg selv så er det sånn at jeg kan gå på 10 gram karbo en dag, og så kan jeg være 50 gram en annen dag, så det er ikke sånn at jeg kjører veldig strikt på det, men det er jo et... Ja, lavkarbohydrat og gent kosthold. Men jeg driver ikke mål og ketonelegger på meg selv, for eksempel, sånn til daglig. Nei, det trenger du ikke. Så mitt kosthold består av kjøtt og fisk og fugler, masse grønnsaker, litt bær, litt nøtter, rikelig med fett. Ja, det har også veldig utro. Det høres ut som oss, ja. Herlig. Men Sofia, hvorfor er det så mange som er så syke i dag? Nå tenker vi ikke på disse ekstreme, som er dødelige sykdommene, men disse kroniske plagene som folk går rundt med. Hva skjedde? Hvordan havnet vi her? Det er så mye plager. Ja, altså du kan si hvis du går 50 år tilbake, så spiste jo folk det de hadde av mat, og så får man bare se om fett er farlig. Hvis fett er farlig, så må du jo spise mindre fett, og da får man spise mer karbohydrater. Så karbohydratintaket har jo økt, og jo mer karbohydrater du spiser, jo mer søthungerig og sulten blir det, og så spiser du bare enda mer karbohydrater, så det blir jo en veldig dårlig sirkel. Så hvis du ser på, veldig mange går jo med plager med svingende blodsukker, Men ser du sånn at sukker fremmer jo betennelse, uansett kilde, og den største kilden til sukker i norsk kosthold, det er jo stivelsen, det er jo ikke sukkeret. Så stivelse består jo av sukkermolekyler. Hvis du har mye sukker, så blir det mye hormoninsulin, det er også betennelsesfremmende. Vi har veldig mye mat med alt for mye omega 6 fettsyre, som er i solsikker olje, soya olje, bier nøttolje osv. Ferdig mat er disse billige oljene. Det gir også betennelser. Det som vi er spesielt opptatt av, er dette med for eksempel korn og melk. Det hadde man mye av før også, men nå er det veldig viktig at vi skal spise masse grovt brød. Vi skal helst øke det ytterligere ifølge våre myndigheter. Men hvis du skal lage et grovt brød som er luftig og fluffy, så må man tilsette gluten. Så glutenbelastningen har økt betydelig i forhold til før. Hvis jeg lader et grovt brød hjemme, så er det ganske tungt og massivt. Men når du får det spakere med masse gluten i, så blir det luftig og fint, og det vil vi ha. Og så har du i tillegg da, hvis du da skal spise magre meieriprodukter, du blir jo mettere ved å spise setere, men du spiser cottage cheese. Og hvis du spiser cottage cheese, så blir du liksom ikke mett, så må du spise mer, og da får du veldig mye proteiner. Så proteinbelastningen fra, altså kasein, melkeproteiner, har jo også økt betydelig. Så det er mange faktorer som spiller inn, pluss selvfølgelig at vi har litt stressende liv og sånn da. Kunne ikke du definere for oss lytterne hva er autoimmunesykdommer? Ja, altså sånn som tradisjonell medisin definerer det, så er det jo på en måte at du lager noen antistoffer, og så angriper du det selv, ditt eget vev. Det kan være forskjellige vev i kroppen, og det er en prosess som bare går av seg selv, og den stopper ikke, og da må vi gi noen medikamenter som hemmer den betennelsen for eksempel. Men det er jo en autoimmunsykdom som alle er enige om at der kan vi bruke mat som medisin, og det er jo da psyllaki. Så hvis man tenker på psyllaki, du har en ødelagt tarmslimhinde, du sier ok, du må gå på glutenfri kosthold, Og så blir man frisk. De fleste blir friske. Ikke alle, for vi har ganske mange med sølaki som ikke blir friske før de også tar vekk for eksempel melkeprotein eller nøtter og frø. Det er andre ting de også reagerer på. Men vi tenker at det er en mønstersykdom. De reagerer på at kroppen angriper ikke tarmslimhinden. Han angriper jo tarmslimhinden, for det er noe gluten der. Så når du tar vekk gluten, så angriper han jo ikke tarmslimhinden mer. Vi tenker at det kan gjelde veldig mange autoimmunsykdommer. Det er vår tankegang, og det er den erfaring vi har, og det vi har skrevet om den boken, Nytt blikk på autoimmunsykdommer. Men hva med det molekylet, HLA-molekylet? Hvis man er bærer av dette, da betyr det at du kan få sølvjøki, du kan utvikle det. Det er jo mange som får beskjed om det. Bør de ta ekstra hensyn? Ja, det synes jeg. Så vi måler jo, altså vi har blitt litt ivrige på å måle dette med, altså sjekke om folk har sølvjøki også, for det er jo mange som går rundt med en utdegnet og sølvjøki. Så hvis man har en del mageplager, måler vi ofte antistoffene i forhold til sølaki, og så tar vi også disse HLA DQ2 og DQ8. Og hvis de er positive, mange har jo på en måte negativt på antistoffene, men de er positive på HLA, og hvis de i tillegg har noen utslag på disse matintoleransetestene, IgG-antistoffer mot gluten for eksempel, så sier vi jo at du er en person som til rette sett kan få psykiatri, og da vil jeg jo tenke at du har en økt følelsen for gluten. Så alle de som har psykiatri har jo positivt på de HLA-testene, ikke sant? Så vi sier jo at da må du være litt forsiktig, men det kan jo være de tåler litt, men det går jo alltid på mengde også. Men apropos gluten, hva er det som er myter her, og hva bør man ta på alvor i forhold til det? Det er så mange som nå går rundt og er intolerante og har glutenallergi. -Er det reelt at vi er blitt flere? -Det tror jeg er veldig reelt. Og det er det du snakket om, at ting er tilsatt mer i gluten? Ja. Og så er det ikke bare det. Vi spiste aldri brød til middag. Det var poteter. Mens nå er det pizza og pasta og taco. Nå er det veldig mye brød også til middagen. Så det har nok økt også det konsumet av brødprodukter, vil jeg tro. En annen ting, du nevnte jo dette med balansen mellom omega-3 og omega-6, og vi har nå tålgått matbutikkene og sett på ingredienslisten, og det er som man leser om da, at 80% av maten i matvarebutikkene er tilsatt rapsoljer og ting man ikke egentlig ønsker å ha. så er det sånn, helsenorge anbefaler jo å bruke rapsolje fremfor merismør og mettet fett. Man skjønner at det er vanskelig å være forbruker og ta gode helsevalg. Hva sier du da som lege? Når det gjelder fett, så sier jeg at det beste er å spise ris med da. Hvis man ikke tåler melkeprotein i det hele tatt, så lager man jo klare smør. Da fjerner man stort sett det meste av proteinet. Olivenolje som er mest enumettet fett. Kokosfett som er mettet fett. Og selvfølgelig da fett i maten da. Altså fet fisk, fett kjøtt, avokado, nøtter hvis man tåler det. Avokado-olje? Ja, for eksempel. Det er det beste. Veldig mange bruker raps hvis de ikke liker oliven. Raps er kanskje neste etter oliven i forhold til disse fettsyrene. Men det som er verst er solsikkeolje, sojeolje og pionøtolje. Det brukes masse for det er så billig. Det koster 10 kroner for en liter omtrent med det. Ja, ja. Vi fant jo også ut at den havre melken Oatly som alle bruker i kaffen nå, man tar kanskje to-tre havrelatter, at det er veldig mye rapsolje og sukker tilsatt. Eller prosesseringen av havren gjør at det blir omdannet til sukker, så du ender opp med kanskje i den latten din å ha fortært to-tre pommes fries i stedet for å drikke. Ja, men så er det litt sånn da, når vi for eksempel har et barn med melkintoleranse, vi har ganske mange av de barnene, Og de kan ha eksem og forskjellige sykdommer, og noen er veldig forstoppet på melk for eksempel. Da kan du si at den største fienden er melk, altså kumelk. Og da kan det jo være greit i barnehagen eller på fritidssidene å få havremelk i stedet for. Så du må velge mellom to ting. Hva er verst av vedkommende? Så der må du ofte veie litt opp. De færreste lever jo 100% optimalt. Ikke alle kan lage hjemmelaget melk på mandler. Nei, det er ikke alle som kan gjøre det. Men når det gjelder dette med mettet fett, så er alle veldig indoktrinert med at mettet fett er farlig, men det er det ikke. Ikke naturlig mettet fett. Transfett er veldig farlig, det tar vi opp litt senere i en bok som kommer om kolesterol, men transfett er jo veldig mye forsvunnet fra norsk kostnad nå, heldigvis fra margarinene. Ja. Men ja, for vi er veldig opptatt av dette med å spise ren mat. Det vet jeg at du er også. Og hva anbefaler du da dine kunder? Bruker dere fermentert mat? Altså... Surdeis brød, hjemmelaget leverpostegg. Ja, altså du kan si vi må jo møte pasientene der de er. Noen får jo helt sjokk bare hvis de sier at brød er et problem for deg. Ja, men hva skal jeg da spise? Og hvis de i tillegg har på en måte utslag på testene på melk og egg, så aner de ikke hva de skal spise. Så da kan vi liksom ikke starte på du må lage din egen leve på seg og fermentere maten og sånn, da må man begynne der. Og da kan jo det være, ja, man kan spise brisk knekkebrød, lavkarbo brød, som man kan kjøpe ferdige blandinger og lage på en helsekost, da kan man finne det, eller man kan lage det selv. Eller man kan bare spise en omlette frokost, ikke sant? Hvis du ikke tåler egg så må du gjerne lage en smoothie, og da blir det gjerne kokosmelk, bær og avokado som kan være et greit alternativ. Så vi prøver jo å få folk til å komme litt vekk fra den brødmaten, at man kan spise en smoothie eller en omlette frokost. Det går an å spise salat og ha med seg. Jeg har med meg en salat nå i dag, det har jeg alltid, så jeg skal ta noe etterpå, ikke sant? Og at i middagen du må ikke ha poteter, ris og pasta, og du kan spise masse grønnsaker, olivenolje og avokado. Så vi prøver liksom å tipse dem det da. Men det er veldig forskjellig hva folk klarer å gjennomføre. Noen sier, åja, uten gluten, melke og egg, det går helt fint, og andre liksom aner ikke hva de skal spise. Nei. Så de er på veldig forskjellige stadier i forståelsen. Det møter jo alle typer mennesker. Jeg skjønner at du har vært med på å veilete folk. De fleste leger og ernæringsfysiologer har jo veilet folk på mange måltider daglig, mens nå går man kanskje litt borti fra det. Vi er veldig fan av intermittent fast, altså periodefaste. Hvordan virker periodefaste på autoimmune sykdommer? Det virker, for eksempel hvis du har en mulig rødskålitt eller mobuskål, de med tarmproblem, da får du jo hvile i en 16-timers tid hvis du har et spisevindu for eksempel fra 12 til 8 eller noe sånt. Så det er jo veldig bra, for da får kroppen tid til å regenerere, reparere seg selv. For dette går jo veldig mye energi på for døg i mat. Så bare det å ikke spise, da har du masse energi til å støvsuge huset ditt og reparere og ordne ditt opp. Så det anbefaler vi, og det er det veldig mange synes er helt strålende. Før spiste jeg seks ganger om dagen, jeg ble utsett av å holde og spise. Men nå kan jeg bare spise to ganger om dagen, for jeg har stabil blod, så jeg har ikke søtunger, ikke sult, og det går helt fint. Har det noe å si om du er kvinne eller mann i forhold til hormoner og syklus? Det føler jeg også veldig individuelt. Det er noen kvinner som bare skal spise kylling og salat, og så er det også kvinner som elsker koteletter med fett i seg. Og jo mer fett de spiser, jo lengre kan de holde seg mett. Så jeg føler at det er veldig individuelt også på kvinner. Men menn er vel kanskje ekstra glad, og kjøtt elsker dem fett. Ja, damer er ikke helt omvendte enda. Men det kan sitte litt i hodet. Det er klart det gjør det. Det er jeg helt sikker på. På hvilken måte har D-vitamin innvirkning på autoimmune sykdommer? Det er jo studier som viser at det er viktig, men det er ikke veldig konklusivt. Men det er forskjellige studier på det. Men jeg tenker at et vanlig sommer-D-vitamin, der ligger vi gjerne på sånn 150. Tar du deg en tur til Thailand, så kommer du gjerne hjem med en verdi på 170. Så er det jo mange som ligger ned på 50, og referanseområdet er 50 til 150. Når du har et referanseområde fra 50 til 150, så betyr det bare at 95 prosent av såkalt friske nordmenn ligger mellom der. Men det er ikke nødvendigvis bra å ligge på 50. Sannsynligvis mye bedre å ligge på 100 til 150. Hva anbefaler dere? Vi prøver å legge oss litt der. Det er jo noen som har litt mer ekstreme tanker om det, men i hvert fall 100 til 150. Men for å komme i det nivået, selv har jeg tatt i vinter, så har jeg tatt 80 mikrogram. Mens en vanlig anbefalt dose er 5-10 mikrogram, så har jeg tatt 80. Og det var litt på grunn av COVID-19. Jeg hadde lyst til å ikke bli syk, rett og slett. Øke bedre immunforsvaret med. Så jeg har tatt 80 hele. Og da ligger min verdi på sånn 120 mikrogram. Men det er også veldig individuelt, for noen trenger bare å ta en skje i tråden, og så ligger de helt fint. Og du kommer jo litt an på hvor stor du er, altså vektmessig og sånn også. Men så 80 mikrogram for lytterne våre, det tilsvarer da 2000 internasjonale units, stemmer det? Nei, for du skal ta 2000 delt på 40, da havner du på 50. Så det er den regelen, ikke sant? Du står internasjonelt, og så deler du på 40, så kommer du på mikrogram. Ja. Så da vil det bli litt Hvor mye ble det da? Vi har jo hatt ekstremt doser på 25 000 Internasjonale units daglig I en måned og målt Hva skjedde der da? Vi var oppe i 390 Nå er vi nede rett under 200-tallet Og målet er å komme og ligge over 150 da Ja, noe sånn. For som sagt, hvis du er i syden i 14 dager og ikke bruker alt for mye solkrene, så havner du der. Og så er det jo veldig mange, vi er jo veldig opptatt av, altså, alle bør ta D-vitamin om vinteren. Altså, vi sier da fra september til og med mai, fri juni, juli, august, hvis du er ute og soler deg. Ikke sant? Og få tilstrekkelig med sol. Det er veldig mange som bare går ut av døra og tar solfaktor 50. Hvis du går over 10 solfaktor, så blir det 0 D-vitaminproduksjon. Det er en av våre kampstaker. Men en helt annen ting da, Sofia. Vi har altså testet en diet som heter Carnivore. Ja, ja, ja. Da har vi testet alt. Det er kjempegøy. Vi gjorde det i 6 uker. Vi tok alle blodprøver. Da vet du hva som skjer med blodprøvene og kolesterolet vårt. Men det som også skjedde, det var at huden ble glattere, energien var større, vi hadde ikke cravings, vi var møtte, og vi elsket maten. Folk så ikke veldig rart på, og så syntes de at det var godt å frokoste. Vi har også lest, og dette kan kanskje du fortelle oss litt om, hvordan det virker på autoimmunsykdommer. Ja, det virker jo strålende. Det er ganske ekstremt. Noen spiser bare kjøtt, noen spiser kjøtt og innmat, noen spiser kjøtt, fisk, fugl, egg, men det er kun animalsk. Det er litt forskjellige versjoner på det. Jeg har ikke anbefalt det mye, for det er ekstremt, men jeg anbefalte det til en kvinne som hadde masse eksem i ansiktet, og hun er ikke så kjekt å gå på jobb når du er helt knallrød med masse eksem. Hun hadde prøvd det meste uten melk, uten gluten, litt lavkarb, litt vegan, litt underprøvd alt. Og så sier hun: "Ok, la oss prøve det." "Ja, det er greit. Jeg går for det." Og hun tror hun gikk på et halvt års tid eller noe sånt, men det forsvant. Og da, og det var ganske interessant da, for da begynte hun å ta en litte, så sier hun: "Du kan jo begynne med litt agurt, litt avokado, litt oliven, ta liksom litt inn." Og det gikk kjempefint, og da kjente hun at hun tåler det. Men med en gang du får en reaksjon, så må du rykke tilbake. Da må du nå vekke den, kanskje. Så du kan jo bygge opp et kosthold igjen da, med de minst problematiske tingene. Og de problematiske tingene er jo ofte gluten, melk, det kan være nøtter, det kan være egg. Og lektin og kanskje noen grønnsaker som kan trigge deg. Ja, ja. Veldtrykter. Så hun gjorde det, men det er jo veldig få som går all in. Men du har jo en sånn carnivore Facebook-side- Det var en som hette Paul Saladino. Jeg leser denne boken. Han er jo lege, og han gjorde dette på grunn av et voldsomt eksem som han aldri ble kvitt. Så gikk han carnivor, og han går jo helt all in. Det er bare kjøtt og innmat. Nose to tail. Og han ble jo frisk på det. Så han skriver jo veldig mye om det, men du kan jo nesten bli litt vetskremt også, for da er det farlig med broccoli, det er farlig med kål, det er antibacteriologi. Men jeg må bare si at jeg gjorde det på grunn av at jeg har veldig mye pollenallergi, og bank i bordet jeg har ikke brukt noen medisin i år. Og mange med pollenallergi kan også bli veldig bra bare å gå på et lavkabokosthold hvis du kutter gluten, hvis det er gluten som er problemet. Så det har vi hørt veldig mange av, at de trenger ikke medisiner lenger. på et lavkarbekost, eller eventuelt lavkarbe uten gluten, melk. Det er det de måtte reagere på da. Og det som er utfordringen da på for eksempel karnivåret, som jeg opplevde når jo restauranter stengt, men det har jo vært dumt blant annet i Stavanger, og da når du skal bestille en andrekort, hva steker de i? For da er det jo ofte rapsolje, så da må du på en måte kanoveres med å steke den i snø, sånn at du får liksom din egen variant. Men det er ikke så spennende, og det vi gjør nå, vi tar noen dager innimellom i karnivåret, bare sånn, og da kjenner vi energien komme tilbake. Ja, det er veldig interessant. Hvor lenge holdt du på selv? Nei, jeg holdt på tre uker. Men jeg hadde både kjøtt, fisk, fugl og egg. Ja, vi gjorde også sammen med deg, og krem. Ja, det hadde ikke jeg. Ikke melkeprodukter. Og jeg synes det gikk kjempegreit, ja. Hva merket du av bedringen, holdt du på å si, i beskrivelsen? Jeg har et bittelite sånn eksem inni øret, som jeg klør litt på. Det forsvant helt. Altså sånn at jeg skraper og klør litt på stadig vekk. Det forsvant. Det var det ene. Og så magen flater jo helt ut. Det var ikke luft, det var ikke en lyd. Det var helt utrolig. Ja, nå er det blotingen. Ja, ja. For hvis du spiser mye grønnsaker, så blir jeg veldig ofte oppblast. Og så skal du si at du kan introdusere med de litt seife grønnsakene, som oliven og gurk. Ja, ja. Men dette med melkeprodukter, var det en grunn til at du valgte utenfor? Det er jo så mange varianter. Vi har ikke melke hjemme. Erik ble veldig trøtt av det, så det har vi bare sluttet med. Så vi har det liksom ikke i huset. Jeg kan finne på å spise det en gang i måneden, en liten ostebite eller noe sånt, men vi bruker det ikke i vårt kosthold. Men hvordan lager du din kaffelatte da, når vi skal kutte denne havremelken? Vi drikker bare svart kaffe. Jo, hvis jeg har en kaffe, så har jeg lyst på noe sånn ekstra, da jeg lager en fett kaffe. Ja, det blir det selvfølgelig. Med smør og kokosfett eller MCT eller noe sånt. Før hadde jeg også gjerne et egg oppi, men nå har jeg faktisk tatt en matintoleranse for meg selv. Jeg hadde et kjempeutslag på egg, så jeg tenkte ok, da får vi kjøre en måned uten egg og se om vi finner noen forskjell av det. Kan vi ikke snakke litt om testing? Ja, det er det. Hva anbefaler du nå lytterne våre så sikkert vi kjenner igjen noe av det du forteller om symptomer og hvordan skal man komme i gang når man har vært hos fastlegen, alle blodprøvene er bra og så går det da og så... Har det ikke bra? Nei, det er veldig mange som har helt fine blodprøver og føler seg ikke bra. Og så sier legen du er helt frisk, men de sier jeg er jo ikke det. Så det som veldig mange har plager med, de som kommer til oss, de har hudproblemer, de har irritabel tarm, de har veldig dårlig energi, de går på jobben, men når de kommer hjem så er det helt pudding, orker ikke mer. De har vondt i ledd, de har vondt i muskler, de har fibromyalgi, det er veldig mye som går igjen, og dårlig energi. Vi anbefaler mange som har kroniske betennelser å ta en matintoleransetest, men det er et privat laboratorium, det er lab 1, så de koster penger. Så det som vi pleier å ta koster 3200 kroner for selve testen. Men hvis du har gått med plager i 20 år og ikke funnet ut av det noen sted, så er jo det verdt det. De fleste av disse som er hos oss, de har vært i koloskopi, klastroskopi, CT, MR, nevologer, røymetologer, de har vært rundt overalt. Ja, så før vi har svar på testene, for det tar jo gjerne en måneds tid, så sier vi, kan du ikke bare begynne, har du noen mistanke til noen matbord du ikke tåler, ja, jeg ble veldig opplåst av veteboller og brød og sånn, ja, men da vil jeg starte med kanskje bare sånn tradisjonelt kosthold, lavkarbo uten brød for eksempel, mens vi venter. Og så kommer de tilbake, og da kan jo allerede mange fortelle, å, jeg er mye bedre i magen, og det var veldig all right og sånn, og så ser vi på prøven, og hvis man da har svære uslag på melk, så må man jo gjøre noe med det, ikke sant? Ja. Og vi har jo sånne gladhistorier hver eneste dag, at folk sier det helt fantastiske, kvitt ditten og kvitt datten, om en venin og tante og onkel, og det skjedde der. Så ofte hvis det skjer noe bra i en familie, så kommer jo hele slekta. Det er barn og barnebarn og tante og onkeler og sånn. Fordi at det, ja, så på en måte, ja, det går via... Det går via snakkesen altså. Ja, og dette er jo fantastisk, for da har du verktøysel, men det sier jo også litt om gener og sånn, og vi har epigenetikk, så kanskje vi kan påvirke genens uttrykk. Hva tenker du rundt genene våre, at vi på en måte er født med et utgangspunkt som står litt fast på oss? Ja, og det er jo mange som sier sånn, ja, jeg har så dårlig gene, så er det bare trist å lete, og jeg bare hadde sånn, og mor hadde jo sånn. Men det er jo tvert imot, du kan faktisk gjøre noe med det med den epigenetikken. Så for eksempel, det er jo studier som er på det også da, ikke sant? Typisk sånn, eneegede tvillinger som jo skulle være helt prikklike da, vokser opp i to forskjellige igjen. Den ene får psoriasis, den andre får ikke. Fordi de har fått forskjellig mat og forskjellig stress og forskjellig livsstil på alle mulige måter. Og det er jo sånn at den epigenetikken, det er jo sånn at du kan trykke av og på. Og det skjer veldig raskt egentlig. Bare det å redusere på karbohydrater endrer genuttrykket i løpet av et døgn. Det har de vist på universitetet i Trondheim enn til nå. Så det er absolutt mulighet til å påvirke de, og det er jo veldig positivt. Jeg lurer på peptider. Kunne du forklare hva peptider er og hvordan man eventuelt kan teste? Ja, når vi tar disse matintoleransetestene, da tester vi jo antistoffer mot proteiner i mat. Og så har vi en annen test som heter peptider i urin. Vi er opptatt av dette med lekktarm, som ikke er anerkjent blant vanlige legestandene, men man kan lese mye litteratur om det. Det kalles også på engelsk likegøtt. Hvis tarmslimjenen er litt skadet, så har du toppskikte i tarmen. Hvis du er inne i tarmen, så har du et cellelag der, akkurat som huden har et cellelag på toppen. Og disse cellene skal jo ligge tett i tett i tett i tett, så det er jo en barriere sånn at kroppen kan si ja, vi vil ha aminosyrer inn, vi vil ha det inn, litt sukker, litt fettstoffer og sånn, men så vil du ikke ha bakterier og virus for eksempel. Altså noe vil du holde utenfor. Men hvis disse cellene glir fra hverandre sånn at den tarmen blir litt hullete, akkurat som en hageslange med peppret med hull på en måte som ligger i hekken, da kan på en måte litt større ufordøyde celler Proteiner forlater tarmen og går over i kroppen. Hvis du tenker at du har kassin, som er melkeproteinet, så skal det først klippes opp av fordøyelsesensymene til peptider, og så skal peptidene klippes opp via minosyre, og så skal minosyrene tas opp via cellene i kroppen, og så skal du lage nye proteiner, bygge muskler og sånn. Hvis det derimot er det som heter lektarm, så har du altså litt større hull mellom de cellene, og da kan disse peptidene før de er ferdig nedbrutt, svippe ut i kroppen der, og da begynner immunforsvaret å reagere, for da kommer det et fremmed protein. Immunforsvaret patologerer rundt tarmen og de er designet for å reagere på fremmede proteiner. Det er bakterier, virus, parasitter, covid-19 og streptokokker. Det er det de skal reagere på. Nå kommer et fremmed protein og så reagerer de på samme måte. Det er det de er designet for å reagere på fremmede protein. Så settes de i gang på tennese. Dette kan slå seg ned til forskjellige steder. Vi har våre svakepunkter. Noen er huden, noen er tarmen, noen er ledden osv. Og disse peptidene, de fatter jo rundt i blodet, tar sin tur innom hjernen, og når det kommer inn i hjernen, så påvirker de morfinmottakerne, så de kalles da kasomorfiner, når det gjelder dette med melk. Og det blir som å få en dose morfin, så da blir du kjempetrøtt. I tillegg så har du veldig lyst på melkeprodukter, så veldig ofte de som ikke tåler melke på melkeprodukter, de liksom har veldig craving på det, elsker det, spiser bøtter og spenn med cottage cheese og sånn. Men det blir man veldig trøtt av, mange. Og noen går sånn i, vi kaller det melketåker, så de har sånn hjernetåke, bomull i hodet, noen blir deprimerte, noen får angst. Du kan egentlig få hele psykiatrien der. Det kan man lese litt om for eksempel på en side som heter matogadferd.no. Så det er veldig mange psykiske plager relatert til de. Og så til slutt så tisser du, du går via nyrene, og så tisser du de ut, så kan vi påvise de urin. Så det er på en måte den testen da. Ja. Ja, og det var bra du brakte opp det med den mentale også, for jeg tror det er veldig mange som sliter med både angst og stress og uro, og at maten har veldig mye å si. Har du sett det også? Masse, ja. Vi er jo ikke psykiater, men vi har jo veldig mange med både depresjon og bipolar og skizofreni og litt av hvert. De skal selvfølgelig også følges opp på psykiatere, men vi kan jo ta dette i tillegg. Kjempespennende. Ja, det er så spennende. Helt til slutt, siden vi er biohackere, så må vi bare spørre om de triksene som vi har i boken. Du var så viktig innom D3, så du vil anbefale folk å ta D-vitamintilskudd som et biohack? Absolutt. Alle trenger det, men jeg anbefaler det. Nå er det blitt litt mer vanlig å måle det, så fastlegen har blitt litt oppspåret for å skrive mye om det. så jeg vil jo anbefale at du får målt det kanskje sånn i utgangspunktet og så ta D-vitaminer og så la oss si at du da, for det er jo vanskelig å vite hvor mye du skal ta, for noen trenger bare 20 mikrogram, noen trenger kanskje 125 sånn er jo et poeng da, liksom sånn midtvinters, gjerne sånn i februar, mars et eller annet, og så måle det da på den dosen du går på, og se om det er godt nok. Hvis det ikke er godt nok, så la oss si at du bare ligger på 60 da, og har lyst til å ligge på 100, så er det en veldig tommelsvingeregel. Ligger du på 60, så tar du 40, så havner du på 100. Så du kan si, man må nesten måle for å se hvor mye man trenger, rett og slett. En annen bioheks, og vi trives veldig godt med det å få morgen solen da, særlig når vi kan, dette halvåret som vi har vært i nå, komme oss ut på morgenkvisten, sånn at melatoninproduksjonen allerede starter på morgenen, fra kvelden som forbedrer søvn, men også for å øke. Hva tenker du om soling uten solkrem litt sånn nå fremover? Det er jo det naturlige for oss mennesker å gjøre. Når du blir brun, så er det jo solkrem å bli brun på en måte. Du blir beskyttet. Men veldig mange er jo opptatt av, altså selvfølgelig du kan jo få mye rynker og litt hudflekker og sånn og sånn, så er det klart. Men jeg sier i hvert fall 20 minutter, tenker jeg. Det sier i hvert fall Moen, som er jo spesiellist på det, vet jeg mener. I hvert fall 20 minutter i vanlig sommersol. Da får du liksom dagsdosen din for D-vitamin, og så kan du nemt helst smøre på det da, hvis du tåler det. Men så er det noen som har så hvit, sart hud at de ikke tåler det, men da må de ta D-vitamin hele sommeren også. Og så er det noen som har en eller annen sykdom, bruker et eller annet medikament som de ikke tåler, så da må man ta hensyn til det. Men absolutt kjempeviktig. Glukosemåler, vi har testet det også, og tenker at det er så hardt stabilt blodsukker. Vi har prøvd med å ta eplesida vinegar, vi tar kanel på eplene. Vi har funnet noen triks på å ha det mer stabilt. Er det noe spesielt du kan anbefale på blodsukker? Det viktigste for blodsukkeret er å spise litt karbohydrater. Du må gjerne bruke kraneler og litt andre ting. Men det viktigste er at hvis du ligger litt høyt på blodsukkeret, kutter karbohydrater og spiser mer fett, så faller blodsukkeret og langtidsblodsukkeret. Men, det er en liten menn der. Du må tenke hvorfor du har sukker i blodet. Det er to årsaker. Det ene er at du spiser for mye karbohydrater, tenk dagtid. Og om morgenen når du våkner. Jeg sier at du er vokst med blodsukker 4, for du er slank og spiser som du gjør. Men så kan det være en annen som på en måte har overvekt, mye magefett, diabetes type 2, eller i hvert fall bare overvektig. De kan våkne med et blodsukker på 6,9 kanskje, men da er det ikke fordi de har vært oppe og spist om natten, men det er fordi at leveren lager sukker. Og for akkurat de, og det er vi litt opptatt av, for akkurat de er det faktisk smart å spise når du står opp. For en gang du begynner å spise, så faller blodsukkeret, for da slutter leveren å lage det sukkeret. Så vi må tenke at det er mange som våkner med et høyt blodsukker, men hvis de da går på et lavkarbokostål, så faller jo blodsukkeret, og så er det fint hele dagen, og så blir det høyt om morgenen igjen, altså relativt høyt da. Men summa summarum så har jo de et like bra langtidsblodsukker, som en som starter med et fint morgenblodsukker, og så blir det høyt hele dagen, så gjennomsnittet blir det likt. Nettopp så. Egentlig kunne alle hatt godt over å ta seg en måned med freestyle, libre sin glukosomål. Ja, absolutt. For da ser du også at det kan jo stige bare med stress. Hva tenker du om adaptogener i forhold til autoimmunsykdommer? Asfagrander, makker og sånne ting som... Ayurvedisk medisin, du kan ta den tidligere. Jeg er helt åpen for det, men jeg har ingen kunnskap eller erfaring i det. Men jeg tenker sånn, når pasientene våre forteller at de gjør sånn og sånn, så tenker jeg, oi, og de sier at det virker så bra, akupunktur, så flott, sier jeg der bare. Men det er ikke der mitt kunnskapsgrunnlag ligger, altså. Magnesium da, epsom salt og magnesium, siden vi vet at jordsmålene mangler magnesium nå i dag, hva tenker du om tilskudd, om det har noe å si for den totale helsebildet? Ja, det tror jeg er kjempeviktig, for magnesium går jo inn i 300-400 forskjellige prosesser i kroppen, Og det som de fleste har problemer med, i hvert fall sånn som de kjenner, det er jo leggkramper, leermus, rykninger i kroppen. Så det er liksom sånn, men da har de nok ganske mye mangel. Men hvis du måler da i serum, som er det vanlige, da måler du i vannet, i blodet, så er det en veldig dårlig test. Så egentlig skal man måle i full blod, for det aller meste magnesium er jo inne i cellene. Infraselulært, ja. Ja, det er inne i cellene. Men du kan si, man kan bare... prøve seg litt frem med magnesium, bruke å ta en tablett, se om leggrampene forsvinner, eventuelt legge ben til, ta en fotbad med epsom salt, da får du babyhud, det er jo bare deilig. Hvorvidt det tas opp i hudet, vet ikke om, det er veldig godt dokumentert, men føles veldig godt. Så hvis du skulle bare gjøre en generell anbefaling på tilskudd og mineraler, er det noe som du tenker at folk bør ha i huset? Det som er veldig basic, tenker jeg, er en multivitamintablett. Og gjerne med jodd hvis du går på melkefritt. For det forsvinner en god joddkilde da når du fjerner melk og melkeprodukter. Og så tenker jeg D-vitamin er i hvert fall 9 måneder i året, og kanskje om sommeren hvis du bruker mye solkrem. Og så C-vitamin, jeg har jo litt sansen for det da. Det nytter liksom ikke med 60 milligram, du må i hvert fall ha et gram om dagen i forhold til å bedre immunforsvaret. Og hvis du ikke spiser veldig mye fisk, så er du overleit med litt omega 3. Det er en basic man kan ta. Vi doserer jo da noen trenger mer sink, for det ligger kjempelavt, eller selen, eller vi måler det vi måler kan. Og B-vitaminer da? Ja, B-vitaminer. Veldig mange som ligger lavt på B-vitaminer. Helt enig, både B12 og folat, det kan vi måle på sånne vanlige prøver som vi tar. Og da ser vi også i forhold til homocystein som er en aminosyre som blir veldig høy hvis du er lavt på B-vitaminer. Og hvis du tar B-vitaminer så faller den ned. Og det er jo en risiko markør for hjertekarlsykdom uten at man helt vet hvorfor. Men det er jo greit å få den ned da, så slipper vi å tenke på det i hvert fall. Så herlig vi skal være her. Det er så spennende. Altså, vi lurer jo litt på hva de spiser, ikke sant? Det lurer vi skikkelig på. Hva gjør de spiser? Ja, det er bare like alt. Hva har du alltid på tallerkenen din? Hva er sånn non-negotiable? Har du noe du... Jeg varierer litt. Nå er det på en måte slutt med egg for fire ukers periode. Men ellers har jeg jo spist ganske mye egg. Men det er veldig ofte jeg ikke spiser frokost, eller bare har en sånn kaffe med fett oppi til frokost, som er blendet. Så enten spiser jeg ikke frokost, eller så har jeg en sånn fettkaffe. Og lunsj er alltid salat, og da er det bare masse forskjellige grønnsaker, og så er det kjøttfisk og fugl, og middag er det bare forskjellige typer kjøttfisk og fugl, og grønnsaker og fett. Det er grunnen til det det går i, de to-tre måltidene. Og så er jeg litt opptatt av det, men jeg burde kanskje bli enda mer opptatt av det. Men jeg har kjøpt det, da jeg var en bonde på Kjømø, så hadde noen kyrer som gikk og bare fikk gress, altså 100% gressfed, så jeg kjøpte ham der med kjøttet og sånn og sånn. Og så kjøper jeg av og til litt vilt og sånn, men jeg kan bli flinkere på økologisk og gressfed og det da. Det kan jeg ha et potensial der. Hvorfor skal folk finne deg, Sofie, hvis de har lyst til å ta kontakt og spørsmål? Bøkene dine selvfølgelig, men du har en hjemmesite? Ja, vi har en hjemmesite som heter www.derexabay.no Så vi har ikke telefonen inn til klinikken, men vi har en teambestilling. Så man bestiller på teamet. Vi er i Sandvika i Bærum, og så er vi i Tønsberg. Og så har vi også på telefonkonsultasjoner. Så vi har jo konsultasjoner rundt i ganske land, men det kan også være Hawaii eller USA. Så vi har noe. Det er ofte nordmenn i utlandet da. Ja, ja. Ja. Så det fungerer veldig fint, egentlig. Kjempespennende. Men du, tusen hjertelig takk for at du kom til oss. Vi er bare overbegistret. Tusen takk. Så håper vi gleder oss til nye bøker fra dere. Tusen hjertelig takk. Dere der hjemme, håper dere blir inspirerte og har lyst til å ta et ekstra slag for lav karbo og kanskje gode supplementer og har du en eller annen autoimmunsykdom eller symptomer på noe du tror kan ligne, så vet du hvor du skal ta kontakt. Happy biohacking! Vi minner om at dere må snakke med egenlege eller kostholdsveileder om dieter eller andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjonen vi deler kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigretter fra fersk og ferdig. Alt i tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar.