‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

1/19/2026

331. Nullkarbo: kjøtt som medisin, med lege Sofie Hexeberg og Anine Einrem Imset

Denne episoden av Biohacking Girls utforsker nullkarbo/karnivore-kostholdet med lege Sofie Hexeberg og Anine Einrem Imset, forfattere av boken "Null Karbo". De diskuterer kostholdets fordeler for autoimmun sykdom, hormonell balanse, og som et verktøy for helseoptimalisering, samt adresserer myter om kolesterol og fiber. Viktigheten av individuell tilpasning fremheves.

00:00

Podcasten fokuserer på biohacking for helse, med vekt på teknologi, ernæring og hormonell balanse gjennom elimineringsdietter.

03:37

Podcasten diskuterer karnivå-dietten, dens tilpasning, helsefordeler og personlige erfaringer med lavkarbo og null karbo-næring.

09:12

Kosthold basert på animalsk mat fremheves som trygt og helende for immunsystemet, tross motstridende synspunkter om kjøtt.

21:14

Boken gir en snarvei for de som ønsker helseforbedringer gjennom Carnivore eller null-karbo kosthold, med varierende resultater.

25:11

Kosthold med animalske produkter gir høyere biotilgjengelighet av næringsstoffer og kan redusere stress og psykiske lidelser.

Transkript

Nevnt i episoden

Sofie Hexeberg

Lege og medforfatter av boken "Null Karbo". Hun deler sin profesjonelle og personlige erfaring med nullkarbo-kostholdet.

Anine Einrem Imset

Medforfatter av boken "Null Karbo". Hun deler sin personlige reise og erfaring med karnivore-kostholdet siden 2015.

Null Karbo

En ny bok skrevet av Sofie Hexeberg og Anine Einrem Imset, som utforsker karnivore-kostholdet og dets helseeffekter.

Biohacking Girls podcast

Podcasten som er vertskap for denne samtalen, fokuserer på vitenskap, livsstil og helsekontroll.

Karnivore / Nullkarbo-kosthold

Et kosthold som utelukkende eller hovedsakelig består av animalske produkter, diskutert for sine helbredende effekter.

Keto-kosthold

Et lavkarbo, høyfett-kosthold nevnt som en forløper eller alternativ til karnivore, også for metabolske fordeler.

Anthony Chaffee

En lege og ekspert på karnivore-feltet, nevnt som en Anine skal være gjest hos.

Chris Palmer

Forfatter av boken "Brain Energy", nevnt i forbindelse med psykiske lidelser og metabolsk helse.

EM Kempel

En musiker som ble forsker etter å ha opplevd bedring av bipolar lidelse med keto-kosthold.

Harvard-studien (spørreundersøkelsen)

En spørreundersøkelse med over 2000 karnivore-utøvere som rapporterte betydelige helseforbedringer.

LDL-kolesterol

Lavdensitetslipoprotein-kolesterol, diskutert i sammenheng med karnivore-kostholdets effekt på store, luftige partikler.

Framingham-studien

En stor database nevnt for å vise risikomarkører for kolesterol, spesielt små tette LDL-partikler.

DART-studien

En toårig kontrollert studie på menn med hjerteinfarkt som viste økt dødelighet ved høyere fiberinntak.

WPHI (Women Health Initiative)

En stor amerikansk studie som ikke fant fordeler ved fettfattig, fiberrik kosthold for kvinners helse.

Dr. Høgspets klinikk

Sofie Hexebergs klinikk der de eksperimenterer med ulike kosthold for pasienter som ikke når mål med standardbehandling.

Carnivore Norge

Et fellesskap eller en gruppe for karnivore-utøvere i Norge, nevnt av Anine som en kilde til historier.

Monika

En av vertene for podcasten, som deler sine periodiske erfaringer med karnivore-kostholdet.

Erik (Hexebergs ektemann)

Nevnt av Sofie som også praktiserer karnivore-kostholdet.

Sean Baker

En lege og karnivore-utøver som mener innmat ikke er nødvendig på dietten.

Michaela Pedersen

Startet Lion Diet, som heller ikke inkluderer innmat.

Deltakere

Host

Monika

Host

Ukjent host

Guest

Sofie Hexeberg

Guest

Anine Einrem Imset

Sponsorer

Kassalappen.no

KLP-banken

Rema 1000

Gartner

Meny

Spar

Joker

Nærbutikken

CC Mad

Jakobs

Kiwi

Poeng

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse.

Podcastens slagord, som oppsummerer deres filosofi.

For meg var det ganske ekstremt. Når vi leste om kjøttdieten i 2020, og så praktiserte det, jeg raste ned i vekt. Jeg ble så tynn at jeg måtte begynne med karbohydrater igjen.

Monikas personlige og uventede reaksjon på carnivore-dietten.

For meg så falt noen måter brikkene litt på plass i min kropp, og jeg fikk sånn en ro i hodet, og cravings og alle disse tingene som forsvant.

Annines transformative opplevelse med carnivore-dietten.

Man sklir jo litt ut i dette matlivet vårt med selskap og reiser og ting. Så kan carnivore komme alltid tilbake til meg både det og keto.

Et gjenkjennelig poeng om fleksibilitet og 'reset' av kostholdet.

Det er jo ikke verre enn at hvis du er bekymret for stoffskiftet, for det første så vil du jo kjenne om du blir dårligere på noen som helst måte, så kan du jo bare ta noen prøver på stoffskiftet og sjekke om det er ok. Og hvis du føler det er tippt opp, masse energi, bra i magen, bra i hodet, alt er bra, så tenker vi at det er bra.

Sofies pragmatiske tilnærming til individuell helse og testing.

Jeg er veldig, veldig lite interessert i hva prøver viser, jeg er interessert i hvordan jeg føler meg. Rett og slett.

Annines sterke fokus på subjektiv opplevelse fremfor laboratorieresultater.

Alle sånne ting, akkurat som du teller kalorier, eller teller karbo, eller hva du teller, kan jo bli usunt hvis det tar helt av.

En viktig advarsel mot overdreven kontroll og rigiditet i kostholdet.

Dette er ikke noe slankekur. Vektreduksjon er som på keto, på en måte bonusen. Helsen er det viktigste.

Klar presisering av hensikten med dietten.

Det er jo et paradoks at så mange hyler og skriker over at 'Gud, du spiser bare kjøtt, det er livsfarlig', men det er ingen som ler et øyelokk på at vi tar slankemedisiner eller spiser ultraprosessert.

En skarp kommentar om samfunnets dobbeltmoral rundt mat og helse.

Problemet med sånne studier er jo å få penger til det, for legemiddelindustrien har jo penger, de tjener penger. Dette her er jo, myndighetene burde jo gjort det, for de hadde jo spart masse penger hvis folk kunne spise friske. Det er jo de som bør gjøre disse studiene.

En kritikk av forskningsfinansiering og mangelen på uavhengige studier på kosthold.

Vi kan ikke bare hvile på og vente på om 20 år og 30 år, mens mange folk kan bli friske her og nå.

Fremhever viktigheten av klinisk erfaring og rask handling fremfor å vente på langvarige studier.

Påstander

Carnivore-dietten kan hjelpe veldig mange mennesker med autoimmunitet, hormonell harmoni, ubalanser og sykdomstegn.

Hovedpåstand fra boken 'Null Karbo'.

Carnivore-dietten kan brukes som et 'hack' for å nullstille kroppen, endre på noe, og få tilbake klarhet.

Monikas personlige bruk av dietten som et verktøy.

Mennesker er veldig godt tilpasset til å spise kjøtt, som vist gjennom evolusjon og historisk praksis (f.eks. i Norge for 10 000 år siden).

Sofies evolusjonære argument for dietten.

Det er aldri dokumentert at kjøtt er farlig for noe som helst, som diabetes, hjertekarsykdom eller kreft, basert på kontrollerte studier.

En kontroversiell, men sterk påstand fra Sofie, som kritiserer observasjonsstudier.

99,99 prosent av giftstoffene i planter (pesticider, lektiner, oksalater, fytinsyrer) er plantenes egen beskyttelse, og de hemmer opptak av næringsstoffer som kalsium.

En kontroversiell påstand om antinæringsstoffer i planter.

Kjøtt er kjempeviktig for å bli mett, for muskelmasse, hjernens utvikling, og for å få i seg essensielle fettsyrer og aminosyrer.

Fremhever næringsverdien av kjøtt.

Nestn 100% av næringen i animalsk mat blir tatt opp av kroppen, i motsetning til plantemat der mye fiber ikke tas opp.

Påstand om biotilgjengelighet av næringsstoffer i animalsk mat.

Carnivore-dietten stabiliserer blodsukkeret, reduserer betennelse (sukker og insulin fremmer betennelse), og fører til mer ro og mindre stress.

Fysiologiske effekter av dietten.

Psykiske lidelser er i stor grad metabolske, og kostholdet (som keto) kan ha en betydelig positiv innvirkning på mental helse (ref. Chris Palmer, EM Kempel).

Påstand om sammenhengen mellom metabolisme og mental helse.

Fiber er ikke nødvendig for god fordøyelse, og studier som fremmer fiberens positive effekter er ofte feilaktige eller misforståtte.

Kontroversiell påstand som utfordrer konvensjonelle kostholdsråd.

Noen studier viser at økt fiberinntak kan føre til økt dødelighet og ingen fordel (DART-studien, WPHI-studien).

Referanse til spesifikke studier for å underbygge påstanden om fiber.

Behovet for C-vitamin er mye lavere på et null karbo-kosthold fordi glukose og C-vitamin konkurrerer om opptak i cellene.

En spesifikk ernæringspåstand om C-vitamin.

Kolesterolet, spesielt LDL-kolesterol, kan stige på et carnivore-kosthold, men det er de store, luftige LDL-partiklene som øker, som ikke er farlige, i motsetning til de små, tette partiklene.

Forklaring på kolesterolendringer og deres betydning på dietten.

Harvard-studien, en spørreundersøkelse med over 2000 carnivore-spisere, viser at 95% er fornøyd med helseeffektene, med 80-90% bedring på diverse helseutfordringer.

Resultater fra en stor undersøkelse som støtter carnivore-dietten.

Vekttap på carnivore-dietten er ofte uregelmessig og kommer i 'bolker', da kroppen prioriterer helbredelse før vektnedgang.

Viktig innsikt for de som forventer raskt vekttap.

Klinisk erfaring er like viktig som randomiserte kontrollerte studier for å vurdere effektiviteten av kostholdsendringer, spesielt når mange folk kan bli friske her og nå.

Argument for verdien av erfaringsbasert kunnskap i medisinen.

Lignende

Laster

Hvis du har lyst til å høre mer om hva som skjer, så kan du også høre mer om hva som skjer på www.kassalappen.no.

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen. Da

Da er det en ny bok ute som heter Null Karpo med Sofie Hegseberg og Annine Einrem Inse. Denne boken har vi lest, og vi synes det er veldig spennende å se hva det kan være i forhold til autoimmunitet og hormonell harmoni og dette å ta kontroll på type ubalanser, sykdomstegn, tilstander, hvordan denne elimineringsdieten kan hjelpe veldig mange mennesker. De to har slått seg sammen, og

Og i YouTube-boken så sier vi takk, og det er jo et tema som har ligget oss veldig nært begge to, men som vi praktiserer litt forskjellig, for jeg går litt inn og ut og kan i våre, mens du har lettet til å ha din reise.

Ja, jeg er veldig glad for at vi har fått en norsk bok, og denne boken er jo veldig enkel å følge, veldig sånn fint satt opp med masse eksempler fra personer og hvordan det har hjulpet dem. Og de to stemmene sammen er jo utrolig fine. For du, Monika, dette er litt sånn old school for oss, for det tror det eller nei, det er over fem år siden vi testet carnivore sammen første gang, husker du det? Ja.

Jeg husker at vi også drev og tekstet hverandre at jeg syntes du begynte å lukte litt ku, føle litt mye lever. For meg var det ganske ekstremt. Når vi leste om kjøttdieten i 2020, og så praktiserte det, jeg raste ned i vekt. Jeg ble så tynn at jeg måtte begynne med karbohydrater igjen.

Men det som er fint for meg i dag er å bruke dette som et lite hekk da. Hvis jeg vil nullstille meg, eller hvis jeg har lyst til å endre på noe, få tilbake til klarheten. For man sklir jo litt ut i dette matlivet vårt med selskap og reiser og ting. Så kan i våre komme alltid tilbake til meg både det og keto. Litt forskjellige varianter. Men hvis jeg går på karnivåre da, så er det maks en uke. Keto kan jeg holde på med litt lenger.

Mens jeg hadde jo en helt annen opplevelse. Jeg ble jo rett og slett helt frelst, og har jo holdt meg på dette animalske sporet siden. For meg så falt noen måter brikkene litt på plass i min kropp, og jeg fikk sånn en ro i hodet, og cravings og alle disse tingene som forsvant. Men jeg har jo ikke noe...

allergier og sånne ting, så det er klart at jeg kan gjerne spise grønnsaker innimellom, men jeg holder meg på det animalske. Særlig nå i det siste, hvor vi har vært veldig opptatt av proteiner og sånne ting, så har det vært kjempebra.

I dag med Sofie og Annine skal vi se litt på hva kanivåret dieten er, hvordan den må tilpasses individuelt, og hvis du er bekymret for eksempel for stoffskifte, hva du kan gjøre da, hvordan disse mytene påvirker oss i forhold til høyt kolesterol, om vi trenger fiber og fett som da skal være et godt glidemiddel for tarmene våre, og hvordan man reagerer, og ikke minst dette med

tilskudd, for det er mange som tror at du mister så mye næring hvis du er på en kjøttdiett. Videre snakker vi også om en veldig viktig spørresøkelse på Harvard, og hvor fornøyde og tilfredse og friske mange ble. Det var tusenvis av mennesker, så

Glede dere til denne fantastiske episoden, og ikke minst vil jeg anbefale å lese boken Null Karbo. Velkommen! Annine og Sofie, velkommen til podcasten vår! Og hjertelig, hjertelig, hjertelig gratulerer med ny bok!

Null karbo, denne gleder vi oss til å snakke om i dag. Tusen hjertelig takk, vi gleder oss også.

Sofie, jeg har lyst til å begynne med deg, fordi jeg har selv spist animalsk kosthold i snart seks år, og føler meg helt tip-top. Men du får stadig høre advarsler om hvordan dette kan ødelegge stoffskiftet mitt, hvordan hormonene mine kommer til å bli helt tenket, hvis jeg går alt for lang tid uten karbohydretter. Og hva, Sofie, sier du til dette etter at du har skrevet boken din?

Jeg er jo veldig opptatt av det individuelle, og det kan jo være at dette passer veldig godt for deg, men kanskje ikke så godt for en annen person. Kanskje noen trenger litt mer karbohydrater. Og så er det jo ikke verre enn at hvis du er bekymret for stoffskiftet, for det første så vil du jo kjenne om du blir dårligere på noen som helst måte, så kan du jo

bare ta noen prøver på stoffskift og sjekke om det er ok. Og hvis du føler det er tippt opp, masse energi, bra i magen, bra i hodet, alt er bra, så tenker vi at det er bra. Men man kan alltid ta noen blodprøver for å sjekke, men det individuelle aspektet er veldig viktig, og vi på Dr. Høgspets klinikk, vi prøver jo ut samt noen går på lavkarbon, noen går glutenfritt, noen går melkefritt, og så er det keto, og så er det likevel noen som ikke kommer i mål,

og da har jeg begynt å anbefale spesielt de siste årene mens jeg har holdt på med denne boken da jeg tenker prøv å gå på karnivåer da vi kaller det nullkarbo og det er jo mange som plutselig får veldig mye bedre helse selv om de faktisk har gått på keto i forkant så vi har veldig god erfaring med dette her og det er veldig mange som er oppspåret og de følger jo med på podcaster både her og der så jeg synes det er bra

Ikke rett på det. Nå har vi snakket sammen gjennom mange år, Sofie, både du og Erik og oss. Jeg husker tilbake når Erik begynte på Carnivora for noen år siden, og du var ikke helt der enda. Men hva er det som gjorde at du tok steget helt ut til null karbo da?

For det første er jeg jo veldig nysgjerrig på ting, og jeg tenker at hvis jeg skal anbefale ting til mine pasienter, så må jeg kjenne det på egen kropp hvordan det er. Så det er jo liksom bare det å sitte opp og spise kjøtt, vi gjør det veldig mye, men vi kaller oss litt sånn karnivorisk da, det kommer litt grønnsaker inn i mellom, så er det jul, så er det familie og sånn og sånn, så vi flekser litt i de sosiale sammenhengene.

Men nei, det er bare en kjærlighet, vite hvordan pasientene har det. Nå i julen for eksempel, når jeg spiste noe mer karbo og brød og grønnesaker og alt mulig, jeg bare gleder meg til 2. januar, for da skal vi tilbake på null karbo, og da føler jeg meg mye bedre. Spesielt i magen, altså alt denne oppblåstheten du får av alle disse brød og grønnesaker og hva det nå er for noe,

Så jeg føler meg veldig bra på det. Tip-top. Og sover bedre, jeg ser det på klokkene bedre, energien er bedre, mer energi. Jeg synes det er helt flott. Helt nydelig. Annine, velkommen du også til podden, og du er jo medforfatter på denne boken. Kan ikke du si litt om din bakgrunn, og hvordan du har havnet inn på dette? Takk for at jeg får være med, først og fremst.

Jeg startet jo å prøve ut nullkarpo allerede i 2015.

Det var første gang. Da hadde jeg en bilulykke som gjorde meg ganske dårlig. Jeg brukte lang tid først på sykehus og så på rehabilitering og opptrening. Da var det å gå tilbake til det jeg visste var mest næringsrikt i utgangspunktet. Kjøtt, animalsk, helt logisk og naturlig for å hjelpe kroppen å restituere seg.

Og så da, noen år etterpå, så gikk jeg jo da fullt inn igjen og har holdt det etterpå. Hvor lenge har du spist på denne måten? Oi, var det 2018 jeg begynte, 2019 jeg? Jeg drømmer å si i boken. Det er blitt noen år nå.

Så hva spiser du, Annine? Nå spiser jeg alt av animalsk. Egg, fisk, sjømat, alt av kjøtt, vilt. Hva med ost og melk og sånne ting da? Noe ost, mye smør, litt kefir, da upasteurisert. Og fløte, nå da, til saus og...

Hvordan så kostholdet ditt ut før dette, før ulykken, hvordan spiste du da? Da var det jo mye kjøtt i utgangspunktet, mer over på tradisjonsmat. Jeg fermenterte mye surtei, så det var, jeg har aldri vært særlig glad i grønnsaker, så det var egentlig bare det fermenterte jeg gikk virkelig vekk fra.

Sofia, mange tenker jo på at kjøtt er veldig tungt for systemet, tungt for døylig og kanskje til og med farlig. Men andre snakker om dette som den ultimate eliminasjonsdieten. Men hvorfor mener du at det både trygt og helende for et betent immunsystem å spise kjøtt?

Ja, for det første så har vi jo da også i boken skrevet litt om evolusjon. Vi er jo veldig godt tilpasset til å spise kjøtt. Så hvis du ser på normen, vi kom til Norge for cirka 10 000 år siden, og da gikk isen tilbake. Det var faktisk bare kjøtt å spise. Da kom noen regnstyr, de spiste lav, vi spiste regnstyr. Så det er vi veldig godt tilpasset til å spise. Så vårt fordøyelsesapparat er jo veldig godt tilpasset kjøtt, men vi kan også spise noen planter hvis det er planter der vi er.

Så for det første må vi se litt på revolusjonen historisk, og disse menneskene som levde i all hovedsak på animalsk mat, de var jo friske og sterke og klarte seg bra, ellers hadde ikke vi vært her i dag hvis vi var avhengig av korn og melk og frukt og grønt, for å si det sånn. Så det er...

Ja, nei, du ser jo det på folk som de spiser, så du fjerner alle ting som fremmer betennelse, og det er jo veldig mye korn som er jo egentlig for frøspiser og små fugler, og det kan også være melk og melkeprodukter som mange ikke tåler, det er jo beregnet for en kalv og ikke for oss, vi skal få melke av mammaen vår når vi er små.

Så noen tåler litt melkeprodukter, jeg spiser minst muligere, for da kjenner jeg det på huden, jeg får kvisa, jeg er 66 i år snart, jeg får kvisa og spiser melkeprodukter.

Så du kan si for noen så er det jo viktig å bare spise kjøtt, altså såkalt lion diet. De spiser bare kjøtt, drikker vann og salt. Det er jo det strengeste av det alle, og det er jo den man anbefaler hvis man virkelig har autoimmunesykdom og kroniske betennelser og så videre. Men så er det jo veldig fint da hvis man kan spise mer fisk og kjømat og litt ost. Det blir jo veldig mye enklere å spise det da. Men det er aldri dokumentert at kjøtt er farlig for noe som helst.

Så hvis man går på at kjøtt skulle gi diabetes eller hjertekarsykdom eller kreft, det er ikke dokumentert. Man har en del observasjonsstudier, og det er veldig viktig å ta med. Veldig mange av studiene i forhold til

Mat og helse er observasjonstudier. Det spør undersøkelser, hva spør hva spiser du, hva skjer med helsen din, hva dør du av og så videre. Men det er bare såkalt hypotesegenererende. Hvis man virkelig skal sjekke det, så må jo noen spise bare kjøtt i ti år og de andre spiser noe annet. Så får vi se med lignende hvordan det går med de da. Men de studiene er veldig vanskelig å gjennomføre.

Men vi kan jo godt komme tilbake til det, men det er jo noen sånne randomiserte kontrollerte studier på mat, og de forteller oss jo noe helt annet enn disse observasjonsstudiene som har veldig mange feilkilder.

Jeg tenker kanskje også det er viktig å koble til unge mennesker, til ungdom, til fedme, at man spiser for lite protein. Og det har jo sammenheng med redsel for kjøtt og redsel for rødt kjøtt, ikke sant? Hva tenker du rundt ungdom som spiser veldig lite protein og mye ultraprosessert mat?

Ja, altså ultraprosessert mat er jo ikke bra for noe, det har jo kommet mye frem i mediene det siste. Kjøtt er kjempeviktig for å bli mett for det første. Du blir jo god og mett når du spiser kjøtt og fett, naturlig selvfølgelig. Og da trenger du ikke gå og hive inn på sjokolademelk og godteri hele tiden, fordi du er mett og det holder kanskje med to-tre måltider om dagen. Kjøtt inneholder jo essensielle fettsyrer, essensielle aminosyrer som vi er nødt til å ha for å bygge en kropp.

veldig viktig for muskelmasse, veldig viktig for hjernens utvikling. Så det er jo veldig viktig å spise nok kjøtt. Og det er også viktig for oss å begynne å bli godt voksne, for jo eldre vi blir, jo mer proteiner trenger vi for å faktisk klare å omsette de egne proteinerne i vår egen kropp.

Det var litt spennende å se at kostholdsrådene nå i USA, at man har endret dette litt mer mot, jeg vet ikke om du har fått med deg dette, i forhold til denne ernæringsdebatten som pågår, at de dreier seg mye mer mot proteiner nå av høy kvalitet, nettopp for det de ser så mye fedt med, problematikk hos barn. Så det er kanskje et håp om at det kan påvirke oss her hjemme også.

Ja, jeg tror det kommer til å snu før eller siden, for sånn som vi holder på nå, så blir jo hvertfall ikke befolkningen friskere, den blir grunnbar og syker, og det blir mer og mer kostbart på alle mulige måter. Så vi må gå tilbake til basic, der vi kommer fra å spise naturlig mat for grunnen, og noen meningsmessige

mer og mer animalsk, faktisk. Fordi vi tåler selvfølgelig å spise planter sånn opprinnelig. Vi overlevde jo både på kjøtt og planter, men det som har skjedd er jo at vi har snuddet. Nå er det jo bare planter, og så er jo plantene genmodifisert, vi får de hele året. Det blir veldig, veldig mye,

Vi må snakke litt om disse lektinene, oksylatene og fytinsyrene som folk reagerer på og får allergier mot grønnsakene. Der kommer en kjøttidiet inn og kan hele tarmer som er ødelagt av sånne ting. Hva mener du om det, Sofie?

Nei, altså disse her, der er jo skrevet en artikkel om dette her, altså 99,99 prosent av disse pesticidene, altså giftstoffene som er i planter, det er plantenes egen. Så i tillegg så sprayer vi på, men de fleste er faktisk i planten selv, for de prøver jo å beskytte seg mot insekter og parasitter og sopp og hva det måtte være.

Så i seg selv er det masse giftstoffer, og de fleste planter i naturen er jo giftige,

Ja, så det som er problemet med for eksempel fytinsyre da, det er jo et stort problem fordi de hemmer opptak av næringsstoffer. Så hvis du for eksempel tenker på å ta opp kalsium, så hvis du har masse fytinsyre i tarmsystemet fordi det er fytinsyre i planten, så snappes kalsium til der og bindes til der, og så tar du opp kalsium så hamner det ut i stedet for kalsium.

Så hvis man begynner å måle hvor mye man tar opp av disse mineralene, det hjelper ikke om det er masse mineraler i noe man spiser hvis man ikke tar det opp. Så opptaket reduseres med mange av disse antinæringsstoffene. Noen er anti-beitestoffer, altså jeg vil skade deg, ikke spise meg, jeg vil gi deg et problem, vondt i magen. Og mange av de anti-beitestoffene, også antinæringsstoffer, de hemmer opptak blant annet av viktige ting. Og de har du ikke kjørt.

i det hele tatt. Det er plantemat. Og det vanligste der er gluten, som mange kjenner til, som skaper skikkelig problemer for de som har psyllaki, men det er også veldig mange som har ikke-syliakisk glutenintoleranse, som også reagerer på gluten, selv om de ikke har psyllaki. Det er den mest kjente. Nå har vi jo flere episoder, både med deg med histamin, og vi har også later med selinorten, som har mye vi kan legge linker til, hvis folk vil høre mer om antinæringsstoffer.

Men Annine, tilbake til deg. Fortell litt om denne bokprosessen, og deg og Sofie og samarbeidet. For det synes jeg er så spennende at dere to sitter sammen. Sofie med sin hvite frakkbakgrunn, og du som da er en av de som praktiserer denne teorien rundt kanivåret. Hvordan kom det seg til at dere skulle skrive bok?

Jeg synes jo det er kjempestort, for jeg har jo sett opp til å beundre Sofie siden hun går ut i de første bøkene sine. Så det er vel 15-20 år siden i hvert fall. Så jeg var jo litt starstruck første gang jeg fikk møte henne. Det er klart det. Men nei, vi møttes jo gjennom karnevårfellesskapet her i landet, og fant jo fort ut at...

Det trengtes en bok da. Vi hadde begge sett såpass mye bedring hos såpass mye forskjellige plager og mennesker at det måtte nesten være noe i dette. Og vi hadde da lyst til å forklare hvorfor det faktisk fungerer. Vise at det er mulig. Vi er ikke bare myter, vi som lever dette.

Takk for jobben du gjør, og velkommen til KLP-banken.

Effektiv rente fra 4,69 prosent for lån på 2 millioner over 25 år. Kostnad 1.365.000. Totalt 3.365.000.

Hvis mer på Rema.no Velkommen til en billig handel for det er sluttsummen på kassalappen som teller hos Rema 1000

I boken så har dere jo veldig mange sånn end-of-one mennesker som dere skriver om og refererer til, og det er så fint å få disse personlige historiene gjennom det hele, samtidig som du går gjennom, du også, Annine. Men

Jeg ble litt norskere når du sier at det er et carnivorkommunity i Norge. Er det der dere har disse menneskene fra? Ja, vi har jo møtt dem både gjennom fellesskapet, og Sofia har jo møtt flere gjennom praksisen sin også. Så de har dukket opp på forskjellige måter, enten gjennom praksis eller gjennom... Vi har Carnivore Norge, der har vi jo 10 000 medlemmer allerede.

Så det er jo mange som, og det er bare en av flere grupper her i landet. Så vi er mange som driver med dette, og de finner jo fort sammen. Vi synes jo dette er veldig gøy, fordi vi har snakket om karnivåret i mange år innenfor biohackingmiljøet, og nå skal du til og med være gjest hos Anthony Chaffee, som er en ekspert innenfor feltet. Han er leger, han har vært gjest hos oss også på podcast, men vi må nesten legge masse linker under her, for her er det mye fellesskap.

Men hva tenker du at denne boken kan gjøre med folks holdninger til kjøtt, mettet fett, til ultraprosessert mat? Hva er målet og drømmen din med boken, Annine? Jeg vil jo vise at det finnes en annen mulighet å prøve ut for de som er lei av å teste kostholdsråd som kanskje ikke virker og som føler at de står fast.

Jeg var jo selv fullstendig desperat etter å bli bedre når jeg fant denne løsningen. Og jeg håper at denne boken kan være en snarvei for alle som er like desperate og som gjerne vil prøve ut, og som gjør at de slipper å bruke årevis på å lese seg opp selv og prøve å finne frem i junglen av forskjellige råd og forskjellige veiledning som kanskje ikke alltid er like riktig.

Hva vil du si til de som hører på nå, som kanskje har lyst til å prøve Carnivore eller null-carbo? Hva vil du si de vil kunne oppleve av helsebedringer og tilstanden, hvordan den kan endres, og hvor lang tid tar det, mener du?

Det kommer jo veldig an på hvilket utgangspunkt de har. Alle kropper er jo forskjellige, alle kropper reagerer likt. For enkelte er det ikke noe problem å hoppe rett over, men veldig mange vil jo trenge en litt myk overgang, kanskje gå over til avkarbo først. Det spørs jo som sagt helt hvor de kommer fra. Kommer du fra et ketokosthold, eller kommer du fra et kosthold som er fullt av upemat og...

plantoljer og godteri, så de vil jo selvfølgelig få en helt annen

Kanskje harere overgang da, når de kaster seg ut til det, enn noen som allerede spiser ganske rent. Men hva vil de føle? Nei, de fleste sier jo at de ofte får bedre fordøyelse ganske raskt, eller at magen stabiliserer seg da. Når jeg sier ganske raskt, så snakker jeg om alt fra et par dager til tolv uker. Det er veldig...

veldig forskjellige reaksjoner i begynnelsen. Jeg selv har ikke hatt så veldig mye avgangsproblemer, men noen kan jo oppleve for eksempel forstoppelse eller diaré. Noen kjenner på keto-flu, det har dere sikkert snakket en del om her før. Men løsningen for de aller fleste vil jo være å fylle på med elektrolytter og fett faktisk, og vil føle seg bedre. Eventuelt legge til litt karbohydrater igjen i avgangsperioden, hvis de har startet brått.

For deg, Annine, hvilke symptomer, plager var det som forsvant først, og hvordan har denne reisen over i dette nullkarbokostholdet vært? Jeg fikk nesten umiddelbar bedring. Det gikk bare noen dager og uker før både fibromyalgien og migrelen var forsvunnet.

og den lettelsen å plutselig våkne smertefri etter å ha vært dårlig og så dårlig så lenge.

Den er nesten ubeskrivelig, og så fort den kom var det ikke tvil om at det jeg gjorde var riktig. Da var det bare å ikke se seg tilbake og fortsette. Da gikk det jo raskt for meg. Jeg føler meg jo stadig bedre. Det er jo ikke noe ender for hvor bra man kan føle seg, tydeligvis. Men migraine og fibromyalgi var jo det som virkelig forsvant fort.

Sofia, hva skjer bioskemisk med oss? Hva skjer med hormonene våre? Hva er de fysiologiske endringene når man endrer kosthold? Ja, det har vi jo gått inn på, og dere har jo snakket mye om det, men det er jo mye det der med å stabilisere blodsukkeret, det er jo kjempeviktig, for sukker fremgjør betennelse. Så hvis du har mye sukker, så må du også ha mye insulin, som jo også fremmer betennelse. Og så har du jo all den ultraprosesserte mat,

som fremmer betennelse, og veldig mange sykdommer har jo betennelse som en veldig viktig komponent i seg, ikke sant? Både migrene, fibromyalgi, magetrøbbel, hudlidelser og så videre. Så de tingene er viktig, og så er det viktig at du får i deg nok av det du skal ha, ikke sant? At du tar det opp fra tarmen, at du får det i deg. Kjøtt er veldig næringstett, veldig næringsrikt på alt det du trenger av

spesielt fettsyre og aminosyre som er veldig mye mer biotegjengelig enn det er i plantemat. Så hvis du spiser mye plantemat og mye fiber, så er det mye som ikke blir tatt opp. Selv om det er i maten, så tas det ikke opp. Så nesten 100% av næringen i animalsk mat blir jo tatt opp. Så hvis du kun spiser kjøtt for eksempel, så blir det veldig lite avføring i forhold til hvis du spiser mye plantemat. For da går jo alt fiber ut, for det kan du ikke ta opp.

Så det som kommer ut i avføringen når du bare spiser kjøtt, det er rett og slett døde tarmceller og døde bakterier. Det er liksom det resten er tatt opp. Så det sier jo litt om hvor godt ernært du blir da. Det er ikke noe avfall, bortsett fra de nevnte. Så når du sier ta opp, så refererer du til at det blir tatt opp i cellene så kroppen kan bruke næringsstoffene, ikke sant? Det er riktig. Det tas fra tarmen og inn i blodet og brukes som byggeklasser og til reparasjon og det som er nødvendig.

Jeg hadde bare et spørsmål til i forhold til kortisol da. For selv kan jeg jo se at jeg får høyere hår ved jeg får mer ro når jeg har vært på karnivåer som jeg er på i perioder bare, for jeg bruker det periodisk. Jeg trenger å leve litt mer fleksibelt. Men hva tenker du i forhold til stress, hvordan kroppen reagerer på den type mat? Ja,

Ja, altså både jeg og veldig mange andre sier jo det, de er mye roligere, mindre stress, og det går jo blant annet på den blodsukkersvingningene, blant annet, da blir det mye mer stress når blodsukker svinger, og på selvfølgelig det hormonelle, jeg vet ikke om det er veldig dokumentert, altså hvordan dette går på kortisol og så, men erfaringen er i hvert fall at man er roligere, mindre stress.

og også mindre alt fra angst til nedstemt tilhørsel hvis du går på de psykiske komponentene det er jo også interessant for der er det jo vi har jo for eksempel Chris Palmer han har jo skrevet Brain Energy og hvordan dette går inn på hvor viktig maten er for hjernen at psykiske lidelser i stor del mye er metaboliske og det går jo på hva vi spiser

Selvfølgelig kan du ha svære traumer og vært med i en krig og litt forskjellig, som kan gi deg psykisk lidelse. Men de store gråser av psykisk lidelse er sannsynligvis metabolisert i forhold til det. Vi har også en EM-kempel som har bipolar lidelse, og så vil det begynne på keto for å gå ned i vekt.

Og så skjønner han jo at jeg ble helt frisk opp i hodet mitt når jeg går på denne dieten, så han er jo nå blitt forsket, han fra å være en sånn ganske sprø musiker, så er han blitt forsket på dette her. Så det er jo kjempespennende. Med keto, da snakker vi om keto og bipolar lidelse, og så kan vi jo bare nevne det at når det gjelder

Dokumentasjon på karbidata er det jo ikke så mye, men det kan vi komme tilbake til. Men det er jo mye på ketogenkost, og forskjellen fra ketogenkost til karbidata er 20 gram karbidata. Det er noen grønnstaker, så vi henger oss litt på dokumentasjonen i forhold til ketogenkost og i forhold til diverse sykdommer.

Enn så lenge så gjør man det, men jeg vil bare legge til at hvis jeg for eksempel er på karnivåer for lenge, da går hårvenhet og stresset mitt øker. Så for min del, tilbake til det du sa innledningsvis, er det veldig viktig å tenke på at vi er individuelle. Ingen reagerer likt, ikke sant? Og det er derfor det er veldig fint med de målingene.

Ja, men det vil jeg bare støtte også. Det skal jo ikke være noe tvangstrøye. For noen kan det jo være som å bruke faste som et verktøy. Så kan du kanskje resette hele kroppen ved å gå på karnivore en måneds tid, og så går du karnivore, legger til et grønt og litt sånn, og det som du kjenner er bra,

og hvis du skjer fullstendig ut, så kan du kanskje ta en liten reset igjen og gå litt på karnivåret. Så jeg tenker at det er et verktøy som kan brukes på veldig mange måter. Noen vil gå på det mer eller mindre hele tiden, men de færreste gjør jo det. Man har jo gjerne sånn 80-20-regelen, ikke sant? At 80% så går jo spisekarnivå, for eksempel 20% litt annerledes når jeg er på besøk og på ferie og sånn, og så får den enkelte se hvor mye man tåler av det andre. Mhm.

Sofie, tilbake litt til dine pasienter, for du er jo keto queen. Når anbefaler du en pasient å prøve carnivore? Er de veldig mye sykere, eller er det allergier? Når er det du anbefaler å teste deg?

Ja, vi anbefaler det hvis de har prøvd det meste. De kommer ikke i mål med lavkarbo, keto, glutenfritt, melkefritt, eggefritt. De kommer bare ikke i mål, og vi ser på, vi tar jo masse matintoleransetester, og det holder liksom ikke, og de viser jo ikke 100% av sannheten de heller har.

Da anbefaler vi det. Og da spør jeg, er du villig til å prøve det i fire uker siden? Og hvis det er det, så gjør du det. Jeg har jo en pasient i boken, en med sarkoidosis, som er en autoimmunsykdom, og hun synes det var helt fantastisk. Og ikke bare at sarkoidosen ble bedre, men det var alle mulige andre ting som var problems i livet henne, og vekten bare raste ned og

Så vi bruker det ganske mye, Erik også faktisk, han sitter her ved siden av meg og snakker, jeg hører han nevne og karnevåre stadig. Så vi bruker det der vi ikke kommer i mål, men det er ikke sånn du skal bo på det resten av livet, man kan ikke prøve det og se om det, og når du har følet deg bra og frisk, da kan du begynne å introdusere litt forsiktig,

Så jeg hadde en dame for eksempel med masse eksem i ansiktet, og hun ble helt bra på kanivåret, det var liksom det som skulle til. Og så begynte hun forsiktig å ta en, og det første hun hadde lyst på var potetgulv, men det hadde gått bra, for det savnet hun sånn. Men en dag tok hun en kokosmelk, og da ble det kjempe mye eksem igjen. Og da tenkte jeg, åja, fint det, nå har jeg verktøy med 14 dager kanivåret, så får jeg sant igjen. Så det er et godt verktøy å ha i kassen.

Hvis man tenker at keto og karnivåret er metaboliske intervensjoner på en eller annen måte, hvis du med intensjon bruker det for å bli bedre periodvis, eller fordi du ikke klarer å bli bedre der du er. Men hvor går grensen når dette verktøyet begynner å styre oss mennesker, sånn at det blir et kontrollbehov i forhold til det vi spiser, at det ikke lenger er en helsegevinst?

Ja, du tenker på at du blir litt sånn sykelig opptatt av helsen og ikke tør å spise et epple. Ja, og at du ikke kan stole på at du kan vurdere mat. Du må ha en plan hele tiden for at du skal klare å leve et normalt liv. Man kan bli litt sånn egocentrert og tenke at alt handler om meg. Når er det sunt og når er det usunt?

Ja, det er jo, altså det er da jeg tenker at disse communityene er viktig, for da ser du jo hva andre gjør og følger litt mer på de da, så det er klart det

Alle sånne ting, akkurat som du teller kalorier, eller teller karbo, eller hva du teller, kan jo bli usynt hvis det tar helt av. Det er jo en fare med alle sånne ting. Men derfor er vi jo veldig opptatt av å lytte til kroppen. Tåler jeg å spise en mandarin til jul, så gjør det liksom. Det er jo ikke verre enn det. Så man må jo lytte til kroppen, det er veldig viktig.

Og vi er jo ikke opptatt spesielt av vekt, vi er jo opptatt av helse. Dette er ikke noe slankekør. Vektradusjon er som på keto, på en måte bonusøn. Helsen er det viktigste. Det blir kvitt alle vondtende betendelsene, hudlidelsene, hva det måtte være. Hva tenker du rundt dette spørsmålet, Annine? Nei, jeg tenker jo at det er jo veldig mange av oss som gjør dette for å bli friskere. Da er det viktig å være strikt i den perioden det tar for å bli frisk, rett og slett.

det kan ofte bli misforstått av andre med at man har andre intensjoner enn friskhet i seg selv og det tror jeg ikke stemmer for så veldig mange av oss og ikke minst så de fleste som har vært strikt en stund de vil jo selvfølgelig ta ting tilbake for å se hvordan de reagerer på det og det er nok svært få, veldig mange sier at de kommer til å spise sånn resten av livet

Vi er jo noen av de. Men selvfølgelig, det testes jo ut underveis. Man blir jo genuint nysgjerrig på egen kropp, både når man er veldig syk og når man også ser en tilfriskning. Og selvfølgelig trigger det en lyst til å teste mer, og kanskje også andre ting. Det er jo veldig mange som legger til biohacking i forskjellige former. Ja.

både faste, lys, isbading, bastu, you name it. Det blir jo rett og slett et mer generelt helsefokus så fort man ser at det er noe som virker. Men det tror jeg ikke har noe med en carnivore-diet i seg selv å gjøre, for du vil sette sammen med folk som får en god effekt av andre ting. Men mener du da at carnivore-diet er for syke mennesker, først og fremst?

Nei, men jeg mener at de som er veldig syke kanskje kommer over den enklere enn friske mennesker som ikke har et behov for å komme over den på samme måte. Så hvem er karnivåer for da?

Nei, sånn jeg ser det, så er det jo et veldig nyttig verktøy å prøve for de som har prøvd alt, som Sofie sier. De som har prøvd lavkarbuketo, men kanskje sliter med ting de ikke finner løsningen på fremdeles. I tillegg så tror jeg at det kan være en god optimaliseringsstrategi for mange som er opptatt av helse, som vil holde seg friske, som bruker det aller faste, som dere allerede har nevnt.

periodevis, rett og slett for å restille kroppen litt og balansere rense litt men sånn over lang tid så ser jeg jo ikke at det er veldig mange friske mennesker som kanskje kommer til å gå fullt for dette da

Men jeg tror veldig mange av de som var i samme situasjon som meg, eller som er fryktelig plaget av andre ting som det har vist seg at mange får bedring på 0,12, så tror jeg det kan være et godt verktøy å teste ut.

Sofia, hadde du noe til for jeg? Jeg tror nok at de som trekkes mot dette, det er de som leter etter løsninger og ikke kommer i mål med vanlige kostråd, vanlige medisiner. Det er jo veldig mange som har prøvd veldig mange medisiner mot ulcerøs, kolit, kronsykdom og sånne ting, og de blir ikke friske, de får byverkende å prøve nye medisiner og sånn. Så de som har alvorlig tarmsykdom og sånn, de er veldig ivrige på dette

De har vi mange av, og de har veldig god effekt av det også. Men så er det jo også, hvis du går rundt i byen og spør, er du frisk, har du noen plager? Jeg tror de aller fleste har noe. De har en hudlys, de har migrene, de har IBS, de har et eller annet, de har vondt i hofta, i knærne, et eller annet sånt. Det er veldig få som kan si at de er 100% friske og optimale.

så er det jo noen som ønsker å optimalisere seg selv da. Altså de vil gi mer på jobben, de vil ha mer energi, de vil ha energi til å gå på trening, til å lese bøker, til å få mest mulig ut av livet. Så det er jo også de som ønsker å optimalisere seg selv, og egentlig vet du ikke før du har prøvd. Sånn er det jo, du vet faktisk ikke hva er det optimale av meg. Jeg kanskje skal prøve dette for å se om det er det optimale av meg. Og hvis du gjør det og føler at dette gir deg veldig mye mer både fysisk og mentalt,

og skjer ut en helg eller en uke og kjenner at det var ikke bra, nei, tilbake til det da lærer du det ved bare prøving og feiling det samme er jo med alkohol, de fleste kjenner jo det drikker du for mye alkohol en ukes tid så blir du sliten og trøtt og sover dårlig og sånn, det er litt på det samme tar du vekk en måned så kjenner du det mye bedre og friskere så jeg tror mange er interessert i å optimalisere spesielt kanskje unge mennesker også

Jeg synes jo det er ganske guttsig å tørre å gå inn og prøve karnivar, for det er utrolig mye skepsisk rundt fortsatt. Jeg har jo også holdt på med det en stund uten å være devsyk, men jeg har hatt veldig mye matstøy i hodet.

som det har fullstendig forsvunnet av å kutte ut karbohydrater, for min del. Så det trenger jo ikke være, altså jeg tenker at det er en sånn biohacking, og jeg tåler alt det, jeg kan spise absolutt alt, men jeg får jo da den backlashen etterpå, og så kan man gå tilbake og resette, om man vil det. Ja.

Jeg er helt enig med deg. Jeg har jo skrevet masse kokebøker, og det er gøy å lage mat og være på kjøkken og sånn, men når det går på nullkabo, så er det jo så enkelt. Det eneste du trenger å handle, det er kjøtt og fisk og fugl og eventuelt egg og melkeprodukter. Veldig enkel handling. Stapfølg, fryserbøk, kjøleskapet med det. Veldig enkelt å lage mat. Det går, å steke en biff tar liksom fem minutter

så er du ferdig med det og det er bare så enkelt, og jeg er helt enig med deg det der matstøyet, for hvis du begynner å spise karaboser, så blir det sånn, skal jeg spise litt nøtt, skal jeg ha litt sjokolade hva skal jeg lage med nå, liksom sånn og sånn det er bare å spise seg mett, ferdig snakket og så spiser du igjen når du er sulten det er så enkelt at du sparer masse tid

Jeg er helt enig, men Annine, kan ikke du snakke litt om det med tale og også det sosiale? For det er jo tøft i mange sosiale settinger å spise nullkarbo. Ja, det er jo ikke noe tvil om det. Mat er jo i stor grad følelser også, og ikke minst veldig sosialt. Det kommer jo mange reaksjoner når man...

Ja, velger å bare spise noen få ting. Og bekymringene, de spenner seg jo alt fra oppriktig bekymring for hva skjer uten fiber, hva skjer uten karbohydrater, kommer du til å dø, får du ikke næring. Folk

De blir veldig skeptiske fordi de har hørt veldig mye om mat som kanskje ikke viser seg å stemme. Så det sosiale spenner seg jo da fra folk som rett ut sier at de forventer at du kommer til å dø, til folk som synes dette er helt greit. Men selvfølgelig, det kommer veldig mye an på hvordan man legger det fremover.

Jeg ser jo enkelte beskrive at det har vært kjempevanskelig overganger og folk har reagert voldsomt. Jeg har ikke opplevd det. Jeg synes det er viktig å skille på det sosiale rundt maten og følelsene rundt maten og hva som er...

hvilken del som er næringen. Det går an å delta mye uten at du nødvendigvis må spise de samme tingene. Det er litt hvordan man legger det opp selv. Så jeg har egentlig ikke sett noen store problemer med det. Skal du ut, så velg et sted som ...

serverer biff eller fisk eller burgeret, ta av det som ikke passer, så får folk heller stirre litt. Jeg tror de fleste begynner å bli mer vant til at det er en ting, at det er noe som heter nullkarbo, det er noe som heter karnhår. Det var ikke sånn for mange år siden. Når jeg startet så opplevde jeg at det kom kokker ut og tok bilder, for jeg hadde aldri hørt om noen som spiste dette før.

Det tror jeg ikke skjer nå lenger. Jeg tror de fleste restauranter rundt omkring vet at det finnes, og ikke minst er villige til å tilrettelegge. Så er det noe med å ikke bli den som absolutt skal presse det på andre. Ingen liker jo de menneskene, så å være litt ydmyk og la folk spørre hvis de er interesserte, men ikke bli misjonæren, det tror jeg er veldig, veldig viktig. Godt sagt. Har dere to erfarne kvinner noen råd til utvikling

folk som alltid vil mene og synes noe om det vi holder på med med litt sånn kritisk sideplikk har dere noen gode råd til å håndtere det? Nei, jeg tenker jo at det er vanskelig å diskutere med noen som ikke engang er villige til å prøve det som diskuteres rett og slett

Så jeg kan gjerne ta diskusjon om dette er lurt eller ikke, men da må de gjerne prøve det først. Så det er veldig viktig at man rett og slett bare prøver hvis man er interessert. Men som du nevnte at det er viktig med en myk overgang, og hvis man er syk og bruker masse medisiner, så er det veldig viktig å ha oppfølging av en lege med tanke på nedtrapping av medikament, og det er veldig viktig å si. Ja.

Men hvis kroppen føles veldig bra på alle mulige måter, så er det jo veldig vanskelig å tenke seg at den dieten skulle være veldig farlig for deg. Det taler liksom for seg selv. Så folk må gjøre seg opp sin egen mening basert på den erfaringen de gjør. Og så tenker jeg at det er viktig at de faktisk setter seg inn i hva det er.

For det er mange myter om hva karnevår egentlig er, og hvis man først skal prøve det, så synes jeg at det er viktig at man setter seg inn i det og faktisk gjør det på en forsvarlig måte. Og det er også litt av grunnen for at vi skrev boken, for at folk faktisk skal få muligheten til å kunne teste det på en måte som gjør at det nødvendigvis kanskje virker.

Jeg er helt enig. Vi har lagt inn over 250 referanser i denne boken for at man skal kunne føle seg litt trygg på at det er forskning som støtter opp under dette. Mye av forskningen som sier at dette får hjertefakt og krefter er observasjonstudier som aldri er prøvd ut i såkalt randomiserte kontrollerte studier.

Og de kontrollerte studiene viser jo ikke det man finner i observasjonstudiene, for observasjonstudiene har så mange feilselder at du kan omtrent ikke si noe om det. Du må ha kontrollerte studier hvis du skulle si noe om dette. Og de viser ikke det problemet. Og så er det jo også sånn at det er jo aldri gjort en kontrollert studie på karnivorene.

Vi har jo denne Harvard-studien, så vi synes det er veldig fint som er beskrevet i boken, men det er jo fremdeles bare en spørrende søkelse. Men du får jo aldri en kontrollert studie hvor du skal sitte ti år og bare spise kjøtt eller spise noe annet. Det får man aldri.

Kan du ikke fortelle litt om denne Harvard-studien? Det er jo en spørreundersøkelse hvor man spør mennesker som har spist karnivore over en tid fra 6 måneder til 28 år, og det er over 2000 mennesker, og så spør man masse spørsmål. Hva spiser du for eksempel? Veldig mange spiser mye rødt kjøtt faktisk, men litt variert, men de spiser stort sett animalsk mest delen av tiden, men ikke 100% av tiden.

Og 95 prosent av dem sier jo at de er fornøyd med helseffektene de har fått av å spise sånn. Og så stort sett 80-90 prosent har gode effekter på alt fra psykisk helse, mageterm, diabetes, muskel, fibromyalgi, altså blodtrykk, det meste, lipid, det er det meste du kan tenke deg. Så opp i 80-90 prosent at de får god effekt av dette her.

Og det er jo en spørreundersøkelse, men når du får så gode svar, hvis effekten av noe er veldig marginal, så må du ha kjempe større studier for å kunne påvise noe statistisk. Men her er det jo enorme tall og resultater.

Så det er jo det som vi håper at det genererer noen videre studier som er da mer kontrollert, ikke sant? Men da må du jo ha penger til det. Problemet med sånne studier er jo å få penger til det, for legemiddelindustrien har jo penger, de tjener penger. Dette her er jo, myndighetene burde jo gjort det, for de hadde jo spart masse penger hvis folk kunne spise friske. Det er jo de som bør gjøre disse studiene.

Nå er vi jo inne i kjernen av det vi synes er veldig spennende å diskutere med Jolette. Det er jo disse kliniske erfaringene som vi er nødt til å bruke tid på før vi kommer til randomiserte studier. De går hånd i hånd. Vi kan ikke bare hvile på og vente på om 20 år og 30 år, mens mange folk kan bli friske her og nå. Så vi er veldig glad du støtter oss i dette, for det er en av våre kampsaker også. Vi snakker om at vi må bruke erfaring for å se hva som virker i praksis.

Ja, og det har jo medisinen gjort alltid før. Det var jo enkeltkaiser som lærte oss. Vi gir antibiotika gjennom en lungebetalelse, du blir frisk. Vi gjør det til 100 og gjør at du blir frisk. Ja, det var bra. Så det er jo erfaringer som har laget medisinen hvor den den ble til på en måte. Men nå har det liksom gått helt over på den andre retningen. Fordi at nå skal alt være evidence-based, ikke sant?

Og du praler liksom ikke tro på noe annet hvis vi ikke har så mye statistisk signifikans på noe, men vi er jo også individuelle mennesker. Så det kan av og til bli feil å se på grupper, og disse studiene har som sagt veldig mange feilsilder. Jeg skrev akkurat en liten sånn sak på Instagram om akkurat dette i forhold til at det er mange strukturelle svakheter på grunn av det er små utvalg, det er publiseringsbias, statistisk overtilpassning, det er mange ting som skjer.

altså snevre konklusjoner og sånn så det å kritisere hvordan forskningen brukes eller tolkes er jo ikke antivitenskap heller for det vi må se på er hva vet vi og hva vet vi ikke nå og hva må suppleres med klinisk erfaring og det dere gjør da med nullkarbo i dette tilfellet og konteksten i dette er du ikke enig i det, Sofie?

Jo, jeg er helt enig i det, absolutt. Det har bikket veldig over at du ikke kan gjøre eller si noe som helst hvis du ikke har masse studier i bakgrunnen. Og mange av disse studiene, som vi også har nevnt i boken, er observasjonstudier, det er gamle studier som samles i samleanalyser, det er studier fra det forrige året, 1900-tallet, hvor vi spiste mye transfed som kunne gi hjertekarsykdom, som ikke...

Så det er, eksempelvis når man sier ny studie nå 2020, nei, det er ikke ny studie, det er jo gamle data pakket inn i en ny samleanalyse. Så veldig mye sånn er det også.

Nå kan du få en smag av sommer hele vinteren. Med Gartner har nemlig begynt å dyrke tomater året rundt, slik at du kan nyde smagen av søde, kortreiste norske tomater, selv når snøen laver ned. Tomater fra Gartner finner du hos Meny, Spar, Joker, Nærbutikken, CC Mad, Jakobs og Kiwi.

Takk for jobben du gjør, og velkommen til KLP-banken.

Effektiv rente fra 4,69% for lån på 2 millioner over 25 år. Kostnad 1.365.000. Totalt 3.365.000. Men...

Det er jo et paradoks at så mange hyler og skriker over at «Gud, du spiser bare kjøtt, det er livsfarlig», men det er ingen som ler et øyelokk på at vi tar slankemedisiner eller spilspiser ultraprosessert. Men det å spise rødt kjøtt er jo utrolig næringsrikt, det vet vi, og vi får jo faktisk i oss alt vi trenger av næring gjennom et animalsk...

kosthold. Og det jeg bare lurer på da er om vi må spise hele dyret, må vi ha med oss innmaten for ADK2, alle disse tingene, eller holder det å spise kjøttet? For det er også, folk er jo helt hysteriske for å teste innmat. Hvordan er deres erfaringer der?

Jeg spiser ikke så veldig mye innmat, men jeg skal bli bedre på det. Det er jo å øve seg litt. Jeg har kjøpt noen meterpølser som er ganske bra, men de har en på innmat, og den inneholder både hjerte og lever. Og så spiser jeg, jeg har laget lever på sted etter Annines oppskrifter, og litt forskjellig. Så jeg synes det kan være greit å gjøre det,

Men det er jo mange på karnivåer som sier at de ikke spiser innmat og klarer seg helt fint uten det. Men hvis du ser på inuitene for eksempel, som var jo helt avhengig av at de spiste kun animalsk mat. De tok jo og spiste alltid litt innmat, og det kan jo ha med at da fikk de litt C-vitamin når de fikk den buksbutjertelen eller den leveren. Så C-vitamin var jo lite tilgang i animalsk mat. Så jeg tror nok at hvis du skulle leve helt oppe i Inuitland og Eskimo-land, så burde du kanskje spise det.

De spiser jo også litt små bein for å få nok kalsium, men vi andre får kanskje i oss en liten frukt og en multivitamin eller C-vitamin der, så det er kanskje ikke så sårbart. Jeg tror at Sean Baker, som er lege og karnivore, tror ikke han spiser innmatt, han lever på entrecote og er frisk. Han spiser kun kjøtt og...

ikke noe innmatt og har gjort det i årvis og mener at det absolutt ikke er nødvendig. Samme med Michaela Pedersen også som startet Lion Diet det inkluderer jo heller ikke innmatt

Jeg spiser lever. Jeg har gjort det i mange, mange år. Men ikke hver dag. Jeg kjenner et lite behov for en ekstra pift, for å kalle det det. Jeg er litt beskjedig på dine blodprøver og biomarkører, Annine. Og om du eventuelt tar noen tilskudd ved siden av det? Ingenting. Jeg tar litt magnesium.

og det er det og hvordan er blodprøvene dine da? er de liksom topp og D-vitaminivå? ja, vet du hva? jeg tester veldig lite jeg har ingen klokker jeg måler ingenting i det hele tatt jeg kjenner på kroppene om det fungerer eller ikke og har det noe som ikke fungerer en dag ja vel, da prøver vi sånn og sånn og så ser vi om det fungerer igjen og det gjør det stort sett jeg er veldig, veldig lite interessert i hva prøver viser jeg er interessert i hvordan jeg føler meg

Rett og slett. Jeg har også hatt at kroppen min er særregent på mange forskjellige måter, og jeg tror ikke nødvendigvis at de tabellene mitt resultat skal puttes inn i er relevante for meg. Så jeg synes ikke, for min del er det ikke nødvendig å hverken teste hele tiden eller å måle. Jeg tar jo blodprøver nå og da, tross alt følger seg jo opp for blodssykdommen min.

og de er da innenfor normalnivå fine, og så lenge de er det, så ser jeg ikke noen grunn til å sjekke noe mer, bare for å sjekke. Men Sofie, dere tar jo blodprøver, så du har kanskje noe å komme med der i forhold til hvordan det ser ut på nullkarbo?

Ja, altså jeg er kanskje spesielt opptatt av at man får i seg nok D-vitamin, hvertfall hvis vi holder oss i Norge. Selv en som er kjeff i, som bor i Australia, han sier at hvis jeg er lite ute, så tar jeg tilskudd av D-vitamin. Men jeg tenker at D-vitamin, så lenge vi holder oss her, så enten må vi dra til syden regelmessig, eller så må vi ta det, mener jeg. Sånn at du har et godt nivå i forhold til opptak av kalsium, som du også er relativt lite på denne kosten, så tenker jeg at da er det hvertfall viktig med

med D-vitamin for et godt opptak. Det er jeg opptatt av. Og hvis man begynner å lure på dette med kalsium og sånn, så har vi også nevnt i boken dette med PTH, parathyroidhormon, som kan sjekkes, for hvis du har for lite kalsium, fordi du har for lite D-vitamin for eksempel, så kan PTH stige, og da begynner du å ta kalsium fra skjelettet. Og det er jo ikke noe ønskesituasjon for oss kvinner.

Så jeg synes det da, men hver kan jo gjøre seg opp en liten mening, og så synes jeg en liten helgardering er en multivitamin. Det mener jeg også på et vanlig norsk kosthold, fordi at maten er ikke det den en gang var. Altså hvis du går 50 år tilbake i tid, så var det dobbelt så mye vitaminer og mineraler. Men det er jo mange som er på nullkarbo eller kranioere som ikke vil ta en sånn pille, fordi at de mener at det er...

greier som de ikke vil ha, men det er i hvert fall en helgradering, jeg tenker det. Så en D-vitamin og en multivitamin, tenker jeg at det kan alle ta, også de på kardiovåret, men det får man bestemme selv. Hva med hensyn til skjoldbrusk-kjertelen? Skal man gjøre noen tiltak der, ta noen tilskudd i tillegg, altså støtte den, eller skal man bare ta prøver underveis? Veldig bra. Jeg er også opptatt av dette med jodd, som du kan si, hvis du bare spiser kjøtt, altså nå får vi se hvordan du går med disse som bare spiser kjøtt, men altså jodd er jo

spesielt til fisk og melk og egg. Så det er jo de beste kildene til jod. Så hvis du tar en multivitamin, så får du også i deg jod. 150 mikrogram i hvert fall, som en sånn minidoser. Jeg hadde en pasient på kontoren en gang, og han hadde sluttet å spise melkeprodukter, for han følte at det var ikke bra for han. Køt ut melkeprodukter, og en stund etterpå fikk han struma, for han spiste...

aldri fisk heller. Ikke sant? Og det var morsomt for han, for han tenkte ja, hva skal vi gjøre nå? Gå til legen, du må begynne på stoffskiftemedisiner, og så går han til doktor Google, og der står det at du må ta jodd, og så tok han jodd, og så forsvant hele strømmen, og alt ble i orden.

Så jo, det er også en viktig ting. Så vi må jo være litt oppstå. Så du kan si, de som er sånn harspikket kan i våre veldig opptatt for å få seg innmatt, for å få seg variert sånn og sånn og sånn. Det kan godt være at de klarer seg bra, men for hvis vi skal gi en sånn litt mer generell sånn som i boken og sånn, så tenker vi å få helgradere litt med litt devitamin og multitenker, jeg da. Men hva med selen da? Fordi det går jo ofte sammen noen av disse her mineralene som skal støtte hverandre. Ja, det er det masse vi kjøper. Ja.

Det er masse av det i kjøtt, så det er ikke noe problem. Og så er det jo mange godstaker i kjøtt som vi ikke har i plantemark. Vi har jo karnesin, kronosykotik, kreatin, veldig mye bra ting som er viktige for energinivå og antioxidanter som finnes i kjøtt, som vi ikke finner i planter.

Noen er opptatt av C-vitamin, men behovet for C-vitamin er veldig mye lavere på et nullkarbokosthold, fordi glukose, altså sukker og C-vitamin, ligner veldig på hverandre og konkurrerer.

for å komme inn i cellene. Så hvis du har et veldig lavt og fint blodsukker, normalt som vi ville si da, så blir opptaket av C-vitamin veldig mye bedre, for de kommer inn i cellene selv om det er lite, men det er nok. Så det er ingen som har hørt om noen som har fått kjørbruk på en karnivorekostehold.

Men vi må ta noen av disse mytene også, og det er jo dette med fiber. Herregud, hvordan klarer dere å gjøre nummer to uten å få i dere fiber? Er det mulig? Ja.

Ja, altså som Annine nevnte her tidligere, så er det jo sånn at noen får faktisk diaré i flere uker inntil kroppen, tarmen tilpasses til dette her. Det bare renner ut, så det kan være ganske plagsomt for noen, så det må man være litt forberedt på. Og noen får forstoppelse. Jeg vet ikke helt hvorfor de gjør det. Det med forstoppelse er sannsynlig fordi de ikke tør å spise nok fett. Så hvis du bare tenker at fett er et glidemiddel, hvis du spiser rikelig med fett, så får du fettdiaré.

Så nok fett er jo viktig, og det er jo det veldig mange er redde for, ikke spiser nok fett, for det er litt sånn fettet farlig, og så spiser de bare protein, og det går ikke så bra, hverken på energien eller på avføringen eller sånn. Men dette med fiber, det er jo en stor overdrevelse alt sammen. Disse studiene som er gjort, det er jo igjen sånne observasjoner, spørreundersøkelser og sånn, og da har man jo sett på dette med fiber, og da ser man jo på

ultraprosessert mat sammenlignet med, hva skal vi si, ren og hel naturlig mat med grovt brød og frukt og grønt og sånn. Og da kommer jo grovt brød og frukt og grønt bedre ut enn ultraprosessert mat. Men man har jo ikke sammenlignet hel og fin mat med et kanivåret nullkrabberkostet. Det er jo ikke sammenlignet i hele tatt. Så det er jo ikke fiber man undersøker, man undersøker drittmat mot ren mat da. Men det er jo faktisk gjort noen studier på fiber-

For eksempel så har vi en sånn DART-studie, som er en toårig studie på menn som har hatt hjerteinfarkt, og da finner man, altså da har man tre grupper, noen skulle redusere på fett og øke andelen flere om ettet, som er jo det vanlige, og noen skulle spise mer fisk, og noen skulle øke inntak av kornfiber. Så det er jo en

kontrollert studie hvor man gjør noe man får beskjed om å gjøre. Og det gjør de da stort sett. Og det som den viste da, at de som spiste mer fiber, de fikk økt dødelighet. Ikke statistisk signifikant faktisk, men, og ellers så fant man ingenting. Så det er, altså det var ingen fordel av å spise mer fiber på noen som helst måte. Og så har du en annen studie, en svær amerikansk studie som heter WPHI, Women Health Initiative, hvor det er nærmere 50 000 kvinner

går over åtte år, og det er jo ikke en fiberstudie, men det var om man skulle se på de som spiser mye, altså frukt, grønt og korn, altså mye og lite fett, hvordan går det med de i forhold til de som spiser vanlig mat? Så det var om å redusere fett og spise mer fiber, frukt og grønt.

Da trodde man at nå skulle man endelig dokumentere at dette var kjempebra å spise fettfattig og mye fiber, og så fant man ingenting. Hverken på brystkreft, tarmkreft, osteoporose eller hjertekarsykdom. Det man egentlig fant, det man fant da etter åtte år, de som hadde hatt hjerteinfarkt i utgangspunktet og spiste den fettfattige fiberrike kosten, de hadde 26% økt relativ risiko for hjertekarsykdom. Og

Og det har jo antrent ingen hørt om, for det putter man bare i skuff, og det vil vi ikke snakke om, for det var jo ikke det vi skulle finne.

Så det er det. Og så er det gjort en ganske artig studie av en som heter Ho og medarbeidere. Da har man sett på at hvis du har en diet som du tar og kutter alle fiber, det blir jo da null karbo, kutt alle fiber, eller du tar og reduserer fiber, eller du spiser vanlig mat. De som kutter alle fiber, de blir helt kvitt forstoppelsen sin. De hadde jo forstoppelsen i utgangspunktet. Og de som reduserer på fiber, de blir bedre. De som fortsetter med sin egen kost, de blir fortsatt forstoppet.

Så disse studiene på fiber og sånn, det er så mye feilkjeld der. Ikke nødvendigvis spise fiber. Du må ikke spise det. Og

Nå er jeg sikker på at mange av lytterne våre sitter og kjenner, hva skal jeg gjøre nå? De elsker å høre på masse stemmer her på Biohacking Girls Podcast, men det kommer jo forskjellige retninger inn. Lavkar og bose, det kan i våre, og så er det andre ting, ikke sant? Det er Middelhavskost og det ene med det andre. Så hva vil du si da hvis noen hører på her og tenker, hvordan skal jeg vite hva jeg skal velge? Hvilken vei skal jeg gå?

Ja, i forhold til hva du skal spise. Nei, altså det viktigste er jo å gjøre som Annine og jeg og mange andre, vi prøver oss litt frem. Hvordan føler du deg på høykrabber? Går du og svinger på blodsukker eller spør sjokolade hele tiden? Er det bedre på keto? Eller ja, kanskje egentlig den opplåste magen forsvinner på en kranivåre? Kanskje det er lettere å gå på doda faktisk? Så det er jo egentlig bare å notere hva er status, hva er problemet? Ja, kanskje jeg skal prøve det. Ta en myk start som vi har beskrevet i boken.

og så ser hva som skjer. Og hvis du kjenner at det er bra, ja da er det bra. Det er ikke vanskeligere enn det. Kan vi ikke ta et ord om dette med nå et plateau også, så du kan en del om i forhold til keto, at folk kommer til et visst punkt, og så stagnerer på en måte utviklingen seg, og så vil de ned i vekta, og så kan man begynne å føle at man legger på seg igjen.

Ja, vi har ikke så mye fokus på dette med vekt, men hvis det er en greie, så noen på karnivåer går faktisk opp i vekt. Selv om de er overvekt og har et ønske om å gå ned, så går de opp i vekt inntil kroppen begynner å friske til, og så går de ned i vekt.

Det er flere på disse kanivåmiljøene på sånne internasjonale podcaster som vi har hørt på. Så kroppen vil ikke slippe å gi fra seg energi før den har blitt frisk. Det er jo tåpelig. Du vil ha den energien til å reparere og bygge kroppen. Så det ser vi også på pasienter. Og så er det sånn, hvis du går ned i vekt,

La oss si at du går ned til 15 kilo da, så er jo på en måte alt blir for stort, huden blir for stor, senene blir for store, leddene blir litt slarkne, så da må du bruke tid og energi på å reparere det til den nye størrelsen på kroppen din, og så kan det slippe igjen. Da må man bare være tålmodig, og vi oppfordrer til å tenke hele tiden helse, hvordan føler jeg meg, har jeg det bedre, så får den vekten komme når den kommer, og kroppen gir fra seg det fettet når den er klar.

Og stole litt på kåpen. Og det er ganske viktig å ha i bakhodet også, for de fleste som går på nullkarbo har en veldig mye mer uregelmessig vektnedgang enn man får for eksempel på keto og lavkarbo.

min vekthetgang, den kom i bolker plutselig, så forsvant en hel del vekt, og så var det stille i månedsvis, hvor kroppen da bare hentet seg inn og helet seg, og så kom neste porsjon. Så det er mange som også opplever å miste en god del vekt, for så å stå stille lenge, og da kommer panikken kanskje til med å legge på seg igjen.

før de da går videre ned hvis de har mye overvekt å ta av så det er jo absolutt ikke en slankekur det er jo et helingskosthold og du kommer jo ikke til å gå ned i vekt før kroppen er frisk nok til å kunne slippe vekten som Sofie sa men det er mye, mye mer vanlig med da

uregelmessig vektnedgang og at du får den i porsjoner enn det er på et keto- og lagkarbokost. Og det tror jeg er ganske viktig at folk vet om, så de ikke blir da enten redde eller tror det ikke virker eller sammenlignet med noe som ikke er sammenlignbart.

Dette er veldig gode poeng, og bra at begge to påpeker i en sånn litt fast-paced world, der alle søker quick fixes, og at ting skal løses i lunsjpausen. Så det å ha litt tålmodighet, og gi kroppen tid, for det har man kanskje brukt 10-15-20 år på å komme i den tilstanden man er i når man er syk. Så man må kanskje tenke at man trenger å bruke ikke tilsvarende tid, men i alle fall at det tar litt mer tid. Men la oss også gå innom

kolesterol litt også. For det er mange som bytter til karnivåer og keto på skyhøyt kolesterol, og det er jo mye steder på LDL, og dette er jo veldig farlig. Sofie, fortell oss litt om det. Det som skjer når folk endrer på kostholdet, det er at noen har det sånn. Kolesterol er det samme, noen stiger, noen går ned. Og så har vi dette totalkolesterol, det trenger vi ikke å henge oss veldig opp i, men vi kan henge oss opp i LDL-kolesterol, som ofte kan stige.

Men det som er viktig der, det er jo å se på, har du de små, tette LDL-partiklene, det er noen partikler vi snakker om, eller har du de store, luftige? De store, luftige partiklene er ikke farlige, så det kan du ha masser av. Det er de små, tette som er farlige. Og vi har jo skrevet en bok som heter Nytt blikk på kolesterol. Er vi blitt lurt? Og det er vi jo.

og der har vi skrevet masse om dette, men etter at den boken ble publisert, så kom jo Framingham-studien med ny data som viser at hvis du ser på alle mulige risikofaktorer, det er svære databaser dette her i forhold til mennesker, hva de spiser, hva er blodprøvene og hva skjer med dem, den viser jo den Framingham-studien at

Det som ruler da, altså virkelig ruler over alle andre risikomarkører på kolesterolverdi og den type, det er de små tette LDL-partiklene. Så det er i hvert fall det siste som er sagt om det. Så det er jo veldig viktig, og det måler vi på klinikken masse. Vi tar det som et i bipoprint, og så måler vi det. Så hvis du har de store luftene, ikke de små tette, så vil du ikke redde for det, og det sammenhenger veldig ofte med lave triglycerider og høyt HDL-kolesterol. Så

Så det er vi ikke noe redd for.

Fikk vi slått ned den også. Jeg må bare si, boken er jo helt fantastisk, og alle som er litt nysgjerrig på dette kostholdet, de vil få en så grunnig innføring i hvordan de skal starte, så jeg kan jo vise at vi går igjennom det nå, og hva som skjer når du starter på denne type kosthold. Så takk til dere som har skrevet boken, og tusen takk for at vi fikk «pick your brains» i dag, og høre...

Høre på dere begge to. Det har vært utrolig spennende. Tusen takk for at vi fikk være med. Takk skal dere ha. Da skal vi legge link til bok, så dere kan kjøpe den. De som vil gå inn i denne verden og kontakte info til begge to. Tusen takk for tiden. Det var veldig lærerikt. Biohacking Girls

Taking the lead, the future is bright And they're planting the seed

Jeg tror også opplysende for de som lytter, og de som er litt nysgjerrere på dette, men synes det virker veldig skummelt. De fleste er jo kritiske når du sier nei takk til karbohydraten og bare sitter der med kjøttstykket. De fleste har kommentarer på det, og jeg synes de snakket fint om det, hvordan man kan navigere og

Hvor viktig det er hvordan man formidler det man holder på med, og jeg er veldig glad for at du også spurte om disse litt sånne ekstreme tingene, at man kan gå for langt, og når blir dette sykt, fordi det blir så restriktivt at man liksom lever i en sånn verden, så det synes jeg var veldig fint å få oppklart. Ja.

Og da vi la på, når vi var ferdige med episoden, så satt vi og snakket i en time til med Sofie og Annine, og det Sofie påpekte, som hun ikke fikk sagt kanskje i episoden, var jo at en sånn type karnivoritet vil øke LDL-partiklene, de fluffy og store LDL-partiklene,

luftige partiklene sånn at hvis du er redd for kolesterol og sånn, så vil jo faktisk kanivåret være bra for kolesterolet så det er jo greit å tenke på og i forhold til din intensjon med det du holder på med, du som hører på oss her nå det viktigste er å faktisk bare identifisere hva du trenger hva du har lyst til å endre på hva som er nødvendig å endre på

og vite hva du holder på med og som Sofie også sier det er jo fint å teste og prøve å feile litt det betyr ikke nødvendigvis at det skal være sånn for alltid helt riktig det er bra som hun sa, er du frisk så er det kanskje ikke vitsig å gjøre det mer da går det an å teste flere typer matvarer og se hvordan det fungerer jeg digget episoden det kan vel ikke si noe mer enn det

Tusen takk for å følge alle lutterne. Happy biohacking!