112. HJERNETÅKE: med Dr. Sofie Hexeberg

Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt. Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Monika, har du hatt ammetåke? Husker du den følelsen da du ikke helt visste hvor noe var, og det hele virket rimelig kaotisk? Nei, altså jeg har aldri hatt noe tåkeknyttete amming. Hva med deg, Alette? Har du det? For å være helt ærlig, jeg levde i en slags tokedis ganske mye når jeg hadde småbarn. Jeg kan ikke huske at jeg hadde spesielt ammetåke. Jeg bare husker ikke så mye. Jeg fikk jo to ganske tette barn, så jeg føler at det var et par år der hvor jeg sliter litt med å huske de årene i det hele tatt. Jeg husker veldig mye fra den tiden, men det skjedde noe med mitt fokus, og jeg har tenkt ganske mye på det i forbindelse med dagens episode. Når var det ikke alt? Fordi jeg var en sånn type som hadde stålkontroll, jeg kunne multitaske og gjøre mange ting samtidig. Jeg visste nøyaktig i hvilken lomme eller hvilken jakke leppestiften min lå, for eksempel, eller hvor nøklene var. Altså, jeg hadde bare oversikt på alle de tingene. Og på barn etter hvert, så hadde jeg kontroll der også, men da skjedde plutselig en endring, og jeg kan huske det, og det har jeg kommet på nå i dag, at jeg kan huske at plutselig så skjedde den endringen, at det er, jøss, hvor er lippklossen min? Eller hvor lag nøklene? Og sånn har jeg aldri vært, og da begynte jeg å nærme meg sånn 27, 28, kanskje 29 år, Jeg klarer ikke helt å huske det, så det er jo en toke der. Men parallelt på denne tiden, da fikk jeg mobiltelefonen, så jeg har mange ganger reflektert på om det var den tidens stjal, mitt fokus, at jeg begynte med mobil. Herregud, så interessant. Jeg får nesten litt gåshud, og det har du antakeligvis helt rett i. Jeg tror veldig mange av oss har fått en slags toke i hodet av denne multitaskingen og telefonen hele tiden. Selv fikk jeg også mobiltelefon veldig tidlig, men jeg var aldri veldig interessert i det, og har aldri sittet på kontorjobb med masse data. Jeg ble nok ikke så fanget i den verden som du også jobbet i media. Dere må jo ha virkelig embracet dette med dataen og mobilen på den tiden. Men gud, så spennende å høre. Ja, og det er veldig fint å kunne reflektere litt rundt det, fordi en toke eller en form for fjernhet vil nok alle oppleve som kommer og går. Nå føler jeg meg klarere på mange planer, så jeg sliter ikke akkurat med hjernetåket i dag, men jeg kjenner at hvis jeg har for mange baller i luften, hvis det skal skje for mange ting, selskaper og planlegging og klasser og podcaster og alt det, og ofte veldig hyggelige ting, da kan jeg faktisk glemme litt av de tingene. Helt klart til dette med stress, og når man har veldig mye på programmet, det gir hjernetåket. Men heldigvis har vi gjennom biohackingen såpass mange gode verktøy, Sånn at jeg føler meg egentlig klarere enn noen gang. Men i dag så skal vi snakke om hjernetåket. I praksis så kan det jo ligne litt på ammetåket, den delen der hvor man føler seg litt sånn fjern og glems. Men forskjellen er jo at når man er i ammetåket så er man jo samtidig en sånn lykkeboble, og det er ikke det samme som hjernetåk. Definisjonen skal dere få her nå snart, når vi har doktor Sofie Hekseberg som gjest i studio. Hun er aktuell med boken «Ut av hjernetåken». Sofie Hekseberg har vi hatt på podcasten før, Vi gleder oss til å snakke med henne igjen. Hun bruker mat som medisin, hun er kurs- og foredragsholder og driver Dr. Hekseberg-klinikken sammen med sin mann Erik Hekseberg. Hun har skrevet masse bøker, og hun er også en av grunnleggerne av foreningen Kostreform for bedre helse. I dag skal vi tune inn til boken hennes «Ut av hjernetvåken» med undertittel «Få tilbake energien, konsentrasjonen, hukommelsen og humøret». Vi sier bare at vi vil ha alt. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Kjære Sofie Heksterberg, så hyggelig å ha deg tilbake på podcasten. Vi er så glade for å lese den nye boken din «Ut av hjernetvåken». Kan vi ikke bare starte med en gang med å snakke om hva hjernesvåket er? Ja, tusen takk for at jeg får komme her tilbake. Det var jo veldig hyggelig det. Jo, dette med hjernetåket. Vi har veldig mange pasienter som snakker om hjernetåket. De kan også snakke om at de har bomull i hodet, de føler at de har fått Alzheimer. Og det som de ofte beskriver da, de føler at de har redusert konsentrasjon, redusert hukommelse. De føler at de liksom faller ut av samtaler, de husker ikke avtaler. Masse sånne, og de sier ull i hodet, bomull i hodet. Det er det de pleier å beskrive. Jeg er ikke den jeg en gang var, jeg er ikke så kreativ. Det er det de beskriver, veldig vanlig. Dette har du skrevet en bok på, og det er jo en grunn til at du har skrevet en bok, for du har kanskje noen erfaringer. Kan du ikke dele litt tankene rundt hvorfor dette ble bok? Dette ble en bok fordi jeg har skrevet den sammen med min ektefelle, Erik Hekseberg. Jo, fordi vi har jo den boken som heter Nytt blikk på autoimmunsykdom, og det går jo på dette med lekterem og betegnelser i kroppen, kroniske betegnelser, autoimmunsykdommer. Men veldig mange av disse har også dette med hjernetåket. Så det er så vidt touchet inn på i den Nytt blikk på autoimmunsykdom, men vi hadde lyst til å skrive en bok om primært det med hjernetåken. Så det er grunnen til det, og at det er lite oppdrag. Disse pasientene går til sine leger og sine spesialister. De får lange utredninger, kostbare utredninger. De får MR og CT, de går til neurologer. Disse pasientene har mange symptomer utover hjernetåken. Det er ikke bare hjernetåket. De kan være utslett. Vi har jo god tid til å snakke med folk, så vi har jo konsentrasjoner på tre kvarter, og hos fastlegen er det kanskje bare ti minutter. Så når vi begynner å snakke med dem, så kan de godt komme på grunn av psoriasis, og så hører vi litt med dem, og så snakker de om hjernetåken, redusert konsentrasjon, ukommelse, og de har klu i kroppen, og de har problemer med tarmen, de har fått irritabel tarmdiagnose, De har vondt i kroppen, de har febrimaldi, smerter her, smerter der, utmattet, orker ikke det de gjorde før. De har altså et helt kompleks av 10-20 ting. Det er det vanlige. Sofie, som jeg forstår det, så kommer hjernetokket ikke alene. Det er ikke noen som kommer med bare det symptomet? Nei, det gjør det ikke. Det er et kompleks av symptomer, både fysiske og mentale. Men for å få frem det, så må du faktisk spørre om spesifikke ting. Har du vondt i kroppen? Hvordan er det med tarmen din? Hvordan er det å gå på do? Hvordan er det med huden din? Vi må spørre om alle disse tingene, og da kommer de frem. For det er veldig mange av disse pasientene, de har jo levd med dette her omtrent siden de var barn eller ungdom eller tidlig voksen. og de er bare vant til å ha det sånn. Så de tror at det er helt normalt å gå på do en gang i uka for eksempel, eller å gå på do fem ganger om dagen med løs avføring, eller å klue i kroppen. Det er jo sånn som de bare tror er normalt, for det er sånn de har det. Så de har veldig mange forskjellige ting. Og dette med hjernetåket er jo ingen diagnose, men likevel så har du såpass mange fellestrekk at du klarer å trekke en konklusjon. Kan det være litt som ammetåket for oss som ikke har hatt så mye av det? Kan det ligne litt på det? Ja, det tror jeg kan ligne på det. Og du kan si hormoner kan jo også virke inn her, ikke sant? Så hvis du for eksempel ser på personer med lavt stoffskifte, altså mange av disse tror jo for eksempel at de har lavt stoffskifte, og det sjekker vi jo selvfølgelig alltid for, for det kan gi veldig mange av de samme symptomene. Så disse symptomene som de har, de er jo veldig uspesifikke. Det kan ligne på veldig mye. Det kan være sånn du har i ammetåka, og det kan være sånn hvis du har lav størrskifte. Så det kan ligne på veldig mye. Vi var veldig glade når vi så at du skulle komme med denne boken, og det er derfor vi kontaktet deg, fordi i biohacking-miljøet er det veldig stort å snakke om brain fog, og særlig med hensyn til kosthold. Fordi at den matmessvisset kan gjøre oss veldig svimle og ukonsentrerte. Hva tenker du om det? Det som vi har fokusert på i denne boken, det er jo spesielt matproteiner. Det er det som boken handler om. Og disse matproteinene, hvis man for eksempel har irritabeltarm, eller det vi kaller lektarm, at det lekker ufordøyde proteiner fra maten, over i blodet, og de kan da trigge kroniske betennelser, det var den boken Nytt blikk på autoimmunsykdom, men de tar seg også en tur inn i hjernen, og der har vi jo en blod-hjernebarriere, men hvis den er svekket av en eller annen grunn, så kommer disse ufordøyde proteinene inn i hjernen, og der hekter det seg på morfinmottakere, som om du har fått en dose morfin. Og det kan jo gi veldig mange utslag. Det kan gi redusert konsentrasjon, du kommer, du setter deg i toka, at du er trett, at du er utmattet, at du ikke orker ting. Så det har rett og slett morfinlignende effekter, fordi det hekter seg på morfinmottakere. Det vi kjenner best til per nå, er dette med gluten og melkeproteiner. Vi bruker Lab1 sine tester, peptider i urin. Heldigvis skal Lab1 også komme med peptider fra egg. Vi har en del erfaring med at en del personer går litt i toka på grunn av egg, men vi har ikke den testen. Men de forteller oss at når jeg tok vekk egg, da forsvant eksemen mitt. Men da ble jeg også mye klarere igjen. Så du kan si, det er jo som alt dere også snakker mye om i podcasten, dette er veldig individuelt. Så noen har jo peptider både fra gluten, melk og egg. Det kommer jo an på hvor lekt denne tarmen er. Og så er det jo sånn, hvis jeg tenker på det som stilet dertid, for det er en del personer som går i denne toka, de er jo veldig glad i disse tingene, for eksempel bare elsker melkeprodukter. og da er det jo sånn ja ja, hvis du avhenger morfin så elsker du bare morfin, det er litt av det samme fordi de har sikkert en good feeling oppe i hjernen der, så når du tar det vekk så kan de faktisk få abstinenser. Noen får det ikke mange, men vi har hørt av folk som sier, jeg måtte gå av et avhengig medikament en periode og da fikk jeg abstinenser, og når jeg kuttet ut melkeprodukter så fikk jeg akkurat de samme symptomene så det er veldig interessant. Det forklarer kanskje også hvorfor det er veldig vanskelig for mange å leke om kostholdet. Ja, riktig. Det er det. Er det virkelig sånn at man får morfinlignende abstinenser når man skal slutte med noen av disse tingene man ikke tåler? Ja, det er ikke det vanligste, men vi har hatt noen forteller om det. Sånn skal ikke skremme folk, for de fleste klarer å slutte med det sånn uten at de kjenner på abstinenser. Så det skal ikke skremme folk for det. Men for veldig mange er det jo vanskelig for eksempel å kutte melkeprodukter, for det inngår som en stor del i norsk kosttål, og det samme med korun og gluten. Og de testene du tar da, hvor sikre er de? For det har jo vært litt sånn skepsis rundt det, men det er jo antistoffer, og det Erik, din mann Hegseberg, har snakket om at det er både urin og blodprøve. Kan du forklare at oss litt hvordan dette virker. Disse her testene får vi dessverre ikke på det offentlige, så vi bruker lab igjen videre, og det koster penger, og det er litt leit. Vi anbefaler både å ta disse antistoffene, for det er jo antistoffer mot proteiner i mat, det er en blodprøve, og peptider i urin. For det er to vitt forskjellige tester, to helt forskjellige metoder. Så det er veldig godt samsvar. Som regel har man masse antistoffer mot melkeprotein, og så har man peptider på melkeprotein påvist i urin. Det er et veldig godt samsvar. Jeg har ikke akkurat nøyaktigheten på det, men hvis du tenker på nøyaktighet på ganske mange andre prøver som vi tar i vanlig norsk helsevesen, så er det jo veldig mye usikkerhet der også. Så vår erfaring ... er at det er veldig nyttig informasjon. Og så kan du si det sånn, vi bruker jo alltid pasientens erfaring, vi må ha kart på terreng, ikke sant? Kartet er blodprøvene, terrenget er jo personen. Så vi spør jo alltid, stemmer dette med deg? Er det liksom gluten som er hovedproblemet? Ja, vet du hva, det stemmer, ikke sant? Så vi må jo alltid snakke litt med pasienten, og de har jo ofte en intusjon om hva som er greit og ikke greit. De kan si at jeg er gure, eller jeg kan ikke spise fløte, eller risengunnsgrøte, eller det går ikke bra. Eller gluten får jeg kjempevondt i magen, treboller, da går det hvertfall ikke bra. Så de har jo en følelse av hva som er problemet. Dette er litt interessant, fordi jeg har hele livet aldri likt melk fra Qooq, Og så har jo jeg da tatt en sånn test ut hos dere på lab 1, og det er jo ikke rart. Kroppen din har på en måte ikke hatt lyst på det, for du er veldig intolerant mot dette. Riktig. Ja, det er helt utrolig. Men hva hvis man da har tatt disse prøvene, og man ikke finner antistoffer? Hvordan kan man da finne ut om om det er hva denne hjernetåken kommer av? Ja, altså disse antistoffene, de er primært på inflasjoner, som dere ofte sier, betennelser, ikke sant? Mens disse peptider i urin sier jo mer om dette med hjernetåken. Men altså på den andre siden så er det sånn at det Hvis vi skal se på de forskjellige testene, så er det sånn at noen når de kutter ut melkeprotein, for eksempel, så kjenner de at de blir kjempebra etter 3-4 uker. «Oi, det er lett av token. Nå har jeg mer konstruksjon og energi, og dette var veldig bra.» Vil det også gjelde alle disse andre symptomene de også har, eller er det da kun hjernetåken som blir bedre? Nei, da får vi jo hele listen. Så når vi da har en konsultasjon etter fire uker, så går vi jo inn på det. Ja, hvordan har du det? Og mange kan si, ja, det er greit, men liksom ikke noe forskjell. Og så går vi inn på listen, for vi skriver alt i listen, ikke sant? Det er ikke sånn at vi husker alt sammen hva skjedde for en måned siden. Så vi skriver en liste av alle symptomer de har. Så sier jeg, hvordan går det med konsentrasjon? Hvordan går det med ukomnelse? Hvordan er det med magen? Hvordan er det med avføringen? Hvordan er det med kluen? Hvordan er det med vondten i kroppen? Og da forteller de, åja, det har de nesten glemt. Nei, gud, det er jo mye bedre. Ikke sant? Så vi går jo alltid gjennom listene, for de glemmer akkurat det. Ja, ja. Og så vil jeg bare si akkurat det der med at noen blir veldig bra av den hjernetåken bare ved å kutte, for eksempel melkeproteiner eller gluten etter tre-fire uker, mens det er noen som ikke blir det. Og da har vi tenkt med oss selv at det skyldes sannsynligvis mer betennelse i hjernen, akkurat som du har betennelse i huden eller i muskler eller andre steder. Og da tar jo det lengre tid enn å bare bli kvitt disse peptidene. For de skiller du jo fort ut, i hvert fall i løpet av noen uker, mens en kronisk betennelse blir jo bestående lenger. Derfor kan noen gå et halvt år før noen føler seg helt veldig... Ja, for du snakker om søliarki i hjernen. Hva betyr dette? Ja, det er bare et begrep vi har laget for å gjøre litt enkelt, for denne boken skulle være litt enkel. For hvis man er hjernetåker, så kan man ikke lese så veldig tunge, kompliserte bøker. Så det var litt av noe Kaplund ønsket seg da, Kaplund Dømsen der for å legge an. Nei, altså, det er jo sant, sølaki, da tenker man jo på tarmen, da lager man jo antistoffer mot transglutaminase som er et enzym, og når dette her transglutaminase er bunnet til gluten, så lager du antistoffer mot det komplekset det er liksom i tarmen. Og hvis du da på en måte fjerner gluten, du lager på en måte ikke antistoffer mot transglutaminase, enzymet, men du lager når det er bunnet til gluten. Så hvis du da tar vekk gluten, ja, da er det ikke noe antistoff, og så blir tarmen bra. Og i prinsippet er det akkurat det samme i hjernevev. Men der heter dette enzymet transglutaminase 6. Så det har vi begynt å måle, og da er det på en måte en ikke betennelse i tarm, men betennelse i hjernen i nervevev. Så det har vi begynt å måle, for eksempel hos forskjellige personer med, det kan være med typisk glurose, eller at det er sånn totalfatig utmattelse, så har vi begynt å måle det, og det er jo kjempeinteressant. Og da er det ofte sånn at vi har en følelse av, at det selvfølgelig kan skylle skoluten sånn i tern, men sannsynligvis også andre matproteiner, for eksempel melkeproteiner, men det er ikke noe vi har noen dokumentasjon for, det er bare en følelse vi har. Hva tenker du om andre matvarer, sånn som nøtter og frø og sånne typiske allergener, har dette noe å si på hjernetoket, har du sett noe til det? Nei, det har vi ingen tester på, og det vet vi ikke spesielt, men det vi vet med det er at nøtter og frø hos noen gir jo tarmplager. Og hvis du da får tarmplager, for du vet, disse nøttene og frøene, vi bruker mye lavkarbokosten, for det er tross alt glutenfritt og lavkarbo, men det er noen som ikke tåler det så bra. De inneholder masse antipetistoffer, de har ikke lyst til å bli spist disse frøene, de har lyst til å falle til jorden og bli en ny plante, egentlig. Sånn at noen tåler det greit, og noen tåler det ikke greit. Og hvis det da skader tarmen deres, så lekker det jo proteiner. Og det kan da være gluten og melk eller egg, og det kan godt være at det er proteiner fra nøtter og frø, men det vet jeg ikke. Det er jo ikke noe forskning som kan si noe om det. Altså vi er jo hele tiden opptatt av at når tarmen fungerer bra, så fungerer det veldig mye bra. Derfor har jo veldig mange av disse et tarmproblem. Men ikke alle... Fordi, du vet, bare tenk, mange har tarmproblem, lektarm, lekkere gjennom, ufordøyde proteiner. Men, tenk at du har disse morfinstoffene Så de morfinstoffene kan jo da i hvert fall gjøre sånn at du ikke har vondt i magen, for det er jo smertestillende med morfin. Så det som kan skje for eksempel når noen fjerner gluten for kosten, så føler de seg bedre på alle mulige måter, og så får de i seg gluten ved en tilfeldighet, eller de var på nyttetur og noe skjedde, og da kan de få kjempevondt i magen, for da har de ikke disse peptidene lenger som er smertestillende som morfin. Og da kjente de det skikkelig at det ble vondt. Så du kan tenke at vi går rundt sånn, hvis du lever et helt vanlig liv med den vanlige kosten og det vi har, så er det veldig mye støy. Men når du tar noe vekk, for eksempel bluten eller melk eller andre ting du måtte reagere på, så blir det veldig mye tydeligere signaler når du tar det inn igjen. Dette var veldig interessant, for det er så mange som sier det. Nei, det er jo bare tull å slutte med mel og sånt, for da spiser det igjen etterpå, så er det veldig, veldig vondt. Riktig. Det var oppklarende, så det er med kvinnen altså. Ja, det er det vi har lest andre tenker også, og vi tenker veldig det, rett og slett. Makes very good sense. Ja, det gjør det. Men du var med sukker og lettprodukter og høyt blodsukker i forhold til dette med hjernetåket. Ja, det er jo en helt annen ting, og det har vi jo jobbet med i mange år, så lenge jeg har holdt på med lærte. Det er jo sånn hvis du spiser mye sukker eller mye karbohydrater, for den største kildesukker i norsk kosthold er jo stivelsen. Altså brød, poteter, ris og pasta. Så får du jo da høye blodsukkerverdier, og da blir jo veldig mange trøtte og bare ramler sammen etter middagen, ikke sant? Og så faller jo blodsukkeret, så må du fylle på med noe mer karbo, og så går det opp og ned, så får de veldig svingninger i blodsukkeret. Så absolutt, altså disse svingningene, og spesielt de høye blodsukkeret, gir jo dette betretthet og hjernetåket. Men du kan også få det når det blir for lavt, selvfølgelig, hvis det raser ned. Så det har vi jo fokus på hos alle. Dette med stabil blodsukker, altså vi anbefaler jo alle et lavkabokosttal hvis de ønsker, men så er det jo også noe med, det har jeg hørt på en annen podcast, og det synes jeg var ganske interessant. Vi har jo en viss porsjon med viljestyrke, ikke sant? at vi har ikke uante mengder med viljestyrke. Vi må jo alltid forhandle litt med pasienten, hvor skal vi legge inn styrken din? Skal vi stabilisere blodsukkeret? Skal vi vekke med gluten? Skal vi vekke med melk? Skal vi vekke med egg? Skal vi slutte med alkohol? Skal vi begynne å trene? Det blir mye på en gang, så vi må jo alltid begynne et sted. Så vi anbefaler jo et lavkabberkostnad, og så tar vi de proteinene som vi mener skaper problem. Men vi fokuserer jo alltid på ren mat laget fra grunnen, begynner å gå en tur, det er bedre å gå ti minutter enn ingen minutter, det er bedre å ta ti kneber på badet en gang om dagen, eller ikke gjøre det. Du kan ta armhevinger på kjøkkenbenken mens du venter på at noe koper. Vi prøver jo å legge inn alle de gode tingene, men vi må på en måte bruke viljestyrken på det vi da mener er viktigst for disse. Men du, overgangsalder også, der hører vi mange snakke om at de får hjernetokke. Hvordan henger dette sammen? Det kan jo være hormonelle forandringer, og da er det jo liksom at disse østrogen og progesteron, de går litt nedover, og det kan jo gi disse problemene. Men Jeg husker jeg hadde en dame hun begynte på lavkaberkost og luten gluten på grunn av noen prøver og noen hadde. Dette var jo helt fascinerende når jeg går på den type kost så svamte jo alle mine overgangsblager Så det er veldig mange som forteller at det med naturlig mat, stabil blodsukker, vekk med proteiner du ikke tåler, og da blir det også mye bedre uten at jeg kan forklare det, men vi er jo enige om at det er et bra kostehold med stabil blodsukker og fraværende protein du ikke tåler. Så det kan være bedre selv om du er i overgangsalderen. Sofie, dette er superinteressant, men et annet fokuspunkt jeg tenker vi skulle touche innom er dette med stress. Selv om du er klinisk forsker og medisiner, så er det jo hormonelt det stresset vi er stadig utsatt for. Kan du se at stress også kan stjele fra oss fokuset? Ja, veldig. Det er kjempeviktig. Og før jeg skulle på denne podcasten her, så måtte jeg ta noen sånne dype magerdrag, for nå er det jo noe med at du blir litt sånn gyret opp, så det er vi veldig fokus på. Og da igjen, jeg sier sånn, ja, du kan gå på meditasjon, du kan gå på yoga, men likevel, det er bedre å ta tre pauser i løpet av dagen med å ha tre magedrag og puste dypt enn å gjøre ingenting. Så vi har veldig fokus på det, og vi har jo spesielt mange kvinner som kommer til oss, det er jo fordi at kanskje kvinner er mer helsebevisste. Det er sikkert veldig mange menn som har problemer med dette som ikke liksom tar tak i det. Men kvinner har jo veldig mange oppgaver da, det er jo sånn multitasking på alle nivåer, så vi ber dem jo skrive lister. Er det noe på denne listen du kan fjerne? Må du vaske vinduene denne våren, eller kan det ikke bare være skittene liksom? Må du vaske gardinene en gang i år? Altså det er jo noen som hele tiden er veldig perfeksjoniste, både på jobben, i forhold til barn, familie, hus, hytter og sport og alt mulig. Og så tenker vi, er det noe som kan vette hvor viktig det er for livet ditt? Så vi er veldig bevisst på dette med stress. Stress kan vippe enhver person over, uansett hvor bra kosthold de har egentlig. Utrolig fint at du deler det, for det er jo noe alle kjenner på. Og det er lett om jeg likte veldig godt med boken din, din og Eriks bok, det at den er veldig praktisk anlagt. Så du kan starte din egen reise, du kan journalføre, og du kan begynne å stille spørsmål på et og et poeng. Og nå vil vi bare gi litt oppmerksomhet til alle de studentene som er der ute, som studerer og føler seg ukonsentrerte og sliter litt med å få dette. Jeg vet ikke om det er mer av det nå i forhold til covid og ettervirkningene av covid, men hva tenker du at spesielt studenter kunne gjøre for å Få bedre konsentrasjon. Ja, altså da er det jo veldig viktig selvfølgelig å spise mest mulig naturlig mat laget for gunnen. Ikke bare gå for de kjappe løsningene. Bruk litt tid på matforberedelse. Ha med seg skikkelig mat hvis du ikke finner det på kantinen eller der du er. at man går litt inn for det, og det er jo en del unge mennesker som er veldig opptatt av dette nå, at de går litt for skikkelig matlaging, at de er litt sånn inn. Så det er jo det ene, og det andre er jo dette med stabilt blodsukker, for før var det jo sånn, sitter på eksamen, tar en cola, skal få blodsukker, men når du tenker stabilt, blodsukker er veldig mye bedre enn å fyke opp og ned. Og så i forhold til disse studentene så tenkte jeg for det viktigste det er å tenke mest mulig mat for grunnen. Mange kan ha veldig godt av å teste ut en litt intermenterende fast til at de for eksempel, ja, Alle tror at de må spise frokost, men må du egentlig det? Test ut, ikke spise noe mat før klokka 12 for eksempel, og ha en sånn at du spiser i en 8-timers periode og så faster 16 timer. Det kan man jo prøve. Og hvis man føler at man ikke tåler melkeprodukter eller gluten eller har litt problemer med det, så vil de rett og slett teste det ut. Har man disse peptidene, så er det kjempeeffektivt å få det vekk. Du får bedre konstruksjon, bedre oppkommelse. Og så er det noe med stressmestring som vi snakket om, ja? Ja, for alt dette med den rene maten, den påvirker jo også følelseslivet, angst, uro, forventninger og alt det presset. Kanskje også den cravings på både sukker og alkohol. Så ved å få mer av det, og kanskje implementere litt faste, så vil det bli mer stabilt følelsesmessig også, tenker du? Ja, det tenker jeg. Og det er jo også en del unge nå som er opptatt av det vi snakker om. Bruk mindre plastikk, sørg for at vaskemidlene dine er... Det er jo kommet en del sånne naturligere ting, i hvert fall med mindre giftstoffer. Ikke klin på de alle mulige kremer og alle mulige slag. Gå for de naturlige tingene. Så det er jo en ting. Det er mye på det nå, og mange er interessert, synes jeg. Og nå til det store spørsmålet. Kan vi spise oss friske? Holder det bare med maten? Ja, altså vår erfaring er at mange spiser seg friske og i hvert fall friskere. Men du kan si, hvis du har mistet et bein så kan vi ikke få et nytt bein. Så det er jo en måte på hvor friske man kan bli da. Men vi har erfaring med at veldig mange blir friske når de går for kosthold, stressmestring, trening, fjerne giftstoffer og Ta vare på seg selv, ta de pausene når de trenger det. Ikke bare stå på og døgne rundt. Vi trenger hvile, vi trenger god søvn. Og så kan du si, og veldig mange av de som kommer til oss, de ønsker jo faktisk å komme tilbake i jobb. De ønsker å komme tilbake i jobb. De gjør alt de kan for å komme tilbake i jobb. Og hvis du da kommer tilbake i jobb, la oss si 50%, ja, så er det jo bedre enn å være helt ute og være ufør. Så mange av de som kommer til oss, de går på arbeidsavklaring, er ufør, og så vil de så gjerne komme tilbake. Det er det veldig mange som gjør. For vedkommende eller for samfunnet er det veldig mye bedre at vedkommende er i halvjobb enn ikke i jobb. Så det er jo kjempeviktig både for personen og for norsk økonomi. Du, Sofie, kunne vi snakke litt om det med hjernen også? Fordi innledningsvis snakket vi jo litt om den barrieren, men hva trenger hjernen for å lage nye hjerneceller? Ja, hjernen består jo av mest fett, så fett er jo veldig viktig i kostholdet. Så vi er jo veldig opptatt av at man spiser fet mat, altså når karbohydratene går vekk, så må man spise mer fett. Og da er vi jo opptatt av godt fett, og det er jo på en måte, det kan være smør, altså de fleste tåler smør, selv om det er litt melkeprotein der, for de som ikke tåler det. Eller man kan jo lage gil eller klare smør. Så på en måte er det smør, fettkjøtt, fet fisk, olivenolje, og eventuelt da nøtter og frø hvis man tåler det avokado. Fett er kjempeviktig, kolesterol er veldig viktig. Hvis man spiser vegankost og ikke får i seg kolesterol i det hele tatt, for kolesterol er jo i animalsk mat, så vil leveren lage kolesterol tilsvarende 8-10 egg per dag, og da er det mye bedre å spise egg hvis man tåler det, og da er det spesielt eggeplommen som inneholder det. så vi er jo veldig opptatt av at det har gått med næring og da er det rett og slett fett, og i den maten så får du også nok protein og så får man spise de grønnsaker man vil ha for å få litt vitaminer og mineraler og det må man tåle av det, og selvfølgelig bær og litt nøtter og frø hvis man tåler det det dekker, og hvis man spiser innmat, så er jo det suverent, ikke sant? Jeg liker ikke lever, men jeg har kjøpt meg noen leverkapsler, og det som heter ren styrke, og det er forskjellige vantene på det da, men lever er jo veldig bra og næringsrikt mat. Og hvis ikke, så kan vi supplere litt B-vitamin, og det er for eksempel veldig viktig for hjernen. Og Mer på denne hjerneforskningen, hvor stor del tror du er knyttet til kostholdet vårt av det som skjer i hjernen? Ja, av disse tingene som vi snakker om her. Når det gjelder hjerneforskning? Det er jo ikke noe forskning, det er veldig lite forskning på det. Veldig lite forskning? Veldig lite forskning på det, så det som jeg snakker om nå er jo mine og Eriks kliniske erfaringer. Så det er veldig lite forskning på det. dessverre, jeg håper det kommer hvordan kan vi vite da hvilke signalstoffer vi trenger mer eller mindre av disse neurotransmitterne? ja, man kan jo når det gjelder vitaminer og mineraler så tester vi det vi kan teste da bruker vi bare vanlige prøver som vi får på vanlige norske sykehus Man kan jo ta utvidet tester selvfølgelig, men vi tar jo også litt hensyn til pasientenes økonomi, slik at vi tar de testene vi føler er viktigst, og det som de vil og det som de har råd til. Men du kan si at hvis vi måler av vitaminer og mineraler, så vil vi gjerne at pasientene ligger i øvre skikt og ikke i nedre skikt for disse referansene. for vitaminer og mineraler er veldig brede det som en lovedør på en måte så du kan si hvis fastlegen tar det så får du liksom ikke noe markering på det med mindre du får en stjerne på eller et avvik og da er du liksom skikkelig utenfor så vi vil helst ligge toppsiktet da på det ja Det er veldig bra. Nå har vi snakket mye om kosthold i forhold til hjernetåket, men det er jo flere elementer her, sånn som søvn, gleddsmerter, sånne ting. Er ikke det også en ganske stor del av ... Jeg merker i hvert fall at jeg har litt problemer med hodet hvis jeg har sovet dårlig. Mange av deres podcaster har blitt veldig inspirert, så nå har jeg bestilt meg en Garmin-klokke som skal måle både søvn- og hjertepulsvariabilitet. Det er veldig viktig, det snakker vi mye om. Men der er det faktisk mange, både barn og voksne, som sover kjempedårlig, og så kutter de ut. Jeg har spesielt erfaring med melkeprotein, så kutter de ut det, og så sover de kjempegodt. Så det kan også virke inn på det. Så det med søvnen er kjempeviktig. Du kan liksom ikke resituere og bli frisk og regenerere i kroppen din etter dagens kjære somras uten å sove skikkelig godt. Så det er veldig viktig, og der er jo også dette med alkohol veldig viktig. Jeg merker jo selv at jeg skal ikke så mange glass vin til før jeg føler at jeg våkner midt på natten og begynner å tenke og ikke sove. Det blir dårlig kvalitet på søvnen. Vi er veldig opptatt av søvn, vi er veldig opptatt av alle de tingene dere er opptatt av, men som sagt, det er jo noe med hvor mye skal du få en pasient til å gjøre. Vi må begynne med de viktigste tingene, men søvn er sosielt, stressmessning er viktig. Selvsagt. Man må jo legge en plan. Man kan ikke overvåle med. Man må starte med en ting av gangen. Det er kjempeviktig for å lykkes. Og kosthold er jo noe av det letteste å starte med, i forhold til det er ganske konkret. Det er veldig konkret, så vi har jo fokus på det. Det er det som er vårt hovedfokus, og det er det som er hovedfokus i denne boken, men så har vi nevnt alle de andre tingene som også kan ha betydning. Det som jeg bare har lyst til å nevne, vi hørte på radioen tidligere i år, og da ble vi litt overrasket. Det er noe som heter MUPS. Det står for medisinsk uforklarlige symptomer og plager. Det er noe allmennlegene kaller for MUPS. Det utgjør en halv million konsultasjoner i året. Når jeg tenker på det, det er disse her med vondt i muskler og led. De har kronisk utmattelse, de har irritabel term, de har hodepinne smerter, de svimler, de har tinnitus og nedsenthet og hjernetåke. Da tenker jeg at Dr. Heisenbergs klinikk er faktisk en MUPS-klinikk, for det er våre pasienter. Men det kaller fastleggende for... søppeldiagnoser, det har vi både hørt og sett skriftlig. Ser du at vi blir stadig sykere? Ja, altså vi blir jo sykere, men det er jo ikke infeksjoner som skader oss, det er jo livsstilen. Det er maten, masse junkfood, masse prosessert mat, masse stress, Jeg hadde en pasient her for en dag, og hun sa at hun egentlig skulle levd i forrige år. Hun dro opp på setere og høyde litt på kyrene og jobbet der. Det var jo et slitsomt arbeid, men det var jo mindre stress, mindre stråling. Det var ikke alltid at det er mobiltelefoner hele tiden. Du er ute i naturen, du får alle de gode tingene inn. Så, ja. Det er veldig interessant for det at i innledningen vår så snakket vi litt om dette med å føle seg fjernet når det oppstår. Og da klarte jeg, jeg har tenkt veldig mye på det etter jeg leste boken din, Sofie, og da har jeg klart å tenke meg tilbake til det året jeg fikk mobiltelefon. Da skjedde det en endring. Ja. Fordi at jeg plutselig var kalenderen der, eller jeg vet ikke hvor tidlig, men jeg kjente at jeg mistet litt oversikt på hvor tingene mine var, sånne dumme ting som at leppestiften lå akkurat i den vesken. Plutselig så bare ble det mer svevende. Tror du at det også har noe å si? Ja, det tror jeg har noe å si. Og spesielt det, altså det kan noen øye på, denne strålingen da, men spesielt det at det ikke er et eneste rolig moment, for å si. Jeg tenker på min far når han gikk på jobben. Så gikk han, hadde fredelig frokost, gikk ned til bussholdplassen, alltid god tid, der stod han et kvarter og så på fugler og vær og vind og hva det var for noe. Satte på bussen, så ut, bare var. Men nå sitter jo folk med telefoner og dupeditter og mobiltelefoner og tekster og sånn. Hele bussturen mens de står på bussholdplassen, mens de går til jobben. Der er ikke noe friråd. lenger, ikke sant? Så det å se litt på naturen, se på fjellet, høre på fossene, altså disse naturlige tingene de gjør jo utrolig mye mer. Det har dere snakket om, gå i sanden, bade, altså disse gode tingene, være ute, det er kjempeviktig. Og det er en reminder, jo en av de store velværetrendene for 2023 også, er å være mer ute i naturen og legge fra seg. Så helt klart at du står i kø og venter, i de to-tre minuttene så kan du kanskje sende fire tekstmeldinger og svare på to melder mens du venter. Så det føles så veldig mye på kort tid, og vi tror vi er effektive. Men hva er resultatet? Ja, det er så mange kollapser jo. Vi har mange pasienter som ressert kollapser helt. Ja. Dette med hjernetåket, kan den noen gang bli kronisk? Og hva er i så fall verste utfallet i tenke på sånne sykdommer som Alzheimer? Kan det bli en kronisk tilstand? Ja, det kan det jo. Vi har jo skrevet i boken om en ung dame som hadde dette med ME, en kronisk utmattelse. Og så kutter hun gluten som hun reagerte på, så ble hun kjempefrisk. Men så ble hun syk igjen, men hun måtte kutte alt som heter korn, altså klassiske kornslag, så ble hun frisk. Så det var en en historie. Men når det gjelder dette med Alzheimer og demens og sånn, så er det veldig mange som sier, det føles som om jeg har demens, eller det føles som om jeg har Alzheimer lei. Og det har jo dette med, du kan se at det er både gluten og melkeprotein eller andre proteiner som ikke skulle være oppi der. Det kan jo gi en inflammasjon, og disse sykdommene har jo en komponent som inflammasjon, nesten alle sykdommer har det. Så det med betennelse, det er jo en ting, og dette med sukker, ikke sant? Alzheimer kalles jo også diabetes. for sukker er jo ikke noe bra for hjernen, det kan skade hjernen, og det er jo derfor en del personer som har Alzheimer, får det egentlig veldig bra på ketogenkost, for da får de ketonlege masse energi, for det med sukker fungerer dårlig. Tenk deg da hvis flere nå, jeg håper at mange leser boken, tok fart på dette litt tidlig, for at man ikke slipper å se konsekvensen som kommer om 20-30 år. Ja, og det er det jo en del som begynner å tenke seg litt om når de på en måte for eksempel foreldrene får Alzheimer eller demens eller diabetes type 2 i tidlig alder så begynner de å tenke kanskje jeg skal gjøre noe med dette Men de kjekkeste hadde jo vært å få dette inn i barneskolen. Men problemet der er jo at de lærer jo det tradisjonelle kostholdet. Du spiser masse brødskiver, lite fet og hvite hjerte god og solsikke olje og hva det er for noe alt sammen. Det er jo der det starter feil der. Og når du da svinger masse på blodsukker som et barn, så blir du sukkeravhengig, du vil ha skoleballer, du vil ha brus. Det begynner allerede der. Og barna preges jo av hva vi gjør. Så de ser jo hva mor og far gjør. Fedmos barn også, som bare stiger i Norge. Det er jo helt forferdelig. Tilbake igjen til boken din. Dere, jeg må si hele tiden siden vi snakket, dere driver ulike sammen, og det synes vi er så hyggelig. Hva tenkte dere når dere lagde denne boken? Jeg skjønner jo etter at man har lest den, at det er et verktøy for mange lesere til å ta fart på. men la oss få høre din tanke rundt det. Hvorfor vi skrev boken? Vi har så veldig mange pasienter hvor akkurat det der stikkordet hjernetåket kommer inn, og jeg har hørt det så lenge holdt på egentlig, de snakker om bomull i hodet eller uldort i hodet, Jeg begynte jo med dette i 2006, og jeg hørte siden da. Og nå fikk vi jo mer og mer, og så fikk vi jo det verktøyet med å måle disse peptidene i urin, og så så vi at det var tydelig, ok, er det gluten eller er det melk? Det var det verktøyet vi hadde da. Det er jo litt vanskelig å si til en person at det sannsynligvis er gluten eller melk, bare kutt ut. Men da fikk jeg et verk til å si at det faktisk er melk. Så hos deg er det et melkeprodukt som er problemet. Ta vekk det. Når vi så disse effektene, så hadde vi bare lyst til å informere om det. For det er utrolig mange, og alle disse møpse-diagnosene, det er utrolig mange som har det, og det har utrolig stor viktighet for folk. Og så nevnte vi det for Kappelen, og Kappelen sa, ja, den vil vi gjerne at dere skriver, og vi vil at den skal være enkel. Vi har jo skrevet disse andre bøkene med kolesterol og utenmyndig sykdom, og de er kanskje litt krevende for noen å lese, men denne var jo målet at folk er i hjernetåken, og at de må være forståelige. dårlig og enkelt, og ikke så komplisert, og ikke så mye forskning, bare sånn how to do it, hva er det, symptomer, hvordan gjør du det? Så dette er en litt enklere bok, og det synes vi var i grunnen veldig ålreit å skrive, for de andre bøkene har jo veldig mye mer arbeid, mye tyngre, dette er mer basert på vår klinisk erfaring. Jeg synes det er viktig at det kommer ut blant folk, og her er det noe man kan gjøre faktisk. Ja, det er kjempeviktig, og det er så mange som kommer til å ha glede av å lese denne, fordi det er som du sier, dere ser jo disse med hjernetåket absolutt dag inn og dag ut, så for dere er det jo veldig mange, men vi merker det jo rundt oss også. Folk klager over at de ikke husker, og de sliter med dette her, så det er kjempebra dette verktøyet. Vi gleder oss til den boken kommer. Ja. Ja, det gjør vi. Den kom 20. februar i Lusens, og det ble veldig bra. Du nevnte jo hun som hadde ME, men kunne du fortelle oss om en annen historie fra virkeligheten for det like mag som har blitt frisk via Dr. Hegsebergs klinikk? Ja, du tenker på noen av de som er i boken? Ja, vi hadde jo en sånn glad historie. Hun står jo også nevnt på førsynd Heidi Lund, for eksempel. Noen av disse står jo frem med egne navn. Heidi Lund, hun hadde fra hun var barn av sylaki. Men på den tiden på 60-tallet så visste man liksom ikke helt hva det var, men på Riksdagsparlamentet at dette var kanskje sylaki, kuttet gluten. Og da kalte de det faktisk for banansyk av en eller annen grunn, men det var vel at bananer var ok å spise, i stedet for gluten og brød og sånn. Så Så eksempelvis var det sånn at man tenkte at dette vokste de nok fra seg. De vokste rett og slett fra seg. Og så nå kunne de bare begynne å syv år gammel, nå kunne de begynne å spise dette igjen. Så det gikk sånn nordlønne det da. Men hun hadde hele livet, hun følte seg ikke frisk, hun var i toka, hun hadde manget energi, så måtte hun gi opp jobben etter hvert. Men selv om vi da gikk til leger igjen, oi, du har jo faktisk sylaki, ikke sant? Når man kom litt mer opp i at vi begynte å vite mer om dette her, så tok vi mer gluten, men da ble vi ikke friske likevel, selv om det var glutenfritt på sylaki. Og de har vi ganske mange av. Og så tar vi tester, og så viser det at hun har kjempeslag på melk. Hun lå jo flatt i sengen sin med nedtrykkende gardiner og hadde hjemmesykepleier innom som alltid satt en yoghurt på benken, for det var liksom greit. Så hadde hun yoghurt og frukt og det omtrent hun levde på. Men da hun tok vekk melkeprodukter så våknet hun til liv igjen og det gikk bare dager med henne så begynte hun å bade for hun bodde rett ved sjøen og hun begynte til og med å ta små jobber igjen på barnehagen som hun elsket å jobbe i når hun var rundt 60-tallet. Så det var bare helt fantastisk. At man tenker på at selv om du har psyiologi for eksempel, eller problemer med gluten, så kan du faktisk ha problemer med melkeprodukter også. Så hun føler hun har fått livet tilbake til før, så barn hjelper trenger det. Nå hjelper hun gamle foreldre og barn og barn og barn selv. Og det er sånn historier som inspirerer så mange til å faktisk ta det lille skrittet og ta fart i det. Vi trenger å høre de gode historiene. Og det som vi har i boken, det er jo bare et litt utvalg. Vi har veldig mange høyrekoversikter, men vi har veldig mange. Det var derfor vi ville skrive. Ja, interessant å lese. Tusen takk for at dere har skrevet denne boken. Takk, takk. Det er kjempebra. Føler du at det er noe mer du vil si som ikke fikk med oss i forhold til boken? Nei, jeg tror vi vel har dekket det viktigste. Jeg vil bare anbefale, hvis noen føler at de har problemer med dette, så er det å ta de prøvene kanskje. Men man kan jo også starte med for eksempel et lavkarbokkosthold, for et lavkarbokkosthold er jo glutenfritt. Ikke sant? Så bare det å gå på et lavkarboglutenfritt kosthold er jo stabilt blodsvåkvar, du fjerner gluten. Så jeg tenker på når jeg startet opp med dette i 2006, så var det utrolig mange som ble så bra. Så jeg tenkte, hva var det mer i? Stabil blodsvåkvar var jo en ting, men en annen ting var jo faktisk fravær av gluten. Både når det gjelder betennelser og dette med bomull i hodet, men så er det da noen som har andre problemer. For eksempel da melkeprodukter og egg, som kan være problemer da. Så... Nei, man må bare lese boken, og hvis man føler for at dette vil jeg teste, så er det jo bare å kontakte oss eller labb igjen som har disse testene. så får man se hva som skjer. Så skal jeg legge under all informasjon, og hvordan de kan gå inn på den mailen, teambestilling og sånn, og få bestilt teamet. Men er det sånn da at hvis noen som hører på podcasten tenker at jeg sliter med noen av de tingene der, jeg har tatt en del prøver, men fastlegen min sier at det ser bra ut, kan de da ta med seg sine prøver og komme til deg, så vil du vurdere de og videre plan? Hjelper det å ta med gamle prøver? Ja, absolutt. Fordi veldig mange har jo tatt prøver hos legen, men de har jo tatt kanskje litt vitaminer, mineraler og litt forskjellige ting som vi kan bruke, men vi rekvirerer jo også ofte litt nye prøver på det da. Hvis vi først skal ta noen blodprøver, så tar vi nye generelle prøver, og så anbefaler vi da, skal vi ta matintolerans test, skal vi ta peptidarin, skal vi måle transglutaminase 6, ikke sant? Så vi gjør jo en anbefaling da, i forhold til hva pasienten ønsker, og hva de har råd til, og hva vi føler at de trenger. Flott, og siden vi er biohekkere, så synes vi jo alltid testing er interessant. Er det noen spesifikke prøver du alltid tester når du mistenker hjernetåket? Altså alt fra homocystein, B12, folat, altså de tingene som går... Ja, vi tar alltid alt det vi kan ta på vitaminer og mineraler på første laboratorium eller et annet laboratorium, og det er det fleste som vi kan ta. Og akkurat når det gjelder hjernetåket, så er jo på en måte peptider i urin viktigere enn den antistofftesten som er i blod, for det er jo det som er hovedfokuset der. Men det er jo nyttig for dette som vi sa, de fleste har jo begge deler, de har ikke bare hjernetåket, de har masse symptomer fra den fysiske kroppen også. Og ting henger jo sammen. Og veldig mange av disse her pasientene, de går jo på antidepressiva og valium og det ene med det andre. Og det er jo ikke det de trenger. Vi må finne årsak, så både dere og vi er jo veldig opptatt av hva er årsaken til plagene dine. La oss gå på det. Nettopp. Og det er jo avhengig av skapende medisin at de går på i tillegg, så det er jo fryktelig. Ja, altså mange av de som går på antidepressiver, de synes jo det er kjempevanskelig å komme av, så da har vi pasienter for eksempel, du kan liksom ikke bare trappe ned, jeg prøvde å trappe ned på vanlig måte, og så har vi noen som liksom, nei, jeg tar den pillen, og så skraver jeg av bittelitt, og så går jeg på sånn en uke, og så skraver jeg av litt mer, altså veldig, veldig sakte reduksjon, fordi at hjernen er jo påvirket av disse kjemikaliene, og da da tar det lang tid å normalisere kjemien igjen. Dette var super interessant og nyttig for oss, og vi takker deg så mye for at du tok deg tid til å snakke med oss. Veldig hyggelig å få være med. Nå har jeg hørt på nesten hele 2022-podkastene her, og det er så mye inspirerende. Jeg synes at dere er kjempeinspirerende, for dette er lett å forstå, og det er godt humør og veldig lett tilgjengelig kunnskap. Hadde fastleggende kunnet så mye om ernæring, trening og stressmestring som dere, så hadde sykdomsbildet i Norge sett andreledes ut, tror jeg. Å, herligheten, nå ble vi veldig røde og glade. Tusen takk. Og det er jo derfor vi liker å snakke med dere også, for du kan faktisk sette ord på norsk på mange av de tingene som vi blir inspirert av fra USA. Så det takker vi deg for. Helt fantastisk. Tusen takk. Da får du ha en fortsatt fin uke, og så hører vi oss snart igjen. Det gjør vi. Ha det godt. Da har vi snakket nok en gang med Sofie Hekseberg. Vi har en episode tidligere med henne, og vi har flere med Erik Hekseberg. Vi synes at den måten de driver praksis på er bare så fantastisk, og det har dere jo hørt nå i denne episoden. Men jeg må si at jeg ble litt rørt over at hun fremsnakket oss på den måten der, og mener at vi At vi har såpass mye kunnskap og mye å dele som kan være nyttig for helsen også. Hva tenker du er dette? Jeg er helt enig med deg. Man får nesten litt sånn klump i halsen. Det er jo sånne folk vi trenger, og disse er leger, og de heier til og med på oss at vi kan gjøre noe sammen med dem. Nei, de er åpne og nytenkende og helt fantastiske begge to. Så dette var jo en kjempegøy episode. Så har du ikke skaffet deg boken og bøkene, men spesielt ut av hjernetåken, så anbefaler vi det på det varmeste. Vi legger linker til alt vi har snakket om nå under i notene våre. Og håper at dere tar fast på en helsereise eller eventuelt del episoden med noen som sliter med noen av de symptomene som Sofie snakket om. Da ønsker vi alle en god uke og Happy Biohacking! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.