Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i halden med Odd-Rikard Valmoth. Hei, Jan!
Og Dikart, Halden er en by jeg må innrømme jeg ikke har brukt så mye tid i tidligere. Nei, jeg har vært der noen ganger før, og folk flest er jo kjent fra dere sang... Ja, ja, TV-program og på festningene. Ellers så er det jo, IF-miljøet er jo kjempeviktig. Vi har skrevet mye om det i Teknisk Ukeblad. Fantastisk, ja. Og flere andre ting. Og jeg synes det var veldig spennende å komme ned hit.
Nå har vi jo sovet på den gamle kansernen oppe på festningen i natt. Det er hotellet vi får legge til. Festningen har en skikkelig historie som er
som folk flest nyter godt av i dag. Ja, og litt av et byggverk da. Det er ikke mange som vet om det, vet du. Men der ble jo Karl den 12. skutt når han begynte å invadere Norge. Ja, han stakk hodet fram når han ikke skulle. Han stakk hodet opp av en skyttegrav, og det burde han ikke ha gjort. Hvilke år er vi på da? Da er vi på 17-18. Ja. Men vi skal ta det litt tilbake til nåtiden, men vi har en historieinteresserte mann med oss, nemlig en gründer og...
Ja, for å si en utviklet teknologiselskaper her i byen base. Knut Helland Johansen, velkommen til oss. Takk skal du ha. Eller vi har egentlig kommet til deg nå da. Ja, det har dere jo for så vidt. Dere har kommet til Halden og hyggelig å høre at dere setter pris på å være i Halden. Ja, absolutt. Og det var jo storveis så vi den gamle kasernen og det
Det er jo historie der oppe, det er litt av et byggverk. Ja, det er det. Frihjelstjenfestning er jo årsaken til at vi ikke er svenske, at vi faktisk er norske. Som du sa, Karl XII ble skutt der i 1718. Han prøvde også i 1716 hvor Tordenskjold senket hele flåten hans. I Dynekillen, ja. Helt riktig. Det er hvor Røkke gikk på grunn en gang i tiden, som dere kanskje husker. Ja, det var det. Godt med det.
Så det er en tung historie og en nasjonalhistorie av beste merke på Freistedenfestningen, det er det ikke noe tvil om. Og seks svenske kriger, og
Ordtaket som vi bruker her i byen, ofte beleiret, aldri beseiret, er jo også noe som vi kan overføre til næringsvirksomhet, ikke sant? Og er motiverende for oss som bor her da, og som driver næring. Så det er en grunnleggende selvtillit som du har vært med hele veien? Det er det, vi gir oss ikke. Nei. Men fra den ene historien til den andre da, så må vi jo nevne at du har jo også jobbet på IFE, og det må jo ha vært helt enestående viktig å i sin tid bli lagt her.
Ja, hvis vi går litt tilbake til 1958, da Gunnar Anders klarte å etablere en kjernekraftreaktor midt i Halden by,
så er det reelt sett en av de virkelig store innovasjonene og prestasjonene i norsk deringsliv. Og det det har ført til i etterkant, blant annet OECDs lengstvarende prosjekt, hvor to i kjulene har vært med i høyteknologisk utvikling, kunstig intelligens, sensorikk, en drøss med høyerelevant høyteknologi.
så har det vært en fantastisk verdi for både Halden og Norge. Men jeg lurer på, hvorfor valgte de Halden den gangen? Etter at det hadde vært der, så trodde jeg det var en selvfølgelig... Det var ikke fantastisk at dere skjøt kongen svenske kongen. Akkurat.
Nei, det er litt usikker på hvorfor det ble holdt, men jeg tror at det hadde en ganske sterk kobling til søvbruks og papirfabrikken her. Med takke på varmen, ja. Ikke sant? Selv om det er en forskningsreaktor, så lever den ganske massivt med termisk energi som søvbruks har brukt for å optimere sitt energiforbruk gjennom tidene. Så det har nok vært en viktig driver, så vidt jeg vet. Men det er i hvert fall det jeg antar, og som er...
riktig da, så jeg tror når det gjelder at de leverer energi, så tror jeg det var en viktig årsak. Hvor lenge jobbet du der? Jobbet der nesten ti år. Med hva?
Jeg har jobbet veldig mye med energiforskning, knyttet til spesielt omsetningsfunksjonen når det gjelder strøm og Norge for eksempel, hvor vi utviklet sammen med Trondheimsmiljø de første markedene, og IFE tok det videre inn i et samarbeid med Statnet.
Vi leverte blant annet verdens første fysiske kraftmarked som brukes for å drive krafthandel i Norge, og som brukes den dag i dag. Det er konseptuelt og metodikt. Det har vært eksportert til mange land også. Ja, ca. 25 land. Kalifornien for eksempel var en viktig kunde som vi fikk i tilknytning til det der. Da vi etablerte et selskap ut fra IFE i 1996-
Og i 1997 så begynte vi å jobbe med USA, og i konkurranse med ABB og Siemens den gangen så leverte vi blant annet til Kalifornien. Det var for øvrig det...
Så vidt jeg vet, den største IT-eksporten til USA fra Norge på den tiden, på 350 millioner kroner. Så det var litt en morsom del av den historien. Tidlig ute. Tidlig ute. Så vi har skylden for de kraftprisene som er nå, kan man si, da vi har den metodikken. Du våger å si det her. Det betyr ikke at konseptet er feil, det betyr at vi får et riktig pris. Mangel på energi er høy pris. Ja.
Knut, det var litt bakgrunn. Første gang jeg hørte deg, det er 8-10 år siden på en konferanse om...
om nettverk og energi. Da var det Smart Energy Systems, var det ikke det? Overvåkning, dronebruk på overvåkning av kabelgater og andre ting. Ja, det var i Smart Systems, og etter selskapet vi etablerte i 2012. Og grunnen til at vi etablerte selskapet var jo
kunstig intelligens og muligheten for å bruke kunstig intelligens kommersielt etter at prosessorkraft og håndtering av store datamengder i samtid var mye bedre enn det det var tidligere.
Det var grunnlaget for å etablere selskapet. Det vi har utviklet der er, så langt vi vet, en av de første i verden i forhold til å bruke kunstig intelligens for å finne feil i kraftnett. Fly droner og tar bilder og video og kjører det gjennom en AI-motor og får ut resultatene løpende på andre siden.
Er det bildet analyser som gjør det? Ja, det er riktig. Det er bildet analyser. Og det er ganske komplekse greier. Det er mye vanskeligere å gjøre det enn for eksempel å lage en autopilot for Tesla. Tesla trenger ikke vite om det er en ripe, en sprek i frontruten og sånne ting. Men når du kjører
dro dere og skal finne feil i nettet, så er det små sprekker i isolatoren for eksempel, eller at det mangler litt på isolatorskåler, eller at det er små vinninger i ledningene som har gått opp og sånne ting. Så du må ta veldig små
eller med veldig høyoppløselige bilder, og bruke teknologien på en spesiell måte for å få til dette. Det har vi jobbet med i veldig mange år, og det funker som bare den nå. Et eksempel er at vi har fløyet en distanse fra Oslo til Cape Town for en kunde i USA, XL Energy, og har funnet ganske mange tusen feil på deres transmisjons- og distribusjonsnett.
Så det her er i ferd med å bli en slags standard i bransjen, og flere og flere går inn på den type løsninger. Hva er status på dette selskapet i dag? Status på dette selskapet er at vi hentet inn emisjon på nesten 400 millioner nå i sommer, som dere vet jo at akkurat det markedet har jo nærmest vært helt umulig å gjøre noe i etter noen måneder nå, og det sier jo litt om investorenes tro på det her da.
Når kundene begynner å bruke det her, så er det en SAS-modell som kjøres, og det er en pris per stolpe og per kilometer. Det er ekstremt mange kilometer med kraftlinjer i verden.
Og vi har kunder som har for eksempel, store kunder som har en og en halv million kilometer med kraftlinjer som skal inspeseres med hjelp av det systemet. Men er det overførbart til andre ting? Jeg tenker på sånn som kraftlinjer er en ting, men hva med vei? Jernbane. Ja, alt som er utstrakt i lengde. Ja, vi har testet det på flere. Det er klart at når du går inn og trener AI-algoritmer
så må du bruke relevant
informasjon eller relevant bildemateriell fra det området du skal fokusere på. Og i det området vi er best på, så er det jo i Smart så er det på kraftlinjer i luftlinjer. Men vi har også gjort tester som du er inne på med for eksempel Subsea-infrastruktur i Nordsjøen, hvor Equinor har gitt oss noen hundre tusen bilder og vi har kjørt igjennom vår AI-motor og kommet ut med en veldig høy treffsikkerhet.
Så det den er, man kan kanskje si at... - Er det på installasjoner eller rør? - Det er på gass- og oljerør, ja. Lekasjer eller feil i den type installasjoner.
Noen av de feilene er jo lett å finne, for eksempel Nord Stream. Det trenger man kanskje ikke av, men det er jo en relevant problemstilling i forhold til den tiden vi er inne i, og se den veien når det gjelder teknologi på kritisk infrastruktur.
Du omtales som seriegrynder, Knut. Hvor har du hodet ditt på fremtiden nå? Jeg tror vi har litt tilbake til kraftmarkeder. Det jeg nevnte nå i forhold til e-smart er jo i kraftmarkedet selvsagt, men på en litt annen måte. Men det som er helt åpenbart nå, og som jeg har jobbet mye med, er jo
prissettingen i kraftmarkedet, og det å optimere en kraftportfølje. Det vi ser nå, som de fleste ser, er at nedstrøms i kraftmarkedet, store fabrikker, forbruker, bygningsmasser og sånne ting, der er det ekstremt mye å ta ut i forhold til å spare energi ved å bruke solkraft, fleksibel last, optimere ladeinfrastruktur,
og også bruke termiske batterier for eksempel, eller bruke varme- og antanker som en del av dette, og optimere dette i en holistisk setting. Det er et veldig stort område, og det er det jeg fokuserer mye på akkurat nå.
Blir det flere nyetableringer av det? Det blir det. Her i halden? Ja, det blir det. Det er jeg helt sikkert. Og det er vel kanskje noe jeg har hatt mest tro på faktisk, fordi det markedet er så åpenbart. Og vi har jobbet med det her i mange år, kanskje i ti år, men det har vært bare noen få som ønsker å liksom
jobbe med den grønne skiftet da, som har litt mer motivet den veien, som har vært inne, som har vært mulig å få på kundelisten, men plutselig nå etter at energiprisene har fått en annen virkelighet, holdt jeg på å si, eller har blitt så høy som det har blitt, så er relevansen for den type systemer veldig stor da.
Så vi ser det nå at vi blir nesten bombardert med henvendelser knyttet til akkurat den type teknologi. Tilbakebetalingstiden blir kort. Helt riktig. Men kjernen i det mye du snakker om nå, det er AI. Ja, det er AI. Helt riktig. Og maskinlæring. Helt riktig, ja. Men hvor er den gamle IF-spesialiteten, AI, hvor er den mest konsentrert?
AI er så mangt. Ja, det er helt riktig, og definisjonen på AI er jo litt forskjellig. Som vi var litt innom, så er det miljø her nede på Institutt for IT-teknikk, helt siden oppstarten har vært veldig teknologitungt og har gjort banebrytende forskning på IT-siden i veldig mange år.
På 80-tallet var AI, eller maskinlæring, en disiplin som ble brukt i forskningen og anvendt forskning her nede på IFE og levert inn i applikasjoner som ble levert til kritiske infrastrukturer som kjernekraftverk for eksempel.
Og den kjernen av AI-kompetanse, den blir bygd opp med forskere fra USA, forskere fra Japan, forskere fra UK. Topp hjerner blir satt sammen på IFE og jobbet ut løsninger. Og det er på en måte oppriddelsen til det
ekstremt sterke og internasjonale AI-miljø som er i halden. Det er det vi har på en måte dratt nytta av i eSmart når vi har laget AI-løsning for å finne feil i nett for eksempel. Vi har vært litt rundt om, og det er klart at jeg er i flere byer,
De har sine særtrekk, enten det er Kongsberg eller Tromsø, eller Vålesund eller hva det skal være. Men hva vil du si nå for fremtiden? IF-miljøet er i endring. Hva er viktigst for lokalmiljøet her, for nyskapning? Jeg tror vi har et selskap her som heter Smart Innovation Norway, som vi sitter i nå. Og det er et selskap som...
prøver å ta forskning gjennom en klingestruktur ut i en kommersiell virkelighet. Så det er på en måte en forlengelse av IFE's aktivitet, kan man si da. Og vi har et veldig tett samarbeid med IFE, så jeg tror det aller viktigste nå er å styrke den verdikjeden fremover og gjøre mer av det som er gjort tidligere.
Som dere vet så er jo den reaktoren som ligger i byen her, man begynte jo å dekommissionere den reaktoren for to år siden.
Og da dukket det opp en ny mulighet til dekommisjonering rett og slett. Og det er det store nye her nå, at man bruker AI, digitale tvillinger, den type teknologi, inn på dekommisjonering av kjernekraft, oljeinstallasjoner og andre relevante installasjoner. Så det er det nye store som har et enormt marked frem i tid. Ja, for det er jo en posisjon som faktisk ikke er ordentlig tatt inn på nasjonalt. Helt riktig.
Og der har Clustra er i ferd med å ta den posisjonen nå. Og vi åpnet jo nye avviklinger her for noen måneder siden, hvor næringsministeren Vestre var her og åpnet denne aktiviteten. Og det har fått en pangstart rett og slett.
Så det er også internasjonale selskaper som ser på etablering her i Halden og i tilknytning til det her. Ja, for dette har på en kort tid blitt mye mer enn bare det å bli kvitt radioaktive avfallet. Ja, helt riktig, for det her går jo også rett inn i sirkulæreøkonomien, ikke sant? Og å gjenbruke en stor del av det som man dekommisjonerer, det er jo fullt mulig å gjøre. Og det er jo også veldig interessant i
i forhold til det som skjer på kjernekraftsiden, på mindre reaktorer og sånne ting, som også kommer opp som en viktig mulighet. Det er jo interessant for noen av lytterne våre å høre om dine gode råd til de som sitter og skal starte bedrifter, har gode ideer rundt om i landet. Har du noen...
noen sånne darlings som du vil dele med deg? Absolutt. Det er en ting som er en favoritt for egen del, det er Crossing the Chasm, som på en måte
Altså den struktur som presenteres i den boka, som ble utgitt for mange år siden, men som ble oppdatert for 15 år siden, som er like relevant i dag. Hele tenkningen der er at du har et innovasjonsløp, for eksempel anvendt forskning, og så jobber du frem løsninger.
så har du kanskje en pilot, og så skal du ut i det kommersielle markedet. Og mellom den innovasjonsjobbingen og det kommersielle markedet, så er det en stor kløft. Ja, den har vært stygg for mange. Den har vært stygg for mange, og det er veldig mange oppstartselskaper som ramler ned i den kløfta. Og hele suksessen til å få gå fra en startup til en scale-up, det er å overvinne, å bridge den kløfta.
Det er det som er kjernekompetanseområdet i Smart Innovation Norway, og som vi prøver å hjelpe oppstartselskapet med. Og det er noen veldig gode metoder du kan bruke for å være bevisst på hvordan du gjør det.
Så er det liksom selve definisjonen av innovasjon. En oppfinnelse, det er en oppfinnelse, men en innovasjon, det er mer en oppfinnelse. Det er også forretningsmodellen knyttet til. Du må også ha den på plass. Først da er det en innovasjon etter MIT, så ...
bil-AWLET sin definisjon i hvert fall. Denne kompetansen er man i ferd med å bygge her lokalt? Den har man veldig godt satt, og vi har vært igjennom veldig mange, eller i hvert fall en del kommersialiseringsløp, hvor vi har nettopp sittet i den der problemstillingen og jobbet veldig mye med det, og vært faretruende nær, gått nede i dødens dal, og vært faretruende nær å ikke klare det, men klare å komme opp da. Så et litt lokalt MIT her altså?
Ja, det tror jeg vi kan si. Kanskje dagens svenske konge får lyst til å innta overgrenseien? Har du en skjønn waterakutt der her? Nei, jeg tror ikke det har vært noen svenske konge på Fredrikstjenfestningen siden 1718. Nei, jeg tror ikke det. Det er kanskje en grunn.
Vel, vi kan forlate halden med det ordet for denne gang. Takk til deg, Knut Helland Johansen, og lykke til videre med alle satsingene dine. Takk skal dere ha. Takk til Odd Rikardt, vår produsent Sebastian Hagmo, og mitt navn er Jan Moberg.