De sørger for sikker datalagring i hundrevis av år
I Teknisk Sett besøker Jan Moberg selskapet Piql i Drammen. Gründer Rune Bjerkestrand og visadministrerende Cathrine Loen forklarer hvordan Piql lagrer data på høypresis QR-koder på fotosensitiv film, som ikke kan hackes eller slettes, og som varer i opptil tusen år. Dataene deponeres i Arctic World Archive på Svalbard, inspirert av Frøhvelvet.
00:00
Podcasten diskuterer hvordan Pickle bruker filmteknologi for langsiktig og sikker lagring av digital informasjon uten fare for hacking.
10:47
Arctic World Archive sikrer viktige data med unik teknologi, og redder autentisk informasjon for fremtidige generasjoner.
Transkript
Nevnt i episoden
Piql
Selskapet i Drammen som utvikler teknologi for sikker langtidslagring av data på film.
Rune Bjerkestrand
Gründer og daglig leder i Piql, forteller selskapets historie.
Cathrine Loen
Visadministrerende direktør i Piql, forklarer Arctic World Archive.
Jan Moberg
Podkastvert fra TU som leder samtalen.
Arctic World Archive
Arkiv i en gruve på Svalbard der Piql-film deponeres; nylig gjort om til stiftelse.
Svalbard
Stedet der Arctic World Archive og Frøhvelvet ligger, trygt for lagring i fjellhvelv.
Frøhvelvet
Frølager på Svalbard som inspirerte Arctic World Archive og nå er blitt kunde av Piql.
Drammen
Byen der Piql holder til.
Vatikanbiblioteket
Kunde som lagrer gamle manuskripter på Piql-film i Arctic World Archive.
Store Norske
Selskap Piql har avtale med om bruk av gruveinfrastruktur på Svalbard.
Nibio
Forskningsinstitutt som samarbeidet med Piql om lagring av biologisk materiale og data.
Forsvarets forskningsinstitutt
Gjennomførte forskningsprosjekt som konkluderte med at fjellhvelv er tryggest for lagring.
Jan Egeland
Nevnt for sin bok om Middelhav-prosjektet som omtaler Vatikanets deponering i arkivet.
Kodak
Historisk referanse; George Eastmans fotosensitive film som inspirerte teknologien.
Hollywood
Piql startet med maskiner for å kopiere 35 mm film til kinoer verden over.
Bollywood
Kjøpte Piqls filmkopieringsmaskiner.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Rune Bjerkestrand
guest
Cathrine Loen
Sponsorer
Delta
Poeng
Det er ingenting som er sikkert lenger – unntatt hvis du lagrer det på noe som ikke kan hackes og ikke kan slettes.
Rune Bjerkestrands kjerneargument for fysisk datalagring på film.
Man sier alt ligger i skyen – men hvor er skyen? Hvor sikker er skyen? Hvor avhengig er skyen av strøm?
Spissformulering som utfordrer troen på skylagring.
Når du har skrevet dataene på filmen, trengs det ingen energi lenger.
Poeng om teknologiens bærekraft sammenlignet med datasentre.
En liten mann fra en liten by i et lite land hadde en idé om å lage en maskin for den globale filmbransjen – og det klarte vi.
Rune om Piqls opprinnelige suksess med filmkopieringsmaskiner.
Du kan ikke stole på gamle venner, statsledere forandrer kurs, og regjeringer, myndigheter, kjeltringer og røvere manipulerer og sletter informasjon.
Bakgrunn for hvorfor autentisk, uforanderlig datalagring har stort marked.
Vi er ikke for hvem som helst – vi er for de som forstår at datainformasjon har en verdi.
Om Piqls målgruppe og posisjonering.
Påstander
Piql startet FOU-arbeidet med Piqlfilm i 2010.
Oppgis av Rune Bjerkestrand.
De første kundene kom i 2016–2017.
Oppgis av Rune Bjerkestrand.
Piql lagde en maskin som kunne produsere kinofilmkopier hundre ganger raskere enn alle andre maskiner i verden.
Selskapets eget utsagn om filmkopieringsmaskinen.
Fotosensitiv film har båret informasjon i rundt 150 år.
Knyttet til Lumière-brødrene og George Eastman/Kodak.
Mikrofilm skal kunne vare i 500 år.
Historisk hevdet levetid for mikrofilm.
Piqlfilm er den eneste teknologien i verden som kan lagre informasjon i både visuell og digital form samtidig.
Selskapets påstand, kan sjekkes mot uavhengige kilder.
Data på Piqlfilm skrives som superhøyoppløselige QR-koder som ikke kan endres, slettes eller overskrives.
Beskrivelse av teknologien.
Gjennom akselerert aldring i FOU-prosjekter kan Piql dokumentere tusen års levetid i typisk dataromsmiljø.
Selskapets dokumentasjon av levetid.
Forsvarets forskningsinstitutt gjennomførte et forskningsprosjekt som konkluderte med at det tryggeste stedet å lagre Piqlfilm er i fjellvelv.
Referert av Rune Bjerkestrand.
Arctic World Archive ligger i Longyearbyen på Svalbard, i gamle gruver.
Etablert infrastruktur med avtale med Store Norske.
Arctic World Archive ble inspirert av Frøvelvet på Svalbard.
Oppgis av Cathrine Loen.
Arctic World Archive har gjennomført 100 deponeringer fra 78 institusjoner og 30 land.
Tall oppgitt i episoden, kan sjekkes.
Vatikanbiblioteket har lagret sine eldste manuskripter, opptil 2000 år gamle, på Piqlfilm i Arctic World Archive.
CTO i Vatikanbiblioteket oppgis å være Luciano Ammenti.
Jan Egeland omtaler Arctic World Archive i sin bok om Middelhav-prosjektet, inkludert en historie om stjålne og gjenfunne vatikanske manuskripter om vikingene og Vinland.
Referanse til boken, kan sjekkes.
Piql gjorde 17. mai Arctic World Archive om til en stiftelse, skilt ut fra Piql som kommersielt selskap.
Oppgis i episoden.
Piql har investert nærmere en halv milliard kroner de siste 15 årene.
Selskapets eget tall.
Arctic World Archive ligger i den gamle nedlagte brannstasjonen i Gruve 3, der et gammelt brannsom som hadde stått der siden 1995 måtte tas ut.
Anecdote om etableringen av arkivet.
Velvet ligger 300 meter inn i gruvegangen og 300 meter under toppen av fjellet.
Oppgis av Cathrine Loen.
Frøvelvet, som var inspirasjonen for Arctic World Archive, er nå kunde av Piql, og data om frøene lagres på Piqlfilm.
Resultat av utviklingsprosjekt med Nibio og Grønn Næringskompetanse.
Én rull Piqlfilm kan lagre 120 gigabyte, tilsvarende opptil to millioner digitaliserte dokumenter.
Kapasitet oppgitt av Rune Bjerkestrand.
Lesing av data tilbake fra arkivet på Svalbard tar omtrent en dag, mens det for Piql kan ta noen timer.
Om tilgjengelighet via skytjenesten.
Arctic World Archive hevdes å være verdens grønneste datalagringssenter fordi lagringen krever ingen energi.
Selskapets påstand om bærekraft.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi snakke om lagring av data. Men ikke slik vi gjør i den digitale verden. Vi skal nemlig snakke om hvordan man kan gjøre data til å bli fysisk lagret, gjerne for evigheten.
Jeg befinner meg hos selskapet Pickle, som har drevet med dette i mange år, og det er spesielt interessant nå i våre tider, hvor ikke minst de algoritmene til kunstig intelligens kan sørge for å krekke etter hvert passord for å komme inn på data og ødelegge de. Men dette skal vi få en god forklaring på, og først
Jeg introduserer Rune Bjerkestrand, som er gründer og daglig leder i PIKKEL. Hei, Rune. Hei, Ann. Hyggelig å ha deg på besøk. Ja, det er jo et problem dette her nå med digitaliseringen og de kraftfulle kunstig intelligensrutin- eller verktøyene som kan knuse etter hvert passer, og dine data er jo ubeskyttet.
I større grad enn før? Det er ingenting som er sikkert lenger. Nei? Unntatt hvis du lager det på noe som ikke kan hackes og ikke kan slettes. Ja, og det er der dere har en løsning. Men dere begynte jo med dette lenge før kunstig intelligens ble så kraftfullt som det er i våre dager. Hva var bakgrunnen? Vi startet dette filmet basert på en gal idé om å lage en maskin for filmbransjen. Nettopp. Og her snakker vi om 35 millimeter og den type ting. 35 millimeter film for å bli brukt på kino i sin tid.
Så en liten mann fra en liten by i et lite land hadde en idé om å lage en maskin for den globale filmbransjen, og det klarte vi faktisk. Så vi lagde en maskin som kunne produsere kino og film hundre ganger raskere enn alle andre maskiner i verden. Altså kopiere? Kopiere, ja. Lage den kopien som skulle på kinoen i sin tid, disse rullene med film. Og den fikk vi jo solgt til Hollywood og Bollywood.
Og det var jeg veldig stas når jeg kunne ta med min sønn Labyrinth, og han kunne bli med på Kino City i Drammen og se på Pirates of the Caribbean laget på pappasmaskinen i Hollywood. Ah, det ble god pappastemning. Det ble god pappastemning, og vi lærte jo da utrolig mye om den fantastiske informasjonsbæreren som film er. For film, fotosensitiv film som ble funnet opp av Lumiere-brødrene eller av George Eastman når han lagde Kodak,
Det har jo båret informasjon fra fortid til nå til de siste 150 år. Og da fikk vi da den ideen, kunne vi bruke denne filmen til å bære digital informasjon inn i fremtiden? Så det var egentlig fundamentet. Altså sikre digital informasjon, få det ned på et fysisk format og kunne lage det for evigheten. Ja, det var der det startet. Og så hadde jo film på en måte blitt litt sånn opplest og vet at siden mikrofilmen kom til krigen, at
at den kunne være i 500 år, så det startet liksom der vi hadde en idé om å bruke den til å bli en digital informasjonsbærer, og data kunne være i 500 år. God idé, og så startet vi på et ganske solid løp med FOU for å utvikle dette her til det det er i dag. Ja, hva er det i dag da? I dag er det den eneste teknologien i verden som kan samlagre informasjonen i både visuell og digital form. Så på denne filmen da, Picklefilm,
som er i prinsippet nesten det samme som den gode gamle svartfilmen som Kodak vant opp, bortsett fra at den kan lagre data ekstremt høyoppløselig og digitalt. Der kan du lagre hvilke som helst filer, hvilke som helst formater i digital form, slik at de kan leve lenge, eller de kan garantert komme tilbake i morgen hvis du skulle ha behov for det.
Når du skriver dette på filmen i form av superhøyoppløselige QR-koder, så kan de ikke endres, de kan ikke slettes, de kan ikke overskrives. Det er jo egentlig en annen måte å bruke å kalle det fysisk magnetbånd på da.
Ja, bortsett fra at det er ikke magnetisk. Nettopp. Magnetisk er ganske risik. Det blir veldig fysisk. Veldig fysisk. Du kan faktisk med det blotte øyet se det. Så selv om det er en super, super høy oppløselig QR-kode, så hvis du har sterke bilder og et forstørrelsesglas, så kan du faktisk se datene ligge der. Men det som er interessant her nå, er jo at dette begynte dere med i 20... Vi startet FOU-løpet i 2010. Ja, og de første kundene kom igjen.
2016-2017, tenker jeg. Da fikk vi de første kundene inn på systemet. Og da er jeg nysgjerrig på hvem er det, hvilke type aktører er det som vil lagre dataene sine på denne måten nå, og hvor mange har dere, og dette er jo spennende å høre om. Ja, det startet jo med
vinklingen mot langtidslagring, for det var jo da disse 500 årene det startet der, så har vi senere drevet akselerert aldring gjennom mange FU-prosjekter, og nå kan vi dokumentere tusen års levetid, om du lagrer denne filmen i typisk dataromsmiljø. Og så har vi da et velge på Svalbard, Artigwell Arca, hvor det er snakk om flere tusen år.
Så det er en enorm levetid, men det vi har sett i det siste er jo at det faktisk skal kunne lagre data sikkert, slik at du faktisk kan få det tilbake i morgen hvis noe skulle kunne gå galt, er like interessant.
som et evighetsperspektiv. Ja, og det er kanskje noe som har kommet på nå, i forbindelse med den voldsomme digitaliseringen og truslene om hacking. Det har kommet de siste årene, når det begynner å bli mye mer bevissthet for at, ok, hva om jeg blir hacket av filler? Jeg blir malt opp i et hjørne. Jeg har hjørnet opp til haka. Alle dataene er borte. Hva gjør jeg for å få bedriften i gang? Hva gjør jeg for å få butikken opp å gå? Da må du kunne stole på at du har en backup-
som er garantert tilgjengelig. Og det er det også et av våre argumenter, er at har du først skrevet disse dataene til denne pikkelfilmen, så skal du vite og stole på at de er der uansett. Men da må de jo...
Vi bruker bare å pikle ofte for å få backuper. Ja, men vi er nok ikke en sånn type backup for transaksjonsorienterte data, men systemer. Teknologien som driver maskinene, teknologien som gjør at butikken kan åpne, det som gjør at vi kan få strøm på nettet, det som gjør at toga kan gå. Det er mer på det nivået, ikke sant? Sikker infrastruktur og så videre. Men du nevnte...
Arctic World Archive, og der har vi med oss Cathrine Lohen, som er visadministrerende i PIKL her. Dette kan jo du nå om. Dette henger jo sammen, har jeg skjønt. Ja, dette henger sammen. Fordi Arctic World Archive er et arkiv for verdens digitale hukommelser som ligger på Svalbard i Longyearbyen. Og det er jo hvorfor etablerer man et arkiv så langt opp i nord. Og inspirasjonen til det arkivet fikk vi egentlig fra Frøvelvet.
For vi tenkte at når de kan lagre all verdens frø der oppe, hvorfor kan ikke vi lagre digital informasjon? Ja, dere har jo sånn mange hundre og tusen års perspektiv, eller begge to, så why not? Ja, og så hadde vi også et forskningsprosjekt med Forsvarets forskningsinstitutt, hvor de gikk gjennom teknologien vår, og de konkluderte med at det tryggeste stedet å lagre pikkelfilmen er i Fjellbelv.
Og er det noe det er mye av på Svalbard, så er det jo fjellvelv. Gamle gruver. Gamle gruver. Så det som er unikt med det arkivet der oppe, det er jo at vi har tatt i bruk allerede etablert infrastruktur,
Og vi har da en avtale med Store Norske. Så når vi da lagrer data der oppe, så kan vi putte disse pikkelfilmene inn i fjellet, og vi trenger ingen elektrisitet for å holde de i livet i tusen år. Motsetning til dagens datacenter. Ja, så det er et viktig poeng faktisk, at teknologien er varig, men den er også den mest bærekraftig. Fordi når du har skrevet dataene på filmen, så trengs det ingen energi lenger.
Og det trengs jo ikke mye energi for å skrive data på film heller, tenker jeg. Nei, og det trengs ikke veldig mye energi for å la det ligge i et passivt vel på Svalbard heller. Så Arctic World Archive er nok verdens grønneste datalagringssenter. Men jeg blir veldig nysgjerrig da. Hvem er det som har lyst, eller som tenker at vi må lagre våre data i mange hundre år? Jeg hadde en tanke når vi startet dette selskapet om det måtte være to kunder som måtte være bra å få med på laget da.
Og den ene var kanskje litt opplagt, fordi Vatikanbiblioteket sitter jo på noe av verdens eldste manuskripter. Så jeg tenkte de måtte være bra. Ja, du begynte på toppen. Ja, vi startet der. Det tok litt tid å komme inn døra. Men når vi først kom inn og traff han som var CTO i Vatikanbiblioteket, så sa han «Luciano Amenti».
At vi har jo samme visjon, vi ønsker at ting skal være i nevigheten. Og er du katolikk? Nei. Så du kom inn likevel? Vi kom inn likevel, for vi har en god italiensk partner som er katolikk. Ja.
Men når vi fant ut at vi egentlig hadde samme visjon, så ble vi egentlig ganske fort venner. For de sitter jo på manuskripter som er 2000 år gamle, som de ønsker skal leve i nevheten. Og da når vi hadde en teknologi som uten noe risiko, uten noe migrasjon, uten noe tapautentisitet, som kunne lagre disse dataene like lenge, så fikk vi jo de med til Svalbard umiddelbart. Såpass, ja. Så Vatikanbiblioteket har lagret sine eldste manuskripter på pikkelfilm.
Og de ligger da i Arctic World Archive. Og litt fascinerende også så har jo faktisk Jan Egeland skrevet i sin bok Medusalem-prosjektet om at akkurat Vatikanet deponerte data i Arctic World Archive, og at det er en viktig element i den historien om det Medusalem-prosjektet. Så les den boka. Artig.
Ja, det må jeg få med meg ferdig velsignet og alt i orden. Absolutt, og han klarte i den boka sin å faktisk få med seg en kardinal fra Vatikanet og inn i arkivet og få tak i noen gamle forsvunne manuskripter som var stjålet og borte vekk fra Vatikanbiblioteket, men så hadde de da en kopi. Å, så det er allerede bare vist?
Det er allerede bevist. Ja, at dette funker. Ja, det funker. Og det var jo da noen viktige manuskripter som beviste hvordan vikingene kom seg til Vinland, så det er en fantastisk historie. Men det bare forteller, det er utrolig viktig å ta vare på autentisk informasjon i flere kopier. Fordi man trodde man hadde det i Vatikanbiblioteket, når dette er Jan Egelands bok, men det var jo borte. Det var stjålet. Og så hadde man da tilfelligvis en kopi. Ja, og en digital kopi på serveret, det kan du ikke regne med.
Det kan du greine med. Man sier all det hav i skyen, og da spør jeg hvor er skyen? Hvor sikker er skyen? Hvor avhengig er skyen av strøm? Hva er karbonfotavtrykket til skyen? Men dere hadde jo også et eksempel her med Nibio, som jo lager sjø.
Ja, det er litt egentlig tilbake til frøvelvet, for vi gjorde et felles utviklingsprosjekt med Nibio og et annet litt spennende firma i Drammen som heter Grønn Næringskompetanse, om å kunne samlagre biologisk materiale med tilhørende data. Ja, så når de først lagrer noen frø der oppe, så er det jo fint å ha med seg dataene forbundet med frøene også. Ja, så det viser seg da at av vår inspirasjon,
Frøvelvet som var inspirasjon for Arctic World Archive har da nå blitt kunde av Pickle. Så nå lagres alle data om frøene i Frøvelvet på denne Pickle-filmen. Så dere har løsningen deres både i Frøvelvet og i dette AVA?
Jeg har bare vært utenfor der. Jeg har bare sett inngangen og ikke vært nede. Men hva snakker vi om av fysisk størrelse på Arctic World Archive? Arctic World Archive nå i det første velvet, det er en litt artig historie, for det ligger i den gamle nedlagte brandstasjonen i Gruvetre.
Så for å kunne få plass til Ava så måtte de ta ut det gamle brandtoget som hadde stått der og rustet siden 1995, så det var en liten jobb. Jeg tipper at det velvet er en par hundre kvadratmeter.
Ja, og det er jo uante muligheter innover i gangene der. Ja, altså det er ikke noen plassbegrensning. Nei, så det ligger jo 300 meter inn i gruvegangen, og 300 meter fra toppen av fjellet og ned. Men jeg må jo bedre, dette er jo superspennende, og jeg tipper her er det jo mange som er interessert. Jeg har skjønt at dere har jo mange land på kundelisten, og mange organisasjoner og selskaper.
Ja, altså for PICL er det jo, jeg kan ikke akkurat tallet, men veldig konkret for Arctic World Archive, der er det, har de gjort 100 deponeringer fra 78 institusjoner og 30 land.
Og det går alt fra Thailand i øst til USA og Meksiko i vest. Ja, det er fra hele verden egentlig. Ja, fra hele verden. Og nå har jo interessen for arkivet, det øker jo. Og opprinnelig så var det et prosjekt i Pickle. Men det vi har gjort nå, 17. mai, nå har vi da gjort om Arctic World Archive til en stiftelse. Akkurat, så det er ikke Pickle som er det lenger? Nei.
Fordi når vi da skjønte betydningen av dette velvet for verden, og PIKEL er jo et kommersielt selskap, så tenkte vi for å få det opp på et høyt nivå, og at det skal få den tilliten som et sånt arkiv må ha, så tenkte vi ok, dette må vi gjøre om til en stiftelse.
Så folk vet at dette er noe de kan stole på. Ja, og nå, dette blir min antakelse, men nå tipper jeg at det kommer mer og mer kommersielle aktører, ikke bare stater og institusjoner, men som ser at dette må vinne, for trusselen blir jo stor der ute, digitale trusler. Ja.
Men du må stille spørsmålet som jeg nesten alltid gjør om hva dere ser i kustalkula. Jeg har jo sett også at dette har ikke vært veldig lønnsomt for PICCEL AS de siste årene, men det er jo investert mye. Hva ser dere for dere nå?
Dette henger jo sammen, Arctic World Archive og Pickles løsning, det er jo et univers. Det som muliggjør Arctic World Archive er den unike teknologien til Pickle. Men nå som Katrine sier vil vi at Arctic World Archive skal få sitt eget liv, så formålet der er å hente kapital for å sikre liv inn i evigheten.
for velve og kundenes data. Den andre ambisjonen er å hente kapital for å bidra til de som ikke selv har råd til å finansiere bevaring av sitt bidrag til verdens digitale ukommelse. Men som har materiale som er viktig å sikre? Ja, det er det mange som har. Vi har jo blitt kontaktet av privatpersoner som har gjort utrolig arbeid for å dokumentere ting i nasjoner og med folk, minoriteter som er viktig å ta vare på, som ingen er villig til å finansiere.
Men for PICL da, og det er en av grunnene til at vi har skilt ut Articol Alkaib også, det er jo at vi er et kommersielt selskap, og nå skal vi gå fra å ha investert nærmere en halv milliard kroner de siste 15 årene til å bli en kommersiell suksess. Så vi har lagt det i grunnlaget. Så det vi tror er jo på grunn av slik verden er,
med et samfunn som du nesten ikke kan stole på lenger, du kan ikke stole på gamle venner, statsledere forandrer kurs, og de regjeringer og myndigheter og kjeltringer og røvere manipulerer informasjon, sletter informasjon på grunn av strategiske og økonomiske fordeler, så tror vi at Pickles unike teknologi for å kunne ta vare på ting autentisk, garantert slik det skulle være,
Og om det er for et behov som dukker opp at du må ha datene tilbake i morgen eller i nedeveten, så tror vi at vi har et stort marked. Vi er jo ikke for hvem som helst. Vi er for de som forstår at datainformasjon har en verdi, og vi er for de som ønsker å bevare den verdien inn i fremtiden av en eller annen årsak, strategisk, politisk, kulturelt. Tidskapsel. Eller for de bedriftsledere og ledere i samfunn som forstår at det er viktig å ta vare på
infrastruktur, systemer som du må ha for å få samfunnet til å gå i morgen hvis noe skulle kunne gå galt. Så jeg tror at Pickle er i en posisjon nå til å virkelig kunne kapitalisere på de investeringene som har gjort gjennom veldig, veldig mange år.
Ja, jeg skjønner jo det at hvis jeg plutselig tenker at nå skulle jeg hatt noe der oppe i Arctic World Archives, så tar det jo litt tid å få det til meg og få lest det, men da har det jo høy verdi da. Ja, men det med tid da, det har vi også tenkt på, for derfor har vi så utviklet en skytjeneste som gjør Pickle ekstremt tilgjengelig.
Selv om det ligger der oppe i arkivet? Selv om det ligger der i arkivet. Så du kan logge deg på din PC, laste opp data, sende opp og lage revolver på Svalbard du kan få være med og feire. Men hvis du vil ha tilbake dataene, så går du tilbake på den samme plattformen og sier at nå har vi hatt tilbake. Da går det en beskjed til en operatør, og så er det en leser på Svalbard som leser tilbake dataene. Så vi snakker om neste dag på Svalbard. For PIKL kan det være i snakk om noen timer.
Men avslutningsvis, hva snakker vi om kapasitet på denne filmen? Altså mengde data som kan lagres? En film, det er en rull med film, fysisk medium som ligger i en boks, den kan holde 120 gigabyte. Såpass, ja. Og hvis du vil oversette det til antall dokumenter, digitaliserte dokumenter, så kan det være to millioner dokumenter.
så du får plass til mye informasjon. Det er jo flere enn mine banbrytende artikler til sammen. Ja, det kunne vært et lite prosjekt. TU for evigheten, ja. Ja, vi får se. TUs historie for evigheten, alle podcastene dine og alle de trykte magasinene.
Ja, nei, det er jo... Jeg tror det er andre som har større behov da, men nok om det. Men dere, dette var jo utrolig spennende, og vi får jo bare følge med videre da, og ønske lykke til. Tusen takk. Takk til Cathrine Loen, viceadministrerende i PIKKEL, og Rune Bjerkestrand, gründer og daglig leder, og mitt navn er Jan Moberg.
Norge var tidlig ute med å digitalisere helsevesenet på 90-tallet. Men så har vi sakket litt akterut og vi lider av at det er så mange ulike systemer i bruk. Noe er gjort, men mye gjenstår. Helst skal det bli færre og mer moderne systemer, men de som finnes må også snakke sammen. De må kunne utveksle data og ha en felles terminologi. Ikke bare for at IT-systemene skal virke sammen, men for at data skal kunne presenteres for både leger og folk flest som vil lese sine journaler. Skal dette lykkes må vi bygge en felles grunnmur, en digital infrastruktur, som omfatter alle de 17 000 ulike store og små aktørene i helse-Norge. Det er ingen liten eller billig oppgave. I dag snakker vi med Inga Nordberg, divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse.