SmS #134 Aage Sivertsen: Hun ba barnevernet om hjelp – så tok de barna
Forfatter Aage Sivertsen gjestfør podkasten og forteller om boka «Prosessen mot Svanhild», der barnevernet i Kvænangen tok fra Svanhild barna basert på en IQ-test og bekymringsmeldinger. Samtalen kritiserer barnevernets makt, sakkyndige psykologer og Manglende følge av EMD-dommer.
00:00
Barnevernet tar barn fra Svanhild urettferdig basert på en IQ-test, noe som utløser alvorlig kritikk mot systemet.
54:23
Podcasten diskuterer utfordringer i barnevernet, erfaringer fra forfatteren, og kritikk av politisk maktspill knyttet til saken.
Transkript
Nevnt i episoden
Aage Sivertsen
Forfatter og gjest, har skrevet boka «Prosessen mot Svanhild» om barnevernssaken.
Svanhild (Svanil Jensen)
Kvinne som fikk barna fratatt av barnevernet etter IQ-test; hovedperson i saken.
Prosessen mot Svanhild
SivertSENS bok om barnevernssaken, også utgitt som lydbok hos Kappelen Dam.
Barnevernet
Kritiseres for å ha tatt barna basert på rykter og IQ-test.
Kvænangen
Stedet i Nord-Norge der saken fant sted.
Silje Skjevig
Psyekologspesialist og programleder for podkasten.
Svein
Svanhilds tidligere partner og rusmisbruker; anonymisert i boka.
Joar Tranøy
Psykolog engasjert av Svanhild, kritiserte barnevernets sakkyndige.
Sjøgren
Svensk psykolog engasjert av Svanhild, skrev detaljert rapport.
Trond Skjæveland og Trond Brun Hansen
Barnevernets sakkyndige psykologer, kritisert for kortvarige vurderinger.
Hobogstrand
Leder i barnevernet i Kvænangen under saken.
Karsten Alnæs
Historiker Sivertsen spurt om reaksjoner på hekseprosesser.
Hilde Kjellmann
Barnehageleder og viktig positivt vitne for Svanhild.
Kagge Forlag
Forlag som takket nei til boka; utgitt på Kolofon i stedet.
Kolofon
Eget forlag der boka ble utgitt.
Kappelen Dam
Forlag som ga ut boka som lydbok.
EMD
Europeiske menneskerettsdomstolen; Norge har tapt 25 barnevernssaker som ignoreres.
Snakk med Silje
Podkasten der episoden er sendt.
Politiet
Medvirket da barna ble hentet fra bestemoren.
Mariuserikram Reikeraas
Nevnt i forbindelse med erfaring om EMD-saker.
Deltakere
host
Silje Skjevig
guest
Aage Sivertsen
Poeng
En IQ-test kan umulig si noe om foreldres omsorgsevne.
Sentral kritikk i saken mot Svanhild, der en IQ-test på 53 ble avgjørende.
I dag er vi like crazy som under hekseprosessene, men vi ser det først om 40-70 år.
Sammenligning av moderne barnevernsprosesser med hekseprosessene på 1600-1700-tallet.
Barnevernet presterer å dra hjem til Svanhild med politiet og hente de to barna – barn på tre år og ett år.
Beskrivelse av omsorgsovertakelsen basert på et rykte.
Jeg er ute etter systemet, ikke de enkelte personene i barnevernet.
Åge Sivertsen presiserer målet med boken.
Money talks – følg pengestrømmen når psykologer vurderes i barnevernssaker.
Om økonomiske insentiver for sakkyndige som får oppdrag fra barnevernet.
Det er lov å tenke to ganger før man tar kontakt med den som bekymringsmeldingen angår.
Sivertsens «tips» til barnevernet, med referanse til at gjennomsnittlig arbeidstid i barnevernet skal være 1,2 år.
De som har en personlig sak har jo merket på kroppen hvordan systemet fungerer.
Forsvar av såkalte «barnevernsaktivister» som ofte avvises.
Påstander
Barnevernet hentet Svanhilds to barn (tre år og ett år gamle) hjem fra bestemoren, med politiet til stede, og kjørte dem til et fosterhjem.
Skjedde mens lagmannsretten pågikk, på bakgrunn av et rykte om at Svanhild ville ta med seg barna i kirka som kirkeasyl.
Svanhild tok første gang kontakt med barnevernet rundt år 2000 for å få hjelp, da hun var sammen med en rusmissbruker.
Hun var da rundt 20-21 år (født ca. 1979).
Svanhild fikk resultatet 53 på en IQ-test utført mens hun var gravid i 5.-6. måned.
Resultatet tilsvarende psykisk utviklingshemming ble avgjørende i sakene.
En senere IQ-test ga Svanhild resultat 95, som er godt innenfor normalen.
Testen ble avvist av dommeren fordi samme test antatt brukt tidligere.
Svanhild fullførte hjelpepleierutdanning etter IQ-testen.
Brukt som argument mot at hun var psykisk utviklingshemmet.
Svanhild tapte saken først i fylkesnemnda, deretter i tingretten, og saken kom opp i lagmannsretten.
Hun anket til lagmannsretten etter tap i tingretten.
To psykologer oppnevnt av barnevernet (Trond Skjæveland og Trond Brun Hansen) snakket med Svanhild i 6-7 timer til sammen og skrev rapporter på 30 sider.
De konkluderte at hun ikke evnet å ta vare på barna i fremtiden.
Svanhilds egne psykologer, Joar Tranøy og Sjøgren fra Sverige, brukte henholdsvis litt over 30 og nesten 60 timer på vurderingen.
Begge kritiserte barnevernets psykologers konklusjoner.
Svanhild fikk først samværsrett fire timer én gang i måneden, deretter fire ganger i året.
Svein fikk først to timer i måneden, deretter to ganger i året.
Barna ble plassert 40 mil unna og ble etter hvert splittet i ulike fosterhjem.
Nevnt som særlig belastende for barna.
Barnehagelederen Hilde Kjellmann vitnet positivt om barna og Svanhild.
Beskrevet som Svanhilds beste vitne; ingen problemer rapportert fra barnehagen.
Gjennomsnittlig arbeidstid for en som jobber i barnevernet er 1,2 år, ifølge Åge Sivertsens kilder.
Sivertsen bemerker usikkerhet: «hvis mine kilder er riktige».
Hekseprosessene tok slutt blant annet fordi jurister mente bevismaterialet var for svakt.
Fremstilt som forklaring på hvorfor brenningen av kvinner sluttet på 1600-1700-tallet.
Norge har tapt litt over 40 saker ved Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), hvorav 25 gjelder barnevernssaker.
Ifølge Sivertsen blir disse sakene ikke tatt opp på nytt i Norge.
En sakkyndig psykologundersøkelse koster cirka 100 000 kroner, med 2-3 tusen kroner per side.
Sivertsens anslag over økonomiske insentiver.
Åge Sivertsen har skrevet 20 bøker, hvorav halvparten handler om «svineri».
Inkluderer bøker om teater/barnehjem, ADHD, franskjemper, nazister, krigsseilere og 113 drapsaker.
Boken om Svanhild ble refusert av to store forlag (Kagge og et annet), men utgitt på eget forlag Kolofon og senere som lydbok hos Cappelen Damm.
Forlagene mente boken ikke ville selges kommersielt; lydboken solgte mer enn papirboken.
Bokutgivelsen ga Sivertsen ikke inntekt; han jobbet et år med boken.
Han hadde tilgang til alt saksmateriale etter kontakt med Svanhild og hennes psykolog.
Det første barnebarnet til en russisk dame i Oslo fikk en bekymringsmelding fordi hun angivelig glemte vått klær og sikkerhetsbelte på barnestol, 800 meter fra barnehagen.
Saken endte uten videre tiltak.
Det ble behandlet 33 000 krigsledere (krigsbarn) som Lazzarona.
Nevnt i forbindelse med Sivertsens kommende bok om krigsseileren; tallet kan være transkripsjonsfeil.
Psykologen Joar Tranøy tok kontakt med Svanhilds ungdomsskolelærer, som bekreftet at hun var omtrent på gjennomsnittsnivå på skolen.
Barnevernets psykolog hevdet motsatt, at læreren hadde vært for snill.
Laster
Det barnevernet da gjør, på bakgrunn av et rykte, hvis nok i Kvennange, de presterer altså å dra hjem til Svanhild med politiet og hente de to barna. Snakker om barn på tre år og ett år. Så to personer fra barnevernet samt at politiet er med, tar med barna, får på de noen klær, ingen leker, nothing.
setter meg i politibind, kjører til, jeg husker ikke nøyaktig plass, men jeg kjører til fosterhjemmet. Jeg kan komme et lite tips til dere som jobber i barnevernet, fordi at jeg har sjekket, hvis mine kilder er riktige da, så er gjennomsnittstiden for en som jobber i barnevernet, den er 1,2 år. Og det er kanskje ikke så ulogisk, men jeg mener det at når de får disse bekymringsmeldingene, så er det lov å tenke.
to gang før man tar kontakt med den som bekymringsmeldingen angår. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podkasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Det var en psykolog faktisk, en kompis av meg, som sa det. Du er professor i svinerjobb. Det er det jeg har holdt på med nå i 20 år. Og jeg holder på. Neste runde er jo krigsseileren. Det er neste bok, krigsseileren.
Skal jeg love deg at dette blir faktisk barnemalt? Det er prosessen hos Vanir, blir det barnemalt i forhold? Det blir faktisk det. Dette er jo så tett på én kvinne, og det er selvsagt mange av dem, men det var 33 000 krigsledere som ble behandlet som Lazzarona. Ja, da har vi egentlig allerede begynt vi nå, Aage. Velkommen tilbake, Aage Sivertsen. Du er professor i Svinneri og professorfatter.
Ja, det var en venn av meg som sa at jeg var professor i Svinneri, så jeg har jo ikke den tittelen foreløpig da. Nei. Men kanskje jeg får den. Ja, det hadde vært spennende. Jeg jobber med saken. Ja, du er på god vei til å bli Svinneri-professor. Men ja. Ja, bakgrunnen for det er jo at jeg startet egentlig med å skrive bøker om, jeg skrev først en bok om teater, utrydse av omstrefer, sigøyner og teaterer.
hvordan de behandlet folk der på barnehjem, og tok ungene fra taterfamilier, plasserte dem på skolehjem, barnehjem, Svanviken, arbeidsleir, og så videre. Og så har det vært flere bøker etter det, som ligner på den type historier. Det har vært ADHD, hvor man gir medisin til barn i 2-3 års alderen.
Jeg har skrevet mye om krigen, om franskjemper, om nazister, om jeg holder på noe med krigsseiler. Det er mye stykkstoff, ja. Ja, du fordyper deg jo mye dritt, rett og slett, og svineri. Du har jo skrevet et bok, du har vært her tidligere og snakket om morder i familien også, hvor du har skrevet om...
som har skjedd i Norge? Ja da, det var en bok hvor jeg tok for meg 113 drapsaker, og det er jo da en bok som handler om drapsaker fra virkeligheten da. Men
Det vi skal snakke om i dag, som gjelder prosessen mot Svanhild, det kommer jo under skammens historie, og det får meg til å tenke litt på et foredrag jeg holdt for et godt år siden, i Kirklandet kirke i Kristiansund, min hjemby, hvor titelen var «Dagens hekseprosesser». «Dagens hekseprosesser». Bare å smake litt på den, altså.
Fordi hekseprosessene som var på 1600-1700-tallet, det tok jo 100 år før de slutta med det. Hvorfor ble det slutt med det? Hvorfor slutta de å brenne kvinnfolk på bålet? Jo, juristerne reagerte, de syntes bevismaterialet var litt svagt.
for at disse damene var en heks da. Så til slutt så ble det slutt med det. Men jeg spurte Karsten Hannes, som er en av de tyngste historikere vi har i Norge, med å skreve både Norges historie og Europas historie og så videre, og jeg spurte han, når reagerte samfunnet
Når reagerte, for det kom aviser etter hvert, ikke lenge etter, jeg tror det var første aviser i 1761 eller noe sånt, Morgenbladet. Ja, kanskje. Men når reagerte folk, det var jo skrifter om det ikke var aviser den gangen, og han visste ikke svaret, men jeg synes det er litt spennende. Når kom den første artikken, hvor gal kunne vi være? Ja.
Og i dag så er vi faktisk like crazy, men kanskje vi ikke ser det. Vi ser det først om 40, 50, 60, 70 år.
Det var mitt tema, det var mitt foredrag i Kirkelandet Kirke. Dagens hekseprosesser. Og den Svanil-boka, Gudene vet hvor der er den, ja. Den prosessen mot Svanen min, den var en hekseprosess, rett og slett. Det har jeg dokumentert. Ja, du har jo skrevet hva som skjedde.
Og det er jo ganske... Jeg har ikke klart å lese den ferdige gangen. Jeg ble så provosert, og jeg ble så lei meg. Det er så grusomt at barnevernet kan holde på på den måten der, og slippe unna med det. At ingen får stoppet sånne idiotiske prosesser som finner sted. At de lokale barnevernene skal ha så mye makt og innflytelse. Og ikke minst at...
psykologer som blir oppnevnt som sakkyndige kan ha så sinnssykt mye makt og egentlig basert på mye synsing og antakelser og egentlig spådommer om fremtiden og bare fantasier om hva som skal skje fremover jeg merker det at jeg blir veldig provosert og lei meg
Men jeg tenker jo at folk må få høre den historien om Svanhild, fordi da kanskje folk flest kan begynne å forstå hvordan det kan foregå. Jeg sier ikke at alt som skjer i barnevarene er feil, men det blir begått mye feil, og konsekvensene er jo da veldig alvorlige. Ja, det du har sagt nå, det er jo på generelt grunnlag slik at
Vi har et barnevern som ikke fungerer for alle, det er helt opplagt. De fungerer helt sikkert for en del, og kanskje ganske mange. Men når jeg fikk lese om Svanil Jensen i 2003 første gangen,
Det begynte da å bli ganske mye om Svane Ljensen i media. I TV 2, de laget en dokumentar om henne. Det kom en artikkel i Dagbladet, og jeg skrev en kronikk den gangen, som heter Psykologers tillit på nullpunktet. Fordi, som vi skal komme tilbake til, det var at
Vi kan ta litt konklusjoner. Hun ble fratatt sine to barn på grunn av en IQ-test. Det var det som provoserte meg. Jeg tenkte at det ikke kan være sant. Jeg skrev en kronikk om det og lurte på om det var sant. Jeg mente at man ikke skulle bruke IQ-tester i barnevernssaker. Fordi det sier så lite om omsorgsevne og så videre.
Men så visste det seg jo at hun tappte jo saken til saken. Hun tappte først i fylkesnemnda, så i tingretten, og så kom jo saken til slutt opp i lagmannsretten. Og da tok jeg kontakt med hun og en av psykologene som hun hadde engasjert. Og da fikk jeg tilgang til absolutt alt materiale.
Så jeg hadde en bunke som var så tykk. Jeg dro til Paris, husker jeg, og tok meg et lite halvår på å studere og skrive. Og jeg brukte hvert totalt sett et år på boka. Og det startet jo da med «Historia til Svanhild». Det startet i år 2000.
Da var hun cirka 20 år, jeg tror hun var født i 1979, 21 år. Da tar hun kontakt med barnevernet for å få hjelp.
Det er jo for dere som vil høre på altså det høres litt rart ut men vær litt forsiktig med å spørre barnehagene om hjelp. Det er ikke alltid det går den veien du tror. Det høres litt stygt ut men... Ja, det er jo veldig synd da, ikke sant? For hvis man faktisk trenger støtt og hjelp... Som vi skal se nå så er det virkeligheten hvor hjelpen faktisk ikke kommer men at det motsatte skjer. Men ok, hun vil ha hjelp fordi at
Altså det her, det blir ingen røyk uten ild. Og Svanhild hadde et dårlig kort på Anna, fordi hun var sammen med en som var rusmissbruker. Han drev både med harsj og han var alkoholisert. Og det er et dårlig utgangspunkt for å ha barn. Svanhild
var aldri borte i noe av det her. Hun var ikke glad i alkohol, hun brukte aldri narkotika, og det er ingen tvil om, slik som jeg har satt meg inn i saken, at hun var veldig glad i Ann Svein, som jeg kaller henne. Alle navn i den boka som kan kjøpes av meg, hvis de ønsker det, så bare bestiller hun, men den er altså som lydbok hos Kaplen Dam. Den kom som lydbok for en par tre år siden.
Tilbake til Svein, som var en rusmissbruker, så Svanil tok kontakt med barnevernet for å fortelle at hun hadde en utfordring med Svein. Hun hadde da født sitt første barn og var litt bekymret for forholdene og lurte på om hun kunne få bistandhjelp. Barnevernet var i utgangspunktet positiv til det, men så har vi det her med bekymringsmeldinger. I alle, kanskje særlig små samfunn, jeg har jo litt erfaring med det her
I Oslo da, altså, jeg har ingen erfaring med egne barn som har vært borte i barnevernet. Jeg har ingen veldig, veldig nære slekninger som heller har vært borte i det. Jeg har ikke noe spesielt grunn til å skrive den boka. Jeg hadde ikke noe spesielt forhold til Svanil eller hennes familie før jeg skrev boka. Altså, jeg var så uhildet som jeg kunne bli, men det som provoserte meg, det var jo...
urettferdigheten av det som skjedde. Jeg forstod jo ikke at det var mulig at det kunne skje. Ok, tilbake til Sven igjen. Han var rusmissbruker, barnevernet kommer inn i bildet, de får da bekymringsmeldinger. Og det her er faktisk litt sprøtt. Jeg må bruke det ordet, fordi at
Du får høre ganske ofte at barnevernet sier, jo, hvis vi får en bekymringsmelding, så er vi pliktige til å sjekke opp saken. Jeg vet om en dame som var russisk og hadde to barn. Hun hadde glemt av å ha på en vått ifølge de som hadde sendt en bekymringsmelding i barnehagen på vinteren. Og det var en annen sak også. Hun hadde glemt av å feste sikkerhetsbeltet på en...
som barnestol i byen. Det var nøyaktig 800 meter fra barnehagen til hjemme hennes. Hun hadde travelt, men det var jo dårlig gjort av henne selvsagt. Men da var det noen i barnehagen, det er da noen foreldre som hadde reagert på at den våten var bort, og at hun ikke hadde festet sikkerhetsspeltet på barnesettet.
Og da ringer barnevernet, hun er russisk, og hvis du er fra Østeuropa og kommer til Norge og har med barn eller får barn, jeg skulle ikke si tenk deg om to ganger, for du...
før du blir i Norge. Det er helt avhengig av dine ressurser, hvem du er gift med, hvilken status familien har, og så videre. Kulturen i Østeuropa, kulturen i Sør-Amerika, i Asia er en helt annen enn det vi har i Norge. Om en gang det kommer opp en bekymringsmelding, så trenger jo ikke det være noe krise helt opp. Men du kan jo tenke deg
Den russiske dame her som fikk den telefonen fra barnevernet, de ville ha en samtale med hun på bakgrunn av disse to tilfellene. Hun blir jo livredd. Ja, selvfølgelig. Hun blir jo livredd. Barnevernet har jo dårlig rykte, spesielt i utlandet og disse landene. Helt opplagt og skeptisk fra før av. Når du først får den telefonen og blir innkallt til møte, så har du hjertet i halsen.
Den saken endte bra, fordi det ble liksom ikke noe mer da. Nei, og hvor skulle det det? Det der var jo bagateller egentlig, men... Har det vært en norsk familie? Så er sannsynligvis ingen som har reagert akkurat der og da, men det kan også være den type tilfeller, det høres rart ut, men...
Det kan ha litt med mesunnelse å gjøre, det kan ha noe med hvilket... Kan det ha noe med fordommer i høyre også? Ja, og det kan ha noe med at jeg liker ikke russer, eller jeg liker ikke hun, eller jeg liker ikke han, eller det kan være noe i den retningen. Og kanskje særlig i små samfunn som var oppe i Kvenangen, hvor Svanil var da, så var det nok barnevernet fikk noen bekymringsmeldinger fra venninna av hos Svanil.
Og de gikk jo på at de hadde sett han Svein da berusa. Og da mente de det at han kan jo ikke ha ansvaret for barn. Og de som kom med disse bekymringsmeldingene, de ante jo ikke konsekvensen av det som skjedde. Fordi det som skjer, det er at barnevernet blir mer og mer bekymret
og ber om... De skal jo da hjelpe Svanil og ber om at hun skriver ned et papir hvor de kan besøke hjemme en gang i uka. Og Svanil skriver jo under på det, og de er der en gang i uka, men så går det litt tid, og så kommer de også uanmeldt. Så det blir en slags overvåkning for å passe på at barn har det bra? Ja, at de kommer uanmeldt. Jeg er litt i tvil om hva loven sier. Jeg tviler jo på at det...
er lovlig da. Jeg vet ikke. Men det er jo veldig ubehagelig. Og
Jeg tror at hvis det er sånn ekstrem fare for at det skal skje vold eller overgrep, så tror jeg at da kommer de uanmeldt for å se til at alt er som det skal. Men det er jo for å avverge egentlig da. At det skjer noe grovt. Så kan du si han Svein, han var snill. Han var veldig snill med Svanil. Han slo aldri. Det var aldri noe vold det var snakk om. Og han var veldig snill med barnet.
Så han var aldri, det var ikke på det nivået problemet. Han ble ikke aggressiv når han drakk og sånn? Nei, det var ikke det som var problemet. Og det var jo egentlig det eneste de hadde på Svanilla. Det var at hun var sammen med en rusmissbruker. Og hun fikk jo beskjed om det egentlig, at han må du forlate, hvis ikke skal du risikere å miste barna hans.
Og det gjorde hun faktisk, så hun fikk han til å flytte ut, og han fikk litt hjelp av kommunen for å få en ny leilighet, og hun ble likevel gravid med unge nummer to. Med han? Med han. Det var jo heller ikke noe innertider, kan du si. For han fortsatte å besøke henne, og de var jo venner. Ja.
De bodde ikke sammen, men de hadde kontakt sammen hos Vanilj.
Hun hadde også omsorg for han. Det står jo i disse papirene at han slo aldri hun, men hun kunne slå han, og det var negativt for Spaniel at hun hadde vært voldelig mot han. Men han hadde jo aldri reagert spesielt på det, så Gudene vet hva den volden gikk i. Men når hun da skulle få barn nummer to,
Så ble jo barnevernet enda mer bekymret, og da begynte de, fordi de hadde for lite på, da jeg må bruke det uttrykket, til å ta fra barna han, så de måtte, for det de hadde, det var at han var rusmissbruker, men nå hadde jo han flyttet ut, men så hadde han likevel kontakt med, og var det nok til å hente barna han, liksom.
Så de spurte om hun kunne bli med og ta en IQ-test, for nå skulle de begynne å gradere henne, for å si det sånn. Ja, og hun sa ja til det også.
Ja, for hun virker jo veldig samarbeidsvillig da, når jeg leser liksom all den korrespondansen de har hatt og sånn, så er hun jo på en måte, hun spiller på lag og samarbeider, og de finner jo egentlig ingenting galt hun har gjort, på en måte. I ettertid så kan du si at det er ikke noe tvil om at hun er veldig naiv da, for det at være litt forsiktig med autoriteter, kan gjerne ha respekt for dem,
Men i det tilfellet her når det gjelder barnevernet, så må man faktisk være på alerten og følge med og snakke med andre sakskyndige og få råd om hva man skal gjøre. Fordi at eksempelet med Svanil er såpass grusomt, og jeg tror jo overhodet ikke det er enestående. Men det som er enestående er at jeg har gått inn i papirene fra A til Å,
og det er det som gjør saken såpass sjokkerende. Når hun er i mellom femte og sjette måneder med en ny baby, så sitter hun på kontoret til en psykolog og skal fylle ut en IQ-test, og han setter en stoppeklokke foran henne, og han sier at man ikke må bruke mer enn ett-to minutter på hver spørsmål, og det tar maks to timer.
Og hun er jo overnærmøst da. Ja, det er jo en veldig ubehagelig situasjon. Og hun var på skolen, så var hun ikke, skal vi si at Svanil var ikke noe skolelys, hun var ikke noe akademiker. Hun hadde to noenhet og resten G. Det vil si at hun var litt under gjennomsnittet, men ikke så mye under. Så sier hun at hun var omtrent på gjennomsnittet. Men hun likte jo ikke matematikk.
Jeg har jo sett gjennom den IQ-testen som hun fikk, og her ligger hun begravet, fordi hun hater tall, og en IQ-test inneholder både tall og figurer, og kognitiv kunnskap som du skal avsløre på en IQ-test.
Så hvis du er nervøs og har litt sånn småpanikk fra før av, og så skal du begynne å krysse av at den trekanten skal være inn der, eller 36 ganger 3, nei jeg er usikker på det, og så videre. Så hun lander jo da på en IQ som er 3,54, hvilket vil si at du er psykisk utviklingshemmet, og du er tilbakestående, du er ambisil,
Og det blir jo konklusjon. Det blir konklusjon på Svanhild. Basert på bare en IQ-test da? Altså det er det som hører så rart ut, for når rettssaken nå dukker opp her først i den fylkesnevnda og så i tingretten og så i lagmannsretten, så blir IQ-testen da helt avgjørende for at de tar fra barna.
Men man skal vel se på helheten, funksjonsnivået i hverdagen og hva man har fått til. Hun var vel i jobb og greier, var hun ikke det da? Hvis du er så lav, fungerer du i en normal arbeidssituasjon da? Jeg har jo disse papirene som er rimelig sjokkerende. Jeg har stilt en lettere psykisk utviklingsdiagnose tidligere, og da var det jo på en måte problemer på
Veldig mange plasser i livet, og ikke bare en test. En test alene, den må man jo ta med konteksten på og alt sånt. Det du sier nå, det høres helt opplagt ut. Jeg vil tro at enn hva, du er jo selv psykolog, så du må bare prøve å forsvare denne...
Den utdanningen, skulle jeg så si, eller det yrket du har. Men de fleste psykologer vil jeg tro er enige i det du sier, og til og med barnevernet. Men i det spesielle, jeg sier at det er et spesielt tilfelle, men jeg er ikke så sikker på om det er det, men i alle fall i det tilfelle her, så blir IQ-testen avgjørende. Og da spør jo, advokaten til Svanhild spør jo Hobogstrand, alle disse navnene er reelle,
som var leder i barnevernet, om... Ja, så alle barnevernansatte og de offentlige ansatte har du ekte navn på, mens de andre menneskene er ikke? Ja, de har ekte navn på absolutt alle her, både på slektinger. På Svein også? Nei, ikke på Svein. Svein er anonym. Men jeg har spurt mor og far til Svanil, jeg har spurt tidligere lærere på skolen om jeg kan bruke...
navnet deres, og så videre. Så det sjekket meg da. Men nå spør advokaten til Svanhild, og så fremkommer det altså i et møtereferat, han vil vite mer om den IQ-testen. Og da skriver hun i et møtereferat da,
hvor Svanil spør om det er resultat av IQ-testen som gjør at vi mener at hun ikke klarer å ta seg godt nok av barna. Jeg sier da at det ikke er bare på bakgrunn av den, men at det er andre ting som vi har sett hun har gått løs på svein, både verbalt og fysisk, og at hun ikke klarer å sette barnas behov for egne behov.
Ikke bare IQ-testen, men det som det fremkommer i disse rettssakene, så er det liksom den. Og som jeg sa helt til å begynne med i sendingen, en IQ-test kan umulig si noe om foreldres omsorgsemne. Det er ubegriplig. Svanil var veldig hyggelig og hadde ikke noe problem på grunnskolen i hele tatt. Hun hadde spilt fotball, hun hadde gått likt av venner, hun likte å passe på unger.
Og hun likte å hjelpe eldre. Og etter en god stund etter at denne IQ-testen kommer, så tar hun faktisk også en hjelpepleierutdanning. Du greier ikke det hvis du er psykisk tilbakestående. Jeg inviterte jo Svanil etter at boka var kommet ut til Oslo. Hun kom i fly fra Nord-Norge.
Og jeg intervjuet hun en times tid. Jeg tror faktisk det ligger ut på nettet fortsatt. De gjør det også. En YouTube-sak med... Ja, du kan legge en link i beskrivelsen. Åge Sivertsen intervjuer Svannil Jensen. Og de sitter og prater sammen en times tid, da.
hvor hun åpenbart henger med, og det er jo så nedverdigende. Det er to psykologer til og med her nå som slår seg sammen, for at en psykolog var for lite, så var det en psykolog til som er oppnemt av barnevernet, som skal sjekke ut hvem Svane Liansen er, om hun har emner nok til å beholde sine to barn.
Og begge de to samtaler med Svanhild mellom 6 og 7 timer, og de skriver en rapport på 30 sider. Altså, med mindre du er et geni da, kan tenke deg hvis du skal treffe et menneske som du aldri har sett før, du får litt informasjon om, og så har du 2x3 timer, gi meg en rapport på 30 sider, og...
å vurdere den personen. Da snakker vi om overstyrle, da er du synskarp for å si det sånn. I realiteten er du jo sjanseløs på det. Det må nødt til å bli feil det her når du begynner å konkludere. Men begge de to rapportene er helt...
klar på at hun ikke evner å ta vare på barna sine. Det er ikke noe problem akkurat nå, skriver de, men i fremtiden. Fordi at Osvanil har ikke kognitive evner til for eksempel å hjelpe barna med leksarbeid. Så blir fratatt barna da, fordi de kan hjelpe dem med lekser. Det er jo klart at det er mange som hører på dette som kanskje føler seg... Jeg har en søster som hater matematikk.
Når hun fikk lese denne boken, så jeg jogget meg glad for at det ikke ble IQ-testet. Hun har to velskapte barn og en god familie, kan du si. Men jeg tror det er mange som kan sette seg i den situasjonen som Svanil var i,
og når det da bare forjenter når det blir konklusjonen at det er IQ-testen som er så avgjørende. Men det Svanil gjør, det er at hun får tak i en kvinnelig advokat etter at hun taper saken i tingretten, slik at hun anker til lagmannsretten. Og da får hun
Da får hun tak i to psykologer, også hun, som skal vurdere hennes situasjon, barnas situasjon, og om hun har omsorgsemne for de da. Den ene heter Joar Tranøy, har vært psykolog i i hvert fall 30 år. Jeg skrev en bok sammen med han om utryddsavtater, eller han ga meg utryddsavtater.
Jeg har ikke skrevet den boka sammen med han, men han ga meg masse informasjon. Og så var det en dame som het Sjøgren fra Sverige, en psykolog fra Sverige. Og begge de to psykologene, de går jo ganske grunnig til vekst da. De besøker Svanil, de får være sammen med Svanil når hun har barna henne. Og i stedet for at de vurderer
På veldig kort tid brukte han litt over 30 timer, og Sjøgren nesten 60 timer. Mange møter med Svanil. Begge kritiserer de to andre psykologene for deres konklusjoner, og begriper egentlig, særlig Sjøgren sin rapport er veldig detaljert og god, og begriper jo ikke hvordan de kan...
vurdere et menneske på så kort tid som de har gjort, og kommer til de konklusjonene også. Men så kommer vi til poenget her. I lagmannsretten, det er jo da siste instansen, for at høystrett vil ikke ta i slike saker normalt sett. I lagmannsretten kan det jo si at da starter man med blanke ark. Det er to psykologer som barnevernet har. Barnevernet har en advokat som ...
i det tifle her i deres forsvaret, for nå er det jo Svanhild som anklager kommunen for å ha fratatt opp barna. De må nødde å fortelle om hvordan de tok barna først før de går til lagmannsretten. For når hun taper saken i tingretten, anker saken til lagmannsretten, så ber hun om å få beholde barna inntil at lagmannsretten har konkludert. Og det er jo ikke uvanlig i Norge at så lenge man ikke er dømt,
så er man liksom uskyldig. Men det barnevernet da gjør, på bakgrunn av et rykte, hvis nok i Kvennhange, de presterer altså å dra hjem til Svanhild med politiet og hente de to barna. Snakk om barn på tre år og ett år. Fy faen, det er
Bestemora, altså nå barna var til bestemora, nå Svanil, jeg tror faktisk ikke Svanil var til stede, men bestemora var jo til stede og ble jo helt fra seg selvsagt, og politiet var jo med da hvis det skulle bli bråk, så to personer fra barnevernet samt at politiet er med, tar med barna, får på de noen klær, ingen leker, nothing,
Sett dem i politibind, kjøre til, jeg husker ikke nøyaktig plass, men de kjører til fosterhjemmet med de to barna. Det er jo et så grusomt traume. Det var ingen medie til det fosterhjemmet som de kjente. Helt ukjente mennesker, ett og tre år. Og Svanhild fikk jo lovnad om det fra tingretten at en overrekkelse til fosterforeldrene skulle skje på en så smidig måte som mulig.
Ja, det kunne jo ikke få det mindre smidig enn det her da. Nei, så rykte han gikk jo ut på at Osvanil ville ta med seg barna han i kirka da, og at det fungerte som et kirkeasyl.
Hva er problemet for barnevernet i den saken? Det var jo ikke noe fare for vold eller overgrep eller noe sånt. Det er jo sånne ting som egentlig skal være grunn til omsorgsovertakelse. Det skal jo ganske tungt veiene grunner til det. Men ifølge Svanilla, som jeg har snakket mye med om det her, og ifølge foreldrene hennes, så var det et rykte som de ikke hadde noe med. De var ikke inne på den tanken i hele tatt.
Jeg skulle ikke si om så hva, så kunne de likevel ikke gjøre det de gjorde, bare det er det. Så det var...
Når lagmannsretten er i gang, så er barna det foste foreldrene. Men hadde barna noen symptomer på at ting var... Ettersom jeg leste, så var det liksom barnehagens fortalt, ikke noen problemer med barna. De hadde rene klær og alt de trengte når de kom i barnehagen, oppførte seg helt normalt. Den dame som er leder i barnehagen, som heter...
som heter Hilde Kjellmann, og hun er jo det absolutt beste vittne Svanil kan ha. Og hun snakket jo så positivt om barna, snakket positivt om Svanil, aldri noen problemer, hentet og levert barna til riktig tid, kom med riktige klær. Begge barna var medjølige, det var ikke noen problemer fra A til Å.
Men du vet, det pussige var at barnevernet hadde satt seg i sinne de, at de skulle ta barna, slik at de la jo ikke vekt på den type informasjon. Men det mest interessante, for jeg er jo ikke ute etter Hobogstrand som var leder i barnevernet, eller jeg er ikke ute etter andre i barnevernet, i Kværnangen, eller den eller den personen, jeg er ute etter systemet.
Ja, for at de kan det basert på ingenting. Vi kan ikke ha et sånt system som er avslørt da i den boka «Prosessen mot Svanil». Og nå kommer vi jo til en sak som er like absurd som IQ-testen egentlig. Fordi at når Svanil hadde da fått tak i to psykologer, den ene hadde jo ikke penger til å betale, i hvert fall ikke den ene psykologen, men det var noen som stilte opp for å betale den psykologen da.
Du hadde jo ressurssterke personer rundt seg, eller på hvordan det ville gått hvis ikke. Men det gikk jo ikke bra uansett da. Nei, det gikk faktisk ikke bra. Altså, far til svaner satt jo i formannskapet, ikke hverdagen. Mor har jobbet i en barnehage i årevis. Jeg ser at mange av dere ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg, klikk gjerne på abonnerknappen på YouTube, eller følgeknappen på podcastplattformene.
Jeg setter også pris på stjernvurderinger. På YouTube har jeg opprøyd ut ulike spillelister hvor episoden er kategorisert inn i temaer, slik at dere kan få høre mer av det som opptar dere. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller Vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte!
Men jeg avbrettet litt tilbake til disse psykologene. Ja, vi må ta tak i. Men like ille som IQ-testen, det var at når dommeren da skal ta en avgjørelse på det her, så er det akkurat slik som det er i alvorlige kriminelle saker. Hvis det er drapsaker, så er det psykiater som kommer inn med en rapport for å fortelle om personen er vel og
vurdere personene. Og dommeren, dommeren, de har ofte ikke samme innsikter som psykiateren eller i det tilfellet her psykologene, så de overlater en del av ansvaret egentlig til psykologen til en sakskyndige. Og det de gjør helt, det er at de prioriterer de to sakskyndige fra barnevernet, altså de to psykologene der,
Fordi de skriver altså rett ut at de to psykologene som Svaniel har engasjert, de har jo kjøpt og betalt. Ja, men det er jo de to fra barnevernet også. Klart det er det. Men de er liksom fra staten de, og det skal være mer å stole på det. Ja, enda de bare snakket med de seks timer i stedet for 30 og 60. Det betyr altså, og jeg stiller jo spørsmåltenk på slutten av boka, hvorfor tok de ikke hensyn til de to psykologene?
psykologene som Svanil hadde engasjert. Nei, men svaret var åpenbart at de skrev det at de var kjøpt og betalt. Og dermed så var de på en vis, de kunne ikke ta hensyn til det. Så kommer det også i tillegg, for han gjorde etter andre, han tok en ny IQ-test på Svanil, på grunn av at det kunne være kjekt å ha i retten. Og da skårte hun 95 i IQ, og
Det er ikke veldig høyt, men det er godt i normalen, for å si det sånn, å velse det. Ja, det er jo nesten gjennomsnittlig det da. Ja, da. 100 skal jo være på gjennomsnittet. Ja, jeg tror det ligger rundt 100, ja. Det som var problemet med den IQ-testen da, det var at for at de hadde sånn standard IQ-test da, så hadde han, jo, jeg tror han hadde brukt den samme IQ-testen som hun hadde svart på
et og et halvt år i forveien. Slik at dommeren mente at da kunne ikke de ta hensyn til den IQ-testen, fordi hun ville huske hva hun hadde svart eller fått rett av på det, og så videre. Men du klarer jo ikke å... Nei, det er jo helt banalt, for det første så fikk hun aldri vite hva som var rett og galt på den IQ-testen. Hun fikk vite at hun hadde 53 poeng på IQ-testen.
Og om så var at hun hadde husket noen av spørsmålene, så mente jo de to psykologene, altså en IQ-test, at hun var imbesil, at hun var psykisk tilbakestående. Og da ville hun ikke husket noe sånn lenger enn to timer. Så at hun skal huske de spørsmålene et og et halvt år etterpå, det er stygt sagt og gjort. Men det førte til at psykologene til Svanhild
de ble ikke tatt hensyn til, og de to psykologene som barnevernet hadde,
de hadde jo bra reputation altså, de hadde jobbet i 20 år Ja, de var vel bøttis også, var det ikke det da? De var jo kollegaer De to var også det slik at de var venner både hvis nok profesjonelt og på fritid uten at det trenger å ha så mye å si Vi skal jo egentlig opptre objektivt vi skal jo egentlig ikke prøve å bekrefte en hypotese som allerede er der, ikke sant? Når han andre psykologen tok over og skulle gjøre en ny vurdering, så fikk
kan vel hele rapporten den første psykologen allerede hadde gjort. Og da er det jo veldig typisk da at man prøver å lete etter bevis for at den kanskje stemmer da. Eller man blir jo farget av det. Fordi det var jo vel snakk om at man gikk og spurte disse læreren og sånn og kom frem til at nei, hun skulle egentlig ikke ha så gode karakterer. De var kanskje litt snill med henne fordi hun var så snill eller sånne ting, men så
Det er en lærer som du nevner der, han heter Greåker, som hadde en av disse to psykologene, jeg kan gjerne si navnet på dem, det er ikke noe galt i det, Trond Skjæveland og Trond Brun Hansen. En av de hadde tatt kontakt med ungdomsskolelæreren og prøvde å sjekke om det virkelig var slik at hun var en gjennomsnittselev, eller om hun var mye dårligere.
Han skriver jo i sin rapport at læreren hadde vært litt snill med ett eller to av fagene og gitt noe, mens hun skulle ha noe. Akkurat så det har du å si for omsorgen. Ja, for det er det jeg mener. Hva har det å si for omsorgen? La meg fullføre. Han Johan Trane, som var Svanhilds psykolog, han tok også kontakt med samme læreren og spurte om det samme.
Og han greier ikke det, han ble jo sint og provosert for at han hadde aldri sagt det der. Og han sa også at Svanil hadde utmerket oppførsel, og var blant gjennomsnittet, og var slett ikke noe særlig dårligere enn gjennomsnittet på skolen. Men de ble altså ikke hørt, fordi at de hadde
feile psykologer da, eller systemet er jo feil, så hvis vi skal prøve å konkludere litt her nå, for at jeg tror jo det er også sånn i dag, jeg sjekket med en advokat i dag som har jobbet med barnevern, og jeg har også googlet litt her og der, slik at IQ-tester
Det er en standard greie, det er når du skal vurdere en persons omsorgsemne, tydeligvis. Og jeg sier ikke at, ok, jeg mener jo at det ikke har noe med saken å gjøre, men ta nå den der IQ-testen da, men ha nå i bakhodet at den kan jo ikke veie mer enn 2%, spør du meg. Altså, da kan du finne ut av om noen er...
er intelligent eller ikke, men det er ikke sikkert det har sammenheng med at du skal ta vare på barna dine. Slik at jeg vil jo at den IQ-testen skal nedprioriteres i fremtidige rettsaker, eller i barnevernssaker,
Det andre er at når det gjelder oppnemnelse av psykologer, så bør ikke barnevernet få oppnemne sine egne psykologer. Det bør det være rettsvesenet som gjør. Fordi det som skjer her, det blir to grupper av psykologer. Barnevernet ber jo om en vurdering fra en psykolog som de har god erfaring med.
Og psykologen, han, og på samme måte det gjelder også når det gjelder advokater, de har samme erfaring med «Ja, men han forsvarsadvokaten, han er veldig dyktig, vi vinner saken med han». Men her er det rettssystemet som må oppnevne folk, de må oppnevne psykologene,
Og jeg mener jo også at forsvarsadvokatene til begge to bør oppnemnes av det offentlige. Ja, for det blir jo ikke kanskje så objektiv når du vet at ok, hvis jeg skal fortsette å få oppdrag fra barnevernet, så bør jeg jo på en måte spille på lag med barnevernet da. Det blir jo en sånn indirekte binding som egentlig vi, hvis vi skal stå i vår integritet og
å være etisk forsvarlig, opptre etisk riktig, så skal vi ha blanke ark og ha et åpent sinn og ikke døde
dømme for fort, men så er det jo litt sånn at når du blir oppnådd til noe du skal på en måte lete etter beviser for at denne personen kanskje ikke har så gode omsorgsevner, så kan det jo være at det farger litt måten vi tolker hvordan for eksempel Svanil svare på spørsmål for jeg fikk jo også inntrykk av at hun kjente seg jo ikke helt igjen i ting som ble gjengitt i den rapporten at det virket som at hun fungerte dårligere sosialt
på skolen og i andre sammenhenger enn det hun egentlig opplevde selv at hun gjorde, og egentlig det andre rundt også opplevde henne som. Så det er jo veldig sånn rart egentlig at det er to så vidt forskjellige verdener, og at det er jo ingen som virker å ha vittnet mot henne på en negativ måte heller, som om hun hadde en psykisk utviklingshemming. Det som du er inne på her nå, som er viktig, det er
Money talks og følg pengestrømmen. Fordi at psykologen som får et oppdrag, han får jo veldig godt betalt. Jeg tror det er snakk om en cirka 100 000 kroner for å gjennomføre en sånn undersøkelse. Han får x antall tusen per side da. Da må jeg jo skrive så mange sider som mulig. Hvis du har 30 sider da, og du får 2-3 tusen per side, så blir det, ja, får du 3 tusen så er det 90 000.
Men pengestrømmen er jo også viktig her, for psykologene skjønner jo at hvis de lager en sak som er dårlig for barnevernet, så er det ikke sikkert barnevernet spør deg neste gang. Samme gjelder å få se ut den andre siden, for nå er ikke jeg veldig engasjert på sosiale medier i barnevernssaker, men jeg ser at det er gruppering her som anbefaler den og den og den psykologen
Men her er det som sagt rettsfestene som bør inn og oppnavne psykologer. Ja, for det er jo det. Hvis du faktisk også som psykolog er betalt av en forelder, så er det jo typisk at man også da kanskje vurderer ting i favør av den forelderen. Det er jo helt logisk det, og det er også logisk
Og for barnevernet, kan du si, men samtidig for de som har integritet, så er det også barnets beste. Og barnets beste i det tilfellet med prosess mot svanhild, den eksisterer jo ikke, vet du. Nei, for jeg tenker, et barn på ett og tre år, så lenge det er ingenting som tilsier at hun på noe tidspunkt har...
har dårlige omsorgsevner, og de tenker at kanskje fordi hun har så lav IQ kan den omsorgsevnen bli dårligere når de begynner på skolen. Hvorfor ta det når det er ett og tre? Da kunne man jo vente til man eventuelt så at dette her ikke gikk så bra, og hatt masse hjelp og støtte hjemme. Hun hadde jo mammaen sin og pappaen sin og andre rundt som kunne ha støttet opp om leksehjelp og passet på. Hadde også bestefredere.
Det er veldig rart. Hvorfor skal man tenke at disse barna på ett og tre skal bli traumatisert ved å bli puttet i et hjem med vilt fremmede mennesker? Var det ikke sånn at hun fikk ha samverd med de to ganger i år? Tenk så grusomt for de barna. Det startet med en gang i måneden.
Fire timer. Fire timer en gang i måneden? Det er jo ingenting. Men det var første året, så deretter skulle det være fire ganger i året, fire timer. Og han Svein, han fikk også treffe barna en gang i måneden første året. To timer. Og året etterpå så fikk han bare treffe barna to ganger i året. Og så er problemet å treffe barna, de hadde jo plassert dem 40 mil unna.
Og barna ble jo også splittet etter hvert. Det er så jævlig. Unnskyld meg, en ettåring og en treåring, hvorfor skal du splitte dem? Det er helt psyko hele greia, men jeg bare håper at noen tar tak i det.
Jeg kan ikke gjøre noe mer enn å skrive bøker om disse sakerne. Det er veldig bra at du gjør det, Åge. At du faktisk setter deg inn i saken, og du dokumenterer hvor utrolig hjerterått og kaldt systemet er. Det er litt morsomt det med å komme ut med en bok om slike ting. Jeg spurte, jeg har kommet ut på Kageforlaget de siste årene,
og Elin Kage, da har det jo blitt, kaller jeg en, om ikke en god venn, så i hvert fall en venn. Ja, god venn nå da. Så hver gang jeg skulle komme ut med bok, så spurte jeg jo han først da, om er du interessert i det her, og ja, og så vurderte jeg, jeg fikk en tilbakemelding på at han likte de prosjektene jeg spurte om, altså jeg utgidde,
Bok om 9. april 1940, jeg har utgitt bok om Rinnambanen på Kagge, jeg har utgitt bortom landsvikoppgjøret på Kagge. Men når jeg spurte henne om, jeg skjønte egentlig svaret når jeg spurte henne om jeg kunne skrive en bok som ommanla
en spesiell sak i barnevernet da sier han jo det at jeg tror ikke den kommer til å selges jeg tror ikke det kommersielt sett nei, og jeg var egentlig litt enig og så spurte jeg et annet stort forlag og det er det jeg pleier å gjøre på slike saker
Og jeg tror det var Gyllendal, og de sa også nei til ideen da. Så vil de jo kanskje vurdere det hvis det er sendt i et manus. Men jeg bare bestemmer meg for at jeg skal lage bok om det. Jeg kommer ut på såkalt eget forlag da, Kolofon.
og dermed så ble det bok av det og jeg tjente jo ikke en krone på det her, men jeg jobbet et år og jeg tenkte, det helvete får jeg ut også, svineriet så jeg tror nok familien til Osvahnil og Osvahnil er takknemlig men jeg kunne godt tenke meg at det var noen advokater som hadde nok penger og som kunne gjøre akkurat sånn som meg, og ta tak i en sak uten å bry seg om at den tjener så mye og så bare tenkte at
kjøre en sak mot barnevernet oppe i Kvenhangen nå og se på, lese boka mi det er så god dokumentasjon på at de har gått langt over streken og gi jo en erstatning ja, virkelig hva for ikke gjør det? og jeg lurer på hvordan det går med de barna
Jeg skal innrømme deg at jeg har ikke hatt mye kontakt med Svanil etter dette. Livet går videre, både for meg og hun. Vi er venner på Facebook, og jeg rekker å gratulere henne med dagen en gang i året. Men jeg håper bare at noen kunne tenkt seg å ha gjort det. Det er det ene. Det andre er jo da at ikke la det gjenta seg. Nei, ikke sant?
Nei, men sånne saker, den finnes det nok dessverre ganske mange av. Sikkert noen tusen. Ja, og så er det jo så stygt også, ikke sant? Fordi de menneskene som blir utsatt for sånne ting, de blir jo bare sett på som sånne der...
barnevernsaktivister som man ikke skal høre på fordi de nærmest fordi de bare er ute etter å ta barnevernet fordi de har en personlig sak og så tenker jeg, jo men de som har en personlig sak de har jo merket på kroppen hvordan systemet fungerer og selvfølgelig så er det jo
sikkert barn som blir fratatt, foreldrene sine, som ikke er gode i det hele tatt, og hvor det er helt riktig med omsorgsovertakelse. Men jeg tror dessverre det er veldig mange saker hvor det ikke er riktig med omsorgsovertakelse.
omsorgsovertakelse, spesielt i sånne saker som det her, hvor det verken er vold eller overgrep eller omsorgsvikt, hvor det egentlig er andre ting som virker å spille inn, som virker å motivere barnevernet, at man på en måte bare bestemmer seg om at disse barna skal ikke være her, og så er det kanskje ikke grunner nok til
Akkurat det. For disse barna kan ikke se for meg at det er bedre for barna å være med fosterforeldre i denne saken hvor det ikke er noe bevis på at
at barn virkelig ikke har det bra, spesielt når det ble helt slutt med han deres vei, når han fikk seg en ny kjæreste, så var det jo ingen grunn til det, men de fortsatte jo. Det er det som er så rart. Jeg tror at det er flere og flere som har oppdaget det som vi snakker om, og at det er blitt litt mer lovlig å kritisere ting innenfor barnevernet,
Og det er vel ikke uten grunn at jeg også fikk en forespørsel fra et av Norges største forlag, Kapelen Damna, om å utgi boka som lydbok for, jeg tror det er tre år siden. Og den er jo solgt mye mer på lydbok enn i bokhandelen. Og den er fortsatt å finnes som lydbok. Og alle som er borte i barnevernssaker,
eller frykte at barnevernet skal komme og hente barna sine. Jeg tør å anbefale boka, altså. Jeg tør å anbefale en å høre på, eller å lese den.
kan få kjøpt av meg, til og med signert. Jeg har 30 stykker igjen, tror jeg. Skal vi sende deg mail, eller hva? Hvis du skriver ogesiversen.no så kommer det opp alle bøker, det er hjemmesiden min, kommer det opp alle bøkene jeg har skrevet. Jeg har skrevet 20 bøker. Halvparten av dem er jo utsolgt, men de som er igjen, de kan jeg sende i posten.
Så det er ikke så vanskelig å finne hverken telefonnummeret mitt eller mailadresset. Alt står jo der på hjemmesiden. Åge Sivertsen.no med Åge med to A, så er det sagt. Så bra. Du skal jo komme tilbake igjen og snakke også om Arbeiderpartiet, for du har jo skrevet et bok om det også neste episode. Ja, vi skal jo snakke om svinneri. Ja, det er jo sånn.
Og kanskje det blir mer sviner i også? Nei, det var en stygg sak. Jeg beklager Jonas Geister, jeg beklager så mye. Men det er altså, jeg har skrevet 20 bøker, og halvparten handler om sviner i, og jeg er litt i tvil om Arbeiderpartiets maktspill kommer. Nei, egentlig ikke altså. Nei, det er ikke en del av det? Jo, jo, den er stygg altså. Den er virkelig stygg altså. Her snakker vi om
maktspill som fører til selvmord og til løgner og bedrag fra A til Å, men jeg sier ikke det at det ikke gjelder andre parti, men jeg har gått ganske grunnig tilverks i Arbeiderpartiet. Ja, så er det noe mer vi burde snakke om nå i denne episoden? Altså,
Nå har du jo snakket om prosessen mot Svanil, og folk bør jo kunne lese den boka. Jeg tenker det med anonyme bekymringsmeldinger, at jeg merker jeg blir litt oppgitt over hvor mye makt noe sånt skal ha også over en persons liv, for det er jo ganske alvorlig med sånne meldinger. Jeg kan komme et lite tips til dere som jobber i barnevernet.
Fordi at jeg har sjekket, hvis mine kilder er riktige, så er gjennomsnittstiden for en som jobber i barnevernet, den er 1,2 år. Og det er kanskje ikke så ulogisk, men jeg mener det at når de får disse bekymringsmeldingene, så er det lov å tenke to ganger før man tar kontakt med den som bekymringsmeldingen angår.
Så det får være mitt lille tips akkurat der. Og helt til slutt, som vi kanskje også kommer inn på i den neste podcasten om Arbeiderpartiets maktspiller, det er jo nettverkene og maktapparatet, nemlig i mange tilfeller så kan man anke en sak eller få den opp for den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD.
Og der har jo Norge tapt litt over 40 saker, hvor 25 av dem gjelder barnevernssaker. Og så skulle man jo tro at når EMD da kommer til en annen konklusjon enn rettssystemet i Norge,
Hvis man først skal ha en sånn overhøya justitutarius, hvis vi skal ha noe overhøya innenfor rettssystemet, så må man kanskje også følge det. Men det som skjer, det er at disse 25 sakerne, barnevernsakerne eller de andre sakerne, de blir jo ikke tatt hensyn til, de blir ikke tatt opp på nytt igjen. Og det er jo helt sprøtt. For de får jo meål i Strasbourg, men det betyr ingenting.
Og det bør jo også endres, altså hallo rettssystem, her må noe skje hvis vi helt enkelt skal bry oss om, og de er jo så ivrige, alle politikere, eller den delen av politikere som er så ivrige om at vi skal være inn i både EØS og EF og så videre, da må vi i hvert fall følge de prinsippene der da.
Ja, og det har jeg også snakket med Marius Reikere oss om, for han også har jo veldig mye erfaring med sånne type saker, og har fulgt med hva som skjer i EMD, og det er jo helt utrolig at... Ja, det er merkelig, rett og slett merkelig. Ja, at man bare driter i det, ja, da har de best kommet frem til det, og så bare forholder ikke vi her i Norge oss til det. Det er bare sånn, ja, ja, bytt, bytt.
Det er jo ganske sykt. Ja. Ja. Neimen, tusen takk for at du ville komme tilbake hit i snakken sin, jeg. Gleder meg veldig til neste prat med deg. Rige må det.