Romulus og Remus, grunnleggerne av Roma, viser romernes tidlige påvirkning på vinproduksjon og byliv gjennom historien.
13:09
Podcasten diskuterer vinproduksjon i romertiden og hvordan naturkatastrofer påvirket samfunnet og vinleveransen i Romerriket.
Transcript
Points
Vin den gangen var ikke et klassedelt produkt – alle drakk vin.
Verdt å merke seg at de rike drakk god vin og de fattige drakk ugod vin.
Det var romerne som fant opp energidrikken – Posca var de første Red Bull.
Edik blandet med honning, salt og krydder ga legionærene en boost i stedet for alkohol som sløver.
Det er ikke sikkert at alt var bedre før – det er ikke sikkert at vinen Cæsar drakk var så god etter vår standard.
En nyttig refleksjon når man gjenopplever historiske produkter.
Mennesket har alltid vært flink til å lære seg å ruse seg – selv i amerikanske fengsler lager de alkohol i primitiv forstand.
Et universelt trekk ved menneskeheten: når noe gjærer, blir det gøy.
Vandrikking i Roma var et folkehelsespørsmål – alkoholen og syren i vinen tok knekken på de verste bakteriene.
Vinrasjonen til soldatene var like mye en helsemessig nødvendighet som en nytelse.
Claims
Roma ble grunnlagt i 753 før Kristus av tvillingene Romulus og Remus, som ble flasket opp av en ulv.
Legende/myte rundt Romas grunnleggelse.
Roma antas å være den første millionbyen i verden, rundt 200 år før Kristus.
Noen kinesiske historikere er uenige, men Roma regnes som verdens første millionby i vestlig historieskrivning.
Norge har ingen millionby.
Oslo kommune har under én million innbyggere.
Det var romerne som startet vinproduksjon som en industri.
Påstanden fra programlederne om romernes betydning for vindruenes utbredelse i Europa.
England har produsert vin i over 2000 år, siden romerriket.
Romerne tok med seg vindruer til England.
Franskmennene begynte med fatlagring på 1700-tallet, og før det lagde man mer rosévin enn rødvin.
Historisk påstand om utviklingen av rødvin.
Romere brukte stort sett leiramforer, siden eketønner var dyre å lage.
Terreracotta var billigere enn trelasttønner.
Falernervinene kunne nyttes både 20 og 30 år etter de var tappet.
Antikke årgangsviner med lang lagringstid.
Plinius den Eldre foretrakk falernervin som hadde stått i rundt 20 år.
Beskrivelse av Plinius' preferanser.
En romersk legionær skulle ha rundt halvannen liter vin i døgnet, ofte vannet ut.
Påstått vinrasjon for soldater ifølge arbeidsforskrifter.
Posca var vinedik blandet med honning, krydder og vann, og gav mer oppkvikkende effekt enn vin.
Romernes energidrikk, noen ganger tilsatt salt eller sjøvann.
Drikken som ble gitt til Jesus på korset var sannsynligvis Posca (edik).
En tolkning/antagelse fremsatt i programmet.
Vesuv-utbruddet i år 79 begravde byene Pompei og Herculaneum.
Kjent historisk hendelse.
Området rundt Vesuv var et stort senter for vinproduksjon i Romerriket rundt år 0 til år 100.
Etter utbruddet forsvant store mengder vin fra riket.
Det tar cirka 3-4 år før en vinranke kan begynne å produsere vin.
Dette skapte matmangel etter Vesuv-utbruddet da kornåker ble erstattet med vinstokker.
Portvin kommer fra Porto fordi det var jordskjelv i Lisboa på 1700-tallet, der vinen opprinnelig ble laget.
Lisboa-jordskjelvet i 1755 skal ha flyttet produksjonen til Porto.
Falernervinene var de mest høyt aktede vinene med egne undergrupper ordnet etter kvalitet.
Kjent fra antikke kilder.
Skribenten Lucius Strabo ramser opp vingårder langs Via Appia, hovedveien ut av Roma.
En form for antikk reiseskildring fra gård til gård.
Pinot Noir er en urgammel drue som kan spores tilbake til Romerriket.
Mange moderne druer er direkte etterkommere av antikke druer.
Julius Caesar foretrakk vin fra Hellas og snakket mest gresk, kun latin til soldater og lavere folk.
Cæsar tilhørte overklassen og kunne frakte vin fra Hellas.
Julius Cæsars favorittvin blant italienske viner kom fra Messina-området på nordspissen av Sicilia (Mamertino).
Vinen er gjenopplivet av Planeta og selges for 299 kroner.
På 60- og 70-tallet i Italia skulle alle små lokale druer bort til fordel for verdensdruer, spesielt i Nord-Italia.
Senere har det blitt en trend å gjenopplive gamle lokale druer.
Julius Cæsar døde i senatet i 44 år før Kristus, drept av blant annet Brutus.
Kjent historisk hendelse.
Loading
FIKEN er et superenkelt regnskapsprogram for bedrifter. Men visste du at det også er superenkelt å bytte til FIKEN? Med noen få enkle steg får du regnskapet til bedriften din raskt på plass i FIKEN. Og skulle du trenge hjelp med å flytte over regnskapet, er vi her for deg. Helt gratis. Å bytte til FIKEN er like enkelt som å bruke FIKEN. Prøv gratis i 30 dager. FIKEN. Et superenkelt regnskapsprogram. Som det også er enkelt å bytte til.
Alle de som elsker gulrot klapper nå Alle de som elsker gulrot klapper nå Ja, vi i Kiwi heier på lokale helter Så velg norsk når du kan Som norske gulrøtter i bundt med gartnerkvalitet til 19,90 Stor pakke med 900 gram skyldfrie kjøttpølser fra Gilde til 69,90 Og et utvalg to rosuppeposer til 24,90 per stikk Så har du en litt sundere og billig middag Vi gir oss aldri på pris For vi er Kiwi Mini pris Ha ha
Det er selvfølgelig Folio som er ukas annonsør. Hvis du driver en egen virksomhet, så er det på høy tid nå å bytte fra vanlig bank til Folio. Folio er en smartere, enklere banktjeneste for bedriftstid, levert sammen med Sparebanket Norge.
Det betyr maksimal innovasjon sammen med maksimal trygghet. Med Folio bruker du mindre tid og penger på regnskapet, fordi de litt kjedelige og tidkrevende prosessene ordner seg selv. Folio er nemlig skredderskydd for å møte de små bedriftenes behov, med kundeservice som er helt blottet for chatbots. Det er god sparerente, det er sømløse integrasjoner, og så er det nye løsninger som gjør det enklere og gøyere å drive for seg selv.
Det er ikke uten grunn at Folio holder en klar førsteplass blant bedriftene i Epsis årlige bankundersøkelse. Så har du en bedrift så skal du ikke ha en vanlig bank, du skal ha Folio. Gå til folio.no og skaff deg en ny bedriftskonto i dag. I dag skal vi til en evig stad og snakke om vin som romerne drakk, som du også kan drikke.
Og her blir det mye historie. God vin fortjener riktig oppbevaring. I et sommeliervinskap fra Temtec oppbevarer du vinen trygt. Sommeliervinskapene finner du kun hos Elkjøp.
Hei og hjertelukkommen til Kjell Svinkeller og også Drinkfeed i dag. I dag er det samarbeid med legenden Tom Amorati Løveås og meg selv, som da skal virkelig fordype oss i noe vi synes er spennende, nemlig vin og historie. Ja, det er en ganske dårlig kombo når vi setter i gang, for denne episoden skal ikke vare så lenge, men vi får se hvordan det går. Fordi Roma...
Roma ble grunnlagt 800 år før Kristus. 753. Av Romulus og Remus, som var to tvillinger, som ble flasket opp av en ulv.
Så hvor enn du går rundt i Roma, så ser du ofte ulven, og så ser du to små barn som henger under og patter på ulvepattene. Og det var da tvillingene Romulus og Remus som visst nok skal ha grunnlagt Roma i 753 før Kristus. Ja, og de ble populert av flyktninger fra Troia, faktisk. Ja.
Og i starten var det jo kongedømme, i hvert fall de første 100 årene, så var det kongedømme, og så etter hvert så ble det da romerike, som vi kjenner det. Å, 200 år for Kristus, vet du hva som skjedde? Det er en milepel. Er det en milepel? En milepel.
Du ser litt forvirret ut, så da skal jeg si det med en gang, så slipper vi å lure på det. Da var Roma, passerte da en million mennesker, og antas at det er den første millionbyen i verden. Nå har jeg også studert kinesisk historie, så det er en del kinesere som hevder at det er bare bullshit, men uansett så er det da i den vestlige verden, som det er vi som har skrevet historien, ikke kineserne, så er Roma verdens største millionby, og har vi millionby i Norge? Nei, det har vi ikke.
Så de var da 2400 år, nei, 2200 år før oss til å få Miljonby. Ja, og så kan man si at jeg tror London ble Miljonby på 1600-tallet. Ja, altså, hvis de fortsetter med litt kommunsammenslåning, så kan det være at vi får Miljonby i Norge også. Det er bare vi må få inn Bærum og Lillestrøm og alt mulig inn i Oslo kommune. Og vi som bor på utsiden, vi er ikke så glad i Reimond, så det dropper vi. Jeg tror at vi stopper med lokalpolitikken akkurat der, fordi vi skal snakke om Wien og vi skal snakke om Roma. Det skal vi.
Vi refererer alltid til romerne, ikke alltid, men stort sett til romerne når vi snakker om vin, du og jeg. Og så har jeg fått noen spørsmål, ganske mange, hvorfor de maser om de der romerne hele tiden. Det må da være noe annet å snakke om. Men faktisk så var det romerne som dro i gang vinproduksjon som en industri. Det betyr at de hadde en voldsom påvirkning på hvordan vin ble utbredt.
i vår del av verden, selv om det er 2000 år siden, så er det de som på en måte har dyttet vindruerne sine rundt omkring i Europa. Ja, de tok jo med seg vindruer når de var ute og erobret. England, for eksempel, har jo vindruer over hele landet.
Og det er på grunn av romerne. Og man tror liksom at England, de kommer på Pole nå, de skal få syv engelske viner på Pole. Ja, de har produsert vin i over 2000 år i England. Men det er bare ingen som tenker over det. Det er romerikket. Og romerne og den romerske kulturen har så mye med vin å gjøre.
At vi kan ikke gå utenom, og vi går gjerne innom. Og husk på, vin den gangen var en, skal vi si, det var ikke et klassedelt produkt. Nei. Alle drakk vin. Ja. De drakk mye annet rart også. Ja, ja. Som vi har snakket litt om, men vin var liksom greia, den hjalp for alle. Nå har du seg sånn, de som hadde mye penger, de drakk jo god vin. De som hadde lite penger, drakk jo ikke god vin. Ugod vin. Mm-hm.
Sånn er det vel i og for seg. Det er litt sånn, og selv om vi ikke helt kan se for oss hvordan denne vinen var, så vet vi at mange av de druene vi har i dag er direkte etterkommere, første og andre generasjon fra de druene man drakk den gangen. Og det har blitt en liten industri på å gjenoppleve
antikke druer. Og det er gøy. Det er jo veldig morsomt at noen gjør det. Og så er jo spørsmålet, har det noe for seg? For det er ikke sikkert at alt var bedre før. Det er ikke sikkert at den vinen som Cæsar drakk nødvendigvis var
var så immarig god da, fra vår standard. Ja, og så det at for eksempel på rødvinsfronten for å bruke den, så brukt franskmennene som begynte med fatlagring på 1700-tallet, så før det så lagde man på en måte ikke så mye rødvin, man lagde mer rosévin. Ja, det ble en bøtte. Det ble ikke den masserasjonen som vi kjenner. Alt dette handler litt om teknologien man hadde den gangen på bevarekontrollen.
Vi brukte leiramforer, stort sett. Selv om de hadde eiketønner, så var det sjelden at de brukte det så mye i så stor utstrekning, fordi det var dyrt. Det kostet mye penger å lage en tønne. Lage terracotta var ikke så dyrt. Så alle som har sett på Robin Hood-filmer, der broder Tøkk kommer kjørende med masse tønner med alkohol oppi, bare vås. Ja, mer eller mindre. Det var i hvert fall ikke veldig utbredt. Nå skal det sies at
De drakk jo årgangsviner den gangen også. Vi vet jo at fallernivinene kunne nyttes både 20 og 30 år etter de var tappet. Det var ikke så mye kokkeskribenter den gangen, det var dårlig med bloggere. De har vi fått til enda mer om nå da. Det har vi gjort litt for mye kanskje.
Det er også en ting vi kan diskutere etter hvert. Men uansett, vi vet jo at Plinius den Eldre, han var en rev, og han skrev jo masse om mat og drikk, og hvordan det var å leve som rik romer. Han foretrakk jo forleiringsvin som gjerne hadde stått der i den 20-årstiden. Hvis du tenker på en årgangsvin i dag som er 20 år, det begynner å bli godt innenfor drikkevinduet på ganske mange store viner. Ja.
Selv om de fleste drakk jo ferskvar, det skulle være så vidt de er ferdige, og så var det jo folk i det. Ja, altså, menneskeheten i seg selv har vært veldig flink til å lære seg ganske fort hvordan man skal ruse seg. Så det at alle har nesten det første, altså vi fant ut at ting gjærer det, og da ble vi, oi, dette blir gøy. Så fengsler i USA, der lager de, uansett hvor du er, i primitivt forstand, så lærer vi å ruse oss.
Det er det første mennesket har drevet på meg. Ja, og du kan tenke deg at du lever i en verden hvor hvis du klarte å bli 30 år, så var det ganske stort. De færreste strøkker med før det, så var det greit å ha det litt hyggelig på veien. Det er klart. Nå er vel dette med vin også litt... Det har jo egentlig noe med folkehelset å gjøre. Fordi...
Det er der man skal drikke vann når du er på krigsfot, eller du bor i en stor millionby som Roma. Tilgangen på rent vann er ikke nødvendigvis så enkelt å få til. Hvis du tenker at du har ansvar for å betale, alle disse folkene, soldatene og alt mulig rart, de måtte betales i mat. Du skulle føde på alt det her, og du skulle aller helst holde dem i livet lenge nok til at de kunne gjøre noe nytte for seg, slås litt og sånn. Da kan du ikke løpe rundt med koler og difteri og
om de har buksene på knærne eller ikke, det er liksom ikke noe særlig kampkraft i sånt. Så det gjelder å holde dem noenlunde friske. Og da måtte du blande noe i dette vannet da. Du kunne ikke skjenke dem på vin hele tiden heller. Nei, det ble litt dyrt. Men jeg mener at en romersk legionær skulle ha rundt halvannen liter i døgnet av vin.
som de kanskje sikkert vannet ut, som sto i arbeidsforskriftene at det skulle ha. Og en annen fun fact som jeg tror veldig mange ikke tenker på, er at når legionærene var ute og kriget, så kriget de ikke. De dro ikke på treårstokt. De var hjemme og høsta hver høst, og så dro de ut igjen. Hver gang de hadde høsta inn, så dro de og går igjen.
Så de var hjemme om og fikk seg litt på gården, fikk seg noen unger og
Kom tilbake året etter, ja, jeg har jo blitt født, jeg er så hyggelig, jeg har en unge til, sånn ble det i mange. Ja, det varierte nok sikkert opp gjennom året også, vi snakker jo om et spenn på over tusen år her, i praksis. Men hvis vi snakker om dette med at de fikk en rasjon vin, så handler det også om at de skulle, som du sier, blande det med vann, rett og slett for å prøve å rense vannet litt, altså.
Alkohol har jo den egenskapen, det samme har jo syren i vinden, at den har jo en mild effekt på å ta knekken på de verste bakteriene. Dette forstod de, og de hadde også en annen gøyaldrikk som de gikk og pimpa på, og det var noe som heter Posca. Posca er vin som har gått ut på dato, og da blir det til...
Sprit og alt det blir het. Edik, ja. Edik, vinedik. Den hadde man ikke lyst av økonomiske grunner til å bare kaste. Så man fant på at hvis vi blander den her med for eksempel litt honning, noen forskjellige krydderting, blander den selvfølgelig med vann, så hadde den egentlig en mer oppkvikende effekt enn det vin har. Olkohol sløver deg jo gjerne ned litt. Denne påskagelen gir deg en boost.
Og vi vet jo at alle feltherrene, de vil overprise jo denne poska under forskjellige navn, som en sånn superbus, når de skulle slås ordentlig, så fikk de en liten sånn
Den ga energi, og det var egentlig romerne som fant på å bruke energidrikk. Det er de første redbullene, ikke sant? Ja, rett og slett. De tilsatte salt. Noen ganger blandet de sjøvann i det, rett og slett fordi det var nærme sjøen, men de tilsatte salt fordi du går og sleper rundt på 50 kilo utstyr i stekende sol, da svetter du en del, og du trenger jo tilførselssalt. Ja.
Så de blandet det oppi der, sammen med edikken og honningen og krydder og alt annet som de kunne få fått på. Og dette drakk de visse mengder av hver dag. Og vi tror jo at det var det som var på den svampen som legger under tilbød Jesus da han hang opp på korset, hvor han var så tørst. Fordi han ga han edik. Det var ikke det, det var pålska. Kanskje han legger under den egentlig bare for å være snill. Han sa at her, tar jeg en buss den her så holder du litt lenger. Det vet vi ikke. Men vi mener det nå da.
At dette er den drikken som de kallte for påska. Kult. Da må vi skrive om Bibelen, men det er greit. Det fikser vi helt sikkert lett. Det er intensjonen. Intensjonen kan du skrive om. Skrive påska. Greit. Så romerne drakk vin. Ja. De drakk også øl, men de likte det ikke. Eller, de ville ikke kjenne seg at de likte det. Det var noe for barbarerne, de som hadde... Mjøde. Eilen. De drakk mjød, og de drakk sider. Ja. Stor siderproduksjon. Oi, nei.
Men hvis vi skal holde oss til vin, som dette programmet egentlig skal handle om,
så kan jeg jo si en annen kry også, er jo at, hva vet du om Pompei og Herkulanium? Det er jo da disse to byene som gikk under Vesuvs store utbrudd år 79 etter Kristus, da smalte, og la under seg da, altså de har vært i Pompei to ganger tre, og det er fantastisk spennende å se hvordan
hvordan systemet var der med akvadukter og vanntilførsel og så videre. Vi sitter her og snakker det vannet, men det var imponerende det systemet de hadde. Men uansett, det var et utbrudd i år 79. Helt riktig. På grunn av utbruddet har vi lært to ting. Det ene var at disse byene som nå er gravd ut, for en stor del har vi fortalt oss utrolig mye om hvordan det var å være romer for et par tusen år siden, og det er jo artig.
Vi har også lært hva naturkassastrofer kan gjøre med infrastruktur og økonomi. Fordi, nemlig i Åsen rundt Vesu, så var det en stor vinnproduksjons... Senter for vinnproduksjon i Romerike, 100 år etter Kristus, eller fra år 0 og oppover, var der. Der hadde vi klart å lage en slags...
blå distrikt der de produserte sykt mye av vinen sin og da dette her gikk i lufta spektakulært nok da forsvant alt og da forsvant all vinen også det var ikke bare det at det var store menneskelige lidelser og en stor del av landskapet rundt Vestfysforskjell men faktisk en stor tilgang av vinen til romer i riket ble borte
Det er krise. Det er helt krise. Så det vi begynte å gjøre da, det var jo å rive opp, eller replante alle kornåkerne rundt Roma. Så i stedet for å drikke vete og rug og hva de nå drikker, så ble det plantet hvittokker. Durumvete sikkert. Så fant de jo da i stedet ut at, nei, vin. Vi må ha vin. Fornuftig folk. Veldig fornuftig folk, bortsett fra... Kort tenkt.
Det tar jo cirka 3-4 år før en sånn vinranke kan begynne å produsere vin. Da hadde de sikkert lagre nok, som du rationerte litt og sålt, og så kom det ny vin. Men så gikk det et par-tre år til, og så var det ikke noe mer i kolen igjen, for de hadde jo dyrka vin i stedet. Ja, det var dumt.
Så da måtte jo myndighetene inn og si at nei, sorry, men her skal det ikke dyrkes noen vin. Det er faktisk kjempestrafbart, og du ender i arenan hvis du gjør det. Så vekk med vin, på med korn. Det er litt sånn som Pelle og proffen-filmen, der faren til Pelle sier, skal du drekke, eller skal du male? Ja, det er litt sånn. Og her maler korn, ikke maler vegg som i Pelle og proffen.
Men jeg tenker at det viser, det gir sånn kjempetydelig og spennende bilder av hva som skjer med en stor naturkatastrofe som tar bort en del av samfunnet, en del av samfunnsstrukturen. Og det var ikke bare det at det utbrudde var katastrofe for disse byene rundt, men faktisk for hele Romeriket fikk det en stor impakt. Så det er morsomt. Vet du om et annet distrikt som har blitt til på grunn av et jordskjelv?
Det vet jeg sikkert særlig hvis du forteller meg det nå. Vi er på 1700-tallet. Grunnen til at portvin er fra Porto er at det var jordskjelv i Lisboa. Det var egentlig der de lagde det. Og så tok bare... Nei, men nå har de gått til helvete. Da lagde vi det i stedet for. Og så sa de at det må være laget herfra for å kalles portvin. Da tok de hele eierskapet i det. Men veldig gøy da, at romerne...
En sånn impact, det betyr jo da at 79 etter Kristus så var det faktisk et organisert system på hvordan de produserte vin. Det var store vingårder, kjempesore vinger, de gikk jo ikke nok helt fra byen Roma og sørover mot Napoli i golfen, så gikk det
Gikk det fra gård til gård, og vi vet navnet på mange av disse her enda, og vi vet jo hvilke distrikter som man foretrakk. Vi vet jo at fallerniumvinene var de mest beskattet, eller høytmært, høyst aktet da. Det er fint å akte, det er et bra ord. Og som hadde egne undergrupper, ordnet etter kvalitet. Den ser røyere ut enn den, så den er dyrere enn den, for eksempel.
Men vi har jo en skribent som heter, som helt, helt, Lucius Strabo. Ja, han har gått bort da. Han har gått for lengst. Det er en stund siden.
Men han ramser opp, hvis man gidder, jeg orker ikke å fortelle alle disse latinske navnene, men han ramser opp alle disse gårdene som har vært og som han ser frem til skal komme, blant annet via Appia, hovedveien ut av Roma.
så kan du følge den. Det blir en slags liten reiseskildring fra gård til gård i gamle Roma. Hvis man, sånn som i Italia eller Roma nå, nå har Roma også ekspandert i størrelse, så den er jo blitt mye større enn den var for 2000 år siden. Men det produseres jo fortsatt vin rundt der, men det er vel ikke kjent. Altså, Latovin er mer en sånn der borvin for det blir, eller fortsatt. De lager jo selvfølgelig noe, men...
Men det som er rundt Napoli, der lager det fortsatt veldig mye godvinner. Der er det veldig mye bra. Vi skal ikke underkjenne Lazio-regionen, og det burde vi lage et program om. Ja, vi kan ha et eget program om Lazio. Så går hun inn, Anne Fredriks, da har vi faktisk en vingård nær nede som vi har laget et program om tidligere i Lazio-regionen. Uten at akkurat det er et eksempel på storvinn enda. Vi får håpe hun får til det.
Men hvis man vil drikke romersk vin i dag, det er jo egentlig det som var målet med denne programmen vårt i dag. Ja, for vi nevnte jo, det er jo folk som forsker på dette her med å gjennomlive antikke druer. Prøve å komme seg nærme de druene som var. Og vi vet jo at for eksempel Pinot Noir er jo en urgammel drue, så du trenger ikke å dra lenger enn til en god Pinot Noir-produsent for å finne noe som
Så kan du si at dette har med drukket i alle år, opp gjennom hele middelalderen og helt tilbake til Roma. Men vi vet, og dette er litt sånn morsomt da, at Julius Caesar, han med Gallia og striks og alt det der, vi vet at han foretrakk vin fra Hellas. Han var jo øvre aristokratiet og overklasser, og det hadde nettopp vært mye penger så han kunne frakte vin fra Hellas. Han snakket jo også gresk, veldig lite latin. Ja.
For eksempel, det er ikke så mange som nødvendig med ven i vid i viki. Han sa ikke det helt tatt, han sa noe på gresk. De snakket bare til soldatene og de lavere folkene på latin. Helt stikke. Men, hvis han måtte drikke en italiensk vin, en romersk vin, så hadde han en favoritt, og den kom fra Messina-området.
fra nordspissen av Sicilia. Der går det en sånn rar liten sløyfe opp, akkurat der som typen treffer ballen, holdt jeg på å si. Der som støveren treffer fotballen. Akkurat der. Og den har man gjennom noen år nå prøvd å gjenopplive. Og den er til salg, den er på pole. Og den er god. Og den er god. Og det har vært gode venner fra Planeta som har...
lagt ut av Mamertino. Ja, for dette var et forskningsprosjekt som de begynte for en del år siden. Fordi det som skjedde var at på 60- og 70-tallet i Italia, spesielt i Norditalia, så skulle alle små lokale dru bort, og så skulle de bare satse på verdensdruene. Men så fant vi plutselig ut at det var veldig dumt.
så er det flere og flere, de har jo snakket om små italienske druer tidligere, så er det flere og flere som har begynt å få frem gamle druer, altså noen er tusen år gamle, men her er det jo da romer, romer-druer. Mer enn tusen, her er det dobbelt så mye, i hvert fall. Ja, og det er gøy. Det er kjempegøy, og
Nå har jeg seilt rundt i området, seilt faktisk på seilbåt. Man får litt følelsen av antikken når du beveger deg i de områdene der nede. Det jeg har gjort, jeg har funnet, ikke akkurat den eksakte vingården som produserte denne vinen for 2000 år siden, men jeg har funnet hvertfall det landskapet. Og tenkt seg at hvis vi dyrker den druen som er mest lik
som vi har forsket oss frem til nå, på det landskapet som var mest likt, så vil jo resultatet kanskje bli...
Så likt vi får det. Ikke så ulikt. Men klart det er moderne vinifikasjoner, selv om det er organisk altmeldert, så vet vi jo ikke så veldig mye om hvilke gjerkulturer de brukte, om de bare vil gjøre det, eller om de faktisk hadde en forsåelse av gjæringsmetoder, det vet vi ikke, det er ingen som har sagt noe om. Nei, men hvis du har tilgang til internett, så anbefaler jeg å google det,
denne planetas gård her, for det er et fantastisk låt. Ja, planetene finnes på flere steder på Sicilia, på øya. Marmarito gården er helt... Det ser helt fantastisk ut. Du kan dra dit, du kan bare... Bare vente litt. Vente til det er lov å dra, og så ringer man, og så sier man halla. Den går liksom helt ned til sjøen, og ligger da på denne tangen. Ja, og det er jo en...
en ting å ha i bakhodet når man smaker på dette her. Vi kan overfalle den. Du har akkurat googlet hvor og penger og sånt. Den koster 299 kroner. Jeg trengte nesten ikke å google det. Og det er den verdt. Jeg har brukt denne her
Jeg har et kurs som heter Italia rundt på seks viner, som er et vinkurs som du der hjemme kan bestille hvis du tar kontakt med meg. Som jeg har hatt både for alt fra eventer til firmaer til privatpersoner og hytter og trollhold, alle som er glad i vin. Og da har jeg ofte med den vin.
som et eksempel på gammel vin fra Sør-Italia. Ja, eller vin som har klart å overleve. Dette er jo litt sånn Jurassic Wine. Det er det. Den har blitt gjenopplivet. Den burde ha egen temasang. Kanskje vi skal vinne Spielberg, og høre om han gidder å lage en liten movie om det. Jurassic Wine. Jeg tror det klart er en multimillionær idé.
Hvorfor går det å stelle som barjuling hvis du og jeg drar og lager Jurassic World? Så for å oppsummere denne episoden om romerne, som kanskje har vært litt sånn, ikke kronologisk i det hele tatt, men prøve å fortelle litt om hva romerne egentlig brydde som er i verden.
Det var jo fest og moro det. I hvert fall vin. Fest, moro og erobring. Det er en viss glede i det, helt sikkert. Så kan dere også gå ut og kjøpe Cæsars favorittvin fra Sicilia. Åh, det er kult å tenke på. Er det? Og han døde? Han døde i senatet.
44 år før Kristus. Med Brutus og alle vennene sine rundt seg. Ja, og en veldig populær type. Veldig populær. Men med den bomben der sånn, så runder vi av fra Drinkfeed sitt hjemstudio. Jeg er Tom Amiratilovås. Jeg heter Kjell Gaul Henriks. Ha det bra. Takk for oss.
Oppbevarer du vinen din riktig hjemme? Med et vinskap oppbevarer du vinen din trygt i rett temperatur. Se etter somliervinskapene fra Temtek. Du finner de kun hos Elkjøp. Hallo!
Hei. Hei, hei. Vi skal bare gjøre for de matleksene. Å, så bra. Og etterpå kan du hjelpe pappa å regne på hva bedriftene hans taper på å bruke et regnskapsprogram som har gått ut på dato. Mamma. For du har vel ikke byttet til TripleTex? Jeg tenker du skal ta seg luft til Baltøy nå. Ja. Hun vil jo være ditt beste. Og TripleTex er jo Norges mest valgte regnskapsprogram. Det gir trygghet til deg og mamma.
La la la la la
I dag snakker Kjell-Gabriel om to italienske søsken av noen hvite viner. Altså, samme produsent, men to forskjellige druetyper. Villa Raiano Greco di Tudo 2019 kr. 180,- / Varenummer 12203801Villa Raiano Fiano di Avellino 2019 kr. 185,10 / Varenummer 12331701 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.See omnystudio.com/listener for privacy information.