En tilfeldig vinopplevelse vekket en dyp interesse for vin som utviklet seg til en livslang lidenskap.
07:08
Spre det viktige tipset om å skrive ned vinkommentarer for å forbedre vinopplevelsen og huske tidligere erfaringer.
18:18
Vinenes utvikling over tid og hvordan spanske og portugisiske viner stadig blir mer interessante sammenlignet med italienske alternativer.
24:20
Bordeaux-viner vinner frem igjen, med fokus på tilgjengelige alternativer og diskusjoner om fremtiden i vinbransjen.
Transkript
Point
Ung Bordeaux er mye fat og mørk frukt og litt kjedelig – med alder får du en aromaspekter helt uten sidestykke.
Gjesten fremhever aldring som nøkkelen til å forstå Bordeaux' storhet.
Det er ikke uten grunn at de fleste vinentusiaster ender opp med moden vin – Krister begynte i feil ende, med toppvinene først.
Selvironisk kommentar om å starte vininteressen med Chateau Margaux.
Begynn å skrive ned hva du drikker – gamle vinnotater gir et uventet komplett bilde av utviklingen din.
Et av farens to gode tips som gjesten selv nå digitaliserer og ser verdien av.
Ingen annen vin klarer kompleksiteten som en moden Bordeaux kan ha.
Sterk påstand om Bordeaux' posisjon i vinverdenen.
Hjemme drikker jeg ganske vanlig vin – karaffelen min er en glassmugge fra Ikea.
Avmytologisering av vinprofilerens liv – mindre snoblete enn folk tror.
Det er lite som matcher en entrecôte eller en lammestek bedre enn en god Bordeaux.
Matvinsmatch-argument for å bli glad i Bordeaux.
Påstande
Krister Byklum smakte sin første minneverdige vin, en Chateau Meunier fra fødselsåret sitt, i 1997 på 18-årsdagen sin.
Fortalt av gjesten selv.
Krister Byklum fikk smake en Chateau Margaux, en av verdens mest legendariske viner, som ble et vendepunkt for vininteressen hans.
Han beskriver det som 'point of no return'.
Krister Byklum meldte seg på WSET Level 2 i 2003.
Han fant senere notater som viste at han hadde meldt seg på tidligere enn han trodde.
Krister Byklum fikk 18. plass i fjor og 19. plass i år på en liste over verdens mest troverdige vinkritikere, der 250 vinprodusenter ble spurt om å rangere kritikerne.
Neil Martin vant i år, og James Robinson (Jancis Robinson) i fjor, ifølge gjesten.
Universitetet i Bordeaux er et av de fremste universitetene i verden på vitikultur og forsker blant annet på hvordan man skal hindre kreft i vinstokkene.
Fremhevet som eksempel på Bordeaux' forskningsinnsats.
I Médoc er det vanligvis minst 50% Cabernet Sauvignon i vinene, og oppi mot 100% i varme årganger i Pauillac og Saint-Julien.
Gjestens gjennomgang av druesammensetning i Bordeaux.
Det høyeste punktet i Bordeaux er kanskje 84-85 meter over havet.
Nevnt i anekdote om en importør som brukte 'høytliggende vinmark' som salgsfrase.
Det moderne Rioja ble født med Marqués de Riscal på 1850-tallet, da Bordeaux-folk dro over fjellet for å hente druer og lære spanjolene å lage vin.
Om Spanias vinhistorie og Bordeaux' innflytelse.
Det produseres 25-30 millioner flasker Grand Cru Classé i Bordeaux i året.
Gjestens argument mot at Bordeaux har et stort salgsproblem.
Medoc-marathon har 8500 deltakere, går innom 24 vinhus, og hotellene i Bordeaux blir utsolgt i forbindelse med løpet.
Om arrangementet der deltakerne også kler seg ut og får servert vin, østers og oster.
Chateau Dudon koster rundt 159 kroner på Vinmonopolet og fås i årgangene 2011, 2004 og 2000, der de eldste koster litt over 200 kroner.
Gjestens anbefaling av en rimelig og tilgjengelig Bordeaux.
FIKEN er et regnskapsprogram for bedrifter som kan prøves gratis i 30 dager.
Reklame i starten av transkriptet.
Folio er en banktjeneste for bedrifter levert sammen med Sparebank Norge, og holder førsteplass blant bedriftene i Epsis årlige bankundersøkelse.
Reklame i transkriptet.
TripleTex er Norges mest valgte regnskapsprogram.
Reklame på slutten av transkriptet.
Loader
FIKEN er et superenkelt regnskapsprogram for bedrifter. Men visste du at det også er superenkelt å bytte til FIKEN? Med noen få enkle steg får du regnskapet til bedriften din raskt på plass i FIKEN. Og skulle du trenge hjelp med å flytte over regnskapet, er vi her for deg. Helt gratis. Å bytte til FIKEN er like enkelt som å bruke FIKEN. Prøv gratis i 30 dager. FIKEN. Et superenkelt regnskapsprogram. Som det også er enkelt å bytte til.
Norske epler med Gartner-kvalitet til 29,90 per kilo og utvalgte salatposer fra Grønn og Frisk til 14,90 per pose.
Kiwi gjør det billigere for deg å velge sundere. Det er selvfølgelig Folio som er ukas annonsør. Hvis du driver en egen virksomhet, så er det på høy tid nå å bytte fra vanlig bank til Folio. Folio er en smartere, enklere banktjeneste for bedriftstid, levert sammen med Sparebank Norge.
Det betyr maksimal innovasjon sammen med maksimal trygghet. Med Folio bruker du mindre tid og penger på regnskapet, fordi de litt kjedelige og tidkrevende prosessene ordner seg selv. Folio er nemlig skredderskydd for å møte de små bedriftenes behov, med kundeservice som er helt blottet for chatbots. Det er god sparerente, det er sømløse integrasjoner, og så er det nye løsninger som gjør det enklere og gøyere å drive for seg selv.
Det er ikke uten grunn at Folio holder en klar førsteplass blant bedriftene i Epsis årlige bankundersøkelse. Så har du en bedrift så skal du ikke ha en vanlig bank, du skal ha Folio. Gå til folio.no og skaff deg en ny bedriftskonto i dag. I dag så skal vi fordype oss i Bordeaux, og da må man ha en som er bedre i Bordeaux enn de fleste. Og det har jeg i dag. Her er det bare gledelse. Bordeaux
Hei og hjertelig velkommen til ukas podcast. I dag så er vi ekstra heldige, Tom. Det er vi. Vi har en vinprofil med oss. Ja, vinprofil høres jo viktig ut. Fordi hvis du hører på DrinkVid, så har vi en sånn egen serie som er vinprofiler. Det er folk som bryr seg ekstra mye om vin, eller som også vil at vi andre skal bry oss om vin. DrinkVid-podcasten er så mye mer avansert enn Kjells Vinkjelle, for der har vi ikke noen vinprofiler enda, vi har gjest ved. Ja, du er en sånn enkel kar med skjegg, du. Ja.
Håper på det, så er det jo tre karer med skjegger her nå. Velkommen, Krister Byklum. Alle tre, egentlig. Så hyggelig å ha deg i studio. Du er jo en kjent skikkelse for de som har fulgt vin noen år. Du har jo vært gjennom ganske mange ting, men vi kan jo begynne med begynnelsen. Hvordan i all verden klarte du å bli så fascinert av vin at du endte opp som kommandør av vadden du var i Bordeaux?
Det begynte vel som det gjør for så mange, at en tilfeldig vin en tilfeldig dag var en opplevelse som var noe mer enn alt man hadde smakt før. Og det startet jo bare en liten interesse hvor jeg ble, ja, sånn
kanskje kunne endte opp med å bli en av de som overnatter uten fak i bryggepolet, men... Hadde ikke sovet på seg. Hadde ikke sovet på seg. Hadde ikke råd til det, det ble for mye vin. Men så gikk det litt tid, jeg hadde begynt å...
Jeg hadde blitt nok interessert til at jeg hadde meldt meg på level 2 på VZ, men så fikk jeg smake en Chateau Margot, som da er en av verdens mest legendariske vinner, og derifra så var det point of no return. Så det var to runder. Først en vin som gjorde at jeg begynte å drikke vin,
Husker du hvem det var? Det var også en Bordeaux-vin, en Chateau Meunier, men en vesentlig enklere sak. Men den var fra mitt fødselsår. Åja. Men hvilket år var det du gjorde dette her? I 97. Ja, ja.
på min 18-årsdag så var vi på på Feinschmecker med min far og min beste kompis og hans foreldre hvor min far innså at min beste kompis far også samlet på vin så jeg er jo vokst opp i en vininteressert familie min første vinopplevelse som så den var vel i 1982 som treåring når vi var i Burgund
Og i Mosel og i Råndalen så har jeg jo vokst opp og sett masse vindkjeller og sånn, men jeg synes jo ikke vinen var noe spesielt godt. Jeg fikk jo lov å smake, jeg husker en episode som 14-åringen satt hos Behringer i USA, hvor min far ville at jeg skulle smake på vinen, hvor de holdt på å klikke bortpå der, for det var jo ikke normalt å...
Da måtte du være 21 også.
Og jeg var jo litt motvillig, for jeg var kanskje ikke 100% avholdsmann, men var ikke så langt unna heller. Jeg hadde jo egentlig ikke vært full noen gang før jeg var 18 år. Så kommer du fra feil område. Hahaha.
Det er lov å ha en sånn beskytt opp ekstra fortsatt likevinn, så du ble hekta på andre gang enn du da, for å si sånn. Jeg ble helt hekta. Og det uvanlige er jo at de fleste får en vinninteresse via matlaging, gjerne i 30-årene, eller at det kommer via at man har smakt masse gjerne i fylla som ung og så videre. Så det å begynne med modenbordet er liksom ikke... Det er der de fleste ender opp hvis de...
Du begynte i feil ende. Ja, jeg begynte i feil ende. Men det har ikke gått dårlig med deg for det, for å si det sånn. Nei, det har jo... Det var vel en slags...
som gjorde at man kanskje kom lenger tidligere enn man ellers ville gjort. Men hvordan tok du det videre? Begynte du å studere vin ordentlig da, eller ble det mer sånn? Nei, altså dette var i 97, så jeg begynte jo bare å drikke vin litt sånn smått, og så husker jeg ikke helt eksakt rekkefølgen, men jeg fikk en ekstra jobb, i hvert fall på vinmonopolet på et tidspunkt, og
i 2001 eller 2002 eller et eller annet sted rundt der hvor jeg blant annet tok vinmonopolet stige så det er altså en sånn intern utdannelse og da ble man ganske nysgjerrig på mer kunnskap og så var det vel i 2003 jeg meldte meg på VZ Level 2 da
Og det var da jeg også, jeg trodde jeg hadde smakt, jeg trodde jeg meldte meg på den utdannelsen etter jeg smakte det fra Tomar Gå, men det har jeg sett i ettertid at jeg hadde allerede meldt meg på, for nå har jeg funnet en notat i en lang gammel bok. Det var jo også et tips jeg fikk fra fatteren ganske tidlig, det var to gode tips.
Det ene var å kjøpe Hugh Johnsons Pocket Wine Book, som er liten, som du kan ha i lomma. Da gjør du ikke bomkjøp. Og det andre tipset var å begynne å skrive noen notater. Skriv om du synes vinen er god eller ikke. Fatteren hadde jo masse utklippsbøker med etiketter, og den gangen det var mulig å få av en etikett, det holdt jeg på med å surre av meg i evigheter også. Få av etiketter og lime inn i bøkene. I stedet for glansbilder som var på vinen, ikke sant?
Ja, altså fotballkort, ja. Det er også mye fotballkort. Jeg vet ikke hvor mye av en Margot står i kontoret av Kevin Keegan, men det kan vi... Jeg tror de er ganske jevne der. Jeg vet ikke om de der etikettene har noe særlig verdi i dag. Men, Krister, det er jo et tips til dere gutter og entere der ute som hører på nå, at begynn å skrive ned hva du dikker. Jeg er jo litt overrasket når jeg finner igjen gamle notater og...
Jeg driver jo nå og digitaliserer noen av disse gamle notatene for å få et enda mer komplett bilde av hva man har av notater. Men jeg er overrasket over hvor tidlig jeg begynte å skrive, om ikke superavanserte, men hvor tidlig man begynte å skrive litt om tanninstrukturer og ting. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg visste om de tingene så tidlig, men de står nå i disse bøkene. Det er jo første du får. Tanninstrukturer.
Har ikke skrevet om tanninstrukturer ennå. Men turen gikk jo videre for deg også, så har du jo vært så mye i Bordeaux at du begynner å få et rykt for å være en veldig topperson å gå til når vi snakker om Bordeaux.
Det er jo riktig, men hva tenker du rundt det? Hvordan er det å plutselig bli en fyr som, jeg lurer på bortover, hvem skal vi snakke med? Jo, vi ringer han der i byklumpen, fyren.
Det er litt rart å oppleve... Når slottene selv begynner å snakke om at det aldri har vært noen, selv om Robert Parker har dukket opp fra ingen sted og blitt den personen folk vet hvem er så fort, det er jo veldig snårt, for man sitter jo bare på et fjell i Norge, føler man, og helt utenfor vindverdenen egentlig. Men...
Men ja, jeg vet ikke. Jeg stilte det spørsmålet til en mineprodusent en gang selv, egentlig. Hva er det som gjør at... Eller ja, hvorfor de plutselig begynner å publisere mine notater i sine presseslipp og så videre. Og da sa de at...
at en av verdens fremste champagneeksperter er svensk, en av de andre av verdens fremste champagneeksperter er fra Finland, så hvorfor kan vi ikke ha en Bordeaux-ekspert fra Norge? De har et veldig avslappet forhold til det. Men Bordeaux er ditt, det er der du hører hjemme. Bordeaux er der jeg virkelig hører hjemme. Jeg elsker jo bra vin uansett hvor i verden den er fra, men det er klart det er Bordeaux det startet med, og det er litt sånn, man kommer hjem når man får Bordeaux i glasset. Ja.
Men hvordan skal en Bordeaux være i din verden? Altså, Bordeaux sliter jo litt i dagens...
Dagens trend da med at en Bordeaux bør helst få litt alder. Det er veldig fint med en villa, med en kjeller hvis du driver med Bordeaux-vinn, for det er fint om de får i hvert fall 20 år på langs. Det er da først du begynner å skjønne hvorfor Bordeaux er en av verdens største vinner. Ung Bordeaux er mye fat og mye ren eller mørk frukt og litt sånn, ja, taninrik og strukturert og kjedelig.
Mens med Aldi så får du et kompleks, altså et aromaspekter som er helt uten sidsstykke egentlig. Det er ingen annen vin som klarer kompleksiteten som en Bordeaux-vin kan ha. Det er masse enkel Bordeaux-vin også selvfølgelig. Når jeg får Bordeaux, la oss begynne med flasken, så synes jeg alle heter Chateau et eller annet. Nå har jeg håndtegnet et hus, etter bygg. Ja.
Jeg jobbet jo for en viningportør som drev bare med Bordeauxvin en periode, og da gikk jeg over til å bli presseskribent, eller vinskribent. Og
En av de første smakingene jeg var hos var med bare italiensk vin, og en av de første vinene vi smakte var Adastra fra Nittardi, og knallblå etikett med gullskrift som bare, wow, farve på etiketten! Hva er dette her for noe? Finns dette? Du ble ikke sittende og rukket bort til et hjørne i angst. Det gikk bra. Det er en god vin også, forresten. Ja, en nylig vin. Den burde vi snakke om en gang. Det skal vi gjøre. Ikke det, vi skal snakke om Bordeaux.
Bordeaux, Bordeaux, Bordeaux. De er litt tradisjonelle. Altså på en side så er Bordeaux kanskje det mest tradisjonelle vinddistriktet i verden med ekstremt historikk og nærmest aristokrati hvor det er om å gjøre å holde seg i særlig og ikke overdrive alt som er litt sånn under...
hva skal man si, underkommunisert, er veldig mye bedre enn alt som er flasje. Diskresjon er viktig, mens på den andre siden så er det jo kanskje ikke et eneste vinddistrikt i verden som forsker mer heller, og investerer mer for å forstå vindproduksjon. Universitetet i Bordeaux er, som kanskje Geisene er med Tyskland, et av de fremste universitetene på verden.
og vitikultur de forsker på alt de forsker på hvordan du skal hindre å få kreft i vinstokkene på måten du klipper på det er helt ekstremt hva de forsker på
Duustokk-medisin? Ja, rett og slett. Og alle førstevekstene møtes jo, altså alle de beste slottene av alle sammen, alle de tekniske direktørene og innmakerne møtes jo en gang i måneden for å drøfte alle problemer de møter på på sin vei. Så de samarbeider? Ja, de samarbeider veldig.
Vi er mot dem. Litt tilbake til det du spurte om, Sjøl Gabriela, når du ser på flaskene og Chateau og sånn. Finnes det noen slags huskeregel på å huske alle disse slottene? For oss som ikke snakker fransk, så er det jo sjansløst. Ja, altså, det finnes noen huskeregel for å huske vinnavn i det hele tatt. Det er jo, vinnavn er jo...
på et annet språk, og fransk. Jeg tror en av grunnene til at italienske viner har hatt et så stort oppsving er jo ikke bare på grunn av at mange av vinerne er lett å like, men om du ikke kan uttale et italiensk navn riktig, er ikke fullt så flaut som hvis du ikke kan si et fransk navn riktig. Jeg tror det er bittelitt av historien også. Men nei, det er ikke noe enkelt...
Hvordan du skal huske det, det er jo 8000 produsenter, så selv jeg husker jo ikke alle navnene i Bordeaux. Nå er jeg litt sjokkert, kjenner jeg. Men det går jo nå å begynne med at det er jo to, det er en høyre side og en venstre side. Det er en høyre og en venstre side, ja. Så det er enklere å huske de forskjellige kommunene og kanskje hva de står for. Du kan si at det er delvis nesten tre, selv om man aldri snakker om at det er tre sider, for du har en søndreside også, som er Grave og Pessac-Lionia, som er en mellomting stilmessig mellom øst og vest,
Man bruker gjerne litt mer mer lå, som da er litt mykere, enn man gjør oppi medokk. I medokk er det vanligvis minst 50% kabernesanjå. Gjerne helt oppi på Jakk og St. Jolien kan du ha oppi bort mot 100%, i hvert fall i varme årganger, hvor kabernesanjå blir fullt moden. Og på Østsiden, på Merol, kan det være helt oppi 100% mer lå. Og
Det er gjerne bare litt kabernet frang eller kabernet saunyau i en pomerolle, men i Sainte-Méliot er det gjerne et sted mellom 50 og 70 prosent, kanskje opp i 80 prosent melo, og så har du litt mer kabernet frang og gjerne kabernet saunyau som er ganske sjelden i pomerolle.
Jeg skal ønske jeg visste dette her før jeg var med Jule Pakkert på sånn sponsatur for 15 år siden med en inna meg som jobbet i HP. Da skulle vi blende vår egen vin. Da skulle jeg ønske jeg hadde disse blendegrene, for vi tappte den konkurransen med glans. Men det var i hvor da? Det var i Santimiljø. Hadde jeg bare visst det, så kunne jeg bare gått og blendet etter det, og skulle drukket villig vekk.
Jo, men nå er det ikke alle som er eslet til å bli vinmakere. Nei, det er helt klart ikke det. Du har en annen rolle her i verden. Ja, ja, det er kanskje greit. Men når du sitter og ramser opp på alle disse tingene og sånt, så vil jo for en som ikke er dypt inn i det her, virke, om ikke gresk, så i hvert fall fransk på en dårlig dag. Føler du noen ganger at du snakker overhodet på folk?
Ja, det gjør man vel kanskje fort, for det blir mye navn og det blir mye stedsnavn og slottsnavn og så videre. Jeg har jo også rettet meg litt mer mot Finewine-
leserne, så jeg det er så mange som skriver for og snakker for de som er nybegynnere, altså aviser, magasiner, blader og så videre Hvis noen lurte, så er det dere som hører på nå er det, dere er de som ikke er farlig med å snakke Det er ikke mine ord, men
Det er mine lytter, så følg med nå så kan dere lære noe. Men jeg har liksom satt meg, og det er også kanskje grunnen til at man har blitt litt lagt merke til at man har fokusert litt mer på toppvinner, men på den andre siden så synes jeg det er viktig å ikke drive bare og surre rundt der oppe. Det er viktig å oppdage nye ting og ha
litt fokus på hva som er gode kjøp og oppdagelser som ikke nødvendigvis er sånn kjempedyrt, men det er ikke så veldig ofte jeg anbefaler en vin til 119 kroner. Det er nok litt langt mellom. Det begynner å bli sjeldent at det fungerer uansett. Ja, det gjør det vel egentlig uansett. Men er det en vinsnob? Har du blitt snobbet med året? Kan du selv når du er ferdig med arbeidsdagen, som stort sett er smaking, å åpne en vanlig flaskevin?
Alle tror jo at jeg sitter hjemme og drikker Lafitte Rothschild hele tiden, men det er jo faktisk ikke helt tilfellet. Du drikker Pomerole også, har vi sett. Ja, Henner drikker Pomerole i stedet for. Nei, hjemme drikker jeg jo ganske vanlig vin. Nå vil det selvfølgelig være litt opp og ned. Det er ikke alle som synes at en vin fra 150-160 kroner til kanskje 230 kroner er vanlig.
for mange så er det på en måte det man virkelig strekker seg til men jeg det er det jeg bruker penger på og det er de vinene jeg vanligvis drikker hjemme og min karaffel hjemme er ikke noe voldsom fancy slange fra Riedel eller noe sånt det er en vanlig glassmugge fra Ikea som er superenkel å skylle og vaske så
Det er veldig mye mindre snoblete enn det de fleste forestiller, tror jeg. Nå er det liksom Picasso hadde sin blå og sin rosa periode. Du har din bordeaux, men nå også din spanske periode. Du forsker veldig på Spania om dagen. Ja, jeg synes jo Spania og Portugal gjør utrolig mye spennende for tiden. De har jo et hav av...
Du kan si det er mange steder vi gjør masse spennende, men det er så mange som snakker om Italia, særlig i Norge. Vi drukner jo litt i Italia. Og så er det så mange som har oppdaget så mye i Italia. De har vært store i 25 år. Jeg tenker at i
Og sammen med Tyskland. Tyskland har jo også en hel følgerskare, så jeg tenker at ved siden av Bordeaux kan man kanskje finne på noe annet som et nummer to prosjekt, og da synes jeg Iberia gjør utrolig mye spennende for tiden.
Og mye av det, mye av de spanske vinene, kom jo med Bordeaux-folk. Når Flokstrand kom til Bordeaux, så dro de over fjellet for å hente druer tilbake igjen, og lære spanjolene til å lage vin. Så hele dagens Rioja, altså Rioja har jo produsert vin i tusenvis av år, med all sannsynlighet, men det moderne Rioja ble jo født med marquester i skall på
på 1850-tallet. De har vel 175 års jubileum i fjor, tror jeg, eller? Ja, de har sett noen etiketter med noen tall på. Jeg var ikke invitert, men det er greit. Nei, det var ikke jeg heller. Men jeg var faktisk på en smaking med en uoffensiv smaking med marquester i skalv gjennom 100 år, fra 1910 til 2010. Det var jo ganske interessant. Det er
Begynte du på toppen og bare bakover? Da begynte vi på eldste og gikk til det yngste. Men tilbake igjen til Bordeaux, for jeg synes at dette er, når vi først har sceneren her, hva kjennetegner en god bord da? For å gjøre det veldig åpent. Det er to forskjellige stiler. Hvis vi tar Vestside først, som er det mest kjente, der de klassifiserte 1855-klassifikasjonsflottene er.
Så har vi, og igjen med alder for ungt, så er det karbonesefino, altså det er masse solbær og bjørnebær. De bruker en god del fat, så det er mye vanilje og toast, spicy krydder fra fat, og ikke så veldig mye mer spennende enn det. Hvis du leiter litt ekstra, så kanskje du finner litt florale toner og litt jordsmånskarakter langt bak.
Men med alder, altså gjerne helst 20 år, gjerne mot 30 år, så begynner dette å slippes bort. Du får mer fiken, dadler, tobak, lær, sigarer, mye mer raffinerte toner, de florale tonene kommer mye bedre fram. Tanninene har blitt mye snillere, mye mykere, bløtere, sånn at det er en vin det er hyggeligere å ha i munnen. Det tørrer ikke så fælt, det blir ikke så astringent, og
og med, ja, du får en helt annen, mye mer fornem aromaprofil. Østsiden starter jo også veldig likt på mange måter, men med mer pomerol så er det mindre solbær, mye mer blåbærtoner, mye bløtere frukt, snillere struktur.
Og de kommer fortere rundt, jeg vil si rundt 15 år er en ganske grei alder for de fleste. Noen av dem kommer også litt fortere, kommer litt an på årgangen. Og de blir bløttere også med alder, får litt mer sjokoladepreg, litt mer...
fiken og dadlene, altså de der litt søte, tørka fruktene kommer mye fortere. Så ikke trenger vi så mye gamle... Altså, 90-tallet er kult på en siden, altså 90-tallet er kult uansett, synes jeg. 90-tallet er fint, men 90-tallet begynner å drikke bra på vestsiden, og drikker bra på østsiden også.
Åttetallet drikker bra på begge steder, mens 2000-tallet begynner å drikke bra på høstsiden, mens de aller fleste årganger bør man vente med på høstsiden. Og så er det selvfølgelig litt forskjell på slåttene. Det er forskjell på slåttoiletor som helst skal ha 35 år, eller en enklere krubbårdssoi som ofte begynner å komme rundt ved 12-14 års alder. Men
De må jo slite litt i Bordeaux, sånn salgsmessig. Nå skal jo alt nesten være ferskvare, men her må det nesten... Flere og flere vinprodusenter på verdensbasis vil jo prøve å selge deg vin som skal drikkes nå. Ja, og det er en utfordring for Bordeaux. Nå sliter de ikke noe sånn voldsomt, men vi ser at det er... Det store spørsmålet er... Altså, Bordeaux-kunnen i dag er jo gjerne 50... I hvert fall 45 pluss.
det har jo tradisjonelt også vært Burgund-kunden og Borolo-kunden og så videre så ser vi jo at Burgund plutselig har fått en ny følgerskare som er mye yngre men en Burgund-samler vil jo heller ikke si at du skal drikke Burgund-delen din før den er 10, 15 og 20 år gammel men i hvert fall ikke en gammel Burgund-samler
av gammelskolen, men vi får jo nå et samfunn hvor veldig mange ikke har hus, de bor i leiligheter, man ser kanskje ikke for seg helt de store lagringsprosjektene, så der vil Bordeaux ha en utfordring. Men på den andre siden, de lager en 25-30 millioner Grand Cru Classé i året, så hvis hver nordmann hadde gått ut og kjøpt fem flasker hver, så hadde det ikke vært noen jenter i resten av verden, så hvor stor problemstilling er det sånn egentlig?
Jeg kjenner såpass mange nordmenn som ikke kommer til å gjøre det, så jeg tror det skal bli noen igjen. Jeg tar jo godt for meg, da. Spar noen til svensken og de der. Men klart, vi ser jo helt klart trend i restaurantbransjen at Bordeaux er så ut at det snart begynner å bli det som er mest inn igjen. Nettopp fordi det er veldig vanskelig å ha...
Altså det er litt kjedelig å gå på restaurant og bruke 15 kroner på en pur ung bordeauvin. Det er litt mer fristende med noe som er litt mer juicy som en burgunder. Vi får gjøre det vi kan for å snakke opp bordeau igjen da. Det er jo litt opp til oss som sitter rundt her. Jeg føler jo at jeg gjør mitt. Du gjør ditt, det er ingen tvil om det. Hvis vi...
Jeg har på å si, flytt oss litt over på deg, som tross alt vinprofil. Nå har vi snakket masse om Bordeaux. Du har vært innom noen tidsskrifter og alt mulig rart, men nå er du litt mer fristilt. Hva kan vi vente oss fra Kristi Byklum i tiden fremover?
Akkurat nå vet jeg ikke sånn 100% hva fremtiden blir. Det er noen ting i pipeline, er ikke det det så fint heter? Røynda. Men at jeg skal på en måte restaurere mine egne nettsider og prøve å få samlet det under ett, jeg har jo en haug med nettsider, og det er jo rett og slett fordi at jeg aldri har brukt ordentlig tid på å gjøre det ordentlig, så det blir litt sånn
å følge med på dette her, men det er på en måte hovedfokuset. Og for å samle alt under ett, så det blir vel en eller annen slags kristi.byklum.com
Kjedelig variant Han mangler på han oppvinsomhet Så det er ikke sikkert det er det som blir navnet Jeg vil bare følge med på en av Facebook kanalene dine Så får vi vel vite det Så det er litt andre ting også Men du ble jo Gåra som Var inne mot topp 10 vinskreventer Eller høyt opp I et eller annet system
Det har vært en fin skåring Hvor jeg fikk 18. plass i fjor Og 19. plass i år Eller i forfjor og i fjor Hva kan man få ut av det? Jeg vet ikke om man Vet ikke hva det betyr Nei Du klarer ikke å si det på finsk heller Hvem vant slikt?
jeg tror det var Neil Martin som vant i år og James Robinson i fjor. Så du er ikke så langt unna noen som veldig mange i verden. Altså det å være, altså ifølge hvor du havner, det er jo en 50-list som ifølge arrangøren så er det
De har spurt 250 vindprodusenter om de kan rangere de kritikerne de mener er mest troverdige. Det er ikke hvem som er best eller mest kjent, men de som er mest troverdige i verden. Og at man i det hele tatt hadde havnet på en sånn liste er jo helt sprøtt.
Det er jo verdens mest kjente navn som er der, så det skjønner jeg ikke helt hvorfor man står på den lista, men det er jo veldig hyggelig. Ja, men du kan vel en del om Bordeaux da, kanskje? Kanskje det har hjulpet på? Ja, jeg kan en del om Bordeaux, helt klart. Jeg husker, jeg må ha om litt gode historier her også. Vi var på en vinsmakking, alle vi tre, en pressesmakking hos en importør, jeg skal ikke nevne navn, der importøren...
Vi tok og skryter av vinen som veldig mange importører gjør, kommer fra høytliggende vinmark i Bordeaux, da du kremta litt borti kroken din. Det er litt kjedelig på disse pressesmakene. Vi prater jo ikke så veldig mye innad bors, og så sier du bare...
Ja, høyt og høyt, det er vel høyeste punkt i Bordeaux, er vel kanskje 84-85 meter, så jeg vet ikke hvor høyt du skal ha det her. Det var jo fantastisk høyt. Og da stoppet han helt opp, og skjønte at nå har han brukt en sånn typisk frase som hvis noen skal gjøre at vinen skal være så gjerst mye bedre, for det er jo ikke så høyt i Bordeaux. Nei, det er ikke så veldig høyt i Bordeaux. Men det er jo det som er, ikke sant, at det er jo noe, altså det er mange som er, jeg kan ikke si at jeg husker denne smakingen her, men jeg er jo på noen smakinger,
Men det er jo en del fraser som folk bare bruker og slenger ut av seg. Jeg husker jeg var på en middag hvor en sommelier sto og snakket om hvor fantastisk vi hadde en Chateau, altså ikke en Chateau Margaux, men et Margaux-slott i glasset og snakket om hvordan du kunne kjenne hvor fantastisk
kalksteins mineralen i denne vinen var og problemet er at det er ikke så veldig mye kalksteins platå i Margot som denne som læreren skal ha det til der er det jo stort sett grus og litt leir og sånt det er mange som er veldig fornøyte å snakke uten at de tenker over at det de sier er riktig til enhver tid fin ord, høytliggende vindmarker høytliggende vindmarker med kalkstein ja, men det hører jo fantastisk ut høytliggende, bratte skråninger i Margot
Nå vet jeg ikke hvordan interessen er for idrett, Viklum, men det er noe som heter Medok-marathon. Ja. Som er da et marathon som går da, det er 4,2 mil. Du skal inn om 24 vinhus på østsiden av Elva. Ja. Er det noe som nesten frister? Hvor mange ganger har du løpt? Jeg har ikke løpt det. Jeg får ikke meg til å løpe noen sted. Nei, frister. Flyplassen er full av leibiler. Ja.
Nei, det frister ikke meg i det hele tatt. Men jeg ser jo noen bilder der fra hvert år, og det ser ut som de som holder på med dette her har det veldig gøy. For det er jo ikke bare et maraton. For det første så får du jo servert viner
Men litt av poenget også å kle seg ut Så det er mange som ser ganske festelig ut Jeg tror de har det gøy De får østers og oster Og det er liksom ikke måte på Det er jo blitt en event Det er jo blitt en hel event 8500 deltakere Hotellen i Bordeaux er utsolgt Det tar helt av
Altså Bordeaux by er på størrelse med Oslo, så det sier litt om hvor mange som tar inn på hotell for å være med på dette løpet når byens hoteller blir utstått. Kanskje et prosjekt, gutter? Ikke for meg. Noen må stå i mål og heie. Langsiktig planregjering. Det er jo få mennesker som er mindre glad i å bli svettet enn det jeg er. Ja, men 24 vinnhus på en dag er jo en jobb i seg selv, det. Ja, altså det er mer enn jeg klarer under primør. Ja.
Men jeg kanskje fokuserer noe mer på smakingen enn det de gjør. Det er vel ikke alle som spytter heller på disse løpetølene, tror jeg. Nei, det hadde jeg droppet. Hvis noen skulle tryngt meg ut til det, så hadde jeg droppet det. Her skal det gjennom. Vet du hva, det hadde vært kjempehyggelig å ha deg her, Kristoffer Byklum. Kjell Gabriel også, som er på besøk i Drinkfeed-studio. Veldig gøy å ha en som er så til de grader lidenskapelig opptatt av
Det han driver med hele tiden, uten opphold. Kanskje litt for, ifølge enkelte venner og familie. Avslutningsvis da, hvis du skal velge en Bordeaux som... Det begynter du igjen du nå. Ok, vi skal si ha det etterpå. Han er kjapp, du. En Bordeaux som er mulig å få tak i, så det ikke er sånn 19 flasker i Norge som alle burde egentlig ha hjemme.
Altså, den Bordeaux'en som jeg synes drikker veldig bra, og er rimelig og tilgjengelig på nesten alle pol, er Chateau Dudot. Koster vel 159 kroner. Akkurat nå er vi vel på 2011. Den har vel bare svitsmakt, men det er en vin som har vært en kjempesuksess i det norske markedet. Det tror jeg du får både
11, 4 og 0. Ja, du får også to eldreårganger, så de koster jo litt mer. Da er vi vel oppe i litt over 200 for det eldste. Og da kan man jo smake hvordan... De 04 og 2000 er en litt annen QV, men det er jo samme produsenten, så da kan man jo smake disse tre og se hvilken vei en Bordeaux utvikler seg uten at man blakker seg helt. Ja, og kanskje noen får en lystøyeblikk og begynner å følge Kristi Byklum inn i Bordeaux-livet også. Ja, det vet jeg.
Plutselig så er det øler og jaler og alt mulig slags dropper der nede, så får den konkurranse. Ja, det blir bra. Det er lite som matcher en antrikott eller en lammestek eller lammekarri er bedre enn en god bordeaux, så det er fornuftig å bli glad i bordeaux. Ja, der kom du til med nesten en oppskrift også, du.
Da prøver vi å runde av igjen Jeg sier bare takk for nå Hva skal vi forstyrre nå? Nei, nå skal jeg si ha det Veldig hyggelig med deg, Kristian Bykkelum Altid hyggelig med deg, Tom Du og Drinkfeed koser deg alltid Kjell Svinkjellens nettavisen Setter alltid pris på folk Abonner på alt du kan Både Drinkfeed
Kjell Svinkeller og alt som Byklum. Bare logg inn og reserver Kristi Byklum.no på datamaskinen så du får nok med. Alt som hjemmeside. Det kan vi skrive inn på. Jeg heter Tom Amiratilovås fra Drinkfield. Jeg heter Kjell Gavle Henriks fra Kjell Svinkeller nettavisen. Og Kristi Byklum. Hallo!
Hei. Hei, hei. Vi skal bare gjøre for de matleksene. Å, så bra. Og etterpå kan du hjelpe pappa å regne på hva bedriftene hans taper på å bruke et regnskapsprogram som har gått ut på dato. Mamma. For du har vel ikke byttet til TripleTex? Jeg tenker du skal ta seg luft til Baltøy nå. Ja. Hun vil jo bare ditt beste. Og TripleTex er jo Norges mest valgte regnskapsprogram. Det gir trygghet til deg og mamma.
La la la la la
Tom og Kjell-Gabriel smaker igjennom vinene til årets septemberslipp, og det vil de ha deg med på. Bli bedre kjent på livet som vinanmelder når de tar for seg tre viner som de ikke har smakt før; også får de seg en virkelig overraskelse. Gled deg.Tamellini Extra Brut / kr. 209,90 / varenummer 7162801Francois Villard Condrieu / kr. 574,60 / Varenummer 3847701Pommard 1er Cru Clos de la Commaraine / kr. 1620,- / Varenummer: 13450501 See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.See omnystudio.com/listener for privacy information.