‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

7/15/2025

#JP196: Konkrete steg på veien mot en sirkulær økonomi

Jørgensen og Pedersen diskuterer en rapport om tiltak for sirkulær økonomi. De beskriver utfordringer med avfallsbehandling på Brann Stadion, inkludert bruk av engangs plastglass. Rapporten fremhever behovet for parallelle tiltak som involverer både forbrukere og produsenter, og utfordrer den lineære forbruksmodellen. Samtalen berører også EUs rolle og behovet for globalt samarbeid.

00:03

Podkasten diskuterer utfordringene og mulighetene i overgangen til en sirkulær økonomi, med fokus på resirkulering og bærekraftige løsninger.

10:15

Vi må endre vårt forbruksmønster mot sirkulær økonomi, men det krever betydelig innsats og ekspertise.

13:22

Ekspertgruppen diskuterer utfordringer og muligheter for en sirkulær økonomi, inkludert barrierer for sustainable forretningsmodeller.

19:03

Podcast-segmentet diskuterer utfordringer med overforbruk og en bruk-og-kast-mentalitet som skaper avfall i kjøkkenrenovering.

26:18

Norge må følge EUs eksempel for å fremme sirkulær økonomi og redusere fotavtrykket i idrett og næringsliv.

Transkript

Nemnt i episoden

Handelsmiljøfondet

Fondet støtter forskningsprosjektet om resirkulering av plastglass på Brann Stadion.

Brann Stadion

Stadionet er stedet for et forskningsprosjekt om avfallsbehandling og resirkulering.

Infinitum

Et merke av resirkuleringsposer brukt til å samle inn plastglass på Brann Stadion.

Arsenal

Nevnt som et eksempel på bruk av gjenbrukbare kopper på stadion.

Hertha Berlin

Nevnt som et eksempel på bruk av gjenbrukbare kopper på stadion.

PET-plastglass

Type plastglass testet på Brann Stadion, vurdert som et bedre alternativ for resirkulering enn gjenbrukbare kopper i denne konteksten.

Livssyklusanalyse

Metode brukt til å vurdere miljøpåvirkningen av ulike emballasjeløsninger.

Jarle Møhren

Medlem av ekspertgruppen for virkemidler for en sirkulær økonomi.

Ola Kvaløy

Medlem av ekspertgruppen for virkemidler for en sirkulær økonomi.

Ekspertgruppen for virkemidler for en sirkulær økonomi

Ekspertgruppe som har utarbeidet en rapport om tiltak for sirkulær økonomi.

Brita By

Leder av ekspertgruppen, har doktorgrad i samfunnsøkonomi.

Marit Aursjøen

Medlem av ekspertgruppen, fra Sintef, med fokus på mat.

Sintef

Forskningsinstitutt representert i ekspertgruppen.

Oppsirk

NFR-innovasjonsprosjekt nevnt i forbindelse med sirkulær økonomi.

Green Deal

EUs satsing på grønn vekst, nevnt i konteksten av sirkulær økonomi.

Parisavtalen

Nevnt som en relevant internasjonal avtale for sirkulær økonomi.

FNs bærekraftsmål

Nevnt som en relevant internasjonal agenda for sirkulær økonomi.

Deltakarar

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Poeng

Overgangen til en sirkulær økonomi er nødvendig, men krevende.

Dette er en gjenganger i diskusjonen, og understreker kompleksiteten i utfordringen.

Det er dyrt å velge løsninger som er miljøvennlige og langvarige.

Dette poenget understreker en sentral barriere for sirkulær økonomi.

Miljøkostnadene er ofte ikke priset inn i kostnaden av produkter.

Dette fører til at miljøvennlige løsninger ofte fremstår som dyrere enn de egentlig er.

Vi trenger parallelle tiltak som treffer både forbrukere og produsenter.

Dette understreker behovet for en helhetlig tilnærming til sirkulær økonomi.

Påstandar

Bruk-og-kast-mentaliteten utfordrer planetens tålegrenser.

Dette er et sentralt argument for å fremme sirkulær økonomi.

Staten henger etter i arbeidet med å legge til rette for sirkulær økonomi.

Dette er en kritikk av myndighetenes innsats på området.

EU har gjort flere grep som Norge bør gløtte til.

Dette peker på mulig læring fra andre land.

En kombinasjon av økonomiske, regulatoriske og informative virkemidler gir best effekt for å fremme sirkulær økonomi.

Dette er en anbefaling fra ekspertgruppen.

Lignende

Lastar

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Takk for i går, Lars Jakob. Selv takk. Vi driver og lekte oss litt på...

Real, eller er det story name på Instagram? Vi har ikke brukt Instagram mest, men det er artig å like litt med, og særlig på en dag som i går. Jeg tror ikke vi får noen sånn influencer award som er det første, men hvis det er noen kanjurier der ute som leiter etter nominert, altså.

Det var lett i går da, så på Brandstadion med 17 000 tilskure og Viking og alle tusen bortesupporter omtrent. Vi var på jobb. Vi var skikkelig på jobb faktisk. Forskningsteamet vårt var jo stort sett på ferie, så vi hadde hanket inn litt venner og kjente og diverse.

Svettet har gått i 25 pluss grader med såpass mange kilo. Først kamp, spennende kamp, og så er det jo alltid spennende for oss å se hvordan folk har sortert, eller om de har sortert det hele tatt, enten det er bortesupporterne eller om det er hjemmesupporterne.

Og det å stå der etter kampen når alle har dratt hjem og skremme vekk måkene som hiver seg over popcorn, og så opp og plukke avfall, plukke boss, det koster noen kalorier heldigvis, jeg trenger det. Vi fylte to store infinitum-resirkuleringsposer i går med plastglass, stekket sammen i tusentals, det drikkes mye på en dag med 25 grader i Bergen.

Spesielt i går da hvor det ble levert ut vann opp for å drikke vann i tillegg for det var varmt ikke bare på banen men også på tribunen og ja det var varmt etterpå når vi fløy rundt med det lille teamet vi hadde stablet på beina og

og rydda og sorterte, men det å stå der i innleggsjaket på å dytte de to sekkene, dyre sekkene, er jo avfall på en måte, altså de sekkene med plastglass, og det er jo litt rart at vi skal operere med plastglass. Vi har liksom blitt opptatt over tid at gjenbruk

er bedre, og vi hadde en idé om gjenbrukbare kopper som man kunne bruke igjen og igjen. Vi har hørt og sett på det i Arsenal, vi har hørt og sett på det hos Hertha Berlin, og tenkt på hvordan vi kunne innføre det på stadion. Så dukket dette andre alternativet opp. Og som ifølge livssyklusanalytikerne er et bedre alternativ for å resirkulere disse tynne PET-plastklasserne.

Så da testet vi det da, i år, støttet av Handelsmiljøfond og gode venner der i et stort forskningsprosjekt. Og det er jo en påminnelse det her, Svein, noen uker etter uker etter uker med løfting rundt på avfallssekker og sortering av både plast og ting som lukter av været.

Hvor utrolig mye som skal til for å få til en sirkulær økonomi. Det er det altså. Og vi er jo fremdeles optimister. Det er jo grunn til optimisme også, fordi vi har jo vært med en stund, og det var ikke mye sirkulær tankegang, og det var ikke mange som

som lærte seg språket, lærte seg modellene, utfordret dette her, begynte å gjøre disse livssyklusanalysene, gikk fra det å tenke at jo, det ene er bedre enn det andre, til å virkelig gå inn i det og se på helt fra komponentnivå til produktnivå til tjenester her, hvor man bruker pappkopper eller plastkopper, og så kommer infinitum på lag og utvikler en kopp som er

laget av resirkulert plast, men som de også da industriellt samler inn og resirkulerer igjen til nye plastkopper. Så når vi var ferdige i går, så dyttet vi de svære sekkene, merket dem med offisielle

eller det som skal til for å få verdi i dette systemet, og det er jo ikke pant i den forstand at den som selger det nødvendigvis får noe tilbake. Man betaler jo en liten avgift for å gjøre dette her, men da vet man også at de koppene som blir brukt, de blir da sendt sammen med annen emballasje som har vært mer ordinært pantet, som bokser og...

Så blir de sendt tilbake. De blir sendt til en fabrikk, og der blir de brukt igjen til nye plastkrus. De kan bli brukt igjen og igjen og igjen og igjen. Så det virker litt rart at man skal ha en sånn internett

industrialisert prosess bak hvor dette skal smeltes, det skal formes det skal transporteres men som du sier, her har de som har gått nøye inn i det sett at i den livssyklusen til disse produktene så er det den beste måten å gjøre det på. I en sånn setting som her da, hvor man ikke har noe kjøkken, stor kjøkken, hvor man kan vaske det lokalt og bruke det på nytt.

Jeg har ikke Milton Friedman-bøker liggende på nattbordet, men jeg er likevel litt sånn på en måte økonomiromantikker. Altså jeg mener hele den her orkestrerte greia som skjer bak der, som leder frem til trivielt poeng. Altså når du går og ber om en glass vann i Josken der i går i 30 grader, så får du en liten

Litt sånn plassglas, og bare alt som har beveget seg for å komme frem dit. Alle aktørene som har samhandlet med en egenhet, uten å direkte nødvendigvis være i kontakt med hverandre, alle disse her. Og det er jo der på en måte, på vei inn i en sirkulær økonomi, det som vi ser der, det er jo bare en bitteliten del

av endringene som skal til i kjeden. Fordi vi forsker på denne adferdenen i hvordan noen må putte plastkåpene etter stedet, og så må noen plukke de ut av noen sekker og putte dem i sånne sekker som det er et infinitum-merke på. Så må en eller annen logistikkaktør bringe deg tilbake til infinitum som leverer deg til en eller annen destinasjon hvor noen har teknologien som noen har laget for å kunne gjøre om denne plasten til ny plast som du kan lage nye plastklasser av. Og det er jo litt sånn

det tar litt pusten fra deg. For en ting er at verden har blitt sånn som den har blitt over veldig lang tid, og alle disse brikkene er falt på plass, slik at vi lager plastklasser og fotballstadioner og fotballer og kunstgress og alt som skal til for at vi kunne være der i noen timer i går kveld. Men så bare sånn, herregud, alt som skal endres på en. Det er et stort jobb. Det er ikke rett frem. Nei, det er ikke rett frem. Check it out!

Og det var litt derfor vi sitter her nå. Jeg var jo litt sånn superlett på tå på vei ut av huset på en løpetur. Så det som du nettopp har dokumentert her på Instagram, vi sitter her kledd i treningstøy, både deg og du, så du hadde antageligvis en plan du også. Men da jeg var på vei ut døra, så sto du her og mynte meg på at vi hadde jo en slags sånn...

sommerdate for å snakke litt om nettopp det som heter Ikke Rett Frem som da er den rapporten til ekspertgruppa for virkemidler for en sirkulær økonomi og det har vi jo nevnt før i tidligere problemer om sirkulær økonomi og vi er mange av deg etter hvert og jeg tror også at dette her nesten blir som en liten teaser for jeg har veldig lyst til å invitere

en av medlemmerne her, kanskje Jarle Møhren, som er vår kollega, han er jo lett å få fatt i retten i

Jeg har litt lyst til at vi skal komme oss dypere inn i dette arbeidet som også illustrerer hvor utrolig mye som skal til for å endre fra en relativt lite sirkulær økonomi til en mer sirkulær økonomi. For det kom jo først en strategi for sirkulær økonomi for noen år siden som regjeringen, en eller annen regjering, jeg husker ikke hvilken det var, det var vel antageligvis den forrige,

som ble publisert og så gikk det litt tid så kom det en handlingsplan for sikkerhetsøkonomien og da kunne vi håpe at det snart skulle begynne å skje noe men så er vi altså nå i fasen hvor en har hatt ei ekspertgruppe som har sett på virkemidlene

Og den kan jo bli litt sånn at av alle steger i en sånn policy-utformingsprosess, men nå begynner vi å nærme oss i en viss forstånd virkeligheten der da, i hva er disse faktiske, konkrete tiltakene som staten kan, altså RF-episoden som vi hadde for et par uker siden, henger staten etter. Her trenger vi i hvert fall at staten skal være oppe på tåp

og legge til rette for at det inne sirkulære skifter seg. Og det er jo ikke rart at det trengs retningslinjer, at det trengs ekspertgrupper, at det trengs folk i ulike roller, i ulike bransjer, i ulike deler av verdikjeden, og på tvers av offentlig og privat, til å se nøyere på dette her. For vi har jo brukt noen år på å spesialisere oss i linjære økonomi. Vi har jo brukt mange år på å produsere ting

så raskt som mulig, så billig som mulig, til å vare i passe tid, bruke det til det formålet som var tenkt. Vi har til og med brukt mye tid til å bake inn elementer som gjør at ting ikke varer for lenge, så hvis ting varer for lenge, så får vi jo ikke solgt noe nytt. Vi bruker jo masse energi og ressurser i samfunnet på å lage trender og motor, og det er

Det har ikke stått på energi som har blitt brukt til å lage ting som ikke varer, eller som ikke kan gjenbrukes. Og det økonomiske systemet er rigget for det.

Vårt forbruk er i stor grad rigget for det. Bare se inn i sykehuset som vi har snakket om før her også, på alt det inne på et sykehus som er lagd for å brukes en gang. Alt fra spesielle sakser som blir brukt en gang i en operasjon som lages av en eller annen form for metall i Japan og importeres til varmetepper, varmekolder.

klær som ja, man kunne jo laget og brukt det tøyet som finnes, som man kan bruke igjen og igjen med. Men det krever jo vasking, det krever hygiene, det krever rutiner, og da er det jo mye enklere. Ikke nødvendigvis billigere, men kanskje også billigere per dag å bruke da varmejakker som man kun bruker en gang, og så kaster man det. Så jeg tenker at det skulle bare mangle

Det er en krevende jobb å komme seg ut av det linjære kjøret som vi har vært på, for der har vi vært avhengig, for å si det sånn.

Og da er det kanskje ikke så rart heller at det er en sånn ekspertgruppe. Så ekspertgruppen med stor E, det er jo stort sett folk med doktorat hele gjengen her. Det er leder av Brita By, doktorat i samfunnsøkonomi. Og så er det folk med doktorat i bioteknologi, økotoxikologi, to samfunnsøkonomer, våre gode venner Jarle Møen og Ola Kvaløy henholdsvis, og en med doktorat i bygg- og materialteknikk, i tillegg til en jurist. Og det forteller oss jo noe viktig også om...

disse typerne policyutvikling som vi snakket om her, at du skal sette noen grep i verktøy for å få til en sirkulær økonomi. Det har vært mye snakk om sånne der

burde være halv moms eller ingen moms på reparasjonen. Det sitter Jarle Møn der med ekspertise på hvordan skatte- og avgiftspolitikk kan utformes. Hva er mulig teknologisk å få til? Ja, det sitter folk her med doktorgrad i bygg og materialteknikk. Altså det er liksom sånn alt som du skal grave deg ned i, og det kan være lett å glemme også når vi snakker sirkulær økonomi, at det selvsagt ikke bare handler om ting som

som gjenstander som skal repareres eller bygges og skal utformes på ulike måter, men det sitter jo en person her fra Sintef som har ledet deres innsatsing på mat for eksempel, Marit Aursjøen, og det er fordi at vi skal også ha sirkulære løsninger og modeller for

de typerne produkt som vi enda må spise. Selv om det i viss forstand er mye sirkulært ved akkurat den delen av kjeden, så er det jo selvfølgelig sånn at også det globale måtsystemet er mye mer linjert enn det skulle være. Så det er mye ekspertise som har samlet seg inn i denne gruppa som jeg og du faktisk fikk glede meg å møte for cirka et år siden. Vi er jo en del av den gruppa

referansegruppa. Det er det ikke, men vi har vært en del av... Utgruppa? Hva heter dette her da? Utgruppa, da er du på fotballen igjen nå. Eller noe helt annet. Nei, det er jo tenkt. Det er sånn at man generelt liksom ikke i den gjengere kretsen.

Vi har jo vært en ekstern innleder på møter i ekspertgrupper, sammen med en rekke andre som har gjort det. Det er en stor referansegruppe her med ulike typer virksomheter. Det er selvfølgelig et sekretariat med våre venner, byråkratene, som du har en liten kjærlighet for. Så det er en stor gjeng som...

Han jobber med det, med ulike typer fagkompetanse, og så er det mange andre også som har gitt innspill på ulike måter.

Det er helt lett. Og vi ble jo bedt om, jeg husker vi snakket faktisk om fotball, det kom sikkert som en kjempeoverraskelse. Vi snakket jo blant annet om prosjektet vårt på Brandstadion, og mye annet, for vi ble jo bedt om å snakke om sirkulære forretningsmodeller, og sirkulære forretningsmodell økosystem. Noe av det som vi da ble utfordret til å snakke om, var jo det store NFR-innovasjonen og organisasjonen vårt,

oppsirk, oppsirkulering av maritimt metall, som er jo et sånn grannplattform-prosjekt. Så vi snakket om det, hva skal til for å lage et økosystem, sirkulært sånn, for maritimt metall. Vi snakket om fotballprosjektet, som sagt, og vi snakket om andre forskningsprosjekter. Vi har hatt på sirkulær forretningsmodellinnovasjon, nettopp fordi, da er vi litt tilbake på det samme, ja, du skal lage en slags tiltakspakke her da,

I en sånn offentlig rettetiltakspakke så vil det være noen skatteavgiftsgrep som tas, det vil være noen pedagogiske grep som tas, noen informasjon der du kanskje skal forsøke å påvirke forbrukere, kanskje vil det være noen...

noen subsidier til og med for brukere. Det vil komme til å være en del regulatoriske krav overfor et næringsliv, og da må en jo forstå hvordan ser disse forretningsmodellene til dette næringslivet ut her i dag, og hvordan ser det ut i disse sirkulære forretningsmodellene, som jeg skal forsøke å insentivere deg til å omfatte i større grad. Og det var jo det som jeg og du hadde gleden av å diskutere med denne veldig kompetente ekspertgruppen som står bak din rapporten.

Skal vi si litt om hodfunnene, eller sånn? Ja, la oss gjøre det. Jeg går utenfor at det er mange i lytterskaren vår som kjenner til den rapporten allerede, så vi skal ikke forsøke oss på noe sånn der her er den kan jeg kalle det

Det er bra at vi ikke skulle forsøke deg på det. Jeg har ikke engang visst hva jeg skulle forsøke meg på. En baklengd salto med skru. Rett og slett. Jeg tenkte på en oppsummering som er sånn fyllest gjørende. Her er alt som blir sagt i denne rapporten. Jeg tenker vi skal gripe noen av linjene i det som

som de snakket om i rapporten, og som de konkluderer med. Og de konkluderer jo med noe som du pleier å si ofte, mulig, men jævla vanskelig. Jeg tror ikke akkurat den språktrakten de bruker, men det er jo en sånn takeaway som ligger under hele her, at vi skal ikke late som at ikke dette her blir veldig, veldig grevende. Og jeg har vært inne på det allerede bakgrunnen for det, altså den linjære logikken, den er så...

Engraved, tenkte jeg på på utenlandske her, men ingravert, det sier man vel ikke. Den er så bygd inn i samfunnet. Institutionalisert. Det er en app å...

på så mange måter at det å tenke at man skal gjenbruke ikke lage, forbruke og kaste at vi skal tenke noe annet enn et forbruks samfunn det er jo egentlig nok til å gi opp det er helt sant, og så ligger jo det i det og det er jo en sånn klassisk hva er driverne og barrierene for overgangen til en syskulær økonomi, og hvis vi snakker om barrierene først, for det er jo det som er krevende så er det jo en åpenbar barriere at

det er billigere stort sett med det som er din hjerte og lykke til med å komme deg forbi den. Og det er jo noe som jeg synes er en veldig fremtredende greie ved den rapporten at han tar veldig det poenget på alvor. Det er dyrt å velge løsninger som er

hemmelig varige long lasting products det er uforholdsmessig dyrt med reparasjon, krevende for det til og selv om flere og flere tilbyr reparasjon så er det fortsatt for dyrt og dette handler jo både om på den ene siden at eksternaliteten ikke er priset inn for å snakke som økonom, altså med andre ord miljøkostnaderne er knyttet til veldig mange produkter de priser seg ikke inn i kostnaderne og i

I kalkylen for hvordan dette produktet skal prises, og dermed så får du det billige, altså dine miljøavtrykk blir på en vis subsidiert. Og da diskuteres jo det ganske mye i den rapporten hvordan man kommer seg vekk fra en verden som finansielt favoriserer det lineære forbruket framfor det sirkulære.

Du har jo på deg treningstøy for du skal trene. Jeg har på meg treningstøy for at jeg har staket et rør i leiligheten min på kjøkkenet. Ja, og det er jo også reparasjonen der. Sjøen reparasjonen. Ok, så det ble reparert, men for å få til den reparasjonen så trengte jeg en stakefjær. Og den stakefjæren tenkte jeg at jeg hadde en kompis min som allerede bor

bor i Bergen, som er på flyttefotet, han kanskje kunne ha noe sånt. Men du husker jo ikke helt hvor den var enn. Og du fant den ikke i dette huset, så det var kanskje et hus du har bodd i før, og hvor det har vært delt noen eiendeler i ettertid.

men hvor mange ganger i livet trenger jeg en forbanna stakefjell jeg håper det får jeg håper det, for det var en helsikers nei, ikke så stor jobb jeg måtte inn i et skap og finne noen rør og dele dem før jeg kunne stake videre og finne kilden på dette her

Så slik stopper jeg og bytter ut hele kjøkkenet. Det hadde vært veldig dumt. Hele rørsystemet, bare for å få vannet til å gå ut av vasken igjen. Men jeg trenger noen utstyr der for å gjøre det. Og da kjører jeg ut i Åsane på en av disse her...

jeg vil nesten si fantastiske sentrene, hvor man kan bare gå rundt og finne alt det man skal ha til en rimelig penge, og det kostet meg ikke mye å kjøpe en 6 meter stang som jeg kunne, det var det eneste verktøyet jeg trengte for å gjøre dette her. Jeg håper jo aldri jeg trenger det igjen. Jeg kan bare tenke meg den blokka hvor jeg bor, hvor mange sånne stake

etter en stenger, stak dutter. Hvordan er det med Dr. Jekyll og Mr. Hyde? Hvem er det som er den onde? Hvis du er han snille, så kan jeg få lov til å spille det må jo være Mr. Hyde, det høres dark ut. Det må være Mr. Hyde. Fordi mens du har fått

løst opp i ditt eget kjøkkenproblem så har jeg løst et annet kjøkkenproblem her hos meg, men med litt tristere undertone for det har jeg jo fått installert, i dag har jeg hatt noen veldig flinke installatører her som har smelt på en sånn der porselensbenkeplate

på mitt tjøkke, og det er det jo mange som gjør og det som er uheldig i en verden som er linjær og prøver å bli mer sirkulær det er at når du kjøper sånne tjøkker det gjøres ganske mange sted i Norge i løpet av et år og ikke bare i Norge, i verden hva er det de gjør da, og hva er det de må gjøre det er en forutsetning som du som forbruker ikke har muligheten til å gjøre noen ting som helst med, så samt du trenger tjøkkene ditt innenfor en periode på 4-6 uker

Fordi de kommer og monterer ditt nye kjøkken, og så tar de mål til dine steinplater, som de skal produsere på mål, selvfølgelig, og det skjønner jeg at de må. Men i mellomtiden legger de en splitter ny laminatbenkeplate, som må jo kappes til dine platetopper og vasker og greier. Og så ligger den der i noen uker mens du venter på stein. Og når disse guttene kommer og

monterte den og silikonerte og sto i her i dag, så bar jeg ut min gamle, gamle? Han er jo faen meg helt ny. Min nye benkeplate som nå ikke kan brukes til noen ting som helst. Og dette er jo igjen apropos ditt poeng da, det er så institusjonalisert inni økonomien vår, for her er det et system av store leverandører som er rigget for en

hvor det bare produseres produkt for avfall på en sånn virkelig fire til seks ukers. Det var helt vanvittig. Et produkt som egentlig skulle kunne lagt i 20 år. De butikkene jeg bruker alltid, og jeg elsker dem jo, for når man trenger da,

noe til et hus for eksempel, så er det jo bare å kjøpe det. Og så skal det lagres da. Og disse tingene blir jo ikke gjort tilgjengelig for andre. Altså i den blokka min så burde det vært et selvfølgelig noe som burde tatt initiativ på frisiden.

fritiden sitt til å lage et lager med ulik verktøy og sånn, og alle skulle være flinke til å levere tilbake og rydde etter seg, og det er så mye måte på hvor man kunne forestille seg der, og man kunne til og med tenkt at man betalte litt for å få tilgang på det, og det er jo mange som har levd ut det og gjort det, og benkeplata de her, det er jo for billig, det er jo for billig å

å kjøpe den benkeplaten som da bare er midlertidig. Det er for billig for deg å kaste den etterpå. Og at ikke du da gir noen insentiv, det blir jo bare da løsesnill da. Så du kommer til å bruke resten av ferien på Finn for å prøve å finne noen som har lyst til å ha en benkeplate med Hørli der hvor det har vært

tilfeldigvis din vask og din konfyr eller for å si det med referansegruppa overgang til sirkulærøkning er nødvendig men krevende og denne overforbruk og bruk-og-kast-mentaliteten utfordrer planetens tålegrenser og hadde dette her gått greit så hadde det vært så indelig vel

Ikke sant? Nei, nei, vi har nok ressurser. Ja, ja, ja. Altså om det er metaller til å lage en sånn, til å stake opp en, i dette tilfellet stake opp et rør på et kjøkken, eller om det er, om det er

benkeplater eller hva noe det enn er, men så er det for billig for oss å kjøpe nytt. Men så er det også umulig for oss som forbrukere, og det er der det ligger. For som du sa, jo da, jeg kan noe, og det kommer jeg til å gjøre, prøve å kvitte benkeplater før, men jeg kommer til å forsøke meg på å finne det rart hva folk trenger rundt omkring på

i ulike sammenhenger, så jeg mistenker at denne kommer til å få bein å gå på at jeg ikke kommer til å kjøre den på avfallsdinger, liksom. Men det er en jobb som jeg må gjøre. Og denne har sagt der jeg kan ikke finne en alternativ

Steinleverandør til disse kjøkkerne fra kjøkkenleverandørene, fordi det finnes ikke. Så det er på en måte så mye en forbruker forventes å gjøre, men en forbruker har samtidig så få frihetsgrader, og derfor det bringer oss videre til et annet hovedtrekk i

Så anbefalingene til denne ekspertgruppen, og det synes jeg var godt å lese så eksplisitt som det, at de mener at vi trenger parallelle tiltak helt konkret som både treffer forbrukerne på den ene siden, altså de gir forbrukerne insentiv til å forsøke å gå i retning reparasjon, forsøke å gå i retning mer langlesting, produkt og så videre, unngå bruk og kast av ulik art, men...

det trengs tiltak som enten med gullrot eller pisk eller en kombinasjon av de to, også gjør det enten nødvendig for eller meningsfullt for produsentene av var og tjenester til å gjøre disse tingene på andre siden. Fordi uten at, ja, tjøkken her er bare et tilfeldig eksempel for vi sitter på mitt tjøkken og ser på det akkurat nå og vi snakker om ditt tjøkken, for det har fått gjort seg tidligere i dag. Men det kunne jo vært et hvilket som helst annet

storskala produkt som det selges massevis av i Norge og resten av verden hver eneste dag, og du ville finne eksempel med akkurat det samme. Og eksempelet som denne ekspertgruppen trekker frem, det er jo særlig da knyttet til tekstil og elektronikk. Hvor de hevder at det har blitt for billig. Så er det mye klær som er dyrt, det er mye elektronikk som er svindyrt, men

Miljøkostnadene, det du kalte eksternaliteter, er ikke priset inn her. Og da blir det relativt sett for billig. Og hele konteksten, hele bakteppet her, for dette er jo at overforbruk og bruk og kastmentalitet igjen utfordrer planetens tålegrenser. Så hadde det ikke vært det, så hadde det vært såre vel. Da kunne jo vi holdt på med noe helt annet, Lars Jakob. Da kunne vi jo sitte og sette på fotballkamp uten å tenke på hvordan skal vi rigge den der...

tribunanlegget sammen med klubben og sammen med andre samarbeidspartnere på en sånn måte at fotavtrykket blir så lite som mulig. Når en først har valgt å se på å drive med

idrett eller drive med en annen form for publikumsorientert aktivitet. Eller du kunne jo fått mye mer tid til å dra rundt og tilby den stak fjær tjenesten som du nå sier. Du kunne jo holdt på å tenke hvor mange som trenger egentlig å bare få ordentlig staket opp gamle tjakken rundt omkring.

Men du, der er jo en side ved dette her. Dette er jo en nasjonal tiltaksplan som bygger på en nasjonal handlingsplan som bygger på en nasjonal strategi for sirkulær økonomi, men den kan jo ikke late som at med en gang en snakker om sirkulær økonomi så ...

blir det globale blikket ganske raskt. Global er jo en ting, sirkulære utfordringer er jo global, men ikke minst er det jo en europeisk kontekst her som er veldig, veldig relevant. Fordi at som del av Green Deal, sånn i det store, men også mer spesifikt den store, store, tunge sirkulære satsingen til EU, som i det senere også har blitt koblet veldig tett sammen med

beredskapsarbeid til EU, og dermed fått nesten sånn økt aktualitet, det er jo ikke den ekspertgruppen blind for at der er det kanskje noe vi kan gløtte til. Nei, vi snakket jo her med Ingrid En, han har sagt, om at staten henger etter, men her henger jo Norge etter, og henger etter EU, og det er litt rart at drivkraften for sirkulærerøktomi skal komme fra EU, eller

Hvorfor er ikke vi i følelse etter det? Tenk på all den kompetansen vi har i Norge. Vi har jo også en tradisjon. Fiskeri, jordbruk, reparasjon, klær. Vi burde jo legge til rette i Norge for at vi tenker at vi skal løse dette her. Her vil vi ha til gode råd.

Kanskje. Det hadde vært rett og slett for mye velstandsutvikling i landet i den perioden hvor resten av verden har våknet raskere. Du må snakke for deg selv da, som kjøper en benkeplaten. Så løsningen her er jo å gi folk som deg mindre råd. Hva heter det? Mindre råd? Dårligere råd? Men det kan jo hende at det ligger...

økonomisk rasjonalitet bak det, men har de hatt så mye mindre og dårligere råd i EU enn Norge? Nei, det kan du si. I noen land selvfølgelig, men det er jo land og områder i Europa som går foran på en annen måte enn oss, som ikke nødvendigvis lever på smertegrensen økonomisk. Nei, på ingen måte. Jeg tenker bare på at akkurat i denne fasen hvor

Hvor verden har vært i en sånn... Altså hvis du tenker fra den søgne etterkrigstida, for å si det på den måten, 60-tallet mot 70-tallet, hvor det har vært en ekstrem vekst i den globale konsumentøkonomien, den husholdningsforbruk på et vis, så har jo det vært den perioden hvor alle har fått TV, alle har fått mikrokåpene, alle har fått... Altså jeg sier alle, hermedegnet alle. I den fasen er kanskje...

norske forbrukere har fått det enda bedre på et vis. Det å tenke på at jeg kanskje vil reparere dette produktet, eller hvor lenge var det, kanskje har hatt enda mindre klangbunn i en norsk forbrukers sin. Kanskje ikke en ting av å være forrike, men kanskje en nyrike. Ja.

Men EU, de har i alle fall gjort mange grep som ekspertgrupper går langt i å si at vi bør gløtte til, og det handler jo både om hva de gjør, altså rent sånn, hvilke type tiltak og sånn, men det handler jo også litt om innramminger, fordi jeg nevnte det her med at EU...

i nyere tid, og det vi jo snakket om i tidligere episoder, har koblet sirkulære økonomi sammen med beredskap. Blant annet, og kanskje spesielt knyttet til dette med kritiske råvarer, men også med alle mulige slags komponenter og materialer som trengs for energiproduksjon har jo blitt en sånn stor greie. Og akkurat den der er jo veldig fremtredende også i den norske

ekspertgruppa sine konklusjoner at her er en veldig sånn tydelig ok, sirkulær økonomi fordi beredskap sirkulær økonomi fordi konkurransekraft sirkulær økonomi også fordi klima og miljø, altså her er på en måte en del sånne fellestrekk der da, føler jeg i måten og det er jo sjokkerart det, altså det er jo generelle strømninger som beveger seg rundt det sirkulære skiftet om dagen, men jeg synes det kom

mye mer sånn eksplisitt fram i denne rapporten enn i det tidligere arbeidet rundt strategi og aningsplan for syskeløkene. Så er det en helhetlig virkemiddelpakke som legges frem her og oppfordres til å ta i bruk både høyt til økonomiske virkemidler, regulatoriske virkemidler, informative virkemidler,

og blir heldere at det er jo kombinasjonen her som gir best effekt. Så en ting er jo å følge opp EU, en annen ting er å se på sirkulær økonomi som en måte å oppnå våre forpliktelser i Parisavtalen, i FNs bærekraftsmål, og så videre. Men

Men det å tenke hvordan man kan bruke økonomi, det finnes et ord, økonomi, regulatori og informasjon. Altså hvordan man kan bruke disse tre virkemidlene helst sammen til å få til dette her.

Det er jo en ting til som kanskje for deg av å følge sirkulær innovasjon i Norge tett, så er det jo litt sånn, du kjenner jo igjen landskapet når du leser om disse tingene her, for mange av eksemplene som blir løftet fram er jo virksomheter som vi er vant til å

som vi er vant til å høre om. Det fortelles om fiskeslam her, vi snakket med aktører som skal utnytte fiskeslam i. Det er fokus på sirkulær bygning som vi er vant til å jobbe med både gjennom oppsirker og mye annet. Og så videre og så videre. Og her er jo da også en del

sektorspesifikke ting der det tar for seg her knyttet til plast, knyttet til bygg, knyttet til biologiske ressurser og så videre. Og disse her er jo mye mer spesifikt innsommet på konkrete case som vi egentlig kjenner ganske godt. Og det er jo litt sånn hvordan få skapte ringer i vannet rundt de sirkulære

initiativer som allerede finnes i økonomien her på Bergen. Vi ble jo spurt, eller Sjøkopp, om å si noe om atferd, ja, men også forretningspodeller og økosystemer. Jeg liker den delen jeg har skrevet inn i rapporten her om industriell symbiose og de eksemplene som blir brukt her fra Norge, og også hva man kan hente inspirasjonen

fra utenfor oss selv og det å løfte blikket der vekk fra det regulatoriske, vekk fra disse økonomiske insentivene, vekk fra informasjonskampanjer men så tenker jeg, hva er det som skal til for å stimulere ja, oss som individer og kunder og bedriftene som skal levere dette her og det offentlige som skal bruke velferdstjenester, de skal bygge veier og de har mange, mange andre oppgaver i samfunnet også, men hvordan er det man kan se på tvers her, hvordan man kan gi insentiver til det og regulere det

men ikke minst hvordan vi kan bygge disse økosystemene på tvers av disse kompliserte verdikjedene, sånn at det blir billigere å reparere, sånn at gjenbruk kommer høyere opp på agendaen. Og som vi begynte denne samtalen med Lars Jacob, hvordan også få opp hele de økosystemene som skal til, hvis da...

sirkulerte og resirkulerebare plastklasser, bare noen enkelting som det er, hvis det viser seg at det er bedre enn disse pappekoppene med plast i, som man bør brenne. Eventuelt man kan sende til Sverige for å finne et eller annet sted som kan

gjenbruke disse ressursene. Hva er det som skal til? Det er ganske langt å gå fra å grandiose symbiose-ideene ned til en sånn dum plastkopp. Men man trenger jo de symbiose og de samarbeidene og den kunnskapen på tvers av ulike deler av verdikjeden for å få det her til å gå opp. Ja, så ligger det i det også. Og det er jo en sånn

siste ting som slår meg, eller siste ting jeg kunne holdt på lenge, men en ting som vi ikke snakker om, som jeg synes er slående, det er at de vektlegger det her med at en må ha, kaller det målet rett på medisin da, ikke parasett til alle, eller hva det måtte være, men en sånn breispekt og antibiotika til alle, men medisin som treffer, og når det gjelder en sånn ting som

engangskopper for eksempel. Hvis du synes at det er et problem, så er det en ganske effektiv løsning å legge en avgift på det sånn at det blir dyrere. Det er bare å se på hva som har skjedd med væreposerne som Handelsmiljøfond har jobbet så mye med de siste årene. Mens for andre ting skal du få til et sirkulært økosystem for stål for eksempel, eller et

det får du til bare ved enkle grep. Jo da, det kan brukes smarte avgiftsgrep der også, men det at den har en litt mer sånn, jeg snakker jo blant annet også om hvordan har kompenserende tiltak overfor visse typer grupperinger. Hvilke ting er det som på en måte bør legges på

bedriftene, fordi at det er de som på en måte er best egnet til å gjøre endringer, og hva er det som på en måte bør legges på forbrukerne på godt og på vondt? Der er det blant annet snakk om en sånn reparasjonsbonus, som på en måte blir en økonomisk overføring til de som velger reparasjon. Det er noe annet enn å bruke en

en avgift på ting som ikke er reparasjon. Så det å ha et litt sånn velutstyrt dashboard her, der en både forsøker å av og til treffe forbrukeren, av og til treffe produsenten, for noen type produkt i noen type bransjer, noen virkemiddel, og for andre type problemer med andre virkemiddel. Hører du det?

Ja, og trua. Og jeg leser jo også kritikken her. Og man gjør seg jo egne tanker etter at man har lest også. Hvor mye kan man vente av en rapport? Sånn sett så har jeg ikke noe kritikk mot rapporten. For jeg synes rapporten og arbeidet som ligger bak er veldig bra. Og så ser jeg jo det at det etterlyses mer i konkrete ting.

og at det er stemmer som har

til spørsmål knyttet til sjømatten i industrien og sånne ting rundt dette her, og hva som bør gjøres, ikke sant? Og jeg ser det, når du spør om jeg har troen, så har jeg jo troen på en mer sirkulær fremtid, og jeg får jo ikke mindre tro etter at jeg leser en rapport som dette, og som du også gjør redde for underveis, eller viser oss

disse her ulike rapportene og innstillingene som har kommet underveis som munner ut i dette. Dette er jo ikke noe avsluttet kapittel. Det er kanskje et avsluttet kapittel, men det er jo ikke et avsluttet bok. Vi skal jo ikke brenne biblioteket. Nei, nå jobber en bjørne, faktisk.

Og selv om denne samtalen kanskje slutter snart, så har jeg som sagt lyst til å komme oss enda mer under huden på dette, fordi som vi vet som er sutt i disse typerne utvalg selv, så er det jo alltid massevis av spennende avveininger og diskusjoner, og ikke akkurat konfliktlinjer i en negativ forstand, men her er det nok kvarterielle uenigheter, og her er det nok på en måte veldig sånn ulike

tro på hvilke av disse tiltakene som vil være mer og mindre realistiske å gjennomføre, mer og mindre suksessfulle hvis du liker å gjennomføre sånn, og ikke minst mer og mindre populære. Jeg tror jo det mest pessimistiske jeg kan si, det er at denne her ideen om at

en hovedløsning skal være å gjøre ting dyrere, ja, er det en ting som er egnet til å vende folkemassene mot deg, så er det nettopp det. Så den er jeg litt sånn spent på hvordan akkurat det kommer til å se ut i praksis, om det er bare dytta og saloer på TMU. Tror du jeg selger sånne steinplater på TMU? Helt sikkert. Det er ikke laget på mål lenger.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette.