#JP206: AI, data og sirkulærøkonomi med Ådne Iden Høiland

03:10

Teknologiske løsninger og datainnsamling er essensielle for å oppskalere sirkulær økonomi og optimalisere ressursbruk.

20:46

Ingen problem! Her er oppsummeringen: Potensialet for innovasjon og effektivisering i produksjon er stort, men krever investeringer og samarbeid på tvers av aktører.

26:29

Innleggene diskuterer hvordan data fra ulike kilder kan brukes til å forutsi og forbedre effektivitetsprosjekter i shipping og bygging, og fremhever innovasjon gjennom kreativitet.

31:24

Fokus på samarbeid og partnerskap for å realisere innovative prosjekter innen sirkulær økonomi og teknologiutvikling.

41:49

Nordic Circle jobber for å omforme stål i skipsbygging til en sirkulær økonomi og inspirere til større prosjekter.

Transkript

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Jeg er jo drevet å ranta i høst og vest i det siste sveinene om i det siste. Jeg føler at i det siste gjorde jeg en del jobb i den setningen, men greit.

Om at sirkulære økonomi, nå når vi er på vei inn til samfunnsoppdrag og alle disse satsingene skal komme på sirkulære økonomi, så synes jeg at det er alt for mye sånn less is more, small is beautiful greie i sirkulære økonomi. Og det sier jeg med kjærlighet, for jeg elsker både less is more og small is beautiful, og jeg synes at alle de tingene er flotte. Men det som vi virkelig trenger for å lykkes med å skape en sirkulær verden, det er jo skala.

Du har lyst til å sette ting på volum 11, du kjenner det rett. Jeg skal kjøpe en sånn Spinal Tap forsterker som går til 11, og så skal jeg tukle med den sånn at det går an å skru den til 12. Så hvordan få opp volumet her, hvordan få opp skalaen, hvordan gå fra alle disse gode ideene, og hvordan hindre at alle disse pilotene havner på kirkegården? Det er jo et annet gjentagende tema her,

I våre samtaler om sirkulære økonomi, det er jo denne sirkulære pilotfella og alt det der. Og så er det jo, dette her dreier jeg å, det blir feil å si rant, men jeg hadde en lang og god telefonsamtale med en beslutningstaker i den norske sirkulære økonomien på offentlig side her en dag, og fikk lov til å snakke litt om hva jeg synes var viktig der.

Og da kommer jeg inn på at vi må få til disse store skalerte sirkulære løsningene i industria som har store skittende ressursstrømmer, eller skittende i betydning, altså ressursstrømmer som i alle fall kan være veldig energiintensivt og hva det måtte være, og få gjenbrukt eller resirkulert eller hva det måtte være. Og vi må sørge for å gjøre dette her i skala. Og da er det klart at nødvendigvis

Noe som vi da veldig raskt kommer inn på, det er jo hva rolle skal teknologi spille i den skaleringen, og dette har vi jo fått slengt i fanget på et sirkulært case som vi er veldig glad i nå i disse dager.

Det er jo to ting her, det er jo flere ting, altså skala, absolutt, og så denne sirkulære økonomien, og så tech, som du sier da, på toppen av, men data også. Jeg sitter og tenker på Anders Vågen Nilsen som lærte oss det for flere år siden i det øyeblikket du

slipper noe ned i et bossband, så går det fra å være en ressurs til å bli avfall. Jeg skjønner jo veldig godt og har veldig omsorg for alle de pilotene som feiler, alle de som da forsøker å gå inn i disse ressursstrømmene og finne data da om disse ressursene og skulle hente de opp

igjen, eller i det minste sørge for at de ikke blir kastet, og at man beholder informasjonen om dem, at de kan gå inn i strømmet på en ny måte, men så vet vi hvor forbannet vanskelig det er, så går vi og venter da på et sånt trollmann, eller trollkvinne hele tiden, er det noen som kan være så snill med å komme?

og bare få oversikt over dette her, og få lagt på et sånt tech-lag, og få lagt på et data-lag, som kan ta disse gode ideene og hjelpe det opp fra en volum 3-4, og i hvert fall opp til 5-6. Og dette dukket jo opp i dette prosjektet Nordic Circles, som erfarne lyttere i Berghals Eventyr-serien vil huske fra tidligere episoder, i flertall, som vi har hatt om det case. Dette var et selskap som jeg og du, Sveinung, var med og grunnte i 2017,

19, er det noe sånt?

som da, for deg som ikke er kjent med det, tar maritimt stål fra gamle skip og etter hvert også oljerigger, og oppsirkulerer det til byggematerialet, altså stål som da kan brukes inn i nye bygg. Og de første byggene som har denne typen maritimt stål i seg, de finnes jo, blant annet i Oslo, hvor Statsbygd nylig brukte den første CE-sertifiserte metallbjelken, eller stålbjelken, i Oslo.

i menneskehetens historie. I hvert fall så langt tilbake igjen som vi kan huske. Og det var jo et spennende knekkpunkt. Og så er vi ved et spennende knekkpunkt nå igjen. For de her forledene så fikk da jeg og du høre, og nå begynner vi å trekke trådene sammen her,

at det skulle legges et tech-lag på dette prosjektet Nordic Circles, at for å få til denne skalaen som vi snakket om, så kreves det teknologiske og sågar digitale løsninger. Og det er litt sånn det første jeg tenker på når jeg tenker tech,

i sånne sammenhenger. Det er jo sånn, jeg husker jeg var på Renault-fabrikken i Paris i 1999 eller år 2000 eller noe sånt, og der er det jo sånn, det er jævla gøy når du kommer inn, så står det sånne kjempestore roboter og plukker og biler og løfter deg rundt, sånn at du føler du er en sånn

RoboCop-verden. Og den typen tech er jo lett å se for seg når du snakker om oppsirkulering av stål. Du trenger noen svære maskineri som kan kappe opp stålet og løfte stålet og bearbeide det og greier. Og hvis massevis av folk skal gjøre det, så blir det dyrere enn hvis maskiner gjør det. Det kan til og med en

En enkel sjel som jeg forstår. Men dette digitale laget, det var ikke umiddelbart intuitivt for meg hva det var. Og heldigvis har vi nå fått en mann inn i Bergkaps eventyrstudio som skal hjelpe oss med å snakke oss inn i denne digitale dimensjonen av oppsirkulering av stål. Men ikke bare det, jeg er helt sikker på også mye annet.

Det er mange grunner til at vi er glad i Oddene i den høylande segnongen. En av grunnene er at hvis vi stikker ned på vår kjære vinbarn i Kaigaten, så er han en av de folkene som står høyt på denne «Most likely to meet»-lista. Kudos til han for det. En grunn til for å være glad i Oddene er at han har blitt med i dette kostebinderiet som heter Nordic Circles med familie for å

utforske disse digitale, disse teknologiske mulighetsromene knyttet til den forretningsutviklingen. Og det har han bytt erfaring med fra andre bransjer. Han kommer jo fra inkubatoren i Eitri her i Bergen, knyttet til det som heter Vis Innovation. Han er også erfaring fra medieselskap som Bergenstiden, Skipsted, TV2 og flere. Men akkurat nå er Oddene her.

Velkommen til oss, Ådne. Tusen takk for det. Vi har kastet en sånn 300-400 begreper vi opp på tallerken her, mens du har sittet og lyttet på her. Er det mulig å rytte litt opp her? Tech og data og hard tech på en måte, med skjermaskiner og roboter, og så har vi hele den der ideen om AI og data, alt dette her kan gjøre, og du som er sånn tech-håndter,

Hvis du skulle ha hjulpet oss til å overleve her, er det noe mulig å få ordnet dette i dette rotet? Dette mentale, konseptuelle rotet? Ja, det tror jeg nok det er. Selv om tech er stort og mye forskjellig, så handler det i bunn og grunn om data. Det er der det begynner. Både det å ha data, det å samle på data og det å bruke data.

Og det er jo ikke noe nytt sånn sett. Og det som er spennende nå, og som har vært en utvikling, er jo den muligheten til å kunne håndtere veldig store mengder data, som overgår fullstendig det som noen eksperter kan ha i hodet, uansett hvor flinke de er.

og den delen er jo det som på en måte virkelig både med AI og med andre ting gjør at vi egentlig tar noen paradigmeskifter om ikke ukentlig, så i alle fall månedslig som man tidligere på en måte brukte nesten generasjoner på å gå gjennom og det er jo det som jeg synes er veldig spennende her at man

Man gjør disse tingene raskere og raskere, og det er jo en floskel som mange sier. Men når det er digitalt og data går så mye raskere, så må vi også få med det fysiske. Store skip, bossband med det som forsvinner og blir til boss med en gang det kommer ned i bossbandet. Mens det før er det gjerne noe som har høy verdi og kan brukes.

Og det er jo data som egentlig omgir oss hele tiden. Og dataene, de vokser jo også i omfang selvfølgelig av mange av de samme grunnene som vi er inne på. Og du, vi har jo snakket med deg offline før vi snakket her, og

og vi vet jo at dette her med det sirkulære skiftet og liksom rollen til data i det sirkulære skiftet er noe som opptar deg ikke bare når det gjelder store skip og oljerigger men også mindre gjenstander enn det og der er jo en sånn i forskningslitteraturen på sirkulær økonomi også så snakker en mye om det her at en trenger data for å forstå hvilke ressurser en har og hvor når kan de befinne seg på sted X hvor noen trenger de for å lage et eller annet av de og så videre og her må en jo på en måte både

ha den informasjonen, og så må en strukturere den opp på en eller annen måte slik at de som trenger den informasjonen kan få tilgang til den og bruke den. Kanskje du tar oss litt mer inn i hvordan du tenker på roller til data i sirkulær økonomi, altså hva slags

Hvilke typer data, hvordan bruker disse dataene for å få til disse? Det er jo på en måte en side ved, det er vel et slags koordineringsproblem, men det går jeg ut ifra også, mener jeg. Ja, altså, jeg liker å bruke på en måte Lego som et sånt bilde på det, for det er stort og komplekst. Men hvis du sitter med et stort bord med masse Lego, og du sitter fire stykker og skal bygge forskjellige ting med den Legoren,

og du vet hva du skal bygge og du har en oppskrift så er det viktig å finne de rette brikkene og det kan ligge mye mer brikker enn du trenger og da er det den dataen du har hvor er nærmeste brikke av den sorten som jeg skal ha

Og det er på en måte et forenklet bilde av hvordan råvarer og andre ting på en måte flytter seg rundt. Og så er straffen at hvis du må gå av bordet og gå bort til en annen sted på bordet og hente en brikke som egentlig ligger rett foran deg, så tar det lengre tid å bygge. Og litt sånn er jo egentlig verden også. Vi har gått gjennom en period med industrialisering og globalt der vi på en måte har funnet ut at det er

bedre å sende posten fra Nord-Norge til Oslo og tilbake igjen til nabodøren. Mine besteforeldre hadde nok syntes at det var en veldig dårlig idé hvis man bare kunne gå bort til postkassen for siden av. Men på grunn av teknologi og på grunn av at noen har regnet på det, så er det totalt sett bedre. Så tror jeg at det er en fase man er på vei ut av,

Ja, det er kanskje bedre i det hele og store økonomisk, men samtidig så har du forurenset mer, du har brukt mer ressurser for å gjøre noe som egentlig burde bruke veldig lite ressurser på. Og der tror jeg på en måte data og den type teknologi som vi har tilgang på nå, vil kunne på en måte gjøre at vi bygger både industri, og vi bygger på en måte logistikk, og vi bygger veldig mye annet på helt andre måter enn vi har gjort de siste 50-60 årene.

Jeg er veldig tech-optimist her på at, ok, la oss gå tilbake til basic. Kan du fortelle meg litt om sammenhengen med Lego-klossene og AI og data her? Vi sitter jo med store datasett i artikler som vi skriver, og det er jo veldig rydde verdener vi sammenligner verden.

For å bruke et bilde, om du har vært ute på fylla, og så lurer du på dagen etterpå om du skal ta ibuks eller parasitt, eller en blanding av de to.

Og så er alt standardisert og organisert rundt det. Og så prøver man å formidle den historien, og dataen er veldig klare. Det er en veldig A- og B-løsning opp mot en placebo-kontroll. Og så skulle det vært ganske enkelt å ha funnet ut dette her etterpå og formidlet dette. Men vi som mennesker, selv med maskiner som vi har til å hjelpe oss med dataen og sånne ting, vi sitter jo der og stanger og stanger og stanger og får tilbake igjen

Ja, for å bli viewer i vårt tilfelle da, når vi har skrevet en artikkel med masse gode spørsmål og sånne ting, så må vi jobbe og jobbe og jobbe for å formidle denne dataen. Så hva er det andre der ute sitter på, og i denne AI-miksen her da, som gjør at

at folk kan behandle data på en så mye bedre måte, for det må jo til, for vi sitter jo med ganske lite data og stor kunnskap om hvordan man skal arbeide med det, men jeg synes det er jækla mye arbeid som skal til bak veldig lite, og så veitene der ute så sitter de med en sånn data-hav som vi hører om nå, ikke sant, og så klarer man å plopp

å rydde opp i disse her Lego-klossene og få ting til å funke. Hvorfor er det så stort spenn mellom det vi klarer og det som AI eller tech klarer? Jeg ble jo interessert i hvordan du vurderer om du skal både ta Parasetter og e-books. Hvilke ting er det du går gjennom da? Så er det bare cola og burger.

At hun kommer fra gang til gang, at hun slutter å drikke. Det er jo også det med data, for det er kanskje det du er litt inne på, at jo mer data, jo mer du på en måte leker med data, jo mer CO2 skaper du også med disse store modellene. Så det er jo en straff i det også. Du skal ikke bare sitte og jobbe med data, du må komme til

Du må gjøre noe med det. Du må gjøre en action på det. Ikke analysere deg i hel heller. Men det å ha en struktur på det. Hvis du har vært ute og du pleier å drikke fem pils og tre vinglass, så går du kort og tar taxi hjem, så er det begge deler. Men hvis du går hjem, så holder du med parasett neste dag.

Men du kommer jo fra helsefeltet, med alle disse menneskene, med alle typer diagnoser og alder og bakgrunner og sykdommer og så videre, og så vet vi at når vi går til legen, så skal jo en stakkars legen prøve å lage et mønster ut av det, og hjelpe deg til å velge medisin, og så skjønner vi etter hvert at her er det så mye støtte en lege kan få i den situasjonen, og jeg brukte eksempelet med oss, vi sitter jo der med ganske data vi også, vi har på en måte

medisinere som sitter der med et problem, og så hører vi hele tiden om, og vi vet at du jobber med det, sånn som når du skal gå i på et skip da, og så skal dere legge et sånt tech-lag oppå dette her og bruke AI til å få full oversikt over skipet, sitt bestanddeler, og hva det kan brukes til, og hvilke deler som bør skjæres ut i hva, i hvilken rekkefølge, og så videre, og så videre, og så videre, så er jeg jo fryktelig imponert. For meg så er det jo noe magi og litt sånn trolldomskunst som ligger i at man kan ta alt det rote

alle de legoklossene, og så klare å plukke de riktige og klare å sette det sammen, så er jeg jo fryktelig nysgjerrig på hvorfor det er så vanskelig for oss mennesker, selv med mye datakunnskap og databehandlingskunnskap, å gjøre det samme. Så jeg er nysgjerrig på om det er noen som klarer å forklare meg en gang, hva er den der magien som skjer bak der? Ja, og det er jo akkurat det der med, hvis du tar det fra helse, at menneskekroppen er jo sammensatt.

og det finnes noen følelser og det finnes noen handlinger og frivillige og andre ting med mennesker som gjør det enda mer komplekst for det er ikke alle datene som på en måte kan hentes ut med det blåtte øyet mens et skip er jo faktisk enklere for det består av det det består av og det er laget, det er konstruert det har på en måte en det har en fasit på et vis selv om ikke du på en måte har oppskriftene på skipet så finnes det der

mens menneskekroppen er på en måte enda vanskeligere. Men selv innenfor helse så har man kommet ekstremt langt allerede, og vi ser bare begynnelsen på det, i forhold til det å stille både diagnoser til å på en måte hjelpe, behandle og så videre. Og det handler jo litt om at hvis man greier å samle de datene, for eksempel innenfor helse da, og systematisere det, så får man mye mer innsyn enn det man får med å snakke fem minutter med en lege.

Og det er jo på en måte den datainsamlingen. Men for mennesker er det nesten litt sånn uendelig hvor mye data du kan hente. Men på et kjip så er det liksom, på et eller annet tidspunkt så har du 100% av dataene.

Og det gjør jo det på en måte enklere, selv om et skip ser veldig stort ut og det er veldig enormt, så er det likevel på en måte et konkret sluttpunkt, og du kommer ganske nærmere den 100 prosenten. Men kanskje trenger du bare komme til 70-60 prosent for å gjøre en perfekt oppkutting og finne de rette bitene av skipet.

Jeg begynner ofte med Lego når jeg snakker om disse skipene, men for de som på en måte følger meg på den og synes at det er gøy, men samtidig litt enkelt, så pleier jeg å dra det litt videre til mer sånn, er det bison som indianerne jaktet på, og de var så flinke til å bruke alt på? Og det er litt det samme med skip også, at hvis man på en måte i stedet for bare maler alt i kjøttteig, klarer å plukke ut, finner ut hva er indre filene, hva er de bestanddelen i skipet som har høy verdi,

så har du også en helt annen mulighet til å ta dette som i dag ses på som skrapstål, til å faktisk være noe mye finere. Ja, la oss gå til skipet da, Oddne. Dette er jo en fin segway. Fordi

Jeg spiller jo litt dum på veien her når jeg sier at jeg ikke forstår hva den digitale teknologien skal hjelpe oss med. For jeg gjør jo selvfølgelig det et stykke på vei. Samtidig så forstår jeg nok ikke den fulle dybden av hva en kan få til, hvor mye mer effektivt det kan bli, og hvilke på en måte. For noe av det vi snakker om nå er jo sånn, hvilke problemer kan du løse med tilgang på data du ellers ikke hadde?

som du ikke kan løse når du ikke har den dataen, og det å også løse disse problemerne mer effektivt. Så kanskje du tas litt mer inn i den konkret datarelaterte, techrelaterte valget som tas når det ligger et skip der, da blir det lett sagt på kaja, og skal det kommisjoneres. Og hva er det ennå

Hva er det du gjør? Hva er det du trenger? Hva er det du ønsker å få til med henblikk på data som kan brukes inn i den nedsiskelære prosessen?

Jeg tror egentlig vi begynner et steg ut. Vi vet jo gjennom Nordic Circles at ca. 100 skip hvert år dekommisjoneres fra Europa. De aller fleste i India og Tyrkia. Ingen skip tas ned i Europa. Hvis man tenker at man har fått et skip, men tenker at vi skal velge ut de 100 skipene,

som akkurat nå har det høyeste potensialet i forhold til hva som har verdi, hvilke byggeprosjekter er det som er i gang, hvilke verft er det som har ledig kapasitet og som er klar til å gjøre dette, og hvor befinner skipet seg.

før det skal på en måte avskiltes og gå ut. Og hvis du da kan bruke på en måte data om disse skipene til i stedet for å bruke tid på å identifisere, regne på og masse ingeniører kan jobbe manuelt på 100 skip, så kan du ganske fort velge ut de 10 skipene som har høyes potensiale, og derifra velge det ned til de 2-3, og så velge det første skipet

Så jeg tror allerede i prosessen før du på en måte har fått dette skipet inn til verftet, så har du kunnet gjort veldig mye som gjør at du øker på en måte verdien på det å kunne ta skipet fra hverandre. Og når det skipet kommer inn, så er det et av de skipene som har høyest verdi i forhold til både plasseringen og i forhold til det materialet som man trenger fra det skipet. For det er jo liksom all data og på en måte sånn,

forholder seg både i et fysisk rom og i en tid. På dette tidspunktet så trenger vi denne type materialer i dette området, og vi trenger denne mengden.

mens ett år senere så har ikke man behov for det der, og da er det et annet sted. Så det å på en måte kunne se den type ting både i tid og rom, uten at du må regne på hver eneste enkelt bit av det, og bruke tid på alt, det tror jeg er det første gevinsten du kan ta ut av det egentlig.

Jeg blir jo glad når jeg kan reise ut på Nordnes og inn på akvariet og gå ut på bryggen der, som er en av pilotene til Nordic Surf. De første tingene, både stå oppå den brygge og gå ned og se... I begynnelsen kunne man jo se...

stålplatene fra Askeøyferja, men etter hvert så er jo det vokst igjen, sånn som det skal gjøres i et fiskehotell. Og så er det flere andre ting som ble laget der på begynnelsen, men den kapitalen man hadde og den kunnskapen man hadde, og når det gikk sørk og sånn sett, kunne vel ha havnet på en sånn pilot...

kirkegård, fordi at man fikk inn et skip, man hadde noen ideer, man hadde ikke noe særlig med kunder, og så forteller jo du her om en helt annen virkelighet, hvor man skal da masseprodusere, få det Volvo opp til 11, finne de riktige skipene, se hvilke legoklosser som er der, og de legoklossene trengs jo virkelig teknologi også for å få dem fra hverandre, for det er jo ikke noe enkelt prosess, bare det. Men når du kom inn her og begynte å se på denne, jeg kaller det casen da, med et sånt datablitt,

Hva var det du så? Hva var det som gjorde at du tente såpass på det at du kastet alt du hadde i hendene og hadde lyst til å være med på det? Det er jo det med at man har gjort noe, og så viser man evne til å faktisk få ting til å skje mot all fornuft. Fordi dette ser man at dette er jo et case som krever veldig store løftevner. En pilot der du skal løfte mange tonn med stål, det koster mye mer penger enn å lage en eller annen app.

Så det at man på en måte har kommet så langt basert på ideer og menneskelig kreativitet, og man har greid å gjennomføre ting, så er jo det neste. For jeg er veldig opptatt av det der med at det er fint med piloter, og jeg tror det er viktig å gjøre det, det er viktig å erfare, for man bygger i verste fall en kompetanse og sånn. Men så må man på en måte, hva er det som faktisk endrer

Hva er det som faktisk vil ha en varig endring, og ikke bare et one-off-ting, men som kan gjentas. Og for hver gang du gjentar det, så koster det mindre og det har større effekt. Det er jo de tingene der. Og der tror jeg at potensialet her er så stort, men det krever en ganske stor investering, og du må få med en del aktører som ikke nødvendigvis...

har tenkt innovasjon som på en måte det viktigste i sin forretningsmodell, for de har forretningsmodeller som baserer seg på volym, og da er det på en måte det å klusse det til for mye med innovasjon, det er for stor risiko.

Så jeg tror at potensialet er så stort i forhold til å se at hvis det er 100 kip, og vi skal begynne med ett kip, og vi klarer ett kip, og vi lærer av det kipet sånn at vi kan gjøre neste kip halvparten så dyrt i research, kanskje vi greier å ta 20% i forhold til å effektivisere måten man gjør det på, fordi at man samler data når man gjør det, og så kan man bruke den læringen.

Kanskje kan man også på en måte gjøre investeringer på roboter og sånt, ikke fordi at man tror at det er lurt, men fordi at man har funnet ut at det vil faktisk være lurt hvis vi har mer enn to eller tre skip.

Så det er den muligheten der for å gjøre noe som blir bedre for hver gang. Og det case her er jo helt klart. Klarer vi ett skip, så vet vi at det er det dårligste skipet vi kommer til å gjøre for hele den prosessen. Og det andre skipet kommer til å være det neste dårligste vi gjør. Og så på et eller annet tidspunkt, etter tre-fire skip, så kommer vi til å ha en forretningsmodell som flyr.

Og det er jo det man må se på. Ikke det at man på en måte kommer gjennom den første, men at man da også forlater det på et punkt der man er klar til å gjøre det bedre neste gang. Moten jeg er vant til å tenke på på data, spesielt hvis du får data i et visst omfang, det er at

der det er en sånn ganske sånn, kall det linjær, dårlig valgt ord i denne sammenhengen, men en ganske sånn rett fram type greie som er den effektiviseringsgreia som du nå er inne på, som jeg tror er veldig, veldig sentral. Vi har jo sett...

For å gi lytterne et lite bilde av dette, så har vi sett en av dine flinke kollegaer i Nordic Circles sitte med sånne gammeldagse tegninger av skip, og så sitte med blyant og prøve å forstå at her er to kvadratmeter ganger to kvadratmeter med stål som kan skjæres ut og bli til en plate, og der er det ingen forhøyninger i det, det er ingen greie under, så det der er bare en plateferdig arbeid, og så må du sitte sånn da på et skip,

skip som er hundrevis av meter langt og 40 meter høyt og kan være motversk og mange etasjer inne i alt dette greiene her. Og det er jo åpenbart sånn at for hver gang du da kan gjøre det, hvis du kan trene en digital venn til å hjelpe deg å forstå og tolke disse tegningene slik at det kan automatiseres, så er jo det en sånn altså allerede der har du da løst et ganske stort problem. Men så er det jo en sånn side til ved data, og det er jo sånn at

der noen skala kikket inn, og det du var inne på i stedet med Sveinung, ikke bare hvor mye han drakk, det var vin og det var øl, og så tok han seg en konjakk på tampen, men gikk han hjem eller tok han bussen, spiste han noe før han la seg eller ikke, husker han å drikke vann før han la seg, det er så mange faktorer som spiller inn, og når du har alle de datakildene, så kan du si mer om

Eller du kan gi en mer precis prediksjon enn hvis du kun fikk høre at Sveinung drakk tre glass vin, fem øl og en konjakk. Fordi du vet at alle disse tingene skjer etterpå. Og på samme måten da, så er det jo en sånn, når du får mange typer data fra mange skip, kanskje etter hvert fra oljerigger, fra andre greier, så går det ut ifra at du da får en sånn kryssning hvor du plutselig kan kanskje også bruke dataene til noe annet enn det, altså at du på et vis...

trekke sluttninger på tvers av datasett på et vis da. Og da begynner det vel å bli interessant i et innovasjonsperspektiv fordi at det kan åpne for helt andre ting enn bare den sånn regne

automatisering og effektiviseringsgevinsten som du absolutt ønsker deg, og du absolutt er glad for, men det kan vel åpne døret til også helt andre ting etter hvert som datasettet vokser på et vis. Ja, og det er helt riktig, sant? Og den første steget som effektivisering skal du alltid si ja til. Det er fornuftig, og på en måte det

Det må du gjøre, og det bør man på en måte sette ressurser på, sånn at du på en måte frigjør tid. For det handler jo egentlig om å frigjøre tid på den kompetansen, så de kan gå videre med nye oppgaver og på en måte øke verdien. Men så er det akkurat det du er inne på nå, det er jo det som jeg synes er mest motiverende her. Det er jo, hvis du ser hele sirkelen rundt,

Så er en ting hvor fort kan vi ta ned dette skipet, hvor raskt kan vi finne de rette bitene og få logistikken ut til de nærmeste byggeplassene. Alt det går jo egentlig under effektivisering. Skal man være litt streng, så er det ikke noe innovasjon i det å effektivisere en oppkutning, det som er produksjon baklengs.

men det er absolutt viktig for på en måte business case. Men der det begynner å bli interessant, og der jeg tenker at innovasjon kan på en måte brukes litt mer med

med rette, og jeg bruker å si at det er ekte innovasjon, er jo når du på en måte kommer der at du snur modellen litt. Og så sitter man med et byggeprosjekt for eksempel i Bergen og så i stedet for å sette seg ned og så ser jeg katalogen over hva bjelker som finnes og hvordan man skal bygge. Så tar man en titt på

marine traffic, og så ser man hva skip som etter hvert kommer til å være tilgjengelige for opphøgging når de skal bygge. Og så ser man på de skipene, hva er det de har som på en måte kan brukes uten å skjære så mye? Hvordan kan vi lage et fantastisk flott havforskningsinstitutt med bauen på dette ene skipet, og kanskje vi kan bruke deler av det til noen andre ting?

Og da er du på en måte kommet der at du kan bruke data til å skape noe motsatt vei, og du legger de begrensningene på at vi skal bruke dette kipet til å bygge noe, og så får du den kreativiteten satt under press fordi du har noen begrensninger.

eller du kan prøve å utnytte noe som er tilgjengelig. Og der tror jeg også at det digitale og teknologien kan hjelpe å på en måte fide den type menneskelig kreativitet. For jeg tror jo det er det som er spennende med teknologi, det er å samspille med mennesker og kunne bruke det til det. En annen ting også som jeg tenker kan være viktig, og da må vi på en måte se langt frem i tid, de skipene vi jobber med i Nordic Circus, de vil være 25-30 år gamle.

Men tenk så kult at hvis det vi lærer oss nå gjør at når man bygger skip de neste årene, så bygger man skip for at de skal enten bli nye skip, eller de skal bli bygninger, eller det skal bli andre ting. Så hvis du på en måte får den læringen som vi kan få nå, digitalisert, tilgjengelig gjort,

Slik at det faktisk files tilbake igjen i hvordan du bygger ting. I stedet for å sveise eller i stedet for å lime ting, så setter du det sammen på en måte som gjør at du kan ta det fra hverandre og så bruke det på nytt igjen. Da har du på en måte brukt den digitale delen på en helt annen måte som faktisk er innovasjon.

Du har jo en datamaskin, så mye av dette her skulle du kunne klart å, på å si, maskinere. Og du kommer inn fra utsiden og har jo vært noe som vi og selskapet absolutt trengte. Og så sier du at det er mennesker involvert, og du tok jo med mennesker og sikkert datamaskinen under armen, så dro dere til Stockholm her forleden, står det på LinkedIn-siden din.

for å involvere andre mennesker og andre selskaper innen dette her, for det er jo et stykke å gå fra det man kan tenke og drømme om og det man har utstyr til og forståelse til selv, til det som må bygges sammen her av et økosystem for å få til dette her i praksis. Hvem er det du har tatt med deg inn i folden for å jobbe videre med dette her utenfor din egen datamaskin?

Nei, det gjorde jeg da jeg begynte på etterkriset. Så jeg er jo på en måte en enkel mann med middelmådig teknologi forståelse. Men jeg kjenner mange som kan ting og har vært med på mye.

Og det jeg ser, det er jo på en måte hvis du skal virkelig ha løftemnet, så må du få med flere, du må ha partnere. For det å sitte alene med datamaskinen og lage noe, så kommer du så langt, og så når du skal videre, så får ikke du med deg de andre aktørene. Så det å ta med deg aktører og på en måte også få utfordret ideene og planene tidlig er viktig. Så det jeg gjorde, det var at jeg tok kontakt gjennom en partner, en lokal partner som jeg visste hadde jobbet med innovasjon og IBM.

Og så tenkte jeg at IBM er sikkert et av de større selskapene som gjerne har en del industritilgang, og som sikkert vil høre mange ting som blir pitchet. Så der vil jeg sikkert få et ganske raskt nei hvis jeg ikke leverer godt nok. Så jeg tenkte at la oss heller få et raskt nei, og så kan jeg kjerpe meg enn å gå på noe som er for enkelt. Og så dro vi til Oslo, og så pitchet vi for...

For en ganske stor gruppe faktisk. Det ble stoppet etter to minutter, og så ventet de litt, og så ringte de opp til en til, og sa du må komme ned og se på dette her, for dette er interessant.

Og da pitchet jeg det som dere kjenner, Nordic Circles og konseptet. Og det de så var jo det samme som meg. Dette er jo den type prosjekter som faktisk kan vise hvordan vi kan bruke teknologi håndfast inn i industrier som virkelig trenger innovasjon, og der det faktisk er mulig å gjøre noe helt nytt.

For det er noe helt nytt når du på en måte tar skipene fra strandene i India og tar dem inn på EU-godkjente verft med HMS og full på en måte sertifisering.

Og IBM, jeg måtte pitche flere ganger, men før vi kom til Stockholm, for det vi gjorde i Stockholm, det var at vi gikk gjennom samme innovasjonslabben for Nordeuropa, hele caset. Og de jobber med en del større case med større aktører, og velger ut case som de på en måte går inn og hjelper i den første fasen med både infrastruktur og kompetanse.

Og de ble like engasjert som jeg var faktisk, og ringte meg etterpå og syntes dette hadde vært en skikkelig gøy dag. At det var virkelig noen ting å utfordre seg selv på også, men samtidig mulig. Etter noen år med Nordic Circle, så er det på en måte sånn at jeg fortsetter å bli overrasket over

Ikke at folk liker ideen, fordi at ideen er jo gøy. Våre gode venner som driver etter det daglige, Fredrik og Jon, har jo perfeksjonert dine historier og er flinke på å bare få fram det fengende og fantastiske og galskapende ved det på en vis. Så jeg er ikke overrasket over at folk blir engasjert, men det som på en måte er mer fascinerende, det er at så mange også tenker «Ja, dette her burde vi drive med her i Norge».

Og når jeg sier det så er det jo litt fordi sånn i utgangspunktet så er jo det jo en grunn til at en driver og sender skipa til første beaching sånn virkelig langt vekk under forhold vi ikke liker å tenke på. Men også at en sender deg nå i nyere tider det er vanlig å sende deg til Tyrkia for eksempel. Og det er jo blant annet fordi det er veldig mye billigere å avhende deg der og kanskje til og med vil det noen sagt i parentesform at HMS-reglene er kanskje ikke fullt så strenge så det er liksom slipp å slite med den greinen der. Så det er mange grunner til at

og lavere lønnskostnader, selvfølgelig, åpenbart. Det er utgangspunktet at noen investorer skulle stille opp, både way back when og fortsatt nå, med tanke på å skulle ta en sånn type intensiv form for industri tilbake til Norge, liksom i seg selv.

fascinerende for meg, men jeg blir glad i hjertet av at det skjer. Og så den andre siden av det, det er den tech-siden. Og dette har jeg tenkt mye på helt uavhengig av dette case her. For jeg kjenner ikke tech på den måten som du gjør, altså hverken bransjene, teknologiene, hva er det vi er flinke på her til lands? Og det kan jeg tenke meg å høre din i fridresur refleksjon rundt. Liksom,

hva er på en måte våre, om ikke akkurat komparative fortred, men liksom ting vi er gode på her på Bergen da, og da kan vi jo ta med Skandinavia i det for så vidt, sier du kjapt hopper over til Stockholm her, men liksom vil, hvor

Hvor er det liksom styrken våre som nasjon i en verden som skal da over i det mer sirkulære, ja, men det skal også over i det mer digitale, det høyteknologiske, hvor vi skal kapitalisere på AI og andre teknologier. Og det er nok en ting vi sikkert vil være flinkere på, eller like flinke på som andre, og så nok en ting vi åpenbart ikke vil være like flinke på som andre. Kan du ta oss litt inn i den der greia, hvor er vår forse i det teknologiske og digitale her på Berge?

Når det gjelder bransjer på ingenjørkunst og sånn, så er det klart at det er maritim å ha lange tradisjoner og er noe man har mye kompetanse på. Teknologi, alt fra oljebrønner til det å operere ølbrønner.

under vann med store installasjoner og det å gjøre alle de tingene der. Så ingeniørkraften i Norge er nok ganske stor på den type operasjoner. Men så tror ikke jeg at det nødvendigvis er så viktig å se for mye på historien, hva man har vært god på. Det handler kanskje mer om hva investorene lokalt er villige til å satse penger på, for de satser penger på det de kjenner.

Så det kan være en fordel på at det føles mer trygt hvis det er innenfor de områdene de har vært på. Men Stockholm og Sverige var ikke noe veldig store på software og sånt før Spotify eller noe sånt. Det de var gode på var at de hadde villige investorer som vågde å satse. De tok gamle penger og puttet de nye i nye ting. Og når du først har fått noen som lykkes,

Så har du noen som vet hvordan du skal lykkes med software, og som er villige til å bruke sine penger for å satse på nye. Så hvor du begynner, jeg tror det kan begynne hvor som helst. Jeg pleier å si at vi er bergensere, vi flyr ikke innom Oslo når vi skal til utlandet. Vi kan våge å tenke at vi kan bygge nye ting også i Bergen og på Vestlandet uten at vi nødvendigvis har en tradisjon for det.

For du trenger bare noen få som våger og som lykkes. Og så har du på en måte ringvirkninger med at det kan føre til flere som lykkes. Og så lever vi i en ganske global verden, så hvis du begynner med noe bra i Bergen og du trenger ressurser fra andre steder, så er det ikke noe vanskelig å skalere ut på den måten.

Jeg tror det er mer det med investerer, og jeg tror det er mer det med at man gir penger til det man er litt vant til å gi penger til, og som man har vært borte i tidligere. Så derfor er det vanskelig å bygge nye næringer, for noen må være først. Hva er det vi kan lære av dette? Du har vært inne på det litt, og vi begynte samtalen her på sitt tidligere i dag sammen og snakket om disse små...

pilotene og det som strander og begynte å snakke om data og skalering og sånne ting og jeg nevnte et eksempel med at i det øyeblikket du kaster noe så

så mister du også informasjonen om det, og det blir boss da, når det går fra å være data til boss, og så kan man jo drømme om at boss også kan gå tilbake når det blir data. Nå har du jo så vidt begynt å snuse på dette feltet, og sirkulære økonomien har vært interessert i det over tid, men du har jo tross alt primært jobbet med andre ting de siste årene. Hva er det du har gjort?

Ser du konturen av noe annet vi kan lære her? Er det en overføringsverdi til andre deler av økonomien og sirkulær økonomi? Ja, for det spørsmålet er veldig bra det bildet du sier, at når du kaster noe så går det fra å ha en verdi til å bli boss og du mister dataene. Men hvis du beholder dataene etter du har kastet det, er det egentlig bare på lager?

For jeg tror det er akkurat der vi må tenke at hvis det digitale livet til det du kaster fortsetter å leve, er det da fremdeles tilgjengelig på et vis. Og det er vel argumentet til Anders Våge Nilsen. Hvis du hadde hatt dataen i det øyeblikket du såkalt kastet det, og i det øyeblikket man tar og sorterer godt og putter ulike ting til ulike fraksjoner, så blir det ikke bare en stor...

sørpe, men altså man da kan plukke ut de riktige legoklossene enten du skal ha tak i røde eller gule eller de som er formet på en eller andre eller tredje måten så beholder den de kvalitetene etter at du da har lagt i et spann da

eller lagt det på en hylle, eller lagt det på en lastebil, eller hva noen gjør med dette her. Så hvordan opprettholde livet til ressursene lenger ved å ha mer data, kanskje i forkant, men også da i etterkant, og her må det jo være et kjempepotensial. Ja, sant, og det er jo helt akkurat sånn som Anders da sier, for det er jo sånn jeg tenker også. Hvis du har de datene, og du skal kaste det, og hvis du da kjenner at dette har en verdi, så i stedet for å kaste det i restavfallet, så kan du på en måte...

realisere den verdien for din egen del med å på en måte levere det til noen andre. Det er jo den type forretningsmodeller vi har. Finn.no er jo på en måte kanskje det beste eksempelet på sirkulær økonomi. Det begynte jo ikke nødvendigvis med det, men det er jo på en måte akkurat den type det at det har en verdi etterpå.

for deg, sant? Og så kan vi gå helt ned på mer på grunnstoffer også, sant? Det har ikke nødvendigvis en verdi i den formen det er nå, men det kan omdannes til noe som har en verdi, sant? Og da er vi inne på det med mobiltelefoner og andre ting som har på en måte grunnstoffer og andre ting som har stor verdi.

Men det bør på en måte tas mer og mer inn i alt vi gjør. Stål er jo bare et opplagt... Jeg ser jo på Nordic Circles som et veldig tydelig eksempel, og et veldig opplagt eksempel. Selvfølgelig skal vi ikke bare smelte om det stålet, og at det skal forsvinne til noe annet lavere produkt.

Altså at flotte skip skal bare bli armeringsjern eller noe sånt. Det er jo egentlig bortkastet. Og når vi, i det vi går inn for landing her da, Oddne, når vi forhåpentligvis møter deg på Vinbarn om ikke lenge, jeg håper jo at det blir raskere enn at du rekker å svare på det som jeg nå spør om.

hva er det som vil ha skjedd det neste gang vi møtes, hva er det som er jobbene du skal løse nå i Nordic Circles-universet i uken og månedene som kommer, hvor er den digitale reisen til denne

Maritime stål, oppsirkulerings drømmen. Hvor er det på veien akkurat nå? På Nordic Circle tror jeg at det viktige for oss nå er å få de første skipene og vise at dette kommer til å bli enda bedre for hvert eneste ledd. Og at det finnes et marked, at vi klarer å bevise at det finnes et marked for dette her.

Og det beviser du bare gjennom å gjøre det. Og for litt større tanke her, så tenker jeg at det jeg håper og ønsker er at vi skal våge å ta den type prosjekter, flere sånne prosjekter, og våge å løfte det og våge å tenke stort.

Sånn som vi gjør med Nordic Circle. Vi ser jo det at skal det lykkes, så må det ikke bare Norge, det er Europa. Og du må våge å smake på det der med at dette her er ikke bare to eller tre skip. Det må bli hundre skip for at det virkelig skal måne. Og da krever det noe annet enn bare piloter. Jeg gleder meg til å følge ditt digitale lager som skal smøres på utsida av dette stålet.

som du helt riktig peker på, og det er en gammel kjeppest for oss, det er at jo en ting er å håndtere de ressursstrømmene som er der allerede, slik at de kan gjenbrukes, men vel så viktig på vei mot en sirkulær økonomi er jo også det med å designe den sirkulære fremtiden, altså med andre ord å designe fremtidens skip på en måte som er informert av det som er galt med det nåværende designet, nemlig det at det ikke er laget for å brukes igjen.

Så dette er en gøy tid å drive med skipshøgging. Vaselina og skipshøggeri. Ruller videre. Fra Bergen til verden. Jeg håper også at den type case også inspirerer til å begynne tilsvarende innenfor andre bransjer. For dette har veldig stor overføringsverdi både til mindre ting og til større ting. Men jeg tror det er samme konsept der.

Og det håper jeg også på en måte sånn innenfor studententreprenørskap, innenfor alle de tingene, at man begynner å ha flere sånne caser. For jeg tror at da finner vi også på en måte neste guldet. Og du må nok prøve forskjellige områder før man treffer planken på nytt på det rette.

Jeg er glad for å ha deg med på laget, og jeg sitter og leser Dagspressen innimellom, og så ser jeg disse studentene som slutter på BI og NO og sikkert mange andre steder før de så vidt har begynt for å lage et eller annet program som skal hjelpe bedrifter å kjøpe bløtekake til de ansatte på riktig dag ved hjelp av denne teknologien. Og det er jo fantastisk at de starter der, og fantastisk at de begynner å bygge det.

så håper jeg etter hvert at den kompetansen også blir brukt til å løse noen av de jeg skal ikke snakke ned bløtekakerproblemet, det er viktig det er viktig å få bløtekaker til de ansatte på rett tid jeg skal forsvare den retten til det, men likevel jeg håper jo etter hvert at vi ser flere og flere som ser disse mulighetene her og til å løse noen skikkelig

wicked problems som står i kø for oss. Takk for at du ble med på laget, og tusen takk for at du ble med oss her i dag, og lykke til videre. Tusen takk.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette.

Lignende

4/7/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP023: Den sirkulære byen med Stina Ellevseth Oseland

Fremtidens byer skal være betydelig mer sirkulære og det innebærer betydelig omstilling. Vi tar en prat med Stina Ellevseth Oseland, nyansatt klimadirektør i Bergen kommune, om den nye rapporten "Sirkulære Bergen" - en mulighetsstudie av Bergens sirkulære potensial. Vi snakker om hva som kjennetegner den sirkulære byen, barrierene for å lykkes med en slik omstilling, hva vi kan lære av røykeloven og vaneendringer, om det er mulig å lage sirkulære småbyer og bygder, og avslutter med en tidsmaskinreise. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

1/6/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP008: Under huden på NHHs Centre for Sustainable Business

Vi tar en titt bak gardinene på NHHs Centre for Sustainable Business. Vi forteller om reisen fra et årsbudsjett på 20 kr til prosjektbudsjetter på 20 millioner, gir eksempler på pågående prosjekter med bedrifter som Orkla og Vinmonopolet, introduserer noen av våre strålende kolleger, forteller om internasjonale samarbeidsprosjekter og tenker høyt om fremtidige forskningsprosjekter på bærekraftig business. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

1/21/2025

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP173: Livssyklusanalyser og EPDer i en CSRD-tid med Trond Edvardsen

Hadde du likt å ha et dashbord med data om livet ditt? Og hva med data om fremtiden? Vi snakker oss inn i den menneskelige livssyklusen, Lars Jacob lurer på om han er cirka halvveis og vi trekker linjer fra sirkulærøkonomi til reinkarnasjon. For et er jo nettopp livssyklusanalyser som er gjenstad for samtale i denne episoden, hvor vi gjestes av Trond Edvarsen, CEO i LCA AS. Trond tar oss med dypt inn i LCAene og EPDene i en CSRD-tid hvor disse typene data blir viktigere og viktigere. Vi går tilbake i tid og starter med å snakke om en verden uten LCAer. Lars Jacob nikker til vår gode venn Anders Waage Nilsen og hans one-liner om avfall og data. Trond snakker om datafangst og hvordan det muliggjør EPDer, mens Sveinung ber om en innføring i veien til en EPD. Lars Jacob drar en Lego-klossparallell og snakker om konkurransefortrinn og nettverkseffekter etter hvert som vi får mer og mer data. Brødrene bak Adidas og Puma dukker opp, Sveinung drar inn OPPSIRK-prosjektet og Nordic Circles (hei, John og Fredrik!) og det dukker opp et rykte om at Sveinung har en rød Porsche med gullrails på taket. Sveinung trekker en parallell til kvalitetsreformen i akademia og spør seg om mer data og kartlegging alltid fører med seg forbedringer. Lars Jacob stiller et spørsmål om det dynamiske aspektet ved EPDer og om det tas opp nye miljøavtrykk i EPDene, trekker linjer til ozonhullet på 80-tallet og slenger CSRD inn i miksen på toppen av alt. Sveinung avslutter med å besøker nettstedet Proff og ber Trond fortelle om gründerreisen og å kikke inn i spåkulen rundt hvor selskapet hans er på vei, og vi ønsker ham lykke til på veien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

11/7/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP110: Kunstig intelligens, klima og bærekraft med Anders Lier fra Energi.AI

Vi graver oss ned i potensialet kunstig intelligens kan ha for å løse klima- og bærekraftsproblemer. Anders Lier er gründer og CEO i Energi.AI, et selskap som benytter kunstig intelligens for å automatisk generere klimaregnskap for store og små bedrifter. Vi snakker om potensialet i store data og teknologiske løsninger på bærekraftsproblemet. Anders tar utgangspunkt i en rørlegger i Moss, selv om han er en vinglad fotballsupporter fra Fredrikstad. Vi snakker om fotball og bærekraftstabeller, vi diskuterer potensialet i kunstig intelligens etter hvert som man kan koble sammen flere og flere typer data. Anders forteller om forretningsmodellen til Energi.AI og ambisjonene både nasjonalt og internasjonalt. Anders mimrer om Stupet og siterer Peter Drucker. Vi graver i spørsmålet om overførbarhet til sosiale fotavtrykk og andre miljømessige fotavtrykk, selv om vi enes om at klima er alle bærekraftsproblemers mor. Vi drar til USA og snakker MLS, mimrer om Sao Paulo, FGV Business School og brasiliansk livsglede. Det nikkes til Raymond Kvisvik og Per Egil Ahlsen, Anders avslører at han driver vinproduksjon på Hvaler, og vi inviterer hverandre til Bergen og Fredrikstad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

11/12/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP163: Sirkulærøkonomi på land og til havs med Katrine Vestbøstad og Elise Sæle Dahle

Trives Sveinung best på havet eller på land? Og er utsikten fra et hotell ved Mjøsa som å være ved kysten? Dette er jo kanskje ikke de viktigste spørsmålene i verden, men de leder oss inn i en diskusjon om noe som faktisk er viktig, nemlig hvordan lykkes med sirkulærøkonomi både på land og til havs. For å diskutere dette, inviterer vi ikke bare en, men to sirkulærøkonomiske endringsagenter inn i Bærekraftseventyr-studio. Katrine Vestbøstad er prosjektleder i NCE Blue Legasea-klyngen i ÅKP, hvor hun arbeider med sirkulærøkonomi både i havnæringene og i maritim sektor på sunnmørskysten. Elise Sæle Dahle driver rådgivningsselskapet And Friends, og har de siste årene ledet prosjektet "Land møter hav", et samarbeid i regi av klyngene NCE Blue Legasea, NCE Seafood Innovation, NCE Heidner Biocluster og Biotech North. Vi tar en prat om sirkulærøkonomi både i havnæringene, på land og i møtet mellom de to. Vi tar utgangspunkt i et kompetanseprogram vi samarbeider om på nordvestlandet, hvor store og små bedrifter fra regionen kommer sammen for å utforske mulighetene i sirkulærøkonomien. Vi snakker om hva som motiverer til sirkulær innovasjon i ulike næringer og hvilke barrierer som står i veien. Det blir kalkulatorøyne, de maritime metaforene sitter løst og vi drar på mental turné fra Austevoll via Brumunddal til Finnøy. Sveinung drar en historie om produsenter av motorer, gir og propeller, Lars Jacob minnes en haug med ku-ører (eller var det okse-ører?) og Katrine gir oss innsikt i havnæringen på nordvestlandet. Vi snakker om sirkulærøkonomi i store og små virksomheter og forskjellene mellom dem, Lars Jacob er redd for det abstrakte og Sveinung er glad for det konkrete. Vi snakker om økosystemer og symbioser, drøfter klyngenes rolle og spør oss om hva som skal til for å komme i gang med sirkulærøkonomi. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

2/17/2026

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP209: Alt må sirkuleres med Camilla Brox

Har Sveinung noengang blitt kalt "sjøpung"? Ikke foreløpig, men han har fått mange andre klengenavn slengt etter seg. Men sirkulærøkonomien må omfatte sjøpung og alle mulige andre ressursstrømmer som også må sirkuleres. Det er grunnlaget for en samtale med Camilla Brox, som har jobbet med sirkulære forretningsmodeller og økosystemer i mange år. Vi kan også slenge rundt oss med klengenavn, så vi utsmykker Camilla med en "tante reisende Macy" før vi knapt er i gang. For Camilla reiser gladelig rundt og oppdager sirkulære eventyr, og står på reisefot igjen for å møte sirkulære innovatører langs land og strand. Camilla forteller om industrielle symbioser på Øra, vi graver oss ned i karbonfangst (både CCS, CCU og CCUS) og Lars Jacob ber om et lite krasjkurs. Vi snakker grader av ambisjoner i ressursutnyttelsen, hilser til vår gamle venn plasthvalen, utdyper sjøpunghistorien og snakker dermed også lasagne og mengder av biomasse i verdenshavene. Lars Jacob syter litt over at hans fuglehotell-historie har blitt overgått, men er samtidig glad og optimistisk på sirkulærøkonomiens vegne. Vi ber Camilla komme med et ønske til sin navnevenninne Camilla Gramstad, som har grepet rattet for samfunnsoppdraget i sirkulærøkonomi. Sveinung er glad for industriell prat og vi ser frem til Den store sirkulærkonferansen i Asker 6. og 7. mai. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

5/15/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP091: Bærekraftige bygg og livslang læring med Lars Erik Lund

Vi huket tak i vår gamle venn, Lars Erik Lund - konserndirektør for strategi og bærekraft i Veidekke, for en prat om bærekraftige bygg. Dette er en oppfølger til sist han besøkte oss, i episode #062 om mangfold, inkludering og verdiskaping. Vi snakker om Veidekkes arbeid med bærekraft over mange år, hvilke business case de ser i bærekraft og hvordan dette har endret seg over tid. Vi snakker om bærekraftige byggeplasser, det nye selskapet Veidekke Sirkulær og ulike modeller for salg av spunt (!). Sveinung reflekterer over å ha observert ombyggingen av det gamle Merino-bygget som pleide å huse NHH-lesesaler og -auditorier, og spør seg om vi noensinne kan få en ekte bærekraftig byggebransje. Lars Erik løfter blikket mot 2050, Lars Jacob drømmer om å treffe Lars Erik i en bar, vi snakker innovasjon og eksperimentering, og Lars Erik forteller om de flinke folkene på byggeplassen som impromptu eksperimenterer med grønnere løsninger. Mot slutten av samtalen kommer vi inn på Lars Eriks erfaringer som deltaker på Executive-programmet vårt "Sustainable Business Strategy". Vi spør oss hvordan siviløkonomutdanningen bør endres, Lars Erik forteller om gledene ved å være del av et Executive-program-fellesskap i bærekraftig business, Lars Jacob spør seg hva han egentlig drev med da han studerte til å bli siv.øk, og Sveinung har et svar på det spørsmålet. I samtalen om livslang læring kommer vi også inn på Lars Eriks andre roller i næringslivet, for eksempel i hans nye rolle som styreleder i UN Global Compact Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

7/25/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP101: Hvor går sirkulærøkonomien? med Cathrine Barth

Vi tar en prat om hvor sirkulærøkonomien er på vei med Cathrine Barth, som har jobbet med sirkulærøkonomi i en årrekke i selskaper som Nordic Circular Hotspot og Circularities. Vi snakker om hva som har skjedd og ikke skjedd i sirkulærøkonomien det siste tiåret. Cathrine peker til Finland, og mener at våre venner i øst har kommet lengre enn oss i det sirkulære skiftet. Vi flyr til Island og snakker sirkulær forretningsutvikling basert på hele fisken. Lars Jacob kaster inn en brannfakkel om at sirkulærøkonomi på sitt beste er konkret og praktisk, men at det står i fare for å drukne i abstrakt ordgyteri. Vi snakker om reparerbare sko på Hadeland, behovet for et systemskifte for å muliggjøre sirkulære forretningsmodeller og møbelprodusenten Vestres utfordring i å endre forretningsmodell i sirkulær retning. Cathrine trekker paralleller til introduksjonen av HDTV og argumenterer for at det tar syv år å gjøre et systemskifte. Vi snakker om gledene ved at det nå finnes tusenvis av sirkulære startups, fremsnakker verdien av god historiefortelling, og snakker om utfordringene ved dundyner. Sveinung trekker opp engangskoppene på fotballstadioner som eksempel, og Cathrine sier "følg penga!" Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

Lastar