‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

8/21/2023

Mat & Ernæring EP4 | Grønnsaker | Kultivering, Giftstoffer, Grønnsaker vs Frukt | Birger Svihus

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut, diskuterer professor Birger Svihus ernæringsmessige fordeler og ulemper med grønnsaker. Han fremhever grønnsakenes viktige rolle i et sunt kosthold, og hvordan de kan være mer bærekraftige enn frukt. Svihus diskuterer også forskjeller mellom grønnsaktyper, inkludert rotgrønnsaker, bladgrønnsaker og knollvekster.

Transkript

Jeg pleier faktisk å si at hvis det er noe som fortjener benevnelsen supermat, så pleier jeg faktisk å nevne grønnsaker først. Ja vel ja, hvorfor det? Fordi, og da er vi spesielt med tanke på vår moderne stillesittende verden, der grønnsakene

det er nesten ikke mulig det går ikke an å spise for mye grønnsaker altså vi snakket om at det er ikke an å spise for mye frukt, men når det gjelder grønnsaker så vil jeg si at vis meg den som har blitt

feit på å spise grønnsaker så skal jeg krype meg på kne fra Vånebu til hjem og da vet jeg ikke hvor langt vi er ifra her jeg bor nei, ikke sant men kan man hvis

Bare for at hvis folk tar den utfordringen på strakarm, kunne man spise feit og god på avokado da? Ja, så ser du jo den djevelen i detaljen som jeg faktisk nå glemte å tenke på. For hvis man da spiser avokado, så som jeg vil si...

på en måte ikke passer i definisjonen av grønnsaker, men som ikke passer så mange andre plasser heller. Og da kunne det hende. Kunne hende. Så da, hvis det er noen som har kommet til meg, så får jeg at det blir det.

Det er bare for meg å kne i busje da. Jeg tror alle skjønner også at det er vanskelig å bli spesielt overvektig og legge på seg uansett hvor mye du spiser av et salat, hodet, paprika, selerirot, løk. Mye godt her. Nettopp. For den avokadoeksempelet, det leder seg til å prøve å definere

denne matvarergruppen igjen, ikke sant? Det har vi jo gjort for de andre, og vi må gjøre det for grønnsakene også. Hva er et grønnsak? Jeg pleier å begynne med at det i hvert fall ikke bare er grønne saker. Grønne saker ligger ikke i navnet. Selv om navnet på en måte favner en stor del av grønnsakene,

Er det bare vi som kaller det grønnsaker, språkmessig? Ja, det er jo det det blir kalt, og det har med at mange grønnsaker er grønne. Ja. Og tradisjonelt, sånn kål for eksempel, og salat og sånt, og

På tysk heter det gemise. Det heter jo ikke grønnsaker på engelsk, ikke sant? Nei, på italiensk heter det verdure, men det er jo litt vanskelig for meg å si om dette her har noe med farger å gjøre i andre land. Men ja...

Jeg tror ikke engelskene sier greens på grønnsaker. Men vegetables er et godt navn på grønnsaker som er bedre enn grønnsaker. Det man kan si om veldig mange grønnsaker i motsetning til fruktene, er at her spiser man

Selve planten. Og ikke det frø som frukt og bær representerer. Så her går man til angrep på selve planten, og jaffs planten i seg.

Og det man nå kan si da, at generelt når det gjelder grunnsakene, med alle de unntakene som man skal komme til, så er det på en måte, mens frø nå er næring for avkommet, eller er lokkemat for dyr som skal spise frø nå, så er altså grunnsakene i den graden opplagsnæring, så er det næring for planten selv.

Altså, det er på en måte en lagre energi, for eksempel. Sånn som...

sånn som disse gulrotene for eksempel. Her vil jeg fortsette å bli litt konspiratorisk, sånn at bære vil jo bli spist, mens grønnsakene vil ikke bli spist, så hvorfor skulle grønnsakene da ikke gjøre oss uvel og holde oss litt unna, i og med at det er ikke noe fordel for plantene at vi spiser det? Så her kan det jo være at det er en subtil krig, at vi faktisk ...

ikke gjør oss selv en tjes ved å spise grønnsaker. Kan det være sider med grønnsakene som vi ikke vet om, som faktisk forgifter oss nå? Ja, grønnsaker er full av bitterstoffet, og stoffet som i hvert fall har kunnet tenkes, har vært der for å motvirke at disse grønnsakene blir spist.

Så det er veldig interessant. Det som er interessant er at det er vanskelig å vende barn til å spise grønnsaker. Ja, det er litt interessant. Og det har jeg lest at har med bitterstoffet i grønnsaker å gjøre. Som barn instinktivt reagerer negativt på. Ja.

Og det har blitt sagt at det er fordi, når det gjelder grønnsaker, så er det ikke bare jaffsa i seg. For det er jo noen av dem som er livsfarlig, ikke sant? Tenk på selsnepa. Det er en plant som vokser i Norge, som jeg har selv sett den. Hvis du spiser en bit av roten på størrelse med lillefingerneiler,

så er du død. Hva heter den for noe? Selsnepa. Det er en, altså den har en rot, og hele plantene er giftige, men rot er spesielt giftig. Så den har skjønt det? Den har skjønt det. Så det her er det jo med grønnsakene,

Det er jo noe om bær som er giftige også, så det er jo ikke så enkelt. Men det har noe med at giftige bær er tyspast for eksempel, men det er antagelig at de

Det er noe med at det er akkurat mennesker som ikke tåler det, men andre dyr tåler det. Fogler kan spise det. Jeg vet ikke hva som er årsaken, kanskje drøvtygere. Men grønnsaker, det finnes giftige grønnsaker. Grønnsaker har generelt noen bitterstoffer, litt sånn bitterhet i seg. Det reagerer et barn instinktivt negativt på. Derfor må man vende barn til grønnsaker.

Ja, er det litt sånn med dyr også da? Spiser de egentlig så mye grønnsaker? Ja, de type grønnsaker vi spiser, de spiser mye blade, mye gress, kvister og sånt. Men også ser vi jo i eventyrene at kanin spiser veldig mye gulleråt, elsker gulleråt, men så er det...

Spiser dyrene så fryktelig mye grønnsaker egentlig? Ja, absolutt. Gnagerne er jo ofte spesialisert på, tenk på jordvånd og sånt, det er jo på rødt og sånt. Det er jo sånn at disse grønnsakene som vi spiser er jo kulturvekstet.

I veldig liten grad finnes de grønnsakene i naturen. Du finner ikke en kål i naturen. Men den ville opphavet til vår kål finnes i alle fall i Europa, og man finnes i Norge, er jeg ikke sikker på. Men det er altså en plante som har bare tjukke, sukulente blader, men ikke den der ...

samme store kålhod som den kultiverte planten har. Så det som har skjedd, det er jo for veldig mange av grønnsaken i alle fall, det er at man har kultivert denne planten, og i den prosessen har man økt innholdet av

eller av gunstige næringsstoffer, og så har man redusert innholdet av bitterstoffer, smaksmessige eller skadelige stoffer. I veldig stor grad. Hvordan har vi gjort det egentlig? Hvordan har vi greid å manipulere grønnsaker på så mange århundre tilbake? Hvordan har man vært i stand til å gjøre det? Man må jo ha...

Må jeg ha drevet seleksjoner? Det er et veldig godt spørsmål. Hvordan man... For korn er det på en måte lettere å forstå for både frukt og korn, som på en måte i utgangspunktet var gunstigere å spise. Men dette kjenner jeg at jeg ikke vet noe om. Det er sikkert noen som vet dette her veldig godt. Men jeg kjenner ikke til...

historikken rundt kultiveringen av grønnsaker. Men noen av grønnsakene er altså europeisk opprinnelse. Og hvor gamle de er, det vet jeg ikke. Men det er altså, moderne grønnsaker er veldig forskjellige fra sine ville artsfremder. Men det som er viktig da,

Hvis vi går igjen et skritt tilbake til før den landbruksrevolusjonen for 10-15 000 år siden, der man begynte å kultivere veksten i stedet for å sanke den, så er det viktig å tenke på at i Norge har jo sanking av grønnsaker vært viktig. I vikingtiden for eksempel var det veldig viktig kvann

Var det noe man spiste? Vet du om du kjenner kvannplanten? Nei. Det er en, hva heter det noe, det er sånn samme planteart som, var det kjernplantefamilien heter det? Samme plantetype som hundekjeks for eksempel, og disse kjernplantene, det er en tromsøpalme og så videre.

Den hadde stor verdi som grunnsak i vikingtiden. Det er jo en historie, det står i en av sagerne, jeg husker ikke hvilken konge som

Det er beskrevet som en slags digresjon i en eller annen fortelling i sageren, at en konge brakte hjem en bunt med kvann til sin kone, som en gave, et eller annet sånt. Og det illustrerer da på denne delen av grønnsakene, at den høstingen har også vært viktig for grønnsakene, akkurat som forbær i Norge.

i hvert fall helt frem til vikingtiden og senere også. Nå går vi jo litt inn på, men jeg ser meg ikke helt ferdig med definisjonen på hva grønnsak er nå, så det må man komme tilbake til, men altså, svopp, hvis man definerer det som en grønnsak, så er jo det noe man kan høste, selv om det ikke har vært noe veldig

tradisjon for det i Norge. - Det tyder på at soppen er ganske mye mer avansert enn de andre grønnsakene. Når det kommer til både tråder og nettverk, og man skal ha til og til med at soppen er bevisst og intelligent. Det er et eller annet med soppen som skiller seg radikalt fra de andre plantene. - Sopp er det eget rike. Det er ikke dyr, det er ikke plante. Det er det eget rike.

det er en eller annen slags blanding mellom plant og dyr

Hvis jeg har forstått det riktig, er det mulig at det er noen som har greier på det som vil kjefte på meg. Det synes de de skal gjøre hvis jeg forteller meg når jeg tar feil. Soppen er en særstilling, men soppen er blant grønnsakene i butikken. - I gryta er den... - La oss gjøre oss ferdig med definisjonen. Når det gjelder grønnsakene,

så defineres de beste av hva de ikke er. Det er på en måte alt den plantematen som ikke er høyert til noen av de andre klassene. Det er det jeg har kommet frem til er den beste måten å definere det på. Som er venegasjon, som det heter. Det er ikke frykt, det er ikke søtt eller surt,

Det er ikke tørrefrø som inneholder stivelse. Det har ikke et hardt skal, det er ikke nøtte. Det er ikke rotknåler som poteten.

eller cassava og så videre og så videre på en måte resten er det som jeg ofte tenker på som grønnsake i noen tilfeller vil det være frukter som tomat, som agurk som paprika som avokado i andre tilfeller så vil det være vegetative deler av planten og eller knolle eller ro røtter ikke sant?

Så grønnsaken er på en måte en slags samlebenevelse for plantedelen som ikke er noe av det andre. Ja, men det er en fin måte å se det på. De har vanligvis et høyt vannhold.

De er vanligvis, det er påmannlig ferskvare, de har hitt vannhold, da er de ferskvare, ikke sant? Generelt veldig lite fettinnhold, eller noen, er det nesten fettfri? Generelt så defineres de av vann, de defineres av fiber, vann og treverk, det er det som jeg sier på hele grunnlaget, vann og treverk.

Vi sprinkler noen vitaminer og mineraler på. Det forklarer også hvorfor de er så veldig gunstige. Og noe sukker. Men mye mindre sukker enn i fruktene. Generelt mindre enn halvparten eller mindre enn halvparten som er i sukker i grønnsakene som i frukt. Så det er en viktig grunn til at grønnsakene må arrangeres høyere enn frukt. Ja.

Og når det gjelder vitamin C, så er det i mange tilfeller vel så gode kilder til vitamin C som frykt. Kål for eksempel inneholder like mye vitamin C som apelsin. Så hvorfor spiser apelsin når man kan spise kål?

En ting som er for å bringe ting litt ned på hverdagsnivå, så er det jo sånn som vi nordmenn, eller kanskje også europæere, når vi skal lage middag, så er det som regel kjøtt, fisk,

Og så hva skal du ha ved siden av? Jeg kjører jo selvfølgelig bare kjøtt, men ofte kanskje du skal fiske eller skal lage litt kylling eller noe sånt, så må du ha noe ved siden av i tilbehør.

Det kan være salat, det kan være noe annet. Det skal alltid da være enten to ting som da fyller magen ved siden av. Det er poteter, eller så er det ris. Du kan nesten med alle typer hverdagsretter vi har, bytte ut det ene for det andre, og det fortsatt passer fint. Men kan vi si det med stor sikkerhet at potet er veldig mye sunnere enn ris? Ja, for det første, når du nevner potet, så ...

Den kan si seg å være en grønnsak, men man kan også si at poteten ikke er en grønnsak og havne i en egen kategori som heter knollvekst. Det blir vanskelig for noen selv. Fordi poteten er så viktig. Den kommer i en klasse for seg selv næringsmessig. Derfor kan det være lurt å skille den vekk.

Og den er så kvantitativt viktig. Man kunne sagt avokado var en egen klasse sammen med oliven, men det ble en veldig liten og ubetydelig klasse. Men poteten, siden den er så viktig, og kvantitativt viktig i det kostholde, så kan det være verdt å nevne den for seg.

Så hvis vi kan bare sette den poteten til sies, så må man bare huske på å komme den tilbake til den. Det kan være nå, eller det kan være senere. Men potetene er jo ikke så langt, er den i konsistens som virker? Den er så langt unna av selerirot, persillerot, pastinak, kålerot, er

Er den så annerledes enn disse her? Ja, den er annerledes i at den inneholder betydelig mer energi enn de andre du nevner. Poteten inneholder ca. 20% stivelse.

Og det er ikke sukker i poteten, det er stivelse. De fleste grønnsaker har ikke noe særlig stivelse, men det er noen unntak, det er alltid noen unntak. Ingen regel unntak. Pasenakt tror jeg er en av unntakene, det er noe stivelse. Men det er lavere stivelse som enn i potet. Så poteten er mye mer energirik enn

Andre grønnsaker. Så den kan sammenlignes med ris og spaghetti. Den har på en måte den samme rollen i kostholdet som en bidragsyter til energi. Selv om jeg mener potetene er bedre enn både ris og pasta helsemessig og næringsmessig hvis man først skal spise karbohydrate,

Men det gjelder altså lettere å velsigne grønnsakene når man holder potetene utenfor. For hvis potetene er i grønnsakene, så får jeg et problem. Så det er for å definere potetene ut av grønnsakene, som mange andre gjør. Knollvekster, altså de knolle. Hva andre knollvekster har vi? Altså vi har akasava, manioka, jam, altså

søtpotete, ham og. Og så disse er alle store, viktige bidragsytre til energiinntak i befolkningen.

Og grønnsakene generelt har ikke den rollen. Altså de andre grønnsakene, sant? Så det er nemlig grunnen til at jeg ønsker å på en måte skille det ut. De passer ikke inn. For litt av poenget her med å lage sånne matvareklasser som vi nå snakker ut ifra, det er også for å kunne si noe generelt om hva de matvareklassene betyr.

hva slags effekter de har i kostholdet, næringsmessig, ikke sant? Og da blir det lettere å

Nå må vi ha tatt vekk potetene og cassavaen og maniokaen og søtpotetene. Det er mange som lurer på, skal vi ha en egen episode om knollvekster da? Vi må jo få snakke om det her. Vi har jo lagt en plan, men jeg husker ikke helt hvor den ligger, men vi må innom potetene. Sesong 3 det kanskje?

Vi må innom potetene, vi må dekke det i denne, vi må dekke det, vi må, for det står jo at når maten skal være komplett, så må vi ta knollveksten også for seg. Ja, så det får vi komme tilbake til, men altså grønnsakene er på en måte de andre grunnlagene,

vegetative delene. Fordi knollveksten og det som også skiller potetene fra andre røtter, det er at potetene kan da gi opphav til nye planter. Det er en måte å formere seg på.

Det er altså en kloning faktisk, så det er ikke kryssningsal, men det er kloningsformering hos potetplanten. Så det er også en forskjell ifra de andre vegetative delene av planten som vi spiser, som generelt bare er for å sikre at gullhotet øverlever vinteren for eksempel, og kan vekse raskt opp og sette frø i sesong 2. Så det er noen botaniske forskjeller også der.

Hva med grønnsaker og proteininnhold da? Er det noe selv å hente da? Nei, generelt ikke. Igjen, noen unntak. Og grønnsaker riker på protein enn frukt. Fordi det er noen grønnsaker som har noe... Men ikke korn?

Korn har mer proteiner. Ja, korn har mer proteiner. Så det er ikke en god kilde til protein. Det er egentlig grunnen til at jeg løfter frem grønnsakene er at de utfyller en vesentlig rolle i et naturlig kosthold

Du skulle til hermetegn og naturlig forvisning. Det er fordi jeg ikke liker et naturlig kosthold. Vi springer ikke rundt i skinnklær og jakt lenger. Vi er ikke naturlige lenger. Så jeg mener at det er

Jeg mener, vi skal ikke ha det som ideal. Men det er praktisk når man grønnsaken har en rolle i et kosthold som ikke er

som ikke består av for eksempel vitamintilskudd, når man ikke skal dekke noen næringsbehov gjennom rent kjemiske substanser. Og det er det som jeg sier sånn, og jeg sier ikke at jeg får at vi skal kutte ut grønnsaken og begynne å spise vitamintilskudd etabletter i stedet for, men jeg bare sier at

den moderne verdenen har gjort oss litt mer frie til å frie oss fra det som er vårt naturlige kosthold. Det var det som var poenget. Men grunnsaken er da en bedre måte i vår moderne tilværelse til å dekke det behov for vitamin C, for eksempel en frukt, fordi det gir mindre sukker samtidig.

Og i tillegg så er det jo sånn at grønnsakene er jo så gode. Altså de er mye mer, ikke grønnsakene, mye mer sofistikerte.

som ingredienser i maten enn frukt. Frukt er liksom søtt. Bang! Det er liksom godteri. Ja, det er deilig å spise. Det var ikke så spennende etterpå. Men mens grønnsakene har litt mer, det er mer variasjon i smaken. De fyller mer unike rolle. Og det er produkter av grønnsakene som

som på en måte, bruk som måten for grønnsakerne er større. Så de beriker kostholdet, ikke bare rent ernæringsmessig, men også kulinarisk vil jeg si. Men det er for så vidt ikke noe viktig tema her. Hva med løken? Er det en grønnsak? Løk er en grønnsak, definitivt. Det er på en måte, igjen, den klassiske grønnsaken er jo toårig.

Altså, gulrot er toårig, kål er toårig, tror jeg, og løkene er toårige. Det betyr at det første året du så, du hadde frø?

løkfrø, og så vekser det opp, og så blir det gulleroter. Det er gulleroter som jeg kan bedre. Du så et gullerotfrø, første året så blir det en plante, og så om høsten så driver den planten og lager energi i selve gulleroter, ikke sant? Den vil den gjerne ha for seg selv.

Vinteren kommer, og våren kommer, og så vekser den planten raskt opp og blir en stor plante, med takket være sitt energilag i gulrotet, og så blomstrer den

og formere seg andre året. Og det er det samme med løken da. Så dette løkens lager av energi er bare et annet overjordisk lager for energi, men skulle det være underjordisk? Ja, det er så spesielt med løken, for du sa at grønnsaker smaker så godt, og det er knasking, og det er godt både i rå tilstand og kokt tilstand, og stekt og det ene og andre, men løken er liksom ...

en sånn magisk mat, en sånn magisk grønnsak i og med at den smaker jo ikke så, du kan ikke spise, det er ingen som spiser nesten, altså det er veldig få da, som spiser en rå løk, setter tennene i seg og javser i seg, men har noen fantastiske

egenskaper, at den er så kompatibel med andre matvarer, at vi bruker nesten i alle våre middager og retter og ferdig matprodukter og alt, altså fra fisk, kjøtt, svin, kylling, pasta, det er løk i alt. Vi har løk i pokke med alt, hvit løk, rød løk og gul løk. Og i alle de andre små løkene også. Så det er jo en

Helt merkelig greie at vi spiser så utrolig mye løk, gitt at den for seg selv er ikke så veldig god.

Ja, det er det jeg sier litt med den unike med grønnsaken i forhold til frukt, er at de har for mange helt spesifikke kulinariske egenskaper som er helt spesifikke. Løken er et veldig godt eksempel. Det er litt vanskelig å sette fingeren på hva akkurat det er, men det er noe med løken. Og så er det noen andre grønnsaker som har helt andre roller. Ta tomaten for eksempel.

eller gurken, de har på en måte helt spesielle roller. Frukt er noe du spiser når du har lyst på noe søtt. Færing med det, men grønnsakene har på en måte helt unike roller. Og så er det veldig fascinerende å tenke på hvor fattig kostholdet var på grønnsakene

Mens vi i den tiden, vi levde stort sett av grønnsaker som var i nærområdet. Pultiverte også. Altså, hva dyrker man av grønnsaker i Norge? Det var gulrot, det var kål. Kål var jo også veldig viktig. Det var løk.

Det var kålrot, Nordens appelsin. Ikke sant? Og disse grønnsakene, de var ganske lagringsdyktige, og det er jo en ting som skiller grønnsakene delvis fra frukt, at de er mer lagringsdyktige enn frukt.

Det er på en måte en fordel med grønnsakene. Sånn historisk i alle fall. Tenker du konserverer det? Nei, det man gjorde var jo også ha jordkjeller, ikke sant? For disse er jo delene som plantene har lagt for at de skal overleve vinteren, ikke sant? Så derfor så, mens frukten er på måte noe her, her er det frø, forhåpentligvis noen kommer og spiser det, men når vinteren kommer så er det game over, ikke sant? Men

Og derfor har ikke de den samme holdparten. Men grønnsakene generelt har holdt seg bedre. Så det var veldig lett å bare høste kålrot og kål og så videre, grave ned på jordet, dekke med halm og hive jordet over, eller ha jordkjeller. Og så holdt disse grønnsakene seg gjennom vinteren.

disse rotgrønnsakene og kålvekstene, og man hadde noe å spise gjennom vinteren. Men det var jo ytterst få. Det var disse, på en måte, håndfull rotgrønnsakene.

og sikkert noen har jeg glemt. Så det er også en veldig viktig forskjell til frykt. Ja, og så er det en annen ting til grønnsaker, at det er det, hvis vi ikke sier at poteten er med i grønnsakens rike, for poteten kan du gjøre fryktelig usunn også ved å liksom...

koke, steke det i fett, lage pommes frites og bli fryktelig gode og veldig, veldig usønne. Gjør du det i plantefett i tillegg, så har du toppet det hele. Men det er kanskje ikke så lett å gjøre type paprika, løk, salat, disse rotgrønnsakene. Det er vanskelig å gjøre de spesielt usønne selv. De mikser seg ikke så godt med disse planteoljen og ergelene.

Jeg vet ikke, er det noe der? Ja, det er noe der også. Jeg vil si at generelt, det gretter når man lager grønnsaker, når man holder poteten utenfor. Så er det på en måte det også. Men bruker de på en måte som ikke forringer deres gode, sunne utgangspunkt med å være lav energi-

matvarer med gode kulinariske egenskaper, ikke sant? Man steiker direkte noe fett i, sånn som løken og sånt, men altså, man lager salater og har i olje og sånt, men allikevel så er det ikke, ødelegger ikke det deres gode egenskaper, ikke sant?

- Det er det, så det er kanskje det nærmeste vi kommer, kanskje tomaten, som har en viss form for litt sødme i seg. - Det er ikke, jeg tror i tomat så vil det typisk være kanskje 5% sukker eller noe sånt, så det er fremdeles halvparten, bare halvparten som er i

Tomat er kanskje noe av det vi bruker all oss også, på en måte ved siden av løken, at det finnes fryktelig mye ting. Tomaten er noe barn... Tomat, salat, løk, kål og gullrot. Jeg tror, en gang sa jeg husker, men noe sånt er de fem viktigste grønnsakene i Norge. Så tomaten kommer veldig høyt opp.

Kålen den driver vippe på femteplass, tror jeg. Jeg vet ikke hvem som driver vippe inn og ut, men dette er en viktig grønnsak i det norske kostholdet. Så man har fremdeles noen av de som gulloten, som det klassiske norske, henger igjen. Men kålen er nok på vikende front, tror jeg. Ja, tror jeg.

- Har følelsen av det? - Ja, sånn sesongbasert. Kål er en festmatt. Det er få år i kål, eller så er det kålerot til jul. Men det er akkurat som det har blitt veldig mye populært med disse rotgrønnsakene. Det har fått en liten oppsving.

Det synes jeg er et veldig godt poeng, og det er en annen ting som jeg kan nevne når det gjelder grønnsakene. Nå er jeg veldig sånn komparativ til fruktene da. Jeg argumenterer ikke for hvilke grønnsaker det blir enn fruktene. Og da vil jeg jo nevne at som bærekraftsmessig så er jo også grønnsakene

Det gir store avlinger. Gullhot og kål og sånt er flere tonn per mål. Det er vanvittige avlinger, lett å lagre. Det er bærekraftig om andre ord. Mer bærekraftig enn frykt. Og en større andel av grønnsakene kan produseres i Norge. Vi spiser bare, når det gjelder frykt, er det vel bare...

mellom 5 og 10% av frukten vi spiser som er norskprodusert, mens når det gjelder grønnsaker så tror jeg det er opp imot 50%, noe sånt, hvis jeg ikke husker alt med feil.

så har det et mye større geografisk fundament for å produsere grønnsaker i Norge. Og dette er på en måte, det er jo litt politikk i dette, men det er også bærekraftsmessig at det ikke er så langreist mat, ikke sant?

Det er mange grunner til å lufte fram grønnsaker. - Men det er vanskelig å spise seg ordentlig mett på grønnsaker. Det er en annen ting jeg kom til å tenke på litt nå, fordi det du ofte kan erfare, spesielt når du hakker rotgrønnsaker og småspiser litt, eller tar deg en gullerot, det genererer ofte veldig mye mer sult. Hva har du tenkt over det?

Ja, altså, det er noe med at... Jeg tror at det har litt med at du bør... Hvis du bare spiser grønnsaker, så det funker ikke. Det er på en måte noe du mangler. Men hvis du spiser grønnsakerne sammen med, for eksempel, køtt, så blir det etter mitt syn et komplett måltid. Og summen av disse to...

Min erfaring er at det er veldig mettende. Og på en måte er det veldig tilfredsstillende. Og det har med at både kjøttet med sitt høye proteininnhold har en veldig god mettelseffekt, spesielt hvis det er

chunks of meat, altså hvis det er kjøttstykker du spiser, tykker det, strukturer det, blir det kjøttbiter som ligger i magesekken og godgjør seg, og øker oppholdstiden i magen, kombinert med disse fibrene i grønnsakene, og dette bunne vannet, altså mye vann som er bunne i denne fibrostrukturen, så får du en skikkelig

deilig suppe, eller hva vi skal kalle det, som ligger i magen og gir en god og langvarig mettelsfølelse. Samtidig som du ikke har fått i deg veldig mye av sukker, eller veldig mye av stivelse, eller plantolje, som de andre plantematvarene bidrar med. Så det har du...

Jeg mener det er, hvis vi skal gå fra matvare til måltid, et måltid består av animalsk, proteinrik ingrediens, og kanskje enda bedre hvis det er fisk, kombinert med

Grønnsaket, der har du et fantastisk måltid. Vi har ikke snakket om kanskje de grønnsakene jeg kom på nå, som er kanskje mye større nytteverdi enn kanskje de vi har vært innom til nå, for å restere meg sånn her, men jeg tenker jo da som...

Brokkoli, blomkål og asparagus er vel helt i toppsikt når det kommer til nytteverdi i forhold til kanskje disse rotgrønnsakene? Hva tenker du? Brokkoli, vitaminer, næringsinnhold, at det er...

Ja, altså, du har, når det gjelder grønnsakene, la oss holde, aspergesen er jo en helt spesiell, det kommer i en helt spesiell kategori, for det er jo skudd, det er liksom rotskudd om våren, ikke sant? Så det er jo, det er jo, da kutter du ned en veksende plante, ikke sant? Og den

Den er sikkert veldig næringsfrik. Den er veldig næringsfrik, det husker jeg. Det er logisk, for det er på en måte til unge og veksende skudde. Men den er nok kvantisk, den er på en måte en liten særklasse asperger, her er det aspergeren, og den er nok begrenset hvor mye du klarer å høste av den, den er nok en ganske sånn.

Det er ikke noen kvantumsvare. Men når det gjelder de grønnsakene som kjentegnes av at det vi spiser er over bakken, så vil det nok i mange tilfeller være mer verdifull enn disse som er under jorda. Og det har blant annet med fotosyntesen å gjøre.

Akkurat som de tingene undergjorde det, nesten handler det mer om kulinariske smakstilsettere. Det er ikke det voldsomme utbyttet av det, det er komplementære ting til middagsassetten, mens jeg tenker spesielt brokkoløyene og aspargesene har en mye mer næringsrik funksjon. Det ser ofte grønne av. De grønne delene,

Grønnkål for eksempel, det er jo en fantastisk vokst. Har man en fantastisk kulinarisk, er det vel delt av meg? - Det er vel ikke det man kommer hjem og kjenner lukten av grønnkålet steker på. Det er vel ikke lørdag da? - Grønnkål og spinat er veldig like. De er mørkegrønne. Det er fordi at de ekstreme definitiv

solfangere. Og derfor er de mørkegrønne. Fordi mye av lyset blir absorbert. De har en vanvittig fotosynteseaktivitet. Og fotosyntesen, den krever mange mineraler og vitaminer. Så når det er mye fotosyntese i det vi spiser, så er det også mye vitamin og mineraler. Så dypt grønne planter er spesielt næringsrike.

viktige bidragsyter til de vitaminene som grønnsaker er en viktig kilde til og minerale, jern for eksempel. Så grønnkål, spinat, persille, det er veldig rike kilder til de viktige mikro- og næringsstoffene som grønnsaker bidrar med. - Ok. Så, og det gjelder broccoli også? - Det vil gjelde broccoli også. Og det vil gjelde kål, vitamin C for eksempel. Kål er en rik kilde til vitamin C.

Og om det... Så det kan man kanskje si, og igjen så er det alltid unntak, men man kan kanskje kunne si at spesielt de grønnsaker som er over jorden er gunstige enn en spesie. Mens de som er under jorden nok kan tenke seg ha et høyere innhold av på en måte sukker.

lagre energi, og åpenbart ikke noe særlig fotosyntese foregår under jorda, det ville vært unødvendig, så det er lavere innhold av jern og vitamin C for eksempel, enn de over jorden, så det er et veldig godt poeng du har der. Altså å spise det over jorden heller enn det under jorden, men jeg vil ikke si noe stygt om det under jorden heller, jeg.

Jeg vil ikke det, av grønnsakene. Av grønnsakene, fordi selv gullerota, 5% sukker kanskje, er tross alt ikke, altså det er lite sukker

Nei, du skal spise veldig mye gulroth før du får høyt sukkerhundtag. Gulroth ser ut som barn liker da. Gulroth liker barn, og det er dobbelt så bra som frukt. For det er bare halvpart som er sukker. Da ba vi oss nye fem om dagen. Det er paprika,

Det er gulrott. Paprika er jo som sagt vitamin C. Nesten godteri da. Det er nesten godteri. Ja, det er det. Hvis du skal lage frukt ut av paprika, så er det litt tips. Da er det å hive det i ovnen og svi hele driten. Hele frukten uten å kutte den opp? Yes. Gi inn hele skiten til den er svart.

Og i det den er svart, så tar du den ut, så drar du av skinnet med fingrene. Først må du kjøle den ned, så tar du veldig fort før den fester seg inn, så drar du av skinnet, og da er alt vannet også forsvunnet ut i panna, så du får en ekstremt søt, myk paprika uten skinne. Og den er søt.

Da har du laget frukt av pappergravene, så da blir det peridefinisjonsfrukt. Det er perfekt oppi hvit bakalav, som er jo naturrett. For de som måtte lure på hvordan det gjøres, det er en veldig god en. Det er Hellstrøms hvite bakalav. Der får du metoden. Ok.

Grønnsakerne har jo akkurat disse ålene. Det er en viktig ingrediens i veldig mange retter, ikke sant? Og en veldig viktig ingrediens. Det vi vel ikke har snakket om når det gjelder grønnsakerne, det er konservering, prosessering og så videre. Og der er det jo...

Vi snakket vel ikke så mye om det når det er alt frykt heller, men vi snakket jo om at man tilsteder sukker og varmebehandler og konserverer. Når det gjelder grønnsaken så er det jo spesielt dette med at man fermenterer grønnsaker, ikke sant? Sauerkraut! Den er morsom i seg selv, fordi...

Det er en måte å konservere kål på. Det er jo mulig at det har vært vanligere i litt varmere land, fordi det er kanskje litt for varmt til at kålen har holdt seg så godt som den har holdt seg her oppe. Så det har ikke blitt noe så stor tradisjon for det her. Men da tar man altså grønnsakene og rett og slett...

la de fermentere, la melkesyrebakterier herje med kål. Så får du den klassiske melkesyreproduksjonen og et surt fermentert produkt. Fordelen med sauerkraut, og det er at når melkesyrebakteriene fermenterer kålen, det fister de på uke da.

Det er noe som kalles oligosakrider, sånn at det finnes mye av i kål. Og kålvekst er en spesiell rike kilde til disse oligosakridene. Og da har man fjernet et problem, et pinlig problem med kål. Og det er nemlig det som på fint kalles flatulens. Fordi disse oligosakridene, som det dessverre er mye av i mange grønnsaker, dette er altså...

Dette er på en måte en slags mellomting mellom sukker og fiber. Og de kan ikke mer fordøye. Så når vi spiser kål, så fordøyer vi sukkeret, men også fordøyer vi ikke oljesakkeridene, heller ikke fiberne. Mens da kommer det til tyktarmen,

Mikrofloraen i tyktarmen vil jobbe med disse stoffene her. Det første den gjør er å ta det som er lettest å fermentere, det er oligosakridene. Derfor blir det en voldsom oppblomstring av mikrobiotaktivitet i tyktarmen. Det er gassen som disse bakteriene produserer som gir flatlands.

Så det forklarer da hvorfor grønnsak har den kjedelige bieffekten at man kan bli med i gassproduksjon. Men hvis man spiser sauerkraut, så er det bedre. Jeg tenker alltid at det var risene som kanskje foreslått mye fysing. Ris og poteter.

Nei, det er grønnsaker, og spesielt kålvekstet er for å sake det problemet. Og bønner. Og bønner, ja. Belgfrykter, som det heter. Så de inneholder mye av disse oligosakridene.

Sukkererte da, er det en grønnsak eller? Sukkerert, ja, når den spises sammen med belgen. Jeg puster litt og sier at det er sukkererten. Den er vel direkte unyttig, men bare veldig god. Ja, jeg vet ikke, unyttig da, det er jo næring det også. Men det er klart at erten,

Ja, den er enda mer nyttig, for den er jo faktisk noe sånn, altså når man snakker om dyrking av disse her, så er det noe som er viktig å ta med seg når man snakker om maten, fordi det er jo ikke bare...

hvilken viktig rolle de har, hvilke viktige næringsstoffer de inneholder og så videre, men det må være på en måte bærekraftig måte å produsere de på, ikke sant? Altså på en måte sånn mulig å produsere. Det er fordel i disse dager, så er det jo fordel at maten gir på en måte lite avtrykk da, på nedele klimagasset. Og det er jo grønnsaken generelt bra sånn sett. Men

Ertene, tenk deg en boks med hermetiske erter, er det en grønnsak eller et frø? Vanligvis, og det vil være mest riktig, å ta erter, bønner, linser, kikeerter, og så setter de en egen klasse som heter belgfrukter. Ja.

Selv om det vil nok være mange som når de får kjøpe sånn blandinger av erter og frosne erter og gulrøyte, kaller det grønnsakblanding. Så her sier vi igjen at it's a mess. Men det er fordi at de ikke tørrer. Som oftest kaller vi de frø når de har høyt, når de er på en måte ferske og med mye vann, så kaller man det grønnsaket.

Men det lar vi ligge. I alle fall så vil det havne en en kategori, altså disse ertene

selv om de er ferske. Men sukkererten med belgen, da har du en betydelig del av den vegetative delen av planten med, så da er det safe, vil jeg si, å kalle disse grønnsaker. Men apropos sånne poser med grønnsaker som er frossende, er det like ...

Forsvinner det mye næring fra denne fryseprosessen av grønnsaker når du åpner den og da hiver det til koke eller stekler, er det veldig næringsfattig forhold? Jeg vil anta med ganske stor sikkerhet ja.

Det smaker i hvert fall veldig næringsløst. Ja, for det som har skjedd, her må det ha vært noen væske til stede, og så har det blitt kuttet opp, det er en og en ting, så hele vitamin blir eksponert for omgivelsene, det kuttes opp,

Jeg vil jo tro at det koges i en veske, så det er en veske som tappes av, så masse næringsstoff har lekket ut etter den raske forvelgingsprosessen som de har vært utsatt for. Så der går det å tappe ting, og så varmebehandlingen i seg selv, dre ødelegge vitamin C, og du må jo varmebehandling to ganger, og selve frysingen.

kan også ha negative effekter, så på vitamin E for eksempel. Så ja, absolutt, de er en dårligere deal enn fersk grønnsake, det tror jeg jeg vil si. Men jeg vil ikke si at det er en dårligere deal, men det er ikke sikkert det er en dårlig deal. Hvis det er det som skal til for å spise grønnsake,

Så vil jeg si kjør på. Men det er jo også en konserveringsmetode. Man har ikke snakket om tørking. Vi snakket litt om tørking når vi snakket om frukten. Men

Generelt ser man at det brukes lite tørking, og det er fordi at det er så utrolig mye vann i grønnsakene, at det lønner seg ikke å tørke. Derfor er ikke tørking... Man tørker jo erter, men det er en del ting man tørker, men de har nok i uansett punkt et mye lavere vannhold. Så tørking er ikke en vanlig...

metode for å konservere grønnsaket. Nei, det er ikke det. Det er eventuelt å hermetisere det. Akkurat som frukten. Det er

Ja, det man også gjør er å lagre grønnsakene i lagre hus med kontrollert atmosfære. Det er jo grunnen til at vi kan spise gullrød, så ser det ut som om de er nettopp trukket opp av jorda, og det er norske, og det er på den tiden våre.

Det er at de ligger i lagerhallen der atmosfæren er kunstig. Faktisk høyt CO2-inhold i atmosfæren. Så de på en måte ...

ikke skade av den lange langestiden. La oss snakke om noe som, så avslutter episoden her, men noe som vi snakker om i frukt og bær også. Dette her er jo litt mindre utbredt, men også en helt høyst reelt ting. La oss begynne med tomatjuice, som er et veldig ukjent produkt i Norge. Jeg husker jeg hadde en latvisk nabo som

Han sa bare, det er nesten umulig å få tak i noe tomatjuss i det landet her, mens det er veldig, veldig vanlig alle andre steder i Europa å kjøpe en kartong med tomatjuss. Jeg smaker på det, det er ikke noe. Jeg synes ikke det var noe spesielt godt, men for ham var det som en helt reell...

hvilket som helst annet jus. Det er jo et spørsmål når vi snakker om frukt og bær, ikke drikk appelsinjus og tro at det er effekten av en appelsin. Hvordan stiller vi oss til det her på grønnsakesiden da? Blir det en tomatjus blir det akkurat samme prinsipp, eller? Jeg vil si at det er mye det samme. Fordi fordelen med grønnsaket,

er jo at du har den der... Strukturen? Du har den strukturen, og du har den der tyggeprosessen, og du har...

Det er mangel på varmbehandling, for når du skal selge en jus, så må du jo varmbehandle den. Og du har eventuelt også ekstraksjon, altså det er noe av frukten, unnskyld, grønnsaken, unna de vet hvordan tomatjus lages, så kan de tenke seg også der at det er noe av tomaten som ikke blir med, som ofte vil ha fiber i ikke deler for eksempel. Så generelt så vil jeg si nei, men jeg elsker tomatjuset.

Ja, men jeg drikker aldri i Norge. Men hver gang jeg ser det noen sted, på fly for eksempel, så drikker du tomatjøs. Det er sånn umami-smak, det er som å drikke kjøtt, liksom. Altså...

Jeg elsker tomatjus, jeg må si det. Men aldri i Norge. Det er liksom Norge jeg gjør i Norge. Jeg er i eksotisk strøk. Da har jeg vært på besøk hos Thor Gotthås en gang. Han kjenner du også. Du har jo snakket med ham på tog. Ja, absolutt. Det er hans signaturjus, visst nok. Så presser han

gullerot og stangseleri i en sånn ordentlig 50-50 godtoss superjuice mix. Det var ganske godt, men det blir sikkert akkurat sånn prinsippet der at det er vel mye av fordelingen som forsvinner i prosessen.

Ja, altså, det blir det samme. Men kommer han på formål, hvis han godter seg i en aktiv fyr med sikkert mye fysisk aktivitet, så er det ikke nødvendigvis et poeng å spise på en måte som

energi-inntaket eller karbohydrat-inntaket, ikke sant? Så det er jo noe med det da, hvilken rolle disse matvarene har. Nei, men så hvis vi nå summerer opp grønnsakene, jeg tror vi har vært inne på det viktigste, litt om bakgrunnen og kultivering og så videre, og så har vi

Vi har snakket om at det har vært en viktig del av kostholder, hva som frykt. Delvis er det en utvekslingsforhold mellom frykt og grønnsak. Det kan utfylle hverandre. Det kan erstatte noen med den andre.

Det har alltid vært betydelig produksjon i Norge, og de har en fordel framfor frykt med at de kan produseres med høyere avlingspotensial og bedre lagringsevne. Også har grønnsakene stått

Minst like mye av de viktige vitaminene og mineralene, vitamin C, vitamin E, vitamin A, og jern som frukt, men mye mindre av det sukkeret vi får for mye av i et vanlig kosthold når vi er veldig stillesittende.

Her har vi jo en kjempegod markedskampanje for alle som produsenter og interesseorganisasjoner rundt grønnsaker. Hvis du vil ta råtta på disse fruktkampanjene, så er det bare å erstatte fem om dagen med gullerot, med paprika, med tomat, disse tingene her. Mye

mye, mye sundere, og du kan kommunisere ganske enkelt, og da må Obama komme opp med et nytt konsept for å få solgt jusene og fruktene sine, så det her kan bli en bra... Vi trenger en sånn grønnsake-versus-frukt-krig. Ja, vi trenger en grønnsake-versus-frukt-krig, og sånn tomatfestivalen i Spania, bare med tomaten mot banan, for eksempel. Ja.

Jeg synes det høres ut som en kjempebra greie. Vi trenger litt mer krig i matvarens verden. Da har vi faktisk nesten bykket en time her, så la oss si oss fornøyde med grønnsaker-episoden. Så koker, steker og danderer vi oss videre i denne nydelige podcast-serien her. Det gjør vi.

Nemnt i episoden

Supermat

En matvare som er rik på næringsstoffer og har positive effekter på helsen.

Grønnsaker

Plantedeler som brukes som mat, for eksempel rotgrønnsaker, bladgrønnsaker, knollvekster og andre spiselige planter.

Moderne stillesittende verden

En livsstil preget av lite fysisk aktivitet og mye sittende arbeid.

Avokado

En frukt som er rik på fett, og som kan bidra til vektøkning hvis det spises i store mengder.

Salat

En type bladgrønnsak som ofte spises rå.

Hodet

En del av en plante, for eksempel hodet på en salat.

Paprika

En frukt som ofte spises som grønnsak.

Selerotr

En rotgrønnsak som ofte brukes i matlaging.

Løk

En type løkplante som brukes som krydder i matlaging.

Gemise

Tysk navn for grønnsaker.

Verdure

Italiensk navn for grønnsaker.

Greens

Engelsk navn for bladgrønnsaker.

Vegetables

Engelsk navn for grønnsaker.

Kål

En type bladgrønnsak som ofte brukes i matlaging.

Bitterstoffer

Stoffer som gir en bitter smak og kan ha en beskyttende effekt på planten.

Selsnepa

En planteart som er giftig.

Gulleråt

En type rotgrønnsak som ofte brukes i matlaging.

Jordvånd

En type gnager som ofte spiser røtter.

Kulturvekstet

En planteart som er dyrket og forbedret av mennesker for å øke avlingspotensialet.

Kvann

En planteart som var viktig som matkilde i vikingtiden.

Hundekjeks

En planteart som er relatert til kvann.

Tromsøpalme

En planteart som er relatert til kvann.

Sopp

Et eget rike av organismer som ikke er dyr eller planter.

Potet

En knollvekst som ofte spises som grønnsak.

Cassava

En knollvekst som er en viktig matkilde i tropiske områder.

Manioka

En knollvekst som er en viktig matkilde i tropiske områder.

Søtpotet

En knollvekst som ofte spises som grønnsak.

Asparges

En type spiselige skudd.

Brokkoli

En type kålvekst som er rik på næringsstoffer.

Blomkål

En type kålvekst som er rik på næringsstoffer.

Grønnkål

En type bladgrønnsak som er rik på næringsstoffer.

Spinat

En type bladgrønnsak som er rik på næringsstoffer.

Persille

En type urt som ofte brukes som krydder.

Sauerkraut

En type fermentert kål.

Belgfrukter

En type frø som ofte spises som mat, for eksempel erter, bønner og linser.

Sukkerert

En type ert som ofte spises som mat.

Tomatjus

En drikkevare laget av tomater.

Thor Gotthås

En person som er kjent for sin juice-mix.

Gullerot

En type rotgrønnsak som ofte brukes i matlaging.

Stangselleri

En type selleriplante som ofte brukes i matlaging.

Obama

Presidenten i USA.

Tomatfestivalen i Spania

En festival som feirer tomaten.

Banan

En type frukt.

Hellstrøms hvite bakalav

En rett med hvit fisk.

Wolfgang Wee Uncut

Podcasten der episoden finner sted.

Mat & Ernæring

En podcastepisode om ernæring.

Birger Svihus

En professor i ernæring og gjest i podcastepisoden.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Universitetet der Birger Svihus er professor.

Vånebu

Et sted i Norge.

Deltakarar

Guest

Birger Svihus

Host

Wolfgang Wee

Lignende

5/27/2020

Wolfgang Wee Uncut

Birger Svihus | Ernæring, økologisk mat, fedme, fett, karbohydrater, GMO, beyond burger, norsk laks

Birger Svihus er landbruks- og ernæringsforsker, og professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han har også skrevet...

Sjå mer

8/29/2023

Leger om livet

#116. Blodsukker, glukose, insulinresistens og energi. Med lege Anita Monsen Pedersen

Link til LIVE podcast 20. september:https://www.eventim.no/eventseries/3467658/?affiliate=FK3I dag skal vi snakke om blodsukker, ernæring og insulinresistens, og med meg har jeg den dyktige og herlige kommuneoverlegen i Kåfjord kommune, Anita Monsen Pedersen! For mer info:https://www.kafjord.kommune.no/cppage.6592966-423764.htmlØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

9/26/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mat & Ernæring EP8 | Nøtter | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...

Sjå mer

2/17/2024

Helsetipspodden

46. Fertilitet, svangerskap og barseltid. Ernæring, trening og selvpleie. Gjest: Anita Wiig

Gjest: Anita Wiig, bachelor i ernæring og trenerutdanning innen hypopressiv trening Denne episoden handler om ernæring, trening og selvpleie opp mot å bli gravid, i svangerskap og barseltid. Anita er aktuell med boken "Mamma og magen. Din komplette guide til et enklere svangerskap med færre plager og mer overskudd". I denne episoden får du blant annet høre om: - Hvordan du kan forbedre kroppen på svangerskap - Betydningen av næringsrik mat - Kosthold og trening under svangerskapet - Hypopressiv trening - Hvordan du kan forebygge og redusere svangerskapsplager - Opptrening etter fødsel - Selvpleie og ta gode valg for seg selv - Hvordan flokken rundt kan ta vare på kvinnen som går igjennom denne epoken Anita finner du her: www.instagram.com/anita.wiig www.anitawiig.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell Takk for at DU lytter. Jeg setter stor pris på en god vurdering av Helsetipspodden, fine kommentarer på instagram og at du deler episoden med andre. På den måten kan kunnskapen nå ut til enda flere. Reklame/rabatt: - 10% avslag med koden Nervus i helsekostbutikken Superstate.no - 10 % avslag med koden Annette10 hos Happyhikers som selger produkter til økt turglede

Sjå mer

8/2/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mat & Ernæring EP1 | Introduksjon | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...

Sjå mer

9/5/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mat & Ernæring EP5 | Belgfrukter | Proteiner, Soyabønner, Erter, Import | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...

Sjå mer

9/12/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mat & Ernæring EP6 | Poteten og Knollvekster | Søtpotet, Cassava, Potetskallet | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...

Sjå mer

8/14/2023

Wolfgang Wee Uncut

Mat & Ernæring EP3 | Frukt og Bær | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...

Sjå mer

Lastar