Jeg har hørt på mange av podcastene dine nå da. Så gøy. Synes det er kjempeinteressant altså. Så kult. Ja, og jeg må jo fortelle en ting da, at jeg fikk innmari mye stjerner hos sønnen min da, når jeg skuttet deg da. Han er skikkelig fan. Hvor gammel er han da? Han er 32. Han er 32 ja, det var et annet hjem da. Han har blitt sjefen min, han er daglig leder i Forskefabrikken. Åja, er han det ja? Ja. Hvordan fungerer den dynamikken der da? Nei, vi skal på parterapi til torsdag da. Men jeg synes vi klarer det bra jeg.
Jeg synes faktisk det, men vi har tenkt å jobbe med relasjonen da. Du er en fagansatte med alt for mye ekspertise til å ta sånne dumme beskjed fra de unge lederne over seg. Ja, nei, jeg er faktisk veldig glad for å bli litt styrt av han altså. For han er mer sånn strategisk, og jeg er lettere å bare henge meg på alt mulig. Ja, er du impulsiv? Ja. Åja.
i det profesjonelle livet også? Ja, jeg får jo veldig ofte ideer, og så får jeg lyst til å gjøre ting da, så jeg må alltid liksom disiplinere meg. Så du sitter og skriver bok om å bli yngre, så er det sånn, nei, men nå kom noen annen kø her, så kanskje jeg skal jobbe med det stedet, eller? Nei, jeg gjør jo ting ferdig da, jeg er disiplin da, ja. Men jeg har jo liksom to andre bøk på gang på en måte da.
Men det er litt deilig, er det ikke det sånn at i det man har ferdig med prosjekt, så er man allerede litt sånn inne i det neste prosjektet? Jo, det er deilig, men det er noe med at hvis du skal bygge, jeg har klart å bygge en forretningsmodell, men jeg tror han kommer til å klare å bygge den bedre, for å si det sånn. En forskningsfabrikke, eller forsker? Forskerfabrikken. Forskerfabrikken, ja. Er det der han også har den godeste...
Jeg husker ikke navnet. Er involvert. Han er Gud bedre. Milliardæren? Nei, han også. Hvem er det? Johan Andresen. Han er involvert her, altså. Han har vært det. Han har vært en støttespiller før. Ja, riktig. Jeg tenkte på han... Herregud... Nå står det helt stille her. Andreas...
Val? Val? Nei, han er konkurrent. Han er konkurrent? Han driver noe annet, så vi skal ikke nevne han her nå. Nei. Han får ikke bli nevnt. Nei, du kan bare nevne han. Han er flink. Men vi er konkurrenter på netthandel da. Akkurat, ja. Da har vi full oversikt over det i hvert fall. Han driver vel ikke med sånne longevity ting, gjør han det? Jeg har ikke hørt noe om det. Han ser vel hva dere holder på med, så han kommer litt inn på det etter hvert da. Hvem vet? Det er jo en sånn folkeopplysningsgreie det også, kanskje. Har du sett noe særlig på programmen hans, eller?
- Ja, jeg har sett litt på folk... - Forsiktig med den der, jeg har kjørt så ordentlig karusell. - Det går bra nå. Ta den der. Så la vi en ro søvne. Jeg har sett litt på det, men jeg ser veldig lite på TV. Det har jeg sluttet med egentlig. - Du sluttet, du var en TV-slave en gang i tiden. - Ja, var sånn "må ha med Dagsrevyen", "må ha med det og det". Og så har jeg funnet ut at jeg får mye mer rom i livet når jeg ikke ser på TV. - Var det et turning point?
Det må være en beslutning jeg tok, men jeg ser på serier og filmer og noe annet. Men jeg tar nyhetene gjennom masse aviser da. Tidsskrifter og radio og podcast synes jeg er kjempebra. Men jeg synes det er veldig befriende å ikke følge meg på alt på TV. Jeg går jo glipp av noe da, men ja. Jeg hadde det samme, jeg spilte mye TV-spill, dataspill, helt opp til mitt første barn. Da måtte jeg ta noen knaller, og tenkte skal jeg kaste vekk tid på å spille FIFA og GTA og Xbox og sånt.
Så da ble det mest tv-serier og filmer, og så ble du litt nære mer og mer en ting man ikke forholdt seg til. Ja, så det er litt der jeg er da. Så jeg har jo vært på de kaggefestene, og så er det jo liksom noen kjendiser jeg burde vite hvem var, så vet jeg ikke det, vet du. Hahaha.
Men kanskje de tenker det samme? Jeg vet ikke. Jeg tror det er han der som leder kompani i Leverisen, eller den der der. Jeg tror jeg møtte han også, men jeg visste ikke helt hvem det var. Er det han befaler? Nei, det er befale. Ja, han som er sånn fendrik, nei. Ja, ja, ja. Ja.
Ann-Fenrik Kjendisen. Veldig hyggelig. Han var hyggelig, ja. Men jeg visste jo ikke helt at han var kjendisen der. Med den tematikken du kom med der, det er kanskje en av de beste icebreakere. Jo eldre klientellet er, jo mer kanskje blir det sånn, ok, fortell mer. Ja.
Det er jo noe alle vil ha. Hvis de kunne tatt en pill og bare kunne bli sønnere og leve lengst mulig, alle ville tatt den. Alle ville tatt den, ja. Jeg tror det. Eller det er jo noen som, jeg vet, jeg er ikke sikker alle ville tatt den.
Jeg gjorde et eksperiment på forskningstorget for mange år siden. Så hadde vi laget en sånn kokong, og så filmet vi intervjuet alt fra syvåringer til åttioåringer om hvis du kunne leve evig, ville du det? Og det var det få som ville, altså.
Ja, og da i fysisk forstand, ikke sant? Ja. Sånn at du kunne... Ja, det var liksom de var redde for å bli alene og miste vennene sine og at de skulle bare bli syke og sånn da. Men det var jo kanskje ikke å leve videre med god helse sammen med vennene. Kanskje de hadde villet det da?
Jeg har sett noen som har touchet inn på den tematikken her. Når du sier det, så er det jo noe som absolutt som en vampyrserie og filmer toucher inn på det, for vampyrer lever jo for alltid. Ja. Inntil de dør av bedrept, da. Så der tror jeg også de problematiserer det der med å leve i tusen år, at det er ensomt, da. Ja, ja. Jeg husker jo farmor min, hun ble 98 da.
Hun hadde jo først sine bestevenner når hun var i 60- og 50-årene, så døde de. Så klarte hun å få en ny gjeng med venner, og så døde de. Det er ensomt for mange, det tror jeg faktisk. Målet må jo være at vi er flere som holder ut med god helse en god stund. Ja, det er interessant. Vi kan jo ta en filosofisk inngang på episoden her også, for jeg synes det der med ...
å leve for alltid, har vel alltid vært et spørsmål gjennom historier og legender, makthavere, alle har jo, men da har det kanskje vært mer, altså religion ikke minst da, men da har det vært mer fokus på hvordan man, det er kanskje to aspekter med religion, så får du da et evig liv på et annet sted. Ja.
Du kan leve videre i himmelen. Hvis du har ikke falsifisert dette først. Det å leve evig gjennom historier og meritter og være en sangdomshusperson. Det tror jeg veldig mange, spesielt menn, har søkt opp gjennom historien. Veldig behov for det. Markere seg. Det er helt sikkert. Ja. Ja.
Jeg har bare lyst til å være her litt lenger med god helse, ja. Ja, det er din inngang på det? Ja, det er det det er. Hvorfor er vi som mennesker så opptatt av dette temaet, tror du? Jeg tror veldig mange er redde for døden. Tror du det? Ja, tror det. At det er mer fryktbasert greie enn en nysgjerrighetsgreie? Og så er det jo sånn at når du begynner å få de første skavankene, og du merker at her kommer de grå hårene, og her kommer rynkene, og
Og så går det bare verre, blir det bare verre og verre. Så er det klart man tenker, hva kan jeg gjøre? Det er jo litt ubehagelig. Og så er det disse sykdommene som dukker opp i vennekretsen, og kanskje du får de selv. Det er ikke rart at folk er opptatt av det.
Jeg husker at faren min er litt over 70 nå, og du er jo over 60. Ja, jeg blir 61 i mars. 61 i mars. Og det er jo sånn at jeg husker at når foreldrene mine ble over 60, så begynte de første venner bekjente, det første personen å dø. Ja, jeg har mistet to allerede. Du har det? Ja. Han har en til som er alvorlig syk da, eller egentlig to til som er alvorlig syke. Så det gjør noe med deg altså. Hva gjør det med deg da? Nei, det gjør at jeg faktisk er takknemlig for å være frisk da.
At du, skjønner du i begynnelsen så tenker du, å nå kommer det rynker, så blir du veldig opptatt av sånne ting. Og så tenker du, ærlig talt, du er frisk, du er glad for det. Men jeg mistet jo også moren min, hun var 63, av kreft da, så det har også gjort noe med meg, tror jeg. At jeg liksom, ja, jeg tar ingenting for gitt da. Jeg tar det ikke som noe selvfølge. Gjorde du det før? Ja, jeg gjorde det mye mer før, før hun ble syk, ja. Jeg tror det faren min sa da, at når hun ble 70, så var det mer den,
at de årene framfor, det var ikke så mange år igjen, så du begynte å se på fremtiden på en annen måte. Om ikke du ser slutten, så vet du at den er ganske nærme foran deg. Så en ting han sa var sånn, det er litt sånn,
Det er litt sånn forsmedelig å ikke vite hvordan det går. Jeg har følt verdenshistorien opp siden 50-tallet, og så skal jeg bare sånn, jeg får ikke vite hva som skjer med alle disse tingene her fremover, at det er litt sånn, litt forsmedelig. Det er jo litt spennende som skjer i verden nå, vet du. Det er jo litt skummelt også, for å si det sånn, men vi lever jo i den mest forandrelige tiden i jordas historie. Vi gjør det. Så, ja, nei, jeg får se. Jeg har begynt å tenke at nå kan jeg jobbe til jeg har vært i, da.
Jeg begynte å tenke sånn. Men tror du ikke pensjonsreformene innen 10-15 år kommer til å bli strekt ganske høyt opp? De snakker jo om det allerede. Det er vel uungåelig, tenker jeg. Ja, det er det. Som samfunnsøkonomisk, og at vi også... Blir friskere. Blir friskere, sterkere, og bare ser på...
Fotoer av våre besteforeldre, olde foreldre, i 40-50 år. Og de ser jo gamle ut. Jeg vet ikke om det er bare på grunn av klær og den svart-hvitte estetikken, men det er... Jeg tror det. Jeg var i Nepal for noen år siden. Og da var jeg jo 57 eller noe.
Og så fortalte jeg, viste bilder av barna mine og alt jeg hadde gjort. Men så så de på meg, hvor gammel er du egentlig? For jeg så jo liksom 10-15 år yngre ut enn tilsvarende i Nepal oppe i fjellene. Fordi at jeg antakeligvis har hatt bedre levekår da. Det var tøffe forhold der oppe. Og det fikk meg til å tenke at...
Det er litt sånn hvis du går noen generasjoner tilbake her også. Men jeg tror kanskje det er også det at når man er 50 år i dag, så har man fortsatt veldig mye aktiviteter i livet sitt. Man er ikke så satt, man prøver nye ting og har litt mer muligheter til å gjøre ting på fritiden og sånn. Min mormor for eksempel, hun gjorde det samme. Tror man eldes også litt sånn hvis andre rundt seg eldes? Er det et eller annet sånn, skal vi si ...
noe i oss som følger omgivelsene på sett og vis også, hvis det gir mening. Ja, det er jo mye forandring i omgivelsene. Så jeg tror det er det at vi fanger det opp og gjør mer. Men det er jo...
Jeg begynte ordentlig med hest da jeg var 52. Det var ikke sånn at jeg bare begynner med noe helt nytt som er skikkelig dårlig. Det er kjempegøy da. Men det var jo ikke mulig for moren min å gjøre noe sånt når hun var 52. Jeg tror det er... Men du får med låst tilværelsen? Ja, jeg tror det. Fikk du følelsen av samme tilfelle med de du møtte i Nepal? Ja.
Vi romantiserer jo, skal vi si, alle andres liv enn vår egen omtrent, med tanke på at vi sitter på kontoret, vi stresser, vi har tidsknipa, ultraprosessert mat, og at alle andre som lever utenfor dette her er mye sunnere og lever lenger og ser bedre ut. Men det er jo...
Vi er beskyttet mot vær og vind, katastrofer, sykdommer, hele den pakka der. Der hadde de hus med åpne vegger midt på vinteren, på 1500 meter, med utsikt til Himalaya. Og så var det ganske dårlig kosthold. Hva spiste de? Det var mye ris med litt grønnsaker, lite kjøtt, og veldig mye kariekår. Så jeg tror det hadde veldig mye med kosthold å gjøre. I de tilfellene der? Ja.
Men i det du bygget 60, ble det en liten tanke om å finne ut, også med dette prosjektet her, og mye av det du jobber med, blir man litt mer interessert på å finne ut hvor lenge man har igjen?
Man vil kanskje ikke vite det, men man vil vite litt sånn. Jeg hadde jo en skikkelig høydare når jeg fylte 60, for da hadde jeg jo kalt inn alle vennene mine til party for å fortelle om dette prosjektet. Så det var jo sekstørsdagen min. Og da hadde jeg jo akkurat fått vite at jeg hadde blitt biologisk i snitt cirka fem år yngre på et år. Så jeg var jo veldig oppe, når jeg fylte 60, for nå har jeg tenkt at...
Jeg kan holde igjen denne med aldringen og kanskje være i 50-årene i 10-20 år til. Det er det jeg lurer på om jeg kan. Det vil jeg årene vise nå. Så da var det det alle pratet om på den seksårsdagen, det var hvordan bli yngre. Ja. Så de har jo fulgt meg siden jeg gjorde det i fjor, og så har jeg skrevet boka nå. Så vennene mine har jo visst om dette en god stund da.
Men gjorde du det sammen? Vi kommer tilbake til hele eksperimentet senere. Nei, jeg har gjort det sammen med mannen min. Det er en spennende reise. Det er jo det jeg ofte gjør meg interessert i, gjestene som er her, er ofte
Det finnes veldig mange interessante og sterke teoretikere og akademikere. Det er noe med praktikere som er veldig tiltalende og interessant, at det er noen som kombinerer begge delene. Det tror jeg kanskje inntil nå har vært en mangelvare hos mange, at man sitter på skriboer og intelektualiserer uten å praktisere eller erfare noe. Sånn er det også i mitt egen liv med å jobbe med naturfag og matteundervisning.
så er jeg utrolig opptatt av å selv undervise. Å stå der og møte elevene og teste ut det jeg leser i praksis, og sjekke om det funker, liksom. Og hele tiden observere og tenke og reflektere og lære av det, da. Og det tror jeg er et stort problem. Veldig mange som forsker på skole og sier noe om hvordan pedagoger skal og lærere skal jobbe, de er alt for langt unna praksis. Det er nesten som humor også, da. Du kan sitte og skrive vitser på bakgrunnen og synes det er morsomt, men ...
Hvis du skal fremføre i forhånd, altså da du får reality check-in? Ja, ja, selvfølgelig. Det har jeg ikke tenkt på før, men det er sikkert riktig. Ja, men det er jo faktisk en analogi der mellom forhold til humus på samme testet materiale, og det er jo sånn typ også med, og det er kanskje, jeg vet ikke, kan du kjenne igjen på et miljønivå at det er veldig, sitter langt innenfor spesielt akademikere og, skal vi si, den intellektuelle eliten å gjøre nettopp det, å være praktiker og stå foran mennesker og
gjøre det praktiske framfor det teoretiske? Ja, det er jo i naturfaksopplæringen og matteopplæringen da, så synes jeg det er
Ta for eksempel at man har denne ideen om at man skal nærme seg matematikken og løse oppgaver gjennom ulike tilnærminger og være kreativ og leken. Og det er noe som er innmari fint på en gang du har kommet opp på et visst mestringsnivå. Men når du sitter der med et barn som har store matematikkvansker, så er målet mer at de klarer å virkelig automatisere og forstå at 8 pluss 5, det er 13. Da.
Da er det bare å klare å telle på fingrene. Du må starte der og få et grunnlag før du kan begynne å leke. Det synes jeg for eksempel er en feil måte
Du savner puggeregime? Ikke puggeregime akkurat, men jo noe må vi faktisk ikke akkurat pugge, men hjernen trenger gjentagelser da, den trenger repetisjoner for at ting skal feste seg. Så det her kan jeg snakke om et par timer egentlig. Vi kan gå og touche litt, for jeg har jo en på åtte og en på ti, og merker kulturen allerede at det å pugge versus, jeg gikk på skolen slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet, at gangetabellen kunne vi...
Det helst når vi begynte på skolen. Men å sitte og pugge gangtabellen nå, det er et helsike sorg hjemme. Det jobben føler jeg at jeg må gjøre i stor grad selv. Men jeg vet ikke om det gjør det på skolen, men den puggebiten vet jeg ikke om den er så veldig rigid lenger. Nei, det er ikke det. Det er en del, du kan gjøre det med en gang du har automatisert en grunnkunnskap, så bare sparer du krefter i arbeidsminnet når du skal gjøre mer avanserte ting. Så det er et utrolig fordel å ha det.
Så jeg har faktisk med en annen bok til deg som jeg skrev et i fjor, som er mer verscellende. Men den tenkte jeg at du skal få, for det er det jeg brenner også veldig for. Det er pedagogikk på lag med hjernen. For jeg har tatt med meg biokemien inn i formidling av naturfag, om at det. Si litt kort om det, da. Det som er interessant med de fleste lærerutdannere og pedagogiske miljøer i dag, er at de har alt for lite fokus på biologi.
Det er jo tross alt et organ med celler som kunnskapen skal feste seg i. Det har noen behov og muligheter som er veldig absolute. For eksempel arbeidsminnekapasitet. Overbelastet du arbeidsminnet, så kommer det ingen kunnskap inn. Får ikke langtidsminnet gjentagelse og repetisjon, så fester det seg veldig sjeldent inn.
Det er noen sterke opplevelser du husker, og ellers er det veldig mye vi glemmer. Men er det denne klassiske hard science-
som har gått på bekostning av humaniora, som har kommet mer og mer inn i alle nivåer? Jeg tror det handler om, i begynnelsen tenkte jeg at det var litt sånn arroganse, men det handler om at egentlig litt mer dypere kunnskap om hjernen er ganske ny. Det er bare kanskje 20-30 år vi virkelig har kunnet bruke både bildeteknikker og molekylær biologi til å skjønne mye mer av hjernen enn tidligere.
Så den er på vei inn nå i større grad. Jeg tror det er den viktigste grunnen, mens psykologien og pedagogikken har gått hånd i hånd gjennom hele 1900-tallet. Jeg har diskutert det med en annen gjest her om dagen, og jeg er veldig glad i å snakke om og utforske psykologi. Vi har masse psykologi-gjester her, og synes det er gøy. Men det er et eller annet som ...
Det sier meg at faget, disiplinen, føles også fortsatt veldig ny og veldig ung. Båten er veldig lite velutviklet. Det er hypoteser og teser som går over hverandre, og så plutselig forkastes dette. Det er en veldig lite håndfast, robust disiplin enda. For meg blir det nesten mest på et underholdningsnivå. Med eneplikket Sarkanemon, den store stjerna, som blir alt i bunka her. Det er veldig ...
Jeg synes det er veldig gøy, men jeg vet ikke hvor mye man skal stole på psykologifaget enda. Hva tenker du om det? Nei, jeg tenker også på det. Jeg har selv gått til psykolog, og kjenner mange som går til psykolog, og har venner som er psykologer. Hun ene sier jo til meg, hun er psykolog, den viktigste suksesskriteriet på at en psykolog fungerer for deg, det er at du liker psykologen. Det er ikke hvilken metode de bruker.
Nei, ikke sant? Det synes jeg er ganske interessant. Det er egentlig litt med kjemien og tilliten. Og at kanskje noen bryr seg da. Og jeg synes det er litt sånn å bli kjent med for mange psykologer og innser at alle psykologene har jo enda verre problemer enn klientene sine. Det synes jeg altså var en skum lov til å ha. Ja, ja. Det er jo veldig mye case egen erfaring, egen terapi basert inn i det. Det er jo ofte derfor de blir psykologer, ikke sant? Ja, det er jo det.
Jeg skal jo finne ut av noe fra barndommen. Det er kanskje motsatt, det er kanskje mer sjeldent. Men likevel, jeg tenker på at det med psykologi, det synes jeg har tilført oss noe veldig viktig, at vi kan på en måte forstå vår families historie og oss selv med et annet perspektiv, og prøve at neste generasjon er litt mer rustet enn vi var. Jeg tror det er bra da. Ja.
Jeg tror alltid at psykologien har tilført oss som menneskehet noe bra. Det mener jeg. Jo, absolutt. Og det drar oss i riktig retning, og det er som at det fremdeles, nå har jeg arrestert meg, men det føles fremdeles ut som et ganske åpent felt som ikke er politisert så grusomt enda, som gjør at det er veldig mye idéer på kryss og tvers som konkurrerer og som utslår hverandre ut at det er en viss, sunn,
Ja, det er åpenhet, tror jeg, blant psykologer. Jeg tror kanskje en del av jobben er jo egentlig å være ganske åpne. Og menneskesinne er jo utrolig komplisert. Det har jeg aldri tenkt på, men psykologi er jo ganske beskyttet fra de mange andre humanioridisciplinene, så blir det veldig mye kultur, raser, hudfarge, som kommer inn og forkludrer, og som gjør ting som plutselig er vanskelig å snakke om,
Takk om også er det. Men psykologien virker som det ikke har vært sånn problematisert så veldig heldigvis da. Ja, jeg vet ikke. Nei, jeg bare tenker høyt her. Men hvordan kom vi inn på det? Psykologi? Jeg driver med den mind-brain-education, og så snakket de om pedagogikk og psykologi og biologi da. Ja, stemmer det.
Jeg er litt spent på hvordan skolen blir for barna på barneskolen slutten og ungdomsskolen videregående. Hvor mye mer ...
Er det liksom de samme tingene som før, eller er det bakt inn mer humaniora, eller kommer det mer naturfagbiologi, er det mer psykologi, og for eksempel også hvordan overlever vi et modernt samfunn? Finnes det noen fag rundt disse tingene her? Det er mange ting jeg lurer på da. Du har jo barn i barneskolen også da. Ja.
I offentlig skole, eller? Offentlig skole, ja. Da får du jo sette på nært hold. Jeg driver og underviser litt elever på fritiden i måttet, det synes jeg er kjempespennende. Ellers har jeg en stund siden vært så nært på barneskolen, vi har jo de elevene om sommeren i sommerskole. Så jeg synes jo det er...
Jeg synes det er veldig trist. Vi har egentlig et skolesystem, og det gjelder ikke bare Norge, men vi har et skolesystem som er laget slik at ca. 20% av ungdommene våre mislykkes. Det synes jeg er en tragedie. 20% av ungdommene våre? Hvis du går ut med to i mat og norsk, så har du på en måte veldig svake ferdigheter for å mestre viktige ting i hverdagen. Det er sånn jeg tenker på det.
Og det synes jeg er veldig trist at skolen er sånn da. Ja, men burde vi blitt hardere på disse tingene her fra starten da? Altså gjøre mer av det? Jeg tror i hvert fall veldig mange av flere hadde lykkes hvis de fikk lov å lære i egen fart og ikke måtte gå videre før kunnskapen sitter da.
I dag er det ikke noe kritikk av lærerne, for de har en kjempeoppgave. Det er ikke det, som ment. Men der er det mye å hente på å ha litt mer aksept for at vi må få lov å lære i eget individuelt tempo. Men krever det da også mindre klasser og hele den? Ja, det vil vel kreve flere lærere i hvert fall. Det vil det kreve.
Så jeg vet om et forsøk på Island, som er på tredje året nå, på Vestmanveier. Der har de klart det, men de har delt inn elevene etter ferdighetsnivå i lesing fra første dag. Hvor mange kan alle bokstavene, hvor mange kan ingen, ikke sant? Og så midt i mellom. Og jobbet og gitt dem oppgaver etter nivå hele tiden. Og har veldig god progresjon. Ja. Jeg har diskutert det også med en annen gjest her om dagen, jeg husker ikke hvilken episode det var, men...
Er det attraktivt nok å bli lærer i dag? En ting er jo den sosiale statsmålet, det er som lønn, vilkår, alle disse fagene, både som politi, bli sykepleier eller lærer, det er
grunnstein i et samfunn, men det er ikke de yrkene som vi setter veldig høyt akkurat i 2024, synes jeg da. Nei, og det er egentlig veldig synd, for selv så, nå er ikke jeg utdannet lærer, men jeg har jo undervist ganske mye, og det er jo få ting som er mer tilfredsstillende enn å ha en veldig god time med en gruppe elever. Det er virkelig sånn, du får masse endorfiner og du føler mening, ikke sant? Det er bare så fantastisk.
å stå i den lærerrollen og få det til. Men det har jo vært veldig mye nedsnakking om lærerirke på mange måter. Det gjør jo også utdanningsforbundet. Med å snakke og klage på alt mulig. Så det blir jo sånn ond sirkel, kanskje. Så må da? Nei, at de har dårlig lønn, og at de har for mye administrativt arbeid, klager de jo mye på. Det kan jo godt være riktig det. At det blir for mye dokumentasjon og papirmølle, og så er det denne paragrafen, ja.
Hvor de egentlig ikke tør å sette grenser for elevene lenger, for da kan det bli saksøkt. Hva sier den paragrafen? Det husker jeg ikke helt. At det er rett og slett en maktforsyvelse, men en stor nedside av at lærerne mister autoritet. Ja, de har mistet autoriteten sin. Da jeg gikk på skolen var det jo sånn det å komme til rektor
Sitt igjen. Det var jo veldig skummelt. Nå er det liksom, det er ikke noen sånne ting. Jeg vet om en klasse på en skole her i Oslo som har bare blitt helt, det er helt kaos. Det er sånn at skolen har på en måte gitt dem opp.
Jeg kjenner, jeg hadde hatt dem på besøk i forskerfabrikken, og en vilter gjeng, for å si det sånn, men fantastiske unger, ikke sant? Men det er noe med, der burde man ha hatt kanskje strengt lederskap, eneste som hadde nytta. Og elever liker det. Det er det som er så paradoks, at elever liker lærere som kan fungere som
mentorfigurer som de ser opp til og som de respekterer. Jeg husker fortsatt hvilke lærere som jeg respekterte og ikke respekterte. Hvem som var gode formidler og hvem som bare fikk meg rett inn i bobla deres i undervisningen og fikk det til å bli interessant. Det er...
Men det er altså et sånt frykt, ikke frykt, men at på barneskolen, jeg skal fortsatt huske min rektor Magne som brølte til meg, og det satte støkk med meg, jeg gjorde ikke det der faenskapen en gang. Nei, du gjorde ikke det. Nei, vi hadde en eilivsstrann rektor, han var så skummel at han kom med krokete rygg og nøklene klirrende bak ryggen og inspiserte oss. Og bare sånn, vi var så redde av ham.
Det er jo kanskje en av de største tabbene også, men jeg vet ikke hvordan det fungerer, men det høres jo helt sprøtt ut at hvis man da også rettesetter elever på alt annet enn et fysisk plan, så kan man bli saksøkt, altså skolen blir saksøkt, eller man mister jobben, eller blir flyttet på. Ja, det er i hvert fall veldig mange lærere føler de har mistet all evne til å være autoritære. Så, nei, jeg vet ikke, så...
Det er en veldig enkel løsning på disse tingene her, egentlig, men det sitter jo på politisk hold å tørre å gjøre det. Heve lønna? Du vil fortsatt ha det samme problemet i klasserommet selv om du hever lønna. Men det er jo at elevene skal ha så mye makt, kunne diktere og kunne faktisk true lærere. Det virker som det er veldig lite konsekvenser for...
de som er problemene. Som da også problematiseres, de som har problemer, har også problemer av andre årsaker, eksklusivt sett med bakgrunn, sosioekonomisk status og så videre, så de blir også på en måte veldig mye offere som overgriper for lærer, og da blir det en sånn evig rundansats, man egentlig greit, altså
Også på sånne mobbesaker, så fanger man opp at man flytter rundt på de som blir mobbofferne, i stedet for å utvise eller bare fjerne de som faktisk ikke greier å straffe foreldrene. Men det som jeg synes har vært skremmende er så mange lærere som blir utsatt for vold. Det er noe nytt. Det er helt sykt. Det er veldig skummelt. Det kan man lure på, hva er grunnen til det?
Det er komplisert, men... Det er jo mye av den paragrafen der, og at det er som har... Det er jo mye av det som foregår på Oslo og Øst og sånt, det er jo ikke undergravet det. Og det er jo... Men det er jo som det er gjennom konsekvensene, da. Man kan altså sette i en uendelig med tiltak og øke kompetanse og hele pakka der, men hvis det ikke har noen konsekvenser fordi det gjelder, så vil det bare fortsette. Men jeg har hørt at det er liksom helt nedi i første og andre klasse, liksom. Mye mer vold. Små barn, altså.
Så jeg har lurt på om det har vært for lite menneskelig kontakt og for mye digitale dingser i disse første årene. Kanskje, ja.
For der gjør vi jo et stort eksperiment med barn i barn, som får veldig mye tilgang til skjerm veldig tidlig. Jeg tror konsekvensen med den volden, om det er mellom elever, du kommer til slutt at noen blir lei, og så kommer vi på sånn borgervern-nivå, at foreldregrupper eller enkelforeldre tar saken i egne hender, og tar igjen eller lager rettferdighet overfor seg selv eller sine barn. Det er det det alltid ender med hvis ikke det blir håndtert. Ja, ja.
Jeg møtte en som hadde et barn som ikke fungerer i skolen. Hun har to som fungerer og en som ikke. Så sier jeg, men hva har du vurdert privatskolen? Ja, men det er så stort nedlag, for det er så tilhengere offentlige i skolen. Så det var for stort nedlag, så det var ikke videre enkelt å gå dit. Men jeg tror jo at det hadde vært fint med litt bedre skole,
litt flere privatskoletilbud. Jeg da nettopp for å ha litt mangfold i pedagogisk tilnærming for at flere barn kunne få finne noe som passer for dem da, for vi er forskjellige, ikke sant? Så jeg hadde vært, jeg vil jo egentlig hvis jeg kan leve til jeg blir 90 nå og være god frisk, så vil jeg egentlig starte en ny skole. Ja.
Hva skjer? Når royalty-inntektene fra boka de yngre ramler inn fra kagget her, så blir det både en og to skoler i hvilken region blir det av? Nei, jeg vet ikke, men jeg har bare...
Jeg samarbeider litt med en professor i Trondheim som heter Hermundur Sigmundsson, islending. Han har noe av eksperimentet sitt på Island, hvor han designer en barneskole helt etter mind, brain and education-prinsipper. Det er blant annet en time til kreativitet hver dag, en time gym hver dag, og så er det også alle spill i instrument. Og så er det hver morgen heavy matte og lesing.
Det må på plass før alt annet. For bare du mestrer spesielt lesingen, så er det så lett alle andre fag å åpne seg. Også at du får lov å ha progresjon i ditt tempo. Og det er lov å gjøre feil. Vi er individer, vi er forskjellige. Noe sånt har jeg lyst på å starte. Det høres jo helt fenomenalt ut. Det krysser jo alle voksne mine der. Samfunnsfag, lesing, musikk.
Kreativitet. Kreativitet, alle viktige ting i livet. Sånn burde det være. Kan ikke du bare gjøre det sånn da? Jo. Kan ikke du, altså du kan jo sikte høyre, bare sånn, bare bli utdanningsminister da. Og så bare røske opp noen røtter her og fikse systemet litt. Jeg hadde aldri overlevd byråkratene. Nei. Jeg er jo en sånn entreprenør som vil ha ting gjort nå. Ja. Og det hadde jeg jo blitt gæren. Det er litt fælt det der, for det er sånn,
Mange tenker at hvis de hadde blitt statsrådganger så skulle de fiksa det og det, men hvor mye kan man egentlig få gjort da? Hvis du la oss si at de hadde blitt utdanningsminister. Jeg tror spesielt utdanningsminister, altså disse her med utdanningsdirektoratet, så tror jeg de har tatt all makt.
De har det? Utdanningsdirektorat, ja. Så du blir egentlig bare sånn talking head? Jeg hørte Sudebyen og Isaksen snakke om at man burde legge den ned. Avvikle den. Skolen har ikke blitt bedre etter at det ble opprettet, ikke sant? Det er det direktoratets kjempeinteresserte sikkert. Så jeg tror det er umulig å gjøre noe utenvidere. Er det? Systemet låses? Jeg vet ikke, det er sikkert noen veldig politiske flinke mennesker som kunne klart det, men jeg er ikke det.
Jeg er ikke den typen. Jeg blir sånn at alle statlige problemer kommer i lys, at staten må bli større og større, at det blir flere og flere direktorater, og at alt systemet må bli mer og mer låst, jo større det blir. Ja, du kan jo si, nå har vi, siden jeg startet å jobbe med barn og læring, så har vi fått ganske mange sentre, nasjonale sentre. Vi har nasjonal senter for lesing, for matematikk, for naturfag, for realfagsrekrutering. Men det er jo ingen bedring på noen av feltene i skolen. Nei.
Det står jo på stedevil, eller går litt i bakke. Det går sånn smått opp og ned, litt. Så jeg lurer på, hva er suksesskriteriene? Hva blir de målt på, disse sentrene? Ingenting. De blir i hvert fall ikke målt på at det skal være fremgang i skolen. De blir målt på intensjoner, kanskje? Ja, og så tenker jeg, hva er det de lever av? De lever av at problemet er stort.
Ja. De lever jo ikke av at problemet er lite. Og det kan ikke bli bedre hvis vi stenger det ned. Vi kan ikke bli noe bedre av det. Så det var jo alternativet. Så man har egentlig laget da en institusjon som hvorfor avhver at institusjonen bare blir noe verre. Hvis du tar leseopplæringen som jeg og Hermundur oppe i Trondheim har hatt en liten disputt da med lesesenter i Stavanger. Akkurat. Der er det sånn sånn leseferdighetene har ikke blitt bedre i Norge på
På 20 år da. Men å endre metodikk og se hva man har funnet ut om hjernen og lesing, uaktuelt. Så i England endret de det, og bare begynte å følge hva hjerneforskerne sier, og så bare gikk leseferdigheten opp med en gang. Men det er uinteressant. Hva kommer det av, tror du?
Det er jo det som skjer i veldig mange miljøer, og det er det man kaller låst tankesett. At når du har investert mye av din karriere i noe, så er det utrolig vanskelig å si at jeg tok feil. Det er kjempefeil vanskelig. Det skjer i alle slags miljøer, og på spesialistisk plan. Jeg har gjort noen betraktninger av det selv, og bare sånn der, fra mitt helt dødelige perspektiv selvfølgelig, at ...
For meg, i forhold til min egen barndom, virker det som at det er mye mer litt i ånden vår at alle skal være med, at det er et fellesskap hvor ingen skal stikke av
i pensum at alle skal følge hverandre i flokk. Det første gang jeg tenkte på var når det var helt enkle mattestykker som skulle løses på en tallinje. Når jeg bare hadde metodikken, så er vi ferdige på fem sekunder, i stedet for å bruke denne metoden som tar 40-50 sekunder. Men så tenkte jeg at denne tallinjen er veldig mer intuitiv, og kanskje er et minstefelles multiplum
at de som også henger etter og ikke forstår like mye som de beste, vil da lettere kunne forstå å bli med hele veien opp, mens de beste bare sitter og bare sånn, de får ikke den beste metodikken. Altså all læringen er basert på den minste ferdigheten i gruppa, hvis det er gammel mening. Eller du har lagt det på litt sånn middels, altså det man starter jo på middels læreplan, er litt sånn middelsprogresjon.
Du vet at du har fra utgangspunktet noen som er for svake til å følge det, og så har du noen som kommer til å kjede seg. Så prøver man å lage individuelle opplegg for hver elevgruppe, eller elevgrupper, eller elever. Jeg vet lærerne jobber veldig med det, og de har pålagt det. Men jeg synes utgangspunktet burde heller vært «Alle barn er forskjellige».
Vi må ha en plan for å gi dem opplegget i sin fart. Det er det som biologien viser, og vi er ikke skapt til å lese, vi er ikke skapt til å regne med tall, men vi har medfødte forutsetninger som varierer litt. Så det er helt naturlig at vi trenger litt forskjellig tid. Dette med hjerneforskning, det kunne du gjort en egen podcast på? Jeg vil veldig gjerne, derfor har jeg tatt med boka til deg, for jeg tenkte kanskje det er... Runde to? Runde to, ja. Fordi det er sånn også jeg tenker...
Alt vi vet, vi vet jo ikke veldig mye om universet, men av og til når vi har det som astronomer her, så føler jeg sånn, wow, så mye vi vet om universet, tenker jeg alltid. Men det er to ting jeg synes er veldig spennende, hva foregår på havdypene, hva foregår i havene som vi ikke vet, og hvor mye vet vi egentlig om jern? Det er de to typer tingene som det er. Det er jo fortsatt ganske grønne, eller? Ja, vi har jo enda ikke skjønt hvordan minnene fester seg.
Nei. Vi vet en del om det. Vi vet at det krever for eksempel signaloverføring, gjentagelser, genavlesning. Vi vet at typekom på campus, her er det en mellomlagringsstasjon, og så fester det seg lenger her i korteks. Vi vet mye, men på molekylærenivå vet vi ikke det enda. Men det kommer.
Hva tenker du om denne filmen, Innsid ut? Har du sett den? Den Pixar-Disney-filmen. Den har jeg ikke sett. Der er det fire personer oppi hodet som styrer tankene våre, og som da også lager minnet. Det er fire typer minner. De gule kulene er et positivt minne, de blå er...
noe de var skuffet og lei seg for. Grønn var lærdom, og rødt var at du har vært sint en gang. Du har et sint minne. Og så kommer disse opplevelsene inn, så ser de på en skjerm, og så kommer de kulene ramlende inn. Så tømmer de kulene, og da er det soving, og så går noen til lagerne, og noen går i skjerm. Den må jeg se. Du elsker den filmen. Ja, den har jeg ikke sett. Det er en barnefilm, det. Den er kjempebra. Og den er egentlig ganske, den er, jeg tror det er ganske tråd med hvordan... Det høres sånn ut, det høres sånn ut. Ja,
Og hvordan minnelagere persofoniserer på en veldig fin måte. Moralen er jo at hvis du blokker ut de negative opplevelsene, og bare har de positive, så blir det et eller annet gjernt i kroppen. En ting som jeg lærte veldig nytt når jeg skrev denne boka, for jeg tenkte at jeg skal gå ordentlig inn i ukommelsen, og så ...
oppdaget jeg dette med pauseeffekten hvor viktig det er med pauser og den er oppdaget i 1885 og blir fortsatt sitert i verdens beste tidsskriften når man skriver om ukommer seg så er den litt linje to av andre setning og det er altså en effekt hvis du skal lære noe så trenger du pauser og så trenger du gjentagelser
Og det er alt for lite pauser antageligvis i skolen. For lange, dobbelt tim for eksempel, kjempelangt. Du burde legge inn mer pauser da. Så det hadde jeg foredrag om i forrige uke faktisk. Interessant. Pauser, det er jo to...
Du vet jo følelsen av å sitte med noe kreativt, som kanskje er lystbetont. Så kan du sitte i fire timer og du glemmer å spise. Ja, da går du i flobb. Men når du skal lære noe spesielt, bare sitte og lese en faglitterær bok, det kan være mine favorittforfattere, da må jeg ta pauser og ta det inn. Jeg har oppdaget at for eksempel da jeg skrev doktoratet min, så koblet jeg av med kabal.
Så jeg skrev heavy, og så hadde jeg kabal, og så var jeg tilbake igjen. Så den der hvilen, og det er antageligvis at signalstoffene bygger seg opp igjen, så du er klar for å jobbe videre. Signalstoffene i hjernen.
Det gjelder jo også resten av kroppen også, fysisk, psykisk. Du må jo restituere hvis du skal bygge, hvis du skal trene for eksempel, så trenger du restitusjon. Jeg har en matteelev nå, som har vært utrolig smakig matte, han er alle på å bli bedre. I begynnelsen tenkte jeg, jeg fikk han ikke til å jobbe, men så tenkte jeg, nå skal jeg ta pause-effekten. Ok, vi tar tre minutter matte, pause. Og det virker, vet du. Det klarer han.
Og så sier du sliten nå, men det er pause. Ja, du er sliten, og så får han pausen, vet du. Og da blir han klar. Og så tar vi litt eksperiment, og så tar vi mer matte. Og nå er vi oppe i ti minutters økter nå.
Det er gøy da. Spennende da. Det er veldig interessant. Så når jeg sitter da og oppdager at jenten min ikke har gjort leksene sine, og så sitter vi klokka syv på kvelden og bare sånn. De sitter sånn. Skal jeg ta litt pauser da? Ja. Og så får vi... Nå skal du sette klokka på og si nå skal vi jobbe i fem minutter, og så skal vi ha pause. Ok. Og da vet de det, og de får den pausen, og så skal vi ta til. Hvis de ikke respekterer å gjøre sitt beste de minuttene der da.
Nei, det kan jeg ikke svare på uten å se dem. Men det er et tips da, du kan teste ut. Jeg tror mange kan kjenne seg inn i oss, etter en lang stressdag, så er det sånn, vi må sjekke leksene til ungene våre. Har du gjort leksene? Ja, ja, ja. Så sjekker du leksene. Ja, du har ikke gjort leksene. Ja, men det der er jo ikke... Så må det gjøres, og så blir stemningen dårlig. Kjent opplegg det der. Men...
Det var en ting jeg tenkte på der. Vi snakket om, jo, hvile. Jeg bare tenkte på det, for det er for deg som hører på. Det kommer en episode, vi skal faktisk ha en egen episode om hvile. Ja. Eller kvile, som boka heter med han Thomas Myklebust. Ja. Kjenner du sånn? Nei, ikke Myklebust forresten, jeg trodde du sa det. Myklebust, er det vel? Myklebust. Ja. Han har vært her mange ganger før, veldig populær gjest her. Så vi har snakket masse om hvile.
og evne og veldig god på det kognitive. Så da blir det jo ikke en egen episode, det er jo pauser. Nei, jeg har begynt å følge alle episoden dine, og jeg lærer masse. Jeg synes det er kjempegøy. Så gøy. Ja, så gir du jo folks en stemme som ikke alltid får kommet til ordet alle steder. Det synes jeg er kjempebra. Ja, det synes jeg er veldig pris på. Så jeg har litt gøy da, for alle fra 40 og nedover vet hvem du er. Akkurat. Også min generasjon, så er det veldig få. Men nå holder jeg på å reklamere deg inn da. Ok.
Det setter jeg veldig pris på. Der jeg treffer litt sånn dårligst, det er kanskje sånn menn 50 til helt opp. De er fortsatt på aviser, radio, TV. Men jeg hører veldig mange beskjed om at
Veldig mange kvinner i 60-70, helt oppi 80- og 90-årene, som sitter og hører på den podcasten her. Så gøy! Det er veldig hyggelig at dere har rota dere inn i dette universet her. Da tenker jeg sånn, ja, hva er det de hører på? Er det liksom om kroppen? Er det samfunnet? Eller sitter de og hører på disse grisepisodene hvor jeg sitter med kompiser og bare drikker og koser oss? Jeg hørte jo på den, og jeg tror den gister ikke. Den synes jeg var veldig interessant å høre hvordan han tenker. Han er jo en smarting, altså. Ja. Han er det. Ja.
Og så hørte jeg jo på den, du har jo hatt gjennom aldring akkurat nå, han juristen. Ja, ja, ja, Ove Vanebo. Den oppdager jeg her i helgen, tenkte jeg, her må jeg høre på. Han hadde du lest boken din også? Ja, jeg skjønte det, så det var litt gøy det å bli referert til. Så nei, han var veldig imponerende, hvor mye han hadde lært seg da.
Det er så gøy med sånne gjennepraktikere, og så driver han med noe helt annet. Så blir han bare forelsket i tema, og så leser han ti bøker om det. Og det engasjementet, og så bare sier han det. Jeg husker ikke om jeg tror han, så spurte han meg også, for han har jo vært der før. Hva skal vi snakke om? Jeg måtte jo kjempe i det. Å ha den interessen. Thomas Trapphuset er jo litt i samme kategorien. Han er bare enda mer
inne i helse, han som kaller seg for Pimple Ocean. Ja, han ja. Den har jeg også hørt på. Ja, han er jo også på et, han har jo et yttre og en bakhistorie som rapper og alt sånt, så du ser jo bildene og tenker, han, og du skriver den, altså du avskriver den jo med en gang, så er du sånn en næringsfolk-
akademikere, eksperter sitter og hører på, de er bare sånn, herregud, han kan så sykt mye. Til å være helt fullstendig ufaglært, og er mye menneskjærere, og har større kapasitet, enn de som kommer rett fra skolebenken. Det viktigste for å lære noe, er jo å være interessert. Ja.
og gå all in, liksom. Så det er helt sikkert. Jeg har jo ikke et vekt tall i pedagogikk, jeg. Jeg lever jo av det, egentlig. Det er mange som vikler seg inn i høyere utdanning bare som en del av en reise med at dette skal jeg inn i og bli, mer enn at dette er jeg utrolig interessert i. Så det eneste jeg tenker er at jeg har lært meg å lære, da. Det har jeg gjort. Ja.
Og det som er fordelen min når jeg går inn i sånn tema som aldring, det er jo at jeg kan gå til originalkildene. Jeg er ikke avhengig av bøker som andre har skrevet, jeg kan gå til rådataene da. Så der har jeg en fordel synes jeg.
Så hvordan begynte prosjektet ditt da? Var det sånn, herregud nå blir jeg over 60, nå må jeg skynde meg bil ned på 50-tallet igjen. Nå savner jeg 50-tallet allerede, hva kan jeg gjøre her? Nei, det begynte jo med, har vi begynt nå, eller er vi bare? Vi har holdt på lenge vi nå. Jeg visste jo ikke det. Nei, men det her har jeg egentlig, du skjønner da, jeg var ferdig med doktorgraden min i 1998,
Så bestemte jeg meg for at jeg skulle drive med forskningsformidling. Og jeg ville spesielt engasjere barn interessert i realfag og sånn. Men jeg skjønte at jeg må lære meg å skrive. Jeg må skrive like bra som en journalist. Så jeg fikk frilansoppdrag for kvinner og klær. Og etter hvert ble jeg også spaltist i henne. Så i fem år så skrev jeg feature for KK, og så helsetips for begge to.
Og da fikk jo jeg med meg at det skjer noe på aldring her med bananflur og sånne små rundnormer, og at hvis de får lite mat så lever de lenger, og så begynte man liksom å se på hvilke gener var involvert, og den der mTOR kom jo opp veldig tidlig da.
Og så visste jeg, ok, det er jo noe av det der. Om 20 år, da nærmer jeg meg 60, det kan hende at jeg kan ta det i bruk. Det har vært en plan egentlig, en drøm. Og så har jeg fulgt med sånn i sidesynet i mange år egentlig. Jeg abonnerer jo på Nature & Science og følger med på overskriftene, uten å gå i dybden. Og så tenkte jeg, så oppdaget jeg da podcasten til Lifespan til David Sinclair i 2022-2022.
Da tenkte jeg, nå tester jeg det ut skikkelig. Og jeg gjør jo det han sier da. Det var det jeg tenkte. Han er professor på Harvard, fremst i aldringsforskning i verden. Jeg gjør det han foreslår. Og så skal jeg teste det grunnig. Så jeg tok jo da disse testene først. Sånn at jeg, før jeg startet med alt, så hadde jeg målt min biologiske alder på seks ulike måter. Hvordan gjør man det?
Den enkleste er jo for eksempel sånne Garmin klokker, sånn fitness age. Og så hadde jeg en som heter Insight Tracker. Da tok jeg 37 forskjellige blodanalyser. Sånn kolesterol og langtidsblodsukker og D-vitamin og hele arsenalet liksom.
og tastet inn da på deres nettside og måtte betale 100 dollar eller noe for det også måtte jeg, fikk jeg liksom en sånn profil da du har litt lite D-vitamin, du må gjøre mer av det og dette er bra, dette er ikke så bra og sånn men så har de en upgrade da hvor du kan få betalt 100 dollar til og så får du kjørt dataene dine gjennom en sånn biologisk algoritme så er det en klokke da
Og da var jeg jo 61, tror jeg. Og da var jeg 59, så da ble jeg veldig deppa, for jeg trodde jeg var veldig sunn og sånn. Men da hadde jeg jo den da. Og så tok jeg i tillegg den epigenetisk test, hvor jeg fikk blod fra et firma i USA, eller jeg fikk kitt fra en firma i USA som heter True Diagnostic. Og så måtte jeg stikke meg fingeren og dryppe blod på et ark.
Så sendte jeg det tilbake, og etter syv uker fikk jeg da målt telomerlengde i blodet mitt. Jeg fikk gjort noe som heter intrinsic age og extrinsic age, og noe som heter Dunedin pace. Ja, det er de fire. Og da var jeg jo blant annet på den intrinsic age, det er egentlig basert på en ordentlig epigenetisk klokke da.
så var jeg 60, men jeg var 60 året, som cirka. Det ble jeg også veldig skuffet over da. Men selv om mer alderen min var på sånn 55, og var litt lavere. Hva er disse uttrykkene, du sier epigenetisk, og det siste uttrykket du sa nå, hva betyr disse tingene? Epigenetikk da, det er læren om alt som styrer bruken av genene våre.
Det er ganske mye forskjellig som ligger rundt DNA-tråden og styrer hvilke gener som skal skrus på og av. Jeg tenker på det som en slags bruksanvisning, og mange bruksanvisninger, slik at en hudcelle for eksempel har en bruksanvisning for hva jeg må bruke av gener her for å lage en bra hudcelle, og samme med en hjernecelle. Det er derfor vi kan ha samme DNA i alle cellene i kroppen, men likevel blir de brukt på forskjellige måter og gir opphold til ulike celler.
Og så viser det seg at noe av denne reguleringen, den heter metylering, det er koblet på små molekyler på denatron. Vi har sikkert 30 millioner sånne på. Og de hopper av og på, og så viser det seg at det er noen av disse som hopper av og på, som har sammenheng med aldring. Og det har man brukt til å lage klokker som kan si noe om alderen din.
Så det var en sånn klokke jeg brukte. Den målte da, egentlig målte de 700 000 sånne mutileringssteder, men de brukte bare, jeg tror det var 1300, for å si hvor gammel jeg var. Og da kom jeg da på 60 år, når jeg var 59 år.
Og så har de en annen hvor de bruker den samme klokka, men de tar hensyn til immunforsvaret. Og da var jeg 44, så det tyder på at jeg hadde veldig bra immunforsvar, at jeg kanskje egentlig levde sunt, men allikevel var det noe som ikke var helt optimalt da. Det var det du gikk og skrøta på jobben, å ha veldig godt immunforsvar. Ja, veldig bra immunforsvar.
Nei, så det var liksom et startpunkt der som ikke var sånn helt hip-hip da. Men når jeg tok snitt av alt, det var jo spesielt den telomeren, den var 55, og så var det immunforsvaret som trakk ned da. Så jeg endte på en snittalder da på 55 år. Men jeg var 59, så det var ikke så gærent. Og så begynte jeg da med å tenke, da gjør jeg det David Sinclair sier det han sier mest, det er jo tidsbegrens av spising. Så jeg kutta ut frokost fem-seks dager i uka,
Og så var det å ta respiratrol ennå mellom morgenen i yoghurt. Jeg drikker kaffe med melk på formiddagen altså. Og så var det metformin om kvelden, 500 milligram. Og det fikk jeg av legen min fordi jeg også hadde litt høyt langtidsblodsukker da. Og så gikk det et år. Så fortsatte jeg å trene, jeg har alltid trent og sånn. Og så tok jeg de samme testene igjen.
Da tok jeg den blodprøveanalysen som var Intrinsic Age, nei, Insight Tracker. Da var jeg blitt 57, så det var fire år mindre. Men den er ikke den jeg har mest tro på, de epigenetiske klokkene. Da fikk jeg litt hakeslepp, for da hadde jeg blitt...
Telomer-alderen min hadde gått ned med 11 år, så jeg hadde fått lengre telomerer. Hva betyr det? Det er de enda kromosomene våre, så har vi noen sånne gjentagende sekvenser som egentlig bare beskytter enda kromosomene våre, og de blir kortere etter hvert som vi blir eldre. Men her hadde det gått motsatt vei, de hadde blitt lengre igjen. Så dermed, det var liksom et sønnhetstegn. Og så hadde min intrinsic age gått ned til 55, den hadde gått ned med fem år.
Og den der som var så bra fra før, den var omtrent den samme, men den var jo på 44. Så alt i alt hadde jeg da i snitt blitt 51 år, mens jeg hadde blitt ett år eldre. Så da var min biologiske alder 51, mens min kronologiske alder nå var blitt 60. Så det som var litt spennende, jeg tenkte, kan jeg stole på dette her? Det var litt for wow, liksom. Så jeg fikk tak i han Steve Horvath, som har laget de første epigenetiske klokkene.
Og han er jo forskningssjef nå for et svært aldringsfirma som heter Alto Labs. Og han stilte opp på Zoom, vet du. Og vi gikk gjennom datene og sa bare, wow, er det mulig? For han har selv vært med på et sånt forsøk hvor han har blitt tre år yngre på et år. Og da hadde han tatt veksthormoner og DHEA og litt metformin. Nei, så sa han, du, Hanne, jeg må få lov å kjøre deg gjennom min klokke Grimage før jeg tror ordentlig på det her. Så
Så jeg fikk det akkurat i datafilene, og så sendte jeg dem over til han. Og da, gjennom GreenMage, så var jeg blitt 4,6 år yngre på et år. Og da var jeg kommet ned på 49. For hans klokke startet jeg på 53, og så kom jeg ned på 49, sånn cirka. Så da var jeg helt litt sånn i lykke hele lørdagen da, så jeg lå klokka 7 om morgenen ut og åpnet mailen i senga, og bare «49!»
Så det var veldig gøy da. Men det som er tingen da, det er jo at disse klokkene, de er jo kalibrert. Grunnen til at jeg ble mye yngre med den glimagen til Steve Horvath enn de andre, er at hans klokke er det man kaller en andre generasjons klokke. Og det betyr at den er kalibrert etter biologisk alder og ikke kronologisk alder.
Så der har man tatt utgangspunkt i først å prøve å estimere biologisk alder hos en befolkning, og etterpå har man brukt den alderen til å kalibrere og lage sånne metylklokker, epigenetiske klokker.
Så det betyr at min risiko for alvorlig sykdom, den er da som en gjennomsnittlig 49-åring i stedet for en 60-åring. Akkurat. Det er det det betyr. Så alle disse er stilt inn på sykdom, og redusert risiko for sykdom, så det handler ikke om mindre grå hår og mindre rynke, det går på helse. Akkurat, resistens mot yttre drusler. Ja.
Sånn var forsøket da. Ja, spennende da. Dette er jo, så snakket vi med sånn, han nevnte Pimple Års nå, han driver jo sikkert med 15-20 ting på en gang. Og så sier jeg til han, og jeg synes han var enig i det også, sier jeg til, jeg husker det er sånn, men hvordan vet du om det er disse, om det er denne beberurinen, eller disse pillene, eller fastingen, eller treningen, hvordan vet du hva som faktisk fungerer når du kombinerer så mange ting på en gang? For det er jo sånn,
Det er jo en cocktail av forskjellige tiltak, supplementer, tilskudd i disse tingene her. Alle er vel interessert i å kritisere det bunke, styrketrening funker ikke, dieten funker ikke, eller disse medisinerne, det her isolert sett kan man...
ting veldig senkt. Det er jo noe av summen du har gjort så åpenbart er helt riktig. Så er det sånn, er alt, alle tingene like bra, for eksempel? Det kan jeg jo ikke vite. Og jeg diskuterte det med en norsk forsker, Hilde Logen Nilsen, som er veldig flink innen aldring.
Og hun hadde jo veldig tro på at det var den tidsbegrensa spisingen som var avgjørende. Og det kan hende at det er riktig, men jeg har jo sett litt på forskjellige livsstilsendringer når jeg gjorde videre research i boka mi da. Og jeg ser liksom at de utslagene man får der, det er sånn 6 måneder, 18 måneder,
ett år yngre, liksom. Men å få mellom fire og fem år yngre på et år, det er ganske mye altså. Så jeg tipper at noen av de tilskuddene jeg har tatt også har hatt effekter. Tidsbegrenset faste er jo...
Det var nytt for deg før du gikk inn i det, eller? Ja, jeg hadde jo lest boka til hun Mari Kolby i året før, og tenkte at dette her, det synes jeg var mye sunn fornuftig. Men jeg tenkte, hvorfor skriver du ikke om dette med aldringen, for jeg visste jo at det var også en del av det. Men hun har vel valgt å fokusere på først og fremst helse og tarmforlora. Det visste jeg om litt. Jeg grudde meg veldig til å gjøre det, men det går veldig lett altså.
Jeg har jo prøvd å overtale min mor til å teste ut disse tingene her. Hun har jo også oppdatt meg med at vi skal spise brødskiver hver andre time helst, og det har jeg gjort også. Men jeg har også gått etter hvert bort fra sjokosten, som vi alle er enige om. Det er vel utvilsomt hvor slik måltid det er.
både med folk og for seg selv, med kaffekopp og det som fører med, og at man får den her positive starten på dagen, men så er det opplevelsen av å gå uten å krisse frokost, gjerne ta en trenesøkt, dra rett på jobb og vente til klokka 11-12, og
Alt som fører med seg det på kort og lang sikt, er i hvert fall en av mine. Det var det som begynte å starte mye av min, at jeg begynte å se opp og se litt kritisk på hva rutinen min og vanen mine faktisk var, på alt og alle felt. Og så er det jo sånn som jeg sier, du trenger ikke nødvendigvis å kutte frokost. Det er jo mange som for eksempel ikke spiser sen middag. Hvis du har siste måltid klokka fem, så kan du jo bare ta frokost igjen neste morgen, 7-8, så har du fått det til.
Så, men jeg klarer ikke det praktisk i min hverdag da. Ja. Nei. For de aller fleste så, jeg tror også mange synes det er enklere å kutte den frokosten. Ja, og jeg må jo si at jeg har jo bestemt meg for at når vi har nybeakt brød lørdag morgen, da har jeg frokost. Ja. Og er jeg på hotell, så tar jeg hotellfrokost. Helt enig. Jeg gjør akkurat det samme, og det er sånn, hvis man er litt nyfrelst, og litt sånn messias kompleks også, og skal fortelle alle hva man driver med, så er man jo helt sånn,
beinhard inni dette. Alle har spist rikere, men så oppdager man at hva er det som er viktig? Det er jo å gjøre det 6-7 dager. Det er litt sånn som alle andre ting man synder med i livet. Alkohol er jo bedre å ta seg en tur på byen en gang i måneden enn å drikke litt hver dag. Antageligvis er det det. Det har jeg i hvert fall blitt tenkt. Det kan vi snakke om etterpå.
Det er mange som går all in i disse prosjektene og blir veldig binære på det, men som du sier, man må kunne ta det. De sosiale aspektene er også viktig, selv om man har barn.
Ja, det var jo sånn, hun Hilde, hun har også begynt med tidsbegrenset spising, men ikke helgene, for da spiser hun frokost med barna sine. Ikke sant? Og det er også viktig at dette her passer jo ikke for alle likevel. Hvis du for eksempel har veldig problemer med å holde vekten, eller du har litt problemer med spiseforstyrrelser, så bør du kanskje ikke hive deg på denne bølgen. Og så ikke hvis du er i vekst, eller du er gravid, eller noe sånt. Man må prøve å bruke sønn fornuft da, og finne ut om det passer for seg. Ja.
Men det er litt sånn spennende, for jeg har jo lagt opp litt sånn at fra min egen barnom, man spiser frokost før man går ut døra og ferdig med det, skal ha mat i magen. Og det har jo vært common knowledge i alle tider, også til politikere også. Alle skal ha mat i magen før de går på skolen, en sånn politisk mål. Så har jeg egentlig lagt mye mer opp til at hvis...
mine barn vil ha frokost på morgenen, så står det der, så er det bare for å skynde seg. Hvis du ikke vil ha det, fine. Da er det bare å dra på skolen med tomaget. Og så tar du heller mat til det første spistimmen. Det svinger fra at de spiser frokost uten at jeg pusher på det, til at de ikke gjør det. Mange synes kanskje det er litt farlig eksperimentelt at man skal begynne å snakke om fasting med barn, men for dem er det ikke fasting, for dem er det bare om de er sultne eller ikke.
Ja, og jeg har jo møtt mange voksne som sier at de aldri likte frokost, de har bare ikke orket det. Og da tenker jeg at det er deres rytme som er sånn. Og da er det sikkert greit. Men det som er ille er hvis barn kommer sultne på skolen fordi de ikke finner frokosten, ikke har tid til den å spise noe sånn. For det går utover evnen til å lære. Ja, nettopp. Og det er sånn at den er tilgjengelig, at du har den tilrettelagt, og det er vel litt sånn her...
Men der er det også sikkert uendelig mange forskjellige type utfordringer, men mange som ikke spiser i det helt tatt, og som kanskje bare skal ha frokostblandinger som er stappfull av sukker. Så det er jo mange dilemmaer på veien der. Men nei, det er også sånn at
Dette faget her er kanskje det som heldigvis barn og ungdom er minst interessert i. Ja, det er det minst relevant for dem. Selv om det viser seg at dette med aldring og disse klokkene viser at det starter fra vi er født.
Det er klokker da, og vi deler jo denne klokka med alle pattedyr. Det synes jeg er veldig fascinerende at i fjor ble det laget en klokke som er felles for alle pattedyr. Og viser at vi endringene i metylering av DNA etter hvert som blir eldre følger noen av de samme markørene da. Så
Det er veldig fascinerende, og det betyr også at når vi nå får resultater fra dyreforsøk på aldring, så er det kanskje mer relevant for mennesket enn å forske på kostholdet til mennesker ved å bruke kaniner, ikke sant? For vi er utgangspunktet veldig forskjellig kosthold. Men her når det gjelder aldring, så har vi mye til felles da. Men hvor mye kan vi stole på disse dyreforsøkene og eksperimentene og forskningen der? Vi vil jo alltid trenge humane studier også, men man begynner jo gjerne med dyr da.
Jeg er ikke så veldig glad i dyreforsøk, men jeg ser de må til innimellom. Kan det også være en slags følgefeil? Man finner indikatorer med dyreforsøk, og så drar man det inn. Absolutt kan det det. Men jeg ser at de studiene jeg har funnet som har gjort på mus og rotter, det henger sammen.
Det som er veldig spennende her, det gjelder ikke bare pattedyr, det gjelder også bananflur. De ser ut som disse mekanismene som har involvert i aldring. Jeg kommer frem til fem brytere i boka mi, som er egentlig fem proteiner. De er jo felles i alle disse organismene. Det er veldig eldgamle mekanismer som har vært med oss i evolusjonen i hundre tusen av millioner år. Hva heter de for noe? De heter mTOR, og så er det AMPK.
så er det FOXO, så er det IGF-1, og så er det Sirtuiner. Så kommer det sikkert noen flere. Men disse fem da, de er sånne nøkkel, jeg kaller dem brytere. Så tre av dem vil vi liksom aktivere, og to av dem vil vi bremse.
Og det vi ser er jo at alt vi tidligere snakket om som sunt og usunt, det virker enten gunstig eller ugunstig på disse bryterne. Så jeg har tatt resveratrol og NMN. Den studien jeg har fortalt om et sted, så var det vekstfaktor og DHEA og metformin.
de virker på de samme mekanismene. Så det er på en måte noe av det samme som skjer, og det er derfor jeg tror at spesielt på dette feltet så er dyreforsøk ganske verdifullt. Skal vi ta det biologiske, det er jo å gå helt tilbake til start nesten her, skal vi prøve å forklare hva er aldring egentlig? Ja, det er jo ikke de lærde enige. Nei, hva er det?
Det er jo, først var det ni kjennetegn på aldring, og så var det tolv, og nå tror jeg det er 16. Det blir jo som hvor mange kjønner det her, det spekter bare å være og være. Ja, men jeg har jo etter å ha lest meg opp nå, spesielt det siste året da,
Så har jeg, en ting er kjennetegn, så må du tenke, hva er det som er starten, hva kommer først, hva er høna og egg, ikke sant? Hva er driverne, og hva er konsekvensene? Og det jeg i hvert fall setter mest på, hvis vi skulle ta et sånt veddemål, det er at det er to faktorer som er helt avgjørende for aldring.
Det er DNA-skader og epigenetiske skader. De to. Jeg vil også tro at epigenetiske skader er det aller viktigste. Hva betyr en epigenetisk skade? Det betyr at den bruksanvisningen som forteller cellene våre hvilke gener de skal bruke når, den blir slitt. Da fungerer de gradvis dårligere. Det er starten på sykdommer.
Det som er så spennende er at disse skadene kan reverseres. Det er rett og slett sånn at cellene våre har en hukommelse, og ingen skjønner enda hvordan den hukommelsen funker. Det er som jeg har spurt både Steve Horvath og flere, hva kan være forklaringen? Alle sitter som spørsmålstegn og bare sier «hvorfor?».
Åh, den som hadde visst det, men det kommer snart, jeg er ganske sikker på den forklaringen. Vi har en ukommelse, og det vil si at cellene våre kan tilbakestilles til et yngre nivå hvis de får den riktige stimuli. Og da er det nettopp disse fem bryterne jeg snakket om, som er en inngangsport til å
reversere den prosessen. Og det er det som har skjedd i mine celler da, når jeg har blitt fem år yngre, erpegenetisk, så har jeg på en måte tilbakestilt oppbruksanvisningen min til en yngre, litt mer friskere versjon. Dette her høres, jeg vil ikke, på den siden, det høres, det er jo ikke naturstridig dette her, men det er noe også som sier at vi manipulerer
her på en sett og vis også? Her er det full manipulasjon. Men vi aktiverer jo egentlig mekanismer som vi har fått fra naturens side. Antageligvis har disse mekanismene vært der for å reparere og fikse oss etter skader. Og kanskje de mest ekstreme variantene har du for eksempel salamanderen hvor halen kan vokse ut. Men grunnen til at vi ser så tydelig at dette er mulig, det er jo det at vi har klart å klone dyr. Og da tar man jo celler fra et voksent individ. Ja.
Og så tar man det og putter det inn i en eggselle, hvor miljøet er helt klart til å starte et nytt liv. Man har tatt ut oppbrindelig DNA, og dette DNA som kanskje har levd i et dyr, blir kopiert i seks år, og egentlig skulle fortelle en celle hvordan du blir en brystcelle. «Opps, her var det helt annet miljø. Opps, her kan jeg tilbakestille meg til dag null i fosterutviklingen. Opps, ja, da gjør jeg det.» Så skjer det.
Og det er jo ganske fascinerende. Så her er det en ukommelse. Og det er liksom disse mekanismene man tviker på i en litt mer light versjon når vi tenker forringelse. Har vi klonet mennesker ennå? Nei. Har det ikke vært noen skriverier? Det var vel noe ... Det var vel en som drev med noe genmodifisering av en baby i Kina. Men ikke kloning, nei. Man har vel klonet aper? Det har man jo gjort.
Men sannsynligvis så har vel japanerne, kineserne og amerikanerne må vel ha klonet noen mennesker til nå. Sånn under overflaten. Jeg tønker å spekulere i det, men jeg har ikke lest noe om noe ferdigpubliserte data. Da hadde man vel blitt banneløst, tenker jeg. Ja, det er jo vel liksom den der jakten på supermennesker. Jeg har hørt at man ...
Det var en som sa noe ganske interessant om det, for vi ser for oss at hvis vi bare kan begynne å lage, altså produsere mennesker, hvor vi da egentlig bare stiller inn parametrene på ferdigheter og alt sånn, sånn at vi får et drømmemenneske. Men han mente at det var et veldig nullsumspill i at hvis du tok for mye av en verdi, så gikk det på påkostning og noe annet. For eksempel at hvis du tar en som er
om det finnes noen parametre for å være modig, vågal og fryktløs, så vil det også gå på kostning at du beskytter seg selv og den type ting, eller at hvis du er en ledertype,
så vil jeg gå på kostninger noe annet enn at omsorg, at det hele tiden er disse switchene, at du vil aldri få et perfekt menneske, men det kanskje man vil fram til er jo kanskje en perfekte soldat da, som følger ordre og som på en måte leverer på et høyt nivå i krigføring, det er kanskje det ditt man vil da.
Det er jo litt sånn som det du ble spurt om på jobbintervju, hva er dine sterke og svake sider? Og det avhenger jo helt av situasjonen. For en egenskap kan være viktig i en sammenheng, og et stort problem i en annen sammenheng. Så det vil jo alltid avhenge av hva du står i, hva som trengs da. Så, ja...
Men hvorfor eldres vi da? Det er jo filosofisk-biologisk inngang på det, men... Jeg er jo landet på at jeg har veldig tro på denne såkalte informasjonsteorien om aldring, som David Sinclair er ledende for. Han kom nettopp med en stor gjennomgang av den for noen få uker siden. Og du kan si det sånn at...
Han ser for seg at når du får DNA-skader,
så er det de proteinene rundt DNA vårt som hele tiden vedlikeholder bruksanvisningen vår. De må flytte seg for å reparere, være med på å reparere. Når de da er ferdige med det, så skal de tilbake igjen, og så skjer det hele tiden små feil. Gradvis akkumulerer disse feilene, og det gjør at vi gradvis får celler som fungerer litt og litt dårligere, og så kommer sykdommene. Da kommer de aldersrelaterte sykdommene.
Det som er interessant her, det skjer på forskjellige organer hos ulike mennesker. Hele kroppen eldes ikke i samme takt. Det er derfor noen starter med høyt blodtrykk. Det er det første, det fikk jeg for eksempel. Høyt blodtrykk. Så er det andre som starter med å få artrose. Da er det immunologisk, da er det i knærne. Så det avhenger veldig av hvor du eldes først. Hva er det vi dør mest av? Er det kreft? Sedme?
Jeg husker ikke den statistikken i hodet, men det er vel de der hjertekarsykdommer og kreft og Alzheimer, demens. Peter Butier hadde en ganske interessant syn på det, for han sa i stedet for å prøve å leve lenger, så tar det store spørsmålet, så sa han, hva er det vi egentlig dør av? Han sa,
kreft, hjertekarlssykdommer, fedme, diabetesrelaterte ting også. Så det er sånn hvordan vi begynner den ene, så kan vi jobbe oss bakover på hvordan forhinder disse tre tingene her, og så legge på etter hvert. Det er en interessant måte å se på. Og det er
Det er derfor man kan tenke på aldring som en sykdom som kommer før de andre sykdommene. Så det jeg håper jeg har gjort nå, det er at jeg har forringet cellene mine litt, sånn at jeg ikke får de sykdommene. Men om det stemmer, det vil jo tiden vise. Så jeg skal jo snart ha en ny måling nå. Nå har det snart gått to år, vet du. Ja, spennende da. Hva tror du kommer der da?
Jeg blir kjempefornøyd hvis jeg står litt på stedet hvil. Jeg har ikke noe tro på at det går enda lenger ned. Men hvis jeg kan holde meg her, så er jeg kjempefornøyd. Men jeg skal få kommunisere det ut, hva som skjer. Det blir spennende. Når vi bruker ord som at å eldres er en sykdom, det er jo for at naturen skal fungere, så er det jo, naturen er jo,
av en regressjon, progresjon, frem og tilbake hele tiden, og at det er et høyt skifte mellom de forskjellige
biologiske entiteter, dyr og planter, at de ikke har et for langt liv, og at de ikke har et for kort liv. Sånn at den dynamikken her fungerer, og at det er stresstester hele veien. Men når vi da strekker på dette her, og skal leve enda lengre, enn vi egentlig lurer mye av dynamikken i naturen, og at det der med å eldes er jo en del av hele, skal vi si...
kontrakten med naturen som alle skal gjennom, og så tyne med denne her. Og det kaller det en sykdom da. Det er jo litt sånn kontrasjelt, provocerende. Ja, jeg har en lege jeg samarbeider med, og hun har kjempeproblemer med det. Kaller det en sykdom. Jo mer jeg har lest om det, så har jeg begynt å tenke på at det her er i hvert fall biologiske mekanismer som vi kan motvirke da. Og at det er det som er starten på andre sykdommer, det synes jeg virker ganske
troverdig, men det er selvfølgelig en hypotese, det vil jeg bare understreke det er ingen som har klare svaret så det her er der jeg har landet ned nå etter å ha lest ganske intenst i ni måneder
Men jeg tenkte en del på dette her med å bli, hvis vi klarer nå å øke gjennomsnittlig levealder med god helse da, så tenker jeg at sånn som samfunnet har utviklet seg nå, med at man tar lange utdanninger, får barn mye senere enn tidligere, så tenker jeg at det er utrolig gunstig for demografien vår. Og også det at vi får færre barn akkurat nå. Så jeg tror at det vil være gavnet oss veldig
Det er jo mange nå som har tenåringer når de er 60. Da vil de jo gjerne følge opp dem i en 20-30 år til. Jeg har lyst til å gå inn i politikken og få folk til å få barn tidligere og ta mindre høyere utdanninger. Ja, det er i hvert fall ikke så dumt å få barn tidligere. Nei, det vil jeg anbefale alle som er i midten av 20-årene å tenke over. Ja, det er det.
Og det her var en av mine motivasjoner for å gjøre det her. For da jeg startet prosjektet, så hadde jeg ikke noe drøm om å bli bestemor på kjempelenge. Og nå slo det ikke riktig til, for jeg fikk jo barnebarn nå for et år siden. Så jeg har ett barnebarn nå. Så det er kjempestas. Men jeg er jo da 15 år eldre enn mine bestforeldre.
Og jeg hadde jo farmor og mormor og alle de fire, mange, mange år. Jeg synes alltid de var kjempegamle. Men de var jo i slutten av 40-årene da jeg var liten. Det var bare sånn, de var jo kledd litt gammeldags da. Men de var jo så spreke. Og nå skjønner jeg jo hvorfor de kunne holde på så lenge. Det var jo fordi moren og faren min fikk meg når de var 22-23.
Så nei, jeg tror at vi som er litt voksne kan leve med god helse en god stund til, og hjelpe de som er yngre, det tror jeg er verdifullt. Også alle de som er voksne foreldre, de må holde oss og løpe litt lenger. Det er en stor tanke der, for man tenker jo det å få barn senere i livet, da får man selv realisert seg, gjort utdannelse, reist, levd,
møtt forskjellige partnere og hele den biten der, men den gaven av å få barn i begynnelsen av 20-årene eller sånn før 30-årene, er jo det at barna dine vil få, hvis du har for å merke foreldre som er i livet, vil jo få glede av sine besteforeldre veldig mye lenger. Det er en av de største gavene i livet, er jo denne connection mellom bestemmelsen
besteforeldre og barnebarn? - Ja, jeg har i hvert fall vært veldig heldig med mine besteforeldre. Så du kan si både mormor og farmor har vært sånne forbilder for meg.
Og det er liksom, jeg har lyst til å gi noe videre da. Å ta noen av de samme rollene, jeg håper jeg får lov til det da. Jeg er jo 42 nå, jeg tenker, jeg kunne jo tenkt meg å få flere barn, men da blir jeg jo en jævla gammel far da. Ja, men nå er det bare å begynne med litt anti-aging, og så går det bra. Ja, så bare holde fastinga, og vil like å fortsette. Ja, ja, ikke sant? Det er bare den biologiske alderen som teller her da. Magde er jo...
Jeg kjenner jo at det er bare sånn veldig mange som føler seg veldig mye yngre enn det tallet tilsier, og det er jo sånn,
Se på kompiser som er i utrolig god form i 40-årene. Folk i familien som er kommet opp i 50-årene, de kan ikke identifisere seg med å være en 50-åring. De ser for det første ut som nesten 30-åringer, tenker og snakker som 30-åringer, og føler bare at dette her matcher ikke med sinnet mitt. Det er interessant. Jeg tror det er...
Jeg tror det der kommer til å gå helt fint, men jeg tror jo ikke at vi blir 200 år og 300 år. Jeg tror ikke på det. Jeg tror vi kan på en måte bli kanskje 120 med god helse. Selv skal jeg være kjempehappy hvis jeg klarer å bli 90 med god helse. Kanskje 100, jeg vet ikke, men jeg tar det som det kommer. Du tenker da at gevinsten av disse longevity eksperimentene og
Ideene er at gjennomsnittsalderen til de fleste vil kunne leve lengre og bedre, men ikke nødvendigvis at vi kommer til å bli
eldre som en art? Det avhenger av hvem som har rett i hva som er viktigste driveren til aldring. For hvis det bare er epigenetikken, sånn som David Sinclair hevder, så bør det i prinsippet i teorien være mulig å reversere den gang på gang på gang, gå gjennom en forringelseskur etter forringelseskur. Men hvis det også hoper seg opp med mutasjoner i selve denat-koden som er skadelige, så er det mye vanskeligere å reparere
Sånn sett kan man tenke seg at man uansett på et tidspunkt ikke kan leve lenger. Jeg hadde jo et spørsmål her, men det utgår jo her kanskje da. Hva er de største hinderne for at vi faktisk kan bli 150 eller 200 år? Og er det mulig? Det er spesielt dette med på mutasjonsnivå. I hvilken grad det betyr noe. Og der er det et åpent spørsmål egentlig. Og
Jeg har hørt blant annet det er upubliserte data. Man har sett på astronauter som har vært i verdensrommet og de blir jo eksponert for mye stråling. Men de ble ikke epigenetisk eldre av det da. Så det er jo litt interessant da. Men her vil jeg egentlig bare tiden vise. Vi må bare vente og se. Det skjer veldig mye på feltet. Jeg måtte bare google kjapt, det er noen eldste personer
Noensinne, etter hvor gammel hun ble. Er det 122 eller noe? Ja, den eldste nå vet jeg faktisk ikke, men den eldste som har rekorden, det er beskrevet i mai i fjor. Hun ble født i 1875 og døde i 1997. Da var hun 122 år og 164 dager. Ja.
Nå er vel den eldste 116. Jeg vet ikke om det stemmer. Det var det første ting som kom opp her. De har jo en sjelden biokemi, de der som runder hundre.
Det er blant annet thymuskjertelen som er veldig viktig for immunforsvaret som sitter rundt her. Folk flest blir den mer og mer slapp og full av fett etter hvert som vi blir eldre. Da får vi dårlig immunforsvar som igjen gir oss økt risiko for sykdom. Men det ser ut som de som brunner 100 har ikke den samme svekkelsen av thymus. Så det er noe spesielt som tråd til det her, og det er sikkert mye livsstil og litt flaks.
Jeg har lyst til å høre sånne alkoholiserte, gjerne briter som jo kan bli litt langt opp i hundretallet og drikke viske og styre rundt og ha levd helt jævlig liv, og så blir det langt opp i hundret. Man blir jo litt sånn, ja vel? Det er jo sånn at livet er jo også et lotteri. Det er en del sånne flaks og uflaks. Fascinerende å se på 90-åring hvor forskjellige en er.
En nittoring som er klar i hodet og fysisk kapabel til å gjøre alt selv, altså til å gjøre fysiske ting, trene, til nittoringer som ikke greier å ta vare på seg selv en gang. Spektret er så stort. Hvor mye er flaks her? Hvor mye er eget ansvar, tror du? Det man sier er at rundt 80 prosent av aldringen din kan du påvirke ved hjelp av livsstil og miljø, da.
Det er bare 20% som er arve. Så man har en enorm mulighet til å gjøre ting da. La oss gå opp på den kognitive biten, for jeg vet ikke hvor, alt vi har snakket om nå med det vi sikler og alt, jeg regner med at hodet og hjernen er en veldig stor del av det, men for meg virker det sånn åpenbart at vi kan
og tweake og skru på alt mulig slags når det kommer til dietter og den longevity-biten, fysisk trening. Men der det skorter først er jo på det mentale, på det kognitive. Det virker som om man holder demensen unna, og så lenge ikke hjernen blir til grøt. Det er ofte der det virker som om det stopper først, at hjernen går saktere og saktere. Mens kroppen kan egentlig fungere greit med at det er ...
Eller henger alt dette sammen? Nei, det henger sammen. Så hvis du tar godt vare på kroppen din, så tar du samtidig godt vare på hjernen. Det henger helt sammen. Hjernen er ikke alene sånn som det lille og synger. Den er tett, og ikke minst den er veldig påvirket av tarmfloraen også. Så vi har jo et eget økosystem der også som påvirker hjernen da.
Så lenge, og det er fysisk form, trening har jo kjempe effekter for hjernen, kostholdet ditt, alt. Så jeg tenker at hvis du er god form og tar vare på kroppen, så er det inkludert hjernen. Den har ikke noe eget isolert liv. Ok, så det er ikke... Hvis du ser på eldre som ofte begynner å høre dårlig, at det er sånn...
hva med øre, nese, tenner, munn, taleevne. Det er altså sånn
Er alt på helt holistisk her? Hvis dette fungerer, så fungerer dette, og så dette. Det er jo det jeg nevnte, at hvis aldringen starter på ulike steder for forskjellige mennesker, så for eksempel hørsel, kan være et sted hvor du først merker at du hører dårligere. Det vil variere fra individ til individ. Men hvis du...
Gjør aldersforebyggende ting i forhold til å spise riktig, sove, trene, så virker det inn på alle prosessene, kan bremse aldringen i alle organer.
Da skal vi hoppe til del 2. I denne boken skriver du om livsstil. Vi har vært litt inne på det allerede. Verdien av å være sulten. Vi kan jo gå gjennom de forskjellige punktene her. Med tilfasting-biten, der virker det å være ganske konsensus. Mitt inntrykk er det, ja. Jeg har snakket med ganske mange forskere, for eksempel innen dette feltet, og veldig mange av dem praktiserer tidsbegrenset spising. Ja.
Når jeg også gikk gjennom litteraturen, så fant jeg at dette er vi faktisk enige om. Vi kan ikke si akkurat hvilken form for faste som er best.
Så jeg forenklet det bare. Jeg tenkte det å være sulten ofte, det setter i gang prosesser som er bra for å forebygge eller motvirke aldring. Det var jeg skulle si han Peter og Tia også hadde vel snudd litt på. Han har vært en stor tillinger av faste, men han var litt mer undrende nå på hva den faktiske effekten av faste var. Da var det kanskje
I og med at han også er en veldig aktiv person, men også disse langfastene, det er jo en ting med tidsbegrenset faste, som i mitt hodet virker som en veldig sånn, for min egen del fungerer veldig bra, men så er det sånn, jeg vet jo veldig lite av annet enn at det er en, jeg synes det er en spennende fin reise, å faste i 48 timer, 96 timer, i fem dager, sju dager. Du har prøvd det? Ja, ja, ja. Og det er jo en opplevelse. Og jeg er ikke så opptatt av helseffektene, for jeg synes det er litt sånn underlig,
å bare teste seg selv og se hvordan man håndterer en situasjon med en uke uten mat. Jeg har ikke gått i dybden på faste når jeg skrev denne boka, så jeg vil ikke uttale meg noe bastant om det. Så jeg synes det tryggeste er den tidsbegrensede spisingen. Den er ganske enkel, da får du i deg næringsstoffene du trenger hvis du har to solide måltider og sånn. Det er jo viktig. Så jeg er også litt usikker på lengre faste og helseeffekten, men jeg har ikke sett nøye på det. Styrketrening?
Det er jeg tilhenger av. Det gjør du selv, eller i masse? Ja, jeg har trent styrke i dag. Hva trente du da? Jeg løftet vekter. Trenger du på sats? Ja, jeg har vært hjemme lenge og hatt hjemmegym, men nå har jeg meldt meg inn på sats igjen. Hvor har du funnet ut hva som er dine øvelser og hva du skal trene styrke på? Jeg har jo en pete som hjelper meg, som til og med har vært treningsvennina min i tenårene. Så det er litt hyggelig da.
For vi liksom møtes igjen på denne måten da. Så jeg har ikke råd til å gå til henne hele tiden, men jeg har liksom fått en sånn kickstart nå. Og nå skal jeg ha henne kanskje en gang i måneden eller andre uke.
Nei, hun pusher meg da, og lærer meg nye øvelser, og tar hente fra oppe, gamle øvelser fra fridretten, så i dag har jeg hoppet, spenst og holdt på. Men hva slags type andre øvelser gjør du? Typ benk eller knebøy? Ja, jeg gjør benkpress og markløft, og det hadde jeg aldri gjort før jeg begynte nå som voksen, og det synes jeg er utrolig gøy. For det er sånne primitive, såkalte enkle øvelser, og så merker du at du bruker den nesten hele kroppen. Og så er det liksom, det gir meg sånn,
Jeg blir litt sånn skry. Det er en sånn deilig følelse. Jeg synes alltid at det er kjedelig. Det er ikke det. Det er en ordentlig god følelse. Det er det overskuddet du sitter med etterpå. Det er å brenne seg litt ut
Ikke kronisk, det må du ikke gjøre, ikke brenne ut på jobben, men kortvarig stress til helsesstudio, det er tingen. Jeg hadde egentlig ikke trent styrke på 30 år før jeg begynte på sats da jeg var 52 først, før pandemien har jeg hatt en runde på sats. Så er jeg kommet tilbake nå.
Og det var helt merkelig å få tilbake kroppen sin, liksom. Og oppdage at den hadde ikke glemt alt. Jeg hadde jo egentlig ikke trent fra 18 år opp på 20-30 år, for jeg hatet jo push-ups og alt mulig.
Men nå går det bra. Hvor mange push-ups tar du nå? Jeg tar 20 på strak arm. Da er det ikke på knærne. Nei, det er ordentlige push-ups. Det er mulig noen synes jeg skal gå dypere da. Men jeg synes det er dypt nok. Hva med pull-ups og sånt, gjør du noe av det? Det gjorde jeg forrige runde på sats. Jeg har ikke kommet tilbake til det. Det er tungt, og det verste med pull-ups er jo grei 1. Jeg kom til 4.
Da var jeg veldig, veldig stolt uten hjelp liksom. Men så fikk jeg liksom vondt i albunnen og sånn, så nå har jeg brukt det som unnskyldning da, at kanskje jeg ikke skal drive med det. Hahaha.
flyttet til kroppen der. Men den er jo også sånn at når du liksom klarer det, så kjenner du liksom at du har bare tatt i med hele kroppen. Så det er faktisk en veldig god øvelse det også. Ja, jeg elsker å gjøre det. Jeg trener jo veldig lite, en bittelite hver dag, og da er jo pull-ups en fast stopp. Og det er sånn, den fremgangen der går for meg så sakte, at jeg har plutselig selv den dagen jeg tok ganske mye pull-ups, så tenker jeg sånn, dette går jo ikke, dette går
dette går jo så sakte fram. Og så er det neste time, når du har greid å ta et par pull-ups, så har du lyst til å dra deg helt opp, sånn som turner gjør da. Sånn såkalt must-løp. Og det er jo helt umulig. I alle fall føles helt umulig ut. Jeg kom liksom til de fire etter et år trening, tror jeg. Jeg begynte med en da uten hjelp, og så gradvis til fire, men det var slitsomt. Men en annen ting jeg liker veldig godt, er å trene spenst. Spenst, ja. Hoppe. På bokser og noe. Ja. Ja.
Det trodde jeg heller ikke jeg kunne gjøre lenger. Men det går kjempebra. Det tror jeg er innmari bra, å hoppe. Det kanskje bringer oss til kondisjonstrening her. Trappeløp er jo en slags kombo av å løpe og
Ja, trapper er jo veldig skånsomt også. Jeg har alltid litt vondtere og sånn, men i trapper går det skikkelig bra. Det er ikke så belastende for føttene og knærne, og så får du samtidig veldig opp pulsen da, uten å løpe så fort. Ja, veldig. Så jeg prøver å trene trapper en gang i uka. Det har skjert seg litt i det siste, men det er det som er ambisjonen. Jeg har sånne fine trapper like der jeg bor. Åja, jeg brukte trappen i samme egn jeg pleide å bo i på Fornebu her. Så det ble jo litt sånn der...
Du må passe på at folk ikke gikk i trappen når jeg skulle ta rundene der. Vi har 189 trappetrinn oppe på Kjelsås. I tre. Og det er kjempefint å trene, vet du. Er det 189 på Kjelsås? Ja, trappetrinn. Er det det? Det er en sånn trapp som går fra opp en skråning opp en åside. Men hvor mange er det i Holmenkollen da? Det vet jeg ikke, der har jeg ikke trent. Nei?
Det er altså ganske grått. Men så er det også en ny trapp i Nydalen. Den tror jeg er over 220 trinn. Men det er sånne metalltrinn, det er jeg ikke så glad i. Jeg liker de der tre trinnene. Det ser deilig ut. Med litt is på, for å få litt ekstra utfordring. Ja, derfor jeg ikke dro i går, for det var is. Men det er jo sånn, motion er jo...
Det viktigste, hvis man skal sette igjen ting, så er det kanskje emosjon, og så deretter kondisjon, hvis man evner til å gjøre det. Men emosjonsbiten, det er bare det å gå tur. Alle måneder drar når det gjelder fysisk aktivitet. Så det er på en måte bare å begynne å gå,
Jeg har jo en studie som jeg tror den fulgte over 20 000 mennesker med sånne treningsklokker, så man kunne følge med hvor mye de beveget seg, og så satte man det opp mot helsetillstand, så så man bare det, og to minutters fysisk aktivitet har en effekt per dag. Så det er jo liksom, legge inn trappene, husarbeid, alt teller da. Du skriver om sukker. Ja, det er jo mitt svakepunkt da.
Jeg hadde jo ambisjoner hele det året jeg gjorde eksperimentet å trappe ned på sukker. Jeg klarte det kanskje litt, men med en gang jeg ble litt stresset, så har jeg veldig lyst på søtt da. Når vi snakker sukker, snakker vi da sukker-sukker eller karbohydrater?
Da snakker vi sjokolade. Akkurat. Kaker. Farin. Ja. Men nå er det akkurat som jeg er på en ny fase, og nå begynner jeg å mestre det mye bedre. Så etter de siste to månedene har jeg fått mye mindre søtsug. Har kvinner mer søtsug enn menn?
Det er mitt inntrykk. Men faren min, han er vill etter iskrem. Og det straffet seg nå, har han nettopp brekt lårhalsen fordi han sneik seg ut for å kjøpe iskrem i all hemmelighet. Han burde jo få en iskremmaskin til jul da. Altså du kan gjøre iskrem ganske sunt. Jeg husker jeg ikke ennå sa det, men det var morsomt at du kan nesten lage, du kan nesten spise iskrem hver dag hvis du greier å finne en måte på å søte det opp uten at det er sukker eller honning. Og hva bruker du da?
Hva skal du bruke da? Hvor langt ned kan du gå på en kunstig søtning som ikke er farlig, eller jeg vet ikke, eller naturlig søtning? Hvis du greier det, så er det jo fløte, ikke så gærent det, egg. Men så har jeg skjønt også at hvis du har ordentlig fløteis, så gir ikke den seg blodsukkerstigning, for du har alltid fett i fløten, som på en måte demmer opp for blodsukkerstigningen. Så jeg så i hvert fall at Gunnil Stordalen testet det. Ja.
Hun fikk ikke noe særlig blodstokkerstikning av ordentlig fløtegis. Interessant. Fordi den isen hun kjøper i butikken nå er jo jevnt over. Det er jo nesten ingen naturliker i det eneste risen lenger. Nei. Som jeg snakket med han, Chris van Tulliken, også når vi snakket om smelting av is, altså isen smelter jo faen ikke lenger. Nei.
Jeg spiser veldig sjeldentis, men da prøver jeg å kjøpe de litt sånn dyre, italienske som er sånn ordentlig med fløte, vil jeg tro. Det er så forskjellig, du smaker når du lager hjemmelagetis, vi skal ikke bruke lang tid på det, for det har vi snakket nok om i podcasten tidligere, men det å lage hjemmelagetis, først og fremst, det smaker så utrolig godt. Ja.
Og så smelter det med en gang, og da skjønner du at dette her er faktisk is oppfører seg. Du må bare skynde deg og spise det opp. Sånn is har vi i forskfabrikken, og vi lager det med kulleblanding, og med salt og isbiter i ytterste posa, og så har vi fløte og melk og sukker i innerste og rister.
luften din blir fantastisk soft is. Men du må spise den fort, for den smelter jo med en gang. Det er liksom når ungene får den, så har det vært sånn at de aldri smakt bedre is. Nei, det er nettopp det. Hadde det noe en gang vært sånn at det var veldig gode, fine ingredienslister i diplomer, i sendingen Olsen sier, så det som selges på dagligvaren, så hadde ikke jeg egentlig, tror jeg, brydd meg så veldig mye om det. Det er et eller annet bare den...
Det ene er innholdsfortegnelsen og skiten som er i nisen, men at de selger dritt. At de selger et produkt som en gang i tiden var ordentlig is, og så selger de det der. Jeg vil ikke være med å kjøpe det produktet. Jeg har tenkt mye på det de siste to årene, dette med den ultraprosesserte maten. Jeg tror det er veldig mye i at den er med på å ligge bak at mange nå sliter med overvekt og
kosteholdsrelaterte sykdommer. Hva er det med sukker som gjør at det ikke er så lurt å få i seg sukker for å holde seg ung? Poenget er at en gang du får for mye blodsukker, så er sukker veldig reaktivt og binder seg til mange forskjellige proteiner i kroppen og skader dem rett og slett.
Og det måler man jo i langtidsblodsukker. Når vi måler det, er det egentlig hvor mye sukker som har bunnet seg til ett protein i blodet de siste tre månedene i snitt. Og det er rett og slett derfor folk med diabetes som går mye med høyt blodsukker, de får etter hvert skade på øynene og nyrene. Det er rett og slett at proteinene har blitt ødelagt over tid. Så det oppstår masse skader.
Så jeg begynte å gjøre research på det blodsukkerkapittlet. Så var det bare sånn, jeg klarte ikke å begynne å skrive om alt, for jeg synes det var så fælt. Det er bare sånn, vi må få ned blodsukkeret, og jeg holder på å ta tak i meg selv nå, og jeg har hjulpet egentlig å skrive det da. Jeg gikk jo med sånne blodsukkermåler også, og det er helt klart at jeg...
Jeg har noe å gå på her da. Men det gjelder jo ikke bare sjokolade, kake og disse tingene her. Vi må jo nesten ta med frokostblandinger. Jeg vil hive inn på smuder også, som også er jo fryktelig mye sukker i. Ja, altså med en gang. Bare juser og smuder. Ja.
Og at det liksom skal være så innmari-innmari sunt, det skal ikke være for mye sånn fruktsukker i det da. Og sammen med disse frokostblandingen som er tilsatt sukker, men da vil jeg liksom slå heller et slag for ekte havregryn og ekte sånne kornblandinger som bare er korn og ikke noe ekstra. Det er jo kjempefine ting, kombinert med nøtter og bær. De verste produktene er disse klemmeposene.
Som man gir til 0-2-åringer, eller 0-1-åringer, jeg vet ikke hvor lenge de er. Jeg har gått i fellene der. Alle foreldre, sikkert i denne generasjonen her, går i samme fell, virker det som nesten å kjøpe disse klemmeposene som er flytende frukt på pose. Og så ideen er jo helt nydelig den. Helt uskjønner du hva den gørra oppi der er, som er sånn fint pakket inn i en pakke, du ikke kan se fargen på det som kommer ut av den.
- Jeg må innrømme, jeg har jo gitt noen sånne til barnebarnet mitt. - Ja, ikke sant? Da kan du like godt neste med å trykke inn en sukkerbit i munnen på vedkommende. - Ja, men den jeg så på innholdsfortegnelse, det var ikke så mye ordentlig frukt.
Det kommer litt an på hva de har inni der også. Jeg tror de koker det helt ned til en sånn... Ja, så det blir veldig lett tilgjengelig. Ja, det er null motstander, og det er bare en sirup igjen til slutt. Alt det som var av frukt er borte. Det springer om en banan eller druvel, og vitamintapet og alt det der greiene. Det er et stykke å gå der nå, og rydde opp disse tingene.
Så jeg håper det blir tatt tak. Så skriver du om for yngene grønt fôr? Ja. Ja, spennende. Det er det som jeg fikk med meg allerede for over 20 år siden da jeg tok doktorgraden på Institutt for Ernæringsforskning. Jeg har vært der i syv år. Allerede da var det tydelig at et høyt inntak av mat fra planterikket, pluss sopper også, det har veldig mange gunstige helseeffekter.
Mer enn fem om dagen, det har vi hatt lenge, men vi kan godt ha 800 gram på en måte. Det er det som jeg synes er mest tydelig når det gjelder kosthold, at det rådet holder seg. Så er det egentlig mange måter å spise på, tenker jeg, som likevel er sunt. Hva er de beste grøntfore som du vil trekke frem da?
Egentlig mangfoldet. Variasjon. Spise mange farger er jo et greit utgangspunkt. Men så viser det seg at dette med nøtter og frø, det er kanskje noe man bør få i seg hver dag. Belgfrukter hver dag. Og samtidig, jeg selv spiser ganske mange forskjellige bladgrønnsaker. Og sper på med reddik, tomat, agurk, paprika,
løk, masse forskjellig, bær, frukt. Skriver du noe om kjøtt, eller følte du at det var ikke så lurt å ta med her? Jeg tok det ikke med, for jeg tror ikke det er noe problem at folk spiser for lite kjøtt. Tror du ikke det er et problem at folk spiser for lite kjøtt? Nei. Personlig spiser jeg veldig lite kjøtt, men jeg spiser kjøtt en gang i uka.
Det har jeg gjort gjennom hele eksperimentet også. Hva kjøtt spiser du da? Jeg spiser mye kjøttdeig, karbonadedeg og biffer. Jeg spiser ikke pølse, jeg er ikke så glad i pølser. Nei.
Rent kjøtt. Storfø. Hvis jeg skal spise gris, så bestiller jeg fra sånne griser som har gått ut og hatt det bra. Det laget jeg. Jeg har en oppskrift på en julemiddag med grise. Det er egentlig vår julemiddag. Grisesteik, skinkesteik. Da har jeg de siste årene bestilt fra fjellgris. Den var god, altså. Det var veldig godt kjøtt. Det er en oppskrift fra Roald Dahl som jeg har. Sånn, men jeg...
Jeg er sikker på at det er en fordel å spise mer grønnsaker enn kjøtt, men jeg tror man kan komme langt både med å bare være vegetarianer og veganer og omnivore. Det viktigste er å ha godt tilgang på plantemat. Er det minefelt...
i dine kretser, eller i akademia, og så dra fram kjøtt, at man fort blir den typen, hvis du løfter kjøtt litt mer sånn, jeg tror kanskje vi skulle spist mer kjøtt, så blir du litt den her
ekstremisten da? Ikke akademia, men jeg har jo hyttet ut i Lier og var på middagsbonden, og han var veldig klar at her spiser vi rødt kjøtt. Han driver jo aler opp kur til kjøttet. Det må man jo bare respektere. Så jeg har ikke noe
Ja, folk må få spise det på en måte de vil. Det er ikke noe sånt jeg vil dømme noen for hva de spiser. Alkohol da? Hvor mye skal vi få lov til å drikke av det? Nei, jeg kan jo bare snakke for meg selv. Jeg har jo selv merket et stort skifte da jeg begynte å studere. Venninne min og vi skulle møtes og tok vi en kanne te.
Og så hadde vi sånne kule kanne fra norske keramikere, som var veldig inn, og alt var så fint. Så på et eller annet sted så skiftet det til en flaske vin. Og så ble det liksom, i mange år, så var det liksom en vin til enhver anledning. Og da jeg var sånn rundt 50, så tenkte jeg at nei, dette her er ikke bra utvikling. Så da trappet jeg egentlig ganske mye ned på mitt alkoholintak, og når jeg startet det forsøket her, så
så trappet jeg ytterligere ned. Men jeg drikker rødvin nesten hver helg, jeg også. Jeg er veldig glad i det. Den prislappen må man bare akseptere. Jeg synes også, jeg berker jo det, at det kommer så mange positive ting ut fra alkohol. Det er jo fælt å si det høyt, men jeg mener jo det.
Ja, ja, jeg koser meg, og jeg nyter smaken også. Og nå kan jeg jo si at hele dette året har jeg da drukket litt rødvin hver helg. Og jeg fant jo til slutt i en studie som tydde på at å drikke litt vin er litt bedre enn å ikke drikke noe i vin. Som sier det, fant jeg en studie som kunne bekreftes. Men antakeligvis er det fordi de som drikker litt vin kanskje har et veldig godt kosthold da. Ja.
Ja, ikke sant? Men det viser jo at et godt kosthold og godt livsstil kan oppveie for å drikke litt vin da. Jeg tror også Aslak Nord, han bor jo i Frankrike, og han har også problematisert litt det her med det norske kostholdet versus det franske, hvor det spises mye mer lyst brød, det nyttes mye mer vin, en helt annen matkultur, men lever jo og røyker veldig mye mer, men lever jo like lenge som nordmenn. Ja, men de har kanskje ganske mye tilgang på variert plantekost da, i mye form av utdeling,
og frukter og... De er mye mer hardere på ultraprosessert, tror jeg. Altså de er mye på den, skal vi si, råvarer og ikke prosessert. Ja, ja. Men det som jeg ikke hadde tenkt på når jeg skrev det om alkohol, da jeg satte meg inn der, det burde jeg som biokemiker ha tenkt på, men alkohol er jo både fett og vannløslig.
Så når du tenker promillen, så tenker du at det er bare blod, men det er ikke det. Det er i alle cellene i kroppen. Og det som er også når du bryter noe alkohol, så bruker du opp en av de pluss. Og det er jo det signalmolekylet som man mener man trenger mer av for å ikke eldes. Så man på en måte tærer på den veldig viktige reserve der. Jeg tenker alltid når jeg har drukket noe, og så blir jeg så jævlig tørr på natta.
og på morgenen, og kjøre på med masse vann. Jeg føler at jeg tørker meg selv litt ut. Litt som de her sydenløvene på 80-90-tallet, som lå i sola og tørka ut som rosiner der. Ja, men du sier jo at det er dehydrerende. Så jeg drikker jo alltid vann ved siden av vinen. Et glass vann, et glass vin. Det er en fin rato det. Men jeg synes jo alkohol, jeg tror alle forstår at alkohol er
Altså de helsemessige konsekvensene av det, faren for å bli avhengig, at du får denne her fyllesjuken, som jeg synes er jo, har jeg sagt flere ganger, at jeg synes det er en fantastisk ting, for det gjør at du selvregulerer inntaket til missgrad. Neste gang. Ja, neste gang. Og du vet at dette kommer til å få konsekvenser. Og jeg tror det er en bra ting. For da er det
Ja, den straffen skal man ha når man har flyftet kroppen. Nei, men så tåler man jo alkohol mye dårligere etter hvert som man blir eldre da. Du har kanskje ikke merket det enda, eller? Det har jeg merket masse til, jeg skal si. Og det kan blant annet være fordi en av dem nivået ditt er lavere allerede, og da har du litt mindre å gå på når du skal bryte ned. Da kommer vi til kostelskudett på at jeg bare kan hive inn meg noen piller, så går det fint. Ja, hvem vet. Søvn da?
Ja, søvn er jo veldig viktig for veldig mye. Det er jo egentlig nøkken. Jeg tenker det er der det begynner. Hvis du skal...
som forbedrer din egen helse, så se på søvn først. Ja, det er jeg helt enig i. Jeg har ofte hatt søvnproblemer, spesielt etter jeg kom i overgangsalen, og det er veldig mange som får det. Men jeg har lært en ting som har hjulpet meg veldig, det er å få vite at selv om jeg ligger våken om natta, så hviler kroppen.
Det heter quiet wakefulness, og det har også en verdi da. Da stresser jeg meg liksom ikke så opp at jeg ikke får sove, og da er det lettere å sovne. Så jeg bare tenker, ok, jeg ligger her og hviler da, slapper av, og så sovner jeg gjerne igjen. Så det hjelper. Så det er vel da at mangel på søvn er et stimuli for å eldes?
Ja, det sier man jo. Jeg er jo veldig opptatt av søvn også i forhold til læring og utvikling hos barn. Det er kjempeviktig. Og mange ungdom får jo forsøvet døgnrytme, får problemer med å sovne, og så må de tidlig opp.
og det går ut over evnen til å konsentrere seg på skolen da men det som skjer når vi sover er jo at du bearbeider minner, du får renset ut avfallsstoffer i hjernen og hjernen får hentet seg inn, hjerneselvene trenger ikke å hvile for å hente seg inn da så vi bruker jo 20% av energien vår der mellom ørene, det er ganske imponerende da, så litt organ så det sier seg jo selv at her går det for full guffe så
jeg synes det er litt gøy med disse klokkene at jeg kan se hvordan jeg har sovet i natt men noen ganger sier den at jeg har sovet dårlig, men da tenker jeg nei, nei, sovet bra jeg stoler ikke på det men har du testet noe med bastu og isbad eller?
Jeg er ikke så glad i noen av delene, skjønner du? Nei. Så jeg har ikke gjort det enda. Jeg har prøvd begge deler selvfølgelig, men det har jeg tro på, bare som det er sagt. Tenk at du kan kneppe deg enda lengre ned på biologisk. Ja, ja. Men jeg synes jeg kom så langt uten da.
Så fryser jeg jo alltid litt om vinteren, og jeg tenker det hjelper det også. Men det er ingen tvil om at begge deler aktiverer de samme prosessene, altså disse antihaldingsbryterne. Jeg kan også kalle det en slags stressrespons, som kan være gunstig for å bremse aldring og ha andre helsebringende effekter. Så jeg absolutt tror på det. Du skriver også litt om kosttilskudd i boka. Ja.
Nå skal ikke vi gå ut med noen sånn type anbefale folk av de ene og andre, men du kan jo gjerne ta litt fra egen erfaring og ting du har lest opp og som du tenker er interessante
ting å være klar over, og som er potensielle muligheter, uten at vi sier at dette er løsningen på noe. Hva fant du ut der? For det første vil jeg si at det er jo et virvar der av tilskudd. Jeg prøvde å, jeg vurderte egentlig at den siste delen av boka skulle være sånn at jeg gikk gjennom veldig mange, da kom jeg liksom til 40, var det en kjapp gjennomlesning, tenkte jeg, opps, her er det jo en ny bok på en måte. Så jeg valgte jo den enkle løsningen,
Jeg gjør det en professor på Harvard gjør. Jeg tok det David Sinclair anbefalte. Det var der jeg startet. Og egentlig ville jeg teste. Virker det han sier? Det er jo det jeg har eksperimentert med her. Det viste seg å gjøre. Men jeg har da tatt omordningen i yoghurt. Så jeg har tatt noe som heter N for Nils, M for Martin og N for Nils. Og det er en form for vitamin B3.
Den er veldig slekt med noe annet som heter NR, som også mange tar. Antakeligvis er det omtrent det samme. Jeg kan ikke si hvem av dem du tar. Så kan du også ta niacin, som er den du får på apoteket, som er vitamin B3. Det alle de gjør, er at du får økt nivå av NAD+, i kroppen. Det er en faktor som går inn i cirka 500 biokemiske reaksjoner,
og er helt avgjørende for at de skal gå. Det er det man kaller en kofaktor. Og mange av de reaksjonene er blant annet involvert i å lage det vi trenger for å få energi i mitokondrene. Og så er det også for å vidlikeholde den epigenetiske bruksanvisningen på DNA vårt, trenger du en AD+.
Så det har fått mange, blant annet David Stinkler, til å tenke at det å holde det nivået på et bra nivå, at du har nok NAD+, det er bra for å bremse aldringen. Akkurat. Andre ting? Så er det jo resveratrol som vi har tatt. Det har vært litt mer omdiskutert. Det er jo egentlig det stoffet man først fant i druer, og som blant annet aktiverer den bryteren som kalles sirtuiner, antihaldringsbryteren.
Først trodde man at druer, man trodde jo en stund at rødvin var veldig sunt, eller litt sunt. For det franske paradoks som du var inne på nå, at det var resveratrolen, det hadde man forklaringen, men det viser seg jo ikke stemme da. Og så er det at du må drikke så utrolig mye vin for å få i deg en biologisk aktiv dose. Men
Men den tar jeg da fordi den aktiverer sirtuiner og kanskje også stimulerer en AD+, produksjonen. Og da jeg begynte å gjøre research på dette her, så hadde jeg fått med meg kritikken mot resveratrol. Blant annet er det en lege som har en YouTube-kanal, det heter Brand Stanfield, tror jeg han heter. Ja.
Og så så jeg nærmere på denne kritikken og tenkte, kanskje han har rett da, men det var jo stort sett artikler fra før 2013. Og så litt etterpå, David Sinclair har jo tjent ganske mye penger på å selge denne ideen til et svært legemiddelselskap og sånn.
som ikke viser seg, men så har han jo kommet etterpå da, i 2013 med en artikkel i Science, hvor han virkelig på en måte nok en gang slår veldig i bord med å vise at jo, resveratrol aktiverer sirtuiner. Går ikke inn på detaljer, men det er et science, det er et av verdens beste tidsskrifter.
Og så fant jeg også ganske mye forskning som støttet det fra nyere tid. Noe annet på Alzheimer. Men nå har jeg bare valgt å gjøre det. Jeg kunne valgt mange andre ting. Jeg gidder ikke å sitte og være på stål på at dette er det ene. Men det er det jeg gjorde, og det virket. Og ut fra jeg kan lese, det å ta ett gram om dagen er helt uproblematisk. Man har tatt opp til fem gram om dagen. Ja.
Jeg tar ca. 800 milligram. På disse forskjellige tilskuddene og supplementene og medisinerne er det akkurat vanskelig her. Man bruker ofte studier til å lene seg på. David Sikler selger forskningsprosjektet sitt til
var det helt gsk for store summer, og så viste det seg at disse studiene her var ikke så lett å replikere. Så det var jo veldig mye der som... Det er jo mye frem og tilbake med disse stoffene her og kritikk, og det er jo liksom det som er litt av spillet her og sånt, men det er jo...
Det er jo disse studiene er jo aldri godt å vite, for det er jo kanskje litt sånn farlig tendens med vitenskapen at studier har blitt den nye faktaopplysningen, den nye sannhetsvittene. Man bruker veldig mye studier for å underbygge argumentet sitt, fordi det er fristen å si sånn, ja, nå er kaffe det sunneste du kan få i deg, for det har det vært en studie på nå, og så er det et enormt confirmation bias i alle disse tingene her også, og hva er kvaliteten i studiene? Ja.
Det er derfor man må trekke konklusjoner, og det er mange studier over mange år som peker i samme retning. Sånn er det for eksempel med å spise mye fra planteriket. Der er det ganske solide, lange data på det. Så jeg ...
Jeg anbefaler ingen noen av disse tilskuddene. Det jeg prøver å gjøre i boka er jo å gi folk et selvstendig grunnlag for å vurdere. Og kanskje jeg går inn senere og ser nøyere på disse tingene. Og jeg vil også understreke at man kan komme veldig langt med livsstil
Jeg bare valgte å starte denne enden her, for jeg tenkte at det sier han David Sinclair, jeg prøver det. Sånn gjorde jeg det. Jeg synes det er kjepespennende. Du gjør det også i den alderen du er, og så tester du ut og ser at det er gøy og interessant, og at det kan kombineres med fagkompetansen din. Jeg må jo si at jeg føler meg heller ikke...
år eldre, eller en dag eldre da, på disse, egentlig er det jo to år snart jeg har holdt på nå da. Jeg har energien som jeg hadde da jeg var på din alder. Jeg går rundt, jeg har nesten ikke pauser. Jeg har så mye overskudd, og jeg trenger ikke middagslur lenger.
Og så er jeg faktisk blitt hun treneren min som ikke hadde sett meg på fem år liksom. Så har jeg bare trent på loftet. Hun var helt sånn på bæveste, for det er liksom ikke som jeg er veldig lettrent da. Så det er jo veldig sånn forundelig. Så jeg er veldig spent på neste test nå. Men jeg har lyst til å nevne en studie som er utrolig bra. Det er en norsk gruppe som står bak den. Og den går på dette med NAD+.
Den kom nå i høst, og den er 11 barn som har en sjelden arvelig sykdom som gir fremskyndet aldring. De får tidligere kreft, de havner ofte i rullestol før de er 10 år. Jeg husker ikke navnet, det er et så avansert navn. Men de hadde fått NR, den som ligner på NR-mennesomheten, i to 18-måneder.
Og fordi man ser at grunnen til at de får den sykdommen, det er at de har problemer med DNA-reparasjon. Det er en genefeil.
Og så så de at det finnes en bakdør for å gjøre DNA-preparasjon, men den trenger NAD+. Så nå gir vi disse barna NR, så økte de gradvis dosene i 18 måneder, og alle symptomene stoppet og utviklet seg, og mange ble bedre. Så det er faktisk en veldig spennende studie, og her har man også gått i hvert fall i 18 måneder med disse tilskuddene. De var opp mot 500 milligram per dag de fikk på slutten der. – Ja.
Så jeg tror det kommer flere sånne studier etter hvert. Men det som er tingen, det er jo at med en gang, altså leger, jeg var i debatt med to leger forrige uke, og de vil jo alltid ha veldig store studier, fase 1, fase 2, fase 3, ikke sant? Det er utrolig kostbart. Man gjør jo ikke det med ting som ikke man kan ta patent på. Er det da typen av studier
typisk leger som kommer inn og blir de første kritikerne fordi at de vil ha fakta på hvor de vil ha studiene og de vil se robust materiale bak og at de er veldig lite interessert i den anekdotiske bevisen eller reisen eller det praktiske elementet og erfaringsbaserte elementet med det.
Ja, det tenker jeg også. Begge de legerne jeg møtte var jo representanter for organisasjoner som er statlige og seriøse. I den rollen så må du være konservativ. Det forstår jeg egentlig. Det er du programforpliktet til da. Og jeg er jo en fri kjell å bare kunne gjøre dette her på meg selv.
som research for å belyse et spennende felt. Så vi er i helt forskjellige situasjoner. Vi vet jo alle at de missunner jo deg. Kanskje. Og din situasjon, altså sitte i staten og drive og bli tredd over huet og opplært hva du skal si. Det er ikke så gøy enn å være selvstendig praktiker. Og jeg er jo helt åpen på, prøver så godt jeg kan i hvert fall, å si at
Dette er ikke noe endelig bevis. Jeg har gjort en case, jeg har opplevd dette, men det krengs mye mer forskning. Jeg synes det var en veldig åpent syn på hele prosessen og reisen vi har vært gjennom her. Og så er det jo, og det synes jeg er veldig tiltalende, også med å være en fri forsker og fri sjel og en fri akademiker, til en viss grad, så er det jo at man
Det er et begrep at man føler at veldig mange i debatter, i fagmiljøer, har på en sett lastet ned meningene sine fra et sted. Om det er fra utdanningen, eller medier, eller fra konsensus av et slags, så merker du veldig fort når folk har erfart noe, tenkt ut noe selv,
og ikke nødvendigvis er så veldig dogmatisk på ting, mens de menneskene som ofte ikke har den erfaringen, eller er i den posisjonen at de kan fritenke, og må laste ned meningen sine fra et miljø eller en arbeidsgiver,
Det er to veldig forskjellige verdener, og jeg vet at jeg liker den første verden utrolig mye bedre. Jeg har jo bare aldri hatt en jobb da. Så deilig. Så jeg har skapt min egen hele veien. Så det har jo vært litt vanskelig når jeg har folk på jobbintervju, for jeg har aldri vært på jobbintervju. Men jeg har jo lært etter hvert hvordan jeg skal gjøre det. Men
Nei, så jeg har jo også en litt sånn fritiltilnærming når jeg jobber med forskfabriken og hvordan vi underviser da. Men det som jeg, vi hadde en debatt med de to legene, begge er jo opptatt av folkehelse og aldring da. Og det som jeg syntes var litt skuffende var mer at det var så defensivt på det å endre folks livsstil da. Det er jo vanskelig, men det er jo der det er utrolig mye å hente da. Ja.
Så jeg tenker at vi burde jo få fradrag på skatten for å trene på treningssenter og gjort det sånne initiativer at legen også skulle vært mye strengere på å foreskrive fysisk aktivitet. Ja, men hvorfor sitter det så langt inn da, tror du? Jeg vet ikke. Leger er jo, sånn som hun legen jeg samarbeider med nå, litt mot dette aldring og sånn, hun sier at jeg har jo bare blitt oppdratt i å tenke medikamenter da.
På alt, ikke sant? Det ligger i ryggmargen av medisiner og medikamenter. Hun holder på å få øynene opp for mye bredere tilnærming i forhold til trening, kosttilskudd og så videre. Ja, det er litt sånn de nye kostrådene også. Jeg vet ikke hvor mye du har... Jeg har sett litt på det, ja. Det er jo også litt samme type der.
merker, og det er så mange sterke personer involvert som har trukket seg, som kritiserer det, og som at man bare kjenner politiseringen av disse kostrådene, som da skal være til det beste for befolkningen, men så er det jo fra mitt syn, mitt perspektiv, så jeg er vanskelig for at hvis
Det jeg hører og leser, så har jeg vanskelig å få tro på og stole på det som kommer til slutt. Jeg tenker at de kostrådene kan tolkes slik at hvis du følger dem skikkelig, så får du egentlig i deg ganske lite ultraprosensert mat. Men antakeligvis trenger vi mye mer tydeligere råd for at folk skal vite hva de bør unngå i store mengder. Men jeg er jo sånn...
Jeg klarer jo å se det fra et litt annet perspektiv også, og det er jo at her snakker vi om en store næring, vi snakker om mange arbeidsplasser, det er kanskje ikke så lett å bare si, nei, det legger vi ned med en gang, vi må på en måte kanskje gjøre det litt forsiktig da. Og det er jo mange overleite folk da, som driver og lager denne maten da. Vi må tenke litt på at vi kan ikke bare rakke ned heller, så det er en sånn balanse der, og kanskje
Jeg leste en bok til han, Ultra Process, at vi kan gradvis få endret ingrediensene, så de er sunnere uten å rive ned folks livsverk. Tenker du da vi skal være litt snille med de som jobber i orkla, eller tenker du bønne nå? Jeg tenker...
Mange hårdheter får ikke hårklag, vet du. Hei til dere. Håper du har en fin dag. Nei, jeg bare kjenner litt på at jeg skjønner at det ikke bare er å fire løs, men selv har jeg veldig syns den ideen, eller tanken og hypotesen om at ultraprosessert mat, da jeg har gått alt for langt, det støtter jeg. Ja, samme her. Og jeg oppdaget jo at, jeg har ikke tenkt på det, men jeg har egentlig valgt ikke ultraprosessert mat i veldig mange år. Uten å vite det. Så
Som for eksempel? Nei, for eksempel at jeg lager pizzene selv, og lager supper selv, har hjembakkbrød. Jeg synes jo staburet er det også orkla nå, eller? Det er alltid orkla, hatt jeg på å si. Det er veldig mye orkla, i hvert fall. Jeg tenker jo sånn at vi kanskje skal være litt sånn...
Vær litt frem på en, og vær litt forut sin tid, og så sier de at hvis du først skal spise ultraprosessert mat, så skal du spise en grandiose. Da har du unn deg selv en grandiose. Det går litt nedover med helsa, men det smaker godt også. Ja, og den der Dr. Oetker er også veldig god. Spesielt etter et par glass rødvin, eller dagen derpå, så kan en frostpizza ikke være så ... Det merker jeg, for jeg hadde en sånn Dr. Oetker
Jeg husker noen uker siden tok jeg en bit, og tenkte at den er laget sånn at jeg får lyst på mer. Den trigger noe ekstra i løkene mine, så den lurer meg til å ta en ekstra bit. Chris van Tulliken sa jo at hvis du først tenker over det og leser ingredienslisten og spiser ultralisert mat, så vet han at det var nok til
at du ikke fikk lyst på det mer. Samtidig som man også sier at det manipulerer oss fullstendig, for nå har vi en perfekt mix av søte, salte, bittere, bla bla. Så det er jo litt sånn dobbelt mening der, men jeg tenker jo
Jeg spiser kanskje maks en grandiosa i året, og den gangen jeg spiser det, gjerne med litt promille, så smaker det. Det er jo jævlig godt. Det er ikke godt, det er bare en mix i munnen din av grøt og drit, men det er liksom barndomsminner på en sett. Men så går det an å lage det som kalles style-agrandis. Ja da. Og da kan du jo få en litt syndere med en gang, hvis du for eksempel legger på masse, sånn som jeg gjør,
Jeg har lagt noen ganger å steke spinat og legge det på. Da er du med en gang litt mer da. Kjøre på med masse biff på grandiosene og noe ordentlig mozzarellaoster. Ja. Det er jo alle måneder det er. Ja.
Det er jo bra helsediet, mattips på tampen her også, synes jeg var ikke vår største. Kanskje det, jeg vet ikke om du har med deg boka di, men... Nei, jeg har ikke det. Sånn her ser boka ut da. Sånn ligger på topplistene hos Nordly nå. Vi skal du meg gjøre her i sted. Ja, så det er bare... Nå er jo julesesongen forbi, men det er jo en bok som kom til å leve gjennom året, det er det jeg tror. Det er veldig populær tematikk. Ja. Så...
Må jeg si tusen takk for besøket? Tusen takk for at jeg fikk komme. Det skulle jo bare mangle, selv om du kjørte feil og kjørte hjem til min privatadresse, og det er jo fort gjort det når vi ikke har utvekslet adress til studio. Nå kommer vi oss frem til slutt da, Rikke. Så neste gang har det vært gøy å snakke litt mer om de tingene vi begynte litt med å touche innom her. Alt fra hjernen og skole og de typer virker som du også hadde veldig mange...
Der har jeg mye på hjertet. Rett og slett. Men nå har vi bygget to timer. Fantastisk, det gikk fort da. Ja, gjorde det? Ja. Det synes jeg alltid, når en gjeste sier det, så tar jeg det som et kompliment for meg selv. Ja, det gikk kjempefort. Og gud, jeg trodde det var en time jeg. Ja.
Men da har vi vært litt i flow da. Da har vi vært litt i flow da. Det er nettopp det. Da har vi vært i flow. Da har vi ikke slept oss gjennom et intervju her som bare kikker. Oi, det var bare 20 minutter. Jeg har hatt noen av de også. Det er et godt tegn. Det var veldig gøy å prate med deg. Du er jo kjempeflink til å få folk til å slappe av og
Få det til å gå da. Tusen takk for det, og veldig gøy å snakke med deg også. Nå er det jo bare å sette i gang og forynge seg for alle pengene. Du er jo godt i gang med isbading og bastu og tidsbegrensende spisning. Jeg gjør mitt, jeg gjør mitt, Hanne. Jeg proklamerer Fornebu oppskriften. Ta litt mer i grønnsaker ved siden av Biffen da, vet du. Jeg gjør det som ungene som byr i grønnsaker. Jeg hørte jo at du har sånn spesial kjøtt du får.
Ja, jeg har det. Så det skal du få smake på neste gang. Skal jeg steke opp litt biff? Det er sikkert veldig godt da. Alright, men jo en siste. Du hadde jo en sønn. Ja. Du vet vi har en sponsor til podcasten her. Skal du få meg en bokse selv? Ja, da blir han stolt av det.