I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut intervjuer Wolfgang Wee Mimir Kristjansson, en norsk forfatter og politiker i Rødt. De diskuterer skatteflyktning til Sveits, norske skatteregler, og den politiske situasjonen i Norge. Samtalen berører også utfordringer i offentlig sektor og tillitskrisen til staten.
00:00
Diskusjonen tar for seg normaliseringen av rusmidler i TV-serier og hvordan norske utvandrere til Sveits reflekterer over sine valg.
10:17
Diskusjonen om midlertidig amnesti og utfordringer knyttet til formueskatt for selskaper og gründere er sentral.
13:38
Debatten om formueskatt avdekker ulikheter i eierskap og makt, med fokus på gründernes utfordringer og skattesystemets urettferdighet.
21:41
Det vurderes at rikdomsdebatten i Norge er i endring, og milliardærene etterspør mer støtte til vanlige folk.
30:40
Tillitskrisen blant politikere fører velgere mot partier som synes mindre skyldige i samfunnsproblemene.
Transkript
Nemnt i episoden
Kokain
Nevnt i starten av episoden, i sammenheng med bruken i nye TV-serier og den normaliserte fremstillingen.
Amfetamin
Nevnt i starten av episoden, sammen med kokain, som et rusmiddel.
Exit (TV-serie)
En norsk TV-serie nevnt for sin skildring av kokainbruk.
Sofie Lise (TV-serie)
En norsk TV-serie nevnt for sin skildring av kokainbruk.
Sveits
Et land nevnt som et populært reisemål for skatteflyktninger fra Norge.
Luzern
By i Sveits, beskrevet som hyggelig og med mange nordmenn.
Trond Myhre
Tidligere pianist i Rorbua, nå hundremillionær bosatt i Sveits, nevnt i forbindelse med et arrangement i Luzern.
Rorbua
Et sted nevnt i forbindelse med Trond Myhre.
Sofie Marau
Mimir Kristjanssons partner, nevnt i forbindelse med en bok om skatteflyktning.
Hjelp til å dra til Sveits
Bok om skatteflyktning, skrevet av Mimir Kristjansson og Sofie Marau.
TV 2
Nevnt i forbindelse med en journalist som snakket om krigskonsponering på et arrangement i Sveits.
Formueskatt
Et sentralt tema i episoden, diskutert i forhold til skatteflyktning og dens innvirkning på næringslivet.
Norge
Nevnt gjentatte ganger i negativ sammenheng av personer som har flyttet til Sveits.
Venstre
Et norsk politisk parti nevnt i diskusjonen om skatteflyktning.
Person intervjuet i boken "Hjelp til å dra til Sveits", nevnt som et eksempel på en skatteflyktning.
Fredrik Haga
Nevnt som et eksempel på en tech-gründer som har flyttet til Sveits på grunn av skatteregler.
Oda
Nevnt som et eksempel på et selskap som har foreslått løsninger på formueskatteproblemer.
Kjell Inge Røkke
Nevnt som eksempel på en rik person som har flyttet til Sveits.
Tesla
Nevnt som et eksempel på et selskap med høy verdsetting i forhold til inntekter.
Arbeiderpartiet
Et norsk politisk parti nevnt gjentatte ganger.
Høyre
Et norsk politisk parti nevnt gjentatte ganger.
Frp
Et norsk politisk parti nevnt.
Jens Stoltenberg
Nevnt i sammenheng med Arbeiderpartiets popularitet.
Erna Solberg
Nevnt i sammenheng med Høyre.
Audun Lysbakken
Nevnt i sammenheng med venstresiden i norsk politikk.
Elon Musk
Nevnt i sammenheng med en stemningsbølge blant unge.
NRK
Nevnt i forbindelse med et intervju med Erna Solberg.
EU
Nevnt som et tema for diskusjon mot slutten av episoden.
Folio
Sponsor for podcasten.
Deltakarar
Host
Wolfgang Wee
Guest
Mimir Kristjansson
Sponsorar
Folio
Poeng
Sveits har blitt et populært reisemål for velstående nordmenn som ønsker å flytte på grunn av økonomiske eller politiske årsaker.
Basert på en anekdote fra et arrangement i Sveits, hvor mange av deltakerne hadde flyttet dit på grunn av skatt eller misnøye med Norge.
Mange som flytter til Sveits har en tendens til å overdrive problemene i Norge for å rettferdiggjøre sitt valg.
Dette er en form for bekreftelsesbias.
Formueskatten i Norge er et symbol på sosialdemokratiets verdier.
Arbeiderpartiet bruker formueskatten som et symbol i politiske debatter.
Det norske skattesystemet er for rigid og gir ikke rom for særavtaler til eksepsjonelle gründere.
Dette fører til at noen gründere flytter til land med mer fleksible skatteregler.
Det er en økende mistillit til den norske staten blant befolkningen.
Dette skyldes blant annet sløsing i offentlig sektor og mangel på handling fra myndighetenes side.
Påstandar
Norge har den dårligste skolen i verden, og det dårligste velferdssystemet.
En påstand fremsatt av noen som har flyttet til Sveits, som en måte å rettferdiggjøre sitt valg.
Målet med formueskatten er å redusere makten til de rikeste i Norge.
En påstand fra Venstre, som tyder på at formueskatten ikke primært handler om å skaffe inntekter til staten.
Formueskatten øker ikke effektivt, og fungerer ikke så bra.
Et argument mot formueskatten, som peker på at formuen i Norge fortsatt øker til tross for skatten.
Det er en økende stemning blant unge mennesker i Norge som verdsetter verdiskapning og entreprenørskap.
Dette har sammenheng med den generelle stemningen om å bli rik, samt en kritikk av statens håndtering av energikrisen.
Det er en allians mellom folkevalgte og ledelsene i staten, ofte mot velgerne.
Dette gjør det vanskelig å gjennomføre nødvendige endringer i offentlig sektor.
Lignende
Lastar
Da har jeg trykket på rekke. Ja. Så nå må vi slutte å snakke om kokain og amfetamin og ruset. Og alt det der ruset temaet. Vi får sette det på hold.
Det er så gøy å snakke om det. Jeg merkte det med nesten alle nye tv-serier som kommer nå. Så er det kokain med i de tv-seriene. Exit var veldig stort, og det kom en ny Sofie Lise tv-serie med masse kokain i. Det tror jeg kommer av at folk synes det er veldig interessant, spennende, pirrende. Eller at det er så normalisert nå at det har blitt en rekvisitt. Ja, kanskje.
Kanskje, men det er et spørsmål hvor normalt det egentlig er da. Når folk sier sånn, oi det er en ekstrem økning til hele 6% som bruker det. Det er jo veldig lite normalt da i så fall. Men det er jo fortsatt sånn der, dette er jo et av de temaene, det er jo tullet at dere tar det opp hele tiden, fordi jeg vet jo ingenting om det, jeg har ikke satt meg inn i det, og jeg er ikke interessert nok i det, men det er jo ikke det fortsatt som Vestkantop da, kokain, at det er liksom, det er fordi med...
som stjeler penger eller har litt penger? Jeg tror det, men jeg heller vet ikke noe om det, men jeg tror det blir vanligere at det sprer seg, liksom. Det tror jeg. Men det er nok fortsatt, det er jo ganske dyrt, ja, det er
skal det være, så det er jo fortsatt vestkantens i dop, ja. Fikk du sjekket kokainprisene i Schweiz, eller? Nei, det var ikke sånn jeg lure på, ja. Har du det der nede? Nei, vi fikk ikke det, men det var veldig hyggelig å være i Schweiz. Ja, hvordan? Jeg var jo i Luzern, som er liksom den norske hovedstaden, det er jo der du har vært i den podcasten din også,
Og der det er mest nordmenn da Og så var vi invitert ned av en sånn Litt sånn Veldig artig type da Så han tidligere pianisten i Rorboa Ja, ja, ja Som har blitt mange hundremillionære Nå har aksjegreier og alt mulig Og flytter til Sveits Jævlig frittalende type er det ikke Hva heter han igjen? Trond Myhre Ja Og en jævlig hyggelig fyr Og sånn sjåfyr og sånn Og han har noen sånne kvelder der da
Og så var det ca. 40 stykker, de kan jo være alle slags folk, men jeg tror av de som bodde i Sveit, så var de som var der nesten uten unntak, folk som hadde flyttet på grunn av at de liksom slo opp med Norge av økonomiske eller politiske grunner da. Det var liksom ikke den sånn
Jo, det var en dame der som hadde drevet frisørsalong i Luzern i mange tider. Men hun var liksom unntaket da. Og så snakket meg og Sofie Marau som jeg er sammen med om den boken man skrev, Hjelp til å dra til Schweiz, om skatteflykting og hvordan vi ser på det og hele greia.
Og så etterpå var det noen sånn foredrag om hvilke fond du skal investere investere pengene dine i for noe sånn fondsfinans og så var det en TV2-journalist som snakket om krigskonsponens. Det var liksom en sånn hele aftens kveld da og på et sånt ganske fasjonabelt hotell med svære lysekroner og sånn og med godt i glass og det der da og
Det er alltid sånn at når du møter folk face to face, så er det alltid mye hyggeligere enn du har inntrykk av fra før. Den regelen tror jeg ikke stopper noen sted. Jeg tror du kan dra inn i det mest høyere ekstreme landskapet i verden, og likevel oppleve at folk er ganske hyggelige hvis du treffer dem i en avvepnende setting. For det er så mye almenmenneskelig. Men det som var tydelig på flere av de som stilte spørsmålene, at trenger ikke de være representanter for alle, det var at de var gjerne sånn,
De er jævlig sure på Norge. Og det er ikke bare formelskatten. Det begynte kanskje med bare formelskatten. Men det er blitt en sånn helt sånn... Norge har den dårligste skolen i verden, og det dårligste velferdssystemet. De fattige i Norge har det helt forferdelig sammenlignet med Schweiz og sånn.
Jeg tror det kommer av at når de har flyttet der, så må de gå litt all in for å forklare sitt eget valg for seg selv og venner. En svær confirmation bias-svering. Ja, på en måte. For det finnes jo så har de jo det de har rett i, at Schweiz er jo et veldig velfungerende samfunn på mange måter. Så det er jo ikke sånn at når Venstre sier at det er kritisk at folk flytter til Schweiz, er det fordi det er så jævlig i Schweiz. Det er ikke det som er poenget her.
Men de har liksom gått veldig inn der Norge, det er liksom et supermisslykka land, og jeg fikk liksom kanskje mer øynene opp for nå at mange av de som flytter, i alle fall de, det er ikke bare de som har de meningene i Norge, men det er de som har de meningene så sterkt
at de må flytte. Og vi snakket blant annet med to arvinger, og da var den ene en bror som var nede og besøkte den andre. Og de har akkurat lik form, men den ene har valgt å bli i Norge, og den andre har valgt å dra til Schweiz. Så det handler litt om livssituasjonen, hvor er du i livet, hva har du rundt deg, hva jobber du med, hva driver du med, hva liker du? Men det handler jo også sikkert om meninger, at du er fed up, du orker ikke det her, mens andre kanskje tenker, of, det er drit, men det går. Men hvordan
jeg opplevde i Sveits at jeg møtte veldig to forskjellige typer den der klassiske litt nørdn arbeidsnarkomane dressmann bleser typen som virkelig skal lykkes liksom skal bygges tjenes penger offre seg for entreprenørskapet da og så har du liksom arvingene be aksjebarna ja
Det er to veldig forskjellige klasser. Ja, det er det. Og de satt på et eget bord bak der. Det var nesten som om de sveitsutflytterne hadde en egen ungdomsorganisasjon. Og alle de var laksarvinger som var der, eller oppdrettsarvinger. Og det var kanskje fem stykker eller noe sånt, og var cirka på samme alder, sånn 19, 20, 21, 22, et eller annet sånt. Og var flyttet sammen med foreldrene til Sveitsdalen. Norge flytter jo ungerne, og så blir det i Norge da. Det synes jeg personlig er noe av det rareste
Jeg kan forestille meg å gjøre i et liv, å sende barna mine til et annet land og bli her selv, men her hadde de flyttet sammen med familien og sånt. Men de var jo ikke så veldig sånn, de hadde jo ikke så mye meninger, fikk jeg inntrykk av, altså så sterke meninger, mens de der som du beskriver, det der litt mer sånn nørdete arbeidsnakkmanneskiktet, det der er jo veldig sånn sterke meninger, og dette er jo folk som føler, sånn er det ofte med rike folk,
Og da skal ikke jeg si det, det gjelder jo litt meg også, selv om jeg ikke er rik i å få det på den måten, men dette er jo folk som ofte har veldig god skjønt litt på at de kan ha meninger om alt. Og sånn er jo for så vidt, kanskje mer også, eller hvertfall jeg, men det er litt sånn, jeg vet ikke egentlig om norsk skolepolitikk, men det hindrer ingen fra å ha veldig sterke meninger om det da.
Jeg synes også det er høyt nivå på hva de kan om byråkrati og offentlig forvaltning. Og da har jeg ikke engang tørt seg inn på hva de faktisk kan om aksjeportefølger og forvaltning og tjener penger på den investeringsbiten. Men jeg fikk jo inntrykk at det var en halvpart i den ene halvparten også at det var noen som ikke hadde noe valg, også noen som flytter i protest-partiet.
Jeg tror det er en mix der. Det er ikke alle som nødvendigvis, jeg tror veldig mange skulle tenkt seg å fortsette eventyr hjemme i Norge.
Men fant det ikke økonomisk forsvarlig eller kompatibelt, eller at det var konkurranse, gode nok vilkår for konkurranse at de greide å overleve, de har flyttet. Men det er også de som bare er i ren protest, som bare er sånn, skal vi si, WhatsApp-aktivistene da. Ja, akkurat, og den siste gruppen der, de tror jeg, de har liksom en breiere samfunnskritikk. Den handler ikke bare om at
at noen tar penger fra de. Det handler også om at de er misfornøyde med hva pengene blir brukt til, hvordan Norge styres, og det er en sånn politisk streik egentlig, at hvis Norge skal være sånn, da gidder faren seg å bo der. Og de er sånn grupper som du ikke ser for deg at kan flytte hjem hvis du bare fjerner formundskatten, det er jo ikke sånn automatikk i det, men sånn som han, som jeg har intervjuet i den boken, han Torud Kolstad, en sånn bolig...
fra Bodø, utrolig folkelig og snill og herlig type. Han er jo sånn som jeg tror synes det er veldig trist at han føler at han må bo i Schweiz. Så kan han diskutere nivå av tvang her da, men han i hvert fall blir jo rikere på å bo i Schweiz, eller firma hans også for så vidt blir jo tryggere på å bo i Schweiz. Så han på en måte føler at han må det da. Og det har jeg inntrykk av at han har liksom delt, han synes Norge er et kjempebra land, men han mener det er riktig for han. Og så har du andre som mener at Norge er liksom det verste potet
på jorda. Og kanskje blir litt verre av å bo der nede. Og hele veien måtte snakke med sånne som oss, og forklare hvorfor de bor der. Jeg tenkte nesten det alle spør deg om. Hvilket som helst
sosialforsamling du er i Norge og så må du alltid svare på deg hvorfor du flyttet deg og da må du jo komme opp med noe jeg tror det er en god analyse at jeg tror ikke den ene halvdelen vil flytte hjem før Martin Pell Kolte blir finansminister da er det kanskje et grønt lys men det er jo de som henger oppi og dette her tror jeg Fredrik Haga kjenner du til han bor i Sug jeg tror ikke han var han der jobber og hadde ikke tid han har faktisk travelt
Hans historie er jo litt spesiell, eller er den egentlig det, fordi så tech-eventyrene kommer jo flere og flere, og de er jo i størrelseåret som kanskje ikke skattsystemet er laget for, eller skal vi si industri og skatt og den type at
for å få ekspandering og voldsom vekst, og at det er noe globalistisk med så mye penger som plutselig kan komme til, at han da plutselig sitter med formudskattregning, at han har egentlig ikke noe valg, og han sier sånn, hadde han formudskatten og forholdene for å drive business i Norge vært der, så hadde han vært i Norge uten å blunke. Det handler ingenting om hvilke partier som styrer, eller den ranten om norsk skole, helsevesenet sitt, se på de gamle, den klassiske hotellkonferanse-ranten da.
Det er det som er det pusse i at det rigide skattesystemet ikke åpner opp for særavtaler til eksepsjonelle, skal vi si ekstraordinære gründere som har ekstraordinære situasjoner utover systemet, at man ikke gir et slags...
midlertidig amnesti, et eller annet. Jeg vet ikke. Det er bare sånn, det er en veldig enkel, kald ordning. Føy deg eller stikk. Ja, og det er jo ganske interessant da, for det er litt sånn bevegelse
bevege meg litt ut på sviktende grunner som rødt politiker, men hvis du tar den mest kjente sveitsforskyttende, Kjelling Røkke, det finnes ingen grunner i verden for at han må flytte noen sted. Altså, hans selskap er bondsolid, den virksomheten er dessuten i motsettelse til et IT-selskap, jævlig låst til Norge. Det er verft, olje, merder, det må være her.
Og han har hvert år enorme overskudd i de selskapene. Han har råd til å ha et par dårlige år uten at det er der formudskatten begynner å tære. Og det er bare tull at han må ta ut utbytte for å betale formudskatt. Han har nok utbytte i de selskapene sine uansett til at det går. Dette hadde vært litt krangelom da. Men uansett, han er jo en type veldig rik sånn sveits utflytter.
Og så har du de folkene som du snakker om, og det er typisk oppstartsselskaperioder der du har det som i hvert fall er et stort problem, at du kan få sånn
mega verdsetting av Norge for disse sjøsale inntektene. Det er ingenting i virkeligheten, men det priser helt ekstremt høyt. Og på en måte så gjelder den effekten helt opp til de største techselskapene. Inntekningen til Tesla kontra hva Tesla er verdt henger jo på en måte ikke grep, for det er en sånn idé om at det skal tjene enormt mye penger i fremtiden. Og da kan du få et problem med den formelskapen. Det er helt sånn reell. Men da
De løsninger som du nevner, sånn amnesti, eller at du sier at du får utsatt formueskatt når du starter med drift i fem år, eller at du finner løsninger, det har jo Oda, grunndøren, han er munter Kås, han har jo ment at for å slippe at du må betale utbytteskatt på veien til formueskatt, så mener han at du skal kunne betale formueskatt i aksjer,
Sånn at ikke de prisene går så opp og ned og svinger og sånn. Det er mange som er negative til det, for da sitter plutselig staten og eier noen aksjer i selskapet ditt. Det går ikke. Kanskje ikke staten er interessert i heller, men det er sånne, han kaller moneøkologen, han har sagt at hvis du gir aksjer til de ansatte, så skal du slippe
formodskatten. Det er jo en utvandring av eierskapet som er bunnklangene. Det er jo et problem. Stemme. Men det er to ting som er problemet her, og dette føler jeg at vi fikk sagt i et sånt tid, satt et pris på å høre. Det ene er at
Det ene er at de helt åpenbart at mesteparten av formoskatten betales av de aller rikeste, og det er også de som dominerer hele formoskattdebatten. Det er de venstre som er opptatt av å ta, og det er egentlig de høyre som er prioritære i sine forslag også. Når høyre ser å komme til makten, så driver ikke de først å øke bundfradraget, eller først å gjøre et eller annet sånt. De bare går løs på hele greia på toppen. Men det andre er jo at dette er en ganske stor politisk uenighet, og det snakket jo jeg om når jeg var på den
på den dokumentaren din også, at målet vårt er jo at de folka skal ha mindre penger, og det gjelder kanskje ikke så mye av Fredrik Haga her og nå, men hvis du er milliardær, så er mitt mål at du vanner ut for eierskapet, så det er positivt det. Men her må jeg være spesifikk. Når du sier at du vil at de 20 rikeste i Norge skal ha mindre penger, hva mener du med det? Skal de ha mindre
formue, skal de ha mindre cash, skal de ha mindre til arv, skal de ha mindre, hva er det de skal ha faktisk mindre av? For det færreste av det er jo så likvide som vi ser på kapitallista. Ja, ingen av de er så likvide som du ser der, og det er helt reelt poeng. Samtidig er de folk, de er likvide nok til å kjøpe hus og hutt
privat, for det som er sånn, denne løgnen om at de ikke har noe penger i omløp, det stemmer heller ikke, men det er helt sant. De tallene er jo, de er ikke reelle i den forstand at de er likvide, men nei, altså dette henger jo sammen, men det er jo eierskapet da, altså hvis du har en sånn analyse som vi har da, som ligger til grunn for egentlig hele Venstre segreier, om at penger er makt, eierskap er makt, og så har noen aktører da veldig mye
i form av at de eier veldig mye. Så hvis du eier for titalls milliarder kroner en person, så har du mer makt enn du bør ha. Så mye makt bør ikke en person ha.
Og da er jo vårt mål å prøve å få liksom spredd det eierskapet da, og da er jo formudskatten, det er jo ikke sånn at formudskatten er genial på alle mulige måter. Blant annet så øker jo formuden i Norge og får til tross for å ha formudskatten, så det er jo et godt argument mot den da, funker ikke så jævlig bra. Men mål er der. Men det som er litt interessant er at dette er liksom en målkonflikt.
For når du hører på Vestre og Støre, og kanskje til og med folk fra SV av og til, så vil de ikke si det rett ut. Så de gir all slags inntrykk av at vi er bare uenige om noen tekniske greier, eller vi har denne formelskatten for at staten trenger pengene. Og begge de tingene er feil. Dette er ikke egentlig en teknisk debatt, det er en
ideologisk uenighet som handler om hvem er det som har skapt de verdiene, hvem til, og det bla bla hele, det er egentlig hele maksismen liksom, og kontra mer sånn kapitalistisk ideologi. Men det andre med pengene også er jo tull. Altså norske statsbudsjettet er 2000 milliarder kroner, eller hva det er, formudskatten er 35 milliarder, og det er klart det er penger det, men det er jo, det er vanlige folk, vanlig inntektsskatt, vanlig moms, pluss,
pluss oljeinntekter selvfølgelig, og statens bedrifter sine inntekter, som er de store postene på statsbudsjettet. Så enten du dobler formelskatten, eller halverer den, eller kutter den, eller tridobler den, så er ikke det sånn at det ...
sjokkere økonomien. Men det er jo litt kjipt for de sveitses flytterne også, for da blir jo ikke effekten så stor av at de flytter. Men hvorfor er det noen skal på dødelige... Det høres ut som at intensjonen tverrpolitisk er jo at kanskje med unntak av Høyre og FRP, jeg vet ikke, i og med at de er på lønningslister nå, mer eller mindre. Det kan vi ta etterpå. Så er det jo snakk om hvordan...
Kan man føre tilbake noen av de største formene til det nydelige venstresidordet fellesskapet?
Så hvorfor er det så vanskelig da å cappe for entreprenører og gründere en formueskatt som er så hinsideshøy at den vil ikke gi noe utslag med mindre du har en ekstremt suksessfull bedrift som tjener penger eller som kommer opp i noen astronomiske summer Spotify eller Unicorn status så kikker ikke dette her verken exitskatt eller formueskatt inn og da har vi løst mye av det som er
bunnklangene her, at det er jævlig vanskelig for grunner og entreprenører og tech-eventyr å etablere seg, og så får de den formueskatt- biten som setter det som sånn, skal jeg bli, altså tenker du spørsmålet, skal jeg bli for å bli konkurransediktig eller ikke? Er ikke det problem solved? Og så kan man heller krangle om hva man gjør med
Denne her milliardær-skikte, hvordan skal man tære på formudene deres? Er det arveavgift eller formudskatt? Da kan man gjøre dette to forskjellige diskusjoner. Dette synes jeg er litt konstruktivt debatt om dette. Det er veldig sjeldent. Men jeg er egentlig med på mange sånne forslag. Et sånt forslag er økt bunnfradrag.
Det er jo en rar ting med formudskatten også. Den er jo lik enten du har 10 millioner i formud, 100 millioner i formud,
10 milliarder i formue, så er det samme prosentsats. Det har vi jo ikke på inntektsskatt, vi har det på utbudsskatt riktig nok, men ikke på formue heller. Og spørsmålet er da, ok, hva må vi gjøre om progressiv da? Sånn at hvis du kommer opp i de der mega formuene, da har du alltid penger, på en eller annen måte. Kanskje det skulle vært litt høyere da, mens de minste formuene kunne vært mindre da. Det vil hjulpe mange som er oppstart. Og så må det gå an å lage skatteregler for sånn
børsprising-problemer, at du på en måte får et sånt megaprising av et selskap. Så er det sikkert å tåle andre veien også, at det finnes selskaper som er priset alt for lavt i andre enden, og så har du hele det boligproblemet, så bolig er gjerlig lønnsomt å eie i Norge. Så alle de der tingene der kunne man gått inn i, men min påstand er at en av grunnene til at det ikke går,
Det er at hverken Høyre eller Arbeiderpartiet er interessert i å ha den debatten på akkurat den måten. For Arbeiderpartiet er ganske enige med Høyre i veldig mye skatteforlik. Ja.
Men de har denne formueskatten som liksom på en måte da blir symbolet på alt sosialdemokratiet står for. Felleskap, velstand, velferd, alt det, alt skal henges på den skatten. Ja, inn i en sånn sekke. Og det er der de kan komme, store skattekutter i rikeste, der de er mot, og så videre og så videre. Og så
Glemmer de at de har vært med på å kutte for eksempel selskapsskatten masse, de har vært med på å kutte masse andre skatter, for de riker fjerner arbeidsskatten, vi har ikke nasjonale eiendomsskatt, men de har denne formudskatten, og den passer det jævlig godt, og drar frem, og det hører du jo når det nærmer seg valg, drar frem den i alle debatter. Så de arbeider på det. Høyre på den andre siden, og de er jo ikke...
Det er en overraskelse for mange grunner, men Høyre er jo ikke grunnernes parti. Det er jo redernes parti, Høyre, fra gammelt av. Så når du ser på hvem som gir penger til Høyre, når du ser på hvem Høyre politikere og egentlig er, de av de som har bakgrunn for næringslivet, så er jo sannheten veldig ofte at det er folk som har forbindelser til de største formene. Og derfor vil jo Høyre være...
interessert i å kutte de største formene sine skatteregninger. Det er det Høyre er mest opptatt av. Og dermed så blir de grunnerne, når i den grad Høyre bruker de, så bruker de de bare som en slags poster, boys og girls, for et sånt formeskattgutt som egentlig vil tjene Rignes og Hagen og Vitsø mest.
men som på en måte man gir inntrykk av at det er på veien av en eller annen stakkars hotelleier på stryen. Men så oppdager man jo alltid at det er jo ikke en hotelleier på stryen som vil sitte med de store pengene igjen for det jeg hører gjøre. Det er det de store fiskene som gjør. Dette er bare en observasjon da, mitt klassiske legemannsperspektiv. Jeg kan jo gjemme meg bak at jeg sitter her på Fornebu, en amatør, eller...
Man blir jo kanskje profesjonell da, hvis man begynner å tjene penger på ting. Ja, profesjonell da. Lita bestyrs profesjonell. Og synser og ser, og i min lille verden også, har jeg et inntrykk av at milliardærer
gjennom denne her skattedebatten har fått en helt annen om dette her er en slags sajopp eller hva det er for noe du får merkelappe hva du vil, men for meg virker det som at unge mennesker i Norge har et helt nytt og annet syn på de som driver og lager ting, bedriftseiere, milliardære, de som har skapt ting, at det er en veldig sånn vilje at la de være rike, la de få bygge opp enorme former, la de få
holde på med jåter og biler og det jævla luksuslivet sitt, så lenge de skal opp på arbeidsplasser, at vi har sånne folk som snakker fra levera, og som på en måte putter pengene inn i business, så kanskje de er noen kyniske psykopater, men vi trenger de. Det er min observasjon at det er en veldig stemning blant de yngre, at de vil ha alle disse folkene som flytter til Sveis, fordi de ser
eller har vel en formening om at disse skaper verdier, og for meg når jeg skal bli eldre så er det fint å ha de med cash og kapital som kan gi ideene mine penger når jeg skal ut i gründeraventyr, eller at vi bør ha noen av disse cash-sterke milliardærene hjemme i Norge, vi kan ikke bare sende alle ut. Det er en sånn observasjon, vet ikke om du ser det samme? Jo, altså jeg tror det er litt interessant, for jeg tror det var, jeg mener at den stemningspølgen kanskje er ferdig med å ebbe litt ut, men
Det var helt åpenbart og har vært en sånn stemningsbølge blant unge folk, men egentlig kanskje samfunnet for øvrigt, der man har vært veldig opptatt av rikdom og bli rik, og det materielle lommebruket av alle tingene. Og jeg tror at milliardærene, hvis man tar de som gruppe, de beste øyeblikk, det var for cirka 1,5 år siden i Norge,
Fordi da drev staten og loppet vanlige folk så jævlig over strømregningen at alle sånne kritikk milliardærene kom med av staten, den var jo også jævlig folkelig, det stemte jo veldig godt med folks inntrykk.
Og vi har jo skrevet ned i den boka at vi sier at i den perioden så drev jo AP og SP regjeringen større veddom. De drev jo sånn halv-Robin Hood-politikk de tok fra de rike, men de ga liksom veldig lite av de pengene ut til vanlige folk eller de fattige da. Og da kom liksom Kristian Ringnes og Sissner og sa hvorfor bruker ikke staten mer penger på de fattige? Kom liksom milliardærene og ville ha det. Og det var jo plutselig de til venstre for større da, og står og maser liksom.
Og da tror jeg at det som på en måte var, det var en blanding av to ting. Det var en stemning som sikkert er internasjonal også, som kommer fra at man har fått en veldig sånn amerikanisert kultur gjennom mye sosiale medier og sånt, og det er veldig sånn å bli rik, det budskapet der var liksom veldig sterkt. Og så i tillegg så kom denne her dyrtida, det har stått med så i Norge, alle kan være enige i det, du hadde styrterik start, den ble enormt mye rikere,
Fordi energikrisen er ikke dårlig for staten, for staten er det bra. Gasspriser i Europa, krig i Ukraina, for staten er det jo hundrevis av milliarder i inntekter. For vanlige folk, dritdyr og matvarer, dritdyr og strømpriser, og da var plutselig den kritikken av staten som kom fra de som flyttet det så vidt,
Den virker ganske riktig, den. Det virker riktig for en vanlig trygda person i Norge også. De brydde seg jo ikke om formudskatten de, men den kritikken om at staten bare tar og gir ingenting, den var jo ganske sånn safe da. Men det som jeg tror, dessverre er jeg heldigvis forrødt, og dessverre for de milliardærene, har skjedd da.
er at jeg tror at den møskintredenen hos Gide Kvitehus, men jeg tror at det der er ferdig med å få en del av den stemningen til å snu
Og jeg tror, jeg bare merker at på en måte den rikinghetsstemningen, den mener jeg at jeg er ferdig med å begynne forsiktig å gjøre comeback, til og med på, altså det er jo veldig vanskelig å vite nå, for alle disse algoritmene er jo så sortert, så det er jo veldig trolig at jeg kan, det er derfor jeg,
Jeg har gjort et stort poeng av å bli værende på X. For det er liksom min... Det er mye rart der altså, men det er min oase da til folk som mener jævlig forskjellige ting fra meg. Og det er veldig mye sånn. Men mye av det jeg får liksom...
nå i fiden min i Elon Musks egen algoritme er hets av Elon Musk fra USA da, riktig nok. Veldig mye av det. Og jeg har inntrykk av at det der begynner å bre om seg, og at mange i Norge, og du ser det litt på målingen også, du har en voldsom oppslutning om arbeid, og det er plutselig en del sånne ting. Ja, jeg tror det skal jeg litt forklare. Jo, det har mye med stolten meg og sånne ting å gjøre. Men Høyrebølgen ebber litt ut, er poenget mitt.
Og jeg tror det kommer av at når de høyre kreftene satt i gang i USA, og det er ganske fjernt for vanlige nordmenn å se på det, fjernt for folk på høyre siden også, så mister det litt sin posisjon. Og det andre er jo at
Skal ikke si at de dyre tidsproblemene er øve, men sakte, men sikkert på en veldig snublete måte, har jo noen av de verste strømprishålene blitt tettet igjen. Og så har jo en siste ting, så har jo den flyttebølgen i Sveits ebba litt ut, for det er vel ikke så mange flere folk igjen som er villige til å flytte, nesten uansett hva som skjer. Så det er jo slutt på den tiden, og det er jo slutt på den tiden,
nyhetene. Men det er mulig dette er ønsketenking. Det vil ikke være at første gang jeg har sånn politisk ønsketenking av den typen, men jeg er enig med deg at det var en veldig sterk sånn bølge med særlig unge folk som hadde veldig tro på liksom
ungdomspartier, men også på Trump og Musk og de tingene der. Og så har jeg inntrykt at den bølgen er verd med å liksom... Jeg tror med denne utflytningen, det er jo ikke noen som færreste setter seg inn i finansøkonomi og politikk i det hele tatt. Det er bare den observasjonen som i seg selv er så tydelig at her flytter det veldig mange med cash bedrifter med arv formue ut av Norge. Og at det er en veldig kobling med hvorfor gjør de det? Er det
Det må jo være en grunn til det. Andre land gjør det ikke det. Så da kommer det litt til den her, jeg vet ikke om folk har en slags innebygd lafferkurve i seg, at hvis du bygger et visst punkt på skattetrykket, så sier en viss del av befolkningen nei. Da har du enten utvandring til USA for 100 år siden, eller så har du nå skatteflyktninger. At det er en lafferkurve som kikker inn, at når et eller annet trykk blir vanskelig for et segment av befolkningen, så forlater det at det er noe. Det var et slags signal der, bare sånn med hvorfor
hvorfor flytter de? Det var den oppsvarsjonen folk flest gjorde, at her er det noe som ikke blir fortalt. De bare ser hva som skjer uten forklaringer. Dette må jeg bare si, for oss på Venstre var dette litt sjokkpreget, for det vanlige for oss på Venstre, det vanlige vi har vært vant til, det er at nå steiner Kagen
eller Kjell Inger Røkke, eller Gustav Vitsø, kommer inn i en norsk valgkamp, da er det bra for venstresider og dårlig for høyresider. For det at vanlige folk i brett i Norge, de orker ikke sånn milliardærklang. Dette har liksom vært en sannhet da. Det som var annerledes med den flyttebølgen, var at det var ikke det som skjedde. Det har du helt rett i. Det som skjedde, det var mange som ble sure for at de flyttet. Men å
Det som skjedde i stedet var at veldig mange begynte å spørre, sånn som du sier, oi, herregud, hva er galt med Norge? Hva er det vi gjør feil? Hvorfor er det sånn? Men jeg tror ikke det skyldes at folk har fått så veldig mye mer sympati for rike arvinger nå enn de hadde for 15 år siden. Jeg tror det skyldes at den flyttebøkene kom samtidig med at folk begynte å miste troen i stort på norske staten. Og når vi var der nede i Schweiz nå, så snakket vi også med det eneste gang vi fikk litt sånn tilløp til jubel fra salene.
De var veldig snille med oss. De virket som de var enige med oss. Det var når vi snakket om det med sløsing i offentlig sektor, at vi er egentlig helt enige i det. Da startet Filvin-orkester i bakgrunnen. Da var det full rulle. Og at vi er enige i det, og at den kritikken av staten, at den norske staten har vært jævlig rik, hvorfor må du drive og tyne så mye penger ut av folk, der har det på en måte vært noe som ikke stemmer. Og jeg tror at det er det som folk ser at
hvis folk føler
at du må ha de pengene for å styrke forsvarsevnen, eller det som viser seg i målingen å være enda viktigere enn forsvaret, nemlig velferden til folk. Hvis de tror at du slipper å legge ned den skolen på dokka, eller du kan ha nok folk på jobb på sykehus på Ullevål, så tror jeg både vanlige folk er villige til å betale mer i sin egen skatt, og de er i hvert fall villige til at ikke folk skal betale mer i skatten, så at andre skal gjøre det. Men hvis de føler, og dette er jo sannheten nå, at
Antallet med millionlønn i NAV som nå for eksempel har økt fra 100 i 2020 til over 500 i 2024.
Så du har hatt en femdobling av antall med millionlønn i NAV på fire år. Og alle de nye lederne til NAV tjener like mye som en statsråd. De tjener mellom 1,5-1,7 millioner kroner. Hvem sitt ansvar er det? Det er jo regjeringen. Det er jo Tonny Brednads ansvar. Når vi spør henne om det, så sier hun at hun ikke vil ta ansvar for det. For det må de ordne selv. Og sjefen i NAV, han holdt det. Han tjener jo mer enn statsministeren i Norge. Så når du har de der...
Og direktør for brukeropplevelse som de skal ha nå i NAV, det er jo en jævlig spesiell titel å ha da, i NAV. Men han skal jo da kjenne sannsynligvis mer enn Brenna, som er sjefen til hele NAV-arbeidsministeren. Og når du har sånne ting, og folk flytter ut, og da står Vestre og Brenna og de og sier på TV, jo men vi trenger disse skattepengene, så tenker jo også vanlige folk,
kanskje dere egentlig ikke gjør det. Fordi hvis de pengene bare går til å bygge en nytt regjeringskrav til 60 milliarder, eller til masse overbetalt konsulenter, eller til masse nye toppledere, ja, da er det jo like greit at de pengene forsvinner, da. Så det har liksom, man har fått en sånn tillitskrise, da. Mm.
Og den tillitskrisen, den er det som de riker på en måte når de på det beste da, traff liksom den bølgen da. Og da fikk man en veldig sånn, ja, mye større folkelig appell da, for den flyttingen enn det det pleier å være når en arving
bestemmer seg for å betale litt mindre skatt da, for å si det sånn. Nå faller jeg jo rett i confirmation bias, for nå fikk jeg litt sånn vann på mølla på det som har vært en lille teori. Altså den tillitskrisen, altså er det nødvendigvis god politikk som drar velgere? Det er litt interessant som politisk-filosofisk diskusjon nesten, sånn hva er det som gjør at en velger bytter mellom partier? Er det det at de bare er misfornøyde med det partiet de stemte på, at de bestemmer på noe annet?
Eller at den andre partiet har en bedre politikk. Jeg mistenker jo at
Man snakker om høyrebølge, og jeg satt jo på Mimmer og Marstall-podd her i sted, for faen, det var jo et helsikkerst. Det var jo introduksjon med Audun Lysbakken som, nå må vi i venstre side mobilisere manifestmedia. Du må legge penger. Nå har Vitsø og Hagen pumpet inn på høyre side. Det må skje nå. Det skjer ting på venstre side her oppe på mobiliseringen. Nå snakket jeg meg litt bort her. Jo, det var jo...
Det mettningspunktet med de som regjerer, så virker det som at veldig mange velgere, eller disse undersøkelsene gjør at man går til det partiet som er minst skyldig i de problemene til man hver tid har. Og det virker som om FRP har vært sånn, de har jo ikke hatt noe, det var Høyre som har styrt, og da er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har fucka opp nå. Rødt og SV, det er litt mye greie med de, så FRP, ja kanskje de sånn,
Jeg mistenker at det er sånn, når Stoltenberg kommer tilbake, og plutselig førsteelveren til Arbeiderpartiet ikke ser så gæren ut igjen, i forhold til hva det egentlig Høyre har å by på, så begynner man å si, har Høyre og FFP egentlig noen nye ideer? Har de egentlig tenkt å gjøre noe annerledes enn de åtte årene hvor de egentlig bare gjorde det Arbeiderpartiet gjorde tidligere? Så det er litt den der, disse bølgene som Audu Lysbakken og Venstresiden, som begge sider egentlig kaster på hverandre,
Jeg vet ikke om det er litt sånn der på kanskje det politiske øverste nivået blant mediekommentatorer at man snakker om bølger, men for meg virker det nesten mer interessant å se på disse tillitskrisene og den her lave tilliten til politikere at man rømmer egentlig til det nærmeste partiet som ikke har gjort noe gærent på en stund. Ja, og det var for det helt åpenbart en veldig stor del av det da. Hvis du spør FAP-velgere hva de mener om velferdstjenester FAP vil privatisere, så er de nesten store flertall nesten alltid mot det.
Men de er ofte enige med FD i andre ting, innvandringspolitikk og kriminalitetspolitikk og sånne type ting. Men det som er litt sånn, det er litt interessant det der beskrivelsen for at
Veldig lenge så var det jo sånn at regjeringen var fullstendig komisk av en regjering. Altså, de gjorde så mye dumme feil, og alle ting som de gjorde kom for sent. Nå snakker jeg om AP og SP da, den perioden der. Og det var bare sånn, og vi som var noenlunde halvveis på venstre, vi drev jo å reive oss i hår over hva det var det funnet på dag for dag, for det var liksom den ene åpenbare tabben
ytter den andre. Det var skandaler, det var rot, det var tull, og bare sånn som en strømstøtten. Når du får vite i ettertid at de har drevet hatten i skuffen i mange, mange måneder. Altså de har liksom konsekvent vært for trege og for dårlige. Og da vokste Anna Solberg veldig lenge, fordi at det som var veldig bra for Anna Solberg, det var det at
det var jo ingen politisk diskusjon, det var bare et spørsmål om hvem er mest kompetent til å styre. Og da husket folk at hun hadde vært mer kompetent enn den gjengen der, og da gjorde folk egentlig ikke noe politisk valg, de bare tenkte at hun får tilbake de voksne, og da er det bra å stemme henne Solberg. Og for henne var jo målet bare å begynne minst mulig politisk da.
Men så kom det en liten høyrebølge, og den kom jo i FRP, som plutselig da hadde, vil jeg si, den hovedsaken de, som de på en måte vokste og slo seg opp på. Det var en slags bølge av motstand mot statlig sløsing, at det ble brukt enormt mye penger på tull og tøys, alle sånne grønne prosjekter og bis. De tingene i liste har jo hele en rems, og da ville folk ha litt sånn forandring, og dermed begynte Erna Solberg å få litt problemer med
Men det som gjorde krisen komplett for Høyre var at så kom det noen voksne på jobb tilbake i Arbeiderpartiet og nemlig en stolt meg, og da var det jo absolutt ingen grunn til å stemme på Høyre, for da har du på en måte... Jo, men det er jo sant, og da er det plutselig... Høyre har jo sine dårligste målinger på jeg tror det er nesten ti år, jeg, altså. Det er mye mer dramatisk enn folk egentlig har inntrykk av, og de ble skvise mellom at FAP som vil ha Høyre-politikk...
eller har i alle fall egen politikk. Og så har de på andre siden, så har de Arbeiderpartiet som på en måte da har fått tilbake Stoltenberg. Vi skal også lese om det, for jeg så i går av en eller annen grunn så hadde
Dette er faktisk ikke så forberedt at jeg skal lese opp, men jeg skal lese gjennom mine egne tweets. Men i går så hadde jeg et svært intervju med Erna Solberg i NRK, og poenget var at nå må vi kutte i formudskatten for å redde rikets sikkerhet og styrke forsvarshevnen, som er jævlig sånn
Du kan neie noe du vil om formelskatten, men alle skjønner at det er ikke derfor Høyre vil gå ut i formelskatten. Det har de jo argumentert for i hundre år, sånn at de har funnet på en ny begrunnelse er jo ikke så troverdig. Men drit nå i det. Fordi i denne saken så er det to sånne fakta-bokser
Den ene heter Høyres plan for vekst, og den andre heter Høyres forsvarsplan. Og der er det sånne punktpunkter. Kjært GPT-er som har vært inne her. Ja, det ser faen meg ut som du har gått inn på kjært GPT og spurt, kan du lage det mest generiske svada det er mulig å tenke seg? Her er et av punktene for eksempel, fremskynde gryteklare prosjekter. Hahaha.
Gryteklare prosjekter. Altså prosjekter som er klare til bygd. Det er bra det, men hvem er mot det da? Å identifisere flaskehalser. Og et av punktene er at Norge skal få en egen omstillingsplan. Oi. Og det er jo flott. Kommer med den planen da. Det er jo ikke galt i det. Og de har også en herrelene der det bare er sånn politikerne skal forenkle og skjære gjennom oftere.
Og det er sånn, ja, politikerne skal skjære gjennom, de må lage en omstilling og alt det der, men dette er jo ingen innhold, dette kunne alle partier ha sagt. Det har rett og slett bare ingenting, på en måte, det er som man har bedt chat-gbt lage noe jævlig generisk, og det skrev vi på X, og
og da kom det en fyr som hadde spurt en AI om å lage det mest generiske politiske budskapet som var mulig og det var hundre ganger mer konkret enn det var jo det sier bare noe om at det partiet har jo til syvende og siste de hadde et sterk kort og det var at folk så på større ved dem og tenkte at de folkene der, de
går på trynet hver dag, men nå har Stoltenberg-greiene snudd opp ned på det. Det er ikke at flerene eller færre for den som selv er enig med AP, det er at de tenker at han kan styre, og kanskje folk blir mer opptatt av styring også, men hadde ikke Stoltenberg vært der, så ville jo Erna Solberg ha vunnet på at folk var mer opptatt av styring nå. Så på en måte, de bare er liksom i skvisen. Trygghetssøkende. Ja, trygghetssøkende, og det har mange flerene blitt. Det merker vi også i Rødt.
at du hadde jo en periode hvor det var liksom heydays for FAP-rødt, jeg har sendt opp at de satt jo i regjering, men en sånn populistisk bølge da blant folk, at folk var misfornøyd, de ville ha forandring, bare få ut de gamle, og nå har det i hvert fall kommet blant en del av befolkningen en sånn motsvar da, som er at folk er redde for verdenssituasjonen, redde for Trump, redde for Putin, nå er det best med Stoltenberg og Stø Kurs og et eller annet da. Men det som skal bli interessant å se,
Det er hvor lenge det der varer. Fordi når det kommer sånn nyhet om at matprisen har vokst 7%, og når folk får vite at rentekuttet ikke kommer likevel, det kanskje blir renteøkning, så er min påstand...
at alle valg noensinne i Norge blir avgjort av økonomien, tryggheten, velferden til folk, og ikke av utenrikspolitiske begivenheter. Og dette tror jeg Stoltmarg og Støre vet selv også. Så de lever i noen gode dager i dag, men de er nødt til å få til at det blir noe orden på den økonomien hvis ikke dette skal gå i dass for dem. Derav...
taktisk, strategisk veldig lurt å øke statsbudsjettet og heller fokusere på hva man øker mer enn hva man kutter som jo har vært den generelle trenden på alle partier, bortsett fra Rødt kanskje? Ja, vi øker jo ting vi også, men kutter jo andre ting da men det tror jeg det er alltid sånn upopulært med kutt, men jeg synes faktisk man skal være litt sånn påpeke at en del av de kuttene som i hvert fall vi er med på å foreslå jeg tror de er jævlig populære jeg
Jeg kan kanskje forestille meg noen forsamling i Norge, kanskje utenom en sånn lederforeningen, der det er upopulært å kutte i lederlønningen i offentlig sektor. Det er megapopulært. Eller å kutte i unødvendig byråkrati med regler som du har. Det skal jeg jo også si, så vi har enormt mye regler i Norge, og vi får jo enormt mye regler fra EU også, hele tiden som bare pøses inn
Så det å kutte i sånne ting, det tror jeg er populært. Hvis noen hadde sagt nå, nå blir det regjeringskvartalet så dyrt, det er sikkert for sent nå, men hvis noen sa tidligere da, nå blir det så dyrt at nå må dere bare stoppe, dere får ikke lov til å bygge mer. Dette er jo forslaget av en backholder da. Dere får ikke bygge mer før dere har kommet tilbake med et opplegg som er innenfor den rammen vi har sagt. Og så kan du sikkert legge det prisvekst på grunn av krig eller et eller annet hvis det er viktig da.
Og hvis det hadde skjedd, så tror jeg folk hadde jublet for det. Men de som hadde blitt sure, det hadde jo vært statens egne ledere og folk. For de får jo utsatt prosjektene sine og alt mulig. Og de folkene der, de har jo egentlig balletak på alle styringspartiene i Norge, for de er jo en del av styringssystemet. Så for å bruke et sånt Trump-begrep, som sikkert er litt sånn oppleves litt konspid, men som egentlig er ganske treffende. Altså, den norske dypstaten,
de er ikke interessert i den typen kutt i byråkratiregler, den type ting, eller å frie, du trenger ikke si kutt engang, å frie ressurser i offentlig sektor, som det faktisk er. Tenk om du brukte alle pengene på lærerkrefter, eller på politifolk, eller hva som helst. Det er ikke de interessert i. Men at det er upopulært, det vet jeg ikke. Jeg tror det er upopulært å kutte i skole. Sykelønn tror jeg er dritupopulært å kutte i, eller det er beviselig det. Kutt i pensjon kan være upopulært.
kutter i penger folk får, og i velferdstjenester, men å kutte i liksom...
Den store skikten av den store svarte boksen der masse offentlige penger forsvinner, der det sitter ledere, byråkrater, konsulenter, PR-rådgivere, jurister. Det må være populært å gå til krig mot det. Hvordan gjør man det? For dette er vel en av de kakediagramme som jeg hadde med veddomme her. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det er den store, nesten kvart,
delen av kaka som heter andre utgifter som er veldig sånn, du må gå inn med lupe og avansert AI-verktøy for å finne ut hva er det som rommer andre utgifter og hvorfor det er så pulverisert, alt er bare knyttet sammen til en svær post i denne kakediagrammen av hva som er statens utgifter.
Så hvordan da gjør man dette når man har da en, la oss bare få være litt sånn en ordentlig ryddig podcast, i hermetegn har en dypstats i bakgrunnen som ikke har noe interesse av dette her. Hvordan skal vi...
Da kan man jo forstå både brutaliteten, og man kan være uenig, og det er jo mye drøyt som foregår med det musk-Trump-maskineriet, men hvordan skal man ellers nullstille ting i staten og offentlig sløsing hvis man ikke har en eller annen nesten sånn
eksternalisert kraft eller noen med myndighet til å se på den statlige driften som ikke er en del av dypstatene og si sånn, her skal vi endre og her skal vi kutte.
Nei, og dette er sikkert jævlig upopulært på Venstre-CR, kanskje ikke på Venstre-CR, men i store deler av det liberale sentrum i Norge å si, men det er noe sånn Department of Governmental Efficiency du er nødt til å gjøre. Og nå, bare for å legge det i side, Trump og Musk, som du også sa, gjør jo masse greier som er kokos, det er ikke poenget at man skal kutte
Det er det som de kutter. Det er ikke det. Men at du er nødt til å sette i gang en litt sånn seriøst arbeid for å gå igjennom og kutte. Og dette har jo skiftende regjeringer har prøvd på dette. Det heter litt ulike ting. Man oppretter jo dette. Du har jo hatt noen som heter sånne regel... Ja, det var det i går. Ja, ja, stemmer. Ja, blomstert. Og man har jo på en måte, man har prøvd å gå igjennom. De har hatt moderniseringsbråd med ABE-kutt, som var en veldig dårlig og litt feil løsning.
Men på den andre siden, så har Venstre siden, de kaller jo ofte dette litt andre ting, med for eksempel tillitsreform, oppgjør med sånn konsulentbruk, det driver Venstre siden veldig ofte med. Men det som er litt interessant, er at ingen av de forsøkene har vært seriøse nok til at endringer har skjedd i stort måneden. Vi kan ta et eksempel på hvordan den dypstaten funker da. Altså, vedum
som var veldig ivrig på hisse på dette, han annonserte jo veldig høyløt at nå skulle det bli slutt både på lederlønnsvekst og på konsulentbruk og på PR-byråer. Men til og med i et hater under Finansdepartementet, hans eget departement, så drev de og signerte kjempestore rammeavtaler om PR-tjenester og sånn, mens han satt på toppen.
Og da er jo tydelig at dette har han sagt til velgerne i valgkampen, han har vunnet valget, han har dannet regjering, han styrer det konkrete departementet, og likevel bare fortsetter det som før. Og sånn tror jeg mange politikere opplever det som er litt frustrerende, for du går ut og lover velgerne dette og dette, så kommer du til makten, så skjer det motsatte. Og det skjer uansett hvem som styrer, det blir jo ikke mindre offentlige utgifter når Høyre styrer og mer når Venstre styrer, det blir mer uansett.
Og så er det litt forskjellig hva det blir mer og mindre av. Og alle sånne omorganiseringsprosesser i staten, det trodde jo dette veldig morsomt med kommunesammenslåingen, for det var jo sånn sparereform blant annet, og det skulle blant annet bli mindre byråkrati, og lettere å få i de byggesaker, fordi små kommuner var så treige med det da.
Men på en eller annen magisk, mystisk måte, når man slo sammen de kommunene, så gikk byggesaksbehandlingen opp i de sammenslotte kommunene, som tok lengre tid. Køene vokste, og alle sånne sammenslåinger som skulle. Nå har vi et veldig godt eksempel. Man hadde tre etater, og slår med de sammen, tenker man, ser veldig lurt ut på papiret, kutter med masse ekstra stillinger, trenger bare en sjef, ikke tre. Resultatet er at det aldri har vært så mange sjefer. Sånn at alt man gjør, blir sånn da. Så jeg tror du er nødt til å si at
Du må jo på en måte identifisere hva er de mekanismene som gjør at det blir sånn, og så må du ha politisk vilje og styring, gå hardt i verks, si, nå er det stopp. Jeg synes det bygger eksempelet til Beckholte. Jeg er uenig i noe av bokaene om Beckholte, men jeg er enig mye også.
Og det er blant annet, han sier som et veldig godt eksempel, når oljeindustrien var på sitt feteste, oljeprisene var til himmels, så var det umulig for de å bygge, den Kasbergfelt som eksempel, til en oljepris på under 140 dollar, eller hva det var da. Så raset oljeprisene, og da fikk de beskjed om de kanskje bygge det, og da var det plutselig mulig å få det lønnsomt innenfor en oljepris på 40 dollar. Og det er jo helt magisk egentlig da, men det er jo bare at du har gått gjennom absolutt alt, og du har fått en hard grense
på statlige byggeprosjekter så har vi jo ingen sånn kultur og jeg tror du må være gjerlig nedsnødt for ikke å ha sånn lurt på hvordan ennefoldobanen må koste 40 milliarder altså at det skjer en gang på grunn av uforutsett jordas og et eller annet, det er greit men det skjer jo med hvert bidige bygg hvert bidige IT-prosjekt alt mulig, så du trenger ikke møsk da, men du trenger noe sånn
Department of Governmental Efficiency, du trenger liksom en sånn type på en måte gjennomgang da. Og for meg som er på venstre siden, for høyre siden folk, så er det kanskje mål å få kuttet skatter og sånt. Det er jo ikke målet mitt egentlig, men målet mitt er jo at du skal ha råd til å drive en skole på torka. Og at du skal ha nok politi i folk i gader, og at du ikke skal ha krise på sykehusene og sånt. Og da må du ikke bare frigjøre penger, du må jo frigjøre masse folk.
De må jo jobbe masse folk i staten i dag. Det har aldri jobbet så mange i Norge. Det har jobbet 20 000 i Norge. Men vi er i toppen også på statlige ansatte, tror jeg. Ja, stemmer. Men åpenbart er det jo mangel på folk. Det er jo dette som er så mystisk. Det er jo mangel på folk alle steder. Og likevel har vi aldri hatt flere statlige ansatte. Det er et stabilt andel. Men likevel, det er ikke noe sånn... Det er ikke bekuttet masse statlige ansatte i Norge. Vi burde ha en undersøkelse på hvor mange titler som er der ute i forhold til norsk befolkning. Men man flytter folk...
inn fra, eller ressurser og folk, inn fra de greiene som er der ute, og inn i sånne etater og direktorater og sånn. Og dette er jo forslag som kommer fra folk på Venstre, C og Fagbegelsen også. Utdanningsdirektoratet, hva legger det der? Er det nødvendig å ha et eget direktorat?
For det, du har et departement, må du ha et direktorat i tillegg, du har skoler, skal ikke de folk jobbe på skolene? Det er den type tingene. Og politidirektorer har vært det samme. De har sugd opp ressurser fra politidistrikter i hele Norge. Er det sikkert at de skal legge beslag på stadig mer ressurser? Her er jo takket det
Vi bruker historisk sett USA som en kulturell influenser for hva vi liker, og nå virker det så mye politisk sett at det som foregår i USA, så gjør vi enten det samme eller det motsatte. Nå er det jo sånn, hvis det er noen ideer, det er helt tatt, hvis Musk gjør dette, så skal vi gjøre det motsatte. Dette kommer jo til det EU-poenget du hadde, at
er svaret for å gå mot Trump og Musk, er det å gå inn i EU. Så det kan vi ta etterpå. Men det er jo noe med, selv om på en måte man alle feilene gjør, og man kan kritisere, og det er to helt forskjellige lande hvordan dette her spiller, men det er noe med prinsippet å komme inn i en organisasjon som har blitt revet
i sitt vante lille, de har vært sine egne herrer med sine egne budsjetter og fått styre og holde på, at det er vanskelig. Og sånn så har de prøvd å slanke NRK også, de fikk det ikke til, alle disse konsulenselskapene som kommer inn for alle, hver eneste avdeling, blir proteksjonistiske og beskyttet av sine egne ansatte, forstår de nok, sine egne kollegaer og sine egne budsjetter. Det er umulig å få til noen ting. Så det eneste måten jeg kan forstå, helt banalt, hvordan man skal få til
kutt i sånne store systemer, er at man tar vekk for mye for å se hvor ting smerter. Først da vet man hva som faktisk trengs og ikke trengs. Det er bedre å ta vekk for mye. Her gjorde vi feil, her ser vi at det er kritisk. Nå fungerer jo ikke skolen eller sykehusen eller denne kritiske samfunnsfunksjonen. Vi legger dette tilbake igjen. Og det er den eneste måten for å se
hvordan spiller, og det er jo litt det de så med Twitter også, Twitter kom til å gå til helvete, fordi de sa på noe som var 70-80% av ansatte, de sa på for mange, og så tar de heller tilbake når de ser hva som faktisk mangler, og det er noe med det prinsippet der, å ta vekk for mye, tror jeg, for å kunne se hvor det smerter, det er noe der, man kan ikke bare begynne å plukke, det kalles ostehøvelkutt, som ikke er effektivt nok, og det er vanskelig hvis disse
enhetene skal renske opp i sine egne budsjetter og systemer, det må komme en
Du må komme noe utenfra som tar tak i det. Jeg vet ikke om jeg tar sjansen på den hestekuren der med sykehus. Du sparker 70-80% og så finner du ut at ingenting fungerer med prøver. Du kan kanskje kopiere Twitter-modellen, men det er vel noe med prinsipper. Det du har rett i er at det bør komme utenfra, og det utenfra er jo det de folkevalgte skal være.
Det er jo de som ikke skal sitte låst inne hos direktørgruppen i Banenord. At de blir valgt inn, for teorien skal jo demokrati funke sånn, og i praksis funker det jo delvis sånn også. Men vi skal være ute og snakke med folk, folk er rasende på at det ikke funker der og der og der, og så skal vi ta med oss det
inn i Stortinget og sånn, og gå løs på det som er der og drive og holde på. Men problemet nå er jo at du har fått en slags allians mellom de folkevalgte og ledelsene i staten, ofte mot velgerne. Eller til og med maktforholdet er omvendt, sånn at en folkevalgt blir valgt inn, tenker nå skal jeg ordne opp i NAV,
Går du på møte med direktøren din av, så sier han det går sånn, akkurat det du foreslår der. Ok, ha det bra. Dette er litt sånn satt på spissen, men det er en sånn følelse, tror jeg, som alle nyvalgte stortidsrepresentanter har, alle som kommer i regjering, veldig mange har. Og så har du noen positive eksempler på at folk kommer inn, hvis de har sterke
mandat i ryggen, og hvis de selv er sterke ledere, og hvis de ikke gir seg, så har jo de folkevalgte all formell makt til syvende og sist til å gjøre sånne type endringer. Det som skjer i USA er veldig skummelt med rettsstaten, og jeg er jo langt bort fra det Trump-greien og sånn, men hvis man skal prøve å si, er det likevel noe man kan se på det som er
positivt som det går an politisk å lære av til og med for venstre siden i Norge da så jeg svarer på det, det er jo at Trump vil jo noe, altså demokraterne vil jo ingenting, de vil jo bare ikke ha Trump, og Trump gjennomfører jo, det sa jo NRKs kurs på den ternylig, han har jo gjennomført på noen uker 40% av alt han har lovet og det er klart at han gjør jo det ofte på litt ugreie måter, og det er i hvert fall ugreie når det bryter med amerikanske lover og en del sånne ting så det er ikke det jeg tar til ordet for, men det er noe med at
man må få tilbake eller få forskjølt litt på det folkevalgte nivået og når du har blitt valgt av folk da så vil jo de at du skal gjennomføre det du har lovt det ikke at 90% av programmet ditt bare forsvinner i møte med utredninger og jurister og ulike statsledere og den type ting da
Og akkurat den reformen i selve staten, det virker som det aller vanskeligste for norske politikere å få til. Så hvis det er etterom at du kunne trengt sånn tverrpolitisk kompromis, som jeg vanligvis ikke er så veldig glad i, så er det kanskje her, for hvis du hadde fått alle partiene til å være enige om noe sånt, og jeg kanskje...
Det er masse vi er uenige om, vi kan aldri bli enige om å kutte i sykelønn eller sånne ting. Men det er vanskelig å se, for skal et norsk parti virkelig med hud og hår forsvare at det blir stadig flere ledere i det offentlige, for eksempel? At lederveksten i det offentlige er mye høyere enn ansattveksten i det offentlige, som jo er realiteten. Sånn sett er det en ganske lavtengende frukt da, liksom som sier at det ville vært et veldig populært
Men det er gjennomføringskraften, og jeg har utfordret noen politikere her på, kan du spesifisere eller konkretisere hvor ender du opp når du har ferdig denne jobben her om 3-4 år? Det ville jo vært veldig forfriskende for din egen del også bare å ha vært, fy faen, dette her gjennomførte jeg. Det skal NAV, for å ta det som eksempel,
200 folk mindre. Og vi skal bort med den delen, vi skal effektivisere og digitalisere og helt pakka, vi skal få en AI. Det er målet mitt. Hvis ikke jeg får til det, ok, på min kappe. Men det er veldig, det er liksom ingen, jeg vet ikke hva det norske ord for accountability er, ansvarsgjørelse. At det er
noe som politikerne har lært av sine forgjenger, eller hvordan dette spillet fungerer nå, at det er ingen konkrete lovnader. Det er nettopp den her, barn skal føle seg trygge på skolen. Natur er viktig. Verde, eller hva du sa. Og det skal være trygt og godt å gå på jobb i Norge. Det er liksom ingenting konkret du kan ta argumentet på, for det er egentlig bare svaret og løseord, ikke sant? Og det er et problem med den politiske kulturen, eller politiske ukulturen egentlig,
at politikerne er jo ikke interessert, og dette gjelder i alle partier, så det gjelder ettervis for Rødtorg, men det gjelder aller mest i de partiene som er vant til å styre, altså de som har vært mest på regjeringsskolen. De er ikke interessert i å komme med tydelige svar. Og det som ofte skjer, er jo at de enten kommer med sånne flosker som du beskriver, med gå til valg på at alle skal ha en fin barndom.
Og så sier de ingenting om hvordan det skal skje eller hva det betyr eller sånn. De eldre skal få det bedre. De eldre skal få det bedre. Ellers så vil de ikke forplikte seg til Norge, sant? Og det målet hele veien, og det er det mange snakker om at politikerne lyger, men jeg vil bare si, politikere lyger svært sjelden på grensen til aldri. For det er det de får proffet til å gjøre.
Du trenger ikke å lyke hvis du er god i det gamet der. Det du er god til er å si noe som verken er sant eller usant. Noe som verken er løgn eller sannhet. Og det betyr at mange folk vil sitte igjen og føle seg lurt. Og føle at politikeren har løgget. Men det finnes ikke noe sånn, du lovte det ordentlig.
For du lovte ingenting. Du lovte bare at alle skulle få en bra barndom, og så når noen kom og fortalte, jo, men herregud, så kan du si, nei, men det kanskje forstås på den måten. Og det utvikler sin egen politisk måte å snakke på og møte folk på, som jeg tror at, jeg mener at dette er livsfarlig for demokratiet på sikt, for det føles, dette er sånn piss i bukser og forholde seg i varm logikk. Der og da er den enkleste utveien
for en politiker som styre er jo å ikke svare ærlig på et sånt spørsmål eller bare på en måte prøve å utsette ting i tid jeg kan bare ta et eksempel som er litt trivielt men det angår noen de menneskene angår og er det veldig alvorlig for Stortinget har blitt enige om å gi disse her pionerarbeiderne i olje og de som ble utsatt for masse gasser og dritt på plattformen med tidlig oljeaventyre de skal få kompensasjon og
Og så var alle enige om det. Og alle var enige om at det hastet. Men det Tony Brenner var veldig nøye med var at vi ikke skulle love noen dato. Og det ble jo skapt et inntrykk når dette ble vedtatt at nå var det nærmest bare å få pengene på konto. Nå er det gått mer enn tre måneder siden og ingenting har skjedd. Og jeg er redd for at det ikke har skjedd noe om et år heller, eller om to år. Så det er vedtatt. De har vunnet, men det bare treneres inn i der et sted.
Og det her er sikkert behagelig for Tony Brenner og Co. der og da. Hun slipper å bli tatt i et løftebrudd hvis hun lover en dato, og de når ikke datoen. For det andre, de slipper jo å bruke de pengene akkurat nå, sånn at det er sikkert behagelig å skyve til neste regjering eller til en annen dag i fremtiden.
Og på kort sikt er det fint, men hvis du gjør hundre tusen sånne ting hele tiden, så begynner jo folk å få den mistilliten som du snakker om i sted. Alle politikere lyger. Det spiller ingen rolle hva man stemmer på. Det er uansett ikke noe viktig om som vinner valget, for de kommer ikke til å gjennomføre det de sier uansett. Og dermed så driver politikerne, og dette har styringspartiene i hele Europa gjort over tid, de driver liksom å...
vannet ut seg selv, skvitt for skvitt, og det går, liksom, bit for bit for bit, og så plutselig en dag, så går det faen meg ikke lenger, og så plutselig har du Trump da. Eller så har du et eller annet venstre radikalt alternativ som suser frem, eller så har du fullstendig sammenbrudd og borgerkrig da, som er virkelig worst case scenariene, når folk har null tiltro. Og da står jo Trump da, og så sier jo masse liberale kommentatorer i USA, de sier, ja, men nå er det amerikanske demokrati i ferd med å være under avvikling. Altså...
Jeg er jo delvis enig i det, men jeg er jo delvis uenig i det, fordi at hva for en demokrati har de hatt de siste 32 årene? Og vanlige folk har jo følt at
Ja, Kamala Harris var jo også i lommet på big business. Så da kommer de og sier, ja, men Trump er i lommen på oligarkene. Ja, men det var vel Biden også da. Eller at Trump driver å bruke rettssystemet på politisk øye med. Ja, men demokraterne har jo rettsforflykt Trump for alt mulig tull og tøys i masse år. Så jeg sier ikke at det der er like ille. Trump tar det mye lengre, som han gjør med omtrent alt i livet da, tar alt mye lengre.
Men hvis du driver hele veien og undergraver din egen sånn posisjon, så er det ganske vanskelig å stå der og rope av ulv da, når de tingene kommer da. Og mange folk vil tenke, ja, men kanskje demokratiet, det funker ikke så bra da, så kanskje man skal prøve noe annet. De gjorde jo aldri det de sa, uansett da.
Men sånn kan det være, men da tenker jeg litt sånn med finansverdenen, som er jo fortsatt en av de få skansene hvor det er kanskje litt sånn brutalt arbeidsliv, hvor det er veldig mye krav og mye arbeidstid, og det er veldig konsekvensvis du ikke leverer rett ut. Men er det kanskje en grunn til at politikerne av god grunn ikke konkretiserer, spesifiserer, sånn at Tonny Brenner ikke går ut med den datoen? Er det rett og slett frykten for at
Hun kan ikke, som i finansverdenen, bare si sånn, jeg skal ha dette gjort til denne datum, til denne prisen, og hvis det ikke blir gjort, så blir det konsekvenser. Er det noe som man ikke har som politiker i dag, i og med at man ikke gjør det? Fordi hvis byråkratiet steller seg på bakbeina, departementet, I don't know, ikke vil utføre det, eller trenerer det, eller problematiserer det, gjør det motvillig, ødelegger målet og progresjonen, så vil det se veldig dårlig ut for politikerne.
Den hare hånden til henne, og så har hun sagt dato, hun har sagt sum, og så får hun det faen ikke til. At det er bedre med disse vage lovnadene. Jeg tror det er ekstremt vanlige ting å lure på. Hvorfor kan ikke politikerne bare fikse det? Det er alene noen problemer. Å ha penger ned, det har man nesten alltid i Norge. Du savner den hare hånden også. Ja, ja, ja. Men dels er det jo åpenbart noen ekte demokratiske, juridiske ting som er liksom...
Og det er det Trump bryter over en lav sko da, som de fleste av oss tror jeg er enige om at vi vil ha, og som gjør at demokrati går treigere enn fondsforvaltning liksom. Sånn er det bare. Og dels har vi ikke alltid flertall for det man vil og sånn. Men bare for å ta et eksempel på en statsråd, Karin Nesson Nordtuner, som jeg kjenner godt fra Stavanger, og som er kunnskapsminister. Hun kom jo inn, tok over til Tone Brenna som kunnskapsminister. Har jo et mobilforbud i skolen på plass etter, vet da faen jeg, tre uker. Ja.
Og det er jo fordi at hun finner jo en måte å gjøre det på. Det er jo ikke vedtatt i lov, men det sendte jo den veileder fra utdanningsdirektoratet som alle skolene må følge, så har de funnet en måte å gjøre det på. Sånn at jeg tror at politikerne, ja, det er tregheter i systemet, og det er bra at de er der, og det kan ikke gå like fort som det går hverken i det hvite hus eller på aksjemarkedet, men
Det er nok mye større rom for en sterk statsråd, for eksempel, som styrer et departement, og får gjort veldig mye. Og du ser jo det er jævlig stor forskjell på statsråder. Noen har jo gjort, hadde jeg tatt, det er ikke så mye å si, og jeg er ikke så begeistret over henne i alle livets øye med, men når hun var arbeidsminister, gjorde sykt mye på sykt kort tid. Og ble hyllet for det da, og så gikk det galt med den pendlerbolig-saken. Men poenget var bare det at
Du kan også se for deg en arbeidsminister som hadde kommet inn og luntet av gård og ikke fått gjort halvparten. Samme Kristin Klemmet, som jeg i hvert fall er politisk uenig med. Hun snudde jo norsk skole på hovedet på fire år. Så hvis du har et prosjekt og vilje, og ingenting av dette skjedde på bekostning av grunnleggende rettsstatsprinsipper og demokrati og sånn, så er det mulig da. Men jeg tror at politikerne er litt interessert
i og fra skriver seg makt. Dette er en slags konspirasjonsteori jeg har, skjønner du. For det som har skjedd over tid i Norge, dette er ikke en konspirasjonsteori, det mener liksom til og med den offentlige maktutredningen og sånn. Det er at de folkevalgte formindrer seg, og så flyttes makten til rettssaler, fordi man har vet at masse rettigheter folk har, så saken avgjør seg retten, eller at de
EU, der det flyttes enormt mye makt ut av landet gjennom avtaler, eller ting privatiseres og det flytter mark i det. Men altså bort fra, eller til byråkratiet som blir stadig sterkere, men bort fra den folkevalgforsamlingen, Stortinget er mindre mektig nå enn det var på 1970-tallet. Det er liksom et funn, da, kan man si, i forskningen. Så jeg spørs på deg, hvorfor har ikke Stortingspolitikerne gjort, her kommer konspirasjonstøyere, hvorfor har ikke gjort opprør mot dette her?
Min teori er at mange stortidspolitiker er litt glad for dette her. Fordi at de er redde for velgere folk, den type ting, og de tror at det er vanskelig å skape demokratisk aksept for ting de mener er nødvendig og riktig å gjøre. For eksempel, det er helt åpenbart ikke demokratisk
aksept i Norge over tid og bli tettere og stadig tettere integrert i EU. Det er tross alt ikke det Nordmenn har sagt når de har fått de valgene, men politikerne tror jo veldig sterkt på det. Flertall på Stortinget har trodd på det hele tiden. Det er ja flertall gjennomgående på Stortinget, så de har trodd på det. Og de som har styrt, de som har vært i regjeringen.
Og da er jo spørsmålet, er det ikke litt behagelig for de å flytte makten i sånne spørsmål over til rettssaler, over til EØS, over til de dine. Så kan de si, nei, men vi prøvde. Det går ikke for oss. Det er brudd på EØS-rettigheten, så det kan ikke gjøre noe med. Sånn at den ansvarsforskringen blir på en måte litt behagelig. Og det tror jeg at det er en del...
i en del saker som en del politikere egentlig trives med da. Man ikke har lyst å måtte stå der foran 500 sure folk i en gummsal og si det der har jeg prioritert vekk. I stedet så må man si det fikk prøvde jeg ikke så godt jeg kunne, men jeg vil stoppe noen byråkrater i Brussel. Dette kan jeg få foreslå et nyår for 2025. Dette ordet hørte jeg første gang i NRK og det var ikke sånn jeg hadde hørt det før. Hva er det for noe? Det var en leder som kom med et forslag. Vi skulle gjøre noe i avdelingen.
Og så sa de, ja, dette her gjør vi. Ok, da sier vi det sånn, nå skal jeg bare forankre dette oppover i systemet. Hva betyr det? Nei, jeg må få gå fra min leder før jeg kan si at vi kan gjøre dette. Sånn at vi ikke bare kan gjøre det da. Nei, jeg må ha ryggen min fri. Og der ligger det et eller annet for denne her forankringskulturen. Jeg vet ikke om dette blir en gyldig parallell til pandemien, men jeg så veldig på kommunalt lov,
lokalt nivå, at det var veldig mange som veget seg å ta de vanskelige beslutningene da, at det var sånn, nei, dette kan ikke nasjonale myndigheter ta dette her. Og så veger nasjonale myndigheter seg for å ta de vanskelige beslutningene, spesielt hvis det handler om liv og død, og kan få blod på hendene, så er det sånn, nei, men kan vi ikke bare la WHO ta seg dette her, ikke sant? Eller teknokrater, vi har helserepartementet, eller vi har diverse ekspertinstanser som vi lener oss på. Og der er vel noe i denne forankringskulturen at det bare...
vi tror på dette, vi har lyst til å gjennomføre dette, og nå skal det bli gjort. Det er mer at den der forankrer det i et rettsvesen, altså i en instans som har ekspertise, eller som har en tyngde, er veldig behagelig. Jeg tror det er gjennomgående ansvarsforskrivelse, eller sånn, når man er veldig redd for å gjøre feil, så gjør man jo veldig lite, det er jo det som ligger i det. Og det har jo mange norske politikere beskrevet, jeg husker Erik Solheim hadde det som en sånn
av statsapparatet som mange år i statsrådet SV leder han sa jo det at det er alt for mange i politikken som står seg bare redde for å gjøre feil vil ikke drite seg ut og gjør derfor ingenting og det på en måte står i veien for mange sånne endringer og du kan jo se for deg at den kulturen sildrer ned gjennom hele systemet den med mellomlederen der nede som må forankre oppover pandemien det er jo en sak vi må snakke om i seg selv men det er jo
Altså, i pandemien så abdiserte jo politikerne, de folkevalgte, de abdiserte jo i møte med vilje da, i møte med helsebyråkratiet. Og da ville man gjøre pandemien til et spørsmål om faglige råd, fordi man skulle slippe å være, dette er veldig menneskelig lett å forstå, det er jævlig vanskelig valg å ta, det handler om på den ene siden arbeidsplass og skoler, alt det andre på den andre siden, om hvor mange som dør.
Så da var det behagelig for politikerne, og sikkert opplevdes riktig også, jeg tror jo de trodde på dette selv, å si at Nackstad og Gullvåg og denne koronabyråkrat-eliten holdt det på seg, de tar de beslutningene. Men jo lenger tid som har gått etter pandemien, jo mer har vi skjønt
at de faglige rådene var jo aldri entydige. Det var alltid uenigheter om hva som var riktig. Ulike land hadde ulike strategier, FOI og helsedirektoratet var uenige med hverandre, og stengene av barneskolen var vel aldri faglig fundert på noen vis. Så den
der likte man godt å skyve de helsebyråkratene foran seg, og i lengden så er det uholdbart, fordi at i et demokrati så må den type beslutninger må tas av de folkevalgte, og de må også stå for de beslutningene. Og pandemien er jo gjerlig alvorlig, en sak som er og alvorlig, men på en litt annen måte, det er disse skolene og leggelsene i innenlandet som du hører er blitt veldig engasjert i, men det er
Men det å ikke si bare Arbeiderpartiet når de legger ned skoler i innenlandet så sier de bare det har vært fagfolk fortalt oss at det må vi gjøre. Ja, men det er jo ikke de som bestemmer det. Og så sier noen fra andre partier, det er jo enige, og så spør han AP-fyren der, Thomas Brennan spør, det er nemlig sånn, våger du å trekke i tvil råd med et flinke fagfolk i fylkeskolen? Altså det er jo en sånn.
Det er det som er stemningen. Mener du at vi flinke fagfolk kan ta feil? Nei, men dette er jo en prioriteringsaktiv, noe med uenighet om det alle politiske spørsmål går an å løse på forskjellige måter. Men det der har blitt en sånn ukultur, der man sikkert på grunn av at det også er greit når man har upopulære beslutninger å vette, at man kan si, det der har byråkratene fortalt meg, sånn skal det være, eller ekspertene sier det. Og så vet jo alle at
På andre områder så driter jo politikerne fullstendig, kan ekspertene si. Og det er riktig. Sånn skal det være. Man skal jo ikke følge ekspertene. Da hadde vi jo hatt et annet type styre enn demokrati. Men da kan du heller ikke skylle på ekspertene når du følger rådene deres. På ett område, når du i neste omgang sier til de samme ekspertene «fuck off»,
Det må liksom, ja. Det var jo det med etter hva lager og øverenge man ville opptatt av under pandemien, at det var jo, når man da overlater alle beslutningene og alt ansvaret til helsebyråkrater, så blir det jo da kun helseaspekter som blir vurdert. Og da blir helse, for det er noe intuitivt også, hva er det viktigste? Jo, helse og natur er det viktigste, vi lever lenger, vi er friske, hva er viktigere enn det da? Jo, men...
Hvis du først begynner å gå inn i materien, er det viktigere å ta vare på 80- og 90-åringer og lukke inn i samfunnet for å ta vare på de, eller skal vi heller gjemme bort 80- og 90-åringene og de svake for å kunne ha barn, kunne ha et åpent samfunn og så videre? Forholdsmessigheten og disse vurderingene som var
ikke helsebyråkratenes interesse ble jo liksom smuldret helt bort, og det er der politikeren skal av veibakket. Her har vi informasjon fra helsebyråkrater, her har vi forskning, her har vi fra, ok, dette er fra de forskjellige aspektene og bak som, hva er det som egentlig er den beste kursen videre her da?
Ja, og dette er jeg veldig enig i, og jeg vil bare legge til en gruppe som alt for ofte får den makten som helsebyråkratene hadde under korona. Det er jo økonomene. Og du kan si mye fint om samfunnsøkonomer og så videre, men alle skjønner hva deres råd er til hver tid. Formudskatten er et sånt eksempel. De fleste samfunnsøkonomer i Norge er ikke mot formudskatten. De mener i alle fall ikke at den er skadelig. Men!
så vil jo hver bedriftsseier som betaler formudskatten vil være mot formudskatten. Hvem er egentlig eksperten i det? Nei, sannsynligvis er ikke dette et ekspertspørsmål. Det er noe som politikerne må avgjøre utenfor hva de tror og hva de mener er best. På samme måte kan du si at hvis du setter ned et utvalgt samfunnsøkonom som skal se på sykelønnen, så vil jeg alltid anbefale sykelønnskutt. Hvis du setter ned et
utvalgt med det som heter samfunnsmedisinere, og ser på sykelønnen, så vil de aldri anbefale sykelønnskudd. Og dermed så må jo politikerne ta det valget da. Men det der man har gjort en del økonomer da, særlig i perioder at det er noe slags overdommere over all politikk, og det var faktisk litt deilig når Jens Stoltenberg
kom tilbake da, fordi han ble konfrontert med noen økonomiske innspill. Og han som har mye økonomisk troverdighet selv, han sa at det går seg an for en regjering å bare høre på økonomene. Og det er jo noe som politikere burde være litt ærlige om oftere da. For det er jo faktisk helt sant at mye av det økonomene mener er fornuftig i sine modeller og i sine styringer, det bare harmonerer seg med virkeligheten, og så er det målkonflikter
som på en måte ikke lar seg løse i et regnestykke. Du må faktisk inn og ta en sånn menneskelig avgjørelse da, i mange store spørsmål om hva du synes er viktig. Jeg vet ikke om dette her blir et hopp eller en link til det vi prater om nå, at du hadde en sak i nettavisen om pandemien
Du kalte det The Great Equalizer. I dag er det fem år siden Norge stengte ned. Noen trodde korona skulle bli The Great Equalizer, siden viruset rammer både fattig og rik, men korona ble en forskjellsmaskin. Helsearbeiderne jobbet livet av seg, og man fikk bare applaus på balkongen. Norske skattebetalere substrerte Petter Stordalen og Louis Vittå, mens utlivet blødde og titusene mistet jobben.
Sindre Finnes av Norsk Industri fikk unntak for å karantere med reglene for den tidligere europeiske arbeidsfolk. Og restaurangere måtte fram i millimetermålet. Tidlig i pandemien, dette er så absolutt, alle har glemt den altså, men tidlig i pandemien så lagte artisten Madonna av alle en helt bizarr video der hun lå i et badekar med noen roseblader og snakket om pandemien. Og der snakket hun om det som The Great Equalizer, det er helt sprøtt.
Men dette var noe som veldig mange tenkte. Pandemien bringer oss sammen. Det er en yttre fiende, og pandemien rammer oss alle. Viruset skiller seg mellom fattig og rik, og her oppdager vi på en måte vår menneskelighet, felles almenmenneskelighet. Men dette er jo bare tull. Det er jo i sånne kriser veldig ofte at forskjeller på folk blir tydeligere og ekle og vonde. Og i alle fall hvis du har en så misslykket koronapolitikk på dette området som jeg hadde da,
så blir forskjellene ekstreme, og du får en reproduksjon av forskjeller. Det helt åpenbare er jo at man satt seg fore om å redde
veldig mange av de store formene i Norge. Petter Solen er et jævlig godt eksempel. Han fikk masse koronastøtte han ikke trengte. Det hadde vært frivillig å betale tilbake, gjett om han hadde valgt å betale tilbake. Det er litt relativt om han trengte det, for han tok vel de pengene for nettopp å skåne noen nedstengere. Det gjorde at han unngikk det han liker aller best i hele verden. Jeg vet ikke om du husker det, men i januar i sin egen podcast sa han at han elsket konkurser.
og det skjønner jeg jo, for da får du kjøpt opp ting på billigsalg og kunder og lokaler og hele pakka, og det er sånn mye av businesset driver du kjøper og konkursbor og effektiviserer det og gjør det bedre, men så var det plutselig han som hadde flere hoteller som kanskje måtte selges for å kunne finansiere og overleve dette her, men da slapp jo han
Det som driver økonomien rundt. Og kapitalismen fremover. Og det er jo det som er så urettferdig, fordi det prinsippet man la til grunn, og dette gjaldt jo ikke for alle, det er jo masse utlivsbransjer som er nevnt her, kulturlivet, folk som aldri har kommet seg hit til pandemien, og folk som ikke minst har jobbet, og som aldri kom tilbake til den bransjen de jobbet i. Men de som hadde store firmaer og mange små, de ble...
prinsippet var at de skulle eie like mye etter pandemien som de eide før pandemien. Og plutselig var det jo ingen belønning for om du hadde drevet fornuftig og ikke hadde masse lån og masse utgifter og den type ting, eller om du klarte å omstille deg i møte med pandemien. Nei, det skulle bare reddes og drives. Og til en viss grad så er jo jeg for sånne når staten stenger ned her, så kan man jo forstå at man skal kreve sånne støtteordner. Men det har blitt en ukultur i den moderne kapitalismen i Vesten,
at når det er krise, så skal skattebetaleren inn og redde de største aktørene. Dette skjedde med bankene under finanskrisen, og da ble de redda, og så driver de videre. Og så det skjedde med veldig mange av de store firmaene under pandemien. Og det som forsvinner er jo akkurat det du sier. Det er jo...
hvis du skal følge det systemet der i teorien, så må jo konkurser være en del av det systemet. Da må det jo være sånn at driver du dårlig, så går det til helvete. Og eksterne sjokk er jo en del av virkeligheten. Det er jo ingen som sier, nå går det så jævlig godt i en eller annen bransje, på grunn av at det er krig i Ukraina, at nå konfiskerer man alt øverskuddet der eller der. Så akkurat som globale oppgangstider er en del av pakken, så er globale nedgangstider en del av pakken. Sånn er det. Sånn at,
Vi har fått en sånn syp ut rundt armene på kapitalistene logikk, da, som kommer inn i krisetiden, og som jeg tror kan komme nå i forbindelse med hvis det blir handelskrig, den type ting, kan komme akkurat det samme tilbake. Skal verne og beskytte og bli veldig sånn konservativ. Og så er urettferdigheten i dette som er stor, er jo at de små, de går under uansett, eller de klarer man ikke å lage ordninger for, eller de er man ikke like interessert i å redde, mens de store...
De får de beste ordningene, de beste pakkene, og klarer å beholde alt. Og Petter Stordalen, det som hadde skjedd hvis han gikk konkurs, han er en neppegott konkurs, men det som hadde skjedd er at han måtte solgt et hotell eller to. Og hadde det vært en stor skandale? Nei. De hadde jo gjenåpnet de hotellene også på et tidspunkt, men for at han skulle få eie akkurat like mye etter pandemien som han eide før, så måtte vi inn og betale ham penger. Det oppstår jo en sånn bizarre urettferdighet, og det er ingen som syns synd på denne parten, men dette er jo en del viktig
de får dynamikken, altså du snakket om de små, men det er jo også
hvis jeg hadde vært som Tone, at jeg hadde akkurat like mange hoteller som Stordalen hadde, men jeg hadde buffert opp enormt med cash, og hadde masse cash tilgjengelig i tilfelle du dukker opp gode muligheter. Så det som skjer da, at staten frarøver min mulighet å kjøpe opp de hotellene til Stordalen som han må kvitte seg med, fordi han har tatt enormt mye risiko og hatt lite cash og satt seg høyt.
Når han da satser høyt og får en buffer, en forsikring av staten, så mister jo jeg den muligheten til å kjøpe opp de hotellene når han misbregner risikoen.
Og da fucker de opp dynamikken i hele den næringslivet. Ja, og når gevinsten kommer til Stordalen, for nå er det jo booming times og de er på vei tilbake og sånn. Når gevinsten kommer fra Stordalen, da blir den privatisert og er det ikke sånn at noen andre får den. Da får han fortsatt lov. Han driver jo å utkonkurrere andres hoteller og driver å holde på. Egentlig proppa opp
av penger han har fått fra skattebetalende henser. Man har fått et system, man sier jo det privatiserer gevinsten og sosialiserer risikoen, men da tar man bort det der, og det lønner seg jo å være, i alle fall komme i en posisjon, som Stordal, han har finansiert det der hotellimperiet sitt enormt mye gjennom lån, med ekstremt lite sikkerhet og tatt masse risiko. Og hvis logikken nå er sånn at hver gang noe som helst kan gå galt for hotellene i stort, så blir han reddet,
i en eller annen pakke, da har jo han faktisk gjort det der som var veldig risikabelt, fullstendig risikofritt. Og det er jo ganske bakmeldt da, hvis man tror på sånn grunnleggende markedsprinsipper mer enn noe annet. Her er det jo litt sånn der, dette er jo litt interessant, for her kommer vi jo litt på akkord med Rødt er jo ikke så glad i, eller er vel glad i å skattlegge de bedriftene som sitter på store verdier.
Men la oss si da, hvis jeg er hotelleier og har saved up for a rainy day, så vil jo det å sitte på 100 millioner cash eller 1 milliard kroner cash for å kunne hoppe inn i markedet når det trengs, det er jo en dyd også blant privatpersoner at hvis du har å spare opp penger før du bruker penger, men det er jo en sånn ekkel dynamikk i
I den lånedynamikken som er i dagens samfunn, at du skal belønnes med å ta høy risiko, du skal låne mye penger, du skal være belånt, du skal ikke, og hvis du sparer penger, gud forby, da kikker det inn formueskatt og den type ting, og kanskje inflasjon til og med spiser opp pengene dine på toppen der igjen. Så det er veldig få insentiver. I hvert fall få så store bedrifter nå og spare opp store cash for når staten kommer inn og redder disse andre selskapene.
som den cashen er beregnet for at skal bli nyttig når nedgangstiden kommer, så er det jo ingen incentive for å ha noen oppsparte midler, hverken privat eller i store bredrifter. Det er jo litt tvegasverdig med sparing, for på den ene siden er det jo noe trygt og godt, og på den andre siden er det jo til fordel for økonomien at de pengene er i omløp og brukes til et eller annet, og på en måte kastet av seg. Men det som i alle fall er riktig er at
det der kredittsystemet vårt, det er jo relativt sett, vil jeg si, ut av kontroll. Og at det er enormt stor og voksende privat gjeld. Og i Norge så er dette knyttet opp til eiendomsmarkedet.
Og det har skapt en logikk som er helt absurd. Det er det at vi alle sammen er for gjeld og så mye, at nå er det helt umulig å kreve inn den gjeld. Eller hvis det går dårlig da, i boligmarkedet, så er det ikke noe annet valg enn å redde alle sammen. Det er det eneste, eller så kollapser hele landet.
Sånn at man har bygd opp sånne enorme kreditbobler, særlig innenfor eiendom. Og det er jo eiendom Stordalen har drevet å belåne seg for å kjøpe på. Det er jo det som er hotelldriftens formue, på en måte. Det er masse eiendom rundt omkring. Så der har man hatt alt for gunstige ordninger, alt for lett på det. Og så hver gang man prøver å stramme inn,
Det gjorde man jo nå med det der egenkapitalskravet. Så blir problemet at det er urettferdig for de som enda har fått bli med på lånefesten. Det er helt sant, det er urettferdig for de. Og så får man det problemet at man nesten ikke kan gjøre endringer i systemet, for det er så mange som er innåndette. Og det her gjelder jo i hvert fall meg og min bolig, men på en måte det der er et sånt...
et stort problem i måten det norske boligsystemet har blitt på. Det er vanskelig faktisk å se akkurat hva man skulle fått gjort med. Men det gir jo alt fra studenter til, du skal være i konstant gjeld fra du er student til du er langt opp i 50-60-årene, og at det skal lønne seg, for du kan skrive det av, det er veldig insentivert på alle måter, og det å spare og ha cash, det straffer seg på nesten alle måter.
Ja, og det der at det finnes ingen tak på det rentefradraget man kan få, det at man har de der løsningene for boligmarkedet der. Dette har jeg tenkt på fordi jeg har en gammel og ganske syke mor, og det er ikke fritt for at jeg av og til tenker på at hun skal dø. Og da har hun en leilighet, og så lurer jeg på, skal jeg betale ned av mitt lån med den leiligheten?
Eller skal jeg kjøpe en ny leilighet og spekulere i? Så her kommer kapitalisten Kristiansand frem, vet du. Og da er det ingen tvil om hva som lønner seg. Dette ble jo regnet som dødsprofitering da, men det er jo ingen tvil om hva som lønner seg. Det er jo direkte dumt å betale ned den gjeld, for da hadde jeg mistet de skattefordelene og alt mulig. Mens hvis jeg klarer å få kjøpt en leilighet, da er jeg jo ikke...
får nok penger til det et eller annet sted da og så på en måte leide ut den til noen og så kan jeg begynne å bygge en og sånn og det er jo jeg har egentlig ingen interesse av det det er ikke noe mål for meg å eie flere leiligheter men det er jo bare sånn du har et sånt når du sitter der da så er det helt tydelig hva det er staten vil at du skal gjøre og det er dårlig for samfunnet også for det er hvis jeg kjøper den leiligheten så betyr det at en eller annen person et eller annet sted ikke kommer inn på boligmarkedet
Eller det kan være noen andre som har et hus fra før da, men likevel da. Men det der er liksom, det at det er på en måte det rette å gjøre, det lure å gjøre med en gang du har spart ferdig din egen bolig, det er å begynne på å spare en ny bolig, og så har du det gående liksom. Og det systemet der må vi på en eller annen måte ut av da. Og det er jo for å få sparing, men det er sparing gjennom gjeld. Ja.
Det er jo det som er vanlig i Norge, som er subsidiert og sånt. Jeg må pirke litt i det du sa i sted, bare for det brukte du bare en setning på. Det hører politikere si eller snakke om, og det er jo mange mer bullshit-begrep, men arbeidende kapital. Så jeg diskuterte med Are Søberg, både han og jeg er jo enige at arbeidende kapital
er basically alle penger, bortsett fra de pengene som ligger i madrassen. De er ikke omløp, de ligger i en bankboks eller en madrass. De er ut av systemet, ut av verden. Hvis du har penger på bok, eller et fond, eller laverisikoaksjer,
index, whatever, så er det sånn, de pengene er jo fortsatt i omløp, de er jo arbeidende på sett og vis, de er ikke borte, ikke sant? Så det er et sånt definisjonsspørsmål der, men det er nettopp den straff, bare på å si sånn, ja, de pengene er på bok, men de er jo ikke i omløp, de burde jo vært investert i andre bedrifter også, men det er jo på teknisk sett, så kan man jo si det, ikke sant? Så det er hele den her, det her er ikke-insentiv, å ikke ha oppsparte midler, at det er...
Det er det jeg synes er problematisk, og det er jo enormt. Hvordan skal du snu på noe sånt da? Ja, og det er insentivet som følger med her, nemlig at en vanlig småsparer i øvre-middelklassen i Norge vil være interessert i å skaffe seg en utleiedel i huset sitt, eller en utleieleilighet, eller begynne å investere i boligmarkedet for sine barn.
ikke å gå med de samme sparepengene inn på kapitalmarkedet og stille kapital til rådighet for et firma eller en bedrift. Og det der er jo helt åpenbart et problem med måten det norske systemet er skrudd sammen på. Og veldig mange av de store formene er jo også sånn skapt på eiendom, de nye store formene. Sånn at det der at det er blitt så himla lønnsomt å drive på sånn, det er...
Det er ikke så veldig fornuftig. Hvem vil gå opp den stigen og begynne å rokke med boliger? Alle har jo lån, det angår jo alle. Skal vi kanskje kutte litt på rentefordelen og gjøre litt vanskelig? Da fucker du jo alle. Det er bare en selvforsterkende effekt at alle...
Alle havner i samme botten. Det er genuint problem også, for systemet er sannsynligvis ikke bærekraftig, for det første den gjelder å bli høyere og høyere, og den er helt for høy, og prisene galopperer sånn av gårde, at vi bruker stadig større del av all økonomien vår på bolig,
Og i tillegg så blir det jo flere og flere som ikke kommer inn på boligmarkedet. Ingenting lykkes jo med dette systemet. Men det er umulig å stoppe det da politisk. Det er veldig vanskelig å stoppe det. Det krever helt ekstrem sterk folkelig støtte til det. Så det blir interessant å se hvordan det er. For det skal kunne vokse inn i evigheten, har jeg litt liten tro på. Så spørsmålet er jo om man egentlig bare må ha et sånt crash før det kommer noe
vei ut av det da, det er jo veldig dystert men det er jo på en måte det... Det er interessant fordi jeg har alltid tenkt på den der fetisjeringen av vampyrer og zombier det er jo sånn, det er vår primitive underholdningsmåte å se hvordan verden vil se ut i en sånn apokalypse, hvor zombiene kan være alt fra oss selv til en yttre kraft da eller virus for den saks skyld, så er det bare sånn, vi liker litt tanken på
Jeg tror vi har en litt sånn der, litt sånn som unge gutter drømmer om å dra i krig. Liksom å komme seg ut fra bondegården eller det lille lokale livet vi bygde da, som på 1900-tallet, bare sånn krig og bare sånn utrettene og gjøre noe stort, og ikke skjønne hva alvorlig det er. At vi litt på samme måte nesten på grensen til å fantasere litt sånn, sånn som du sier nå, jeg har hørt det som kompisen min snakker om, det er tverrpolitisk og alt mulig, men det er sånn
Alle bare sånn, ja, jeg tror det må liksom en ordentlig smell til før det skjer en ordentlig forandring. Det må gå i dass før det kan gå opp igjen. Ja, ja. Og så er det helt sånn, du sier det, sånn fantasering, og det er absolutt ingenting å ønske seg, på en måte. Det er litt dårlig for alle, og det følger masse sånn uro av helvete og drit med det, da. Men det er akkurat det der, det er sånn guttefantasier, det man tenker sånn, hva ville jeg gjort i en sånn situasjon? En sånn forhold til sånn prøve for seg selv, da. Du forteller en morsom ting om zombieer og vampyrer, siden du først tok det opp.
Det er sånn forskning som viser at når demokraterne gjør det bra i USA, så sammenfaller det med at vampyrfilmer gjør det bra. Og når republikanerne gjør det bra i USA, så sammenfaller det med at zombiefilmer gjør det bra. Og dette her er jo sånn forskning som sannsynligvis bare er tilfeldigheter da. Men det de forskerne har som teori, det er at vampyrene, de er sånn
øverklasse, aristokratiske sånn at når folk er veldig fedt opp med rike folk så selger vampyrfilmer jævlig bra mens Kjemmezombien er jo det sånn masse med dumme vanlige folk som kommer snylter og kanskje innvandrer og et eller annet så når det selger veldig bra da er det sånn bølge for en sånn nå må vi behindre pøbelen her da
Men det er flere år siden, så det går mulig å snudde med Trump og sånt, for man skulle jo tro at de der zombie-fantasiene kunne jo anvendes også på sånn som mange demokrater ser på Trump sine venger, ikke minst. Men det er litt sånn interessant forskning som jeg tror 0% på at det har en sammenheng, men løye er det nå likevel. Vi var inne på låneøkonomi og sånt, og du har også skrevet det som jeg synes er veldig interessant på en sånn
jeg synes det er nesten på grensen fascinerende jo mer jeg setter meg inn i at kommunen Norge sliter med gjeld. At her kan statlige institusjoner og kommuner og selskapene ha gjeld. Så skrev du også en sak hvor sånn
sykehus-Norge styrer mot en gjeldsbombe. Bare, hæ? Har sykehus gjeld? Det er nesten utrolig. Har NRK masse gjeld nå da? Hva er det som foregår her? Ja, det har de sannsynligvis. Men sykehusene, det er så absurd. Jeg tror ikke folk skjønner hvor rart dette er. Men
I Norge er det sånn at sykehusene, de er eidt 100% av staten, skal drives som om de var egne foretak. Og så er det bare staten som gir penger til dem, altså litt sånn egenbetaling og sånn, men de skal være sin egen butikk på en måte. Og så får de penger i et kjempeavansert system og så videre. Men når de da skal bygge sykehus, som selvfølgelig er jævlig dyrt, så må de låne penger av staten.
Og staten er jo eieren til sykehuset, så dette er i seg selv ganske rart, så det er en slags intern lån. Og det gis jo til renter. Så sykehusene betaler renter til staten, fordi de må bygge nytt sykehus. Og nå bygges det masse nye sykehus, fordi de gamle utdaterte, og sikkert fordi det er masse kostnadssprekker og sånn. Men gjelden i sykehus-Norge har da økt fra 8,20 til 62 milliarder på fem år.
Dette er på grunn av store investeringer. Og bare det usykehuset i Stavanger skal betale 500 millioner i renter i året til staten. Og de pengene her, de må de ta fra driften. De har ingen andre realistiske inntektskilder. De må be de ansatte jobbe fortere, man må ha ansettelsestopp, den type ting, og kanskje gi dårligere tilbud.
Og det her er så jævlig bakgrunnt, for ikke bare driver staten å låne ut penger, det er jo en ting, men det låner ut penger med renter, så staten skal tjene penger på den lånevirksomheten til seg selv. Og det her er jo egentlig et skjult kutt i sykehusbudsjettet
på 500 millioner i året, som da havnet i statens lomme, men som skulle vært på sykehuset. Og ingen ville godtatt det på Stortinget hvis det ble foreslått. Men systemet er lagt sånn. Og noen ganger er det så ille at sykehusene har ikke råd, i Stavanger er det sånn, de har ikke råd til å bygge ferdig, fordi de må ta opp et nytt lån for neste byggetrin. Og de hadde ikke fått nok egenkapital til å gjøre det. Og det der er bare så utrolig
det er helt bakvendt og kontrasten er helt åpenbar så er det jo 62 milliarder i alle norske sykehus
Regjeringskvartalet koster 53 milliarder å bygge.
det er finansiert rett over statsbudsjettet. Det er ikke noe lån, det er ingenting sånn. Det der er bare bevilget, bevilget er jo mye mindre, og så øker det og øker det og øker det i en endeløst sluk. Så det er mye rart om den styringen også, det funker jo åpenbart ikke så bra det, men det er veldig rart at vi i Norge har valgt at når vi bygger kontorplasser til departementet, så er det så viktig at det tar vi rett over statsbudsjettet direkte for skattebetalerne. Men så må vi bygge sykehus...
Da må de faen min vise at de er solvent før de får lov til å låne penger til renter fra staten som er sykehusets eneste eier. Så det er helt bakvendt. Hva tenker du? Hvis det ikke hadde vært rente på det, så hadde det vært en modell som fungerte da? Nei, det åpne løsningen nå er å gi det gjelds lettere, men
Det lure hadde vært at du sa hvis du skal bygge et nytt sykehus i Stavanger så må Stortinget veta det på Stortinget og veta å bruke 11 milliarder det koster. Og så blir det sikkert sprek på det og da må eventuelt Stortinget veta å bruke mer på det. Og så vil jo jeg at alle offentlige bygge
prosjekter da, bør det bør man jo få en annen styring med, altså det jeg kaller for den pekholte-metoden da, at hvis sprekken er for stor, så må det bare bli stopp. Du må begynne sånn for å lære deg at det går ikke, liksom. Men hvis...
Men du kan ikke ha det sånn at akkurat sykehus skal bygges på en helt spesiell måte med lån og renter og drit og lort, mens når staten bygger kontorer til seg selv, så kan det bare belaste skattebetalerne med blankosjekk. Det er jo sykehus som burde hatt blankosjekk.
Her er jeg 100% sikker på at de har over 95% av befolkningen i ryggen villige til å bruke jævlig mye skattepenger på et bra sykehus. Ikke så stor stemning for å bruke skattepenger på et bra regjeringskvartal. Kontroversielt. Ja, det er kontroversielt. Men det er jo det som skjer. Bruker ubegrensomme skattepenger på det regjeringskvartalet, men sykehusene, de må liksom spinke og spare for så vidt
ta råd til å låne mer penger. Men det er dette som kalles foretaksmodellen? Ja, det er en del av foretaksmodellen i hvert fall. Men hva er fordelene med den? Det må jo være noen oppsider og fordeler med foretaksmodellen som ikke nevner her. Ja, altså de trodde jo det da, men jeg mener jo at de har vist seg å ta feil, men dette var jo i, det var stolt meg som står bak dette der, skjønner du, sammen med Høyre da, men det var sånn,
De hadde et system der sykehusene i Norge lå under fylkeskommunene. Det fungerte ganske dårlig, så vidt jeg har skjønt. Det er jo levdur, men det var ikke så gammelt da. Fordi de hadde lite penger og bla, bla, bla. Og så trodde man at hvis man fikk organisert sykehusene litt mer som business-aktig som foretak, så ville det bli mer sånn rasjonell styring
Og det som var vanskelig for politikerne i fylkene, nemlig å si nei til folk, det kunne da et ikke folkevalgt foretak styre klare.
Sånn at for eksempel når vi snakker om å legge ned et lokalsykehus, så er det helt umulig for en fylkeskommune å gjøre, for det blir så jævlig opprørt mot det. Men kanskje et folkevalgt, eller ikke folkevalgt foretak, styret kan legge ned et lokalsykehus, og de skal ikke stille til valg. Og i tillegg så trodde man jo på den tiden, at bare man fikk en bedriftsøkonomisk prinsipp og råffelende sektor, så ville alt gå bedre. Men resultatet har jo vist seg,
total boom i byråkrati, hele denne leder, altså sykehusadelen, som vi kaller det, som har vokst frem, ledere, direktører, kommunikasjonsavdelinger, jurister og alt mulig, og sykehusene, når de bygger et sånt sykehus, de må jo ha en hel egen prosjektorganisasjon med masse kompetanse på å bygge bygg, i stedet for at det er det de gjør bare statsbygg da, eller et eller annet da. Og i tillegg da, så er det jo et demokratisk problem her også, fordi at til syvende og sist, kan
kan argumentere for at det var en lite økonomisk lønnsom måte å drive sykehus, bare
Men det er jo innbyggerne som skal velge hvor de vil at sykehusene skal ligge. Det er jo ikke folkevalgte helsebyråkrater. Så det er en sånn ansvarsforskrivelse som vi snakket om i sted, at man prøvde å skyve ansvaret for sykehusene over seg. Det er over til noen andre. Behagelig for regjeringen, slipper fakkeltog mot seg, men på en måte dårlig for styringen. Og da viser det seg å være et jævlig ineffektivt system. Det de trodde skulle skje, at det ble mye mer effektivt, det har i hvert fall ikke skjedd da.
Og hver gang jeg spør, nå er det Vestre da, men før var det Kjerkel. Hver gang jeg har spurt de om noe med sykehus i Stavanger, så er svaret bare at det må du spørre helse for å takke styret av. Fordi det har ikke de noe med. Og dette er sykehuset i Norges tredje største helseregion. Det er sånn absurd at
Det å sitte på en måte helseministeren sier, det kanskje han svarer Stortinget på. For det er det foretaksstyret der det sitter noen folk, jeg har ikke hørt navnet din før en gang, de sitter der og styrer det. Men hvordan vil du løse dette her da? Vi måtte jo flytte det tilbake til staten da. Det første, det investeringsproblemet, det må alle være enige at det er enkelt å løse, at du
Du kan ha foretak også, og likevel si at når vi bygger nytt sykehus, så gjør vi det over statsbudsjettet. Men det andre, hvis du fjerner foretak, er å ta det tilbake til demokratisk styring under staten. Og at det er direkte under staten, og at det ikke er egne foretak. Og det du risikerer, det er at godhjertet politikere med åpne lommebøker, ikke er villige til å ta tøffe valg i helse-Norge. Men min påstand er,
For det første at hvis det er et område skattebetalerne på ekte er villige til å bruke mye penger, så er det på helse. Og for det andre så er påstanden min at dagens system sløser bort enormt mye ressurser på denne her butikk-leken, der man må drive og fakturere seg selv og flytte ting, og man må ha egne enheter overalt og sånn da. Det er veldig lønnsdrivende. Ja, det er veldig lønnsdrivende. Ja, ikke sant? Og du er jo også på en måte lederdrivende, altså det er vel når de også på en måte ikke lever sine egne liv da,
er vel nettopp bare lærdomene her, at når pengene er, det er såpass store pengesummer, og vi ser det vel også i alle sånne halvstatlige bedrifter og sånt, at disse ledersiktene og lederstillingene, de vokser på trær da, at dette er jo lærdomene de siste 20 årene, at det kanskje høyresiden har tatt litt feil der på at det
dette er en selvregulerende bedrift i statlig kontekst, men at dette fungerer ikke, fordi det gir en tilkarringsvirksomhet innad i disse foretakene og bedriftene som bare egentlig faller helt naturlig, at de lønner seg selv bedre og bedre og bedre. Ja, på mange måter, dette gjelder jo mer statsbedriftene, Equinor og Telenor og sånn, men på mange måter er sånne foretak det verste bakgrunnet til det her. For i et privatfirma,
Så har du jo en eier som står imot ledelsen på et eller annet vis, vil jo ha utbytte og ikke gjerlig høye ledere, så vil jo ha bra ledere og sånn, men det er en interessekonflikt der faktisk.
Og i et offentlig firma så har du jo også en stat som på en måte styrer. Så er det disse private firmaene som staten er eieren i, men ikke vil styre, for det er feil. Og da er det litt sånn hjemme-alene-fest i Equinor, for eksempel. Og det er en av grunnene til at man har drevet å sløse så mye penger. Da tror jeg da at de har egentlig ikke vært ansvarlig om for noen, for politikerne sier vi skal ikke blande oss dette på børs, og så er det ikke noen annen.
og henvende seg til det, så ledelsen har vært på selvstyr. Men det som du sier, ekstremt lederdrivende, hele det som skjer i offentlig sektor nå, og Klaskehamen hadde en jævlig bra sak rett før jul, om lederutviklingen i norske kommuner,
For det ene viser det seg at det har vært en helt ekstrem vekst i ledere. For det andre viser det seg at norske kommuner bruker stadig mer penger på lederkurs og lederutvikling. Og kommunen Norge, de kutter på absolutt alt. Det er kommuner oppe i lovfoten i vågen som ikke har råd til å ha på gatelysene lenger. I gata, et sted hvor det for øvrig er mørketid til og med.
og likevel så har de lederkurs og de leier inn Deloitte og McKinsey og sånn, og de konsulentene de skal jo komme inn for å spare penger men de er jo også jævlig kostnadsdrivende, det tror jeg er det beste det er den største irritasjonen mange folk har med den boka de har
med Colte er faktisk bare at han jobber i McKinsey før, fordi at han skal komme inn og spare penger når du ser at McKinsey har vært på besøk jævlig mange steder og skulle spare penger men egentlig bare endte opp med å lage masse systemer som koster mer og er ubyråkratiske og lite effektive da
Jeg tror jeg har finansforeninger som sier at McKinsey har vært den største konsulentblodsugeren av de alle. Og det morsomme når de har disse konsulentprosessene, det er at de kommer inn først som konsulentfirma, det er som PVC, og så skal de gi kommunen masse råd til sparing.
Og så viser det seg at de anbefaler aldri å spare på de tjenestene som PVC tilbyr. For eksempel lederutvikling, for det tilbyr også PVC. Så der kan det aldri spares da. Og det ligger en sånn, jeg mener jo ledelse og ledere, det er viktig det, gode ledere, men jeg tror at det har blitt en sånn
Dette er Elin Ørjers etter veldig ofte, en helt sånn manisk idé om ledelse som et sånt eget fag, i stedet for folk som kan det de holder på med. Jeg for eksempel har jo vært i bedriftsledelsen til en tross alt ikke så liten avviser av klassekampen, men jeg tror jo ikke av den grunnen at du bare kunne plassert meg inn i et finansforedrag, så kunne jeg vært leder der. Men de der lederne i offentlig sektor, han som nå måtte gi seg i Banen Nord-
han kom jo direkte fra NRK og tidligere fra Dagblad. Så du jobber i avis, så jobber du på TV, og plutselig kan du drive Banenord. Og det henger ikke på greit. Du har sannsynligvis ingen peiling på tog og togskinn og annet enn når du av og til tar tog. Og det er litt det samme i Stavanger også, som at sjefen for NO i Rogaland, hun er plutselig blitt sjef i konserthuset.
Mens hun som var sjef i teateret før, hun ble så sjef i havn, og nå er hun sjef i boligbyggelaget. Og de tider ...
Den kompetansen som du har gjennom å kunne bedriften, den forsvinner, mens den der litt vage lederkompetansen, den betyr alt da. Og da må du ha lederkurs, da må du ha lederutvikling. Og da får du sannsynligvis også et litt virkelighetsfjernet sett med ledere. Det er jo dine to favorittpersoner står jo stritt imot akkurat det her, som er egentlig veldig gode eksempler på egentlig opps... Altså, skal vi si...
resepten på dette her, og det er Musk og Steve Jobs. Steve Jobs hadde jo sånn, dette er fascinerende å se intervjuene, han har jo en nådeløs karakter, historisk person på alle måter, men han sa jo det at
Når de bygde opp Apple, så var det det på et tidspunkt, så blir bedriften din, litt sånn som en statlig bedrift også, blir så stor at du må ha professional management, ikke sant? Du må ha folk med MBAs og titler, eller på en måte erfaring fra næringslivet. De må ha ledererfaring, det er nesten det viktigste. Men det som de fant ut, at disse menneskene her
Som etter forskjellet for å ta møsskoblingen, det som alle sier at hvordan greier møssk å drive sju selskaper samtidig og stenge ned alle velferdssystemer i USA og spille i Diablo på kveldstid, det er at han har en helt sinnssyk dedikasjon til alle bedriftene han er inne i. Han er ikke bare der som en slags toppinnovatør, han går ned på grunnnivå og løser etter hvert problem, sover på jobben til det problemet er løst, koster hva det koster vel med timer og folk og
burn-out og alt mulig, men han går ned i det minste detalje. Og det var altså Steve Jobs sin erfaring med professional management, sa han da i et intervju at det ble bare feil kobling, de forstod ikke produktet i det, de hadde dritgod peiling på kultur og økonomi, men de koblet ikke på det som var essensen. Og det han hadde lært av disse feilene, var at de beste lederne
mente han, er de beste folka du har på gulvet som ikke har lyst til å bli ledere, men du presser dem til å bli ledere, for alternativet er så mye verre.
Og jeg kjøper litt filosofien der at de beste lederne finner du på gulvet som ikke har lyst til å bli ledere, men du må bare plukke de opp etter hvert. Jeg tror det, og dette her, nå skal jeg sitte og fortelle om min erfaring fra bedriften Klassikam, men det føles litt smått i møte med Møsk og Jobs, skal jeg bare innrømme da, men der er det en sånn, i alle utlysningstekster, at det er stilling av dette, stilling av pågolvet der i Klassikam som journalist, står det noe som setning at søkeren
må ha forståelse for det særegne avisprosjektet Klasse Kampøy. Det er en kryptisetning. Men det merker du når du er på jobb. Skjønner du greier her?
Og det er masse flinke journalister som kan jobbe mange andre steder, men som kanskje ikke kan jobbe i klassekampen. Og så er det mange som kan jobbe i klassekampen og masse andre steder. Men du må på en eller annen måte klare å relatere deg til hvem er disse leserne, hva er dette opplegget, hva er dette prosjektet. Og det motsatte troen på det er, har du jævlig gode karakterer for en journalist skole, så kan du være journalist overalt.
Og for noen er det sikkert sant, fordi de er bright og flinke folk, men for jævlig mange så tror ikke det stemmer. Og det er akkurat likt på det ledernivået. Og dette bringer vi tilbake til NAV, for å ta det som eksempel. I stedet for å stole mer på de som jobber i NAV og har gjort det lenge, så driver jo NAV nå og henter inn masse eksterne ledere. Og da er logikken at de på en eller annen måte vil være konkurransedyktige på lønn med andre bedrifter. Men min påstand er at NAV,
er så jævlig forskjellig fra en bedrift. Det er nesten ingenting som er likt. Måten du skal jobbe med folk på, måten du blir styrt på, størrelsen, alt det der. At det å bare hente noen som er god på ledelse et eller annet sted rundt omkring, det der er oppskrevet på veldig dårlig styring. At du får virkelighetsfjern ledelse, som ikke helt vet hva man driver med, vil jeg si. Hva synes du har rødt om å innføre, skal vi si da,
For det er jo mye problemer her med køer og all denne ventetiden, NAV og skattetaten, og faen, du må vente i ukesvis, operasjoner, helsevesenet. Så er det en idé å innføre noen insentiver for drift med bonusordninger, at det skal være å få ned køene,
og finne ut av det. Jeg tror ikke det, og det er fordi at i sånne etater så blir det så perverst insentiv med en gang. Nå har du hatt blant annet et system der du hadde sånn idealtid på hvor lenge du skulle snakke med noen på telefonen,
Men det er klart at noen folk, det er jo folk, og det er jo folk som ofte er ganske sånn, de er syke, de er ødelagte, de kan jo være clean sprø for den delen på en måte, men NAV har jo et ansvar for det uansett. Og alle skjønner jo at noen ganger så bruker du dritlang tid på en person, og andre ganger går det jævlig fort. Og
Og det er det som førte til NAV da, og det er litt det samme som hvis man hadde hatt en bonus for å komme igjennom flest mulig saker, det er at man rydder unna, hvis du fant en feil i en søknad da for eksempel,
Så sendte du den tilbake. Men du retter ikke alle feilene som kom senere i søknaden, sånn at det ble mange ping på grunn av det. Så du fikk en totalt idioti opplegg da. Eller det som er litt sånn i helsevesten da, at du velger de lette operasjonene, og det er jo en ting som politiet har snakket om også, at det er du får mange rester da, så får du opp
boostet det, det er sånn wire-logikk, da, du boostes stats, på en måte. Så det er det som er farlig med sånne systemer, og de viser seg jo ofte å være ikke særlig gode i sånn offentlig sektor-tjenester, for det er så komplisert å ha med folk å gjøre i de velferdsordningene, at det liksom ikke går, da. Men det jeg derimot tror er jo at man skulle kanskje vurdert å lage en sånn ledelsestopp i offentlig sektor,
Det tror jeg muligens man skal si, altså, eller at du må, når det er ansettelsestopp i Norsk kommune, som det blir over til fordi de har dårlig råd i kommunen, så betyr det jo at hver eneste ansettelse må godkjennes politisk på øverste hold. Og det kunne man jo sagt, da, at hver ny leder som skal ansettes i den og den etaten, eller i det og den delen av staten, må du liksom, da må du opp til, da faen, da blir Stoltenberg, som er finansminister, og han må si, det er greit eller det er ikke greit, da.
Og det høres jo helt drøyt ut, for hvorfor skal han sitte og micromanage det? Men dette er jo ikke et system vi vil ha over tid. Det er jo bare et mål å få snudd den systemen.
Kulturen, der alle disse etatene og forvaltningsområdene går og tenker vi trenger flere ledere her, eller vi trenger flere folk der, eller vi trenger flere folk der. Samme gjelder med kommunikasjonsoppdrag da. Du skal ta det der opp et nivå da. Så det høres jo mer byråkratisk ut på en måte altså. Men jeg tror du er nødt til å gjøre det for å ha en eller annen form for kulturendring da, sånn at det ikke blir helt sånn på selvstyr. Når er det du må dra? Jeg må dra klokka tolv. Når vil du runde av? Nei, det...
Jeg kan ta det rundt 12 da. Skal vi dreie kanonen over til EU? Ja. Skal bare sende en liten melding til dama her først. Ønsker seg, hva står det? Pasta carbonara? Det er etter middag i dag. Jeg er en masse med noen som tror jeg har rett og slett 12, men jeg har utsatt...
Fy faen, det var dyrt med mat i Schweiz. Ja, det er jævlig dyrt. Alt er jævlig dyrt. Hva spiste du her nede da? Vi var jo der bare en dag med. Så denne gangen var jeg vært der før. Men vi var på et sånt elgermalt vertshus som var rett ved det hotellet i Luzern der de skulle møtes. Og så fikk vi jo mat der. Men der spiste vi, jeg spiste noe sånt tradisjonell brattvurslokalspesialitet.
Det var jævlig godt. Men det var veldig sånn, det er sånn som du sier, alt er veldig dyrt i Svensj. Det er fascinerende å bare ta tog fra Lusern til Lugano. Det er to forskjellige landsteder, språk, temperatur, natur, det er helt sprøtt. Og det er masse fint med Sveitsvei, og jeg vil jo si da at med unntak av det der finansrike greiene med Sveitsvei,
ganske sosialdemokratisk land. Så du har den finansbransjen og den historien med bank og de veldig gunstige skattene for veldig rike, men det er jo ikke sånn at Schweiz er et land som er liksom her har vi ingen offentlige tjenester og alt er utrolig...
nyliberalt liksom, det er jo en arbeiderbevegelse, en sånn historie type ting i Sveit, som i de fleste mellom-europeiske landene da, egentlig. Du sa jo på det, det som kom etter dere nede i Sveit der, var jo sånn, hvor skal man putte pengene sine, hvilke fond og sånt, og da tenkte jeg sånn,
Nå har jo Mimmi tjent en del spenn på bøkene sine og sånt. Du satt vel litt med notatblokka der. Han noterte det ned, ja jeg gjorde det. Men det som var så komisk med det, dette var litt løy altså, for det første var det sånn, vi snakket om skatteflykt og sånn, og så var det spørsmål fra salen, og som sagt vet de ikke hvor representive de var, men det var ikke en måte på hvor jævlig ting var i Norge da for en del av det. Og så kommer de da, fondsforvalterne etterpå, de står sånn,
Da kan du se foredraget om hvor bra det var å investere på Oslo Børs, for det er aksjemarkedet i Norge som gjorde det så bra. Over tid hadde det levert så gode avkastninger, og det var så bra og trygt. Og både Norge, men også Norden var veldig bra, og det var verdt å satse på sånn. Så satse på norske selskaper. Og da var alle bare sånn, ok, Nikas, det var liksom en helt annen verden. Når det gikk fra politikken da, der Norge var helt sånn,
sovjetisk dystopi og så øvete når det gikk til børsen da, da hadde jeg tenkt det var mange interessante muligheter i Norge så det var litt sånn, det var litt sånn kisofrent da, kan du si men det er en ting jeg lurte på den der med øh
Jeg har ikke helt skjønt det, men hvordan det fungerte med Rødt, at du skrev bok og tjente penger på det, kan du bare forklare det? Han synes det var så morsomt at du ikke endelig, men nå begynte du å tjene store penger på skrivingen, at det ble en litt ideologisk knute med Mimmi og Rødt. Det ble en jævlig håpløs greie. Rødt har superstrenge regler for noe som heter partiskatt.
Det betyr at hvis du sitter på Stortinget, fordi vi vil at Stortingets representanter skal tjene mindre, så må du gi vekk en tredjedel av alt du tjener til Rødt hele tiden. Partiet, ikke til VDD-formatet. Kan du velge? Nei, du kan egentlig ikke. Det er partiets penger, på en måte. Det er domt begrep, for det er jo frivillig. Du får masse problemer hvis du ikke gjør det. Du får skjeft av Rødt og kanskje blir kastet ut.
Men det er jo ikke skatt i den forstand at det er ulovlig å ikke betale det. Så vi burde kalt det partibidrag eller noe sånt. Det var sånn at jeg fikk kjeft for at jeg ikke ble med i NJ, og det er jo NRK. Det blir jævlig dårlig stemning på festene. Men uansett, og det betaler jo jeg, og det gjør jo alle med, og det gjør vi hver måned og sånn. Men så har Rødt en egen tilleggsregel. Og her er det mine problemer som oppstår.
Og den tilleggsregelen, den er sånn at alt jeg tjener, når du er stortingsrepresentant, og det gjelder bare for oss som sitter på stortinget, så skal alt du eventuelt tjener ved siden av jobben...
og gå til rødt og det har jeg også levd dette i tre år for det er ikke så veldig mye penger men også fordi at jeg er litt enig i det hovedprinsippet som er at når du er stortidsapp så kan det være døgn rundt liksom, det er noe sånn fornuftige ting i bånd her da
Så for eksempel når jeg har snakket om de gamle bøkene mine på et bibliotek, så sier jeg at jeg ikke trenger penger, for jeg må uansett gi litt rødt. Så sier det biblioteket, vi kommer til å betale deg null kroner, men jeg har en slags tariff, så du får gjøre hva du vil med de pengene. Så må jeg drive en slags hvitvaskingsoperasjon da.
Du har masse penger inn og beregner skatt og flytter og sånn. Og av og til har jeg jo utgifter også. Og så spiser jeg mat en dag. Jævlig styr. Og før partiregnskapet veldig samvittig sluttet. Så skrev jeg meg den Sveits-boken. Og den var jo også bare en del av jobben. Det handler jo om politikk. Så alle pengene fra den går til Rødt og Ida. Jeg synes jo det er et rart system. Jeg er jo skeptisk til det systemet. Men ok, sånn er det. Men så skulle jeg skrive denne boken om famen og
alkoholisme og liksom hele min, mitt personlige forhold til alkohol og sånn, og da bare det der, vet du hva, det er for dumt at Rødt skal ha de pengene da. Så...
Så da søkte jeg om et sånt unntak for den boka som jeg fikk. Og så har Rødt til neste periode myket opp de reglene, fordi de hadde ikke tenkt igjennom dette. Men det som jo var så jævlig dumt, at man ser ut som verdens største idiot, fordi at dette systemet er jo... Hvis du forklarer det sånn, så tror de fleste vil være enige med meg. Det er jo rimelig at Rødt har tatt de andre pengene fra deg, ikke at du skal beholde dem. Men...
Det ser jo bare ut som en sosialist som har maset jævlig mye av at alle andre skal betale skatt, som nå plutselig har fått noen penger selv, og derfor nekter å betale. Men jeg betaler jo for det første vanlig skatt. Mange tror jeg har sluppet skatt hos den norske staten for den boka, men jeg betaler jo skatt av det. Og så i tillegg så betaler jeg jo partiskatt på det jeg tjener på Stortinget, og mye annet greier å gjøre. Men akkurat den boka der, den følte jeg at var så...
det har ingen politikk å gjøre og det var liksom så personlig og sånn og så sa jo det også i en avis jævlig dumt sitat, så det sa sånn dette var så personlig for meg, og da kom det det var gode innvendinger tror du ikke grunnen til å selskape er veldig personlig for den det gjelder så det var litt tatt med buksene men som sagt, problemet er at Rødt har hatt et jævlig stivbeint og tullete system, det de ikke har vi har ikke hatt mer enn en på Stortinget før
Så det er ikke tatt høyde for at folk skal gjøre noe annet
Og det er liksom det systemet der, det har bare bestått prøven, tror jeg, av å bli testet i virkeligheten. Men for min del så er det liksom, det er vanskelig dilemma da, for hvis jeg skriver en bok som egentlig bare er en forlengelse av jobben min, så synes jeg egentlig ikke at jeg skal tjene masse penger på det. For det gjør jeg bare fordi jeg er stortingsrepresentant. Men problemet mitt er at jeg har vært forfatter lenge før jeg ble stortingsrepresentant, så hvis jeg skriver en moderne diktsamling, er det liksom, er det Rødt sin eiendom
Og det tror ikke noen i Rødt mener, og det mente de i hvert fall ikke når de bar med unntaket. Og det mener ikke jeg heller da. Og så kommer den der som hører og sier folk elsker da, som er at da har du tatt noen forskjell på liv og lære,
og dette her, jeg skjønner jo hvorfor det er så, for venstresiden er jo ofte altfor sånn high and mighty da, jeg vil jo faktisk påstå at jeg er litt mindre sånn enn andre venstresid folk, men ok sånn at det er ingenting høyere som folk synes er så deilig, som når de klarer å ta en sånn venstresiden og si, nå liker du penger ja, sånn og det er ganske løg, altså mye av det er sånn, det er parodi altså, jeg husker en gang jeg var med for å slå sammen flytog og
og vi, og da var det noen som hadde sett meg på flytogget og skrev på Reddit. Men selv skal han ta flytogget. Sånne ting da, og jeg kan jo røpe det, jeg har penger i bank og jeg har en bil og en iPhone og et eller annet. Men poenget var at i dette tilfellet så var det jo jævlig vanskelig å skjønne hva i helvete det var vi holdt på med da. Hva er partiskatt?
Hvorfor har de de reglene? Hvorfor skal det være unntak? Og så solgte jo boken mye bedre enn både jeg og Rødt hadde forutsett. Så plutselig var det ganske mye penger. Jeg vet jo ikke. Det at den er trykket i 17.000...
så får vi se hva salget blir, og så kommer pengene, sånn er forfatterverden, pengene kommer på konto nå til sommeren, nesten et år etter boken kommer ut. Så det er også gjerne sånn, for meg da, jeg er litt bittert å sitte og diskutere, hva skal du gjøre med alle pengene? Har ingen penger, du har ikke fått noen penger!
Jeg hadde stått mye bedre i den diskusjonen hvis jeg satt med pengene på kontoen. Nå sitter grunneren her ute og gliser bare sånn der, ja, jeg har ikke noe penger heller til å betale formiddagsskatten. Hva skal jeg gjøre når jeg er ikke likvid? Men så er poenget mitt da, det må jeg bare si, at jeg mener jo, altså jeg er jo ikke mot at folk skal betale skatt når de skriver bok. Men spørsmålet er jo om du skal betale partiskatt til Rødt
i tillegg på toppen av vanlig skatt. Og det har jo aldri bedt grunder i Norge om å gjøre. Hvorfor skal alle betale partiskatt? For å lage en sånn utbryterparti, eller et eller annet sånt. Ja, vi rødt som er glad i penger. Men jeg skjønner at det ser jævlig dumt ut, og jeg skjønner jo, venstresiden som sagt, har jo hatt en historie for å være veldig moralistisk i å legge seg opp i hvordan folk lever livet sitt. Men jeg synes også at folk på høyre siden skal tenke litt over at
Det er ikke så godt argument hvis du tenker gjennom det som du tror at en person som er med i MDG tar en taxi, eller at en person som er med i Rødt tar penger i en bank. Det der er en evig skildede moro, men det er egentlig fullt mulig å skjønne at du lever i en verden som den er, og du vil ha forandringer, men de skal gjelde for alle da.
For å ta tankereksperimentet her, for det er det utvandring av eierskap er jo venstresiden veldig glad i. Og man kan jo forstå det hvis det handler om har du blitt rik på naturressurser eller
institusjoner, tech-eventyr, lav strøm, altså billig strøm, den typen ting, så kan jeg forstå logikken bak det, men det er jo sånn, la oss si hvis ditt forfatterskap da, i ditt AS, Mimir AS, og så blir familiesagene dine, blir jo en helt enorm, mytisk,
i tolkens stil, ikke sant? Hele familien din blir lagt i en slags eventyrlig spennende univers, og så forfatterskapet ditt bare blir internasjonalt suksess, ikke sant? Alt dette her er jo din person å reise veldig privat, og liksom hele livet ditt, forfatterskapet ditt. Så er det sånn, kommer du og da blir et univers ditt så mye verdt at du må begynne å selge, du må begynne å utvande eierskapet til ditt eget forfatterskap.
Det ville ikke føltes så spesielt godt, byttevel. Nei, det er jo spørsmålet hva du mener. Nå har ikke jeg et AS, da har jeg egentlig noens foretak. Men hvis jeg hadde et AS som mine bedriftskløktige venner hele tiden mener at jeg burde ha. Ja, det burde du ha. For så er det sånn at jeg har kompiser hos meg som har sagt at du bør bare sette de...
inn på det AS og aldri ta de ut, så slipper du den partiskatten, men så kan du ta ut alle pengene når du er ferdig. Men det å bli skatteflyktning for sitt eget partis partiskatt, det er jævlig kult. Da er det galt av sted da. Men hvis jeg hadde gjort det til et aksjeselskap, og måtte betale formudskatt, og endte med å vann ut eierskapet til aksjeselskapet, så er det åpenbart at det føltes bra. Jeg synes det er gøy å betale skatt, men jeg mener det er riktig
at det hadde skjedd. Så det er mening. Men i syvende og slutt så kan jo at du mister eierskapet til din egen familiehistorie og din egen familiesak. Ja, men du mister jo ikke opphavsretten til det du har skrevet. Det mister du ikke. Så det er to forskjellige regler her på det åndsverkslovene og ellers. Men du kan miste eierskapet til
Hvis du hadde startet et forlag som bare ga ut dine bøker eller den type ting, det finnes jo masse eksempler på. Og du kan jo til og med selge de rettighetene, salgsrettighetene og sånn. Men jeg mener jo at det blir riktig, og hvis jeg tjener jævlig mye penger på de bøkene, så mener jeg jo at mine barn ikke skal arve for mye av de pengene, og jeg mener at jeg skal betale formudskatt alle de tingene der, og sikkert også at
man skal betale mer enn i dag da men det er litt interessant det du sier med at det hadde ikke vært så gøy nei, for det her er sånn det er det dummeste jeg hører folk si det er når folk sier sånn, jeg betaler min skatt med glede og det er sånn ånd, ånd, ånd for det er
Det er jo ingen som betaler skatten sin med glede. Da må du jo være syk i hovedet. Jeg er jo dritsur. Du blir ikke glad når du får skattesmell, og lei deg når du får igjen på skatten. Da har du mye mindre glede, siden du ikke vil betale det også. Men det er jo ikke et spørsmål om menneskelige emosjoner, dette her. Det er jo et spørsmål om hva du mener er riktig.
de rettferdige og nødvendige i samfunnet, ikke om du gjør det med et smil eller ikke, og det er litt som å vaske badet da. Jeg vasker jo ikke badet med glede, det gjør jeg aldri, men jeg vasker jo badet for det jeg må. Så det der ideen om at man lager den der
Og det er særlig sånne rikinger som vil vise at de stemmer på AP som sier dette da. Jeg er rik, men jeg betaler min skatt med glede, så har jeg ofte så lyst til å bare si det er ingen som bryr seg om hva du føler. Du må betale den skatten ja eller nei, og så lager vi de reglene og sånn. Men det var det siste tinget med den partiskattgreia. Det er
enda morsommere ting med Rødt, det er at den partiskattgraden har jo bare tatt høyde for, den har jo handlet om at vi ikke skal jobbe med andre ting ved siden av Stortinget, så den er jo bare på arbeidsinntekt. Sånn at hvis jeg hadde hatt svære kapitalinntekter ved siden av jobben som stortingsrepresentant, så hadde ikke Rødt fått de partiskatter, sant?
Det er jo når man har lagt de reglene, så har man jo bare ikke tenkt, det er jo ikke skattetaten som lager disse reglene, det er jo en eller annen rødt landstyre ved å ta noen prinsipper, liksom. Men man har jo ikke sett for seg hvordan dette skal funke, da. Så vi har et partiskatssystem der det beste loopholden, da, er jo egentlig å investere de pengene i et eller annet oppstartsfirma, og så drive å ha kapitalinntekt.
for da slipper du unna partiskatten i stedet for å jobbe. Ja, men da er du jo oppdatert på hva du skal gjøre neste. Jeg har brukt mye tid å tenke på dette. Det tror jeg på. Er det noen flere bøker på gang for de som har lurt på det? Ja, nå driver vi og ser om vi skal prøve å skrive noen greier som kanskje kan være til bruk i valgkampene. Så har jeg mange planer på sikt.
men jeg må se litt, nå er det stort sett Valgkampen, da har du dårlig tid. Ja, men jeg skriver raskt, vet du. Så det er jo en fordel med å jobbe i Avis over lang tid, men jeg tror at men utenom det så får jeg ikke gjort så veldig mye, så må jeg jo se om jeg kommer inn på store ting, det er jo heller ikke sikkert, men hvis jeg ikke gjør det så blir jeg jo forvattet på hele tiden, så da blir det hvertfall døgn. Sånn som det står nå da, hva
Tror det går bra, ja. Det ser sånn ut. Men jeg har jo sånn utjevningsmandat, så det er jo litt bingo også. Det kan gå fra meg, og likevel falle ut. Fordi det er en matematisk fordeling av andre fylker og ditt og datt.
Men det skal ligge ganske godt an, det tror jeg. Du er nærmere heltidsforfatter enn ... Det blir ikke noe toppstilling på deg i EU. Nei, det blir ikke noe toppstilling på meg. Du skulle velge et sted i EU-systemet, eller Europa, du skulle jobbe inkludert NATO. Hva vil du synes har vært mest spennende?
Du må. Du må jobbe i systemet i EU. Det er en slags dokumentarisk prosjekt, at du skal være en mullvarp. Åja, sånn ja. Vi kan gjøre det litt mer spennende. Jeg har to svar på det. Det ene er at jeg skulle gjerne likt å jobbe med hvem enn det er som oppfant de plastkorkene. Det å tenke...
den reguleringen og pressa den gjennom, gjennomføre. De skal ha for gjennomføringen. Ja, de har gjennomført det. Det er også en jævlig bra meme om akkurat det. Det er denne memen med tre drager. Og så er det sånn, en i USA, en i Kina, og den tredje har liksom Downs. Og det er EU da. Og da er det sånn, Kina har Deep Seek. Uansett.
USA har tjett KBT, og EU har den plastkåken. Det er det de har klart å utvikle da. Nei, men enten det, eller så har jo i EU-systemet så finnes det jo også en sånn, litt sånn gruppe med, det er litt slemt å kalle det for femtekolonister, men det jobber jo en del nordmenn der nærme å overvåke at Norge følger EU-reglene. Ja.
Det må jo jeg innrømme at jeg synes er litt som båd eller en landsvik, holdt jeg på å si. De jobber jo i ESA. Men så de er lønnet da av? De er lønnet av på en måte Norge gjennom ESA, men det er Norge, det er vel ESA-landet som betaler for ESA. Men de skal passe på at ESA-reglene blir fulgt i Norge, så det er de som reiser sak
mot Norge for etter domstolen da har de funnet ut at noe skjer i Norge og EU som jo er ganske smarte på sånne ting, for de skal jo ha for gjennomførelse ofte som du sier, de har jo skjønt at det kanskje jobber belgier der der må det jobbe nordmenn, så der sitter det nordmenn og passer på hele tiden at Norge ikke bryter EU-lovverket og den jobben der og hvordan, ja det synes jeg er ganske sånn fascinerende å tenke på de digitale landsvikerne
Det er et eller annet veldig feil ved at du skal sitte på EUs lag når du er der nede og ikke sitter på Norges lag i møte med EU. Kan jeg få den titelen? Jeg tror VG synes det var feminalt. Skatteflyktningen, ikke sant? Da var det sånn, ja, kjør på, dra ned til Schweiz. Så yes, og så er det sånn at nå skal vi ta landsvikeren i Bryssel. Jeg tror Nils Rune Langeland i sin tid...
Og som jo er en jævlig artig type med Norge, han er jo en lauskanon. Han døpte de på et tidspunkt for kvislingene i Brussel. Og det tror jeg han mistet en sånn spalteplass i dag. Det var verdt det.
Så det er i overkant, må jeg si, og jeg mener ikke at jeg er landsting, jeg må bare unnåsregre det, siden det er en stor del politikere, men det er jævlig, det må føles, jeg vil gjerne likt å være der for å vite hvordan de føler det i det daglige. Jeg tenker, her har Norge og norske politikere prøvd å gjøre et eller annet lurt for å unngå å bli tatt av det her, og så har du oppgaven med å liksom...
Får du aldri lyst til å bare se gjennom fingrene med det og tenke at jeg er nordmann liksom, skal heie på Norge? Det lurer jeg på. Min teori er at du kommer til å bli skuffet. Ja, ja. Jeg er ikke skuffet, men en veldig interessant observasjon, jeg har snakket med folk i direktoratene,
Som baker denne politikken fra ekspertisen da, og jeg blir litt sånn, jeg omgås ikke med masse folk som er på en måte konspirasjonsteoretikere, men tenker mye på det alternative og tenker at her foregår mye greier, men det var utrolig mye vanlige mennesker som jobber i disse direktoratene, og som man skulle tro liksom drev å hadde sammensverkelser, og det var forskning og big pharma, alle disse tingene her, store penger, det var bare sånn
Det var veldig straight forward, dette her var jobben deres. De så jo på det alternative som gærningene. Og den andre parten ser jo på disse her som kjøpt og betalt, og satan selv, ikke sant? Så det er et utrolig merkelig syn man har på hverandre. Så jeg tror de her landsvirkerne i Bryssel, jeg tror de bare har det som en sånn, de jobber på den rette siden med noe som er godt. Jeg tror alle oppriktig,
jobber et sted hvor de tror på det budskapet, den verdien de skal skape. Det er umulig ellers, tror jeg, å få det til. Men når du kommer ned til Brussel, og vi har vært der med Stortinget, og det er bare helt, det er en boble, og vi møter masse nordmenn der nede, og de er de mest EU-positive. De introduserer seg sånn, jeg ble politisk flyktning etter 1994. Og de menneskene, det rare er at de
det er noe bakvendt. De er på jobb der for norske interesser, men de burde jo ha sendt vedum og meg til Bryssel for å slåss for norske interesser. Men vi er jo her i Norge, mens de som er i Bryssel, det er de som er mest EU-positive. De er så EU-positive at de orker ikke bo i Norge, liksom. Og at de skal være der og liksom stå opp for Norge mot EU, det
til og med hvis du er for EU, bør du vel være enig at i forhandlingene av Norge og EU er det en fordel at Norge er Norge, og ikke at Norge også er EU i forhandlingen med EU da. Du er jo mot EU og
For meg virker det veldig straightforward. Høyre Arbeiderpartiet drar fortsatt mot EU-medlemskap, vil ha ny avstemning. Det går veldig imot at det i hvert fall blir en ny avstemning. Det virker som norske folk er ganske lunkne, men at nå kommer det inn et slags...
emosjonelt fryktbasert gjennom Russland, Ukraina og denne fellesskapsfølelsen. Skal vi ikke sikre oss selv og våre egne verdier? Kan vi stole på USA? Det er veldig mye som spiller inn og plutselig som at det virker som EU er blitt mer relevant igjen for Yaziden. Ja, og akkurat dette har Yazid gjort mange ganger før. Det skjer et eller annet dramatisk i verden.
Og så skal det bli en sånn sug som skal få Norge inn i EU. I 1994 hadde man noe som het det svenske suget, som var når Sverige svarte ja, så skulle Norge, måtte Norge bli med på grunn av det. Det var liksom sånn man holdt på da. Og nå har man dette Trump-suget, at vi må stå opp mot Trump. Og det er sånn, Naomi Klein bruker begrepet sjokkdoktrin, at du bruker sånne store begivenheter, og da får jeg noen masse politikk du egentlig har vært for hele tiden. Det er jo nesten ingen nye politikk,
som driver denne kampanjen, det er jo de samme gamle. Og så er det store flertallet i Norge, betydelige flertallet, er fortsatt mot EU selv nå. Det viser alle de målingene. For alle aviser i Norge, nesten med noen heder eller unntak, klassekammer og sånn, er jo for EU. Så de er jo veldig interessert i dette. Så de tar opp masse meningsmål i ånda.
Og det er så komisk å lese de sakene, for hvis du bare leser overskriften, så virker det som om det er flertallet i Norge for EU. En måling der de sier at bare 35 prosent er ja, det blir slått opp som en sånn, nå er vi snart med i EU, folkens. Fordi det er litt flere enn sist. Så på en måte man driver en sånn kampanje, som jeg tror ikke har spesielt godt resonemang ute i folk. Men så i tillegg, så er spørsmålet, er EU virkelig svaret
Hvis du er skeptisk til Trump eller redd for verdenssituasjonen, jeg klarer ikke å si det. EU har ikke noe ekte forsvarsunion. Det er ikke noe alternativ til NATO. Det må uansett bygges opp, og de landene Norge skal forsvare seg med,
Jo da, det er jo Europa, men det er jo Storbritannia, Kanada, Island, og hvis du skal lage en sånn blokk i verden mot Trump, skal du ikke ha med Kanada og Meksiko og de landene som også er i tolvkrig, det skal bare være EU det. Så jeg tror at det vi får hvis vi blir med EU, at vi får euroene, og så får vi enda mindre kjølerådrett over landbruk og sånne ting, og enda mindre kraftstyring og sånn, men at det
Men det vi ikke får er masse forsvarspolitikk og masse andre typer sånne ting. Sånn at EU er bare, det er ikke svar på det spørsmålet som blir stilt i det hele tatt da, rett og slett. Og så har du de EU-tilleggene som alltid har ville i EU, helt maniske på det. Ingen unnskyldning er for liten og ingen unnskyldning er for stor. Så akkurat nå må vi i EU. Og nå har de noen gode kort på hånda, det har de i hvert fall, folk er veldig redde. Men det som du sier, det er fryktbasert, og det er ikke egentlig noe rasjonelt.
at Norge nå skal inn i EU, hvem skal det beskytte oss mot, eller fra, eller for? Hva er fordelen med at vi går inn i EU da?
Nei, sånn som de ser det, så er det jo det to ting. Det som er mest aktuelt nå er at da kommer man inn i denne EUs tollunion, så slipper man å være redd for at EU kommer med straffetoll mot Norge i tillegg til at USA gjør det. Men det er ingenting som tyder på at EU har planer om straffetoll mot Norge. Det vil være helt idiotisk av EU, for Norge er ekstremt viktig for EU med gass og alt mulig.
Men det ville jo gjort at man slapp å være redd for det der, slapp å lure. Så det finnes sånne samarbeid, det er det ene. Det andre er at de er jo veldig opptatt av at vi sitter på gangen i dag, som de sier. Sånn at EØS påverker masse i Norge, EIS og alt mulig sånt, men vi har ikke noe egen stemme i parlamentet der nede og sånn.
Men dette her er sånn, hvis du får ned tre-fire nordmenn der i det parlamentet på 800 mann, altså det er sikkert ti altså, men det på en måte har, det kommer til å ha så lite å si, den stemmen der er så lite verdt, sånn at det du gir fra deg av selvrådrett da, tror jeg bare ikke er verdt det i butte mot det du får av innflytelse på hele EU da. Men det er det de mener. Og så er det jo sånn mer høystemte, litt mer sånn, i mine øynene litt sånn tøysete argumenter da, men som er sånn Europa-
i et fellesskap og sånn som jeg mener er litt så vanskelig å ta på alvor da, for selvfølgelig er jo Norge mer opp, og det får vi ikke gjort noe med enten vi får det mot det. Det er så synd den der overreguleringen at vi outsourcer mye politikk til Bryssel, om det er WHO eller om det er energi og de type tingene der. De fleste, altså grunnlaget for EU var jo altså på en måte handel, var det ikke det? Og arbeidskraft. Men så er det blitt så utrolig mye mer komplekst, og så
Er det disse her, vi vet jo ikke helt hva vi går inn med av det overformyndriske hvis vi går inn i EU? Nei, problemet med EU og med EØS-avtalen, det er at det du sier ja til, det er i forandring hele tiden. Så det er ikke sånn at du lager en vanlig handelsavtale, det er at du lager en avtale.
Og så har du diskusjoner frem og tilbake om hva den skal være. Men her har du lagt et system for at det kommer hele veien nye reguleringer og nye direktiver, og de må du bare ta med, ellers blir du straffet. Og EØS, det er jo ingen som trodde når vi ble med i EØS at vi skulle få problemer med masse østeuropeske arbeidskraft i Norge. For det er østeuropa som er med i EU. Det var ingen som visste i 1993, men det har bare skjedd. Mm.
Og det er ingen som fikk stemme over det da, for da hadde vi i Østerdalen det samme strøm. Ingen trodde EU kom til å ha en strømpolitikk i 1993, eller legge seg opp i en så kjørt så tog i Norge. Så dette er bare en handelsavtale greie, men det er noe veldig, veldig mye mer enn det. Og det er en ekstrem maskin for å ta bort makt fra folkevalget i Norge.
Og så påstår man at hvis man da blir med, så løser man det demokratiske underskuddet. Men det er bare tull. Da sender vi ti stykker til Brussel i den kategorien vi snakket om i sted, og så forsvinner de inn der. Og så er det en siste ting da, som jeg tror er litt sånn flere og flere ser da. EU er ikke en ekte stat.
og skal egentlig heller ikke bli det, har ikke mål om det. Så det er mange ting de ikke kan gjøre. De bestemmer ikke skattepolitikken, de bestemmer ikke velferdspolitikken, sånne ting. Men det er en ting de kan lage, og det er regler. Og derfor lager de bare regler, jævlig mye regler, slik at de kommer med det plastkorkdirektivet. For nå har de funnet ut at det behovet finnes. Og EU bruker så utrolig mye tid, krefter, arbeidsplasser, ressurser i hele Europa,
på å lage regler standarder, alle mulige sånne ting og det er et ekstremt byråkrati og det drar næringslivet i Europa ned for det er sikkert gode tanker bak alt dette her hver og en ting, de plasskogene sikkert noe lurt bak de
Men summen av alle disse reglene fra den regelmaskinen er at du nesten ikke får lov til å gjøre noen ting. Og uten at du egentlig ordner de store underliggende sosiale problemene med fattigdom og ulikhet og sånne ting, for det har du ikke heller mulighet til. Så det blir bare en sånn
byråkratimaskin, og det finnes ingen sånn organisasjon i verden som er mer sånn byråkratistyrt og byråkratisk og tungere enn det EU er. Og det bør jo også være et sånt argument for å doppe det. Men hva tror du da? Tror du vi kommer til å bli skremt, forført inn i EU-bobla? Nei, jeg tror ikke det. Hverken Arbeiderpartiet eller Høyre virker jo, de er livredde for ny EU-kamp, for de vet jo hvordan flertallet ligger.
og det er stort flertall mot jeg har aldri hørt at EU er likt etter nye medlemmer akkurat nå, holdt det på seg det er mye å drive med, det er ikke at Norge ikke kan få bli med i EU, men dette er jo en jævlig krisesituasjon for veldig mange i verden for det skjer så mye nytt så det å begynne med noen langvarige EU-forhandlinger og ditt og datt og flere med overlang prosess, det er sånn litt uklart akkurat, du får ikke bare meldt Norge inn i EU, sånn liksom det er ganske mye som skal til
Så jeg tror ikke det, nei. Vi får ta en dypere, djupere EU-prat. Du har det kanskje i din egen podcast også? Ja, rett som det. Men jeg fant jo noen SV'ere som var forrige som fikk være med i den podcasten. Oi, oi, oi. Da blir det en prøvd tur på venstre siden. Men du skal flott å løpe av gårde. Er det Stortinget neste, eller? Da er det Stortinget, ja. Ja, når du har sånn reiseuk og møteuk og sånn. Nå er det tilbake til å sitte og styre landet. Ja.
Du må si tusen takk for besøket igjen da, så når du skal lage dette AS-et ditt, kommer jeg på det er perfekt, jeg har jo en ny sponsor her som er jo Folio som er jo som de små bedriftenes nettbank Ok! Når du banker opp AS-et ditt nå, så sitter du med denne her Folio-koppen her, som du skal få med deg hvis ikke du skal gi den til Rødt sentralstyret det er jo kanskje at det må doneres dit da
Det er en fin bank, gutter. Når du skal ha AS, så er det rett inn, rett ut, lett å fyrre regnskap. Så da er det det jeg har sagt. Og det du egentlig kom for, det er komfubols. Det er jeg faktisk tom for. Du får med komfutrusete damer, da. Det er sånn liten trøst der. Nydelig. Takk for nå, takk for praten. Takk for nå.