Mimir Kristjansson | NATO, Kommunisme, Formueskatt, Offentlig Sektor, Kraftdebatten, Hesteskoteorien

Jeg føler at alle de som går bak betalingsmur er allerede noe De er gjerne komikere, kjennmesser. De har noe annet de selger. Så på en måte, dette er bare sånn, jeg selger denne podcasten her for Emil Jonte podd med, så gjør jeg stand-up, så gjør jeg shows. Jeg tror ikke det er så viktig for dem at podden skal bli så stor. Jeg tror det bare er et sideprosjekt for veldig mange. Ja, de har det gøy liksom. Ja, bak betalspør, mens de som på en måte virkelig vil vokse og bygge seg store, de er på en måte enten NRK, tror jeg, eller... Eller som meg da, som Indy. Eller ha på en måte en liten samarbeidspartner. Så er det mange av de også. Vi har jo startet podcast nå, denne uka. Ja, jeg så det. Taktisk. Litt tilfeldig egentlig. Hvordan har det gått da? Jeg har ikke fått noen tall, men jeg har fått de som er vennene mine synes det er bra. Det er det viktigste. Jeg har en slags idé om at vi skal prøve å klare å snakke om ting som er vanskelig for venstre. Så en kollega min sa i dag at hun synes det er en blanding av at hun Hun både lo og satt med hjerte i halsen. Få noen eksempler på, hva er de vanskelige tingene for Venstresiden å snakke om? Nei, altså Ukraina, NATO, de greiene der, det er vanskelig for vår del av Venstresiden, Rødt og SV. Våpenstøtte og alt sånt. Så har vi tenkt å snakke litt om populisme, det er vanskelig, hva betyr det, hva menes det med det, denne hesteskoteorien, altså at ytterpunktene... Har du borret ned det allerede? Ja, bare snakket bittelitt om det. Jeg har alltid syntes den teorien er veldig intellektuell latskap, og at det er et sånt... Men det er finulig også, for det er jo noe der også. Det er litt som en dårlig vits at det er noe sannhet i bunnet. Ja, for det er akkurat det der, for poenget er at den brukes jo som et utdefineringsverktøy, at fordi du ligner på noen andre på en eller annen måte, så må du bare slutte å møte det du mener. Men det som du sier, at hvis det ikke hadde vært noe der i det hele tatt, og jeg husker jo blant annet en gang på Facebook der Hege Storhau, som er i Human Rights Service, veldig sånn anti i Islam skrev sånn at hun trodde at nå som det var valgkamp, da kunne nok ikke jeg si helt ærlig hva jeg mente om flyktningepolitikk og sånn, men hun stolte på meg egentlig. Og det vet jeg ikke om vi har så mye grunn til å gjøre, men det sier jo noe om at det er jo et eller annet der. Det var jo en sånn demonstrasjon mot Strømpriset for en storting. Det var masse, masse folk fra Demokraterne og Hans Lysglimt Johansen og sånn. Og de som arrangerte den demonstrasjonen var jo radikale venstre, sier hun. Men de kommer jo den gjengen der også. Og da står du der, og så kommer en dame fra Demokraterne bort til deg og sier at jeg deler alt du skriver på Facebook, jeg deler alt. Jeg elsker det. Og da er det litt sånn, du kan jo sitte og si at du støtter intellektuellt, og at skal man ha ingenting med noen ting å gjøre, men et eller annet er det jo, det treffer da. Så det skal vi prøve å finne litt ut av. Det er viktig for meg at venstresiden synes det er mye tyngre og vanskeligere når kapitalistene og yttre høyre er enige med det enn viss av versene. Ja, det er helt åpenbart. Og det er helt åpenbart at det er brukt som en utdefinerings teknikk mot venstre siden. Det er ikke sånn at man bruker det mot sylvilister at Rødt er enig med FRP. Man bruker det mot Rødt at FRP er enige med Rødt. Så det er litt sånn interessant det da, til tross for at at de burde ha like mye skepsis til oss som jeg har til de, så er ikke det like illelukt å bli klistret til, faktisk. Så det er litt rart. Men du, jeg er litt skuffet her nå. Ja? Nå har jeg liksom tatt med meg uniformen min, ja da. Du har med den, ja. Så har ikke du på deg islyderen din? Nei, nei, min ligger på... Stortingskontoret. Så jeg tenkte jeg skulle ta den på nå, så det skulle bli en sånn hyggelig intro. Det blir sikkert jævlig varmt. Den er jo kjempegod varm. Det er jo hyttegenser her. Ja, veldig. Har du en tynn versjon av den også? Finnes det liksom... Nei, altså det er jo ikke en islandsk genser. Dette er jo ganske fascinerende, skjønner du. Ja, jeg har hørt du forklare det mange ganger. Ja, så det... - En islander er jo, altså en islandsk genser er det som heter Lopperpeisa, som er en strikkesauehulsgenser, men som har veldig mange kransemønster her. Og den har alle islender, og jeg har en sånn jeg også. Og så har du den islenderen som kalles for islender i Norge, og den har sin opprinnelse i det danske Islandskompagnie, som var på en måte en slags koloniovermakten på Islanden. Og de som hadde ansvar for alle sånne monopoldansk monopolhandel fra Island, så de var jo en ganske forhatt gjeng de på Island i back in the days, men de som jobbet på skipene deres hadde sånne gensere. Så det er derfor de heter islender, for det er egentlig folk som har vært innom Norge og skal til Island i sånne gensere. Men jeg synes jo at jeg liker godt en genser, selv om det har... Den burde sikkert ha dekolonialisert. Så det går fint. Jeg synes det skal gå med stolthet. Jeg kjenner at hvis man virkelig skal gå med denne hele året, så trenger man en tynn industriversjon også. En type med litt dårlig stoff, kanskje. Det er noe veldig deilig å huske. Famen han kalte ofte den der lopperpesten for sjelens rustning. Det føles som at når du er litt frunset til mandag i morgen og har vært... tatt litt for mange øl i helgen, og så kommer du på jobb tidlig om morgenen, da er det deilig å sitte der i den genseren. Det er litt sånn David Tosk-refleks, hvis du har på deg den genseren, så kan liksom ingen se på deg som en fæle fyr. Det er så morsomt, at det er alltid sånn at kriminelle masterminds har på seg visse klær, og da blir det lest på en sånn trendsetting. Ja, ja, ja. Det er veldig bra det der, den mariske genserstrategien hans. Men du var inn på NATO, det er jo sånn at det er jo på podcast, det er jo sånn type av sånn der... Er det sånn evig stein i skoene i disse dager, at man hele tiden får spørsmål opp på nyttige personer? Hva med NATO? Synes dere det er gøy å gå ut av NATO nå, Mimir? Skal vi kaste oss ut, eller blir det litt ... Ja, for det første er det jo ... De fleste er jo ikke dumme med å sitte på stortiden for Rødt. Vi skjønner jo at det ikke er den mest populære saken Rødt har. Vi kan jo lese meningsmålene av hva folk mener om NATO, kontakta folk med noen gratis tannhelse, for å si det sånn, eller maktspris på strøm. Så det er klart at vi har en egen interesse av å, som alle politikere, prøve å snakke om de populære sakene våre. Men det er jo noen viktige problemer vi har med det da, og det er jo det at vi har vært mot NATO og er mot NATO. Jeg tror alle aktive medlemmer i Rødt så å si er mot NATO. Veldig, veldig litt, sånn at Rødt skifter mening om det. Men det har bare vært så uaktuelt at Norge skal bli utmøtt av NATO, fordi det er jo ikke noe i nærheten av flertall for noen sted. Så derfor har man bare ikke tenkt så mye på noen alternativ, så har man sånn drømmealternativ som heter Nordisk Forsvarsallianse, men den, det er jo bare på skrivebord liksom, altså man måtte jobbe mye grunnligere enn det kanskje med å for så vidt kanskje SV har gjort også, med liksom hva slags forsvarspolitikk har du da? Hvor mange soldater skal du ha oppe i Finnmark da, hvis du skal på en måte kunne bli mer uavhengig av NATO, eller til slutt melde deg ut, hva slags avgjørelse Avtaler måtte du ha hatt, ikke bare med Danmark og Sverige, men med Tyskland og England, sannsynligvis, hvis du skulle ut av dette. Det ser veldig optimistisk ut. Det er ikke mye enklere å si bare sånn, vi ønsker ikke å endre på status quo, men på sikt ønsker vi å komme opp med en bedre løsning enn NATO. Men akkurat nå er NATO beste løsningen. Litt sånn som med demokrati. Det er ikke alle som synes demokrati fungerer så veldig godt, men det er ikke et bedre alternativ til hvordan vi skal styre et et vestlig samfunn? Nei, og det er jo det Rødt har på en måte prøvd å si. Jeg hadde jo denne famøse formuleringen «Skal ut av NATO, men ikke melde land ut av NATO i morgen». Og på en måte så burde det være helt ukontroversielt å si det, for alle skjønner jo det. Og det er jo ikke sånn at før krigen, altså Rødt har ikke foreslått så vidt jeg vet å melde noen ut av NATO. på stor tid siden 2017, er det vel. Vi har ikke foreslått det i det hele tatt. - Var det oppe da? - Nei, vi kunne jo stilt forslag om hva vi ville, men det har vi ikke prioritert, for vi vet jo at den saken er steindau. Og det er jo ikke sånn at den er blitt mer steindau etter Russlands invasjon av Ukraina, men likevel. Men det er noe folk synes høres litt... Og Rødt er jo veldig forbundet med klare svar og utvedtydig tale og full ståpikk i argumentasjonen. Og så kommer det litt spørsmål som dette, og så er det på den ene siden og på den andre siden. Og det er nok mange som synes er uvant. Men jeg vil jo bare stå fast på at den grunnen til at Rødt har vært mot NATO, og at det er det som har vært mot NATO, Det de har egentlig ikke endret seg, det er at det er en USA-ledd allianse som ikke bare driver med forsvar, men som også har vært ansvarlig for folkerett, stridige kriger, bryt på folkeretten og forbrytelse mot menneskeretten rundt omkring. Så det der står seg jo enda. Det er det amerikanske aspektet som er mest problematisk med NATO forrødt. Ja, det er det nok. Det er jo USA som har mest sånne... Uansett hvem så styrer USA, så det er helt irrelevant? Ja, for oss er nok det ikke så veldig stor forskjell som man skulle tro, men dette er jo et litt interessant... paradoks for NATO-tilhengene da, fordi at for meg, mer og mer, har jo liksom på en måte, vårt negative syn på amerikansk utgangspolitikk begynte jo ikke med Donald Trump, altså det har vi holdt på med i 50 år. Sånn at for oss har vi på en måte kritikk av USA, det er Vietnamkrigen, det er Afghanistankrigen, det er Irakkrigen, altså alt dette har jo liksom pågått og vært da. Men For en del av de NATO-tilleggene, det kan jeg si er det liberale sentrum, så har de hatt veldig stor tro på USA. Men de har til en hel enormt, enormt frykt for Trump. Og at hvis Trump blir valgt, da er det fasisme i USA. Men likevel vil de mest av alt være i forsvarsallianse med det potensielle fasistdiktaturen som kan komme der. Og der er det et veldig rart paradoks i norsk politikk at den retoriske avstandstakningen fra Trump når han var president, den var jo enormt sterk i så å si alle partier. Mens Norges politikk i praksis var jo å legge seg tettere og tettere og tettere opp til USA i NATO, i forsvarspolitikk, alle sånne ting. Selv om man mente at han som styrte USA egentlig var en form for Hitler da. Men nå har det jo skiftet litt nå med Putin som er Hitler, så det er på en måte... Ja, Hitler-levelen, den vandrer. Den vandrer, ja. Noen er alltid Hitler. Det burde vært sånn spill, en sånn brett spill, det er sånn type, hvem skal være Hitler under rømmene her? Jeg tenkte på at det er jo tyrkia, for meg virker det som i NATO-miksen at tyrkia er det litt sånn ulnekortet som man tenker på demokrati og religion, altså borderline-diktatur. Nå har jeg også fått skjønt på tyrkisk venn at Erdogan er ferdig som leder, at det er nesten opplyst å vite at han blir liksom... Så det er sånn, men det store er at jeg ville heller tenkt at tyrkia virker som en mye mer ustabil faktor i NATO-samarbeidet enn Jeg skjønner Rødts holdning til USA historisk sett også, men tyrkiet virker å være mye mer stein i skoen NATO-messig. Ja, og det er jo... Vi har jo et ønske, et bilde, en del av folk i Norge har et ønskebilde av å lage dette som en kamp mellom demokrati og diktatur, der alle verdensdemokratier, det er sånn reprise av kallekrigen, alle verdensdemokratier er på en side, og på motsatt har du en diktaturblokk Men problemet med det er at det er flere diktaturer på vår side også. Saudi-Arabia er veldig tett alliert med USA. Tyrkia er med i NATO, som du sier, og stiller jo krav for at Sverige og Finland skal bli med i NATO. Det som Erdogan i alle fall sier nå, for å se hvordan det ender, er jo krav som gjør at Sverige må bryte masse folkehetsforpliktelser og masse forpliktsår for kurderne og sånn. Viktor Orbán er jo litt sånn... Hvor det handler med fra dag til dag, liksom. Og så på motsatt siden så har du en haug med sånne demokratier i... i andre deler av verden enn Europa, som ikke er så veldig engasjert i den russlige ukrainekrigene i det hele tatt, som på rett og slett ikke bryr seg for å foregå et annet sted. Så det bildet av en sånn global møte mellom demokrati og diktatur, det mener jeg gjør det litt lett for seg selv, selv om det er helt åpenbart at Putin representerer et pillrottent diktatur, og at det vil bli diktatur hvis han får ta Ukraina, men det er liksom ikke sånn at Det er diktaturer i den NATO-alliansen også, og det er som du sier ganske problematisk. Men sammenligner du Tyrkia med Ungarn? Nei, Tyrkia er mye verre enn Ungarn, men Ungarn er jo i en slags... Er ikke det litt for fristende for vedstre folk å si at det er yttre høyre som styrer Ungarn, at det er en fascist-taktikk? For det er helt motsatt siden at man er programforpliktet til å si det. Ja. Jo da, det som jeg synes ofte er det dummeste, det hender av og til at vi gjør, jeg har jo ikke sikkert gjort det selv uten at jeg husker det, men det er sånn Orbánspartiet har jo vært med i noen høyre allianser rundt omkring, og det har man jo med jevne og ujevne mellom opphøyd å bruke mot norske partier høyre. Men alle skjønner jo at det norske partiet høyre er jo ikke egentlig enige med Viktor Orbán. Så det er egentlig bare vel, det er sånn eksempel på sånn guilt by association da, som egentlig oftest brukes mot venstresiden, som vi jo mer av og til gjør oss skyldige. Men jeg synes bare at Ungarn er på vei et litt skummelt sted, og det der De der talene som jo heller ikke egentlig er nye, men om det går ganske langt inn i rasetenking, på en måte er litt sånn fare på ferde. Strupingen av all opposisjon i Ungarn er ganske bekymringsfull. Men jeg er nok enig at det er verre i Tyrkia, ja. Det er jeg nok enig i. Det er jo en ting vi ikke snakket så mye om da du var her sist. Det var jo en ganske god runde der også. Da tok vi mye aktuelle ting for oss. Mye korona. Ja, det var mye korona. Det var små skandaler som vi husker ikke hva det var som var sånn overdrevne. Nei, jeg husker ikke. Men du tok høyresiden veldig forsvar, og du var på en storm for det. Det er litt sånn gøy, men jeg tror vi snakket om sist, at det er programforpliktet til partiet sitt. Hvorfor er det... Nå har ikke jeg gått deg så nøye i sømmen at jeg ser på en måte hvor dine egne meninger er litt sånn, jeg er ikke 100% korrelert med programmet og sånt, men jeg vil tro på en måte at du oftere enn andre tør å si sånn, ja, men her er jeg ikke helt enig med kanskje mine venner eller partikollegaer og så videre, men er det noe som har vært på ting en stund og sånt, føler du at det er mye partikaniner som ikke tør å gjøre noe annet enn å gå til partilinja? Ja, jeg føler egentlig det, og Jeg ble invitert til å snakke den 80-årsdagen til Gudmund Hernes, tidligere AP-statsråden. Og da kalte jeg det innlegget mitt, kan man være politiker uten å bli et dårlig menneske? Og mitt pessimistiske svar på det er nei, for jeg merker det jo også på meg selv at jeg er litt mindre fritenkende nå enn når jeg ble valgt inn for et år siden. Jeg er mye oftere, du synes også jeg er mye sur. Mye kranglettere kanskje enn tidligere. Og det kan jo hende at dette er bare meg selv, det ikke gjelder noen andre, men Jeg tror det er en sånn kultur på norsk politikk på høyt nivå, der uenighet blir sett på som noe farlig. Og der veldig mange da er redde for å si hva de mener hvis de føler at det kan slå tilbake på partiet deres, eller hvis det på en måte gjør liksom undergraver eller under med det her partiet. Og det er en måte, det er litt lett å skjønne på ett vis, og det er jo det at du er jo i det partiet sammen med noen andre folk, og de folkene er du jo forhåpentligvis litt glad i da, siden de er kollegene dine, så har du på en måte ikke lyst til å ødelegge for de, og det er sånn, det er ikke mitt ansvarsområde, så det vil ikke jeg trokke inn på noen annen sommer og sånn. Men jevnt over så tror jeg at, og det gjelder i alle partier, men det er det nok mest i Høyre og Arbeiderpartiet tror jeg, så er det en veldig, veldig sånn overdreven frykt for at det liksom skal være farlig at en eller annen stortingspolitiker sier du det er jeg bare helt uenig og særlig fordi at noen ganger så er det så tydelig at man er uenig og så vil man likevel ikke si det og da oppstår denne her uærligheten og den er jo gift for politikken fordi at hvis man da blir oppfattet som man ikke er ærlig På ett område er det ingen grunn til å tro at du er ærlig på andre områder heller. Jeg vil bare gi et eksempel på hvor det er podcast relatert. har lansert denne podcasten vår med Ymir Marstall, så forsvant jo en annen podcast fra internett. Og det var jo podcasten Partipressa, som er en av mange podcaster Arbeiderpartiet har prøvd å lage, og som har leier, og tror saken har gjort veldig mye lager. Og den podcasten, den var sånn typisk partipodcast. Alt var bare liksom 100% dunk-dunk Arbeiderpartiets meninger. Liksom ingen sånn Ingenting som var ubehagelig, vanskelig eller uløst for arbeiderpartiet. Nå har de blitt fjernet fra nett, og det har ikke kommet en ny episode siden juni. Det er selvfølgelig fordi at de folkene ble latterlurt i Hu og Rau og Harald Eier, som sikkert ikke er veldig behagelige og hyggelige steder å være. Men nå når de blir spurt om det, så er de sånn, nei, nei, nei, det har bare forsvunnet fra nett fordi vi ikke gidder å betale det månedlige beløpet. Det står ikke til troen, og da kan de ikke bare være ærlige om at det ble helt feil, og vi trodde det skulle gå an å lage, men så ser vi at Aralære kanskje hadde litt rett. Men det er så vanskelig for politikere å innrømme sånne feil, eller være ærlige om sånne ting. Og mitt poeng er at selv om dette er jo en bagatell, det er jo ingen som skifter parti fordi noen har lagt en dårlig podcast, tror jeg. Men, Men det er jo medvirkende til at man kan være redd for at disse politikerne ikke er ærlige neste gang når de snakker om noe helt annet, noe som faktisk er viktig. Og det er litt problemet. Det er så minste motstandsvei, og så naivt å tenke at vi kommer sikkert unna med det. Og det er jo også sånn type PayPal, det er jo litt sånn sidesporene, og så har det vært det samme spor på en måte at de var i en ordentlig woke-floke i USA. Jeg har sett på Twitter at det er en sinnssyk utmelding fra PayPal og folk som er møkleide. Ikke fordi det kom en første uttalelse, men det var noe sånn ... Jeg tror det var på at du kunne stenge kontoen eller fryse penger i den bot hvis du sa eller ytret deg om et tema. Og så kom de rett ut på at dette var ikke unnskyld, dette her kom feil ut, vi trekker oss og legger oss helt flat. Det var en feil ut. Den var sendt ut feilmessig, og folk klikket i vinkel for at de ikke turte å ta. Og det er jo denne ærligheten, for man tror liksom på det. Vi tar en sånn halsannhet for å komme oss ut av det, og folk lukter det så godt, og ser det med en gang, og det er så utrolig å gjennomskue. Jeg skjønner ikke, som denne podcasten du nevnte, som bare sånn, hvor mye vi får friske når vi har vært på å si at dette var et mageplass, sorry, vi innrømmer, vi skal heller lage noe bedre enn å prøve å gjemme seg, for det blir så pinlig, og det skal være så vanskelig å være ærlig. Det er ikke bare politikken, det er generelt bare vanskelig, og jeg tror en øvelse i livet generelt, at hvis du Jeg er vant med å være semi-ærlig på alt. Så blir det at du kommer, jeg tror det er et av kjernepunktene til Jordan Peterson også, at du korrumterer deg sakte, men sikkert, jo mer du blir mer og mer uærlig på alle de små tingene akkumulerer opp, i stedet for at det er sånn, Det er en kjempeøvelse i livet å prøve å være ærlig, direkte, ukomfortabelt ærlig, og det blir lettere for hver eneste gang, og livet blir så mye enklere, og det blir så mye mindre kompensert, for hvis du skal gå bakover i tid og finne ut hva du har staksende halsant om, så kommer du til å tryne, og det kommer til å eksplodere, det er det som er så rart. Ja, du mister jo oversikten også, på en måte. Hvis du har for mange sånne halser etter løgner gående. Og så tror jeg alle mennesker er jo... Altså, jeg var jo på farmor med Per Sandberg, og han var jo veldig opptatt av ærlighet. Han er veldig opptatt av ærlighet. Og mener jo sånn rødt, jeg mener sånn ærlig parti på Stortinget, så han er så sur på FFP, vet du. Men ærlighet, ærlighet, ærlighet. Men jeg ser jo det også at I noen sosiale situasjoner, for at ting skal gå ihop, så er man av og til nødt til å ikke si absolutt alt man mener og tenker. Og der er Per Sandberg, han er jo sånn ærlig på grensen til det, altså selvdestruktive på en måte. Han må liksom være, han må bare få sagt det. Sånn er jo litt sånn sosiale situasjoner, men Men vi tenker veldig fort, husker du den der Jim Carrey-filmen, den der Liar Liar? Ja, ja. Vi tenker sånn at han snakker på en måte uoppfordret ærlig. Det er jo ikke det det handler om. Det er jo litt sånn der, det vi burde lære oss er at hvis vi stiller et ubehagelig spørsmål, så må vi regne med å få et ubehagelig svar. Det er sånn at du synes jeg er fin i denne gensa her, så må jeg også forberede på at, nei, jeg synes ikke den kledde deg. Også er det litt interessant, for jeg tror for vanlige folk så er det på en måte... to nivåer, sant eller usant, ærlig eller løgn, og på en måte. Mens veldig mye av politikk befinner seg jo faktisk i en slags mellomfelt mellom sant og usant, som er det at Det er jo dette som er spinn, egentlig. Men det er det at alle politikere jobber med å vri og vende på ting. Dette kan man prøve å unngå. Jeg prøver så godt jeg gjør, men jeg gjør jo dette selv også, så jeg er ikke så mye bedre enn alle andre på det der. Men det er alt for å ta dumme uttaleser som man egentlig skjønte at noen, man egentlig skjønte meningen med, men man velger å la være å skjønne det, og heller bare henge seg opp i at det er dumt. Eller? eller at man for eksempel ikke lyger, men man vil ikke snakke om det som er ubehagelig, som man lar være, eller man pakker det inn i ord og begreper som gjør at det blir mer behagelig å snakke om. Og det er det jeg tror folk har fått Veldig nok av. Politiker er ganske gode til å ikke lyge. Det man klarer å løgne er en dødsund, det er politikken egentlig. Så løgn forekommer veldig sjelden. Men det forekommer veldig ofte forvridning av sannheten. Eller at man ikke forteller hele sannheten, er egentlig også ganske typisk. Og dermed at det blir en form for uærlighet. Ja. Der ligger det noe som er veldig problematisk. Å ta den strømdebattgreiene med runden som var med liste på når USA på Stortinget at slutt å skylde på krigen i Ukraina. Det var med vilje, hvis det var med vilje så funket det kanskje i det hensiktene, fikk alle oppmerksomhet den dagen. hvis det ikke var noe man ville, så var det jo en klomset tabbe på en måte, for det ble jo utskilt av alle. Av alle? Nei, av alle mediene. Det er vel en ganske splittet side til det type, for jeg tror det er sånn at... Det kan gå godt hen, og det har backing i flertall av befolkningen også, men av alle de store mediene, altså kommentatorene, så ble det det her, sablene, sablene, sablene, og det verste var jo Daiber som var sånn, Hun har Putins lille hjelper. Dette er en avis som er sikker på å skrive 50 ledere om hvor farlig det er med polarisering, men de har ingen problem med å kalle lederen for et norsk stortingsparti for Putins lille hjelper. Syvilister er jo for både våpen og NATO og alt. Jeg er ikke politiker, jeg tror det er folk som er veldig opptatt av politikk og politikere, jeg er veldig opptatt av kommentatorer og politiske kommentatorer. Det er ikke folk flest. Det som går varmt hos folk hos sosiale medier er jo de frie skribentene og type kronikker som virkelig sitter, virkelig treffer og sprer seg. Vi gjør oss til bjørntjenester og hele tiden refererer til... politiske kooperatorer som både har en fast jobb et eller annet sted også, fordi de er liksom i manersen og i debatter, sånne mennesker du må forholde deg til, og du må svare dem. I din verden så tror jeg de er veldig synlige og på en måte en nødvendig motspiller, men i det store hele for meg da, som slipper å stå oppi det der, så er det veldig sånne irrelevante aktører da, som både bidrar og veldig lite inn i samfunnsdebatten. Det er veldig interessant det du sier, for jeg tror du har rett i det, men for min del er det sånn, det er akkurat som alle politikere er manisk oppsatt av megnismålene, og det er jo ikke sikkert at alle folk er så opptatt av megnismålene, og alt det, sant? Og sånn er det med politiske kommentatorer og sånt, for det er helt riktig, de er veldig opptatt av å skrive, de skriver jo ofte om oss da, så man er jo nemlig for selv opptatt, det er jo ikke sånn at man er opptatt av seg selv, og så er det jo, men det har jo skjedd en utvikling her også, og det er det at Det har skjedd flere ting, men det jeg kaller for kommentariatet i Norge, det er en enhetlig blokk med kommentatorer i Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet, VGDN, og de mener i de fem avisene ganske mye det samme. Det er tross for at de egentlig skal ha ulikt politisk ståsted, men det er ganske unisone greier ofte. om veldig mange spørsmål. Og så har du noen sånne rabagaster på utsida, som er sånn Charlie Fjellheim oppe i Nordlys, Bjørguf Brånen, og av og til Gunnar Stavrum i Nettavisen, og den trioen der er ofte enige mot de andre. Paradoxalder, også fra ulike stålseder, så er det på en måte sånn hestesko og mothestesko. Men det er to ting som jeg mener, eller en ting som er ny som har skjedd, er at det emosjonelle på en måte nivået til de kommentatorene, blodtrykket der er mye høyere enn det var for fem eller ti år siden. Sånn at å skrive sånn Putins lille hjelp, det er jo uansett om du er enig eller uenig, det er jo en utrolig radikal anklage. Og det er egentlig sånn sobert lederspråk på trykken liberalavis stiftet av Hagbert Bern. Skjønner du, plutselig er de veldig så mye i krigen politisk selv, som det er politikere fra Rødt og FRP liksom, det er akkurat like sånn språkbruken speiler jo hverandre på en måte og det er egentlig på en måte fint at de tar stilling, men det er litt irriterende tror jeg for meg i alle fall, og mange politikere kanskje også at selvbildet deres er at de fortsatt er nøytrale på en eller annen måte. Godt poeng, veldig godt poeng. Og det er bare ikke sant, rett og slett. De er veldig tydelige aktører i debatten. Det er litt underlig at vi har kommet dit at jeg føler den eneste avisen som tverrpolitisk fra begge sider som folk virkelig stole på er klassekampene. - Fra høyre til venstre så er det sånn at klassekampen, dyktige folk, og du vet på en måte politiske ståsteder, jeg tror det er en viktig ting, jeg tror også er bra en mye mindre avgist med Minerva for eksempel, som gjør veldig mye bra, som ikke har blitt like stor ennå, men det gir et helt annet mye tydeligere utgangspunkt, et ærligere utgangspunkt, og jeg tror det gjør det lettere for de som jobber der, at det er sånn at Man vet på en måte, mens disse andre avisene skal liksom være neutrale, og vi vet jo, alle lesere og alle som følger med på det, vet jo slagstiden til norske journalister, hvor de ligger hen. Det er jo NRK og sånt, det er hvor mange som stemmer FRP-NRK, det er jo høyere for den slags skyld. Det er så opplagt, det er litt interessant det med klassekampen. Ja, og det er rart, for på en måte skulle jo, for mange har jo den, altså, Det som dominerer norske journalister er jo, av meningen de har, det er jo sånn liberal venstre-meninger. Det er jo det det er. Og det er ikke alltid så supervenstre i sånn økonomisk radikal politikk, men det er jo veldig mye venstre i verdipolitikken også, hvis man skal si det sånn. Og så er det jo en evig diskusjon om hvor mye det påvirker hva de skriver, og hvor mye, altså, kommentatorer er jo en ting, men altså selve journalistikken i mange aviser er jo forhåndsvis sånn Om ikke nøytral, så i alle fall relativt objektiv. Men at det ikke skal noen form for påvirkning overhovedet, det er veldig nøye, for så tror du på en måte ikke på sosiologi som fag. Sånn at et eller annet har det å si, for eksempel at FAP er veldig underappresert, eller at Senterpartiet er det. Og vi i Rødt Fø opplever vel da, vi får veldig mye på en måte veldig mye dra hjelp fra mediene. - Ja, veldig. - Og det er fordi vi behersker, vil jeg mene godt, medial logikk. Vi er gode på klare utspill og jobber mye med å komme i aviser og har mange politikere som er gode og trives med det. Mens mange av de større partiene tror jeg har mange politikere som egentlig trives bedre med å jobbe innad i de parlamentariske organene, nesten litt i skjulene på en måte. Den tradisjonen står ikke så sterkt i rødt sikkert fordi vi har et lite parti. Men vi har jo også en helt klar oppfatning av at vi blir særlig på kommentator- og lederplass i norske aviser. Og litt av og til journalist i sammenheng også, utsatt for noe av det samme som det Senterpartiet ble når de vokste veldig, og som FAP ble veldig mye før i tida, som er sånn disse folk, og bør du ikke stemme på, på en måte. Det er et klar beskjed som jeg føler kommer fra de kommentarer. Og det rare med det er at jeg har inntrykk av at det bare er kontraproduktivt for de stedene. Når Senterpartiet fikk den behandlingen der, så vokste jo Senterpartiet en prosent om dagen på en måte. Og når Rødt nå har overtatt som en sånn slags prigelknabe for kommentariatet, så vokser jo Rødt også hele tiden. Så det er noe som er sånn, det funker ikke så bra som de tror det der kompakte sentrumsliberale kommentariatet, at de gir folk beskjed om hva de skal stemme på. Indirekt eller direkte, det funker bare rett og slett ikke så bra som... som de har en oppfattig omtrykk. Det ser jo dere også, at de drøyeste eller de mest radikale ideene og tankene dere har på programmet, blir mye mer skånet i mediebildet enn, skal vi si, i radikale tanker til, det er jo veldig naturlig å sammenligne med FRP, siden det er på vaksen. Og det er også typen av feil også, det skal gjerne i rødtvisk være noe ting, så er det gjerne personlige kriser eller sosiale spenninger i partiet, mens på FRP kan det være at de blir straffet jævlig mye hardere når det skjer noe kontroversielt, og gjerne kanskje mer av politisk art. Og det er jo forskjellen at det at dere blir nok behandlet veldig godt av pressen helt til på en måte, jeg føler det er morsomt å se noen kommentatorer, når de har vært for mye på den ene siden av den politiske aksen, så kommer det en justeringspost, eller en sånn justeringssak, som bare er sånn, vent litt, nå skal vi vise at vi kan også kritisere SV og Rødt her, så kommer det en av videoene, sånn, nå ser vi hvor balansert det er, de tok faktisk Rødt på den tingen der, men det føles så utrolig påtatt ut, for det er jo, Det er jo noe med at det blir litt skånet i mediebildet. Ja, både ja og nei. Dette må man nesten ikke spørre politikere om, for vi husker jo som elefanter når noen skriver noe stygt om oss. Jeg har ikke fritenkt uten mye. Hvis noen skriver noe positivt, så har du jo glemt det. Det skulle bare manglet det. Det er jo helt riktig. i analyse, liksom. Sånn er det man tenker da. Men jeg føler jo at det er liksom, det har ikke gått en valgkamp for Rødt uten at man har den der, og det er kanskje helt naturlig også, men man har jo de der kommunisme rundene hver valgkamp. Og skal gjennom de, og skal ha de på TV, og det er det man blir spurt om i partilederutspørringer, og det er det som er opplegget. Er det plagsomt, eller? Ja, både ja og nei. Altså, det er plagsomt fordi man føler at man ikke egentlig er invitert til en opplyst samtale om temaer. Man føler at man er invitert fordi noen vil drite deg ut. Ikke sant? Og så da på en måte, jeg kjenner for eksempel Torbjørn Røyseksen fra way back i sånn ungdomspolitikk. Og vi hadde av og til sånne sosialisme versus kapitalisme debatter som var sånn på pub liksom. Sånne opplegg vi hadde flere enn en gang da. Og det var jo veldig interessante debatter med gode argumenter i begge leier, liksom, og der man på en måte kom nærmere og skjønne sånn. Men stegere inntrykk av hva som skjer med de greiene, det er at man har funnet en eller annen setning i noe rødt å skreve, som er liksom dumt, da, på en måte. Høres dumt ut, eller er dumt. Og så, ok, hva mener du med det? Og da blir jo svaret for oss helt sånn forutsigbart, det er jo det at vi er Men jeg går ikke noe grunnig inn i det å sitte på TV og liksom, ja, nei, ok. Altså det er jo bare, du må bare komme deg ut der for så fort som mulig. Du går i sånn beredskapsmodus da. Men altså når du sier det der med FAP også, det jeg mener i hvert fall er at Jeg tror at journalistikken er litt sånn... Den er egentlig delt av det selvmotsigende, fordi at Norske Aviser skriver jo sykt mye om hva strømmen koster, for eksempel. Det er folk veldig opptatt av, og det får du daglig oppdatering med på. Hva er strømpristen, og hvordan går det med strømpristen og sånn? Og hver sånn saks historieaviser gjør jo at flere noen folk har lyst til å stemme på både Rødt og FF, egentlig. Mens det er klart at... samtidig skriver de samme avisene på lederplass, ikke stemmer på Rødt og FN, bare det er farlige nasjonalistiske krefter, og de er elendige strømløsninger. Men det er bare det at det har veldig lite å si, hvis hele resten av aviset er fulgt med en beskrivelse av en virkelighet, vil jeg mene da. Det er strømmarkedet, det ikke funker som det skal. Da vil jo på en måte, og det er sånn det var med den gamle, når innvandring var mye heitere politisk sak enn det er nå, da var jo alle avvisende hjertens enige om at FAP var rasister, altså på 90-tallet, rasiste sort, og hold dere unna, det var jo nærmest sånn trigger warning på en måte, ikke det partiet der, men de skrev jo sykt mye om sånn kriminalsaker med ikke-vestlige gjerningsmenn, altså det var jo mye grådere journalistikk enn det er nå, på den fronten, og da var egentlig mediebildet ganske bra for FAP, selv om de ble fortalt velgerne av kommentatoren at dette partiet lukter ille og du skal holde deg unna liksom. Det var en ting jeg tenkte på med strømdebatten, men det forsvant for meg der. Hva faen var det? Nei, vi får hoppe tilbake inn til det. Men det var en ting jeg tenkte på, når vi først var inne på kommunisme og sånt, med FRP, det er jo naturlig å tenke det er sånn et veldig konservativt ut på høyre fløyen parti, så er det sånn Samme med Rødt, altså er man ikke tjent med å kvitte seg nettopp med disse tingene, ikke bare gjøre det lettere for seg selv, og bare fjerne alt sånn type forhøresiden, distansere seg fra rasisme, nazisme, fasisme, og hele biten deres, som er billig argumentasjon for å sette dem fast, eller flytte tematikken i debatter og sånt. Og samme for Rødt også, er det ikke bare... distansere seg, for det er ordbruk, hvorfor ha med kommunisme og bruke ordene revolusjon i prinsipprogrammet, hvorfor ikke bare være litt smarte og komme seg unna det, for det er jo ting som går igjen i det programmet nå, det gjør det utrolig fristende for journalister og konservative, bare sånn, du ser her, det står jo revolusjon 14 ganger i prinsipprogrammet, så hva betyr det? Er ikke bare en idé å bare sånn komme seg litt bort fra det? Ja. Jo, det er jo det. Jeg var jo for å fjerne det kommunismeordet, og dette var de grunnene her. Det som Rødt har, jeg er jo ikke noe utrygg på det demokratiske sinnelaget i Rødt, eller at Rødt er tilleggende av rettsstat. Hvis jeg hadde vært utrygg på det, så hadde jeg ikke kunnet være med. Så det er jeg ikke utrygg på noen sted. Men Rødt har jo en slags... Jeg tror det neste kanskje mest fruktbart å sammenligne med KrF, for det har noen tangeringspunkter med religion, men Rødt står liksom innenfor en sånn tradisjon, politisk tradisjon, der en del begreper og ord og ting er veldig viktige, og de betyr mye for folk, de begrepene og ordene. Revolusjon for eksempel. Ja, nettopp for eksempel. Og da er det begrepet der, det er jo for lengst I Rødt-verdenen har det et totalt annet innhold enn det har for alle andre. Når Rødt snakker om revolusjon, så mener man en grunnleggende samfunnsforandring. Bernie Sanders bruker, han har jo også alt snakket om det, han sier at USA trenger en «political revolution». Det er sånn som Rødt bruker det begrepet. Det tror jeg det store flertallet i Rødt, om ikke bare alle, er enige i dette. Med dette mener man en stor politisk endring, slik at samfunnssystemet blir avhengig Kan man ikke bare si det da? Jeg var ikke mye smart til å si det da. Jo, det er det. Så jeg er enig med deg i det. Men alle andre, de hører jo på en måte vepnet revolusjonen. Det er jo det man automatisk tenker, for det er jo det folk forbinder med revolusjonen i Norge. Og da er det egentlig bare høyre som sier folk og slemme kommentatorer og alt det på stedet. Da er det vanlige folk. Ja, ja. Det blir jo antall, hva folk tenker når de hører ordrevolusjon. Hvis du bare tar ordrevolusjon, det betyr jo en stor omveltning. At du snur ting på hodet. Væten av revolusjon er jo på en måte det det er. Jeg tror ikke, det blir jo antall hva folk tror om ordrevolusjon. Jeg tror ikke det er langvarig. Jeg tror veldig mange tenker på den russiske revolusjonen, i hvert fall når de tenker på oss. I forbindelse med ordet revolusjon. Og det kan man kanskje tilgi at de tenker også. Men det er enig at det er farlig å anta hva folk tenker. Men poenget bare er at jo, det hadde vært mye enklere. Og hvis det er noe dette er et bevis på, så er det i hvert fall at Rødt ikke er et... Det er jo også en anklage vi får veldig ofte. Et opportunistisk parti som bare gjør det som er populært og sånn. Altså Rødt De har jo mye som er sinnssykt upopulært. Insisterer på ting som alle i Rødt skjønner jo. At dette ikke vinner saker i valg. Det er prinsippprogrammet nå. Det skjønner jo folk i Rødt også. Men man mener jo da på en eller annen måte, eller flertallet mener jo da, at det er liksom ting fra den tradisjonen man ønsker å hilse tilbake til, eller være med på. Og da er det en form for sånn, Det er liksom marxismen, det kommunistiske manifestet, den type ting. Og så hører veldig mange andre, noen er på ikke annet, men når de hører begrepet kommunisme, så er det Sovjet-Kina. Det er det. Og de kaller seg jo Kinas kommunister, så det kan man jo forstå, selv om jeg ikke mener det er noe fornuftig analyse om en at Kina er et kommunistisk samfunn, men poenget er at det er der det går lost in translation. Når vi bruker begrepet revolusjon og kommunisme, så mener vi noe annet med det enn det de fleste andre tror jeg gjør. Og hvorfor man skal insistere på det, det er et veldig godt spørsmål. Men det er fordi man ønsker faktisk å være ærlig med seg selv om hvilken politisk tradisjon man mener man kommer fra. Men det blir bare forvirring av det. Ja, det gjør det vanskelig for seg selv. Hvis man vil unngå nettopp de billige distraksjonene i debatter, så er det sånn at som du sier på en måte, hvis man da mener noe annet med ordet, så er det sånn, dette er liksom godt eksempel at når jeg inngår kontrakter med folk, så sier jeg alltid sånn, da blir jeg ganske kjip, da blir jeg veldig kald, og så blir jeg sånn, sånn vil jeg ha det. Så sier jeg sånn, men nå hadde vi en veldig hyggelig tone her, hvorfor ble du så utrolig hard? Så sier jeg, Den kontrakten vi har her nå, den signerer jeg ikke med deg. For du er en jævlig hyggelig fyr eller dame. Vi har kjempegod prat. Denne kontrakten er når du blir erstattet eller byttet ut med en annen, så står det helt tydelig og klart. Da er det ikke noe tvil om hva denne kontrakten inneholder. For jeg vet at du mener at dette ordet her betyr dette. Men når den neste versjonen kommer, så kan det tolkes helt annerledes. Så det er litt i dette her, hvorfor ikke... fjerne alt på en måte sånn interpretation som det heter på engelsk det er jo bare sånn, det er det som er paradokset her og det blir jo på en måte sånn der hvis man er lei av det stempelet så hvorfor på en måte ikke og hvis man ikke vil ha det bort så vil jo også typen sånn, ja men er det hva de mener med revolusjon da? er det sånn på en måte lett, altså det er jo veldig høyresiden er veldig glad i å bruke light kommunisme og sånt igjen, sånn på en måte, og det henger jo med for en grunn da Det er litt sånn Ja, jeg er enig i det. Og dette er, altså, jeg er mye enig med deg i det du sier nå, og som sagt, akkurat det kommunismebegrepet jeg gir liksom tilhenger av at vi ikke skulle hatt det programmet, for det blir bare... Det er det siste ordet i kommunisme. Det er det klassløse samfunnet, det Karl Marx kalte kommunisme. Og for Rødt er den formuleringen veit på gullvekt. Ingen andre skjønner bevegeren bak meg for Rødt. Så det er avgjørende at det ikke er meg som kalte dette kommunisme, det er Karl Marx. Det er han som kalte det kommunisme. Det er en viktig markør for folk i Rødt. Men for folk flest så er det litt for sånn... kremlologi, for å bruke det begrepet. Men det som også tror jeg er en sånn psykologisk tolkning av hvordan folk i rødt tenker om en del av de spørsmålene, og jeg må få kjenne det på meg selv, så er det jo det at det går en slags faren i deg, fordi du får så mye sånn piss på det her. Så til slutt blir det sånn, ja, ja, men da er vi bare kommunister. Hvis du skjønner. Og det er sånn, for eksempel så er det jo sånn at man mener jo i laksenæringen så mener man jo at den grunnrente skatten er kommunisme. Det kaller jo de lakseselskapene for kommunisme. regnspikk av kommunisme. Og da er det veldig fint for dere å si sånn, ja, men vi var kommunister før, men vi er ikke det nå. Så der bommer dere helt. Poenget bare er at det er et ord som høyresiden bruker, eller deler av høyresiden, i hvert fall kapitalen, bruker totalt uten noe kritisk sans eller innhold. Og da tror jeg det går en fan i mange rødt folk og mange folk på venstre siden, som er sånn, jeg gidder ikke bøye meg for at de skal få bestemme hvilke ord jeg får bruke om meg selv, hvis du skjønner. Eller at de skal få liksom diktere og så sitter du på følelsen av at, så tar en sånn fyr som Bård Larsen i Sivvitt, han er historiker der, og ofte den de sender ut i sånne debatter og dette her. Og sist de var i debatt med han, så var han jo veldig opptatt av en programformulering Rødt hadde hatt i programmet før, men som var fjernet i 2014, eller hva det var. Så det er åpenbart at liksom, Jeg tror ikke vi slipper unna, altså jeg tror det er noe med innholdet i partiet, på en måte reelle politikk og ideologi som er problemet mer enn de begrepene da. Men jeg er enig at det er mye som kunne vært gjort lettere med de greiene der altså. Men det er en ting som jeg synes også er litt interessant, synes er ganske vanskelig ting å diskutere faktisk. - Jeg kan bare si en ting, at det er litt sånn der, når man går tilbake, hvis et parti har endret seg til det bedre, apropos det, sånn der, og så skal man bruke tid på at man faktisk har gjort en endring, tatt vekk noe som var veldig kontroversielt, det sa noen partier før, så er det en veldig positiv ting at partiet kanskje har tatt vekk i revolusjonen fra 14 til 7 ganger, for eksempel, hvis det gjør det neste år eller noe sånt. Sånn at, ja, men i fjor så sto de jo 14 ganger, så det er sånn der, jeg vil bare si, det er sånn litt puss i ting, og liksom bremsen i debatter, vil jeg tro, men det var ikke for å liksom... - Jo, men det var faktisk akkurat... og det jeg skulle til å si noe om, for her oppstår det noe som jeg synes er genuint ubehagelig. Jeg følger ikke sånn supernøye med på svensk politikk, Så jeg er ikke 100% inne i hvor de ulike partiene står. Og jeg tipper at hvis jeg hadde vært mer inne i det, så ville nok det Sverigedemokraterne står for i dag vært såpass ille i mine øyne på innvandringsfelt, at de uansett ville vært far out for meg, holdt jeg på å si. Men den hele veien diskusjonen om deres røtter og fortid, den har en interessant parallell til vårt parti. Fordi at selv om jeg vil jo insistere på at nazisme er noe annet og mye verre enn AKP, bare så det er sagt, men... Men det er jo åpenbart at vårt parti har jo noe slags rødt og tangeringspunkter i en ikke-demokratisk bevegelse i Norge som har hyllet diktaturer i Sovjet-Rusina. Det gjelder for så vidt både Arbeider på det, og SV også, det er bare enda lenger tilbake i tid. Og Høyre har jo rødt og langt tilbake i motstand mot stemmeretten, så mange har sånne ting. Men den historiediskusjonen der, den er jo egentlig ikke så interessant, for det som du sier, når du har bevegt deg vekk, når det er ganske tydelig at, det er jo helt tydelig, meg eller Marie Martinussen eller Sofie Marer eller Bjørn Voxnes, Er det noen som tror at vi er for diktatur? Det tror jeg faktisk ikke de tror på høyre siden en gang. Så helt ærlig, er det noen som kan si at du er tilhenger av folkemord? Det tror jeg ikke du heier på Pol Pot. Det er bare egentlig fordomming. Men det tilsvarende spørsmålet må jo mer av og til stille oss om en del sånne høyrepopulistiske bevegelser også. Og dette er ubehagelig, og jeg vet ikke om det er nødvendigvis en fasisk forhold, men det kan hende at det er alt for lettvint å bare si at dette partiet røtter i et eller annet som var galer og galer. FAP støtter jo Apartheid-regimen i Søraf. Altså, på et eller annet tidspunkt så slutter jo det å bli av interesse Altså historisk interesse er det jo alltid, men av interesse for å på en måte bedømme partiet av i dag da. Og det synes jeg noen ganger når jeg hvertfall bare får høre om hva man får dømme Sverigedemokraterne for, så får jeg ofte høre lite, og det følger jo lite med, og det er som mulig at jeg bare er dum, får jeg lite av hva de faktisk står for i dag, selv om jeg tipper det er også i mine øyne ville vært veldig skremmende, men for mye om de røttene deres. Og da er det av og til jeg må se meg selv i speil og tenke, ja, det er vel akkurat den debatten om røttene jeg av og til synes det er unødvendig og slitsomt at røtt skal bruke hele sin valgkamp på, når vi står for noe helt annet i dag, på en måte. Ja, det synes jeg er et veldig godt poeng. Og der vet jo de gamle partiene å smykke seg veldig med historien. Så det finnes et positivt mottegn der også. Og jeg synes det er litt pussig, for jeg romantiserer gamle Høyre i forhold til hva Høyre er blitt. Jeg har jo sagt flere ganger på at jeg skal ikke stemme Høyre, i hvert fall på veldig lang tid. Etter en måte sånn... var det blitt et parti som for meg er gått helt bananas på vindkraft, for staten til å bare vokse og vokse og vokse, og veldig lite... Jeg synes på en måte jeg er veldig fornøyd med pandemihåndteringen, men det er noe meg da. Men det er så på en måte... Der er det jo sånn at Høyre bruker sin egen historie som på en måte å smykke seg med dagens politikk. Det er et omvendt tegn, at med stedet med å streve med gammelt grom, så er det også sånn type, FRP var sikkert også senterpartiet og mange andre partier, så er det sånn at Arbeiderpartiet og Høyre kan smykke seg med sin egen historie, selv om de er jo mindre populære enn de har vært, i hvert fall Arbeiderpartiet, enn noen ganger. Ja, Arbeiderpartiet har jo mest sånn... Venstre hadde jo opprinnelig veldig sterk historie, men det er så lenge siden at de har vært et stort parti, så den virker nesten ikke lenger den historien. Jo, men den er så... Det blir så arkaisk, da, parlamentarismen i 1887. Hva skal Venstre gjøre? Det er litt morsomt. Hvis du skulle hjulpe Venstre helt fullt og ærlig, for å gjøre det tilby til et stort parti? Nei, altså... Det venstre, ja, hvis jeg skal hjulpe venstre med det, det er et interessant spørsmål. Poenget at det venstre ser ut til å ha valgt, det er å prøve å bli et borgerlig, urbant sted. nisjeparti ved siden av Høyre. Det er litt på samme måte, da har jeg av og til inntrykk med SV, at de har akseptert at de står i en sånn komplementær rolle til Arbeiderpartiet. Hvis du er enig med arbeiderpolitikk, men du er litt mer eller jeg vil si litt er mer opptatt av å være snill enn en jævla apelvelger. Da aner du SV. Og sånn er det litt med det venstre, at jo da, du tjener godt og bor i Asker og Bergen, de får nesten bare velge Oslo, Akershus og de byene, og i sånn typiske høyre strøk egentlig, men du liker kanskje jazzmusikk og du har litt sånne rare valgadresser. Altså sånn, da er du liksom. Og det er det grunnlaget der. Altså maks på EU, maks på fornybar energi, maks på urban. Bitcoin. Bitcoin, alt som er nytt og spennende og sånn. Framtiden, vi er på framtid lag på laget. Den nysjen der er egentlig ganske liten. Og det er det mange av de, men den er veldig stor blant folk som driver med politikk. Og derfor er jo Venstre blant annet et parti som blir anbefalt å stemme på lederplass i de fleste norske aviser, og veldig ofte det er partiet som flest aviser vil anbefale på lederplass, faktisk. Men det er paradoksalt nok så den nischen er veldig liten, sånn at de kommer, da har jeg inntrykk av, sammen med MDG og delvis SV om kanskje 20% av befolkningen, 30% av befolkningen, mens Arbeiderpartiet Høyre, Senterpartiet, FAP, og kanskje faktisk paradoksalt nok nå også Rødt, For vi har vært i bevegelse ut fra det mer urbanliberale og inn i en mer folkelig stemning. Kjempe om de resterende 70-80% av befolkningen. Men da måtte Venstre ha blitt et parti med et eller annet sosialt fundament. Jeg vet ikke hva det skulle vært. De var et gammelt bondebygdeparti. Det er jo lenge siden at det har vært sånn lærepartiet, mange lærere i Norge. Altså så måtte de jo vært inne i noen sånne. De nytter ikke bare å liksom samle sånne, hva de kaller seg de unge venstre, blå hippier. Sånn som er sånn... Hvor mange er det av de da? Her er det mange symptomer og diagnoser og sånt, hvis vi skal hjelpe de litt. Dette er helt utrolig fundamentalt. Dette er kanskje ikke noe man tenker så veldig mye over, men man må huske at folk flest er ikke så veldig interessert i politikk, og kan jo ikke så veldig mye om politikk. Det er jo en total forvirring for et ungt menneske som også skal orientere politiske kart og spille på det. Hvis du hører partiet Venstre, hvor er det det ligger på det politiske aksen? For det er noe på det første man lærer seg når man kommer til politikk. Rødt ligger der, her er sentrum, her er høyresiden, dette er konservativ og dette er... Og så videre. Men partiet Venstre får ikke helt... Jeg lurer på om du så basalt som det der, at det er et navn som ikke henger sammen med det lille man skjønner av politikk. at det er sånn, men er ikke det på venstre, så er det jo et sosialistisk venstreparti, altså er det venstre, hva er forskjellen? Altså det er jo veldig enkelt, det er jo sånn, Miljøpartiet i Grønne, hvis jeg er en ung person og på en måte er veldig opptatt av disse tingene, kjempetydelig og lett å vite hva, altså dette er jo, det er sånn branding spørsmål. Ja, jeg er enig i det, og Venstre liker jo å skryte om at de sammen med Arbeiderpartiet og Rødt er liksom det eneste sånn helhetlige parti i Norge på en måte, Og det vet jeg ikke hvor godt stemmer lenger, men det er jo... Du har jo rett i at det er sånn vaghet og en forventning. For eksempel, jeg hørte Guru Melby på radioen i dag, politisk grad, jeg har jo landsmøte nå, venstre, og da fikk hun spørsmål om hva som er verst av arbeiderpartiet og FRP. Og det vil du liksom ikke svare på, og det er fordi at det er jo en grunn... det har ikke Venstre gått så bra på. Og det er litt sånn, for oss er det jo enkelt, jo lenger til høyre du kommer, jo dårligere er det på en måte. Men jeg synes at for de er det litt sånn, de er en slags sånn, eller har vært mye en sånn, på en måte sånn limbo mellom blokker og løfter og greier, altså skal være på høyre siden, men aldri sammen med dem fra FAP, altså ganske så umulig posisjon egentlig. Men jeg, det jeg synes har skjedd med Venstre det siste, er jo at de har bare regndyrket seg mye mer som et sånt, Lille Høyre, altså Høyrepartiet, får liksom Høyre og folk som liker miljø og hash. Men jeg lurer på at hvis Venstre skulle ha hatt mål om å blitt et folkeparti, en svært folkeparti, så måtte de ha hatt en eller annen type profil på arbeid, velferd, skatt for den som skjønner, spørsmålet om penger da. For det er jo det alle store partier... Venstre er typisk sånn hash, personvern, dyrevern, kontrarbeiderpartiet, bolig, arbeid, velferd. Det er veldig mye flerende folk som har de siste sakene der høyt på agendaen da, enn det som har de første da. Så du må prøve å bli litt mindre spesielt interessert av det her. - Ja, men da er det bare å sende faktura til deg. - Ja, det er det. Jeg stiller opp, jeg er sånn svinn doktor for hvem du skal være. - Det var en artig spørsmål jeg fikk fra noen jeg snakket med i forkant av praten her, som var: "Hva skulle Rødt gjort om dere hadde 51% på tinget?" Nei, da skulle vi jo satt i gang et sånt grunnleggende arbeid for å få sosialisert deler av produksjonsmidlene. Det er jo det. Kan du fortlare hva du mener med det? Ja, for det er mange måter å gjøre det der på. Men poenget er at for det første er det jo sånn, staten er jo ganske mye av Norge allerede, det er ikke sånn staten er lite. Men med tilheng av at staten skal kjøpe seg oppi, og dette er kjøpe da. Så staten skal bli større? Staten skal bli større på den måten, og ta tilbake da Equinor, Telenor, de delprøver seg. Det er en ganske enkel begynnelse. Og så mener jeg at man bør se på å innføre reformer som endrer maktforholdene i arbeidslivet, dithen at flere arbeidere kan eie mer av sine egne bedrifter. Men dette er ofte spørsmålet, hvor stor kan en bedrift det er? Jeg tar et eksempel på en sånn type bedrift som fungerer bra da. Ja, du får et litt rart eksempel også. First House er en arbeids- og styrsbedrift. Til inspirasjon. Det fungerer veldig bra. Nei, altså det er mye i IT-bransjen, eller ganske mye av det. Veldig vanlig egentlig. Parten og modellen i advokat er ikke helt sant, men det er typisk sånn kompetansearbeidsplasser der de som jobber der har en ganske sånn verdifull... på en måte, og vanskelig erstattbar kompetanse. Den type bedrifter er faktisk ganske ofte arbeidet og styrt i dag. Og så har man jo, for eksempel Calle Mone, økonomen, han foreslår at i forbindelse med koronastøtten, dette er et ganske bra forslag, synes jeg, så kunne en betingelse for at du fikk koronastøtte, var at du ga bort noe av eierskapet i bedriften til de ansatte utifra den støttesummen du fikk. Så hvis du og jeg lager en bedrift, det er 50-50 hver, så tenker du at at det optimale ville vært å spre eierskapet ned i blant de ansatte? - Ja, for poenget er at bedrifter er ulike. En viktig betingelse er at dette type bedrifter der de ansatte er interessert i noe eierskap. Den litt undervurderte ting med den arbeidsstyrte bedrift-tankegangen er at ganske mange folk vil jo helst ikke sitte på en haug med møter i bedriften sin. De vil jo gjerne bare gjøre jobben sin og få lønn og se og sånn og sånn. Men sektoret her er grunnleggende ulike. På høyre siden bruker de det der litt forskjønnende begrepet velferdsmiks når de mener de skal ha privat i velferden, men mest står det egentlig for eiermiks. Men snakker vi da om aksjeselskap og den type modellen der? Ja, poenget er at små bedrifter som er... Veldig mange småbedrifter som tar en frisør, kebabkjøper, et eller annet sånt selvstendig oppleggs i det. Det er jeg ikke rødt nok imot. Og det i mine øyne kan godt få ha to-tre ansatte et eller annet sted. Men det er et eller annet spørsmål om du på et tidspunkt er for mange som jobber for deg til at den makten du får overfor de som eier er uholdbar. Og da er det sannsynligvis veldig ulikt, for eksempel Coop da som ikke er noe mønster drømme drevet, men det har jo ikke privat eier, altså det er jo kunde eid. Og det egner seg kanskje godt i en del bransjer som kooperativer. I andre bransjer, sånn som i mediene for eksempel, så er det helt åpenbart at man ikke ønsker statseie. Det er jo katastrofalt økt statseie som vi har i NRK. Det skal vi slanke litt, kanskje? Skal vi få den litt ned? Nei, jeg vet ikke hva jeg gjør, men det må vi prøve å bygge opp andre alternativer. Nå som jeg følger NRK, skal vi ikke si at det er et par ting i NRK vi kunne slice av litt? Jo, men jeg tror det er veldig bra at vi har noen som binder folk såpass mye sammen som NRK klarer. Jeg er jo sur på mange ting de gjør da. Ja, men det er så enkelt svar. Alt kan slankes litt. Det er vel ikke alltid NRK som på en måte... Det er nok riktig at det er mye som kan slankes litt, men en del av de tingene mange syns er unyttige med NRK. Jeg vet ikke hvor godt det er Sofie Elise podcast i det endis er. Er du usikker på den altså? Jo, men poeng... Jeg tenker godt at det bare er et sultnottøys. Men tanken bak er jo faktisk god. Tanken er at Alle grupper i Norge bør ha et forhold til almenkringkastene i Norge. Det er poenget med å ha NRK. Og hvis det finnes grupper som ikke har det, så må man lage innhold for dem for å få dem inn. Og det vil gjøre at de også vil bruke NRK for å skaffe seg nyheter. Dette er ideen bak. Det er en god tanke. Funker det? Vet vi det? Jeg vil unge folk strømme til NRK på grunn av Sofie Elis. Dette synes jeg virker veldig tvilsomt, og når NRK er på jakt etter sånne unge lyttere, det er for meg det kleineste jeg vet. Det er jo det som skal silje på 17. oppdrag, så fikk vi gitt seg bare, å shit, debatten med Solvang, det må jeg sjekke ut som nummer to. Dette her virker jo veldig som et bra plattform. Det henger jo ikke helt på greit. Men det er noe at du har valgt plattformer, at du på en måte får lojalitet til det delvis, men... Det er jo et problem for NRK at de lider av det som vi har mye av i vårt samfunn, som er en form for ungdomskult eller ungdomsfetisj, som er at de er så stresset for at de har gamle seere og gamle lytter, så de driter litt i de gamle seere og gamle lytterne, og så lager de enormt mye innhold til en gruppe som kanskje ikke er aktuelle for den type plattform NRK er uansett, eller som kanskje ikke er mulig å få øve på det andre uansett. Så der er jeg enig med deg at det er noe litt sånn rart. Jeg husker det var et år valgdekningen til NRK hadde som en av sine hovedmålgrupper, folk i aldersgruppen 16-18. Og det er topp det altså, men de har faktisk ikke stemmerett. Så det er litt rart at den norske allmengdekningen skal prioritere valginnhold for folk som ikke stemmer, altså ikke kan stemme. Så det er en sånn ungdoms... Norske bifer Ja, Ludvig, den gamle kollegaen min. Det er fryktelig underholdende, men jeg føler jo at jeg kom til helt på sånn feil klode, for det er jo ikke noe sånn ungdomsgreier som jeg bare ikke klarer å relatere med deg i det hele tatt. Men jeg vet jo ikke om det treffer i målgruppen eller hva det gjør, altså, men ja. Det er en sånn... Som jeg synes er litt synd med NRK, det har blitt så svært at det blir en sånn, på toppnivå så blir det en sånn statistikk-fetisjering, at du liksom så deviderer så lenge tallene ser gode ut, at alt er demografi, at vi dekker disse store tingene, at man tenker så utrolig makro, at det betyr ikke hvor tallene kommer fra. Så bare tallene ser bra ut på makronivå, så er det sånn, da har alle, da kan man sprede gode nyheter i nedeorganisasjonen, at dette her går kjempebra. Men så er det på en måte liksom, at innholdet kan være så pilrottent, for at du har blitt TV-Norge, du har blitt TV3, du har gått inn i deres segmenter, og en ting jeg på en måte synes alltid har vært sånn, jeg husker ikke hvem som sa det til NRK, men hvis noen andre, du har en idé eller produkt i NRK, hvis det er noen andre kommersielle aktører som kunne ha laget det like bra, eller som på en måte hadde matchet profilen deres, skal NRK gjøre det da? Ja, altså den logikken der har jeg blitt litt uenig i, skjønner du, for poenget er at det du da risikerer da, er jo at du, Alt NRK skal lage er ting som folk egentlig ikke vil se på, eller som ikke er stort nok til å lykkes kommersielt. Så da ender du opp med praksis en almen kringkastere, som på en måte bare er nyheter på døvespråk og samisk. Hvis du skjønner, i det worst case scenario, for NRK, ta dette med sport, NRK er for lengst blitt byddet ut av alle sånne store sports arrangementer. Men det er jo egentlig i mine øyne litt skummelt det. For det betyr jo at du liksom havner i en situasjon hvor det sportsinteresserte publikum er borte fra NRK og dermed inne i en sånn TV-Norge eller Discovery-verden. Og det er liksom, da risikerer NRK å stå tilbake på en måte uten så bredt og stort nedslagsvelspill. Jeg er enig at det er mer komplisert enn bare dette, for spørsmålet er om du får noe ut av dette. Men det koster ikke. Suksess er jo ikke opplagt ferdig. Det er jo ting som har tatt mange, mange år å bygge opp, og så profilen kommer opp der, så forsvinner de ut i næringslivet etter hvert, så er det en helt naturlig fin dynamikk. Kommer nye folk opp, opp så videre og så videre, og så er det en trend de siste årene at det blir sånn panisk at de har begynt å kikke seg rundt Det har blitt helt omvendt. Før var det på at de private aktørene driver og shopper de beste NRK-aktørene. Jeg synes det er helt fint, ja. De som har lyst på å få til trygghet og sitte i kantinen NRK resten av livet og bare nyte NRK-tilværelsen og lage det de har lyst til å lage der, det er jo helt fint, mens andre går ut. Mens nå er det helt omvendt. Nå er det NRK- saumfare markeder ut og prøver å støvsuge profiler for å kunne smykke talene sine, og går helt motsatt vei. De henter allerede etablerte ting, i stedet for å bygge ting fra scratch. Og de gjør det også, men de tingene man bygger opp fra scratch, og det NRK har fått så mye penger til å gjøre, er jo for å ta alle sjansene, hvor kanskje en av fem programmer blir bra, og de største du ser er ting som er sånn ... at det der kunne bli populært. Gå helt til 80-90-tallet, se på de programmene i profilen som dukte på, som har fått boltre seg til å gjøre ting de mener virker spennende, satire, humor, KLM har alleier, Bård Tufte, you name it oppover, som har fått tillit til å gjøre de ting de mener har lyst til å gjøre. Da som på en måte ikke fra et markedsperspektiv, så ... kommer de store suksessene ut, og det virker som det er det store intet, men nå er det mye mer sånn type ting skal knas, det er workshops, det er formater, man kjøper inn og glemmer da også på en måte... Jeg føler også at jeg har opplevd litt inn i Chappahotten at man dikter opp litt sånn samfunnsoppdrag underveis. Her er ideen at en kjendis skal møte seks andre kjendiser, og så skal de gjøre disse tingene her. Hva slags samfunnsoppdrag kan vi bake inn i dette? Det er litt sånn... Altså nå, journalist... Det begrepet samfunnsoppdraget, det tøyes sykt langt i journalistikken, og det er på en måte det dukker opp, eller kommer oftest fram, når journalisterne føler de har en dårlig sak selv. Fordi at de gode sakene, de er jo helt opplagt fyller jo samfunnsoppdraget da men jeg vet ikke om du fulgte med på den debatten som Erling Borgen satt i gang på bakgrunnen av Sofie Lise Greine, han som gammel journalist veteran, og satt i gang sånn at journalistikken har blitt så mye dårligere og sånn og sånn, og med henvisning til masse, det jeg vil mene tullesaker på NRK da så har man ikke nok tabba seg litt ut og sånn da, men sånn er det Og så fikk jeg masse egentlig ganske gode svar fra norske journalister som viste til masse gode saker norske journalister har lagt. Og de hadde rett i mye av det de skrev, blant annet at det generelt bare er mye mer journalistikk enn det var før, og at man er mye mer seriøs med mye nyere journalistikk enn man var på 60-70-tallet gullalderen der i borgen da. Men de snakker jo egentlig bare forbi hverandre, for Erling Borg er jo ikke kritisk til klassekampens løp om vilkåren i budbilbransjen i sommer. Han er jo ikke kritisk til avsløringen av pendler og boligjuks. Han er jo kritisk til podcast med Sofie Elise. Og da må jo de som skal svare han, de må jo svare på det. De kan jo ikke bare si, jo, men vi lager masse annet som er bra. Ja, det er veldig fint. Og så er det noe med at Av og til blir journalistikken kapplet opp mot bånden, Man har en idé om at tabloid-journalistikk genererer masse klikk, og folk vil lese det og de vil se på det. Sofie Elise genererer sikkert masse lyttere, så folk vil høre på det. Men det man ikke skjønner er at for hver enkle løsning man tar, så undergraver man sin egen standing på sikt. Så for meg er det rimelig åpenbart at for eksempel den mest klikk Hungrigavis i Norge er jo blitt Dagblad. De overgår alle andre i akkurat nå, akkurat nå, akkurat nå. Og det Dagblad, for hver enkeltsak de lager som er sånn, puppeglipp eller hva det skal være, forsviter noen ting, ting er fullstendig klikkbait, så kan de sikkert måle de tallene, som du sier, og få gode tall. Men sakte men sikkert så undergraves jo hele tilliten som Dagblad lever på, bygd på, sånn at på lang, lang sikt, så vil det der komme og arrestere deg da. Og det gjelder jo NRK også, at du får masse lytter av den Sofie Elise-podcasten, men Men ti år frem i tid, hvis du har gjort alt for mange sånne ting, så vil det kunne sitte politikere og de skal jo til og med bevilge pengene til NRK, og så er det vits at vi bruker så mye penger på å finansiere dette. Eller folk vil si, ja, NRK er det der Sofie Elise-kanalen, ja, da stoler kanskje ikke på nyheter derfra. Altså det der er jo veldig, veldig langt frem i tid, men liksom, det er jo risikoen da. Så man gjør kortsiktige grep da. Ja, helt klart, det er jo alle... Samtidig driter vi på en måte om Dagbladet går under eller ikke, for det er jo bare en sjappe, og den går jo fryktelig bra da, jeg skjønte ikke. Ja, ja. Altså, det stikker jo veldig bra i Norge nå, og det har gjort det siden pandemien egentlig, så det er jo også litt sånn, man trodde jo at hele medieøkonomien skulle kollapse. - Som i Dagbladet har vi jo egentlig ikke på en måte, det er bare gøy å si at Dagbladet ble litt revet, så betyr det ikke så mye, men NRK er jo ditt og mitt, og vi spytter inn penger i dette, og vi vil ha noe igjen for det. Men det som er litt påfallende også, Fra begge sider, at jeg tenker fra kritisk hold, så er det veldig, for meg, jeg prøver jo ikke å satte meg inn i saken her i hele tatt, men at det er veldig ad hominem da. Kan det være faktisk at før den podcasten jeg gikk på, at det kanskje var Sofie Lise som faktisk skal bli smartere, eller lese sånn på en måte typisk politikk, at det er på en måte en slags selvberikende reise som ikke handler om henne, men hennes profil, hvor hun da på en måte beriker sinnet sitt med dette og dette og dette. Jeg har en oppfatning av at det kanskje ikke var tilfelle at det var en slags person i reise, at det er mye egen avsløring og så videre, som er veldig typisk for kjendisindustrien i dag, at man er sin egen største innholdsprodusent. Man er produktet selv, og det er på en måte Unge mennesker er nesten litt vant til det gjennom sosiale medier, at man er i produktet på Facebook og på Instagram og alt mulig. NRK har også muligheten til å få inn profil og si, hvis vi skal gjøre dette her, så skal det på en måte, dette er premissene. Vi danderer ikke samfunnsomdraget inni dette her. Dette er premissene for at vi gjør dette her. Så er du den profilen du er, og vi har lyst til å få til det. Vi har fått begge sånn, Det virker å være fryktelig vanskelig å få til. Men så er det profiler som gjør bra ting. Andreas Wahl for eksempel lager veldig gode programmer, og flere NRK også som får det til. Det samfunnsoppdraget må være noe som handler om noe annet enn profilen selv. Det er vel ikke så enkelt som det, at folk ... lærer noe, blir provosert, skaper debatt. Vet du hva? Skaper debatt, den der. Den er litt syltig, den trekker jeg tilbake. Det er sånn typisk, men du skjønner kanskje hvor jeg vil enda. De premissene burde ikke være så vanskelig for å sette for NRK hva som skal lages. Ja, og så er det interessant, hva er det egentlig som er populært? Det mest lytter til podcasten i Norge er vel den der NRK-forklart-podcast. Det tror jeg i hvert fall NRKs mest lytter til. Eller NRK oppdaterte. Oppdaterte? Ja, ikke sant. Og det er jo en sånn faktapodcast som gir deg noen greier om nyhetsbilder. Så man må passe seg, for det er ikke undervurdere folk dit heller at man tror at Paradise Hotel og X on the Beach er Norges to største TV-programmer, for det er det ikke. Og jeg synes man har sett mange... Jeg trodde når jeg var... for ti år siden, så ville jeg trodde at det bare blir sånn: "I framtiden vil ingen gidde å lese bøker, og ingen orker å tenke lange tanker." Blablabla. Og man har jo en del tegn på det, for eksempel lese lange tekster er vanskelig for ungdommer å gjøre det mindre enn før. Men samtidig er det sånn, Terje Tvett kommer med en bok om global historie, og den vil 30 000 folk kjøpe, liksom. Eller du som lager disse her 79 timer med asletøyet, sitter og prater. Jo, jo, men det er jo masse folk som hører på det der. Og jeg husker når jeg gikk på Løkken Video, som det var en gang skulle leie film på nytt i tallet, så var jo, ingen filmer varte jo lenger enn en time og 20 minutter, for det gadde jo ikke folk å sitte lenger enn en time og 20 minutter. Men nå er det jo bare blitt, folk sitter jo og ser tv-serier i ti timer i strekk, hører på lange, lange podcaster. Så den ideen om at alt bare blir sånn TikTok-offentlighet, det er sikkert noe av det som er sant, men det er i hvert fall en sannhet som også har en motsannhet i seg. At det også går en del i motsatt retning. Og det er for så vidt mye naturalistikk også, at de lager utrolig lange saker, mye lengre enn det som sto i papiravisene før, de der lange... gjennomarbeider sakene. Leser du sånne Excel-saker fra start til bunn? Jeg synes det er helt jævlig å lese på skjermet. Det er så veldig sånn... Det har en slags oppsett, sjangeraktig oppsett, som av og til kan være litt sånn turn-off for meg. Det må være... Det må være interessant for at de skal orke det de skal innrømme. Ja, det blir svintelsaker. De kan dra meg gjennom. Dramaturgisk, der kan jeg henge med en god stund. Det er et eller annet måte at du ser hvor lenge det er igjen av den nettsaken. Det er sånn du begynner å scrolle litt nedover. En mottrend som jeg har inntrykt at er ganske stor, det er trenden med arrangementer. Jeg har jo på en måte drevet på med politikk og ting og tang lenge, men på starten av 2000-tallet, så vidt jeg kan huske, foregikk det aldri en pub-debatt i Stavanger omtrent. Det har vært utrolig unntaksvis. Nå er det jo ikke en dag... uten at det er en sånn pub-debatt. Og jeg var i Fagernes i Valdres i går, jeg har nettopp vært på Finnø, Rennesø, det er sånn bibliotekene over hele Norge, de har arrangementer, så kommer det 50, 60, 100, 150, altså enorme greier, sånn at der er det mye, mye mer av enn det var før, og det er stikk i strid med den da dommedagsprofetien om at internett skulle ta leder, av liksom all menneskelig kontakt. Fordi dette blir jo faktisk i veldig stor grad mobilisert til via bare en kanal, og det er Facebook, rett og slett. La oss hoppe tilbake til politikk. Vi hadde egentlig ganske bra tråd der. Før det ble NRK. Ja, det var litt for fristet å la NRK ligge der, kjente jeg. Men, nei, altså, hvis rødt er 51% på tingene, da, så snakker vi om at staten skal bli spørre større, og så er det jo, da er mitt spørsmål, finnes det et nivå hvor staten kan bli for stor, selv for rødt? Ja, det gjør det. Altså, det gjør det. Altså, poenget er at, bare så det er sagt da, altså, rødt... For en liberalist så tror jeg at det er et mål at staten skal være så liten som mulig. For Rødt så er ikke målet at staten skal være en viss størrelse. Så det er et middel for å oppnå noen mål. Et godt eksempel kanskje er at i en av Gerrardsens Norge var jo staten mye mindre enn den er i dag. Men det er jo ikke et tegn på at Norge var mer høyrevredd under Einar Gerrardsen enn den er i dag. Men for eksempel hvis vi får en eldrebølge da, så vil vi måtte bruke enormt mye mer av våre ressurser på eldreomsorg. Og det vil jo skje enten du gjør det i privat eller offentlig regi. Men da er vi mot privat regi, så da vil den statens andel av BNP, den vil jo bare øke bare fordi folk blir gamle. Ikke sant? Sånn at det er ikke et mål for meg at staten skal være så stor som mulig, og det er egentlig kanskje til og med også et mål for meg at staten skal være så liten som mulig, men det er da så mulig innenfor det jeg mener at staten må gjøre, hvis du skjønner, og det er ganske mange ting. Men vi må jo ta utgangspunkt på dagens nivå, altså sånn dere tenker under åtte år med Erna, tenkte du sånn, nei faen, nå begynner staten å bli svær, altså? Ja, ja. Fikseler, fikseler. Nei, delvis er det skjønner vi, for det spørs jo helt hva du gjør, sant? Altså med for eksempel tillegg og sånn, ta sånn reform og gratis tannhelser, sant? Og da vil jo på en måte da øke offentlige, du må jo hente noen skatter og øke noen offentlige bevilgning til det og sånn. Staten vokser. Det er jeg for. Det mener jeg er bra, skaper frihet for folk og er liksom en god løsning. Men ta sånn veksten i direktorater i i byråkrati, i konsulentbruk. Nå ble nettopp det nedlagt med det der helse-IT-prosjektet Akson, hvis du skjønner det. Det er et felles pasientjournal for alle i Norge. Det er jo en bra prosjekt, men det var jo et sånt klassisk statlig IT-prosjekt som bare este ut. Så deluks liksom. Og nå måtte de jo gi opp, for det ble for stort. samme regjeringskvartalet, hvor mange ganger kan de doble og tre, doble og fire, så det er mange ting og oppgaver og greier staten driver med, eller du kan ta dette her, mange har vært skeptisk til disse kuttene til forskningsrådet, men jeg ble jo litt mindre skeptisk til de kuttene når jeg oppdaget forskningsrådet, samtidig hadde brukt masse tid, krefter og ressurser på å utvikle ny grafisk profil. Så det er jo en hel haug med på en måte overskudd ressurser i staten som det skal gå an å mobilisere bedre, det er jeg enig i. Men jeg vet ikke om staten nødvendigvis blir noe mindre av det, men at det finnes masse offentlig sløsing i Norge, det er jeg opplagt på. Det er masse sløsing i privat sektor også. Det glemmer folk ofte. Sløsing i privat sektor, det er litt sånn som... Det er jo helt irrelevant på en måte. Det går jo kanskje ut til å kunne da. Ja, men det er jo om DNB og de store firmaene brukte liksom millioner av kroner på eventer og alt mulig sånt, så kan man si at sløsing med artister eller turer eller smør, altså whatever, det har jo ikke noe å si. Ikke noe DNB, det var et dårlig eksempel. Men si en privatbank. Hvis du ender opp med å få døkere boliglånsrent i den banken, fordi at de skal leie til Nord Arena så mange ganger. Det finnes andre banker man kan velge. En av tre arbeidsfører jobber nå i offentlig sektor. Du er ikke i fremmedfall som at det kan... Blir det noen kaffe til, forresten? Ja, gjerne. Så en av tre arbeidsfører jobber i offentlig sektor. Det kan godt være to av tre for din del. Ja, det kan det, men det kan også være en av tre. Så det er på en måte, det er ikke noe sånn mål for meg å si selv. Og så spørs du hva man mener med offentlig sektor da, for selv om jeg hadde renasjonalisert stat, så ville jo ikke det vært offentlig sektor. Men det ville jo vært et statsedd selskap. Så de som jobber i statkraft, jobber jo ikke i offentlig sektor i den statistikken. Så det er egentlig mange flere som jobber eller indirekte for staten, men offentlig sektor er jo på en måte noe annet enn bare at staten er en bedrift. Ja, og vi er jo også øverst på oversikter over hvor stor offentlig sektor er i forhold til andel av verdiskapning og alt noe sånt, så det er jo ikke som, altså det er helt åpenbart at Rødt vil ha en stor, sterk stat på venstre siden, men Man kan jo også snu på det og si, har vi ikke allerede en veldig stor, sterk stat, at hvis dere hadde kommet til makten, så hadde dere egentlig ikke trengt å gjøre den større, fordi defaulten kunne vært at den var mye mindre, at det var mye mer på en måte... slingeringsmånebuffer og bygger på til å gjøre den større, men at den allerede er stor, så er det nesten dere programforpliktet til å gjøre den enda større enn den egentlig trenger å være. Ja, altså jeg vil jo mene at vi har en stor og svak stat. I den forstand at for eksempel veldig mange av de selskapene som staten eier for eksempel er jo fullstendig på selvstyr. De har ingen politisk styring. Så for eksempel? Ja. Nå ble det akkurat ordnet oppi nå, men for eksempel posten som eier bring, de har jo hatt noen sinnssykt bruk av budbil, sjåfør og den type greier, og det er åpenbart at politikerne i Norge ikke vil Men påstår gjort det likevel, til tross for at de egentlig skal være eid av staten og politikerne. Eller ta Equinor, som mange har spurt om Norge er et land med et oljeselskap, eller om Equinor er et oljeselskap med et land tilknyttet. Så mitt inntrykk er at viljen til å styre i staten, Den er ganske liten, og offentlig utgift er jo like høye, selv om det er private kommersielle barnehager som drifter for de skattepengene. Sånn at på en måte jeg ... Jeg mener at man må ha litt take back control for å bruke det brexit-slaget, og at det trengs mer folkevalgt og demokratisk styring, og det er i noen sammenhenger så vil det kanskje bety at staten må kjøpe opp ting eller andre ting, men i andre sammenhenger så er det bare det at man bruker det man allerede har av makt og innflytelse, som er ganske mye, det har du rett i, men som man er uvillig, og det finnes en kulturkultur blant norske politikere, og de ikke ville bruke det, de ikke ville styre, og at det er mye selvstyr på offentlig direktør og skikt. Hvis du skulle gått inn og slanka, så ville du vært inne i det som sitter som 14 jernbanedirektører og... - Det er ikke noe du har gått hardt inn som? Var det sånn ministermodum? Var det effektiv ministerposter? - Nei, altså da ville jeg blitt næringsminister hvis jeg skulle gjort det. Men ta for eksempel Banen Nord da, som jo drifta rett og slett bare stasjoner og skinner i Norge. De har ikke så mye på et marked å gjøre, for du kan ikke velge en annen stasjon eller en annen jernbaneskinn. Du er prisgitt i å opplegge uansett hvilket selskap du kjører på og går i for så vidt. Men Barne Nord har flere ansatte i sin kommunikasjonsavdeling, de jobber hele First House det samme. Hvem er det de kommuniserer med egentlig? Hva er behovet deres for å kommunisere i det hele tatt? Og det der er bare et lite eksempel, men jeg er ganske sikker på at hvis du går grunnig gjennom det bit for bit for bit, så vil det bli ganske mange folk til slutt. Men kan politikerne... Jeg opplever det som sånn... Alle disse ledernivåene, direktørnivåene og disse falskjem, de helt spinnmilde avtalene innenfor de som statlig jobber, og lønningen for den saks skyld, som også blir veldig skånet. De kan bare hoppe bokover og stille opp i debatter, de trenger ikke å stille opp i det ene og det andre. Men hvis du jobber i statlige virksomheter i offentlig sektor som leder, toppleder, direktør, whatever, så har du å stille opp til intervju hvor enn det måtte være når det trengs. Mens de private kan gjøre hva faen de vil, stille opp på hva de faen de vil, men akkurat når det er på de offentlige, så er det en plikt å stille opp og snakke om disse tingene. Ja, og det der er så... Jeg kan av og til bli irritert når private ledere for store selskaper også nekter å stille opp. Men det er jo enda verre i det offentlige. Begrunnelsen for høy lederlønn er jo at du skal tåle å stå i stormen. Det er begrunnelsen at det er mye ansvar i jobben. Derfor fortjener du å tjene en million eller to eller ti eller hva du kjenner. Fordi hvis det kommer en gigantisk korrupsjonsskandal i Equinor, så må du være den fyren som står der og får all den driten. Og da fortjener du lønnen på en måte. Mens hvis du både skal ha den lønnen, og så nekter å ta ansvar for noe som helst, og bare sender ut noen sånn kommunikasjonsfolk for deg, det er utrolig feikdom. Men jeg har tenkt mye på dette på grunn av at kraftstatnet og delvis NVE, altså det kraftindustrielle komplekset, hvis man skal si det som det er, Og de er jo alle sammen statlig eid, og så det ene er jo et kraftselskap, det andre er jo et nettselskap, og det tre er liksom et direktorat, så det er det mest på en måte offentlige. De to andre har jo mer direkte økonomiske interesser. Man bruker for eksempel sånn rapport fra Statnet med største selvfølgelighet, om at strømmen ikke skulle bli så mye dyrere enn disse kablene, men de drifte eier og lever av de kablene. Sånn at det som pølseselger anbefaler pølser, det er sunt. Det er på det nivået der. Og vi vil aldri, her er vi utrolig naive om for kraftbransjen sammenligner med for eksempel oljebransjen. Det er ingen i Norge som hadde akseptert at du skulle ta et statlig oljeselskap sine rapporter som på en måte sannheten om hvor klimavennlig det er med olje. Det skjønner alle at det er helt urimelig, men likevel så aksepterer man av en eller annen grunn sånt fra staten etter statkraften. Og det er begge de organisasjonene, men jeg vil også delvis NVE gjør, er jo å forsvare det kraftsystemet de er en del av og lever i i dag. og de har store kommunikasjonsavdelinger, budsjetter, de bruker masse tid og krefter på kronikker, på utspill, på pressekonferanser, på debattdeltagelse, og da er det altså folk som er lønnet 100% av det norske folkskatten, som bruker av de pengene på å påvirke sine egne eiere. Og det er noe utrolig bakvendt med det. Altså det er jo greit at folk skal få være ærlige om hva de mener selv om de jobber i staten, men at du bruker masse ressurser og krefter på å påvirke som egentlig ikke er dine penger, som egentlig er staten og folkets penger, på å liksom påvirke staten og folket til at du skal få fortsette og tjener mye penger i ditt firma. Det er liksom, synes jeg, ganske spesielt. Men hvordan kan norsk politikk være så dysfunksjonell at dette her passerer? At det er mulig? Er det det at politikerne selv involverte ikke helt tør å innrømme at de blir ført bak lyset, for det kan skape litt vanskelige debatter og situasjoner? Er det et system... Er det systemet som har bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra bra brara Den modellen vi har for statsedde selskaper i Norge, der staten eier men ikke styrer, den er det jo forskningsmessig belagt at fører det mye mer korrupsjon enn andre modeller. Og det er jo for det de selskapene har jo faktisk i praksis ingen eier. For staten nekter å eie, og det er jo ingen andres eier. Det er jo staten nekter å utøve eierskapet, det er egentlig viktig. Så det finnes en del sånne systemfeil. Og de skiktene der har blitt så mektige, At politikerne hører veldig så mye på de. Så de et kommunestyre som har vært med å eie kraftselskapet Lyse, med 44 prosent av det i Stavanger, og så la de fram en eierskapsmelding til behandling i Stavanger kommunestyre. Da skulle jeg sitte og stemme over den, for vi må godta den. Og så var jeg så frekk at de ville stille noen forslag, blant annet om at de ikke skulle drive på for å bygge ut vindkraft. og det ble bare behandlet av de andre politikerne som en slags majestetsfornærmelse at man i det hele tatt skulle mene noe om det, og det var så useriøst at det gikk ikke an, men vi måtte jo uansett mene noe om det, vi skulle jo stemme over det, men på en måte her er det en sånn, det skiktet der har blitt så stort og mektig at en del av maktbalansen er snudd på hovedet byråkrati disiplinerer politikerne, og ikke omvendt og det er Mange dårlige ting med det. Men så er det som jeg har skjønt mer og mer over kraftdebatten, er jo at Arbeiderpartiet tror jo på dette her. Veldig mange spør meg det. Hvordan kan dette skje? Folk er jo flyt for banen, hvordan kan dette skje? De har da tre ting som de tror veldig sterkt på. Det ene er tilknytting til EU er veldig bra for Norge, viktig. Derfor en kver form for å sette det i spill, livsfallet. Tro på markedet. Markedet er best til å sånne ting, også det er kraft. Derfor kan man aldri gå, hvis man begynner å gå inn og regulere markedet, det er livsfarlig. Og det tredje er, tro på byråkratiet. Og det har jo blitt Raymond Johansen som har fastet talepunkt mot Rødt. Det er jo helt merkelig, for i pandemien var han den som var mest kritisk til byråkratiet av alle politikere i Norge. Men kraftbyråkratiet er det ikke greit å være kritisk til. Så da mener jeg at Rødt har en måte å snakke om embedsverket på som er farlig og populistisk og sånn. Men poenget er at Det er ingen grunn til at man som folkevalgt skal hverken la seg disiplinere av eller bunnløst stole på statkraft eller statnett. Men det er disse tingene her. Man tror på EU, man tror på markedet, man tror på... på byråkratiet, det motsatte kanskje, og så skjønner man at det er ille nå. Men man er redd for at hvis man gjør tiltak som løser problemet nå, så vil disse tre enda viktigere tingene bli satt i fare i neste omgang. Det er noe sånt de må gå rundt og tenke. Det er noe ekstremt ubehagelig det, men det er hvordan vi underlegger oss. Vi er en så liten strømleverandør til Europa, hvor lite det har å si til strømtilførselen. På gass er det selvfølgelig signifikant, men de kablene vi har påvirker oss så mye asymmetrisk som det er mulig i forhold til hva Europa får ut av det. Det er ganske sprøtt også, og den irreversible der at vi distanserer oss fra Europa, vi distanserer oss fra noen ting som vi bare, vi senser og aner at her ligger det så utrolig mange bindinger og avtaler som vi ikke vet om. Bare se på hvordan kraftselskapene har drevet med denne markedsaktiviteten sin, som dukker opp med diverse selskaper som bare helt elendig avtaler, sånn at det er kraftselskap som taper penger i disse dagene. Det er sånn, Det er så mange ting vi føler og senser som foregår under vår bevissthet, som vi ikke vet helt, at det er et stort spill som vi ikke får helt ta en del av, at vi må bare stole på at politikerne vil det beste for oss. Ja, og der er det noe litt interessant, synes jeg, for det er jo veldig typisk at hvis man er kritisk til kraftsystemet, for eksempel, så kan man, det blir ofte stemplet, mener jeg, av mange i den politiske eliten, som en slags form for konspiranoia eller konspirasjonsstyre, man skal ikke si veldig mange skjeve ord om på en måte før man ble beskyldt for noe sånt der da men grunnen til at folk føler seg lurt og grunnen til at folk i hvert fall på folkemyndighet bruker sånne begreper som et ran og den type ting det er jo at disse tingene her har ikke vært spesielt tydelig kommuniserte folk og da er vi litt tilbake til det vi snakket om i stedet med det er ikke sånn at politikerne løger og sagt liksom på en måte vi har ikke planer om å gå inn i ØS, men så gjør det likevel. Men det er det at de har jo med viten og villig tenkt at vi dropper å holde folkeavstemmingen med ØS, for det blir det bare ball av. Og de har jo med viten og villig, altså bedre på det har ikke gått, det er valg på dagens kraftsystem, selv om de har vært med på å innføre det. Det er noe som de har latt være å snakke så mye om, fordi de er redde for at det er upopulært, og det er det jo sannsynligvis. Så det ligger liksom noe sånn, det er derfor folk føler seg lurt, eller har en idé om at de er ført bak lys og sånn, for det er ingen som fortalte hva det skulle bli sånn. Og i Fjordalsplattformen, og så er det alle programmen til, tror jeg, alle partier, og så står det jo at det skal være billig strøm i Norge. Og så er det ikke det. Så det løftet blir jo ikke holdt. Og da prøver man å finne årsaker til det, og det kan man sikkert være enig eller uenig om, men det er liksom noe... Det er ikke veldig rart at folk føler at her har Norge tatt vekk med nasen, for så er det sånn, for det er at du får en helt annen utfall plutselig av politikken enn det politikerne hadde forespeilet deg. Men er det et problem at vi har to... Ja, det er det ene spørsmålet, at vi har to styringspartier, og B, at disse partiene her, hvis man ser litt makro over et par ti år over et, er veldig like. Ja, det er... Tenker veldig likt, og har samme type, skal vi si... elitistene i hvert parti, og de ser på en måte veldig mot Europa, og har uttalte uenigheter som er bare veldig små pirker og justeringer fra regjering til regjering? Det er jeg enig i at det er et problem. Jeg mener det er betydelig forskjell mellom Høyre og Arbeiderpartiet på mange områder, men innenfor en del ting så er Høyre og Arbeiderpartiet enige, og de er låst i et slags skjebnefellesskap, fordi at Dette gjelder særlig saker hvor det politiske i Norge mener at reformer er nødvendige, men de vet også at befolkningen ikke kommer til å akseptere det. Da er det avgjørende at Høyre og Arbeiderpartiet må finne sammen, for da har du egentlig ingen alternativ. Da har velgerne på en måte ingen måte å få politikk i saken. Nå blir alle partiene på Stortinget invitert til samtaler om nye endringer i pensjonssystemet. Pensjonssystemet ble innført blant annet fordi Høyre og Arbeiderpartiet var enige om det. Det er masse kutt i folks pensjoner. Det kan man ha forhold om, men alle skjønner at det blir et sinnssykt bråk hvis du skal drive valgkamp om dette i Norge. For folk vil jo ikke dette. Så kan man mene at folk tar feil, men så enkelt er det. Derfor søker Arbeiderpartiet og Høyre for å løse dette på en måte på bakrommet. Og da når det er gjort, så kan det bli valgkamp, og da er det trygt og greit, for da er det jo ingen partier som egentlig reelt kan gjøre om på dette. Og så kan jo FAP og Rødt eller SV eller Senterpartiet vokse litt og kanskje til og med kan få 10-20 prosent av alt det. Men Høyre og Arbeiderpartiet har nok flertall trolig da regner de med for evig tid. Sånn er kraftsystemet også. At når Anna Solberg i praksis sier at Vi er helt enige med regjeringen i alt det gjør på kraft. Så på mange måter bare avlyst den nasjonale debatten om kraft, faktisk. Pandemien også følte jeg det. Ja, det stemmer. Så selv om folk da, helt åpenbart, det er jo masse undersøkelser som viser at folk er kjempe misfornøyde. Altså alle skjønner at de er misfornøyde med regjeringshåndtering. Og hvis du spør deg hva de mener om maktspris, så er jo 85 prosent eller hva det er for det. Men det på en måte, det får ikke noe utløp, for de høyre og Arbeiderpartiet har sagt seg enige. Så de er et sånt... Og dette gjelder jo toppen i de partiene, for på grasrota i Arbeiderpartiet, eller på grasrota til og med i Høyre, så er det ikke sånn at folk synes det går veldig bra med strømmarkedet, eller at alle er like positive til EU. Men de er enige om et par sånne ting, og det har vært blant annet, så har det vært om EU-spørsmålene, at der er de jo 100% på linje. Norge skal... på en måte integreres i EU, og de vet at befolkningen er imot, de vet at det ikke går noe mellom Norge og Norge, for det krever folkeavstemning, så gjør de det på en annen måte, da får de integrert oss gradvis, og siden de to er enige, så er det ganske vanskelig å skape... folk oppover og mot det. Og så blir det jo sånn type, i de offentlige debattene, så får vi en følelse at det er distanse mellom partiene når det kommer til formueskatt. Da kan kanskje gjerne Høyre finne noen veldig konservative borgerlige saker som bare dette her. Formueskatt, jeg vet ikke hvor mye det utgjør, budsjettet i det hele tatt. Vi er jo tilgjengelige av... Formelskatt har jo så mange sånne skatter og to effekter da. Det ene er at du trenger pengene. Skal bruke pengene på noe for luftig. Men er det sant? Trenger vi virkelig? Er inntekten på formelskatt så formidabel at de er helt... Ikke så formidabel. Det skal gå an å erstatte det, men du skal nok øke noen andre skatter da. Og da har jo Høyres metode ofte vært å øke avgifter for vanlige folk. Det er liksom meningen mye verre da. Men det andre er jo at det bidrar til utgjøring. Formelskatt er jo en av de få, altså det er en del rike folk i Norge som ikke betaler noen annen skatt enn formelskatt. og de er veldig rike, og det er på en måte uønsket, det er seg til Merna Solberg uønsker at du skal ha null skatteutrykk. Men Høyresiden har, det er sagt, jeg er ikke sånn gift med formelskatten. Noen av de innvendingene mot formelskatten som er sånn, ja, man har riktig nok slitt veldig med å finne bedrifter som sliter med formelskatten på ekte, da det har jo ofte vist seg å ikke være så ille for de bedriftene likevel. Men for meg høres det på i teorien ut som Høyresiden har rett i det, at det at du må ta ut formudskatt hvert år, altså du må ta utbud for å betale formudskatt, det kan skade Norge. Ja, men det tapper jo selskapene, det er jo på en måte hevet av hver kvinn. Ja, det er jeg enig i, men all forskning, skjønner du, det her høres jo for et problem, for en sånn økonomisk forskning viser at det sliter egentlig, det er ikke et ekte problem for bedrifter i Norge. Det er teoretisk, logisk tenkning til å si det, men man har undersøkt det, det er ikke et stort problem. Men, jeg er enig i Det er et teoretisk problem, og det synes jeg ikke Venstre skal være sånn. Formelskatt er det eneste mulige vi må ha. Vi har for eksempel vært mer opptatt av den selskapsskattene som er på overskuddet i selskapene. Men Det er bare det at Høyresio kommer jo aldri med noe sånn, for i hvert fall de rike da, de sier sånn, vi har ingenting imot å betale skatt, men akkurat formudskatten er imot. Ja, men de har jo et veldig godt poeng der, har de ikke det? For det er jo, det tapper jo selskapene, det går jo ikke nødvendigvis, det går jo utover selskapene som da blir vanskelig å drive, og de konkurrerer mot utlandske selskaper som ikke betaler skatt, og det er Det er teori, men det ser ut i praksis at det er mange som velger å gå ut. Du kan godt legge så mange adjektiver til på rike folk og folk som trekker businessen sin ut og velger å bo utlandet og hele pakka der, men det burde ikke skje. Optimalt sett burde jo både umoralske og moralske milliardærer. Ingen skal egentlig ha god initiativ for å flytte ut. Nei, nei. Det er jeg for så vidt enig i, men for det første så viser jo tallene det er 24 at det er flere som har flyttet tilbake til Norge enn ut av Norge, det er rike folk. Poenget er jo at risikoen er at du havner i en skattekapp, hvis det var Norge som var så spesielt, man kaller ofte formudskatten særnåst, og den er ikke helt særnåst, men den er litt uvanlig. så vil jo de rike flytte opp masse forskjellige steder, men de flytter jo alltid til Schweiz. Og det er jo på grunn av at det er Schweiz som skiller seg ut der. Altså det er jo ikke fordi det er så sykt flott, det er mye fint i Schweiz, men det er jo fordi at det er jo skatteparadiser som i praksis underminerer dette for alle land da, og det er et internasjonalt problem. Men det er bare for å si det ferdige med form av skatten, for det er at Som sagt, jeg kan være med på å diskutere om det finnes en annen og bedre skatt, men en forutsetning for det for meg er at noen har et forslag til en annen og bedre skatt de rike kan betale. Som for eksempel går på forbruk eller på eiendom eller på et eller annet som er treffsikker. Fordi at foreløpig så ser det ut for meg at man er veldig misfornøyd med formelskatten fordi det er den eneste skatten man betaler. Og hvis vi forstår innfører for eksempel grunnrente skatt på oppdrett da, som går på overskudd og som ikke krever noe tapping av bedriften, da viser de samme rike folkene seg å være i hannisk over det også. Så den gjengen er av og til litt vanskeligere på en måte. helt, jeg har mistakket at de ville vært mot en kverskatt de ville endt opp med å betale, selv om de sier det motsatte. Men jeg føler at når man snakker om rike mennesker, så er det folk som er gode for veldig mye penger, men det er ikke noe sånn at de har de pengene på bok, når de pengene er bunnt i selskaper og investeringer, så ja, men de er rike, ja, men Er det ikke det å på en måte, hvis man da har veldig mye, tar ut mye utbytte, har mye inntekter, er det ikke riktig å beskatte det, at det skal gå ut over næringen? Det er jo folk som på en måte er jævlig rike og er gode for veldig mye penger, men har fortsatt lyst til å bygge store selskaper, bygge store ting i Norge, og føle at det de ordningsmærere nå er et hinde for det. Og hvis de da på en måte hadde gått på et fullt bonanza med utbytte og skal kjøpe seg båter, så kan man skattelegge det veldig hardt. Men må det liksom... Det er en opplevelse av vedstreden til at det skal være litt vanskelig og litt vrint å drive næring, både fra gründernivå, som også er ganske tøft å komme i gang med alt fra sykelønnsordninger til at det skal være vanskelig å lykkes med næring i Norge kontra andre vestlige land. Hvorfor må det være så vanskelig å få til selve næringen? Så kunne vi ikke bare sagt sånn, hvis du skal leve et liv i sus og dus med utbytte og penger og cash, så kommer vi til å skattlegge det veldig hardt, men så lenge pengene er i næringen og i sving og i markedet, så er vi veldig positive til det. - Delvis gjør vi jo, vi har jo utbudsskatt, inntektsskatt og den type ting, og det Rødt har vært mest opp til å ha barn som det jeg har sagt, det å øke den selskapsskatten, det er overskuddene i selskapene, og den er jo blitt kuttet og kuttet og kuttet og kuttet den gjennom mange år, og dere høyere arbeidere har dannet et klassisk skjevne fellesskap, lova at den skal ligge fast på 2-7%. Mens for eksempel formueskatten har arbeidet og de ikke lover noen ting, selv om det er mye mindre summer i den. Men der har de på en måte ikke lovet noen ting, så den kan de øke og øke. Men det er ikke noe mål for meg at det skal være vanskelig å drive næring i Norge. Jeg tror strømregningene er mye verre for norske bedrifter enn formueskatten, sånn som situasjonen er. Men jeg bare ut sånn som jeg liksom... ser situasjonen for norsk næringsliv, så er det ganske fjernt å mene at det er vanskelig å i hvert fall være rik i Norge, og så spørs det liksom, når du har kommet opp på det nivået, så det er lettere å bli rik i Norge enn i USA, altså antall milliardærer per innbygger er høyere, det er ingenting som tyder på at norsk næringsliv har veldig svake eller dårlig konkurransekraft Men det er vanskelig å bli rik, det er jo kjempehøy risiko for å prøve å få til noe og bli rik. Den reisen er hvor streng skal den helst, og vil vi liksom insentivere folk til å ha lyst til å prøve å ta sjansene, for det er jo de menneskene som tar den enorme risikoen for å prøve å skape noe, om da på et insentiv er å bli veldig rik selv, eller faktisk lage noe et eller annet som gir arbeidsplasser til enten bygde eller byen, eller lage et industrieventyr. at den risikoen burde jo senkes. Men, ja, det kan for så vidt være enig, altså som du sier med sånn sykeløntegrunn eller den type ting. Men når det er veldig vanskelig å bli rik i Norge, så er jo et godt bevis på det, er jo at 77 av de 100 rikeste eller hva det er, er jo arving nå, sant? Og er Og en av grunnene til at det også er vanskelig å bli rik, er at det er noen som er rike fra før. Og de på en måte blokkerer jo for nye rike. Det er det jo ingen tvil om. Det er jo et legetinn. Hva er et argument du kan si? Skal vi se på arven da? Det er jo en kjedelig rolle. Det er om å fjerne Norge som etter to land er oppe og fjerner avgiftene. Jeg har ingen overgift. Og vi hadde sannsynligvis dårlig arbeidsgift før, som gikk mye ut over vanlige folk, og de rike klarte å lure seg unna og sånn. Men det er et godt eksempel. Jo, de planer seg forbi det da. Hvis du hadde litt ressurser til å ansette advokat, så kunne du komme og fikse det litt bedre. Men det er et eksempel på et forslag. Hvis det er sånn at Høyre og FAP for eksempel hadde sagt sånn, vi... går dere med på å fjerne formelskatten, og så innfører vi en veldig høy avavgift. Så kunne man jo hatt en diskusjon om det. Men bare følelsen min er, Vi vil fjerne arbeidsgiften, så vil vi fjerne formudskatten, så vil vi senke selskapsskatten, så vil vi ikke ha grunnrettet skatt, så vil vi ha bort utbudsskatten. Altså både så den gruppen skal til slutt bare sitte igjen og ikke skatte seg i det hele tatt. Mens vanlige folk, de må jo betale tradisjonell inntektsskatt og tradisjonelle avgifter. Det tallene viser for eksempel fra SSB er jo at en vanlig sykepleier i Norge betaler større prosent av inntekten sin i skatt enn enn de aller rikeste. Og da er det jo et eller annet som ikke, sånn skal det jo egentlig ikke være da, tenker jeg. Nei, men det spesielle med formiddelsskattene er jo at det linkes opp mot selve bedriften og næringen. Det er jo et annet sånn type spennende aspekt. Det er jo det her med hvordan vi skattelegger eiendom for eksempel. Det har jo vært ganske lukrativt i forhold til sånn... Er det ikke det en helt naturlig ting bare, kan man ikke skrudd opp eiendomsskatten for å liksom, vi har lyst på grunnig virksomhet, sterke næringer, industri, og ikke tappe selskaper og den type ting, men eiendom er jo en helt merkelig greie. Ja, det er jeg enig i. For mange av de som betaler formueskatt, så har de verdien i bedrifter. Men hvis du har verdien i eiendom, så betaler du også formueskatt. Og hvis du har verdien i banken, det er jo veldig uvanlig, så betaler du også formueskatt. Så det er knyttet opp til formue, men for mange av de vil det være bedrifter. Men ta det der med eiendoms... Skatten for eksempel. Det er helt merkelig at vi i Norge ikke har noen nasjonale regler for å eie noe skatt. Også kanskje gode grunner til at man kan si at det er viktig at kommunene får bestemme litt selv og sånn, men at for eksempel en kommunen som bærer ikke har eiendomsskatt der er det lukrativt å eie hus framfor å eie bedrift det er jo veldig uheldig og det er jo sånn man kunne til og med argumentert bare rent sånn privatkapitalistisk ikke utgjort noe sånn skattelegg de med dyre hus men bare sånn Er det lurt at det er så lukrativt å salte pengene ned i eiendom? Og i hvert fall, hvorfor man ikke kan lage regler som sikrer at hvis du eier to boliger for eksempel, og leier ut en eiendom, eller hvis du har et eiendomsselskap, sånn som han Ivar Tollef som har med tusen av disse boliger, hvorfor skal ikke det egentlig skattelegges? ikke bare skattelengd som de ikke har, men det skattelengdes jo egentlig mye mindre hardt enn de som driver noe annet. - Ut med verdiskapning. - Så det er jeg helt enig i at det er et ekte problem. Men hva tror du de rike sier hvis vi vil innføre eiendomsskatt? De er ikke for det heller. - Det kommer sikkert ikke til å bli noen protester i det hele tatt. Det er mye annet vi kunne prate om også, men det er en flytur som ligger i denne stortingsrepresentasjonsplanen i dag. Det er stemme det. Skal jeg pendle hjem? Jeg har jo pendlerbolig, vet du. Har du gjort papirarbeidet ditt, eller? Jeg håper det. Men jeg er ikke folkregistrert hjemme hos mom, i alle fall. Så det vet jeg, og så har jeg noenlunde oversikt over hvor... hvor det er jeg bor den hver tid. Det hjelper. Da skal mye være gjort, tror jeg, kontra en del av de andre sakene man har sett. Hvordan er det med sånn penger? Får man påspannet flybilletter og sånt? Ja da. Gjør det? Man får fly, altså reise, egentlig man har lov til å reise hjem en gang i uka. Jeg får reise hjem to da, for jeg har små barn. Med tog, ikke sant? Ja. Ja, eller fly da. Det er ofte det. Eller bil. Tog er jo dyrere til å ha en fly, så det er jo helt idiotisk. Men det er jo logisk at det skal ikke være vanskeligere å få en stortingsrepresentant fra Rogaland eller Finnmark og liksom reise og besøke noen i sitt eget fylke eller dra på bedriftsbesøker og legge ut av det eget lomme, det ville jo vært ganske håpløst men problemet med denne ordningen er jo at den har jo blitt, altså det ene er jo at de har misbrukt altså flere politikere har jo forfalsket dokumenter og løg om hvor de har bodd og sånn, og det er jo Det er en ukultur, men det er også menneskelig svikt. Det handler ikke bare om reglene. Men ellers er jo ordningen veldig lukrativ. Jeg er jo ikke noen for stavanger, men jeg tror du får pendlerbolig hvis du bor i Drammen. Eller Moss, for det er en 40 km grense. Drammen er ikke godt nok. Det er ikke mange andre bedrifter som vil gi deg pendlerbolig. Min tips er at hvis du bor i Drammen, sitter på Stortinget, da har du faktisk... da driver du faktisk egentlig ikke å pendle etter, da har du en leilighet i byen du kan krasje hvis du har seine møter. Disse seine møtene har jo også politikkerne veldig mange, vet vi. Og så er det jo også det der at mange unge representanter har brukt den ordningen for å komme seg inn på boligmarkedet, altså at de har egentlig bodd i Oslo i mange år, og Og så har de flyttet hjem for å stille til valg fra hjemfylket. Og det kan finnes gode grunner til at man ønsker å ha bolig i hjemfylket. Men man har ikke egentlig en reell tilknytning der. Man har så å si en leilighetstående tom der i hjembyen. Og så er man bare i pendlerbolene hele tiden. Litt annerledes, selvfølgelig, for folk som har familier og barna, som er i mye av sånne reelle pendlersituasjoner. Så det er mye rart med de ordene der. Og så er det jo gratis strøm til pendlerbolene. Selvfølgelig. Ja. Du kan på en måte si i en slags form for mening, for jeg har jo en leilighet i Stavanger som jeg må ha strøm i, Men jeg er jo aldri der, bortsett fra i helgen. Jeg bruker jo mindre dusj og mindre oppvaskemaskin og sånne ting. Det er jo også med på sikkerhet at noen politikere ikke har hatt så bevisst forhold til hva strømregningen egentlig er. Men det er jo kanskje noen sånne typer når du kommer på Stortinget også, at det er, som du sa, at man blir kanskje litt sintere og surere, og så blir man kanskje litt... på et litt underbevisst måte, man blir litt sånn, ikke korrumpert, men sånn type at man blir godt vant med type at med gode man også synes det er kanskje litt kjipt å slippe på, så på en måte er det mulig å skvise mer ut av disse tingene her. Du har en sånn ordning, kan jeg bare gå og gjøre det? Jeg vet ikke, det skjer vel noe med en politiker når du kommer på toppnivå på godt og vondt? Jeg vet ikke om du har merket det på kroppen selv, sånn typ at nå skjønner jeg hvorfor de har tatt disse sjansene. Du tar de på en måte større friheter. Dette tror jeg er helt menneskelig. Jeg tror det skjer i alle bransjer. Jeg tror for eksempel at alle når de går opp i inntekt legger til sin nye vane, og så tror de at de nye vanene er helt normale. Jeg har til og med intervjuet Stein Erik Hagen, Mila Dernegang, og han har sagt at han ikke føles rik. Og det tror jeg er helt sant. Det tror jeg er 100% ærlig, tror jeg. Men han er jo rik, og akkurat han er det lett å si det om uten at det skal være noe tvil. Men sånn er det når du går for å tjene. Du husker når man gikk for å være mer sånn, jeg jobber i ungdomspolitikk mer enn jeg var student, men når man jobber i ungdomsforløp som student, så er det altså nudler er en helt akseptabel middag på en måte, mens i dag ville jo aldri falt meg inn og mener at det går an å spise det som middag. Og den effekten der, den stopper ikke, sånn at jo høyere opp du kommer, jo mer privilegier og goder du har, jo bedre vant blir du også hvis du er på et sted der alle tjener cirka det samme som deg, har de samme godene som deg, da kan du bli ganske isolert da. - Du snakket med en fyr som kom fra NRK her, og jeg gremmes litt over hva jeg har vært med på, som var sånn 20-åring, kommer inn i NRK, tenker bare sånn, det er det vel bare sånn det er da. Og så blir du også veldig godt vant med det som type kjøretakser, fly rundt, og ikke minst, måtte jeg sette tilbake på noe, bare sånn, uhorvelig mange sånne dyre restauranter, Michelin-restauranter, og dette er finansiert på lisenspenger. Det er NRK-folk, reise 10-15-20 stykker, spise på de beste restaurangene, og når du kommer ut av en bobla, tenker jeg sånn, i alle dager. Jeg sa jo aldri fra. Jeg sa jo bare litt sånn tenkte, så jeg tenkte ikke over det engang. Men litt når det kommer ut av det, bare sånn, Det der er jo virkelig ikke bra. Ja, nei, det er ikke det. Og så tror jeg politikere også, altså nå etter alle de pendlerbolig-sakene, etter alt det her, for dette er jo ubehagelig. Altså, jeg også synes jo det er ubehagelig når jeg får en melding som varsel, rutinevarsel, som man har hatt det for, som er sånn, noen har søkt innsyn i dine reiser, og sånn, å fy faen. Så er det jo gjerne sånn, hjertehasten, sånn. Så jeg synes jo det er ubehagelig, selv om jeg tror jeg skal ha styr på alt, og hvis ikke, så tror jeg det er bare kloms, men liksom... Jeg synes jo det selvfølgelig er veldig uvagelig. Men samtidig, så har jeg inntrykk av at nå har politikerne gått i en litt sånn beleiringsmodus. Det er at de opplever seg veldig urettferdig og dårlig behandlet. Og selv om du skal slite med å få en politiker til å si det høyt, for de skjønner jo hva slags sosialt og politisk kjølmål det er. Men det er nok det som er stemningen i mange av partiene på Stortinget nå. Det er sånn, nå må snart noen stå opp. for oss. Og det sier litt om manko på bakkekontakt det også, fordi at selv om mange der gjør selvfølgelig en god jobb og jobber hardt og vil bare det beste, det gjelder nok de aller fleste der da, så er det på en måte ikke synd på stortingspolitikere fordi at de får kritiske gjennomganger av den typen. Og det tror jeg er en nyttig øvelse å... Det er det rødt og gode, synes jeg. For det verste folk vet er når de ser urettferdighet, at stortingspolitikere har egne goder og egne ordninger, og på en måte ringer rundt hverandre og beskytter hverandre og systemet på at nei, men dette her må vi stå sammen om dette her er viktig for oss det tror jeg folk hater som pesten at det blir sånn type elitisme i det der greiene der ja, og det er en sånn Av og til så kommer det sånne appeller, selv om vi diskuterer lønn og sånne ting, så kommer det sånne appeller til oss fra, for eksempel sist var det når det var debatt om lønn, da var det FRP, da var det sånne appeller om at vi må stå sammen, og være solidariske med hverandre, og jeg bare, det er liksom det siste... solidariteten jeg skal ha er liksom med mine kolleger på en stor del, altså det er så farlig du er jo folkevalgt, du representerer jo velgerne, du skal være solidarisk med de på en måte, men så sitter du der ennå og er liksom, nå skal vi stå opp for hverandre, og altså jeg synes man må prøve å være hyggelig med de man omgårs i gangene med på en stor tid, man kommer ikke unna det ikke når de går og skuler på alle og surer og sånn, men liksom jeg kan ikke på en måte hvis det blir avslått en sånn pendelbord i sak å selv om det er noen jeg egentlig har sans for, selv om det er en politiker i et parti jeg egentlig liker, så må jeg bare insistere på at min forpliktelsesolidaritet ligger til de velgerne som har valgt meg, og ikke til en eller annen person jeg har vært på restaurant med og drukket øl med og synes er veldig trivelig, og ellers kjenner meg godt igjen i, for de må ha samme jobb, liksom. Amen. Nå er det sånn i staten at man kan jo motta gaver under 300 kroner, er det ikke det? Ja, det er viktig det. Men podcasten er da sponset, vet du. Ja, eller? Ja, av Comfy Boss. Ja, av Comfy Boss. Det sponser jo Premier League også. Ja, så du får jo det med deg. Dette finner Comfy Boss, det er et norsk eventyr. Den holder du til å samvirke her og fullpakke. De sponser podcasten her, så alle gjester får med seg en boksershorts hjem. - Det går ikke tomme et hjemme herfra, så det er sånn. Jeg tror jeg har feil størrelse, jeg kan ta finne en til etterpå. Det blir en overrekkelse her nå. Vær så god, så da har du regnet undertøy når du kommer hjem igjen. - Det er veldig bra, det blir mye problemer med det når vi pendler. Hvor er det regnet undertøy? - Tusen takk igjen for besøket og pratene, jeg har alltid liket å glemme å prate med deg. - Veldig kjekt å komme. - Så håper vi får til mer prat fremover. - Satser på det.