‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut
3/15/2021
Birger Svihus | Hva Er Fett? | Er Mettet Fett Farlig? | Kosthold, Helsedirektoratet, UiO, Omega 3.

Birger Svihus, professor ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, diskuterer fett i denne episoden av Wolfgang Wee Uncut. Han dekker temaer som mettet fett, umettet fett, omega-3 fettsyrer, planteoljer, dyrefett og transfett. Han utfordrer etablerte sannheter om fett og fremhever behovet for en mer nyansert forståelse av fettens rolle i kostholdet.
Transkript

Jeg får stramme meg litt opp. Jeg synes det var den tunnere siden siste gang. Ja, synes du det? Var jeg større siste? Jeg tenkte at du var tjukke før, men jeg tenkte at du ikke var så tunn. Det er interessant. Hadde jeg mer muskelmasse da? Du veger deg veldig regelmessig. Corona-tunn altså. Gått andre veiene. Rett og slett. Nei, jeg trener mindre da.

Jeg trener mindre enn jeg tenker meg om i fjor, ja. Da var det vel sommer også. Du holder hjemmevekt da? Nei, jeg har ikke vekt hjemme, men... For det mener jeg at det er liksom regel nummer én. Jeg veier meg regelmessig. For jeg vil vite om det er hvor jeg ligger. Mhm.

så går det og ser det jo ikke akkurat dramatiske endringer, men det er nettopp også fordi jeg da justerer meg litt inn. Det er først og fremst når det gjelder øvevekt. Jeg har det litt sånn, hvis jeg har batteri på vekta,

Det er jo sånn digital vekt. Så kan jeg finne på å veie meg. Litt sånn på gøy da. Det er mer sånn om jeg har spist nok den dagen. Det er det eneste jeg lurer på. Jeg kan aldri veie for mye, føler jeg. Derfor kommer jeg ikke høyere enn 83-84 uansett. Så det er helt sjansløst. Jeg kan spise hva jeg vil, men jeg er såpass i gang. Det er mer sånn at jeg må spise nok. Det er vel min greie. Ja, men det er også greit. Jeg hadde sånn før, men nå må jeg faktisk...

Nå må jeg begrense maten takk. Ja, det må du. Er det sånn alderdom-greie da? Forbrenning og... Det er det. Det er jo fra 40-årsalderen så går jo basalmetabolismen sakte men sikkert nedover. Hvordan må du kompensere det med trening eller gjøre noe kroppsarbeid? Jeg trener aldri. Aldri har jeg trent. Du har aldri trent? Men du går jævla mye da, eller? Når jeg ikke trener så er det jo...

litt sånn, hva som er treninger, hva som er friluftsliv for eksempel, kan jo gå litt opp i hverandre. Luft og hunde, altså nå burer jeg jo en plass der det er flott skifyrer for eksempel, så da tar jeg kanskje en times skitur med hundene. Det er vel mange kalle trening tror jeg. Ja, men bare at jeg går liksom inn i skogen og liksom har sånn, altså jeg

Jeg er mer på tur for å si at jeg trener, men det kan jo kalles trening. Jeg gleder meg over at jeg får treningseffekter. Jeg liker å si at jeg ikke trener, selv om det er litt sånn med...

sannhet med modifikasjoner. Jeg kan ikke si at du har fått noe særlig koronakropp du heller i den forstanden at du har lagret masse fett ned på beltet her. Nei, nei, nei. Det er uakseptabelt. Det er for lat til, som jeg pleier å si. Jeg gidder ikke å gå og dra på alt fettet. Hva er matchvektet din? Jeg er tunn, jeg er 71-72. Da er du på merke. Ja, altså da er jeg

Jeg har faktisk vært oppe i 76. Oi, oi, oi. I ren, pur muskelmasse, det er vel? Nei, dessverre ikke, men det var en periode jeg var lite aktiv, kanskje. Men det er lenge siden nå, altså det er noen 3-4 år siden.

Men det kan gå opp, og da måtte jeg jobbe denne igjen faktisk. Det måtte du, ja. Og da var det sånn ... Lagen var fast. Ja, liksom sånn forsaker litt forskjellig. Ja, ja, forsaker. Ja. Men det er jo ... Så det var vi snakket sammen i mai i fjor, og til de som ikke fikk med seg denne episoden, så handler det primært om karbohydrater. I dag har vi funnet ut at vi skal snakke om fett,

Det blir nesten sånn at du unngår å snakke om karbohydrat i dag, men kanskje vi kan grave oss litt dypere i, hva skal vi kalle her, fettets verden? Hva kaller du det når du innleder en dypere prat om fett? Jeg nevner både karbohydrat og fett i samme underdrag. Mye av spørsmålene om helse og kosthold i praksis dreier seg om

karbohydrate eller fett, eller kanskje mer precis karbohydratkvalitet, fettkvalitet, forholdet mellom de. De må man se på litt sånn i sammenhenger. 90% av energiintaket vårt er i form av karbohydrate eller fett. Hva er de siste 10% nå?

Fortsakelig, men ser jo litt alkohol og fiber. Og 90% er litt avhengig av hvilken metode man bruker til å rekne på det. Men da er det det som jeg kaller nettoenergi, altså nettoenergi som blir igjen for å kunne brukes fritt av kroppen.

Så hva er fett? Skal vi begynne med det? Ja, la oss begynne med fettet, hva det er. For det første er fettstoffet veldig mye forskjellig. Men vi tar den forenkle versjonen, så kaller vi det fett, egentlig et samlebetegnelse for det som kalles triglycerider, som er fettsyre,

bunnet til et glyserolmolekyl. Dette er videregående kjemi kunnskap. Jeg husker ingenting. Nei, altså jeg vet ikke. Man kan jo løpe på hva ungdommen lærer på videregående eller på kunnskolen, for den skal ikke skylde for noe for tid. Men i alle fall så var det det før. Det er sånn grunnleggende kjemi det lærte man, så lærte man om strukturen til fettet. Det tror jeg kanskje man gjør ennå. Og så er det sånn at de...

Dette molekylet, altså dette glyserolmolekylet, det er på en måte bare en bære av det som egentlig er fettet, nemlig fettsyrene. Så vi snakker om fettsyre, og de er faktisk syre, merker vi nok. Bare det at de har så mange karboner knister til seg,

Men de er syre, men så er det syre det en blir liten. Så de er ikke så veldig sure for å si det sånn. Men det er altså en, kom igjen, vi skal gå inn i den kjemiske detaljen. Det er et karbonskelett med en syregruppe på slutten. Det kan kanskje være mer interessant og kanskje lettere og mer praktisk inngang å gå på og snakke om

Både dette med umettet fett versus mettet fett, tenker jeg, og det med forskjellen på animalsk fett og plantefett, eller planteoljer. Vet ikke hva som er mest hensiktsmessig å ta først av de to bolkene der. Det var veldig fornuftig at jeg spør om strukturen på fett først. Fordi for å forstå de ulike typerne av fett, så bunner det rett og slett de forskjellige i

kjemisk struktur. Faktisk noe så konkret som hva slags type binding det er mellom to karboner. Det er det som definerer om et fett er en fettsyre, men det er 95% av fettet. Om det er et metafett, eller et

Og antallet av de bestemte bindingene som definerer om det er et umetterfett, vil da avgjøre om det er et enumetterfett eller et flerumetterfett. Dette er jo begrepet vi kanskje har hørt. Vi skal spise en umetterfett, vi skal helst spise flerumetterfett, og vi skal helst spise langkjeder flerumetterfett.

Ja, og langskjede av flere meter fett, det er ikke det samme som flere meter fett altså. Nei, det er altså to bestemte, egentlig to bestemte fettsyre, som nesten unikt, og kanskje i praksis unikt, kommer fra marine kilder.

De kalles EPA og DHA. Jeg synes, se på makrell i tomatboksen, så står det så og så mye milligram fra EPA og DHA. Det er en veldig flott greie. Og det er altså de langkjede omega-3-fettsyrene. EPA står for, for å være litt sånn nørdet, eikosa-pentain-syre. Ja.

og DHA står for dokosa heksa hensyre. Begge disse her er omega-3? Dette er omega-3-fettsyre, som er unikt i at det er mye av de marine kjeller. Det er ganske ubestritt, eller ganske stor enhet rundt at det her med flere metter omega-3-fett, det er noe vi trenger mye av, og som er bra for oss. Det er på en måte en...

En av få ting kanskje som er fett hvor man er helt enig, eller? Veldig bra. La oss begynne med det vi er enige om. Det gjør jeg alltid godt. Så kan vi ta det vanskelig til slutt. Ikke sant? For jeg tror det er riktig å si at jeg vet ikke om noen som ikke er enige om at

langkjede omega 3 fettsyre, altså disse EPA og DHA fettsyrene, som kommer fra feit fisk, men fra sjømat generelt, og faktisk også fra noen sjøhalger og enseller alge fra sjøen. De er bra.

Jeg tror vi kan si det så kort, selv om det er også en forenkling. Men vi kan si det for enkelte skyld, de er bra. Litt sånn, jo mer, jo bedre. Men trenger alle mennesker på jorden...

La oss ta mennesker som ikke har vært sånn historisk sett gjennom mange tiotusinds år, ikke har vært i kontakt med sjø eller innsjø, hvor du har fisk eller skalddyr og sånne ting. Hvordan har de fått i seg det her fettsyrene her? Har de på en måte kanskje ikke samme behovet som kystfolk? Veldig godt spørsmål. Jeg trekker alltid fram en folkegruppe som er et kroneksempel på det du nevner der, nemlig mongolen.

Jeg er for så heldig at jeg har hatt studenter fra Mongolia, fra innermongolia riktig nok, som har vår studert på midtuniversitet. De har lært meg mye om mongols kultur. Det er jo en fascinerende kultur. Djengiskan som hersker over det siste rikeverdenen noen gang har sett til nå. Og mongolene de spiste tradisjonelt ikke

fisk. Tjengeris graven visst nok forbød, det var forbudt å spise fisk, for vannet var heldig, det var dødstraff for å vaske seg, men det var også veldig forbudt å spise noe fra vann, og de har jo ikke noen kystninger, så de spiste ikke fisk heller.

Så de ligger veldig sterkt i den kulturen å ikke spise fisk, fordi det gjorde seg ikke en ekte mongol. Så de har klart seg uten fisk. Så de får ikke noe strume eller noe sånt? Ja, de får. Dessverre, strume har vært et stort problem. Det har det. Det er jo jodd. Det har de løst med at det er jodd i saltet. 10 ganger mer enn...

enn det vi gjør i norsk, iodifisert salt, men nok at det er problemer i stor grad at det blir løst. Så, men, men, så man må ikke ha det. Man klarer seg altså uten dette langskjede omega-3-fettsyrene, for da får man dette ifra de kort, altså ikke kortkjede, men de linolensyre, hovedsakelig, som er en omega-3-fettsyre, som vi kan bygge

DHA og EPA av. Og dermed så klarer man seg. Så vi trenger det ikke, men det er bare en for å være spesielt gunstig for å slippe med å drive og syntetisere denne essensielle, altså DHA og EPA, fra linolensyre, alfa-linolensyre. For de som måtte lure på, hvis vi går på spesifikke produkter, så er det type fiskeoljer,

Sel-olje? Ja, altså i Norge er det jo fisk fra havet, sill, makrel, laks. Altså det er de feite fiskene. Det er jo veldig lite fett i torsk for eksempel, så det er jo ikke en god kilde til omega-3-fettsyre. Ja.

Men ja, men man spiser leveren, ikke sant? Det er det som torsken gjør, den legger seg ikke på seg, den legger ikke på seg fett i sukketåren, sånn som man

makrelen og syl. Det pusser jeg tenker på alltid når de har vildfisk hjemme og spiser torsk, tenker jeg dette her blir ikke bedre enn det er for ungene, tenker jeg. Det er bra, for det er jo vitamin D, det er jod, dreselen, som for all del. Men omega-3-fettsyrene, de langskjedder, de er ikke der i særlig stor grad, fordi det er så meget godt. Hvilke fisker er det som har mest av det? Du nevnte syl. Ja, altså, syl er jo

- Syllepotete, det har du retten sin. Litt mye salt, men ingenting er perfekt. Men det mener jeg faktisk at fettet der må inneholde opp til 20% langskjede om jeg er trefettsyre. Selve siller inneholder kanskje opp i 30% fett.

Så det er mye fett, og mye av det er denne spesielt gunstige langkjede omega-3-fettsyra. Så med oppdrekslaks og sånn, hva er det å hente av ting der? Ja, det er tusen glede gode spørsmål. Det er faktisk en av de kritikkene mot oppdrekslaksen som har noe for seg, det er at

Det oppdrettslaksen inneholder mindre av disse langkjeder omega-3-fettsyrene enn villaks. Grunnen til det er veldig enkel, det er at villaksen er en carnivor, den spiser andre dyr i havet som har mye omega-3, langkjeder,

Mens oppdrettslaksen i dag går veldig mye på plantekost. Sånn ettårige vekster i stort sett også? Ja, med mye sånn sojolja og sojaprotein og andre landbaserte fettkilder, ikke minst, som ikke inneholder veldig mye omega-3. Og dermed inneholder heller ikke fisken

fiskens fett, meg og meg og tre. Jeg hadde en gjest her som snakket med regenerativt lambruk, og han mente at industriellt svin, kylling og oppdrettslaks, som var basert på den ettårige vekstene som fôr, det var ikke kjøtt, mente han.

Ja, det er noen ganske ekstreme standpunkter der, og det er jo det har vi snakket om før, dette med maten og den balansen i å alltid lete etter noe bedre uten å forkaste alt som man har for seg. Det er ikke jeg så konspiratorisk som mange andre. Akkurat der, selv om det er

mye som alltid kan gi oss bedre i matproduksjonen. Men kunne du tilhatt deg egentlig å være det i et professors situasjon, i din posisjon og i din jobb? Kan man tilhattes å være litt

litt konspiratorisk i noen ting, eller er det et konstant balansespill? For det første, det som man har en forberedelse til, det er å være nyansert, og ikke dogmatisk, og bygge på harde fakta. Men det er den eneste begrensningen, det å være kontroversiell.

Det finnes ikke et bedre utgangspunkt for å være kontroversiell enn å være professor. Fordi man er...

untouchable, altså man er, men det er ikke, man kan ikke sparkes for å, altså man kan sparkes for å ha ikke kompetanse, å være inkompetent. Man kan ikke sparkes for å være kritisk, eller radikal, altså radikal i det at hvis man mener noe er galt, så skal man si at noe er galt. For meg er det en forpliktelse, og for meg er det en

stor forpliktelse for de at det er nettopp sånne som meg som må seg ifra. For de andre som sitter i posisjoner der man må følge et eller annet regelverk, eller har en hierarkisk ledelse, så kan man gjerne ikke gjøre det. Så det er på en måte den akademiske plikten, det.

og si ifra. Er det noe du diskuterer ofte, det der med å være fritenker og spillerom, og det å stå opp mot majoriteten, og det ganske mye ubehageligheten av å tørre å stille spørsmålstegn med etablerte sannheter? Ja, altså, det er jo en... I den grad, alle som er bevisst i sin rolle i akademia, er jo også bevisst på dette. Det betyr jo ikke at alle...

snakke opp, altså det betyr ikke at alle sier ifra, fordi de føler at det er ubehagelig. For eksempel å være kritisk til en etablert sannhet, for eksempel i akademia,

Det kan være tøft, det vet jo jeg. Men jeg synes ikke det har vært tøft, skal være helt ærlig. Det er kanskje noe med personlighet det gjør. Jeg mener man skal, jeg mener det å jobbe i akademia, det er å tåle kritikk, det er å tåle tøff kritikk, og det er å tåle det. Og det, i alle fall så tenker jeg at det,

Det trenger ikke være redd for jobben din. Det er ikke noe fara. Derfor synes jeg ikke det er noe problem. Den personlige belastningen i den grad, det er det. Det er noen som er forskjellig skrudd ihop på det. Men det er noe ganske robust. Nå skal vi snakke om fettet.

slik vi snakket om karbohydratene sist, og det som jeg mener er skandalene rundt karbohydratene, ikke minst de knyttet til diabetes type 2, så er det jo mulig vi har en, om ikke skandale, men mulig vi trenger behov for en ganske kraftig revisjon av vår syn på fettdag. Og det er jeg...

Det er min jobb å si ifra når jeg mener det er behov for endringer, uavhengig om jeg snakker imot et flertall, eller imot helst rikterat, eller hvem det nå skulle være. Skal vi hoppe litt tilbake i tid? Hvorfor ble Norge og hvorfor ble fett, eller kanskje for å være med på det, metta fett, den store stygge ulven i kostholdet vårt, og vi ble anbefalt å

spiser mindre av det, og nå er det jo også blitt intensivert de siste ti årene kanskje i form av rødt kjøtt og sånne ting også. Men hvis vi hopper litt tilbake til, du husker jo det sikkert godt, hvorfor og hva som skjedde på den tiden her?

Det begynte 1949, er det års, altså Norge nevner, fra en undersøkelse i Storbritannia. Men omtrent på den tiden, og utover på 50-tallet, så var det en veldig økning i hjert- og karsykdommer. Og det er kardiovaskulære lidelser. Det er...

Det er en viktig element i dette. Man så at det var en veldig økning i dødeligheten av hjertekarsykdommen, og så prøvde man å finne årsaken. Og så fant man assosiasjoner til endre kosthold, til

margarinforbruk og mettafettforbruk generelt, økt konsum av animalske produkter, økt kanskje konsum av melk og melkeprodukter. Og så ble det gjort noen sånne befolkningsstudier som viste at det var en korrelasjon mellom disse tingene, og hjertekarskedommer. Så etablertes da konklusjonen

om at det var det metafette som var synderen. Det var det som gjorde at Gjert og Karls skuddet har blitt den viktigste dødsorsaken i Norge, for eksempel. Så etablerte man den sannheten? Så etablerte man den sannheten, og så utformet man kostnadsråd deretter. Og de har jo stått seg. De har vært like siden, hva skal man si, tidlig 70-tallet i Norge, kanskje. Jeg er ikke helt sikker på om det var

i hvert fall tidlig i 70-tallet, om ikke før, om å prøve å redusere mengden metafett. Fordi det var associert med hjerte- og karsykdommer. Altså denne åreforkalkningen på godt norsk.

som forårsaker hjerteinfarkt og hjerneslag, hovedsakelig, som de alvorlige, potensielt dødelige hendelser som inntrer når man får en infarkt, altså en blokkering av blodåret, en arterie. Så der står vi i dag. Er vi mer agnostisk i dag enn ...?

Når du sier vi, så er det kanskje vanskelig å si vi også, for det er jo folk og eksperten og kollegaene igjennom. Jeg tror nok absolutt at hypotesen står ikke så stødig lenger, og veldig prominente fagfolk har begynt å tvile

Fremst av deg er jo i hvert fall Nordens, kanskje Europas mest fremtredende ernæringsforsker, Arne Astrup, professor på Københavns Universitet, som nå nettopp har skrevet en oversiktsartikkel der han på en måte konkluderer med at det var feil å advare mot matvare med mye metterfett.

Meieriprodukter ikke minst animalske produkter kjøtt og så videre

Så nevner han palmolje og sjokolade og kokosfett. De er jo ikke veldig definert av det metafettet. Ja, palmolje, den kvittet vi vel med av kanskje mest naturorsaker, eller var det ikke det? Ja, palmolje, det er mange grunner til å være kritisk til palmolje. Ja.

Ikke minst at det er veldig mye i stor grad i djungelen som

som må vike for palmeplantasjene, ikke minst i Indonesia. Det er jo morsomt når jeg driver og handler visse ting nå, når du ikke har så veldig mye å selge en produkt ditt med. Hvis du skal ha en liten boble eller en stjerneprodukt, så står det «uten palmolje». Selger du i 2021, så er det sånn «selger du uten palmolje». Det er litt tråd på noen nøtter, jeg.

Hvor det ikke stod uten palmolje, så kjørte det på en slags selling point. Ja, det er jo merkelig. Men olivenolje, det kan man selge produkter med et litt plusstegn. Litt fortegn i et plusstegn. Ja.

Nei, men det var jo ikke minst animalske produkter som fikk hyrne og gå. Men det var jo for så vidt ikke så ulogisk, fordi de har vært viktige kilder til metafett, og palmolje var nok ikke så mye fremme da, heller ikke kokosfett kanskje, altså i hvert fall mye mindre omfang av konsum av den typen

plantebasert metafett enn animalsk. Fantest du mye ultraprosessert mat, som vi snakket mye om i forre episode her, fantes det mye på den tiden her, eller begynte de produktene å komme litt ut på 78-tallet? Jeg kommer an på hvilke prosesserte produkter man snakker om, men det fantes jo kake og godteri, og det fantes ikke denne, det tror jeg forskjellen er egentlig, ikke så mye graden av prosessering som at man har på en måte

lagt maden ferdig på forhånd. Altså, Fioland middagsprodukter er jo ikke så forskjellige fra de middagsproduktene vi lager hjemme, bare at de har blitt lagt på forhånd og er kalde. Altså, så må vi varme oss opp i mikroen. Pizza, altså, det er veldig mange, altså, hamburgeren var vel oppfunnet i 1950. Altså, og

Mye av det som vi i dag kaller junkfood var jo det. Pommes frites var vel også der. Og så videre og så videre. Luffen var absolutt der. Den var kanskje mer vanlig enn i dag. Så det er litt hva man definerer som ultraprosessert. Det er jo... For å si det sånn, jeg tror ikke diskusjonen rundt metafett i seg selv er så sterkt knyttet til akkurat ultraprosesseringen. Det er ikke sånn at det

Det er en prosessert mat som nødvendigvis inneholder mer mettafett enn annen mat. Det er ikke det som har vært kjernen i problematikken i et sånn historisk sett. Men det kan jo bli det nå, fordi det er jo folk som mener at det er der fokuset må snus fra hva slags fett maten inneholder til ...

mer enn en holistisk syn på hva maten gir og hvilke stoffer den inneholder både på godt og vondt. Det må jo ha gått noen kontraktutive alarmer hos mange når vi har spist rått kjøtt og kjøtt

gjennom hele menneskets levetid, sannsynligvis. Så skal man plutselig ikke spise det som virker som det cleaneste, mest effektive, og som jeg også selv kaller tidenes beste fastfood, for det er ingenting som tar kjappere og raskere å lage en biff. Så det har vært veldig kontraintuitivt, bare at man ikke skal spise det som virker som det mest åpenbare, det vi alltid har gjort. Ja.

Absolutt, og det er jo det er Norge som skurer og det er de fleste klar over en annen ting som skurer er jo at dødeligheten av hjertekarskedommer i Norge og mange vestlige land har jo falt som en stein og

Mens sammensetningen av kosten har egentlig ikke endret seg mye. Men vi har blitt feitere? Ja, vi har blitt feitere, men vi er mindre aktive. Så det forklarer jo veldig mye Fedman. Men

Kosten er med den samme. Og så kan du si at det også, det skulle jo egentlig bidra til mer hjertekarsytter, men det har det ikke gjort. Så er det jo andre faktorer som kommer inn. Det faktum at en million nordmenn går på

Statiner, altså disse medisinene som skal forebygge mot hjerte- og karsykdommer, er jo også en viktig parameter å ta med i beregningen. Og det at vi har mobiltelefoner sånn at når vi ligger og har et hjerteinfarkt, vi får ringt luftambulansen, er jo en annen faktor som har redusert dødeligheten. Så det må vi skylle mellom.

mortalitet og morbiditet, altså sykelighet versus dødelighet, og medikamentell behandling. De har blitt utrolig flinkere til å hive inn sånne armeringer i årene og holde dem i fråkvandret og så videre. Det har skjedd en voldsom teknologisk og medisinsk utvikling som gjør at dødeligheten har gått kraftig ned.

Men kostene har ikke endret seg noe særlig. Så det metafettet har fått skylder. Og det er nok ikke så sikkert riktig lenger. Men jeg er ikke av de som

at det er feil. Jeg er mye mer forsiktig når det gjelder fett, enn for eksempel når det gjelder karbohydratene. Jeg er veldig klar på at dette er en skandale, at folk som har diabetes ikke blir rådet til å spise mindre stivelse og sukker. Det er en skandale. På fett er jeg mer usikker. Men det eneste jeg er helt sikker på, er at det ikke er sikkert at det metter fettet farlig. Ja.

Akkurat. Det er viktig å si det, fordi dessverre oppfatter de slik at det miljøet på Universitetet i Oslo, som per i dag er på en måte tonangivende i å rådføre helsedirektoratet, i å utvikle kostnadsråden og så videre, de virker dessverre veldig sikre i sin sak på at det er på rett vei.

Det synes jeg er kritikkverdig. De er sikre på at metafett er farlig? At det er farlig, akkurat. De er sikre på det, og det er noe de kan kritiseres for. For de virker i for stor grad til å ha bestemt seg for at sånn er det, uavhengig av hva fakta tyder på.

Det er litt for dogmatisk, ja. Og det er veldig farlig. Ja, for det skal jo veldig lite til for at den dogmen der også sprekker, at det ikke er så...

som de skal ha det til. Og så er det jo litt interessant også i en tid hvor det kan være en del andre vikarierende motiver, rundt med klima. Det begynte akkurat som med det røde kjøttet og kua, så begynte det å komme stein på stein. Er du sikker i din sak nå? For nå er det nok argumenter her, at vi skal holde oss borte fra denne jævla kua.

Kua sliter for tid. Kua merker ikke så mye til det, men bunnen som har denne kua sliter jo. Fordi denne triple storm, som jeg pleier å kalle det, av fettet, metafettet, for det er nemlig kua

som er den viktigste bidragsutdanne til å mette fett fra animalske matvarer. Gjennom melk og gjennom kjøtt er det usett vanlig mye mettet fett i drøvdyggerproduktene.

Så det sliter, det er metafetet av året siden 60-70-tallet, kritikken der, og så har jo dyrevelferden blitt mer og mer et sak, veganer og så videre, og så nå klimagrass.

på toppen av det. Så det er jo virkelig en perfekt storm også. Men vi skal snakke om det metafette her, og det er nok en storm som er i ferd med å roe, altså den er ikke så sterk lenger, for det er den siste artiklen av Arne Astrup,

som han var førsteforfatter på, den var jo signert av en rekke megidannerkjente amerikanske NRK-forskere, og fra rundt omkring i verden, som virkelig slår sprekker i hypotesen om at det gjelder bare å unngå metafett, så går det bra.

Så vi har jo egentlig ikke snakket om hva som er problemet med metafett. Det er klart det kan være litt vanskelig å gjøre det uten å gå i veldig kjemiske og kliniske detaljer. Men hvis jeg kan få lov å si en ting for å prøve at folk skal forstå hva dette her dreier seg om

så pleier jeg å si at det dreier seg om hjertekarsykdommer. Det er det som er problemet med det metafette. Hjertekarsykdommer kan man kalle fetttransportsykdommen. Det er en sykdom som oppstår som et bieffekt av at man har transportert mye fett i blodårene sine. Hovedsakelig for at det fettet skal bli lagret i fettcellene i kroppen.

Jeg ble alltid veldig opptatt av å ta det enklere først, før vi tar det kompliserte. Blodet er en vanlig væske. Det er på en måte en vannbasert væske. Så fettet, når vi spiser fett for eksempel,

så vil de i veldig stor grad bli tatt opp og levert til fettcellene og lager seg der, i beste fall midlertidig, inntil vi har gått en stund siden sist måltid, sånn at vi må bruke litt fett for å holde kroppen i gang med energi som man trenger hele veien. Men i alle fall, det første stedet kan man forenkle seg til det er transport av fettet fra tramkanalen til fettvev.

Og hvordan klarer man å transportere fett som er vannuløselig i vann? I vannlig blod? Jo, det man må gjøre da, det er å bruke en emulgator.

Altså en substans som gjør at fettet kan løse seg i vann, det er det en emulgator er. Som sørger for at fettet løser seg i vann. Fettet løses jo ikke i vann. Det vet jo alle som har, ja, vet ikke jeg helt olje på vann, men fettet løser seg ikke i vann. Og der kommer problemet inn. For det fører da til at kolesterol blant annet har en rolle

i å bidra inni dette emulgerte fettmolekylet i blodet. Og kolesterol er også viktig i å løse opp fettet i fordøyskanalen, slik at det kan bli fordøyd. Så er det altså når dette molekylet som heter kilomikronen,

har levert igjen veldig overforenklet, har levert fettet til fettcellene, og det fettet som kommer fra leveren, det må jeg si, vi skal snakke mer om det siden, fordi leveren produserer fett fra karbohydrater. Når det fettet da har blitt levert til fettcellene, så oppstår altså LDL-molekylet, low density lipoprotein.

Det molekylet må da leveres tilbake til leveren for å tas opp der og elimineres eller brukes om igjen. Det er altså DLD-molekylet, en liten, kuleform av molekyl med nesten 50% kolesterol i seg, som har en lei tendens til å smette inn mellom cellene som utgjer åreveggen og legger seg rett på innsiden av åreveggen

Og der akkumulerer og danner det som kalles årefåkalkning. Som man kan se med, hvis man sender en kamera ned inn i blodårene, så kan man se dette belegget på innsida av årene. Så det er altså et restprodukt av å ha transportert fett til lagring i fettvevet. Og der er jo da hypotesen som er rådene i dag, at det mettafettet,

Det krever mer kolesterol og disse stoffene for å bli transportert til fettvevet. Og dermed så blir det mer LDL, og dermed så blir det mer fare for denne åreforkalkningen som gjør at årene blir stive.

og som gjør at de lett får rifte, som fører til en blodpropp rett og slett, altså en koagulert blod, som fører til at man får infarkt. Akkurat. Så er dette her snakk om ekstremt overdrevende mengder med fettinntak, at dette her ...

denne prosessen setter i gang da? Eller er det her liksom hypotesen at dette er helt vanlig fettinntak, så skjer også dette her at man forkalker en hel system selv med moderat kjøttspising? Ja, altså, nummer en regelen er å...

Altså, reglene er egentlig når det gjelder hjertekar, men det er ikke bare hjertekar man kan tenke på, det er også veldig viktig, ikke sant? Man må på en måte tenke på alt samtidig. Men hvis man bare skal tenke på hjertekarsykdommer, så er det jo det enkle er da å minimere fetttransportbehovet.

Minimere behov for å transportere fett fra tarmen og leveren til fettvevet. Fordi når man mobiliserer fettet som man har lagret, så brytes det ned til molekyler som kan transporteres direkte i blodet uten bruk av kolesterol. Så det er harmløst i grove trekk. Men det å måtte...

transportere fettet for lagring i fettvev, det er på en måte årsaken, altså en utgangspunkt for at dette problemet i noen tilfeller oppstår. Så ja, energibranse med andre ord, igjen, er råd nummer en. Sørg for at du ikke akkumulerer fett over tid, over år, altså, blir feit, for det betyr at du har måttet transportere mye fett for lagring, og det

utgjør en risiko for at det da blir overforgatning. Men det er jo ikke nødvendigvis da, som vi snakket om i karbohydratepersonen, at det er ikke bare det her å spise for mye fett. Det er ikke sånn at hvis man tar inn et visst andel med karbohydrater, og det man ikke forbrenner eller bruker, det blir da lagret som fettet også gjennom leveren. Og er det en fett av samme kvalitet eller av samme...

som det animalske fettet som kommer inn? Her kommer det virkelig nye innsikten som burde få rådene til å endre seg radikalt, men som til nå ikke har gjort det. Nemlig det at når man utarbeider denne hypotesen om det mettafettets...

forferdelse. Så trodde man, i hvert fall på omtrent samme tid, eller litt senere, så konkluderte man også med at det var det eneste, at fett fra maten var den eneste kilden til fett i blod. Sånn at hvis det var for mye fettstoff i blodet, og for mye reststoffet til transport av fett, så var det fordi man hadde spist for mye feil fett. Så på 90-tallet,

Så ble man oppmerksom på at, ja, men vent da litt. Hva skjer med karbohydratene, altså sukkeret, stivelsen ifra kårene, hvis man spiser mer av karbohydratene enn det man har behov for som energikilde? Oi, de lager leveren fett av, og leveren lager mettafett av karbohydratene.

Den fettsyren heter palmitinsyre. Det ligner litt mye på palmolje. Ja, for det er mye annet i palmolje. For litt for like på palmolje, ja. Dårlig merkvare. Palmitinsyre. Det er det leveren lager. Altså den som mangrekner for den verste metta fettsyre når det gjelder hjertekarsykdommer. Leveren kan omdanne et halvt kilo karbidater til fett per dag i ekstreme situasjoner.

Det er enorme mengder fett som kan produseres. Så mens man før trodde, og dessverre enda tror, i de miljøene som råder helstrikt, at bare du erstatter fettet med carbidrater, så er det ikke noen far for hjerteinfarkt. Det er egentlig feil. Og i praksis motsatt. Fordi fettet er ikke bare mettet fett.

Alt det fett du spiser fra dyr og til og med fra palmolje, har andre typer fett enn det er mettet. Så et fett fra en kilde er ikke bare mettet fett, og dermed blir det verre å ha satt hele fettet fra et helt næringsmiddel med karbohydrate, gitt at de gis i for store mengder. Så det vet man nå, men fremdeles har ikke rådene blitt nyansert, og det er oppsiktsvekkende.

Hva er det diskursen eller uenigheten står i da? Hvis man hadde lyttet til en faglig diskusjon rundt dette, hvorfor er man uenig akkurat til punktet her? Nei, det er underlig. Jeg sliter med å forstå resonemangene,

Så det er jo klart at akkurat som med karbohydratene, altså karbohydraten og diameters type 2, så er det nok gått litt prestige i å holde ut hele karrieren uten å bli påstått og ha tatt feil.

Det er veldig, hva skal man si, veldig kompromitterende påstand. Og jeg sier ikke det riktig, men jeg sier at vi er bare mennesker, vi som er forskere også, har vi sagt noe og fått

hele befolkningen til å skyde metafettet og så plutselig så jeg for sår i det siste tredje året det var feil så kan man bare spise litt pinlig så det er jo alltid vanskelig å innrømme at man har tatt feil dette er jo liksom Thomas Kuhns klassiske paradigmeskifte filosofi som han påstod og vel har rett til at det finnes overalt ikke sant at det

heller ikke akademier, så er det sånn at alle bare sier, meg en gang det kommer ny kunnskap, som motbeviser, eller som ser ut til å avkrefte det man trodde før, så er det en konservatisme der også. En motstand mot å endre en konklusjon som man allerede har trukket.

Det er nesten som at når entiteten blir som en slags kruskip, så er det sånn at det tar så lang tid å vende det kruskipet til å forandre seg. Ja, supertanker. Ja, en sånn supertanke. Når det først skal forandre kursen, så tar det jo... Det tar liksom fire timer å snu kurs, eller endre kurs i det hele tatt. Ja, altså, det bør det ikke være sånn for faget, for at...

faglig utvikling går fortere enn sånn, men det er jo riktig å si at man skal kjøre seg ikke basert på et studie som viser noe annet, snur om på alt ihåb. Det har veldig mye å gjøre gjort da, antallet løpt rundt og endret kostnadsrådene. Så en viss sånn form for...

Det krever et visst kvantitet av dokumentasjon. Det er absolutt på sin plass. Så ikke bare hive seg på den siste hypotesen hele veien, det er veldig klokt. Men er motargumentet at det er all metafet, at man kan si at motargumentet kan

at ja, mettet fett fra karbohydrater gjennom leveren og mettet fett gjennom rødt kjøtt, begge dette her er sammen like farlig. Så vi mener at da bor man kanskje fast i at karbohydrater og at det også er en synder, da har man jo problemer med

hvor man skal hente inn næring ifra. Det er bare fisk og siljen. Hvis man bare sier at det er likt å ha karbohydrat og fett, ja, da spiller det ikke rolle om man spiser karbohydrat og fett. Men det mener jeg faktisk er, du er med nærme en veldig interessant konklusjon, spør du meg. At det er egentlig at vi skal gå vekk ifra den diskusjonen om karbohydrat eller fett. Og heller gå over på at for noen individer

Hvis du er veldig fysisk aktiv, er mye ut og løp og så videre, og ikke har et fenproblem, ikke har stabil blodsukkerverdier, så er 50-60% karbonat av energien fint. Hvis du derimot er

har problemer med fliktuerende blodsukkeret nivå, så kan det være lurt å kjøpe mer fett i forhold til karbohydratet som viktigste kildenergi. Og så blir spørsmålet kvalitet for karbohydratkilden og kvalitet på fettkilden. Det er jo nettopp det som er Arne Astrup sitt poeng i denne siste store artiklen han skriver.

fikk publisert i 2019 i en av de mest prestigetungere ernæringstidsskriftene, der han sier at for eksempel når man da sier at man måtte spise ost, eller yoghurt, eller egg, så glemmer man alle de andre fantastiske næringsstoffene som finnes i disse produktene.

Og det er på en måte, en ting er hva slags fett det er, men en annen ting er hva hele matvaren gir deg av næringsstoffet. Og det har man på en måte glemt, ikke sant? Så djevel ned detaljene, og detaljene blir dessverre ofte feil i de praktiske rådene. Ja.

En ting som kanskje er interessant også, som vi ikke har snakket om enda, forskjellen på vegetabilsk fett og dyrefett. Altså, planteoljer er jo noe vi har...

holdt som en høy standard innenfor fettinntak ganske lenge nå. Dette er jo litt sånn, jeg har jo litt venner i karnivåer, miljøer og sånne ting, og der er det jo litt sånn argumentasjon på at planteoljer

Hvor sikre kan vi være på at planteoljer egentlig er så bra for mennesker? All den tiden har en veldig komplisert fremstillingsprosess. Det er kjemikalier, det er høy temperatur, tror jeg det er. Hvor mange få århundre har vi egentlig hatt glede eller hatt muligheten til å ta i oss planteoljer kontra dyrefett? Så er det jo det her med planteoljer at så vidt jeg skjønner så er det

i stor grad omega 6 fettsyrer, som da man sier, er det en flerumetta? Men er det nødvendigvis en bra fettsyre, selv om det er en flerumetta, og at det er en omega 6? Fordi kan det være den som på en måte er med på en slags djevelig system her, og som faktisk

kan være langt, langt farligere enn for eksempel det metafett som har vært kanskje i en sidig fokus lenge? Netopp. Så spørsmålet er absolutt relevant.

Og når det gjelder planteoljen, det er ikke noe sånn at mennesker har nok spist planteolje veldig lenge. Olivenolje har vel vært der på noen tusen år, har det ikke det? Men det er en komplisert prosess til å komme frem til. Dette er ultraprosessert mat. Det er helt klart. Nå vet du jo at jeg ikke nødvendigvis er det likhetstegn mellom ultraprosessert mat. Ost er også ultraprosessert, smør er ultraprosessert.

kanskje smør er litt lettere, men dette er ved kjemikalier og mosseprosessering og varmbehandling og gudene vet hva. Så riktig nok er det noen olje som så ekstra jomfruolje som bare er presset. Så.

Ja, sånn kaldpressing. Det er ganske... Da er du på noe veldig mildt. Ja, press er bare presser. Det finnes jo faktisk palmolje også med kaldpresser. Ja, sånn som maisolje og sojolje, de er nok...

Ofte ekstrahert med løsningsmiddel. Vegetabilsfett deles opp i faste og flytende, gjør det ikke det? Ja, det blir da i forhold til mettheten av fettet. Så det er en sånn proxy på metthetet. For mettafett, det er generelt...

mer fast i formen enn umøtte. Men, så det er noe sånn, altså jeg mener jo at mange planteolje, sojeolje for eksempel, maisolje, de har med til felles med sukker. Det at de er en ren kjemisk definert substans, med svært lite annet enn energi i seg,

som er veldig viktige bidragsgitter til Fedme. Og det er noe sånn, det er noe av det ene de sier ved dette, og de er billige. Derfor så er liksom plantolje, sukker og sykter vetemel, det er de tre tingene som definerer junk food. Så smalt.

Så smaker det jævla godt. Ja, ikke sant? Både fett og sukker har man antagelig på sukker vet man man har det, men det er også nå mer og mer indikasjoner på at man har sånne reseptorer for fett som liksom gir oss en dopaminshot når vi får feite ting. Spesielt hjem fra byen og sånn. Ja, ikke sant? Men i alle fall, så når du nevner om jeg har seks fettsyr og

linolsyre så er det et veldig viktig poeng igjen noe som man ikke kan sette to streker under svar på men det er en hypotese som står ganske sterkt i fagmiljøet på at det kan være gunstig hvis kosten inneholder for mye omega 6 fettsyre spesielt i forhold til omega 3 fettsyre

Ikke de lange, ikke de åre er på, men linolensyre. Så forholdet mellom linol og linolensyre i spesielt plantefett er viktig. Og grunnen til det, det kan man forstå, igjen må jeg gjøre det veldig enkelt, og du må stoppe meg hvis jeg går for langt inn i de sære detaljene. Men husker du jeg nevnte at

Man kan omdanne linoleensyre til EPA og DHA, og derfor så klarer man å sude en fisk, selv om det kanskje hadde vært sunnere med fisk. Men vi klarer å sude en fisk, for vi kan syntetisere den selv.

Det som er problemet med, hvis det er mye linolsyre, altså en omega-6-fettsyre, som man også trenger å tilføre gjennom kosten for øvrig, det er at når det blir for mye av den, så hemmer det cellenes evne til å omdanne linolensyre til DHA og EPA. Hvis vi spiser for mye omega-6, for eksempel for mye soyaolje, så vil det være mindre effektivt enn fiskeinntak vi har og fiskeoljer.

Så vil de plante omega 3-fettsyrene med spise være mindre effektive. Det er jo en stor del for mange av de omega 3-fettsyrene kommer som plante omega 3-fettsyre, alfa-linolensyre. Det er så fint.

Så da klarer ikke kroppen så lett å omdanne deg til de gunstige EPA og DHA-materiale,

Og her er det en, hvis dette er riktig, det er en hypotese, altså ingenting er sikkert. Det er jo det som er sikkert. Men det er ikke helt sikkert at det er viktig, men det er mye god dokumentasjon på at det kan være viktig. Mange mener, og det har vært press på for eksempel Ernæringsrådet i Norge og helsedirektoratet på å komme med anbefalinger om å unngå

såiolje og bergsolje for eksempel, som har et usett vanlig høyt linolsyre innhold. Og så dermed kan være ugunstige nettopp på grunn av denne hemmingen av effektiviteten av linolensyre.

Det høres jo ikke bra ut. Er ikke det her mye av det som man stapper i gris og laks og kylling og gir i foren til disse industrielle dyrene her? Absolutt. Det er jo riktig. Så er jo olje den billigste olje vi har, så den brukes jo i husindustrien. Det betyr jo også at kylling og gris og i økende grad dessverre laks,

Men jeg vil understreke at det er ikke sånn at laksefett ikke har den gunstige effekten. Laksefett er supert fett, men det kunne være en av supera. Men det putter seg inn der, så dermed blir de fettproduktene også dominert av for mye linolsyre i forhold til linolensyre. Akkurat.

Det var paradokset å tenke på at hva er det sauer og storferd, de går jo bare rundt og spiser gress og kvister og koser seg ute i naturen, og det er liksom det er lite bærekraftig og lite grønt da i forhold til vi burde heller gå for det magre kjøttet hvor de hiver i det soya drit og masse deilig omega 6. Det er noe som ikke henger helt på stellet her. Nei, det er veldig godt poeng. Og det som er med drøftygene,

Det er jo nettopp disse paradoxene her, ikke sant? Som får meg til å tenke i alle fall, får meg til å tenke at her har man ikke tenkt godt nok. Her har man ikke tenkt grunnig nok over hva man egentlig driver på med. Og så blir rådene slik de blir. For her er det jo et annet moment, det er jo at drøfteggerne, at de omdanner rett og slett fiber i gras til rådene.

Først og fremst fett. Et fett som er mer mettet, men som ikke har mye linol. Omega 6-fettsyre i forhold til omega 3. Men det har også med at i vommer til kuer, hvis vi gir kuer linolsyre, så blir det ikke linolsyre i melkefettet likevel. Fordi

Det skjer en omdanning av dette fettet i vomo, slik at det blir mettet. Det blir sterinsyre i stedet for. Så ja, det er komplisert. Men da har vi jo også det som er veldig viktig å tenke på. Jeg spiser aldri soyaolje. Jeg kjøper rapsolje som olje, og olivenolje. Det er ikke rapsolje blant de verste ...

På fettfronten, eller? Nei. Ikke? Nei, rapsolje har et mye lavere innhold av linolsyre enn maisolje og søjolje. Maisolje og søjolje er det som skilles ut med et usett vanlig høyt innhold av linolsyre i forhold til...

Og solsikker olje, er det også i den samme båsen der? Det blir ganske mye det samme som maisolje og søjolje. Nå håper jeg jeg ser riktig, men jeg er ganske sikker på det. De som skiller seg ut av planteoljene, av de som det er lett å få tak i, det er rapsolje, som har mye mindre linolsyre, og olivenolje. Ja.

Men olivenolje har også lite omega-3-fettsyre, men den har både omega-3-fettsyre og omega-6-fettsyre, fordi

Men jeg velger de to av den grunn som du nevner, altså som du kom inn på med omega 6 og omega 3 forholdet. Men så er det en annen viktig hovedbudskap her. Det er at nettopp fordi problemet med linolsyre er at det hindrer omdannelsen av linolensyre til EPA og DHA. Så hvis du spiser masse fisk,

så er det ikke sikkert det betyr så mye. For da får du jo noe EPA og DHA uansett. Så på en måte så er det liksom sånn, det trumfkortet her er bare makrelen, ikke sant? Ok, det betyr ingenting mer. Er det sant? Ok, it's closed. Ja, hun slenger den på bordet. Så ok, jeg har glemt det. Det betyr ikke noe. Jeg kan drikke en soya.

Så ja. Spis sill og makrell og gjør som du vil. Ja. På alt det andre nesten. Spis makrell og sill og gjør som du vil. Det var den veien det skulle selvfølgelig vært. Og det er jo bare i klambransjen så du. Og det som er morsomt med makrell og sill, bare for å slå et slag for makrell og sill, det er at, jeg vet ikke hvordan det er med priserne, tradisjonelt var det veldig billig, det var fattig menneskekost. Men de klimagassutslippet på sill og makrell,

er mye lavere enn på for eksempel torsk. Og det har med at de er såkalt pelagisk fisk,

som går i sånn svære, altså på engelsk heter det skuls, hva heter det på norsk? Stimer, svære stimer, ikke sant? Så da seilskibuer, så har de ekolodd, masse moderne teknologi, så finner de disse stimene, og så kjører de en hotrunn, og så fanger de 50 tonn på en gang, ikke sant? Mens i Torsk for eksempel, mye tråling,

De sleper en plog ned på havbåtene, resker med seg alt de finner av steiner og sjeldne koraller og alt mulig. Og fiskeunnsyn i det. Det krever vanvittig mye drivstoff. Tråling er jo...

Det fisken som er miljøvennlig, det er makrell og sill. Han har spist alt for lite sill gjennom livet. Det er jo selv at jeg har en far fra Haugesund, han kjente til og med sillakongen. Ja, jeg har troppet han i går faktisk. Det er en morsom fyr.

Han har jo en egen historie. Han burde jo nesten vært med i podcasten her. Ja, det burde han være. Jeg har sett han på sånne messer og sånt. Det var jo det, så han reiste jo ut med bilen sin. Jeg møtte han da jeg var veldig liten faktisk, så jeg ble introdusert for han og fikk en sånn liten boks, tror jeg. Han var en fargerik person. Jeg vet ikke om han lever, nei, men...

- Nei, jeg er usikker selv. - Det er ikke så mye sild. - Jeg tror faktisk at jeg er sikker på mye sild og alkohol, vil jeg tro. - Ja, det var kanskje det vel. - Men kanskje de utlignet hverandre. Kanskje han spiste såpass mye sild at det gikk bra med ham.

Jeg har silt, ikke sant? Jeg spiser faktisk spekesilt. Det synes jeg faktisk er godt. Og skive, eller? Nei, med kokte poteter, råløk, rødmøt. Og rødbøtter. Og rødbøtter, ja.

Altså, det er et herremål til for meg, det. Men kjærelder som i familien, så liker jeg Breista. Nei. Hva kjøper du da på glass med i sånn laker og sånt, eller kjøper du fersk? Nei, jeg kjøper det de har på den lokale butikken, som er sånne pakker i vakuum pakker. De er fine, de altså. Det er ikke noe galt med å si på deg, men det er klart at du altså...

Det mulige finnes på gourmetbutikker her i Oslo, så finnes det sikkert litt mer eksklusive varianter. Da har jeg den matjesiller, som jo er sånn voldsomt ettertraktet og skal være så utrolig god. Så jeg tror vi skal spise mer siller altså. De som er virkelig inne i trening og liksom prøver å optimalisere kostholdet sitt, da burde de etter mer siller eller?

Ja, det er jo rikt på høyverdige protein også. Det er mye fett i, så det er jo feit mat. Men hvis man trener mye, så er ikke det noe problem. Det er ikke av deg som mener at man kan spise så mye en vil ha fett, bare man lar være å spise karbohydrater. Det synes jeg er litt overforenkelt. Når det gjelder denne fett-karbohydrat-

diskusjoner, så er det noen som har blitt veldig ekstreme på høyfett og lavkarbo

For noen kan det være fornuftig, men ikke for alle. Så jeg mener ikke alt med måte, det er det som er nøkkelen. Men er forskere og kollegaer av deg som er i velinje næring og sånt, er man veldig interessert i de dataene som finnes rundt folk som kjører ekstremt lave karbo eller ingen karbo og bare fokuserer på kjøtt og?

høyt føtteinntak, er de liksom interessante studieobjekter at det finnes nok data på å kunne si noe om hvordan den delen av ernæringen fungerer? Jeg tror det finnes noe etter hvert ganske mye data, ikke så mye fra Norge tror jeg, men fra USA og andre land så er det publisert ganske mye på det. Så der er det jo det går jo det går jo veldig bra

Det er ikke noe katastrofale resultat. Det er oppsiktsvekkende hvor langt ned i karbohydaten man kan komme, og det går fremdeles bra. Så jeg har ikke sånn haug med advarsler og sånt, og langtidseffekter som jo ikke man har data på,

i større grad, det må jeg jo kunne si det har ikke vært en hype lenge nok så det er alltid grunnen til å være liksom være forsiktig eller være åpen for at det er

kan bli veldig ekstremt, og så videre. Jeg har blitt oppfordret til å bruke mye mer dyrefett når jeg skal steke ting. At jeg skal gå litt bort fra olivenolje, og heller prøve å bruke lave sprangstinger, som er smør, men kanskje gå over på talg, og bare dra på med litt ordentlig. Det viser nok at du tåler mye høyere temperaturer enn planteoljer. Det er mye mer stabil olje enn planteoljer. Det er jo...

et gyldig argument for metafett. Altså, som sagt, jeg sier ikke at metafettet er bedre med tanke på hjertekarskedommer enn det umetafettet.

Jeg sier det godt hen, men jeg mener ikke, slik jeg tolker dataen, så synes jeg ikke det er tilstrekkelig grunnlag for å komme med den konklusjonen. Akkurat som jeg ikke mener det er tilstrekkelig grunnlag for å komme med motsatte konklusjoner. Men når det gjelder streking, så er det jo slik at det umetterfette er mye mer reaktivt. Det metterfette har den store fordelen at det er ekstremt stabilt.

Det reagerer, det oksiderer ikke så fort. Når du varmer den olja opp til 200-300 grader, som de ofte gjør når du steker, så vil det umette fettet lett reagere. Det kan denne transfett,

Men det kan også være akrylamid og den typen forbindelser som man har mistanke om kan bidra til kreft, for eksempel. Hvis du koker opp visse planteoljer for å få høy varme, så skjer disse reaksjonene her, som ...

Ja. Men er det type på de bad boyen innfor plantetallet, sånn soya, mais, solsikke? Nei, det har med fettsy og samsetting å gjøre. Fiskolje vil jeg ikke anbefale

altså tran, det kommer på tran, av mange grunner egentlig, men også fordi at det vil også være et veldig reaktivt fett. Det er jo derfor tran har så lav holdbarhet, og det reagerer veldig, det reagerer lett. Det er kjemisk reaktivt, det umette fettet. Så det er jo en av grunnene til at, det er liksom en av argumentene mot at vi skal ha så mye av dette flere umette fettet til det

Vi oksiderer lettere også vårt fett. Vi krever for eksempel at vi spiser mer E-vitamin, som er det vi har mer antioxidanter, når vi spiser veldig mye umettet fett, for å unngå disse reaksjonene, oksidasjonsprosesser. Så i steigering, så synes jeg det er en interessant hypotese at man egentlig ikke bør bruke...

såjeolje, eller maisolje, eller solsykeolje. Og kanskje heller ikke rapsolje, men heller bruker mer metafett. Ja, altså talg, så det er veldig mye metafett

Jeg vet ikke om det er... For det er i hvert fall mindre reaktivt. Men igjen, så må dette balanseres opp mot disse tingene vi har snakket om. Kokosfett, vil det også reagere på samme måte som de flytende? Kokosfett vil også være lite reaktivt. Lite reaktivt, ok. Så det er også en bra ting å stekke i. Ja, så det kan vi bruke samme argument på. For det er også et veldig sterkt metafett-registering.

dominert av C14. Det er Norge en metafed. Så du har altså

Det viktigste skillende metafett, det er, altså, vi skal ta det i størrelsesordning på hvor mye vi spiser av det, så er det melkefett, altså, drøvdykket fett, sau og stofet, sau og okse, eller hva det nå kalles, så kommer palmolje, så kommer...

Kakkaofettet, som vi også må ikke glemme det, det er mer mettet enn talg. Kakkaofett altså. Ja, kakkaofett, det er mer mettet enn talg. Så det er skikkelig...

knallhardt. Og så kommer til slutt kokosfettet. Avgjør det her smak noe av de mer, er det noe som avgjør mer smak enn andre av disse type som vi har nevnt nå, av de mettede stekefettene?

- Når det gjelder smak er det et kapittel for seg. - Kokosfett, da får du vel en del kokos... - Jeg vil jo tro at det blir litt sånn Tom Yang, eller hva det heter, en suppe. Smaken i fettet er ofte knyttet ikke til fettet selv, men til fettløselige substanser.

i fettet, som gir smak, såkalt aromatiske forbindelser, som fordamper lett, og har kileluktesansen, og smaksløkene våre og sånt. Så det har man jo veldig stor glede og karma jo å

fjerne den også hvis man vil. Ta vekk de stoffene. Da blir det ultra, ultra prosessert fett. Har du hørt den der utrolige historien om McDonalds sin pommes frites som ble først originalt stekt i dyrefett? Nei. Det har jeg ikke hørt før, men jeg fikk et tips om det. Det er Steven Pinker som forteller det, for han forelsket seg i McDonalds sin pommes frites. Han mente at det var nøkkelen til McDonalds sin suksess. Det var stekt i dyrefett.

Så var det en milliardær i USA som hadde et hjerteproblem, en alvorlig dødsykdom, som han kom seg over og ble heldig åbevist om at det var det metafette som var the big devil i hele systemet. Det var det som nesten hadde gjort at han hadde gått av med døden. Da bare ga han faen i business og erklærte krig mot metafett. Da bare gikk han etter bedrift etter bedrift etter bedrift som drev og liksom

kokte ting eller drev ting med metafett, fikk de til å forandre seg med press og PR-kampanjer, intervjuer og ga de veldig dårlig PR. Så kom til slutt turen til McDonalds, og det var en lang krig, og McDonalds kjørte inn hele apparatet, og til slutt knelte de for presset, for publikk opinion og hele pakka, og la det om til vegetabilsk

frying av disse pomfriene. Og det ble et omstendig prosjekt, for de fant ikke en olje som var stabil nok, så det var masse som eksploderte, ansatte ble skadd, og de sleit lenge med å finne noe som var sustainable av vegetarisk olje, at det var stekende pomfrin. Så det er jo en helt utrolig historie, hvordan McDonalds endte opp med å steke fra dyrefett, som da visst nok var

et helt, helt annet produkt enn det man har nå. Selv om de kanskje kan sies å være gode nå, så kan de faktisk gjøres enda bedre ifølge Steven Pinker med det gode gamle dyrefettet. Interessant. Og det de gjorde var jo å herde plantefett.

Og det var jo grunnen til at studenten i Hamburg hadde vanvittig mye transfett, som vi ikke har snakket om i det hele tatt. Nei, kan du forklare hva det er? Så det var jo et paradoks av dimensjoner og en skandale.

Husk om vi begynte nå, så tiden går, du må styre tiden, og vi må vel kanskje avslutte om ikke så lenge, men la oss ta transfethistorien til slutt. Jeg kan bare si mye om at vi kan beholde på så lenge vi vil her, eller så lenge du vil. Så dette her er ingen begrensning, det er ingen som står med stoppeklokke her. Den lengste besåningen jeg har er fem og en halv time, så vi tror ikke vi skal gå opp dit, men vi snakker oss ferdig, og ikke stress med tida, så du må gjerne gå så mye dybb du vil her videre.

Ja, for transfettet det altså, i forbindelse med at man da ville det metafettet til livs, og assosierte det med dyrefett, noe som er feil, fordi

Det er faktisk veldig lite forskjell i mengden mettet fett i kylling og svin i forhold til planteolje, mange planteolje, og noen fisker faktisk. Så i alle fall, men man associerte det med dyrefett, og så gikk man over til vegetabilsk, men så var disse problemene der, at det olje, og det har andre ueldige egenskaper, så kjørte man på med margarinproduksjon blant annet. Ja.

Og det var jo det folk gjorde, de erstatte smøret med margarin. Det var plantefett. Selv om det da var gjort mettet, altså det umette fettet var kjemisk mettet, så var det fremdeles plantefett. Og så, det man ikke visste da, som man ble oppmerksom på på 90-tallet, i den kjemiske prosessen med å omdanne oljene til margarin og andre typer delvis herdefett,

så fikk man store mengder transfett. Margarin i Norge inneholdt opp til 30% transfett. Og det er det andre man er enige om. Man er enige om at DHA, EPA er det beste fettet, og så tror jeg man er i veldig stor grad enige om, på tvers av alle disse kranglende fagfolkene, at transfett er noe av det verste.

Men da lagde man et alternativ til dyrefettet som heter margarin med 30% transfett. Så mange tror at det er grunnen til at hjertekar har gått rett opp, og grunnen til at det nå er på vei ned,

det kan plottes mot margarinproduksjon og økt margarinproduksjon og forbruk og det at man tok fektransfettet fra margarin når man oppdagte at det var et problem

på 90-tallet. De som spiste margarin med 30% transfer etter 20 år, blir det i væren i systemet som på en måte et eller annet? Ja, altså hjemme hos oss var jeg en av syv barn i en

med en sparsommelig protestantisk vestlandsmor som var veldig flink kokk og alt mulig ikke en vondt dårlig venner men hun var opptatt av økonomi og margarin var billigere enn smør så vi spiste margarin det var margarin vi brukte som fett ja

Det har jeg ofte tenkt på. Det var ikke noe sunn i denne greien. Det er sånn med hjert- og karskjøkdommen, disse overforkalkningene. Har de først kommet, så har de i veldig stor grad kommet for å bli. De løser ikke fort opp igjen.

Det er litt usikker på om man kan forbedre det over tid. Det er mulig, men skal være åpen for det, at det kan bli bedre. Men det er ikke sånn at de forsvinner med en gang du endrer kostene. Så dette er langtidseffekter. Og det er også sånn at hvis vi nå i fremover har begynt å spise det verste fettet, altså bare spise transfett, så vil vi ikke få hjerte- og karsykdommer om et år.

Heller ikke om to år, men kanskje om ti år. Så det er snikende endringer i blodårene.

Vil en ekstrem fasting og utsulting kunne hjelpe på å fjerne forkalkingen, sånn at man bare får det fettet til å komme seg ut av overalt, i armer og lår og romper og alt mulig, og så bare ta med seg nålig forkalkning på vei tilbake? Det er det som jeg mener at det ikke er så enkelt å si. Men

Men siste jeg sjekket litteraturen på det, så var det også litt åpning for at det kunne bli en reduksjon i disse forkakningene over tid, hvis man klarte å endre kostholdet på en positiv måte. Men det er nok ikke lett, altså. Så det var transfette. Så det var en

det har vi en synder som man snakker mye om, men det som er årsaken til at det ble så mye transfett, det snakker man kanskje ikke så mye om, fordi det var det fettet som skulle erstatte dette feile dyrefettet. Så endte man opp med det. Ja, det er litt interessant da. Men som sagt, nå er margarinen fri fra transfett, så det er viktig å understreke det, for

For dette gjorde noe. Det var enkelt å endre prosessen og skru litt på noen gasskraner. Det var øverdrivet. Det var ikke noe vanskelig å finne en løsning når man først visste hva problemet var. Men man var rett og slett ikke klar over at dette transfettet hadde disse sterkte

overforkaltende effekterne. Tror du folk er blitt så late nå at man kjøper margarin for at man slipper å vente på at smøret skal bli smøreklart? At det bare er å ta margarinen ut og kjøre på, og så smaker det samme i hermetegn? Det er veldig lettvint. Jeg kjenner

jeg spiser aldri margarin så jeg vet nesten ikke hvordan du håndterer det en gang, men det blir vel mye som smør, altså det er vel mye det samme men nå finnes jo flytende margarin med alt mulig flytende smør da, kan kjøpe det på butikken jeg vet ikke hva de gjør der men

Jeg er ikke sikker på hvordan de får til det. Nei, det kan være noe med vann. At de har vann oppi rett og slett. Vann nå det ut, kanskje. Mayonnaise er jo en blanding av vann og fett. Det er emulgering i praksis. Det er det samme som skjer i våre blodhår og i vår tarmkanal.

Så transfettet, det er igjen, det som er rådet til alle når de skal unngå transfett i dag, det er å unngå matvarer som det står, og det pleier å være deklarert,

at det står i innholdsdeklarationen "partly hydrogenated fat".

Hvis maten inneholder det, typisk kake fra Østeuropa og sånt, jeg skal ikke si noe om østeuropeske kake. Stemper kake fra Østeuropa her? Østeuropa faktisk har hatt mye av det. I Vesteuropa har man endret prosessen så man ikke bruker dette herdefettet.

Men hvis det ble det å stå på, så skulle det være partly hydrogenated fat, og da bør varselampene blinke. Da kan det inneholde mye transfett, og det kan fremdeles finnes i Norge, i norske butikkhylder. Og det er jo det samme. Det er også grunnen til at man ønsker at det fettet skal være mettet, og grunnen til at man gir det umettet fettet til å bli mettet, det har resten av det med at det skal ikke være sånn

klissete kaker, ikke sant? Det skal være tørre, fine kaker i romtemperatur. - Litt delikat. - Det er det jeg setter på utseendemessig og når du tar på de så skal de virke tørre og fine. Mange hensyn å ta. - Så når mamma bare dundrer på med masse mer ismør oppi sjokoladekaken så blir det det som gjør den sånn at det bare er klisset og deilig?

Ja, men meierismør har jo også ganske hardt rødromtemperatur, ikke sant? Ja. Så det er faktisk, meierismør har fine egenskaper sånn sett da. Men det er når man skal finne alternativ til å smøre, ikke sant? Det er da man begynner med hydrogeneringer, og smør er jo mye dyrere enn plantolje. Mye, mye dyrere i dag. Så...

Da er det jo liksom, produserer billig og selger dyrt, det er jo samme filosofien der i næringsmiddelindustrien som overalt ellers, ikke sant? Så der blir det mye hydrogenering, men den delvis i hydrogeneringen er den som fører til mye transfett. Er det noen deler av fettdiskusjonen og debatten som vi ikke har tatt for oss nå, som ...

Ja, det er det helt sikkert. Det gjelder bare å komme på det. Vi har jo vært inne på omega-3 og omega-6-forholdet. Vi har vært inne på de langkjede omega-3-fettsyrene som er så spesielt gynstige.

og vi har vært inne på det er veldig viktig at vi produserer fett i kroppen selv når vi spiser karbohydrater. Vi har dekket veldig mye. Det eneste eventuelt man kunne si for å koble dette fett temaet til karbohydraterne, som også er en veldig viktig hypotese, det er faktisk to ting. Det ene er det at LDL-et,

som smetter inn mellom cellene i blodåreveggen og avlæres der. Det avlæres først og fremst når det er blitt oksidert litt, altså har blitt endret litt kjemisk. En viktig grunn til at det blir oksidert er hvis det er mye glukose i blodet. Og når er det mye glukose i blodet? Jo, det er hvis du spiser mye karbohydrate, og spesielt hvis du har tendanse til diabetes type 2, eller det som kalles da...

glukosintoleranse. Så det er hypotesen at det er spesielt ugunstig med dette fettet som gir LDL kombinert med karbohydratene som gir mye glukose som gir at LDL oksiderer og dermed lettere avlærer seg. Det er den ene saken som jeg kan nevne av den andre store diskusjonen når det gjelder LDL-partiklene. Alle er enige om, tror jeg, at det er LDL-partiklene som er

at man får hjertinfarkt. Det er LDL-partikler som ligger i åreveggen og som gir åreforkalkning, og som gjør at årene fort sprekker eller blir tettet igjen, og så videre, og gir en blodprop. Det er meningen, men jeg er bare ikke enig om...

hvilke karbohydratefett og typer av karbohydratefett som lettest gir mye LDL. Og så er det dette med størrelsen på LDL-molekylene. Norge mener at det er feil å bare se på totalt LDL-enhold. Man må se på størrelse med disse kulene. Det er de små kulene

som er farlige, for de er lett smette inn i en årveggen. Og at de store er ikke så farlige. Og at metafettet gir mer store LDL-molekyler som ikke er så lett smette inn, og dermed, for det ser ut som det er mer LDL i vekt i blodet når du spiser metafett, så betyr ikke det at det blir mer LDL i årveggen, fordi de er store. Spennende.

Så her er det veldig mye mange nyanser i dette som gjør at det ikke er lett å dra konklusjoner på i dag. Og det betyr at man, jeg mener nok at det er galt å være så bestandt i konklusjonen som norske helsemyndigheter er i dag.

Tror du vi kommer til å se noe snarlig endring på det her? Kommer det å dukke opp mer forskning? Tror du det kommer til å være game changer på det her? Hva tror du tiden bringer nå? Jeg tror det vil endre seg. Jeg synes jeg nå har sånne store...

en sånn toneangivende forsker som var en Astrup, som jo før mente at mattefett var det verste, som har nå snudd innsett dette, hei, vi tok feil, og som er modig nok, og stor nok, altså, stor nok som menneske til å innrømme at han tok feil.

Når han snur, så er det et veldig godt tegn. Jeg tror at det flakte, men sikkert, dessverre sakte, men sikkert, vil bli mer nyansert. Og det som kommer i stedet, det er at man innser at det som er optimal for meg, ikke nødvendigvis er optimal for deg. Så at noen kan...

mye karbohydrate og lite fett. Andre passer bedre til et høyt fettentak og mye metafett og mindre karbohydrate. Dette henger av den individuelle fysiologi. Det man vet er at hjertekarsykdommer har en sterk genetisk komponent. Og den genetiske komponenten kan veldig fort være knyttet til evnen til å håndtere, blant annet til å håndtere metafett.

Tenk da, hvis kunnskapen rundt metafetten forandrer seg, og at det blir en større og større konsensus rundt visst ny forskning og så videre, det betyr jo at man må gjøre om alle kostholdsrådene på en statlig plan som er ganske omstendelig, og jeg vet ikke hvordan det politisk foregår, jeg tipper det er en ganske sei prosess. Man må også tenke på alle mennesker som er drillet i dette systemet her, omskolere folk,

og reutdanne folk i det som er den nye læren. Og så er det tredje, tenker jeg, har folk gått, hva skal vi med statlige kostholdsråd når vi har i 40 år kvitt holdt for nær? Da kan man spørre seg, hva er poenget med det? Litt sånn som Ferdinand Lindberg sa, at det er ingen som hører på statlig kostholdsråd i Hellas. Det er for han en veldig norsk ting. Ja, og dermed kan man jo forstå

At det er en veldig motvilje til å endre på noe som helst. Hva er signalen selv om dette? Og spesielt med våre så pliktskyldige. Altså, de har ikke våre... De har våre litt pliktskyldige, men vi har ikke våre så pliktskyldige som helsemyndighetene mener. Det er ikke lett å endre på kostholdsfondet. Men vi har i hvert fall vært veldig lyttende. Så det er jo...

Åpenbart vil det redusere tilliten til helsemyndighetene når det gjelder hva som er sund kosthold. Og det er sund. Men det er enda verre å faktisk gi feil råd.

jeg gir råd som gir oss sykere i stedet for å gi oss friskere så ærlig talt hvis man holder det opp mot hverandre så bør det være ganske enkelt å komme til en fornuftig konklusjon spør du meg

Altså helsemyndighetene må jo være bedre drillet enn noen gang til å liksom kunne kaste seg rundt og gjøre noen sånn voldsomme forandringer. Altså nå er det jo virkelig, nå har de virkelig drevne systemet her. Ja, ja, ja, nå er det ikke lenger for mind control. Det er helt klart, så vi bare får en implantat som bare foretter at vi slår på en eller annen

en eller annen reseptor som gjør at de ikke liker ikke liker plantolje lenger, de bare spiser margarin og smør

Men ja, det er jo interessante tider vi lever i. Jeg tenkte også at de er veldig drevende på å holde pressekonferanser til å kunne si at dette er de nye kostholdsrådene. Hvis vi kunne fått noen nye kostholdsråd, det var et par ganger i året nå. 14 år fra senere, ender vi fra 300-350 gram smør i denne veggen her.

Og så en måned senere, nei, vi må nok dessverre gå ned til 100 gram nå, for vi har sett noen urovekkende økninger i hjertekarsigdommer ifra. Det skulle vært gøy å sette en sånn verden hvor folk også bare faktisk justerte kostholdet sitt nøyaktig etter hva myndighetene sa, og det er jo litt sånn

blir det en slags satir nesten. Animal Farm, moderne versjon. Da tror jeg vi har dekket veldig mye rundt dette med fett. Jeg håper det er klart. Det er ikke så mye som er klart, men det er mye som er viktig.

Sånn go-to steder og kilder, og hvis man er interessert i denne type forskning og disse diskusjonene og debattene på kanskje internasjonalt plan, har du noen anbefalte steder og nettsteder å oppsøke?

Altså, jeg lever jo av, jeg er jo så privilegiert at jeg jobber i et universitet, så jeg har en database med alle de millionene av artikler jeg taster seg unna. Der er det jeg henter all min informasjon. Derfor er jeg dessverre veldig lite oppdatert på...

på hva som er gode allmentgjengelige kilder til god informasjon. Det som jeg vet er at det er veldig, veldig, veldig mye dårlig informasjon. Akkurat. Som er veldig polarisert. Det er man på en måte i forskjellige skyttergrave og har på en måte en sånn

veldig dogmatisk holdning til dette. Altså lavkarpo... Del av lavkarpo-vegelsen er for dogmatisk. Akkurat som helsemyndigheten er for dogmatiske. Ikke sant? Så...

Det er veldig få som har pensjoner. Jeg vet ikke om noen som har en veldig nyansert ... Det er sikkert jeg også, men dessverre vet jeg ikke hvor de eventuelt skulle finne hans. Men det er jo skrevet mange gode bøker. Og så er det jo denne podcasten her som blir kanskje mest nyansert innenfor fett-

på nettet nå. Denne episoden her, denne podcasten her. Det blir jo det mest nyanserte du kan finne nå. Det er bare sånn skal det være. Det er kanskje ikke noe god idé å drive og dele ut din private e-postadresse heller. Du skal drive og distribuere ut de beste artiklene. Det tror jeg kan bli et mye ekstra jobb. Det burde jo hatt min egen nettside på å informere om det, men det har jeg dessverre ikke.

du skal ha en youtube-kanal etter hvor du bakner utfasjonert og kjørte noen litt sånn solo-rides innimellom men det er jo det som er poenget det er jo egentlig svaret til det du spurte om nå nummer en les grunnleggende kjemi, bio-kjemi

og ernæring. For det er jo det jeg forteller studentene mine, ikke sant? Dette er det viktigste faget dere har i underviset. Det er ikke sånn at du underviser ernæring på NMBU. Det er grunnkurs i ernæring. Og det er regel nummer en. For du må forstå det grunnleggende før du kan forstå alle disse relativt komplekse tingene vi har snakket om nå. For å liksom kunne sjonglere de, for å si det sånn. Ja.

Så jeg begynner med å lese en god ernæringsbok, og da er det jo mange. Men før det så bør du kanskje se litt inn i kjemien. Det er en generelt god idé i livet å beherske de hare vitenskapene, matte, kjemi, fysikk, er det ikke det? Og så heller ta alle de her, jeg snakket med Christian Gunnarsen om at man kan ta alle de her vitenskapene som har vitenskap som et...

Postfix. Etter du har satt de myke vitenskapene, tar du sånn runde to. Som en ernæring, som ikke er en vitenskap. Det er en disiplin, men som egentlig bare er et sammen, et konglomerat av

av matvarekemi. Men det er egentlig kemi da, men det er ulike deler av kemien. Og så er det litt fysikk kanskje med energetikken og sånt. Så har man det. Så det er liksom det, ja, helt enig. Det er nesten tilbake til sånne

klassiske middelalder begrepet med når barnet får ting du kunne det var vel fekting og teologi og litt sånt der som jeg kanskje ikke så relevant nå men at det var en basis på vitenskapelighet og så vil jeg slenge inn logikk også det er også viktig det å kunne lære seg å tenke det er nummer en filosofi så det har vi

Du har lytterne til din podcast nok å ta fatt i. Ja, de har nok. Vi har ikke tid til å høpe den podcasten her videre. Vi skal sette seg inn i alt dette. Nå har vi vært innom karbohydrater og fett. Jeg må si at dette har vært utrolig lærerikt igjen. Jeg anbefaler også å sjekke ut den første episoden med Birger her fra mai 2020. Jeg husker ikke hvilket episodenummer det er i farta, men det er fort gjort å søke opp.

Da snakker vi om karbohydrater, og vi toucher vel innom fett der også. Jeg tror vi var inne på veldig mye på det generelle problemstillingen rundt ernæring. Hvis jeg skal få dra deg inn i studio her neste gang, hva skal vi finne på å prate om da?

Det er jo endelig mye å snakke om. Protein er jo en annen veldig het sak. Vegetarisk og animalsk og aminosyrsamsetning og biologisk verdi og alt det der. Men matvare, det er jo stadig

Det er jo stadig nye temaer som folk blir veldig opptatt av. Og så har du jo fasting. Fasting, ja. Det har vi snakket masse om i denne podcasten. Fasting og

denne metabolismen, men mange av disse tingene er det sikkert andre som kan prate enda bedre om enn meg. Men jeg kan mat veldig godt. Det kan jeg. Generell ernæring og mat, det kan jeg. Og så prøver jeg å kunne ernæring til fingerspiserne generelt, som en generalist. Jo, apropos regenerativt landbruk, har du noen store, sterke meninger rundt det? Nei.

Jeg har faktisk ansvar for at et emne sitter utfordringer i fremtidens matproduksjon, som er et veldig populært emne for studentene på oss. I den forbindelse er vi inne om veldig mye ting knyttet til matproduksjon, og knyttet til utfordringene i matproduksjonen, fra det grunnleggende nivået til ernæringseffektene.

Jeg vet ikke hva det dreier seg om, hva slags prinsipp som er det. Det ligger på en måte inne som en trening når jeg kommer for oss. Når vi skal forstå maten, så skal vi ikke bare forstå selve maten, men vi skal forstå den opprinnelse også.

og hva som skal til for å produsere den maten. Så det er jo, uten at jeg akkurat sånn spesifikt på regenerativt landbruk, føler at jeg er kompetent til å holde lange foredrag. Så skjønner jeg hva det dreier seg om. Det har jeg. Jeg hadde besøk av Anders Lærberg Kops, hvis det er et kjent navn.

Nei, han var jeg synes det ble en veldig god episode og det var to og en halv time tror jeg det var, og jeg synes vi fikk etablert både baktanken, filosofien og

mye av ting som er helt elementært, som man ikke tenker på, for eksempel hva som er god jord, hvordan man skaper jord, og hvordan det en skaper groben for trær, og hvordan det her kan funke opp mot global oppvarming og ørkinfisering og sånne ting. Det synes jeg var veldig interessant. Det er veldig, veldig mye interessant. Det var veldig mye viktig, og det komplekse samspill mellom mikroflora, sopt,

som jobber i symbiose med plantene selv og løser opp mineralet. Det som er fascinerende med planter er at de trenger bare grunnstoffer, ikke sant? Og lys og vann. Og så er det utarming av jorden da, at vi tar jo knekken kanskje på plantene før de rekker å komme på den.

på det nivået de skal være? Ja, altså så er det liksom sånn at i mitt syn så går man av og til litt langt. Det er et klassisk, ikke sant? Man blir fort litt for hva skal vi si, for ekstrem. Jeg er på en måte gyldne middelvei på alt det jeg omtrent. På næring også, når det gjelder dette fettet. Så jeg synes liksom at ja, det er viktig at vi kan gjøre noe bedre, men det betyr ikke at alt vi har gjort er galt. Ikke sant? Det er noe med det. Den der hårfinne balansen der.

Jeg bruker alltid som eksempel, og det sier jeg til min støtte en dag, du kjenner disse piccolo-tomatene, disse nydelige smaksbombene, som koster over 200 kroner i kiloen. De har aldri sett et gram jord i sitt liv. Ikke sant? Ingen kan påstå at de ikke smaker godt. Vi kan påstå at de er for dyre, men jeg synes de smaker godt.

De får tilført en ren kjemisk sustans i dette glaveaktige materialet de vekser i, som er optimalisert med alle de grunnstoffene som planten trenger. Som dere jo vet, så har de heller ikke, de har kunstig lys, for de produserer jo hele året. Luftet i drivhuset er ikke engang naturlig. Den er beriket med karbondioksid, så de vekser raskere.

Og som jeg pleier å si, det eneste som er naturlig i tomatproduksjonen, det er vannet og kjølverfrøet. Jeg tenker da, er det eneste naturlige tomater i butikken, de her lyserøde som knapt har blitt modne, er det de eneste som har sett jord? Ja, frilandstomater har jeg sett jord. Men ellers er det jo veldig vanlig i...

poenget mitt er egentlig bare her at det er viktig å forstå jordliv og sånt men det er ikke en forutsetning for planteproduksjon men det er kanskje en forutsetning for å utnytte grunnstoffene i jorda maksimalt og det aspektet med å binde vann ikke minst da, i bakken så det er mange viktige ting men igjen som emmel balanse, balanse, balanse barnet landbruk

baseres jo på alle franske farmene akkurat det samme. Det er jo ikke jorda heller.

Så det betyr ikke at det er galt. Nei. Det siste spørsmålet, hva skal du ha på brødskiva for å legge deg i dag? Nå har vi snakket så mye om mat. Nei, nå er vi slutt på brødskiva for i dag, er det ikke det? Er du ferdig med maten takk for i dag? Min sønn har, jeg skal treffe min sønn på en restaurant, egentlig nå. Men han har et forslag til en restaurant. Hva er det som er oppe her nå da? Jeg vet ikke, han har sendt en, jeg håper det er en, han har sendt en link. Her ute på Fornebø eller?

Nei, vel i Oslo, Maps. Ja, men da blir det ikke noe brødskjøp på deg da. Nei, det blir noe mye bedre. Det blir en halvkart på deg i dag da, har du sett. Jeg skal se her hva denne restaurasjonen heter. Åja, Sushi Bar, ja. Åja. Nei. Det er ikke galt. Det er ikke dumt. Ja, da blir det litt Omega 3 i dag da, kanskje. Da blir det Omega 3. Litt Omega 6. Under forutsetning at det er kaldtvannsfisk. Ja, ja.

Fordi at omega 3 er det faktisk først og fremst mye av i kaldtvannsfisk. Tynfisken derimot, ikke så spennende sånn sett. Og årsaken, det er veldig morsom og enkel, det er at de flere om etter fettsyrene er jo flytende ved lav temperatur. Tenk på laksen som sømmer rundt i vann som er to grader og som er vekselvarm.

Hvis den hadde hatt fett som en okse, så ville den jobbet stiv som en stork og kunne ikke bevege seg. Det er derfor fiskerne har så mye flere meter fett. Akkurat, ja.

- Det her kan vi bare vare og vare, men jeg tror jeg kommer til å holde her igjen for restaurantbesøkere. - Jeg må nesten stikke. Men mat er et utømmelig tema. Og produksjon av mat og hele pakken altså. - Det som er interessant med matfengerskild er å snakke om kunnskapen og biologien rundt mat, ikke bare følelsene rundt mat. For det er det man sitter og snakker rundt landsbordet. Det er jo følelser og folk bystyrker hverandre. Eller mindre.

Mye nyanser der, som er viktige å være oppmerksom på, absolutt. Strålende. Takk skal du ha for en hyggelig samtale igjen. Ja, i like måte. Dette her var helt supert. Jeg tror alle som har hørt på oss synes det har vært ekstremt interessant og lærerikt. Da takker vi for nå. Takk for nå.
Nemnt i episoden

Birger Svihus
Professor ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, gjest i podcasten
Wolfgang Wee Uncut
Podcasten der samtalen finner sted
Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet
Universitetet der Birger Svihus er professor
Helsedirektoratet
Norsk etat som gir kostholdsråd
UiO
Universitetet i Oslo, etat som gir kostholdsråd
Omega 3
Fettsyre, et viktig tema i episoden
EPA
Eikosa-pentain-syre, en type omega-3 fettsyre
DHA
Dokosa heksa hensyre, en type omega-3 fettsyre
Mongolene
Folkegruppe som et eksempel på et samfunn som ikke tradisjonelt spiste fisk
Djengis Khan
Historisk hersker over det mongolske riket
Strume
En sykdom forårsaket av jodbrist
Linolensyre
En type omega-3 fettsyre
Palmitinsyre
En type mettet fettsyre som leveren produserer
Palmolje
En type planteolje som er kritisert for sin innvirkning på miljøet
Sel-olje
Olje fra sel, en kilde til omega-3 fettsyrer
Sill
En type fisk, en god kilde til omega-3 fettsyrer
Makrell
En type fisk, en god kilde til omega-3 fettsyrer
Laks
En type fisk, en god kilde til omega-3 fettsyrer
Torsk
En type fisk, en dårlig kilde til omega-3 fettsyrer
Oppdrettslaks
En type laks som dyrkes i oppdrett
Villaks
En type laks som lever fritt i naturen
Sojolje
En type planteolje, en kilde til omega-6 fettsyrer
Sojaprotein
Et proteinprodukt fra soya, et fôr for oppdrettslaks
Arne Astrup
Ernæringsforsker, professor ved Københavns Universitet
Københavns Universitet
Universitetet der Arne Astrup er professor
Kokosfett
En type mettet fett
Olivenolje
En type planteolje
Ultraprosessert mat
Mat som er sterkt bearbeidet
Fioland
Et merke for middagsprodukter
Hamburger
Et eksempel på ultraprosessert mat
Pommes frites
Et eksempel på ultraprosessert mat
Statiner
Medisin som brukes til å forebygge hjertekarsykdommer
McDonalds
En hurtigmatkjede
Steven Pinker
En forfatter som har skrevet om McDonalds' pommes frites
Transfett
En type fett som er dannet ved herding av umettet fett
Margarin
Et produkt laget av planteolje
Stemper kake
En type kake
Østeuropa
En region i Europa
Matjessill
En type sill
Breista
En type spekesild
Rapsolje
En type planteolje
Solsikker olje
En type planteolje
Tynfisk
En type fisk
Sushi Bar
En restaurant
Ferdinand Lindberg
En person som har sagt at folk i Hellas ikke hører på statlige kostholdsråd
Anders Lærberg Kops
En person som har skrevet om regenerativt landbruk
Regenerativt landbruk
En type landbruk som tar hensyn til jordhelse
Piccolo-tomater
En type små tomater
Animal Farm
En bok av George Orwell
NMBU
Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet
Deltakarar

Host
Wolfgang Wee
Guest
Birger Svihus
Lignende

10/17/2023
Leger om livet
#124. Ernæringsbiolog Marit Kolby om kostholdspåstander, fett, råvarer og matglede!

I ukens episode har jeg ernæringsbiolog Marit Kolby som gjest! Vi snakker blant annet om de nye nordiske kostholdsrådene, om fett, om råvarer, ernæring, økologisk mat og matpåstander.For Marit Kolbys nye bok: https://www.friskforlag.no/produkt/kokeboka-hva-skal-vi-spise/?gad=1&gclid=CjwKCAjwvrOpBhBdEiwAR58-3Pzu-PqAWEvABXChWbIUvqH8jl-p8zZ3594OpGBzaq7Vs2SESoBnrxoCmKwQAvD_BwETakk til ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive podcast: https://nextory.no/livetØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Sjå mer
10/11/2023
Wolfgang Wee Uncut
Mat & Ernæring EP9 | Fett og Oljer | Fettsyrer, LDL, Mettet Fett, Planteoljer vs Animalsk, B. Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet....
Sjå mer
1/31/2022
Wolfgang Wee Uncut
Marit Kolby | Ernæring, Kosthold, Norsk Matkultur, Industrikylling, Kakefeiring, Rødt Kjøtt, Fett

Wolfgang Wee Uncut #223: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. ⭐️ Støtt WWU! Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut og har lyst å støtte...
Sjå mer
9/26/2023
Wolfgang Wee Uncut
Mat & Ernæring EP8 | Nøtter | Birger Svihus

Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...
Sjå mer
4/23/2022
Wolfgang Wee Uncut
Pimp-Lotion Om De "Sunne" Planteoljene, Flerumettet Fett, og Fôringen av Gris, Kylling og Laks

XL-klipp fra Wolfgang Wee Uncut #254: Mr. Pimp-Lotion er artist, produsent og podcaster. Se hele episoden her: https://youtu.be/8b0Pp188M7A Studier om fett: https://www.jacc.org/doi/abs/10.1016...
Sjå mer
5/27/2020
Wolfgang Wee Uncut
Birger Svihus | Ernæring, økologisk mat, fedme, fett, karbohydrater, GMO, beyond burger, norsk laks

Birger Svihus er landbruks- og ernæringsforsker, og professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han har også skrevet...
Sjå mer
5/9/2023
Leger om livet
#108. Fett, kolesterol, mettet fett, kosthold, sykdom og mat som medisin. Med lege Erik Hexeberg.

I dag snakker jeg med lege og spesialist i indremedisin, Erik Hexeberg om kolesterol, metabolsk sykdom, insulin, insulinresistens, triglycerider, HDL, LDL, hjerte- og karsykdom, risiko for sykdom, fettfattig kost, fettrik kost, palmeoljefabrikk, middelhavskosthold, forskning og ulike helsepåstander som vi kanskje må se på på nytt. Kontak Erik Hexeberg:Hjemmeside: www.drhexeberg.noBoken Nytt blikk på kolesterol: https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/kosthold-og-diett/nytt-blikk-pa-kolesterolTusen takk til ukens sponsor:https://www.csoaps.com/AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619 eller https://www.annettedragland.no/offers/wzwt7oTe/checkout.Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Sjå mer
3/2/2021
Leger om livet
#16. Er fett farlig eller fantastisk? Med lege og forsker Maria Arlén Larsen.

Fett. Ordet får mange til å vri seg litt i stolen. Men det vil kanskje endre seg etter dagens episode!For fett er fantastisk! Fettet har utrolig mange viktige oppgaver og uten fettet hadde vi ikke vært her vi er i dag! Vi trenger fettet for å tenke kjapt og klart, for å sitte godt på harde stoler, for å få skilt ut nødvendige hormoner og for at leddene våre skal gå knirkefritt av sted. Et liv uten fett, vel det er ikke noe liv vi unner noen!Og med meg som gjest i dag har jeg lege og forsker Maria Arlén Larsen. Hun har nylig kommet ut med boken En fet hemmelighet- et godt liv uten strenge dietter og er opptatt av å fortelle om fettets gode sider. Maria gir en praktisk guide kombinert med ny forskning om fettets funksjoner som kanskje kan hjelpe deg å få en god følelse rundt fettet du har på kroppen og hvordan du ser på eget selvbilde.I dagens episode hyller vi fettet, og det med god grunn!Send meg gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller tanker du har på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetHa en fin uke!Disclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Sjå mer