BOVAER Spesial: Metanhemmere i Melk og Kjøtt | Kjersti Rinde Omsted
Podkasten diskuterer bruken av metanhemmere (Bovaer) i melke- og kjøttproduksjonen i Norge. Gjester er bekymret for manglende langtidsstudier, dyrevelferd, matkvalitet og grønnvasking. Debatten om metanhemmere er politisk ladet, og det stilles spørsmål ved uavhengighet i forskningen. Tine nevnes som en aktør som støtter bruken av metanhemmere. Bønder føler seg presset til å bruke metanhemmere for å få støtteordninger.
00:00
Podcasten diskuterer metanhemmere i melkproduksjon, deres ukjente langsiktige effekter, og behovet for å åpne opp debatten.
06:43
Forskerne debatterer risikoene ved metanhemmere for storfe og bekymringer om dyrevelferd og matkvalitet.
12:30
Det er viktig å stille kritiske spørsmål om tiltak i landbruket, før vi implementerer løsninger som kan ha negative konsekvenser.
21:28
Fangvekster i landbruket kan forbedre jords helse og karbonbinding, men positive bidrag blir ofte oversett i klimadebatten.
25:04
Podkasten diskuterer bøndenes maktesløshet, utfordringer i matproduksjon og de langsiktige konsekvensene av dagens landbrukspolitikk.
Transkript
Nævnt i episoden
Metanhemmere (Bovaer)
Et middel for å redusere metanutslipp fra kyr, men med usikre langtidskonsekvenser for dyrevelferd og matkvalitet.
Grønnvasking
Begrepet brukes for å beskrive hvordan bruk av metanhemmere kan fremstå som et klimavennlig tiltak, uten at langtidskonsekvensene er godt nok undersøkt.
Tine
Et meieriforetak i Norge, nevnt i diskusjonen rundt støtte for metanhemmere.
Jordbruksoppgjør
Forhandlinger om rammebetingelsene for landbruket, hvor bruken av metanhemmere er et tema.
Senterpartiet
Et norsk politisk parti, nevnt i kontekst av deres standpunkt angående metanhemmere.
EFSA
Europeisk organ som har godkjent Bovaer, men også erkjenner mulige ulemper.
FNs klimaorgan
Nevnt som kilde til forslag om å jobbe med metanutslipp fra storfe.
Innovasjon Norge
Et norsk statlig organ som finansierer innovasjon, blant annet innenfor landbruk. Kritikk rettes mot deres finansiering av teknologi som ikke tar hensyn til biologisk bærekraft.
Debio
Organisasjonen som forvalter økologisk regelverk i Norge.
Rørosmeieriet
Et meieri som har organisert seg utenfor Tine-systemet.
Jersey Meieriet
Et meieri som har organisert seg utenfor Tine-systemet.
Anders Nordstad
Nevnt i sammenheng med bruk av lokale ressurser i landbruket.
Mari Kolby
Nevnt i sammenheng med diskusjon om matproduksjon.
Jan Kær Ekbo
Forfatter av boken "Maktens narrespill", som omhandler innovasjonssystemet.
ABB
Et internasjonalt selskap som produserer teknologi relatert til metanhemmere.
Vedum
Nevnt som en potensiell gjest i podkasten.
Feddo Nynberg
Nevnt i sammenheng med økologisk mat og sprøytemidler.
Solør
Et distrikt i Norge nevnt i sammenheng med jordbrukspraksis.
Fredrikstad
En by i Norge nevnt i sammenheng med jordbrukspraksis.
Holistic Management
En metode for å drive husdyrhold på en bærekraftig måte.
Deltagere
Host
Wolfgang Wee
Guest
Kjersti Rinde Omsted
Point
Vi vet jo ingenting om hvordan dette vil påvirke hverken dyrevelferd eller dyrehelse eller maten og melkeproduktene som vi inntar.
Usikkerhet rundt langtidskonsekvensene av metanhemmere.
Målet med dette her er jo da for å krysse av noen bokser og pynte på klimaregnskapet, det norske klimaregnskapet
Kritikk av bruk av metanhemmere som et kosmetisk tiltak for klimaregnskapet.
Kua har jo vært her i millioner av år før oss. Og da var det jo aldri noe problem.
Et poeng om at kua ikke historisk sett har vært et klimaproblem.
Det å gå inn og tukle med det, og jeg tenker, nå har vi så mange eksempler på at vi har tuklet for mye med vårt eget mikrobiom...
En analogi mellom manipulering av kua sitt mikrobiom og menneskelig manipulering av eget mikrobiom.
Forbrukeren har vært supertydelig på at dette her ønsker vi ikke
Forbrukernes tydelige motstand mot metanhemmere.
Påstande
Bruk av metanhemmere vil føre til dårligere dyrevelferd og dyrehelse.
Basert på observasjoner i Danmark, men ikke vitenskapelig bekreftet.
Metanhemmere vil påvirke kvaliteten på mat og melkeprodukter.
Usikkerhet rundt langtidskonsekvenser, men bekymring for påvirkning.
Innføring av metanhemmere er et politisk valg, ikke et vitenskapelig.
Kritikk av manglende uavhengig forskning og politisk påvirkning.
Tine er pro bruk av metanhemmere.
Basert på samtalepartnerens inntrykk.
Innovasjonssystemet finansierer løsninger som løser deler av et problem, samtidig som noen kan kapitalisere på det.
Kritikk av hvordan innovasjonssystemet kan føre til kortsiktige løsninger.
Lignende
Loader
Jeg tenker som jeg hørte i lydmeldingen som jeg sendte deg i går. Ja. Det var ikke alt for mye vin. Det var masse deilig vin i den lydmeldingen. Men i hvert fall så tenker jeg at det med metanhemmere, hva det gjør med matkvalitet som ikke har snøring på, grønnvasking i landbruken, så det er liksom...
Det er kuas velferd, det er det næringsmessige og politiske. Vi vet jo ingenting om hvordan dette vil påvirke hverken dyrevelferd eller dyrehelse eller maten og melkeproduktene som vi inntar. Vi kjører i gang. Dette ble litt ad hoc. Jeg skal jo ha Vedum som gjest her om
En time og 20 minutter, og så var du tilfeldigvis i området i dag. Så da tenkte vi at vi klinet til med en Boa Ver special. Jeg håper ikke vi trenger å ha for mange Boa Ver specialer fra over i tiden, men noe sier meg at det kommer til å bli...
Ja, jeg håper det, men er det for sent med debatt etter 16. juni? Etter en landbruksoppgjør er vi da støkk med metanhemmere i melkeproduksjon? Altså det meste går jo an å revasjere hvis man ønsker, men det som er litt vesentlig nå er at nå er det jo gjort et forslag som står i sluttrapporten på årets jordbruksoppgjør hvor det vil innføre metanhemmere i alle melkebesetninger
for at de rett og slett skal få tilgang til jordbrukstilskuddet. Og egentlig alle produsenter er jo helt avhengig av det for å kunne drive. Og det har jo ikke vært noe debatt rundt det. Nei. Dette er ting som foregår bak lukkede dører uten at du og jeg får vite om det, og norske forbrukere. Og vi er jo et veldig, veldig, veldig tidlig stad, vil jeg si, i forhold til metanhemmere og undersøkelser der. Ja.
Vi klarer ikke å se langtidseffekten av dette her på bare et år eller to eller tre år. Det jeg tenker vi må ta frem, det er den kritiske refleksjonen vår, og begynne å stille spørsmålet til hva dette her kommer til å føre til på lang sikt. Både for dyret, men også for produsentene som skal drive og håndtere dette midlet, men også i forhold til kvaliteten på mat og melkeprodukter.
Så kjapt sett, hvis jeg er bonde og nekter og føy meg etter å ha noen metanhemmere i kune mine, så får ikke jeg de støtteordningene, jeg får ikke noen penger inn fra staten som gjør at ting går rundt. Så jeg blir egentlig tvunget til å kjøre kua mine på metanhemmere som da påvirker mølkeproduksjonen og kjøttproduksjonen. Sånn det ser ut nå, så er det den veien det går. Og først er det jo mølkeproduksjon, og så kommer det på kjøtt, og så har det nå også begynt å diskutere på øko.
økologisk, i helsike. Men da blir jo forbrukere bønn. Alle blir tvunget til å... Du har ikke et valg i gang. Men jeg tenkte på... Jo,
Det metanhemmeregjene var jo oppe i mediene, var det tidligere i år eller i fjor? Jeg trodde vi var ferdige med det her. Jeg trodde vi hadde fått dette ut, og da trakk jo, det var jo rødrossmelken stålte som hakka møkk, fordi den hadde ikke metanhemmere, og så bare, hva i alle dager er det metanhemmer i kumelk og tine? Jeg tror vi var kvitt i noe, men det var vi ikke. Nei.
Og forbrukeren har vært supertydelig på at dette her ønsker vi ikke, fordi at det tiende lanserte jo den såkalte klimamelka si her tidligere, hvor det da var tydelig at der var det brukt metanhemmere. Klimamelka? Ja, og det var jo ikke noen som kjøpte noe særlig grad en klimamelka. Så rart. Ja, så da gikk de borti fra det. Men det er klart at dette er jo en veldig stor grad, altså det er jo politisert dette greiene her, det er jo et politisk valg som har tatt.
og i hvilken grad man kan da sette dette ut som noe som faktisk er vitenskapelig. Det stiller jeg store spørsmålstegn ved. Så for å runde av politikkbiten, altså Senterpartiet, hvor står de i dette her egentlig?
Det er et veldig godt spørsmål. Det håper jeg det går an å få mer klarhet i. For jeg synes det snakkes en del om det, men det er ingen som virkelig tar stilling til det og tar debatten. Og da tenker jeg det er den vi må ta nå, og når dette skal opp til avstemming nå i Stortinget den 16. juni, så tenker jeg i forkant av det så må vi ta debatten hva dette her faktisk kan føre til, og hva er det vi ikke vet konsekvensen av i dag i det hele tatt som vi må begynne å stille spørsmål til.
Vært å nevne, målet med dette her er jo da for å krysse av noen vokser og pynte på klimaregnskapet, det norske klimaregnskapet, for da har noen tallknuser funnet fram at hvis vi dytter noen metamhemmere inn i kua, så kan vi da senke vårt klimaavtrykk mens ungene våre får klimamelk på skolen. Det er veldig interessant fordi at kua har jo vært her i millioner av år før oss.
Og da var det jo aldri noe problem. Så det at vi har klart å gjøre kua til den store synderen og det store problemet i klima, det synes jeg er veldig interessant. Og en litt sånn digresjon til det da, i forhold til, altså vi fikk jo veldig stor grad av kanaliseringspolitikk i dette landet her etter krigen, og det handler jo i stor grad om hvor vi skal ha de ulike produksjonene hen i landet.
Og vi ligger jo i et distrikt der som vi produserer popaker gård, med der det skal være korn og poteter. Resultatet av det er at vi har nesten ikke noe fart i jordlivet i det hele tatt, og en stor grad av utarming, ikke jordstruktur. Jeg tror bønnene som driver i Solør er noen av de største jordeierne i havet utenfor Fredrikstad, for det reiser så ekstremt mye jord. Og matjord bygger vi ikke i løpet av ett år.
Og da, sånn som vi har gjort, ta tilbake husdyra, få tilbake kua, som i dag er motoren inn i det å bygge jordeliv og jordfruktbarhet. Jeg tenker, det er så mange andre områder som vi kan jobbe på for å begynne å bygge mer vitalitet og binde mer karbon på helt andre måter enn å begynne å angripe kua.
Hva er problemet med, skal vi si, hva er BOA-V10 og metamhemmere, og hvorfor er dette noe problem for å begynne med kua da?
For å begynne med kua, ja. Det er jo noe som går inn og hemmer et enzym i våma til kua, som gjør at du ikke får dannet den metanegassen. Eller dannet mindre metanegass. Dannet mindre metanegass, det er helt riktig. Men så vet man jo heller ikke i hvilken grad dette har noe særlig effekt, fordi at i Norge så har storfevart gått på veldig mye grovfôr,
Og det har man også vist at da har man mindre effekt av metanhaumene enn de som går på veldig, veldig store mengder med kraftfôr. Og sånn som dyra, de er jo helt nødt til å stå i båsfjøs for at man skal kunne få til den doseringen, sånn som det er i dag. Og en stor del av husdyra våre i Norge, de går jo på utmarktspeite hele sommerhalvåret.
Og i hvert fall så langt det lar seg gjøre. Og det er jo også en veldig viktig del av det å ha husdyr med tanke på å bruke de ressursene som vi har lokalt. For det er jo noe som Anders Nordstad snakker mye om også, det med å bruke fotosyntesen der den er. Og bruke de ressursene som vi har i landet vårt.
Når man da begynner å tukle med vommiljøet til kua, så lurer jeg på hvordan det kommer til å påvirke både kuas helse på lang sikt, hvordan påvirker det kalven som skal drive og drikke denne melka på lang sikt, hvordan vil det påvirke matkvaliteten på kjøttet og mjølkeproduktene som vi skal spise, og
Og har jo fått observert også det, nå har det ikke det noe som er tydelig bekreftet enda, men i Danmark, som det ligger hakket foran oss, at bønder melder om dårligere dyrevitalitet, blant annet, på Q som får metanhemmere. Vi kødde jo med...
tusenvis av år med evolusjon hvor QA har perfeksjonert dette styrkeforholdet med etan og hele bombassi og fordøyelsesystemet og så kommer vi inn her nå med noen ekstra enzymer og jeg har jo lest at hvis du hvis de tar for hardt i med denne BOAV10 at det går opp til jeg tror det ligger på 30-40% er det de skal gjøre nå hvis de går høyere enn det så ødelegger du jo inn
maten i kua. Altså du dreper jo kua omtrent, sier vi sikkert. Det er jo helt sinnssykt. Ja, og du påvirker jo mikrobiomet i kua i veldig stor grad, og den sammensetningen som er av bakterier i vommeren naturlig. Og det med metan er jo egentlig bare et tegn på at det er en sunn fermentering i vommeren.
Så det å gå inn og tukle med det, og jeg tenker, nå har vi så mange eksempler på at vi har tuklet for mye med vårt eget mikrobiom i form av ultraprosessert mat og ulike tilsetningsstoffer, mye stress som påvirker oss i veldig stor grad, så tenker jeg,
Kan vi ikke ta lærdom av det da? Og så kan kua få lov til å være sånn den har utviklet seg til å være gjennom millioner av år med en sunn fermentering i vommet. For det er jo også veldig vesentlig i forhold til en sunne fermentering med tanke på hvordan fettstyresammensetninga blir, hva slags type bakterier som kua har, for det er jo et viktig proteinbidrag for kua da, alle disse bakteriene som den har i vommet sin.
Men EFSA, så enkelt kan man si det. Dette er et europeisk organ. De sier jo at Boa Ver er trygt. Hvem, hva bunner dette ned i at...
Er det EU som sier at Boavér-metanhemmere skal innføres, det her er trygt og det funker, og det går ikke utover kua, ikke utover maten dette har vi sjekket? Det er det man lener seg på i denne saken, eller? Ja, i stor grad så er det jo det. Og dette her har jo, jeg mener først og fremst at de klimaforslagene der til å begynne å jobbe med storfeen,
har kommet fra FN sitt klimaorgan, som jobber da hovedsakelig med klima og matproduksjon. Men det som jeg i hvert fall har hatt store utfordringer med å finne, det er uavhengig forskning på bruk av BOV, som ikke har noen direkte linker. Og det er klart at det er enormt mange selskaper som kan kapitalisere på dette her, så det er enormt mye penger i det.
og det skaper også en enorm avhengighet i et matsystem, og hvor matprodusenten i stor grad er så presset i utgangspunktet i dag, at han har ikke råd til å ta andre grep for å unngå å komme seg unna å bruke metanhemmere hvis han kjenner at det er feil, og det er det innmari mange som kjenner på.
Men så er det dessverre alt for få som tar den debatten av matprodusentene, for jeg har fortsatt til dags dato ikke snakket med en eneste en som ønsker å ta i bruk dette her hos dyra sine. Hvorfor er det ikke mer opprør blant bønder og de som holder på med dette her da?
Det er et veldig godt spørsmål. Jeg har ikke noe godt svar på det. Men for alle som jeg snakker med, så er det et stort ønske om å bare komme seg bort ifra og bruke den type tilsetninger, fordi man klarer ikke helt å se hva skal være gevinsten av det. Og så tenker jeg, er det i stor grad nok en runde med grønnvasking som vi blir utsatt for? Fordi det finnes så mange andre gode tiltak som vi heller kan gjøre,
men som da er betinget at bonden tar i bruk sine egne ressurser på egen gård.
Men det er ikke en del av debatten. Nei. Det er jo kort tid til dette her blir vedtatt, så det er jo... Det tilhører jo den EFSA som sier at på den ene siden at det er trygt, men samtidig, også så vidt jeg har sjekket her, så erkjenner de at virkestoffet kan være mutagent, at det kan være giftige oksidasjonsprodukter som trenopa, og at man ikke har full oversikt over langtidseffektene.
Det erkjenner de, og det er litt sånn hvorfor, og i de minste da greit hvis man kan merke noe som et metanhemmende fritt produkt. Mhm.
Så ville jo forbrukeren hatt et valg her, men nå må det eneste svaret på dette her, blir dette implementert, så kan det jo ikke gjøre noe annet enn at forbrukeren bare stopper å kjøpe, altså nekter boykotter i produksjonen. Da kollapser jo hele kjeden. Ja, ikke sant? Og det tar ganske lang tid å bygge opp en sånn type kjede. Det er ikke noe du gjør på noen måter hvis det først kollapser ordentlig. Og tillit?
Og tillit, ikke minst. Tilliten er kjempeviktig, og nå har vi hatt en ganske lang debatt i forhold til Norske Kost- og Olsråd og tillit til helsedirektoratet og helsesystemet vårt. Og jeg tenker at kanskje man også nå begynner å lytte litt til de innspillene som kommer fra forbrukerne,
Også fra fagpersoner som er kritiske. For vi har nok av eksempler på at alt fra koktaileffekt i sprøytemiddel til tilsetningsstoffer som vi får gjennom mat, som vi plutselig oppdager at det var kanskje ikke så bra likevel.
Og da tar det mye lengre tid å snu den prosessen i stedet for å sette på bremsen nå før vi implementerer det. Jeg er jo ikke så inne i denne diskusjonen, men blir det mange som motstandere av Boavér, blir det stemplet som konspirasjonsteoretikere, vitenskapsfornektere, er det hele den pakka her som blir servert når dette kommer opp i kjøm da?
Hos noen så blir du møtt med det. Hvem da? Si det. Ja, si det. Jeg har i hvert fall opplevd det, at det er veldig mange røster innenfor samvirkende som representerer en del og er koblet opp mot initiativ i forhold til å innføre metanhemmere. Hos bondelaget, hos Tine, og det er sikkert flere organisasjoner også.
men som er linket opp mot den satsingen som går på metanhub. Så Tine er pro dette her? Det er mitt inntrykk at Tine er pro det. Og Tine er jo godt koblet inn mot metanhub også. Så tenker jeg vi må tørre å stille de spørsmålene også hva er det faktisk vi bruker ressursene på i dette landet her. Fordi at nå har vi en masse av de såkalte innovasjonsmidlene som går til blant annet å finansiere sånne type løsninger.
Og i hvilken grad er det egentlig en god løsning som vi driver og finansierer med ganske store midler? Dette er bare en bitteliten brikke i det store grønne skiftet. Og hvor grønt er egentlig det skiftet? Ja, det er...
Eller ødelegger innmaten til kua, det er jo litt et grønt tiltak. Jeg tenker liksom sånn, særlig for de generasjonene som både du og jeg har oppvekst hjemme, og de som kommer etter der enn oss, så tenker jeg vi kan ikke bare sitte og se på at alt dette her skjer. Vi er nødt til å begynne å sette ned foten og stille de kritiske spørsmålene, så vi kan komme oss inn på en bedre linje, som er mye mer framtidsrettet, og som faktisk er en løsning som kan holde over tid.
og som er mye mer på lag med både naturen og dyra. Når vil dette her tre kraft i praksis, hvis alle bønder i Norge blir tvunget til først på melkeproduksjon og så på kjøttproduksjon, når tror du det er sånn? Nå er det jo 2026 som er foreslått på melkeproduksjon, og det er jo ikke veldig langt fram i tid. Og så akkurat når det da skal inn i kjøttproduksjon og eventuelt øko,
Det har ikke jeg sett noe endelig tidspunkt på nå. Men det står jo skrevet en del om det i sluttrapporten for jordbruksforhandlingene nå, og det tenker jeg alle nå som skal være med å stemme over jordbruksforhandlingene på Stortinget den 16. juni, burde virkelig lese den biten der sånn, og tenke kritisk, hva er faktisk langtidskonsekvensene av det vi voterer over her? Det er det ene, men altså bare at forbrukerne har jo allerede i en runde sagt dette her, vi vil ikke ha det. La oss kutte.
klimarenskapen på noen andre steder enn å manipulere og endre kua's evolusjonære mikrobiom. Men har ikke det noe å si at folk der ute allerede, de som er observanger, som har meningen at det har sagt helt tydelig at det her, vi så jo på salget, og melkeprodusentene kastet seg rundt fordi de var redde for å
og bli stengt ute av forbrukere. Ja, altså forbrukeren har vært meget tydelig. Og jeg tenker at de på Stortinget nå bør lytte til hva er det faktisk forbrukerne sier her, og hva er det egentlig som foregår bak lukkede dører i forbindelse med jordbruksforhandlingene som får store konsekvenser for hele dette landet her. Og du snur ikke en del innenfor matproduksjonen i løpet av bare noen få måneder. Det er lange prosesser når man jobber med biologiske systemer
Og det tenker jeg det må vi også ha med oss i bakhodet når vi skal ta sånne store beslutninger. For hvis en går i gang med dette her, og det får konsekvenser av at dyra får mye dårligere helse over tid, så tenker jeg hva slags besetninger er det vi har i dette landet her med tanke på både selvforsyning og beredskap, og faktisk kunne ernære de oppvoksende generasjonene med noe som er virkelig en krutt som de trenger, som er i vekst.
Men er det sånn at dette her er på et smertepunkt for QA-produksjonen at dette her går akkurat bra, og så krysser man fingrene litt for at de langsiktige effektene ikke er allverden at det kan hende at dette går helt fint? Det kan han, ja. Det vet man ikke.
Og så i stedet for å på en måte skulle ta denne kua og bruke den som eksempel, så tenker jeg at vi har masse muligheter som ligger i å kunne for eksempel drive matproduksjonen vår på helt andre måter, som gjør at vi faktisk binder mellom mye mer karbon for eksempel i jorda, og der bindes det veldig stabilt.
Og da får det også helt andre effekter. Og kua kan få lov til å fortsette å utvikle sin naturlige biologi som den har fått gjort nå over millioner av år. Så jeg tenker at vi må på en måte klare å tenke litt større linjer og litt lengre linjer og se sammenhengene, for det er jo det som ser en del av utfordringen med forskning i dag også, at man tar ut en bitte liten brikke, og så blir man kjempegod på akkurat den lille brikken, men du ser på en måte ikke hvordan den hører inn i en større sammenheng. Mhm.
Du var inne på tidligere at forskningen var ikke spesielt uavhengig. Sier du da at det er industrien som har sponset og styrt det som finnes av studiet der ute?
Om den er knyttet til alle studier, det tør jeg ikke påstå, men jeg ser i hvert fall at det er veldig mye interesser knyttet til forskningen. Og det gjelder jo ikke bare metanhemmere, men det ser vi jo på alle områder, enten det er mat eller om det er klima og miljø, så er det en del sterke interesser som er knyttet til det. Og så synes jeg også det er litt interessant i forhold til hvordan store deler av innovasjonssystemet er finansiert også, for det
Det skal jo løse deler av et problem, samtidig som noen kan kapitalisere på det. Og det er jo det metanhemmer også veldig tydelig bilder på, at det løser såkalt deler av et problem med å redusere metan, og samtidig så er det noen som kan tjene store penger på det. Kan du gå i dybden av det? Hva med det med dette innovasjonssystemet som ligger bak og drar her?
Ja, altså hvis man virkelig har lyst til å gå i dybden på det, så er det, jeg skal se om jeg kommer på hva den boka heter, for den er innmari, Maktens narrespill heter den. Det er en som skriver veldig godt om hvordan innovasjonssystemet er finansiert. Ekpo? Ekpo, ja. Har du lest den? Ja.
Jeg husker jeg kom over den boka for to-tre år siden, ja. Hva heter den for noe? Hva er det for en navn det skal finnes? Ja, jeg husker ikke fort av hva den heter. Men den er i hvert fall innmari god på mange områder og driver og dypdykker, og blant annet på det med innovasjonssystemet også.
Jan Kær Ekbo. Takk. Det stemmer. Fortsett. Han skriver også veldig godt om det med hvordan innovasjonssystemet er bygd opp. Man løser jo ikke hovedårsaken
Altså man kunne fint løst mye av dette her i forhold til klima og miljø hvis man hadde tort å begynne å snakke om hva som er det egentlige problemet her. For det er jo ikke kua. Det er jo rovdriften som vi mennesker driver på natur og miljø. Men det har blitt litt sånn fy-fy å drive og snakke om det.
så er det enklere å ta QA. Og da kan man lage en såkalt løsning med å løse deler av problemet på det med metanutslipp, med å finansiere det med metanhemmere. Og jeg så for noen dager siden også, så var det jo en svær pressemelding fra ABB, som vi har mye av lokalisert i Norge, som
Hvordan er det en divisjon der nå som skal produsere innmari mye av det som trengs for metanhemmere? Det er klart at det ligger mye penger i det. Og det er mye interesser på mange hold. Mens for matprodusenten som påløper en risiko både med å håndtere det for å skulle fore dyrene sine rent patogent for sin egen del da,
hvor det er vist at det både kan ha en kreftfremkallende effekt, det kan påvirke fertiliteten din, det har en, ja. Så tenker jeg at jeg som matprodusent vil ikke være spesielt interessert i å måtte håndtere det her, det midlet der sånn. Hvis jeg ikke måtte, så tenker jeg, hva kan jeg gjøre i steden for som er et positivt bidrag til miljøet da? Og det er enormt mye, blant annet bare måten vi håndterer jorda vår på.
Og det tenker du på? For eksempel med å bruke fangvekster i produksjonen sin, slik at du ikke har bar jord liggende hele året, for det er jo de fleste i dette landet her som driver, og jo større og større vi driver, jo mer rasjonelt må det være, og da blir det til at veldig mange gjør en jordbearbeiding på høsten, altså for eksempel pleier og snur jorda sin av, og da blir det nesten som å ligge og ånde ut jorda,
hele høsten og vinteren, helt fram til våren igjen. Og da tror jeg både du og jeg hadde vært ganske blå i ansiktet hvis vi skulle drive og puste ut bare fra høsten og fram til våren.
Mens når du sår i fangvekster, eller underkultur som man også kan kalle det, så har du et grønt plantedekke hele høsten og hele vinteren, og også på våren, frem til du begynner med å så vårens vekster. Det gjør at du har fotosynteseaktivitet hele tiden.
Men det som er enda mer interessant, det er alt det som skjer nede i jorda når du har fotosyntese. Det er der ting skjer, det er der det spennende livet foregår, som gjør at vi både kan binde karbon, og vi kan få næringsomsetning, vi har et mineralkretsløp som fungerer, og da får vi både soppliv i gang, vi får de riktige bakteriene i jorda, og også noe som gjør at vi faktisk kan begynne å få mer næring i maten vår igjen også. Ja.
Er dette noe du også er inne på, dette her med forskjellen på fossile utslipp til biologiske utslipp?
Kort sagt, dette med karbonsyklus i naturen, som er et grunnleggende naturfag, som handler om forskjellen på de fossile utslippene som da kommer gjennom for eksempel olje og gass til de biologiske utslippene som jeg regner med at kua står for, som da går i en slags kretsløp i naturen. Og disse to tingene blir aldri skilt på i hverken politikk eller diskusjoner. Nei.
I veldig liten grad. Og så har du jo sånn som skogen i dette landet har også, binder jo enormt mye. Men det er jo ikke tatt med i klimaregnskapet. Nei.
Så jeg tenker, vi har et lite potensiale. Skal vi virkelig kunne se helheten? Vi har mye å gå på. Vi har mye å gå på. Det har vi. Og det med å kunne bruke, sånn som vi bruker dyra, for å øke karbonbindingen av jorda. Hvorfor diskuterer man ikke det? Og du har jo da, sånn som inn i klima- og miljøarbeidet til landbruket, så har du fått implementert noe som heter klimakalkulator også. Men den kalkulatoren, den er du stort sett bare minus på.
Så alt det positive som man kunne bidratt med i landbruket, det blir i veldig liten grad regnet med. For landbruk og matproduksjon kan være et kjempeviktig bidrag både til folkehelsa vår i forhold til å produsere både renvare mat, skikkelig gode råvarer med godt næringsunhold,
Og det kan også være en god løsning på det med klima- og miljøutfordringer. Og jeg tenker det er noe med å bruke den muligheten som ligger der i stedet for å bare skulle pøse over alle mulige rare løsninger som egentlig ikke fører noen sted sen, og som vi ikke vet resultatet på. Hvordan er Q-helsa vår om 50 år?
Ja, vi vet ikke om de langsiktige konsekvensene av alt dette her, men også hvis vi zoomer ut, og hvis vi tenker på lille Norge størrelsesorden på dette her, hva er det man faktisk sparer inn av dette metanutslippet? Hva har det egentlig å si for det norske klimaregnskapet? Hva har det egentlig å si for det globale utslippet? Også bare der
Hvor marginalt er ikke dette her i det store og det hele i forhold til hvor mye faenskap man gjør med naturen og kua, og dette som faktisk bare fungerer så utrolig bra i utgangspunktet, så er det en veldig stort risikabel tiltak med så å si null i utbytte i det store og det hele. Det er jo...
Hvis jeg hadde vært på nå, hadde jeg jo følt på en total avmakt, og nesten bare gittig å drive med dette her lenger. Ja, men det er som jeg snakket med en stor melkeprodusent her, jeg tror det var i går, og han sa at vi kan jo ikke bare sitte og holde kjeft, jeg vet ikke hvordan jeg skal bruke stemmen min. Og det tror jeg er litt sånn gjengs over for veldig mange, at de vet ikke hvordan de skal nå frem.
Det er en stor utfordring, rett og slett, fordi man føler seg så maktesløs der man sitter. Det blir jo bare færre og færre i dette landet som skal produsere mat til hele gjengen. Så vi har jo gått fra 150-55.000 bruk omtrent etter krigen til i dag å ha en underkant av 40.000.
Så det blir jo bare mer og mer sårbart. Kan du forklare for bytullinger som meg, hvordan fungerer tine, hvordan fungerer kumelk, og kan bøndene organisere seg utenfor det systemet som finnes i dag? For eksempel, vi gidder ikke å bli inn på dette her,
Vi lager vårt eget opplegg, men da mister vi samtidig kanskje den støtten som ligger der som er bærebjelken i hele produksjonen deres, eller kan du forklare litt om det? Ja, og det er jo en stor utfordring, fordi at du har jo en del som har organisert seg utenfor, altså blant annet Rørosmeieriet. Tine er jo medeier i Rørosmeieriet,
Men det var jo som et resultat av at Tine trakk seg ut fra regionen der, og så fant vi ut at vi ikke bare kan se på at meieriet vårt forsvinner. Så fikk de organisert seg sammen og etablert et nytt meieri. Så har du jo blant annet Jersey meieriet som gjør det veldig bra med sine Jersey-kuer, har organisert seg på en helt annen måte.
Men selv om de har organisert seg på en annen måte, så har de likevel jordbrukstilskuddet for dyra sine og for produksjonen sin. Og hele hensikten med det tilskuddet er jo at den skal sikre lavere matpriser til forbrukeren. Nå er det jo noen som jobber litt imot det i noen store kjeder, men det er jo hele hovedtanken at det skal sikre forbrukeren lavere matpriser.
Ok, så det er mulig, men da vil det være at melken vil koste kanskje dobbelt til tre dobbelt i butikken? Det kan godt være. Akkurat hva det vil tilsi på kronepris på literen, det vet jeg ikke rett og slett. Men altså, ja, det er fullt mulig, men da vil jo det bety at du har en helt annen prislag på det. Du kommer til å være inne på en sånn her forbudstid i USA, at en svarte børs møtes i sånne mørke steder og kjøper melk og kjøtt.
og direkte fra bonden. Vi har siste året fått masse spørsmål om vi bruker metanhemmere. Forløpig har det vært veldig kurant i og med at vi driver økologisk, så har ikke det vært noen spørsmål. Fordi det er jo ikke godkjent i økologisk produksjon. Men når man da driver og presser på at det også skal implementeres i økologisk produksjon, så tenker jeg hvilke løsninger er det forbrukeren til syvende og sist har til å sikre seg ren mat? Hva gjør dere da?
hvis dette her kikker inn? Det er jo blant annet derfor jeg tar en tur til der, for jeg tenker vi må få opp debatten. Vi kan ikke bare sitte og se på, og så tenker jeg en ting, oss vi skal alltid klare å kunne ha vår egen ku som gjør at vi kan ha regnmat, men jeg tenker for de som kommer etter oss, og for alle forbrukerne i dette landet her, og ikke minst for matberedskapen vår også, så tenker jeg vi kan ikke bare sitte og la alt dette skje uten at vi tar diskusjonen.
Det tenker jeg er en kjemperisiko, men nå vi ikke vet hva resultatet har på lengre sikt. Men hvordan kan
Hvordan er det sånn at man først implementerer dette på melkeproduksjon og så på kjøttet? Jeg vil jo tro at når du først setter dette systemet på kua, så gjelder det vel hele kua? I Norge er det jo veldig mange av disse melkedyrene, når de slaktes en dag, så går de inn i det som er av kjøttsalg i butikken.
Så da har du det egentlig direkte inn der så fort de begynner å fore melkebesetningene med deg. Ja, ok, så det er bare litt noen etterslep fra melkekua som, ja ok, riktig. Så det kommer bare sånn naturlig konsekvens litt senere. Ja, det gjør jo det. Alt henger jo sammen. Men det er jo det som er sagt nå, at det først og fremst implementerer de mjølkebruk, og så da kjøttproduksjon, og så øko. Men jeg er litt spent på hvordan de egentlig tenker at de skal klare å omgå økoforskriften med den tilsetningen da.
og hvorfor de egentlig ønsker det. Hvem er det som bestemmer hva som er økologisk produksjon og økologisk mat? Hvem er det som er enige, og hvor står den avtalen? Det er jo et eget regelverk, og det er jo Debio som er satt til å forvalte det regelverket, og følge opp regelverket til det følges hos hver enkelt produsent hvert eneste år.
så må jo vi ha en såkalt revisjon med en debiorådgiver. Hva er debio? Debio er de som forvalter økoregelverket i Norge. Ja. Jobber tett sammen med økologisk Norge. Og da går det omtrent nesten en full dag hvert eneste år.
For å gå gjennom hele produksjonen vår, alt vi har kjøpt, hvordan vi produserer ting, for å se at det faktisk er i henhold med økoforskriftene. Så myndighetene kan da bare gå inn og redefinere dette her, overkjøre debi og sine standarder? Ja, hvordan de tenker at de skal gjøre det, det er det jeg lurer veldig på. Fordi det er jo et veldig tydelig regelverk i dag, hva som er greit og hva som ikke er greit innenfor økologisk produksjon.
Og dette er jo ikke et naturlig stoff i det hele tatt, og der har det heller ikke vært mulighet til å bruke det i økologisk produksjon, for der skal det bare være naturlige midler. Vil du være med på et forlik da, at vi kan kjøre metanhemmere på den største brorparten av melket, mens de økologiske produktene blir freda? Er det noe du kan leve med? Nei.
Nei, jeg synes ikke det er riktig. Jeg synes vi må vite mye, mye mer om dette her før vi eventuelt tar det i bruk. Men så tenker jeg at før det begynner å bli noen diskusjoner i det hele tatt, så bør vi se på alle de andre mulighetene vi har til å faktisk kunne redusere. Vi bruker jo masse kunstgjørsel i dette landet her,
Det krever masse metan i den produksjonen det er sånn. Det er ikke en del av diskusjonen. Når vi får ubalanse i jorda, så får vi mye mer avgasser. Det er heller ikke en del av diskusjonen. Det kan vi løse veldig enkelt. Da får vi både bedre matjord, mer vitaljord, og faktisk en mat med bedre næring også. Så tenker jeg, hvorfor har vi ikke med det i debatten? Alt av sprøytemidler.
Det burde også være med. Altså, vi driver jo å jobbe mot naturen når vi driver å bruke kunsthjørsel og sprøytemidler. Og jeg tenker, jobber vi mot naturen utenfor oss, så jobber vi også mot naturen inni oss. Og vi har vel ikke, vi har bare så vidt sett toppen av isfjellet, tenker jeg, i forhold til hvordan den der cocktail-effekten av alle disse giftstoffene påvirker oss. Og vi vet jo også det, at det mikrobiomet vårt, det blir jo forringet for hver eneste generasjon.
Nå driver jeg med et studie i naturlig hormonterapi, og der ser vi også på hvordan det med sprøytemidler påvirker bestemte steder i hjernutviklingen vår, særlig hjernutviklingen på tidlig stadie på barn, som styrer det med adferd. Og der ser man også blant annet et sprøytemidle som er brukt mye i citrusproduksjon, som heter klorpyrifosk,
som virker direkte på adferdssenteret i hjernen, og fremkaller mer type autismespekter, diagnoser hos barn. Adferdsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, hukommelse. Jeg tenker at dette er også en del av den diskusjonen. Her har vi et godt eksempel på langsiktige effekter. Det var kanskje mange som ikke så for seg dette, eller bare tok sjansen på det.
Og det ser man på mange andre sprøytemidler også, for veldig mye av det går inn i vannkretsløpet, og nå har vi jo i grunnen sprøytemidler overalt. Og det får sine konsekvenser. Så tenker jeg, skal vi nå i tillegg begynne å ødelegge kua også? Nei, det er
Det er jo så stakkars kua, altså, hva er det ikke storfe og det røde kjøttet ikke er forskillet for? Nå ser det ut som kanskje mettet fett og rødt kjøtt ikke er så farlig med tanke på disse tingene, og hjert- og karsykdommer og kreft og alt dette her ser ut å rakne litt sånn sakte, men sikkert. Kostrådene står jo hardt på sitt, men man har liksom prøvd å angripe. Hvorfor
Prøver man å angripe det røde kjøttet fra alle mulige hold, kan det virke som nå da. Fra miljø, ernæring, sykdom. Det er jo nesten pestens dyr dette her. Men det er jo for mange...
I motsatt stemme er det dette dyret samt sau og geit som vi skal ha mer av og mindre av svin og kylling. Så hva er det som foregår her, tenker du? Det er et godt og stort spørsmål. Jeg har jo pratet en del med Mari Kolby om det også, for hun har jo en sin vinkling og jeg har jo min vinkling, og det er veldig interessant å diskutere sånne problemstillinger.
Men akkurat hva er det egentlig som foregår? I hvilken grad er det man tenker at man skal ha matproduksjon i dette landet her sånn? Det vil jo bare skape en enorm avhengighet hvis man får fjernet alt storfei i dette landet her sånn.
Og vi hadde jo aldri overlevd her oppe i nord hvis ikke det var for de store beitedyra. Vi hadde jo ikke kunnet leve her. Altså vi kunne ikke importere avokado og linser og bønner og allskens mulig rart som mange tenker at vi skal leve på nå. Altså det var ingen som importerte det hit for 200 år siden, og hva var det de levde på da?
Det var jo i stor grad animalsk føde gjennom vinteren, kombinert med litt rotgrønnsaker og kornprodukter, altså enklere kost da. Og det klarte de seg jo helt fint på. Og se hun jo lese gamle kokebøker også. Jeg satt og blandet den kokebokbibelen til hun Sjøenberg Erken her for noen dager siden. Mhm.
Og det handler jo om å bruke hele dyret når man først tar det, og det ser vi også at nå kommer det tilbake i fokuset med at vi skal bruke innmaten, vi skal bruke blodet, for det er en så viktig del av det å ernære oss. Men da må vi også ha friske dyr, for vi kan ikke begynne å spise lever fra et dyr som har vært sykt.
Hvilke krefter er det som prøver å kastellere kua, tror du? Jeg har lurt mye på det selv. Den følelsen jeg sitter med, det handler ikke om at det ikke er noen norske krefter. Det er mye større krefter som driver og påvirker her.
Hva tenker du på da? Jeg er ikke helt sikker på akkurat hva det er for noe, men jeg ser hvordan det pushes globalt sett i forhold til at vi skal over på mer plantemat, det pushes laboratoriekjøtt, så pushes jo det også i form av å skape avhengigheter til helt andre systemer som gjør at vi er helt prisgitt, at det er andre som faktisk selger oss dette greiene her. Og det vil jo gjøre oss supersårbare. Og så tenker jeg på all
All den kompetansen som forsvinner, hvis store deler av den egne matproduksjonen, altså den stedegne matproduksjonen vår forsvinner, altså forsvinner det på en generasjon, vi kommer til å ha en kjempejobb med å kunne klare å ta tilbake dette her. Jeg synes det er en fullstendig no-brainer med tanke på
nasjonale forsikringer for at vi har nok mat. Hvis vi stenger havnene våre, at sjøveiene blir stengt, hvordan faen skal du få importert alle matene som vi har fått gitt en dag i dag, og har vi egentlig nok til den harde vinteren, som vi ikke har kjent på kroppen på et par hundre år, kanskje? Kanskje det er noe vi trenger å kjenne litt på kroppen igjen. Nå har jeg siste året turnert rundt med noe som heter «Mening, mat og mot».
i dette landet her, og holdt foredrag om akkurat det med matberedskap, og hvordan dette her henger sammen. Og det er ganske skremmende hvis man da ser at det er kanskje en av, hvis det hadde vært tre stykker i et rom, så er det en av oss tre som får mat. De to andre får vi sitte og se på.
Hvor mange av dere synes det er greit? Det er noe med å sko seg litt for at vi faktisk kan være robuste i fremtiden også. Vi har jo sett det år etter år nå, at det er flere land som stenger grensene sine for eksporten.
Og så er det jo ikke sikkert at vi klarer å produsere alt selv. Men jo mer vi klarer, og jo mer vi kan klare å produsere på egne ressurser uten at vi trenger å få innført disse innsatsfaktorene gjennom importerte kraftfôrer og varer og sprøytemidler og gjørsel. Husker du, det var jo en kjempekrise her for noen år tilbake når man ikke fikk råstoff til kunstgjørsel fra Russland. Vi kan da fint klare å produsere mat uten at vi er avhengig av kunstgjørsel og råstoff fra Russland. Ja.
Får vi til dyrehold og husdyr i Norge uten kunstig asyl? Kunne vi bare sluppe til alt løst på beiter? Kua er jo en kjempeviktig motor i forhold til å få både næringskretsløpet til å fungere og virkelig få tilveksten i plantene. Men da må vi på en måte bruke kua inn i et system. Du har noe som kalles for holistic management,
som man bruker dyrene veldig effektivt for å øke både jordeliv og tilvekst og virkelig få fart i hele økosystemet men det betinger at man gjør ting på en helt annen måte da kan du ikke ha kua stående inne på bås og stappe på med masse kraftfôr som skal vokse raskest mulig og få den raskest mulig til slakt da
Men at du må bruke det i større grad naturlig med de ressursene som du har tilgjengelig. Og sånn som det er i dag, så har man jo største parten av husdyrproduksjonen vår, den finner sted på jern. I hvert fall de større brukene.
Og da får man jo en kjempeopphåpning av husdyrjørsel der, mens her på Østlandet mange steder, så er det jo ikke å få tak i det helt tatt. Og bare sånn som denne jørselbilen, eller jørselflåen, som er helt naturlig inni kretsløpet, som nesten sagt er rødlistet noen steder,
Det er det mest naturlige som finnes, at du har den til å hjelpe til å bryte ned kumøkka for eksempel, så du får omsatt den og får den inn i næringskretsløpet. Men mange steder finnes den nesten ikke lenger. Men nå har vi holdt på siden 2009, tenker jeg, med å drive og jobbe med å regenerere et økosystem på gården hos oss. Og det er utrolig å se hvordan naturen responderer.
Det blir bare mer og mer mangfoldig år for år, både med småkryp og med fugler og med planter og egentlig alt som er. Det finnes kjempegode muligheter til å klare å få det til, men vi må bare tilrettelegge for det, og det kunne man fint ha gjort ved å gjøre noen endringer politisk. Så kunne du fått av dette her i hele landet. Jeg har hørt mange som sier at hvis hele verden skulle drevet økologisk, så ville vi tatt alt for mye areal, alt for mye plass, og vi produserte alt for lite mat. Stemmer det? Ja.
Det tror jeg er en sannhet med modifikasjoner. For det er jo omtrent 70 prosent av matforsyninga i verden, den kommer jo fra familielandbruket. Den kommer ikke fra de store industrielle landbruksproduksjonene. Og samtidig på et familielandbruk også, så bruker du jorda mye, mye mer effektivt, og produserer mye mer mat per arealenhet. Og mest sannsynlig også, så har du også mye mer næring i den maten du produserer.
For det må man jo sette på utvikling og foredling av korn. Jo mer du foredler en kornsort for å få større avlinger og mer stabilt gluten for å få gode bakegenskaper, jo mindre næring har du i det. Hvis du da egentlig kan spise litt mindre mat, men at du får i deg godt og vel det du trenger, så tenker jeg vi må se på den siden av det også.
hørte, av alle personer så var det var Feddo Nynberg som var oppmerksom på at det finnes varierende grad av sprøytemidler på grønnsaker. Så han frisk, altså han sa hvis du skal kjøre økologisk, gjør det i hvert fall på paprika og gjør det på jordbær. Men broccoli, han var ikke så ille liksom å velge det
det vanlige der. Er det noen janser og gradsforskjeller på hva man kan tillate seg å kjøre vanlig i stedet for økologisk? For det er jævlig dyrt med økologisk nå. Det er som om du finner en bonde. Det er det som er fint, at du kan få det rett ifra åkeren. Det stemmer det, det han sier. Ja, det er stor forskjell på hva som brukes. Det er det. Sånn som druer, altså
Hvis du først skal drikke vin, så drikk økologisk vin, tenker jeg. Drur sprøytes ekstremt mye. Det samme gjør jordbara i Norge.
Og så har du en del som er gode på å produsere tomat og agurk og paprika som produserer i Norge, uten at de bruker sprøytemiddel på det. Men da må du nesten sagt inn og lese på hver enkel produsent, for det er mange som produserer på en veldig bra måte, uten at de har valgt å gjøre debiomarking på det også, og produsere det økologisk.
Brokkoli og blomkål produseres jo i stor grad, det blir jo sprøyta, men du har jo mange produksjoner som sprøytes mye, mye mer. Og så er det jo stor forskjell på hva slags type sprøytemidler som man bruker også. Og det viser seg jo det at insektmidler, altså det som vi sprøyter med for å få bort uønska insekter,
det påvirker oss i enda større grad enn for eksempel det som man bruker for å sprøyte ugras med.
Men det er jo totalmengden som gjør at vi får en alt for stor belastning på kroppen vår. Og det påvirker hormonsystemet vårt direkte også, alt disse sprøytemidlene, for det fungerer nesten som fremmedøstrogener. Og det er jo ikke uten grunn at vi får så mye trøbbel i hormonsystemet vårt som det vi gjør i dag heller, med jenter som sliter helt fra tidlig pubertet til nesten sagt de går i grava, fordi vi får i oss
alt for mye fremmede østrogener, som driver og kludrer det til. Blant annet gjennom sprøytemidlene.
Er det en hierarki på grønnsaker og frukt hvis vi skal ta den veldig kjapt? Er det noen ting du ville dratt frem som helt essensielt å velge økologisk på? Ja, jordbær. Hvis ikke du har det i hagen selv, så ville jeg valgt øko på jordbær. Også på sitrusfrukter. Og druer ville jeg valgt øko. Og mener du da appelsin, sitron, kiwi? Lime. Lime. Greipfrukt.
Noen har jo bra utvalg på det med øko. Men så er det også stor forskjell på å kjøpe i sesong, og det å kjøpe norske varer,
Fordi at det er mange sprøytemidler som er lov å bruke i utlandet, som ikke da er lov til å bruke i Norge. Og så er det blant annet potet, som mange tenker at den er jo helt ok. Potet sprøytes ekstremt mye i forhold til tørre åter. Og det er jo, jeg tror det er noe trent ukentlig i sesongen som det sprøytes tørre åter i det landet her sånn.
Og så har du mye av det som har vært av importpotet, det er jo sprøytammer, noe som kalles for antigro-midler. Det er jo ting som ikke er lov til å bruke i Norge.
Og det som er på import av mat, så er det hvert enkelt lands regelverk som gjelder, og ikke det norske regelverket. Ok, så du kan, som kjøpene kan, importere økologisk, også kan det kalles økologisk, fordi det er gjort i henhold til det nasjonale reglementet. Ja, i henhold til, altså det er jo et, stort sett så er det noe som er importet fra Europa, da har du et europeisk regelverk på det med øko. Og det er jo veldig likt det norske, det er det.
Men det som går på annet, altså konvensjonell produksjon, som man kaller det, der er det forskjell på sprøytemidlene, på hva som er lov. Og særlig hvis du kommer utenfor Europa. Tilbake til drøvtyggerne bare, fordi det er jo alt dras både ernæringsmessig, altså kostrådene, og at alt dras mot at svin og kylling er et mye, mye bedre alternativ enn drøvtyggerne. Og drøvtyggerne er storfe, geit og sau.
Men finnes det noen regnestykker på hva er det svin og kylling spiser, hvor metandrivene og CO2-drivende er, jeg vet ikke om det er fordi kunst... Kraftfor. Kraftfor. Nei, kunstfor. Kraftfor, fordi kraftfor og hva...
Hva er det en trade-off der på? Hvor mye mer hensiktsmessig er det med svin og kylling står innlåst, innestengt? Og er jo et skittent kjøtt, bokstavlig talt, i motsetning til storeføen. Er det gjort noen avregninger på hvor svin og kylling er så utrolig mye mer bærekraftig enn storeføen?
Da tror jeg du er tilbake til det vi snakket om i stedet, at vi må se på en helhet i regnestykkene. For det er veldig mye, altså fore til gris og til kylling, det er jo i stor grad kraftfor, og veldig mye av det er jo basert på importerte fore og varer. Så det vil jo si at det er en veldig sårbar produksjon. Så hvis den traileren med kraftfor da ikke kommer fram, så har du kanskje et kyllinghus med tusenvis av kyllinger som bare dør over natta.
Mens storfe kan jo fint fungere uansett hva slags forhold det er, fordi gras har vi tilgjengelig i dette landet her. Men hvor mye er det vanlig at storfe står på bås versus hver ute på beita i Norge? De fleste bruker jo beiteressursene sine veldig godt. Sånn som sommerhalvåret nå er det fortsatt de fleste kuer ute på beite hele tiden.
med unntaket kanskje være inne og bli melket litt. Men de er jo ute i veldig stor grad i motsetning til sånn som gris. Der har du noen som driver med frilandsgris, noen veldig, veldig få. Og de har jo dyrene sine ute stort sett hele året.
Kylling er det veldig få som driver utendørs. Så du har jo ikke mange som driver med såkalt beitekylling, det er jo noe som heter det også, men det er jo ikke mange som driver med det. Fordi at der har man jo laget store løsninger på, særlig gjennom Innovasjon Norge, til å finansiere kyllingproduksjonen med kyllinghus og den type ting.
Hvis du inkluderer alt i disse regnestykkene, jeg har fortsatt ikke sett noen regnestykker som inkluderer alt med fôreimport og fôreproduksjon og alt som er, på kylling og gris kontra storefe eller sævvelighet,
Så det gjenstår å se det regnestykket der. Invasjon Norge er et instrument i det grønne skiftet for å prioritere den type matproduksjon? Ja, og så er de også veldig på det med teknologiutvikling, for de har jo en del finansieringsløsninger som er kallet drivere i forhold til landbruksutviklingen.
Vi hadde besøk av en god gjeng fra Innovasjon Norge her, og lurte på om jeg kunne fortelle litt om hvordan vi driver eiendommen hos oss, og det gjorde jeg. Og så lurte de litt på hvordan det var med finansieringsløsninger, og hvilke tanker jeg hadde om det. Så jeg må da si at en ting er jo hva de faktisk finansierer med teknologien, og det kan jo komme mye ut av det, men for at vi skal kunne nyttegjøre oss den teknologien, så er vi nødt til å ha en biologi i bunn som fungerer.
Og hvis biologien kanskje tilsvarer 90% av muligheten, så må du på en måte for å utnytte teknologien, så må du ha den fungerende i bunn. Så jeg tenker, skulle vi virkelig fått fart på dette landet, så skulle vi også hatt gode løsninger for å få i gang biologien igjen. For man snakker stort sett om kjemi og fysikk,
Men kjemi og fysikk spiller veldig tett sammen med biologi. Og da må vi også begynne å se på biologien. Også som vi diskuterer mer og mer av biologien i kroppen vår, og symbiosen som den har med bakterier og sopp og alt som skjer, så må vi ta med det samme i naturen og matproduksjonen vår. For bare et eksempel av jorda, så har vi en kjempedysbiose med bakteriesammensetninger og mikroorganiseringer.
stoffer der. Vi har nesten ikke soppliv igjen i jorda der vi driver matproduksjon. Og naturlig så har sopp- og bakteriebalansen vært omtrent 1-1. Soppen er kjempeviktig for at vi faktisk skal få næring inn i den maten vi spiser. Og da må vi på en måte få tilbake soppliv i jorda.
Ok, så det er mye å ta tak i her. Det er det. Men det som er det fine er at vi ser at det går an å få det til. Fordi at naturen den vil alltid søke å opprette balanse. Men når vi legger til rette for det, så får den også mulighet til det. Ok, la oss oppsummere nå. Hva er det viktigste å ta med seg i dagene fremover nå? Hvis vi sikter oss inn mot 16. juni, og ta det først, hva ...
Hva kan man gjøre? Hva kan man si? Hva er det som er viktig frem mot denne avgjørende datoen? Og hva bør man tenke på etterkant?
I forkant tenker jeg i hvert fall begynne å sette inn i hva er konsekvensene av de beslutningene som tas i dag. Og vet vi egentlig konsekvensene? Ta fram den der lille kritikeren som sitter inne i magen din eller inne i hodet, det spiller ingen rolle, men bare ta den fram og begynn å stille de kritiske spørsmålene. Fordi at det ene er det som skjer her og i dag, men det andre er hva konsekvensene av de valgene vi tar i dag for de som kommer etter oss.
Det tenker jeg er det første man bør stille et spørsmål ved, og begynne å lese seg opp før man skal ta sånne store beslutninger som det faktisk er, og skulle innføre et krav om metanhemmere i matproduksjonen vår. Og så tenker jeg at det også får mer engasjement i forbruksdebatten, fordi det skjer innmari mye i beslutninger som tas og som får konsekvenser for oss alle.
Så selv om forbrukeren kanskje har tenkt at nei, nå er metan-debatten oppavgjort og det er ut av verden, så er det langt ifra det. Det krever et herdig engasjement på alle plan, og at vi faktisk bruker stemmene våre.
Men det er frem mot 16. juni, det er vel bare en ting, det minner jo litt om sivilbeskyttelsesloven dette her, at det må bli nok opphausing til at politikerne blir sånn, oi, det er valgård, kanskje vi skal vente litt med dette her, sette det litt på hold kanskje et år. Ja, der ble det jo gjort en ihærdig innsatt,
Det var jo spesielt en enkeltperson som virkelig jobbet i forhold til å sette sivilbeskyttelsesloven og det nye kapittlet på agendaen. Og det ga jo en viss effekt. Det ble i alle fall trukket tilbake for en ny runde.
Men det er innmari mye som foregår som kanskje ikke er en del av det som skjer i media, det store bildet da, som krever at vi som forbrukere og innbyggere i dette landet her er ekstra på.
Jeg vil ha kjøtt uten metanhemmere. Jeg er villig til å strekke meg jævlig langt for å få bra kjøtt. Nå har du fått en liten smak du kan teste. Er det metanhemmer? Det var en liten eim av metan. Boa ver entrecote. Du har fått entrecote helt uten metanhemmere. Jeg må dra til utlandet og shoppe. Er det noen mann som ikke...
Har vi snakket om det, det makromessige? Har Europa, har Amerika, hvem kommer alle til å implementere dette her? Mange ligger jo foran oss. Så i EU er det flere land som... Det er nok flere land som har kommet betydelig lenger, blant annet Danmark har jo kommet mye lenger enn oss. Og der er det jo flere bønder nå som melder om at det er dårligere vitalitet hos dyra og syne.
Jeg tenker kanskje vi heller bare skal lene oss litt tilbake, og se litt hva er det faktisk effektene av dette her. Hvis du begynner å se på hvor vi har de store dyretallene på globalt nivå, så er det India og Brasil, som er de desidert største nasjonene på storfe på antall.
Vi er jo bare en bitte, bitte, bitte, liten del. Jeg husker ikke hvor stor andel vi har i forhold til det. Men så tenker jeg, hva utgjør det da, i det globale perspektivet? Det som er mye, mye, mye mer kritisk enn denne lille fliken, denne sminken av klimaregnskapet, er jo all den medisin og antibiotika som i veldig mange land stapper i dyrene i et sånn helt enormt industrikjør. Det er jo mye, mye farligere
fordyrende for oss og for langsiktige konsekvensene enn at vi driver og tweaker litt på...
her med Bover. Hvorfor kunne ikke vi heller bare fortsatt den gode matproduksjonen som vi har og bare forbedre den enda mer? Og så sørger vi for at vi har kontroll på hvordan matproduksjonen vår foregår i stedet for at vi gjør oss avhengig av for eksempel å importere storfød kjøtt fra Sør-Amerika som vi ikke har snøring på hvordan det er produsert, hva de har forhånd med hva slags medisiner de har fått
Eller hvordan sjøvleproduksjonen foregår. For eneste muligheten vi har til å kunne ha noen som helst kontroll på hva vi skal putte i oss selv og ungene våre, det er at vi har egen matproduksjon. Vi kan ikke styre matproduksjon på andre siden av jorda. Og sånn som det foregår mange land også, hvor de bruker lavdoseantibiotika for å fremme tilvekst,
Det er jo supert i forhold til å få antibiotikaresistens, og det er jo kanskje en av de kjempestore utfordringene som er i forhold til fremtiden og medisinbruk også, hvis vi får mer og mer resistensutvikling. Er det storkapitalen eller er det veganerne som styrer dette her?
Jeg tror ikke det er veganere. Reptilske veganere, setter jeg. Jeg tror nok heller vi er mer på storkapitalen. Ja, vi gjør med litt spennende, unøydiske konspirasjonsteorier. Ja, men du kan jo fint lage det likevel. Jeg skal bli veganer til høsten. Eller det er planen da. Så det blir interessant.
hvordan kroppen responderer. Du hørte det først her. Det er planen da. Hvis alle boksene krysses av riktig rekkefører nå, så skjer det. Da håper jeg du vil dele litt hvordan kroppen responderer på den reisen der også. Jeg er veldig spent. Det er jo som en kompis som vi kanskje skal gjøre det sammen, så var jeg veldig spent. Tenk om vi blir enda sunnere og enda sterkere. Tenk om det er mye bedre enn å være veldig kjøttdrivende. Det er litt skummelt.
Vi har på hvert fall hele tiden veganere på importerte linser og bønner å bare kjøre på. Vi gjør jo en sånn runde med fastimiterende diet innimellom, og det er jo helt plantebasert. Og det gjør kroppen utrolig godt. Men så kjenner jeg det når jeg da får skikkelig kraft igjen, blant annet, og litt animalsk påfyll.
så gir det noe helt annet. Det blir det med litt avokado og pekansteik og litt sånn... Kan jeg friste deg med en entrikott, så kan du sitte og se på? Ja, bare kjenne duften av det. Er det lov å være veganer og dufte inn biff? Du får jo partikler av biff i oppenbentet. Det er ikke sant, ja. Nei, jeg er i grenselandet der. Dette ble jo en akkurat 60 minutter lang...
Og vi har jo masse annet gøy å prate om, ble vi enige om før vi gikk på her. Så la oss ha dette gode, og så lar vi dette her bli en metanhemmerspesial. Så får vi håpe at den rekker å komme litt ut til det ganske land for 16. juni, og kanskje kan gro på seg etter det nå, sånn folk blir bevisst på hva som kan dukke opp i melk og kjøtt etter hvert her. Ja.
Jeg håper flere og flere begynner å stille de kritiske spørsmålene, for det trenger vi virkelig også. Jeg trenger ikke noe melk og kjøtt til høsten, som sagt, så jeg er gud. Fint for deg. Ja, fint for meg. Det er nydelig at vi rakk innom det her, så vi får se om vi får noe fart i veddømmet etterpå. Kanskje det blir interessant å høre om han har noe å si på det helt, om han har satt seg inn i saken, det er ikke sikkert det. Nei, og om han faktisk tør å gå inn i debatten, tenker jeg. Det er ganske interessant. Ja.
med å komme en sånn Facebook-opprør, så er den helt særlig med. Ja, da er den med, vet du. Men nydelig, tusen takk for besøket. Takk for god samtale. Så snakkes vi igjen snart.