‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

2/13/2023

Linnea Myhre | Søvnløs, Sovepiller, Skjerm, Adenosin, Koffein, Dagslys, Søvntips, Fasting, Vekt

Wolfgang Wee intervjuer Linnea Myhre om søvn, sovepiller, skjermtid, koffein, dagslys, søvntips, faste og vekt. De diskuterer også om hvordan å håndtere avhengighet og kritikk, og hva som er viktig i å leve et sunt liv. De snakker også om podcasting, og hvordan å forholde seg til reklame og betalingsmurer.

Transkript

Det kanskje mange ikke husker, er jo at du har vært her før. Podcasten omtrent hadde sånn omtrent 60-70 lyttere. Ja, og da må jeg være ærlig og si at jeg skjønte ikke konseptet. For det første så synes jeg det har vært veldig lenge, og så...

Men det forstår jo en del av konseptet nå da. Men også bare sånn, hva spør du om det? Vil du vite det? Jeg husker ikke hva vi snakket om. Jeg tror vi snakket om Britney og... Ja, mye forskjellig. Men det har vi ikke tid til å snakke om. Det blir jo litt for detaljert. Men det har vi tid til å snakke om. Var du den første kvinnelige gjesten? Jeg lurte på om du var det. Ja, det er stort da. Det er stort. Første og siste. Hahaha.

Det tok 315 episoder så kom du tilbake. Jeg plukker mine kvinnelige gjester med omvendt. Nå har jeg hørt på det, så nå skjønner jeg konseptet. Så bra. Nå ville du komme tilbake en time inne. Det er helt riktig. Det tok tre år, men nå skjønner jeg det. Det er morsomt. Jeg synes det er mye mer å høre en prat mellom oss to som ...

Hvor Linnéa ikke helt skjønner greia, så er det sikkert god underholdning å ha gått tre år tilbake i tid. Jeg lurer på om det er episode 12 eller noe sånt. Men apropos det, det er veldig mange ting der ute som podcaster som han har vært med på, det ligger jo veldig mye ute som er gammelt. Her om dagen var det et intervju hvor det ble referert til Big Five som vi gjorde i 2016. Oi.

Det er jo ganske, det er et livsida føles det ut som, så da kan ikke liksom, ja du er jo sånn, nei det er ikke riktig. Så det ligger mye snusk der ute som jeg skulle ønske at det ikke var der da. Ja, det blir litt snusk, fordi det er nesten så YouTube ting, det er litt sånn gamle Facebook-bilder. Når du var gjest i radio,

så forsvant det. Det er helt riktig, ja. Det dukker ikke opp noen steder. Ingen som går og koser seg i NRK-arkivet ennå en par syke jævler. Så det er sånn det og TV-ting. Det forsvinner også litt sånn i myldre. Ja, det er mye vi ikke skal rippe opp i. Så her og nå, dette podcasten her, kommer jo da til å stå til evig tid. Ja. Så dette her kommer vi til å gjennom. Om ti år sitter du bare, faen i helvete, så mye drit jeg snakker. Ja, ja, ja. Nei, men det er...

Nå har jeg blitt eldre, så nå sier ikke så mye, eller det gjør jo for så vidt. Men ja, vi får se. Det er det fine at man holder seg veldig i sær, da, den første halvtimen på en podcast, og så skal de det fullstendig ut. Ok, greit. Ja, men det er jo det som skjer med de fleste. Ja, jeg vet ikke, jeg pleier ikke å ha mer enn halvtime-timestid når jeg lager podcast selv. Men du har sånn veldig tematisk, dette skal gjennom. Ja, og så har jeg alltid manus, og det tror jeg jo at...

når de ser på ting selv hvor det begynner å flyte nå må noen på jobb nå må du hente det inn igjen nå må noen gå videre men så er det ofte der jeg koser meg med å høre på podcasten som bare er i to timer så kan man gå i kjernen men jeg står litt i midten

Men jeg tror nok at jeg liker å ha kontroll på manus selv hvis jeg skal lede en podcast. Problemet med podcastverden, eller når jeg sier podcastverden, så mener jeg da lille podcast Norge, for jeg hører bare på Drollhagen og Norske Panger. Det er de jeg hører på. Så er det jo det at det er en gjeng jævlig smarte

guttevalper eller dame fra Volda som skal sitte da og spre sin radiokunnskap ut på podcast. Nå må vi videre i sendingen. Nå snakket jeg litt for inngående der. Nå henger ikke folk på. Nå er de 30 minutters podcasten snart over. Du har rett i det. Da rekker man ikke å gå i dybden på. Da kan man bare et tema. Ja.

Ja, og så er det sånn der, det er sånn den produsenten, hvis det hadde sittet en sånn produsent på siden her, bare sånn, så kommer neste tema, så jeg tror jeg hadde, det hadde ikke sittet her i hvert fall. Nei, men det også, det merker jeg jo veldig godt, på min arbeidsplass da, som er VG, så er det jo litt sånn det skal være kort, og jeg greier ikke å begrense meg. Hva sier du, hold kjeft, det er jo sånn. Men jeg også, hvis jeg skal skrive et manus da, som skal være, som de sier, helst innen tidssida, så blir det alltid 16-17 prosent.

Og så er det jo et stort problem også da i klippen. Men da, altså når det er andre klippeformer, så faen da, dere tok jo bort, poenget er at det skal være langt, og du skal få de ubetydelige detaljene liksom. Jeg bare synes at ting kutter så hardt og går så fort videre. Og jeg tror at folk...

tåler litt mer. Jeg får så kjeft, jeg har korte podcaster. Når Thomas Selser tok taxi ut til der jeg bodde i stedet for til studio her, så rakket vi 35-40 minutter podcast. Folk ble jo helt i harnis. De følte seg litt sånn snytt. Jeg føler jo selv også at nå er vi fem minutter inn i podcasten allerede. Det er jo 20% av en vanlig podcast. Dette hadde blitt klippt bort i en vanlig podcast. Det jeg ikke skjønner med VG er at

Man henger igjen i det der. Alle skjønner jo at det er TV-program, så kommer det TV-program etter. Du kan ikke skli det ut i to timer, for da kommer jo ikke lørdagsrevyen eller favoritt-TV-serien i slotten etterpå. Jeg skjønner ikke kommersielle hus når du har en VG, hvor da hvis...

Apropos hvis podcasten er forhåndsbetalt, sånn som Podme, så er jo penger betalt allerede. Kunden er jo der. Ja, det er en poeng. Og hvis reklamen er spilt av i forkant, så er det sånn, hva faen har du å si om den varer i en time eller to timer? Det må jo være bedre at de er en time ekstra på den plattformen. Jeg skjønner ikke. Ja.

Ja, nei, det har jeg ikke noe innsikt i heller. Og tilbakemeldingen fra mine lytter er jo ofte, vi sier da, påpeker selv at jeg prøver jo alltid å lage det kort, men det sklir alltid ut, så jeg nesten føler at jeg må, og det er kanskje skadet av min egen arbeidsplass da, som hele tiden liksom minner på at du må ha det litt kortere liksom. Så

så kan jeg liksom si ja, unnskyld at det ble så langt i dag. Men da får jeg jo bare 100 meldinger bare sånn, du må ha det langt, det blir jo lenger jo bedre. Sånn at jeg vet ikke helt hva som er årsaken til at man velger å ville ha det effektivt da.

Men jeg skal ikke legge meg opp i det. Jeg tror ikke noen har greid å koke opp en eneste god grunn, annet at jeg kan skjønne at sånn oppdatert, for fem minutter her skal jeg forklare noe på veldig kort tid. Det skal ikke skli ut i tre timer, det sier seg selv. Men det tror jeg kanskje har vært mange som har syns det er veldig svært. Jeg skjønner ikke. Det er jo bare å kjøre til det som skravler av stopper da. Ja.

Nei, men du får teste med kollegaen hvor lenge jeg holder. Hvor lenge har du lyst til å sitte? Jeg har taco. Jeg skal spise taco når du kommer hjem faktisk. Skal du? Ja. Hva slags taco er det i dag? Nei, det er den samme som alltid. Det vanlige tradisjonel, karbonadiskjøttet, taco-salat, det vil jeg ikke ordre for da. Og med det beste tipset vi må komme med, det er sånn der, altså sånn masseprodukter, nei, sånn, hva heter det, fallfabrikater, sånn der, ostedipp.

som finnes i en sånn boks, aluminiumsboks. De har tilsvarende også, jeg tror det er Santa Maria liksom, med avokado-dip har de også, og så har de en sånn nacho-ostedip. Altså, det er jeg kunne drukke det. Det er helt fantastisk, du må prøve det. Kan du drikke det da, hvis du vanner elektrikt? Ja, ja, ja. Det er så runny at du kan gjøre det, sånn at det anbefales. Har du prøvd å blande ut takokrydder med øl?

Nei, likekjøl. Du smaker jo ikke, eller du får bare sånn aroma og krydder fra? Eller det er rødvin da? Jeg liker ikke rødvin heller. Hva slags alkohol er det du liker da? Jeg drikker stort sett Bobla eller hvitvin eller sider.

Det er jo litt kjekt med taco med sjampanje. Ja, men jeg drikker jo ikke. Dette er litt interessant, for jeg drikker aldri alkohol hjemme. Aldri? Nei. Jeg drikker det kun i festlige dager, eller hvis jeg skal noe. Så hvis jeg og Emil lager middag hjemme sammen, noe vi veldig sjeldent gjør, jeg spiser som regel brødskive når han spiser middag, for det er det beste jeg vet. Men det ville aldri falt min å ta til et glas vin til maten hjemme. Jeg gjør det gjerne på restauranten.

Men kose meg med glass hjemme, det skjer ikke. - Nei, og likevel sår du så dårlig når du ikke drikker, for en av de store fuck upsene er jo alkohol. - Ja, og dette her visste ikke jeg hvor mye det hadde å si på søvnen. Fordi jeg har tenkt, nå har jeg laget dette søvnløst-programmet som skjer i disse dager, og da jeg skulle slutte med å sove medisiner,

som har vært min krykke i veldig mange år, så tenkte jeg: "Faen, nå blir jeg alkoholiker." Fordi jeg har jo en opplevelse av at jeg sover ganske mye bedre med alkohol, eller det er lettere å sovne. Og i hvert fall hvis jeg drukker mye, så kan man jo liksom sove til 11 dagen etterpå. Men klart at man våkner jo ikke utvilt med det, jeg bare tenkte at det er fordi at det er alkohol i kroppen.

Men det jeg liksom har, når jeg har noe track av alle nettdene mine, og basert på hvor tid jeg drikker og ikke, så er det ingenting som fucker opp søvn så mye som alkohol, døgnrytmen, og ikke minst har jeg også lært av

Hvor mye er bare ett glass rett før leggetid, ødelegg, søvnsyklusen da. Og at man ikke får den dype søvnen, remsøvnen. Så det er jeg veldig glad for at de fikk vite. Sånn at de ikke begynte å drikke på kvalstid i stedet. For det er jo det folk flest gjør for å få sove. Det er jo kjemperart. Jeg vet det og gjør det, men jeg prøver jo å kjøre et halvt glass med vin. Hvor mye vin skal egentlig til for at jeg fucker opp søvnen nok?

Ja, men har du forsket på det? Nei, jeg har ikke. Det er ikke akkurat sånn sveitsk luksusarmu armåndår, det er high tech rett fra... Dette er en god Garmin, ja. Og dette har jeg også blitt veldig bevisst på og opptatt av de siste, det er sånn HRV og sånn. Ja, ja. Hvor mye kjønner du til det? Heart rate variability. Ja, og det er...

Det er veldig spennende. Det er veldig spennende, så jeg har lest den der pulskuren-boka, hvor man lærer hvordan ulike ting påvirker kroppen, stress, puls, alt mulig.

Og ikke minst alkohol. Den HRV som ligger på et jevnt nivå over uka når jeg ikke drikker, den blir jo helt fullstendig ut å kjøre i mange dager etterpå hvis jeg drukker alkohol. Men det er en liten balanse der. Jeg kan ikke henge meg for mye oppi det heller, for plutselig blir det sånn at jeg ikke kan drikke alkohol overhodet, jeg har ikke lyst til å være sånn heller. Men nå merker jeg at jeg er i en fase hvor

at det skal virkelig være verdt det da, hvis vi skal drikke alkohol. Ja, men det tenker jeg, og det sier jeg til gjester hvor jeg drikker, ikke til forklaringen som får den på den her, men jeg sier at når jeg er tørst til gjester her, og du spurte på, så blir du veldig skuffet hvis du ikke drikker alkohol, det går kjempefint, det er deilig med frikveld, men det er sånn, hvis jeg har gjester som drikker alkohol her, så er det sånn,

Jeg offrer morgendagen for å drikke med deg i dag. Det er det jeg tenker. Da blir alle sånn, nei, tusen takk. Jo, jo. Og for det er jo ingenting som er verre. Det er jo kjipt at det er sånn, men det er jo liksom sitte og drikke alene når den andre, nei, da er det ikke noe gøy lenger da. Så det å dele alkohol sammen, nyte det sammen, er jo

Det setter jeg pris på, men da skal det ikke bare være en hverdagslig greie, da skal det være unntak. Det gjelder kanskje med all type rus, uten at jeg er erfaren med å ta ecstasy alene mens andre ikke gjør det. Det er kanskje ikke like fett. Jeg har aldri tatt noen slags rusmiddel. Nei. Så det kan ikke... Annet enn Alkis? Nei. Men jeg merker jo også at... Jeg tror jo litt på det der med at alkohol er jo verre enn alt annet egentlig.

Det er jo bare at det er lov her, dessverre. Det er jo gift. Ja, det er jo, men all type rus i den størrelsen, hvis vi hadde ruset med samme størrelseforhold som vi gjør på alkohol med de andre tingene, så hadde det vært like jævlig. Ja, det er sant. Det er jo før den der lille lappen oppi her er klar når du blir 22-23, så er det jo ikke spesielt lurt å ruse seg hvis du skal ha et godt utgangspunkt mentalt resten av livet. Så vi har jo føkt hele generasjonen her.

Det hørte jeg også om en gang, for det hørte jeg sånn harsj hvis du begynner med det for tidlig, så ødelegger du ting for fremtiden og sånn, men det hørte jeg også om melatonin, for det er jo veldig omdiskutert, og det er kanskje det folk flest har spurt meg om nå når jeg har jobbet et år med søvn,

Hva er egentlig melatonin hjelper det egentlig? Thomas Myklebust som jeg har brukt som psykolog og søvnehjelperen min, han har vært her på besøk her. Han sier jo det at det har ingen effekt, med mindre du har jetlag eller er gammel og ikke lager melatonin på samme måte lenger.

Men at det kan være så farlig for unge, og så har det blitt så populært, og det er tilgjengelig for alle over disk, det er jo ganske skummelt egentlig. Jeg synes også at de shortcutsene er litt for lett tilgjengelige. Og så er det jo nå...

Mye takket være internasjonalt, sånne amerikanske podkast, mye fristemmer og indiefolk og forskning som står kanskje litt på siden, at de finner ut, ok, vent litt, men er medisinering den beste veien til å finne ut av disse tingene her? Og det er jo sikkert sånn, vi kan jo hoppe tilbake til en sovemedisin din for eksempel. Er det mange typer sovemedisiner å velge mellom, og hva slags type var det du tok i stedet for? Ja, det er mange forskjellige, jeg husker ikke navnet på alle,

fordi det har vanskelige navn. Men det er jo både innsovning, mens noen er for å prøve å holde gjennom hele natta. Noen som går på antistamin, altså allergi igjen, som ikke er så farlig, men de som jeg gikk på. Du hadde en ordentlig cocktail? Nei, jeg hadde ikke cocktail, jeg gikk på kun en. Og det var innsovning. Og det er jo da å skape måte å ikke påvirke dagen etterpå, fordi det er så mildt.

Men det er den som skjer med akkurat den typen, er jo da at man tar det, og så innen liksom 30 minutter, så, altså man blir nesten litt ruset av det som å drikke tre glass vin på rappen, liksom. Og så kan man nesten, før, hvertfall før jeg hadde kjærester og sånt, så kunne jeg jo veldig ofte ligge og scrolle mens jeg hadde tatt dem så med sine andre. Og da skjer det ting, altså. Da lever man et sånn kok.

Svare på Skriv til alle random folk Som man ikke kjenner Bestille ting på internett Og sånn Og tweet Man kan ikke være på mobilen når man har tatt sommeren sin For det er farlig Man mister kontrollen fullstendig Det er som å være dritings Ja, ok, sånn ja

Så man merker jo sånn, åh, nå begynner jeg å bli trøtt. Og så sovner man jo da bare uten at man merker det. Så alle ekskjærestene har fått en melding før da? Jo, men det er sånn, i hvert fall jeg husker på videregående, da tok jeg det, og da husker jeg at de liksom våknet dagen etterpå og hadde fyldt angst fordi jeg hadde sendt melding til folk, liksom. Det hjelper jo jævlig mye.

Men den sommedesiden, det er jo som man får på resept, og man skal være forsiktig med å gjerne ikke gå på lenger enn tre uker. Det er jo gjerne det som gis til folk som ikke har sovet på mange dager, fordi man bare må få sove litt. Men så har det jo blitt litt sånn at hvis man går til legen og sliter med søvn,

så har man kanskje ikke de ressursene som trengs for å rydde opp i hva som egentlig er problemet her. Det er mye lettere å bare gi sovemedisiner

Og så i stedet for neste gang når man kommer tilbake igjen og sier jeg trenger fortsatt sånn med å si nei, i stedet for å da si nei, nå får du ikke mer. Nå skal vi snakke om problemet ditt, så bare får du mer. Så jeg har jo snakket med så mange som bare får, får, får, får. Selv om det står på pakningsvedleggen, du skal ikke ta i lenger enn tre uker. Og det var det som også skjedde med meg, at jeg fikk jo bare mer og mer. Når begynte du? Nei, jeg begynte, jeg tror jeg liksom tok mine første på ungdomsskolen over til videregående. Fordi...

Og så er det midt i puberteten nå, det? Ja. Det kan ikke være bra. Nei, men jeg tror jeg kommer litt fra en familie som har tatt piller for problem. Sånn at det har ikke vært noe problem å få en smertestillende hjemme hos oss. Det er heller bare sånn, ta mer. Så vi hadde alt mulig liggende hjemme, sånn at det var ikke noe vanskelig å få tilgang. Vi fikk det ikke av legen min. Men når du skjønte at det finnes en pille i stedet for å ligge der og prøve å sove, så ville man jo gjerne ta det da.

Men da visste jeg ikke hva sovemedisin egentlig var. Og så hadde jeg en liten periode i 20-årsalderen hvor jeg misbrukte ganske hardt. Men det var mye depresjon og greier, så da hadde jeg egentlig bare lyst til å sove hele døgnet. Og da tok jeg bare amerikanske piller som jeg hadde kjøpt på natt, liksom.

Og sove 48 timer. Men nå som du med dine egne ord i stedet sa her, nå som du har blitt gammel, eldre, så tenker du, for da gjør man så gjerne flere og flere tanker over fortiden, og reflekterer over oppveksten, barndommen, ungdomstiden, og så klandrer du de som ledet deg inn i sovepillene, typ

Altså foreldre eller den legen eller sånn typ? Nei, jeg gjør ikke det fordi det er... Du har ikke sinn på noe? Nei, det handler jo bare om for lite kunnskap. Og inntil i fjor visste jeg heller ikke hva så medisin av jord mener. Jeg bare visste at du kunne bli avhengig av det.

Mens i vår familie så har det blitt sett på som omsorg omtrent. Fordi er det noe man unner sine nærmeste, så er det jo å få sove. Men man har bare visst at det får du sove av, men ikke alle konsekvensene eller bivirkningene utover det da. Og så har jo jeg forvaltet det, jeg har jo bare tatt det og gjort det jeg ville med det, og så har jo jeg da

dessverre økt og økt og økt dosen selv, fordi at det som skjer også når du går lenge nok, så må du jo bare ha mer og mer. Så til slutt tok jeg liksom fem dobbeltdoser av det jeg begynte på da. Og da er det ikke sånn at du våkner dagen etterpå og ikke kjenner det, da er det sånn, å fy faen, hodet mitt eksploderer. Å fy faen. I tillegg til at også da jeg er

Du våkner jo ikke utvilt, for med såmedisin, det visste du jo ikke før i fjor, at såmedisin gir jo kunstig søvn. Så det er det samme som alkohol. Kanskje alkohol er bare verre, men du får ikke dyp og du får ikke rem på samme måte. Sånn at jeg våkna og var sliten. Jeg følte at hjernen min var grøt. Jeg greide ikke å holde en tanke. Jeg greide å jobbe og skrive litt.

Jeg jobber jo kanskje på 10% av det kapasiteten min egentlig. Sånn at alt koster ganske mye mer, og når man kommer hjem fra jobb, så er man jo bare sånn, hvem er jeg liksom? Det var en som jeg tror var, hun der, Annette Dragland, snakker mye om søvn. Hun der som har podcasten, skal spille deg et klipp av henne etterpå. Hun er jo fordi hun er naboer på Fornebuttet. Vi må back hverandre. Hun sa vel at det er sånn,

Å være i den fasen her er litt sånn at du føler at du eksisterer, at du lever ikke? Nei, det er bare en sånn... Jeg merket mange ganger løpte dagen at jeg våkna. At jeg var bare sånn, åja, der er du. At man liksom, det er sånn déjà vu nesten hele tiden da. Sånn at...

Da sover man også på dagen på en eller annen måte. Da har du ikke sovepillene noe effekt, da er det bare en omstyrkel som du bare ikke kommer deg ut av. - Har du mer eller mindre gått på sovepiller fra du var 14 til nå? - Nei, jeg har hatt ganske mange år uten også. I 10 årene brukte jeg det bare her og der å kunne ta stjerne fra medisinskapet hjemme. Til jeg begynte å kjøpe selv i 20 årene.

Og så hadde jeg en ganske grusom opplevelse med et eller annet amerikanske piller, hvor jeg kom i sånn søvnparalyse. Jeg vet ikke om det var på grunn av det, men da ble jeg livredd, for paralyse er jo sånn at du ligger der og du er våken, men kroppen din sover fortsatt. Og da var jeg i Costa Rica, alene og skrev i tre uker. Veldig dum idé for øvrig. Og lå helt alene i en seng i...

Thomas Halser sitt hus for øvrig, som jeg hadde lånt, og hørte brøleapa i trærne utenfor, og tenkte sånn, nå dør jeg. Nå er livet over, liksom. Og da var det bare rett å kaste den pillen dagen etterpå. Og så hadde jeg mange år uten, men så har det, det er jo liksom ofte

At man tyr til sånne type preparat når man er i en vanskelig periode, da er det litt sånn, oi, shit, nå skjer dette, nå skjer det en omveltning i livet, nå må jeg få sove. Da er det lett å bare ty til det.

Har du merket, for du har såpass stor erfaringsgrunnlag at du kanskje kan skille visse perioder mot andre, men har du merket at noen, når du har vært i gode sosiale relasjoner, la oss si en god partner, en trygg partner, et bra kjæresteforhold, eller et bra sted i livet jobbmessig, har det i seg selv vært sånn, oi, nå så jeg litt bedre, fordi denne brikken er på plass i livet?

Ja, det føler jeg egentlig fordi man får rutiner og sånn kanskje lettere enn hvis man bare er ute og flyter selv. Men samtidig så egentlig, nå sluttet jeg jo med sånn pilla for et års tid siden cirka. Men før det så hadde jeg jo vært sammen med min overværende kjæreste Emil i ett år. Og jeg hadde jo egentlig hatt det beste året i mitt liv. Så det var jo ikke sånn at, men jeg var allerede avhengig av å sove til platta. Sånn at jeg var inne i en sirkel som jeg ikke kom ut av.

Så det gjorde jo bare at det var helt super stor kontrast. - Så det du slutta nå i fjor, var det for da dokumentere dette her? - Ja.

- For da hadde du gått et par år? - Da hadde jeg gått to og et halvt år med, og da var det på sånne på resept som jeg hadde selv da. Og det som jeg hadde økt da uten å egentlig snakke med legen. Så det var, da var det ganske mye til slutt. Og jeg hadde liksom nok en måned uten, men det var for fordi at kroppen min hadde tilvendt seg, den måtte ikke virke lenger når man hadde tatt fem dobbelt dose og du fortsatte liksom, jeg kjenner ingenting.

så må man bare vende seg av kroppen da. Men da visste jeg at de skulle begynne på igjen. Så det var liksom... Men jeg tenkte i hvert fall i fjor, før det sluttet, så tenkte jeg sånn, jeg kommer alltid til å vende tilbake til sovepillene. Fordi det er jo så lett vindt, liksom. Det er det første året da med i de nye forholdene, sånn...

Merker du at ting, livet generelt er jo bedre, men at du merker at sovepillene trekker deg tilbake på noen ting, at ting er flatt, eller at du blir redusert på noen måte? Er det litt sånn at når du ikke sover, at sovepillene kan gjøre at dagen blir mye flatere på en måte? Ja, du bruker den energien du har på å overleve det du skal,

Sånn at jeg merket at jeg hadde mye mindre energi og overskudd, og greide ikke helt å følge med på samtaler jeg kunne ha. Sånn at det er jo ganske rart å sette bak på at jeg aksepterte det, men jeg tror ikke jeg tenkte over det på den måten da, jeg bare tenkte at sånn er jeg liksom. Jeg skjønte ikke nødvendigvis at det var en sammenheng med sovemedisin da.

Men da jeg hadde den klokka her, og så tracket og søvnet meg, men da fikk jeg jo alltid sånn 50 og under det i skår. Og sa sånn, du har fått null dyp søvn i natt, du kan ha problemer med å huske og tenke kreativt i dag. Ja, så blir man stresset av det. Men jeg fikk det jo til da, på en underbart vis, men det er helt synssykt å tenke på at jeg liksom aksepterte det. Selv om jeg fortsatt kan liksom, når man har levd et 30 år gammelt liv, og

visst at sovepillene har eksistert, halvparten av det, så er det liksom å plutselig bare aldri ha lyst på det igjen. Det tror jeg er vanskelig å se for seg at man ikke skal savne det. Fordi at de savner jo den tryggheten det er å bare sånn, ok, får sove. Fordi at fortsatt, selv om det går veldig mye bedre nå, så har vi aldri garanti for at de får sove, hvis du skjønner. Prosjektet ditt er jo da hvordan få sove godt, så man skal sove som et menneske. Så da var steget enn

slutter på den medisinen, og så kommer alt andre etter. Ja, det var jo bare mitt. Jeg har laget en serie som selvfølgelig har med som litt rød tråd, det er min reise, hvis man kan kalle det det. Men så er det jo også et forsøk på å finne så mange verktøy som mulig som alle andre også kan bruke i sitt liv. Fordi at selv om det er 400 000 nordmenn som går på sovemedisiner, så er det veldig få som, eller mange som ikke gjør det, som

hvor fortsatt opplegget skal passe for, holdt på å si. Sånn at det var jo bare at det var en verre start for meg, fordi at kroppen min får en reaksjon når du skal liksom slutte cold turkey med det da. Men måtte du gå, du var jo som presifat at du skulle gå cold turkey, for det er jo, går jo noe trappen i også da. Ja, men hvorfor skal man det? Det er sånn at jeg gjorde det uten samling for øvrige, når jeg skulle slutte med koffein, bare for at jeg visste at jeg kom til å bli et rak av det, så jeg tenkte,

Trappa er pinlig sakte ned. Ja, men har du sluttet helt med det? Ja, ja, ja. Oi, shit. Og da innser du jo på en måte hvor stert drug-koffien er da. Det er helt sinnssykt. Men det er jeg enig i, for det har jeg også prøvd på noen ganger, og det å kutte på dagen der, det er ikke forenlig. Men med sånn medisin, så er det sånn, når du har ventet til en så stor dose...

for å få i det hele tatt sove, det å ta mindre, da får jeg jo ikke sove av den mindre dosen. Sånn at det er ikke noe tilfredsstillelse i det. Jeg får ikke sove uansett. Så da er det jo bare å rive av plasteret og hoppe i det. Ja, det ser jeg, for du må kanskje over en viss terskel for at det skal kikke inn en effekt der. For det er veldig sånn, soving er jo null eller en, det er sove eller ikke sove. Mens det er jo med drikking da, med koffein og alkohol og sånt, og rus er det jo et mye mer sånn nyansert stakk i nuller og enere, altså det er jo

veldig mye dynamisk rus. Ja, der kjenner man det etter hvert liksom. Men nei, jeg måtte opp igjen hvis det også for at det skulle ha effekt da. Men det står jo også på pakningsvedleget at du skal ha trappen eller helst det for at ikke kroppen skal få sjokk da. Men

Det gikk overraskende fint, men jeg har også sluttet på det flere ganger før, så jeg vet jo hva det innebærer, og det er jo både fysiske ting som er krampe og alt mulig, men det verste er jo det psykiske, at de får rett og slett panikk og panikkangst og gråter uten stans. Uten tablettene, ja. Men er det da kroppens reaksjon på at bare sånn, kom igjen, kom igjen, kom igjen?

Ja, ja. Går vi nå? Jeg har jo fint det, og hjernen har jo ikke... Dette er jo så... Jeg må si det, jeg har lært veldig mye siste år, og det er jo ikke ting jeg er ekspert i, men jeg har lært veldig, veldig mye av Thomas. Jeg bare igjen forteller det, og håper det er riktig. Men det han i hvert fall fortalte meg, er jo at min hjerne har sluttet å tenke selv, for jeg bare får disse tablettene som da skal sette i gang en prosess i hjernen, og liksom roe ned. Mhm.

Sånn at når man ikke får det lenger, så vil jo hjernen si hva faen gjør jeg nå, liksom. Så da er det jo klart at man higer etter, ja, men jeg vil ha det igjen, sånn at hjernen min bare gjør det samme som før. Så den overgangsfasen var jo ganske grusom, men...

Men mest fordi det var så uvant å mentalt ikke ha en trygghet i en pille. Det er vel alle disse stoffene som han sikkert forklarte som gjør at man blir trøtt, som den produksjonen av disse stoffene er på et bunnnivå i det du slutter på pillene, fordi kroppen er ikke vant på å produsere disse tingene som gjør oss... Og det tar sikkert litt tid før kroppen setter i gang den produksjonen. Ja, så han sa at det kan hende at du ikke får sove på en god stund nå, liksom.

Lykke til. Ja, men man må bare begynne der. Men for heldigvis, for min del, så fikk jeg liksom sove litt den første natta. Så det var jo ikke helt håpløst. Men jeg tror også at jeg begynte jo litt å trappe ned på koffein også tidligere, sånn at jeg begynte å forstå

hvor jævlig mye koffein har å si da. Å Gud hjelpe meg, altså jeg har jo, det er jo ikke rart at jeg heller ikke har fått sove så bra når jeg har drukket liksom Pepsi Max klokka åtte på kvelden og tenkte at det... Hvor mye koffein er det i Pepsi Max i forhold til en kopp kaffe egentlig? Altså en sånn liten flaske, det tilsvarer en stor kopp kaffe.

- I en flaske en kopp kaffe, ja. - Ja, sånn at det er jo, som Thomas brukte som eksempel, det er som å ta en espressoshot på sengekanten rett før du skal legge det, og håpe at du får sove. Og det er jo også bare en måte, men jeg har jo visst at koffein ikke er bra, men jeg drikker jo ikke kaffe. Så jeg drikker energidrikk, jeg drikker Pepsi Max. Men det som gjorde det for meg var jo at jeg forsto

hvordan koffein påvirket hjernen, og at det blokkerte liksom... Adenosin. Ja, sånn at hjernen får ikke beskjed om at den skal bli trøtt. Sånn at når jeg har lagt meg før, jeg har jo aldri vært trøtt. Og det er når jeg begynte å da... Nå drikker jeg ikke koffein etter 12. Bare for å make sure, men jeg drikker mye liksom, men da bare ingenting etter det. For da har jeg ti timer da, hvor koffeinet kan forsvinne fra kroppen.

og nå blir jeg trøtt i nidraget hver kveld. Og det er en helt ny følelse. Koffein er jo fascinerende, for det er mange som bare sånn, jeg kunne sitte og se på TV-serier klokka 9-10 på kvelden, og kjøre meg en kaffekopp på to, og sove gjennom natten, og tenke som de fleste andre som også kan gjøre det samme, uten sånne problemer, sånn, jeg tåler jo kaffe alt mulig, men det man ikke merker,

som ikke går ut, og selv om du sover 7-8 timer, så er ikke søvnkvaliteten så spesielt god. Nei, det er nettopp det, for det er mange som får sove på koffein også, men hvis man da hadde Morten, så VES uten koffein i kroppen, så ville man nok sett ganske stor forskjell. Hvis man har mye søvnproblemer, så er jo også koffein en sånn der

første sted å begynne å forvente alkohol selvfølgelig, men det er jo gjerne koffein er jo en verdensakseptert ting, og det var en jævlig bra konspirasjonstheori med en gjest jeg hadde her, at koffein og kaffe er bare den største

hacken er vel for å få arbeidere til å jobbe mer, at du skal bli kvikt, at du skal få mer timer ut av arbeidskraften. Ja, for man blir jo kvikket, men samtidig våkner ikke særlig av koffein, og jeg blir ikke noe kvikket av det. Det er grunntatt at det er gratis kaffe på alle arbeidsplasser, du skal jobbe mer. Det er en god, den kan de være med på. Det er en lun konspirasjonstereo. Men nå er det blitt sånn, når jeg ser arbeidskraft,

Jeg har vært den som har hatt på seg en monster på trening i 6-draget. Når jeg hører noen åpne en boks med monster eller energidrikk etter klokka fire på dagen, så er jeg sånn «Å, stakkars det. Du vet ikke bedre».

Og så kan jo han at han får sove av det, eller at han reagerer på en annen måte enn meg da, men jeg tenker jo generelt at vi vet, ja vi vet at koffein gjør at man kanskje ikke blir så trøtt og så videre, men vi vet ikke nok om hvorfor som gjør at man da, ja men er det så farlig da? Du,

Fy faen, nå kom jeg på... Det var du som sa til meg, det var du som sa til meg at prøv en dag uten kaffe. Vi snakket om kaffe i forrige podcasten, og så sa jeg bare sånn, jeg drikker en presskanne hver dag, og...

kønne på liksom, fullt Bertrand-style. Så sa de, bare prøv å drikke en dag uten kaffe, eller gå en dag uten kaffe. Så stikk det peste. Gjorde jeg det, og det var så helt, helt jævlig. Ja, du får vår hodepinne. Hodepinne, crash, humør, hele pakka da. Noen takler det veldig greit, men jeg var på sånn presskane før klokka 12 hver eneste dag. Og det var sånn,

Og det fikk meg senere også til å trappe litt ned på kaffebruket, men ikke helt. Og så fant jeg ut bare som eksperiment, bare sånn, ok, vi skal se hvordan et liv uten koffein er. Så blir det jævlig digg å begynne på kaffe igjen etter en lille pause, så vi har det som et sånt eksperiment i podcasten da. Ja, men hvor lenge skal du holde på med det? Det begynte jeg med høsten 2021. Ja, faen det er lenge da. Det har jeg jo ikke begynt med kaffe igjen. Jeg har jo begynt å drikke litt koffein-kaffe, men det interessante er jo at jeg har gått fra å være kaffedjunkie,

hvor jeg på morgenen eller på formiddagen må ha kaffe for å fungere, og jeg må kjenne suget, og det er en del kvalitet med livet mitt. Den kaffekoppen kan i alle fall gi noe glede på en grå hverdag.

Men det første som jeg sluttet med da, det jeg innså, var sånn at jeg savnet det ikke. Og det fine med det, når du har kommet ut av koffeinavhengigheten, som med all mulig annen avhengighet, så er det at du kan ta, for å si det litt poetisk, at i stedet for at koffeinet styrer deg, så kan du heller bruke koffeinet nødvendigvis

når du trenger det, til å være skarp for intervju, når du skal trene, uten å få nedsiden, så du får bare oppsiden av koffeinen når du først drikker det, hvis du trenger litt kick for å komme i gang, uten at du trenger å begynne å nære avhengigheten til det. Så nå bruker jeg koffeinen til min egen nytte, men før var det mer sånn type, hvis jeg ikke tok det,

så presterer det dårligere. Jeg skjønner, men hvordan? For dette har jeg jo prøvd noen ganger med diverse matvarer og ting som jeg har prøvd å kutte helt av for å da liksom introdusere og ta det inn igjen i livet i små doser for at ja, nå har jeg kontroll over proteinbarn igjen eller Pepsi Maxen. Men da er det sånn, ok, da er det kjørt. Da er det fullt inn igjen liksom. Hvordan greier man da å holde

balansen nede for at ikke det skal gå ... Fordi da merker man at det var såpass godt, det var ikke rart jeg drakk fire om dagen før. Den kaffekroppen jeg drikker nå, den er god, men det er jo gjerne koffeinkikket jeg vil ha da. Ikke nødvendigvis kaffesmaken. Det er jo forskjellen. Det var litt morsomt, for jeg driver alltid og himler med øynene til folk som gikk rundt med brett med Pepsi Max-slipper.

og var så stablet inn i skapet, så jeg spurte på, herregud, stakkars jævla. Og så satt jeg der og drakk seks sånne der elendige NRK-kåper. NRK-kaffen er kanskje den verste i hver, i hvert fall den verste i klassen. Og satt der og drakk seks-syv kaffekåper og så ned på folk som drakk Pepsi Max. Det satt jeg på min høye hest der, og var njakt i samme greia, altså Pepsi Max i arbeidstida.

Det er jo også den koffeinafhengigheten. Det er godt med brus, men det er jo det her, det merket jeg da jeg begynte å drikke koffein fra kaffe, at det var sånn, ok, men dette var jo godt, men det føltes ikke helt likt. Og da var det sånn, hvorfor gjør det ikke det? Da betyr det at koffeinen er så umiddelbart, så stert, at det gir meg en lykkerus av å drikke vanlig kaffe med koffein, at det der er som et light heroin-skudd. Det var mitt resonemang, eller min...

Ja, ettertanke av å komme ut av koffein-greia. Ja. Nei, jeg hadde et nyttårsforskjell. Vi drikker jo bare monster som er koffein, og vi drikker ikke Pepsi Max lenger. Men den er enda mer koffein i en... Nei, en sånn boks, halvliter, var det to kopper kaffe, tipper jeg. Så jeg kan drikke to sånne før 12, men gjerne egentlig før 9. Jeg kan gunne to på rad, liksom. Men jeg merker egentlig ikke noe forskjell

Men jeg synes jo bare det er sinnssykt godt liksom. Det er bare å sammen med altså bare en liten sånn litt drue og sånn på morgenen. Fy faen altså da elsker jeg livet når jeg får det. Jeg tenkte sånn at hvis du kunne hatt Monster samme drikken at man greide å gjenskape den njaktige samme smaken uten koffeine. Jeg har etterspurt det.

Nei, man hadde kanskje ikke det. Du hadde ikke likt det på samme måte, for du får ikke koffein. Det er nettopp som, du får ikke druggen. Det er druggen som går rett inn i systemet og gir deg bare sånn, se,

Så jeg tror bare man tror man liker monsterdrikken eller kaffen. Jeg tror man blir lurt litt, for jeg tror det er drugg. Ja, for du har jo disse der som også sier at de er avhengig av å drikke Pepsi Max i det de våkner, og er trash. Men jeg har i hvert fall aldri hørt om noen som har en koffeinfri brus, altså solo, må ha en solo når de våkner. Exakt, ja.

Nei, men det er tankekors. Men jeg er jo litt inne i brusverden om dagen, og kan lage egen brus, så jeg kan prøve å gjenskape så godt jeg kan. Hvis du våkner opp hver morgen og først du gjør er å drikke solo, og pusser tennene dine i solo, så tror jeg ikke du... Det er nesten verre. Det er noe annet. Nei, men solo super da. Det er jo hashtag-reklamme. Men det går... Hvis det er noen der ute som må ha det om morgenen, så...

slide i det om så... Ja, for det er lettere å adressere problemet til Pepsi Max, for da vet du at det er syringskoffiene, men hvis det er sånn Solo Super eller noe sånt, oi faen, dette her er jo ikke helt bra da. Dette her er noe litt tyngre, noen sånn apelsin, som var litt for i liv, og det her, ja, der tror jeg det kan være noen litt større issues, så til alle dere som våkner opp og har det suget der, ta kontakt med noen. Thomas Myklepust, det kan være...

- Hvor var vi på koffein, ja. Det er jo et veldig fin metafor for det. Vi snakket om adenosin i sted, som er en av de populære ting å kunne og vite noe om. Som jeg skal alltid prøve å gjenfortelle, så kuker jeg til.

Det er et stoff i kroppen som skal bygges opp over tid etter å våkne, og som øker og øker i kroppen helt til 15-16 timer. Det skal gjøre deg veldig trøtt på kvelden. Byggesøvntrykk. Yes, byggesøvntrykk. Det beste metaforen jeg har hørt på er at hvis jeg får deg en parkeringsplass, så er det noen sine som kjører en og en bil inn på de parkeringsplassene og fyller den parkeringsplassen, og når den er full, så begynner det å bli trøtt. Men så kommer koffeinet.

tar de parkeringsplassene, sniker seg inn foran adunnsidene, så adunnsidene får ikke parkert. Koffeiene bare holder deg enda mer våkende enn det burde være. Ja, det er det jeg også har hørt, og det var det som snudde for meg. Det var sånn, åja, det er sånn jeg ikke faen om jeg skal la den koffeien stå i veien for mine biler som skal inn og gjøre meg trøtt, altså. Så det er jo et veldig godt sted å starte da, så det er jo...

Jeg vet ikke hvordan det er med alkohol, om det fungerer på samme måte. - Det kan du bli døsig og trøst av. Men der har det bare en annen effekt i det du faktisk sovner, at da er søvnfasene dine litt ute å kjøre. - Det var en som sa at det er bedre å ikke ha en og en halv flaske vin enn et og et halvt glass før du legger deg. For hvis du ikke har en flaske, så sovner du i hvert fall ordentlig.

Før var jeg sånn, ok, her er det mulighet til å drikke tre glass vin med venn rundt torsdag. Da gjør jeg det, for da vet jeg at de får sove. Men det har jeg sluttet med gitt. La oss hoppe tilbake til prosessen din. Du har sluttet på søvntabletter, søvnpiller? Ja. Og så er du på koffeinbiten, observant, eller hva type...

Hvor lang tid kombinerte du dette samtidig med å gjøre andre tiltak mens du slutta med pillene? Eller tok du en og en ting? Jeg fikk det litt gradvis den første uka. Så fikk jeg ikke så mange verktøy. Jeg fikk...

noen spesifikke... Det var veldig teit. Jeg sa det til Thomas også. Først fikk jeg at de skulle spise en kiwi hver kveld. Vi var veldig uenige. Vi synes kiwi er en grusom frukt. Vi gjorde det. De skulle dusje i kaldt vann om morgenen for å...

Gjør du det? Ja, jeg har gjort det mange ganger. Det var vondt for meg, men det var jo bare for å ha noe, og ikke minst at du vekker kroppen og sier at det er morgen, sånn at de forstår poenget med det, selv om det er smertefullt.

Og så var det søvndagbok da, det var de første to ukene. Å skrive ned når jeg legger med, skrive ned alle tankene mine før jeg legger med. Og hvis jeg ikke får sove, også skrive ned alt det jeg tenker å følge på på nattestiden. Og så var det litt i fase to, da fikk jeg liksom mer, da var det de tre stygge ulvene liksom, og da var det jo koffein.

Han sa liksom kutt etter klokka fem-seks. Som var jo tungt, for det er jo flere ting som har koffein i som er satt høyt, både te og det noen andre. Det er veldig mye bra til koffeinfri te da. Nei, jeg liker bare en te, og det er ikke fra den sorten. Og så var det dette med skjerm.

Og det var jo at de skulle legge bort den to timer før i lammet. Fordi den aktiverer jo hjernen på en helt annen måte en TV for eksempel. Jeg trodde jo at skjerm var skjerm. Men heldigvis kunne jeg se på TV hvis ikke hadde jeg jo blitt deprimert.

Og så var det det tredje som jeg heller ikke var bevisst på, det var dette med dagslys da. Ja, det er veldig interessant. Ja, og bare for å gjenfortelle det også, da er jo, jeg kan jo stå opp tidlig og spise frokost, se på TV, liksom sitte i stua og sitte på Mac-en og jobbe hjemmefra, kanskje gå ut klokka 11 da i noen tilfeller liksom. Men da har jeg jo ikke eksponert meg for dagslys, utendørs dagslys. Så egentlig så er jeg ikke helt våken enda.

Så det var oppgavene at de skulle gå ut med en gang i bokna og sette seg på balkongen i 10-20 minutter og bare ta inn lys. Så det var også noen av oppgavene som vi hadde. Det var de tre, å legge seg på samme tid og stå opp til samme tid cirka hver dag.

Da gikk det ganske radig når jeg gjorde alle de tingene. Og selvfølgelig i kombinasjon med mange andre ting som jeg allerede gjorde. Det handler jo om kosthold og trening og alt det her. Så det er jo sammensatt, og det er ikke sikkert at det er akkurat kun de tingene som fungerer for alle, men det var i hvert fall, jeg merket veldig raskt forbedringen. Så det tok jo liksom...

Dette var jo et prosjekt som vi skulle, vi hadde jo da en jævnlig oppfølging av Thomas, og som vi filmet hele terapiteamene liksom, for det var jo terapi, og det var jo mye følelse oppi dette her også. Men på to måneder så hadde jeg rett og slett, altså da var det 9 av 10 gode datter.

Det var helt synssykt. Jeg hadde aldri forestilt meg at det skulle gå så fort. Når Thomas sa i begynnelsen at dette her kommer vi til å få til kanskje i en fire uker allerede, så var jeg bare sånn, good fucking luck. Så jeg ble motbevisst, og det...

Og sånn er det jo fortsatt også. Og jeg har noe følelse av at jeg har veldig mange gode verktøy å bruke. Og det er i hvert fall tingene, fordi det mitt største problem var da jeg skulle legge meg og ikke fikk sove.

så ble jeg veldig fort redd veldig fort gikk til suicidal tanker som jeg på ingen måte har på dag til ellers men det er bare den følelsen av ensomhet å være den eneste som sliter med det kjæresten min som ligger ved siden av og sover sin søtesøvn at da kommer det veldig mange tanker og skumle tanker og tankene om fremtiden jeg kommer aldri til å få sove og jeg er ødelagt og jeg får ikke til noe og bla bla bla

Og før så har vi bare lugget og tatt imot det, og bare kvernet på disse stygge tankene. Og den kanskje viktigste metoden vi fikk av Thomas var jo å bryte det mønstret, og stå opp og gå ut i stua og gjøre noe annet i liksom 20 minutter. Og om det var å se på TV, eller om det var å lese bok, eller gjøre en rolig aktivitet, bare noe for å flytte fokuset. Og da merker man jo så fort at

og det som man også fortalte det er jo en grunn til at man havner i det tankekjøret når man ligger i senga og det er mørkt det er jo fordi at hjernen er liksom den er nede i fortellingen vi er ikke oppe og man greier ikke å se rasjonelt på ting som man gjør i våkentilstand sånn at man blir veldig svak og sårbar så i det du vakner opp av senga og går og gjør noe annet så plutselig kan man se tilbake på det og tenke sånn oi shit, hva det er med nettopp det var jo herregud det går jo bra liksom

Men jeg synes det var vanskelig i starten å bryte det mønstret, for når du ligger der så har du ikke lyst å våkne opp og bryte mønstret, du har bare lyst å ligge der og grave ned tankene, fordi det er det du har gjort før. Sånn at det å vende seg til, ok, nå får jeg ikke sove, jeg går ut i stua, prøver igjen etter 20 minutter liksom.

Som regel fikk jeg sove etter den ene gangen i stua. Noen ganger måtte jeg gå flere ganger. Men det å bare få inn den rutinen der, bruke noen uker på det, det er det viktigste verktøyet jeg har tatt med meg. Det er interessant, fordi det med å ligge og kverne på natta, har du lagt merke til hvordan tiden ...

egentlig går litt fort. Plutselig er klokka seks, hvis du ligger og kverner fra to-tre, i hvert fall har jeg opplevd. Jeg føler det er jævlig irriterende å ikke få sove, men synes det er helt pussy.

Hvor fort tiden går på en litt sånn jævlig måte? I hvert fall på sent på natta. Jeg synes det går veldig tregt når man skal til å legge seg, hvis man legger seg 11 da. De timene da fram til klokka tre, de synes jeg de varer i 40 timer. Mens hvis du våkner midt på natta klokka tre, da går det veldig fort. For da er man på den andre siden, da er det ikke så lenge til du skal stå opp.

Så da er det bare å bli ferdig med natta. Jeg synes det er verre i begynnelsen. Jeg sover med teip over kjeften, ja. Du gjør det, ja. Har du vært borte i det, eller? Nei, men jeg har hørt både og, og det er ikke verdens dummeste idé. Nei, for å få det gjennom nesepusting og... Men har du prøvd sånn snorke, da? Nei, jeg har ikke testet. Jeg har jo...

testen, nå snakker vi om denne snorken, jeg er jo faktisk en sponsor i disse dager nå, jeg tror det er to uker nå, men hvis du hører den her senere, så er det for lenge siden, men Bjørn har lagt inn noe litt av sponsor, jeg synes det er dødsgult, for jeg har lyst til å backe de gutta, og har jo snakket mye om det i podcasten her, men det er jo ikke skam engang, for jeg har alltid sagt til meg selv at de skal aldri være sammen med noen som snorker,

Og så dessverre så møtte jeg en som snorka, og så greide jeg ikke å dumpe den på grunn av det. Men det var også sånn, det var uansett hvilken, det var ikke bare sånne ganger blant, det var med en gang og en sånn. Så da var også kontrasten blitt så innmari stort da, når jeg ligger der og ikke får sove, og så skal du tillegg snorke liksom. Og han var bare sånn, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre liksom. Og jeg tenkte sånn, jo da, men du må,

opererer vekk nesen, jeg orker ikke, jeg kan ikke ha det sånn. Så han var villig til å prøve alt, men jeg vet at Bjørn har snorker, kanskje du bare tester det, ja, jeg selvfølgelig kjøper to stykker. Fikk de posten, funket, sluttet å snorke. Det er et hot tips, nå er vi veldig inn på sponsorskida her, men det er jo, hvis du drar nesebordene litt til siden og puster veldig mye bedre da, så kan det være en idé å teste ut en sånn nesebølge. Jeg har ikke noe sånn

enten eller, jeg puster jo puster gjennom nesen veldig mye med trening og søvn ganske lenge nå, så det funker egentlig ganske bra. Men hvis du ikke teiper gjennom munnen nå, vil du da likevel, tror du, puste gjennom nesen, fordi du er vant til det? Jeg tror mer enn før, men jeg tror også det er et eller annet at kjaken glipper litt ned, og hodet plutselig kommer inn. Ja. Ja.

Sånn type. Men føler du at du sover godt da? Ja, jeg gjør det. Tracker du søvnen din? Nei, det har jeg ikke gitt ut å gjøre. Hvorfor ikke? Nei, det er egentlig et godt spørsmål. Jeg er jo ekstremt glad i data og tall og alt mulig sånt, men det er vel litt filosofi om en gadget mindre i livet.

stort sett da. Og finne ut, prøv ikke stole så mye på data, men kanskje litt mer sånn analogt stole på hvis kroppen fungerer og jeg merker fremgang på for eksempel trening, tankekraft, energi i hverdagen og humør og alt mulig sånn, så tenker jeg at da gjør jeg mer av det. For eksempel spise veldig mye biff. Det fungerer veldig godt og trening fungerer godt og en annen type trening som jeg gjør nå fungerer mye bedre enn det gamle og så videre.

Jeg prøver å kjenne litt mer etter enn å stresse meg opp så mye på data. Men begge måtene er sånn...

Det er veldig interessant med tall og data å se og pinne på hvor problemet ligger. - Hvis man er som deg og er flink til å lytte til kroppen, og kjenner at dette funker, da gjør jeg mer av det, da trenger man ikke det. Jeg tror nok ikke jeg trenger det heller, men jeg har med min fortid med spiseforstyrrelser ikke vært så flink til å lytte til kroppen. Jeg har bare handlet på

på automatikk. Sånn at de trenger noen ganger at klokka sier nå skal du ta en hvile dag. Fordi hvis ikke, så gjør det ikke. Ja, for det da. Men det er jo også, du kan fylle opp med veldig mye gadgets. Jeg gjorde jo det sleep cycle når Apple fikk den appen. Så brukte jeg denne perioden og la mobilen ved siden av puta og hele pakka der. Jeg ble opphengt

ting og sånt. Ja, det som er faren, og det er jo, det sier man jo også med, ekspertene sier jo det når det gjelder både denne HRV, eller om det der fasting og alt mulig ting som folk er opptatt av nå, det er jo

en spesiell gruppe som kanskje skal være litt forsiktig med å henge seg for mye oppi det, fordi at man til slutt reduseres man til sin egen klokke eller disse tallene. Så jeg må passe meg, og det anbefaler andre også å gjøre. Når det er, oi, da tar jeg av meg klokka, så hvis jeg

Hvis jeg skal på fylla, tar jeg av meg klokka for å ikke, hvis ikke så kan jeg aldri gjøre det. - Jeg tror hvis jeg skulle satt meg med konkrete mål, sånn som triathlon, eller komme i en spesiell form til å gjøre et konkret type aktivitet, være i toppform til den datoen, hvis det er event eller whatever, så tror jeg at et sånt målinstrument ville vært mye mer hensiktsmessig for meg for å prøve å pike litt.

På hverdagstype ting er det sånn at jeg trenger ikke å ha data på å se at jeg er i form etter å ha vært på fylla eller sovet fire timer. Jeg vet at dette her er ikke optimalt. Når du ikke tenker over at du ikke er trøtt, ikke er i dårlig form, ikke er syk, så er det noe som fungerer bra. Ja.

Og så tror jeg også at fordi jeg har holdt på med denne søvnprosessen her og husker så godt disse morgenene hvor jeg våkna og hadde 47 i søvnskår og 40 i body battery at det er så for hver morgen nå så er det en seier fordi det som regel ser veldig bra ut og til og med hvis jeg har fått en ganske dårlig score så er det sånn, jeg tør ikke på det.

for jeg føler meg bra. Jeg stod ikke blind på den, og det tror jeg ikke man skal gjøre heller, men jeg føler at det er nesten litt sånn selvtillit, at shit, så mye bedre jeg har fått det, og jeg føler meg som et overmenneske, hvis jeg ser, er body battery 100, jeg kan løpe en mil, liksom. Og det er en hel sånn sinnssyk følelse. Det er litt sånn morsomt, fordi ...

vi var inne på podcasten i går, det første året, jeg begynte i 2019 å lage de episoden her, og da sa jeg til meg selv, skal ikke inn og kikke på noen stats. Sannsynligvis A, så tar det veldig lang tid å bygge opp, det visste jeg, og B, at hvis jeg ser at det er dårlig stats, så kommer jeg til å be sånn, Jesus Christ. Så det var veldig litt oppstøyende for meg. Så noen steder på YouTube, så får du det rett til din face, og jeg tenkte sånn, ja, ja, det er sikkert noe gærent med statistikken, eller noe sånt. Så kom jeg inn, og så plutselig var det noen som sa, nei, nå ligger du på

467. plass på poddtoppen. Bare sånn, å fy faen, takk for informasjonen. Så det gjorde meg veldig lite å få de dataene. For å se utvikling fra å være jævlig revva til litt mindre revva, det var sånn akkurat

Det er ikke der motivasjonen ligger. Når man ser tallene gå oppover, blir man motivert. Det er mye med at jeg blir motivert av at jeg fikk denne episoden. Jeg husker de første gjestene jeg hadde var når jeg snakket om politikk. Det var midt av min smarthetsreise i podcasten, å prøve å skjønne ting og bli smartere på ting. Å komme litt inn i politiske spørsmål og skjønne politikk bedre.

Jeg tenkte sånn, fy faen, jeg sto en hel. Jeg følte meg som Rocky som har stått i bokseringen i to timer og fått juling. Jeg skjønte, jeg sto liksom, jeg falt ikke. Det var sånn mestringsgreie som bare, nå føles det som om du tar den gjesten og føler deg med et moden til å gjøre det.

Så driver tallene og putter og går i bakgrunnen. Og så plutselig er tallene ganske bra. Og da får jeg ikke noe gledesreaksjon av at tallene er høye heller. Det synes jeg også var en bra ting, at det er sånn, åh, for sånn der, nå koker vi på den her. For tallene spiller fortsatt ganske liten rolle for meg. Men da er vi like glad for å høre det, for jeg blir frustrert over folk som hengser opp i tall. Ja.

og som driver, fordi at det er jo veldig det er motiverende, hvertfall hvis man snakker om kvalitet da, veldig mange er jo bare opptatt av å lage ting som har masse lytter eller som er populært og hvis man ikke får til det innen så så lang tid så er det ikke vits

Men hvis man fokuserer på å lage ting som man er fornøyd med selv, og kvalitet, selvfølgelig er det en bonus hvis du får gode tall, i hvert fall i min jobb, hvor ting måles jo selvfølgelig. Man får jo en ny sesong hvis noe går bra, så det har jo en fordel hvis det er gode tall. Men i øyeblikket man skal måle kvalitet utifra hvor mange lytter det har, da synes jeg liksom, da har du

heil fokus da og da gjør du det selv bare det bjørnet kjenner jeg krangler mye med kjæresten min om dette for han synes det er gøy å se på tall og hvor mange vi så til den episoden mens jeg har så jeg har sagt det forrige et nettserien som jeg laget som heter Da vi styrte internett på VGTV da sa jeg sånn jeg vil ikke, du må gjerne gå inn og sjekke tallet selv men jeg har ikke lyst til å se det fordi da vet jeg at det kan ødelegge dagen min

Det viktigste er at jeg er fornøyd med produktet og at de som har sett det synes at det er gøy. Og så er det ikke for alle, og så aksepterer jeg det. Og det gjør jo at de sitter igjen og er dritstolt av det. Og de tenkte ikke mer sånn, kunne at flere ser bare sånn. Nei, jeg synes det var dritbra. Det er jo det der med å være for glad i tall. Jeg elsker jo, jeg har vokst opp med tall og fotballtabeller og er helt manisk glad i statistikk. Og hvordan andre gjør det og måler ting opp mot andre. Men for min egen del så var det bare rengift, og jeg merket jo

Jeg kan sette for meg at hvis noe som podcasten her har ganske overrettet tall,

Så hvis det begynner å bikke litt nå, altså jeg har fire-fem gjester som er så vel profilerte, at jeg rett og slett ikke leverer, gjør de gode nok, så er de sånn midt på tre, så er det sånn, å fy faen, nå har jeg mistet alt. Å, satan, å, nå er det bare en vei nedover. Så begynner du å rekalibrere, ok, nå har jeg fått noen kjente gjester inn her, nå må vi få opp dampen her, og så gjør jeg veldig mye rare grep, som bare kanskje lytter meg, hvorfor gjør du det, er det virkelig desperat? At du styrer da, du gjør valgene dine basert på

på været i stedet for klima. Hvis du skal hele tiden se på

hvordan har klimaet vært denne sesongen her, framfor regnværsdag, solskinstag, regnværsdag, henger det veldig opp i været, så blir du veldig sårbar for både det positive, hvis du får den boosten at du får den mest populære podcastepisoden i Norge i denne uka, så er det sånn, fy faen, men det kommer, du kommer ikke til å være det neste uke eller uke etter det, da blir det litt sånn der,

Det slår begge veier. Hvordan forholder du til tilbakemeldingen? Hvis det er noe du er jævlig stolt over, og så er det noe som du synes er bra? Det er det fine at når jeg har laget noe jeg synes selv er bra, så er det liksom, i hvert fall etter den der, jeg gjorde en sånn, ikke avtalen med meg selv, men øvdelig på det, jeg kunne ta ting personlig. Og når den satt, så er det ingenting som kan forate. Hvis jeg er fornøyd med episoden,

så er det ingenting som kan rokke ved det. Det er ingen kommentarer, og i alle fall jo flere kommentarer som kommer, jo mindre effekt føler jeg det også har. Jeg føler meg super immun, så lenge jeg selv kjenner at denne episoden fikk jeg selv noe ut av, at dette var så bra som jeg ville at det skulle bli. Sånn at denne episoden er ferdig med å spille seg ut som.

Sånn, da gjør det meg ingenting om tallet er dårlig, kommentarene er ræva. For det er bare en episode av de 330 episodene som er laget til nå, som noen ting må bli litt dårlige for allmennheten, men jeg bryr meg ikke om det. Det preller av, og det gjør det samme med kommentarene. Det er et ganske behagelig sted å komme til. Ja, det er bra, for jeg tror liksom ...

Og de gangene også jeg har... Og jeg tror det handler sikkert mye om at de dessverre er kvinner også da. Det er jo litt mer fintlig klima. Hvertfall jeg henger jo på jordelig form med ting som skrives liksom. Og så hvordan da? Nei, altså at det...

Det er jo stort sett det kvinner gjør som får kritikk og diskuteres, og det er ikke grenser for hvor dumme og teite og litt intelligente hele min bransje på en måte er da, på kvinnesiden. Og hvis man sier en bitte liten ting, så blåses det opp, og som aldri hadde skjedd hvis det var en mann som sa akkurat det samme, og så videre. Og det har jeg bare lært meg å leve med, liksom. Men det som jeg synes er kjipest er hvis...

Jeg har laget noe som jeg er fornøyd med, men så har jeg hørt på noen som har sagt «Åh, du burde gjøre det litt sånn», eller «Dette synes jeg er gøy». Også derfor har jeg da, på grunn av at noen ga meg et tips, som jeg ikke helt har tro på nødvendigvis, men «Ok, du synes det var gøy, da inkorporerer jeg det».

Og hvis noen da kommenterer det, at man er sånn, faen, det er en jævlig rart greie det der, hva skjer med det? Da kan jeg bli sånn, å fy faen, helvete, jeg må aldri høre på andre igjen. Og det er den verste følelsen, for da føler jeg at jeg nesten har gitt

jeg har ikke lyttet til meg selv da for eksempel jeg hadde en nå har jeg jo hatt fem sesonger med gi meg alle detaljene som har jo vært en sånn story reading podcast om kjendiser og den første sesongen var liksom rent bare liksom

lese en historie om kjendisverden på 2000-tallet i Norge og så tror jeg det var sesong tre da fikk vi liksom ok, vi skal endre litt på det og det var det for så vidt mitt jeg hadde lyst til å lage en litt annerledes vi tror at hvis du bare lager akkurat det samme gang på gang på gang og ikke endrer oppskriften så tar folk det for gitt og begynner å høre på noe annet i stedet så jeg hadde lyst til å mikse det litt opp

Og da var det mange ting, hvordan kan vi lage dette annerledes, og da var det et innspill som var sånn, ja, men kanskje du inkorporerer deg selv litt mer i episoden, fortell om en kjendis utenfor ditt blikk som du har hatt en relasjon til, eller liksom...

Og da merket jeg bare sånn, åh gud, det er jeg egentlig ikke komfortabel med. Men jeg kan prøve, liksom. Og så merket jeg meg en gang, jeg begynte å skrive at det virker mer selv, at det er ikke det jeg egentlig, men så fikk jeg så mye god tilbakemelding på, ja, men det er gøy, og dette blir den sånne songen, liksom. Og så

Og så merket jeg bare at, faen her, ja ok greit, jeg prøvde også å begynne å skrive, og så hadde vi kanskje laget tre-fire episoder, og så kom jo de ut mens jeg da fortsatt jobbet med de siste fire. Og da var jo veldig mange av de tilbakemeldingene var liksom, dette her, det skjedde sammen lenger, og sånn.

Og sikkert mye på grunn av da hadde akkurat podkasten gått bak poddmimur, så var det mye motstand mot det, men også liksom, folk er jo også redde for forandringer. Men da merket jeg den der faen, jeg skulle lytte til meg selv. At jeg skulle ikke gjort det i så stor grad. Så da tok jeg meg selv, jeg liksom redigeret meg tilbake igjen til der jeg begynte i utgangspunktet.

Men man skal jo være det også da, og nå i siste sesong så hadde vi i stedet for at jeg bare fortalte alene, så hadde vi gjester i studio og vridde litt på konseptet. Og det var helt sånn, det gjorde jeg kun fordi, for det første, det ville tatt mindre tid, jeg bruker veldig lang tid på å skrive 20-sida manus for 10 episoder.

og jeg hadde begrenset kapasitet, så da tenkte jeg, da vrider jeg på konseptet, inviterer gjester, og har temaepisoder i stedet. Som jeg var super gira på. Jeg synes det ble dritbra, og da var det bare sånn,

uansett hva noen sier, da leser de kommentarene, hva er dette for noe? Før hadde du de geniale oppskriftene, bare sånn, fuck you, si det du vil. Jeg er dritfornøyd med dette. Det kommer tilbake det jeg holdt på med før også, så det er alltid sin tid, men når du gjør dette og er fornøyd med det, da kan du si akkurat hva du vil. Du kom egentlig til det stedet da faktisk, hvor du var såpass fornøyd med det du hadde skapt, at

at ingenting gikk personlig inn på deg av å ha stått med det samme. Nei, for da hadde jeg troa på det, da føltes det ut som ganske mye min egen idé, i stedet for at det var bare noe jeg hadde hørt fra andre, at jeg synes du burde gjøre dette, for det er så gøy, når du gjør litt mer sånn. Når ikke jeg er helt troa på selv at dette her kommer til å smelle, da.

Så det handler jo ikke om å ikke lytte til forslag og innspill som måtte komme fra lyttere og venner og alt mulig sånt. For meg må den, hvis du foreslår noe for meg, kanskje du skal gjøre det på den måten, eller har du tenkt på å gjøre noe sånt, eller skal du vurdere det? Så hvis ikke den sitter godt i magen etter to-tre sekunders tenketid, så er det sannsynligvis ikke noe jeg har lyst til å få følge. Nei, for det er

Jeg er veldig glad i innspill for all del, men man merker med en gang om at det er en god idé eller ikke. Nå må jeg tygge litt på den for at det helt tatt skal gå an å inkorporere. Da er det liksom...

Det er ikke vits altså. En viktig ting, Bård, dette er helt dagsfersk fra i går. Så er det en egen chatgruppe på Facebook for podcasten her. Så er det en som er helt legitim kritikk slash tilbakemelding, fordi han hører på podcastene, han bare setter det på i bilen, og så ser han ikke på display eller noe, bare hører på den nyeste episoden, og så savner han da introduksjonen av gjestene. Hvem er gjesten? Kan du si litt om gjesten før du begynner å skrave det?

Det er noe av det mest bevisste jeg har gjort og gått bort fra, er å begynne podcast med, hei, du jobber jo med da-di-da-di-da, fordi jeg merker at, som du også merker, at

Det er bare meg her, jeg går og henter deg ute i gangen her. Vi starter samtalen der ute og varmer opp gjennomgangen her. Vi tar oss jakker, og så finner vi drikke, småprater litt. Og da er episoden bittelitt i gang allerede. Vi har litt flyt i samtalen, og det er god stemning i rommet. Men i det jeg begynner sånn,

Velkommen til podcasten, Linnea Myhre. Du er forfatter. Du har utdannet en ny serie. Da strammer du det opp. Nå er det intervjusituasjon. Så forsvinner hele den magien. Akkurat som jeg ser for meg hvis vi hadde møtt hverandre på kafé, og en av dem skal begynne å introdusere oss på hva det siste vi har gjort for hverandre. Det hadde vært jævlig ubehagelig. Da sa jeg bare sånn, jeg kommer ikke til å gjøre det. Jeg kommer ikke til å endre det, fordi ...

den introen der er gulvært for meg å bare snakke seg inn, og jeg synes det skaper så mye bedre samtale for meg, enn å ha introduksjoner. Men jeg tror grunnen til at man kanskje også påpeker det, selvfølgelig fordi at noen ikke vet hvem en gjest er, og skulle gjerne hatt det i tittelen, men det er jo også fordi at det er det vi er vant til å få, når vi lytter til et intervju på radio eller i TV, at man sier at dette er mennesket gjør det og det, og velkommen og nå er det dette. Men

Men så her, du skal jo gi et uttrykk av at det er jo ekte. Da er man ikke i intervjusetting egentlig. Da er det en samtale, det er ikke et intervju på samme måte. Alle podcaster har jo krevd en action at du har gått inn på et sted, trykket på episoden, og der står det hva gjesten heter, hva temaen er, og hva...

hva profesjonen er i episodebeskrivelsen. Så hvis du ikke har tid til å se på det, så er det litt sånn ok. Men i radio så skjønner man det, da sitter man med ratt og kikker på veien. Det er klart hver gang låten slutter, så må radio-problematikeren inn, og derfor de sier, hei du hører på NRK P3, det var den og den sangen. Vi har besøk av Lina Myhre, for da må du plugge av på nytt. Det sier seg selv, og det er der vi har det. Jeg har jo hørt podcaster som

midt i podcasten, introdusere gjesten på nytt. Fordi at de har hatt reklamepauset. Vi sitter her med forfatter Linnea Myhre og diskuterer bare sånn, ok, kødder du med meg? Er det den samme Linnea Myhre som i stedet sa, wow. Ja, nei, det er

Men du har reklamet i begynnelsen. Hvordan er det for deg? Føler det ut som at du selger selv av det? Ikke noe lenger. Det var veldig ubehagelig i begynnelsen. Du kommer ut fra NRK, hvor du har den interne ... Man er veldig selvgod når man jobber i NRK. Vi jobber ikke med reklame. Jeg skal aldri ut i det kommersielle. Jeg kan aldri tenke meg det salgspress og tall. Fy faen, ekkelt. Alle blir sånn ...

det inneholdet som er besuddlet, sånn at du gjør det for annonsører og hele myten her. Så litt av den der NRK-greia der hadde jeg i meg, og jeg kjente det var ubehagelig, men nå er det mer sånn typ, nå leser jeg bare inn og har det gøy med det og prøver å

og få meg selv til å le litt, eller si det så muntligst på hodet mulig, at det er bare sånn, ok, hvis du er interessert i det, vil ha bokseshorts som kom fra Boss, ja, så går du inn der, og så får du en liten Black Week-tilbud, hvis du synes det høres ut. Det er veldig effortless, det blir jo det etter hvert, og det er jo bare det, alle skjønner transaksjonen, disse sponsor-podcastene med midler, som gjør at jeg slipper å gjøre andre ting for å holde podcast en gang. Så det er sånn...

Men har du, du gjør det kanskje ikke via? - Nei, altså det er jo litt vanskelig der fordi, jeg har vært med på hele podcastverdenen fra start til slutt, holdt på å si, eller til i dag da, som du også har hittil. Hvordan det har utviklet seg, og jeg begynte jo også med podcast som ikke hadde reklamer, fordi vi hadde ikke annonsører, basically. - Når var det du begynte på, sikkert tidlig da? - Nei, det var egentlig ikke det altså. - Ok, så 2017 da?

Kanskje noe sånt, da hadde vi kvinnegardens venner. Det var med venninne.

det var jo liksom målet at vi skulle tjene penger på det og sånn, men med en gang sponsoren kom så var jo liksom, man oppdaget jo da hvor mange som ikke passet for oss og at det var liksom jeg brukte så sinnssykt mye tid på å tilpasse dem eller gjøre dem morsomme, eller liksom at det skulle være i vår ånd da og så merket jeg jo også da hvertfall da ingen hadde begynt å gå bak betalingsmur og sånn da, så merket jeg jo hvor sinnssykt mye reklam irriterte meg

Og så har man kanskje kommet til dette punktet nå fordi at så mange har forsvunnet bak mur så setter man en pris på dem som er gratis og da er det sånn, ja jeg bare kjører på dem eller reklamer dere vil. Samtidig så er det også masse kritikk hos Synøve og Vanessa da som har 3-4 i hver episode. De får drit mye kritikk for at de er så grådige og har så mye i hver episode også så det er liksom, hvor går grensa jeg vet ikke. Men i hvert fall

Men jeg slutta jo med det, jeg hadde jo litt på å gi meg alle detaljene, for jeg tror vi hadde to sesonger som lå åpent og var gratis for alle. Og så gikk jo jeg til podden min, og det følte jeg sånn, dette er faen, det skulle bare mangle liksom. Så mye energi legger de podkastene, det er en fulltidsjobb å sitte og skrive de manusene, og skrive klippemanus, og redigere. Sånn at jeg tenkte sånn, den her, den kan folk betale for, det føler jeg det ikke er å rane noen liksom. Mm.

Og det var også den største da lettelsen, for jeg følte jo at de liksom ødela podkasten ved å plutselig ha reklame for sminke og matkasse, liksom. Jeg synes ikke det var...

Jeg synes det var en avbrytelse som vi ikke ville ha. Men du synes det var like problematisk å si det bare i forkant? For det jeg irriterer meg mest over er jo ting som kommer midt i. Ja, men det er jo de som ofte... Du får vel masse penger for de som ligger først. Og så mid-roll er vel liksom... Men ofte så ville man jo, i hvert fall når du jobber på et stort mediehus, så ville man jo gjerne selge alle spotene. Så man kan kjenne masse mulig penger. Og da ville det jo både være før og midten og til slutt.

Og ja, man får penger for det, men jeg vil heller ikke ha penger for det og ha ingen reklame. Fordi at de synes at det får ingen produkter da. Og det er ofte vi hører podcaster selv også som er liksom

tristere, midt i en kjempe alvorlig samtale eller intervju, og så er det bare sånn, ja, og så er vi sponset av tights fra, bare sånn, det ødelegger jo, det er bare sånn, går det an liksom, jeg skjønner at du må kjenne penger, men

det må komme en ny måte å gjøre det på, eller et annet sted å legge reklame, da må man bare forholde seg til, i hvert fall ikke avbryte, hvis det er en alvorlig podcast da, ikke avbryte midt i, for da føler jeg at de blir tatt ut av det, da er det useriøst, i mine øyne da. Så man må tenke for all del ha reklame, men da ta det på begynnelsen eller på slutten. Ja,

- Det er en trade-off i og med en gang du går bak betalingsmuren. For meg var det min frykt at, ikke kjent nok navn, podcasten vokser. Den er avhengig av å bli oppdaget kontinuerlig for å vokse og at det skal spre seg. Når episoder går bra, så går podcasten bedre, det kommer nyheter og videre. Men for meg det å gå bak betalingsmuren, så ville det vært

Både det å måtte jobbe for noen, det kjenner jeg det vrir seg litt inni meg. Ettersom dette er NRK-epoken, så kjenner det vrir seg litt inni meg. Det potensial for å vokse, det forsvinner jo litt når man går bak betalingsmuren, men man får en sikker inntekt og man slipper å forholde seg til reklame. Det er pros and cons. I tillegg så begrenser du publikummet veldig. De som har gått bak betalingsmuren av store profiler, de

De er ikke like tilgjengelige på publikum lenger, så det er ikke for alle. Sånn at jeg tror også at oss profiler som har vært på NRK tidligere, de blir jo for en veldig spesiell liten gruppe, sånn at folk tror at du har forsvunnet omtrent fra overflata, fordi de ser det ikke der de pleier å ta inn underholdningen. For meg eksisterer jo ikke friminutt og radioinstruksjon lenger. Nei, det er akkurat det. Og ikke egentlig for meg heller, selv om jeg har podd med meg.

Jo, men at man er vant til å se dem et sted og så plutselig, så det er plusser og minuser der, men på Podmy så trives jeg veldig godt der og synes de er flinke til det de gjør, og det er mye tryggere for meg å kunne få lov å lage

bruke min arbeidstid på å lage kvalitet, i stedet for å bruke timesvis på å skrive manus til reklame som jeg bare føler at forringer produktet også. Og så synes jeg at mange som sier "jeg hører på NRK og det er gratis" bare sånn "det er ikke gratis bro, du betaler skatt for de greiene der". Så det er en sånn misforståelse også at folk tror at "jeg skal betale for podkastet" og sånn sier du bare skravle.

- Men da lager podcast selv, så ser du hvor mye jobb det faktisk er. - Hvis jeg skulle solgt noe bak mur, eller at det skulle vært paid up front, så tror jeg det skulle vært et musikkprogram. Det kunne jeg tenkt meg å lage et musikkpodcast. Stort sett egentlig bare musikkdrevet, men med lille praten i mellom, litt som jeg drev med på radio før. Det ville vært veldig lystpånd for meg, og det er ting som er vanskelig å få til å vokse.

selv med annonser og på et åpent marked. Så det er sånn, det vil jeg kanskje bare forhånds... Der er det publikummet som vil høre på akkurat den musikken jeg liker. Det er en veldig liten nisje, ikke sant? Og det er en grunn til at de tingene fungerer kanskje best på radio også, men da vil jeg kanskje solgt inn. For det er mye vanskeligere å bygge opp, mens dette her er litt sånn, her kommer det kjente folk. Så gjestene er mot og ned, og det er lett å lage et stort volym av det. Det går litt av seg selv, så det er sånn...

Akkurat den biten her synes jeg er veldig behagelig. Pluss at når alle går bak betalingsmur, så blir det mye mer folk som er på det åpne markedet. Det blir mindre konkurranse. Så det er jo en blessing at Podmy og Podimo og alle disse her gjemmer seg bak betalingsmur, for det ser penere ut på statistikken. Så er det faktisk mindre konkurranse om lytterne.

Ja, fordi alle på podden min er jo tatt bort av den lista. Selv om kanskje noen har høyere lytteruttale enn de som ligger på podd-tobben, så ser man dem ikke da. Her er det et kjempevarsko. Som jo sikkert veldig mye yngre podcaster, bare sånn, ok, dette vet vi, dette er bare sånn, de voksne følger ikke med. Men voksne mennesker, nå snakker jeg om folk over 40 år, som da administrerer, programsetter, skaper og tenker podcast. Tenke bare på podcast som...

som vi egentlig har laget med lyd da mens det som er tinget at jeg lager dette også på YouTube nå er YouTube versjonen av podcasten litt større enn lydversjonen faktisk det første uka var forrige uke da jeg trodde YouTube begynte å dø helt tomt, altså YouTube vokser ting går viralt, ting på YouTube dør aldri sånn er Magnus Mittbø, han der YouTuberen han klatter en YouTube video er jo litt som en flaske vin, den blir bare bedre og bedre med årene

Så det er litt med YouTube-videoene at de blir jo, de kan få virale ettersjokk, at det plutselig vokser litt, og det dør aldri helt, mens kurven på en podcast er sånn at den starter veldig bra, og så bare dør den sakte, men sikkert ut. Den dør aldri helt, men ligger sånn, folk hører på gamle episoder og alt mulig sånt, men det er et eller annet med YouTube som

som de yngre også bruker mer, og det er sånn som kontoret med Oscar Vesterlind og sånt, de har jo helt enorme YouTube-tall, så hvis de hadde hatt YouTube-tallene sine på toppen av podcast-tallene sine, som samme som jeg også kunne hatt, så hadde det vært skyhøyt, altså ligget helt oppi toppen, men det ville ikke poddetoppen inkludere. Nei, selvfølgelig, ja. Nei, men for det er jo interessant, for jeg har også vært på YouTube, men jeg føler at

Det var kanskje en annen del av YouTube, det var influensere som lagde innhold, mens nå er det nesten bare, du lager jo gratis innhold fordi du bare filmer det og så får du ut. Og det er jo det som faktisk har kanskje flere serier enn det der, nå skal jeg spise bare rød mat i 24 timer, som veldig mange holdt på med og fikk.

10 millioner views på da. Det er jo helt dutt. Det jeg ikke skjønner, hvis man har muligheten til det, det er sånn at en ekstra kostnad bare sette opp to kameraer, hevde ut på YouTube og som lyd. Det er dobbelt distribusjon og dobbelt eksponering.

Og det er sånn der, hvorfor man ikke gjør det, det var det jeg tenkte fra dagen, jeg må gjøre noe som de andre ikke gjør, ok, jeg filmer det i tillegg. For det koster mye, og det er så mye effort. Og det er liksom sånn 40 ringer over, 40 pluss tenker, jeg hører på podcast,

Alle vennene mine hører på podcast, det er ingen som sitter på YouTube og sier, jo, folk har YouTube oppå TV. Ja, ja, de går ut. De har YouTube i lomma, de har det stående der, de har det på skjermen mens de jobber med noe annet, på en av skjerm to, og så er det sånn der, det er 20-åringer og 30-åringer som ser ting på YouTube på helt annen måte. Men apropos, det er ikke bra det her, den overstimuleringen der. Folk kan jo ikke, stillhet har blitt vår nye fiende. Jeg merker jo det, hvis det er helt stille hjemme, så er det sånn,

Kan du bare chatte på noe på TV, nemlig? Jeg kan ikke sitte her og spise uten en lyd. - Må musikk eller? - Ja, man må ha en podcast. Det er veldig lite stillhet i løpet av en dag. - Godt poeng. Jeg har veldig lite stillhet. Jeg har stort sett mest musikk hjemme. Men når jeg går ut på tur i skog og sånt, så har jeg aldri noe på å gjøre. - Nei. - Da er det...

terapi i time. Ja, det kan jeg jo. Det er backy, men der i Borsø er det langt. Det er for langt til skogen, så da får jeg aldri den muligheten. Så da hvis jeg skal sitte på trikken uten musikk, da føler man seg jo gæren. Psykopat. Det er psykopat-modus. Du sitter og ser... Hva faen sitter en fyr på bussen og bare ser ut vinduet? Hva faen er galt med det? Vi ringer politiet. Jeg tror mange som sitter og ser på skjerm også på...

på offentlig transport og ser på episodene. Nå har jo Spotify begynt med video-podcaster også, det er jo bare en podcast med bilder på. Så det er jo bare å gjøre det, og jeg tror det kommer mer og mer. - Men på den andre siden, så er det jo bedre, tilbake til det vi snakket om i sted, med skjerm. Det er jo forskjellige måter å se på skjerm på. Det er jo passivt å bare sitte og se eller ta inn.

Ved sted å være aktiv og delta i samtalen, det koster mye mer, det stresser hjernen mye mer enn hvis du faktisk skal slappe av. Det å slappe av med TikTok, det finnes ikke. Fordi da setter hjernen i gang som bare faen med å ta en inntrykk. Det er rart fordi man føler at man slapper av. Ja, ja.

Og det kan hende til og med at det står i, nå er jeg veldig mye inne på denne klokka min da, på stress og sånn, nå står det at jeg er 30 i stress for øvrige, men det er lavt da. Oi shit, jeg har hatt mye stress mens jeg har vært her. Har du det? Ja, langt over 50. Men da er det sikkert jeg anstrenger meg da. Nei, men at det er aktiv, ja, det aktiverer vi gjerne på denne måten, sånn at...

Men det er interessant for øvrige å bare se på hva som faktisk stresser det, og hva som gir deg energi ved å lese bok, ved å skru opp mobilen. Det er to helt forskjellige stresslevels, på min klokke i hvert fall. Det som er litt rart og litt trist, er at det jeg får meg til å le mest nå, er jo Instagram-videoen.

Instagram-videoer? Ja. Men du vet at det bare forsinket TikTok-videoer? Ja, jeg vet det. TikTok har jeg aldri installert på mobilen, for det kan jeg gjøre via desktop, via PC, så kan jeg laste opp klipp, og jeg trenger ikke ha TikTok på mobilen. Så det synes jeg var jævlig kjekt. Men Instagram har jo selvfølgelig det der story-

dritfunksjonen, ikke sant? Så jeg måtte ha appen i mobilen, og så har de liksom suget meg inn, sagt meg sikkert, og så, men der finner jeg liksom, der er det liksom de tingene som virkelig får meg til å liksom... Men bare random ting som går viralt, liksom? Yes, yes. Ja, men da burde du prøve TikTok, for du

Du kommer til å kose deg mer. Jeg har vært på TikTok. Jeg har jo hatt det på PC-en og sånt. Du kan ikke sitte og scrolle på TikTok på PC-en og sånn. Det går ikke. Du har blitt for gammel. Det er akkurat samme ting. Reels er bare forsinket av TikTok.

men det er litt mindre dansing da på Instagram du aner ikke hvor eller det gjør du sikkert da, men altså algoritmeren hvor god de er til å plukke opp det skal bare et par timer til da får du akkurat det du vil ha det er ingen, da kommer du ikke til å få noe dansing jeg har ingen dansing på TikTok det er bare Messi og Pilates jeg får opp

Jævlig mye Pilates som kommer opp da. Jeg gikk inn på en bryllupskonto for å se. Da har jeg mye tips til bryllup og jeg skal jo gifte meg i sommer. Du skal gifte deg i sommer, ja. Var det annonsering du har sagt det før? Nei, det var ikke her. Det skjedde for et år siden, det svarer jeg. Der har du ikke tenkt å høre plukk opp den. Det var en eller annen fyr som sa

Jeg vet ikke om dette er reelt eller ikke, men TikTok i Kina ...

er skrudd sånn at de viser barn og ungdom ting som de lærer, ting som er god egenverdi, nytteverdi for samfunnet, for utviklingen deres, typ idrettsprestasjoner, hvordan de gjør det på skolen, triks, nyttige triks. Mens i Vesten har de skrudd algoritmer at du bare får masse søppel i form av dansing, mat, helt meningsløse korte videoer. Så det sies at den kinesiske utgang av TikTok er mye mer ...

utdannings- og nyttejustert, mens i Vesten så er det

trykker de mest mulig søppel inn i de unges hud. - Ja, det kan godt være for så vidt, men jeg føler jo at det er jo ganske, jeg tror også man blir veldig mye mer opplyst, også norske ungdommer da. Det er jo, og mine veninner også, det er mye psykologi ting, altså sånne ting som man er interessert i, som man aldri hadde gitt å lese i en bok da. Sånn at det har jo også blitt et nyttig verktøy. Men selvfølgelig er det jo masse ting, og jeg har, fordi at jeg har

januar, det er trening, det er hvit måned, bla, bla, da er det fort til at det går til min algoritme og så blir det weight loss og drit. Det er lett for meg å plutselig bli sånn, ja, ikke så dumt. Til og med en voksen dame. Det er veldig skummelt også. Hvis du og jeg hadde jobbet i en offentlig etat, la oss si politiet,

Jeg tror jeg hadde irritert meg at noen så inn i helvete over han Løken og hun Løken som bare kjørte på med TikTok-videoer i arbeidstida for å fronte politiet fra en ny side og stå ute i garasjen der og fjolle og fjaser. Alle må være på TikTok. Det sliter de med. Og DRF-dansvideoer er jo ikke nyttig for dem.

for noen å bare se en pen jente glose seg selv i kamera, liksom. Det tenker jeg sånn, hva skjer med verden? Da blir jeg jo på riktig redd. Men jeg tenker alt det andre da, det synes jeg er fint. Men når alle har hørt at du må være på TikTok, alle er på TikTok, det er der du kan, ja, men ikke for en værpris altså. Hvis du er gammel og ikke skjønner TikTok og ikke har lyst til å være på TikTok, da skal du slappe det.

Jeg skjønner ikke, er det så viktig for brannvesenet, eller for politiet i det distriktet der, så er det en video som går kjempebra, og så bare, se, vi løfter frem

Vi løfter frem sånn at vi folkeliggjør politiet i Brannvesenet og gir et innblikk på det. Nei, det gjør ikke det. Det er jo den fineste dameavdelingen som står og danser til en eller annen sånn poplåt. Er det ikke rart med 200 000 views der? Ja, ikke sant. Og det er et godt eksempel da. Men der burde jo, ok, Brannvesenet må gjerne være på TikTok, men da burde dere heller spre kunnskap som er liksom laget bra. Og visste du dette om Brann? Altså liksom,

pakka inn på en kul måte. Det er ikke bruke ansatte til å shake assen, liksom. Det har vært sinnssykt. Det er en eller annen sånn politiløk, han flinkeste fyren til å danse i den politiavdelingen, som er sammen med, åh, så gøy, man lager video med han. Også så...

Stå der og danse The Bee Gees ute i garasjen nok en videodag, ha en fin dag alle sammen, hilse politiet. Som du sier, jeg vil heller se han fyren der prøve å... Hvordan snatcher han en kniv fra en kriminell? Hvordan kan du komme deg ut av situasjoner? Sånn type nærkamp. Hva er sånne type scenarier som vi kan møte hvis vi blir rana? Hva skal vi gjøre? Skal vi gi fra oss alle tingene? Skal vi løpe? Altså...

litt sånn nytteverdier da. Tenk litt kinesisk. Jo, men jeg tenker også, selv om jeg blir veldig selvbevisst, jeg fikk ikke TikTok før

mindre enn et år siden. Og det var mer for å gi meg alle detaljene, at vi skulle lage promo for det. Er du svær på TikTok? Nei, nei, nei. Men noen videoer har gått bra med flere hundre tusen. Hvis du går inn på dataen din for å sjekke TikToken min. Ja, på mobilen din. Hva heter kontoen din da? Godt spørsmål. Linnea Myhre. Nei, det kom ikke opp noe her da. Jo, der kom du. Ja.

Men da tenker jeg alltid at enten skal det være underholdende. 784 000, det er jo helt avsindig. Ja, den gikk i Veralta, det var med Hellstrøm, tror jeg. Brusmaking med Hellstrøm, ja.

Men enten skal det være underholdende, eller så skal det være av verdi. Det skal ikke bare være jeg som skal få likes på trynet mitt. Men det er kanskje fordi det er den alderen jeg er. Du ser jo til de 14-åringene som bare filmer seg selv i speilet. Men da syns jeg egentlig ganske synd på folk, hvor det bare er sånn

Det er bekreftelse da, man er utdater. Å bare bruke en viral sang og se hvor mange likes kan de få, hvor mange kan synes at de er pene, og hvor mange followers kan de få. Det er jo, det synes jeg er den triste siden ved TikTok. Det som også er tilfellig, at jeg husker når jeg startet en ny konto der, og lastet opp innhold, så var det sånn, jeg fikk videoer som gikk på 100 000-200 000 på en av de første videoene, på flere videoer. Det var sånn, dette her er helt random, dette er...

dette er jo ikke de videoene jeg tenkte skulle gå bra. Jeg tenkte, ok, det er vel noe jeg ikke har visst for å gjøre, men det er jo ekstremt cherrypicking. De har jo avslørt noe, TikTok også er jo inne og tweeter videoer. Ja, ja, de velger hvem som skal viralt, ja. Det var en av Universal Music som sa til meg, han hadde...

Nei, det er han da, men uansett. Han har altså tatt kontakt med TikTok. Han bare, hva faen skjer med videoene våre, eller mine, så på den artisten der, og det er sånn. Og så har han fått melding fra tilbake, jeg tror det er en eller to på TikTok-kontoret i Norge, som bare sånn, ser det bedre ut nå, eller? Og så har han bare klikket det litt opp. Så de sitter jo og justerer, og de var jo sånn sponsor for en sånn der...

kjendisgalla-fest eller et eller annet sånt rød løper. Stemmer det? Ja, og da skriver jeg opp sånn at de videoene gikk helt sinnssykt bra, for da har TikTok vært inne og bare Å fy faen, ja nei, det er skittent altså. Det er dritsittent. Jeg har jo gitt opp TikTok for lengst siden, og så kommer det sånn her har du en video om, jeg har

Da fikk du 80-90 tusen. Skal du laste opp noe mer snart? Jo, men det er akkurat det da, og du må være inne der og poste ofte nok også for at du skal bli satt pris på, sånn at du er jo evig fanget. Men det er jo tilbake til det du snakket om i stedet, det er balansen. Hva kan TikTok gjøre for det? Eller hva kan du bruke det til i stedet for at du skal være fanget av...

- Her er jeg med Stian Blipp. - Ja, for du legger ut intervjuene på TikTok? - Jeg legger ut... - Nok av en snutt da liksom? - Jeg lager egentlig til Instagram, og så hiver jeg bare tillegg ut på TikTok. Som det er samme format og sånt. Så tenkte jeg at en av de beste som har gått med Stian Blipp, tenkte at de kom til å gå ganske bra sammen. Ingen gikk bra. Sikkert dårlig ingress og tittel og klipp, whatever. Men så er det bare ett pips som har gått veldig bra. Så jeg bare gikk inn og sjekket, bare sånn, ingen kommentarer.

Ingen reaksjoner, ingenting. Det pleier alltid å være noe action til de videoene som går bra. Så tenker jeg sånn, her har de bare klikket opp en video. Nå har det lenge siden jeg har fått en bra video på TikTok, så nå får jeg en video her som har vært bra. Det er null action her inne. Men det å lese på hva en god TikTok-video skal være, jeg har blitt veldig bevisst på det. For eksempel er det noe som jeg tror, nå kan jeg huske feil, men jeg tror det er et millennial pause.

Som er noe veldig mange på min alder gjør. Det er liksom at før man begynner en video så har man en sånn awkward pause hvor man sier sånn

"Ok, hello!" Mens GNC er bare rett på sånn... Det er bare det ingen... Du går rett på da. Og så er det kort vei til avsløringen, eller det er det som skal skje. Du skal bygge en historie og den skal begynne der. Du må fange seeren i første sekund. Og hvis ikke du gjør det, da scroller folk videre. Så det er liksom nøkkelen. - Det tror jeg definitivt at det er...

essensielle grep til å gjøre det her, men det er nok bunnkravet for å få en bra video, og så er det den random nesten på toppen. Absolutt. Man skjønner ikke hva som skjer. Jeg har også filmet den lange strekken fra Søvnløst, som denne serien heter, med Thomas,

hvor han forklarer hvordan alkohol påvirker, og sånn. Og da ser vi plutselig så er det 300 000 på det, som er en ganske sånn kjedelig video hvor vi bare sitter og han forklarer med noe. Men det er jo da et tema selvfølgelig som er interessant, og som folk blir engasjert i. Og da var jeg sånn på VG sånn, hva faen fikk den? For jeg sa sånn, jeg vil bruke den på TikTok, kan dere klippe den til meg liksom? Mhm.

- Ok, greit. Og de hadde ikke troa på det, for de har jo sine analyser fra det de legger ut på TikTok. Men plutselig så fikk den kjempe masse views. Sånn at det er mange former, det er ikke bare én fasit liksom. - Tror du texting har jævlig mye å si? - Absolutt. - Jeg føler på sånne greier, det gidder jo ikke jeg. - Det har veldig mye å si, og på Instagram særlig, fordi ingen er på Instagram med lyd lenger.

Men på TikTok så må du ofte skru av lyden fysisk. Mens på Instagram så er det bare dømmet at lyden er av. Jeg vet det. Det er alle dere som henger med en og en halv time ut i podcasten her, kommer sikkert til å legge ut en eller annen post på det snart. Jeg kommer sikkert til å outsource alt sånt YouTube, Instagram, TikTok-arbeid veldig snart. Så hvis det er noen der ute som har lyst til å

fræse opp noen jævlig hissige thumbnails og klippe til og er god på det gamet der, så ta kontakt. Det er smart å gjøre. Men du trenger ikke tekste på YouTube da, det tror jeg folk er for spesielt interesserte i.

- Det trengs ikke. Mange smittepøver sier at det er den søvn-eglen som er så jævlig avgjørende for en som trykker. Det er helt sinnssykt. Jeg har så mye der at jeg bare bruker nøyaktig ett minutt per video. Jeg kan ikke sitte og forske på det. Det er sånn at jeg sitter fredagskveld og klipper Instagram-videoer. Det er ikke det femeste du gjør. Det er litt på tid å begynne å outsource det.

- Jeg har heldigvis gode klipper på jobb. Jeg fikk helt angst av å bare, når de sa sånn: "Du bør egentlig være på TikTok." "Nei, det vil jeg ikke." Men så lærer man seg det da. - Hvordan var det å være på Linmo? Du har lagt ut Linmo-klipp her, ser jeg.

Har jeg det? Ja, på TikTok, ja. Jeg la det ut på vei hit. Har du fått mange views, eller? 3366. Ja, det er ikke bra nok. Det er ikke bra nok. Du har litt noe greit når du ikke får sove. Hvordan vil du beskrive de der nettene hvor det ikke er søvn å få? Jeg føler jo at det er ikke meg selv. Jeg blir jo både suicidal, selv om jeg på ingen måte er det. Nei, Linmo var fint. Emil var med. Det var første sånn type opptreden sammen som var weird.

- Kunne du velge selv, eller spurte de om de kan stille deg? - Nei, det som er greia er at Emil har vært å filme halve serien. Fordi vi ville ikke ha no offense, men Petter dokumentar, filme seg selv med et støkt stativ. Sånn at ingenting har jeg filmet selv, hjemmekamera, men Emil har filmet både på natta, om morgenen og om kvelden.

med sånn infrarød kamera. Sånn at han er egentlig med veldig mye, men du ser aldri ansiktet hans. Så det er min hjelper da. Så han har jo vært en veldig viktig støttespiller for meg, og vært med ute i stua hver gang jeg ikke får sove, og kommet med gode råd, sånn at

Også er den jo, fordi hvis ikke man sliter med søvn selv, så kjenner man jo alltid en som sliter med det. Sånn at det er jo viktig å høre pårørende sin historie, fordi det er jo veldig vanskelig hvordan i helvete skal du forholde det til at den du sover med ikke får sove. Fordi det kan jo ødelegge relasjoner og ekteskap og alt mulig. Sånn at det er jo en tematikk også som bør løftes da, det med å være den pårørende i en sånn

et sånt problemstilling også. - Typer du at mange bare legger seg på forskjellige rom og noen? - Ja, og det har vært liksom min største frykt, og det var mye grunnen til at jeg tok tak i det problemet her, for hvis jeg var optimist ville jeg bare gått på sånn medisin alltid. I hvert fall før jeg visste de tingene jeg vet nå om sånn medisin da. Men jeg skjønte hvor mye, altså jeg brukte utrolig mye energi på

søvn og det å snakke om det og hver kveld når de og Emil la oss selv om jeg hadde sove medisin liksom så var det jo likevel jeg hadde kommet til et punkt hvor liksom jeg måtte ta mer og mer fordi at noen netter så fikk ikke sove over hodet sånn at det var jeg brukte mye tid på å snakke om det da og han var jo sånn

Ja, vi kan godt bruke en time hver kveld på å snakke om søvn og mine frykter og mine uroer liksom. Men jeg er jo ikke idiot heller, jeg vet jo at liksom

Man blir jo lei av det til slutt. Og når han da sovner fort, han kan røre litt på seg, han kan lage lyd, så blir man jo også veldig depressiv på natta. Jeg har jo hatt lyst til å drepe Emil om natta, fordi at man blir så mørk til sinns. Og da har man jo bare lyst til å enten løpe ut av huset og gå og drukne seg, eller gå og legge seg på naboerommet. Men du vet at i øyeblikket du gjør det,

så føler jeg også at da lager man en avstand. Hvordan skulle du gjort det? Hvordan skulle jeg gjort det? Hvordan skulle du drept den? Åja, drept den? Nei, vi har snakket mye om det også. Topp tre. Nei, jeg tror nok ikke at jeg hadde greid å, jeg hadde ikke hatt problem med å skutte noen. Nei.

pute over det eller? Nei, for da er det motstand igjen. Man må gjøre det sånn at det er ferdig med en gang. Men jeg kunne ikke noe fysisk at du hadde sett. Kniv eller å slå eller noe sånt, det hadde jeg ikke fått til. Fordi det hadde gjort meg vondt hele tiden. Skudd hadde vært det beste. Mange tror jo at fordi vi har sett litt for mye sånn krimserier at en kniv er litt sånn hvis du har sett sånne skikkelig hardbarket fengselfilmer eller sånne kriminelle spot-on-filmer

så er knivstikking noe av det sykeste og jævligste, for du må stikke sånn 20 ganger. Ja, det hadde jeg aldri kunne gjort. Så du stikker den? Ja, men det er jo vanskelig å få tak i våpen og så videre, men det er bare en tanke for om natta, aldri ellers må det nevnes. Men det snakket jeg også veldig mye med Thomas om, at det var min største frykt,

at vi skulle begynne å legge oss på forskjellig rom, for Thomas kunne si sånn, det kan være at du skal ta oss og legge deg på naborom, eller hvis du har det. Det ville ikke da føle at det er starten på slutten. Men han sa jo det, det er jo bedre at du går ut der og får deg god nattsøvn, i stedet for at du ligger og er sint på kjæresten din hele natta. Det ødelegger jo også relasjonen deres.

Men jeg kom aldri dit at jeg begynte å gjøre det da. Kanskje noen etter hvor jeg virkelig ikke hadde fått sove, at jeg bare sovna på sofaen når jeg gikk ut. Men aldri, for jeg har vært sint på Emil liksom. Sånn at jeg vil så godt Lars gjør la være å

og flytte rom, vi har jo ikke barn, så det skal jo ikke være nødvendig. Men jeg vet jo om alt for mange som har bare vært sitt rom fordi at den andre bråker for mye, og jeg synes jo det er veldig hyggelig å sove i samme seng hvis man skal være sammen for resten av livet. Det er jo en sånn diskusjon på hva er best. Hvis du har spurt Thor Gotthås, som har vært her mange ganger,

Sove på rommet kona og lama, dummest rør. Hvorfor det? Det øler ikke å søvne, han gjør ikke det. Men det gjør jo ikke noe, Ile sover jo dritgodt, jeg har fått med sånne tilpasset øreplugger, og Emil har snorki, sover så jævlig godt liksom. Det gjør jo ikke, da har man ikke de riktige verktøyene bare. Det er Tors filosofi da, så er det jo andre siden, det er jo den der, som også er ekstremt på motsatt side, er jo sånn samsoving. At

du sover med barna dine i samme seng helt til de er sånn 7, 8, 9, 10 år. Alle fire, alle fem er i en sånn enorm seng da. Ja, det kan ikke relatere til i og med at de ikke har barn selv, men folk får gjøre det de vil da. Men det som, tilbake til der vi begynte, min største frykt var jo at søvnen skulle ødelegge vår relasjon. Og sånn er det jo, det er jo mange ting som kan ødelegge en relasjon, og mitt liksom

Det verste jeg vet er folk som har et problem, og så gidder man ikke å løse det. Sånn er jeg. Får ikke gjort noe med det. Og jeg er sjalu, får ikke gjort noe med det. Du har valgt å leve med meg. Hvis du har et problem som går utover relasjonen din, og som du også merker går utover partneren din, da må du faen meg ta tak. Selv om det er ubehagelig og vondt å koste penger og hva enn. Hvis du har lyst til at du skal ha et bra liv, så må du ta tak i problemet.

Frem til du er 25 kan du si: "Sorry, sånn er jeg." Men etter det, da er du voksen, da må du fikse det. - Amen. Ellers kommer det til et punkt hvor du kommer til å skli ut og sannsynligvis sprekke på en mye verre måte enn det kunne gjort tidligere. - Ja, sånn at man må bare ta tak i det der. Det er ikke noe jeg hadde ikke lyst til å slutte med heller, men jeg tror jo at det i lengden hadde

kunne ødelagt vår relasjon da. Fordi at jeg følte bare at for hver dag som gikk så ble det problemet større. Og selv om Emil, selvfølgelig vi hadde jo bare vært sammen i et års tid, han har fortsatt mye liksom tålmodighet. Men når man har vært sammen i mange, mange år så blir jo den tyns litt etter hvert. Så jeg tenker egentlig at vi bare gjorde oss en tjeneste, selv om det var mitt problem. Men han var også med da, og det var også veldig viktig fordi

Det er jo tungt å gjøre noe helt alene. Men hvordan sover du nå? Nei, kjempebra. Hvis jeg skal sammenligne med før, så hadde jeg da kanskje en god natt i måneden, og nå har jeg en dårlig natt i måneden. Og nå sover jeg...

Kanskje mellom 10 og halv 11 hver dag. Det jeg gjør er at jeg er veldig glad i å se på TV og sånn. Så vi ser på litt TV i sofaen etter vi har spist middag og sånn, og så går vi egentlig ganske tidlig inn i senga, kanskje sånn 9-10. Og legger oss i senga, og der har vi TV. Har du TV på senga? Ja, skruer ned helt lyset. Limmelende, ja.

og ser på et eller annet rolig, The Crown ser vi på nå, og da er jeg liksom i sovne innen

Selv om jeg ser på, så merker jeg at det bare lukker litt øya. Og så når jeg kanskje er litt døs i denne søvnfase 1, som jeg ikke visste var en greie. Jeg trodde det var enten så du, eller så var du våken. Men det er jo en ting midt i mellom der også, hvor plutselig merker man at jeg drømte noe nå. Og det er en veldig deilig fase, og så plutselig sier Emil sånn, skal vi slå av? Ja.

og så legge meg på siden, og så sovne med en gang. Perfekt. Og det har jeg aldri opplevd før. Vi snakket jo om det, men hvis vi hopper litt tilbake nå, så er det sånn, det må stå på morgenen, dette med dagslys og lyseksponering er superviktig. Og det er sånn, for de som virkelig har lyst til å lære det tekniske, og virkelig går i dybden av det her, og det vil jeg anbefale alle til deg.

Alle dere som hører på, at hvis du er skiftarbeider, har mye nattarbeid, reiser mellom tidssoner, hvis du er en av disse menneskene, så er det, Andrew Hubeman har veldig mange gode episoder som

går i dybden teknisk og biologisk og hva slags type ting, tiltak du kan gjøre for å skru søvn din best mulig og få dagen best mulig. For det med skift, altså jobbe på natta for oss er jo giftig. Det er jo direkte farlig for helsen over lengre tid, og det reiser ved tidssoner er så veldig problematisk. Det er nesten bare gjennom dagslys.

så kan du da styre søvn på en måte som snur døgnet ditt på en riktig måte. Hvis du er B-menneske, så kan du også skru døgnet ditt ved å stå opp på et tidspunkt og eksponere deg for dagslyst så fort som mulig for å bli trøtt på kvelden igjen. Så kan du ta i med dette her en dag. Det er også viktig på kvelden, det tror jeg vi nevnte i stedet at

Du må slå av veldig mye lys. Kunstig lys. Ikke bare skjermer, men også lys du spesielt har i taket. Lyset kommer overfra er visst nok verre enn lyset kommer underfra. Det visste jeg ikke. Og så er det jo ekte lys, som stjer

Steril innlys, peisen, det er et sånt varmt lys som gjør oss ikke mer våkne, men kanskje desto mer søvnige, mens de lysene vi har i taket her, det er ting som kan være med på å bidra til å holde deg lengre våken. Så det kan være lurt å i 89-draget bare, og det er koselig også, å bare dra ned så mørkt som mulig, og så kanskje ha noen steril innlys og en TV som står på, det er ganske effektivt. Ja, det er da man merker at her nå kommer søvnene, ja.

Det som har vært problemet, en ting var at vi begynte med denne behandlingen på vårparten. Da gikk de an å gå og satte seg på balkongen klokka halv sju, og da var det lyst. Så kom vinteren, og da forsvant sola. Da er det sånne lampa som man får tak i. Nå går de som regel, de står opp i seks-tiere, og da har de en halvtime hvor de sitter med den lampa.

Er det en sånn vitamin D lampe? Nei, det er en lyseksponeringslampe, så du får tilsvarende det som er dagslys, ish, 10 000 lux bør du minst ha. Og da sitter man ganske nært den lampa, som er et stert lys, men man vanner seg fort til den, og da kan jeg sitte og scrolle eller lese. Ja.

Ja, og hjemme hos Pim Låsjn i dag, og han har jo selvfølgelig en sånn lampe som han bruker 10-15 minutter, spesielt fordi nå er problematikken at du ikke får dagslyset tidlig nok, og da, som du sier, er det fint å ha den lampa til å kompensere for det. Men den lampen han har, det må jo kanskje også være din lampe, jeg tror det tilfører...

vitamin D som soleksponering skal gjøre. - Ja, for det er også sunt selvfølgelig. Men bare det å ha blitt bevisst på hvor mye, det er jo viktig å få hele året dagslys igjennom dagen, ikke bare om morgenen, men også litt etter lunsj, også litt her og der. Sånn som nå når jeg kom hit, så gikk jeg gjerne litt lenger fordi jeg ville ha litt ekstra dagslys, fordi jeg følte ikke at jeg hadde fått nok i dag.

Sånn at, for jeg vet at det kommer til å gjøre meg mer trøtt i kveld. Sånn at bare den all den bevisstheten rundt, og det som Thomas også sier, hvis du har lyst til å sove bedre, så er det beste du gjør for deg selv, å bare lære deg litt mer om søvn. Fordi det har vi jo ikke lært så mye om. Jeg kan ikke huske å lært om søvn på skolen, liksom.

Det er ganske ny disiplin eller forskning, og kanskje at man har sverget mye til tabletter og legemiddelindustrien tidligere. Det med mat også er spennende, at man kan konstatere og si noe helt 100% riktig der. Det er sikkert kommet langt på vei for alt jeg vet, men sånn type fasting og sånt også, så kan det hjelpe tarmen til å bli friskere og sunnere, eller hva som man skal si.

så kan også være med på tarmen og fordøyelsesystemet, hva du spiser, ganske mye å si på søvnkvalitet. Absolutt, og jeg har hørt masse podcaster, og jeg hørte det jeg snakket om, og fladset og alt mulig, altså trendene med fasting og sånt, og jeg merker jo at jeg er delt på det, fordi jeg synes det er noe som er veldig interessant, og jeg er jo helt åpen for all vitenskap og ny forskning, og vi har jo ikke alltid, selv om vi tror vi har fasiten, så er det ikke nødvendigvis sånn,

Men så merker jeg også hvor mye det påvirker. Det er en ting som er litt farligere å snakke litt løst om,

Fordi det er så mange som sitter og tenker: "Jeg synes han er kul, da vil jeg gjøre det samme." Hvis du er kvinne, da blir du hun som påvirker noen til å bli spiseforstyrret. Det synes jeg er mye vanskeligere. Til og med når jeg hører på dere snakke om det, så blir jeg negativt påvirket. Selv om dere tenker:

Jeg beskyller ikke det for noe, men jeg bruker det som eksempel. At man blir bevisst på at dette er en greie. Selv om kanskje den som videreformidler den kunnskapen han har fått om tematikken, og dette er bra fordi sånn og sånn, så er det bare det utrolig lite bruddstykket at

man har ikke nok kunnskap til å bruke det riktig selv for det er ikke sånn at da går jeg og kjøper den boka og lærer meg akkurat det du har lært så da er det sånn, det er så utrolig kort vei for at jeg bare tar bitteliten ting sånn, åja man skal ikke spise før klokka ett da må jeg slutte med det

Det er så mye farligere å snakke om de tingene der, når det er litt opp i lufta, og mange er uenige. Så det passer meg hvertfall veldig for å snakke om selv. Men jeg synes jo det er veldig interessant, men jeg merker jo også hvor kort vei det er før jeg blir...

Ja, veldig påvirket å tenke, det må jeg også prøve. Det er det som er så mye med ernæringspodcast, diskusjon og alt mulig sånt, alt bunner veldig fort ned i det som er mange, eller veldig mange store problemer, er at de er overvektige og vil gå ned i vekt, og så handler det fort av

at de vil på døde liv finne snarere veien for å gå ned i vekt. Men faste er jo sånn, jeg synes faste er en ganske dårlig idé hvis du skal gå ned i vekt. For meg handler det om helt andre ting, og det er sånn det er fort gjort at man faste inn, bare sånn, ja, men de suksesshistoriene du hører ofte, som gikk ned ti kilo på to uker fordi han begynte å faste, så er det sånn, ja, men

Vi faste jo ikke for å gå ned i vekt. Det er jo helt andre typer ting som jeg er fascineret med. Sånn som for eksempel la tarmen hvile, la celler reprodusere seg, sette pris på mat. Masse sånne aspekter. Jeg er jo en tynn fyr.

For meg er det sånn at hvis jeg skulle vært opptatt av at fastning skulle vært bra for å gå ned i vekst, så hadde det vært helt krise for meg. Men en gang det er nye typer ernæringsoppdagelser eller fenomener, så krosser det seg fort over på hva handler det her med vektappgjøret? Hvordan kan vi koble det her? Alt blir infisert av den der

vektnedgang, både hysteri og at det er så jævlig populært på å se alle avisene. Det er grunnen til at nettavisene har så ofte saker på det. Fordi folk er kanskje desperate, nysgjerrig, interesserte, for de finner den shortcuten til å gjøre det. Det synes jeg er så kjipt med faste greier. Det er alle de aspektene som jeg synes er interessante, og som jeg tror er de viktigste, og de beste, mest hensiktsmessige tingene man kan ta med seg fra fasting,

er de kjedeligste tingene å kommunisere, som ikke er mulig å selge så veldig godt. Sett pris på mat, prøv å selge det. Prøv å selge vekten en gang, det er juicy. Ja, og det er det folk vil ha. Da er vi tilbake til quick fix i form av piller og alt mulig. At folk...

Folk vil jo gjerne se ut på en viss måte. Man vil ha en viss type kropp, og da må man spise en viss type mat og så videre. Alle vet det. Men fordi man da ikke orker å offre det det tar, så tar alle disse korte snarveiene som er slanking, og så medier hele tiden selv. Det er det som jeg synes er så trist, fordi det er lett å... Nå ser jeg masse sånne...

unge, uvitende gutter på TikTok som bare er ute og fri mellom, bare sånn, folk som er så tjukke, bare spis mindre kalorier, bare sånn. Har dere hørt om noe som heter psykisk helse, og hvor folk kommer fra, hva du har lært i barndom, liksom. Det er ikke bare kropp og kalorier inn og ut, det er hvor du kommer fra, hvordan du har lært

å håndtere mat og følelser. Og det er så mange ting som er betinget fra barndom, som man ikke bare kan liksom, du må bare slutte å spise. Nei, du må gå til psykolog og snakke med noen. Det samme som når vi snakker om overvekt og slank operasjoner og sånn, så er det veldig mange som selvfølgelig har blitt veldig overvektige som blir tilbudt slank operasjon. Så vi tenker sånn, det er så utrolig mye

utrolig enkel løsning og kjempefarlig løsning. Fordi at det er jo en grunn til at man har blitt overvektig. Det er ikke bare fordi at "Åh, jeg har greit å stå". Det er jo litt sånn, det er jo man har spist av en grunn. Og det er ofte fordi at det kommer fra et sted man har kanskje opplevd noe traumatisk. Det viser jo forskning også. Det er veldig ofte et traume som gjør at man får en viss type spismønster da.

Og i stedet for å gå tilbake og snakke om hva er det som har skjedd, hva er grunnen til at det har blitt sånn, og kanskje prøve å rydde opp i det, så skal du kutte en del av magesekken, men ikke lære opp noe nytt, hvordan du tankemønstre, hva man skal gjøre hvis man opplever noe som er vanskelig i hverdagen, i stedet for å spise, gjøre noe annet. Så da bare kutter du av en del av magesekken, så går du massene i vekt,

Men du lærer at du får ikke noen ny verktøy til hvordan du skal håndtere følelsen den dagen du blir lei deg igjen. Som gjør jo at alle dem, eller ikke alle da, men en veldig stor andel av dem som har fått en sånn type slamke operasjon, går jo opp igjen i vekt. Begynner å drikke fløte alkohol fordi at man blir desperat da.

Så det er jo bare masse bortkastet ressurser i stedet for å tenke på hva kan vi gjøre for å hjelpe det og få orden på hvordan man spiser, i stedet for å bare liksom, vi må kutte en del av kroppen din fordi du er for stor. Det er så bakvent da.

Og jeg synes jo at media er veldig skyldige der, fordi de skal selge disse kjappe kurene. Og det er jo også, som alle sier, det er jo en grunn til at slanken rustryen er verdens rikeste, det er for at den ikke funker. Vi gjør det om og om igjen hele livet, og blir jo lykkelige.

Jeg blir så frustrert over det, fordi det er så mange som misforstår det der, og som bare tenker fordi man er tynner selv, og sier «jeg må bare spise litt mindre». Nei, det er ikke det. For noen er det ikke bare å spise mindre.

Men det er faktisk sånn at dette med din bakgrunn også, og vi har jo sett i disse medier og sånt, må du føle at du må holde deg tilbake når du blir provosert eller triggeret av TV-serier, det var jo denne Kriste Falk rundt det her, alt mulig sånn, sånn der, ok. For du vet jo nå, i en eller annen fall ti år i offentligheten, at skriver du noe, så kommer det på trykk, og så kommer det en ny sak, og så kommer det sånn at du vet automatisk at hvis du først begynner

og vikle deg inn i dette, så kommer det, da må du melde deg på i nye runder også, at det kommer til å ta mye av din tid da. Ja, og dette der er jo, jeg synes det er en veldig vanskelig tematikk å ta opp, fordi jeg klikket jo på det der Sixteen Weeks of Hell i fjor, og kanskje en ting jeg kan ta selvkritikk på, var at jeg skrev med caps lock på Twitter, i stedet for å ta en rolig samtale, men det er jo ofte sånn man får oppmerksomhet da, for noe som jeg synes var håreisende, og grunnen til, jeg har ikke noe imot,

livsstilsendring, men når du selger det inn som, når du legger så mye fokus på vekt og BMI, og at du får hele sånn kokomatplaner, det var det jeg hang meg oppi, at det var liksom, du fikk se at nå skal du spise 15 gram peanut smør i dag, og du fikk se alle målene i centimeter livvidde, og du fikk se vekta,

og høyden til folk. Det var dette utgangspunktet, og målet er å gå ned i vekt. Det er jo det det blir, uansett hvor mye du fokuserer på. Nei, jeg har lyst til å bli en sterkere versjon av meg selv. Det kan du si så mye du vil, men så lenge... Folk går kun til det som er målbart, og det er vekt. Og det er det de unge sitter og ser på. Hva eldre gjør, det bryr vi oss ikke om. Men det er jo en målgruppe som er veldig unge og sårbare, som sitter og ser, «Åja, hvor vei er det?»

Og som sagt, jeg er på jordel, så jeg fikk jo med meg veldig mye av etterdronningen av dette der også. Det folk sitter igjen med er, eller dit folk går først, er hvor mye veier hun i forhold til meg, og til hennes høyde. Så du sammenligner det, og tenker at hvis hun skal gå ned i vekt, da må jeg også gjøre det.

Og i tillegg så fikk du da disse der kokomatplanene som ikke er mulig å overholde, fordi at det er en kortvarig diet. Ingen spiser gresskar-kjern etter mellomåter liksom, da er du syk i hodet. Så det ble... Og jeg så jo da, jeg så første episode av sesong 2 nå,

Og da var den matplanen der, de var borte i episode 1. Sånn at noen grep har de tatt, og alle er for det. Og i tillegg så var også Jenny Jensen med, og hun sa: "Jeg vil ikke vite vekten min, og jeg vil ikke at de der ute heller skal vite vekten min." Det er ikke fokuset. Og det gjør meg så oppriktig glad da, når ikke du skal liksom... Fordi det eneste folk sitter igjen med er hvor mye gikk vedkommende ned i vekt, i stedet for hvor mye livskvalitet fikk vedkommende.

Det er det du er inne på, noe som jeg har sagt i andre termer, og jeg er veldig enig, for det er et litt større trenings- eller ernæringsfilosofisk plan. Hva er det sunne, smarte måten å gjøre ting i livet på? Er det å sette seg konkrete mål?

Eller er det å finne noe som funker hver eneste dag, en prosess som du gjentar om igjen, om igjen, om igjen, som faktisk blir din vane? Det er litt sånn, for eksempel du skal si, jeg skal ned fra 120 kilo til 90 kilo. Hvorfor skal du det? Jeg har snakket med samme folk som, jeg skal løpe maraton om 90 dager, og jeg er ikke i stand til å løpe maraton nå. Men jeg skal gjøre det. Sett meg et konkret mål for den seieren skal jeg ha.

så er det mye bedre å finne seg en prosess du faktisk gjør hver eneste dag, så at du blir litt bedre i form, litt raskere. Og hvis ditt ønske er å gå ned i vekt, så finn en prosess hvor du faktisk over lengre tid går ned i vekt over et langt spekter, ikke i form av en målbasert liten periode. For da er det sånn ...

ok, ta tv-settingen, hvis du går ned i 30 kilo til 90, så er det sånn, ok, men hva da? Hva skal du gjøre da? Skal du fortsette å trene som en idiot i 16 uker, eller på halvmaskinen i 16 uker? For det er ingen som kan opprettholde det tempoet der. Og du skaper ikke noen vaner, du skaper bare et sånn sinnssykt sjokk. Ja, du nådde målet ditt, men

Det må jo være mye sunnere å komme inn i en prosess og en vanhet som dette gjør jeg hver eneste dag. Og resten av livet gjerne. Dette gjør meg litt bedre hver eneste dag, holder meg litt sterkere, holder meg litt sunnere, uten at du skal løse det på så kort tid. Jeg skjønner jo det der med at man har en målsetning, og det tror jeg er sunt for mange som ikke er

Jeg greier ikke å deal med et mål, jeg trener jo mye, men hvis noen har sagt sånn, du må sette deg i treningsmål, sånn, nei, hvorfor det? Jeg trives med å gjøre sånn som jeg gjør, og så prøver jeg litt forskjellig, og så trives jeg med det. Det er ikke sånn at jeg må løfte tyngre eller løpe fortere, men jeg merker jo at med en gang jeg har gjort noe lenge, så ser jeg, oi, nå kan jeg øke litt gøy. Men uten at det er sånn, jeg skal dit, og jeg må gjøre det fort,

Fordi da blir det jo en tommetatte på, selvfølgelig. Man kan sette seg et nytt mål, men hvis det skal være en så konkret ting som vekt, som også er så vanskelig egentlig, og det er jo bare tall.

Og 90 kilo kan se så forskjellig ut på så mange forskjellige kropper. Det er så abstrakt. Men selvfølgelig skjønner jo at man kan ha et mål om å få en bedre livskvalitet, og hvis det innebærer å gå ned i vekt, så er det jo supert. Men da må man jo gjøre det på en måte hvor det ikke bare er en sånn «Nå skal jeg holde på med dette i en periode».

Og så får vi se hva som skjer. Nei, da må du sette et mål om at dette er målet mitt, og det vil jeg ha resten av livet. At jeg skal leve en bedre livsstil resten av livet, fordi jeg har lyst til å ha et bra liv, jeg har lyst til å leve lenge. Det paradoxe her er at det der er veldig, veldig, veldig mye vanskeligere å gjøre enn, man tror jo det å være innom en 16-ukers helvetsuke er noe av det tøffeste og vanskeligste du kan gjøre i livet. Ok, det er ganske vondt der og spy der, og det er ganske mye smerte der og da, men det er så mye vanskeligere

å finne en vane å gå og trene, eller gjøre noe sunt, eller gjøre noe riktig hver dag et helt år, enn å motivere seg, eller gå den første gangen på en trenestudio, eller ta den første asjetten med et sunt måltid, eller den første gode sette i gang med ting, er det absolutt enkleste ting du gjør i livet. Men å finne et system hvor du gjør det,

Videre er det jo det alle faller på at du ut av det løftet de har lyst til å gjøre. - I hvert fall når det er så langsiktig. Jeg fikk et godt tips fra en venninne for øvrig, fordi på nyttårsoften snakket vi om nyttårsforsett og bla, bla. Så var det jo alle hadde sine lister om hva man skal gjøre for å være flink til det neste året, men hun sa sånn: "Jeg bestemte for å bare ha et nytt forsett for hver måned. Denne måneden skal være flink til det, denne måneden skal være flink til det."

At man ikke bindes opp til å gjøre akkurat de samme tingene og ti forskjellige ting hver dag i et år. Men denne måneden skal jeg fokusere på at nå skal jeg være jævlig god på yoga denne måneden, og så er det mer løping der, eller liksom...

For da blir det også litt mer motiverende i stedet for å bare gå i den samme kjedelig tråkige. Og så finner man kanskje på den måten også, oi dette likte jeg jo litt. Fordi det er jo ikke alle ting, alle er jo ikke laget for å drive med om det er en viss type trening eller en viss type mat å spise. Man må finne ut litt av det også da.

- Man må bare finne sitt system da. Jeg anbefaler ingen å følge mitt system, som er å gjøre pilates klokka halv sju om morgenen, mens jentene smører matbakka si. Det egner seg godt, for da er jeg ferdig med det,

Jeg trenger det for jeg har stive hofter, jeg har en lang kropp, jeg har en fotballkropp som er sliten og blad, blad og masse skader og sånt. For meg er det sånn å få mykt opp den halvtime der, helt essensielt for at jeg skal føle meg myk som en katt resten av dagen. Men det er mitt system at hvis jeg gjør det hver dag, så føler jeg meg litt bedre.

men noen av oss trenger ikke det, ha kanskje en fleksibel myk kropp og ha mer utfordring med skuldre, nakke eller whatever, så det er å finne det systemet som får funke deg og bare holde på det, om det er å variere mellom yoga og sykling og svømming, whatever, problemet er i det du slutter, i det du har et opplegg som bare er sporadisk og er veldig styrt av viljekraft, at hvis du sånn

I dag må jeg kjempe meg til treningsstudier, jeg må kjempe meg til å holde meg unna de tingene som jeg ikke skal gjøre, sånn at du må hele tiden bruke veldig mye viljestyrke for å få gjennom ting, så tror jeg det blir kjempetøft enn at du får et system som er sånn, dette går helt forlåles, og det er et system som fungerer for de tingene jeg har lyst til å oppnå. Ja, men så må man jo også, det er jo uansett, kan man...

hva vi snakker om da, om det er trening eller kosthold eller søvn for den saks skyld, at hvis man har holdt på med

en ting på et visst måte hele livet da så det å plutselig skulle begynne å inkorporere noe i livet sitt så må man jo kanskje stå også i det lenge nok til at det blir en vane og vite at det tar tid at det kan hende at da også trening er kjedelig om ett år liksom men sakte men sikkert så er det plutselig en del av hverdagen din da men da er det sånn, men hva er det du har lyst til å gjøre av sånn livet liksom har du lyst til å være inaktiv av sånn livet ok da, det er fine, men

Hvis du skulle ønske at du var en som trente, så må man jo også et veldig populært ord på TikTok om dagen. Det er liksom kontinuitet. Åja, er det? Ja, bare gjør det hele tiden på engelsk. Jeg husker ikke engelsk ordet med det. Men i hvert fall bare være...

gjør det samme selv om du synes det er kjedelig bare stå i oppgaven og ikke gi opp selv om du synes det er kjedelig ja, men det synes jeg høres som et bra TikTok-råd ikke verste ting som har kommet fra det systemet der

Men jeg ser på klokka nå, for jeg har to døtre som kommer til å klikke på meg, om ikke jeg kommer hjem til takån, fridagstakån snart. Ja, men jeg skal hjem til fredagstakån selv, så det passer veldig bra å runde av. Jeg tror det. Så får vi ikke sånn sure ...

- Hvor lenge har vi holdt på da? - Surer livsglade mennesker som... - Ja, to timer, det er gode to timer det. Det har gått fort. - Ja, jeg synes det har gått kjempefort. Eller, jeg følger jo med på klokka her, så jeg vet jo... Men det er alltid hyggelig når gjestene sier at det har gått fort, for det betyr at man har hatt det litt fint og hyggelig også. Og moro. Men nå til det viktigste da. - Ja. - Hva er det? - Jeg vet ikke. - Vet ikke, gjett da. - Nei, vet ikke. - Du skal jo selvfølgelig ikke gå tomment herfra.

Å nei, skal jeg få gave? Å nei, stemmer det? Du driver og gir bort det. Men jeg har jo kvinne da, så hvis du har Comfy Balls kvinnelittrusse. Comfy Balls er sponsor, men Comfy Balls er selvfølgelig fram på med å vite hva de driver med. De har selvfølgelig en egen serie som heter, hold deg fast, Comfy. Så det er en snasen Comfy trusse til Linnea som skal få besøk.

Oi. Å, fy faen. Så dette her er, ingen gjester går tålmønt herfra, og det er, hvis det er feil størrelse, så fikser jeg det. Nei, det er helt perfekt. Hvordan visste du det da? Nei, det var det første jeg lærte deg. Tusen takk. Nei, det er stas. Trenger alltid...

- Ja interessant. Hvis det hadde vært sånn hvor det sto Comfy på det hadde vært rett i støppet altså. - Det som er største problemet folk har med Comfy Balls sine produkter er at det heter Comfy Balls. - Ja. Men er det det på buksene også? Hvis genseren din glir litt opp så står det Comfy Balls over buksa di liksom? - Noen av de, men noen er også veldig diskret. Så du kan velge litt. De har noen diskret modeller også.

- Jeg hadde trukket meg unna hvis jeg hadde sett det. - Nå kommer det kanskje noe greier utover året som heter Wolfie Bowles, så får vi se.

Ok, takk for meg altså. Det var det jeg alltid trengte. Den produktlinja der skal vi snakke mer om. Og når det blir lansering av det, så er du hjertelig velkommen på... På lanseringsfest. Du får ha TikTok som sponsor, så kanskje du kan få noe bus på TikTok. Det renner inn med gode ideer her. Det var helt nydelig å se deg igjen. Takk for meg. Og veldig hyggelig å snakke om søvn. Interessant. Håper også du som hørte på fikk noe ut av dette her. Så sjekk ut serien når den kommer.

17. februar. 17. februar, så da er det bare å tune inn mor. VGTV. VGTV, gratis? Det er der det skjer. Nei, det første er gratis, andre resten må du betale for. Men det er hvert. Ok, lille, vi gleder oss.

Det kanskje mange ikke husker, er jo at du har vært her før. Podcasten omtrent hadde sånn omtrent 60-70 lyttere. Ja, og da må jeg være ærlig og si at jeg skjønte ikke konseptet. For det første så synes jeg det har vært veldig lenge, og så...

17.580 s