‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut
8/17/2023
Filosofi med Einar Øverenget | S2E1: Politikk - En Innledning

Wolfgang Wee Uncut-episoden diskuterer politikk og forskjellige styreformer, med fokus på demokrati. Det starter med en diskusjon om fysisk aktivitet og hvordan det påvirker tankeprosessen. Deretter går de inn på politikk og definerer det som fordeling av goder og byrder i et samfunn. De diskuterer opprinnelsen til politikk, fra jeger- og sankesamfunn til jordbruksrevolusjonen og fremveksten av klasser. Episoden fortsetter med å beskrive forskjellige styreformer, inkludert monarki, oligarki, demokrati og totalitære regimer. De sammenligner vestlige demokratier med asiatiske styresett og diskuterer utfordringene med demokrati, som korrupsjon og maktmisbruk. Episoden avsluttes med en diskusjon om Platons idealsamfunn og hvordan han mente at styrende eliter skulle fratas eiendom og barn for å unngå korrupsjon.
Transkript

Altså ikke sant? Ja. Men nå er ikke vi helt små barn lenger, så det går greit, ikke sant? Så vi spiser...

litt ut på egentlig. Samme her, så vi er ikke sånn der etter tre, for vi trener på ettermiddagen eller kvelden og sånn, og så tar vi middagen, men det skal jo ikke være for tett opp mot tid. Du trener hver dag og sånn? Jeg prøver. Hva er det du gjør da? Løper? Plusser? To fotball mandag og onsdag, og så trener jeg stort sett 20-30 minutter pilates hver morgen.

Jeg synes det er mye bedre, ja. Det er noen ganger jeg er så mostøtter enn fotballen, for det tar så lang tid å responsere. Men da er det full innsats fotball, da? Ja, det er et ganske høy intervall, indørs, fire mot fire fotball, så det er ganske høye, både verbalt og fysisk. Da kan det være litt sånn at kroppen er litt trøtt og slitsom. Så det blir noen skuldertaklinger og sånt, da? Ja, det blir hardere enn det, altså. Det er...

Det er ganske røft, men det er mest røft på grunn av vendingene i knær, hofter, ørk. Jeg tok jo beinet mitt bare rett her ute i gangen, men vi skal bare vrei meg litt. Da kjente jeg bare varmestrålen nedover hele ... Det var en veldig uskyldig bevegelse. Jeg kjente bare varmestrålen nedover hele beinet. Hva var det du fikk da? Det var et eller annet som skjedde. Jeg kan fortsatt den dagen kjenne en liten nummenhetsfølelse på det punktet.

Så det bråste opp inndørshall. De fleste ortopeder anbefaler ikke det. Nei, det er sånn jeg har funnet en treningsmetodikk som gjør at jeg vet ikke om jeg bygger en sterk kropp på det, men det er jo et eller annet med den kardiogvinsten. Hjertegvinsten er jo helt åpenbar. Det er ikke kjedelig, ikke sant? Veldig mye kardio er jo kjempekjedelig. Jeg går jo på ski om vinteren. I år fikk jeg faktisk 73 turer. Oi, nei.

Ja, ja. Og en skitur, den må minst være en mil, ellers er det ikke en skitur. Da er det bare oppvarming. Men vi har en hund, ikke sant, som må ut. Ja, perfekt. Så da er det ut, og det er jo også...

Jeg konkurrerte langrenn når jeg var ung, og så ble jeg forferdelig lei langrenn etter det. Langrennstrening er noe av det verste som finnes. Det er virkelig bare blodsmak. Men så kom jeg på at jeg kunne gå så fort jeg ville. Det gikk opp for meg at jeg kunne gå akkurat så fort jeg ville.

Da begynte jeg å glede meg over det. Det er en utrolig deilig følelse, fresh ut, du bruker hele kroppen, indre muskler og alt mulig. Så kommer våren, og det er egentlig kjempeform. Så har jeg ikke noen treningsgjerder som plukker opp den ordentlig til våren. For å gå med bikke er jo ikke den samme intensiteten. Hva er det som er kjedeligere å løpe enn å gå på ski?

Løpet er kjempekjedelig. Det er forferdelig. Det er en nytelse, ikke sant? Det er ren nytelse, og særlig at det er sånne flotte spor. Det har vært et kjempefint vinter. Det hjelper å løpe i skauen og i fjellet. Det hjelper jo litt. Kanskje fjellet. Det er kjedelig, altså. Det er hardt. Det er hardt for ledden og sånt også. Så.

Men jeg går. Jeg går vanligvis en mil hver dag. Jeg har en påstand at jeg tror ikke vi driver og løper og jogger fryktelig mye. Og i hvert fall de som trener kjempe mye løping ender opp med ganske kjipe kropper i scener. Jeg tror ikke jeg er ment for å løpe noe annet enn at vi skal løpe etter byttedyr. Det er jo eksplosiv løping egentlig. Altså 15-15, den type løping, den seiløpingen tror jeg ikke er bra for

Jeg tenker mer sånn at det er en nødvendighetsløpning. Jeg så på sånne der urfolk i Tanzania som har en helt avsindig kondisjon. Det er et otteopptak som er helt vilt, ikke sant? Men de bruker bare det otteopptaket når de skal jakte ned det her dyret for å slite det ut. Jeg hørte om et eller annet, det var en eller annen, dette her er lite...

for å si det sånn, men det var en eller annen norske skiløpere et eller annet sted som var trent i høyden et eller annet sted der nede, og for å øke selvfølgelig voksingendoppsaket sitt. Og så skulle de bare benchmarket det mot noe, eller liksom ha noe på det faste, så de tok han som stobaktisken på hotellet. Han hadde høyre voksingendoppsak, ikke sant? Og trent han, nei, trent ikke. Nei.

Nei, jøss! Han løper til og fra jobben, han har to timer hver dag. Ja, ja, ja, ikke sant? Men han trengte ikke...

- Men den seiløpingen og sånt, det er eksplosive muskatur og sånt vi trenger. - Det er mye som tyder på det. Det å trene løping for eksempel, det er sånn, jeg vet ikke hvor bra det er for knær og hofter at det finnes andre typer. - Det er veldig impact, særlig hvis du driver løs på asfalt og sånt. Det slår veldig.

og forplante seg skikkelig. Så jeg gjør ikke det. Går mye, lange turer, det er jo greit nok. Men det tror jeg vi til viss grad har ment for å gjøre. Det tror jeg også. Å gå langt, det er en greie. Det er en veldig fin måte å bearbeide saker og ting på. Nettopp, og det er bare de bieffektene av å gå, hva som skjer mentalt, er jo, det sier seg faktisk litt sånn,

at det trengs ikke så mye forklaring og forskning på det når du merker den følelsen. Det løsner, men det er veldig pusset. De fleste filosofene var jo ekstremt opptatt av å gå. Aristoteles var jo så opptatt av å gå. Kunstnere? Ja, men han gikk jo når han foreleste for studentene sine. De gikk sammen. Ja, nettopp.

Nietzsche, han sa noe sånn som at man måtte teste ut en tanke når han gikk, for hvis han tenkte sånn som han stiller, så måtte han gå den ut for å finne ut av den i bevegelse. Masse av disse filosofene er opptatt av å gå langt

Og bare ta forfattere, altså alle som har prøvd å skrive nå, hvis du tar deg en tur i skogen, og sånn, gud, bedre, så mange knutter og floker. Ja, det løsner. Det løsner jo når du er i bevegelse, ikke sant? Så det eneste jeg, ikke sant, jeg må nesten prøve, for jeg hører litt på podcaster og sånt da, når jeg går. Men jeg tenkte at, nei, jeg kan ikke gjøre det som om jeg må jo

da pøser du på med ytterlig stimler, ikke sant? - Du kan jo vurdere mitt dogme, mitt turdogme, er at hvis jeg går i naturen, så har jeg aldri med meg teknologi. Hvis jeg går langs motorveien eller på asfalt, så hører jeg på podcast. Så det er ikke når jeg er i... - Men går du ofte på motorveien, tenker jeg? - Nei, jeg er som siden motorveien, fordi jeg går til skøyen og sånt.

Instrumentell gåing, altså når du skal fra A til B. Yes, helt riktig. Da er det sånn når du skal fra A til B, og da må du inn på asfaltløyper og gå gjerne. Hvis du går til Fornebu til sentrum, så må du gå langs i hatten, og det er ikke sånn at du skal gå vokst. Men det er klart, Fornebubanen vil jo løse det problemet til slutt. Ja, i 2040 tenker vi på. Selvfølgelig, til den netteprise av...

Det er morsomt, for det er en fin overgang til det vi skal snakke om i en politikk. Fordi Fornebuban er det noe som på en måte har vært politikk rundt dette prosjektet her ut på, og klager til dere som bor langt fane i vold, alt på å si, rundt omkring i Norge og driter langt fane i

i Fornebuban, men det er nå en gang et utrolig kostbart prosjekt som alle norske skattbetalere har vært med på å finansiere på et vis, som da skal legge på et par ekstra T-banestopp. Og det er sånn, man kan jo alltid være sånn etterpåklok og si, hvorfor alle dager hadde man ikke en T-bane inn til den flyplassen sånn, så hiser og har. Hvor hadde det utgangspunktet? Til forhold til at man hadde en gammel T-banelinne som bare lå der. Som lå der, klar.

Vi har noen tunneler som ligger klar under Oslo som aldri ble brukt. Har vi det? Ja, vi har det. Det var noen sånne prosjekter som ikke ble noe av. Noe som nazisten lagde da? Nei, senere tror jeg. Jeg har ikke helt oversikt, men det ligger noen sånne tunneler. Vi har Follebanen også, som er et stort glede. Eller tunnelen. Ja.

under Oslofjord. Det er friske prosjekter som ligger der. Er det ikke sånn T-bane til sagen? Var det en evig diskusjon det også? Ja, det var det. Sagen fikk en bit imellom, men nå er vi interne her. Vi er urbane, er vi ikke det? Ja, veldig. Men det er jo uansett, det er jo det vi skal snakke om mye, vi skal snakke om demokrati spesielt i neste episode, så skal vi snakke om politikk, og det er jo det her at

som du fint visket meg å gjøre, at politikk er fordeling av goder og byrder i et samfunn styrt gjennom makt. Og da er det jo...

hvis folket vil ha T-bane ute i Fornebu, eller sagene, eller at vi vil ha disse samferdsprosjektene, så i prinsippet skal jo demokratiet kunne ordne det at du og jeg, vi er flertall, og vi vil ha det sånn, og pengene skal loses dit, og så er det så mye mer komplisert. Det er veldig mye mer komplisert, og dette er en sånn snev i definisjonen av politikk, for du kan jo si at politikk er jo

Alle sosiale forhold som er knyttet til makt, styre, autoritet og så videre. Så det blir ofte mye vir, ikke sant? Uten at man nødvendigvis har noen formelle strukturer som nører opp under det. Og det kommer an på når man skal begynne å tenke at menneskene begynte med politikk. Når begynte de med politikk? Kan vi kanskje si at vi har alltid vært...

uansett på hva slags forhistorisk nivå jeg har vært på, så har det alltid vært en slags politikk på hvordan fordele mat og sånn. Ja, det er det som er spørsmålet, fordi ordet politikk kommer fra det greske polis, som betyr bystat, så man tenker at det som har med bystaten å gjøre, eller nasjonen å gjøre og sånt nå, men så tenker man jo, så derfor tenker man at hvis vi ikke hadde en polis, så hadde vi ikke politikk. Men så

sånn som han og Arendt, han som filosof er opptatt av å si, jo, men polis er med oss i en eller annen forstand, ikke bare fysisk greie rundt oss, men også med oss. Forutfor det så hadde vi jo liksom jegere og sankerne, ikke sant? De gikk og hadde løpet eksplosivt alt utover. Og

Drev ikke de med det?

Det var vel en grunn til å tro at det var noen som hadde autoritet, noen som hadde makt, noen som styrte. Jeg vil jo tro det. Det er jo sånn en fin linje mellom politikk, kunnskapsoverføring, prinsipper, ting man måtte ha i gruppen for å overleve. Fordi det var jo grupper selvfølgelig. Sanker og gjengere måtte operere i grupper. Antagelig lønte det seg. Det var avhengig av det. Da vil jeg jo tro at

noen hadde bedre egenskaper til å til å jakte, til å sanke og antageligvis at det ga en posisjon muligens, jeg vil jo tro det men der var det jo ingen som var fritatt for å sanke mat for det som skjer når du er på fremveksten av politikk, det er at det er noen som er fritatt for å produsere til viss sett ja, du må ha en klasse som ikke må drive med dette, det er de som begynner med politikk

Da får du de første jordbruksrevolusjonene etter is-tiden og disse elve-sivilisasjonene som Tett snakker om rundt omkring, hvor du kan bli bofast. - Er det utvidet definisjon av politikk, at det er noen som har løsrevet seg fra produksjonen? - La oss si at når du fikk de første, som Sumer for eksempel, og yngre steinalder og alt sånt,

så var det jo sånn at da, der kommer det drikke, enda mer drikke. Ja, du må drikke. Ja, så disse 2-3 tusen tall, altså istiden tok jo slutt for 10 000 år siden, og etter hvert så fikk du da en jordbruksrevolusjon som gjorde at de greide å produsere lager jordbruk, og det var jo

disse elvene som flamme over med nøyfratt og tigris eller nilen og så videre, og det var mulig å dyrke jorda der, eller sånne irrigasjon-vandingskulturer, som gjorde at de ikke måtte flytte på seg lenger. De kunne være bofaste, og de greide å produsere

færre mennesker kunne produsere mer mat, så du kunne produsere mer mat enn man trengte. Det visste vi også ikke at det var en type klasse som kunne bli frigjort fra å gjøre dette her. Da fikk du spesialisering, det var noen som var gode på det, så fikk du hierarkier, og så begynte du å inngå avtaler om saker og ting, for det var bofast.

og så fikk du begynne å skulle, ja, hvem skulle styre dette her, så fikk du noen med makt, og så måtte du legitimere den makten, så fikk du religioner og presteskap, og så begynte det å vokse frem. Og da var det en stor gruppe etter hvert som ikke hadde som oppgave å skaffe maten, for det var noen som gjorde det, slik at de kunne

og liksom skaffe maten. Og der har du litt av utgangspunktet, ikke sant? Så du frigjorde litt krefter, og da begynte du å få et samfunn, som noen måtte styre, og du hadde kanskje ikke det i det eget sankersamfunnet, for der måtte jo alle bidra på en måte, men så fikk du det systemet der. Jeg vil gjette meg frem til at det kanskje var mye mer spillende trenere forhistorisk. Mer spillende trenere, ja. Som på en måte var både sjefer og...

Jeg vil jo tro at jeg var flinkere enn de andre, som hadde mer anlegg for det ene enn det andre. Jeg vil jo tro det. Og at de fikk en posisjon, det vil jeg tro. At de hadde makt og autoritet i gruppen og alt det der, helt sikkert. Men jeg tror ikke de enda var fritatt for å være med og finne maten. Men en gang du kan finne nok til at du kan frita en gruppe,

fra arbeidet, så begynner de å bestemme. Det virker som det har skjedd mer eller mindre, i mange bedre ord, så organisk at man kanskje har trukket ut. Det blir en litt rar analogi til fotball her også, eller idrett. Det er ikke ofte du ser dette fenomenet med spillende trenere. Jeg har vært borte i det selv på et lavere nivå. Det oppstår en sånn ...

vanskelig situasjon at du både er aktør, skal være på lag med gulvet og gutta, og så skal du også bestemme. Du har en rolleblanding som blir vanskelig. Men det er problemet, vil jeg si at du har bare 11 kvinner.

Du kan ikke fristille noen, du har ingen å fristille. Det var jo problemet med jegersanke samfunnet. Alle, for at alle skulle få, så måtte alle være med jakte og sanke. Du kunne ikke fristille noen, men når du fikk jordbruket, og gjennom spesialisering, så kunne du produsere mer jordbruk.

per hode enn det vi i sum trengte. Det vil si at færre mennesker kunne producere og det er fortsatt nok. Men du fikk en mer ensidig kost, da. For det var bare en type ting, ikke sant? Så du fikk litt mer ensidig kosthold.

Men da vil du frigjøre en gruppe som kunne da, og de skulle da begynne å bestemme. Ikke sant? Og det er jo det interessante, litt som politikken i sin opphav, er jo de som slipper å jobbe. Et annet interessant ting er hva, det er et høne av egget spørsmål, er

Hva kom først? At mennesker i en gruppe begynte å ta makten, eller at man ble gitt makten? Hvis vi ser hvordan barn organiserer seg, så blir jeg veldig tilbøyelig til å tenke for hvem som valgte fotballagene. Jo, det var de beste spillerne. På en eller annen måte var det en sånn naturlig greie at de som var litt skjefette i små grupper i

på yngre, de ble bare ledere. De var ikke valgt. De første sivilisasjonene da, som vi fant i det vi i dag kaller Irak eller Egypt eller Tviskad Kina og sånt nå, akkurat nå, det gikk jo over tusenvis av år, så vi glemmer jo litt dette her også, fra yngre steinalder liksom, sånn 4-3-2-tusen-

Det skjedde i en 2000-årsperiode, sakte og sikkert. Men i utgangspunktet kan det godt hende det var en fordeling ut fra talenter. Altså hva man egner seg for fortsatt. Noen tar en sånn type posisjon. Aner ikke, det går seg til organisk. Men til slutt er man vant til at det er en klasse

som ikke skal jobbe, men som skal på en settvis bestemme over de som jobber. Det er litt den politikken i sitt opphav da. De som slipper å jobbe, de får maten mot at de kan bestemme over de som... Det er litt det samme med skattepengene våre. De skatter jo de også, men de som har som oppgave å bruke skattepengene på vegne av folket.

Og da er det jo også det store spørsmålet, hvordan har maktpersonene kommet til makten? Er det da at de har blitt både framvalgt, eller at det er den naturlige organisk at de bare ble sånn, eller at de faktisk har tatt den makten? Ja, altså i dag, vi kan komme frem til et hvert flere ganske spennende spørsmål i dag i forhold til hva demokrati er, og hvordan det fungerer og sånt nå. Du kan jo si at i disse første sivilisasjonene så hadde vi nok ikke noe sånn, man hadde ikke noen politisk teori som hadde utarbeidet og sånt nå. Det vanlige var jo

Det var jo kongedømmer, små og store kongedømmer, og så tror man ganske så fort at de måtte legitimeres, og det var jo, hold på å si, det var sakral legitimering. Altså, Guds vilje. Det er en overmenneskelig makt der, det finnes en makt der som vil at jeg skal være konge, og er mest egnet til å være konge, og så får man et pesteskap som bygger en

en fortelling rundt dette her som stemmer helt med det, og etter hvert så kan jo dette begynne å gå i arv selvfølgelig, for da mine barn må jo være veldig egnet i også siden jeg er her og så videre, så får du det. Men det er ikke noe sånn klar politisk teori knyttet til det, det har det ikke, men det er ganske interessant hvordan dette gikk seg til. Og da kan man si, men det begynte nok, de fleste vil jo si, at det

begynne med endringer i produksjonsforhold. Det er ikke sånn at man først finner ut at vi skal ha en leder, og så finner ut at du har laget mat på. Det er omvendt. Det skjer endringer,

i måten man skaper seg mat på, og som skaper endringer, så tvinger det seg frem til at vi må ha noen avtaler her, hvem skal gjøre hva, når skal vi gjøre det, det er flere som er involverte, vi får mer spesialisering, noen må holde dette i gang, noen må passe på at A, B, C og D skjer. Vi skal ikke gjøre A, B, C og D, noen skal gjøre det, men passe på det, virke fornuftig, så går det seg til den type posisjoner.

Og så blir det etter hvert sementert selvfølgelig, og stadigvæk mer sementert. Men det er litt sånn underlig hvordan, hvis vi tar kongedømmer, det kan jo være at det er en veldig lite...

I bunn og grunn så er det kanskje en bitteliten del av hele tidslinjen her. Som du sa, det er jo tusenvis av år, men vi er jo egentlig ikke helt... Vi deler historien i steinalder, bronsjaldre og jernalder, ikke sant? Steinalderen er perioden frem til 3000 før Kristus. Og iskjæret er 110 000 år. Ja, ja, ja.

- Vanvittig periode, og så er det bransjealderen som er 1000 år, og så er det jernealderen som er 1000 år, ikke sant? Og da er det vikingetiden omtrent. Så det er jo en enorm lang periode før jordbruksrevolusjonen og faste bosetninger og sånt nå.

Så menneskeheten på jorda, så er den lange perioden som jeger hos anker og nomader og ikke bofast og sånt. - Den tilbøyeligheten mennesker har for å akseptere og respektere arvet makt, er jo litt interessant. At makten skal gå i arv videre, så vi har jo hatt jarner i Norge og konger og høvdinger og alt mulig sånt, og så er det en aksept der at

Vi har ikke plukket ut, for det går litt fra det prinsippet at vi har en følelse av hvem som er alfahannen eller eierommet, eller som styrer, som tar ledelsen, og som er komfortabel med å styre og reagere, og som vi føles komfortabel med, til at vi får en kongelig høvding, ja eller et eller annet sånt, i Norge for eksempel historisk, som vi liker og respekterer, og så kommer det arvinger som da

ikke står opp mot, og det er jo sånn romerike og hele pakka, at vi aksepterer den arvede makten er jo litt interessant. Det ene siden er at hvis du får, fordi med en gang du får dette, får du et slags presteskap eller noen som skaper en fortelling, historie, som legitimerer makten din. Og da er jo det ganske nærliggende at hvis historien, fortellingen er at du passer særdeles godt,

så kan det fort tilfølgelig bli at det gjør dine barn også. Den andre handler jo om å holde eiendommen samlet selvfølgelig.

at du ikke spreder det er litt det samme som i den katolske kirka hvor prestene levde i solibat. Det handler ikke om at de ikke hadde sex, for de hadde barn, men de kunne ikke ha arvinger. Nei.

For da vil jeg håpe å si kirken taper makt og taper territoriet og taper verdier. Så det er forskjellige grunner til det som gjør at, men det er en ganske rar tanke, fordi at en gitt person passer veldig godt som en i posisjonen i en beskjed om gruppe på et beskjed om tidspunkt, kan skyldes at hadde eller hun har gode egenskaper, eller at tilfelligvis så passer hun med alle utfordringene akkurat da ganske godt også, og verden vil være annerledes

generasjoner senere, ikke sant? Så det er en sånn interessant ting, men det er jo ikke helt uvanlig. Men noen kunne jo da også

Også adopteret, det gjorde romerne, ikke sant? Adopterte, og de kunne på en settvis arve makt også. Ok, men når er det vi vet, eller antar blir det fort at vi blir egentlig bevisst på politikk? Altså at vi kan snakke om politikk og innordne oss politisk utover det organiske, naturelle? Ja, for det tenker jeg, hvis vi går til disse første sivilisasjonene, så tror jeg det er noe som blir til.

Og til slutt så er det jo naturlig at man da begynner å reflektere over det, men det er jo Egypt Hellas Roma. Og der får vi tre typer, og så har vi tre typer standard styreformer som går inn overalt, som Egypt så fikk vi kongedømme og det sakrale kongedømme, ikke sant?

I Aten, eller Hellas, vi kan godt si Aten, den byspaten, så fikk vi en kort periode med noe helt nytt, nemlig demokratiet.

Og deretter så fikk vi den romerske republikken. Og dette er de tre styreformene som går igjen, typisk. Du har styre av en, det er altså monarkiet, og så har du styre av de få, da har du oligarkiet, og styre av de mange, så har du demokratiet. Og jeg vil jo si da, jeg skal komme etter hvert til at

I moderne tidsalder har vi fått et styresett til, som han har rundt, vil si, rule of nobody, styre av ingen, nemlig det totalitære. Så den er ganske ny, egentlig, for der ligger det noe som peker på at det er noe av totalitæret, enn despotiet. Despotiet er en gammel god modell, ikke sant? Men det en del tenkere reflekterer på, at det går i bølger,

Akkurat som monarkiet kan perverteres over et despoti, og så kan et aristokrati, det beste av som styrer, det kan liksom gli over i et, jeg håper å få et oligarki av ikke de beste eiene, perverteres, og demokrati kan gli over det som kalles et oklokrati, altså pøbelvelde. Altså flertallstyrandi, altså

hvor flertallet kan komme sammen og stemme over hva som helst uten grunn, hvis flertallet det er som å si et saken mot Sokratis, ikke sant? Hvor

Ja, ok. Flertallet dømmer han til døden. Eller dømmer han til å tvinge ham til å flykte fra Aten, men han velger døden fremfor å flykte fra Aten da. Men det er jo nesten sånn demokrati egentlig, så så lenge du har 51% i nå, så er det jo, de 49% får jo ikke viljen sin. Nei, altså vi mener jo at vi har en ting da, vi kan komme litt tilbake til forhold til demokratiet, men man mener jo at

Det greske demokratiet, det vi kaller demokrati i dag, har svært litt å gjøre med det greske demokratiet i Aten, ikke sant?

som rett og slett var at hvem som helst, ca. 10% av befolkningen var en del av demokratiet, du måtte være mann, du måtte være rik og ha eiendom, være atener og så videre over en viss alder og sånt. Det var ca. 10% av befolkningen. Ikke kvinner, ikke barn, ikke eiendomsløse, ikke slaver og så videre. Men både greske og romerske, greske og romerske var jo slavekulturer.

For de fikk jo slavene jobben med å frisette folk fra arbeidsoppgavene slik at de kunne drive med politikk. Så slaveri var en forutsetning for det greske demokratiet og det romske republikken. Men i det greske demokratiet, de ti prosentene her, der kunne hvem som helst komme og foreslå hva som helst, og man kunne stemme over det 40 ganger i år. Og

De kunne gå alle mulige veier. Fordi de hadde ikke det romerne hadde vært. De hadde ikke romeretten. De hadde ikke en rettsstat som beskytter individet. Og det er ganske stor forskjell. Vi kan jo bore litt lengre ned. Vi skal snakke om demokrati i episode to her. Du ramsa opp en del her nå. Jeg tror vi sånn,

For de som ikke er kjent med navnene, så bør vi kanskje si litt om hva det er. Sånn som monarki tror jeg de fleste kjenner på begrepet. Det er monarki, og den finnes i mange variasjoner. Det kan være en despot, det kan være en tyrann. Hva er despot og hva er en tyrann? Ja, hva skal vi si? Litt av det samme. Men det var jo litt avhengig om det er greske begreper eller romerske begreper egentlig. Men det er det du kaller et autokrati, hvor det er en person som bestemmer utenom

utifra sitt eget hode. Du har egentlig ingenting som begrenser vedkommende heller, forholder seg ikke til et lovverk eller noe som helst, følger sin egen innfall, skalter og valter fullstendig som han vanligvis han. Som han vil. Det kan periodvis ha vært en person som har vært ok,

Men normalt sett har det ikke vært så mange gode despoter og tyranner. Men det kommer opp for noen kanskje. Den her selvmotskjegelse, kanskje det er noen sånn karakter? Ja, vi bruker det. For oss er det utelukkende negativt, allerede knyttet til despoter og tyranner selvfølgelig. Men de hadde sånne type som hadde den type funksjoner. Men det er det ene veldige.

Og det er jo en klassisk modell, ikke sant? Og det er litt sånn det patriarkalske, ikke sant? Du har liksom den ene mannen, den sterke mannen, som leder flokken, og litt sånn noen...

på stikk til tidspunkter som type flokker av dyr også, ikke sant? Som velger ut den som har posjon. Den kan bli stadigvæk utfordret, ikke sant? Men da styrer alt. Så der har du monarkiet. I dag har vi et monarki i Norge, men det er et konstitusjonelt monarki, så du er ikke...

det er ikke en despot, altså du, norske kongen var jo primær valgt av folket. Ja, ikke sant? Så nå er det mer en symbolfunksjon. Det er en symbolsk makt, ikke sant? Men det er interessant, for de har en vesentlig symbolsk makt, altså, og det er også makt. De har for eksempel tilgang på annen makt, og det er en arvetposisjon, så det er en symbolsk

sær ting i et demokrati egentlig og derfor så er vi jo for å komme tilbake til det, for vi er ikke en republikk men så har vi så har vi aristokrati eller oligarki altså det er fåmannsvelde det er en liten gruppe vanligvis rike velplasserte mennesker i posisjon

som styrer. Hva er forskjellen på det? Vi kjenner jo oligarker fra spesielt Russland, og så kjenner vi aristokrati gjerne fra Storbritannia. Er det arbeidsmakter? Ja, det er jo ikke formelt arbeid. Det kan det være hvis du går lenger. Det er adelen, ikke sant? Hvis du går tilbake til romerske republikken, så var det jo knyttet til bestefamilien.

Du hadde patriser og pleibeier overklassen og underklassen. Det var arvet, for du tilhørte den familien. Men det er fåmannsvelde.

Og så kan det da perverteres over i en slags oligarkisk siv, og da er det mer negativt i betydning i et formannsfeltet, som fortsatt skalter og valter som du vil med andre mennesker. Og poenget er at det er ikke valgt. De har valgt seg selv. De har plukket ut seg selv. Hva er forskjellen da på aristokrati og det oligarkiske? Du mener at det er det ene perverterer over til det andre? Ja, altså poenget er at aristokrati, litt så kan du kanskje si at

Det oligarkiske, sånn som vi sier det der, er jo litt mer, holdt på å si, nyrike som kommer i posisjon. Som karrer, stiller seg på en måte. Ja, som har gjort det. Men det er ikke nødvendigvis, men det betyr at det er en liten gruppe som regjerer, men poenget er at

de har valgt seg selv, de har ikke valgt noe, de har plukket ut seg selv. Det gamle stokratiet, de rekrutterte jo hverandre oppover, og bestemte type familier som ble rekruttert, og så videre, og det var ganske overklassen. Men du kan også få, akkurat som vi har den gamle overklassen av stokratiet, også de nyrike som blir en ny type overklasse, for det er folk politisk makt, som da i prinsippet også kan styre. Og

og delvis kan vi si at det er en oligarkisk økonomi for eksempel. Dette skjedde til Viska da etter når Sovjet gikk i oppløsning, og det var en gruppe som greide å karre til seg veldig mye. Så har vi det klassiske demokratiske, hvor vi tenker at det er mange som styrer folket, men det er jo aldri alle da.

Ikke sant? Demokrati er full av interessante motsetninger, og mange steder som kaller seg, som vi tror er demokratisk, for eksempel amerikanere vil jo typisk si at, nei, vi er ikke demokrati, det er ikke det at vi ikke mener at folk bestemmer, vi er en konstitusjonell republikk.

fordi vi har valgt vårt statsoverhode. Og det er typisk, ikke sant, i en republikk. Og vi har en klar maktfordeling

og så videre. Så de vil jo si at demokrati klinger ikke så godt i amerikanske ører, fordi de tenker, men demokrati tenker de mer som pøbelvelde, altså flertallstyrani. Mens i USA, du kan si at the Bill of Rights, det tenner menneskene første tid, har jo utelukkende en oppgave, det er å beskytte individet mot staten.

Deres holdpassede grunnlov forteller ikke staten hvordan den skal styre, den forteller individet hvordan den skal beskytte seg mot staten. Det er veldig interessant. Det var en grunn til at de dro til USA i utgangspunktet, ved å beskytte seg mot despotier og tyrannier og kongedømmer i Europa. De ville få lov til å tro som de ville, retten til å uttrykke seg,

Og i den sammenhengen, det er der den såkalte second amendment kommer inn.

retten til å bære våpen. Historisk sett så er ikke våpen noe de jakter med i USA. Historisk sett så var det noe de brukte for å beskytte seg mot myndighetene. Hvis myndighetene prøvde å ta seg til rette overfor deg. Det er liksom grunnlaget for Second Amendment. Beskytte First Amendment. Det er så pusselig å tenke på hvordan vi sammenligner oss med amerikanere i USA, i Vesten, og spesielt Norge, hvor tette bånd vi har, og hvor mye vi suger til kultur, produkt,

alt, og så likevel så har vi et utrolig fjernt forhold til vår egen til deres for for stat og samfunnet med det vidste staten men det er klart at de har jo etablert en republikk som henter begrepet selvfølgelig fra den romerske republikken senatet for eksempel

og veldig opptatt av maktfordelingsprinsippet. Poenget er at det er et utrolig viktig prinsipp i et verdt demokrati, det skal vi komme tilbake til, men du har tre funksjoner. Du har den lovgivende makt, du har den utøvende makt, og du har den dømmende makt.

Hvis du tar alle de tre maktene og gir til en person, så får du et despoti, et tyranni eller en totalitært regime for en slags. Fordi mennesket kan ikke bære så mye makt.

Så derfor må vi dele de maktene. I Norge har vi ikke helt, altså i USA, så velges jo den utøvende makt. Presidentene vil si regjeringen, uavhengig av den lovgivende makt. Så vi tenker at hvis presidentene er republikaner, og senatet er republikansk, så er de enige. Nei, nei, nei. Det er valgs uavhengig av hverandre. Men i Norge så utgår jo den utøvende makt

annen statsmakt utgår fra den første statsmakt, som er parlamentet vårt. Er det litt problematisk? Det er noe problemer med det, for vi har en såkalt parlamentaristisk system, hvor det er parlamentet som bestemmer om, vår første statsmakt, om den annen statsmakt skal få sitte eller ikke. Men den som da kommer i posisjon i parlamentet, får med seg et flertall der, får da i oppgave å,

å plukke ut individer til å sitte i den andre statsmakten, sitter regjeringen. Men de som sitter i regjeringen, de er ikke valgt nødvendigvis. Nei.

Så der har du oligarkiske trekk. De er plukket. Så det er masse medlemmer av regjeringen som ikke har valgt av noen annet enn av den personen som har i flertallet fått oppgaven å velge seg det. - Og da sier vi pent at vi har gitt tillit til disse personene til at de velger rett folk rundt seg. - Ja, selvfølgelig. Opprinnelig kan du si at det var kongen som skulle bestemme, vi kaller jo dette fortsatt kongen i statsrådet.

Så vi skal komme litt tilbake til det også, men det er ganske store forskjell, mens i USA er det mye klare maktfordelingsprinsipp, ikke sant? Altså de velges helt uavhengig av hverandre, disse her. Du og jeg har jo snakket mye om spesielt vårt eget, altså nordmenns forhold, skandinaveres forhold til staten, og det er liksom til det USA, det er veldig puss i det hvordan vi

hvordan de beskytter seg mot at en stat ikke skal bli for stor. Så vi kommer sikkert til å komme inn på at det er veldig sveits, og deres styreform, deres form for direkte demokrati, de har begrensninger på hvor stor staten skal bli, mens vi har i Skandinaviet

en velferdsoverflod som vi har snakket om flere ganger, og at vi er veldig konforme, og at vi har så enormt stor tiltro til at en stat skal beskytte oss, at vi evner jo ikke å se når

Vi tror jo ekstremt på politisk styring, og vi har en enormt sterk og nærværende stat. Altså bare økonomien vår, hvor mye er knyttet opp til staten. Sånn typisk for amerikanere, altså det er veldig vanskelig å generalisere amerikanere, men liksom den ideen knyttet til USA er jo opprinnelig en ikke så sterk stat. Ja.

noen grunnleggende ting den skulle vareta, men staten var noe man måtte og bør beskytte seg mot. For hvis staten blir for sterk, så blir den bare enda sterkere. Og tar seg til rette.

Det er derfor den der diskusjonen rundt sekene menn som blir så ... Vi er vanskelig for oss å forstå den prinsipielle siden av det. Det er masse våpen i Norge, og dog ikke så masse våpen som i USA. Det er det jo ikke i nærheten av prosentvis, men vi har mye våpen her også. Men i Norge er våpen primært og opprinnelig noe du bruker for å skaffe deg mat. Ja.

eller en sport. Hvis det er primært det, nå er det primært noe annet opprinnelig, så kan du si at det finnes mange perverteringer av det i dag. Det er selve ideen også. Når alt omsider rakner, så er det jo da det er, la oss si hvis politiet, staten, ikke greier å

gjøre sin jobb og beskytte sitt folk, så er jo da et mye mer sårebart samfunn som vi er nå, for da har du en stor gruppe mennesker som ikke evner å forsvare seg selv, og du har små grupper med bander og grupperinger som har tilgang på alle våpene, og kan egentlig ta for seg i kortere periode hvor det er et maktvakuum. Ja, og det er ikke sant, altså grunntanken vel i USA var jo et sted, altså

Den amerikanske drømmen er jo å si at du kom hit, så kan vi si at du lever kanskje ikke lenger, eller kanskje ikke virkelig, men grunntanken var jo kom hit, innsats, stå på, disiplinere deg, jobb,

og du kan til viss grad bestemme din egen skjebne, ikke sant? Mens den europeiske tradisjonen er jo fortsatt med ganske sterke stater rundt omkring. Problemet der er jo at selv innenfor demokratier så har du fått fremveksten av rene eliter som føler seg

ikke spesielt bunnet av hva vi skal kalle folkeviljen, enn hva vi skal kalle det, som til viss grad tar seg til rette og gjør det de ønsker. For i Norge, det kommer jeg tilbake til, så har du jo ikke, du har et partidemokrati. Vi stemmer jo ikke på personer. Vi stemmer på partier og nominasjonsprosessene.

Kommer du jo ikke inn i, i det hele tatt. Og en del politiske partier er ikke så glad i medlemsmøter og alt sånt, fordi de er ikke medlemsdrevne økonomisk lenger, ikke sant? Det er statsstøtta. Og politikere på høyeste må ha bevirket statsstøtte til de politiske partiene, slik at de skulle drive de partiene uten avhengig av medlemsstøtte og sånt. Og da har vi en problemstilling, ikke sant? Og så må vi bore ned i demokrati-spørsmålet etterpå.

Det som er monarki er jo sånn at vi har det der med å sette opp mot demokrati, og det oligarkiske at det er noen som tar makten. Men det virker som det er mer velvilje. Nå har vi jo ikke monarki i Europa noe særlig

å si på politikken lenger, men historisk sett virker det som en veldig mye mer velvillige, og at det er en familie som ironisk sett også er det han Dan Carlin kaller for the monarchy dice, at du hele tiden prisgitt at arvingen er sunn og klok i hodet. Og der har vi en del eksempler oppi, hvor problemet med monarki i Europa også er at det har vært noe dere innehaver, ikke sant? Ja.

for det var jo en deal at du skulle gifte deg kongel, ikke sant? Og det er jo ikke så bra, det er jo over tid, for da får du innavål med de problemstillingene, og det er noen danske konger og sånt nå som har vært forholdsvis ut på. Men det kule med monarkiet som jeg har lært, og han som fungerte spesielt på 1800-1900-tallet, at det var...

Monarkiet var langt mer diplomatisk orientert enn jeg visste og skjønte, og egentlig har lært hvordan de lagde allianser med å gifte seg med presesser fra Østeuropa og Vesteuropa Nord, og sikret seg sånn sett, og veldig mye politiske flytelser gjennom monarkiet var interessant. Og så kan du si en ting, ikke sant? Hvis vi går tilbake til det greske demokratiet som var

som ble veldig fort et pøble, rent sånn flertallstyrani, så har dette oligarkiske og det monarkiske større evne til stabilitet. Og derfor er den romerske republikken, den består av alle tre deler. Den er jo, den har, den er prins...

prinsipielt aristokratisk. Det er senatet som styrte, det var den robertsrepublikken, den perioden før det ble keiserdømme, etter at de styrte av kongen på 500 før Kristus og før det ble et keiserdømme. Det er nesten 500 år. Så hadde både senatet

Og det var ingen som hadde valgt de, de plukket seg selv, som stort sett styrte, ikke sant? Men så hadde de også en konsul, altså den fremste, som var en del av sånn monarkisk, og så hadde de folkeforsamlingene. Alt trengte bare å bli primært sett

så var det senatet som styrte, og det skapte en typisk stabilitet, for tanken var jo at demokrati er totalt ustabil. Platon ville jo sagt at et demokrati kan i norsk mest bare velte over i et sånt pøbelvelde, eller flertallstyrani, eller noe sånt. Romersk republikken er et sånt forsøk på å lage et system som ikke vil dømme solkastet døden en gang til, for å skape den typiske stabiliteten.

Fordi styrken ved demokrati er at folk bestemmer, svakheten er at det er helt vilkårlig. Og alle har sine svakheter. Og tanken er da, ok, så hva skjer med et monarki? Jo, det glir over i et despoti, og så får man et opprør mot det, og så etableres det en gruppe som opprør mot kongen, og så etablerer de et aristokrati, og så glir det over i et

i et i en eller annen form for oligarki får man veldig som folk ikke liker lenger og så blir det ny revolt og så får du der demokrati men så går det over i et pøbelvei og man tenker at det er en slags bevegelse opp igjen med at det glirer mellom de tre formene der Har du hørt på et dataspill som heter Civilization? Nei Det er det fikk jeg nesten i går studert spillet jeg oppdaget der var 14-15 år gammel som handler om å bygge inn civilisasjon du begynner da

mange, mange år før Kristus, og du går og jobber gjennom steinalderen, bronsalderen, og oppgaven er jo da å bygge et samfunn

både med kultur og religion, og du må finne en styreform som gir visse fordeler og ulemper, som er kjempeinteressant. Og der lærer du allerede, og det spiller jeg, jeg har jo kommet ut i mange versjoner, men der husker jeg allerede lærte, hva er fordelene av at vi har et demokrati? Og da har du masse konkurrerende situasjoner rundt deg, og hvis du da velger å gå til krig mot en for å ta ressurser, så kan folket ditt bli surt besvunnet.

på deg, og da mister du popularitet, og det blir ustabilt, og de nekter å jobbe og sånt. Men hvis du hadde da en militær fundamentalisme for eksempel, så hadde du kjempehøy produksjon, og du hadde masse velvilje på det militære, men da hadde du også en befolkning som reagerte negativt og ikke fungerte så godt på disse tingene, så det var utrolig sånn en slags nullsumspill mellom de forskjellige som man lærte veldig mye av, og sånn type at

at den ene styreformen går på bekostning av noe. Da tenker jeg på at vi er så utrolig vant med tankene av demokrati. Helt til jeg prøvde det spillet der, hvor du da også ser hva slags andre styreformer som finnes rundt omkring i verden, og hvorfor de er effektive, og hvorfor de ikke er effektive. Mye kokte ned til da, at det handler om i hver eneste styreform å få bukt med

Det som er problemet over hele verden er korrupsjon, altså at produksjon forsvinner ut i noen hender, og jo lavere korrupsjon, jo bedre virker det som et samfunn fungerer. Og der ligger jo problemet med makt, fordi makt korrumperer. Hva er det man sier? Makt korrumperer absolutt, makt korrumperer absolutt. Så makt er jo noe mennesker tåler i ganske liten grad.

Og makt var makt. Jo, makt er evnen til å få ting gjort. Men hele poenget med at det er ikke du som skal gjøre det, det er noen andre som skal gjøre det. Så makt er evnen til å få andre til å få ting gjort. Og i økt grad å ha den evnen til å få andre til å få ting gjort, beskager, den er ikke så veldig bra for deg. Den gjør noe med deg. Den korrumperer deg. Og

Og hold på å si, makt er jo veldig, veldig farlig. Makt er ekstremt farlig. Og det man har også forsøkt er hvordan skal vi nøytralisere den farlige makten? Der kommer maktforledningsprinsippen inn, ikke sant? At vi forsøker å gjøre det på en måte slik at disse maktene nøytraliserer hverandre.

og romerne var også i den republikken, den romerske republikken er den som har påvikket det vi kaller de vestlige demokratiene, ikke den greske demokratiet. På mange måter kan du si at de vestlige demokratiene vi har i dag er forsøk å lage innretninger som ikke skal gå i bare det greske demokratiet gjorde. Greia å opprettholde både opplevelse av deltakelse hos folket, men samtidig etablere stabilitet.

Og derfor hadde du den litt sånn innfløkte romerske republikken som lå der, ikke sant? Og med de forskjellige delene, hvordan det skulle fungere sammen. Du hadde et annet system i romerske republikken. Du hadde det vi kaller patron og klient-systemet.

Det vil si du hadde en velgjører, en veldig rik person, som belønnet en rekke mennesker rundt seg. For eksempel, og de menneskene var avhengige av det. For å kunne greie seg utfordrende tider og så videre, så skapte du den type relasjoner, som også kontrollerte de mindre bemidlede. De var avhengige av velgjøren sin, for eksempel, som gjorde at det la et visst bånd på det. Du fikk fremveksten av romeretten.

en sånn grunnprinsippe at du skal ha upartiske dommere, tilbake til Sokka og Sigurd, du skal ha rett til å konfrontere dine anklager, du skal ha antatt uskyldig inntil det motsatt er bevist, en viktig del for å beskytte seg mot totale vilkårlighet. Men det man egentlig

kom frem til, tror jeg, det var jo at det var strengt tatt aristokrati som fungerte best. Du hadde en håndplukket klasse som sørget for stabilitet og så videre. Og så hadde du folkeforsamlinger, men de kunne ikke fremme noen lover. Det var bare senatet som kunne fremme lover. De skulle dele det samme og stemme over det. Samme er det jo USA-faktor. Samme er det jo...

I Norge selvfølgelig også. Regjeringen er alt vensentlig fremme lover. Stortinget stemmer på det. Men i hvilken grad er vi med på å stemme på det? Så du kan si at

Det er litt interessant, i veldig mange av demokratien oppover, men de har hentet også sånne middelaldske stenderforsamlinger, det påvirker av, ikke sant? Så det dreier seg om å skape en opplevelse av folkelig deltakelse uten å skape vilkårlighet.

Det er det vi kaller demokrati i dag, men det kommer jo fra det greske demos. Det er ikke det det handler om, det er folkestyre. Vi er ganske langt unna, vi er ganske mye nærmere det vi kan kalle både monarkisk og oligarkisk trekk. Nå har vi snakket mye om, skal vi si, vestens politisk historie og sånt, og det er jo det som også er interessant sånn,

Hva har foregått parallelt i Asia? Da tenker jeg også både Russland, India, Kina, og vi kan ta med Japan også. Hva vet vi om deres politiske historie, og hva slags styrformer har det tradisjonelt sett? Jeg tror del av Russland kan vi tenke vårt område. De var jo, den gamle tsarfamilien, den tradisjonen der var en del av det europeiske området.

Monarkiske system, eller? Ja, definitivt. Norske kongefamilien var jo slekt, men særfamilien som gikk dukken i revolusjonen.

Så de var jo der. Men i den tradisjonen vi står i, som vi kan kalle den gresk-latinske eller gresk-romerske tradisjonen, er en ganske individorientert tradisjon. Hvor det er selve grunnsteinen, tross alt, er individet. Dette går tilbake til aristotelisk og platonsk tenkning, ikke sant?

Det er individet som er selve enheten. Felleskapet er en sum av individer i større grad. Jeg tror i hvert fall når du kommer til en del asiatiske modeller og sånt nå, så er det mer kollektivistiske. Slik at det er gruppen mer primær enn individet, som vil lage en annen forståelse av det politiske. Tradisjonelt sett,

Nå er jeg nok en bedre kjenner av den gresk-latinske tradisjonen, så vil nok det tradisjonelt sett ha gitt større aksept for

forholdsvis strenge monarkier, eller strenge oligarkier, altså den tanken på at individet, for du kan si at monært er tanken om politiske deltaker som stemmer og sånt, og hvordan er det at hvert individ har rett til å være med å bestemme, for hvert individ har denne autonomien, altså evnen til å være med til å bestemme, og bør få lov til å gjøre det. Og den har i mindre grad kanskje vært til stede i en del asiatiske land,

Det er synspunktet. Også i Russland kan vi si den tanken på demokrati i en sånn europeisk forstand. Aksepten for tsaren-skikkelsen i Russland er fortsatt ganske stor, tror jeg. Selv om det var en, opprinnelig mange år var det en kommunistisk leder, men den aksepten for den type sterke person som bestemmer er også for å si stor der. Det virker det, men utenfor Vesten så er det...

Jeg vet ikke om det mangler en stiltine aksept for at sånn fungerer det her, at vi har ledere som tar makten og holder makten i 20-30 år, og det

virker som at man innordner seg veldig etter det, for å kunne ha en stabilitet. Stabilitet er viktig. Hvis du går til Kina, ingen kjenner Kina, så jeg bare sier det med en gang, men de tenker jo helt andre tidsforløp fremover. De legger planer som åpenbart går ut over ens eget liv. Ja.

Og så er det jo ikke for en selv man gjør det, ikke sant? Den tanken, og da er det å opprettholde stabilitet, betydning av det. En kinesk leder må fortsatt ha himmelen som mandat, altså det må være stabilitet og utvikling, og man er villig til å offre en del annet. Men du er tilbake til noe av problemet, og det er jo at det rene demokratiet er ustabilt, ikke sant? Ja.

Hvis du ikke engang har noe særlig opptatt av at det er enkeltindivider som er kjernestørrelse, men gruppene er det, så kan du si, hvorfor skal du drive med det da?

For det finnes mye mer stabile styreformer, og det kan oppleves tryggere og så videre. Så det er nok en større aksept for det, også med rent, vi utgjør det som et religiøst grunnlag, eller en slags menneskesynsgrunnlag, større aksept for det. Japan som keiserdømmer lenge, ikke sant? Og villigheten til å betrakke seg som en del av et kollektivt primært. Det.

Det er litt forskjellig. Har det historisk sett vært, nå vet jeg ikke om disse landene vi nevner, om det har vært sånn, det er interessant at hvis det er en liten befolkning, så vil det kanskje være vanskeligere å opprør mot en styreform eller en despot eller en konge som

som styrer landet og folket, fordi du har ikke nok ressurser og kraft, men når du kommer til å få sånne enorme land hvor man av en eller annen grunn aksepterer at det er en som styrer, det er en gruppe, en familie, en president, en konge eller hva det er. Og alle vet da, inkludert de som styrer, at mister de kontrollen, så er det nok mennesker til å kaste de her. Ja, mister de kontrollen, det tror jeg nok er en kjennelse. Det er vel det man antaler i Kina litt, som

som det at en leder må ha en himmelsmandat. Det vil si at ting må gå sånn at noen er greit, noen er stabilt. For i et eller annet punkt kan det velte å komme til punktet om no return, og du har ikke sjans lenger, for det er bare spontant. Hanaren peker jo hele tiden på muligheten for, hun er jo innenfor den gresk-latinske tradisjonen, men revolusjonen ligger jo alltid som en mulighet. Der var det ferdig som mennesker,

og den kommer alltid spontant. Plutselig kommer du til et punkt hvor du mister grepet.

du ikke har evnen til å kontrollere og stoppe. Det er litt sånn at hvis du tar en tilbordas full av stein, og så bikker du den, når er det du ikke kan bikke den tilbake noe reddet? På et eller annet punkt tipper det, og hva er skjedd da? Det er det man typer frykt i en del sånne land. Selvfølgelig ut fra at man taper personlig makt, men ut fra at da vil det over i veldig fort kaos.

Og det som skjer da, hvis de velter et sånt type leder, da vil det typisk bli et kaos, og så vil du få en gruppe av mennesker, da vil du få et oligarki, som kommer sammen og griper makten. Da vil du også få den type bevegelsen for å skape, jeg håper å si, mindre kaos, for å skape stabilitet og så videre. Jeg husker, jeg glemmer aldri at han Nassim Taleb, han skrev i Black Swan, tror jeg det var,

og da skrev han at han var ganske sikker på at Syria var så lett antennelig, fordi du lager noen styreformler som gjerne blir disse her, som vi ser i Kina,

og deler av Asien, spesielt i Midtøsten, at du lager sånne trykkoker samfunn, hvor de slår ned på alt av opprør, alt av diskusjon, og den trykkokeren blir bare verre og verre, til det til slutt eksploderer, mens i Vesten tradisjonelt så er det masse små opprør, eller litt sånn

Hvis du ser på et kjærlighetsforhold, at det er hvor trykkokeren eksploderer til slutt, hvor man bare har dempet alt av konflikter, og bare trukket det ned og ikke tatt opp,

versus de parene som gjerne tar de utblåsningene, de diskusjonene, og hele tiden opprører og kjenner at det er energi frem og tilbake, så vil man aldri få den enorme eksplosjonen av en krise. Det tror jeg du ser i også ganske disse store, sånn som Kina,

blant annet til andre, så vil de nok tillate en del uro opp til et visst nivå. Det er visse ting de må tillate. Du må slippe ut damp, du skal holde alt ned hele tiden, så da vil man typisk tillate noe.

noe yttingsfrihet nede, noe rett til å drive, ikke sant? Opp til et visst nivå, når du kommer på et visst nivå, så slår du beinhardt ned på det. I stedet for å trykke det helt ned, for da får du en mye større trykkokereffekt. Og dette, og du kan jo si det sånn at

Det er litt av det samme som vi skal ha skjedd i Vesten, kan man si. Vi kan jo se på etter hvert når vi skal undersøke demokratiet, om ikke det er muligens litt mindre demokrati enn vi tror, og om fortellingen om demokratiet egentlig er dette her.

og få til at det har slippet litt damp der nede, slik at jeg har på å si mer oligarkiske trekk ved det politiske systemet, for å få til å virke og skape stabilitet og alt dette her. Og det kan nok

Det kan nok være slik at det blir mer en type fortelling om at jo da, du er med på å bestemme. Så du har den opplevelsen der. Ja.

Kan du ikke ta oss gjennom, før vi går videre til demokratia, så er det jo veldig mange andre kratir. Ja, det er veldig morsomt. Jeg gikk inn i forskjellige kratir. Alt som sluttes på kratos betyr jo makt eller styre. Ja, det er det.

Så vi har jo plutokratiet, og det er jo rikmannsstyret. Så det er jo litt sånn, aristokratiet kan fint være et plutokrati, ikke sant? Det er sånn plutokratiet vi snakket om, jeg tror Asle Tøy var veldig opptatt av det her, spesielt med Davos, ikke sant? Det er et plutokrati der de... Ja, delvis er det litt usikkert hva deres, hvor de til sammen styrer henne.

- Det kommer litt an på hva slags bilde du har av det. Driver ditt fellesskap og styrer over nå? Til visst grad er det en samling av rike, vellykkede folk

Må de ha makt? Eller kan de på en måte ha sånn som Bill Gates, techselskapene og sånt? Ja, for hvis vi snakker om et... Hvis vi formelt ser så er det ikke styrestedning som har valgt... De har valgt seg selv, og det er typisk for et aristokrati. Aristokrati har valgt seg selv, ikke sant?

Så det er moderne økskrati. Men de har ikke noe konstitusjon, kan du si. De har ikke noe avgrenset landområde egentlig innenfor der. Så det er jo ikke som patriserne i den romerske republikken. Men det er plutokratiske trekkvedder. Men det er jo rike og vellykende, for det er veldig rike eller veldig kjendis. Det er veldig et eller annet i posisjonen.

Og så har vi det som kalles timokrati. Det er makt via eiendom. Store eiendomsbesittere. Det kan jo noe med å være de samme folka. Er det typisk europeisk, snakket av privat eiendom? Ja, det vil opprinne seg i de store...

eller tilbake i tid også, de som satt på veldig store områder. Da tenker jeg Storbritannia, Frankrike, kanskje Spanien, Italia og Tyskland. Men du vil jo også finne den type styresett, og dette er jo uformelle, de kan jo være valgt fordi de eiendom sitter, og det er jo typisk hvis du går tilbake til den romerske republikken, så var det jo demokratiske elementer, de måtte sitte på eiendom.

for å ha den posisjonen, for å være en patriser satt på eiendom, ikke sant? Og så har vi meritokratiet. Ja. Og fra merit, det går på evner og ferdigheter. Meritter. Ja. Ja.

Du har gode evner og ferdigheter å styre av de som kan det. Da har du en gruppe mennesker, da blir det gjerne de som kanskje har levd til 60-70 som da styrer. Nei, det er en annen gjeng som kommer til de. Det kan være yngre folk, men det kan jo tyde på enten at de er høyt utdannet, eller at de er flinke til det, at de er de beste på sine områder, altså den type, ikke sant? Kan det være krigs?

Definitivt. Ja, altså offiserer. Ja, ja. Altså jente i Bangromerske publikum. General med suksess i krig, ikke sant? Ja. Men han kan jo både være plutokrat og timokrat samtidig. Men så har vi en morsom system da. Kleptokratiet. Å ja, det høres ut som en sånn kleptoman. Ja, nettopp. Det er det der. Er det det? Ja, det er korrupt stat. Korrupt stat, ja. Det er grunnleggende korrupt stat. Vi kan tenke sånn at Russland under hjeltsinn,

Når Sovjet gikk i oppløsning, så hadde vi en sånn periode hvor oligarker, så det var oligarkisk, grafset i seg over en avsko. Hva skjer i Ukraina? Det må jo være en eller annen gang krigen tar slutt. Typisk til hvor det har vært krig. Da kan det fort vokse om det. Vi kan ha det kleptokrati. Folk rarer statskassa og grefter til seg og

Det er korrupsjonen som er i enrådene. - Jeg tenker jo Afrika med en gang, spesielt med 100 år med bistand og penger som forsvinner i forlommer. - Ja, opprinnelig. Koloniene var jo til visket at det hadde vært sånn kleptokratisk. Vi var der i Norana. Så bygde vi selvfølgelig fortellinger rundt det og alt dette her. Det gjorde vi jo.

Og så har vi jo aristokratiet, det har vi vært innom, det er en liten privilegiert gruppe. Det kan funke, eller eventuelt ikke. Så har vi jo demokratiet, det skal vi se litt nærmere på. Det er folkestyret. Og teknokratiet. Det er interessant. Det skal vi snakke om litt senere. Men det er jo, vi tenker oss at vi lever jo i en teknologisk kittelse, hvorfor ikke la teknologien bestemme? Men det er noen problemstillinger der, for hvis...

Vi tenker i utgangspunktet at det er folkets valg som skal bestemme. Men det tror man ikke på i teknokratiet. Jeg trodde teknokratiet var at samfunnet styrer seg av faginstanser. Men hva er den største uttrykket for teknologi? Det er jo teoretisk kunnskap omsatt i praksis som skal brukes. Men hva er den fremste teknologien i dag? Hva som er den fremste teknologien i dag?

Så data da, eller? Ja, og hva driver dataen? Algoritmene. Og vitenskap produserer kunnskap. Hva gjør vitenskap? Predikerer utfall. Både algoritmene og det predikerer utfall avviser frihet i ganske sterk grad.

- Teknokratien har hatt, det er jo også på motsatt side av transhumanisme. Her er det noen koblinger, hadde Ole Martin Mohn her inne, som snakket mye om dette her. Nå nettopp. Og dere står litt på motsatt side der. - Vi har jo aldri diskutert det, men jeg vil jo si at transhumanisme betyr at man skal overskride noe.

Og når man overskriver humanismen, så er det vel en eller annen kobling mellom menneske og maskin, en eller annen form. Jeg har søkt opp et par definisjoner på transhumanisme, og det var sånn, hvis man skal legge god vilje til, så er det da å kunne forbedre mennesket gjennom teknologi. Men hvis vi skal forbedre mennesket gjennom teknologi, så vil det alltid innebære å implementere det som driver teknologien i mennesket, som er algoritmen. Ja.

Så det er noen problemstillinger der. Jeg tenker også bare sånn at det trillebånd er jo en teknologi som har gjort mennesket mer effektivt. Ja, og vi har vært teknologisk hele veien. Det er umulig å skille menneske og teknologi. Men poenget er at hvilken type teknologi, når vi snakker om det enhancement, forbedre mennesket, så

Hva taper man i den forbedringen? En av de store våte drømmene i moderne naturvitenskap, virkelig er jo følgende. Perspektivet gjennom hele den kristne middelalderen i Europa var jo frelse og evig liv. Det var perspektivet. Og det var Gud som skulle frelse deg, så skulle du ha evig liv i det hinsidige. Så kommer vi til senmiddelalderen, 12, 13, 14, 15-tallet, hvor Gud taper terreng, rett og slett.

og vi får fremveksten av det moderne, sekulære samfunnet, men vi tror fortsatt på frelse og evig liv. Men det er ikke Gud som skal frelse oss, vi skal gjøre det selv ved hjelp av hva da? Naturvitenskapen. Og vi skal ha evig liv, ikke det hinsidige, men her. Og hva skal vi bruke for å få til det? Teknologien. Og det er jo til og med de som tror i dag at kanskje jeg bare skal få lastet ned min egen bevissthet.

i skyen, og den kan leve evig der. Det er den type bilder som ligger der. - Hadde jeg sluppet å produsere alle disse episodene, så kunne jeg hatt en avatar som bare jobber her. - Ja, selvfølgelig. Du kan outsource deg selv fullt og helt. - Fantastisk. - Hvorfor leve? Det franske aristokratiet for revolusjonen, hva er vits om å leve? Det er så banalt. Det kan jo tjenerne gjøre for oss. Herregud.

Problemet med dette er at på et eller annet punkt sier det en total tap av mening. Det er jo en finulig forlokkende tanke at hvis korrupsjon er et ultimat mål for enhver styreform, å få minst mulig korrupsjon og mest mulig effektivitet i et samfunn,

tenk, og det her tipper jeg også på teknokratene og transhumanisterne. Så det fjerner menneskene, ikke sant? Ja, eller ja, kan kunstlig intelligens tweake systemet at vi har null korrupsjon, null svinn, sånn at det her går 100% effektivt? Ja, det er bare et problem her. Det er noen som eier algoritmene, og de har sterke økonomiske interesser. Så vi må få AI til å lage AIs med independent? Ja, det er når algoritmene begynner å skrive seg selv. Men da er vi et annet sted, da har vi kjørt

Kjære AI, kan du lage noe AI som ikke er avhengig av deg selv? Det er den type problemstillingen der. Det er jo dette med at korrupsjon er avskyelig, men det er også menneskelig. Korrupsjon viser jo nærvær av det menneskelige. Det er avskyelig, men det er avskyelig på en menneskelig måte. Ja.

Og det er derfor vi liker sånne perfekte robotreller, for når du ikke finner noe feil med det, så synes vi det er fryktelig ubehagelig. Ja, ikke sant? Og det er litt attraktivt. Det er jo skavanker vanligvis. Det er noe skavankmessig som er tiltrekkende på oss også. Når du ser det der litt sånn perfekte...

De mennesker som ofte er vakre, de er ganske perfekte, men de kan ha litt skjev tannstilling. Det lille bruddet som gjør det. Seksokrati, vi skal diskutere det, men det er noen problemstillinger der. Så har vi da okulokratiet, det er pøbelveldet, det er Aten på 500-tallet før Kristus, det direkte demokratiet. Ja.

Autokrati, det har vi snakket om, da har vi en sånn enkelt, det er despoten som gjør som han vil. Emokrati skal vi også se litt på. Det er når følelsene skal styre alt. Etnokrati, bestemt gruppe styrer alt. En bestemt gruppe som ... Etnisk gruppe, ja. Det er jo konflikter man har rundt omkring i verden, altså når bestemte etniske grupper mener at det er de som ...

Så da har jeg styrsettet. Og så har vi gerontokratiet. - Oi, det var fancy. - Det er gammelmannsveldet. - Det er gammelmannsveldet? - Det er eldresrådet, ja. - Det er dit vi skal, altså. - Ja, det er dit vi skal. - Men altså, hvis vi skal snakke varmt om det, hva er gærent med at de gamle styrer som har levd i denne farten? - Det er ingenting egentlig. For hvert år som går liker jeg det litt bedre. Men nei, egentlig er det veldig mye fornuftig ved det.

Jeg vet ikke det gammeleste. Og en del naturfolk da, og en del sånn...

har jo de gamles råd, ikke sant? De gamle, som har vært med en stund, som har utviklet, jeg tror det skal være fronesis, altså sunn fornuft, som er noe annet, som greier å se litt forholdsmessig på ting og sånt. Nei, jeg tror det er mye godt å si om det, men vi har jo stort sett bare gruntokrati rundt omkring nå. Vi har to mulige amerikanske presidentkandidater som konkurrerer om å være eldst, på en måte. Altså,

Og hvis du ser på statslederne rundt om i verden, men noen forhåndsvis er ganske gamle. Ja, ja, ja. Sånn som det kommer til Skandinavien, hvor du har sånn Finland, hun var vel... Ja, men hun er ikke der lenger. Nei, hun forsvant. Hun forsvant. Hun danset og tok på mykene. Jeg synes hun var frisk i frasbarket, hun er der. Men det er jo noe med alder og klokskap. Det er fullt mulig å være gammel og dum. Ja.

Men du har en viss mulighet til å bli gammel og klok. Ung og klok er litt mer slitsomt, for du har ikke så mye livserfaring. Det er derfor jeg synes jeg får sånn, det nesten kan være, du kan komme drastende med hvem som helst, når du kommer med statsrådder som er i 20-30-årene, så får jeg litt sånn,

hva er det her liksom sånn... Du ser nesten Ebbesverket sitter og gnir seg igjen. Så de som også, hvordan det demokratiet fungerer, at det er sånn at da har vi også noen representative for, og dette her er mangfoldstyrani også, at du har, da har du noen 20- og 30-åringer hvis vi tenker ungt, vi er fremoverlent, vi er ikke galt. Så det er en sånn helgarderingsgreie som jeg misliker veldig, at vi har overordnelser

unge statsråder som knapt har vært ute i arbeidslivet, knapt vært på Stortinget, og så skal de komme i posisjonen der, og så skal de... Det er et eller annet som måtte være veldig uivelig derfor. Det er klart at, helt uavhengig, ikke si noe galt om de kan ha evner og alt mulig, men det er klart at de kommer i et system hvor

De møter en makt i sitt eget embedsverk som det skal mye til å ikke bli annet enn instruert av. Vi vil ikke ha det sånn, for da er det byråkratene som styrer, og det styrer for dem som vi kaller byråkratiske. Problemet med det byråkratiske er jo at

der er jo alle bare utfører sin oppgave. Altså, ikke sant? Altså det er ingen som egentlig stiller spørsmål. Altså du har en sånn spesialisert arbeidsdeling og sånt, også hvem i hvert fall tar helheten på en måte. Det er noe av det problemet med byråkratiet. At du finner ikke ansvarlighet for helheten for eksempel. Det skal da være statsråden. Hvis statsråden egentlig ikke er så veldig kyndig og ikke er drevet, så blir den statsråden veldig fort et brykk i et spill. Man skal forsyte seg mot det.

Så er det noe som heter gjørokratiet. Hør om gjørokratiet? Gjørokratiet? Ja, det er nesten tilbake til det gamle jegesangstsamfunnet, hvor bare alle gjør, uavhengig av individet, tar og utfører de oppgavene de tenker å gjøre, så ferdig med det. Ja, fininger. Og så har vi en morsom enhet her, kakk.

kakistokratiet. Aldri hørt om. Nei, styret av de verste av oss. Styret ved de verste av oss. Så kanskje et type fengsel da? Nei, ja, du kan si at noen ganger så vet du, kanskje det kan vokse av kakistokratier i et fengsel da, Rundhøyking. Altså hvor de ansatte, nei, hvor de innsatte i prinsippet

og det tror jeg det finnes rundt omkring i verden, hvor i prinsippet driver hele butikken når det kommer til. Men i høyeste grad, sånn intern tilfellesskap, så blir det jo en egen styreform, hvis du ser bort fra at de er innesperret, at dette er samfunnet,

og til de da råder over seg selv så vil jo det kakistokratiet da være på en måte fengsels. Ja, altså de må bli de mest hålsamvittige, skrupelløse råeste, mest drevende i det der som styrer men du kan jo godt si at

Mafiastyret da, til viss grad. Eller en del land hvor du har sterk organisert kriminalitet som er så sterk at den snart har sin egen herr og den egentlig, ikke sant? Ja.

Så er jo det den realitet, og guerillaleder og guerillastyre og alt sånt, og så er du der. Og så har vi noe morsomt der. Poetokratiet. Det hørte litt vakkert ut. Ja, og Ernst Saars, han sa at Norge var opplidende nesten en slags poetokrati. Altså, når du går tilbake til så gamle forfatterne i Norge, når vi er tilbake til Ibsen og så videre, hadde du

hadde stor makt, stor politisk makt i prinsippet. Noen av disse poetene, så de hadde en sterk innflytelse. Og så har vi den siste god biten, pornokratiet. Pornokratiet, ja. Det er ingen som kan si at det egentlig har vært en virkelighet en gang, men tanken er at det kan være et sjøgvei. Det vil si at elskere og elskerinner og prostituerte

i prinsippet styre butikken, for de påvirker disse forskjellige politiske figurerne så sterkt.

at det er de som driver det. Du har kanskje sett antydninger til det noen ganger, men jeg vet ikke om det har vært en realitet noen gang. Det finnes kanskje noen flere sånne kratir, men mange av disse kratiene er jo, styrelse kan jo tilfredsstille mange av de, ikke sant? Og da er det jo en styreform vi egentlig ikke har vært inne på, vi har jo pekt på det klassiske som går igjen, som monarki, oligarki, demokrati, men så mener jo jeg da, litt påviktig av han Arendt, at

Det er en styreforvinkling jeg har vært inne på, som er veldig spesiell, og det er det vi kaller det totalitære. Hvor han Arendt snakker om at det er ingen styre, ikke sant? Kongeløven er en styre, oligarkien er noen styre, dem kan det være mange styre. For poenget er at

Det er bare rent konformitet. Du styrer, som vi har vært inne på tidligere, du styrer ikke over en despot til å hersje med befolkningen sin, mens en totalitære vil jo få befolkningen til å hersje med seg selv. Den setter befolkningen i en tilstand hvor folket selv krever

mer kontroll, mindre frihet, og til slutt hvis dette settes ordentlig system, så får du det han har kaller tyranni uten en tyrann. Du trenger ikke tyrannen lenger, den rene konformiteten som styrer etter. Og vanligvis er det knyttet opp til tre sånne grunnfrykter vi har, altså avsky, frykt, skam,

Bruker de så får du folkningen til å egentlig, de trenger ikke en despot engang. De styres like hardt uten. Og så er det jo de som mener at alt dette her ligger og bobler selv på undersiden som en sånn understrøm i demokratiet til og med også.

Det har vi vært innom flere ganger, og det kommer vi sikkert innom senere her også. Så er det en ting, har vi nevnt anarki? Ja, altså vi har ikke nevnt anarki, og det er jo på mange måter også styret av absolutt alle. Så hvis vi virkelig skal ta rekka, så kan vi si at vi har styret av absolutt

absolutt alle, altså en hver, du kan si at det er en slags jørokrati da, absolutt alle gjør akkurat som de vil, ikke sant? Og så har vi styret av de fleste, demokrati, og så har vi styret av noen, oligarki, og så har vi styret av en,

og så er vi styret av ingen totalitære. Det er jo rekka. Vi lagde en ny politisk oversikt her. Anarki har selvfølgelig aldri vært realisert. Selv de tidligste jegers ankesamfunnene var nok ikke anarkistiske.

- Tviler jeg på. - Nei. - Altså nå hadde ikke det noe politisk styresett, så du kan jo si at det er en grensepost. På mange måter så kan du si at personlig har jeg tidvis kjennet på anarkistiske tilbøyeligheter i møte med en sterk stat og sånt, og tenker hva pokker skal de regulere dette her også? Kan vi ikke gjøre som vi vil? - Ja.

Men det er jo vanskelig å... Du kan jo ikke realisere en anarchistisk stat egentlig, for det er jo en opprør mot statsdannelsen som sånn, en opprør mot den type makt. Men det er noen sånn tiltrekkende, og ikke skal vi si sexy, men det er sånn et eller annet som... Kanskje et ord er tiltrekkende...

med anarki, for jeg tror det ligger litt i, altså se all populærkulturen, spil, og det det handler om, tror jeg at det er et eller annet forlokkende med anarki, at det er nøkkelen til forandring, det er overgangen fra A til B, og for å komme til det ene stedet, så må vi ha nødvendigvis anarki. Det er jo den utfordringen av

utfordringen av autoriteter. Du kan si at verden går i stikk motsatt vei for øvrige. Det blir mer autoritær, og ikke mindre strengt tatt, vil jeg si. Men det ligger jo der som en grensebegrep. Det er en trussel også mot det etablerte. Det ligger som en trussel mot det etablerte, for anarki kan jo gå i alle retninger.

Anarki kan jo også betyde rene pøbelvelde. For problemet i et anarki så vil det oppstå et maktvakuum. For hvis ingen skal ha makt over noen, så vil noen si, men her er det muligheter. Da kan jeg gjøre det. Du greier ikke å holde den, så du kan heller si at anarki, du sier at anarkistiske elementer, eller anarkistiske utfordringer, det er jo ikke et styresett egentlig.

Jeg tror det er som de som er varme tilgjengere av anarki, i hvert fall ideen av anarki, tenker veldig i natur, i veldig naturlig retning at dyr fungerer sammen med hierarki, hvor det er som rådyr, at det er dynamisk

Naturlig er det veldig dynamisk å fungere av seg selv og regulere seg selv, at da kan mennesket også gjøre det på samme måte. Ja, men der er du nettopp ikke anarki for energi. Det er kanskje en konstruert situasjon.

Det er konstruert. Tidligst i jegers samfunnssamfunn hadde nok en slags sosial orden, er jeg ganske sikker på, men som var direkte tjenelig for at det skulle få til. Vi trenger mat. I dag kan du si at en del av det innretningen vi har er veldig vanskelig å si. Alle ledene mellom det og hvorfor vi har det, eller om det bare er noe som er der for sin egen skyld. Jeg vil heller si at anarkiet ligger der som en trussel

som man var klar over, og hvor hardt kan man undertrykke mennesker for eksempel, før man naturlig vil bare reise seg opp og si at det er grenser for hva makten skal regulere og sånt.

All right, har vi kommet oss gjennom det vi trenger? Vi har kommet oss gjennom en del politikk, og så er det sikkert veldig mange som tenker, hvorfor pokker sa du ikke noe om det, eller det, det. Men det er litt artig, så jeg tror du kan gå inn på de fleste styreforene, og så plassere de i forhold til den der styre av en, av få, av noen. Og det interessante er det vi tenker, det er jo den beste styreforeningen, det er jo styre av...

flest mulig demokratiet. Nå kan vi jo se på, ja, men demokratiet rommer akkurat disse elementene her, egentlig. Hva slags styreform er det en familie har da? Ja, det kommer litt an på. Hvis du går tilbake til sånn som han og Are, de greske eller romerske og sånt, så er det patriarken, eller eventuelt matriarken. Det vil si at det er kongedømmer. Ja. Tradisjonelt sett er det kongedømmer, om det er matriark eller patriark, men tradisjonelt sett er det

så var det området sværen for ulikhet. Men så måtte du gå ut av familien, inn i det offentlige rom. Hvis du kunne forlate familien, sånn som i Aten, og gå inn i det politiske, da forlåt du den sværen av ulikhet,

Også inne i særlig likhet. Men familien var det befalingen da. I dagens familie, Gud vet alt mulig rart, tenker jeg. Men det er jo fortsatt en asymmetri, selvfølgelig maktasymmetri, mellom foreldre og barn. Ja. Som er helt åpenbar. Heldigvis. Heldigvis. Enn så lenge. Enn så lenge, ja. Det er jo noen ganger at staten begynner å henvende seg mer direkte til barna våre med en beskjed om at du må ikke stole helt på foreldrene dine. Fy faen. Det kjenner jeg for goss ut. Ikke sant? Og det er en litt sånn...

småguffen, for jeg mener at familien er en ganske naturlig enhet, og den er ganske rimelig, ikke sant? Ja.

man får barn, og i første gang er barn helt avhengig av foreldrene, kanskje mor ikke minst, for å overleve, så foregår det en frigjøring, hvor du internaliserer den autoriteten du utsettes for, så det blir din egen autoritet over deg selv, men det læres, og så frigjør du deg, og hjemme hos oss har vi noen som driver å frigjøre seg ordentlig, og skal flytte og sånt nå. Og det er, tenk at det er en ganske intuitiv, forståelig

enhet da. Hvis noen hører på den podcasten her sånn 10, 15, 20, 30 år frem i tid av en eller annen grunn, heiter dere, så må jeg tenke sånn nå har jeg bare sett noen antydninger til kanskje USA og sånt da, men altså om det bare er noe som er løse tråder og helt farligferdt, så jeg vet ikke, men tanken og når jeg hører at

at barna tilhører staten, da hvis det begynner å bli en sannhet, og du gir fremtiden, da går varslampen. Det er gamle dager, vet du. Det er Platons idealsnatt. Er det det? At barna tilhører staten? Ja, for en viss segment. For Platon sa at siden makt er såpass farlig og ødeleggende, så skal de som styrer på toppen, han mente var filosofene, jeg vet ikke om det er en god idé, men interessant, de styrer,

De måtte leve i et kommunistisk samfunn. De fikk ikke lov til å ha eiendom. De måtte være eiendomsløse, for de var så lett. De kunne ikke ha eiendom, og de fikk ikke beholde sine barn. Fordi hvis du vil være styrer, så de barn handler på et egnested for den type fellesskapet tar seg av. Fordi hvis du har eiendom, ekte make og barn,

så er det fristelser til å ta hensyn som ikke er til fellesskapets beste, men til ditt beste. Så for å sikre oss at det er en gruppe som ikke gjør det, så må de, resten fikk ha sine barn, men dette var et idealstat, ble ikke realisert, men ideen var, etter hva han rette, hvis vi skal gi menneskene den type makten, så må vi frata de fristelser, det som kan gjøre at de blir korrupte.

dystopisk, og det er skremmende, men det er jo høyester helt at dette kan skje. Han har jo et poeng. Ja, veldig. Fordi det er jo de tre grunnene der, hvis du ikke har barn, ikke ektefelle og ikke eiendom,

Da er det jo veldig greit, da virker det dårlig hensyn som du skal ta da, ikke sant? Og hvis du ikke er gal, for eksempel, som en sånn fjerde ting, så er det jo all grunn til å tro at du er i stand til å ta valg som er til fellesskapets beste, uten å skjele til egen interesser, for da nødder du bort fra det, ikke sant? Ja.

Da skal du virkelig være villig til å ... Du kan jo si at katolske prester lever en sånn liv. De har ikke barn, ikke ektefeller, så de lever der for å sikre seg. Problemet er at de gjør det ikke i praksis. De kan jo også trekke seg ut hvis de vil. Det kan de gjøre. Det kan de gjøre.

Ok, la oss kaste oss over noe enkelt som demokrati da. Da må vi kaste oss over noe enkelt som demokrati. Ja, da trenger vi ikke å finne, tror jeg. Ja, vi må ha det.
Nemnt i episoden

Wolfgang Wee Uncut
Podcast-tittelen som episoden tilhører.
Einar Øverenget
Gjestefilosofen i denne episoden.
Filosofi med Einar Øverenget
Navnet på podcast-serien
S2E1
Sesong og episode nummer for denne episoden.
Politikk - En Innledning
Episodens tittel.
Fornebuban
Et kostbart T-baneprosjekt i Norge som blir diskutert som et eksempel på politisk fordeling av ressurser.
Sumer
En gammel sivilisasjon nevnt som et tidlig eksempel på jordbrukssamfunn og fremveksten av politikk.
Aristoteles
En gresk filosof kjent for sin filosofi om politikk og samfunnsliv.
Platon
En gresk filosof kjent for sine ideer om idealsamfunn og politikk.
Aten
En gresk bystat kjent for sin demokrati-modell.
Hellas
Et land i antikken kjent for sin filosofi og kunst.
Roma
En gammel sivilisasjon kjent for sin republikk og sitt keiserdømme.
Nietzsche
En tysk filosof kjent for sine tanker om vilje til makt og moral.
Kongedømme
En styreform der en konge eller dronning har makt.
Demokrati
En styreform der folket har makt og velger sine ledere.
Oligarki
En styreform der en liten gruppe mennesker har makt.
Totalitært regime
En styreform der staten har total kontroll over alle aspekter av samfunnet.
Romerretten
Et juridisk system utviklet i det romerske riket som fortsatt har innflytelse på moderne lovverk.
Bill of Rights
En del av den amerikanske grunnloven som garanterer visse friheter for amerikanere.
Second Amendment
En del av den amerikanske grunnloven som garanterer retten til å bære våpen.
USA
Et land i Nord-Amerika som blir diskutert som et eksempel på en republikk.
Sveits
Et land i Europa som blir nevnt for sitt direkte demokrati.
Skandinavia
En region i Nord-Europa som blir diskutert for sin velferdsstat og sin sterke stat.
Davos
En by i Sveits som er kjent for sitt årlige World Economic Forum.
Transhumanisme
En filosofisk bevegelse som mener at mennesket kan forbedres ved hjelp av teknologi.
Ole Martin Mohn
En person nevnt i podcasten som har snakket om transhumanisme.
Black Swan
En bok av Nassim Taleb som blir nevnt i podcasten.
Syria
Et land i Midtøsten som blir nevnt som et eksempel på et samfunn under et totalitært regime.
Nassim Taleb
En forfatter som blir nevnt i podcasten.
Kina
Et land i Asia som blir diskutert for sin politiske historie og sin styreform.
Japan
Et land i Asia som blir diskutert for sin politiske historie og sin styreform.
Russland
Et land i Europa som blir diskutert for sin politiske historie og sin styreform.
India
Et land i Asia som blir diskutert for sin politiske historie og sin styreform.
Hannah Arendt
En filosof nevnt i podcasten som har skrevet om totalitære regimer.
Anarki
En politisk ideologi som mener at staten ikke skal ha makt.
Platons idealsamfunn
Et hypotetisk samfunn beskrevet av Platon der styrende eliter fratas eiendom og barn for å unngå korrupsjon.
Bill Gates
En vellykket teknologimilliardær nevnt i podcasten.
Ibsen
En norsk forfatter nevnt som eksempel på personer med politisk innflytelse.
Ernst Sars
En norsk forfatter nevnt i podcasten.
Asle Toje
En person nevnt i podcasten.
Sokrates
En gresk filosof som ble dømt til døden i Aten.
Sigurd
En norrøn guddom nevnt i podcasten.
Civilization
Et dataspill nevnt i podcasten.
Dan Carlin
En podcaster nevnt i podcasten.
Mafiastyre
En uformell styreform der en organisert kriminell gruppe har makt.
Deltakarar

Host
Wolfgang Wee
Guest
WWU Presenterer: Filosofi med Einar Øverenget - Sesong 3: De Store -ismene. Einar Øverenget er filosof, forfatter og foredragsholder. 0:00 Platon 1:15 Platonisk kjærlighet 4:30 Fra mythos...
Sjå mer
Lastar