Hei og velkommen til helsetipspodden. Dette er en podcast hvor det deles forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om helhetlig helse. Jeg inviterer gjester som kan mye om helse og får de til å dele av sin kunnskap og beste helsetips med deg. Og med god kunnskap kan vi ta bedre helsevalg, slik at vi kan leve friskere liv med mer livsglede.
Dagens episode skal handle om resiliens, som er et begrep som beskriver individets evne til å takle vanskelige situasjoner uten å utvikle helseplager, psykisk lidelse eller sykdom. Om hvordan vi kan øke vår motstandskraft og bli robuste slik at vi takler og tåler stress uten å bli syke. Og det er også viktig å ha gode verktøy for å roe ned og få kroppen over restitusjon, reparasjon og gjennomrette viktige prosesser etter en stressbelastning.
Det handler i stor grad om at vi skal ha et robust og fleksibelt nervesystem. Det er en stor glede å invitere tilbake en tidligere gjest, nemlig Ragnhild Skare-Juhl. Hun var gjest i episode 2 av Helstipspodden, og da snakket vi om mindfulness.
Ragnhild studerte medisin ved Universitetet i Oslo og har tilleggsuddannelse innen funksjonell medisin, ernæring, søvnmedisin, mindfulness og yoga. Og har siden 2007 hatt sin legepraksis på Balderklinikken og har tidligere fem års erfaring som lege og forsker på innre medisinsk avdeling ved Ullevål sykehus. Ragnhild er opptatt av helhetlig integrerende helsemodell med fokus på å se hele mennesket.
Hun følger ivrig med på ny forskning. Spesiell interesse har hun for alle de komplekse sammenhengene som finnes mellom levet liv og uhelse. Dette sammenfattes i det relativt nye fagfeltet psyko-nevro-endokrin-immunologi, som har nær tilknytning til moderne stressforskning.
Rangel møter daglige pasienter med kroniske plager, som blant annet dårlig søvn, lite energi, magetarmplager, hudsymptomer, menopause, hypoteroze, lavstofskifte, og hennes erfaring er at det er mange som kan bli vesentlig bedre med en helhetlig tilnærming over å trene på å styrke den friske delen i oss selv. En av hennes hjertesager er forebyggende helse og hvordan du kan holde deg frisk.
Vi er brennende engasjert i mindfulness og oppmerksomt nærvær. Det er mulig å påvirke mye ved å endre mental innstilling og ved å lære seg verktøy for å mestre stress. Og vi holder derfor regelmessig kurs i mindfulness, meditasjon og yoga.
I tillegg har hun de siste årene blitt inspirert av intermittent living, som betyr at hun har perioder med vilje å gå ut av komfortzonen og utsette seg fra kulde, varme, sult og tørste. Forskning viser at dette har en helsemessig gevinst. Hun har siden 2011 hatt mindfulness-baserte stressreduksjonskurs på Ballerklinikken. Hun jobber også på Lovisenberg og holder kurs i oppmerksomt nærvær på Modenbad.
Hun deler også viktig kunnskap om helhetlig helse på hennes Instagram-konto, kjent som Mindfulness-legen. Hun er i god gang med å skrive en bok som jeg gleder meg til å lese. Jeg har fått gleden av å bli kjent med Rangel siste året. Vi var blant annet på en medisinsk kongress i sammen i fjor og juni i London. Jeg gleder meg til vi skal ses igjen når vi begge skal holde foredrag for Frida her i Stavanger i mars.
Jeg vil beskrive Ragnhild som kunnskapsrik, røus, varm, inkluderende, nysgjerrig, hardt arbeidende og ei som jobber fra hjertet. Velkommen Ragnhild! Oi, tusen takk Annette, jeg har nesten blitt helt rørt. Jeg ble rørt selv også, for jeg synes du er et så fantastisk menneske. Tusen takk, like måtte jeg si. Det er jo fantastisk med livet,
litt faktisk via Instagram hvor spennende det har vært å finne mennesker som deg som er så interessert i mye av det samme med helse. Så det er vel et eller annet med det at det treffer da når en møter andre som er såpass genuint, tenker jeg, opptatt av å hjelpe andre og dele kunnskap sånn at mange skal
få det bedre så tusen takk Velforskjent Regnil og du har jo mye erfaring og god utdannelse og kunne du gjerne tenkt noen ganger er ikke det nok da men så er du jo da stadig søkende etter mer kunnskap hvor ligger drivkraften i det har du alltid vært sånn
Jeg tror at helt fra jeg var liten så har jeg vært veldig nysgjerrig og utforskende, og alltid likt å lese veldig mye og lære meg mange nye ting. Så på en måte så har jeg vel hatt med meg den drivkraften, den nysgjerrigheten og utfordringen.
Det ønsker jeg om å forstå, og kanskje se på hvorfor ting, hvorfor er det sånn, hvorfor er det sånn, og hva henger det sammen med. Også tror jeg en veldig positivisme med det at jeg alltid tenkte at det finnes en løsning, det er alltid noe man kan gjøre, det må være noe her. Sånn at kanskje den kombinasjonen av...
søken etter kunnskap og det at jeg har en sånn genuin tro på at stort sett alltid er det noe vi må kunne gjøre med det at de tingene tilsammen da
gjør at jeg kan leke mye med det, for jeg tenker også at jeg synes det er veldig gøy å lære meg nye ting, og fort kanskje kjede meg litt hvis ting blir for stillestående. Ja, det kjenner jeg meg igjen i. Og så er det noe med at når man får pasienter på kontoret,
og alle prøver å ta det fine, og så er det sånn, hva skal vi da gjøre? Og det er jo da du har bare dypdykket i det positivismen med at det må jo være noe vi kan gjøre for å få det bedre.
Og jeg jobber jo veldig mye med mange pasienter med såkalt kroniske plager, som betyr at de har hatt plagene i veldig mange år. Jeg har også veldig mange kvinner som kommer til meg, hvor de på en eller annen måte kanskje har fått beskjed om at de må leve med de plagene de har nå. Det er ikke noe mer man kan gjøre, sånn som du sier. Men hvor jeg tenker ofte sammen med
at det er mange ganger mye sånne små ting man kan gjøre likevel. Og at alle de små tingene tilsammen, og det med en helhetlig, ofte tverrfaglig tilnærming, kan hjelpe mange. Og det betyr ikke at jeg kan hjelpe alle som kommer til meg, at alle får det sammen.
at alt blir bra, men ofte så kan livskvaliteten bli bedre, er min erfaring. Nå har jeg jo hatt veldig mange pasienter i løpet av de 20 årene jeg har jobbet som lege, så jeg begynner jo å ha mye klinisk erfaring også, i tillegg til selvfølgelig det jeg setter meg inn i, som kommer av ny kunnskap, så kombinasjonen av de da,
gjør at jeg føler meg ganske godt rustet til å kunne hjelpe de pasientene som kommer med såkalt kroniske plager.
Og så er det jo da så fint at selv om vi kanskje da har fått en sykdom som vi ikke kan bli friske av, så kan vi jo likevel leve veldig gode liv med god kunnskap og gode verktøy. Og her er Siljenes kommet så godt inn for ...
uten sykdom så er det mange som kan leve liv som de ikke er så fornøyde med men noen med sykdom kan ha veldig mye god livskvalitet og god livsklede
Og det er jo kjempeviktig, for det er noen ganger litt lett å glemme. Jeg tenker at mye av min oppgave, det er ikke at jeg tenker at jeg skal gjøre alle friske, men jeg tenker at jeg skal hjelpe til å lindre. Jeg tenker at det er viktig at jeg prøver å gå så langt tilbake i historien som mulig for å se på årsaksforklaringer.
Og så er det noe med det som du sier, å prøve å hjelpe til at man kan få økt fleksibilitet, økt robusthet, styrke den friske delen av seg, slik at den kan leves for godt som mulig med de utfordringene og plagene som man har. Fordi det er jo ikke gitt, og det tror jeg de fleste av oss heller ikke har en forventning om, at vi ikke skal ha noen symptomer eller plager, men mer spørsmål.
Hvordan kan jeg mestre meg selv, min egen kropp, mitt eget hode så best som mulig? Og så like godt at du sier det der å styrke den friske delen av seg. For hos de aller fleste så er jo gjerne ikke hele kroppen syk. Det kan være mye som fungerer veldig godt. Både når det gjelder det fysiske, men også mentale og emosjonelle.
Absolutt, og som helsepersonell og lege er jeg veldig vant til å rette oppmerksomheten på alt som ikke er bra. Jeg spør jo veldig mye om symptomer og plager, men det er jo veldig ofte at det er en liten del av pasienten
og at det er veldig mye friskt med de som kommer til meg. Så det er jo også noe med å jobbe med å forsterke den delen, sånn at den delen som på en måte kanskje er syk eller ikke fungerer, for eksempel tarmen, at den ikke tar over at du på en måte blir som en hel tarm, men at du kan observere og jobbe med tarmplagene dine, samtidig som du kan ha veldig mye friskt sikt.
i resten av deg. Ja, det der liker jeg godt altså. Og litt som du sier, av pasienter som kommer til deg, hva typiske plager flest kommer med? Hva ser du på kontoret i dag? På kontoret i dag så ser jeg veldig mange pasienter som har lite energi.
Jeg har en god del som føler seg utmatta, rett og slett, og blir mer slitne av å gjøre noe. Men det er litt forskjellige kategorier i det, for jeg har også en del som har...
eller angst. Og de kan jo også bli veldig sliten og utmatta, så det er litt forskjellige kategorier ofte. Og så har jeg jo mange pasienter som sover dårlig, og sliter veldig med søvnen. Jeg jobber mye med kvinner, og jeg har mange utrolig fantastiske, flotte damer som kommer til meg, som har stått veldig på å
og etter hvert kommet inn i en type kronisk stressspiral, hvor det kan spille seg ut et stort bilde av mange forskjellige typer symptomer som er relatert til hud, det kan være tarmen, det kan være ...
de tingene vi har vært inne om på allerede, leddplager, eller at det kan ha vært med på å løse ut andre type autoimmune sykdommer. Sånn at jeg har jo veldig mange som kommer til meg med også lav stoffskifte, og etter hvert så er det mange av mine pasienter som jeg har fulgt i mange år som også har kommet til overgangsalderen. Så
Så kvinnelige kjønnshormoner er også en del av det som ofte kommer inn, så det blir ganske sammensatt det bildet av de som kommer. Men ingen er like, og det er varianter av det på mange forskjellige måter. Så på...
På Lovisenberg på sykehuset er det veldig fokus på psykiske plager, for det er det som er inngangen for å få lov til å komme dit. Men det jeg har erfart er at veldig mange av de pasientene som kommer på sykehuset, de har også mange fysiske plager. Så jeg vil si at pasientkategorien er ganske lik, men at overlastning og stress slår ut på litt forskjellige måter. Sånn at...
Det er litt merkelig, det tenker jeg stadigvæk, den inndelingen av det fysiske og det psykiske. På sykehuset skal jeg på en måte bare ta tak i de psykiske plagene, mens på jobben prøver jeg å gjøre det på balleklinikken både og. Men det er veldig rart, og vi har ganske mye samarbeid med gastromedicinsk poliklinikk på sykehuset.
Og mange av de som kommer til meg på stressmestringskurs har irritabel tarm og psykiske plager. Så det er noe med den litt rare delingen av det hele. Så jeg vil si at bildet er veldig sammensatt, men at kanskje noe av årsaken kan være det samme da.
Ja, det er så fint at du nevner, og jeg har også undret meg mye, hvorfor har vi delt det sånn inn? Det gir ikke mening, for det ene påvirker det andre, og å ha med psykiske plager, så vil det kunne gi uansett kroppslig utslag og så videre. Men jeg tror bare det har vært nødvendig i den jakten på å forstå og lære at
Hvis den skulle begynt å gå inn og sett på alt med en gang, så ville vi jo miste oversikten. Så i det å forstå kroppen vår, så har det vært nødvendig på veien. Men nå har vi liksom nå fremtvinges det til et punkt der vi må bare egentlig åpne opp alle dørene fra de ulike avdelingene og bare, hei, her må vi se på det. Vi alle har en helhetlig kropp.
og begynne å sammenkoble det igjen og da er jeg så glad for at du har det perspektivet og jeg
Ja, ikke sant? Og det er jo noe med, altså sånn som verden utvikler seg, så var det jo en filosofisk tilnærming det der med, først hadde man det hele mennesket, og så etter hvert fikk du det dualistiske menneskesynet med det kart og sånn. Så det er jo litt rart hvordan ting utvikler seg, og så blir det sånn man på en måte fortsetter et system. Men nå, som du sier, så ser vi jo i hvert fall mange og erhvervslige
og er opptatt av sammenhengene, men enda så er ikke systemet bygget opp kanskje godt nok til at vi, i hvert fall det offentlige systemet, klarer helt å få dette til.
Jeg har en drøm om at det blir fremtidens helse, at vi har ulike team som kommer sammen i alle fall, for da kan vi samle kompetansen. Og så kommer det stadig med forskning at hva vi spiser påvirker hvordan vi tenker og hvordan vi føler. Vi trenger bare mer forskning, så beviser det mye mer at det blir tatt i større grad
og at vi klarer å få det til systemet skal jeg? Absolutt, ja. Det er et eller annet med systemene som er veldig tungrodd, og som ofte tar kjempelang tid før man klarer å få på plass. Og da er det jo veldig viktig at vi er mange som etter hvert
se mye av det samme, og så forhåpentligvis så vil systemene etter hvert kunne klare å endre seg, og hvor det blir mer fokus på dette igjen da med helhet Ja, og så det der med å spørre hvordan har du det, hvordan sover du hva spiser du
avdekke litt den der totalen og hvor kan vi gå inn og plukke for at, og her er det et forbedringspotensial, kanskje dette mangler litt for mye, og det kan hjelpe kroppen til å egentlig både reparere seg bedre, og akkurat det vi skal snakke om i dag, gi et økt motstandskraft og bedre tilgang til reparasjon og restitusjon og gjenopprett av viktige
prosesser etter en stressbelastning. Og for å få det til så kreves det ofte tid, og det er jo en av de tingene som er mangelvare i det offentlige helsevesenet, for det har man ikke satt av tid til, og det gjør jo at jobben for veldig mange fastlegger blir utfordrende og vanskelig, fordi de har kort tid, det er sånn systemet er bygd opp,
Og det krever jo ofte en god del tid for å kunne plukke og sette seg inn i og få en forståelse for hva er det her vi kan gjøre og hva er det som er hovedutfordringene. Og hva er det som er viktig for at vi skal øke vår resiliens, vår motstandskraft?
Hvor kan det liksom bunne henne da? Ja, det har jeg også undret meg mye på i mange år. Jeg vet ikke helt om jeg har funnet noe endelig svar på det, men akkurat nå da, i den fasen jeg er i nå, så har jeg noen tanker utifra det jeg har lært og jobbet og vært med på de siste årene, som jeg tenker kan være veldig viktige.
Jeg tror at en av de viktigste tingene er dette med det oppmerksomme nærværet. Fordi vi lever så veldig hektiske liv, sånn at da mister vi litt oversikten over oss selv. Vi blir dårligere til å styre oss selv. Mange av oss vi haster på er veldig på vei til noe som skal skje etterpå.
eller vi grumler over ting som har vært, sånn at vi blir veldig mye i hodet vårt, og har hodet på et annet sted enn kroppen. Så vi mister evnen til å legge merke til det som er, og dermed også muligheten til å ta gode valg, fordi vi er ikke nok...
klar over hva det egentlig er som er pågående her og nå. Så jeg tror det første som er ekstremt viktig for veldig mange av oss, det er det der med å stoppe litt opp av og til, og rett og slett legge merke til hva er det som er pågående akkurat her og nå.
Og det er en treningssak som veldig mange andre ting. Så stoppe opp, kjenne litt etter, altså bare...
ha en kontakt med noe som er ro, stille og hvor du sakker farten av autopiloten din. Det er min personlige erfaring og også en erfaring som jeg har via alt det jeg har møtt av pasienter med at veldig mange lever veldig hektiske liv og så er det jo spennende fordi det er
Det er kommet så masse ny forskning på mindfulness og oppmerksomt nærvær. Det blir jo publisert, tror jeg, 3000 artikler årlig, og så store universiteter som Oxford, Stanford, har jobbet masse med det, så det er jo på en måte mainstream også, så det er ikke noe tvil om at oppmerksomt nærvær og mindfulness virker, men det handler mye om å ta det inn da.
å jobbe med å lage deg nye vaner sånn at du tar i bruk det som forskningen viser, og det er jo at de som
stopper å bruke det oppmerksomme nærværet, rett og slett lever lykkeligere liv, har det bedre, og at det kan være en utrolig fin måte å mestre utfordringer, stress på, tar ikke vekk alt av sykdom, men vi vet at det også kan fungere veldig bra for eksempel på depresjon og angst, det bedre tinnitus,
MS, det er en del forskning som går direkte på sykdommer også, men generelt at det faktisk gjør at du får det bedre, at du henger deg mye mindre opp i depressivt og tungt tankeinnhold. Det har jeg jobbet med i veldig mange år, så det tenker jeg er en kjempeviktig faktor akkurat med det å oppmerke som en nærvære.
og mikropauser, og inn under her er det masse man kan snakke om, men generelt er det en av de faktorene som kan øke fleksibiliteten din, robustheten din, evnen til å ta valg, som egentlig ligger under veldig mange av de andre tingene som jeg også har lyst til å snakke litt om, som handler om dette med resilience, da.
Og så er det jo, for jeg tror kanskje Magnus og Lutte nå har nok kanskje kjent på, eller ja, skal jeg i hvert fall bruke meg selv som eksempel, at jeg tenker, nå skal jeg inn, roe ned, kjenne etter kroppen min, koble på pusten, og så bare får jeg uro, og så blir jeg for større, og sånn er den mobilen, og hvordan var det med den, jeg skulle jo huske på det.
Har du noe sånn konkret som man kan begynne å øve seg med for å øve seg på å finne ro?
Ja, jeg så faktisk på Netflix nå så har Headspace lagd en liten miniserie som går på det med meditasjon som er veldig fin og veldig enkelt forklart. Og den tror jeg første episoden var cirka 20 minutter. Så hvis du føler at du er veldig usikker på hvordan du skal gjøre det så vil jeg i hvert fall anbefale den første episoden. Men sånn rent konkret...
Så handler det jo veldig mye om å sette på mobilen at du har en alarm på at du skal ta en liten mikropause.
Så at du gjør det uansett om du er rolig, om du har stress og om du har masse som skal skje. Du tar deg den pausen, setter deg ned på en stol eller legger deg på gulvet. Og så bare legger litt merke til hvordan ting er rundt deg. Etter hvert lukker øynene. Og så flytter du oppmerksomheten din så godt du klarer til pusten. Pusten kan jo starte med å bare...
trekker pusten dypt inn og ut igjen et par ganger, og kanskje er det ikke mer enn det som skal til. Også at du på en måte lar alt det som skjer innemellom med tanken om hva som skal komme etterpå, eller mobilen kan være lurt å skru av kanskje det minuttet eller i tre minutter du holder på.
Men at de forstyrrelsene som eventuelt skulle komme, bare la de være. Men at du igjen på en måte flytter oppmerksomheten tilbake til pusten. Og når du gjør det, så vil også nervesystemet ditt bli klar over at du er opptatt av å ta pauser. Så det er ikke bare sånn at du er opptatt av hele tiden å finne ut nytt og sånn og sånn. For nervesystemet prøver jo å hjelpe oss hele tiden. Men da skjønner nervesystemet, åja, Annette,
Ragnhild er jo faktisk opptatt av å ta det litt med ro en gang iblant også. Så det er noe med fleksibiliteten og balansen, både ro, hvile og aktivitet, så vil nervesystemet ditt, hjernen, skjønne at du er opptatt av begge deler. Og jo mer du trener, så vil det kunne bli lettere for hjernen og nervesystemet ditt å ro seg ned. Men målet,
med å ta de pausene er ikke nødvendigvis at det skal bli helt stille eller at du liksom, wow, nå er det helt rolig, men det er mer at du observerer, legger merke til det som er, og så anerkjenner og aksepterer det, men samtidig at du kan hvile deg litt i pusten, at du kan tenke at det blir en måte å hvile deg litt inn i deg selv på. Men noens
Kan trenge, tror jeg, en sånn liten film å se på, bare for å få enda mer tak på det. Eller at man får lyst til å gå på et kurs, eller noe annet kan jo også være nyttig. Fordi man kan gjøre det alene, eller du kan gjøre det sammen med noen, eller du kan ha en veileder, kanskje i form av et kurs, som kan hjelpe deg. Men ja...
Og det er så fint, ja jeg vet det, for dette kan du så mye om. Og vi har også en hel episode om mindfulness, så vil jeg nå lære enda mer, så hør den også. Og så har du noen fine lydspor på Spotify, som jeg kan lytte til også på og få hjelp. Og så synes jeg det er veldig fint det du nevner, at når han da gjerne legger seg eller setter seg ned, at det som skjer skal skje,
så er det uro litt etter å akseptere at «Åh, kjenner meg litt urolig», men at det ikke skal være noen ting man også skal være gode på, for det kan jeg gå lett i, så skal jeg liksom «Åh, jeg får ikke til å meditere, det kommer alt for mye tanker, jeg kjenner alt for mye uro, og så føler jeg at jeg ikke mester det». Men det er jo ikke det det handler om.
Nei, ikke sant? Sånn som du sier, så bare la det være som det er. Og til og med kan du ha med deg litt sånn, klappe deg selv litt på skulderen. Åja, nei, nå i dag var det mye tanker her. Kanskje smile litt av det, typisk meg på en måte. Med at du har med deg litt den der vennligheten, reusheten din, kanskje litt humor også, ikke sant? Inn i det at, ja, men det er jo meg på en måte, liksom.
men mer det at du da legger merke til det som er for deg, det vi ofte ikke gjør du legger ikke merke til uroen eller hasten eller sånn, fordi vi er på vei til noe annet men da ser du det og så er det jo litt når vi kommer litt mer kontakt med oss selv også at det er lettere å finne ufortagelig på hva er det som er viktig og godt for meg for i det støyet så måtte vi litt grepe på det
Ja, ikke sant? Så det er lett jeg bare merker om morgenen for eksempel, hvis jeg tar den mobilen, og så bare plutselig begynner jeg med det ene og det andre, og så begynner jeg litt sånn hvileløst å holde på med masse forskjellige ting, så det er akkurat som den litt evnen til å velge blir litt borte.
Så det er jo noe med det at det å da ta en liten pause og bare tenke, hvor er jeg nå på en måte, og hva er det som er viktig for meg i dag? Kanskje skrive det ned, så vil på en måte bevisstheten din og hjernen din hjelpe deg mer til å, sånn som du sier, jobbe mot det som er viktig for deg. Det er jo samme som hvis du skal på ferie, du aner ikke hvor du skal, så du bare kjører rundt omkring i hele Europa, så
Så bare følger du med på det, så kan det være ok. Men hvis du har tenkt deg til Roma, så er det viktig at du finner fram kartet du planlegger for å komme dit du skal. Så det med de små pausene hvor du egentlig er åpen, det vil kunne hjelpe deg til å bli mer bevisst, ta gode valg som gjør at du kommer i den retningen som du ønsker å komme. Hvorfor er det så viktig for nervesystemet helsevård å faktisk ha pauser? Trenger vi det?
Ledende spørsmål her. Ja, det er jo veldig spennende. Det ser jo ut som at hjernen vår er like avhengig av de pausene som vi er avhengig av å sove om natta. Det er gjort mye forskning nå som viser at det skjer veldig mye i hjernen av reparasjon, tilhelling, det blir lettere for å huske.
ting, fokusere så hjernen trenger de pausene, så den blir på en måte litt sånn kokt eller overarbeidet hvis vi holder på med ting hele tiden, så en type som vi snakket vi snakket litt i går, at kanskje jeg kunne kalle den en type hjernefaste da
vil også påvirke oss i veldig stor grad når vi ikke er i ro og hvile. Det er viktig for hjernens funksjon
og for deg på alle mulige måter at hjernen din i periode får hvile. Og hvis den ikke får det, så kan vi lett bli stående i en sånn der kronisk stressrespons hele tiden, som selvfølgelig tapper total energibatteri veldig, veldig mye. Mens hvis du kan være
litt sånn nøye på at du innimellom i løpet av dagen får noen sånne små hvilepauser, så skrur du av den der stressresponsen, og så vil nervesystemet ditt få mulighet for å regenerere seg, hente seg inn, rydde opp, gjøre viktige ting, som igjen gjør deg klar da.
for nye aktiviteter og nye utfordringer. Så det er noe med den fleksibiliteten av og på som igjen øker robustheten i nervesystemet, og som faktisk også bidrar til noe som mange av oss holder på med å måle med klokker, bidrar til
At du kan få en kombinasjon av å lade og forbruke energi på kroppsbatteriet ditt. Og så synes jeg det er så fint at for en ting er disse her med pausene og roa ned som vanskelig for mange, men så finnes det også noe vi kan gjøre
for å utsette for stress, for nå har det vært en del år snakk om at stress er så farlig men vi må jo ha med oss det der med stresset som også gjør oss sterkere for det synes jeg er så spennende og det tror jeg det er mange som ikke kan så mye om Nei, det synes jeg også er veldig spennende og
De siste årene så har jeg interessert meg veldig for det, for jeg synes det er veldig interessant, fordi det er klart at nervesystemet er jo ikke bygd opp sånn at man bare skal ha ro og hvile. Og jeg har jo sett på grunn av sånn som jeg har jobbet at veldig mange er stresset, så man har behov for å lære seg et verktøy for å roe ned, og da har vi mindfulness og oppmerksomt nærvær. Og vi har også naturen som man i veldig stor grad kan bruke som automatisk
vil roe ned systemet ditt. Men så har det kommet ganske mye forskning på et begrep som kalles for hormesis.
Og det begrepet går ut på er at ved å utsette deg for stressorer som kulle, faste, varme for eksempel, så vil det gjøre at kroppen din rett og slett fornyer seg, den heler seg, den reparerer og blir mer motstandsdyktig. Og det er jo veldig interessant at faktisk
En del stressord som du utsetter deg for av kortvarighet vil kunne styrke deg og nervesystemet ditt. Kortvarig, på en måte villet stress, er gunstig, mens langvarig kronisk stress er ugunstig for både helsa, psykisk og fysisk.
Og det betyr at her er det noe som mange av oss kan ha stor glede av. Og jeg har vært så heldig nå at jeg har jobbet en del sammen med både Marit Kolby og Inge Lindset, og fått være med på en del av alt det nye og spennende som har kommet på forskning om faste.
og det som Marit Kolby skriver om et kortere spisevindu, det tenker jeg er veldig interessant, hvor man igjen litt tilbake til det vi hadde litt hjernefast vi har vært innom, så viser det seg jo at
at det å spise et kortere tidsintervall i løpet av dagen er veldig viktig for at kroppen skal kunne sette i gang med en del prosesser som blant annet heter autofagi, som går på at du får en type stor opprydning i cellene dine og i kroppen, som bidrar både til immunsystemet, til hjernehelse og til veldig mange andre ting, deriblandt inflammasjon.
Så da er det jo et spennende, og jeg skal ikke gå inn på det, men rent konkret så betyr det at hvis du for eksempel da ikke nødvendigvis spiser mindre, men du spiser i en kortere periode på dagen, for eksempel hopper over frokosten og spiser mellom klokka 11 og klokka 6,
så vil det være veldig gunstig. Jeg har ganske mange pasienter med mye forskjellige typer kroniske plager, og mange av dem har glede av det kortere spisevinduet. Hvis du er veldig avhengig av frokost, så kan du spise tidligere på dagen, men avslutte tidligere på kvelden. Her er det ikke sånn at det må...
være akkurat 6 eller 7 eller 8 timer spisevinduet du har. Du kan utforske det litt, men poenget er å lage en lengre nattefaste som gjør at kroppen får rydda ordentlig opp på mange forskjellige måter, som igjen også
gjør at cellene fornyes og er en type aldersbrems også. Aldring og det at cellene på en måte blir eldre, det påvirker jo også og bidrar ofte til sykdom. Sånn at vi kan ha et verktøy, en teknikk med kortere spisevinduer som bidrar inn, så vil det kunne være gunstig for reparasjon av veldig, veldig mange ting i kroppen, deriblandt inflammasjon. Så kortere spisevinduer
Det er spennende. Og så er det også fem dagers fastimiterende diet, som jeg også har vært heldig å få være med å holde foredrag på nå tre ganger, samtidig som jeg selv har fastet og testet det ut.
så ser vi at i tillegg til de effektene jeg har vært innom med autofagi og aldersbrems, så er det også veldig spennende mentalt. Fordi du må på en måte utforske det med sulten, og du må forholde deg til et ubehag.
som vil komme når du faster. Og det vil også mange merke at gjør oss mentalt sterkere. Du klarer på en måte å stå i sulten, ubage,
Og det du vil erfare, det er at sulten, det er ikke noe at den bare stiger og stiger og stiger, men den vil faktisk svinge litt opp og ned. Så det å kunne mestre de svingningene vil igjen kunne være viktig for økt motstandsdyktighet i forhold til mange andre ting i livet.
Så det er jo veldig spennende med faste. Og så er det mange andre ting rundt det med mat som også går an å snakke om. Men jeg tenker at akkurat det med faste kortere spisevinduer, som er to litt like men forskjellige ting, er noe som jeg selv har tatt i bruk, og som mange av mine pasienter prøver seg fram på. Men det passer jo ikke for alle.
Det er så fint at du nevner, og ønsker å lære mer om fastimenterende diet, så er det en egen episode med Inge Lindstedt om det også. Nå har du jo fått være med på dette fem dagers opplegget. Hva har du merket selv på egen helse? Kanskje til og med målingene på Garmin-klokken?
Det jeg merket på egen helse, det er jo at jeg har fått utfordret meg veldig mentalt, særlig jeg skulle gjøre det første gangen, fordi jeg var jo kjent med det, men det tok veldig lang tid før jeg selv prøvde det med å faste i fem dager. Så jeg er blitt overrasket hvor bra det har gått, faktisk.
Det har gått veldig fint med sulten, og mentalt sett så synes jeg det har fungert veldig bra. På klokka har jeg sett veldig store endringer i forhold til særlig pulsvariasjonsstatusen, som er en indikator på helsestatusen, så den har jo bedra seg veldig. Jeg har også sovet utrolig godt når jeg har fastet, og fått veldig rask lading av body battery tidlig på natta.
Og jeg merker, jeg har noe plage med ledd, at leddene mine blir mindre vonde når jeg faster. Så kombinasjonen av både det jeg selv har erfart og det jeg har sett på klokka har jo vært veldig gode. Åh, så spennende. Og jeg har ikke hatt noe lenger å faste selv, men jeg har jo...
for god stående sier å starte med et kortere spisevindu og det er jo egentlig noe som kan være veldig lett å gjøre for det er at man trenger ikke nødvendigvis at man skal jo spise man bare spiser i færre timer gjennom døgnet og det som jeg tydelig også erfarer er jo at mennesker
med å avslutte i hvert fall siste måltid på kvelden mye tidligere enn jeg gjorde før på utrolig mye bedre kvalitet på søvnene jeg får og det er så fantastisk fascinerende, og det er det samme som jeg synes mange av pasientene mine også rapporterer akkurat det og det er veldig interessant for hvem skulle tro det da at
Det for veldig mange av oss er såpass negativt å spise sent at da påvirker det søvn negativt. Og så sover vi bedre på natt og resulterer godt, så får vi mer energi på dagtid, og så er det jo en lang rekke med gode helsegevinster man kan få av egentlig noe så enkelt for de fleste.
Ja, det er utrolig spennende med faste. Så da har jeg jo vært innom både hjernefaste og vanlig faste på en måte. Matfaste, ja, la tarmen få en pause. Ja, la tarmen få en pause. At det er superviktig. Ja.
Så synes jeg jo dette her med kullet også er veldig fascinerende. Jeg er ganske sånn å ha vært pysete for å bade når det er kaldt.
Jeg er litt pystet for å bade i det helt tatt. Derfor synes jeg også det, når jeg har lest veldig mye og fulgt med på det med kulle og hvilke positive helseeffekter det har, som er ganske mange, og som også i stor grad kan påvirke den metaboliske helsa vår med at det dannes mer brunt fett når du bader, som igjen gjør at det frakter fett
og sukker bort fra blodet. Så der har du på en måte, i tillegg til noen av de andre effektene vi har vært innom nå, så er det noe med det brune fettet når du utsetter deg for kulle, som også er gunstig for den metaboliske delen av oss. Det er jo noe som mange mennesker i dagens samfunn sliter med. Vi sliter med
Diabetes type 2, vi sliter med overvekt, vi sliter med hjertekarsykdom. Så akkurat for det vil kullet kunne være viktig. Kan du forklare hva på rundt fett det er, Regneld?
Ja, så brunt fett lærte jeg ingenting om når jeg studerte. Så det var også litt nytt for meg. Jeg bare, hæ, hva er det for noe? Og det jeg har lært da, det er at du har ganske mye brunt fett når du er spebarn, men så blir det av en eller annen grunn borte, kanskje fordi vi lever så unaturlig, at vi aldri er kalme, det kan være.
Mens Susanne Søberg fra Danmark har forsket mye på dette og sett at når vi utsetter oss for kulle, så får vi økt megnet brunt fett i kroppen. Så det er et godt fett dette her? Det er et godt og snilt fett som vi har lyst til å ha mer av.
Så når du bader så blir det mer av brune fettet, og at det har da noen oppgaver i forhold til transport av fett og sukker, men også viser det seg inneholder veldig mye mitokondrier, som også er litt spennende, fordi mitokondrien er jo liksom cellenes blant annet kraftverk, og viser seg også av mange andre oppgaver, så det er sikkert her er det også enda mer som vi kommer til å lære mer om sannsynligvis da.
Det der er spennende, og akkurat det du la inn litt sånn kjapt der, har vi mindre av det nå, eller har vi det ikke i voksen alder nå for det at vi ...
faktisk leve så komfortabelt at vi ikke trenger å være kalde, både med at vi har oppvarmet hus, vi har tilgang på klær som varmer oss, og så ser vi nå at vi har utsatt oss for noe mest sannsynlig vi mennesker har vært utsatt for, i hvert fall før strømmen kom i alle fall, at vi måtte tåle kulde, at
Det som jeg tenker på, at ubehag har også gitt oss tilgang til noe som er veldig viktig for oss. Det er spennende. Ja, det er veldig spennende. Så det er et eller annet med, kan vi faktisk ha utviklet oss litt i feil retning i forhold til det med motstandsdyktighet, robusthet, fleksibilitet? Bare se hva som skjedde under korona, hvor det kom på en måte en uventet virus inn og tok...
litt sånn overstyrning over mange ting, samfunnet, valgene vi tok, kroppene våre, ikke sant? Så det er noe med at her tror jo jeg da at en mer naturlig livsstil, hvor vi faktisk da både er sultne, hvor vi er kalde i perioder, er
er viktig og kan for mange være en nøkkelinn som vi kan bruke rett og slett for å bli mer resiliente. Spennende. Og hvordan skal man begynne med dette med kulde? Går kaldt må det være, går lenge? Har du noen konkrete tips man kan gå i gang med?
Når det gjelder kullet, så sier du at temperaturen helst bør være under 15 grader for at du skal få noe ordentlig effekt av det. Men det er klart at du
Du vil jo få effekt også hvis det er varmere i lufta, og du avkjøler deg i varmere vann enn 15 grader også. Så jeg tror at det kanskje viktigste her er å prøve litt fram selv hva som er. Dusjen er jo lett tilgjengelig, så det å prøve å skru dusjen litt på kaldere vann på slutten hver gang før du går ut av dusjen,
Det kan være en fin måte å starte på. Så prøv deg litt frem. Kanskje først bare ta noen dype pust når du står i det kalde vannet, og så kanskje begynne med 30 sekunder, og så øker du litt opp til ett minutt eller to. Det kan være en måte å starte på. Men mange synes jo det er litt gøy og spennende med isbading.
Og det er det jo, synes jeg også. Så du synes det, selv om du verken er så klar i kulde eller på hatet? Ja, det synes jeg er veldig morsomt, for det er litt det samme som med faste, at det er litt sånn gøy å overvinne fryktene eller ubehaget. Og da liker jeg både den kombinasjonen av at det er ute i natt,
Det er litt sånn gøy og kult på en måte med å gå ut i vannet. Og kanskje særlig når det er is på en måte. Og da er det jo...
En annen måte som går an å utforske litt, også sammen med for eksempel noen gode venner, så får du det sosiale med inn i det også. Det er også mange badeklubber som har kommet rundt omkring i hele Norge. Så isbading har veldig mye spennende med seg. Men enten forsiktig prøve seg litt fram i dusjen, eller...
prøve deg ute i spadet, gjerne starte kort da også, bare utforske litt og se hvordan det blir, om det går an å bade i snøen, ute, det går an å gå barbeint, du har jo disse kullepadsene, ikke sant, som du har mer peiling på enn meg også, går an å ta kull over pulspunktene, så det er mange muligheter for å bruke kullet, og kanskje finne en måte å gjøre det på som kan passe for deg da. Ja, det er så fint at du sier for at
Det er jo en del av de som har en autonom dysfunksjon som gjør at nervesystemet er dårlig regulerende. Ofte med en utbrenthet eller oppknuttet opp mot ME. Så vet jeg at det med ekstrem sjokkkulde kan være...
så mye fare for den kulden for at nervesystemet ikke tåler det ekstreme at der må han være litt forsiktig også så har han et mer robust og velfungerende nervesystem så vil disse kuldesjokkene kunne gi kjempegevinst men det der med å tilpasse litt tilstand så har du et veldig sensitivt nervesystem så må man gjøre det litt rolig ja
Det tror jeg er kjempe, kjempeviktig. Og da kan man jo igjen tenke litt som mikropauser, kortere spisevinduer, kanskje mikrokulletest ut det da. Og se om det går. Og også noe med at ingen er helt like. Og det er ikke sånn at alle må gjøre alt heller. Men det kan være litt spennende å se. Fordi noen ganger så blir en litt overrasket faktisk over hva det er som kan fungere. Som kan være litt motsatt
av det man skulle tro. Og da kan igjen pulsklokkene være gode hjelpere, men selvfølgelig må man jo alltid kjenne etter selv litt på det, hva er det som fungerer for meg, og hva kan jeg tenke meg å utforske her, slik at du ikke forskiver et allerede veldig ustabilt, autonomt system.
Og så er det jo litt spennende det du sier, at med å gjøre det, så får du tilgang på en mestringsfølelse ytterpå. Og den oppstår jo bare, så det er jo ikke at vi tenker oss at nå skal jeg kjenne på mestring, og da blir jeg sånn fascinert av at
Vi har noe i systemene våre som gir oss tilgang lett på den mestringsfølelsen etterpå, og det er jo en god følelse der egentlig kroppen gir oss informasjon på at «dette var jo litt bra for deg, kanskje du skal gjøre det en gang til».
Ja, det er ganske fascinerende, og det er jo litt hvor kommer den fra, som du sier. Det som jeg har erfart er at det er utrolig å få veldig dopaminrøsj, og du kjenner jo skikkelig masse hormoner som skilles ut, og så bare kommer den der gleden og mestringsfølelsen, den kommer liksom bare ut.
Seilene inn der i full fart. Så det der var, den er helt knyttet opp mot, det er ikke godt å si, men det er spennende at vi har, sånn som du sier, veldig lett tilgjengelig den der mestringsfølelsen. Så det å finne knapper å trykke på, da tenker jeg det med de tingene vi har vært innom allerede også.
er sånne små knapper som er inngangen til den mestringsfølelsen og at man skal trene mye på det er det jeg vil anbefale til lytterne også å være veldig fornøyd med det lille du får til, for det er så lett
å nei, jeg skulle ikke bare vært ti sekunder ute i vannet, jeg burde vært lenger, at man da dveler litt i den mestringsfølelsen, la den få lov til å blomstre, virkelig kjenne på det, i stedet for da å begynne å vurdere eller devaluere det som har skjedd, at ja, det burde kanskje ikke vært sånn, skulle vært litt annerledes, jeg burde vært lenger, hun fikk det lengre enn meg, så
så vil hjernen fort komme på det sporet, men heller trene på å virkelig være i det skikkelig dopaminrøsje. Vi vet jo at når du bader, så vil dopaminrøsje kunne vare i to-tre timer etter at du er ferdig. Det er jo ganske fascinerende, og at faktisk det dopaminrøsje minner veldig mye om det som skjer i kroppen når du tar kokain.
Men det som skjer når du tar kokain, da får du også dopaminrøsje, men da vil det gå veldig ned til under det det var før du startet. Men
Mens når vi isbader, så holder det seg, og du vil aldri få lavere nivå av dopamin enn det du hadde før du tok badet. Sånn at det er en annen fysiologisk effekt med det. Som er ganske fascinerende, så er det på en måte en naturlig rus nesten.
med isbadding. En rush av hormoner som gjør at vi føler oss godt. Ja, rett og slett.
Åh, ja, dette er så spennende, og jeg har også holdt på å kuldedusje og teste ut ulike temperaturer og lengder, og er det nok å bade på beina, eller må jeg ha med hals, og så videre, og det er jo individuelt også.
og hvis han tenker at hele kroppen er kulde det kjennes alt for overveldende ut så kan han til og med ta iskaldt vann i vasken og holde pusten og duppe ansiktet ned i så da kan han pusteholde og kulde på ansikt og så vil det være med å aktivere vagus slik at han prøver å holde pusten lengst mulig
men ikke presset ut over det, selvfølgelig. Ja, nei, det er veldig fascinerende. Men igjen, det der med å være litt sånn utforskende, litt nysgjerrig, prøve seg litt fram, ikke skulle gjøre det akkurat på den eller den måten, det tror jeg gjelder også for det med...
med kullet og egentlig alle tingene som vi holder på med i livet. Noe annet som er gøy å prøve ut? Ja, så tenker jeg at varme, for eksempel sauna, er jo også veldig gøy og god.
Gå litt inn under noe av det samme, og mange er jo kanskje vant til, det er jo kommet opp veldig mye sånne badeklubber rundt omkring i Norge, masse små sauner hvor man fyrer med ved, og så kan du gå ut i vannet fra de badestuene. Så kombinasjonen av kull og varme kan jo også være ganske fascinerende, da får du jo veldig store kontraster.
I forhold til varme vil det være en del av de samme mestringsstrategiene, men det vi har sett på varme er at da får du veldig økt blodsirkulasjon i mange deler av kroppen, fordi blodårene åpner seg opp når du utsetter deg for varme, også hjernen. Så det med sauna og varme er veldig gunstig for hjertekarsystemet ditt.
Og også veldig gunstig for hjernen med tanke på dette her med Alzheimer, demens og kanskje også Parkinson. Dette er også sykdommer som vokser frem i ...
i samfunnet i stor grad. Så her vil en del av disse helseeffektene som går på det med sirkulasjon være gunstig for veldig mange. Og så er det jo noe med at mange synes det er deilig at når det blir varme så slapper kroppen litt ekstra av.
Derfor kan kontrasten med kulle og varme være veldig fin. Det er noe med det Susanne Søberg har forsket på, som hun kaller for Søberg-metoden. Hvis man skal kombinere kulle og varme, så er det det å avslutte med kulle som hun anbefaler, for å få mest mulig effekt, særlig på det brune fettet.
Også tror jeg noe på den vedvarende dopamin-effekten er vel også avhengig av at du er kald til slutt.
Her er det heller ikke noe fasit, så det er å prøve seg litt fram på kombinasjoner av det. Forskning viser at når det gjelder både varme og kulle, så er det det beste å kunne gjøre det regelmessig, men det er jo ikke alle, i hvert fall ikke jeg, som har mulighet til å
å både kulle, varme, behandle meg selv kanskje tre eller fire ganger i uka. Så jeg tenker at man må gjøre det sånn som det passer for seg. Og det er jo veldig sosialt og hyggelig. Så det kan være mye gunstige effekter ut av det, selv om ikke du får til å gjøre det akkurat så og så mange minutter per uke med kulle eller varme.
Litt av hensikten er kanskje at det skal være litt ubehagelig. Ikke bare innenfor komfort, men det er det stresset med ønsket som gjør oss mer robuste. Det skal også være et slags ubehag i det.
Absolutt, så det vil jo være at når du er vannet så vil det jo være det med kulla og når du sitter i varmen så er det jo det å kunne på en eller annen måte takle og forholde deg til det ubehaget som varmen gir og
En måte å tenke seg det på er jo akkurat som at du skal overvinne et hinder på en eller annen måte. Det kan være en metode å bruke både for kull og varme og for sult for den saks skyld. Med at når du merker at ubehaget kommer, så tenk ok, nå merker jeg det, så er det akkurat som et type hinder, jeg sitter i det, og så vil du merke at det går litt over. Og så er det kanskje bittelitt stabilt, og så vil det komme litt nytt ubehag igjen, og så er spørsmålet ok, skal jeg sitte her over dette?
Hvilke hinder skal jeg tenke at det er nok for i dag? Den måten å jobbe med utfordringer på kan være litt hensiktsmessig, fordi formen vår er aldri lik hver eneste dag. I stedet for å nødvendigvis måle akkurat antall minutter, kan en annen måte å se på det på, det er disse hindrene. «Nå tok jeg ett hinder i dag».
så tok jeg kanskje to en annen dag og tre, men avhengig av formen så er det noe med å se hva passer for meg i dag, så har det en sånn litt mentalt bilde på hvordan du kan jobbe med akkurat det med utfordringen som går på kullet og varme og faktisk også sult da. Godt tips og så også litt det der med
Kanskje noen ganger bare gå inn og ha et oppmerksomt nærvær først for å skjønne etter hva trenger jeg i dag? Hva hadde vært godt i dag? Tåler jeg denne stressbelastningen, eller skal jeg aller helst bare søke mer restitusjon og ro? Og kanskje også for de som ikke har et så fleksibelt nervesystem, at etter stressbelastningen ...
Fortell kroppen at etter stress kommer det ro, så det er kanskje da den skal ta seg en pause etterpå. Så ikke nervesystemet og hjernen tror at nå kommer det et sånt stress, nå må jeg mobilisere krefter for 14 dager med dette stresset. Men lære seg at det kommer noe trygt etterpå. Det er så kjempefint at du sier det, Annette, for det tror jeg er veldig
veldig, veldig viktig med hele tiden, som du sier, den litt vennlige dialogen til seg selv. Dette går bra. Det er ikke farlig. Jeg kan føle meg trygg. Sånn at på en måte den der alarmberedskapen i hjernen, at den skjønner at dette er ikke farlig. Det er ikke skummelt. Det kommer ikke til å skje noe gærent med det. Så det er jo superviktig, og det vil jo igjen kanskje kunne gjøre at
At terskelen for hva du tåler, robustheten din, fleksibiliteten din, vil kunne bli gradvis litt og litt bedre. Så det handler ikke bare om å gjøre disse tingene, men det handler, akkurat det er jeg veldig enig i, det var kjempefint at du sa, like mye om hvordan du snakker til deg selv, både underveis og etterpå. Ingen pisk.
eller sånn i det, men mer enn vennlighet, reuset la hjernes nervesystemet ditt forstå at dette ikke er farlig, så lenge du ikke gjør det farlig da og det er jo viktig å være innenfor å være innenfor, ikke sant fordi kanskje toleransevinduet er så veldig smalt at det er så lite du tåler, men etter hvert kan man tenke seg at det toleransevinduet kan øke litt og
og litt og bli litt større og at du blir mer robust og de tingene vi har vært innom nå vil jo også i stor grad kunne påvirke inflammasjon, immunsystemet og faktisk også er det gjort en del forskning som viser at vi blir mer robuste i forhold til infeksjoner, forkjølelser den type ting også og at
I Finland, hvor det er gjort mye studier, så viser det at de som bader regelmessig i kullet, de har færre sykedager. Og de har sett på det, ja. Spennende. Så med å utsette oss for et
fysisk stress, naturlig for det er en type stress som vi har blitt påvirket av gjennom menneskets historie så styrker vi vår motstandskraft også med ikke bare med sterkere fysisk og psykisk men immunforsvaret vårt blir sterkere
Her er det en hel høy med gode fordeler å få. Ja, det er veldig spennende. Litt tilbake til det med å leve et litt mer naturlig liv, hvor vi spiller på lag med de mekanismene som ligger i kroppen, og som kroppen har brukt i alle år for at vi skal overleve.
Det vil kunne styrke den friske delen av deg og gjøre at du får det bedre mentalt, men også at kroppen din vil takle utfordringer mye bedre.
Og så er det så fint at dette her er ting som ikke koster noe. Nei, det er gratis. Det er gratis, det er naturlig, man har det lett tilgjengelig, det trenger ikke være...
Vi trenger ikke noe utstyr. Og litt sånn nå når økonomien er vanskelig for mange, så til og med det feste kan gjøre at vi sparer penger. Og ved å dusje kaldt, så sparer vi på varmt vann. Ja, ja, ja. Så på en måte nesten kan det være en forenkling av livet ditt, rett og slett. Ja.
At du kan bruke enkle, naturlige ting for å få det bedre. At livet på en eller annen måte blir litt mindre komplisert. Ja, altså dette her er så fint og så viktig å snakke om. Er det noe du vil legge til nå, Agnel? Nå har vi vært innom mye. Ja.
Nei, jeg tenker at det var de tingene som jeg hadde lyst til og håpet at vi skulle snakke om i dag, som vi har vært innom nå. Ja, og så er det jo, for mitt ønske med helsetips på den også, er jo at den skal dele kunnskap som en lytter til, og kanskje da...
umiddelbart med samme dag kanskje går i gang med av noe og her er det jo mye å plukke av og så tenker jeg ok, hvor skal den bunne henne da?
Ja, det er et godt spørsmål. Og jeg ser jo nå, når jeg holder på med den Instagram-profilen min, at jeg får mange henvendelser om akkurat det. For det er jammen ikke lett å vite, for det er så mange tips, og jeg følger jo også med på veldig mange, og jeg tenker bare, oi, her er det så masse fremme på liste, det og det og det og det. Så blir det sånn, men hva skal jeg starte med? Så det som jeg ville foreslå da, det er at
Det er at du starter med å ta noen mikropauser gjennom dagen. For eksempel sette på mobilen at du bestemmer deg for å ta noen pauser. Det er tips nummer ett.
Og så at du utforsker det med kortere spisevindu, det trenger ikke å være så veldig avansert. Da kan du velge om du vil prøve å hoppe over frokosten, eller om du vil ikke spise så sent på kvelden. Så bare vær litt nysgjerrig og åpen og se hvordan det blir for deg sammen.
Og så tenker jeg at det å prøve å bruke kullet igjen, kanskje mikrokullet hvis vi skal kalle det det, er viktig.
utforske det litt også og ha veldig fokus på det med at det er bra nok det er godt nok, roende nervesystemet sånn som du sier, sånn at du ikke blir gående i alarmberedskap eller at det blir skummelt at det kan være tre sånne små ting som kan være spennende å prøve og
Det kan man gjøre, det koster ingenting. Og så kan du utforske litt og se hvordan det blir for deg. Godt oppsummert, Rengla, det vi har snakket om de siste timene. Trister jeg meg litt nå til å spørre om du vil ta oss med på en liten mindfulness-øvelse nå på slutten?
Det vil jeg veldig, veldig gjerne gjøre. Så det som jeg inviterer deg til da, det er når du sitter, hvis du gjør det, eller ligger, og så bare orientere deg litt rundt i rommet og hvor du er. Bare se litt, ja, hvor er jeg nå? Og så at du starter med å trekke pusten dypt inn gjennom nesa, og slipper pusten ut gjennom munnen.
Så kan vi gjenta en gang til. Kommer det litt lyd her, men det går bra. Puster inn gjennom nesa. Og slipper pusten godt ut gjennom munnen. Og så hvis du nå kjenner at det er ok for deg, så lukker du øynene et øyeblikk. Så gjenta vi en gang til. Puster inn gjennom nesa.
Puster ut gjennom munnen. Prøv å legge merke til kroppen din som sitter akkurat nå. Rumpa mot stolen, legge merke til hvor du har skuldrene, kanskje slippe å ansikte litt.
Er det noe som er tydelig i kroppen nå, så registrer det. Her er det ikke noe som er feil, men det er mer at du observerer deg og det som skjer i deg akkurat nå. Kanskje er det en stemning eller en følelse du kan sette ord på akkurat nå, eller at du legger merke til at det er veldig masse som er pågående oppi hodet, hvor du begynner å tenke veldig fort på ting som skal skje etterpå.
Bare la det være. Så at du prøver å legge merke til kroppen din som puster. Kanskje er det en liten bevegelse i brystkassa når du puster inn og puster ut. Kroppen kan puste, så du trenger ikke å bestemme over kroppen og pusten din, men bare mer lene deg inn i pusten sånn som den er.
og kjenne, registrere om det er noen områder som beveger seg i kroppen. Kanskje kan du legge en hånd på brystkassaen, andre på magen, bare for å få enda litt mer kontakt med pusten. Så lar du det ellers bare være sånn som det er. Nå ble det litt bjeffing her bak meg, men sånn er det av og til at det dukker opp lyder og uforutsette ting som vi ikke får gjort noe med.
Bare prøv å la det være sånn som det er med lyden. Følg pusten, kjenn den lille bevegelsen i brystkassa eller magen når du fortsetter å puste. Når det kommer avbrytelser av tanker eller lyder, så bare prøv å slippe det.
og komme igjen tilbake til det neste pust, slik at du hviler oppmerksomheten din så godt som det går for deg på pusten. Og litt avhengig av hvor lang pause du har lyst til å ha i dag, kan du enten fortsette litt lenger, eller at du etter hvert nå sier til deg selv at «så bra at jeg har tatt meg en pause»,
Denne pausen kan jeg bruke så ofte jeg vil, og at du etter hvert lukker opp øynene dine og bare vender tilbake til rommet. Igjen ser deg litt rundt, tenker litt over og kjenner etter hva er det den pausen har gjort for meg i dag.
Så jo flere ganger du gjør det, jo lettere vil det være for nervesystemet ditt å skjønne at den faktisk trenger litt pausene, og at du kan ta med deg noe av nærværet også, kanskje gjennom resten av dagen. Så fint, Ragnhild. Da har jeg ikke lyst til å forstyrre med noe mer videre, så jeg vil bare takke deg som har vært gjest.
Kjekt å snakke med deg. Og så vil jeg takke deg som har lyttet, og håper at du tar med deg noe ro videre i dagen. Og så er du velkommen tilbake til neste episode. Ha det! Ha det!