07. KOSTHOLD OG INFLAMMASJON. Om tarmhelse, stressmestring, antiinflammatorisk livsstil og forebygging av sykdom . Gjest: Gunhild Melleby

Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Lønno, og jeg har startet denne podcasten fordi jeg ønsker å gjøre god kunnskap om helhetlig helse lett tilgjengelig for deg. Jeg inviterer gjester som kan mye om helse, og bør de dele sine beste helsetips med deg. Med god kunnskap kan vi ta bedre helsevalg, slik at vi kan få bedre helse hele livet. Dagens tema er inflammasjon og sykdom. Dette er et viktig tema som vi trenger å lære mer om, fordi det er en helseproblematikk som er stadig økende i det industrialiserte samfunnet. Derfor er jeg utrolig glad for at dagens gjest ville komme og snakke om det. Hun heter Gunnhild Melleby og er lege og psykiater. Hun er opptatt av å forebygge og reversere sykdommer gjennom en sunn livsstil. Hun hadde selv mange helseplager på grunn av økt inflammasjon i kroppen, men har gjennom en anti-inflammatorisk livsstil blitt kvitt disse plagene og har i stedet fått mer overskudd og livsglede. Og dette overskuddet bruker hun til å hjelpe andre for å oppnå det samme. Du finner blant annet som doktor Gunnhild på Instagram. Hjertelig velkommen, Gunnhild. Kjekt å ha deg her på kontoret mitt i Stavanger. Tusen takk, Anette. Så hyggelig å se deg på ordentlig. Ja, jeg liker så. Det er stas. Ja, inflammasjon og sykdom. Hva er det som har gjort at du brenner så inderlig for å få den kunnskapen? Det er jo litt sånn som du egentlig allerede nevnte, min egen historie. Så jeg kan jo starte kort med det. Ja, takk. Hvis vi skrur tida sånn, jeg vet ikke hvor mange år det er lenge, men kanskje 12 år tilbake da, så var ikke min helse like god som den er i dag. Da hadde jeg veldig mange forskjellige typer symptomer i kroppen. Alt fra mye hudproblemer, eksem, kviser, rosacea, andre. Urtikaria, altså sånn... Hva heter det på norsk? Blodkar? Nei, sånn urtikaria, sånn hevelser som kommer allergiske reaksjoner. Ja. Elve blesthedre. Ja. Mye sånne ting. Jeg hadde etter hvert fikk jeg leddplager, mye fordøyelsesproblematikk spesielt. Forstoppelse. Og så etter hvert så ble jeg selvfølgelig også veldig, veldig sliten av alt dette. Jeg hadde også en øyebetennelse, en sånn episkleritt. Og så gikk det selvfølgelig utover humøret, følte meg nedstemt. Jeg kunne finne legemidler som kunne hjelpe meg å dempe symptomer, kremer som skulle dempe hudlidelser, men jeg visste som lege at det ikke fantes en pille som kunne hjelpe. kurere meg, og i hvert fall ikke som kunne ta bort den ekstreme utmattelsen som jo var det aller aller verste å leve med. Og det var helt tydelig for meg da at det måtte være en underliggende ubalanse i kroppen min som gjorde at det poppet opp forskjellige typer symptomer og lidelser, og som gjorde at jeg ikke var så frisk som jeg ønsket å være. Og jeg har jo alltid vært opptatt av forebyggende helse, helt siden jeg startet på På legestudiet. Jeg har drevet aktivt med idrett, vært opptatt av at kroppen skal være sterk og spise god næring, men likevel ble jeg altså syk. Har du noe å tenke på hva som gjorde at det skjedde da, for cirka 12 år siden? Ja, det skjedde jo ikke da, men det var vel egentlig da min helsereise begynte. Da hadde jeg vært sliten i lang tid, gradvis, kanskje dårligere og dårligere. Men det var nok... Rett og slett at kostholdet spesielt ikke var bra nok. Kanskje prioriterte jeg ikke søvn godt nok, men for meg har nok det med kostholdet vært helt avgjørende. Det er mange faktorer som kan gjøre at vi får en underliggende ubalanse i kroppen. Stress er kjempeviktig, søvn er viktig, politisk bevegelse. Det kommer kanskje tilbake til hva som skaper inflammasjon og hva det er, men Men det er klart at kosthold er kanskje den viktigste faktoren, og for meg var det tydelig at det var helt avgjørende. Og så er det klart at når tarmen og fordøyelsen ikke fungerer optimalt, så kan man også reagere på flere matvarer enn man ønsker. gjør. Så det er klart at når tarmen ikke fungerer, så vil en del av den maten man spiser skape trøbbel også. Så i hvert fall, jeg startet å undersøket, googlet, brukte PubMed, leste bøker og prøvde å finne ut hva er denne underliggende ubalansen. Jeg kom frem til at det måtte være inflammasjon, eller det vi kaller for betennelse, at det kanskje var en fellesnevner her. Og så begynte jeg å se på hva er det som skaper betennelse, hva kan jeg gjøre, hva kan jeg gjøre med kost og det spesielt for å dempe betennelsen da og så sakte men sikkert så endret det kosthold og ble bedre og bedre egentlig. Så kjekt å høre og så er det jo ja, i hvert fall mitt inntrykk er jo at det kommer bare mer og mer kunnskap om det sånn at det der å lese på PubMed og artikler at mye av kunnskapen er jo I større grad. Altså det er mye nytt også. Så jeg vet ikke hvor mye dere har lært om det på medisinstudiet. Kosthold opp mot inflammasjon. Nei, egentlig ingenting den gangen. Jeg tror kanskje det er mer enn nå, det vet jeg ikke. Og da er det jo så fint med at du også har mulighet til å leide deg til den kunnskapen for å prøve ut også. Og så har jo kostholdet endret seg. Her i Norge også i løpet av den tiden, og det vi vokste opp med, som i større grad var råvarebaser, så har det skjedd en endring. Da jeg tenker at mange tror jo at de spiser veldig sunt. Og det er jo gjerne der utfordringen ligger. Og det er derfor vi trenger kunnskap på hva er mat som kan gi inflammasjon, For jeg opplever i hvert fall at vi har for lite kunnskap om det. Og da er jeg så glad for at du brenner for dette her, og brenner for å dele kunnskapen. Så hva tenker du var de største feilene du gjorde i forkant av dette her? Det er nesten vanskelig for meg å huske tilbake, men jeg trodde jo at jeg spiste sunt, at jeg levde bra. Men jeg tror nok at jeg spiste for ensidig, selv om hadde du spurt meg den gangen, så hadde jeg nok ikke sagt det. Fordi man har jo alltid litt grønnsaker til middag, for eksempel, og så spiste jeg grovt brød med helt vanlig pålegg. Men det er noe med at i Norge spiser vi kanskje mye brød. Hvis du har brød til frokost, lunsj og kveld, så er middag med en liten dusk med... og litt gullerot til, så blir det veldig lite variasjon. Det blir for lite fiber, det blir for lite variasjon i type fiber man spiser, og for lite fytokemikaler. Og det er kanskje det viktigste oppdagelsen jeg har gjort, dette med fiber og fytokemikaler, som jo bare finnes i plantebasert mat, hvor utrolig helsefremmende det er for helsa vår. Og så... Det er fytosemikaler da. Ja, ja. Så, fyto betyr jo farge på gresk, så det er de stoffene som setter farge på grønnsaker og bær og blader, som gir frukt og grønt den lille fargen, eller grønne fargen, eller blåfargen til blåbær for eksempel. Det er forskjellige typer fytokemikalier, det finnes tusenvis av disse, vi har ikke full oversikt over dette, men man vet at en del av disse stoffene er bra for oss. Det Det er gjort forskning for eksempel på blåbær i forhold til demens og kognitiv funksjon. Jeg tror til og med de har gjort en studie på det her i Stavanger. Med taks, ja. Så man ser også at en del av disse stoffene, polyfenoler er en type fytokjemikalie, ser man også er bra for tarmfloraen vår. Og tarmfloraen er jo helt essensiell når det kommer til inflammasjon. Men før jeg kommer dit så vil jeg bare si dette med fytokjemikalie. Det er altså plantenes... forsvarsmekanisme, hvis man skal si det sånn. Det beskytter plantene mot tørke, råte insekter, dårlige tider rett og slett, slik at planten skal overleve til det blir bedre tider. Disse stoffene, ser man også da, hjelper selven i kroppen vår. Men som sagt, vi vet jo ikke alt om alle disse stoffene, men man vet at det å få i seg mange forskjellige farger, det kan gi veldig gode. Så variasjon her er viktig. Variasjon. Ja, og da hjelper det gjerne, eller det har nytte, men ikke så stor grad å spise blomkål og brokkoli hver dag. Selv om blomkål og brokkoli er kanskje noen av de beste grønnsakene, korsblomstfamilien har ekstra gode fytokemikaler, det har man gjort litt forskning på. at det er bra for hjernen og bra for tarmhelse, men helt riktig, variasjon er det viktigste. Det var gjort en studie som heter, eller et stort prosjekt som heter The American Gut Health Project, hvor tusenvis av mennesker ble tatt avføringsprøver av tusenvis av mennesker, og så så man på mangfoldet i bakterieflorene i den avføringen opp mot deres helsetilstand, altså hvor friske de var. Og da så man at jo større mangfold i mikrobiotene, altså de mikrobene som lever i tarmen, jo friskere var disse menneskene, både fysisk helse og mental helse var bedre. Og det mangfoldet i tarmflorene gjenspeiler hvor mange rett og slett planter de spiste i uka. Så de så jo større variasjon de hadde innenfor planteriket, så spiste de broccoli, gullrøtter, kikærter, epler, blåbær, krydder, forskjellig, jo mer mangfold. Og utifra det så de at hvis man spiste over... 30 forskjellige typer planter i løpet av en uke, så ga det veldig god helseeffekt. Å, det er spennende! Så det er egentlig det viktigste fokuset man kan ha. I stedet for å telle kalorier, så pleier jeg å oppfordre til å telle antall plantepoeng. Ja, så gøy! Det er en sånn konkurranse man kan ha med familie. Hvor mange poeng har du denne uka? Ja. Så trenger man ikke ut hele hver uke. Man må gjøre det innimellom og se, og så er det mye morsommere. Og det kan være litt konkurranse som du sier. Jo, og så er det jo gøy å prøve å gjøre nye matvarer også. Ja, det er det. Og jeg leste akkurat et studie om mikrobiota og vagusnerven. At tarmbakteriene våre sender signaler via vagus opp til hjernen. Og vagus er jo med å påvirke både vår fysiske og psykiske helse. Så det synes jeg også er veldig spennende. Men at vi da også egentlig kan styrke vagusfunksjonen med å spise mer. ulike typer grønnsaker er jo veldig gøy. Ja, det er faktisk veldig spennende. For dette med, ja, det har du så mye å si om dette med vagesverven, det er jo vår felles interesse egentlig. Ja, det er kjempespennende. Så det er jo nettopp det at veldig mye av sykdom starter jo i tarmen. Det sa vi jo Hippokrates for 2000 år siden. Ja, og det har ikke endret seg. Det har ikke endret seg. Så har vi jo bare lært litt mer om det, og hvordan det henger sammen. Før vi slipper det med variasjon og 30 planter, så tenkte jeg å si at, for jeg snakket jo om fytokemikaler, men den andre bestanddelen i frukt og grønt er jo fiber. Og det finnes jo også tusenvis av forskjellige typer fiber, vi har ikke oversikt over det heller. Veldig mange tenker på fiber som pulver du rører ut i bakken, fordi du har dårlig fornøyelse. Men man har også sett at Det å spise forskjellige typer fiber er veldig viktig, fordi at disse mikrobene i tarmen, de spiser fiber, i hvert fall de gode bakteriene, spiser fiber til middag, Og de er litt kresende på matfronten, så noen vil ha fiber fra gullerot og en annen fra kikert, og en tredje fra blåbær kanskje. Så det er litt av greia med å spise variert, da holder du liv i flest mulig bakteriestammer inni tarmen din. Da lever de og har det bra og formerer seg. Og så når de spiser dette fiberet, så kutter de, for det første så hjelper de oss å fordøye det fiberet, Kutter det opp? Før tenkte man at alt fiber bare gikk rett igjennom, ikke ga oss noe annet enn å holde fordøyelsen i gang. Åh, det bestekte seg. Nei, for det trodde man jo før at det bare gikk rett igjennom. Men det vi vet nå er at for det første så gir det energi til selve cellene som bygger opp tarmveggen. I tillegg så når bakteriene har bruttet ned det fiberet, så står vi igjen med sånne kortkjedede fettlenker blant annet. Som er gode stoffer som hjelper til med å reparere skader på innsiden av tarmhøygen, demper inflammasjonen i tarmen og går ut i blodbanen og demper inflammasjonen ellers i kroppen. Og ikke minst skaper et godt miljø inne i tarmen. Sånn at når immuncellene som jo sitter på utsiden av tarmveggen, ser du for deg tarmen som et rør, tarmveggen er jo veldig tynn, bare et cellelag tykk, på utsiden der ligger det lag, lag, lag, med immunceller. For å passe på, hvis det skal komme noen lekkasjer ut, så er det jo viktig at immuncellene sitter klare, og Noen av disse immuncellene har jo tentakler inni tarmen og tar tempen helt inn på hva som skjer. Hvis det er en dysbiosa, altså en ugunstig tarmflora inne i tarmen, så går det signaler til immunsystemet. Alarm, alarm, her er det fare på fære. Sende signaler til hjernen. Og det er litt av kanskje årsaken til at vi bli syke av inflammasjon. For at inflammasjon i seg selv, det har vi ikke snakket om. Altså, inflammasjon og betennelse, det er det samme. Og det er jo egentlig et av kroppens viktigste forsvarsmekanismer. Det er kjempeviktig. Det er kjempeviktig, så vi snakker ikke negativt om det. For vi er også ikke uten, tenker jeg. Jeg er helt enig i at vi må nødt til å prate om hvor viktig det er for at vi skal ha det bra og leve. Også utfordringer når det plutselig blir langvarig. Så det er jo... Men vi ønsker jo at immunsystemet skal hjelpe oss når vi får et kutt i huden eller vi spiser noe med noen uheldige bakterier som er skadelige for oss, så vil vi ha en inflammatorisk respons. Immuncellene kommer til skadestedet, reparerer sår, for eksempel spiser opp uønskede inntrengere. og så heles den skaden når vi blir friske. Men så skal immunsystemet på en måte gå litt i dval og vente på neste situasjon. Men problemet oppstår jo hvis vi for eksempel hele tiden går med en dysbiosis, som det kalles, altså den ugunstige tarmflora, som hele tiden trigger immunsystemet, så vil ikke immunsystemet få hvile imellom. Da har du denne lavgradige inflammasjonen, som jo ... sende signaler til nervet som du sa, som kan føre til stress og indre uro, for eksempel. Altså på den måten gi opphav til mer mental lidelse. Men det vi ser er at denne lavgradige inflammasjonen kan jo gi ... kan være en trigger eller en utløse for veldig mange forskjellige typer sykdommer. Og hvilken sykdom vi får, nå hørte du jo mitt bilde i sted, hvis du tar dårlig valg og får en lavgradig inflammasjon over tid, så vil ditt sykdomsbilde være annerledes enn mitt. Det handler kanskje om hvilke gener vi har med oss, hvilken sårbarhet har vi nedarvet fra våre foreldre, Og selvfølgelig i tillegg til andre faktorer som påvirker også opplevelser vi har hatt. Det er den inflammasjonssykdomsmodellen som jeg pleier å jobbe utifra. Ja, det forklarer hun veldig godt. Så det er jo det av og til som man skal lese om det, så blir det så komplisert at det er vanskelig helt å forstå det. Så den forklaringen der, den gir jo mening. Og så er det litt som du sier at det er litt ulikt utslag, noen får mye tydeligere utgjennet i hud. Jeg har jo migrene, så jeg merker jo at det går mer mot muskelspenninger og gjerne økt migrene hvis jeg... Og de vet jo ikke helt årsagen til det, men jeg vet i hvert fall at det er en faktor som tydelig gir utslag hos meg. Og noen får vel gjerne veldig mye vondt i magen, eller mer på syken. Og det er også at vi får en større forståelse for at dette knutter opp mot psykiske ledelser, og det er jo også så viktig. Ja. Det er veldig viktig. Og så er det jo vanskelig for oss, for kroppen er så kompleks. Vi vil jo ha enkle løsninger og enkle svar. Det er ikke alltid så lett å si at det fører til inflammasjon, og så gir det sykdom. Det er jo ofte mange andre faktorer inne i bildet her. Og bare det med inflammasjon, nå har vi snakket om kosthold og mikrobiota, men det er jo andre faktorer som fører til økt inflammasjon også. Stress, man har mett traumer og negative livserfaringer, setter også sitt spor i immunsystemet. For lite bevegelse, for lite sollys. Ja. For litt... essensielle vitaminer, så D-vitamin og B12. Så det er mange ting som kan føre til økt inflammasjon. Så det er ikke bare kosthold, men kosthold er en kjempeviktig bit nettopp på grunn av dette med targ. Ja, og så er det jo summen av mange faktorer da, men det er også fint at for eksempel med å gå inn og jobbe med kostholdet, så kan det bidra til at man får ringvirkninger, og så blir de andre tingene også bedre. Ja. og at man håndterer de andre tingene bedre ja Absolutt. Og så er det jo litt for deg som hører på, da kommer jo litt an på hva det er enklest å ta tak i også. Hvis vi vet, eller som vi vet, så er ensomhet også en årsak til økt inflammasjon. Og hvis man er veldig ensom, så er det kanskje det steget man skal ta først. Og så kosthold, og så stress. Så man kan jo finne sin vei også, hvilket hvilken faktor man vil ta tak i først, og så kan man ta litt av gangen. Ja, og for mange kan det være nok med en ting om gangen. Og for min del tenker jeg at kosthold kanskje kan være enklere for mange, fordi da kan man gå på butikken og handle og få det inn i kostholdet, Men ja, som du sier, det kommer litt an på hva en føler en kan beherske og klare å få til med å øve litt på over tid. Og så tror jeg at det er ofte enklere enn man tror, for man Endringer kan jo være vanskelig, for hjernen vår ønsker jo ikke endringer. Hjernen vår vil jo beskytte oss, og alle endringer oppleves jo som farlige for hjernen vår. Uuttrykt. Uttrykt, alt er uttrykt. Uansett om man sitter i en dårlig situasjon, så vil det å ta steg ut til noe som man egentlig vet er bedre, det vil føles uttrykt for hjernen. Så du vil jo komme opp med gode unnskyldninger til hvorfor du ikke skal gjøre det du har bestemt deg for. Hvis du skal begynne å trene for eksempel, Sånn som i dag så er det jo litt sånn dårlig vær i Stavanger, der er det jo veldig lett å få en god unnskyldning med at nei, jeg tror ikke jeg løper i dag allikevel, for det er dårlig vær, så jeg venter litt til det. Ja, da kan det hende at man aldri løper i Stavanger. Ja, ja, ikke sant? Så det er jo noe med det. Og så... vil jo også hjernen vår spare oss for krefter, spare energi og endring, det å begynne å lage en ny type mat. Det kan jo koste litt ekstra tankeprosess i begynnelsen, så det vil også hjernen vår beskytte oss mot. Så det er den motstanden som folk ofte kjenner på, det handler om egentlig... Det er egentlig noe som skjer naturlig, som er veldig fascinerende, synes jeg. Ja, det er det. og skal du tro at hjernen bare skreier den endringen som er bedre for kroppsfunksjonene også er det ikke så lett så er det ikke det Men når vi er bevisst på at det faktisk er sånn, så synes jeg at det er litt lettere. For da kan man tenke at nå er det bare hjernen min som driver med et buss, nå har jeg bestemt meg for dette, nå gjør jeg det. Og så er det jo egentlig ganske enkelt, fordi vi faller jo ofte, grunnen til at vi velger dårlig mat er jo fordi vi kanskje er slitne, stressa når vi går på butikken, vi er velger det som er de enkle valgene, så er jo samfunnet vi lever i, er jo dessverre sånn at de enkleste valgene ofte er de som er dårligst for oss. Så det finnes så mange ting da på butikken som er enkelt å bare putte i ovnen, men som ikke har noe helsefremmende effekt for oss. En ferdigfrostenpizza for eksempel, eller så Så det er lett å ty til når man er litt sliten og stresset og kommer kjapt innom butikken og skal lage noe fort. Så det krever litt planlegging, men det er jo egentlig ikke vanskeligere. Men man må ha en egen selvstendig plan, tenker jeg. Og karma, tenker du da også er viktig å holde seg mest mulig under? Ja, det er jo mat som man kaller for ultraprosessert mat. altså mat som er laget for å holde veldig lenge. Og ultraprocesser kan jo godt være plantebasert og ha vært et utvikling en bra matvare i utgangspunktet, men så har det gjort veldig mye for at den skal ha lang holdbarhet. For at et produkt skal ha lang holdbarhet, og skal være mulig å fryse for eksempel, så er det nødt til å fjerne fiber spesielt, for ellers vil ikke varen være noe bra når du tiner den opp, for eksempel. Så ultraprosessert, da har man tatt bort mye av de gode næringsstoffene, og tilsatt kanskje en del... stoffer, altså sukker, salt, fett, som man vet er en kjempegod kombinasjon for hjernen vår, for belønningssenteret, men som ikke er så bra for helsa vår. Så ultraprosessert mat er jo ikke laget for at vi skal få god helse, det er jo laget for å selge mye mat. Langvarighet og tilsaksmag for å litt lure oss til at dette her er ikke en fersk vare. Nei. Og så stimulerer det smakstansene, så det er veldig lett å spise mye av det. Og så er fiberet tatt bort, så mettetsfølelsen får du ikke så raskt, så det er lett å spise for mye. Så fiber blir i større grad ødelagt av en fryseprosess? Ja. Ikke hvis du fryser ned grønnsaker, altså frosnebær for eksempel, de har fiber i seg når de kommer ut. Men det er et veldig godt eksempel, for hvis du fryser ned jordbær, og du tar dem ut for tiden de skal pynte kaka med, så er det ikke noe fine lenger. Og det er nettopp det som skjer når du fryser mat, så gjør fiberet endrer struktur, og derfor så tar man det bort for at matbaren skal se fin ut når du også tyner den opp, så i den prosessen så fjernes en del fiber. Så det var egentlig det, men det er ikke noe problem å spise frostende grønnsaker og frostende bær, det kan jo være en veldig rimelig måte å få seg mer frukt og grønt på. Ja, det synes jeg er en lett, fin løsning i samtalstilværelsen. Ja, veldig greit. Og så fint å vite at den at det meste av det ikke mister noen næring i den prosessen? Nei, absolutt ikke. Mye fryses jo ned med en gang, så det er ganske bra næringsinnhold i det. Tenker du forskjell på økologisk og ikke økologisk? Våger vi oss inn på det? Ja, vi våger oss inn på det. Og jeg tør å si at økologisk er å foretrekke, fordi det er mindre... sprøytemiddelrester i det. Og sprøytemidler skal jo ta knekken på mikrober, og de vil vi helst ta vare på. Og det er jo litt av det som kanskje er det viktigste her, at vi ønsker å spise for og ta vare på den rike tarmfloraen. Og De gode tarmbakteriene. Vi er så redde for alt som handler om bakterier og virus, men vi er faktisk helt avhengig av de. Og så finnes det noen dårlige som vi blir syke av, som vi kan få for kjølelse eller influensa eller sånne ting, men de fleste bakterier og mikrober, de er jo gode, og i kroppen vår har vi flere bakterier og virus i kroppen enn vi har celler, sånn at det er... Det er klart vi er helt avhengig av det. Men spørsmålet var jo økologisk eller ikke økologisk. Og ja, jeg velger som regel økologisk, men jeg er ikke fanatisk, fordi det tror jeg gjør livet mitt veldig mye vanskeligere. Så jeg tenker at jeg prøver å finne økologisk, og hvis ikke så kan det være bra å velge norske råvarer. Kanskje er det Det sies i hvert fall at det brukes mindre sprøytemidler i Norge enn mange andre steder, så man kan prøve å velge litt sånn, men uansett så vil du ved å spise mye frukt og grønn få i deg gode stoffer også. Så det er jo en balanse det her da. Nå begynner jeg liksom å nærme litt inn her, for da ble jeg sånn, er det bedre å ha det bakt i ovnen, spise det rå, koking, hvordan beholde med fiber og best mulig? Ja. Det er et veldig godt spørsmål, og jeg tror nok at det er litt forskjellig også fra person til person. Kan det også være forskjellig fra grønnsak til grønnsak, kanskje? Ja, det kan det også. Man har jo sett at for eksempel tomater er jo en grønnsak som kanskje tåler varmebehandling veldig godt, og hvor vi får ut mer av næringsstoffene når den er behandlet lenge. Ja. Men jeg kan ikke gå inn i detalj på alle. Nei, nei. Det kan jeg ikke. Det er ikke så mye kjent om det, men det man ser er at det å spise mye råkost, det er veldig bra. Men det er ikke sånn at man ikke kan koke maten heller. Så jeg pleier å si at en blanding er bra, både varmebehandlet og spiser rå. Men jeg tror vi har gått over spise litt rå mat. Men det er klart at for folk som, eller min erfaring med de jeg jobber med, er at når de kommer til meg og har veldig dårlig tarmfunksjon i utgangspunktet, så hender det at de ikke tåler så godt rå grønnsaker som kokte. Kokte er litt snillere. Hvis du ser for deg en tarmvegg som er litt skadet, hvor det er små rifter og den slimhinden er litt slitt ned, kanskje det man kaller for økt permeabilitet eller lektarm, hvis du har sånne små lekkasje fra tarmen, så må man på en måte gå litt forsiktig frem hvis man skal endre til et mer plantbasert kostom. Da kan det være lurt å spise mer kokte grønnsaker i begynnelsen, for eksempel. Og da vil du... Så da må man kanskje... Hvis man har en veldig dårlig fordøyelse utgangspunkt, så tror jeg det er lurt å gjøre endringer sakte. Ikke tenke at i dag skal alt bli 100% bra. For det første vil jo da de mikroene vi tar med for sjokk, pluss at en så stor endring kan oppleves som stress på kroppen også. Ja, ja. Og hvordan kan man måle om man har en inflammasjon? Er det i større grad basert på symptomene, eller kan man ta en CRP og se om den liden forhøyder? Hvordan jobber du med det? Sånn utgangspunkt til nå, så jobber jeg mest med veiledning og tar ikke undersøkelser av folk. Men man kan... Man kan gjøre undersøkelser, man kan måle CRP, hvite blodceller, man kan se små endringer der. Men dette er en lavgradig inflammasjon. Vi har nok ikke de beste testene, og dessuten er det sånn at hvis du tar en blodprøve hos fastlegen, og CRP er på 4-5, som er lavgradig forhøyet, så kan det være noe spesielt akkurat den dagen. For et øyeblikksbildet. Ja, Men her i dag er det CRP og hvite blodceller. Man kan se på blodsukkermålinger, for det kan gi økt inflammasjon. Man kan se på HRV med klokke, altså pulsevariasjon. Det kan også gi en pekepinn. Og så er det det med... Fordi når man gjør studier i forhold til inflammasjon, så måler man cytokiner direkte som ikke vi har tilgang til å måle i et vanlig laboratorium eller hos fastlegen. Dette kommer nok mer og mer. Men som sagt, går du med en lav grad i forhøya CRP over tid, så kan det være et tegn. Men i utgangspunktet er symptomer egentlig det viktigste å se på. Og tenke at... Ikke vi alltid er nødt til å finne akkurat årsak og virkning, men tenk at vi skal skape en så solid grunnmur som mulig. Tenk at vi skal styrke kroppen for å gjøre oss mer robuste, sånn at vi tåler å stå i alt som blir kastet imot oss av infeksjoner eller stress eller ... alt som vi kan bli stående i i debatten. Ja, og så robust, et fint ord, for det betyr jo også at når det kommer noe, så skal kroppen evne til å håndtere det, men igjen skru ned, så den ligger litt og venter på neste angrepp. Ja, ja. så ikke det står på hele veien, og der tenker jeg at det høyaktive stresset mange står i fra morgen til kveld og med mangel på, kanskje evne på å roe ned og slappe av er jo også med å påvirke og at da kostholdet kan bidra også til å gjøre at vi tåler stress bedre ja så det henger veldig tett sammen og stress i seg selv på Påvirker jo tarmen. Stress kan jo... Fordi det kjenner du sikkert til når du er veldig stresset. Kanskje du skal holde et foredrag eller noe annet opp til eksamen. Så kan man få litt... Noen kan oppleve å få diarré eller løs mage. Det samme hvis man står i stress over tid. Så kan magen stoppe. At man får litt forstoppelse. Og det er det vanligste at magen stopper seg litt. Så det vil jeg si at stress... endrer bevegelsen i tarmen, da endrer miljøet inni tarmen seg, og det blir mer oppvekst av uheldige bakterier, det blir en lettere dysbjose. Så stress kan skape dysbjose, og dysbjose kan skape inflammasjon. Så det er en måte at stress kan skape økt inflammasjon. I tillegg vet vi at stress også kan skape økt permeabilitet i tarmen. Stress igjen, akkurat som inflammasjon, er et av kroppens viktigste forsvarsmekanismer som vi har. stressresponsen er jo ikke bare negativ stress er jo egentlig det er jo en fight flight respons det er jo for at kroppen skal gjøres klar til å løpe vekk fra en fare det er kjempeviktig å ha den stressresponsen Det kan også gjøre i det moderne liv, så løper vi ikke så mye vekk fra løver og farlige dyr, men jeg kan få ting gjort. Jeg klarer å forberede meg, jeg blir ferdig med en oppgave innen deadline på en jobb. Være i prestasjon. Være i prestasjon. Ja, ikke sant? En idrettsutøver skal prestere på topp, så må det på en måte være aktivert. Så stress er jo ikke bare negativt, men det er jo... selvfølgelig som du er veldig opptatt av og denne balansen balansen mellom å være påskrudd i sympaticus modus og litt mer avskrudd i parasympaticus da ja prestasjon og restitusjon fine ord å reksle mellom ja veldig det var fint så det men sånn du nevnte det med hrv og måling med pulsklokker og hvis de ikke kjennes mye til det så går det an til å høre på første episode som jeg har med torkelfære ja Hvordan vil man kunne se det på målingene hvis man har en inflammasjon? Vil den jevnt over da ofte være veldig lav? Har du sett noe på det? Ja, vi ser jo det. På det kurset jeg har nå, så er det jo noen som bruker målere, og da er det noen som har sett etter et par uker med å legge om kosten, at HRV stiger. Og det er jo gøy å kunne måleresultat på de tingene til studiet. Jeg så et studie på det at Da var det primært grønne blader som går høyere HRV. Det er nok på grunn av at grønne blader gir frislipp av nitrogenmonoksid i blodårene våre, som er helt gull for oss, fordi det gir høyere elasticitet i blodårene. Blodårene blir glattere på innsiden, så dette gjør at vi får forsynt kroppen med nok oksygen hele tiden. Så grønne blader er noe jeg er veldig opptatt av. Ja. I forskjellige... Ikke de samme bladene hver gang. Nei, det varierer. Og så er det jo... Nå er vi jo heldige at vi kan gå på butikken sånn at det er ikke alle som har en full grønnsaksåker ute i hagen sin. Nei. Det å kunne variere er jo en god mulighet sammenlignet med noen generasjoner siden, da han måtte ta det han hadde lett tilgjengelig. Men det jeg lurer på da er jo at de grønnsagene som i større grad gror her, er de bedre for oss enn de vi får fra for eksempel Spanien eller Marokko? Har du peiling? Jeg vil tro at det er det. At genetisk så vil vi tåle lokale råvarer bedre. Men jeg kan ikke nok om det. Og jeg spiser mat fra flere forskjellige land. Men jeg tror absolutt at alt som er lokalt vil jo være bedre. Det vil jo være ferskere også, tenker jeg. Ja, og så vet jeg jo at fermenterte grønnsaker har jo en... en god gevinst for tarmfloraen. Absolutt. Og da har du jo fermentert kål, som har vist seg i studiet å være veldig gunstig, som liksom er vinneren. Det kan man gjerne gjøre hjemme, det er veldig lett, men for mange så blir det aldri noe av, fordi det er så mange andre ting vi skal gjøre. Så det kan man også kjøpe ferdig, Det er jo et firma her i Stavanger som heter Ei med Alt. Ja, der har jeg testet ut ganske mange varianter og skal kjøpe mer i morgen også. Så jeg er med i jobbkollektivet sammen med huset driver det, og det er veldig godt. Så jeg tar to skjeer til dagen av den ene med sånn eplekraut, det ser kjempegodt ut. og det er det jeg anbefaler også for det koster jo litt penger å kjøpe det glasset men som du sier, det er ikke så mye du trenger og har du 1-2 spiseskjer om dagen så varer det glasset ganske lenge så det er jo en god investering og de har jo veldig mye god smake har du smakt de fra Eimalt? ja, jeg skjønte ikke hvorfor de het Eimalt men så var det en brann Stavanger som sa du sier det helt feil det heter jo Eimalt som en følelse med alt Eimalt tilbehør så Hvis jeg lager hjemme, så lager jeg en kjempestor porsjon, for det holder seg jo lenge. Så har jeg det kjøleskapet nedi boden. Men for nordmenn er det jo også enkelt å kjøpe kefir på butikken. Kefir er den av melkeprodukter som det er gjort mest forskning på, der de gode restekbakteriene finnes. Noen tåler jo ikke melk så godt. Og en del studier kan jo vise at det å drikke mye melk for eksempel kan gi forstoppelse, for noen kan det gi hudproblemer som akne. Men jeg tror at i disse studiene så har man tatt melk som en gruppe, og ikke sett på kefir eller naturell yoghurt. Og det ser man nå mer og mer at det... selvfølgelig er helt annerledes å drikke kefir enn søt melk og fløte så det er forskjell på melkeprodukter og en del mennesker som reagerer på melkeprodukter kan tåle litt kefir for å få i seg disse disse godstoffene men det må man jo prøve seg frem med hva som fungerer men jeg tenker at for mange så er jo det enkelt å få tak i i hvert fall ja Nå nevnte du litt av de deltakene. Hva kurser du har? Da vil du fortelle litt om det. Jeg har et kurs som går nå, over seks uker. Vi er allerede på femte uka, det går så fort. Det heter Dr. Gunnils grønne resept. Jeg elsker det ordet. Grønne resept. Grønne resept kom jo tilbake i 2003 til fastlegene for at vi skal kunne skrive ut livsstilsendringer på resept i tidligere tilmedisiner. Og så har det kanskje ikke vært sånn kjempe mye brukt. Så det var derfor jeg tok det uttrykket grønne resept. Og der lærer jeg folk. De som tar det kurset er typisk ganske mange som kanskje er slitne kjenner på utmattelse som kan kjenne seg inn i min historie eller de har helseutfordringer som de ønsker å forbedre eventuelt forebygge sykdom og da går vi gjennom ganske mye fokus på kosthold de første tre ukene hvor de får oppskrifter og vi deler mye på facebook-gruppa og de deler jo med meg og jeg har fått mange gode oppskrifter også fra deltakerne så det er litt kult ja og så går vi gjennom har vi hatt en uke med fokus på bevegelse og hva det gjør ikke minst hva det gjør med tarmhelsen vår og litt sånn da hvordan man kan gjøre det på en god måte også har vi om stressbalansen også neste uke skal vi snakke om mindset og hvordan få til endring over tid og hvordan håndtere hvordan håndtere tankene og hva skal jeg si lære å lage seg en god dag. Så bra. Og da med bare seks uker, ser du, vil jeg tro, selv om jeg ikke vet svaret, men endring da fra dag 1 til siste dag? Ja, ofte. Jeg synes jo det, hos de som følger kurset, så ser vi jo endring, og folk melder jo om endring i løpet av relativt kort tid. Men så er det noen som... Som kan slite litt med overgangen, de som er i denne runden, så var det noen som var veldig engasjerte. Selv om jeg anbefaler å starte med frokost første uken, endre det, så se på lunsjen, så middag, nettopp for at dette skal gå gradvis og ikke kroppen får sjokk, så er det noen som tenker at nå skal jeg være superflink fordi jeg er så motivert. Og da har jeg sett at det har blitt litt krasj. Da har jeg laget en egen overgangsdiet, slik at de skal behandle tarmen litt forsiktig i overgangen, og så gradvis introdusere mer og mer av den gode maten. Da må det en reparasjonsfase til først. Spennende. Det tror jeg kanskje mange ikke tenker over på, om det faktisk det også må skje. Da kan du kanskje sikkert få noen ubehag også. Hva type symptomer kan det være? Det kan jo være alt fra oppblåsthet og magetrubbel til oppbløst av symptomer som man har hatt. Hudsymptomer, leddsmerter. Ja, da kan jeg sikkert tenke at noen hvis de skal gjøre dette helt på egen hånd og ikke vet om det, vil tenke at dette er ikke en endring så bra for meg. Og så går de tilbake til de dårlige barnene. For det oppleves trygt igjen da. Og det føles jo da som at kroppen tåler det bedre. Så det er ikke alltid at den responsen til kroppen er helt riktig. Og så er det jo denne faktoren med stress da, som er viktig. Og det ser jeg jo hos mange av de jeg jobber med, spesielt de som opplever matintoleranser, at det veldig så ofte handler om stress, eller at man spiser for hyppig, eller ikke avlasser systemet nok. Ja. Ja, og så når det gjelder inflammasjon da, og da må den jo gå over litt mot øyne og sykdommer igjen. Har du erfaring med at den kan gjør disse endringene med kostholdet og spiser seg fri fra eller reverserer sykdommen? Det finnes jo mange case studies etter hvert på folk som har blitt friske. Nå er jo autoimmunesykdommer et stort knippe forskjellige sykdommer hvor immunsystemet vårt går til angrep på forskjellige organer i kroppen og bryter ned organene disse organene. Ja, og hvorfor gjør det det? Kan du forklare litt om det? Det kan være for eksempel sånn som lavt stoffskifte, Hashimoto for eksempel, så ser man jo at det kan oppstå etter en influensa, så har man jo teorier på at kroppen kan lage antistoffer, kanskje egentlig mot et virus, men så passer det mot et organ i kroppen, og så Og så går det til angrep og gjenkjenner. I dette eksempelet gjenkjenner kroppen plutselig skjoldbrustkjertelen som ikke er kjent. Det er noe ukjent og begynner å bryte ned. Vel ofte ser man at autoimmune sykdommer oppstår etter situasjoner i livet med veldig mye stress eller store hormonelle endringer. Veldig mange med autoimmunesykdommer kan ha hatt traumer eller store påkjenninger tidligere i livet. Men hvis man har hatt en autoimmunesykdom over lang tid, så kan vevet som har blitt angrepet være ganske ødelagt. Da er det kanskje vanskeligere å revasjere, men hvis man kommer tidlig inn, så kan man ha mulighet til det. Det er sjelden likevel at folk kanskje klarer å revasjere sykdommen, men at man klarer å forbedre sykdommen og dempe symptomer, det klarer de fleste. Og det er jo sånn, sånn som med lavstofskifte, så har vi jo gode medisiner for å gi dette hormonet som man da mangler, der Betyroxin. Betyroxin. Sjokkoskjerten klarer ikke å produsere nok. Så vi kan ta det. Hormone. Min erfaring, for jeg har jobbet ganske mye med folk med lastavskytte tidligere, er at de... Det er vanskelig å komme seg tilbake til det man var før sykdommen. Det handler nok om at man fortsatt har denne inflammatoriske prosessen gående, fordi tyroksin som man tar, det hormonet, gjør jo ingenting med den underliggende ubalansen, den inflammatoriske tilstanden. Så årsaken til at man produserer lavere av det hormonet er ikke blitt behandlet? Nei. Den inflammasjonen i seg selv kan jo gi utslag i at vi blir slitne, for eksempel, som jo er hovedsymptomer til lav stoffskifte. Så selv om man da tar medisiner, så opplever en del at de aldri får den energien tilbake. Har du da opplevd at hvis man da får medisiner, at symptomene kan flytte seg videre til et annet organ? Har du sett noe på det? Nei, ikke nødvendigvis akkurat sånn, men man Men samtidig så ser man jo en opphopning av flere sykdommer hos en som allerede har en autoimmun sykdom, det man kaller for komorbiditet. Så det er jo ikke så uvanlig. For eksempel blant mennesker med psykiske lidelser så ser man jo en opphopning av autoimmune sykdommer, hjertekarrelidelser og det er liker jeg å forklare med den inflammasjonssykdomsmodellen at det er den grunnleggende ubalansen, den samme årsaken til at man får de forskjellige sykdommene som vi startet samtalen med og så nevnte du jo også litt enn på kurset ditt at du snakker om stressmestring har du noen gode tips til det? ja, absolutt Så en stressmestring kan jo handle om forebyggende, eller i en akutt fase. Altså forebyggende, så vil jeg si det å bruke naturen, det er kanskje det enkleste vi kan gjøre. Det har de gjort studier på i Michigan, hvor man fant ut hvor mye tid skal man bruke for å få effekt, for å stempe kortisol, dette stresshormonet. Og lang historiekort så var det ca 20-30 minutter tre dager i uka ga veldig god effekt på stressnivået. Så det er enkelt. Det som er fint med naturen er at da er vi i flytsonen, den indre kritikeren forsvinner, vi lader veldig godt. Og det kan man også finne andre aktiviteter som gir. Men jeg er jo heldigvis på et land med tilgang på natur veldig lett. Ja, ikke sant? Hvis man ikke har det, så kanskje man har andre hobbyer som gir en opplevelse av å være i flyt. Kanskje man spiller gitar, eller synger, eller maler, eller liker å ro, eller surfe. Sånne ting kan være veldig bra for å forebygge Og det å oppleve glede, mening og mestring, det er også motsatsene til stress. En god latter for lenge livet, for eksempel. Det gjør det jo. Det gjør det. Du frier jo stress når du ler. Du klarer ikke å le så godt heller når du er stresset. Ja. Nei, og det er jo det som mange du sier, det der å gjøre det som en sjølike. For skal en komme og si du må gå i fjellet hvis du ikke liker det, så kan jo det nesten gjøre en mer urolig eller hvis noen sier elsk å strikke, så kan det gi de senket stresset og betraktelig, men for meg som ikke liker det, så kan det bare øke stress. Så det å gjøre det en sjølike, å gjøre en glad, rolig og det kan være enkelt det kan være å ta en kaffe og kikke ut av vinduet lese en bok eller pustøvelser hvis man liker det ja, og Og pust, det vil kanskje, i alle fall, er den enkleste måten å senke stress på. Fordi at med en gang vi senker pust og rytmen, så aktiverer vi vagus, hovednærmen, ny parasympatisk nervesystem, og så vil det gi noen signaler til hjernen og kroppen om at vi skal roe ned litt. Ja, og det er det jeg bruker mest selv også. Og jeg anbefaler ofte å bruke en kombinasjon av forebyggende pust, altså enten meditasjon eller forskjellige former for vaguspust, firkantpust for eksempel, hvor du kanskje setter deg fem minutter, hvor du puster inn, dette kan jo du da, inn i fem sekunder for eksempel, holder i fem sekunder mens du ser for deg denne firkanten, og puster ut i fem sekunder, og så holder du pusten i fem sekunder. Det er jo en veldig fin måte å ro ned, eller bare rolig puste som du sa. Og så er det jo det i ... i en akutt situasjon så er det det som kalles for det fysiologiske sukket. Det er det Jack Feldman som har forsket på det ved UCLA, og Han anbefaler å ha en dobbelt innpust med påfølgende langt utpust. Det har jeg implementert i mitt eget liv. Når jeg kjenner at jeg ligger litt her oppe med høye skuldre, puster litt overfladisk, har sånn bråttomsbeteende og skynder meg rundt, så tenker jeg bare «Gunner, nå er du der igjen». Og så tar jeg en dobbelt innpust og Og det kan man høre 1-3 ganger etter hverandre, og det er veldig akutt neddroing. Ja, bra, Riks. Og jeg synes det funker godt, også disse mikropausene i hverdagen, hvor vi snakket om det i går etter et foredrag jeg var på i går. Vi hadde snakket om stressbalansen, og da noen var en som ble så stresset av å sitte i kø men da kan man jo bruke den tiden til å tenke ok, nå har jeg muligheten til å øve på å puste øvelser jeg har egen tid Så det er sånne mikropause man kan lage seg da. Ja, og i stedet for at det skal være et stress for det kø, og et annet triks der er jo da gjerne å ta på noen musikk som gjør en rolig eller som gjør en glad. Og musikk fremtvinger jo egentlig en eller annen respons hos oss, som også er så fint. Det er faktisk veldig godt poeng. Og det jeg har begynt med nå, er jo å sette på musikk når jeg skal rydde bordet, for det er alltid litt kjedelig etter middagen, og alt som skal gjøres, setter jeg på musikk, og så går jeg litt med dansende skritt frem tilbake. Så får du bevegelse, roer ned, hører på musikk, så gjør deg glad, og så blir den jobben mye sjekkere. Ja, så det er kanskje et veldig godt tips. Ja, det var det. Å ta mikropauser, Jeg tror vi lever i et samfunn der vi måtte bli belønnet i hvor mye vi klarer å prestere, men hvor viktig det er å ta seg disse pausene innimellom. Og da kanskje bare sette seg ned og gjøre ingenting har så enormt mye verdi nettopp for den forregulerte stressmekanismen i kroppen. Så kan være med å dempe inflammasjon med at vi kun tar pauser. Det er jo fantastisk. Men da må vi huske å gjøre det. Ja, det er det. Jeg har fått litt spørsmål inn fra noen av de som følger helsetipspodden på Instagram. Et spørsmål er hva er de vanligste sykdommene som er for å sage inflammasjon? Du var jo litt inne på det, men hvis du vil nevne noen av de sykdommene konkret. Det er egentlig de fleste sykdommer som besliter meg i vesten i dag. Hjertekardlidelser, diabetes type 2, overvekt, autoimmunsykdommer, psykiske lidelser, demens. Så det er veldig mange sykdommer som kommer som overvekt. trygges av inflammasjon, hvor det er en bidragsyter, hvis jeg skal kalle det det. Det er ikke alltid det er bare en faktor. Nei, og så handler det jo om at vi skal kunne ha bedre helse hele livet. Og jeg leste noen forskere som hadde sett på hva de tror er trenden av sykdomen hos de eldre når jeg er 45, men når jeg blir gammel, altså om 20, 30, 40 år, og der er jo demens den store, så de frykter. Og at vi kanskje da en hele haus, og vi går rundt og Ikke helt vet hvem vi er. Det er jo en litt sånn fryktsom tanke. Men da går viktig det vi kan forebygge. Ja, vi kan det. Og med kosthold. Ja, i veldig stor grad. Ja. Så derfor er det også viktig, for hvis vi skal leve til vi er over 100, så er det jo viktig at vi har god helse mens vi lever. Og det finnes til og med teorier at høste mennesker som blir 170 allerede født i dag. Sånn at vi trenger god kunnskap for å kunne ta bedre valg for å ha god helse. Og derfor er jeg glad for at du vil dele din god kunnskap. Er det noe du har lyst til å legge til? Ja. Er det noe du ville snakke om som vi ikke har snakket om enda? Jeg har mye på hjertet. Det er ikke det jeg heller kan ta. Kan du være mye mer tilbake igjen? Jeg er sjov med deg. Jeg pleier å avslutte med å spørre om du kan dele tre helsetips. Og jeg vet jo at med all din kunnskap og mye av det vi har snakket om allerede så kan det kanskje være vanskelig å oppsummere i tre korte. Ja. Men har du noen? Ja, og det er vanskelig da. Men jeg tenker, nå har vi sagt mye, men dette med at gode livstilsvalg bør komme fra et sted, et ønske om å ta godt vare på oss selv. Altså det kommer fra selvomsorg, da er det lettere å ta gode valg. Jeg anbefaler daglig bevegelse men man kan ikke trene seg vekk fra et dårlig kosttål så det å ta gode valg og kjøpe gode ting når man er på butikken det er lurt inkludere mer variasjon som vi snakket om for å få mer mangfold i tarmen men Og så for å få til endring så er det noe med å se for seg hva man ønsker å oppnå. Hva er ditt hvorfor? Mitt hvorfor er jo at jeg vil jo ikke tilbake til der jeg var. Jeg vil ha en kropp som gjør det mulig for meg å drive med de tingene jeg synes er gøy. Som å danse, windsurfe, være sammen med familien, dra på ferie og kunne ha det hyggelig og bra når jeg gjør det være klar på hva er ditt hvorfor det kan gjøre det også lettere å ta god valg ja, og det er jo det vi har jo lyst til å ha et godt liv og kunne gjøre de tingene vi har lyst på å se oss mer glede seg mye igjen med å redusere inflammasjon og holde oss friske så det var gode tips ja Tusen takk for at du ville komme på besøk her. Og så allerede nå så brister det meg til å spørre om vi får ta en episode til, men vi får ta det på senere tidspunkt. Ja, det gjør vi. Og så ønsker du mer kunnskap fra Gunnhild, så er du dr.gunnhild på Instagram, og der deler du jo også mye fra. Og så takker jeg deg som har lyttet, og så håper jeg at dette var noe informasjon som ga deg noe motivasjon videre til å ta litt bedre valg. Takk for at du lyttet. Ha det! Ha det! Denne episoden er sponset av Nervusklinikken, blant Norges ledende klinikker innen stimulering av vagus og nervesystemet. Rettet mot å øke kroppens forsvar mot stress, inflammasjon og sykdom. Norsk tekst