Hei, Annette her. Før vi går i gang med episoden vil jeg dele at Recharge Health har en kampanje nå i november, der vi gir den beste prisen de har gitt i år på Dys rødlysterapi-apparat Flexbeam. Og med rabatten helstipspodden får du den enda rimeligere. Rødlysterapi kan brukes blant annet til smerter, magetarnplager, idrettsskader, lite energi og dårlig søvn. Her i huset bruker vi Flexbeam daglig.
Og hvis du nå hører episoden i november, så vit at du alltid får rabatt med koden helstipspodden. Så kan jeg med stor glede fortelle at Vagus Magi Dagsretrit skal arrangeres i Oslo.
Asja Sundaran og jeg har gleden av å invitere deg til en helt spesiell dag på nydelige Holmen Fjord Hotel. En dag der kunnskap, praksis og egendomsorg møtes, og gi deg verktøyene du trenger for å styrke helsen din og finne en dypere tilstedeværelse i livet. Link til mer informasjon og påmelding finner du i episodeteksten. Hjertelig velkommen til Vagus Magi!
Hei og velkommen til helsetipspodden. Jeg heter Nette Lønno og i denne podcasten møter du eksperter og fagfolk som deler sin kunnskap og sine beste helsetyps. Målet mitt er å gi deg innsikt og verktøy som kan hjelpe deg med å leve et liv med bedre helse og mer velvære.
Jeg er utrolig nysgjerrig på kropp og helse, og et tema som virkelig fascinerer meg er hvordan fordøyelsen og tarmbakteriene påvirker både vår fysisk og psykiske helse. Vi alle spiser og går på do. Det er en naturlig del av livet. Men visste du at mer enn en million nordmenn lider av forskjellige tarmsykdommer? Og tarmen er ikke bare et sted for fordøyelse, det er et komplekst system som påvirker både fysisk og psykisk helse.
I tarmen finnes det ti til hundre ganger flere bakterier enn celler i kroppen vår. Og derfor kalles mage- og tarmkanalen ofte for den andre hjernen. Her finner vi et nettverk av mer enn hundre millioner nerveceller som kommuniserer med hjernen og påvirker vårt velvære. Hva vi spiser har en direkte innvirkning både på hvordan vi føler oss og hvordan kroppen vår fungerer.
Dette er et system som på mange måter oppleves litt som et mysterium for meg, og derfor har jeg invitert en ekspert på området for å få en dypere forståelse av det vi ofte, ja, kaller for hverandre hjerne. Elisabeth Steinesvig, også kalt magelegen på Instagram, hun er lege i spesialisering for døgelsykdommer på Haukeland Universitetssykehus, med doktorgrad om blant annet IBS og funksjonell dyspepsi.
Hun er trebarnsmor og medforfatter av boka med det gøye navnet «Skytt, la gå». Dette er en episode jeg virkelig har sett frem til. Velkommen Elisabeth! Tusen takk, og takk for invitasjonen. Jeg synes det er så stas å få være med.
Åh, ja, takk. Jeg ble så glad når du sa ja, for her er det så mye jeg har lyst til å lære mer om. Ja, vi er jo litt sånn felles vagus-interesserte vi to da. Ja, og det er vel også... Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på fordøyelsen min, for den har jeg ikke hatt så mye problemer med. Jeg går på do daglig, har normal avføring og...
Ja, akkurat det har jeg følt at det har ikke påtvunget seg at jeg må ha så mye interesse mot det systemet. Og det er nesten sånn å bli litt sjokkert av at over en million nordmenn strever med dette her. Ja, det er helt sant. Det er veldig mange. Og det er jo sånn, så lenge alt funker så tenker man jo ikke så mye over det.
Men så er det jo det at når jeg nå har begynt å leide etter kunnskap om vagus, så er det sånn, oi, der er det en kobling mellom magetarm og hjernen, og da har jeg vært sånn. Og så er jo en del forskning som ikke gir alle svarene på det, så jeg har klart å finne ut av, og derfor er jeg en sånn, så blir det noe jeg faktisk synes det i siste året, spesielt så har det vært en del artikler på at hva vi spiser påvirker vår psykiske helse, og så, ja, spennende synes jeg.
Det er veldig spennende, og jeg tror faktisk at tarmhelsa påvirker også de som ikke har plager med tarmen, hvis du forstår. Slik at det vi spiser kan påvirke hvordan vi har det totalt sett gjennom effektene i tarmen, og det er litt spennende. Og hva er det som har fått deg å tenke ofte som lege, og så skal en spesialisere seg inn i et felt, så blir det helt sånn skjæring på hva er det som gjorde at det ble...
et tarm og fordøyelse som ble din retning.
Ja, det kan du si. For de fleste leger så tror jeg det er ganske tilfeldig hva man ender opp med. Jeg synes jo egentlig at alt i kroppen nesten er spennende, og jeg kunne sikkert trivdes på nesten alle avdelinger. Men jeg var turnuslege, for det var det det het før i tiden, på gastromedisinsk avdeling på Hukland, og der trivdes jeg veldig godt. Jeg synes at pasientutvalget vi har, vi har alt fra unge til gamle, og vi har alt fra kronisk syke til akuttsyke, og vi har alt fra de som har
Litt mer uforklarte plager, som for eksempel med irritabel tarm, til mer konkrete problemstillinger, som magesår og blødning og den slags. Så jeg synes det er så stor bredde i fagfeltet, og det er stor variasjon i pasientgrupper som vi møter, og det er utrolig spennende. Og så er det veldig kjekt. Det er veldig mange kjekke gastroenterologer, så det er sosialt fint. Ja, så kjekt. Ja, trivsel har mye å si. Og
Ja, sånn som vi spiser, og de fleste helst går på do daglig, og så tenker vi gjerne ikke så mye mer over det, men hva er egentlig dette der fordøyelsesystemet vårt da? Jo, det er jo et veldig sammensatt og komplekst system, og jo mer du lærer, jo mer overrasket kan du bli egentlig over hvor mange ting som skal klaffe sammen for at vi skal få maten fra...
munnen til enden. Det første som skjer er jo bare at vi ser maten og lukter og smaker og snakker om det. Så begynner jo spyttproduksjonen å øke. Så det er jo det første steget. Og så når vi svelger maten så utløser det mange reflekser bare av at vi får mat i spiserøret. Og det setter i gang for dødhjelsen og gjør magesekk og tolvfingertarm klar til å ta imot maten. Så kommer du ned i magesekken der det blir
og bearbeider slik at det blir flytende og smått nok til at det kan gå videre i termen, så kommer det over i tolvfingertermen i passe store porsjoner. Og i magesekken blir det utsatt for magesyre som bryter ned ganske mange stoff, og det også dreper veldig mye bakterier. Så det er veldig bra vi har den magesyren.
Så går det over til tolvfingertarmen, og der reverserer vi den syreprosessen. Der blir det tilsatt masse base, eller buffer egentlig, fra bukspyttkjertelen. Det kommer også masse enzym som skal bryte ned protein og andre stoff, både protein og karbohydrat. Så kommer det gallesalt og gallesyre fra leveren. Så dette er jo et samarbeidsprosjekt mellom alle organene som hører til fordelsessystemet.
Og så i tyntarmen, tolvfingertarm og tyntarm, der har vi næringsopptaket, så der suges alle næringsstoffer opp når det har blitt spalt av alle enzymer.
Slik at det som vi skal få ut i blodet av næring, det må skje gjennom tyntarmen. Maten suser ganske fort gjennom der i løpet av kanskje to-fire timer. Så er maten gått gjennom tyntarmen, selv om den faktisk er 4-5 meter lang. Så det går ganske fort gjennom systemet der. Så kommer det over til tjukktarmen.
Da er det ikke sånn at alt er suget opp. Det er litt igjen, særlig litt komplekse karbohydrater og fiber og den slags. Det er jo det som er grunnlaget for avføringen som vi får. Jeg har tidligere tenkt at det bare blir liggende slags slagstoff, og så kommer det ut i avføringen. Men det vi nå vet, er at her begynner jobben til bakteriene.
For det vi ikke klarer å ta opp av næring i tyntarmen, det kan bakteriene som bor i tjukktarmen jobbe med å bryte ned og faktisk lage næringsstoff til tarmcellene våre. Og visste du at tarmcellene i tjukktarmen, de får ikke næringen sin bare fra blodsukker i blodet. De er avhengig av å få næring fra bakteriene som lager tarm.
sånne små næringsstoff av matrester, hvis vi kan kalle det det. Så det er ganske stilig. Så vi er avhengig av å få mat jevnt og trutt. Før i tida har vi tenkt at det var bra med litt tarmvile, så at man hos folk som var veldig syke, så tenkte man det var bra at de bare fikk intravenøser næring, for eksempel.
Og at man skulle ikke spise og ha skikkelig faste for å la tarmen kvile og få mest mulig ro. Og så viser det seg at de hadde høyere dødelighet enn de som faktisk fikk mat i tarmen. For tarmcellene er avhengig av mat for å få næring. Og det er litt kult. Det er ingen andre celle i kroppen som har den typen næringsopptak, eller energitilførsel, hvis vi kan kalle det det.
Å, så spennende. Og så fint at de har funnet ut av det, sånn at en kan få næring da, hvis en kan heller det en er intravenøs, hvis en har et valg der. Absolutt. Og dette er jo et eksempel på at det er veldig viktig at man gjør klinisk forskning når man setter i gang et tiltak, at man stopper opp og evaluerer, har det her egentlig hatt effekt, og var det en bra effekt?
Så det at klinisk forskning går hånd i hånd med klinisk praksis er kjempeviktig, og dette er et eksempel på det. Det som ellers skjer i tjukk tarmen er at væsken blir suget opp igjen. Vi tilsetter mye væske gjennom magetarmkanalen, og den suges opp igjen og tas opp i blodet i tjukk tarmen.
Så hvis maten blir liggende veldig lenge i tjukk-tarmen, så kan man bli treg i magen, så da kan man få hard avføring fordi det blir mindre væske. Og hvis det går veldig fort gjennom, så får man det. Sånn er det en sammenheng på det. Og så er det jo det å få det ut av. Og det er jo helt på siste oppløpet. Og det er også et ganske komplisert samspill.
Hvis man tenker selv, det er veldig vanskelig å bare bestemme seg for at nå skal jeg gå på do og ha avføring. Kroppen må være med på saken. For der har vi to forskjellige komponenter i hvordan nervene virker. Den ene er helt totalt ubestemt. Det er bare den trangen vi kjenner at nå må jeg på do. Mens det andre er jo sånn at du kan styre over, at du kan knipe igjen eller du kan slippe løs.
Men du er nødt til å ha begge deg to på en gang for at du skal klare å få ut avføringen. Det er ganske stilig. For ellers i magetankkanalen er det bare ikke tankestyrt. Så det er den eneste plassen der vi har egentlig påvirkning. Det at vi kan klare å holde igjen. Hvor et fantastisk system altså. Jeg
Dette her bare pågår kontinuerlig uten at vi trenger å tenke på det. Det skjer av seg selv. Det er veldig morsomt. Hvis du gjør ultralyd av magen, så kan du se hvordan tyntarmen bare puttler på. Det merker vi ingenting til. Vi har ingen symptom av at maten suser gjennom tyntarmen for det meste. Du kan kjenne det litt hvis det er mye luft som går gjennom tuktarmen. Men i tyntarmen er det skikkelig hemmelig liv. Ja.
Og det er noen meter med tarm. Og så er ikke så den funksjonen har mulig å lære på skolen, at dette er fordøyelsesystemet. Men så er det jo noe som jeg egentlig ikke har oppfattet for senere, at disse her tarmbakteriene, at der er det en egen fest som pågår.
Jeg tror egentlig ikke vi visste det helt når vi var på 80-90-tallet, at det er veldig mye ny kunnskap som har kommet.
Og der er vi fremdeles faktisk veldig i startgropa på å finne ut av ting. Det forskes enormt masse på det livet som finnes i tarmerne våre. Og det er jo ikke bakterier alene, det er virus og det er sopp. Og det er forhåpentligvis ikke så mye parasitter og sånt, det vil ikke vi ha. Men det er helt naturlig at man har et stort mangfold av både sopp og bakterier og virus i tarmerne, som vi tåler godt og lever veldig godt med.
Og det er også stor forskjell på hva bakterier som bor hvor. Det var ganske nylig kom det en artikkel som har sett på hva bakterier som bor i tyntarmen, og det viser seg at det er ganske annerleis fra de bakteriene som bor i tjukktarmen. Det ligner mye mer på de bakteriene som bor i munnhulen, så det er stor forskjell på det. Så er det også forskjell på hva bakterier som bor i øvre del av tjukktarmen i forhold til i nedre del av tjukktarmen.
Så det er veldig stor variasjon gjennom hele magetermkanalen. Og så snakkes det litt om at vi har gode og dårlige termbakterier. Er det så enkelt? Ja, litt er det så enkelt. For det er noen bakterier som alltid gir sykdom, og som vi absolutt ikke vil ha.
Det er typisk noe som gir skikkelig kraftig diarener når du har vært på ferie. Det er det som kan hete shigella, campylobacter og salmonella. Så det kan vi vel si er slemme bakterier, hvis vi skal si det enkelt. Og så har vi noen som vi kaller litt opportunister, som ligger og bare venter på å kunne få lov til å slå til.
Slik at hvis du har slått ut den vanlige floran din, da kan de på en måte komme og finne sin mulighet til å ta over. Og det er typisk det jeg heter klostrioides. I førrige tider så heter det klostridium. Og det kan gi ganske hissig sykdom hvis du har hatt mange runder med antibiotika og behandling. Og noen er jo heldige å få det etter en runde med antibiotika og behandling. Men ofte er det sånn at du har hatt mange behandlingsrunder.
Da kan det bli dårlig, men det kan vi heldigvis behandle. Men ellers så er det jo slik at det er vanskelig å si at noen er skikkelig slemme og noen er skikkelig snille. Eller vi har selvfølgelig noen som vi vet er snille, for eksempel firmikutus og lactobacilli. Vi har en del av dem på en måte.
litt sånn melkesyrebakterier, de som skal bo hos oss hele tiden. De vet vi jo, vi regner de som gode. Men ellers er det først og fremst et stort mangfold som er kluet for å ha en sunn tarmhelse. Så vi ser at pasienter som har et veldig smalt utvalg av tarmbakterier, det er associert med dårligere helse.
Så en breddig utvalg av bakterier er det vi anser som det beste. Men hvordan får jeg det? Ja, det kan du si. Det er jo sånn at din tarmflora er nesten litt sånn personlig...
fingeravtrykk på en måte. Du har din tarmflora som er egentlig ganske unik for det. Den er sannsynligvis ganske lik på det som ungene dine har, og kanskje andre som bor i din husstand. Vi tenker at da er det ofte ganske likt. Og det som er kult er at den er sannsynligvis ganske lik de som bor i området der du bor, for det er også veldig geografisk avhengig.
Så det er et uttrykk for bakteriene vi omgir oss med, som er en naturlig del av våre omgivelser. Og du kan finne mye større forskjeller hvis du går fra land til land, eller til og med innad i et land, fra fylke til fylke, så kan du se klare forskjeller. De kan være større enn forskjellene mellom to forskjellige sykdomsgrupper.
Så det er ganske vilt egentlig, og det gjør det veldig komplisert for oss som forsker på det. For saken er, i dag har vi ingen måte å si at dette er en normal tarmflora. Vi har ikke en slik definisjon, og kanskje vi aldri får det, fordi det er så store lokale og geografiske forskjeller. Vi må tilpasse oss den familien og det miljøet vi lever i. Så dette er bare et uttrykk for at vi er organismer her på jorda.
Vi bor der vi bor, og vi er en del av biologien der vi er. Men samtidig ser vi at noen har en forskyvning i tarmfloraen, som typisk vil avvike fra de som bor sammen med eller rundt. Det har noe som skiller seg, og vi tenker at det kan være associert med sykdom.
Men din personlige mikrobiotaprofil, den antar vi at den er ganske satt når du har blitt to år. Så vi har en enorm utvikling fra vi ble født. For vi ble født egentlig ganske uten bakterier. Det er i hvert fall slik det ser ut på flere studier som er gjort, at det er rett og slett ikke bakterier i fostervannet. Så babyen kommer ut.
Det er helt regn før fostervannet går. Hvis du da blir født på den vanlige måten og kommer ned gjennom fødselskanalen, så blir du møtt med mors skedebakterier. Bakteriene som bor i skeden er jo ekstremt forskjellige fra de bakteriene som bor i tjukkdarmene, selv om det er naboorgan. Det er veldig kult, synes jeg.
Men der har du disse melkesyrebakteriene som er noe av det mest gunstige vi kan få i oss. Så det er det første babyen møter. Og så det neste som babyen møter er jo gjerne å bli lagt på mors bryst og møte mammaen sine vanlige friske hudbakterier. Og alle de bakteriene her er jo en del av, skal vi kalle det symbiosen,
I min kropp er jeg vant til de bakteriene som bor på hudene mine, og jeg er vant til de bakteriene som bor i skjeden. Jeg har antistoff som kjenner deg, slik at mitt immunforsvar kjenner alle de bakteriene, og jeg er ikke stresset over det. Det som er så kult er at babyen får med en matpakke av antistoff fra meg, fra mitt immunforsvar.
slik at de allerede tåler det som de møter først når de har først bakterier. Det er mine. Det er veldig stilig. Og det er det som da setter seg ned og kommer inn i munnen til babyen, svelges ned og kan etablere seg i tarmen. Og da er jo, hva kan vi gjøre for å få en sunn tarmflora? Jo, det første vi vanligvis gjør hvis alt funker er jo at man legger barnet til brystet og prøver å amme.
Og i morsmelken så finnes det da, om det er cirka en tredjedel av innholdet i morsmelk, det er det vi kaller for maternelle oligosakkarida. Det er komplekse karbohydrater som tyngdtarmen vår ikke klarer å bryte ned og dermed ikke klarer å suge opp. Dermed så går det rett videre til tjukktarmen. Der møter du bakteriene, og det er den perfekte mat for de snille bakteriene.
Hvis du har en baby som har blitt født vaginalt og som får morsmelk, så gir du veldig gode vekstgrunnlag for de snille bakteriene i tarmen. Sånn er det jo da. De første månedene er jo babyen, i hvert fall her i Norge, så lever jo de små babyene ganske rene liv uten ekstremt mye bakterier. De møter de bakteriene som familiemedlemmene har.
Med kos fra store søsken og litt sånn å få i seg litt i luften fra omgivelsene der de bor. Men de ligger jo ikke på golvet og utforsker det så veldig masse. Så det er den på en måte den første tida. Og i løpet av den tida så får vi nok en ganske stor etablering av mikrobiota. Bare av de snille bakteriene der. Men vi trenger jo litt mer. Og det er jo helt naturlig. Når ungen blir litt større så begynner vi å gi litt forskjellig mat. Og det putter litt mer forskjell inn i munnen.
Og det å gi forskjellige slags grønnsaker og grove kornprodukt og kanskje litt kjøtt og fisk, det gir mat til mange forskjellige slags bakterier i tarmen. Og vi legger det opp til at vi kan få et stort utvalg.
Og så kommer jo den veldig morsomme fasen der ungene kryper rundt på golvet og slikker på parketten og putter alt det finne inn i munnen. Jeg var 24 år da jeg ble mamma for første gang, og legestudent og ville gjøre alt riktig. Jeg tenkte at det var viktig å sprite over alt mulig og passe seg for bakterier. Det tror jeg nok mange kjenner seg igjen i, at bakterier er noe farlig, vi må beskytte barna mot det.
Det er klart at hvis jeg hadde hatt meg med babyen min på sykehuset, og han hadde begynt å krype rundt på gulvet og slikke på gulvebelegget her på sykehuset, da hadde det blitt litt stresset. For her bor det mange bakterier som jeg helst ikke vil dele med babyen. Men hjemme i stua mi, jeg skal ikke akkurat skryte på meg at det er så rent, men det er nok ikke så farlig skittent. Så det er jo bakteriene som finnes der. Jeg tenker det er en del av det miljøet som babyen skal ha.
Og samme med etter hvert når det begynner i barnehagen, vet du disse ettåringene, de sitter i sandkassa og så spiser de sand og så slikker de på en spade og så er det på en måte ut i skogen. Og så er det sånn, å nei, den sanden er det katter som går og tisser. Ja, interessant. Ja, men så går jo det, det er sjelden de blir syke av dette her. Nei, og egentlig er det kanskje det de trenger. Men hvis det blir for rent, så blir det utsatt for litt for lite.
Og vi vet jo at i mange andre land så er jo ungene veldig lite ute i naturen. At hvis det regner så er de i hvert fall ikke ute i barnehagen, sant? Og at alt er pakket inn i plast og det er sånne her gummigranulat greier på alle lekeplasser og det er lite kontakt med natur for små barn. Og man kan jo lure hva rolle har det å si for overvektsepidemi og, sant?
Så det med å gi barna opplevelser i naturen, ikke være så redd for om det er gnager på en kongle, han enn hvis det setter i halsen, selvfølgelig. Og i tillegg å gi mat til bakteriene i tarmen i form av sunne ting, mye forskjellige slags grønnsaker. Og la barna få prøve mye forskjellig ren mat når de er små. Så kommer de der de ikke vil ha noe som helst, men det er et eget kapittel.
Men det er også et av de to første årene, så tenk litt over det. Ja, altså det jeg tenker litt på, for når de begynner å bli to, så begynner de å bevege seg mer og komme seg ut, så jeg synes det er litt sånn fascinerende å tenke at kanskje de da skal være litt kresende, for nå kan de faktisk komme seg av gårde på egen hånd, og de har jo ikke lært hva bær og blader som potensielt er farlige, sånn at den der kresenheten som dukker opp, da
er nok en beskyttelse for akkurat i den der oppdagelsestiden at de bare ikke skal steppe i seg alt. Samtidig så er jeg en liten oppdager av seg selv, så han stepper jo alle bær inn. Så vi hadde jo en sånn, så vi fant oppsvulmende bær i bleier og bare inn på giftkontrollen og bare, nei, potensielt giftig. Så det er jo ikke alle som har...
Så noen må passe oss litt bedre på. Ja, jeg har en sånn jeg også. Men jeg tror du er helt rett. I de første to-tre årene er jo barna under ganske tett oppsyn fra oss foreldre, og så etter hvert blir det litt mer utforskende, og vi må nødt til å slippe litt mer tak. Og evolutionsmessig har man jo ofte fått en baby til, eller to, når det kommer til det stadiet. Så da må det jo på en måte klare seg litt mer selv.
Så jeg tror ikke at en del av den kresenheten kommer fra en sånn evolusjonsmessig nødvendighet. Og så snakket du jo om det med amming og vaginal fødsel. Og så vet jeg jo da at en del som har hatt keisersnitt og kanskje heller ikke har fått til amming,
så går det jo fint med de også. Ja, og det er veldig fint at du påpeker, for det er jo en ting som jeg vet mange faktisk er litt leise for, eller betymmer for, hvordan vil det da gå med mitt barn? Og akkurat det med tjeisersnitt, det er jo en ting som vi
ikke kan unngå. Det må vi jo gjøre, for ellers går det dårlig hvis vi bare dropper alle tjeisersnittet. Og samme med amming. Det kan være veldig vanskelig, og vi ser jo at en del kanskje strekker seg nesten for langt for å prøve å få til amminga, og at man ender opp med at ungene ikke får nok mat og ikke legger på seg slik som de skal. Og det vet jeg at barnleger som jeg har snakket med
Jeg er bekymret for, og når jeg holdt på å skrive boka, så var det sånn, du må virkelig få fram at det er viktig at barna får mat. Det er ikke så viktig om det er pupp. Så det er jo et veldig viktig poeng, og det blir folk ut av folk, det går jo bra. Men en litt kul ting man kan gjøre, som er litt spesielt,
Men når du har fått et barn med keisersnitt, så går det faktisk an å be jordmor om å ta litt utflod fra skjeden på en Q-tips, og så smøre det inn i munnen til babyen. Det går an. Da får de møte dere likevel. Er det testet ut, altså? Jeg kan ikke akkurat sitere en artikkel på det, men det er en sånn ting man kan gjøre. Hæ?
Det er jo et kjempegodt tips. Ja, da kan man jo kompensere litt. Og så kan du si, det har rassert ut. Ja, men de som føddes vaginalt har jo vært gjennom hele denne kanalen. Ja, det har vært gnikket ganske tett oppi. Hvis vi tenker på detaljene, så kan det være litt overveldende. Det er helt sant. Så prøv ikke. Don't overthink it. Og så synes jeg jo det er veldig, jeg har ikke tenkt for mye på det, men
Og så er det jo ganske gøy, for jeg har jo sett at med premature barn at tidligere ble det lagt i kuveuse for å beskytte dem. Og så har de funnet ut at faktisk det å legge dem på mors brust øker sannsynligheten for at det går bra. Og tvillinger, å legge dem sammen, så var det større sjanser at det var bra enn hvis du la dem separat. Og dette er ganske nytt, så jeg er så glad med å lære disse tingene. Ja, det er helt sant.
Det er jo så komplekst. Det er både det der med hudkontakt som er en veldig beroligende. Det gir det hormonet som heter oksytosin. Og det gir jo en økt følelse av velvære for babyen. Det roer ned stresset. Det er nok bra i forhold til å regulere immunforsvar og stressreaksjon og alt det her. Og så er det jo bra også for mammaen i forhold til melkeproduksjonen.
og slutter å blø etter fødsel, så trekker livmålet seg raskere sammen på grunn av det hormonet. Så det er bare så mange gode effekter. Og så er det selvfølgelig, noen ganger så går det ikke, da må man prioritere liv og helse, og sånn er det. Og det er jo heller ikke alle som ønsker å amme. Det som...
En mulighet er jo at produsentene av morsmelkeerstatning prøver å tilsette noe som i hvert fall ligner på maternelle oligosakkarid, slik at morsmelkeerstatninger har høyest mulig kvalitet. Så det er jo en ting som jeg tror faktisk det jobbes med, så jeg har snakket med noen om det. Så det kan jo hende at det kommer etter hvert, at man kan faktisk få en morsmelkeerstatning som er likest mulig morsmelk.
Ja, spennende. Og så er det jo det at vi må jo forstå at det er så viktig for at produsenter da gjerne klarer å jobbe frem med et produkt som er enda bedre enn det vi allerede har. Så, nei, spennende. Så det er at det starter allerede fra vi kommer ut, altså. Ja.
Jeg husker jeg var ganske overrasket første gang jeg hørte om det, at babyens tarmbakterier baserte seg på mors bakterier. Så er det sånn, oi, dette her er jo fascinerende.
Det som vi skal komme med litt på på dommedagsprofetien, er at vi har sett et skifte i den naturlige bakteriefloran hos voksne. Så man kan jo være bekymret for om man kan få en forskyvning av det gode utgangspunktet hvis mors bakterier ikke lenger er normale. At man har et mindre utvalg, så vil man altså fødes med...
vokse opp med et dårligere utvalg. Og hva mener du med forskyvning? Ja, for eksempel hvis man har hatt mange antibiotikakurer, og så har ikke man lenger de bakteriene som vi anser som de sunne og friske i skjeden lenger, for eksempel. Eller
Det blir jo bare en spikulasjon. Men jeg tenkte når jeg fikk mitt første barn at jeg skulle sprite brystet før jeg la ut til, slik at det ikke skulle være noen farlige bakterier der. Men det fikk jeg aldri gjort, for jeg lå med spinalbedøvelse i senga og kom ikke ut.
Og etterpå så hadde jeg tenkt at det var jammen bra. For hvis det du oppnår med å sprite og vaske veldig omstendelig, er jo at du kanskje får du aldri helt bakteriefritt, men kanskje det som det hadde vært igjen ikke var det snilleste. Så litt like ting som vi går inn med god intensjon og manipulerer, så er det ikke alltid at utfallet blir det vi ønsker. Og hvis en da har vært igjennom mange antibiotikakurer, hva...
Hva kan vi gjøre for å forbedre termfloen? Å ha gjennomgått antibiotikakurer er jo noe mange har hatt. En ganske vanlig problemstilling for unge folk er at man har stått på en langvarig antibiotikakur mot kvise eller andre hudinfeksjoner. Da er det typisk at man har stått på brei spektra antibiotika i flere måneder.
Da er det ganske mange som opplever at det blir dårlig i magen etterpå, og at det kan sitte i en lang stund. Vi regner det som en slags variant av irritabel tarm, av postinfeksjøs irritabel tarmsykdom, som vi tenker er veldig dysbiosedrevet. Dysbiose er når vi har en forskyvning i tarmfloraen.
Det positive er at for det meste så ønsker tarmfloraen alltid å gå tilbake igjen til det den begynte med. Så vi har en naturlig driv mot normalisering, så det er litt godt å vite. Det ønsker kroppen. Så hva kan vi gjøre for å hjelpe kroppen på veien?
Vi tror at det kanskje kan hjelpe med probiotika, altså bakterietilskudd. Det kan man ta på forskjellige måter. Du kan kjøpe kapsler eller tabletter på helsekost eller apotek. Problemet med det er at vi ikke vet hvilken type vi skal anbefale, for det er gjort litt lite forskning på enda.
Jeg har et håp om at vi i fremtiden vil ha bedre dokumentasjon slik at vi kan si at hvis du har hatt en forskyvning slik eller slik, eller kanskje du kan ta en test, avføringstest, så skal du få vite hva slags probiotika-tilskudd du skal ta.
Det vet vi ikke enda. Ja, for siden vi har hver vår unike tarmflora, så er det ikke sikkert at jeg har nytta av det samme tilskuddet som potensielt du har kjempegod nytta av. Nei, ikke sant.
Det finnes jo sånne tarmanalyser, eller bakterianalyser nå, men vi har ikke kunnskap til å håndtere resultatet. Så det har ingen konsekvens, sannsynligvis nå. Det er ganske stor internasjonal konsensus om det. Så per nå er det dessverre bortkastet penger. Det har bare en plass i forskning, der vi prøver å kartlegge hva betydningen er. Men det kan du spare pengene på, for det vil ikke hjelpe deg noe, sannsynligvis nå i dag. Men
Kanskje i fremtiden vil vi kunne gjøre det.
Men ja, vi tror kanskje det kan funke. Så hvis du vil, så kan du prøve det. Jeg har litt mer tro på å gjøre noe som menneskeheten har gjort i alle tider, i hvert fall i veldig lange tider, nemlig å bruke fermenterte melkeprodukter, som for eksempel yoghurt eller kefir. Det finnes jo mange andre varianter, med viola og aktivia. Det finnes veldig mange forskjellige slags merker. Et melkeprodukt som er fermentert,
Ved hjelp av melkesyrebakterier. Og jeg tenker at det er lurt å velge noen som har mange forskjellige slags greiene. Og det ser jeg at de aller fleste har. Et utvalg av forskjellige bakterier. Så for min egen del så går det vanligvis for kefir. For det synes jeg er godt. Så da får du et tilskudd av bakterier.
Og så er det lurt å gi mat til de gode bakteriene. Og det er for eksempel i mange forskjellige slags grønnsaker. Alt som inneholder fiber er generelt bra for tarmbakteriene. Så det å spise mange forskjellige slags fibertyper, altså et stort utvalg av grønnsaker og grove kornprodukt og følelsesfiber,
For eksempel havregryn, som er vist at det er beta-glukan som finnes i havregryn. Det er veldig bra for den bakterien som heter firmicutes, som bryter ned beta-glukanene til kortkjedefettsyre som heter smørsyre eller butyrat.
Det er en sann som vi vet har en anti-inflammatorisk, altså betennelsestempende effekt. Man tror også det kan påvirke hjernetarmaksen, at du kan også få positive effekter på hjernen når du lager det i tarmen.
Så en kombinasjon av å ta tilskudd av gode bakterier og gi mat til bakteriene. Så jeg bruker å anbefale kefir og havregryn eller kornblanding. Det er veldig enkelt, veldig billig, og jeg tror det har effekt. Og så leste jeg en spennende artikkel om at jeg hadde testet ut
at de hadde lagt ungene i en barnehage, gravet i jorda, og så etter en måned så de at det økte opp de gode bakteriene i termen. Sånn at det å være gravet i jord, være i naturen, der ligger det også litt sånn, jeg vet ikke hvor mye du kan om det, jeg kan bare lese noen små artikler her og der, tenker jeg at
Det der å bare være inne i huset med de bakteriene, men mennesker har jo levd mye mer nær naturen tidligere, at det også med å styrke tarmfloraen vår. Ja, det å være i naturen er bra på mange måter. Det er både bra i forhold til tarmfloraen, men det er også bra i forhold til å få ned blodtrykket og puls og stimulere vagus. Vi føler oss bedre, det er bra for psykisk helse. Det er bra for oss totalt sett.
Så det å være i naturen og ta med ungene på fjellet, eller i skogen, eller kanskje i fjøret, det har en så stor verdi. Og jeg tror mange kjenner på det selv også. Når man er i naturen så får man en egen ro, og at man kan savne det når man ikke får tilgang på det. Men likevel er det nok veldig mange som har det sånn som er at jeg gjør det alt for sjelden, det blir alt for lenge mellom, så hva kan jeg gjøre for å komme mer ut og
Jeg tror i hvert fall at å ikke la seg hindre av at det er dårlig vær. Nå bor jeg i Bergen da. Jeg var på Stavanger og jeg leste at i fjor var det regnet mer i Stavanger enn Bergen. Så vi slo dere. Det er greit dere skal få den. Nei. Vi trenger den ikke i år. Nei.
Nei, men hva kan vi gjøre? Jeg synes for min egen del da, så er det å lage noen sånne her ritualer på høsten. Jeg har en middag som heter mammaspesial, og det er da at vi bruker å kjøpe godt kjøtt fra rekoringen, enten lammekoteletter eller svinkoteletter. Og så har jeg rosgrønnsaker som jeg kutter opp, og så har jeg alltid der en ildfast form med lokk på, og med litt salt og pepper og litt kokende vann. Og så lar jeg det stå i ovnen mitt.
3-4 timer på lav temperatur mens vi reiser på fjellet så kommer vi tilbake igjen og er litt kald og frosne og så er middagen klar
Det er så godt! Og det er sånn, åh, kan vi ha mamma spesial, sier ungene mine. Og da er det sånn, ja, men da må vi på tur. Om vi er på skøytebana, eller om vi er på bare vårt lokale lille fjell. Men da er alle med på det, og så vet vi at vi skal hjem og spise mamma spesial. Det er skikkelig luksus. Ja.
For et godt tips. Ja, lage seg noen sender. Ja, det er det som er fascinerende når barn og unge prater om noe så fristet, så bunnet, så spytt produksjonen å gå i gang. Du skal ikke mer til. Det er ofte ganske enkle ting, enkle tiltak, som skal til for at man kan få litt ekstra hverdagsglede. Og så er jo
Ok, så rik variasjon av plantebasert kosthold. Men hva om vi ikke spiser? Ja. Eller drikker? Ja, det er jo veldig mye som er på en måte ikke så veldig bra for oss, men vi tåler jo det meste hvis det bare er litt av det.
så lenge det ikke er direkte giftig. Så jeg er ikke veldig på pekefingeren på at det er ting som vi absolutt ikke skal spise eller drikke, men jeg tenker jo at for eksempel energidrikk er kanskje en ting vi ikke trenger. At det er kanskje helt unødvendig. Nå har det jo vært mye snakk om det med ultraprosessert mat. Jeg tenker jo at hvis du kan velge ting som har en lavere prosesseringsgrad
så vil nok det være gunstig, men det er ikke sånn at vi ikke spiser noe ultraprosessert i det hele tatt hjemme hos oss. Men jeg prøver å ha litt bevissthet på det slik at hvis du står og valger mellom et ultraprosessert produkt og et mindre prosessert, så prøver jeg å velge det mindre prosesserte. Så det er noe en ting som man kan ha litt i bakhodet. Så er det klart, vi har jo ikke sånn veldig godt av mye alkohol, så det kan vi nå se litt på da, men
Der er det jo også stor variasjon på om du drikker et glass vin eller to i løpet av helgen, eller om du drikker en flaske om dagen. Det er jo åpenbart ikke sunt. Og vi vet jo, i den nye kostrådet blir det jo anbefalt at man er avholdende. Det er jo egentlig ikke sunt med alkohol da. Så det er noe på en måte, det er noe sånn det er.
Når det kommer til kake og sjokolade, så er det kosende når du spiser det som vi vet er usunn mat. Vi kan ikke slutte å spise ting som er godt bare for at det er usunn, men vi kan kanskje begynne å spise det med oppmerksomhet og glede. Hvis du spiser litt mindre kake, da nyter du det ekstra når du først spiser det.
Hvis du er på Deli Deluca og skal kjøpe deg en kaffe, det er sånn som vi som jobber på Haukeland gjør hele tiden, fordi kaffen vi får på post er så dårlig. Da kjøper man god kaffe på Deli Deluca, og da er det 15 kroner for en bolle. Så er du egentlig lav blodsukker, har en litt
tung dag og det har vært mye stress og du har egentlig ikke tid til å spise da kjøper man en bolle, og den merker du ikke at du spiser, for den har du spist før du er kommet opp i heisa men det er virkelig unødvendige kalorier og det er unødvendig usunt og det gir veldig, veldig lite tilførsel av sunne altså næringsverdien er veldig lav for min egen del da, så har jeg funnet ut at akkurat de der bollene, de er unødvendige jeg kan aldri kjøpe kaffe uten de bollene
Når jeg da kjøper meg et kakesykke, eller vi feirer en bursdag, eller det er en anledning, så nyter jeg det skikkelig. Jeg synes det er viktigere. Nyte når du spiser noe som ikke står på javmatlista.
Og legge merke til det. Der kom du inne på noe viktig. Jeg husker jeg var på et foredrag med Audun Musche, der han skulle snakke om mat som senker stress. Og så snakket han jo ikke om mat i det hele tatt, men han snakket om omgivelsene, og hvordan vi skulle spise, og hvordan vi skulle ha det. Og det tror jeg nok mange kanskje ikke tenker så mye over, at det har noe å si. Ja.
Jeg er helt enig, og jeg tenker sånn at denne bollen som jeg spiser i rulletrappa på vei opp til akuttmottak, det er jo ikke en veldig god måltidssetting det altså. Mens det om man da kan sette seg ned og spise sammen, prøve å få tid, det trenger ikke være så lang tid, fem eller ti minutter, og ta en liten sånn pust i bakken og
finner noen å spise sammen med den kollegaen som du jobber sammen med så får du en litt annen måltidskvalitet selv om det er bare tørrbrørsninger ja, for hvis vi er veldig høyaktivt sympatisk stressaktivert
så har jo kroppen skrudd ned en del av fordøyelsesfunksjonen for å prioritere en fight-flight, altså en fysisk respons på en potensiell fare. Så for å få opp fordøyelsesfunksjonen og den skal fungere godt, så er det jo kjempeviktig å senke stresset. Ja, det er så sant.
For man får økt ubehag av at man har spist, man kan få mer refluks, og noen får skjønne at de er nødt til å springe på dome en gang etter at de har spist, med den gastropoliske refleksen som det heter. Og alt det der blir mye verre hvis man er stresset mens man spiser. Noen har jo problemer med at de synes det er veldig
får veldig ubehag i magen etter et måltid og kan bli kvalm eller kan få veldig vondt i magen og ikke klare å spise så mye det er en tilstand som heter funksjonell dyspepsi og
Det blir mye verre hvis man prøver å spise når man er stresset. Så for eksempel sånn her at man må spise frokost før man kommer seg av gårde. Kanskje det er bedre å vente med frokosten til du har kommet frem på skolen, og så kan du spise i ro og mak der. Jeg hadde det sånn at jeg spiste frokost mellom 9 og 5 og var 9 den første pausen på skolen når jeg gikk på videregående. Det var det som funket for meg, for da hadde jeg liksom ikke det høye stressnivået som jeg hadde på morgenen når jeg egentlig var alt for sent ute og skulle springe ut av dørene.
Så det kan jo folk kjenne litt hva er det som kan funke for meg, hva sammenheng kan jeg spise uten at stressnivået blir for høyt. Det er ganske lurt å tenke på, særlig hvis man har en veldig stresssensitiv mage. Så prøv å legge til rette for at det faktisk er ro rundt måltidssituasjonen, at man setter seg ned. Og så i tillegg så har vi fellesskapsaspekter som er så viktige.
Og du har nettopp delt en artikkel som handler om den polyvagale teorien, som blant annet går ut på det med at vi som mennesker søker etter trygghet. At det er på en måte vårt ultimate mål, det er å ha trygghet i livet våre. Og hele kroppen vår lengter etter en trygghet.
Når vi opplever å være trygge, det handler ofte om fellesskap, at du har en trygg plass i flokken, da fungerer kroppen vår bedre. Hvis du har en fellesskapsfølelse, at du kjenner at du er en del av et større fellesskap, så går kroppen lettere i en avslappingsmodus.
For våre egne liv så kan du gjøre det for deg som er så heldig at man har en familie, så er det jo det at man legger til rette for felles måltid så ofte som man kan.
og har det som samlingspunkt i familien. Men hvis du bor alene, så kan du oppnå det på andre måter. At man går ut og spiser sammen med andre innimellom, inviterer noen hjem på kveldsmat, eller bare det på jobb. Ta initiativ. Skal vi spise sammen? Har man en Facebook-gruppe? Send ut. Er det noen som blir med og spiser lunsj?
At man legger litt opp til for sin egen del, at vi spiser sammen når vi kan. For det er et sånt lim i det sosiale, og det er så godt for oss. Og jeg tenker jo at det er sikkert, det har vi nok kanskje gjort til alle tider, at det har vært et sånt samlingspunkt rundt bålet, at den møtes, og at vi ikke mister det i det travle livet som mange spiser nå, at
han har så høy arbeidsmengde at det å faktisk gå til lunsj tenker han, det har jeg ikke tid til og så sitter han og svarer, eller jobber med et prosjekt samtidig som han spiser noe der han ikke har tygget maten, eller kjent hvordan maten smaker, og ta det litt på seg alvor da, at
Det er viktig for kroppen vår og å få senkt stresset og litt som du sier at er han på en jobb der han ikke er trygg av å gå og spise lunsj med noen for den sjefen er han livredd så kanskje man sitter på et annet bord og velger noen han er trygg i med. For det er det som du sier at vi trenger trygghet for å ha det godt. Ja.
Ja, det er veldig sant. Og jeg tenker hvis man er i en posisjon på jobb der man er en leder eller en sjef, hvis man har en slik posisjon i flokken sin, så det at man ser det behovet hos deg som er rundt seg, og legger til rette for at alle får noe sånn trygge pusterom i løpet av dagen. Så i familien så er det jo
For foreldre som er bedriftslederne legger til rette for at middagen er et trygt samlingspunkt der vi kan alle komme med våre bekymringer og våre gleder og dele litt fra dagen som har vært mens vi spiser sammen.
Og for meg som er opptatt av vagus og vet at sang og fellesang aktiverer vagus, som derav øker oppfordøyelsesfunksjonen, så heier jeg litt tilbake og får den syngingen før måltid, som vi har hatt de fleste av oss i oppveksten. Det var et kjempegodt forslag. Jeg har ikke tenkt på det, men det er jo helt sant. Kanskje vi skal begynne å synge formaten igjen. Ja, og det...
I barnehagen, i alle fall hos guttene mine, der synger de i formaten. Men det heier litt, og kan vi også nedregulere nervesystemene våre sammen, sånn at hvis jeg roer meg ned, så er det lettere for at den ved siden av meg klarer å roe seg ned, for det oppleves trygt. Så sang før mat, eller nunning. Ja, det er fint.
Ja, det skal jeg virkelig huske på. Er det det du skal gå og gjøre i lunsjen, å ta med alle kollegaene på felleseng? Det hadde vært så gøy. Ja, noen må liksom være litt sånn galne nok her med tegn til å sette i gang noe. Jeg synes vi synger alt for lite, faktisk.
Ja, jeg er enig. Og nå har jeg akkurat holdt på å lese litt studier på det. Det er sånn at det er å synge fellesskap, lange toner. Det senker stresset. Nervesystemet tenker oppfatter det som trygt når vi begynner å synge rolig. Så ja, sangen er fint. Og tygge maten skikkelig. For det er jo også mer signaler på at hei, nå kommer det noe som skal jobbes med.
Og det å ikke distrahere seg. Det å ikke alltid skulle sitte på telefonen eller lese noe eller se på TV når man spiser. Men at man tygger maten godt og kjenner smaken av maten og gjør måltider til en sånn mindfulness øvelse. Det er et veldig godt råd. Og det er både for barn og voksne. Dette her er jo så mye spennende å snakke om. Og jeg
en ting som du så vidt var innom her i sted, men det var hvordan kan vi spise påvirke og armhjerne aksen? Hva er det? Ja, det er
Veldig spennende felt, og veldig komplisert og komplekst. Og fremdeles en sånn ting som vi prøver å finne ut av, som alt annet er holdt på med tydeligvis. Men det vi vet er at vi har mange nerveceller i tarmen, og de kan kommunisere med nervecellene i hjernen. Så der har vi et samspill mellom magen og hjernen. I tillegg så har vi alle disse bakteriene som lever i tarmen vår,
De kan produsere stoff som da har aktivitet både på nervene i tarmen, men også kan gå over i blodbanen slik at det kan gå opp til hjernen og virke der, noen av de stoffene. Et av de stoffene er det som jeg nevnte, som heter butyrat.
Men det finnes ganske mange flere. For eksempel serotonin er et hormon som produseres massevis av i tarmen. Men det virker faktisk ikke direkte på hjernen, det virker mer lokalt. For det er for stort en molekyl til å komme seg over det som heter blodhjernen og barhjernen. Slik at det som produseres av serotonin i tarmen, det blir i den store kroppen, men går ikke over i hjernen.
Men for det snakkes det så mye om at serotonin i termen, det er det som gjør at vi har det bedre å føle velvære. Ja, det var kanskje ikke fullt så enkelt. For det kommer til å se over ved vanlige omstendigheter. Så den serotonin som skal virke på hjernen, må nok hjernen produsere selv.
Men det har mye å si i forhold til andre ting, for det regulerer både immunforsvaret og det regulerer tarmotiliteten. Altså serotonin er en av de viktigste faktorene for å kjøre som gass eller bremse i forhold til en gastrokolisk refleks, altså det der at man må løpe på do rett etter at man har spist.
Det er noe som plages veldig mye av. Den virker også på hvor fort maten går gjennom tarmen, og magesektømming virker det på. Det har nok også en effekt i forhold til visceral hypersensitivitet, altså om du får symptomer, det som vanligvis ikke vil gitt symptom, om du kan få smerte av det andre bare ville kjent som litt luft i magen. Det er jo et ganske klassisk tegn ved irritabelt tarm.
Så serotonin har veldig stor betydning, men ikke akkurat på om man føles deprimert eller ikke. Akkurat hva stoff som er ansvarlig for det i en slik hjernetarmakse, det vet jeg egentlig ikke helt. Kanskje ikke vi vet det totalt sett heller. Men det er et veldig komplekst samspill der da. Ja, det er det. Og så er det jo hvis vi bare leter etter en ting.
så er det jo, sannsynlig at det er jo ikke så enkelt å sammensette så mye at vi vil gå glipp av så mye informasjon og til å forstå det da så der er det mye å oppdage enda og så føler jeg at det nå har liksom kommet en konklusjon på hva vi spiser kan påvirke psykisk helse men ja, litt sånn mysterie i kossen og så
Jeg tror kanskje ikke det er fullt så enkelt at hvis du bare spiser sunt, så blir du lykkelig. Og hvis du bare spiser sunt, så vil alt bli bra på en måte. Jeg tror nok at det er en god del ting vi ikke kan fikse med maten, dessverre. Men også kanskje litt heldigvis. For hvis det var slik at hvis du bare spiste perfekt, så ville du ha det perfekt, så ville jo det betydde at de som ikke hadde det bra, hadde skyld i det selv. Så enkelt er det ikke.
Så innimellom så får man sykdom. Noen ganger har man trøbbel og har det tungt psykisk. Og man kan ha både sykdom og ulykkelighet uten at du egentlig kan klandres for det selv. Og det synes jeg egentlig er litt bra. For hvis alt skulle vært fordelt etter skyld eller hva du har fortjent og hvor perfekt liv du har levd, så
vil det vært ganske tungt å bære for alle de som faktisk er syke? Ja, det får meg til å tenke litt på det der med for det har vært noen diskusjoner om at ultraprosessert mat skaper ubalans i tarmflorene som da øker risiko for nærstemthet og angst. Men det var to generasjoner siden og så spiste du jo bare overarbeidert mat. Det fantes jo ikke ferdige produkter og alle gikk jo ikke rundt og var deprimerte. Nei.
Som et eksempel. Så det er jo mye mer involvert, og det er jo det som kanskje gjør det vanskeligere i dag, at hvis vi bare forsker på en ting, så er det så enormt mye informasjon vi ikke klarer å få tak på. Ja, det er helt sant. Og jeg tror kanskje at det å ha gode fellesskap, og ha det godt i livet sitt, og ha gode relasjoner, jeg tror det er viktigere egentlig enn hva mat du spiser. Kanskje litt sånn...
kontroversielt å si, men hvis du skal velge da som mamma mellom å være til stede og være god med følelser og gjøre en god jobb på de tingene eller om maten skal være råvarubasert og utelukkende sunn så tror jeg det er mye viktigere at man er til stede emosjonelt og gjør en god jobb for
for tilknytninger. At man lager gode fellesskap og at man har det godt som flokk. Det tror jeg faktisk er viktigere, også for generell helse. Og der igjen kommer litt det der overordnet trygghet. Jeg tror det er noe av det viktigste. Ja, og så er det litt som du sier, kanskje litt kontroversielt, Jan, etter at du...
Du er magelegen, sant? Var ikke det det viktigste som var ditt felt allikevel? Men det er så fint at du er ærlig og deler sånn ydmykt og nyanserer det også. For jeg kan kjenne litt på at også valgte vi fiskepinner og sånn, nei, men sko er jo lagt for å ta i fisk, og så vet jeg at det spiser de ikke, og så kan jeg lett gå litt i den der dårlig samvittighet
på at jeg ikke gjør det bra nok det skal jeg ærlig innrømme så litt er det også å senke skuldre og da ha et måltid i fellesskap og sammen at det er fint ja, og så kan man jo på en måte sette seg mål om at man skal spise sunt og mye grønnsaker og så videre og hvis man får det til noen dager i uka og så blir det sånn halveis noen dager i uka så kanskje det er godt nok mm
Og så er det en sånn siste ting som jeg tenker er litt gøy å ta med. For nå har vi begynt med noe, eller jeg vet ikke hvor lenge det har pågått, men det har fått mer oppmerksomhet nå. Men nå begynner vi å sette inn avføring fra en annen person inn i andre mennesker. Fekal transplantasjon, hva er det? Ja, jeg synes det er fascinerende. Nå har de gjort noen studier på det opp igjennom, flere studier som er gjort i Norge.
Og det er gjort med litt forskjellige protokoll og litt forskjellige indikasjoner. Men vi har hatt noen studier som har vist veldig god effekt av å innføre avføring fra friske personer i tarmen til noen som har for eksempel irritabel tarm.
Det er jo en ting som det forskes mye på, og akkurat nå rekrutterer vi pasienter til det både på Haukland og i Ålesund, og jeg tror det er diakon hjemme i Oslo. Det kan man lese om på Magetarvforbundet sine sider.
Så der er det faktisk aktiv rekruttering akkurat nå, og vi skal ha flere hundre pasienter, så nå er det bare å hive seg rundt. Ja, god oppfattning. Teorien er at hvis vi gir avføring fra en frisk person til en person som har en forskyvning i tarmfloraen, så vil man kunne få en normalisering av tarmfloraen og dermed en bedring av symptom.
Noen studier har veldig gode resultat, og noen har ingen positiv effekt av det. Mye av det handler nok om metoden. Det er veldig mange metodologiske ting som er uavklart enda i forhold til hva som er den beste. For eksempel skal det gis fra endetarmen som et klister, eller skal du gi det med gastroskopi og sette ned matematikk?
Man må jo bare si at man aldri får avføringen i munnen. Vi setter jo ned en slange, det er gastroskopet, som går langt ned i tyntarmen. Vi går forbi magesekken, og så går vi ned i tyntarmen. Og så sprøyter man det inn, bare fra tuppen av gastroskopet, helt ned i tarmen der. Sprøyter man inn avføring som er løst i saltoen. Så det er litt uklart enda, og det er mye spennende forskning som pågår.
Det vi vet er at det er en sykdom der vi bruker dette, og det har mye bedre resultat enn alle andre behandling vi gir, og det er ved klostridiuminfeksjon, som jeg snakket om tidligere med at man har fått en overoppvekst av en opportunistisk bakterie. Der kan man behandle veldig effektivt med å gi avføring fra for eksempel en i familien.
og da får man en normalisering. Men i forhold til å behandle irritabel tarm, eller å behandle kronsykdom, vet jeg at det er noen som har prøvd seg på, så anbefaler vi at man bare gjør det i en klinisk studie. Det er for det første fordi det er veldig viktig at avføringen som skal settes inn etter den er testet veldig grunnig, at det ikke er noen sykdom i det. Det er også for at det skal behandles på riktig måte, og at det
at det gjøres under trygge forhold. Så det er det ene aspektet. Men det andre er jo det her med at jeg mener når vi gjør en ny ting så har vi en forpliktelse til å drive forskning på det samtidig. Og det eksempelet som jeg sa med deg som fikk intravenøs næring i stedet for tarmnæring, det ville man aldri ha funnet ut at det var skadelig hadde ikke man forsket på det samtidig. Så
Så det hadde man bare kanskje fortsatt med, fordi vi hadde en teori om at det funket. Og så hadde vi ikke funnet ut at det faktisk var det helt motsatte. Så det gjelder det samme her. Dette er en ny brottsarbeid, det er en ny behandling, og da skal det gjøres under kontrollerte former, så vi vet hva vi faktisk gjør, og kan stoppe hvis det viser seg å ikke være bra. Så det var det. Det er så fint at du sier det, for det jeg tenker er at
Så har vi termflora basert på mor primært, og hvor vi vokser opp henne, og hvem vi omgir oss med. Og så kommer det jo, selv om det er for en frisk term, men det kommer jo en hel gjeng med en ny flokk på mange måter, klare med å ønske de velkommen. Ja, det kan du si. Og det som, i hvert fall den studien som vi gjennomfører her, så har vi ikke noen sterke føringer i forhold til hva folk skal spise.
når dere har fått dette transplantatet. Det kan godt hende at vi burde ha gjort, og kanskje i senere studier prøver vi på det, eller gjør det en gruppe som får bare FMT, som vi kaller det, for vi kaller det transplantasjon, og så kan spise som før, og kanskje vi da gjør en annen gruppe der vi gir FMT og sier at du skal spise mer havregryn for eksempel, og se om det har betydning.
Jeg tror jo det har betydning. At hvis du tar tilskudd av bakterier, så må du også gi deg mat som du skal spise. At maten bør være tilpasset. Og det er jo litt samme greia med kefir og havregryn. At du på en måte gir både bakteriene og maten på en gang. Og her er det masse spennende. Jeg skal følge med på alt som kommer til klart.
Og da, sant, med over en million nordmenn med magesykdommer, er du optimistisk på at vi finner ut av noe som gjør at det blir bedre? Kan vi få ned det tallet? For det er jo alt for mange, tenker jeg. Jeg synes jo egentlig at det går veldig riktig retning.
Når det kommer til irritabel tarm, som jeg jobber mye med, så har vi jo nå allerede på plass en god del behandlingstilbud som vi tror kan hjelpe mange folk. Vi har for eksempel den digitale magetarmskolen på nett, som man kan henvises til på Haukeland, kan henvises via fastlegen sin, og nå tar vi egentlig imot fra hele landet.
Det er informasjon, kostveiledning og kognitiv adferdsterapi for pasienter med irritabel tarm. Det er et tverrfaglig behandlingstilbud som vi vil at folk skal kunne få tilbud om. Det er et tilbud som vi har klart å bygge opp i løpet av de siste ti årene.
Så har vi jo en enorm utvikling i fagfeltet inflammatorisk tarmsykdom, som er ulcerøs, kolitt og kronsykdom, som er to store pasientgruppe
der Norge ligger faktisk veldig høyt i forekomst i forhold til resten av verden. Og det er jo alvorlige sykdommer. I førtiden så hadde jeg mye høyere dødelighet, men nå lever jeg stort sett like lenge som vanlige folk. Men det er fremdeles ganske alvorlige sykdommer som vi må behandle. Men det er bare siden 90-tallet at vi har hatt effektive behandling. Men nå har det kommet mange nye medikament, og det er et kjempespennende fagfelt.
Så der har vi så mye mer å spille på nå enn vi hadde bare for 20 år siden. Så det er utrolig spennende fagfelt og virkelig i endring. Sånn er det på mange felt. Det gjøres mye god forskning rundt omkring og det er stadig fremgang. Og jeg tror folk kan
Selv om vi har noen utfordringer med at jeg tror at tarmflorene våre er litt i endring i negativ forstand, så opplever jeg jo at fokuset har kommet dit. Folk er opptatt av å spise sunt og leve sunn og gode liv, og jeg tror det kan påvirke en del, og det er jo veldig positivt med alle de tingene vi kan gjøre selv. Ja, og det er jo en grunn for at jeg har, altså jeg har vært veldig sånn, en ting å ha en podcast av det deles kunnskap, men jeg har vært veldig
ønske om at det skal være i en positiv retning med et håp om at her er det noe som en kan gjøre selv og uten at det blir for overveldende men det å få
Det som er min erfaring også er at hvis vi bare gir næring til intellektet, til å forstå hvorfor, så er det lettere å ta når vi er på butikken, sånn som du sa, ok, jeg har gjerne to produkter å velge mellom. Kanskje jeg skal velge dette, for det er et bedre. Eller hvis vi spiser en pizza, kan vi spise en salat i forkant, slik at den også får noe som er god næring til tarmen.
I tillegg til det som kanskje da ikke er det beste. Og litt det der å, for det at hvis det generelt sett nå er en forverring, og det begynner å bli et samfunnsproblem, så trenger vi jo på en måte, ja, vi trenger god kunnskap, det trengs å forskes på, slik at vi vet hva vi kan gjøre for å forbedre det igjen da. Det er helt sant.
Men det er liksom ikke helt svart. Det er ting vi kan gjøre selv, og det er veldig bra. Og mange av de tingene er bra for alt. Hvis du spiser mer grønnsaker, så er du mindre utsatt for overvekt, og du kan kanskje klare å gå ned i vekt også. Hvis du spiser masse grønnsaker, så spiser du mindre av det usunne. Og det er også bra for tarmfloraen, og kanskje det kan også ha en effekt på psykisk helse, og så videre. Det får så masse ringvirkninger.
og sammen med grovekornprodukt som også kan være positiv i forhold til forekomst av diabetes type 2 og så videre. Så det er litt sånn, alt spiller inn på hverandre, og det er ikke sånn at du må velge om du skal leve sunt for tarmen eller om du skal leve sunt for hjertet. Alt sammen, alle rådene går i samme retning, så det er veldig enkelt og greit. Det er heldigvis. Så det...
å ta et godt valg med å påvirke egentlig hele kroppen både fysisk og psykisk så er jo veldig motiverende synes jeg
Og så er jo det med det økende overvekt i samfunnet, og det er jo en episode for seg selv egentlig det, men for at hjernen også skal begynne å produsere metthetshormoner, det er jo også veldig viktig for å spise mer, for å komme tilbake til det, da må vi senke stress ved måltid, spise i fellesskap,
Sånn at vi også oppfatter at vi faktisk ikke skal trenge å spise mer. Og så ser vi jo at enkelte matvarer inneholder stoff som stimulerer til matthetshormoner mer enn andre. Og nå nevner jeg jo havregryn hele tiden, for det er min favoritt magisk mat. Ja.
Havregryn is the new Osempic, sier de. Det er ikke fullt så enkelt, men det har mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye mye my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my my
Spør om du har tre helsetips på slutten? Ja, mitt første helsetips er å spise kornblanding, gjerne hjemmelaget, med kefir eller en annen fermentert melkeprodukt, eller ekvivalent. Råd nummer to, prøv å spise grønnsaker til hvert måltid, og hvis du ikke klarer det, så spis i hvert fall masse grønnsaker til middag, og kanskje litt snacks innimellom.
Råd nummer tre er det vi kaller for mindful eating, som vi ikke har klart å finne et godt norsk ord for. Med det mener jeg, kjenn etter på maten når du spiser, og vær oppmerksom til stede mens du spiser. Lag måltid til en pause og en god stund i livet ditt. Tusen takk. Tre gode tips å ta med seg inn videre i dagen og inn i livet.
Så jeg håper nå at du og Lytte har blitt inspirert til å ta i bruk disse tipsene. Fordi at det har gevinst. Det kan gi så mye. Det kan påvirke hele kroppen. Og så tusen takk Elisabeth. Det er vanskelig. Jeg sitter for hver gang du nesten sier en halv setning, så dukker det opp hundre spørsmål i hovedet. Så det er så mye, og vi kan jo ikke snakke om alt.
Men vi har vært inne om mye på denne tiden, og så er det om å ikke gjøre det for komplisert å innvikle heller, og der er du utrolig god til å forklare veldig komplekse, ja, for det er komplekst dette her, og så klarer du å forenkle det sånn at det er lett forståelig for oss som ikke er inne i fagfeltet, så det er jeg takknemlig for. Tusen takk, godt å høre.
Ja, så hjertelig takk for at du vil være gjest. Jeg gleder meg til videre arbeid. Og så var det en liten ting jeg tenker vi skal huske å informere om på slutten. For du har jo denne her utrolig fine boken din med term på forsiden, så det er skittelag også. Og hvis du ønsker å lære mer om term og fordøyelse, så kan jeg virkelig anbefale den boken.
Og i forbindelse med at du er gjest i podcasten, så har du vært så snill å gi en liten rabatt. Ja, det er rabatt nå til 24. november. Og det er 70 kroner rabatt hvis du bestiller den på Friskforlag med koden helsetipspodden. Tusen takk. Det setter jeg pris på. Den boken kan jeg anbefale en karl.
Jeg leste den for en stund siden, og jeg tenker jeg skal finne den frem igjen og blåe litt i, for den er både full av kunnskap, men også litt sånn morsomme fakta som kommer inn som er gøy å vite, som bare skjer inni kroppen vår, uten at vi går på do og spiser, men når jeg går på do og spiser, så går jeg på do, og alt det som skjer imellom der, det synes jeg er helt fantastisk.
Altså kroppene våre, de er helt våre. Det er så sant. Ok, tusen takk Elisabeth, og så takker jeg deg som har lyttet. Ha det!