Hei, Annette her. Før vi går i gang med episoden vil jeg dele at Recharge Health har en kampanje nå i november, der vi gir den beste prisen de har gitt i år på Dys rødlysterapi-apparat Flexbeam. Og med rabatten helstipspodden får du den enda rimeligere. Rødlysterapi kan brukes blant annet til smerter, magetarmplager, idrettsskader, lite energi og dårlig søvn. Her i huset bruker vi Flexbeam daglig.
Og hvis du nå hører episoden 1. november, så vit at du alltid får rabatt med koden helstipspodden. Så kan jeg med stor glede fortelle at Vagus Magi Dagsretrit skal arrangeres i Oslo.
Asja Sundaran og jeg har gleden av å invitere deg til en helt spesiell dag på nydelige Holmen Fjord Hotel. En dag der kunnskap, praksis og egendomsorg møtes for å gi deg verktøyene du trenger for å styrke helsen din og finne en dypere tilstedeværelse i livet. Link til mer informasjon og påmelding finner du i episodeteksten. Hjertelig velkommen til Vagus Magi.
Hei, mitt navn er Nette Løno, og tusen takk for at du lyttet til Elstipspodden. Elstipspodden er en podcast som setter fokus på helse, velvære og livsstil. Jeg tar opp ulike temaer relatert til både fysisk og mental helse, og gir deg som lytter verdifull kunnskap og praktiske tips for å forbedre din livskvalitet.
I podcasten er jeg spesialister på Sinefelt, som deler sin kunnskap, erfaring og beste helsetips. På denne måten kan helsetipspodden være nyttig ressurs for deg som ønsker å få bedre innsikt i hvordan du kan ta vare på helsen din på en helhetlig måte.
I denne episoden har jeg to spennende gjester. Kvinnene bak rundlegene, en ny etablert klinikk som jobber med både forebyggende og behandlende medisin. Og jeg skal snakke med legene Line, Kapion Kjelsby og Trude Salte som står bak dette nye tilbudet.
Line er utdannet lege ved Universitetet i Oslo og har erfaring som sykehuslege, fastlege og spesialist i både almemedisin og indremedisin. Trude er også utdannet lege på Universitetet i Oslo og har bakgrunn som legeverkslege, kommuneoverlege og fastlege, og er snart spesialist i almemedisin. Begge valgte å avslutte fastlegejobben for å skape et helsekonsept der fokuset er på å forstå de underliggende årsagene til pasientenes plager og sykdom.
heller enn bare å behandle symptomene. Målet deres er å optimalisere grunnhelsen til hver enkelt, og på den måten bidra til fysisk og mental robusthet for at man skal kunne leve det livet man ønsker. Helstipspodden ble startet fordi jeg ønsker å bidra til å dele kunnskap som kan styrke folkehelsen i Norge, både på individ- og samfunnsnivå. Men hvordan står det egentlig til med den norske folkehelsen i dag? Det er tema for denne episoden.
Hvilke sykdomsgrupper dominerer helsebildet, og har de noe til felles? Hvordan ser dette ut i forhold til voksne og ungdom? Finnes det felles årsaksfaktorer, og kan vi finne løsninger som treffer brett? Vi kan jo ikke forutsi hva sykdommer vi vil få, men hvordan kan vi sørge for å ha best mulig grunnhelse?
Jeg har virkelig sett frem til å snakke med Lino Trude, for dette er viktige temaer som det er nødvendig å diskutere. Velkommen til helstipspodden! Tusen takk, Anette. Veldig hyggelig å være der. Og gratulerer med klinikk!
Takk. Og hvordan har starten vært? Starten har vært kjempefin. Det er jo et veldig stort steg å gå ut fra det vi kjenner godt til på fartslig kontoret og satse på noe vi har ordentlig tro på, men vi har hatt en veldig god start på å få stadig økende tro på at dette er heist avgjørende vei å gå. Ja, og så ble jeg jo da litt nysgjerrig. Hvordan fant dere hverandre seg? Hva gjorde at dere gikk sammen om dette?
Ja, det er et godt spørsmål. Vi har hatt litt ulik vei inn i den situasjonen vi er i nå. Jeg og eldren tror det har jobbet lenger, og min vei inn til å bli oppsatt av rotårshaker og mer varige behandlingsløsninger har vært via at jeg har sett og erfart på fastlegekontoret at
Når pasienten først får en sykdom, så baller det ofte på seg i løpet av årene, uansett hvor flink jeg er til å hantere den ene sykdommen. Det har vært en frustrerende erfaring, så jeg har brukt en del tid på å gå i dybden på det og se om det ikke finnes en bedre løsning, en bedre måte å møte det på.
Og det jeg fant ut av var jo at vi må bruke mer tid på livsstilen vår og hvordan vi rigger livene våre. Og der hadde jo Trude skjønt for lenge siden. Så Trude har jo vært veldig lidenskapelig og opptatt av det med bevegelse og helse og har også engasjert seg litt i de store linjene politisk der og var lege på Nesodden sammen med meg. Så jeg kjente til henne.
Og så ble det et veldig naturlig sted å vende seg da, når jeg trengte en kollega å koke med rundt dette her sammen med. Ja, og hva vil vi si, to kloke hjerner, det gjør enda mer klokskap, så det er jo også godt å være sammen om noe.
Det må jeg si har vært ganske avgjørende faktisk, for det er veldig lett for oss nå å komme inn med en tyngde i dette og kjenne på at vi tror på dette sånn på ordentlig. Men når vi møttes i juli der, i fjor, så var det jo en helt annen...
usikkerhet rundt hvordan dette skulle se ut, hvordan kunne man få utfallet seg med det ordentlig, og er det bærekraftig i en helt egen klinikk og jobb?
Så det har jo virkelig vært en modningsprosess, og det var helt fantastisk å kunne dele det med en annen kollega som skjønner språket, som har erfart en slags utilstrekkelighet i de rammene og retningslinjene kanskje også, i forhold til hvor man har jobbet, og så da virkelig satt seg på det samme. Jeg tror det kunne vært veldig vanskelig for å ha helt alene. Ja, det er ganske modig.
Og samtidig, det trenger en del gutts til å våge dette her, men det sier jo også ganske mye om den lidenskapen og drivkraften begge har i å ønske å gjøre en god jobb og bidra til at flere skal få kunne leve friskere liv. Det er godt å høre deg oppsummere det sånn. Vi er
Vi har jo et veldig, veldig stert ønske om at denne måten å jobbe på blir mer dominerende blant alle oss som jobber med helse, ikke sant? Og vi tror virkelig at det kommer til å tvinge seg frem som en nødvendighet.
Og så krever det jo litt mot, som du sier, og litt gutts å tenke at vi skal på en måte gå litt foran som et godt eksempel, og håpe at vi kan påvirke bedre ved å ta et steg til siden og vise frem et alternativ enn ved å bli gående litt i de samme sporene da.
Og så bra du sier det, for det er det jeg også tror at vi trenger noen som går frem og viser andre typer modeller å jobbe med. For jeg heier jo veldig på at vi skal ha lik helsehjelp for alle, men når systemet er på mange måter lagt til rette for at den ikke alltid får gi, gjør en så god jobb, så er det nettopp det dere gjør nå med å
tilrettelegge for en modell som jeg håper inspirerer inn i helsevesenet. Det håper vi også. For det tror jeg. Det må jo sies også at vi har prøvd innenfor alle rammene som finnes i den
jobbsituasjonen vi var alt i forhold til god tidbokstyring til å virkelig kunne ta kontroll på de tingene som var innenfor vår kontroll men på et tidspunkt så opplevdes ikke det nok da så det ble jo da heller et veldig stort ønske om å skape de rammene selv som tilladde den dedikasjonen det dybdearbeidet og ikke minst tiden som trengs for å gjøre ordentlig godt legearbeid da
Og da ble jeg jo litt sånn uskjerrig. Hva er den største forskjellen i dag da kontra før når dere får en pasient inn? Hvordan jobber dere? En stor rammeforskjell, en betingelse som er helt annerledes nå er at vi har mye mer tid med hver pasient.
Da jeg prøvde å dykke ned i dybden på dette, hva er det som skaper varig god helse, så har jeg blitt mer og mer klar over hvor utrolig sammenvevd vi er. Hvor umulig det er å fjerne et symptom uten å forholde seg til helheten i det som utgjør menneskekroppen og menneskesystemet. Så en...
Rammebetingelser vi har endret vesentlig på er at vi har mye mer tid sammen med hver pasient.
Og en annen rammebetingelse er jo at vi har måttet bruke veldig mye tid selv på å ordentlig på detaljnivå lære oss hva som er mest effektiv behandling. Hva er liksom basisen i søvn? Det er veldig mye vi ikke har lært opp gjennom vår utdannelse og kursing som leger som vi har trengt å tilegne oss. Så det har vi også brukt noen år på.
Så bra. Og så kunne dere jo snakket om så mye, og jeg tilloter dere til å velge temaet selv, og ble så enormt glad når dere kom med det forslaget, fordi at jeg ikke har hatt en episode om det før, men er også veldig nysgjerrig på, hvordan står det til med det norske folkehelset?
Ja, det er jo sånn at det fremheves litt ulike ting i mediaen. Man kan jo bli litt usikker, ikke sant? Er vi egentlig på vei til å bli en friskere befolkning, eller er vi på vei til å bli en sykere befolkning? Og det er jo sånn at det vi dører for tiden i Norge har vært ganske uendret over tid. Vi dør fremdeles mest av hjertesykdom, det er vanligste dødsårsak.
På en god nummer to kommer kreft, og så er det nevrodegenerative lidelser, altså demens og parkinson. Så er det kronisk lungesykdom, og så er det denne svære boken som heter Metaboliske sykdommer. Det utgjør den store basisen av det vi blir syk og døra i Norge i dag.
Hva er metabolske sykdommer da? Ja, det skal vi helt sikkert bruke en god del på å snakke om. Men hvis vi ser på den gruppen, så er dette bare kroniske sykdommer, og de er ikke smittsomme. Og 87 prosent omtrent av sykdomsbyrden i Norge i dag regner man med at utgjøres av disse ikke smittsomme kroniske sykdommene nesten 90 prosent.
Så det preger jo helsebildet i Norge i veldig, veldig stor grad. Og så ser vi det at akkurat forekomst av hjertesykdom, det går ned. Det regner vi jo mye skyldes at vi ikke røyker så mye som vi gjorde før. Så kudos til høybråten. Yes, virkelig. Da har vi blitt flinkere til å behandle blodtrykk, ikke sant? Så akkurat forekomst av hjertesykdom, det går ned. Men ellers så alle de andre kroniske lidelsene som er vanlige i vår del av verden i dag,
Det stiger, og særlig den gruppen som du trekker fram, det vi kaller metaboliske sykdommer, som er et spekter av lidelser egentlig, hvor kroppens evne til å omsette energi, altså vi tar jo inn energi når vi spiser mat, dypest sett så er jo alt vi er omdannet mat.
Men det må jo skje masse med den maten før den er brukende for oss som selve energi. Og den evnen til å omdanne matenergi til selve energi, det kaller vi metabolisme. Og der har vi et langt spektra forstyrrelse som strekker seg. Det inkluderer overvekt, det inkluderer det som heter fettlever, som en tredjedel av nordmenn har nå. Så mye. Og å spørre meg for stedet.
Det er en ren livsstilssykdom som er helt reversibelt, og som gir en massiv økning i risiko for blant annet hjertekarsykdom. Så den nedgangen vi ser i hjertesykdom er jeg veldig redd for at kommer til å snu om noen ti år. Fordi grunnhelsa i den yngre befolkningen, blant annet i større og større grad preget seg av metaboliske forstyrrelser,
som gir risiko for diabetes og hjertesykdom på sikt. Så når du spør om hvordan det står til med folkehelsa, så er jo svaret der bredt. Vi synes jo ikke at det ser ut som at vi i helsevesenet møter den helseutfordringen vi har i vår del av verden i dag på en effektiv og klok måte, i og med at det er så mange av disse kroniske sykdommene som stiger.
Det som også er litt vanskelig med disse målene, at vi viser til forekomst og særlig dødelighet, er jo at vi glemmer den viktige aspekten med livskvalitet. For det er jo veldig bra at vi forlenger livene til folk med behandling, men vi
i grunnleggene er egentlig minst like opptatt av hvordan man faktisk kan utfolde seg med livet sitt, og kjenne at man har en kropp og et hodet som fungerer. Så en ting er faktisk dødelighet, og så er vi veldig opptatt av dette med livskvalitet, og det som gir
disse store grupperne som nå er med på å påvirke funksjonsevne og livskvalitet, er jo dette med stress og stressrelaterte lidelser. Særlig dette med psykisk uhelse som er veldig økende, særlig hos unge. Muskel-sjelett-lidelser, litt sånn
diffuse magetalmprobleme som man ganske raskt ofte kan utelukke at ikke gir en konkret alvorlig sykdom i den 20 minutter konsentrasjonen for legekontoret
men som først og fremst har en veldig stor inngripen i livskvalitet, og så er det meg som en sånn kjempeviktig sykdomsdriver i de store, store sykdomskløpene som vi både behandler og dør av i dag. Så vi er helt nødt til å se på disse to tingene parallelt. Ja, og så leste jeg senest i går at i 2021 så var Norge kåret til det landet med best helsevesen.
Så da er det ikke noe tvil om at det også er mye som fungerer, men det er kanskje det som er hvileputa. For nettopp det som dere sier er jo at en ting er at vi forlenger livene, men det handler jo om å kunne ha et godt liv mens vi lever.
For det første har de fleste som dør av hjertesykdom levd med hjertesykdom i mange år før de dør, eller andre relaterte lidelser.
Det preger jo muligheten man har til å utfolde seg i livet sitt veldig de 20 årene man har levd med en velbehandlet hjertesvikt, for eksempel, før man får det store hjerteinfarktet som slutter det hele.
Men det vi også ser, og som jeg nevnte kort i innledningen, hvorfor jeg har blitt inspirert til å tenke og jobbe annerledes, det er at når man først får en kronisk sykdom, så er det veldig ofte sånn at i løpet av de kommende fem-sju årene, så får man også veldig mange andre sykdommer, og noen av de er vi vant til å tenke på sammen. Men
Ofte får man også andre sykdommer som man ikke ved første øyekast setter i samme gruppe. Det er veldig godt dokumentert med forskning nå, at alle disse store sykdomsgruppene, alle disse store kroniske lydelsene som preger folkehelsa, de henger sammen. For eksempel er det sånn at hvis man lyder av depresjon,
og sammenligner en gruppe mennesker som har depresjon med en gruppe mennesker som ikke har det, så har den gruppen mennesker med depresjon en 80 prosent økning i risiko for å få hjertekarsykdom. Og det er kanskje ikke lidelser man nødvendigvis tenker på som sammenhengende,
Men alle disse store kroniske sykdommene, autoimmunlidelse, får man leddgikt, så får man økt risiko for veldig mange av de andre hjertekarssykdommene for eksempel. Sånn at de er så tett vevd sammen, disse sykdomsgruppene, både de som stjeler livskvalitet og funksjon, og de som gjør oss alvorlig syke og tar livet av oss til slutt.
Ja, altså da hvis en har en sykdom i barn så automatisk så øker det risiko for hjertekarlidelse og det som jeg også jeg oppfatter litt som har endret seg med årene er jo at det snakkes mye mer om autoimmunesykdommer men veldig ofte så har ikke folk bare en det kommer liksom på perler på en snor med ulike så plutselig så har han fem ulike autoimmunelidelser
Også for å medisiner, for å senke symptomene, og ikke så mye på hva en kan gjøre selv for å styrke helsa. Ja, pluss at det ofte er det som kan være det verste ved en autoimmunlidelse, er jo de symptomene som følger med, sånn som fatig, altså utmattelse for eksempel, som veldig mange med inflammatorisk tarter
tarmsykdom eller med leddgikt. For mange av de er det ikke egentlig symptomene fra tarm eller ledd som er det mest hemmende. Det er den leddsagende fatigen. Sånn at når vi er kjempegod, du sa vi er i 2021 så ble vi i Norge kåret til verdens beste helsevesen. Vi er veldig flinke til å behandle spesifikke ting.
Men det vi gjør da, det er jo at vi retter oss inn mot en veldig smal forstyrrelse, og så gir vi medisiner som er rettet akkurat mot det. Og da kan vi veldig effektivt behandle ledbetennelsen for eksempel, men følge symptomene.
De adresserer vi ikke, og det kan være at det er de som gjør at man havner utenfor arbeidslivet, eller ikke fungerer sånn som man ønsker. Sånn at vi må både tenke smalt og bredt samtidig. Ja, og så, jeg tenker jo ofte på at symptomer er litt sånn,
kommunikasjon fra kroppen at hei, her er det noe som ikke er så bra. Og så hvis vi da demper et symptom, så kan det være at kroppen bare, ok, så blir det roa ned, men så plutselig oppe et eller annet annet symptom, så det bare gjerne flytter seg rundt for det at den ikke har jobbet med
Grunnen til at det oppstod i utgangspunktet? Det er jo den store motivasjonen for oss med å tenke på symptomer som utbringer det egentlig.
Jeg tror nok at når jeg satt på fastledekontoret i tidlig fase, tenkte jeg at disse symptomene heldigvis ikke hadde utviklet seg til sykdom. Men nå tenker jeg nok enda mer at også med symptomer er det på en måte forsvarsmekanismer og system som har vært i reservemodus i årevis, mest sannsynlig, før det kom et uttrykk.
Hvis vi da bare velger å behandle et symptom, så påvirker vi ikke med den totale risikoen for annen sykdomsutvikling. Men hvis vi heller snur helt opp ned på det, og velger å gå til årsakene for det symptomet, så påvirker vi også risikoen for alle de andre sykdommene. Og det er jo utrolig motiverende.
Og det ser vi også, jeg nevnte i sted at lider man av depresjon så øker det risiko for hjertekarsykdom. Hvis vi behandler depresjonssymptomerne med antidepressiva og får god kontroll på de,
så ser vi i studier at vi senker ikke risikoen for hjertekarsykdom hos den gruppen. Og da må man jo spørre seg, hva er det biologisk, hva er de underliggende driverne her? Hvorfor er alle disse sykdommene knyttet så tett sammen? Hva er det for noe? Og det vet vi faktisk en god del om etter hvert.
Hvis man zoomer helt ned, sånn som vi er flinke til i forskning, og ser helt ned på cellenivå, så ser vi at vi finner de samme malfunksjonene som går igjen i til synelatende veldig ulike sykdommer.
En ting som er konsistent, som vi finner i veldig mange av disse kroniske sykdommene, det er at cellens evne til å omsette energi til cellenergi er kompromettert. Cellens metabolisme fungerer ikke som den skal fungere.
Inne i cellene våre har vi små organeller som heter mitokondrier. De har det vært mye snakket om i det siste. De får mye oppmerksomhet. Det er bra. Vi ser at det går igjen i veldig mange av disse kroniske sykdommene, at mitokondriene ikke jobber som de skal. Det er en forstyrrelse, slik at de ikke like effektivt klarer å omdanne energi til cellulær energi.
Det som skjer når de fungerer dårlig, det er at i all metabolisme, i all utvikling av energi, så har vi som biprodukt, i den prosessen, det er en oksydasjon som biprodukt er, så får man det som kalles frie radikaler. Det har vi hørt om lenge at det er skadelig.
Hvis mitokondrene ikke jobber bra, hvis det er noe som gjør at de ikke fungerer som de skal, så blir oksidasjonsprosessene, vi får økt oksidasjon og vi får dannelse av flere skadelige friradikaler som gjenleder til inflammasjon i betennelse. Og er det en ting som går igjen i alle disse kroniske lidelsene, så er det at vi finner lavgradig kronisk betennelse i ulike vev i kroppen.
Sånn at det er en felles driver bak de psykiske lidelsene, bak alt og imennelidelser, bak hjertekarssykdom. Vi finner det i veldig mange av de sykdommene som tar fra oss livskvalitet og helse. Og det med lavgradinformasjon, det snakkes i hvert fall mer og mer om, og det
Sånn tidligere så var det nesten litt sånn, hvis du får en sykdom, så er det nesten litt uflaks, eller det ligger genetisk, så det er bare sånn det er i din familie, så du kan nesten bare vente på den sykdommen, for det er at de har hatt det før deg i familien.
Men det som gjør meg så optimistisk i dette her, er å få vite at det kan være noe vi er genetisk disponert for, men vi kan gjøre mye selv for å redusere risiko. Og faktisk hele uttrykket for disse genene, de der som
Nå kalles epigenetikk at man definitivt blir kvett med et annet materiale som gir lav eller høyere risiko for en del helt konkrete sykdommer, men måten vi velger å leve livene våre på har stor betydning for om rett og slett de kommer til uttrykk eller ikke. Sånn som
Og hva som avgjør det, hvis vi nå har zoomet helt inn på mytokondrinivå og cellinivå, så er det også nyttig å zoome litt ut og se
Men hva er det som påvirker? Om disse kraftstasjonene våre fungerer optimalt, hva er det som påvirker? Om det blir laggade informasjon, og hva som eventuelt fremmer disse uheldige gene, så er det også en del samme grunnen sitt som går igjen, som er veldig nær knyttet til hvordan vi lever livet vårt, både i forhold til dette med stress, som vi egentlig ikke kan få snakke nok om,
altså betydningen av stressbelastningen i dag, det her med maktmiljøet vårt å gjøre, det her med hvordan vi prioriterer søvn, i hvilken grad vi er i bevegelse, og også i hvilken grad vi legger særlig kvalitet i relasjonene våre. Så vi vet jo mye om hva som driver dette, og hvordan vi kan påvirke det.
Vi ser en enorm verdi i å kartlegge alle de aspektene hos våre pasienter, og se hvor det er viktigst å hente et utbytte hos den enkelte. For dette har stor betydning for risiko for sykdom. Det tror ikke mange vet at for eksempel
Det å være på en arbeidsplass der han føler seg utrygg, har et dårlig arbeidsmiljø, har alt for stor arbeidsmengde, så kommer han gjerne hjem til et forhold som ikke fungerer, og så får han en sykdom. Å forstå sammenhengen mellom
Det er grunnleggende så viktig for å ha en god helse at det kan være årsaken. Det er morsomt at vi har et sånt saying i daglig tal vår som er det er bare stress.
Det er det mest idiotiske jeg hører, for vi vet jo at det systemet vårt som påvirker seg av stress, det autonome nervesystemet, vi har to hovednervesystemer i kroppen vår. Det ene er viljestyrt, som gjør at vi kan bøye en arm og løfte et ben. Det andre er det autonome nervesystemet, som styrer alle funksjoner som ikke er viljestyrt.
Det er to grener. Den ene grenen dominerer hvis vi er stressaktivert, og det påvirker funksjonen i alle organene våre. Så når vi er påtent og i beredskap, så skjer det noe med hvordan alle organene i kroppen jobber, og hva de har mulighet til å gjøre, og hva de ikke har mulighet til å gjøre. Så å si at noe bare er stress,
Det er ganske langt fra sannheten. Tidenes understatement. Og det er så bra at du sier sånn tydelig, fordi at det skjer jo ulike ting i de ulike grenene i det autonome nervesystemet.
Og mange av oss er jo litt oppdratt i å samfunnstrukturere, at vi skal stå på, vi måler verdien i stor arbeidsmengde, og hva titel vi har, og hvor mye vi tjener, og alt vi får til. Og så er det så vanskelig, og til og med for meg som kan så mye om dette, så synes jeg det er vanskelig å ta pauser og roe ned.
Og det er ingenting som har blitt tidligere for meg gjennom det arbeidet vi gjør nå, hvor vi tar oss mer tid til å se på helheten i menneskeliv, enn at det å hele tiden passe på at systemene våre skal skrus av,
Så skal de skrus på, og så skal de skrus av igjen. Der ligger helse. Det gjelder muskelskelettapparatet vårt. Vi vet jo hvor utrolig helsefremmende trening er. Men når vi trener, hvis man måler stresshormoner og inflammasjonsbetennelsesmarkører i etterkant av en hard treningsøkt, så går det opp. Tar man en muskelprøve og ser på den i mikroskop etter en treningsøkt, så ser det som en slagmark.
Sånn at akkurat når vi trener, så påfører vi kroppen vår skade og stress. Og så i etterkant når vi hviler,
så rydder kroppen opp, da bryter den ned de skadede strukturerne og de strukturerne som er for gamle til å gjøre en god jobb, og så danner den nye strukturer som fungerer bedre, slik at neste gang vi påfører muskulaturen samme belastning, så vil den kunne ta imot det uten å respondere med å bli like skadet, og uten å utløse den samme stressresponsen. Slik at
muskel-sjelettapparatet har gått av at vi belaster og hviler og belaster og hviler. Og akkurat det samme gjelder læring. Hvis vi øver på noe gjennom dagen og vi strekker oss for å få en ny kunnskap,
så skjer det bare en midlertidig lagring av den nye kunnskapen. Når vi sover, så skjer ekte læring. Ikke før vi sover. Da danner vi nye synapser i hjernen, og så legger vi grunnlag for varig læring. Sånn at der også må vi slå på, vi må belaste på dagen, vi må søke kunnskap, vi må være nysgjerrig, vi må gå ut og strekke oss, men så må vi sove. Hvis ikke så lærer vi ingenting.
Jeg har ikke tid til å sove, er det jo mange som sier. Og det, vi har ikke tid til å ikke sove nok timer. Nei, ikke sant? Og akkurat det samme gjelder stress. Vi ser at vi har veldig godt av å strekke oss. Vi har godt av å utfordre oss. Vi har godt av å gå utover komfortzonen vår. Men hvis vi ikke etterpå passer på å komme ut av beredskapet igjen, så blir vi helsemessig preget av det. Da blir vi syke av det.
Sånn at hvis vi prøver å unngå stress, så ser vi at toleransen vår for stress synker. Da skal det lavere og lavere trigger til før det våkner en skikkelig respons i nærmest systemet vårt. Så vi skal ikke være redd for å gå ut og ta på oss oppgaver og yte her i verden, eller kjenne at vi blir litt sånn påtent. Men vi skal bare planlegge for at vi i etterkant har en strategi for hvordan vi kommer ut av beredskapen igjen.
Evolutionsmessig ligger det jo veldig mye lettere tilgjengelig for oss å fyre i alarmberedskapen. Evolutionsmessig var det ikke like viktig med den nedetiden, for det var stengt at det ikke jakte rundt bålet i mørket med rolig omgivelse frem til neste dag. Men sånn som vi lever i dag har en veldig stor pris i forhold til
både hjernehelse og hvilken fyring som får lov å dominere i nærmestemme, så vi må nok ha en mye større bevissthet rundt det der å faktisk klare å skåve den stressaktiveringen. Min opplevelse er jo at veldig mange pasienter
har svaret inni seg hvis de tillader seg å kjenne etter at man hele tiden opplever at hverdagen går på akkord med det som føles riktig det man liksom har av ressurser og så er det som du sa Annette at man
Har en oppfatning av at det er det som forventes. Men hvis man tør å kjenne ordentlig på hvor man er i sin egen hverdag, og man hele tiden føler at man halter rundt i den, så må man ta det veldig på alvor. For det sier mye om helserisiko, rett og slett. Og så stresser det jo så mye mer enn bare det har for mye å gjøre.
Noe av det som jeg synes er underkommunisert ofte når vi snakker om stress, er å trosse egne verdier, ikke sette grenser. Det er summen av så mange ting som kan skape stress.
Det er ikke uvanlig at folk søger funksjonell hjelp for å sortere i akkurat det du sa. Det er en veldig viktig del i våre pasientmøter, som er helt like naturlig som å kartlegge søvn. Hvor er du i livet ditt? Hva er det som er viktig for deg? Går det hele tiden på akkord med radiene dine? Ja.
Eller får man utfoldet seg sånn som føles riktig? Så det er noe med å ha den helheten, det er helt fantastisk meningsfullt. Og det er jo det der med å kjenne at man lever livet sitt i tråd med det som dypest sett er viktigst for oss erfaringsmessig, så
Hvis livet ender opp med at hverdagen er veldig preget av aktivitet og krav som ikke står i samsvar med det jeg synes er viktig, så synes jeg vi ser veldig mye på kontoret at det er en virkelig sterk stressor som er vanskelig, og som man kanskje ikke helt har høyde for, for det ligger mer som en sånn during i bunnen.
Så når vi snakker om stress, så er det mange som tenker på det å rekke og hente i barnehagen og alt man skal gjøre på jobb og sånn. Men Stine, det er store grunnleggene å ta på alvor hva det er jeg vil her i livet. Stopper jeg ordentlig opp og resonerer rundt om jeg er på vei dit jeg skal? Det er vi ikke alltid like flinke til, og det premieres kanskje ikke så mye i samfunnet vårt heller. Nei, og så er det jo noen ting som er veldig endret på...
ganske kort tid, eller veldig kort tid, menneskets tid i alle fall, med skjermer, ultraprosessert mat, for lite bevegelse, forurensning, mikroplast. Det har kommet noen veldig tydelige nye stressorer som jeg er litt bekymret for å tåle kroppen vår etter dette her.
Og der er det inne på noe viktig at rammebetingelsene våre i dag er veldig forskjellige fra de rammebetingelsene som vi biologisk har utviklet til å tåle godt, ikke sant?
og stressapparatet vårt, man kan tenke hvorfor fungerer vi sånn da? Det kan da ikke være hensiktsmessig. Det å få høyt blodtrykk og høyt blodsukker, det er jo ikke bra for noen. Men så er det jo sånn at utviklingsmessig så har det vært gode overlevelsestrategier, for da har stressordene mer gått. Det vi har dødda opp igjennom menneskets historie har jo vært skader og infeksjoner. Og det å komme seg bort fra en fare har vært veldig betingende for om man overlever. Sånn at
stresssystemet vårt er veldig fint tilpasset det som var farene for menneskekroppen opp gjennom de tusener og tusener av år hvor vi har blitt sånn som vi har blitt i dag. Og så er det ikke så godt matchet i det som er våre rammebetingelser. Sånn at da må vi jo prøve å få på plass noe strukturelt som kan hjelpe oss litt. For det er jo utrolig mange goder ved å leve i samfunnet sånn som det er i dag.
Ja, for det er mye godt også som kommer med dette her, og det er fint at du påpeker. Og det har jeg sagt tidligere også, men det er jo sånn, bare fra da jeg var liten til hvordan mine barn har det nå, så det der å legge til rette for barn når de vokser opp, også med bevegelse, nok søvn, sånn at kroppene får utvikle seg,
Med disse grunnpilarene på hva som er viktig for å ha en god, helsig vekstdag. Noe av det som slår meg både som privatperson og som fagperson er også at det som har blitt det nye normalen faktisk er ganske ekstremt.
Og da særlig i forhold til matkultur og det med skjerm at det selv om det er sånn det har blitt så betyr det ikke at det har enorme konsekvenser for hvordan vi egentlig er rigget. Så vi har en ganske stor jobb i å få folk til å få med på å forstå omfanget av det. For vi har glittrene
littende gode system for å holde oss friske og raske og robuste både fysisk og mentalt. Men det kreves, som du sier, noen sånne grunnprinsipp på plass som gjør at alt annet også fungerer. Så jeg ser jo et eksempel som jeg går inn i stadigmerket er for eksempel hvis pasientene sier at man spiser sunt
Og virkelig nøste opp litt i kallikket i det og spise sunt. For man er så vant med at dette med for eksempel ferdig mad og veldig bearbeidet mad er så tilgjengelig for oss. Og faktisk dominere i butikkene har blitt så normalt at man ikke engang kommer på hvor langt borte fra rene råvarer det er.
Sånn er det også med den enorme stimuleren gjennom skjermen i forhold til hvordan hele hjernehelsen vår er rigget til å ta imot informasjon. Hvordan den egentlig ønsker at vi skal bruke fokuset og konsentrasjonen vår, kommer fra hvilken kolossal innput vi gir den.
Så det å plukke det fra hverandre og få et ekte eierskap til betydningen av det, bare der ligger den enorm helsegevinsten. Jeg er så enig. Og det er jo en slik fornervelsesystemet vårt. Det har jo en funksjon for å respondere på det som skjer her og nå i våre liv.
Og å forstå litt det der med at når vi scroller på en skjerm, så må nervsystemet gjerne ha en respons og vurdere på om det gjelder deg. Og når det gjør ikke det, og bare da scroller gjennom,
Ja, 100 nyheter. Det er nok til å fyre opp, altså. Det er veldig interessant det der, fordi vi snakker om folkehelse. En ting som preger folkehelsen veldig er at sykemeldingsraten går opp, og de som i større og større grad har behov for lengre sykemeldinger, det er mennesker midt i livet, ganske unge mennesker. Og årsaken er ofte lettere psykiske lidelser og stress, ikke sant?
og herlighet så mange som har kommet hjem fra legen og fått beskjed om at nå får du en sykemelding og så må du hvile deg men hvile det er så komplekst og det skal en del betingelser på plass fordi vi har lett for å tenke at hvis vi ligger på sofaen så hviler vi og det gjør vi, vi hviler muskelskeletapparatet
Når man blir utbrent, er det sjelden muskel-sjelett-apparater som trenger hvile. Nei, det er oftest ikke utslett. Veldig ofte trenger muskel-sjelett-apparater mer stimuli, mens det som trenger hvile er hjernen og nervesystemet vårt.
Har man gått og vært påtent lenge, så vet vi at det skjer en biologisk betingelse der, som det skal mindre og mindre triggere til før nervesystemet går i full beredskap. Så det å hvile, det må man nesten vite litt hvordan man skal nærme seg. Det er ikke muskel- og skelettapparatet som skal hvile, det er hjern- og nervesystemet som skal hvile.
Ligger vi med skjerm, for eksempel, så hviler vi viljestyrken, fordi skjermen byr hele tiden på nye, litt uventet opplysninger, og det får vi dopaminfrigjøring av, så det krever veldig lite av viljestyrken å holde fokus på en skjerm. Men som du sier, så krever det veldig mye prosessering.
Fordi uansett hva vi ser der, så åpner det masse assosiasjonsnettverk i hjernen vår, og det tar veldig lang tid å lukke det ned igjen. Så selv om det krever lite av viljestyrken og muskel-sjelett-apparatet å ligge på sofaen og scrolle, så krever det veldig mye av hjernen og nervesystem, og det er kanskje det vi egentlig dypest sett hadde hatt behov av.
For å yle. Ja, og jeg er så enig, og det er så viktig å snakke om, og der har jeg hatt en sånn, jeg har denne pulsklokken som gir meg litt innsikt i nervesystemet, og jeg ser jo at hvis jeg ligger på sofaen og ser på Netflix-serier kontra det å bare tussle en tur i skogen og være i bevegelse, så det som roer nervesystemet helt tydelig mest, det er jo når Gud beveger meg i naturen.
Der er du også inne på noe som jeg synes ofte blir viktig i møtet med pasientene. For vi har jo alle et slags inntrykk av hva som må til for å leve et godt liv, og det med bevegelse viser seg å være ganske vanskelig for folk. For noen ganger er vår viktigste rolle som behandler å faktisk togne
toner ned intensiteten i bevegelse, for det blir bare ennå en ting til som blir lagt opp på. Ikke sant? Så bare som du sier det med turgång ut i naturen, hvilken enorm effekt det har, sant? I stedet for en litt sånn nådeløs tilnærming til at man skal ha så mange treningsøkte per uke, som blir bare ennå en for stor stressor, akkurat hvor i liv man er nå, det er jo viktig, altså, for alle
Alt dette som jeg snakker om nå kan ikke være like viktig på en gang.
Noen ganger kan man gjøre de refleksjonene selv og kjenne litt på hvor man er. Men veldig ofte er det faktisk nødvendig med en fagperson til å se hva som er viktigst for den enkelte akkurat der og da. At man kan bli litt blind på både hvor skoen trykkes mest, og kanskje like viktig hvor jeg utbyttes størst. Jeg synes at vi nesten aldri kommer utenom viss...
viktigheten av aktiv hvile og nedregulering heller plukkes fra belastningen og legger til restitusjon. Og da å få råd om å bare gå hjem og hvile, så kommer de tilbake til en måte sykemelding og sier sånn, hvordan går det nå? Nei, jeg er like dårlig og mest sannsynlig verre for det at den er låget da og har hatt en
en hvile som ikke er restitusjon. Så nå har vi jo litt malt sanden litt på veggen, ikke sant? Vi har beskrevet hvordan disse kroniske sykdommene stiger, og hvordan vi ikke møter det på en konstruktiv måte i helsevesenet. Og så er det jo sånn at alt vi har oppdaget når vi har virkelig satt oss ned med litteraturen og prøvd å se på hva kunne virkelig mannet, hva er det som virkelig kunne gjort oss til en friskere befolkning og til...
lettere og gladere individer, så er det jo sånn at det er bare de tingene vi vet fra før. Men det som har slått meg er at betydningen av det er så utrolig mye større enn jeg visste. Og så er det sånn at det er veldig mange som kommer til oss og ønsker, og det skulle jeg altså av og til ønske, at det finnes en lett løsning, ikke sant?
Det gjør det nok ofte ikke, men samtidig er det sånn at selv om min erfaring er at folk flest vet hva de burde gjøre, de vet at de burde være ute i naturen, de vet at de burde legge bort skjermen, de vet at veldig mange nå vet at de bør redusere inntaket av veldig fabrikkbehandlet mat og spise mer råvarer, og de vet at de bør hvile, redusere stress.
Men så får vi det ikke til deg likevel, ikke sant? Og det tror jeg at vi skal ha ganske dyp respekt for. Og mye av det skyldes jo at vi har mye i biologien vår som dytter oss i retning av å ta valg som kanskje ikke fremmer folkhelsa eller individuell helse med de betingelsene vi har rundt oss nå.
Fordi at vi har systemer, det har vært en mye større trussel for menneskeheten at vi har sultet enn at vi har vært overforet. Så vi har masse systemer som beskytter oss mot vektnedgang, og som dytter oss i retning av å prioritere kaloririk mat, søtt og sukker og fett, ikke sant? Og hvile hver gang vi kan, for det har vært viktig for oss opp igjennom.
Nå har vi andre betingelser, og det legger så veldig mye større ansvar på den enkelte. Hvis vi skal titte litt mot løsninger, så tenker jeg at de kommer på mange planer.
Jeg tror det er veldig viktig å tenke strukturelt. Vi trenger noen rammer rundt oss. Vi var inne på hvor viktig det har vært å redusere forekomst av røyking for hjertekvarssykdom. Der var det en veldig strukturell endring i Norge med røykeloven, som hadde ekstremt stor betydning.
Så vi hadde trengt et par sånne høybråtener til som kunne virkelig hjulmet oss litt med strukturerne. Og akkurat nå er kanskje det som roper høyes på litt gjeldt der, det er matmiljøet vårt. Sånn at vi trenger å tenke på dette på et strukturelt plan, som ikke nødvendigvis er opp til den enkelte behandler, men som mer er en politisk overbygning som fremmer helse i en moderne verden.
Og så tror jeg også at vi helsevesenere trenger mye mer spistet kunnskap om faktisk hvor effektivt livsstil behandler og forebygger sammenlignet med medisiner.
Fordi det er en utfordring når man som lege sitter og kan alt om hvordan statiner, altså kolesterolsenkende medisiner, virker, og bivirkningsprofiler, og hvor det går inn i kolesterolsynthesen. Vi har masse kunnskap,
Og så vet vi at kost og bevegelse er grunnpillarene, det skal vi prøve først, men vi har ikke spisset kunnskap om hvor ekstremt mye det er å vinne hvis du faktisk får til en endring i kost og en endring i bevegelse. Vi har heller ikke spisset kunnskap i hvordan det skal se ut, slik at vi gir pasienten generelle anbefalinger,
Du må bevege deg mer, det hadde vært bra for deg å begynne å trene, og du bør spise sunnere. Akkurat som ikke de visste det, så går de hjem med noe trøkk på sine skuldre om ting de skal få til, som de visste fra før, men uten å ha fått en individtilpasset rådgivning rundt hva er viktigst for meg, og jeg har lest dette, og jeg har hørt dette, og hva kan jeg egentlig stole på? Og vet, er det noen som vet?
Hva man burde gjøre og ikke gjøre innen livsstil? Svaret der er jo ja. I veldig stor grad så vet vi det veldig godt, og det er ikke komplisert i det hele tatt. Men det er gode grunner til at vi gjentar de samme destruktive valgene i livet vårt. Og det å ha respekt og omsorg for det, når vi sitter som behandlere, og prøver å forstå hvorfor det blir sånn i ditt liv.
Hvor har du dine interesser og dine ressurser? Hvor kunne det vært et godt sted for deg å starte? For som Trude var inne på i sted, så er det ikke sånn at vi hverken kan eller trenger å gjøre alt på en gang.
Basert på de symptomer og utfordringene vi har, og den livsfasen vi er inne i, og for så vidt den genetikken vi har med oss, så er det sånn at noe vil alltid være viktigere enn annet. Og det å kunne sette seg ned med en behandler som har tid til å lytte og grave etter det, og som har mulighet til å gjøre en risikovurdering, hva ville vært faktisk viktigst for deg her, hvor er det mest å hente,
Det tror vi har vært utrolig nyttig for folkehelsa. Jeg er så enig. Nettopp som du sier først, at vi trenger struktur som hjelper, som har helsefremmende tiltak, og vi trenger virkelig politikere som vi trenger ny høybråten, etterslett. Mange. Og så er jeg frustrert over hvorfor alle dager skjønner ikke politikerne dette her?
Jeg er helt sånn, jeg kan ikke fatte det. Og tenk så gøy å få lov å være en helsepolitiker som setter det avtrykket som Høybrøten har gjort. At de som har kommet etter ikke, jeg tenker, våger seg til å ta den jobben med noen måde. For det er at vi trenger å legge til rette for at
flere har råd til å spise sunnere. For det er dyrt, og jeg er kjemperedd for at det skal komme et klasseskild i en helse på grunn av maten. Det koster for mye å spise sunn mat kontra høyfabrikert mat. Sånn at det
Ja, det er mange ting vi kan gjøre på samfunnsnivå. Og det må være fokus ikke bare på å behandle sykdom, men også sette inn gode helsetremmende tiltak. Og så er det jo det som er så fint, det at på individnivå så er det så mye vi kan gjøre selv, og det er litt som om du sier at nei, det er egentlig ikke noe grutt. Dette vet vi jo fra før av. Men hvis vi intellektuelt virkelig forstår hvorfor, og at når kroppen ikke får det grunnleggende
behovene tilfredsstilt, så er det risikoen for helseplager og sykdom. Så det er så viktig at jeg er så klar for dere å prate om det. Ja, og så må vi jo også si at en ting er jo selve informasjonen, at man har en tanke rundt hva som skal til. Så først og fremst kan det være vanskelig å kjenne hva som er relevant for seg. Men det er jo også...
Det er utrolig nyttig å ha en skikkelig god sparringspartner i endringsarbeid. Det er noe som vi har fått en helt annen forståelse for, og tar egentlig med meg på alvor når vi dedikerer oss til endringsarbeid.
Alt som innebærer endring. Så det å ha en anledning til å spare meg reaksjoner og ting som skjer i kroppen under endring, om dette er helt som det skal være, eller om det er unormalt, og virkelig bli værende i endringsprosessene sammen med pasientene, det må nok også til.
Der er du inne på noe viktig. Jeg tror ofte fordi det er ting vi vet at vi burde, og fordi det hos mange er forbundet med skam, så når man sitter hos legen og skal forplikte seg til en livsstilsendring, så tror jeg mange bare hopper inn og sier jo selvfølgelig skal jeg trene mer. Uten at vi sammen og at vi som behandler også sier, men den flitt, det har du sikkert tenkt på før.
Hvilke faktorer i livet er det som gjør at du ikke har fått satt ut i livet at vi bruker litt tid på å henge litt bakpå deg før vi lar folk si at det skal gjøre og forplikter seg til det?
Fordi at hvis vi er annerledes interessert i forarbeidet, er du sikker på at det er den endringen du skal gjøre nå? Er det tiden for det i livet ditt? Er du motivert nok? Tror du nok på det? Ikke sant? Vi må bruke tid i forarbeidet før vi bestemmer oss for å begynne med en endring. Fordi hvis man bare forplikter seg uten å ha brukt tid i det der forarbeidet...
så er det så lett at man sier at man skal gjøre noe, og så er det kanskje ikke rett tid i livet. Kanskje ikke man har rammebetingelser som gjør det mulig, og kanskje man heller ikke har nok kunnskap og nok motivasjon dypest sett. At det der forpliktelsen er litt sånn skamstyrt, fordi man egentlig vet at man bør det. Så går man hjem, og så har man sagt at man skal gjøre noe, og så erfarer man at man ikke gjør det. Og det er ikke helsefremmende.
Det å vente hva man bør gjøre for å få det bedre i livet, og ikke klare å gjøre det, det er skikkelig lite sunt for oss. Sånn at jeg tror også, som Trude sier, at vi må bruke mer tid på å være interessert i endring. Hva er det egentlig som skjer når vi forplikter oss til en endring? Og hvilken endring skal du forplikte deg til? Og når i livet skal du gjøre det? Hva er du motivert for nå? Hva har du mulighet til nå? Og hva er rent sånn medisinsk
sett viktigst for deg akkurat nå. Så liksom bruke tid før man definerer hvilken endring skal jeg i gang med. Og så ikke tenke at man skal gjøre alt på en gang. Stykke det opp litt, ikke sant? Ja, og mange spør hvordan skal jeg starte da? Og det...
Med en god sperringspartner så kan han finne gjerne litt lettere frem til hvor han kan starte. For noen er jo gjerne helt utbrent og bare ikke har mer kapasitet enn å ligge på sofaen i ugangspunktet. Og da sier jeg at du må løpe intervalltrening fire ganger i uka. Det blir jo et ganske dårlig råd.
Det er litt viktig det der også, at når man først oppsøker lege på et tidspunkt på grunn av plagen eller symptomerne eller burden er såpass stor, så er det ganske mye av ressursene, siden man går glipp av, bare av å ha det sånn. Så det å få hjelp til å skjønne hvor utbudet er størst først, det er det veldig mye hjelp i.
Det tenker jeg, vi var så vidt inne på en ting er folkehelsa blant voksne, men blant ungdom så er jo en av de tingene som stadig pentes opp nå i nyhetsbildet, at forekomsten av de psykiske lidelsene øker, ikke sant? Og så spekulerer vi mellom øst og vest på hva det er. Er det at vi har mer fokus på det? Er det at de har et bedre språk for det? Er det at
Eller er det reelt? Og jeg tror jo at vi ser det samme i så mange land, og at det er konsistente funn, at det i hvert fall er grunn til å se på det med respekt og med interesse. Og der tror jeg at en av de tingene vi ofte overser,
er at vi må gi hjernen vår betingelser for at den kan fungere på en god måte. Og du var inne på det i stedet, Anette. Hvis vi ikke sover nok, hvis vi ligger med skjermen i senga, hvis vi får mat som ikke fremmer hjernehelsen, så har det en effekt på oss som ofte leder til at vi mangler energi og at vi kjenner oss nedstendt.
Så jeg har blitt mer og mer opptatt av hvis folk kommer inn med symptomer, i stedet for å tenke at dette er et sykdomsnavn, så virkelig tenker jeg, men er de betingelsene, særlig hos ungdom, er betingelsene for god hjernehelse på plass her? Og er det ikke det, så ser vi på det først. Hvis det er vanskelig for deg å konsentrere deg, hvis du kjenner at du har lite energi,
Er det noen ting vi kan gjøre bare i hverdagsrytmen, som i hvert fall gjør det mulig for hjernen, å huske å fokusere og holde konsentrasjon og intensiteten opp igjennom dagen? Og får vi alt det på plass, så det fremdeles er mye symptomer igjen, så kan vi begynne å tenke videre, men før vi har sikret
fysiologien vår er i balanse så tror jeg det er skummelt å begynne å tenke sykdom i det hele tatt. Dette er jeg så klar for at du sier. Det er på mange måter litt rart at det ikke blir pratet mer om. For meg som hopper over til at da går vi rett på medisiner men hvis ikke hjernen får det grunnleggende den trenger for å fungere godt for oss
Så vil vi jo ikke få det bedre. Nei. Det er i hvert fall vanskelig å se for seg, ikke sant? Og vi er også veldig opptatt av innhold i sosiale medier og sånn, og det tror jeg er helt relevant. Men jeg tror også det er relevant å tenke, hvis man ligger med en skjerm i senga, så vet vi at det hemmer remsøvnen, drømmesøvnen vår. Drømmesøvnen er ekstremt viktig for emosjonell stabilitet.
Hvis vi får dårlig remsøvn, lite remsøvn, så vil vi våkne og føle oss mye mer følelsesmessig, labile, og mye mindre kreative og mye mindre motivert. Sånn at innholdet i sosiale medier tror jeg er helt vesentlig. Jeg skal ikke stikke det under stol. Men jeg tror også det å tenke utover det. Hva har det å si at søvnen påvirkes?
Vi må huske på de grunnleggende fysiologiske behovene vi har for at hjernen vår og kroppen vår skal fungere. Ja, og der er det jo det som er med søvn, fordi at hvis en tenker tilbake, og som jeg nevnte, det med å sitte rundt et bål, vi var ute når solen gikk ned og det ble mørkt,
Men nå er vi jo helt, ja, de fleste av oss har full opplysning hjemme, og vi har en skjerm med lyset rett oppi øynene, og at det forvirrer kroppen og hjernen i, åja, lys nå, ja, ja, da skal du være vaken, og at det påvirker søvnhelsen vår er viktig.
Ja, lett forståelig og likevel, for mange måter ikke, jo, jeg føler meg tære seriøst nok, men likevel så ligger vi med mobilene da, rett før vi sover, med masse stimuli og lys å forstørre. Så nettopp det der grunnleggende, hva skal vi legge til rette for at kroppen skal få lov å fungere sånn som den ønsker å gjøre for oss da?
Og at meg og henne påvirker de aller fleste sykdommene vi behandler i dag. Tenk det! Ja, tenk det!
Det må vi snakke om for at vi bare forstår det og gjenta og gjenta. Vi må få hjelp til å skjønne hvordan vi skal gjøre det. Fordi sånn som vi har snakket om hundre ganger nå, så er det jo ikke det at folk er dumme. De vet egentlig ganske mye om hva de burde. Men det er vanskelig å få det til. Min erfaring er at vi brukte utrolig mange timer med folk som egentlig er veldig motivert for endring.
Min erfaring er at går vi ned og ser på hvorfor ting er blitt som det er blitt, så er det alltid veldig gode grunner til at man har havnet i de livsstilsvanene som man har. Det må vi ta på avgård. Dette her er ...
så viktig nettopp for det at hva kan vi gjøre for å ha en god grunnhelse? Så jeg er så glad for at dere virkelig fremmer dette her sånn at det kan spre seg ut. Og er det noe annet dere tenker som er viktig å få med som vi kan gjøre for å sørge for å ha best mulig grunnhelse? Jeg tror det er en veldig god start og
Tørre å sjekke innover. Starte med å kjenne ordentlig godt etter hvordan du har det, hva som skjer inni deg, og hvordan du opplever hverdagen din. Virkelig tillade deg det, og så prøve å gjøre justeringer sånn at hverdagen ikke føles så helt i å være på akkord med det som føles riktig. Og bare starte det med en bevisstgjøring, tror jeg kjenner blir viktig.
Det å ordentlig ta på alvor at all vekst og alt som fremmer helse, det skjer i vekslingen i balansen mellom belastning og hvile. På alle nivåer. Belastningen, vekslingen mellom å innta mat og faste. Vekslingen mellom å trene og hvile musklene. Vekslingen mellom å påføre ting.
Krav å utsette seg selv for en grad av stress, og så sørge for at nervesystemet får slått av igjen etterpå. Søke læring og ny kunnskap, men så sove. Den balansen mellom å slå på og av, der henter vi helse. Vi skal ikke bare slå av, men vi skal heller ikke bare slå på, vi skal veksle. Åh, ja, det skjønner jeg at det...
Jeg ble skikkelig inspirert, og dere har også en så god, utrolig god evne til å forklare dette enkelt. For vi tenker ofte på at dette er så komplekst, og prosessen i kroppen er superkomplekst, og det er helt fantastisk fascinerende og virkelig til å applaudere. Men vi trenger bare å forenkle det så godt som dere klarer å gjøre, og det er så deilig.
Det er hyggelig at du sier det. Nå har jo du gode forutsetninger for å forstå det også. Vi har jo hørt mye på å finne språket for det, ikke sant? Ja, og det er nettopp de ordene vi bruker, og det må gi resonans, og vi må forstå det. Så snakker vi, for det tror jeg er en utfordring også litt med, hvis en går til en lege, så blir det brukt masse latinske ord som man nesten ikke forstår, og så får man en medisin som man ikke helt skjønner hvordan den skal fungere.
så blir det litt komplekst og vanskelig. Det legger jo ikke til rette for et eierskap til egen helse, og det er kanskje noe av det mest grunnleggende viktige, at man må kjenne at man sitter i førestolen selv. Ja, grunnhelse, for et nydelikt ord. Så pleier jeg å avslutte med å be dere om å dele tre helsetips, så lytterne kan få med seg videre i dagen.
Vi er skikkelig fan av det å fokusere på de mest lavtengende fryktene. Det å sørge for noen form for dagslys før klokka 11 på formiddagen.
Ikke troppe den gåturen og skabe rom for deg som gir mening i livet. Og kjenner man at hverdagen ikke stakker til. Skap rom for deg som gir deg mening. Starta med det helt som base. Og så kunne den lyst til å ha vært så lang i forhold til den.
og det med mat og sånn, nå skal vi holde det enkelt. Vi har vært inne på masse godt allerede. Ja, mitt beste helsetips er å sjekke etter, følge med hver dag om man har balanse i systemene sine. Og det gikk jeg inn på i stedet for jeg mener med det. Så tar man en liten sjekking på kvelden og ser, har jeg liksom vekslet mellom å stimulere og hvile i de ulike systemene i kroppen, så tror jeg man kommer veldig langt. Ja, av og på.
Nå er vi på. Tusen hjertelig takk til begge to, og takk for det viktige arbeidet dere gjør. Og jeg håper nå at det går frem som et godt eksempel og gir avtrykk videre til helsevesenet sånn at vi kan tilrettelegge for at enda flere får god hjelp.
Og at legene får gode vilkår til å kunne få lov å gjøre en så god jobb og bruke den gode kunnskapen de har. Jeg har et lite bankende hjerte for dere leger, for dere har enormt viktige jobber, men vi trenger å ta vare på dere i systemet også. Og så...
Ønsker jeg deg å lytte til at du tar dette med deg videre i dagen. At det ikke trenger heller å være så komplisert. Men å tilrettelegge for det som gir deg god grunnhelse. Slik at du kan leve et bedre liv, et godt liv. Ja, jeg kan ikke gjøre annet enn å pleidere det. Bo i jobben du gjør med å spre kunnskap som er nyttig og viktig.
Ja, takk. Jeg er veldig takknemlig til dere som vil være gjester og dele den gode kunnskapen, og selvfølgelig også til deg som lytter. For bare det at du nå har valgt å bruke denne timen på å lytte, betyr jo at du ønsker å gjøre noe som gjør at du kan få leve et bedre liv.
Så det heier jeg på. Det gjør vi også. Takk da, så ønsker jeg deg fortsatt en fin dag. Ha det godt!