‹ Tilbake til podkaster ‹ Er det noe liv?

3/30/2026

Kurt Nilsen - "Barnebarnet mitt er eldre enn datteren min"

Kurt Nilsen reflekterer over balansen mellom artistkarriere og familieliv som småbarnsfar og bestefar. Han deler ærlig om å bli far som 18-åring, tiden som rørlegger og viktigheten av å være jordnær. Han snakker om sin glede over julekonserter, utfordringene med dagens medielandskap og sin nye rolle som dommer i TV-showet "Showtime".

00:00

Kurt Nilsen deler erfaringer om berømmelse, foreldreskap og hverdagsliv med småbarn i podcasten.

05:23

Kurt Nilsen diskuterer foreldrerollen, minner fra sin Idol-vinnertid, og sin lidenskap for juletid og musikk.

14:06

Musikeren diskuterer viktigheten av synlighet, utfordringene med å vurdere andre artister og det å være dommer i et nytt musikkshow.

18:27

Podcasten diskuterer hvordan personlige meninger om musikk kan variere, samt erfaringene med å synge for barn.

23:11

Kjendisskap kan gi muligheter, men tidlig foreldreskap førte til ansvar og voksenliv for artisten i samtalen.

Transkript

Nemnt i episoden

Kurt Nilsen

Norsk artist og vinner av Idol og World Idol. Han er også far til fire og bestefar.

Idol

Sangkonkurranse Kurt Nilsen vant i 2003, som ble starten på hans nasjonale musikkarriere.

World Idol

Internasjonal sangkonkurranse Kurt Nilsen vant i 2003, etter Idol, som gjorde ham internasjonalt kjent.

Simple

Podcastprodusenten bak "Er det noe liv?".

Ola

Kurt Nilsens kone, som er flink til å håndtere barnas klesvalg og legger seg tidlig.

Morten

Kurt Nilsens bestevenn som meldte ham på Idol uten hans viten, noe som endret Kurts liv.

Oddvar Brå

Norsk skihelt, nevnt som en referanse for hvor folk husker hvor de var da Kurt Nilsen vant World Idol.

Showtime

Et TV-show hvor Kurt Nilsen skal være dommer, en ny og annerledes type jobb for ham.

TikTok

Sosiale medier-plattform som krever konstant aktualitet, noe Kurt Nilsen finner utfordrende og føler seg for gammel for.

Julekonserter

Konserter Kurt Nilsen har holdt i 14 år, som han trives veldig godt med og pynter til tidlig for.

Rørlegger

Yrket Kurt Nilsen utdannet seg til og jobbet som før musikkarrieren tok av.

Bergen

Byen hvor Kurt Nilsen våknet opp utenfor Idol-auditionen etter en fest.

England

Landet hvor Kurt Nilsen var på scenen da han vant World Idol.

Narvik

By nevnt i sammenheng med spontane flyturer for artister. (Rettet fra 'Norvik')

Bali

Sted nevnt som eksempel på hvor andre unge var på backpacking mens Kurt Nilsen stiftet familie.

Oslo

By nevnt i forbindelse med hva som er normal alder for mødre i byen.

Guns N' Roses

Rockeband nevnt som eksempel på artister som fikk dårlige anmeldelser, men likevel ble verdensstjerner.

IKEA

Møbelkjede hvor Kurt Nilsen jobbet deltid for å tjene penger tidlig i voksenlivet.

Opel

Bilmerket bandet til Kurt Nilsen kjørte rundt i på jobber før han ble kjent.

Råd om foreldreskap

Kurt Nilsen deler sine erfaringer om å være pappa, inkludert utfordringer med små barn og forskjeller i oppdragelse.

Hytte

Kurt Nilsens sjøhytte, et 'reparasjonsobjekt' han trives med å fikse og jobbe på.

Podcast-lytting

Nevnt som en trend som har forandret musikkonsum og utfordrer artister i dagens medielandskap.

Barnebarn

Kurt Nilsens barnebarn er eldre enn hans yngste datter, noe som skaper en spesiell familiedynamikk.

Pinnekjøtt

Middagsrett Kurt Nilsen var mer opptatt av å forberede enn sin Idol-audition.

Rødlegger

Faren til Kurt Nilsens kone, som var rørlegger og inspirerte Kurt til å velge det yrket.

Foreldremøter

Sosial setting der Kurt Nilsen har opplevd å være enten den yngste eller eldste forelderen.

Musikk

Sentral del av Kurt Nilsens liv og karriere. Han lytter mye til musikk og skaper nye låter.

Deltakarar

Gjest

Kurt Nilsen

Vert

Ukjent

Poeng

Jeg har levd to liv: det å ikke være kjent, og det å være kjent. Og alt det det har med å gjøre på hver side, da.

En refleksjon over de store livsendringene berømmelsen førte med seg.

Det har jo blitt en sånn greie nå, at sånn, litt sånn som Oddvar Brå, så er det sånn, hvor var du da Kurt Nilsen vant World Idol?

Viser til den kulturelle innvirkningen av hans World Idol-seier.

Jeg pynter jo i to måneder før jeg reiser på veien. Hele huset er ferdig.

Om Kurts engasjement for juletradisjoner og tidlig julepynting.

Man blir helt sånn annen type sliten av barn. De er jo bare oppe og lader batteriene mens du tapper de sakte, men sikkert.

En humoristisk og sann observasjon om foreldreskapets utmattende natur.

Det er ofte det at du må ha opplevd noe for å skrive noe.

Kurts syn på inspirasjon og den kreative prosessen.

Jeg er en av de som kan få holde på med dette av et levebrød. Den tanken der er veldig sånn grodd fast i meg, at det er mange som har det verre.

Viser Kurts takknemlighet for sin karriere.

Med det at du kan gå lei din egen stemme, ja ja, hundre prosent.

En ærlig innrømmelse fra en erfaren artist.

Du skal jo ikke flå de her folka, du skal jo være greie med dem og motivere dem til å bli bedre.

Kurts filosofi som dommer i TV-show.

Jeg vil ikke anbefale å være kjendis? Egentlig ikke. Hvis du skal bare bli kjent for å bli kjent? Nei, takk.

Kurts råd om å søke berømmelse kun med et formål.

Det er ikke det at jeg forandrer meg, men alle rundt meg forandrer seg rundt meg.

En innsikt om hvordan berømmelse påvirker mellommenneskelige forhold.

Det var veldig lærerikt for meg å bli tidligfar. Det å vite hva penger er, for eksempel.

Fordeler med tidlig foreldreskap.

Barnebarnet mitt er eldre enn datteren min.

En uvanlig, men interessant familiedynamikk.

Før, så kunne jeg vel egentlig bare, ja, så opp og leke i treet dere, det går fint det. Nå? Jeg sager ned treet før ungene går ut.

En humoristisk overdrivelse som illustrerer endret foreldrestil med alderen.

Påstandar

De [barn] har meninger som de har lyst til å bli hørt på, tror jeg.

Kurts forklaring på hvorfor barn er sære med klær, som en form for selvhevdelse.

Det er ikke et behov for sånn kontroll? At vi kontrollerer hele livet dem, så at de vil ha noe som de kan ha kontroll på selv?

Vertens hypotese om barns behov for selvbestemmelse og kontroll.

De [folk] hører mye mer [på musikk nå enn før].

Kurts påstand om økt musikkforbruk i dag, selv om formen har endret seg.

Å være artist i dag, det er jo å ha sine egne plattformer. Og være veldig sosial ute på det da, og liksom hele tiden være aktuell.

Kurts beskrivelse av kravene til en moderne artist i sosiale mediers tid.

Det har vært dommere som har dømt helt feil, og så har det fortsatt blitt artister ut fra det.

Erkjennelse av at dommeres vurderinger ikke alltid er endelige for en karriere.

Det var så vidt jeg gikk videre også. Jeg var virkelig ikke det de så for seg skulle komme inn i rommet.

Kurts egen fortelling om sin Idol-audition og hvordan han nesten ikke kom videre.

Man blir jo reddere og reddere, eller man blir det også for det? Ja, det er et eller annet inni deg som blir mer engstelig da.

Kurts oppfatning om at foreldre blir mer engstelige med alderen/erfaringen.

Jeg er helt hønemor blitt.

Kurts selvkarakteristikk som far til sitt yngste barn, og hvor mye mer bekymret han har blitt.

Lignende

Lastar

Du hører på en podcast produsert av Simple.

Takk for at du så på!

Er det noe liv, Kurt Nilsen? Ja, det er masse liv. Veldig hyggelig å ha deg. Veldig stas å ha deg i studio. Og jeg har hatt mange kjente mennesker, men det er noe ekstra stas med deg. Ok. Why? Sikkert fordi det er litt sånn nostalgi også med deg da. At jeg har visst så mange år hvem du har vært. Ja. Du er ikke en ny kjendis.

Nei, sånn ja. Du har jo liksom vært kjent i hvor mange år? 20 år? Ja, hva var det, ja. Over det? Ja, 24 år, ja. Ikke sant? Det sier jo litt, da. Ja. Føles det så lenge? Ja. Det gjør det. Det føles som hele livet, på en måte. Ja, det er, ja. Jeg har levd to liv før det største. Ja. Det å ikke være kjent, og det å være kjent. Og alt det det har med å gjøre på hver side, da. Ja, ikke sant? Så det er litt sånn rart. Ja, nei.

Jeg vil jo ha deg i studio her, for du er jo selvfølgelig hele Norges, men du har jo også mye erfaring med det å være pappa. Ja. Du har jo mange barn. Jeg har fire barn. Ja, det er mange det. Ja, det er nok. Det er nok. Så jeg tenkte kanskje du kunne komme med noen råd og litt sånn. Er du god på å gi råd?

Det kommer helt an på hva de rådene bør være da. Ikke så god på å gi råd, men jeg har jo lært litt opp igjennom. Jeg kan spørre først da, hvordan er hverdagen din akkurat nå? Er du midt i sånn småbarns... Ja. Kan man kalle det det? Nå er jeg i en fase der jeg har en treåring som er full av energi. Herlig opplegg. Jeg synes det er veldig gøy. Men tre, det er jo det de kaller trassalder, er det ikke det? Ja.

Hun er jo ikke så trasset av seg. Hun er jo veldig snill. Hun har jo selvfølgelig sine ting, hun også. Ja, det er jenter. Jeg har en gutte. Ja, ja, ja. Nei, nå har vi nettopp hatt en liten sånn runde der at visse klær, de er skummel. Ja. Altså, det kan ta fort tre kvarter å kle på seg, da. Jo, jeg skjønner det. Jeg har jo toåring, vi er der allerede, på en måte. Ja, og det er litt sånn helt spesielt. Og så tenker jeg ofte, var jeg sånn? Ja.

Den har jeg aldri tenkt meg. Nei, ikke jeg. Lekker å tro. Men det viser seg jo at jeg har nok vært sånn jeg går. Men hvorfor tror de det er så sære på det at de vil ikke ha på den genseren, men på den genseren? Hvorfor bryr de seg? De er ikke opptatt av mote. Hvorfor?

Hvorfor skal de bry seg om hva slags genser de har på seg? Nei, den lygger igjen. Den er trang å ta på seg. Nei, liker ikke fagene. Altså, de har meninger som de har lyst til å bli hørt på, tror jeg. Men tror du det ikke er et behov for sånn kontroll? At vi kontrollerer hele livet dem, så at de vil ha noe som de kan ha kontroll på selv? At det er derfor de vil gjøre alt selv, bestemme alt selv? Jo, det er akkurat det, da. Der har vi Ola som min bedre holddel. Hun er jo helt rå på dette her.

Hun legger jo frem 3-4 alternativer til alt. Nei, gjør hun det? At hun orker? At hun orker. Men hun skjønner det at hvis hun ikke gjør det, så blir hun stående her i tre kvarter. Så er det bare fort her.

Den, den eller den. Da får man valg. Da får man være med og bestemme. Og da er vi ferdige med det. Da klærer vi på oss, og så går vi. Det er mye enklere enn å, du skal ha på deg den. Nei, vil du ikke? Ja, men du skal ha på deg den, og så har vi det gående. Men du som er far da, du tar det og sier, vi skal ha på dem, ferdig snakket. Og du vil ikke ha på deg den? Nei, men da går vi ut nå. Ja.

For det er det som er forskjell på. Jeg har jo 1980-mentaliteten. Jeg kan gjerne stå i tre kvarter og krangle. Jo, men det er helt typisk sånn som jeg har det med samarbeidet min. Han er sånn, du håper det er ferdig snakket, det er ikke noe annet valg. Mens jeg også gir jo mer sånn, ja, men ok, hva er det noe annet? Da vil jeg ha på den, da vil jeg... Jeg bruker mye lengre tid på alt sammen. Jeg kan også bruke en time på å hente han i barnehagen, men samarbeidet min bruker maks 5 minutter. Ja, ja, inn og ut. Ja. Har ikke tid til å stå der og gjotte. Men merker du at hun oppfører seg annerledes mot deg enn mot moren sin? Ja.

Hvem er du snillest mot da? Meg. Det slår ikke feil, det der? Nei, fordi det er fort mye mamma, mamma, mamma med litt grine stemme. Jeg har sagt det til henne, det her synes ikke jeg er noe gøy å høre på den suttere stemmen på en måte. Men det er et eller annet med at hun føler seg nok litt friere med mammaen. Og så er hun tross alt mye mer med mammaen enn med meg.

Så med meg så er det mye bråk og gøy, og jeg kommer alltid inn i det god stemning. Ja, eksakt. Mens hun står mye mer i alle de andre krevende tingene. Og det er jo, ja, jeg skulle gjerne vært mer delaktig i det da. Men at hun ikke tør å være sånn

grinetaktig, eller dårlig humør, eller det at hun er veldig sliten etter en lang dag i barnehagen, og du får denne mamma-stemmen, sant? Alt er litt sånn tungt, da. Og med meg så er det pappa. Er det et annet tonefall? Ja, det er et helt annet tonefall. Dere har det jo litt kildere, da. Får innrømme det. Ja, ja, kanskje det. Det kan være, faktisk. Jeg tror jeg tenker litt at hvis jeg hadde vært mann, så ville jeg hatt fire-fem barn jeg også. Men...

Men nå tenker jeg det er greit med en, altså. Ja. Ja, altså det føles jo bare som om jeg har et barn nå, for de andre er jo blitt voksne. Ja, det er sant. Det er jo ganske stor aldersforskning. Vi skal snakke litt om det også. Jeg tenkte bare før vi går videre at vi tar en liten intro der. Jeg vet ikke om det trengs, men jeg pleier å gjøre det da. Kjør på. Du

vant du Idol, som vi alle husker, og World Idol, det var veldig vanskelig å si, i 2003. Ja. Da var ikke jeg født en gang, faktisk. Nei, det ser du. Nei, jeg var 14 år. Jeg var veldig fan. Jeg bare prøvde meg her. Men det har jo blitt en sånn greie nå, at sånn, litt sånn som Oddvar Brå, så er det sånn, hvor var du da Kurt Nilsen vant World Idol? Ja, ok. Ja, da måtte jeg tenke litt på, har du ikke hørt det før? Nei. Hæ? Nei, jeg har ikke. Rett?

Det er en saying, liksom. Hvor var du når Kurt vant World of Warcraft? Jo, da gjorde jeg det og det. Så jeg tenkte litt på hvor jeg var, da. Og da ble det et sterkt minne for meg. For da var jeg med bestefaren min, som ikke lever lenger dessverre, men han var blind. Og hver gang vi så på TV sammen, så sovnet han alltid.

Men når det var World Idol, så husker jeg at han var så engasjert, og vi stod og skrek til TV-en, og vi spiste tørrenudler uten som ikke var kokt. Og jeg husker det som en skikkelig gøy minne, at vi var sånn giret og hoppet, og liksom, kom igjen! Så det er et veldig fint minne jeg har. Gøy. Håper å spørre deg, hvor var du? Ja, jeg sto på en scene i England. Men som vi snakket litt om i sted, du har jo vært liksom...

i gamet da i over 20 år. Og så siste tiden så har du jo vært veldig aktive med julekonserter. Jeg har vært på mange av dem faktisk. Ja, hyggelig. Du klarer å fylle spekteren du, fortsatt. Men du blir jo kalt litt for sånn julekongen. Er du så glad i jul som du gir deg ut for å være? Åja, nei, altså at jeg gjør mye julekonserter, det er jo fordi at jeg synes det er ekstremt trivelig. Og så er det inn i en tid der det jo

Må være inne, blant annet Du kan ikke reise rundt på festivaler på den tiden Låtmaterialet er jo også veldig gossent og behagelig å gjøre Hvor mange år har du gjort dette?

Jeg er 14 år nå. Ja, det er det, ja. Jeg begynte å bli en ringrev der også. Ja, du må liksom bli glad i jul, da. Ja, det er jeg. Altså, jeg punter jo i to måneder før jeg reiser på veien. Er det sant? Hele huset er ferdig. Så at alle løper rundt langt ut i påsken og synger jullåter, det forstår jeg. Ja. Fordi at vi begynner for å få opp min julestemning. Jeg vil ha litt julestemning før jeg reiser på tur. Ja. Sånn at hele desember er jeg vekke. Ja.

så november ryker mer som julepunt ferdig huset ser helt ut ut så midten oktober da da er det ganske da er alle utelysene og det er tre alt er kommet opp er det sant? ja ja når du begynner å se at det er sånn her adventslys og pepparkake men i butikkene da er jeg klar ja men

Men jeg sitter jo og venter på julebrusen og jeg gleder meg allerede. Oda synes det er så gøy. Jeg synes det. Vi har jo like glad jul som deg. Ja, kanskje mer. Hun er veldig glad i jul og veldig glad i familiesamlinger og alle disse tingene her. For du mister jo nesten hele eller mister da i Gåstein hele desember på en måte ved å være borte da. Ja, så det er derfor vi punter så tidlig og så blir det litt.

Naturlig jul, på en måte. Jeg må tenke og spørre deg, hva gjør Kurt Nilsen på en helt vanlig onsdag nå? En helt vanlig onsdag? Spiller du golf? Ja, det gjør jeg også. Gjør du det? Det var egentlig litt tull, men gjør du det? Ja, ja, masse. Ganske hektet. Hva gjør jeg på en vanlig onsdag? Som i regel, hundre prosent av det er at jeg er mye i studio. Til solen begynner å skinne, og ellers gjør jeg noe annet.

Jeg har jo ikke noe arbeid å gå til annet enn den jobben jeg velger selv. Jeg later seg å gå på jobb da, inn i studio. Om det kommer noe jeg vet ut av det, det vet jeg ikke. Før jeg har satt der noen timer. Men er du sånn streng med deg selv, med at du skal stå opp tidlig og ha litt rutine for deg selv? Eller kan du plutselig sove til tolv en dag? Det kan jeg også. Nå er jeg blitt så voksen at jeg har fått lov til det. Hun kjører jo som regel i barnehagen. Og...

Da får jeg den lille friheten. Men så er jo jeg plutselig, ja, jeg skal ta et seksfly til Norvik for du skal, ok. Det blir jo ikke så mye rutiner i livet ditt da. Inge rutiner. Så den lille rutinen, jeg har den haret med familiene, det synes jeg, det klarer jeg å holde fint tak i da. Det synes jeg er kjempedigg. Så, nei, det er et sånn svevende liv det, artistlivet. Det er liksom... Jeg tenker på om man bare må lage sine egne rutiner og være streng med seg selv, eller om man

bare nyter det at det kan flyte ut at du ikke vet når du skal stå opp og ikke vet heller når du skal spise middag altså for noen høres det kanskje helt sjukt ut ja altså når det kommer til middag så er den alltid klokken kvart over fire for da er de kommet hjem og da er middagen klar og da har jeg stått på kjøkkenet og da er du til å lage mat? all maten er du god på å lage mat? ja

Det er sjeldent de ikke spiser. Men det blir jo noen rutiner det, da vet du det at det er klokken slett. Ja, ofte det at jeg må ut på en onsdag og handle inn til mat og lage det sånn. Men etter mat og sånt, så er det som regel leking. For du har jo bare de to-tre timene før hun skal i seng, sant? Ja.

Det er ofte det at vi setter oss ned når hun har sovnet, at vi er helt ferdige. Helt skutt. Skulle du se nyheten av, jeg vet ikke om jeg orker å hente kontroll i gang, til å slå på TV-en. Man blir helt sånn annen type sliten av barn. Det er litt trist da, at man blir så sliten av det. Men jeg føler jeg kan liksom, jeg kan...

jobbe timesvis hvis det er noe jeg synes er gøy, og bare glemme å spise og sove og holde på, men med barn så tar jeg meg selv og blir skikkelig sliten.

Klart det, det er jo intenst. Ja. Og du skal hele tiden gjøre de til laks, og dette er den tiden du har med de før de skal sove. Og så er det en ny dag, de er jo bare oppe og lader batteriene mens du tapper de sakte, men sikkert. Man bør jo ikke bare gå og legge seg samtidig som de. Ja, der er jo Ola veldig flink da. Hun går og legger seg ganske tidlig. Jeg er jo natteravner, for plutselig kommer det en låt i hodet mitt i telefonen,

i tretiden på natten. Ja, ikke sant? Det er gjerne dagen å komme, vet du. Ja. Og det er liksom vanskelig å...

liksom gjøre noe med det da. Men popper det bare opp en låt i hodet ditt? Altså sånn kan du ligge nesten sånn ikke for å sove, og så bare begynner du på en melodi? Oi. Virkelig. Det er spennende. Det er ofte det at du må ha opplevd noe for å skrive noe. Har du sett mye filmer, mye serier, opplevd noe musikalsk? Hvis jeg har vært på TV-show der det er mye musikk, så reiser jeg gjerne hjem etter det og er full i musikk. Bare oi.

Den veien kan det gå. Det er veldig kul å høre. Skal vi legge den der? Du blir helt inne i zonen. Det må være gøy å ha en sånn skill. Ja, det er veldig gøy. Det er veldig gøy når det står på. Men det er veldig kjedelig når det bare står stille. Ja, det kan jeg tenke meg. For da går du og leter. Ja, men man er jo ikke kreativ hele tiden. Nei, men du har lyst til å være det. Når du er en sånn her spillehest som jeg, som er...

har hele tiden lyst til å skape noen nye låter og er ute og spiller så er det da en kontinuerlig greie inni her ja, ja, inni pompen men føler du at folk hører mindre på musikk nå enn det de gjorde før? nei, de hører mye mer jeg tok meg selv og tenkte litt sånn hvis jeg var på trikken før da, når jeg var 10-åring så hadde jeg bare en sånn liten iPod hvor jeg hørte på musikk mens nå er det jo podcast, der folk sitter og scroller at musikkspillene

på en måte, jeg føler det har forandret seg litt da, at det går mye mer i sånn trender i TikTok-låter og at det må være vanskeligere å være artist også da. Ja, det er klart krevende. Altså, å være artist i dag, det er jo å ha sine egne plattformer. Og være veldig sosial ute på det da, og liksom

hele tiden være aktuell. For hvis du ikke er aktuell, så er det ingen som hører musikken din heller. Liker du det da? Jeg kan ikke få dra det. Nei, så du kom egentlig i riktig tid når du begynte med musikk? Ja, altså greien er jo at jeg skal stå og hoppe og sprette for å gjøre noe helt eget, enn å bare kunne vise det som jeg skaper. Det har ingen sammenheng, for min del da.

Men det jo at jeg skal vise ansikt for å få ut musikk, den forstår jeg. At du skal være synlig for at folk skal se deg og musikken din, den kan jeg forstå. Men å stå og hoppe og sprette på TikTok bare for at folk, det orker jeg ikke. Jeg er for gammel til. Det kan de 20-åringene gjøre. De ser up and coming, kan du si. Men når man har drevet med musikk så lenge som deg, blir man...

på en måte nesten sånn lei sin egen stemme eller sin egen musikk. Det er artig å holde på, tenker jeg, at det

Jeg er en av de som kan få holde på med dette av et levebrød. Den tanken der er veldig sånn grodd fast i meg, at det er mange som har det verre. Ja, det klarer å være takknemlig for det. Ja, veldig. Og at folk har lyst til å høre det. Med det at du kan gå lei din egen stemme, ja ja, hundre prosent. Så du blir fort lei deg selv. Det hadde vært mye kulere om en annen hadde sunget på denne sangen. Ja, man begynner å tenke sånn, liksom.

Men hører du mye på musikk selv? Bruker du det som en slags terapi? Kanskje lenge siden du hadde kjærlighetstog Men til sånne ting? Heldigvis Jeg har radioen på kjøkkenet 24-7 Så er det vel mye musikk i biler Jeg hører musikk hele tiden Når jeg tenker på noe Ja, det gjør det Ja

Kanskje jeg må høre mer på musikk, jeg hører for mye på sånne jævla podcaster. Åja, ja, men det er jo fortsatt med det jo, men du kan jo ha musikk i bakgrunnen. Men nå skal du jo gjøre litt andre ting, du skal jo være en slags dommer i et show som heter Showtime. Stammer det? Ja, vi vet jo ikke så mye om det enda. Nei. Men hvordan er det å gjøre sånn type jobb da, hvor du skal være dommer og må se de andre lide andre tida?

Det er jo første gangen jeg ble spurt om det, så tenkte jeg, jøss, dommer igjen, ja. Ja. Ja, det er jo veldig gøy, da. For det første som ga det meg forrige gang, var da jeg hadde masse ideer til å lage ny musikk. Ja. Bare fordi at du får så mye musikk servert, sant? Denne gangen her, så tenkte jeg, jeg vet ikke helt hva jeg er med på. For det er ikke samme som Idol. Det er ikke noe stjernekamp, det er ikke liksom...

Det er noe annet. Nå får vi inn en god del mennesker som ikke driver med musikk daglig. De driver andre ting. Med en annen måte å dømme på, da. Ja. Du vet ikke helt hva får jeg servert av nå. Så den første runden her, da har jeg skjønt ingenting. Nei. For å være helt ærlig. Jeg forstod ganske lite. Hva er det jeg er med på her nå? Hvordan skal jeg dømme ut ifra det jeg hører? Ja.

Du skal jo ikke flå de her folka, du skal jo være greie med dem og motivere dem til å bli bedre. Ja, for det er jo kjendiser som skal lage et slags show for dere, og så skal dere bedømme det. Ja, og ut ifra erfaringen deres også, ikke sant? Som er lik null for enkelte. Ja, ja. Som har aldri stått på en scene og sunget. Men samtidig så knuser du jo ikke en stor drøm da, når du er dommer på idol, så er du jo på en måte, da kan du jo fort på en måte sånn, her kan jeg bare knuse drømmen til et menneske. Ja.

Det må jo også være veldig... Du gjør jo ikke det med vilje. Nei. Du går ikke inn i den samtalen der og sier, ok, du stinker, gå av scenen. Du gjør jo ikke det. Men du prøver jo å gi en konstruktiv tilbakemelding på at du kanskje ikke dette er noe for deg. Og noen må jo få høre på denne. For jeg hører at du er tonedøv, og du er liksom en...

Veldig langt unna her liksom Men tror du ikke det har vært dommere som har dømt helt feil Og så har fortsatt Det har blitt artister ut fra det Jo da, det er mange av dem Det har det skjedd Så det er jo øres og hører og akkurat Den sinstemningen du er i Under en sånn produksjon som er litt sånn Utfallet av det da Jeg tror jo det at mange som har gått inn I det rommet der som er Ganske gode, egentlig

Og så hadde de bare gått ut at, nei, du er ikke materie her. Det var jo så vidt jeg gikk videre også. Ja, du holdt jo nesten på for nei, du er jo på første audition, gjør du ikke det? Jeg var virkelig ikke det de så for seg skulle komme inn i rommet. Så feil kan du få ta, da. Det er jo samme som en anmelder som

Skulle anmelde Guns N' Roses. Jeg skal ikke nevne noen navn. Han ga de Ternikas 2. Og etter det så ble det verdens største band. Med masse hits. Og alle digget det. Det er jo bare en personlig mening. Ja, egentlig. Det er jo en smak. Ikke alle som liker...

brunos liksom. Nei. It's a taste. You have to love it. Og jeg tenkte på, synger du og spiller med gitar til barna dine og sånn da? Hver gang jeg tar i gitaren, så blir alle veldig stresset, fordi at da må hun løpe og finne munnspillet. Så hun, da finner hun munnspillet, og så har vi en lite show da for morgenen.

Så spiller jeg litt gitar, men vi spiller litt barnelåter, og det er veldig gøy. Jeg kan se for meg at når du skal synge Soro til dette, tar ikke de deg basic, kjedelige sangene? Nei, altså, vi er mer... Hun synger jo det hun vil. Og hun har ingen grenser, det elsker jeg. Hvis du skal synge Natter-sang til henne, hva går det for deg? Nei, det gjør jeg ikke.

Synger du ikke til datteren din? Nei, ikke sånn. Tror du hun har lyst til at jeg skal synge til hun? Hæ? Hvor skal hun synge til meg?

Så hun synger bare, nå står jeg her foran din gitar, og jeg prøver å henge med, liksom. Hun er på lottmekkingen allerede, hun. Så når det kommer en nattersang, så er det som regel stemningsmusikk for å roe ned. Vi leser mye bøker, og sånn. Og da blir hun veldig trøtt og sliten, og da er det greit. Da kan hun gå og sove. Ok.

Jeg husker jeg bare visste at faren hennes har den stemmen. Hun har ikke peiling, vet du. Nei, hun har ikke peiling. Hør da, pappa er på radio. Couldn't care less. Så det er veldig artig. Herregud, stakkars sønn min må ha en sånn tonedøve mor, mens det er meg som synger Soro og sånn, og så datteren min vil ikke ha en gang. Nei, hun tenker nok heldigvis ikke på meg som en artister. Jeg tror det tok veldig mange år.

For de eldste å skjønne hva min jobb egentlig innebærer. Ja, for hvor gamle var de når du hele den greia der smalt med idolen og sånn? Nei, da var de små barn. Da var de jo fire og seks, tror jeg. Ja, ikke sant. Men det må jo ha vært en endring for de også. Helt klart. Selv om du alltid har vært veldig jordnær, så er det vel uungåelig at man forandrer seg litt når man opplever en sånn over natta som du gjorde.

Ja, du blir jo borte et år. Både blir du borte, men forandrer man seg?

En som sa til meg at det er ikke det at jeg forandrer meg, men alle rundt meg forandrer seg rundt meg. Det blir fort end. Og da er det klart at du kan jo bli litt påvirket av det da. Selvfølgelig. Men du må jo bare prøve å huske hvor du kom fra og ha beina litt blant deg på bakken og. Og så ha en god venn som kan kakke deg i bakover og si hallo, nå må du roe deg ned. Hadde du det? Ja, ja.

Og det er veldig bra da. For det var jo litt sånn annerledes den gangen å bli kjent enn det kanskje det er nå da. Ja, det må det ha vært, for det var jo...

Nå finnes det jo så mye og så mange kjente mennesker, men Idol var jo et program som på en måte fra du var åtte til du var hundre så jo på Idol. Det er ikke nesten sånne programmer nå hvor så mange mennesker ser på. Og så hadde man ikke linjært TV. Vi er jo ferdige med linjært TV alt det der også. Så det var jo en helt annen tid da. Jeg føler at du alltid har vært veldig jordnære, men det er jo sånn folk i hvert fall har sett på deg.

Jeg håper og tenker at jeg vet. Jeg er bare meg selv, og jeg vet ikke hvordan det skal være noe andre. Nei. Holdningen, da. Ja. Det er veldig rart. Du vet ikke egentlig hva jeg er. Når er du...

Litt høypåpære, liksom. Jeg har ikke peiling. Nei, du vet ikke. Det er bare deg selv. Det kan jo være at jeg har vært der mange ganger, men det gikk meg hus forbi i hvert fall. Men du har vært flink til å skjerme barna dine ganske mye oppi det her. Jeg har prøvd, så godt jeg kan. Det er jo ikke de som skal være der og bli kjent. Du vil ikke anbefale å være kjendis? Egentlig ikke. Ikke? Nei. Det er ikke noe man skal hyge etter?

Det kommer an på om du har noe... Hvis du skal bare bli kjent for å bli kjent? Nei, takk. Hvis du har noe du har lyst til å vise frem? Har du et talent? Har du en drøm? Har du en...

Et eller annet mer enn å bare være kjent for å være kjent. Skjønner du hva jeg mener? Ja, jeg vil ikke forskjelle det. I dag vil jo alle bare bli kjent. Ja, det føler jeg også. Er det sånn at når man blir kjent, er det en pluss eller en nedside? Det er jo som regel en oppside, ikke det? Å være kjent. Jeg vet ikke hvordan det er for deg. Det bringer jo, nei, for min del. Nei, igjen, så prøver jeg å bevare at det at jeg har et kjent navn og et kjent ansikt,

Vil jo gjøre til at jeg kan holde på med det jeg driver med. For det er jo artister som på en måte har skjult identitet, for eksempel, som ikke vil bli kjent, men vil fortsatt formulere musikken sin, da.

Men du har vært flink til å skjerme barna dine, men det er ikke noe hemmelighet at du har fire barn sammen. Du fikk ditt første barn som 17-18-åring, stemmer det? 18-årige i en måned. Det er jo ganske sjukt da.

For meg høres det helt vilt ut som var 35 når jeg fikk mitt barn. Ja. Du var jo et lite barn, i mine øyne. Jeg var en unge selv, ja. Det er jo gjerne da du er midt oppe i festing og moro og finner deg selv. Hvordan var du da som 17-åring? Mens alle andre løp rundt og var gærne og russ og holdt på. Ja.

Det var enkelte ting jeg var klar for. Klart at jeg ikke var egentlig klar for banetøy. Men det skjedde, og da må du på en måte ta denne, ok.

Nå er det på tide å bli voksen. Ok, da må vi få tak i et sted å bo. Jeg har ikke utdanning, hva gjør jeg nå? Ok, jeg må begynne på skole, du jobber på IKEA, deltid der. Ok, vi må ordne, vi må spørre din mor om litt midler. Altså, helt basic start. Og det klarte vi. Dere klarte det? Du prøvde ikke å slunte deg unna? Nei, du klarer ikke å slunte deg unna. Du skal ha et barn.

Ja, men jeg vet om foreldre er som bare har rømt og tenkt at dette her orker jeg ikke. Nei, ja.

Jeg er jo veldig glad for det i dag da. Ja. Men det var jo en turbulent tid der du er midt i en, oi jeg har ingen utdanning. Hvem er jeg selv? Hadde du begynt med musikk og sånn da? Ja, da spilte jeg i band. Og så stod jeg og var helt strålet. Så du skulle bli sluppestjerne da? Ja, jeg hadde i hvert fall en drøm om det da. Men det var veldig lærerikt for meg å bli tidligfar. Ja, var det det? Ja, det tror jeg nok.

Det å vite hva penger er, for eksempel. Det var jo ingen skoler som lærte deg økonomi. Det var mer historie og kristendom og alt det andre. Så det å kunne vende på en femkroner og vite hva du kan få fra den, du ble veldig bevisst på det da. For med et barn så kommer det regninger,

og det kommer ansvar. Du må lære alt dette her. Ja, for det er mange som sier sånn, ja, barn går liksom på bekostning av karriere, men jeg kan også se for meg når du får barn i så ung alder, at da får kanskje karrieren din faktisk mer, for da må du jobbe enda hardere, for du faktisk har noen å passe på da. Ja, det er klart det. Ja. Men jeg... For du kunne jo fort bare brukt de årene, sikkert bare på å surre litt rundt. Åja.

Åja, helt klart. Stokker på noe sånn her, hva heter det, skole, folkeskoler. Jeg har ikke disst det da. Jeg har gjort hele det. Backpacking, språkkurs, folkeskole. Alle har vært i Bali, har ikke en vansel i huset. Skjønner du? Nei, altså mens alle var ute og festet og hadde det gøy, så var det motsatt for meg. Men så når de ble store og jeg var antidol, så tok jeg ganske kraftig. Så det snudde litt.

der det alltid er sin tid. Ja. Jeg har nok fått festet fra meg. Ja, du fikk tatt igjen. Ja da. Med haug. Det blir ikke noe sånn heavy 40-50 år krise da, på en måte. Nei, og sånn som jeg har aldri hatt denne der

Jeg husker jeg var i foreldremøte en gang. Bare haug med gamlinger som satt rundt meg. Da var jeg 25. Der var de på 45-50 år. Sånn som jeg er nå. Jeg kom aldri i kontakt med foreldrene. De var aldri i klassen. Det var veldig annerledes da. Ja, det kan jeg tenke meg. Men jeg husker jo, når du var med i Dold, så jobbet du som rødleger.

Var det det du begynte med for å tjene penger? At du tok en slags utdannelse inn for det? Jeg begynte inn kokk, holdt på med det et par år. Du er jo flink til å løpe mat. Var jeg mekaniker, så ble jeg far, og da var det rett inn på rørleggerfaget. Fordi at svigerfar var rørlegger. Og han...

Jeg spurte han, er det bra å gjøre det du gjør? Ja, jeg gjør det. Ja, du er Norges mest kjente rødlegger. Men du har vel ikke gjort så mye rødleggergreier etter ditt ord, har du det? Nei. Ingenting? Ingenting. Men fikser du dine egne rød hjemme da? Ja, når jeg trenger det, så gjør jeg det. Det er deilig å ha da. Jeg er jo ikke redd for å bli dritten på henne. Nei. Det er jo, altså...

Jeg kobler opp oppvaskemaskiner og holder på å liksom... Ok, det er lekk opp jeg har med å fikse det. Det er ikke mange artister som klarer... Nei, men hvorfor skal de kunne det da? Men når du jobber sånn, det går man rundt da. At du drømte egentlig om å bli artist. Tenker du på det hver dag på en måte? Rødleggen var egentlig bare en paycheck. Ja, men du visste jo ikke om du kommer til å gjøre drømmet der i 20 år eller om... Nei, sant. Men du har jo alltid... Jeg hadde jo en veldig svevende drøm da.

Om å slå igjen nå på et eller annet vis Og det hadde jo hele bandene Mitt også Så vi reiste jo hver helg Ofte i helgene så reiste vi

Og gjorde jobber da For pils og pizza liksom Så det var ganske sånn gøy Men helt sånn har ingen plan her Vi får se hvordan det blir Så ble han som er min beste venn i dag Altså Morten Ble han litt sånn driplei Av vi kan ikke holde på med dette Kjøre rundt i denne kjipe Opel

Med tommer baki med fem karer, og det er bare, det er altså så krok. Å reise rundt og spille. This is not the future. Så han hørte meg på Idol uten at jeg visste det. Så vi var vel oppe i Flore. Hadde en jobb der. Og så ble det jo litt fest da, etterpå. Da ble jeg ganske snydens, og gikk og la meg i bilen.

For jeg visste ikke hvor vi bodde, så jeg bare tenkte, ah, bil og åpen, den er god, jeg går og legger meg. Så våkner jeg at jeg er i Bergen dagen etterpå. Rett utenfor Idol-edisjonen. Håret og alle kanter, jeg har ikke fått byttet klær, det var helt natta. Så var det inn der da, og det var da edisjonen min. Så du ser jo hva jeg går i. Ja, du var litt sliten. Jeg var veldig sliten den dagen der.

Men var det noe du liksom Bare tok på strak arm da? Eller ble du sur? Jeg skulle jo ikke inn der Hallo, jeg holder ikke på med dette pop-greiene Hva for mainstream det greiene var? Jeg skjønte ikke hva det var Jeg skjønte ikke hvorfor jeg var her Jeg har ikke tid til dette For jeg skulle jo hjem Og jeg skulle jo egentlig ha middag til ti personer Og vi skulle ha pinnekjøtt Jeg hadde ikke suttet pinnekjøtt i vann en gang

Så jeg var mer opptatt av det da Enn denne auditionen Ok, jeg kan gå inn Så jeg var inne Så sang jeg Hvordan gikk det?

Nei, kom videre med et nødskrik, sa de. Jeg vet ikke om jeg gidder å stille opp på neste, tenkte jeg. Ok, nå må vi hjem, for det er pinnekjøtt i vann. Så lite opptatt å være der. Jeg er jævlig stresset på det pinnekjøttet. Og resten er vel, som sagt, historie. Ja. Fart det ikke er så gøy, altså. Så han, bestekompisen min, han...

Nå håper jeg du har spenderet noen pils på. Ja, jeg går med en jobb etterpå da. Ja, du gjorde det. Jeg har jobbet for meg i ti år. Ok, det er greit. Og vi er beste vennene nå, det går for mye lager hos oss. Ja, for de hadde ikke vært på han, så vet man jo aldri. Nei, du hadde ikke vært der. Nei, kanskje ikke så fort, men du hadde jo mest sannsynlig vært der. Tror du ikke det?

Jeg håper og liker å tro det. Ja, det tror jeg altså. Et eller annet sted så hadde det ikke hatt noe. Ja, men man blir nesten litt sånn religiøs over å høre sånne historier. Hva er meningen at vi skulle være akkurat der? Det salteste pinnekjøttet noen har spist. Det kan du ikke være. Det håper jeg det var verdt da, i hvert fall. Men stemmer det at du faktisk hadde to barn når du var på auditionen i Agedol? Ja. Hvor gammel var du cirka da, når du var på auditionen? 23. Ja, ikke sant? Og var to barnsfar. Ja. Det er så vilt det.

Jeg vet ikke hvorfor jeg synes det er så vilt, men da bare, da fikk dere mye hjelp av bestforeldre og sånn, når du fikk barn så ung? Ja, vi gjorde det. Man må jo det. Klarte det. Ja. Så min mor var jo, ja, daycare aunt, mye av henne, mens jeg var på skole og sånt. Ja. Jeg hadde jo ikke lappen, jeg hadde jo ikke penger til bussen, så det var mye gåing fra ene til det andre, og hente henne, og så gå hjem, ja.

Ja, men du har virkelig levd to liv da, som du sier. Ja, veldig. Ja. Så jeg har ikke veldig vært foruten. Nei, nei. Men det må være litt spennende å virkelig ha så kontrast i livet, at du så vidt har råd til bussen på en måte. Men du sa ikke at foreldrene dine var flinke besteforeldre. Du har jo blitt bestefar selv. Stemmer det. Ja. Og da var du også veldig ung, sjovel, for du fikk jo barna. Ja, da ble jeg vel akkurat 40 år. Ja.

Det er ganske ungt, det er ikke langt unna min alder, så hadde jeg skulle vært bestemor nå, det hadde vært... Det hadde vært en ny tur for deg? Ja, det hadde vært. Jeg tror ikke du må tenke det sånn, jeg tror du må bare... Ok?

Det har konsekvenser å være tidlig pappa. Det så jeg ikke til da, egentlig. Men blir det en bekreftelse på at når man kalles bestefar, at man føler seg eldre? Eller var det bare... Helt naturlig. Jeg vet at jeg er på vei til å bli eldre. Det gjør liksom ikke saken noe bedre enn når man sier morfar. Ja. Men det synes jeg er digg da. Det synes jeg er digg da. Det at du kan alltid bare være veldig glad i det. Og når du reiser...

Så ikke mye problem. Det må være sånn. Helt nydelig. Det må være så digg å være bestforeldre. Det som er kontrasten i min verden, det er jo at barnebarnet mitt er aldri enn datteren min. Det synes jeg var litt vanskelig. Ja, det blir det jo. Det var litt sånn...

Det er bare ikke så veldig gøy. Det er bare en stor, glad familie. Ja, for du fikk barn etter du ble bestefar. Ja. Så... Men da er de ganske like aldre på deg, eller? Ja, tre år fortsatt. Ja, ikke sant? Så de kan jo bli gode venner, ja. Jeg håper det. Vet du, nå ble jeg veldig blond nå, men hva blir de for den for barna dine, da? Min datter er jo tante til... Jeg blir tante, ja, ikke sant? Ja, så

Tanten er bare litt mindre enn gutten Ja, ikke sant? Så du har egentlig på foreldremøtene Så har du enten vært for ung Eller litt eldre da Du har aldri vært på snittet på en måte Eller har du det? Nei Nei, det har alltid vært enten liksom Knallung Ja Eller litt over snittet For nå er jeg gamlingen Ja Ikke gamlingen Nei, men altså i forhold til resten Ja, ja Fordi jeg er jo sånn Noen er på min alder faktisk Ja, det er det Se den, jeg henter barnehagen over Han har gått over Yes Åh

Jeg føler jo at de foreldrene som er i barnehagen er liksom 100 år eldre enn meg. Men det er for at jeg ikke klarer å godta min alder, tror jeg. Så jeg synes liksom at de må jo være hvertfall 7 år eldre enn meg, men så er de jo like gamle som meg, da. Det er bare jeg som ikke godtar helt. Jeg tenker at jeg er sånn ung mor, men... Ung mor? Helt på snitt, det tror jeg er. Du ble mor når du var? 34. Er det ikke det normalt? Jo, i hvert fall i Oslo.

Men hva anbefales mest da? Være ung eller litt eldre, pappa? Jeg merker det er veldig stor forskjell nå, så jeg ble far igjen da, på en måte. Jeg før, så kunne jeg vel egentlig bare, ja, så opp og leke i treet dere, det går fint det. Det går fint det. Dere lærer dere. Nå?

Jeg sager ned treet før ungene går ut. Jeg er livredd for at hun skal... Og er du mer redd? Jeg er helt hønemor blitt. Jeg trodde man ble mye... Når du har fått fire barn, så kan man bare bli kilder og kilder. Ja, du burde jo være trygg. Men nå ser jeg av en eller annen merkelig grunn alle farene. Lenge før det skjer. Ja.

Det er ikke sånn at jeg gjør så mye ut av det, men jeg får litt sånn tenke om. For jeg har erfaring fra tre før. Som har dunket seg, slått seg, dotter ned fordi de hørte kjetter. Og nå får jeg alt det. Så nå er jeg litt sånn, vi er samme vei. Men man blir jo reddere og reddere, eller man blir det også for det? Ja, det er et eller annet inni deg som blir mer engstelig da. Så Ola har sagt, nå må du ro det ned. Nå er det helt kris her.

Ja, for det er jo... Og kanskje ungen går opp i sofaen nå uten at du står og... Ja, for det er jo litt sånn generaliserende, men det er ofte litt omvendt at kvinnen er litt mer redd, og mannen er litt sånn... Ja, jeg vet ikke hva det er, men...

angst for at de skal slå seg det skjønner jeg da du har jo ikke lyst til det nei nei jeg forstår deg veldig godt jeg har en mann som er sånn der han må lære og han må dette og slå seg og han må få noe av det og du må forvente at du får noen telefoner fra legevakt og sykehus etter hvert på en måte men det er helt sånn pakker jeg ned det ja tydeligvis har jeg gått i den gruten din litt litt sånn ja

Men før var det ikke sånn. Da var det sånn, åja, skal ned og bade i kjøen, ja, ja. Husk redningsvest. Men det er jo bare fordi at jeg har hatt den oppveksten. Jeg rodde jo mine egne båter langt ut på havet i

syvårsalderen og fiske. Ja, ja. Ja, ok. Snakkes om fire timer. Du gjør jo ikke det med en syvåring i dag. Ja, bare stikk ut på havet, du. Det har jo forandret seg. Du er ingen syvårseng. Vi har snakket mye om det i den podcasten, hvordan det var bare på 90-tallet, hvordan foreldre var da. Det var en helt annen tid. Det var liksom gå ut og le, komme tilbake når det ble mørkt. Ja, vi har ikke bilsetter, men bare sitte på fanget, det ordner seg. Nei, jeg får ikke ned ruten, for det er for trekk. Ja, ikke sant? Sitter med en sånn følelse av at

Den gangen jeg var så trygg og god på det da, at det er kontra nå, så må det bare være alderen min. Jeg så jo det den gangen også. Oi, nå kommer du til å... Ja, der ja. Den slår du deg. Nå er det bare sånn, jeg går bort og spenner vekk steinen. Bare for å slippe. Men det har jeg litt mer erfaring, og så er jeg litt redd også. Litt mer redd for barna. Ja.

Nei, men det er bra. Det er godt å høre flere av oss. Men på fødsel og sånn også, er du mer utdannet, eller er du like redd da, altså? Nei. Når det er sånn alvorlige ting, så tror jeg at jeg blir tryggere nå. Ja. Mer, ok. This is happening. Ok. There's no way out. Dette her må vi bare gjøre.

Men det blir jo, selv om man på en måte har vært gjennom fire fødseler, så kan jeg tippe at det blir veldig forskjellige opplevelser for det. Helt klart. Det blir jo ikke en lik opplevelse. Nei, aldri likt. Det er ikke sånn, ok, om fem minutter så vet jeg rett. Nei, det er jo ikke det. Man aner jo ikke hva man kommer til, selv om man har vært gjennom det før da. Skal du ha flere barn da? Jeg tror nok ikke det. Nei. Altså, jeg har et stort hus, og bedre råd enn jeg hadde den gangen.

Så you never know, men jeg går ikke rundt og tenker så mye på det om dagen. Nei. Jeg synes fire er et meget godt tall. Jeg har jo vært pappa sås i hele livet. Ja, du har jo det. Jeg kommer til å være det resten av livet med de fire barna jeg har. Hun har jeg hørt, det er veldig kjekt å ha.

Ja, orker du det altså? Jeg er nettopp... Vi hadde jo hund. Den døde, og vi har snakket mye om hund. Ok. Så det kan jo være at det blir en hund. Det blir neste. Det er plusse minuser for alt, sant? Ja, det er et nytt prosjekt, det da. Jeg liker ikke å skjede meg da. Nei. Og hvis jeg gjør det, så begynner jeg fort med noe annet. Man må alltid gjøre noe. Men klarer du liksom å...

bare slappe av, og at når du er på ferie, tar du deg ordentlig ferie da? Ferie? Det er det for meg. Det eneste jeg klarer feriemessig, det er hvis vi er på en sånn golftur eller noe sånt. Da er det bare det. Mye på hutten, og der er det alltid noe å gjøre. Ja, hva skjer med hytta? Da skal du selge hytta? Er du lei av å få det spørsmålet der? Har du lyst på det nå? Jeg har veldig lyst på den. Jeg har en sjøhytta som er sånn

reparasjonsobjekt og det har vært det hele mitt liv alltid noe å fikse og det digger jeg like, åja, en ny terrasse i år ja, må ha noen trapper der, det må bygge alltid et eller annet å holde på med du er handyman og du kan synge og et prakteeksemplar på en mann ja, absolutt nei, jeg tror ikke det men

Nå er jeg jo litt voksen også, jeg har jo liksom lært litt ting og sånt. Så det kan komme godt med. I en knipen tid. Så jeg synes du høres ut som en veldig fin pappa. Tror du det? Håper det. Ja, det tror jeg absolutt. Jeg har det veldig godt med hundsmåene, altså. Men hva er alderene på barna dine nå? Det er tre? 20? 27?

å ta av deg. Så nå er du kanskje det minste som gjelder å ta mest oppmerksomheten nå? Ja. Får du noe hjelp av de andre da? Kommer de ofte på besøk? Nei.

Nei. Nei, de sier ikke mye til. Ikke? Nei, de tar kontaktene, de skal ha penger. De skal ha noen VIP-s-krav. Det virker på, kan jeg. Åh, den tiden der, den gruer meg litt, skjønner jeg. Ja, det er bare til å begynne å spare, for de kommer til å løpe deg. Fy faen, det var i hvert fall veldig hyggelig å ha deg her, Kjult. Takk. Ja, det er... Kan du sitte her en time til? Ja, ja, altså. Ble litt sånn takknemlig for alt, plutselig.

Nei, men så hyggelig, ja. Fikk den tanken, ja. Men det er ikke alltid man tar seg til å snakke så mye om barn og liv på den måten. Den andre biten, den menneskelige biten, den familiære, snakker jeg veldig sjelden om. Men jeg oppdager mer liv enn artistliv om dagen. Ja, jeg skjønner det. Du, veldig, veldig hyggelig å snakke med deg. Tusen takk for at du var her. Jeg liker så mye.

Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!

Dere mennesker har det for bok, ikke jeg. Av de tilfellene får man tilfellene.