‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

6/17/2020

#207 Bør du binde renta nå?

Denne episoden av Pengerådet diskuterer fordeler og ulemper ved å binde renten på boliglån. Hallgeir Kvadsheim forklarer at fastrentene er rekordlave, men understreker at det er viktig å vurdere om forutsigbarhet er viktigere enn potensiell besparelse. Han forklarer hvordan fastrentene fungerer og hvordan man kan bryte en fastrenteavtale. Han drøfter også myten om at banker alltid tjener på fastrenter og at flytende renten alltid er bedre. I tillegg diskuteres Lånekassens fastrentesatser, og om det er en god idé å binde studielånet nå. Kvadsheim mener at det kan være lurt å vurdere en 5-10 års bindingsperiode, men at det ikke er et lønnsomt valg for alle. Episoden avsluttes med en diskusjon om hvorvidt de to programlederne selv skal binde renten.

Transkript

Hjertelig velkommen til en ny episode av Pengerådet. Sommervarmen har ankommet hovedstaden for alvor, og vi sitter her på Hvertfort hjemmekontor i Fortrøtt-Hallgeir. Hvordan går det med deg?

Det går fint her. Det går absolutt fint her. Nå er det jo litt mer ting tilbake til normalen. Nå er jeg nettopp vært i et regimøte, og det var fysisk også på plassen hvor dette produksjonsselskapet holder til, nede på Torshov. Så nå begynner møtene å foregå, ikke bare over Zoom og Teams. Og det er jo fint, selv om det var jo...

De har sånne store, fine, åpne medlemskaper, så vi kan faktisk sitte med en drøy meta mellom oss. Ja, så det er en del ting som er på vei tilbake til normalen, og noe som kanskje blir den nye normalen, det er jo et veldig lavt rentenivå, for vi skal snakke om fast renter, og det er jo et evig aktuelt tema, og spesielt aktuelt nå, vil jeg si, for nå er de lave, altså. Nå er de skikkelig lave.

Ja, nå er de rekordlave. I hvert fall akkurat nå, når vi snakker her, så er vel 10 års fastrente nå nede. Det beste tilbudet er vel på 1,88 nominelt, som er

Riktig nok for medlemmer innen akademikerne som er kunder i Danske Bank. Nå må det sies at disse tilbudene kan svinge, de svinger mye mer om det gjelder flytende renter. Der kan bankerne regulere fastrentene, altså tilbytte nye kunder flere ganger i uka om de ønsker det. Og det gjør de også hvis det er litt volatile marked. Plutselig når denne podcasten legges ut, så kan det være litt

andre nivåer, men det er uansett svært, svært lave. Og det er også nå tilbud utenfor alle som er kunder i lånekassen, at du kan binde rentene til de laveste nivåene som har vært noensinne. Der går fristen ut 17. juni, og

Hvis det ikke tar helt feil, så legges den i plåtskassen ut den 16. eller 17. Vi kommer til å besvare også det spørsmålet til slutt. Vil det lønne seg å begynne å rente i lånekassen? Vi kan jo egentlig begynne litt med de største spørsmålene. Hva er egentlig en fast rente, og hva er det motsatte av en fast rente, nemlig en flytende rente?

Men flytende rente, så vil jo den rentekostnaden du har, den kan endre seg fra ikke uke til uke. Det er fordi at banken har jo vanligvis seks ukers varslingsfrist hvis de skal sette opp renter for deg.

og litt kortere hvis de skal sette det ned, altså lånerentene. Men den kan bevege seg ganske mye i løpet av et år, slik som vi har erfart for eksempel de siste ukene. En fast rente betaler nøyaktig den satsen i hele den avtaleperioden du inngår. For eksempel hvis du nå ønsker å betale 1,88 prosent, som er dette tilbudet fra Danske Bank Akademikerne i ti år fremover,

Så kommer du til å betale 1,88 om en uke, og 1,88 om syv år, og 1,88 om ni år. Helt uavhengig av hva andre betaler på denne renta. Altså, renta på nye fastrentekontrakter, den kan jo endre seg. Men når du begynner, ja, da er det altså den renta du skal betale herfra og ut fra.

løpetiden på den avtalen om ti år, med mindre du avtaler noe annet, så går den fast rentekontrakten ut inn i en flytende rente igjen. Men hva gjør man hvis man har, si at man bandt renta litt tidligere i år, i januar eller noe sånt, da var det jo at skille høyere fast rente, og så sier man

Dette var jo en skikkelig dårlig deal. Nå skal vi betale over 4% i de neste 10 årene, i stedet for 1,9%. Er det mulig å komme seg ut av den fast renteavtalen og inn i den flytende delen av rentemarkedet? Ja, det er det absolutt. Og det er det mange som misforstår. Du kan bryte denne avtalen for så vidt, nesten når som helst. Det er mange som stiller meg de her spørsmålene nå. For det er en del som var...

ja, jeg vet ikke om jeg vil bruke ordet uheldig, men jo, de ser jo at de er bandt til noen helt andre nivåer enn de kan gjøre nå. På det tidspunktet synes de dette var fornuftig, og for all del har det bondet renta i de siste etter to årene, så har det jo ikke gjort det på veldig høye nivåer. Men det er i hvert fall høyere nivåer enn det er akkurat i dag. Og du kan altså da gå ut av avtalen. Det du må gjøre da,

Hvis renta i mellomtida har gått i din disfavør, altså at nye fastrenteavtaler og flyterne ikke minst har gått ned etter at du bandt, så må du betale banken en kompensasjon for å bryte avtalen. Det kalles åpning.

overkurser. Jeg vil nesten tro at alle de som nå stiller det spørsmålet i dag, altså som vil ut av avtalene i dag, de er nødt til å betale en overkurs for å gjøre dette, fordi at de har bonderenta på et høyere nivå enn det den er i dag. Og så er det jo da spørsmålet hvordan er det dette beregnes? Og prinsippet for det er jo jeg skal bare gå gjennom et lite regneeksempel, skal jeg gjøre det litt sånn.

Kort og forenklet. Hvis du bandt renta for to år siden, du bandt den for fem år frem, og du bandt den for tre prosent. La oss si at fem års renta for to år siden var tre prosent. Det var tre millioner i gjeld. I dag ser du at nye fastrentekunder kan binde renta i fem år.

Det var du også, du tok jo et femårsbinding. Nå kan de binde renter i fem år til 1,80 prosent. Så det er et ganske stort fall. Men når banken skal beregne hva du må betale av dem for å bryte ut av denne avtalen, så skal de i ugangspunkt ikke se på nye fastrenteavtaler for fem år. De skal se på den gjenværende løpetiden for ditt lån og sammenligne det med det de krever for løpetiden.

nye fastrente lån med samme løpetid. Det vil si, i dette tilfellet, så skal de se på treårslån, fordi du har jo igjen tre år av din løpetid, derfor må banken også se på hvor mye krever vi for nye fastrente lån med treår løpetid igjen. Og det er kanskje nå, hvis vi ser akkurat nå, 1,60. Så den differensen de er nødt til å se på, ok, du bandte tre blankt,

Men nye avtaler gis på tre års løpetid. På 1,60 er differensen på 1,40. Du må dekke for oss. Det er per år. Når det er tre år igjen, så er det altså tre år med 1,40 i forskjell. For et lån på 3 millioner utgiver det noe som 42 000 i år, eller 126 000 kroner.

for de gjenværende tre årene. Så det er en forholdsvis stor kostnad. Så er det slik at du kan trekke deg på skatten, så det reelle nettotapet ditt blir vel noe under 100 000, men er likevel et ganske stort

et stort tap. Og det er jo nettopp, du kan si at det vil jo samtidig også være din gevinst ved å bryte avtalen og gå over i flytterne. I hvert fall sånn som vi tror akkurat her og nå, så prisemarkedet er din gevinst til det, til rundt 100 000 etter skatt. Og derfor er det jo en flipside of it, det er jo det at du må betale banken for at de skal...

gi slipp på sin fast rente. Så det koster å gå ut av disse avtalene hvis rentemarkedet i mellomtiden har gått i

kan du si, i din disfavør da? Man skal også ha i bakhodet at det er mulig, men det vil sannsynligvis koste litt. Det skal også tenke på før du går inn i en fast rentedill da. Det mange tenker om fast renter er at det er du som setter deg opp mot banken i et slags veddemål.

Er det sånn det fungerer egentlig? Bryr banken seg egentlig så veldig mye om hvordan de flytende rentene går i sammenligning med faste rentene? Nei, i utgangspunktet ikke. Ikke når det gjelder faste renteavtaler ut mot privatpersoner. For der er som regel, ikke alltid, men som regel er banken nesten som en mellommann mellom tilbyderne av lange penger og deg som sluttkunde.

Når det gjelder flytende renter, så er de i større grad inne og låne ut både egne penger, innskuddspenger og pengemarkedspenger, mens i fastrentemarked er det i større grad, om du tenker deg, det er ikke som de som en slags mellomledd.

og det de tjener på den marginen som ligger på den lange obligasjonen, eller teknisk sett svåprente, som de låner inn på, og det de krever fra deg. Så hvis du for eksempel tenker deg at det koster å...

2% å låne penger for deg i fem år fremover, så har det kanskje for banken kostet 1,80 å låne inn, og så setter de en liten margin på 0,2 for eksempel, og det er den de lever av. Det er ikke underliggende hva markedet beveger seg fremover og tilbake på i løpet av de fem årene du har igjen. Det er denne marginen de vil leve på. Da er det lettere å se over at hvis du skal gå ut av denne avtalen,

uten å betale en kompensasjon hvis altså rentemarkedet faller så vil banken komme ufordelagt ut for da gir de da synker den nye renta hvis de skal låne penger til deg til 1,5 til kanskje flyttende så vil de jo ikke ha noe igjen på å tjene på dette så de er bare en mellomann her

Det er jo en myte da, så kan du si at den myten, at det er et slags veddemål mellom deg og banken, den kan du egentlig bare knuse med en gang. Det er ikke noe veddemål i det hele tatt, dette her.

Nei, som regel ikke. Det er vedmål mellom deg og kanskje i pengemarkedet. Altså noen andre der ute, men ikke nødvendigvis med din egen bank. De setter bare på en sånn liten margin. Det som viser seg, og nå kommer vi på myten nummer to, er at mange tror at bankene tjener så mye på fast rente fordi det har vært litt sånn ufordlagt å gjøre det de siste, ja, altså i mange år, når på grunn av rentene våre har gått ned, så tror folk at bankene er de som sitter igjen med denne gevinsten. Det er de ikke.

Hvis du ser på marginen de har versus for eksempel flytterne, så i alle fall har de analysene jeg har sett, så har det stort sett vært en lavere margin på fastrente enn det har vært på flytterne rente. Årsaken til det kan jo være mange, men en sentral er jo at noen av de mest prisledende i dette, spesielt Storbrann Bank og Danske Bank,

de kan du si kryssubsidier nok kanskje litt, og det er det blant de få som kanskje pusher fastrente litt mer enn andre banker, ikke i negativ forstand vil jeg si, men de er litt mer sånn at dette er et konkurransefortrinn, kom til oss og du får en lav fastrente. Litt av grunnen til det de gjør, det er fordi de er mye mer behogge for å få flere kunder, disse to nevnte bankerne.

Og måten å få mer og flere, og ikke minst mer lojale kunder, er å binde renter for dem. Fordi at, statistikken viser jo at hvis du binder renter i en bank, så er det en kunde i en bank, og du binder boligrenter der, så skal det mye mer til for at du flytter kundforhold i løpet av de neste fem eller ti årene. Eller hva det er som skal...

hvor lenge du har bonderenta, enn for andre kunder. Så fastrente kunder, de binder seg jo og binder hele kundforholdet sitt i større grad til banken sin enn de som holder dette til flytende. Av den grunn så har noen banker sett på det som interessant da, å tilbile av fastrente. Ja.

Hvis man ser på... Verden er jo skrudd sammen på den måten at banker de selger de produktene og pusher de hares de produktene de tjener mest på. Hvis vi ser borti fra Storebrand og Danske Bank, så er jo de fleste andre bankene har jo...

ganske rolig, men det hadde vært vanskelig å finne frem til fastrentene inne på nettstilen deres også. Hvis det hadde lønnet seg, så hadde du egentlig hele forsiden av deg bare stått og blinket mot deg nå, og bør du gå og sjekke fastrentene og begynne å rente med neste gang. Ja, det er et litt marginalt produkt for ganske mange, og jeg har selvfølgelig også en sin

sitt svar i, at det er forholdsvis noen menn som etterspør og har bondene. Jeg tror vi er rundt på 5-6% av norske boliglånskunder eller lånekunder som har fastrente i boliglånet sitt. Det er en forsvinnelig liten andel. Hvis du ser til Sverige og Danmark, spesielt i to lande, så er det mye større frekvens av fastrente, for ikke snakk om England.

Noe man alltid sier, og som har kanskje blitt stående som en slags sannhet, er at alt vil lønne seg med en flytende rente. Hva tenker du om den myten? Ja, det skulle bare mangle. Fordi at i de siste, hva er det, 25-30 år, så har vi hatt nesten gjemt fallende rente.

På etterhvert tidspunkt har markedet tenkt at nå kan vi ikke falle mer, eller nå skal vi åpne, nå skal vi si veis. Men så har det vist seg stort sett at rentemarkedet har falt, og mer enn ofte at markedet har forventet. Det er nettopp det som har gjort at det har svart seg mer å være i det flytende markedet enn det

enn det faste rentemarkedet. Så det er jo ikke en myte. Det er ikke en myte at det historisk sett har lønnt seg å holde renta flyttende. Men det er en myte at det uansett konsekvent er

hvor du er i verden, og hva du bedriver med, og hvem du er, at det alltid vil lønne seg å ha flytende for. Dette går litt i ledtok, også med det punktet vi snakket om før, at bankene alltid tjener på deg. Det er ikke slik det er. Det er faktisk uten at jeg kan ikke

Det blir litt komplisert, men det er strukturer i rentemarkedet som gjør at fastrentene har lavere marginer enn flytende rentene, fordi det er flere aktører, flere organisasjoner, pensjonskasser, bedrifter og så videre, ikke minst internasjonalt.

som er villige å ønske å låne penger ut på veldig lange kontrakter til veldig lave rente, som kommer fast rentemarked også i Norge til privatpersoner til gode. Så en går an å argumentere med at det er en viss type asymmetri nesten mellom disse to markedene som gjør at

at fastrente til og med kan kanskje lønne seg framover. Dette vet vi selvfølgelig ikke, men det er i alle fall feil å se på historikken når du skal ta en vurdering framover nå om fastrente vil være ulønnsomt eller ikke, og eventuelt hvor ulønnsomt det vil være.

Så når jeg ser det, så skal det ganske mye til for at de vil ta på store beløp, i hvert fall på bindende renter nå, rett og slett fordi den er så lav, at hverken de faste rentene eller de flytende rentene kan falle så veldig mye mer. Noe kan de nok falle. Og jeg tror fortsatt at det vil nok være for de fleste mest lønnsomt å holde seg til den flytende. Men store tap snakker vi neppe om.

Man kan heller se på det som en slags forsikringsprodukt da, egentlig. Det er det jo alltid, og det vil det være vær. Og så er det jo et par spørsmål om hvor lavt eller høyt er du villig til å betale for den forsikringspremien, og nå for å si det sånn, den forsikringspremien er i hvert fall veldig lav nå.

Ser du noen klare fordeler da? Du nevnte innledningsvis, en fordel er å vite at de neste 120 månedene så vet du akkurat på en prikk hvor mye du skal betale. Ser du noen andre klare fordeler med å binde renta? Eksempelet mitt var jo da for ti år.

Ja, det er flere. Det er blant annet en ting er familieøkonomi, men hva med de som for eksempel investerer for utleie, altså investeringer til å kjøpe sekundærboliger, har en liten verdifarfifond som de ønsker å bygge opp. Det er en del investeringscase som er lønnsomme å binde noen kostnadselementer på, for eksempel renta.

Og nå er det en god mulighet. Husk da også at hvis det hadde vært så dumt med fast rente hele tiden, så ville jo ikke de profimarkedene som Holav Tone eller større bedrifter dreve å bonde renta. De gjør jo dette. Altså eiendomsutviklere og så videre, de binder jo

binder jo kostnadselementene sine som renten, for eksempel. Fordi de ser dette som en del av et større totalbilde, og det burde kanskje vi også ha sett at

vi trenger litt mer forutsigbarhet på noen kostnadselement når mye av de andre tingene i familien og økonomien vår er såpass ustabile, for eksempel inntektssida og så videre. Så det kan være derfor grunnlag for å binde renta. Som du sier, forutsigbarheten

Det er litt enklere også kanskje til å legge penger til Sies hver måned hvis du er helt sikker på hva du skal betale banken de neste fem årene. Da kan du kanskje legge litt ekstra til Sies og investere for eksempel i fond eller aksje, for du trenger ikke i like stor grad denne bufferen som man må ha.

for å klare av en eventuell renteoppgang. For da har du bondet akkurat renteelementer og kan se på andre ting å investere i i

i din totale økonomi. Og så er det jo sånn at mange tror at, når jeg nevnte også det tidligere, du føler nok du er et mer bondende bank enn når du binder renta. Men du kan flytte av dette lånet også. Du kan flytte av hele ditt totale engasjement til en annen bank. Og

Og til og med hvis du kjøper ny bolig, så skal det være mulig å flytte fast renteavtalen. Du må bare passe på da at du ikke kjøper den ned, altså pantesikkerheten må være minst like god som den var i den gamle boligen, men det er teknisk sett mulig å flytte fast renteavtalen til den nye banken, og du kan altså som sagt bytte bank også. Det du ikke kan gjøre,

uten at du må betale en kompensasjon hvis renta har gått i din disfavor. Det er jo å be om for eksempel avdragsfrihet midt i låneperioden, eller bindingsperioden, sånn som mange måtte gjøre nå når de har blitt permitterte. Det er ikke like enkelt å gjøre. Du kan riktig nok, når du inngår en kontrakt om fast rente på kontrakts begynnelsestidspunktet for kontrakten, så kan du

så kan du be om avdragsfrihet, for eksempel fem år frem i tid, eller forløpende. Men ikke midt under, da blir det utregnet en slik kompensasjon. Når en vurderer dette med fast rente, så er det også viktig, og det glemmer man jo lett, det er litt avhengig av hvilken type flytende rente du kan få, eller som du blir tilbudt.

For en som har tilbud i dag om 1,30 prosent, altså den beste flytende renta, for den personen er det mindre fordelaktig å gå over i fast renta på tre eller fem år, enn det er for en person som ikke klarer å få presset renta sin ned lenger enn 1,80 prosent på flytende renta.

For begge de to har kanskje tilbud om det samme fastrente nivået, la oss si 1,75 eller noe sånt for en femårsperiode,

og kan hoppe over på det, men det vil være mindre fordelaktig for den som altså har mulighet til gode renteavtaler i det flytende markedet, på grunn av pris eller fagorganisasjon typisk, enn den som du har støkk med eksempelvis 1,80 fordi at en har en høyere alder og eller ikke er fagorganisert og kommer altså ikke inn i de beste flytende avtalene. Så det er også et viktig moment her.

Fordi det er noe med fastrente at når du da eventuelt binder, så for all del ikke nødvendigvis binde i din egen bank, men da er det så viktig at du går på det aller beste tilbudet via finansportalen.no at du ser hvem som er best på 5 år eller 10 år. Det er jo helt idiotisk å binde for eksempel på 10 år i dag til 2,20 hvis du

du har, eller 2,10, hvis du har muligheten til å binde opp 1,88 på 10 års sikt, da er det i hvert fall kjempeviktig. Vi snakker jo alltid om å velge den beste banken, men i hvert fall når det gjelder fast rentekontrakter, så er du nødt til å velge den billigste banken der. Hvordan er det? Er det noen prutemuligheter på fast renta? Nei,

Nei, som regel ikke. Ikke på hvert fall de som er best på dette produktene. Det du må være litt oppmerksom på er at det kan gå noen dager fra du slår til på tilbudet, eller sier at dette er jeg interessert i, og til du har tegnet kontrakt på dette. Og i mellomtiden der, så kan av og til tilbudet øke.

Det kan gå ned også, hvis du er heldig. Men hvis banken i mellomtida endrer på fastrentesatsene, så har jeg sett eksempler på at folk har fått et dårligere tilbud eller et bedre tilbud når kontrakten faktisk skal underskrives. For dette går ikke nødvendigvis samme dag. Det skal gjøres ...

papirer skal utferdiges, og det kan ta noen ganske få dager. Det må du være oppmerksom på, og der har du et prutningsmål, muligens, hvis banken mellomtiden har satt opp prisen, for det ligger noen standardklausel at vi tar forbehold om at ikke prisen settes opp frem til kontraktunderskriving. Det går noen ganger å forhandle om, og

og i alle fall i dag da si at dere har hørt opp å si at det er nødt til å binde det, binde det prisen du kan gjøre det ikke la det være et usikkerhetsmoment hvis det er mulig å få sikkerhet rundt det

Hvis man får et finansieringsbevis, da søker man i den prosessen om et fastrentelån. Man sier at man får finansieringsbevis, drar på visning, slår til på en leilighet, den skal jeg ha, men selve transaksjonen går ikke gjennom før om tre måneder. Hvis det skjer mye i løpet av de tre månedene, kan det påvirke den renta du tilbyr fra banken, eller får du den renta de har først opplyst om?

Ja, du kan nok ...

Nå skal vi se om jeg tenker meg om hvordan det rent teknisk settes opp. Jeg vil jo anta at enkelte banker vil nok teknisk sett kunne klare å tilby deg denne renta, men da med faktisk utbetaling om for eksempel tre måneder, at de altså binder det. Men det krever noen...

Litt større servicegrad tror jeg enn det som en del banker har på akkurat dette produktet. Så som regel så vil jeg nok tro at du får den renta, den fast renta som er på det faktiske når du skal overta og når lånet blir utbetalt og ikke den renta som var tre måneder før i tid.

Det samme gjelder jo flytende renter også. Det står noen renter på når du får et finansieringspris, men hvis det har vært på seks måneder, så vet vi jo allerede det første halvåret 2020 at det kan skje ganske mye på rentemarkedet i løpet av noen måneder. Når det gjelder vurderingen av fast renter, så må den

husker på, vi har snakket en del om fordelene som ligger i dette, men det er jo også en del tekniske ulemper, altså det er klart hvis du

For eksempel forvente arveforskudd, bonuser, ekstra penger som du gjerne skulle betalt ned lånet med, så blir det jo litt mer komplisert hvis du har et fast rente. Det er ikke mulig, og du kan altså risikere å betale en kompensasjon, men hvis du har gjort det på et godt tidspunkt, så kan du til og med være at du får penger fra banken, altså det kalles underkurspengene.

Vel å merke hvis du har inngått en kontrakt med en bank som gjør dette. Det er noen banker som i hvert fall for tid til annet ikke betaler underkurs fordi de ønsker, som de sier, at de ikke ønsker å spekulere i fastrente. Jeg tror Storbrann er en av de som bare passer på akkurat det. Hvis det er samlingsbrunn så vil ofte en egne kjøpe seg ut av låner for eksempel. Med fastrentlån så kan du risikere å øve kurs i tillegg.

så kan den kanskje ha slik at den kan splitte lånet. Altså bankene har nok forskjellig praksis bak at dette, og vil vurdere det fra sak til sak, hvorvidt den deler, eller sånn, tillater deling av et fasttrente lån. Det er klart også her ligger det jo en mulighet til å si ikke bare enten eller, men både og. Det går jo an å ha

boliglånet sitt, uansett da, i en fast rentedel og en flytende del. Og får du ekstra penger, får du avforskudd eller noe annet, så kan du bruke det på å ta ned den flytende delen, og så la du bare den faste delen tikke av gård. Det er en mulighet. Men pass da litt på at det ikke er for store gebyrer knyttet, at du ikke bør betale for eksempel to stykk termingebyr, og kanskje enda et etableringsgebyr hvis du skal splitte det. Da bør du...

enten pruta deg i egen bank, eller gå til en bank som ikke tar sånne dobbeltsett med gebyrer. Ser du noen klare ulemper? Noen er jo nevnt allerede. Jeg ser en ulempe i, og dette blir litt komplisert, men det har vi jo sett nå, at

Når, hvis økonomien skulle gå enda dårligere enn det vi har trodd og spått og tenkt, så kan det for enkelte være en fordel å ha flytende renter, fordi da vil jo rentekostnaden gå ned. Det er jo på den måten, du kan si, sentralbanker prøver å hjelpe oss når økonomien går ut for bakke i landet vårt.

Så da blir det plutselig litt... Hvis du har en jobb som er ustabil, og du risikerer å miste den eller bli permittert hvis tidene blir dårligere, så får du som regel hjelp av en lavere flytta enn renta, og da kan det være dyrt å binde renta i dag. Nå sagt på en annen måte da, hvis du...

for eksempel er ansatt i det offentlige, du har en ganske sikker jobb, og du går inn i en tid med lav økonomisk vekst i landet, og altså lavere rentenivå. Og du samtidig har ganske høyt lån, da kan det jo være at du likevel, kanskje en del sett, bør binde renter for å sikre deg mot en renteoppgang.

fordi din risiko ligger ikke så veldig mye på å ta opp av jobb. Din risiko ligger mest på at renter kan jo gå opp

Så for den personen er det på en måte mer fornuftig å binde renter enn det er for en person som har usikker jobb og kanskje høyt lån. Jeg håper hun føler mer på dette. Det er måten renter og pengepolitikken er her i landet som skal prøve å skjerme de med litt dårlig økonomi og høyere lån. Mot å få en...

dobbeltsmell, hvert både renta går opp og du mister jobben og lønnsveksten er negativ. Du lovte innledningsvis at vi skulle snakke litt om om rytterne våre skal hive seg rundt. Ta først en titt på kalenderen og se hvilken dag det er. Og om du skal ringe til lånekassa og begynne renta. Stemmer det. Fordi i dag så, eller for kort tid siden, så

så reduserte altså lånekassen sine fastrentesatser til rekordlave nivåer. Akkurat nå tilbyr de 1,63 for tre års binding og to blank for ti års binding.

Dette er rekordlave nivå i lånekassen. Disse rentene gjelder altså fra 1. juli hvis du inngår en fast renteavtale, men du må bestemme deg senest onsdag 17. juni. Så hvis denne podcasten legges ut tirsdag 16. eller 17. juni, så har du veldig dårlig tid på deg. Ja,

Ja, da var det dolt. Men for de av våre lyttere som hiver seg over og laster ned og lytter med en gang, så er det viktig å få med at det ligger en mulighet her til å binde renter til lave nivåer, men det er ikke gitt at dette er et kjempegodt tilbud. Altså rent middelbart, første synløpende på seg, så kan jo dette virke fristende, fordi den flytende renta nå fra 1. juli, den er 2,16%.

ganske mye over de vanlige boligrentene. Det kommer av at det er et veldig langt tidssetterslep på de flytende studierentene. De blir bestemt ut fra rentenivået for over to måneder siden. Derfor er de rentene mye høyere enn boligrentene akkurat nå. Når det gjelder beregning av fast rentene, så er de litt mer overraskende.

aktuelle, altså de er litt mer tettere på markedet enn sånn rent i tida. Og derfor er den fastrette tilbudet ganske godt i forhold til det flytende tilbudet som gjelder akkurat nå. Men fra 1. september allerede så går denne flytende studierenta ned sannsynligvis under 1,60. En vet ikke dette

Helt ennå, fordi at observasjonsperioden er mai og juni, men sannsynligvis vil den flytende studierenta gå ned til under 1,60. Men det betyr da at uansett, hvis du går over på en fast rente fra med 1. juli, for eksempel en treårsbondenrente, så vil du

Med 500 000 i lån, sparer jeg rundt 500 kroner, som er besparelsen på de få månedene der du har en rentedifferanse til det flyttende rentet. Du får en liten besparelse, men...

Selve beslutningen bør jo være basert på det samme som har vært igjennom nå, nemlig om du trenger den forutsigbarheten, om den er viktig for deg. Hvis den er det, så kan du jo vurdere også, kanskje jeg skal begynne nettopp å studiere lånet mitt, men la renta for boliglånet mitt være flytende. Det kan jo være en mulighet ut av dette. Fordi det er klart at ...

neste mulighet for binding, hvis du ikke gjør det nå, er ikke før 1. september, da vet den ikke hva det neste fast rentetilbudet vil bli. Akkurat per i dag kan det se ut som det muligens blir litt høyere enn det du får

fra meg 1. juli, men dette vet vi ikke. Akkurat nå så virker det tilbudet for 1. juli for den som skal og ønsker å binde. Det virker ganske bra, men ikke sånn løp og bind bra, men ganske bra. Men hvis du skal gjøre det, så er det ikke for lønnsomhetens del, det er primært for å sikre del av din

din totale økonomi. Vi har ikke noe vi ikke har snakket om hittil, men vi kan kanskje nevne litt kjapt på slutten, at du ofte får stå mellom tre valg når du skal begynne å rente deg i tre år, fem år eller ti år. Hvis man først skal gjøre det, hva synes du man skal gå for her?

For de fleste vil jeg si at hvis du skal først begynne å rente, så gjør det i fem år opp mot ti år. Tre år blir lite, ikke minst fordi det er ofte forbundet med mange banker krever gebyrer ved å inngå en sånn type avtale at du må kanskje ha et nytt etableringsgebyr, og så er det for enkelt også andre gebyr. Det blir så kort tid, jeg vil nok for hvis målet er primært at

trygge forutsigbarheten, så vil jeg ha sagt fem til ti år. Med mindre du ser at eksempelvis du på tre til fem år får du en større utbetaling, eller så løser det seg ting i økonomien, eller det er andre ting som gjør at du er nødt til å sikre akkurat lånene de neste tre årene. At de er litt sånn prekære for deg, så vil jeg si fem til ti år er det du minst bør binde av.

Hvis du først skal binde. Har du planer om å binde? Nei, jeg har ikke det, men det er igjen basert på at jeg ikke har den, vi har ikke den, altså gjeld versus sikkerhet og versus inntekt er ikke så veldig høy for oss, så vi har ikke

like stor grad behov for en forutsigbarhet, men jeg må nå tilstå at jeg som rent skjønner meg normalt ikke anbefaler folk, og så er det jo klart at vi har lytter som ser på lønnsomhetsperspektivet her, og det er ikke tvil om at det er

det virker bittelitt fristende hvis den kan få en 1,88 på 10 år ikke minst fordi at nye analyser nå fra blant annet SSB tyder på at de kanskje ser at rentekurven går litt mer opp enn de gjorde for en stund tilbake eller for noen uker tilbake ting lett skal denne renta settes vil den gå mer opp enn det markedet har lagt til grunn vet jo ikke er det jeg berettet å ta en spekk på det kanskje

Jeg faller vel ned på nei, men jeg kan endre oppfatning, Andreas. Jeg er jo litt andre enn av skalene enn deg, og jeg må si at vi er litt på boligaktig også. Jeg tror hvis det holder seg fortsatt så lavt som det gjør nå, så tror jeg nesten vi kommer til å gå for det.

Jeg er i hvert fall deler av det. Jeg synes det er fristende, og det er nettopp den forutsigbarheten å vite hva du skal betale hver måned fremover som er den forlokkende. Når prosentsatsen er så lav som den er, så vet du at det er begrenset hvor mye du taper her med deg på å ha en flyttende rente. Men man vet det aldri. Det er vanskelig etter her. Det er derfor vi har podcaster, og det er derfor vi er sånn som deg til å snakke om fordel og ulemper og sånt.

Ja, og jeg har nok en liten magefølelse om at hvis du vurderer fastrente nå, så har du kanskje litt dårlig tid, for jeg tror nok at neste eventuelle endring fra bankene sin side vil være oppover for fastrentetilbud, når ikke vi er nedover. Det er slik jeg tolker markedet i hvert fall på innkjøpssiden. Så

Ikke vent mange uker hvis du skal begynne å rente. Du vil sannsynlig få noe dårligere tilbud på de fremover, i hvert fall for ordinære boliglåndrentere. Flott! Takk skal du ha, Holger.

Takk også til Kristine Matta-Vånde som er vår produsent og syr sammen disse lydopptakene vi sender til henne og sender ut til dere og filtrerer bort barneskrik og kanskje noen sirener og litt spunting i bakgrunnen også. Og så må du ikke glemme at vi har daglige podcaster også hvor Halger har svaret på spørsmål som ble sendt inn til oss enten via Facebook eller DinePenger eller på mail tips at dinepenger.no

Facebook eller Instagram, skulle jeg si. Der heter vi Dine Penger. Send inn spørsmål, og hvis det er noe du lurer på, så kanskje får du svar på det du lurer på. Ha det bra! På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.

Nemnt i episoden

Danske Bank

Danske Bank er en bank som tilbyr fastrente til medlemmer av Akademikerne, med en nominell rente på 1,88% for ti års binding.

Akademikerne

Akademikerne er en fagorganisasjon for akademikere, og deres medlemmer kan få et godt fastrentetilbud fra Danske Bank.

Lånekassen

Lånekassen er en statlig etat som tilbyr lån til studenter, og de har senket fastrentesatsene til rekordlave nivåer.

SSB

SSB er Statistisk sentralbyrå, og de har gjort analyser som tyder på at rentekurven kan gå litt mer opp enn tidligere antatt.

Holav Tone

Holav Tone er et profesjonelt marked som tilbyr fastrente og som ofte binder rentene for å sikre forutsigbarhet.

Storbrann Bank

Storbrann Bank er en bank som er kjent for å være prisledende på fastrente og som gjerne kryssubsidierer for å få flere kunder.

Finansportalen.no

Finansportalen.no er en nettside der man kan sammenligne tilbud fra ulike banker og finne de beste rentene.

Facebook

Facebook er et sosialt nettverk der folk kan sende inn spørsmål til Pengerådet.

Dine Penger

Dine Penger er et nettsted og en podcast som gir råd om privatøkonomi, og der lytterne kan sende inn spørsmål.

Instagram

Instagram er et sosialt nettverk der folk kan sende inn spørsmål til Pengerådet.

Deltakarar

Host

Hallgeir Kvadsheim

Guest

Andreas Fredriksen

Producer

Kristine Masdal Aadne

Lignende

5/2/2023

Leger om livet

#107. Meditasjon, helhetlig helse, stressmestring og tilstedeværelse. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

I denne episoden snakker jeg med lege og mindfulness instruktør Ragnhild Iuell om alt i fra psykoneuroendokrinologi til meditasjon og mindfullness. Ønsker du konkrete tips til hvordan du kan føle deg mindre stresset, få mer ro og oversikt og kjenne deg mer robust er dette episoden for deg. For lydspor «Mindfulness i øyeblikket»v/ Ragnhild Skari Iuell trykk på link her.Tusen takk til ukens sponsor:https://www.csoaps.com/Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på apple podcast eller bonusepisoder annettedragland.noDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

1/27/2024

Helsetipspodden

43. Overgangsalderen. Gjest: Marianne Natvik

Gjest: Lege og forsker Marianne Natvik I denne episoden får du blant annet høre om: - Hva overgangsalderen er - Hvilke symptomer og helseplager som kan oppstå rundt overgangsalderen - Forskning på kvinnehelse og overgangsalderen - Hormonendringer - Hormonbehandling - Åpenhet og kunnskap - Hvordan kvinner kan ta bedre vare på seg selv Marianne finner du her: www.instagram.com/drmariannenatvik www.egenmestring.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 10% rabatt med kode Nervus i helsekostbutikken Superstate - 10% rabatt med kode Annette10 hos Happyhikers som selger produkter for økt turglede Takk for at DU lytter. Jeg setter stor pris på om du abonnerer på Helsetipspodden, legger igjen en god vurdering og deler at du lytter.

Sjå mer

9/6/2022

Leger om livet

#76. Hormoner, kvinnehelse, endometriose, inflammasjon og stress. Med gynekolog Guri Bårdstu Majak.

I dagens episode snakker jeg med gynekolog og seksjonsleder ved gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Guri Bårdstu Majak. Vi snakker om kvinnehelse, hormoner, endometriose, inflammasjon og stress. Episoden er rettet mot kvinnehelse, men vil være til god nytte for alle menn som bor med en kvinne, jobber med en kvinne, har en mor eller datter eller annen person i livet som bærer to x kromosomer! Første halvdel av episoden snakker vi om hormoner, syklus og kvinnehelse, i midten av episoden snakker vi om endometriose, og siste del snakker vi om inflammasjon, livsstil og stress.Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne under episodeinfo på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

11/24/2020

Leger om livet

#3 Stress, å leve med eller ikke leve med.

Stress- vi vet alle hva det er, og mange kjenner det på kroppen kanskje litt for ofte. Hva er det egentlig som skjer i kroppen når vi er stresset? Og er det bare skadelig for oss? Og kan stress virkelig krympe hjernen?Hva kan vi gjøre for å leve med stress og redusere de uheldige effektene? Vi tar et dypdykk i temaet stress og gir gode råd som faktisk fungerer! Stress vil alltid være i livene våre, men vi kan heldigvis lære å leve med det på en god måte.Send oss gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller annet du ønsker å ta opp. Vi blir veldig glade for å høre fra [email protected]ølg oss gjerne på instagram.com/legeromlivet/Følg oss gjerne på facebook.com/legeromlivet/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

10/3/2023

Leger om livet

#122. Dr. Christopher Palmer- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health

How is mental disorders related to metabolic disorders?Why is mitochondrial functioning so important when thinking about mental health?Dr. Christopher Palmer is a psychiatrist at McLean Hospital and an Assistant Professor of Psychiatry at Harvard Medical School. His clinical practice focuses on helping people suffering from treatment resistant mental illnesses. He has been involved in psychiatric research for well over 20 years. His research focuses on metabolism, metabolic disorders and their connection to mental disorders. And his work and research has led to his book Brain Energy- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health--and Improving Treatment for Anxiety, Depression, OCD, PTSD, and More. https://brainenergy.com/Dr. Palmer has startet a grassroots movement calling for a transformation in the mental health field. As he says: Countless people are desperate for more effective treatments. We can – and must – do better.Ive been looking forward to this conversation for a long time, and I cant wait to share Dr. Palmers important knowledge with you. In the episode we will discuss mental health, metabolic health, mitochondrial functioning and how diet and lifestyle can heal us.For more from Dr. Christopher Palmer:https://www.chrispalmermd.com/Alt godt,AnnetteFollow me on:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Få bonusepisoder og støtt podcasten på Apple eller Spotify.Disclaimer: The content of the podcast and on the website is not intended to constitute or replace professional medical advice, diagnosis, or treatment. Always seek the advice of your doctor or other qualified healthcare professional if you have questions regarding a medical condition. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

6/7/2022

Leger om livet

#71. Mat, spiseforstyrrelser og sosiale medier. Med forsker Camilla Lindvall Dahlgren.

Den 2. juni markeres Verdensdagen for spiseforstyrrelser. Dette er en viktig dag å markere og et viktig tema å snakke om, og jeg har derfor fått med meg en svært kompetent forsker til å snakke med meg om dette temaet denne uken. Camilla Lindvall Dahlgren har en mastergrad og doktorgrad i psykologi fra UiO, og har jobbet med forskning på spiseforstyrrelser i 13 år og kan mye om dette temaet. Jeg har mange spørsmål om dette temaet, for hva er egentlig de ulike spiseforstyrrelsene? Hva er symptomene? Hvordan kan man forebygge? Og ikke minst hvordan kan man behandle? Det og mye annet snakker vi om i dagens episode. Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/legeromlivet eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt, Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

1/8/2023

Wolfgang Wee Uncut

Bjørn Hofmann | Fremtidens Designerbarn, Genmodifisering Av Barn, Syntetisk Foster, Kunstig Livmor

Wolfgang Wee Uncut #336: Bjørn Hofmann er professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Gjøvik og professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo....

Sjå mer

3/26/2023

Wolfgang Wee Uncut

Annette Dragland | Stress, Kreft, ADHD, Søvn, Kaffe, Koffein, Kvinnehelse, Kjøtt, Leger Om Livet

Wolfgang Wee Uncut #369: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet", og har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer....

Sjå mer

Lastar