‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

2/2/2022

#279 Økonomisk overskudd på 7 uker, med Forbrukerfrue

Kjersti Grønseth, også kjent som Forbrukerfrue, deler sine 7-ukers økonomiplaner i denne episoden av Pengerådet. Hun bruker sin «kakemodell» for å hjelpe folk med å få oversikt over inntekter og utgifter og prioritere pengene sine i fem kategorier: sikre, leve, nyte, drømme og gi. Planen inkluderer steg-for-steg-tips for å sikre fremtiden, kutte levekostnader uten å miste livskvalitet, og øke inntekten. Gjennomsiktighet om personlige økonomiske detaljer er viktig, men det er viktig å unngå å sammenligne seg med andre. Grønseth understreker at det er viktig å være bevisst på forbruksvaner, og at planlegging og prioritering er nøkkelen til å spare penger. Hun anbefaler å være forsiktig med å bruke penger på luksusvarer i disse tidene med økende renter og strømpriser.

00:13

Kjersti Grønstedt introduserer sin økonomiske metode, kalled "kakemodellen", for bedre pengehåndtering i podcast-episoden.

06:03

Å sette av tid til å få oversikt over økonomien og begynne med små enkle grep for å spare mer.

12:12

Enkle grep over tid bidrar til bedre økonomi, men det tar tid å oppnå varige endringer.

22:11

Planlegg mat- og klesinnkjøp for å spare penger, kjøp grønnsaker på grønnsakstorget, og skap gjentagende inntekt fra investeringer.

Transkript

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no Musikk

Er det mulig å gå fra elendig økonomisk form til gnisterende økonomisk form på bare syv uker? Og hva bør man gjøre for å få det til, og er det i det hele tatt realistisk? Det er blant temaene vi skal snakke om i denne ukens episode av Pengerådet. Og for å hjelpe oss med det har vi hentet tilbake igjen en økonomisk PT. Kjersti Grønstedt, velkommen. Velkommen.

Tusen takk. Sivilekonom, blogger og nå forfatter av boken Rikere enn du tror. Hvorfor ville du skrive akkurat denne boken, Kjersti? Akkurat denne boken vil jeg skrive fordi det er på mange måter litt sånn livsverket mitt frem til nå. Alt det som jeg snakket om de siste tre årene innenfor privatekonomin. Jeg ville samle det mellom to perma.

Og syv uker til økonomisk overskudd er jo under titelen. Så det var det vi jobbet ut fra mot. Og så kom den titelen med rikere enn du tror. Den ble litt til inn mot innspurten egentlig. Det er ofte sånn at titlene kommer kanskje litt når man har bearbeidet stoffet litt. Men en sentral del av din metode for å gi folk en bedre økonomi, det er denne kakemodellen. Og både Halgreier og vi elsker jo kake.

Bløttkake

Ja, nei, det er ikke sånn at jeg... Men det var liksom mitt kakediagram da, så jeg elsker alle kaker, rett og slett. Og så har jeg ikke hatt brødkaker på toppen, men det betyr ikke at jeg er sånn, mm, vil ikke ha det. Jeg vil ha det, jeg vil ha så mye kake. Men vi skal ikke snakke om det da. Vi skal snakke om en økonomisk... Nei, vi klarte å holde oss på sporet i to minutter cirka før vi sporte av, men...

Forklar hva din kake da består av. Er det noe gult igjen forresten? Min kake, det er ikke noe gult, eller det kan man vel kanskje si, det har jeg aldri tenkt på før, hvilken farge den har. Det kan sies at den ble tegnet første gang på en serviett. Det har jeg jo lært, det lærte jeg jo på økonomistudiet, at alle geniale ideer blir til på en serviett eller baksiden av en konflikt. De skal være så enkle, men samtidig så kraftfulle.

Den ble tegnet i forbindelse med det første økonomidate som mannen min og jeg hadde. Det blogginnlegget som tilhørte den økonomidaten het Kava og kake. Det kan kanskje hive inn enda en... Men det jeg sa nå om rammene rundt, når man skal sette seg ned og se på økonomien sin, så må man ha gode rammer rundt. Så det var Kava, og så var det kake og kakemodell. Den kakemodellen er jo et bilde på inntektene.

Så alt av inntekten som man får inn på konto, det er hele kaka. Og så er den delt inn i fem kakestykker i min modell. Som da er sikre, leve, nyte, drømme og gi.

Så den er enkel, men den er kraftfull, og det jeg mener med det er at den sier noe ganske mye om hva jeg prioriterer pengene mine på. Når jeg da plasserer alt jeg får inn på konto, fordeler det på de fem kakstykkene, så ser jeg ganske mye av hvor går pengene mine rett og slett. Og da har du et eget skjema du følger inn i, eller noe kontosystem, eller hvordan gjør du dette her?

Det kan man jo gjøre på flere måter. Jeg har jo også en sånn budsjettmal. Jeg har jo alltid vært glad i Excel og sånne oversikter og maler, og har da delt inn enda mer detaljert. Fordi for eksempel, hva er leve? Jo, det er jo alt av levekostnader, alt fra bolig, mat, transport.

klær og utstyr så enda mer detaljert og så har jeg da første gang så går man jo gjerne inn i nettbanken og finner konteskriften fra siste måneden, treet siste, seks siste eller siste året for å få et fullt bilde og så kan man begynne å putte inn da hva har jeg brukt på bolig hva har jeg brukt på mat og så til slutt så får du fasiten

Når du da regner ut mat eller hele leveforsovet da, som en andel av inntekten som får størrelsen på det kakestykket. Hvor lenge har du holdt det gående med den kaken her? Er det sånn at du har det intuitivt i hodet ditt nå? Du trenger ikke gå inn og sjekke, men du vet at nå har jeg klart å... Er det 20% på hver kake, eller hvordan er størrelsen på kakestykkene? For min del akkurat nå...

så er det rundt 55% på levekostnader, og så er det vel 10% på gi, 25% tror jeg på, vi har slått sammen litt sånn drømme og sikre, som handler om litt sånn den mer langsiktige sparingen,

Og så resten, det var 12 prosent eller noe sånt på nyte akkurat nå. Så det her er et Excel-ark som jeg har da, og som jeg bruker, som jeg kan oppdatere hvor ofte jeg vil egentlig. Men det viktigste er å oppdatere når det er endring av inntekt, eller når det er endringer i det som går ut av konto. Og så ligger liksom de store prioriteringene som, ok, hvor mye...

ønsker jeg å gi, hvor mye ønsker jeg å bruke på å drømme og sikre, det ligger litt mer fast. Og så er det litt mer kanskje den leve og nyte som vi justerer litt opp og ned på. Prøver å få ned levekostnader så mye som mulig. Det er litt sånn triksbilde, det er det du kan

Tror jeg trekker inn av og til. Ja, så i perioder som nå så har vi jo lagt inn der da mer på strøm for eksempel, planlagt det. Det er ikke noe vits å bare bli sur hver måned, det er bedre å legge det inn i budsjettet og si at ok, nå ligger vi kanskje på 3-4 tusen da på strøm, som jo er mer enn vanlig.

Og da går jo det utover for eksempel av hvor mye vi setter av til nyte. Og 25 prosent av strømmesikkerhet, det er det å spare hvert av da?

At det skal ta av til 50 prosent til sparing da? Det kan du si. Akkurat nå så ser det sånn ut hos oss, ja. Men det ligger ikke noe sånn, det er ikke noe nødvendigvis noen sånn mål om at det skal være 25 prosent eller det skal være sånn eller sånn. Det er mer sånn, ok, hvor mye ønsker vi å sette av til langsiktig sparing, også det vi investerer i aksjefond og den sikre biten. Og så med drømme, det er kanskje mer det andre, det vi der og da...

Altså av konkrete drømmesparemål som vi har. Det kan jo være lengre reiser eller sånne ting. Og så blir også det fort litt sånn akkurat sånn som det ser ut hos oss nå, så blir det litt sånn bufferen vår da. Ja, akkurat nå. Mm.

Vi nevnte disse syv økonomiske ukene, eller datene, som det holdt til å kalle det. Det er jo et TV-program nå som er om 16 uker i helvete, men det er vel på ingen som helst måte samlingbart. Men hvordan begynner man med dette her? Kan du bare gå gjennom rett og slett disse forskjellige trinnene? Ja, jeg tenker det aller viktigste, og det er det jeg starter med, er jo å sette av tid sammen.

Og det er jo noe av det første jeg sier opp for leserne og boka mi til også. Sette av tid. Sette av tid denne uka her, og sette av tid de seks neste ukene, sånn at man i løpet av syv uker vet at nå er jeg satt av. Sette av tid i kalenderen, helt konkret, til min egen økonomi. Og så er jo første date handler jo om å få oversikt. Og da er det litt sånn, for det første få en liten seier, snakker jeg om da.

Det kommer jo an på utgangspunktet, men hvis det er veldig uvanlig for en person å sette seg ned og skulle ta en full gjennomgang av økonomien, kan det være litt overveldende. Derfor må man starte i det små, med for eksempel å se på en sånn quick win, så har du mange abonnement, mange strømmetjenester, det er jo klassikeren. Du taper egentlig ingenting på å kvitte deg med økonomien.

kvitte deg med et par av de abonnementene som du kanskje ikke visste at du hadde en gang. Og så er det også sånne ting som å sjekke boligrenta, si om man har den beste renta man kan ha, og så videre. Så det er noen sånne små enkle grep som man kan gjøre først, før du da begynner å få oversikt. Og med oversikt så mener jeg da kakemodellen, og se på inntektene og hvordan jeg bruker de i løpet av en måned. Og så handler det også om å ha oversikt over nettoverdien min, altså hva eier jeg, og hva er verdien av det.

og hva har jeg i gjeld? Så da har jeg på en måte et godt bilde. Og så de resterende datene da,

Skal du gjøre alt det på den første deiten, eller er det sånn at du får dele det over de to første? Det her skjer på den første deiten. Så det høres ut som kanskje den av de tyngste, eller i hvert fall den som krever mest tid? Absolutt, og der kan det nok hende, jeg har lagt opp veldig detaljerte oppskrifter på at la oss si torsdag kveld fra 8 til 10 så setter du deg med. Men akkurat på den første, helt riktig som du sier, så er det også skrevet at

denne uka kan det hende du trenger mer tid. Og det kommer an på hvor omfattende man vil gjøre det da. Om man vil ta det litt som på feelingen at jeg tror jeg bruker cirka så og så mye, eller om man virkelig vil gå 12 måneder tilbake og gjøre en analyse. Det kan jo være verdt det, men da skal man investere litt ekstra tid i det.

Og så er jo tanken, så følger det jo en logikk de neste ukene, sånn at man da etter å ha fått oversikten, ganske raskt skal kunne se, altså neste date handler om å sikre fremtiden. Og det er også bevisst for at start med de litt sånn langsiktige perspektivet, finne ut hva du trenger å spare til pensjon eventuelt.

Og så handler det også om å sikre seg her og nå, spare til buffer og betalende dyr gjeld. Og når du har fått den oversikten over hva du eier, hva du har i gjeld fra første deitt, så er jo tanken at det skal være lett å gå inn og se hva som er viktig for meg. Så det er ikke sikkert at hele pakka er relevant for hver enkel person, men da er det i hvert fall neste steg å se på den sikre. Altså sikre økonomien nå og for fremtiden.

Og så går man på, ok, la oss si at jeg har funnet ut at da trenger jeg eller vil spare så og så mye til pensjon. Da må jeg kanskje kutte, da stiller mange ofte spørsmålet, hvor skal jeg finne de pengene? Og da er det ofte levekostnadene som man trenger å se på. Se på de faste, store utgiftene først,

og så begynne å se på de mer utgiftene som varierer, det jeg kan påvirke med vanene mine. Så det er tredjedate, henger dere med? Ja, absolutt. Så tredjedate er kutt levekostnadene uten å redusere livskvaliteten.

Fjerde date er nytt livet og lev som en dronning, eller konge, kan man jo også si. Femte date er da drøm store drømmer, dine drømmer, ikke naboens. Sjette date handler om å gi og forvandle verden. Sjunde date handler om å øke kaka, altså se på hvordan man kan øke inntekten sin, hvis man har et mål om det. Så kommer det også en bonus date på slutten, som handler mer om

gå for varig endring, har jeg kalt den. Hvilke vaner kan man gjøre hver dag, ukentlig, måntlig, halvålig, årlig, for å sørge for at de endringene som man da har, og de stegene som man har tatt i sykehånden, også kan bli noe varig.

Ja, og det er jeg like med, den boka, det er mange ting jeg liker med, men også dette at den er såpass, den er så konkret all over, også når det gjelder på, og det er jo sikkert, selv om jeg liker deg, det er andre som kanskje ikke liker det så sterk, men at du deler opp, altså daten også i, nærmest i, i da, om 20 minutter, så i hvert fall i tidsbolka, sånn at, ikke sant, fra klokka åtte til kvart av åtte, så kan du gjøre det, og så klart at noen bruker jo mye mer eller mye mindre tid enn et kvarter, men i hvert fall at den

at det er en slags forslag til et moral da, som er litt mer som jeg tror passer bra for en god del. Det ligner jo også litt på hvordan du liker at man skal ta tak i økonomien også, Halgauter. Hva synes du om progresjonen i de syv datene? Jo, det er ikke å øve de aller viktigste tingene i den perioden. Det er noe med at

La oss si det er syke da. Det er jo en god stund, men man må på en måte ikke kaste blåre i øynene på folk og tro at økonomien er noe du kan snu opp ned på bare en dag eller en innspillingsuke med luksusveldene. For de fleste så tar dette lengre tid, og du skal ta det også litt steg for steg. Det er virkelig en steg for steg oppskrift du viser, Kjersti Bukadi, og det setter jeg veldig pris på.

Jeg tror det er litt viktig å være veldig enig med deg, at det ikke er noe sånn quick fix til bedre økonomi, i hvert fall hvis du skal gå for varig endring, som man jo ofte ønsker. Det er noen ting man kan gjøre, sånn veldig quick fix, som for eksempel å forhandle boliglånsrenta, de som har boliglån, eller at man kan slutte å kaste mat, for eksempel. Det er jo noen ting som man kan gjøre middelbart, og så har det effekt.

Men hvis du virkelig... Altså, det er ganske omfattende å ta ordentlig tak i økonomien sin, og det kommer jo helt an på utgangspunktet. Jeg synes man er på bare bakke, og tenker at nå skal jeg for eksempel bli rik da, i løpet av en kort periode. Det er helt urealistisk. Men...

Jeg har vært veldig bevisst på at det handler om syv uker til økonomisk overskudd. Det får du hvis du gjør alle de grepene. Du får mer overskudd, helt sikkert. Til og med folk som har lest boka nå og trodde at det hadde jo egentlig tatt veldig mange gode grep, men det er alltid et eller annet. Og det ser jeg jo for min egen del og min egen økonomi. Det er alltid et eller annet. Men liksom den store pakka ...

Og spesielt kanskje det her med å bli rik, som jo mange tenker at de vil bli. Det tar jo tid. Du holder jo kurs også for folk som ønsker å følge denne oppskriften, i hvert fall del av det som du skriver om i boka. Hva vil du si er den største utfordringen for folk som du møter? Hva er responsen ofte på når de møter det til første time, holdt jeg på å si?

Det har ofte vært hvor overveldende det er å få ordentlig oversikt. Ja. Faktisk. Og der er det jo litt sånn, noen har jo da gått all in på 12 måneder.

Og jeg kjenner jo folk som har gjort en sånn grunnig gjennomgang av økonomien sin et helt år, og som virkelig har fått innsikt, ikke bare i hva de bruker penger på, men dypest sett hva er prioriteringen mine, hva er verdiene mine. Så det er ofte verdt det. Men det er ganske overveldende hvis man ikke er vant til å se på tall og den biten der. Så jeg vil si at det er kanskje det første hindret.

Det er mange som får seg en skikkelig aha-opplevelse også, vil jeg tro. Jeg har ikke gjort den 12 månederen der, men hvis jeg hadde gjort det, så vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort med meg selv. Jeg hadde kanskje sagt opp jobben jeg har. For det er ikke alltid man lever som man... Hva heter det? Lever som en lærer? Lærer, ja. Nei.

Møter du mange motforestillinger til dette her ute blant folk? Eller hva er de vanligste motforestillingene du møter? Mot å skulle kunne få økonomisk overskudd i løpet av en kort periode, eller...

Jeg tror akkurat mot det, så ja, jo, jeg har ikke møtt så mange motforestillinger egentlig. Men det er vel mer at man frykter at det her vil ikke hjelpe meg da, i min situasjon. Men du vet jo ikke min, altså nei, men jeg har ingenting å spare. Den hører jeg ganske ofte. Jeg er sånn, ja, men du kjenner jo ikke min situasjon. Og så...

tenker jeg at nei, det gjør jeg jo ikke, men jeg vet, for jeg har snakket med hundrevis de siste tre årene, som har startet fra et sted, og så ser de, og da er vi kanskje litt inne på titteren, altså at du er rikere enn du tror, for det er jo ofte fordi at, kanskje spesielt de som ikke tror de har noe å hente i sin egen økonomi, så er det likevel noe der. Jeg tenkte i forlengelsen av det, du har jo valgt å være ganske sånn

skillelinje med person eller privat, men du forteller jo hva dere har gjort som familie, ikke sånn konkret grep å bruke litt dere liv for å lære andre økonomiske grep da. Men det skiller deg jo litt sånn, kanskje fra meg da, som ikke er så

som ikke er så personlig på egen økonomi nødvendigvis. Men hva er det som er tankegangen bak det fra ditt ståsted? Det med å dele? Ja, det med å være ganske gjennomsiktig, eller fortelle hvordan dere ordnet deres økonomi. Ja, det har vært noe, altså jeg gjorde det mer i starten. Min reise startet jo som forbrukerfru i bloggen og Instagram-kontoen for over tre år siden.

Og da begynte det jo litt der, med et ønske om å inspirere andre ut fra noen greper hvis vi hadde tatt selv. Og da var det jo naturlig å dele noe av det. Og i starten så delte jeg også litt summa og tall. For eksempel matbudsjettet, eller for eksempel hvor mye vi betalte ned gjeld, eller hvor mye vi sparte i buffer, eller sånne ting. Men jeg har faktisk gått litt bort fra det. Fordi at, både fordi at det...

Det er litt sånn at det skaper litt unødvendig støy, faktisk, fordi man begynner å sammenligne seg veldig. Det er bare sånn, å nei, men det der er helt urealistisk, og nei, jeg tror ikke på det, og sånn, for at det kunne aldri vi gjort. Og da blir det litt sånn, ok, men da misser vi kanskje litt poenget med de grepene som jeg egentlig ville formidle. Og så blir det også sånn at når man begynner å snakke om hvor mye vi sparer og sånn, så blir det, ja, men hvor mye tjener dere, hvor mye har dere lånt, altså, det er

egentlig så trenger man da å vite alt, og det skjønner jeg. Så det tar litt fokus bort fra det som kanskje er hovedbudskapet, som er nettopp de grepene. Men så kan jeg komme tilbake igjen og dele erfaringer som vi gjør oss, eller sånn, men jeg har nok vridd til å handle mer og mer om

De som leser, de som følger, de som lytter, at de må ta utgangspunkt i sin egen økonomi, og heller bruke de grepene som jeg selv har lært, men ikke sammenligne så veldig mye med tall og summa. Jeg har også snakket med folk som blir demotivert, deprimert nesten, når de skal tenke på å sammenligne seg med andre. Åh, ja, men ok, hvis du kjenner så mye, da har ikke jeg sjans. Og så blir det egentlig bare litt sånn dumt.

Ja, det blir en sånn snubletråd nesten du skaper for en tror ikke han kan gjøre det samme selv med mindre enn her omtrent den samme inntekten eller samme fortsetninger som den som...

kanskje lære bort da. Men så er det noen som blir supermotiverte av å høre noen som, ja, men vi kjente så mye i løpet av et år, eller vi sparte så mye. Så jeg tror det treffer også litt ulike folk da. Men min erfaring med de som jeg har vært i kontakt med og sånn de siste tre årene, så har jeg egentlig gjort den vridningen der ganske bevisst da. For jeg ser at det har bedre effekt på folk. Ja.

Og det er jo det jeg brenner for, at folk skal kunne ta god grep i sin egen økonomi. Og da er det mye viktigere for meg enn hva jeg får til. Men hva var opptakten til at du helt tatt opprettet blogg og Instagram-konto som forbrukerfruer?

Det var jo at jeg tenkte at jeg hadde tatt, og visste at jeg hadde tatt noen gode grep når det gjaldt kontroll og styring på økonomien og forbruket. Så derav også forbruket frue, det kom jo litt sånn ut fra det. Fordi økonomistyring har jo drevet meg både profesjonelt i jobben min og på privaten med budsjett og regnskap, sånn har jo digget det veldig lenge, veldig sært.

Og da hadde jeg lyst til å begynne å dele det. Ante jo ikke at jeg skulle treffe på en slags trend, som i løpet av de tre siste årene, så er det jo veldig mange som har begynt å snakke om økonomi i sosiale medier, for eksempel. Det visste ikke jeg da, vi var ikke så mange, jeg visste ikke om noen andre.

Men det jeg lærte ganske raskt, det er at hvis du skal snakke om private økonomi, så er det jo ikke bare forbruket. Ja, det starter gjerne der for mange. Men jeg hadde jo for eksempel penger stående på sparekonto, ganske trygt, til ikke noen investering i aksjefond, for kanskje en måned før jeg startet som forbrukefrue. Så det var jo en skikkelig bratt læringskurve også for min del. Så den reisen der har jo også vært en del av det hele for min del.

Hva hvis vi skal se litt på forbruk, hvor har folk mest å hente? Hvor kan de kneppe inn mest uten at det skal gå utover noe særlig livskvalitet? Hvis det er borte fra boliglån og forsikring og sånt, men i det daglige? Ja, for da er man fort inne på de vanene som man har, ikke sant? De vanene som man har, når du snakker om for eksempel mat, det er jo klassikeren da.

Det er jo mange som kanskje... Man kan jo bare begynne å studere seg selv litt hvor mye mat man kaster. Vi vet jo det, at vi nordmenn kaster jo enorme mengder mat.

mat, så det har vært litt økende bevissthet, ser jeg, blant en del sånne matblogger og sånne siste, sånn, ja, men du kaster jo egentlig både mat og penger rett i søppla. Så jeg tror, og det er jo krevende, for det merker jeg selv med en familie på fem, når vi skal planlegge godt, prioritere akkurat det med hele ukemyndigheten og sånn, og få brukt opp alt det vi kjøper inn. Men det er jo, det må jo være det aller enkleste grepet, da. Og generelt,

på det med mat. Jeg tror at mange sier at ja, men der vil jeg ikke tenke, der vil jeg bare bruke og kose meg. Kanskje spesielt nå, de to siste årene med hele pandemien og det, men jeg tror, jeg vet ikke om livskvaliteten blir så mye bedre. Altså man kunne, jeg pleier å kalle det to superferdigheter, planlegging og prioritering. Planlegging på mat er for eksempel det å orke å sette opp en uke med ny.

å prioritere noen ting inn, og så noen ting du kanskje ikke prioriterer å ha til hverdags, men kanskje mer til helga. Så det er sånne relativt enkle grep, men du må jo gjøre en jobb der også, du må sette deg ned og planlegge, så det kommer jo ikke gratis. Men der tror jeg mange har mye å spare. Og så har jeg i det siste også igjen litt sånn fra faktisk bærekraftsmiljøperspektiv,

Det var jo noen NRK-daksrevyner som viste hvor mye klær vi kastet, generelt som folk. Og da ble jeg litt sånn, det handler jo også om økonomi. Hvis vi har et veldig bruk-og-kast-samfunn på det, så er det mange som bruker unødvendig mye penger på klær som ikke har god nok kvalitet som man enda må kaste det. Det du trodde skulle være billig, det ble det.

Til syvende og siste endte du med å bruke mye penger fordi du måtte kjøpe det oftere. Så de to postene der på budsjettet til mange mat og mat og klær, der tror jeg det er mye man kan gjøre som ikke går på bekostning av livskvaliteten. Tvert imot.

Så er dere i matbutikken en gang i uka, eller? Ja. Nå handler vi, eller så har vi bestilt hjem. Men ja, eller stikker ut. Hva er dine erfaringer, eller dere har erfaringer med det med, for dere har også brukt ODA, kanskje, eller bestilt. Hva har det havnet på der? Hva er det som er mistet? Fordi selv så klarer jeg ikke helt å bli helt enig med meg selv hva som er bestilt.

Jeg ser jo definitivt den tidsbesparelsen som en har når en kan slippe å gå i butikken. Samtidig så ser jeg også at det er noen

noen klare besparelser som man har i butikken som er ikke helt for til i like stor grad på Oda. Men nå nærmer de seg jo etter, eller de er vel på et veldig, veldig billig nivå, og det er også gjemt over på dagligvare. Hva er din erfaring av det, Kirsti? Jo, enig når det gjelder dagligvare. Og så har vi faktisk nå siste uke, så tok vi tilbake et gammelt supertriks, og det er jo å kjøpe grønnsaker på sånne grønnsakstor. Ja.

Og det er, jeg tror, mannen min, han regna litt på det, han mente at, for da hadde vi egentlig lagt inn alt i handelista først, så så vi hva det kunne bli. Og på hele kurven så tror jeg vi sparte 20%, og så bare grunnsakene 40%. Så da ble vi litt sånn, oi, den turen er det faktisk verdt det.

Og så får man jo ofte godt utvalg. Så hvis man bor i nærheten av en grønnsakshandler, så går det jo generelt til å bruke mye grønnsaker. Det viser jo det. Ja, det er det Rema sier. Jeg vet ikke om det er Rema eller Norgesgruppen som sa at det er den tingen de...

på en måte da, bare er gitt opp og konkurrerer mot de rene grønnsaketorgen og butikkene. Men det handler jo litt om disse hands-on. Mange av de som handler inn til grønnsaketorgen og butikkene, så de drar ut selv på de der store grønnsakslagerne og sånt, og så plukker de ut kanskje ting som ser ut som første

Første sortering, og så er det kanskje andre sortering, sånn rent kostnadsmessig, men også selger de den til en billigere pris også. Så der er det jo så klart en effekt, men så er det jo ikke alle plasser som har. Du må dra litt igjen, selv i storbyer må du dra litt ut, kanskje for å få et sånt...

Jeg vet ikke, kan du det, Andreas? Nei, det var det jeg skulle si. Det er en av de få tingene jeg virkelig savner fra å bo i Oslo. For da hadde jeg Grønlandtorg. Det var på vei hjem og gå innom der og liksom bare frotse i alt de har der. Helt fantastisk. På Bærumsverk har vi ikke...

En grønnsaksbutikk har ikke det, dessverre. Men det jeg merker veldig med å flytte ut av byen, er at det er litt høyere terskel for å gå på butikken. Der vi bodde før, så lå det en joker 50 meter fra huset. Og det var, hvis vi ikke noe så, det var et skrekkabinett.

av en kontotskrift, hvis de ikke så der hvor mange transaksjoner rundt 100 kroner det var på jokertiden man spilte. Det var altså helt ekstremt. Så flytt langt unna butikk, det er et veldig godt råd. Men det er jo liksom, det er mange misforstående når det gjelder det man lager eller planlegger handlelister og middager og mat

Bedre handler ikke om å velge nødvendigvis, altså ta bort den gode osten, eller ta bort indre følgende, eller hva du setter mest pris på å erstatte med noe kjipere. Da handler det jo gjerne om å kjøpe en standardvare billigere, eller planlegge det sånn at du kan bruke for eksempel mer grønnsake eller andre ingredienser som

kanskje du setter vel som stor pris på, men som du bruker bittelig tid på å planlegge. Du går jo gjerne for de kjente kjære, og det er enkelt hvis du bare skal styrte av gårde til butikken og ta det som du ser i øyekroken. Så planlegging er ekstremt viktig. Det er vel det, som jeg har sagt mange ganger her på poddnattet, det er vel det enkelte tak, i hvert fall i lyksesølen, når det går på

På hverdagsøkonomien som vi får størst respons på at folk liker og at de merker så godt på lommeboka og også at de ikke føler at de går glipp av så mye ved å reise et planlegger bedre og handle bedre.

sjeldnere, men større. De gangene man får det til, så ser man også at kjøleskapet er helt tomt nesten, når du drar mot slutten, og det føler jeg er en god følelse også, for da har du brukt opp alt det du har. Stikker du inn i butikken hele tiden, så plukker du alltid med deg et eller annet, og så, oi, det var noe på halvpris den, tar jeg med, så putter du inn kjøleskapet, så blir den liggende, så kaster du den litt senere. Så det å planlegge matin kjøp, tror jeg, der har folk veldig, veldig mye å hente, uansett

hvilken livssituasjon man har i. Jeg elsker også følelsen når du da har fullt kjøleskap på starten, og så ser virkelig, ok, men jeg var

og jeg er helt enig med deg, den følelsen av å tømme det først, og så kunne fylle det opp igjen. Og så er jeg jo veldig fan av å ha, apropos kjøleskapet, en oversiktlig system der, sånn at ikke ting plutselig havner bakerst, og det går ut på dato. Men å ha et enkelt system, sånn at du kan plassere alt inn der, og så vet du hva du skal ha til enhver tid, og hva du har. Så ja, det er noen sånne enkle grep man kan ta.

Men det her krever jo litt planlegging da. Men har du aldri noen sånne der guilty pleasures du sløser penger på? Alle gjør jo det. Det er liksom klassiske spørsmålet. Men jeg har jo seifet meg litt der med å kalle et av kakstykkenet nyte. Så jeg snakker jo ikke så mye om sløsing. Så

Så for min del, men jeg har jo noen ting jeg prioriterer å bruke penger på, som kanskje noen ville sagt var sløsing. For eksempel så er vi jo litt sånn snobbete på kaffebønner hjemme, det vet jeg du også er, Andreas. Og det er jo noe som vi prioriterer inn i nyte delen av budsjettet vårt da. Nå høres jeg veldig sånn skjematisk ut, og alt skjer bare på planlegging og prioritering og skjema og kakesykka. Det er jo ikke sånn, og vi også går jo

Vi merker jo sånn i perioder der vi da ikke har planlagt, at da løper vi på butikken og det som jeg kjenner meg igjen, jeg har også en sånn nær butikk på de små summene, og det er jo så mye lettere å slenge med en sånn, åh, nye pianøtter med chili og larm, kjempegodt, og så bare slenge det med da. Og det er fint det, men over tid så føles det jo ikke så godt heller.

heller, så kommer stadig tilbake til hvor deilig det er å faktisk være planlagt og prioritert da, også på de tingene som man kanskje sløser litt på. Og du da, Hallgeir, har du noe du sløser bort pengene dine på? Bruker jo, men du vet jo godt at jeg bruker alt for mye penger på julebrunost. Ja. Altså Hallgeir, han snakker ikke om å kjøpe, vi vanlige mennesker, vi kjøper en og en pakke med brunost, det er pakke. Hallgeir snakker brett.

Nei, men altså når det gjelder... Det må jeg ha, det er min Pepsi Max. Det er min snus. Nei, altså jeg tror nok at mange i hvert fall direkte her, men for å ikke si det, det er mange som ikke setter pris på nødvendigvis så god, det gjør jeg. Altså, spise på restaurant synes jeg er fantastisk. Å ha andre folk som bare gjør oppvasken og lager mat til deg. Men også...

Du har jo fått så mange gode restauranter her i Norge som gir så mye vedleggs av valuta for pengene, selv om det er for folk synes dyrt. Så det tror jeg jeg på en måte glipper litt på i folks oppfatning av, ikke sant? For sløsinger er jo så individuelt noe. Noen vil si at sløsinger er kaffebønn, andre vil si at nei, det er nødvendig. Noen vil si at sløsinger går ut på en litt dyr restaurant, og jeg vil si at nei, jeg føler jeg får virkelig...

masse igjen for deg, selv om det ikke er sånn superofte, så er det en type ting som jeg godt kan bruke litt penger på dette nyte, altså rundt middagsbordet. Men Kjærli, det som er fint er at du er ikke bare opptatt av, vi snakket en del om forbruk, men du er også opptatt av inntektssida, og en av de tingene du skriver om er jo det du kaller gjentagen inntekt, hvor du ikke bytter tid

mot penger, og det høres jo ganske fantastisk ut, men vil du like i det? Det er jo ofte at du gjør en investering enten i tid da, eller i penger en gang, og så vil det da kunne gi deg avkastning over tid. Og kanskje favoritteksempelet er jo det å investere i aksjemarkedet. Både fordi du vil kunne forvente at verdien på det du investerer i skal gi deg noe over tid,

Og hvis du også kjøper for eksempel utbytte aksjer, så vil du jo kunne få utbytte fra de selskapene som du investerer i. Men så er det jo også det at ting man eier, eiendeler, som man kan leie ut,

Det er jo hvis noen har ekstra rom i boligen som de kan leie ut. Bilen er vel en av de minst utnyttede ressursene vi har, eller en av de. Så det finnes jo veldig fine delingsplattformer der. Da er det jo noe du eier som du kan få gjentagende inntekt på, uten egentlig å gjøre sånn veldig mye innsats. Det kan jo kreve litt, bare i oppfølging og sånn, men jeg vil si lite sammenlignet med det man kan få i inntekt.

Og så er det jo hvis du lager et digitalt produkt for eksempel. Jeg snakker jo om den budsjettmalen min, det er jo en mal jeg har lagd som jeg da har lagt på en sånn plattform som er tilgjengelig for folk å laste ned for en liten sum. Og da er jo det noe som vil kunne gi meg gjentagende inntekt også over tid. Jeg har også sett at flere, spesielt de som kanskje investerer, altså som har blitt ganske gode til å investere i enten aksjer eller

Eiendom lager små guider som de selger og legger ut via en publiseringsplattform. Forholdsvis sånne enkle guider, men som folk kan laste ned for 100 eller 200 kroner, da er jo det noe som bare går seg selv. Om du så får 50 stykk som laster det ned, eller 200 eller 1000 kroner, så blir jo det en gjentagen inntekt, hvis du er heldig.

Og det markedet der har jo på mange måter eksplodert også gjennom pandemi, og mange som mistet jobb måtte tenke litt alternativt, og mange var hjemme, alle var hjemme i starten, og begynte å tenke litt annerledes, kreativt, og har utviklet, jeg har også sett masse eksempel på det, at man både tilbyr kurs digitalt, og at man også har sånne små produkter, eller guider. Og det er jo på mange måter fint, for da kan man jo gjøre en innsats. Men det er også sånn, skal man bygge en business, skal man

Skal man skape noe på den måten, så det er jo heller ikke noe sånn der easy money. Man må jo investere inn tid, kanskje også penger, ja, kreativitet, det man kan inn i det, men så vil det jo kunne gi en oppside da, at når du har skapt noe, så vil det kunne gi en tagende inntekt. Eller skrive en bok for den delen.

Vi skal runde av nå, men hvis vi tar helt til slutt, så er jo ofte starten på året, spesielt i år, januar-februar, det er jo tøffe måneder. Vi vet at rentene stiger, og skal stige videre. Strømprisene er veldig, veldig høye. Så kan vi få en kort versjon av boka, de som har hørt helt til nå, eller hoppet inn i podcasten akkurat nå. Hva bør en vanlig norsk familie gjøre for å få et bedre 2022? Økonomisk, da. Jeg tror at hvis du har gjort det,

Nå snakker vi om litt sånne store faste utgiftene, med boliglånsrente og strøm og sånn. Hvis man har gjort de grepene man kan der, så handler det om å se på neste post på levekostnadene, som handler om de utgiftene som varierer mer. Det vi har vært litt inne på, det man tross alt kan, kan ta kontroll over. Veldig mange i hvert fall har mye å hente på det med mat,

klær, utstyr, se på vanene sine rett og slett. Og kanskje er det akkurat nå du da også bør justere litt ned på noen av de luksustingene som man har for vane å bruke penger på da. Ja, det er veldig kjedelig. Det er en utrolig kjedelig grunn at levekostene har økt, derfor må vi kutte på noe gøy. Men sånn er det akkurat nå. Og vi må kanskje forberede oss på litt høyere nivåer generelt fremover. Så virkelig gå inn i seg selv og se på

Se på hvilke vaner jeg har. Det gjør jo også godt å ta tak i noen ting. Vi har snakket mye om å begynne å planlegge, prioritere, bli litt bevisst på hva vil jeg. Og så utfordre sin egen autopilot litt. Også på større ting. Må alle, nå åpner verden igjen, da må vi jo ut og reise. Hvis du har lyst til det og kan prioritere din økonomi,

kjør på, men hvis det er fordi at naboen gjør det, eller fordi du er redd for å ikke ha nok å skrive om i fiden din, så er det kanskje en dårligere grunn. Så vær litt bevisst, dette er oppsummert, på hva som er viktig for en selv. Og boka di, den har vi snakket mye om, hvor får man kjøpe den?

Jeg tror den finnes i de fleste bokhandlere i landet. Så det er nå, når det åpner opp, så er det bare å løpe ut og kjøpe. Bra, takk for at du... Og det heter Rikere enn du tror. Så jeg får bare plugga oss et kjelv av titlen. Rikere enn du tror. Ikke sant? Og så er titlene... Syv uker til økonomisk overskridd. Bra, takk for at du kom i studio, Kjersti. Og takk til oss av Halgeir, produsent. Det er Guro Meldvik Halvorsen, som vanlig. Jeg heter Andreas Fredriksen, og så er vi tilbake igjennom en ukes tid. Ha det bra.

På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din private økonomi.

Nemnt i episoden

Pengerådet

Podkasten som episoden er en del av.

Kjersti Grønseth

Gjesten i episoden, også kjent som Forbrukerfrue.

Forbrukerfrue

Kjersti Grønseths alias på sosiale medier.

Rikere enn du tror

Kjersti Grønseths bok som episoden handler om.

Kakemodellen

Kjersti Grønseths metode for å planlegge økonomien, delt inn i fem kategorier.

Sikre

En kategori i kakemodellen, som inkluderer pensjonssparing og annen langsiktig sparing.

Leve

En kategori i kakemodellen, som inkluderer bolig, mat, transport, klær og utstyr.

Nyte

En kategori i kakemodellen, som inkluderer luksusvarer og opplevelser.

Drømme

En kategori i kakemodellen, som inkluderer sparemål som lengre reiser eller store kjøp.

En kategori i kakemodellen, som inkluderer veldedighet og gaver.

Aksjefond

En type investering som Kjersti Grønseth anbefaler.

Oda

En nettbutikk for dagligvarer.

Rema

En matvarekjede.

Norgesgruppen

En matvarekonsern.

Grønlandtorg

Et grønnsaksmarked i Oslo.

Joker

En nærbutikk.

Pepsi Max

En type brus.

Julebrunost

En type brunost.

Aksjemarkedet

En markedsplass for kjøp og salg av aksjer.

Utbytteaksjer

Aksjer som gir utbytte til aksjonærene.

Delingsplattformer

Plattformer som lar folk leie ut eiendeler.

Digitalt produkt

Et produkt som er tilgjengelig digitalt, som Kjersti Grønseths budsjettmal.

NRK

Den norske rikskringkastinga.

Dagsrevyen

En nyhetsprogram på NRK.

Dine Penger

En nettside og podcast om privatøkonomi.

Andreas Fredriksen

Programlederen for Pengerådet.

Halgeir

En av programlederne for Pengerådet.

Guro Meldvik Halvorsen

Produsent for Pengerådet.

Deltakarar

Guest

Kjersti Grønseth

Host

Andreas Fredriksen

Host

Halgeir

Lignende

3/15/2021

Pengesnakk

84: Trikset som gir forutsigbar økonomi med Else Langerak

I denne episoden har jeg besøk av Else. Hun driver instagramkontoen @berikelse og elsker budsjett! Hun lærer oss hva sinking funds er, og hvordan dette trikset kan gi deg mer forutsigbarhet i økonomien. Else deler også med oss hvordan økonomien hennes har endret seg etter hun begynte med dette systemet, og hvor mye det har å si når utgifter dukker opp. Du kan lese et sammendrag av metoden på https://www.pengesnakk.no/blog/sinkingfunds See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

10/14/2024

Pengesnakk

229: Spar penger på kjøkkenet m/Maj-Britt Aagaard

Forfatteren av Kjøkkonomisk er på besøk i podcasten for å snakkeom hvordan vi kan bruke mindre penger på mat og allikevel spise godt ogsunt. Maj-Britt forteller også om sin oppvekst og hvordan hun tåler å hamindre materielle goder enn miljøet rundt seg.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

12/16/2024

Pengesnakk

238: 7 grep for å bedre din økonomiske situasjon

Ønsker du en bedre økonomisk hverdag enn du har i dag? Det kandet være vanskelig å vite hvor du skal starte. I dag går jeg gjennom 7steg med økonomiske grep du kan ta. Stegene finner du også oppsummert påhttps://www.pengesnakk.no/blog/7%20grep%20økonomi. Denne episoden er endel av serien med lytter-favoritter og ble først publisert i desember2019. Følg Pengesnakk på Instagram:https://www.instagram.com/pengesnakk/See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

12/23/2019

Pengesnakk

36: 7 grep for å bedre din økonomiske situasjon

Sjå mer

2/13/2023

Pengesnakk

159: Sparetips med Marie Olaussen

Marie har på få år gått fra å ikke ha nok penger til å hente bilen fra verksted, til å få full oversikt over egen økonomi. Nå inspirerer hun tusenvis av nordmenn til å få mer ut av pengene sine. Vi snakker om hennes nyeste bok, og noen av sparetipsene hun deler i den.Marie finner du under navnet @hvordan_bli_rik på InstagramHør på episoden jeg spilte inn med Marie i januar 2020:https://podcasts.apple.com/no/podcast/pengesnakk/id1445598470?i=1000546263529Meld deg på mitt nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

5/11/2020

Pengesnakk

57: 99 sparetips del 5

Siste del av sparetipsene inneholder kanskje de aller beste. Tom og Lise snakker om renter, rabatter, budsjetter, ferier og det å være fornøyd med det man har. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

8/23/2021

Pengesnakk

92: Slik mestrer du egen økonomi med Lene Drange

Vi snakker om de 3 viktigste tingene å få på plass i økonomien og hvordan samboere med ulik egenkapital kan kjøpe bolig sammen på en rettferdig måte. Lenee gir oss en innføring i "kalkulert sløsing" og "den halvårlige sjekken" og forteller hva du kan gjøre for å unngå å møte Lene i Luksusfellen. Lene Drange er Bergensøkonomen med mange baller i lufta. Hun driver verdistiftelsen, jobber i Luksusfellen, driver Snaponomi på Snapchat og Instagram og har skrevet bøkene Snaponomi og Pengeplanen. For mer Pengesnakk, sjekk ut YouTube-kanalen min, pengesnakk.no og @pengesnakk på instagram. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

9/16/2020

Dine Penger - Pengerådet

#213 Slik får du en bedre økonomisk hverdag

Arman Vestad levde av å gi økonomiske råd til andre - så måtte han plutselig begynne å følge dem selv. Hva er Armans hemmelighet om det å mestre penger? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen. Produsenter er Ane Ørbech og Kristine Masdal Aadne.

Sjå mer

Lastar