Ja, Hallgeir, påskaften har det blitt. 8. april. Bare ti dager til jeg har bursdag, bare så vet jeg. Hvorfor feirer vi påskaften? Det er vel fordi at...
Ja, det er jo etter langfredag. Det kom ikke med så vanskelig spørsmål. Jeg vet ikke. Det skjedde vel ikke akkurat så mye på de tider med selve påskaften, ja, det er det. Det var vel du som levde på den tiden, så jeg vet ikke hva som skjedde da. Han var jo begravet vel på påskaften, eller?
Nei, du spør godt. Jeg tror vi kommer til å få mye e-poster. Du som sitter med Wikipedia, ikke jeg? Men her står det egentlig bare at det er dagen før påskedagen. Så en ordentlig hviledag. Ja, det var en god forklaring. Som tradisjonelt har blitt markert på en stille måte, gjerne med fast og meditasjon. Mhm.
Er det mye fast og meditasjon på påskaften hos deg? Eller hva spiser The Kvatsheims på påskaften? Altså for gammelt, så tror jeg vi, tror det var den dagen med kokte påskeegg. Det var en sånn, kanskje en mer jersk tradisjon enn det er her på Østlandet for eksempel. Og der ser du fortsatt at det er ganske mange som trekker ut mot strendene og fyrer opp et bål nede ved
i rullesteinene hvis det er på en sånn plass og så koker de påske jeg var vant med å koke de i en sånn liten blekkboks faktisk, som er fylt med sjøvann og så kokte de de kokingen var det kuleste, så de ble jo så gjeldkokte og rett og slett grønne inni jeg ser fortsatt et sånt for meg så står påskeaften på mange måter som et sånt tegne på eller symboler på det er en sånn grønn
Grønt egg. Grønt egg, ja. Det må være veldig, koke egg liksom. Skal feire påske med koke egg. Jeg vet, men en egg generelt er jo veldig påske. Så man spiser egg, man lager omelet, man koker egg. Og det er også en forklaring, men jeg tror ikke du skal trekke den tilbake til kristig tid. Hvis det var akkurat den da. Nei. Hvis du skal ha et perfekt kokt egg, hvor lenge koker du det?
Ja, det er jo avhengig av hvor høyt opp du er. Det er jo snakk om ... Si at du er på jern, da. Ja, da er det jo 0, da er det 28 minutter. Er ikke det noe sånt? Ja, det kommer jo helt an på det. Min oppskrift på et perfekt kokeegg, det er syv minutter fra vannet koker, og da skal du ploppe eggget opp i dag,
hvis egget kommer rett fra kjøleskapet. Men har du hatt det i romtemperatur, og så plopper det opp i noen koker, da må du trekke av 30 sekunder, så 6,5 minutter, helt perfekt egg. Hvite skal være stivnet, så skal det ha bittelitt stivense av plommasset, sånn en liten hinne, og så skal det være mykt og godt inn i, ikke grønt.
Men det er jo da den vanskelige balansegangen mellom faren for at det skal knekke, og den perfekte kjernen. Fordi det jeg pleier å gjøre, er å ta opp i det sabla ikke helt fra starten, men med varmt vann i. For da vet jeg at da er det ikke lenge det koker samtidig, så er det ikke sånn isende kaldt mot det varme, sånn at det blir aldri knust.
Men så kan det av og til være at det blir for overkokt eller underkokt. Ja, jeg er helt enig i det. Og jeg glemte å si at selvfølgelig så avhengig av størrelse på egget
Hvis du har et bittelite, de små first place-eggene som har blitt populære, nå som matprisen har blitt så høye, så kan du ikke koke i syv minutter. Da er det ikke det perfekte kokte egg i mine øyne. Dette her er en hårfin balansegang, og noe jeg tar stor ære i å koke et perfekt egg. Men syv minutter, særlig hvis de er rosa frokosteggene, syv minutter rett fra kjøleskapet,
Jeg pleier kanskje å hensje med å ha med ett eller to egg ekstra, i hvert fall når noe sprekker, for det blir bare sorgen. Vil du høre mer fra Egge i podcasten, så har vi et abonnement for deg også i Podmy. Ja, gøy at du sier Podmy, Hage. For dette her er jo da, når vi er ferdige med Eggepraten, så skal du få høre et spørsmål fra Marlene Stavrum.
som du har svart på i en tidligere episode. Og disse episoderne, spørsmål og svar-episoden våre, de går på tirsdagen på Podmy. Så jeg vet ikke om det finnes en egen eggepodcast der, men det finnes veldig mange podcaster, men først og fremst så finnes pengerådets spørsmål og svar-episoder der. Så gi deg selv en liten påskegave og unn deg et abonnement på Podmy. Velkommen til dagens spørsmål og svar-episode av pengerådet. I dag skal vi hjelpe dem å få økonomisk kontroll.
Og vi har fått et spørsmål fra Marlene Stavrum. Hør på dette her.
Hallo, det er Marlene Stavrum, komiker og skuespiller og podcaster med Martha Leivista, med Nouvelle-podcasten heter den da. Jeg lurer på hvordan kan man slutte med, eller bli bedre på, ikke impulsivt bruke masse penger, bli bedre på å spare da?
Fordi man kan spare i teorien, men så plutselig så kjøper man på sekundet da, for eksempel. Hvordan roer man ned på det? Ja, jeg så det var noen på Instagram som valgte å putte kreditkorten sine i en beholdere og fylle på vann og fryse den ned. Ja.
Men det er jo ganske enkelt å betale med mobilen også, man må hive mobilen opp der og fryse med det, og den tåler det rett opp på i vann. Ikke sant, og du kan nesten ikke engang, det er så lett å faktisk betale med ting nå, at det blir også fristende å kjøpe mye. Men impulskontroll er jo, som mange sier, en muskel.
Det er jo ikke mange sider, men i hvert fall i min press av muskelsøkere, programledere og så videre, så er det en muskel, og muskel den må jo faktisk trenes opp. Det er ikke sånn at vi blir ikke født med like muskler, vi blir ikke født med like impulskontroll, noen trenger jo mer trening.
enn andre. Og så er det jo det at hjernen jobber jo litt mot deg da. For noen i større grad enn andre. Men det er jo gjort forskning på at faktisk et kjøp, altså det er trekket fysisk kortet når teppen gjør meg for trakken, når magnetstripen trekker kortet, så utløses det endorfina i kroppen. En lykkefølelse. Jeg må kjenne seg en i det, ja.
ja! jeg gjør også det, utrolig nok jeg kan også gjøre det men da har jeg ikke når jeg gjør impulsive ting nødvendigvis, kaller det impulsivt kjøpe, tror jeg faktisk at min lykke ved kjøpene stiger litt når jeg har
gleder meg til det og har til og med gjort noe research liksom sjekket er denne butikken rimelig gøy enn en annen sånn er jeg og så har du funnet ut at en er liksom oi oi oi og her snakker vi flere hundre kroner å spare på det er jo ganske det er litt fast da kan lofinene løpe løpsk hvordan skal jeg til meg men og vi snakker jo da tross at vi ikke har
alle kjøp. Uansett hvor lett kjøpt du er, så løper ikke en doffiner når du er på Rema, hver gang du handler på den der. Det er jo kanskje litt sånn dyrere kjøp da, på en guldsmød, eller en billigforretning, eller...
Borgundslippe på vindmålepolen, sant? Altså det er da man kjenner kanskje på en lykkefølelse. Det er jo forhånden om man er kompti til under 50 000, ikke sant? Så du må jo jobbe litt mot deg selv her. Og så er det ikke sånn, det er ikke, tror jeg, alltid man har dårlig impulskontroll. Og det må man tenke seg om etter. Er det for eksempel når man er
spesielt forus, glad, eller når man er trist, at man kanskje har lavest impulskontroll. Så, ja, jeg tror mange kjenner seg igjen, for eksempel at hvis man er litt brisen,
og sette seg ned med klaren av konton sin for nettkjøping, eller går hjem fra fredagspilsen og innom en butikk og kikker på noe som man lenge har lyst på, så er det større sannsynlighet at den kjøper dette enn hvis den er helt edru.
Så første råd etter du har fryset ned denne kreditkortet, prøv å være edru når du er i butikken. Tiende opp! Ja, men du må ikke gå på butikken eller kjøpesenter hvis du er kanskje trist, oppstemt eller full. Men et annet og litt mer konkret tips er jo, om ikke du skal ha fryset ned, så kan du i hvert fall legge kreditkortet
av hjemme fysisk sett, for det er jo tross alt ikke så farlig å impulsshoppe med penger som du selv har enn med penger som bankene eier. Så lånte penger er jo verre tross alt å impulsshoppe med enn de som du har på brukskontoen. Og så er det et annet konkret grep kanskje, som er litt sånn
litt som vi i affærdinduksjonsfølgen har brukt nesten i sånn teatralsk frysøyeblikke altså at du går ut av situasjonen du er i, du sier liksom stoppen halv jeg skal ikke gjennomføre kjøpet akkurat nå jeg skal gjennomføre det kanskje om ett eller to minutter
Så går du ut av butikken, tar en runde rundt kvartalet eller etasjen i kjøpesenteret, eller legger ned Mac-en eller PC-en hvis du er på nettshopping. Ta den opp igjen, eller gå tilbake i butikken et par minutter etterpå. Se på det du hadde lyst på, og så sjekker du hodet nå. Er du fortsatt gira på det? Og kanskje du sier ja, men en del ville si nei da. Fordi jeg da kom til denne lille...
De er vel en opp på skulderen komp til å si at fy fy, dette skal du vente med. Så det er et sånn konkret område. Og så er det jo også til sist...
Impulskontroll tror jeg også handler faktisk litt om om du føler deg rik eller ikke. Da tenker jeg ikke om du føler deg som røkke, men om du føler deg som Marlene dagen etter du har fått lønning på konto, eller den 29. dagen før det kommer nye penger inn. Det er en ganske stor forskjell. Og har du
Har du en stinnbrukskonto, rett og slett fordi lønningen kom på kontoen i forrige dag, så kan det være greit å føre over en del på sparekonto. For da føler man seg ikke så rik, selv om man er det. Man er like rik da som dagen før når du hadde brukskontoen. Men den følelsen av å ha...
30 000, 40 000, 50 000 eller 10 000 på brukskontoen, den demper også den impuls, sperrer de da. Det er på samme måte som enkelte føler seg mye mer rike hvis de går med cash i hånda, eller cash i lommen, og på en butikk.
og impulskontrollen, den blir dårligere hvis du har de pengene fysisk enn hvis du har de på kort. Og for andre er det motsatt. Det er jo deltakere som føler at de har mye bedre sted på ting hvis de har kontanter. Fordi at det føles mye mer sånn
radikalt og mye mer synlig og mye mer økonomisk dumt å betale med kontanter enn hvis du trekker kortet. Så følg litt etter hvilken kategori du er i, Marlene, og så håper jeg at noen av disse rådene kan hjelpe deg. Det er litt statsattraktivt å spørre meg, fordi det er en av mine favorittkomiker, det er meg å si. Ja, en liten fanboy her. Ja, en liten fanboy.
Vi går videre til Heidi, som har sendt inn et spørsmål, og hun er en alenemor og skriver følgende. «Jeg har mye gjeld, både hos yngkassoselskaper og statlig gjeld. Jeg har en jobb, men jeg eier ikke noe. Mitt spørsmål er hvordan jeg kan få hjelp til å betale ned det jeg skiller. Alt av min gjeld har gått videre til inndrivning hos Namsfogden. Er det aktuelt for meg å få en gjeldsordning?»
Ja, hvis du er såkalt varig ut av stand til å betale gjeld av de, som det heter, så kan du kvalifisere for en gjeldsordning. Det er jo alltid mulig å prøve å få en såkalt frivillig gjeldsordning, eller en utenrettslig avtale, som det heter, rett og slett bli enig med de kreditorne som du har, om å få lov til å betale ned gjeldet innen, la oss si da, fem år tid.
Men hvis ikke det går, så kan du også gå via det offentlige systemet. Og da blir du kvitt den usikre gjelder, som det heter. Altså du blir ikke kvitt, hvis du har boliglån, så vil du fortsatt ha boliglån, i ansettet denne gjeldsordningen. Men du blir kvitt i hvert fall den usikre gjelder, inkassosaker og så videre, på tre til syv år, som det heter, innen en offentlig gjeldsordning. Som regel er det på fem år.
Og så er det også sånn, i hvert fall i den nåværende gjeldsordningsloven, at over halvparten av gjeldene for at du skal få en slik offentlig gjeldsordning, over halvparten av gjeldene bør være eldre enn to år. Så hvis du har mye helt ny fersk gjeld, så er det ikke sikkert at du kvalifiserer for en sånn ordning enda.
Hvis du ikke har noen eiendeler, som vi leide i peker på at du ikke har, så har du også større muligheter for å få innvilget en sånn ordning. Jeg ville jo først kanskje sjekke om du kvalifiserer for et såkalt startlån i kommunen du bor i. Det er husbanken som yter disse midlene, men det er kommunen som tar vurderingen.
Og da kan du kanskje få to flyensmerk. Du kan både få betalt ut den siste resten av gjelden din, og få finansiering til egen bolig. Og er du for eksempel aleneforsorger med noe vanskelig i økonomien, så har du en større sjans for å få slike svært gunstige lån i din kommune. Uansett så vil jeg ta kontakt med NAV i kommunen der du bor. Det
Der jobber det såkalt gjeldsrådgivere som kan hjelpe deg gjennom denne prosessen med både gjeldsordning og veien videre. De kan også sette deg i kontakt med eller ta en vurdering selv om du kvalifiserer for et såkalt startplan. Fatt mot Heidi, det er muligheter der ute.
Vi går videre til Sander, som skriver følgende. Jeg påtok med hjelp av 1,8 millioner i desember 2021. Ikke før i oktober 2022 endret jeg dette i skattekortet. Men plutselig ville skattedaten bare ha 6000 i skatt på de resterende to månedene for 2022, som er veldig, veldig mye mindre enn vanlig. Hvordan beregner skattekortet skatten min ved endring midt i året?
Kunne sett som det er forstått at de har betalt for mye i nesten ett år, men skattekortet vet ikke når denne gjelden blir opprettet. Turte ikke lagre, ettersom jeg vant å betale 18 000 kroner i skatt. Og ja, man kan jo få og bli et positivt skattesjokk.
Ja, det kan du. Og det har han jo for så vidt her fått, fordi at du vil jo få tilbake en del penger på skatten til Nestor. Altså, du er jo blitt trukket for mye skatt i de første ti månedene, rett og slett.
siden gjelden tydeligvis ikke var ført opp i skattekortet, fordi at skattetaten tar jo utgangspunkt i økonomien din slik den var i forrige skattemelding, og da var vel ikke denne gjelden oppført.
Og det er grunnen til den store nedgangen de siste to månedene, for da på en måte skal de gjøre opp for at de trekk så fryktelig mye mer. Vi mente det ikke. Nei, vi mente det ikke. Av de første ti. Nå som du tydeligvis har latt skattetrekket være like høyt som det var første ti også,
så får du en større sum tilbake med skatteoppgjøret i mars til juni en gang, litt avhengig av hvor fort de behandler skattemeldingen din. Så det blir jo riktig til slutt, det er bare at du må vente på pengene til en periode mellom mars og juni.
Sandra, hun har et spørsmål som jeg lurer litt på selv også. Hva tenker du, Holger, at et månedlig matbudsjett skal være for en familie med to voksne og tre barn i barneskolealder? Ja, det er nesten som meg det. Jeg skal ikke si hva jeg selv synes, eller synes det er for mye om det, fordi vi kan jo ta utgangspunkt i hvert fall i...
i statsinstituttet for forbrugsforskning, fordi de hvert år, nå har de faktisk gjort det også midt i år i 2022 på grunn av økte priser, hvert år så gir de noen veiledende satser til hva et litt nøkternt, normalt
Budsjett kan være for en familie. Det kan du gå inn og sjekke selv. De ligger vel under OsloMet nå, forskningsinstituttet SIFO. Google SIFO og budsjett, så kommer du nok rett inn i den veldig fine kalkulatoren som de har. Og hvis du setter inn i den kalkulatoren som jeg har gjort, en familie på to voksne og tre barneskole, nei, barneskole,
barneskolebarn, ja, så ligger det på rundt, det ligger vel på rundt, det er litt avhengig av alderen på barna selvfølgelig, men rundt 12.500 for en familie på deres størrelse. Men det er bare mat og drikke.
Så det er mye som kommer i tillegg, blant annet det som kalles andre dagligvarer og husholdningsartikler. Det er gjerne ting du kjøper på matbutikken, men det er gjerne 1500 i tillegg per måned altså. Så hvis du legger de 12-15 000 til de 1500, så har du altså 14 000 omtrent som du bruker i matbutikken for den størrelsen av familien. Og dette er jo, det er viktig å presisere, dette er jo to voksne og tre barn.
barneskole alder barn og dette er en stor det varierer stort med alder ikke minst på barnet om det er for eksempel en 10-åring eller en 17-åring
Og jeg vil jo si da at dette er et relativt stramt budsjett. De fleste vil nok, og kan også, ligge høyere enn dette, fordi de har en økonomi som tilsvarer et høyere forbruk enn det som staten har lagt til grunn. For i dette budsjettet da, så ligger det eksempelvis, det ligger ikke noe til gaver, det ligger ikke noe til ferie, det ligger ikke noe til alkohol,
Inge feiringer. Det driver ikke med det. Det er et dritkjedelig budsjett. Men det er en slags gulv da på forbruket ditt. Noen klarer seg til å være med under dette, ser jeg. Men de fleste ligger nok et godt stykke over. Men du kan bruke det som et gulv og tenke, ok, er det stor variasjon mellom det jeg bruker og det staten mener jeg kun har brukt? Mhm.
Vi tar med et spørsmål fra Per også, Halger, for det var litt morsomt. Han lurer på historisk sett hvor mye av lønna i prosent pleier å gå til hus, mat og sparing, og vet hva medianlønna var på 1970-tallet. Jeg skal ikke ha noe gjennomsnitt her, vi skal ha medianlønna, Halger. Og du vet...
Kan du svare på alt jeg kaster mot deg, og du tar det mot på direkten? Nei, altså, jeg sjekket litt før vi gikk inn i studiet her, jeg fant ikke medianlønnen for 1970. Median er liksom at du stiller opp alle sammen på en lang, lang, lang rekke, og så plukker du ut hen som står i midten, og ser på hvilken inntekt hen hadde da du hadde medianen. Men jeg fant faktisk snitt
inntekten i akkurat 1970, i et gammelt dokument fra SSB som så ut som det var skannet inn fra en skrivmaskin. Snittlønnsinntekt var i 1970 22 000 kroner.
årsintekt på 22 000, da har jeg jo synes at Stein alder, men du skal ikke, i anfølgelse, Stein lenger tilbake enn mitt fødeår, som kanskje Stein alder ville, da var det det du sier, Andreas. Så for å finne... Før fargefjernsynet kom. Ja, ja,
Ja, det var kanskje det. For å finne så lave inntekter. Dette er lønnsinntekter i tillegg, så er det noen andre inntekter. Men her ligger Hilmar Eksten og Anders Jære, og alle ligger i dette stedet. Medianen ligger nok noe under dette.
Fordi det var en ganske stor gruppe på rundt en million. Dette er vel 1,6 millioner, hvis jeg ikke tar helt feil, som var i den arbeidende klassen som var i denne statistikken. Og tar medianen der, så tror jeg faktisk den er noe lavere enn 22 000. Så det er jo en
en del i de øvre skiktene som trekker ganske mye opp da. Når det gjelder medianen, de eldste tallene jeg finner der var fra 1990, der medianinntekten i følge SSB var 337 000. Det er ganske syk lønnsvekst på 20 år det der. Ja, det er jo det. Absolutt, nå er den på 566 000 i 2021 for en fekt.
Når det gjelder snitt på forbruk og sparing, ja, så har faktisk ikke SSB gjort en sånn forbruksundersøkelse på over ti år. Så vi vet ikke hva som er normalen på dette. Vi kan jo sette opp en SIFO-modell, altså hva som man kan klare seg med nøkterne satser, men vi vet ikke hva folk faktisk bruker i for eksempel fjor. Men etter det jeg har forstått, så driver de å jobbe med en sånn undersøkelse as we speak,
Når det gjelder sparing, så har den såkalt sparerente gått mye opp og ned de siste årene. I de siste ti årene så har den låget på rundt 8%, men hvis du ser på tre kvartal i 2021, så var den kun 2,5%. Så er det på...
Det er vel andre kvartal, tror jeg, 2020, så var den på 20%. For da gjorde vi jo ikke noe annet nesten enn å spare penger. Vi brukte jo ikke noen ting. Kjøpte hytter da. Kjøpte hytter og mye på XXL, men vi kjøpte litt ellers, og da sparte vi 20%. Denne sparerenten viser rett og slett, du kan tenke deg, det du får nettopp utbetalt hver måned på din lønnseddel, ok, hvor mye er det du faktisk sparer de pengene? Dette er altså etterskatt.
Så får du for eksempel utbetalt 30 000 kroner etterskatt per måned, og du sparer 3000 kroner, og da inkluderer med også avdrag på lån og annen sparring, kanskje noe fond, så er din sparerate 10%.
Så hvis du bruker 3 000 av de 30 000 på avdrag på lån og ansparing, så er din sparrente i langt oversnitt i skrivende stunder som er 2,5 %. Nå er det vel nesten negativt faktisk, fordi vi øker lånene våre, de økte priserne gjør at den disponible realintekten til skatt er lav.
Fint, da håper jeg at i hvert fall Malene, Heidi, Sander og Per, jeg husker alle sammen, er fornøyde med de svarene dere har fått, og dere andre som hører på også har fått noen gunstige og fine verktøy, på hvert fall å sikre deg impulsive kjøp, rett og slett. Har du noen gang frysende bankkortet til noen?
Til noen, nei. Men jeg har klippet mange. Det har samme funksjon. Eller enda bedre. Takk skal du ha, Johan Settage. Produsent, Magne Antonsen som vanlig. Jeg heter Andreas Fredriksen, og vi er tilbake på torsdag med en hovedepisode av pengerådet, og så neste tirsdag igjen her på podden min med spørsmål og svar. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.