#221. Aldring på cellenivå — hormetisk stress, fasting, fytokjemikalier og epigenetikk. Med klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth.

03:30

Professor Han Terje Johansen forklarer at aldring henger sammen med epigenetiske endringer i cellene, ikke bare slitasje over tid.

10:02

Foredraget diskuterer hvordan livsstil og håndtering av stress kan påvirke aldring og helse, med fokus på matvaner og aktivitet.

17:41

Små stressfaktorer kan styrke kroppen og fremme helse, mens overbelastning kan ha motsatt effekt.

24:20

Trening er gunstig for helsen, men har kanskje ikke stor effekt på aldringsprosessen hvis man allerede holder seg frisk.

30:29

Spising rett før leggetid kan påvirke søvn, genuttrykk og kroppens funksjon negativt, så det anbefales å spise tidligere.

Transkript

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropphelse og sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindset som gjest.

Han har tidligere vært fagrådgiver i ernæring, undervist ved universitetet i Oslo og fordypet seg i både faste stoffskifte og aldring blant annet. Han jobber nå på House of Health i Oslo og har skrevet boka Fem Dagers Nullstilling som toppet salgslisten over lang tid. Og har nå kommet ut med boka Aldringsbrems, yngre lenger med periodisk livsstil, som jeg har fått æren av.

av å skrive forårig, og det er en stor ære. Hjertelig velkommen, Inge! Tusen takk, veldig hyggelig å være tilbake igjen. Det begynner å bli en stund siden vi hadde en episode sammen. Ja, det må være et par år siden. Det var da fargeboka kom ut, og det er et

To og et halvt år siden. Og da, siste gang jeg og du spillet inn episode, da var jeg midt i min femdagers fasting. Og da var jeg ganske sliten, husker jeg. Du hadde vel ikke den beste forberedelsen til den fasten der? Jeg leste boka di, jeg tror det var sånn 1. januar, og jeg skulle intervjue deg tredje eller noe sånt. Så jeg tenkte, oi!

Jeg kan jo ikke spise i dag, og så pasta jeg i, jeg tror det var på tredje eller fjerde dagen, og hadde jo ikke gjort noen forberedelser whatsoever, og så var jeg helt til slutten av syklusen min, og jeg tror det har litt å si. Men vi skal snakke om dette. Det skal vi. Etter hvert. Men først, kan vi virkelig bremse aldri?

Det er i hvert fall sånn at når vi ser på forsøksdyr, så er det helt klart sånn at man får bremset aldringen med ting som finnes i mat, for eksempel, eller det å utsette seg for ulike typer, eller altså det å ikke spise mat også, det å faste. Så det er kanskje det man vet best av ting man kan gjøre selv, som man har sett av forsøksdyr, at forlenger livet. Hvis man da spiser lite

men også da faster. Ok, det er så mange ting her jeg har lyst til å dykke inn i, men først og fremst, hvordan vet man at man kan forlenge aldringen? Er det sånn at de følger i disse studiene, har de følt dyr og mennesker over tid og sett at de lever lengre, eller ser de det ved å måle biologiske parametre i kroppen? Altså, hvordan gjør man det?

Altså i mennesker så er det ikke sånn at man har da hatt en gruppe som har gjort en bestemt ting og som man har fulgt i såpass lang tid at man ser hvor lenge er det de lever med eller uten det å faste flere ganger i året for eksempel. Men når det gjelder dyr så er det rett og slett å måle hvor lenge lever musene i snitt eller andre dyr også da. Så der har man helt klare data på at ja, men hvis du spiser eller lever på en bestemt måte eller får tilskudd av ulike stoffer så ser man da at

at det har endepunktet er død. Første gangen jeg virkelig fikk øynene opp for hvor stor forskjell enkelte livstidstiltak kan ha på aldring, var når jeg så et foredrag med

Han Terje Johansen er et professor ved Universitetet i Tromsø, og han er vel en av de mest citerte professorene på aldring i verden, men hans navn har ikke vært så veldig kjent i Norge. Men han viste på en slide to forskjellige ape der den ene hadde fått spist hva han ville når han ville, og den andre skulle spise innenfor et tidsvindu faste da.

Og så så man hvor stor endring det var på utseendet deres, i hvordan de eldre, man så at han som spiste når de spiste samme type mat, han så jo dobbelt så gammel ut som han som hadde fasta. Og da, når man ser det med det blotte øyet, hva som faktisk skjer med håret og alt det der, så tenkte jeg, wow, det er jo

Dette er jo helt vilt at det går an. Og han har jo virkelig dypt dykket inn i dette over mange år, og det har du også gjort nå. Så jeg synes det er

hva er det egentlig som skjer når vi eldes? Hva er prosessen bak det å eldes? For vi forbinder jo bare aldring med grå hår og rynke, men det er jo så mange andre ting der. Ja, nettopp grå hår og rynke er jo da et resultat av aldringen, og så kan man, hvis man ikke har tenkt så mye over hva aldring egentlig er for noe før, så kan man tenke kanskje, eller ha en løs antag, liksom at alt blir jo slitt etter hvert.

og så går ting i stykker akkurat som en bil. Men det er nok litt forskjell på en bil og ting generelt, og biologi og vi som mennesker. For hvor er det denne slittasjen det egentlig sitter? Er det sånn at det er det kne som blir slitt? Er det delene dine som blir slitt? Eller sitter det mer inne i cellene? Og da er det selvfølgelig sånn at

at bindevev og kollagen og sånne ting, det tar ganske lang tid før det blir byttet ut, så noe av aldringen sitter jo der, at det er delene, produserte deler som vi har i kroppen vår, som blir slitt og tar lang tid å byttes ut, og noe av det byttes ikke ut i det hele tatt før vi dør. Noe av det kollagen eller bindevevet du har som 20-åring, det vil du også dø med. Men når det gjelder selve grunnlaget for aldring, altså hvor er det aldringen sitter, så

så er det en del som peker mot at det sitter da i epigenomet vårt.

Og epigenomen er da grunnlaget for hvorfor vi har forskjellige celler i kroppen. At vi har hudceller, at vi har øyeceller. Det er jo ikke fordi at vi har forskjellige gener der, men det er fordi at genene uttrykkes forskjellig. Ja, så en celle har jo, alle cellene har samme genmateriale, men genene uttrykkes forskjellig i de forskjellige cellene, slik at en hudcelle vet at den skal bli en hudcelle, og en leverscelle vet at den skal bli en leverscelle. Nemlig.

Og da er det sånn at etter hvert så blir den oppskriften der litt... Det mangler noen bokstaver, kan man si, i oppskriften. Det er noen ting som blir lagt til som ikke skal være der. Og når den oppskriften blir såpass dårlig etter hvert, så vil vi etter hvert se det som aldring. Det er en hovedhypotes som mange har, at veldig mye ligger der. Jeg må bare spørre deg da. Så det du sier at...

Årsaken bak aldring kan være det at cellene blir mer og mer forvirret om hvordan type celler de er, rett og slett. Nemlig, veldig godt sagt. Dette kan man også måle. Man kan gjøre epigenetiske målinger. La oss si at du finner noe blod på et åsted, og så lurer du på hvilken alder denne personen har hatt som eier dette blodet.

dette blodet her. Og da er epigenetiske målinger det er den beste måten å finne ut av det på. Klarer man å finne ut av det etterpå? Ja, det er jo en viss usikkerhet sånn som det er i alle målinger, men da kan du være ganske sikker på alderen, sånn om det er pluss minus fem år eller to år, det vet jeg ikke helt da. Men hvis de har lest boka di, så kan det jo være pluss minus ti år.

Ja, det er nettopp det da, hvor mye kan, og hvordan skal man finne ut av, hvordan virker de tingene du prøver å gjøre for å bremse aldringen, hvordan virker de på deg, og da vil man jo se det etter hvert på hvordan kroppen fungerer, hvordan man ser ut, men når det gjelder endringer du gjør, og skal du sjekke, eller hvordan funker det her egentlig, sånn,

hvis vi har lyst til å vite noe om det innen et år etter at du startet med ting, så er ikke det så lett å vite hvis man ikke får målt det på en eller annen måte. Så da kan man da bruke epigenetiske tester som er tilgjengelige for for almenheten

Men hva er det man egentlig måler for nå da? Det er mange ting å si om de testene der, men i snitt i hvert fall så er det sånn at det er noe som sier mye om hvordan man har eldes.

Ok, så man kan måle hvor raskt vi eldes. Vi har kronologisk aldring, det er antall år vi har levd, eller antall ganger vi har snurret rundt sola. Men så har vi biologisk aldring, og det er rett og slett hvor gammel er kroppen. Sånn biologisk, rent biologisk. Og det du sier at det er masse forskning nå som viser at du kan bremse denne,

biologiske aldringer, så en person som er 50 kan ha en biologisk alder til en som er 40.

Ja, det er utgangspunktet mulig. Og vi har visst lenge at det er jo da, hvis man lever på ulike, eller på en måte som ikke er så bra, så vil man ikke leve like lenge. Så det har man jo visst lenge. Men er det da mye på grunn av at man da blir mer utsatt for sykdom, eller er det det at man bremser selve aldringen? Så det er en viktig skillelinje der, og hvor det ikke er

alltid er så tydelig hva er det som egentlig skjer her nå? Er det sånn at det tiltaket som man nå gjør, er det sånn at man lever lengre fordi at man da får mindre kreft for eksempel, eller får mindre av andre sykdommer, eller er det å bremse selve aldringen? Og da er det mye som gjenstår å finne ut av der, og jeg opplever at det er ikke alltid at det skilles like tydelig på, ja, men

levde de seg lengre fordi at de bremset selve aldringen, eller var det at de fikk mindre kreft for eksempel, noe som er veldig aktuelt i musestudier, fordi mange mus, i hvert fall de studiene eller de musene som brukes i en del studier, de får ganske mye kreft da. Men aldring gjør jo oss mer disponert for å få sykdommer.

Så jo eldre du blir, jo lettere er det å få sykdom. Det er nettopp det. Så det er derfor det er så vanskelig å skille på det, for det virker jo inn på hverandre, og aldring er jo den viktigste risikofaktoren for kreft. Ja, nettopp. Men ok, så jeg blir jo veldig motivert når jeg leser boka di, og ser at det er jo faktisk ganske mye forskning nå som viser at du kan...

bremse denne aldringsprosessen. Og det handler ikke om at man vil ha færre rinke, det handler om at man vil ha en frisk kropp også ute i alderdommen. Og jeg ser blant annet, jeg har jo noen mennesker jeg har møtt på i mitt liv som jeg bare blir så...

inspirert av det, og blant annet min egen farfar, han ble jo 96 år, han var den eldste bridge-spellerne før han takket for seg noen uker etter siste bridgedurnering, og han bare var så frisk og vital altså når han var 70 år så drev han og spilte fotball med oss som om han skulle vært en 20-åring og han liksom, han bare hoppet over hekka og han bare var så, det var så mye vitalitet i han og hvis mamma og pappa var borte

borte på hytta, og jeg og storebroren min hadde fest, så kom han alltid over hekken, han bodde i nabohuset, for å være med på festen. Han drakk ikke alkohol, men han var bare så nysgjerrig og frisk så veldig lenge. Og jeg tenkte på det, hva var det han farfar gjorde som gjorde at han ble...

Altså, at han fikk en så god alterdom. Da er jeg interessert i hvordan var det han spiste, og når var det han spiste? Ja, han levde jo etter det de levde etter før. Han spiste tre måltider om dagen. Han hadde et faste vindu på sikkert 16 timer, for han sluttet å spise etter middag. Det var ikke noe sånn smaksing på kveldene. Det hadde ikke han vokst opp med. Så han fikk pause mellom måltida, og så var han jo en aktivist.

aktiv type og holdt hjernen i aktivitet også men ja det er mange ting han sikkert det er mange ting som sikkert er i genene hans som gjør at han var heldig der men det var nok også livsstilen hans

Ja, og også hvis han da hadde det bra, altså at han ikke hadde for mye stress og hadde mening med livet, og hadde forsøkt å ikke glemme de tingene der heller. Ja, men akkurat det synes jeg også er så fascinerende, dette med stress. Sånn som min farfar, han var en grunner, hadde utrolig mye stress i 30 år av sitt liv. Og bare jobbet døgnet rundt, men det virket som han...

Fikk veldig mye glede av det stresset der også, så det handler sikkert litt om hvordan man håndterer stresset i stressenes periode.

Er det forsket på det? Jo, helt sikkert. Og jeg skriver litt om det i Aldringsbrems. At det som er koblet mot økt aldring er de ordentlige, store tingene og ting som varer over lang tid. Og så ser det ut som hvordan du takler det. At det er det som har masse å gjøre, og jeg elsker det du gjør. At det nok da ikke har så mye å si. At det bare kan være positivt da, eventuelt. Men så er det jo også sånne store livsomvelterneser.

er det forsker på hva det gjør med deg når det er virkelig negativt stress. Hva gjør det med aldringen? For eksempel, jeg gikk jo gjennom et samlivsbrud for to og et halvt år siden. Og uansett hvor mye jeg mediterte og drev med pustøvelser, så var det en kjempevanskelig periode av livet mitt, som varte jo i ganske lang tid. Og jeg husker jeg mistet jo holdet håret mitt. Altså, jeg var hos frisøren og bare, oi.

Oi, Anette, du mistet mye hår nå. Det var jo på grunn av det stresset jeg gikk gjennom, som jeg ikke kunne unngå. Vet vi noe om hvordan sånne enkeltstående livshendelser kan påvirke oss? Og kan vi komme oss igjen fra det? Jeg har prøvd å lete ganske grunnig etter

Det er detaljer der, og så er det ikke så mye å finne, annet enn at når ting varer over lang tid, så ser det ut som at det påvirker aldringen i hvilken grad du kan forstå.

komme deg igjen da, etter at det er over, det er det ikke så mye detaljer på. Det tror jeg. Ja, vi får bare si det. Håret mitt har vært til å vokse tilbake. Ja, og jeg har hørt noen sånne anekdotiske historier om at det var noen som da, ikke sant, man sier at han fikk grå hår over natta, liksom, fordi at det var så mye stress, og at det er

på en måte da stemmer sikkert at det påvirker alderingen, og så kanskje gikk det over, og så kom man til å se på ett og samme hårstrål at det hadde blitt da, fått tilbake fargen igjen. Ja, det er det altså. Så vi får bare si det at, nei, ikke tenk så mye på det at det har vært en stressende periode, at det var det kanskje ikke så lenge at du har kommet deg igjen etter det, og

Man ser også det at når man har vært utsatt for infeksjoner for eksempel, så at det øker aldringen og at det kan

Så vidt jeg husker hvertfall at det er da, når man måler igjen etter en stund, at ting har blitt litt reversert igjen. Ja, ikke sant. Du viser jo virkelig at man kan reversere ting. Altså, man kan sannsynligvis bremse aldringen sin ganske markant med livsstil. Det var jo en kjempestor studie på 719 000 veteraner i USA, som viste jo at...

Livstilstiltak hadde stor effekt på hvor lenge du levde. Det må jo ha effekter på aldringsprosessen vår, jeg tror ikke det.

Jeg kjenner ikke så godt til den studien der, men det er ikke noe tvil om at hvordan vi lever påvirker hvor lenge vi lever, men så er det igjen da, ikke sant, at hva er det som faktisk er påvirkningen her? Er det da selve aldringsprosessene, eller er det det at kroppen får en belastning som fører til sykdom i neste omgang da? Men jeg vil vite dine, altså, for dette har jo du dypdykket inn i, og du sier at det er særlig seks livsstilstiltak som har vist seg kunne bremse aldring, altså per

der forskningen er i dag. Og du er jo en ydmyk type, Inge, og du lener deg veldig tungt til forskning, og jeg elsker å snakke med deg, fordi du går så i dybden på ting, men så ser du også helheten

Men med den forskningen vi har nå, og det stadiet vi er på forskningen i dag, hva er de sånn sekslige stiltakene som sannsynligvis kan bremse aldri? Det du refererte til der var noe journalisten i Aftenposten valgte å fokusere på. Så det var ikke en liste fra meg over de tingene som det er best dokumentasjon på. Det var da seks enkle ting å ta tak i, seks grupper.

av ting som tilhører begrepet periodisk livsstil, som man kan se på som en ramme for det å forsøke å bremse aldringen. Periodisk livsstil går på det å spille på den prosessen eller mekanismen som heter hormese. Hormese, det som ...

ikke dreper deg, det er jo det sterkere, det er jo ordtaket mange av oss har hørt, ikke sant? Og det stemmer jo langt på vei. Men det jeg påstår, eller i hvert fall sier i boka, er det at du trenger jo ikke å gå helt til det som nesten dreper deg. Du kan kanskje gjøre en tiende eller en hundrende del av det som ville ha drept deg. For da sender du da signal til kroppen om at nå trenger du å skjerpe det her. Nå er det en utfordring i miljøet. La oss si at du plutselig begynner å trene da, ganske hardt.

Så er det sånn at, ja, men da tenker kroppen at, ja, men tydeligvis så trenger vi nå å ha bedre fysisk kapasitet, fordi at det tydeligvis er det viktig for å overleve. Kanskje du må løpe etter noen dyr, eller løpe fra dyr for å ikke bli drept. Så da skjønner kroppen det, og kan overkompensere litt også. Det er ikke sånn at du trenger å trene 100 timer i uka, for det vil bare være negativt etter hvert.

Men du kan trene kanskje to timer i uka, og så får du da en overkompensering, at du da blir sterkere til neste gang igjen. Og sånn er det med veldig mange av de tingene som jeg skriver om i boka, at små push her og der gjør at kroppen da tolker dette som at nå er det noe i miljøet som jeg må forsvare meg mot, eller at jeg må skjerpe meg på en eller annen måte, fordi at det er litt tøffe tider her.

Og da ser det ut som, som jeg bare leste om i går siste, at for eksempel noe som heter alfa-ketoglutarat, det er et av stoffene som jeg snakker om i boka, det er et stoff i sitronsyrecyklus, som man bare kan tenke at, ja, men det er jo et helt vanlig stoff som vi produserer, og tilskudd av det, det er vel bare noe som kan komme inn i sitronsyrecyklus og på en måte...

bare forsterke den prosessen der og at det ikke er noe mer det gjør på en måte. Men så ser man det at også et sånt stoff som det der

har hormetiske effekter av en eller annen grunn. At det gjør at kroppen tolker det som at dette her er en eller annen utfordring på kroppen på en eller annen måte, og at man da ser at jo mer du får av det, jo bedre effekt får du på hvor lenge du lever, men bare til et visst punkt, og så blir det negativt igjen.

så lever du kortere igjen. Dette her er da forsøkstyr, så jeg sier ikke at dette her skjer i mennesker. Men det ser ut som veldig mange ting av de tingene vi gjør virker på en hormetisk måte, at det er noe som er positivt i små doser, men blir negativt i større doser. Og at det ikke er sånn at det

Det fikser nødvendigvis noe i kroppen, noe med metabolismen din som ikke funker så bra, men at det er bare et signal til kroppen om at nå må du skjerpe deg. Og det setter i gang reparasjons- og vedlikeholdsprosesser.

Ja, blant annet, men så er det kanskje noe annet også, at det her er sånn at, som går langt tilbake i evolusjonshistorien, om at, og mange av disse stoffene kan man kalle fastimiterende stoffer også, og hvis det blir kanskje litt komplisert, men i hvert fall, så er det sånn at, hvis man ser på gjerseller da, ensellerorganismer, hvis du utsetter dem for matmangel, at de får lite mat eller ikke noe å spise, så lever de lengre, kan leve mye lengre.

Og det er jo ganske logisk evolusjonært, vil jeg si, fordi at hvis de ikke har tilgang på mat, så kan de ikke formere seg.

Og skal de da kunne formere seg på et eller annet tidspunkt, så må de i hvert fall overleve den tøffe perioden som de er midt inne i. Og da kan de bli utsatt for stråling og tørke og så videre, så de trenger å bli sterkere for å overleve lengre, sånn at de kan formere seg når det da kommer mat. Og mange av de genene som blir slått på da når dette skjer, altså mange av de lignende genene har vi mennesker også, som også responderer på for eksempel da faste.

Og da er det jo nærliggende å tenke at kanskje det også gjør noe med aldringen vår, og at vi til og med lever lengre av det. Men det er jo ganske mange millioners år med utvikling fra vi da på en måte, eller våre forfedre som var enselorganismer til hvem vi er nå, så mye kan jo ha skjedd på veien der, men det har vi jo også andre holdepunkter for at det faktisk skjer da, når vi faster.

At nettopp epigenomet, eller oppskriften på de spesialiserte cellene våre, at de blir bedre varetatt da. Ok, så det er en av teoriene bak.

Det har jeg tenkt på lenge, hvorfor det skal ha så mye å si. Så det å utsette seg for disse stressordene i ikke så store, men små doser, gjør at kroppen på en måte skjerper seg. Bare sånn, oi, nå må vi fikse opp her for at vi skal leve, vi skal klare å leve lengre. Men

Det som skjer i dag er at vi lever jo kanskje motsatt av det en periodisk livsstil er. Vi er alltid perfekt temperert. Vi utfordrer døgnrytmen, altså vi er våken når vi egentlig skal sove. Vi spiser alle døgnens tider.

Vi utsetter oss for veldig lite stress, som kanskje også har ført til at vi tåler stress mindre. Så det du skriver om i boka er jo at vi må prøve å utfordre det her litt. Hva kan vi gjøre for å få en mer periodisk livsstil sånn at vi kan sette i gang disse prosessene du snakker om?

Nemlig, og som du er inne på så går det også på det å slappe ordentlig når vi slapper av. At det er noe som kommer imellom det å ha forskjellige typer stress. At vi ikke multitasker, at vi gjør nettopp en ting gang tenker periodisitet. At nå er vi på jobb og så logger vi av, eller nå trener vi og så legger vi oss på sofaen.

Men så hvis kroppen da, eller hvis du på en måte, som du sier, temperaturen er den samme hele tiden, du får aldri opp pulsen, og du spiser mat hele tiden, så er det sånn, da...

Da er det mindre sjanser for kroppen å rydde opp i ting som det skal ryddes opp i, som man gjør i større grad når man ikke spiser. Og så er det ikke noen signaler til kroppen om at nå må vi passe på her, for nå er det noen utfordringer i miljøet som gjør at det kan være farlig for oss på sikt. Hvis det blir mer av det, så velger da gjerne kroppen å være litt førevar og gjøre seg selv sterkere.

Ok, så hva er det vi faktisk kan gjøre for å få i gang stressresponsen, men at det ikke blir for mye?

Man vil jo merke en del når man trener for eksempel at nå har jeg mindre overskudd, nå er jeg skikkelig sliten, jeg kommer liksom ikke helt. Så når det gjelder trening så er det å følge litt med og kjenne etter at dette her totalbelastningen da, at den ikke er for stor, at hvis du

jobber masse og stresser og sover lite, og så legger du på trening på toppen. Så det er kanskje vanskelig å vite hva er det som egentlig gjør meg så sliten, men det er nok totalbelastningen som virkelig betyr noe da. Så trening er en av disse livstilstiltakene som har vist seg å kunne bremse all deng.

Ja, men det er kanskje overraskende nok da, vil vel noen si, så er det sånn at det å trene og være i god form, og hvis du stiller opp mennesker på en rekke og ser på hva slags maksimalt oksygenopptak de har, så vil du se at de som ligger høyest der, at det er de vi lever lengst. Men det er også sånn at det er et bilde på hvor god helse du har også, sånn at det er ikke gitt det at det er treningen i seg selv som er det avgjørende der, og når man ser på

Rotter da, det var særlig ett forsøk som var gjort på rotter, hvor man da trente de, i hvert fall helt siden de var voksne, og så utlivet, og så var det en annen gruppe som ikke gjorde det, og da så man ikke noe effekt på hvor lenge de levde, eller i tilfelle så var den helt minimal da. Så

Men da er det ikke sikkert at det med trening gjør noe fundamentalt med selvvandringsprosessene, så lenge man da holder seg frisk på andre måter. Hvis du da gjennom trening blir friskere og unngår sykdom, så er det en ting. Men hvis du ikke får sykdom og lever bra på alle mulige måter, og så legger til trening, så ser det ikke ut som at det er sånn som har en kjempestor effekt i hvert fall på det å bremse aldring. Men VO2-max har jo mye å si.

Ja, men igjen så er det sånn at hvorfor har man da høy VO2-max? Er det også et bilde på hvor god helse du har? At du gjør masse andre ting i livet ditt som er bra. Ok, så man kan få høyere VO2-max av andre ting enn trening?

Ja, altså, eller også hvordan, altså hvis du er syk for eksempel, og sliter med, eller stresser mye og sånn, så er det sånn at da orker du kanskje å trene mindre også. Nettopp. Ok, sånn. Men det å ha et godt oksygenopptak har jo vist seg å være veldig viktig for oss. Men skjønt, det er jo det som er vanskelig med forskning, ikke sant, for de tar

Alt fra folk som lever et veldig sedat liv, som ikke har trenet en dag i sitt liv, og så tar de de som trener, man skulle tro at de hadde løpt et mål, at det var en neste dag. Og så setter man de i lag og ser på hva trening gjør, men det er jo ganske store forskjeller her. Det er jo absolutt en stor del av befolkningen som overtrener også, vil du ikke si det?

Jeg har ikke satt meg så nøye inni, men det at totalbelastningen kan bli litt vel stor, ja, og det ser jeg når jeg har pasienter på mitt kontor, at det er...

De gjør veldig mye av alt, inkludert trening, og da kan fort det å trene, at det også i mengden gjør at det blir helt feil, ja. Ok, men i hvert fall, trening er bra for oss. Det er nettopp det, og det må vi virkelig få fram, at det er veldig bra for oss, det er bra for helsa, forbygger sykdom, men igjen, det at du da

får en stor effekt på hvor lenge du da kommer til å leve. Hvis du på en måte hadde holdt deg frisk uten den treningen, det ser ikke ut til å være så tydelig i hvert fall. Oi, det er interessant, men det å være i bevegelse er jo viktig for oss. Ja, og la oss si at du har sterke muskler, og du har trent hele livet, og du blir 17,

i år, og så risiko for fall, altså det er mange ting der, altså hvis du brekker lårehalsen, ikke sant, så er det sånn at da, det er ikke særlig, det er en dårlig indikator, altså det er en indikat på at nå går det kanskje dårlig med hvor lenge du kommer til å leve, at det setter i gang prosesser, immobilitet, at det er, så det er

mange følgeeffekter av det å ha en kropp som er i god form, som kan påvirke hvor lenge du lever. Men igjen tilbake til da, er det selve de grunnleggende aldringsprosessen du egentlig påvirker? Det er det litt mer spørsmål om da. Ja, nettopp. For vi vet at trening er jo, trening gjør at vi får mindre risiko for sykdom, det vet vi i hvert fall. Trening kan forebygge kreft,

utom underlidelse og alt mulig av sykdommer som vi ser er i økning i dag. Ja, og hjertekarlsykdom. Så det er en definitiv helseeffekt der, det er det ikke noe tvil om. Men du nevnte fasting. Hvordan skal man faste? For det er jo veldig mye der ute. Hva setter i gang disse prosessene sånn at fasting sannsynligvis kan gjøre oss sterkere og kanskje bremse aldringen?

Det er i hvert fall tre ting vi kan snakke om der, og det er hvordan det å spise til riktig eller feil tid virker inn på de rytmene vi har i kroppen som da skifter veldig mellom natt og dag. Det er en ting. Og så er det da pause fra mat i hverdagen, altså en lang nattfaste. Og så er det da flerdagers faster. Så det er trefasthet.

Det er tre kategorier vi kan dele opp ting i. For å ta det første, så er det sånn at man så for eksempel på mus som da fikk mat til feil tid, rett før du skulle gå og legge seg, versus det å få mat rett etter at jeg hadde våknet. Nå sover mus på litt andre måter enn vi mennesker, i hvert fall. For å si det enkelt, så var det sånn de gjorde det.

Og så spiste de også litt mindre mat enn det de vanligvis ville ha spist, hvis de kunne velge. Og da så man at når de spiste litt mindre mat, begge gruppene spiste like lite, og så så man at de som spiste på feil tidspunkt, de som spiste på riktig tidspunkt, de levde 13 prosent lengre. Bare med den ene endringen der. Bare ved å endre på når på døgnet de spiste. Ja.

Så kom det til å si at de spiste rett før det var leggetid, og at kanskje det ga litt stress på ulike måter, eller at de sov dårlig eller noe sånt. Men det gjør jo de fleste. Jo, så akkurat hva det var som var greia der, det er ikke helt sikkert at det var andre stresseffekter der også, men

Det vi vet er jo det at hvis man spiser på helt feil tid av døgnet hele tiden, versus det å spise på riktig tid av døgnet, altså når vi er våkne og rundt midt på dagen og sånn, så er det hele 70% av genene våre som blir uttrykt på en annen måte. Nei, jeg tror det. Så det kan ha veldig mye å si, kan man tenke seg da, for hvordan kroppen fungerer. Og som vi igjen da ser, det virker jo til og med inn på hvor lenge dyr lever. Men det er jo fascinerende å

Altså, i hvert fall jeg, jeg spiste jo rett før jeg la meg før. Det gjorde jeg jo nesten konsekvent, for at jeg tenkte at det var bra for meg å få spist nok før jeg skulle ikke spise i 12 timer, på en måte. Eller 10 timer. Men det viser å være uheldig for oss. Vi skal helst ikke spise rett opp mot leggetid. Ja, det mener jeg at det er veldig gode holdepunkter for deg, at det er helt andre programmer som skal kjøres da om natta, og sånn evolusjonært sett også, så

som du var inne på, så var det ikke sånn at vi hadde delt i luka akkurat da på hvert gategjørne, og at vi da, det ble mørkt sånn i 6-7 tider, at det ikke var så mye som skjedde etter det da. Så jeg pleier å si det at, ja, men prøv å spise i hvert fall sånn at maten er for døyd, eller nesten helt for døyd i det du legger det da, altså en 3-4 timer før du legger det.

Nettopp. Og det er vanskelig. Ja, og da er vi inne på, og den i aldringsbrems da, så er det jo masse forskjellige ting jeg snakker om, det er masse detaljer, og skal man begynne på alt det jeg snakker om, og hva er egentlig dokumentasjonen for det? Ja.

Så det er nok en liten reise man må gjøre med seg selv der, og kanskje ikke gape over alt på en gang. Også kanskje prøve ut en uke, nå skal jeg ikke spise etter klokka seks for eksempel, hvordan føles det? Kanskje det er veldig vanskelig første dagene, fordi at du ikke har spist nok tidligere på dagen, og så kommer det inn en annen rytme hvor du faktisk får spist nok til lunsj og gjør det på en helt annen måte, og så går det mye lettere enn det du tror. Men hvis du bare...

plutselig en kveld bare, nå skal jeg ikke spise etter klokka seks, selv om det vanligvis alltid gjør det, så kan det være ganske tøft, ja. Ja, og så er det jo sånn at hvis du har spist klokka

halv tid hver dag i mange år, så har jo dine sultetidshormoner blitt vant til å skilles ut på forskjellige tider av døgnet. Så jeg tror jo, uten at jeg har en studie å vise til nå, at du skiller nok sannsynligvis ut mer grelin, altså sultetidshormon på kvelden, hvis kroppen din er vant til å få mat rundt den tiden. Og jeg ser det hos mine pasienter, jeg så det i eget liv også,

Sakte, men sikkert blir man mindre sulten på kvelden når man slutter å spise på kvelden. Det er helt klart min erfaring også, og det finnes vel noen studier bak det også, at man ser på hormonene, at når du endrer på spisemønster, så vil også de hormonene endre seg til et annet mønster. Ja. Så, ok. Så fasting, men da må jeg bare kjapt gå innom. Hva er forskjellen på kvinner og menn? Er det noen forskjell her? Det har vært mye fokus på at

kanskje kvinner i ulike perioder av syklusen ikke bør faste så lenge av gangen. Hva vet vi per nå? Da er det forskjell, vil jeg si, da, på det å burde, og hva som da kan føles bra og mindre bra. Så selv om det da kan føles tøffere i noen deler av syklus, så vil ikke det si at du får noe mindre effekt, eller at det er mer skadelig, eller noe sånt, nødvendigvis, da. Det

Jeg har også snakket med noen som har fastet i feil tid av syklus, og likevel opplevd at det er bedre for akkurat den personen. Så det vil variere. Men hvis man er sånn, jeg synes det er så tøft å faste, og at det går tross alt bedre i visse deler av syklus, så vil jeg absolutt velge det når det er best for deg, for å helt tatt faste. Det er bedre med den, så lenge du bare får gjennomført en faste, i hvert fall. Ja, så tenker jeg at vi er så forskjellige, så

Jeg kjenner etter hva som passer for deg, og ta det rolig. At man ikke kjører på med plutselig 16 timer fasting når man har spist til alle døgnets tider før. Så blir det en veldig hard overgang, og magen fordøyelsen, hormoner, alt skal tilpasse seg. Så jeg tror at det å bruke litt tid på det er kanskje en annen uklag.

Ja, helt klart. Og det er også når man skal endre på livsstilen, kanskje man er i et parforhold eller har familie, altså det er mange andre som skal være med på greia også, at det, hvis du skal sette i gang med et veldig stort opplegg sånn helt plutselig, så det blir ofte ikke så godt mottatt. Ok, men du skriver masse om kosthold, og det synes jeg var så spennende å lese om. Hvordan

hvordan kostholdet vårt påvirker, altså hvordan det påvirker genene. Kan du fortelle litt mer, Ingonnes? Hva er det med kosthold som viser å kunne ha en stor beskyttelseffekt, eller motsatt? Bare for å dra noen historiske linjer, så kan man kanskje si at nå er vi i ernæringsvitenskapens 2.0, at mye handlet...

Da var det sånn at vi hadde ikke nok mat, og underernæring var et større problem enn overernæring. Da næringsvitenskapen begynte. Så det handlet om å overtappe vitamin og mineraler, og at disse tingene trenger vi, og det er noen næringsstoffer vi bare må få i oss for at vi skal fungere eller overleve. Så det handlet mye om det, og kalorier, for å si nok kalorier.

Og så var det ikke så mye fokus på hvordan er maten prosessert, hva med når vi spiser, hva med pause fra mat, og også alle disse næringsstoffene som ikke er essensielle, som vi ikke må ha i oss, men som vi likevel gjør masse med kroppen vår. Og du kan også tenke på mat som, og det å ikke få mat også, som at kroppen...

Den tolker hele tiden miljøet sitt, at mat også er informasjon. Informasjon om hvordan er tilstanden rundt meg nå? Er vi trygge? Er det nok mat her? Går det mot vinter? Alt dette kan formidles via mat, eller er det tøffere tider? Er det tørke? Hva er det som skjer her egentlig nå?

Og da er det for eksempel sånn da med disse fytokemikaliene eller disse fastimiterende stoffene jeg snakker om i aldringsbrems, at det sender signaler til oss og at det kanskje gjennom evolutionen og det blir bare en hypotese da, men at når vi spiser mer eller at plantene også er stresset, så kan det sende signaler til oss

oss også om at nå at det er litt stress for oss også at det gjør at vi også skjerper oss i større grad og la oss si at jakten slår feil på en måte så er det sånn at da må vi kanskje spise mer plantemat for å få oss nok energi og mer plantemat det kan bety mer av stoffer som på en måte stresser oss men på en god måte da når det ikke blir alt for mye av det og at det sier noe om at nå er det litt tøffere tider her

Ok, det der er skikkelig interessant også. Herremiddelig. For det er, det må være et eller annet der. Hvorfor har det disse effektene? For man ser det i forskningsstyr igjen og igjen, at det gir en sånn hormetisk effekt. Så hvorfor gjør det det? Er det bare det at det er gift for kroppen, at vi trenger å

bare å få økt emtutskilde disse stoffene. Nei, det er sikkert ikke at det bare er det. Det er en generell kommunikasjon ser det ut som med kroppen som gjør at den skjerper seg på ulike måter. Ikke bare det at

at vi blir bedre til å avgifte disse stoffene, men at vi blir bedre beskyttet mot mange forskjellige ting samtidig. Sånn kryssadaptasjon. Så jeg må bare oppsummere her. Så i den plantestoffa som vi spiser, så har de

noen stoffer i seg som kan være vanskelig for oss på en måte. Jeg vet ikke hva man skal kalle de antinæringsstoffene eller noe sånt som gjør at vi fordøyder på en annen måte og det setter i gang prosesser i oss som kanskje får i gang hårdmese. Er det det du sier? Ja, og planter produserer stoffer for å beskytte seg og gjøre seg selv sterkere generelt, men også for å unngå å bli spist. Nei.

Nettopp. Begge disse tingene kan ha litt sånn kalde gifteffekter i oss, i hvert fall når det blir for mye av det. Men kroppen tolker det som at dette her er litt gift, dette overlever vi, men nå skal jeg beskytte meg litt ekstra mot dette her. Og det er jo bra for oss. Ja, det er bra for oss, så lenge det ikke blir for mye. For mye, ok. For det du skriver i boka, det er jo at man skal ikke heller gå rett over til bære og spise kjøtt, fordi at

Du sier at du bør ha noen dager der du har...

der du ikke spiser kjøtt. Hvorfor skriver du det? Ja, det blir litt annen prinsipp igjen, men da er du inne i det som kan kalles proteinfaste. Så det er mer det at hvis du ikke har noen tilgang til proteiner i det hele tatt, så tvinges du til å bruke dine egne proteiner. Og da er kroppen flink til å velge de proteinene og proteinstrukturerne som er mest skadet og som vi ikke trenger i så stor grad. Hva spiser du på dager der du ikke spiser kjøtt eller fisk?

Da kan det være mye frukt for eksempel og grønnsaker. Jeg har ikke så mange proteinfaster sånn sett. Jeg kaller det ordentlig fast det jeg driver med. Men det kan jo være det at jeg prøver å forlenge nattfasten for eksempel at det da ikke er at det er veldig lite proteiner til lunsj eller til frokost hvis jeg har frokost da. Men bare sånn, ikke lytte til den misforståeligheten. Du sier jo at i plantenæringsstoffene så er det kjempe mye bra for oss

Og du skriver blant annet at...

pepper. Pepper, både svart, hvit og rød pepper, inneholder stoffet piperin. Dette stoffet bidrar til å øke opptak av ulike stoffer, sånn som kurkumin som finnes i gurkemeie. De ulike stoffene i ulike typer mat, de spiller inn på hverandre og kan enten hindre næringsopptak eller øke næringsopptak, og det har du vært ganske opptatt av i boka di. Kan du bare fortelle litt kort hva slags matvare tenker du er skikkelig

En ting er det generelle med...

Er næring og hva vi spiser, at det er prosesseringsgrad for eksempel, at det har en del å si. Men hvis vi tenker i utgangspunktet at kostholdet er bra på de grunnleggende måtene, så snakker jeg da om matvarer som er rike på bestemte stoffer, som kan gi økt autofagi for eksempel, altså søppeltømming kan man kalle det i cellene. Så mat kan også øke autofagi?

Ja, det er nettopp det at det er faste imiterende stoffer. Du spiser deg mett, men likevel så får du noen fasteffekter likevel da.

Det er jo ganske nytt for de fleste. For vi har jo lært at autofagid er med å fornye cellene og drive med søppeltømming og alt det her har med at vi ikke spiser. Men så sier du også at vi kan spise stoffer som øker det også. Ja, og da er det jo nettopp, altså det er ikke da stoffer som karbohater og proteiner og fett som bidrar til det, men nettopp at det er disse tingene som er da, altså

Altså disse plantestoffene som ikke inneholder så mye energi, som man kan kalle fastimiterende stoffer, eller calorie restriction memetics også, men begge begrepene er brukt da. Så hvordan måtte det være det?

Vete-kim for eksempel. Vete-kim? Altså ikke vete-kli, men vete-kim, som inneholder en god del spermidin, en veldig god kilde til stoffet spermidin, som man ser kan øke autofagi. Så spermidin er et stoff som er i ganske mange forskjellige matvarer, og det kan øke evnen vår til autofagi. Og autofagi er, bare sånn at vi har det svart på hitt,

Det er da kroppens resirkulerings- og suppletømmingssystem som går på, egentlig alle strukturer inne i, eller de fleste strukturer inne i cellene. Ting som skal gjøre forskjellige prosesser inne i cellene som ikke fungerer like bra.

Proteinrester, kan man si. Og det at man da får spist opp det, fjernet det og resirkulert det, slik at man får bruttende proteinen til aminosyre igjen, som igjen kan brukes til å bygge opp nye proteiner. Så det er jo ganske kult at et stoff som spermidin i vetekim kan øke dette. Fortell flere. Hvordan har du stoffet det?

anarkardinsyre for eksempel i mango det kan også øke autofagi også ser man at kaffe og stoffer der er

Det er vel kanskje både trigonalin og klorogensyre som kan bidra der til å øke autofagi. Vet ikke om koffein kanskje også er der. Man ser i hvert fall at det er selvstendige effekter av koffein på helsa på en god måte også faktisk. Ok, har du flere?

Ja, når det gjelder autofagi så er det ikke så mange flere stoffer jeg har omtalt i boka, men det er jo andre jeg deler da inn disse stoffene som kan påvirke aldring i fem forskjellige grupper. Du har for eksempel da

Malat, som finnes i epler og plommer, som også kan påvirke aldring i forsøksdyr, selv om man ikke har sett det i mus, men litt lavere stående dyr. Og så er det nadsyklus, som er kanskje den mest kompliserte greia i aldringsbrems, hvor du kan påvirke ulike deler av det som har med nedbrytning og resirkulering og oppbygging av energimolekylet nad, som da

er det et molekyl som faller med alderen, og som har med beskyttelse av genene våre og epigenomene våre å gjøre? Ja, for det har jo fått mye fokus i det siste. Det snakkes jo om overalt. Og det har jo du faktisk via litt tid til i boka også. Det at man kan, det er det jeg synes er så fascinerende da, for at etter å ha lest boka di, så blir jeg mye mer oppspått, ok, men jeg må jo faktisk prøve å spise enda mer variert. Ta

ta en mango i en dag, la oss si, eller få i meg litt vetekim som jeg ikke hadde prioritert før. For at det inneholder forskjellige typer ting. Det er ikke sånn at du skal spise alt dette i løpet av en dag, men bare fordele det ut over en måned, at du har fått i deg litt forskjellige som kan ha forskjellige effekter på oss og cellene våre. Så jeg synes det er så fascinerende. Ja.

Jo, det er til og med for meg så har det ført til at jeg spiser mye mer variert, jeg spiser mer bær, mer krydder, altså jeg har fått et faktisk, selv om jeg har vært interessert i ernæring lenge og er ernæringsfysiolog, så har det ført til at gjennom å jobbe med denne boka her, så har jeg fått et mye bedre kosthold, vil jeg si da. Men det jeg også vil poengtere da, det er at jeg visste ikke helt hva jeg ville finne når jeg begynte å skrive boka. Hvor godt kostet?

godt kan dette her faktisk fungere på det å bremse aldring. Så jeg håper i hvert fall at aldringsbrems da er en nøkteren gjennomgang av hva det vi egentlig vet for noe. Og jeg sier ikke der at bare du gjør dette her, så vil du leve 20 år lengre. Og at bruk da, altså først og fremst mat og matvarer

ting som på en måte er ikke gratis, men i hvert fall som du må spise uansett, så prøv å gjøre det på best mulig måte, og så kanskje du skal være litt mer spesifikk enn det å bare spise mer frukt og grønnsaker, og at det er noe med de spesifikke stoffene som jeg fremhever, som kan ha en tilleggseffekt på det å bremse aldringen. Så jeg tenker at tidspunktet er riktig nå for å snakke om

Det er nok noen ting som kan påvirke aldringen vår, men litt tidlig å bare ta masse tilskudd og bruke penger på det, og regne med at man da vil leve lengre, det tenker jeg blir litt feil hvis det er sånn man tenker rundt det å prøve.

og prøve å leve lengre, at man da skal bare ta masse kostelskudd, og jeg prøver også å rydde opp i det med hva er det som faktisk det er ganske grei dokumentasjon på av kostelskudd, og hva er det som ikke er spesielt bra dokumentasjon på, sånn at man da kan få en guide til å vite litt mer om

Hva skal jeg fokusere på her? Hva er det som er viktig og mindre viktig? Og hva er det jeg bare kan glemme å gjøre, foreløpig i hvert fall? Ja, for vi må ikke glemme at kosttilskuddindustrien er svær, og det er mye rart der også. Men det er jo noen ting som faktisk har vist seg å kunne hjelpe oss, bidra til at det blir lettere for oss. Men jeg liker veldig godt at du har denne tilnærmingen. Først se på...

grunnmuren din, hva spiser du, hva får du i deg, for at bare det å ta bort den ultraprocesserte maten i stor grad, vi vet jo at ultraprocessert mat i seg selv kan øke aldringshastigheten våres, så bare det å kutte ut det, så har du kanskje allerede begynt å bremse litt, men så får du jo inn naturlig da, når du spiser

fra hele plantetrykket, forskjellige typer stoffer. Og jeg har ikke hatt en eneste pasient som ikke føler seg bedre når de tar bort ultraprosessert mat og begynner å spise ren hel mat. Da får man så mange nye byggeklosser i det maskineriet som man har svårt trengt over lang tid. Ja, når man spiser mindre ultraprosessert mat, så vil da innholdet av disse plantestoffene nesten automatisk bli høyere, for dette er

Det er en del av de tingene som er tatt på til en viss grad når man spiser mer ultraprosessert mat. For da har jeg gått mye på PubMed, ikke sant? Altså i medisinsk litteratur, søkt etter forskjellige ting, og så har jeg søkt på hvordan var sammenhengen mellom ulike stoffer og aldringsprosessene.

Og da ser jeg at det er veldig mye sånn at «Ja, men dette har antiviraleffekt. Dette virker bra inn på tarmfloraen. Dette her har antikreft-effekt.» Det bruker stadig opp sånne ting, sånn at hvis du da... Ja, kanskje det ikke skjer så mye med aldringen da, men så er det masse andre effekter også. Og jeg visste ikke at det var så mye forskning på det som det faktisk var da når det gjelder andre effekter av disse stoffene her.

Da sier ikke jeg at da vil du få mye bedre beskyttelse mot kreft, for eksempel. Men i forsøksdyr er det veldig spennende og veldig ofte at det er den typen effekter som dukker opp. Og det er så artig! Det er så hyggelig å se på hvordan forskjellige stoffer i forskjellige typer mat spiller inn på forskjellige ting, og hvor potent det faktisk er. Men...

Du har også laget en sånn liste i boka som jeg synes var veldig fin. Og da tok du bare topp ti matvarer. Husker du de topp ti? Det er ikke sikkert jeg husker alle, nei. Men du husker sikkert noen. Ja, rødløk, lever, kapers, vete, kjim, bær generelt, sopp generelt.

Persille var vel kanskje der. Ja, da har du jo nevnt åtte på Ramsø. God kommer, Singe! Jeg må nesten lese boka mi på nytt nå. Men hva er det med sopp? For jeg har fått så mye fokus i det siste. Hva er det med sopp som er så bra for oss? Sopp er en litt spesial kategori innenfor Tree of Life. At de er litt midt mellom dyr og mennesker.

Eller dyr og planter. Det er liksom mellikt nesten. Med flere gener, ja. En planta er fascinerende. Det er fascinerende. Så da får du en unik miks av næringsstoffer som ikke ligner på det du har i kjøtt, for eksempel, eller i planter. Sånn at du får...

Få litt beste fra begge verdener, kan man kanskje si. Du har en del nukleotider der, ergotionin, og forskjellige stoffer som også kan påvirke autofagi. Kult. Hvordan type soppa spiser du?

Jeg synes jo ikke champignon er det beste, så blir det gjerne sånn aroma, soppe, skittake er vel det jeg bruker mest, ja. Men portobello, ja. Det bare minner meg på da, at å ta med litt soppe i maten, det smaker jo så godt også. Ja.

Ja, det er sånn at man kanskje kan glemme litt at det er, hvis man skal lage pizza for eksempel, så ikke glemme å ta på sopp der, der kan det jo passe veldig bra. Da får du inn nye næringsstoffer og

Ja, så kanskje pizza som kanskje ikke er det aller sunneste akkurat, så er det sånn, prøv å kompensere litt da, med å ha litt sånne ting, og det er jo så mange ting du kan bli veldig opphengt til pizza er da, men i hvert fall at du kan ha masse ting i sausen, du kan ha sterke ting, du kan ha masse krydder på, det er veldig mange ting du kan ha, lagre et ost, ikke sant, som også da inneholder stoffer som kan bidra til autofagi, så det er mange ting, og det er også det som er noe av grunnen til at jeg valgte da, pizza som et eksempel på en rett

du kan lage for å få i deg disse stoffene som potensielt kan være på bremsaldringen. Ja, og så har du nevnt et par stykk i boka, tre stykk som

som lever veldig forskjellige liv, ikke sant? Men jeg tror veldig mange av oss kjenner oss igjen i hun ene som har det travelt med småbarn, og hvordan hun får inn denne livsstilen som kan hjelpe henne til tross for å ha det hektisk. Og hva er dine topp fem tips for småbarnsforeldre, eller de som har veldig dårlig tid generelt, som jeg tror er 90% av befolkningen?

Det spørs jo hvor... De fleste har jo mulighet til å velge hva man spiser til en viss grad. Og da er det noen ting som... Absolutt, det har vi jo. Det er kanskje krydder, noe som er veldig enkelt å bruke, at du bare setter frem eller har det på kjøkkenbenken. Noen av de... Altså gurkemeie, pepper, persille for eksempel. At du bare prøver... Ok, nå er mitt prosjekt første uke her nå. Jeg skal bare prøve å bruke det mest mulig.

Passer det i T-en min med gurkemeie? Passer det med persille i en rett som egentlig ikke inneholder persille i utgangspunktet? Merker jeg noe til smaken der? Kan du bare få det inn flere steder? Så det er veldig sånn, det er en liten og enkel ting i utgangspunktet.

Og så er det at man skal lage helt nye retter, og kanskje man skal ha en sånn rett som man bare, det er basisretten eller gryteretten for eksempel, hvor du bare prøver å få så masse bra stoffer og matvarer i samme retten. Så hvis du ikke lager middag som hjemme, så er det i hvert fall de gangene du gjør det, så er det den retten du går til. Og så vet du bare at dette her har sikkert masse bra å si for helsaen min, at du...

når du vet litt mer om de ulike stoffene, så blir det kanskje lettere at du prioriterer å lage den retten, selv om du før ikke. Og så kan det gjøre at du nettopp, på grunn av det at du tenker på det å prøve å bremse aldringen, at det gjør at du får et bedre kosthold. Hva er det du lager? Hva er en god rette du lager som du tenker, åh, dette bremser aldringen min?

Da er det den pizzaen. Den elsker jeg å stå og lage og prøve å få i mest mulig av de bra matvarene der, og prøve å ha litt variasjoner på den. Men sånn mer i hverdagen, så blir det fortsatt sånn at jeg lager en sånn kornblanding med kefir for eksempel, som jeg bruker oppå, med vetekim, med noe tørket mango, med noe syltetøy, sånn syltetøy som jeg lager selv med mye bær.

og lidsukker. Det høres jo helt nydelig ut da. Ja, det funker veldig bra det. Og hva er det jeg glemte som er oppi der? Jo, litt nøtter. Ja, og litt honning. Er honning bra?

Ja, det er jo, det finnes jo noen dokumentasjoner på det også, at det kan gi noen helseeffekter, men det er ikke noe jeg snakker om i boka. Men du snakket også om, klokka tre i dag skal jeg gå ut og ta basturaget min mamma, som er her på besøk. Hva er det det gjør med oss?

Da øker for eksempel mengden av varmesjokkeproteiner som beskytter kroppen generelt, men mye mot varme. Men man ser også at når du sitter i bastu så øker pulsen. Det er som en liten treningsøkt. Det ser du jo på klokka, så det er jo som å løpe. Du får skikkelig opp pulsen. Så det er en treningseffekt og noen konkrete proteiner eller stoffer som lages.

Men igjen da, så ser det også ut som at det er en hormetisk effekt, at det er noe som bare gjør kroppen din generelt sterkere, og at det da kanskje nesten om gang også påvirker da aldringsprosessene. Ok, så bastu er skikkelig bra for oss.

Ja, det er ikke tydelige data på det med hvordan det påvirker aldringen, det er det ikke. Men at det gjør masse med kroppen, la oss si at du av forskjellige grunner kanskje er skadet, du får ikke trent, du har ikke muligheten til å få pulsen på noen annen måte, ja, men gå i bastu da, så får du en treningsøk der, kan man si.

Det er kult, jeg har aldri tenkt på det på den måten. Men du får ikke akkurat sterkere bein, eller at du da blir direkte bedre å løpe og bare sitte i bastun. Men hjertekarsystemet får seg en treningsøkt, ja. Ja, nettopp. Men hva med kulle da? For ofte så kombinerer man jo det med isbading.

Jo, det tenker jeg er veldig fint. Da kan du få en større dose med varme også, at du har pauser og så går du inn igjen. Så da får du, og det har alltid virket litt på forskjellige måter. Om det da hadde vært bedre å separere deg litt også, at du har med den lengre kulleperioden, og så at det ikke er noe varme i forkant eller etterkant, det er det nok ikke forsket på. Men ja, gjerne to i en, tenker jeg det er. Gjør du det selv?

Ja, det gjør jeg. Det er litt sånn varierende hvor mye, men det var jo på...

arrangerte faste-retreat nå over fem dager da på Oppaker gård, og der er det jo bastu, så da var det to eller tre ganger i bastu der, så det prioriterer jeg å gjøre, hvertfall under en faste, hvor det kan komme da en del livsstoffer ut fra fettvevet når man da går ned i fettmasse under en faste, og at da kan man svette ut noe av det også. Ja, for det synes jeg er deilig å tenke på når det er i bastu. Ja. Om man kan svette

utgiftsstoffer, for vi vet jo at vi lever jo i en liten kjemisk kokteylverden. I nordmenn har jo i snitt 300 fremmedstoffer, eller tungmetaller også da, i kroppen til enhver tid. Det at vi da ikke skulle hatt noe av det, ville jo vært litt utopi også, men i hvert fall 300 stoffer i snitt, som man kan si er giftsstoffer da.

er det andre måter å få ut det på? Gjennom mat, for eksempel, eller vet vi noe om det? Nei, det er noe sånn etter 9-11 så var det da masse brandfolk og sånt som fikk da forskjellig, ble utsatt for masse forskjellige gifstoffer, og da var det flere protokoller som ble brukt på de, vet jeg, hvor de brukte noe sånn niacin-flushing, at du tok store doser av D-vitaminet der for å så få ut

med bastu og forskjellige ting, og mulig brukte medisinsk kull også for å prøve å få ut mer. Men hvor godt det der fungerer, det er kanskje ikke så god effekt at det er litt vanskelig å få det til. Men jeg vet i hvert fall at det er kliniker, helsepersonell som bruker det rundt omkring. Ja.

Ja, det er i hvert fall et spennende spølse, og det kommer til å være mye mer fokus på fremover, for vi ser jo det at våre barn også får disse stoffene i seg, og vi vet at i morsmelka våre er det veldig mange miljøgifter, og det kommer til å bli forsket mer på det heldige vis, men jeg er ikke i tvil om at ved å

leve mer i tråd med naturen og prøve å få inn de gode livsstiltakene som du også nevnte, så vil vi være mer robust mot det.

Det er nettopp det, og vi trenger å være mer robuste nå enn før. Og vi ser jo også da hvor mange som får demens for eksempel i Norge, så det er mange grunner til nå å prøve å gjøre seg selv mer robust, sånn at vi takler bedre disse utfordringene vi blir utsatt for da.

Inge, er det noe mer du har lyst å dele nå om hvordan vi kan holde oss yngre lenger? Det som er viktig er jo, som jeg var litt inne på, at dette her er en...

En bok som jeg har skrevet for å gi en oversikt over et tema, hvor det er kanskje en del forvirring om hva det egentlig snakker om her. Jeg ser en del overdrevne reklamer, på hvert fall i min feed, på nødvendig kosttilskudd, hvor det sies egentlig helt spinnville ting. Så jeg prøver også å lande en del ting, og skape et slags rammeverk for å forstå hva egentlig aldring er, og hvordan vi kan

kan prøve å påvirke det, og hvor vi er nå i kunnskapen om det, sånn at man ikke da gjør for mye og tenker at nå skal man få til kjempeeffekter, at vi ikke vet så mye om det ennå, og

og så håper jeg det at boka da kan være en inspirasjon til å se litt på dette her, og så gjøre det til en sånn lystbetont greie, at man gjør det som passer for en selv, og setter seg litt inn i dette her, og så når du kommer da mer i kunnskap om temaet etter hvert, så har man liksom på en måte en god bakgrunn for å skjønne litt mer av dette her, og skille litt mer da, Clinton fra veten da.

Og tilbake til hun som levde veldig hektisk. Hun satt krydder på kjøkkenbenken. Hun prøvde å leve mer i tråd med døgnrytmen og hvordan hun sluttet å spise på kvelden og sånn. Var det noen andre tips du kan gi oss? For oss som har det travelt, men har lyst til å gjøre noen tiltak.

Ja, da var jo hun, som du refererte til der, at hun valgte å bruke noen kosttilskudd. Fordi at, ja, men vet du hva? Det er samme om jeg ikke vet helt sikkert at det vil hjelpe meg. Jeg har ikke tid til å gjøre alt dette her, å lage så mye mat med disse stoffene. Så da valgte hun å bruke noen kosttilskudd, og da gir jeg da en oversikt over hvilke kosttilskudd som da er bedre dokumentasjon på enn andre dokumentasjoner.

ting. Så det finnes nå ganske mange studier på at enkelte koselsud kan bidra til å overens aldring? I mennesker så er det veldig lite. Så man har brukt da noen sånne epigenetiske tester på alfa-ketoglutarat for eksempel, og sett at det her reduseres da mål på biologisk aldring. Men så er det ok, hvor god var den studien der? Hva slags epigenetisk klokke eller indikator var de brukte? Var den bra nok?

Så det er, når det gjelder konkrete enkelstoffer i mennesker, så kan ikke jeg si da, eller man kan ikke si det, at tar du dette her, så vil du leve lenger, eller at her vil du definitivt få redusert din biologiske alder når du måler det med en sånn epigenetisk klokke. Disse klokkene, eller målmetodene, det er ikke lenge siden de kom, og i hvert fall ikke, de har ikke vært kommersielt tilgjengelige i så veldig lang tid. Ok, men...

Det vi vet er at det å gå med for lite betoll, for lite sink, magnesium, selen, det er en del uheldige bivirkninger å gå med for lite av viktige næringsstoffer. Ja, og det er det som jeg tar i aldringsprem, så tar jeg ganske mange ting av at du skal ha dekket alle disse næringsstoffene før du begynner på neste steg, og at

Det tar jeg som et, det er bare det grunnlaget. Men når det gjelder det å ha mangel på ulike næringsstoffer, så er det sånn at man har sett det med selen og Q10, tilskudd av det i Sverige, en stor studie, som har blitt slått opp i avisene her i Norge flere ganger, hvor da, når de hadde mangel fra før, og så fikk de tilskudd, så levde de lengre da. Ja, tenkte jeg. Så

Vi må prøve å dekke det opp med kosten, men sannheten er at mange av oss går med forskjellige mangler akkurat nå, på grunn av måten vi lever på. Og da ser det ut til at kostelser kan hjelpe til noen av dem.

Ja, det er veldig greit å bruke kosttilskudd i studier for å isolere effektene, men det vil jo ikke da si at det var kosttilskudd, altså det eneste du kunne gjøre for å fikse opp dette, det er nettopp å si, men hvor er det man finner det selv en, for eksempel da, ikke sant? Paranøtter, hvitfisk, heller tenk på den måten der, men at studien viser veldig konkret og tydelig at vi har kontrollert da

på en kontrollert måte vist at selen og Q10, eller begge deler da, det var kanskje kombinasjonen som var viktig, at det gjorde noe med risikoen for hjertekarersykdom og førte til et lengre liv. Ja, nettopp, og så er det viktig at man ikke overfører

over, altså jeg har hatt veldig mange pasienter som har tatt for mye, ikke sant? Når man tar så mange forskjellige kosttilskudd, så er det ofte at det er flere som inneholder samme stoffene, eller vitaminene eller mineralene, sånn at totalen blir for høy også, så man skal være litt nøye med, for det første, hvordan merker man vel at dette er en god aktør, men også trenger du alle disse, og

Få gjerne hjelp og sånn som du vet at du ikke driver å overadministrere med næringsstoffer som du kanskje allerede har nok av.

Ja, og det å ta kostelig skudd sånn ukritisk, du bare hører en eller annen reklam, men gjelder det for deg? Vet du noe om det i det hele tatt? Kanskje du da spiser mye paranøtter, og så tar du selentilskudd, for du har hørt at det kunne bremse. Ja, men du spiser jo nok fra før, altså du må ha en viss oversikt over hva du faktisk spiser, hva er dine utfordringer. Og da er det jo blodprøver,

Og en ordentlig kostanamnese, sånn at du får en oversikt hva du faktisk får i deg. Og eventuelle funksjonelle prøver også, hvor mye er det du trenger av bestemte næringsstoffer, og det kan også variere fra person til person. Så hvis man ikke har noe, bare hører at et eller annet tilskudd skal hjelpe, og bare kjøper det og ikke vet noe mer, det bør man unngå, ja.

Når det er sagt, så tror jeg veldig mange av oss får i oss alt på lite, for eksempel omega-3. Så en god fiskolie, tar du det? Det gjør jeg. Og gjerne noe som inneholder astaxantin, et fargestoff som plankton produserer, og som da spises igjen av andre fisker, og så ender det opp i laks for eksempel.

Så det har man også sett da, kan forlenge livet til forsøkstyr. Oi, hvordan vet man om fiskolien har det i seg?

Da vil det være den fargen som, også i vanlig fiskeolje så er det ikke noe av det eller veldig lite av det. Så det må jo da krillolje da, som inneholder veldig mye av det. Altså spiser laksen krill. Det er så interessant. Man kan nørdet så utrolig på det her. Ja, og astaxantin er veldig interessant fordi at det har en struktur som passer så godt inn i cellemembranen vår at det er da tettløstlig tørr.

i midten og vannløselig i begge ender, og passer da perfekt inn i selvmembranene våre og kan fungere der som en antioxidant eller beskytte selvmembranene våre. Oi! Ok, siste spørsmål, Inge. Hva gjør du selv i hverdagen som du tenker er bra og som du skulle ønske at flere visste om?

Da tenker jeg veldig fort på det med faste, og at nettopp det å kjenne etter

er jeg egentlig sulten nå, eller er det sånn at jeg er litt stressa, eller at det bare romler litt i magen, og så tror jeg at egentlig nå trenger jeg mat, og at du kan i en fin måte komme i bedre kontakt med kroppen din på. Det er veldig mange av oss som lever mye opp i hodet, og glemmer helt at vi har en kropp, og hvorfor vi velger som vi gjør. Altså,

Til og med har jeg merket at jeg kunne spise selv om jeg egentlig var tørst. Såpass lite kontakt var jeg med akkurat den biten. Og den gode følelsen kan være når du lytter til kroppen og gir den det den faktisk trenger. Og når det er sånn at faste, det er jo ikke akkurat å gi den det den trenger, men det er likevel det. Fordi at du...

du kan si til henne da på en måte at dette her skal gå fint, men du trenger jo ikke akkurat å spise annenhver time for eksempel. Det handler om noe annet. Det handler ikke om at du trenger energi. Kroppen har nok energi på seg. Sånn at du trenger jo ikke å spise så ofte i det hele tatt. Så det er sikkert masse andre ting som er super, eller som er viktige også. Men siden jeg også nå kommer etterfra faste retreat, så har det vært veldig mye snakk

om det da, og hvordan det med å, når du spiser og det å ha avhold da fra maten på ro, at det gjør noe med hvordan du

Du ser på mange ulike behov som du har, og hvordan du løser dine utfordringer. Når du faster, så må du bare sitte i det, eller du må stå i det, og finner ikke noen middelbar løsning på hvordan du skal komme over den sultfølelsen. Det kan kanskje ha overføringsverdi til andre ting i livet også.

Det gjør oss kanskje mer robust mot annen type stress. Ja, da vet du at du kommer igjennom det stresset som en faste var, og så har du fått en mental styrke generelt, men også kanskje noen helt konkrete taklingsmåter. Ja, det er altså så fascinerende dette temaet. Jeg vet at dette blir ikke våre siste samtale om aldring. Boka di er

Aldringsbrems kan man finne i alle bokforhandler nå? I hvert fall på Nordli fra 1. oktober. Og der kan man nå på inge-linset på Instagram? Er det noen andre steder man kan nå det?

Ja, det er der jeg er mest, kan man si. Jeg har et nyhetsbrev også på houseofhealth.no, kan man finne det. Så da har jeg en ny konto på Instagram, siden det plutselig var utestengt fra den forrige. Så da er det Inge underscore Lindstedt som er den offisielle kontoen.

Yes, anbefaler alle å følge Nge, det er spennende selvfølgelig. Og hvis du som lytter til tenker at dette var interessant, del episoden det som vi får ut den gode kunnskapen om meg når dere på dr.annettedragland på Instagram. Og med det så sier vi takk for i dag, Nge, gjør vi det?

Det var en grei start, tror jeg, på dette store feltet her, som det bare kommer til å bli masse mer oppmerksomhet rundt fremover. Det har allerede vært en stor økning i interesse, masse flere konferanser om aldring, og så er det store spørsmål som man kan komme, eller som man forsker på, kan man da faktisk rett og slett fikse aldringen? Kan man leve evig at det ikke er

Nødvendigvis en umulighet, det er ikke noe som tilsier at det absolutt ikke kan gå, vil jeg påstå. Men vi er nok et godt stykke unna per i dag. Oi, det er skikkelig interessant. Men jeg tror de fleste av oss ønsker å leve vitale liv når de er i 70-80 årene og kan sparke fotball som min farfar. Eller kanskje ikke sparke fotball, kanskje?

Kanskje du har lyst til å turne om så. Men at vi har det godt ute i alle rommene. Det var det viktigste. Og det er jo de rådene her kjempebra for. Så ikke alt kan vi ta høyde for, men noe kan vi, og det er det jeg synes er motiverende. Takk for oss. Takk. Ha det godt.

Lignende

3/9/2024

Helsetipspodden

50. Brems hastigheten på aldringsprosessene for å leve lenge med god helse. Gjest: Hanne S. Finstad

Gjest: Hanne S. Finstad - biokjemiker, grunnlegger og faglig leder av Forskerfabrikken og forfatter av 12 bøker. Aktuell med boka Yngre. Hvordan kan vi leve lengre med god helse? Hanne er bestemoren på 60 år som nå har en biologisk alder på 49 år. Aldring handler ikke bare om antall år vi har levd, men også om hvordan kroppen biologisk sett endrer seg over tid. Forskning viser til at det er mulig å bremse hastigheten på aldringsprosessene, og dette kan ha stor betydning for både enkeltmennesker og samfunnet. Hanne har sett på denne forskningen og testet ut ulike tiltak i 1 år som bidro til at hun ble yngre. I denne episoden deler Hanne om hvordan du kan måle din biologiske alder og hvilke konkrete tiltak hun har gjort. Stikkord for episoden: antialdring, genetikk, epigenetisk klokke, kosttilskudd, biologisk alder, aldringshastighet, epigenetikk, metylering, blodsykker, telomerer, kromosomer, DNA, diabetes, epivity, fysisk aktivitet, tidsbegrenset spising, metformin, NMN, resveratol, metformin, alkoholreduksjon, plantemat, sukker, styrketrening, utholdenhetstrening, vitamin d, omega 3, mitokondrier, epigenetikk, polyfenoler, anti-aldringsbrytere, fitnessalder, pulsklokke, kosthold, trening, stress, forfatter, matematikk, forskerfabrikken mm. Hanne finner du her: www.instagram.com/5aryngre www.forskerfabrikken.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell Reklame/rabatt: - 10% avslag med koden Nervus i helsekostbutikken Superstate - Få 635kr avslag (kjøp ved fullpris) med koden 'helsetipspodden' på Flexbeam - en smart, bærbar infrarød terapienhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi, så du kan reparere muskler, lindre smerte, og restituere deg raskere. Takk for at DU lytter til Helsetipspodden. Det settes stor pris på en god vurdering på din podcastapp og at du deler episoden når du lytter.

Sjå mer

6/10/2025

Leger om livet

#204. Biologisk aldring, hvordan få flere friske leveår og psykisk helse. Med psykiater Jon Skjævestad.

I dag lever vi lengre liv enn før, men flere av våre siste år tilbringes med lidelser som gir oss dårlig livskvalitet. Hva kan vi gjøre for å få flere friske leveår?I denne episoden har jeg med meg Jon Skjævestad, overlege og geriater og en engasjert stemme i debatten om forebyggende medisin og helhetlig helse.Vi snakker om hvordan inntil 45% av demensstilefeller kan forebygges eller utsettes, konsekvensene og forekomsten av underernæring hos eldre og de grunnleggende faktorene som er viktig for behandling og forebygging av sykdom. Jon deler også om sin egen helsereise og hvordan man kan leve et godt liv til tross for lidelser. Mer fra Jon:https://no.linkedin.com/in/jon-skj%C3%A6vestad-83a9191b7Studie om psykologiske konsekvenser av sult: https://tidsskriftet.no/2021/06/essay/de-sultet-seg-hjelpe-andreØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

4/7/2026

Leger om livet

#250. Alt du trenger å vite om fasting, kvinner vs menn, fettdepot og en ny studie som snur opp ned på irritabel tarm. Med ernæringsbiolog Marit Kolby.

Hva sier den nyeste forskningen om faste og fasteeffekter?Hva skjer egentlig i kroppen når vi lar være å spise over tid?Og hva er forskjellen på faste og tidsbegrenset spising?Dette er noen av temaene jeg dykker inn i med Marit Kolby. Marit er ernæringsbiolog, jobber ved Oslo Nye Høyskole og er en nestor innen ernæring og faste.I denne samtalen går vi inn på:Hva som skjer i kroppen under faste og hvor lenge trenger vi å faste for å få effektene?Hvordan påvirker fasting tarm, mikrobiom og “børstebilen”?Hva viser forskningen om helsegevinstene av tidsbegrenset spising?Utrolige effekter tidsbegrenset spising kan ha på fordøyelsesplager som irritabel tarm.Hvor lang tid det tar før man kan merke effekt.Hvorfor faste ikke passer for alle – og hvordan du kan finne det som fungerer for deg.Når det er best å faste.Kvinner vs menn.Hva man kan og hva man bør unngå når man faster.For mer fra Marit Kolby:instagram.com/marit_kolbymaritkolby.noBoken: HVA og NÅR skal vi spiseØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

10/4/2025

Helsetipspodden

114. Hvordan bremse aldringen og leve lengre med bedre helse. Gjest: Inge Linseth

Gjest: Inge Lindseth, klinisk ernæringsfysiolog ved House of Health i Oslo. Aktuell med boken Aldringsbrems.I denne episoden får du lære om hvordan vi kan påvirke vår biologiske alder, og hvilke grep vi selv kan ta for å bremse aldringsprosessen - for å leve friskere liv lengre.Dette snakker vi om:Forskjellen på kronologisk og biologisk alderHvorfor aldring er vår største risikofaktor for sykdomHvilke vaner og livsstilsvalg som fremskynder aldringHvordan vi kan aktivere kroppens egne mekanismer for reparasjon og foryngelseAutofagi, faste, kulde, varme og kostholdMåling av biologisk alderKonkrete tiltak du kan starte med i dag for å bevare helse, energi og livskvalitet lengreDu finner Inge her: ingelindseth.noInge Lindseth (@lindsethernaering)Aldringsbrems – Frisk forlagDu finner Annette her: NervusklinikkenInstagramVagusnerven – kroppens skjulte superkraft – Frisk forlag👉 Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Ved en medisinsk tilstand, ta kontakt med fastlege eller annet helsepersonell.Takk for at du lytter til Helsetipspodden 💚 Del gjerne episoden med noen som kan ha glede av den!Reklame:10% rabatt på rødlysterapiapparatet FlexBeam med rabattkode 'helsetipspodden'10& rabatt i helsekostbutikken Superstate med rabattkode 'nervus'Vagus & Mindfulness Dagsretreat med Ragnhild Skari Iuell og Annette Løno i Oslo 25. oktober

Sjå mer

3/3/2024

Wolfgang Wee Uncut

Hanne S. Finstad | Reversere Aldring, Helse, Hjernens Mysterier, Norsk Skole, Matte, Longevity

Wolfgang Wee Uncut #472: Hanns S. Finstad er forsker (dr.philos. i biokjemi), forfatter og selvstendig næringsdrivende. 0:00 Forskerfabrikken 5:30 Alder og død 12:00 Praktisk erfaring 13:25...

Sjå mer

9/26/2022

Biohacking Girls

87. STOFFSKIFTE: utfordringer med lege Ragnhild Skari Iuell

Vi har fått mange spørsmål om stoffskifte og skjoldbruskkjertelen. Det er tydelig et emne mange er interessert i, og det er vi også. I dag presenterer vi Ragnhild Skari Iuell. Hun er @mindfulnesslegen på Instagram og jobber på Balderklinikken i Oslo. Der har hun vært de siste 15 årene og har hjulpet mange med stoffskifte problemer. Ragnhild er funksjonell medisiner og spesialisert innenfor kvinnehelse med fokus på hormoner og forklarer tydelig hva alt dette rundt stoffskifte, skjoldbruskkjertelen, hormonet tyroksin er. Hva er beste måten å finne ut av om du har høyt eller lavt stoffskifte? Hva er symptomene? Når trenger man medisiner, og hvordan forstå blodprøvene? Hva kan vi gjøre med dette selv? Hvor vanlig er det? Hvordan ser behandling ut? Kan man bruke Bioidentiske hormoner for dette, og hvordan virker T3 og T4? Vi snakker også litt om viktigheten av mindfullness, pust og stressmestring og at alt henger sammen for optimal helse. @mindfulnesslegen www.balderklinikken.no

Sjå mer

12/17/2023

Helsetipspodden

37. BIOLOGISK ALDER. Hvordan måle og reversere biologisk alder for økt helse og redusert risiko for sykdom. Gjest: Inge Lindseth

Gjest: Klinisk ernæringsfysiolog, foredragsholder og forfatter Inge Lindseth Visste du at vi har både en kronologisk og biologisk alder? Episoden handler om hvordan vi kan måle og reversere vår biologiske alder for å få bedre helse og redusere risiko for sykdom. Noe av det du får høre om: - Hvordan biologisk alder kan måles - Hva kan biologiske tester fortelle oss? - Hva påvirker økt aldring - Hva som er viktig for å bremse aldringsprosesser - Hva forskning avdekker om aldringsbremsing - Hvilke tiltak man kan gjøre selv - Hvordan du kan bruke biologisk alder som motivasjon til å gjøre gode tiltak for helsen din - Hvilke helsefordeler man kan få av å bremse biologisk alder * Rettelse sagt i episode: Musenes levealder ble ikke målt, det ble bare målt bedre helse. - Artikkel om NAD Inge finner du her: www.instagram.com/lindsethernaeringingelindseth.no House of health Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.instagram.com/helsetipspodden www.nervusklinikken.no Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å kontakte fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Tips: Annette skal holde foredraget "Vagusnerven - en biohackers superhelt mot stress" under Biohacking weekend 20. april. Det er earlybirdpris frem til 10. jannuar. Reklame/rabatt: - 10% rabatt med koden Annette10 hos Happy Hikers som selger produkter for økt turglede - 10% rabatt med koden Nervus i helsekostbutikken Superstate.no - 30 dagers gratis lytting i lydbokappen Storytel Takk for at DU lytter. Jeg setter stor pris på en vurdering i din podcastapp og at du deler når du lytter.

Sjå mer

6/7/2023

Wolfgang Wee Uncut

Inge Lindseth | Fasteimiterende Diett, Kjøtt, Ultraprosessert Mat, Kostholdsrådene, Fasting, Aldring

Wolfgang Wee Uncut #386: Inge Lindseth er Klinisk ernæringsfysiolog og forfatter, og er aktuell med boken "Femdagers nullstilling". 0:00 Intro 1:24 Biologisk alder 6:45 Bremse aldringsprosessen...

Sjå mer

Lastar