#124. Ernæringsbiolog Marit Kolby om kostholdspåstander, fett, råvarer og matglede!

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og viktig og god og spennende kunnskap om kropp, helse og sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg med meg en gjest som har nesten blitt stamgjest hos meg. Hun heter Marit Kolby, jeg tror mange av dere vet hvem hun er. Hun er ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. Hun er forfatter av den bestsellende boka «Hva og når skal vi spise?», som har vært en av Norges mest solgte bøker siste året. Marit er en av våre fremste på ernæring, kosthold og fasting, og har vært en veldig viktig stemme som bidrar til en høyst nødvendig endring i måten vi tenker om mat her til lands. Hun er nå aktuelt med boka Kokeboka, hva skal vi spise, eller hva skal vi spise, som man sier, sammen med sin søster Hanne Fischer. Hjertelig velkommen, Marit. Tusen takk, Anette. Nå var det lenge siden du har vært i podcasten min. Ja, for søren, nå begynte vi å få litt abstinens. Ja, ja, det var på tide at du kom tilbake. Ja, det var veldig hyggelig å høre det. Vi sitter her på Fornebu, og det er en fantastisk høstdag. Det er så fint ute, og vi har ti tusen ting vi har lyst til å snakke om. Ja, vi kunne sikkert døgne av vi nå. Ja, jeg vet det. En dag, Marit, så skal vi ta en sånn døgnepodkast. Se hvor lenge du greier å holde skrevet deg i gang Åh herregud Jeg tror vi kunne snakket i time siste Men Nå har jeg en liten plan Hva vi skal snakke om For jeg synes det er mange ting som har vært spennende Som har skjedd i det siste Men før det Gratulerer med ny bok forresten Jo tusen takk Jeg har bare akkurat sett og holdt boka For første gang Før jeg kom til deg hit i dag Du fikk den i dag Ja Så det var min første ordentlige titt på den, for det er jo noe eget der. Man jobber jo i dokumenter, ikke sant? Å skrolle på et pdf-dokument, det er ikke det samme som å holde denne boka i levende livet oppe seg. Så ja, det føltes litt som en sånn baby, som man får se for første gang. Ja, det var veldig vakker, en veldig vakker baby. Det er en veldig vakker baby. Og jeg skal ikke ta æren for utseende, det er det... designjentene Darling Clementine som skal få æren for. Men jeg er veldig takknemlig for at den har blitt så fin, for det er noe med det er jo gøy å bruke en kokebok som man synes er fantastisk fin også. Jeg håper kanskje det kan bli med til å inspirere til å bruke den, faktisk. Men hva som gjorde at, for du har skrevet med søstrene dine, hva som gjorde at dere to fant ut at dere skulle skrive bok i lag? Ja, det er jo en sånn historie som egentlig går langt tilbake. Vi er jo en familie som er plaget med matintoleranser og kranglete fordeelser, kranglete mager, og kanskje spesielt jeg og min yngre søster Hanna som har brukt store deler av vårt voksne liv til å drive og vri og vrenge på oppskrifter og på kosthold og prøve å finne ut av hvordan man kan holde seg frisk og sunn og være symptomfri og det handler mye om å lage mye mat selv fra bunnen av for å ha kontroll på ingrediensene og kontroll på hva man spiser og sånn så dette har jo egentlig vi holdt på med hele vårt voksne liv da å gjøre det Så vi har jo fått veldig mye erfaring med å bytte rundt på ting og tilpasse, og fått veldig mye erfaring med matlaging, og fått erfaring med hva som funker. Og så har vi jo begge to hatt fulle jobber, små barn, vi har løpt i den der småbarnsfamilien hamsterhjul, så har vi nektet å kompromisse på det at vi må lage maten vår fra råvarer. Og vi må lage den på en måte som gjør at vi får det til, og at de andre familiene liker det, og at det ikke blir spesialmat til denne ene sære personen som har noen behov. Så vi har mekket dette til, og så har vi tenkt at All disse erfaringene vi har gjort, og alle disse oppskriftene vi har samlet, det er jo noen andre som har nytta av det her. Og det var jo en Det var en samtale som begynte ganske tidlig forvinst med den forrige boka mi, med forlaget «Nå skal den praktiske oppfølgeren komme». Vi snakket allerede da om om denne boka skal ha oppskrifter, og så ble vi enige om at nå skal vi rendyrke det faglige i den første boka, og så får oppskriftene komme som en oppfølger. Så det har på en måte vært de tankene hele tiden. Så snakket han og jeg om at vi burde få ut disse oppskriftene, oppskriftene børtte komme ut til denne kunnskapen eller tips om hvordan man gjør dette i praksis med å komme ut til folk gjør det enkelt, men sunt det er en kunst Og så har jeg jo ikke akkurat hatt lite travelt de siste par årene, og siden den første boka kom ut, så ble jo livet mitt litt kastet litt rundt. Jeg føler at jeg har aldri løpt fortere i hamstjul enn det jeg har gjort etter det. Så jeg var litt sånn, ja, men hvordan skal jeg få til dette her? Hvordan skal jeg få tid til dette? Jeg må liksom gjøre det, men hvordan skal jeg få det til? Men så sier han at, ja, men... Kanskje jeg kan hjelpe deg da. Kan jeg samle oppskrifter og plukke fra bloggen min og systematisere og sette i kategorier og sånne ting. Og så kan jeg legge til en del av det som jeg har brukt og liker å bruke, sånn at det ikke blir så uoppkommelig for meg. Så da vi fikk gnid litt på den der, så skjønte vi at det kan faktisk funke. Det var ikke så lenge etter at den første boka var ute, før vi hadde et dokument som vi begynte å samle ting i. Vi begynte å jobbe litt i det små med det. Og så var det veldig... Det var veldig gøy, og veldig lysbetont å holde på med det. Så det gikk litt av seg selv. Og veldig hyggelig, veldig hyggelig prosess. Det er noen som har spurt sånn, har dere blitt uvenner nå? Det har vi ikke blitt. Vi har kanskje blitt mye tettere og bedre venner, fordi vi har jobbet så tett sammen. Å, så gøy! Og så tenker jeg bare på selv, ikke sant? Man går i sine egne oppskrifter, og jeg har jo også samlet en del oppskrifter som jeg bare tenker sånn, det go-to-oppskrifter som jeg vet er bra. Men det at dere har samlet oppskrifter masse forskjellige retter i en bok som man vet er bra for oss. Det er kjempebra, Marit. Jeg gleder meg veldig til å ta det i bruk. Ja, så bra. Jeg gleder meg. Jeg gleder meg til å få tatt det i bruk selv. Ja. Det er det du slår opp i dokumentene mine når jeg lager mat selv. Ja, men det er det som jeg synes er så fint, er at dere har jo på en måte også skrevet, du skriver jo om maten, også i kapitlene. Dere går innom melkeprodukter, kjøtt, sjømat, altså det er veldig god kunnskap der også, og det likte jeg skikkelig godt. Og jeg tenker, jeg har veldig lyst til å bare gå innom det, for dere begynner med Dere begynner med et sitat faktisk, ikke begynner, men i starten av boken så står det «Du har kanskje hørt at frokost er dagens viktigste måltid? Det er vi helt uenige i!» Jeg synes det var så herlig. Hvorfor er dere uenige i det? Nei, det er jo... Vi begrunner jo det mye i den teksten, men det handler mye om det at Vi spiser kanskje det meste av det vi spiser i løpet av en dag til middag. Den største energimengden, det største energintaket spiser vi til middag. Da blir det kjempeviktig at den middagen er bra sammensatt, og at det er et måltid som virkelig er tipptopp kvalitet. Og så er det jo flere andre ting som vi også er opptatt av, det sosiale aspektet med å spise. Det er kanskje det måltidet som er lettest å få til at hele familien setter seg ned og spiser sammen. Det må ikke være hele familien, men så mye man kan. Så mange man kan. Det er kanskje det måltidet hvor det er enklest å få til, og hvor man forhåpentligvis ikke har så mye stress. Det er ofte stress rundt frokosten og sånn. Man skal gåre og... forhåpentligvis så klarer man å få til noen familiemiddager gjennom uka hvor man setter seg ned og har tid å prate med hverandre. Vi har denne sosiale funksjonen også som måltidene bør være og som er viktig for oss. Kjempeviktig! Og så er det denne middagsmaten er helt fantastisk god. Jeg synes jo det er noe av det beste. Jeg kan gjerne spise middag, middagstype mat til alle dagens måltider, for jeg synes det er så godt. Og det gjør du jo i mange land. Ja, ikke sant? Så, ja. Så det er flere grunner til det. Jeg husker ikke hva annet som stod der, men det er i hvert fall noen av de viktige grunnene. Vi har jo hatt flere episoder av du om fasting, så det kan dere høre. Hvis dere bare ser lengre ned i episoden, så finner dere Marit som forteller om fasting, som er et kjempeviktig tema, som har hjulpet etterpå. Altså, du aner ikke hvor mange meldinger jeg får etter de der episoderne, om hvor bra folk får det med magen. Ja, det er helt utrolig. Jeg har også fått... mange hundre meldinger om folk som får et bedre liv ved ikke nødvendigvis å faste så lenge det handler ikke egentlig om det, men det handler om å rydde litt opp i måltidsfrekvensen sin og være litt mer bevisst på når man spiser og gjøre det på en smartere måte i forhold til egen biologi det legger til rette for at man får disse pausene fra maten og tilstrekkelig med pause fra maten og også da spiser skikkelig bra når man først spiser, ikke sant? Så ja. Nei, så det skriver jo også selvfølgelig om dette middagskapittlet. Det er jo ikke alle som spiser. spiser frokost en gang. Og det er ikke nødvendigvis sånn at man må spise frokost en gang. Så det er også en grunn til at middagen er dagens viktigste måltid. Og så er det også det med, vi har jo startet boka med middagen. Og det er jo nettopp fordi at middagen er jo egentlig en vare av daglig hodepinen til mange. Enten man er i en familie, eller om man er hva man er, etter arbeidsdagen skal du greie å produsere et godt gjennomtenkt næringsrikt som krysser av i en del ruter i forhold til hva slags krav man har til maten sin. Og så skal du gjøre det etter en lang arbeidsdag. Du er sliten, og kanskje har du noen slitne unge med deg også. Så det er noe med å Det er mange daglige hodepinne å få denne middagen til å gå rundt og bli bra. Derfor har vi lagt mest energi inn i å få hverdagsmiddagene til å bli en stor del av boka, og startet med det. Så samlet jeg masse oppskrifter hvor du kan handle uten å ha handleliste, for det er så få ting du egentlig trenger at du husker det. Og så kan du lage det uten å bruke boka etter at du har laget den en gang, så husker du den neste gang. Sånn at det blir enkelt da. Enkelt nok til at man får det til. Men gi meg noen tips her, Marit, for jeg synes også middagen er... Det ender jo opp med at man... veldig ofte lager det samme, for man har de som går til oppskriften. Hvordan tips har du for å få inn noe nytt? Ja, det er jo litt det vi prøver å bidra med her. Vi prøver å bidra med, for denne kokeboka er laget til folk som ikke, altså både til folk som kanskje synes at kjøkkenet er et litt fremmet sted, og som kanskje ikke har så mye kunnskap og ferdigheter med seg fra før, og som kanskje har godt segende mønster hvor man plukker med seg ferdige ting fra matindustrien fordi man ikke vet hvor man skal begynne. Men den er også skrevet til alle de som har de der go-to-rettene som du snakker om. Så man lager og går igjen og går på rotasjon i hverdagen, så kanskje trenger litt ny inspirasjon. Hva er det jeg kan putte inn av nye retter og utvide den karusellen av hverdagsmiddager? Så det blir jo det å... Tipsene blir jo det å se på hva nytt jeg kan ta inn, og finne ut hvor finnes det noen enkle, smakfulle, deilige retter som hele familien liker, og som kan bli en del av utvalget. Men før vi snakker i dag, så snakker vi om fett. Ja. Og du sa at fett er så viktig, det er viktig med fett i måltiden. Hvorfor? Det er noe av det som går igjen. Jeg er litt spent på reaksjonen av deg, hvor mange som kommer til å bli sint på meg på grunn av smørbruken. Vi bruker utrolig mye smør. Jeg tror nesten alle i oppskriften inneholder smør. Det er fordi vi ikke er redde for dette smørret. Vi trenger fett i maten, og vi trenger også at maten skal smake godt. Det er viktige elementer som jeg mener at vi har snakket oss helt vekk fra i ernæringsfaget. Viktigheten av å faktisk ha fett i maten, og også at det skal smake godt det man spiser. Man skal jo bli mett og tilfredsstilt. Og det der fettet i maten, enten det da kommer i form av smør, eller om det er helt fett og mer i produkter. Vi bruker for eksempel kremfløte i matlagingen. Vi bruker ikke fettredusert fløte når det skal være fløte. Vi bruker kjøttdeig, ikke karbonadedeig. Vi vil ha med dette fettet, og det er fordi at fett gir god smak. Det skal smake godt, det man spiser. Og det gir konsistens som er god. Altså det er godt å spise. Det er bare sammenlignende helt fete oster, men sånn er det lett oster. Konsistensen er ikke det samme. Og akkurat det samme med veldig magert kjøtt også. Det er jo ikke så godt. Det er viktig for smaken og konsistensen. Det er jo næring. Vi må ikke glemme det, at fett er fiks ferdig energi som kan brukes av kroppen, og fett bærer med seg næringsstoffer, og det gir masse metthet. Det merker jeg godt når vi lager mat med disse fettene, fullfete råvarene eller produktene. Man blir veldig mett på en veldig behagelig og tilfredsstillende måte uten at man spiser for mye. Det er jo ikke sånn at man tvert imot ikke overspiser fordi man blir veldig behagelig mett av å få nok fett i maten. Men blir du ikke... Jeg har bare tenkt på de nye nordiske kostholdsrådene så er de opptatt av å spise mindre fett. fettreduksert, magert. Ja, det er denne fettskreken som henger igjen i ernæringsfaget. Hvor kommer det fra? Er ikke fett farlig for oss? Nei, det er jo ikke det. Fett er jo veldig mange forskjellige ting. Det finnes jo noen typer fett som faktisk er farlige for oss. Transfett for eksempel, som er Det er ikke transfett i smør? Nei, det er bittelittelig naturlig transfett som dannes i vommene på kua. Det forbinder seg med den fermenteringen som skjer der, noe som kalles for CLA. Men det er ikke farlig for oss. Det er det industrielt fremstilte transfettet som skjer som følge av at man tar planteoljer og skal gjøre de faste ved hjelp av industriprosesser. Det er den transfettet Det er jo transfettet som dannes der, det er det som er farlig for oss. Og det er jo veldig godt dokumentert, det er det egentlig ingen tvil om. Og dette transfettet der, det var jo veldig mye til stede i margarinen for eksempel opp igjennom fra vi begynte å bruke mye margarin. så var det veldig mye til stede, særlig der da. Og i andre typer kjøtt som gikk inn i industrielle produkter. Og det har vi funnet ut etter hvert, at dette transfettet er veldig skadelig for oss. Nå har det etter hvert kommet reguleringer på det, så det er veldig lite transfett i matvarene våre nå. Det kan være litt importert i kjeks og sånn, hvor det kan være noen greier, men ellers er ikke egentlig det noe særlig problemstilling lenger. Så vi kan ikke si at det finnes ikke noe fett som er farlig, men den oppfatningen om at at metafett er så farlig, det er jo ikke noen god evidens for at det faktisk er sant. Men hvorfor står det da i de nye nordiske kostholdsrådene fra 2023? Ja, det er jo et godt spørsmål, fordi hvis man ser på hva studiene faktisk viser, så viser de jo ikke noen sammenheng med uhelse. Nei, de gjør faktisk ikke det. Så dette her henger jo igjen fra en oppfatning om at Mett av fett vil jo forårsake hjert- og karsykdom. Så dette her er jo egentlig en sånn lang og vond og vanskelig debatt. Det handler om det som kalles for the diet heart hypothesis. Hvis du gir folk eksperimentelt, så gir du de store doser med smør i kosten, og ikke noe flere metafett, altså plantålere og sånn. Og så ser du på hva som skjer med blodkolesterolet deres, så vil du i gjennomsnitt se at blodkolesterolet stiger i en sånn intervensjon. Så det har vi godt etablert fra studier. Og så vet man jo det at høyt blodkolesterol Altså forhøye av blodkolsroll, det er associert med hjertekarsykdom. Men det er også for lenge vi har forlenget levetiden. Ja, men dermed har man tenkt at hypotesen er at hvis du spiser metafett, så vil du få hjertekarsykdom. Og så har man tenkt at dette er en tre-trynts-hypotese. Dette er bare logisk, sånn må det være. Og så har det vist seg at nei, sånn er det faktisk ikke. Fordi at når man undersøker det, vil inntak av metafett, for eksempel i form av helfete meieriprodukter, vil det føre til hjertekarssykdom, så ser man jo ikke den koblingen der. Den er ikke der, rett og slett. Så den hypotesen er faktisk feil, og det ... Det er fortsatt bare en hypotese, så at det på en måte har fått så vanvittig feste innenfor næringsvitenskapen, det er jo veldig, veldig problematisk. Ja, det er jo ekstreme ringvirkninger av å ha sånne kostholdsanbefalinger over ikke bare to år, men over 40 år, ikke sant? Da får man jo sånne merkelige utslag hvor det står for eksempel i retningslinjen for mat og måltider i barnehagen at det må ikke brukes helmelkemaltlaging. Det er helt... Det er ingen data... Ingen studier, ingen data som støtter at det å spise helfete meieriprodukter, drikke helmelk og sånn for barn er noe problem. Så det er ikke den kunnskapen som skulle ligge til grunn for de rådene, den er ikke der. Men hvorfor da kan man si at det er dokumentert? Hvordan kan man innføre det i kostholdsråd? Det er fordi at man mener at denne hypotesen fortsatt er er gjeldende. Det er basert på en antagelse, og den antagelsen er ikke riktig når du faktisk ser på de dataene vi har. Men den koblingen mellom høyt kolesterol og hjertekarlsykdom, den er jo der, men høyt kolesterol skyldes da ikke inntak av mettafett gjennom vanlig mat. Da er det en annen grunn til at kolesterolet er for høy. Da blir ikke løsningen å si du skal spise margarin i stedet for smør. Løsningen blir å se på den totale kvaliteten på kostholdet. Jeg hadde en episode om PET, og da fikk jeg veldig få tilbakemeldinger fra kvinner en nærmest fysiolog og noen leger, om at det at fett var farlig for oss, det var veldig dokumentert, og det var veldig stor enighet innad i miljøet om akkurat dette. Og at det var veldig få... Det er jo ikke sant, det er jo ekstremt stor uenighet innad. i dette her, fordi at de som faktisk ser på litteraturen og ser hva litteraturen sier, hvis du virkelig setter deg inn i den spesifikke litteraturen, så er det ikke mulig å komme til noen annen konklusjon om at dette her er ikke et problem. Vi skal ikke fortsette å si at metafett for eksempel fra meieriprodukter er et folkehelseproblem. Nei. Det er jo selvfølgelig alt med måter som du sier fett. Det er forskjellige typer fettkilder her. Og det er jo viktig å ha høy kvalitets fettkilder. Det er ikke sånn at man skal gå ut og spise masse av dette fettet som er i kjeks. Det er ikke det du sier. Nei, absolutt ikke. Det du sier er at naturlig innhold av gode fettkilder som synligvis ikke er skadelig for oss, heller tvert imot. Ja, og det rent konkrete eller praktiske eksempelet blir jo da, bør jeg bytte ut smørret på brødskiva med margarin? Får jeg noe bedre helse av det? Så det har jo igjen vært en antakelse at ja, det vil gi bedre helse, men så kan man jo studere dette her igjen. Så kan man se på de som spiser margarin, har de noe bedre helse, har de noe mindre hjertekarsykdom enn de som spiser i smør, og det har de jo ikke. Så vi finner jo heller ikke igjen den Den antakelsen om at det vil virke sånn som man har tenkt at det skal virke, den finner man heller ikke igjen i studier. Derfor mener jeg at da er det ikke riktig og viktig å gi råd om å bytte ut smør med margarin. Du rokker ved store institusjoner, Marit. Ja, absolutt. Men noen må gjøre det, fordi det er jo veldig problematisk at vi gir kostråd som er basert på et kunnskapsgrunnlag som gir feil råd ut fra kunnskapsgrunnlaget. Det er litt interessant hvis man ser på disse nye nordiske kostrådene som du nevnte. For eksempel står det i kapittelet om kjøtt en begrunnelse for hva man mener er skadelige effekter av rødt kjøtt. Da står det at rødt kjøtt inneholder metafett. står listet opp som en skadelig effekt eller en adverse effekt. Det å inneholde meta-effekt er jo ikke en adverse effekt. Det måtte i så fall være at kjøttet i så fall økte LDL-kolesterolet som man er opptatt av. Det kunne jo vært en negativ effekt, men det er ikke det det står. Så tenkte jeg at nå skal jeg undersøke om det faktisk er sånn at rødt kjøtt øker LDL-kolesterolet. Her har jeg gjort masse gode eksperimentelle studier, for dette er ting man kan måle ganske kjapt. Det ser man at hvis du spiser ganske store mengder rødt kjøtt i kostholdet ditt, så skjer det jo ikke noe negativt med LDL-kolesterolet. Ikke sant? Så igjen, det er disse antakelsene om at, ja, dette kjøttet inneholder metafett, ja, men da antar vi at det vil være negativt for oss, og vi antar at det vil virke sånn og sånn på blodkolesterolet. Så gjør det jo faktisk ikke det når man sjekker. Så derfor kan vi ikke gi ... altså kosteråd på et feilaktig grunnlag. Det må vi bare ikke gjøre. Da må vi heller la være å gi råd, mener jeg. Så jeg synes at det er kjempeproblematisk. Og det er bare et av veldig mange problemer med de nye nordiske kosterådene som har kommet nå. Der er det store metodiske problemer også. Hvordan da? Ja, med at man kan se at det kunnskapsgrunnlaget, den evidensen som vi kaller det, når evidensen skal oversettes til kostråd, så stemmer ikke de rådene som blir gitt med den faktiske evidensen som ligger til grunn. Hvordan eksempel har du der? For eksempel igjen dette med kjøtt. Hvis man ser på den evidensen som er brukt, så står det veldig tydelig i for eksempel den ene hovedkilden til kapittelet om kjøtt. så står det at hvis det er noen negative effekter av rødt kjøtt, så er de veldig små, og de er alt for usikre til å gi konkrete eller spesifikke råd. Det står det i selve den kjelten. Og så går de da ut og gir et veldig spesifikt kvantitativt råd. Et annet eksempel er det med egg. Det står det egentlig i kunnskapsgrunnlaget. Vi har egentlig ikke noen kunnskapsgrunnlag til å gi et kvantitativt råd, altså hvor mange egg skal man spise. Likevel går de videre og gir et kvantitativt råd. 0-1 egg om dagen. Det vil jo absolutt leses som at her er den øvre grensen. Jeg vil i hvert fall tolke det som forbruker. Da bør man ikke spise mer enn ett egg om dagen. Men så paradoksalt nok så er jo det rådet basert på at man ikke ser noen negativ effekt av å spise mer enn etter en gang i dagen. Så dette her er jo totalt kaos i hvordan man oversetter kunnskapsgrunnlaget til faktiske råd. Nei. Det er kjempeproblematisk, og det går igjen i det arbeidet der. Det skyldes blant annet hvordan det har blitt jobbet systematisk med å oversette kunnskapsgrunnlag til faktiske råd. Det var jo mange som trekkte seg fra rapporten. Ja, det var jo hovedsakelig fra bærekraftsarbeidet. Der var det også veldig mye problemer i det innledende arbeidet der. Så det har vært mye uenighet om... Det enkelte ting i det arbeidet, det er mange kapitler og temaer som har passert uten at noen har kranglet om dem. Men for de tingene hvor det har vært uenighet, så har det vært stor uenighet. Vi er jo alle enige om at vi skal spise mer grønnsaker, for eksempel. Ja, ikke sant? Den åpne døra der, den trenger vi ikke å slå inn. Men det er et annet eksempel også, som vi nevner når vi sitter og filer litt på detaljer her. Hvis man ser på kapittlet om introduksjon av fast føde til små barn, da var det en veldig interessant detalje, synes jeg. For der står det nå at man ikke skal gi barn under ett år melk, fordi det kan øke risiko for diabetes type 1. Det står det faktisk. Og så har jeg gått etter den påstanden og sett hva det egentlig er. De baserer det der på. Og det jeg er basert på handler ikke om barn som er under ett år. Det jeg er basert på handler om barn som har fått kumelk når de var under to til tre måneder, sammenlignet med barn som har fått kumelk når de er over to til tre måneder. Det betyr jo da i praksis at barn som egentlig bare skal ha morsmelk eller erstatning har fått kumelk. De har hatt en økt risiko for diabetes type 1. Og så har man da oversatt det til å bli et råd som skal gjelde for alle barn under ett år. Og det som skjer da er at de som jobber med sånne råd blir livredd for å gi en 8-10 måneder gammel baby litt melk. I en matrett. Ikke sant? Og det er jo helt galskap. Er det den eneste grunnen til det? Ja. Er det den eneste grunnen til det? Det er det de datene de bygger dette her på viser. I alle dager. Ikke sant? Det er jo helt håreisende. Og da tenker jeg sånn, sånn kan vi ikke holde på. Vi kan faktisk ikke misbruke data på den måten det er sånn. Og det synes jeg er kjempesyn. Og jeg skjønner bare ikke hvordan sånn kan slippe igjennom. Å, herregud min. Det er mange ting. Det bare gjør meg enda mer takknemlig for at du finnes, Marit. For jeg er veldig glad for at du går etter de kildene, og at du faktisk hever stemmen din, for det er sånn vi får til endring. Etablert sannhet, det er det. man må være åpen for ny kunnskap, og så må vi være åpen for at man kan ha tatt feil. Ja, ikke sant? Og vi har alle tatt feil. Jeg har tatt feil mange ganger, ikke sant? Jeg har også tatt feil mange ganger. Men det som jeg håper nå, er at vi får Vi får en ny debatt om premissene for at det skal utarbeides nye norske kostråd. Da kan ikke vi lage nye norske kostråd basert på et kunnskapsgrunnlag som er alt for dårlig kvalitetssikret, for det er jo faktisk det det er. Så jeg håper vi kan få til en ordentlig debatt om det nå, før disse nye kostrådene kommer i Norge, som skal komme neste år. Vi kan ikke drive med en følgefeil. Nei, det er akkurat det. Det blir fulle feil. Så i din kokebok er det melkeprodukter? Ja, vi argumenterer for at vi skal bruke fullfett mer i produkter. Både fordi det ikke er dokumentert noen skadelige effekter av det, og fordi det er så mange positive effekter av det. Methet, energi, næringsstoffer og matglede, ikke minst. Så ja, vi gjør det. Også da på kjøtt da. Men hvordan er det med sjømat? Altså for vi vet jo, det var jo tidsskrifte for et års eller to, der det gikk ut noen, jeg tror det var Jeg husker ikke hvem som skrev den artikken. Det var flere som samarbeidet om den. De mente vel at vi er litt for lite førevar med tanke på kostrådene når det gjelder dette med miljøutrykk i fisk i sjømaten. Det var en veldig interessant artikkel. Hva tenker du om sjømat? Jeg synes at sjømaten er vanskelig fordi... Og det har vi også skrevet om i boka, at det har blitt en vanskelig ting, fordi vi mennesker har vært så sabla dumme, at vi har forurenset havene våre, slik at sjømaten vår også blir forurenset. Så vi har ødelagt for oss selv. Snakk om å skyte i eget reir, det er jo helt forferdelig det vi har gjort med havene, og fortsetter å gjøre med havene. Hvordan skal vi forholde oss til dette nå, når vi vet at fisken og sjømaten er preget av denne forurensningen? Da må vi prøve å ha tunga litt rett i munnen, og så må vi ikke få panikk, og så må vi være litt promenatiske, og så, ok, hva gjør vi nå med dette her? Det som er ganske tydelig fra vitenskapen og forskning er at sjømat er bra for oss. Det er jo ikke noe tvil om det. Det ser vi at de som spiser mye sjømat, de har jo bedre helse enn de som ikke gjør det. Og derfor så tenker jeg at vi skal fortsette å ta sjømat i kosten vår. Også fordi det er jo fantastisk mye matglede i sjømat. Det er jo så mye forskjellig man kan lage med mange forskjellige grupper av matvarer der, eller undergrupper. Og så er jo spørsmålet, det vi gjør ofte, vi deler jo ofte opp da i den magre fisken og den fette fisken. Og da tenker vi at det er bra å spise mye mager villfisk, og at det bør vi spise mer av. Det er liksom, det signalet er egentlig veldig tydelig fra all forskning, det er kjempebra mat for oss. Og så må vi tenke litt på bestandene og sånne ting, så da, disse bestandene som er godt forvalta da, og da får du gjerne, altså da får du torsken som er fisket ut på og kolja og sei, for eksempel. Sei er kanskje noe av det vi burde spise mest. Det står bra til med seien, for å si det sånn. Så vi snakker frem sei og torsk og kolja, og selvfølgelig finnes det andre... fiskarter også som da er veldig bra, ikke fordi de er magre, men det er sånn vi skiller på dem på en måte da. Hva med de feite da? Ja, ikke sant, så er det den feite fisken, og da blir det vanskeligere, for det er den feite fisken som akkumulerer disse miljøgiftene, og det gjør den fordi at den magre fisken lagrer det i leveren sin, så da bør vi jo unngå å spise torskelever, det er Det synes jeg er smart å unngå, for der er de oppkonsentrert. Feitefiskene lagrer disse miljøgiftene i fiskekjøttet, fordi den lagrer fette i kjøttet sitt. Det som er greia da, er at det er noen ting vi kan tenke på. Det første er at liten fisk har ikke rukket å akkumulere så mye fett. og dermed miljøgifter som stor fisk. Så det kan være smart å gå for liten fisk. Og ikke de som er høyt oppe i næringssjedene. Fisk spiser jo fisk som spiser fisk som spiser fisk, så de som er på toppen av næringssjedene, det er jo de som vil ta opp mest av disse miljøgiftene. Så liten, feit fisk, villfisk, er bra. Da tenker vi sardiner, anksjos, sill, små makrell og sånne ting. Jeg prøver å lære meg til å like det, og jeg klarer det ikke. Jeg har ikke lyst til å like sill. Jeg har også lyst til å like sardiner. Det gjør jeg ikke. Jeg jobber med saken jeg også Jeg har lyst til å prøve å finne noen oppskrifter Hvor man skjuler sardinene litt En stund så drev jeg og tok I et par sardiner i bananpannekaken Hørs helt forferdelig ut Hvis man tok bare to Hvis jeg tok to så smakte det ikke Hvis jeg tok tre så smakte man det Ja Jeg skulle ønske jeg kunne lære meg å like sill, men det gjør jeg dessverre ikke ennå. Vi kan ikke være perfekt. Nei, vi kan ikke det. Men i hvert fall, litt makrell er bra, men jeg tenker sånn, man skal ikke spise makrell hver dag. Spis gjerne litt makrell i sesong og litt pålegg og sånn, men jeg anbefaler ikke å bruke makrell som pålegg hver dag, fordi den har ganske høye innhold og høy nivåer av miljøgifter. Det er mange som gjør det faktisk, så det er greit å bare vite om at det er en del tungmetaller og miljøgifter i det. Det varierer litt med andre typer pålegg i stedet for. Jeg har lurt velge på om jeg skal dele dette tipset her. For jeg synes det er så fint at jeg nesten er redd for at alle skal begynne å bruke det, sånn at det blir for lite av det. Mariet, nå må du si det. Jeg må si det. I frysedisken til de litt bedre butikkene som har litt mer utvalg, så har de fryst makrellfilet fra fiskemannen, tror jeg det er. Så det ligger fem makrellfileter i en pakke, og de er åpenbart filetert og fryst veldig raskt, for de er ikke antydning til harske. Ja. er kjempe, kjempe gode. Så hvis du kjøper de frosne, og så bare tiner dem over natta, og ikke ligger lenge i kjøleskapet etterpå, for det tåler ikke man kveld, det blir en harsk. Men det er altså så gode. De er fantastisk gode. Takk for tipset, Marit. Jeg kommer til å ta det i bruk, og det kommer 50 000 aldre til å gjøre det. Hvis jeg nå ser at disse butikkene bare skruer opp prisen noe så vanvittig på de makrellefiliene, så vet jeg ikke hva jeg gjør. Da setter vi en anners på saken. Da setter vi en anners på saken. Fordi jeg forløper i en veldig god eller en årleit pris på de. Men i hvert fall... Men hva med laks? Ja, ikke sant? Det er jo det store problemet. Og det er jo utrolig mye å si om laks. Og det er jo mange som kan snakke veldig lenge og mye om laks, og veldig interessant om det. Det er jo et helt kjempeperspektiv på det, både med produksjon, dyrevelferd og alt det der. Men hvis vi holder oss til helse først da, så er det jo sånn at oppdrettslaksen nå, og det er jo nesten bare det vi har, villaks er det færreste som har egentlig noe særlig tilgang på det, men nå er det sånn at oppdrettslaksen har på en måte blitt renere og renere med tanke på miljøgifter, og det er jo fordi, altså opprinnelig så spiste jo laksen det vi kaller marint for, altså for som er da basert på annen fisk og og sånne ting. For det første er det jo dyrt, og for det andre er det jo forurenset av miljøgifter. Så det som skjedde når laksen spiste veldig mye marint for, var at den fikk veldig høye nivåer av miljøgifter i kjøttet sitt. Så den laksen du og jeg har spist når vi vokste opp, nå er jeg litt eldre enn deg, men den hadde mye mer miljøgifter i seg enn det laksen har nå. Og så det de har gjort nå, er jo at laksen har nesten blitt vegetarianer. Vi spiser jo minst 70% vegetabilsk fôr den nå. Ok, det er så bra. Store mengder soya fra regnskogen i Brasil, det som en gang var regnskoget i Brasil. Så det er jo ikke så mye Laksoppdretten vår er basert på denne sojabåten, som vi kaller det. Men de spiser også litt raps og litt andre ting. De har begynt å spise mye mer vegetabilsk fôr, og dermed får de ikke disse marine miljøgiftene inn lenger. Den får kanskje noen andre ting i stedet for, men det er jo for så vidt en annen diskusjon. Men det som er greia er at da har laksen fått mindre miljøgifter, og det er også fordi den har fått mye mindre omega-3 enn det den hadde før. Den har mindre fett i seg. Den har også endret fettets profil, så den har mindre omega-3 og mer omega-6 i kjøttet sitt enn nå. Også mindre vitamin D enn det den hadde før. Men det har vi ikke snakket så mye om. Vi har bare fortsatt å snakke frem laksen som en veldig sunn matvare, og så har den kanskje blitt litt mindre sunn. Når det snakker om næringsstoffer, men så har den absolutt blitt bedre når det snakker om miljøgifter. Så her er det en hensyn man må veie. Men i hvert fall, bottom line, laksen har mye mindre miljøgifter nå enn det den hadde før, og den har mindre miljøgifter enn villaksen. For denne villaksen spiser jo det som er der ute i disse forurensede havene, og den kan jo ikke rense seg selv. Å, det er så trist. Jeg blir så lei meg for at det er sånn at man ikke kan spise villaks. Jo, og det kan man selvfølgelig gjøre. Men ikke hver dag. Ikke hver dag. Og da blir du også, med mindre du bor rett ved en lakselv, så blir du også ruinert hvis du spiser villaks hver dag. Det er de færreste som egentlig gjør det. Men bare det at vi lever på en planet nå der vi må begynne å tenke på dette, synes jeg er ganske urovekkende. Ja, ikke sant? Så det er litt det hele etter perspektivet. Hva er det vi gjør med jorda vår da? Vi... idiotiske mennesker, at vi ikke vil klare å ha litt mer respekt for økosystemet, og å klare å bevare dette her, og sette i gang noen redningsoperasjoner, globale redningsoperasjoner for å virkelig redde havene og gjøre alt hva vi kan. Vi fortsetter jo bare å pøse plast ut i havene og alt det der. Det er triste greier. Men vi prøver å gi noe kunnskap om hva du kan gjøre for noe, hvordan du skal forholde deg til dette, skal du kutte ut all den feite fisken? Nei, vi mener at man ikke skal gjøre det, men at man ikke skal spise dette hver dag, og skal spise den feite fisken litt sporadisk. Når jeg var liten så var det sånn at vi spiste jo ikke laks til hverdags da. Det var jo litt sånn festmat. Før vi fikk dette lakse-eventyret i gåsøgnet. Så jeg tenker at vi skal kanskje litt tilbake til der hvor den feite fisken er litt sånn unntak og at man spiser litt luksus. Ja, ikke sant? Litt luksus. Og da kan man jo kjøpe seg økologisk laks for eksempel. For der har man i hvert fall litt mer styr på miljø og dyrvelferd. Det er ikke nødvendigvis noe lavere innhold av av miljøgifter. Men de har det bedre. Ja, for det er jo noe vi skriver tydelig i boka, at vi anbefaler ikke oppdrettslaks, og det er ikke på grunn av miljøgiftene, det er verdibasert. Fordi at denne lakseproduksjonen er så problematisk for handelsmennene, havene våre, altså fjorene våre, den forårsaker ekstreme miljøødeleggelser. Og det er en helt forferdelig dyrevelferd. 20 prosent av laksen dør i mærene. Det hadde vi ikke godtatt i noen annen produksjon av husdyr, som vi kan kalle det. Tenk da, hvis du skulle hatt en bonde som driver med kyr, og så dør liksom 20% av disse kyrne fordi at ikke dyrvelferden er i orden. De hadde jo blitt anmeldt og mistet konsumtionen, ikke sant? Alt det greiene der. Ja. Så at det ikke blir ivaretatt, og det er jo myndighetene våre som ikke klarer å styre dette her, lakseproduksjonen. Det er helt åpenbart at det vi må gjøre er at vi må skalere masse ned til vi får styr på disse problemene, og så kan man sakte, sakte vokse, kanskje med hjelp av ny teknologi. Det der blir ikke varetatt, og det er en skandale, rett og slett. Derfor kan vi ikke anbefale laks, men samtidig skriver vi veldig tydelig at vi mener at dette her er jo ikke enkelt for brukeransvar. Det er jo myndighetene våre som ikke ... tar vare på dette ansvaret. Så hvis du vil bruke laks, så gjør det likevel, men det er ikke noe vi kan si at vi stiller oss bak det valget. Men jeg synes det er så fint, det gjennomgående i hele boka deres, at dere snakker om dyrevelferd, og det er veldig viktig for meg. Og jeg kjenner at dere snakker også om økologi, og hvorfor man skal velge økologisk. Kan du si bare litt litt om det? Ja, det er også noe som ... som går igjen i disse forskjellige tekstene som handler om råvarene. Nå skrev jeg masse om økologi i den forrige boka, med dette med spøytemidler og hvordan de påvirker oss, og hva vi vet om det og sånn. Jeg kan jo fortelle kort om det, Marit. Vi har jo hørt at ikke det er så farlig med disse spøytemidlene. Ja, ikke sant? Og så er spørsmålet, hvor godt har vi egentlig sjekket det? Svaret er jo at det har vi jo overhovedet ikke sjekket i det hele tatt. Og vi har jo app, absolutt ikke sjekket disse sprøytemidlene i kombinasjon. Det tror jeg nesten at veldig få forbrukere faktisk er klare over det. At vi får jo sprøytemidler i kombinasjoner, det er ingen av de som har testet i kombinasjoner. Det er jo... det er jo et kjempeproblem i seg selv at man bare liksom antar at disse stoffene skal virke likt hvis man bare legger til det og det og det og det stoffet at ikke det skal være noe problem å få disse her kombinasjoner så Så det er jo det ene, og det begynner etter hvert å komme mange studier som viser at de som spiser økologisk mat har mindre risiko for mange forskjellige typer helseproblemer, som er disse helseproblemene som vi står overfor, eller som vi prøver å bekjempe. Det er både koblet mot metabolisk helse, altså overvekt, fedd med hele vektøkning, og det er diabetes type 2, det er kreft for eksempel, og så dette med fruktbarhet. Særlig hos menn. Hvordan da? De som spiser økologisk mat har mye bedre setkvalitet enn de som ikke gjør det. Når vi vet at setkvaliteten til menn har falt drastisk de siste 40 årene, det er ganske skremmende å se. Ikke bare har de mindre spermceller per, når man måler det i en sånn enhet, men det er dårligere aktivitet der. Så det er noe med... igjen den der helheten hva er det vi gjør med denne planeten vi bor på, hvordan håndterer vi disse vi er jo ikke førevarer på noen ting først så eksponerer vi folk for stoffer og så begynner vi å sjekke gikk det til greit og så finner vi ut at det går jo overhodet ikke greit og så tar det lang tid før det kommer noen reguleringer på det så alt Det henger så etter. Så når vi får reguleringen på bruk av et sprøytemiddel, for eksempel, så har jo folk vært eksponert i mange tiår allerede. Og et veldig godt eksempel er jo dette her med disse stoffene som kalles for klorpyrifos og metylklorpyrifos, var det vel, som ble forbudt i 2020. Og det var jo fordi at man hadde funnet ut at disse stoffene hadde noen veldig skadelige effekter som man ikke hadde sjekket dem for. Så det er også et problem. Hvilke effekter er det vi sjekker disse stoffene for? Og mange av de effektene vi ser nå er jo nettopp sånne effekter som ikke de har blitt kontrollert for. For eksempel på effekter på tarmfloraen, og på immunresponser, og på metabolisme som følger av det, og slike ting. Her var det snakk om nerveskade da, med disse klorpyrifosstoffene. Da hadde vi forbrukere allerede vært eksponert for disse stoffene i mange, mange år, og så har de blitt forbudt, og så har de blitt tatt ut. Det er jo mange eksempler på at akkurat det har skjedd, at man har antatt at ting var i orden, og så har man funnet ut at det var hvis ikke i orden likevel, ja da får vi forbi disse stoffene. Det er veldig sjeldent at det går andre veien, at man finner ut at det var hvis ikke noe problem i det hele tatt. la oss øke grenseverdiene, eller hvor mye vi kan få lov til å tilsette i maten. Det går jo ikke den veien, det går alltid andre veien. Vi henger alltid etter, vi er ikke førevar, og vi klarer ikke å ivareta det der matrygghetsaspektet der. Men hvordan er du? Er du pragmatisk med tanke på hvis du finner mat som ikke er sprayet, hvis du ikke finner mat i butikken, la oss si du skal kjøpe paprika, så er det ikke økologisk. Kjøper du da ikke Ikke økologisk? Nei, og nå har jeg også masse triks, for jeg har holdt på med dette her, jeg har gjort research og snakket med bønder og produsenter i alle år, så jeg har også mine triks. Jeg vet for eksempel at hvis det står miljøgartneri på paprikene og på tomatene, så vet jeg at de ikke sprøyter, eller de sprøyter bare i nødstilfelle, så de driver jo mye bedre praksis. Så jeg leter jo for eksempel etter det, og det er klart, det er ingen som er upåvirket av disse matprisene som har økt, så når plutselig den økologiske paprikene koster 2%, 160 kroner i kiloen, og så den andre paprikken koster kanskje 150 eller noe sånt, og så blir det jo litt sånn, orker jeg egentlig å betale så mye for den økologiske? Og noen ganger så orker jeg det, og noen ganger så orker jeg ikke det, og så må jeg lukke litt øynene for... å være litt pragmatisk da og så er det også noe med hva får man tak i det er ikke sånn at jeg kjører til en annen butikk nødvendigvis for å kjøpe noe jeg ikke fikk tak i på den ene butikken så mye tid har ikke jeg i hverdagen min men jeg tenker ofte sånn, kan jeg bruke noe annet ja, nei men så velger jeg da miljøgartneri på å bruke automatet men det er ikke alltid at det er mulig, det er ikke alltid du har en sånn en utvei men jeg kjøper de tingene som liksom er Så mye jeg kan forsvare i budsjettet på en måte. Jeg prioriterer det veldig, veldig hardt. Og når jeg ikke får tak i økologisk mat, eller mener at det er så dyrt at jeg ikke orker å betale så mye, så kjøper jeg konvensjonell mat. Men jeg skulle ønske igjen, vi snakket om hva det er som er forbrukernes ansvar her. Jeg skulle ønske at vi som forbrukere hadde sluppet å velge mellom mat som inneholder rester og sprøytemidler, og mat som er fri for dem. Når det faktisk er mulig. Derfor synes jeg igjen, skam på myndighetene våre. De har jo skrotet regjeringen. Vi skrota jo vår økosatsing i Norge for noen år siden. Vi hadde jo faktisk det, en satsing på økologisk landbruk. Som de har i Sverige og i Danmark. Ja, ikke sant? Og i Tyskland. Det de klarer der er å gradvis vende større del av landbruket til å drive økologisk og produsere uten bruk av sprøytemidler. Hvis de klarer det i Sverige, Danmark og Tyskland, hvor skal vi ikke klare det i Norge? Det er jo ingen god grunn til det. Og så er det alle disse innvendingene, ja, men da får vi alt for liten matproduksjon og så videre, men det stemmer jo heller ikke, fordi det er gjort analyse på det der, at innen hele EU så kan vi klare å produsere og føde oss selv på økologisk mat sammen, Men det betinger at vi begynner å jobbe litt smartere, at vi slutter å kaste så mye mat for eksempel. For det gjør vi også, ikke sant? Vi kaster ekstreme mengder mat, og vi overkonsumerer fordi vi spiser dårlig mat. Så hvis vi slutter med disse tingene der, sånn at vi faktisk produserer den maten som er bra for oss, og spiser opp den, så er det fullt mulig. Og så må det jo ikke være svart-hvit heller, man må jo ikke spise bare økologisk mat. Men man kan prøve å liksom... Ta de tingene som man spiser mye av, kanskje. Jeg tenker at hvis det er noe du spiser veldig mye og veldig ofte, så er det viktig at man velger økologisk der, fordi da blir den totale belastningen såpass mye større. Men er det noe studier på, er det bedre å spise ikke økologisk enn i det hele tatt? Ville du... Hvis du ikke fikk muligheten til å kjøpe noe økologisk, ville du spist frukt og grønnsaker? Ja, absolutt. Det er kjempefint å spørre om det. For den tanken hadde jeg i hodet at jeg skulle si, og det kan gå til at jeg hadde glemt det. Men det er ganske tydelig fra forskningen at det er bedre å spise frukt og grønt med sprøytemidler på enn å ikke spise det helt ennå. Det er veldig, veldig tydelig. Det er veldig greit å vite. Ja, ikke sant? Så for all del spis mye frukt og grønt du kan liksom, eller innenfor rimelighetens grenser. Vi skal jo ikke bare spise det igjen, ikke sant? Vi skal bli mettet, vi skal bli godt ernært og så videre, men vi skal spise den der ferske, altså disse planteråvarene. Men igjen så er det jo også sånn, stort sett så er det jo sånn at norsk mat er bedre enn annen importert mat. Norsk er bedre enn EU, som er bedre enn tredje landet igjen. Hvorfor det? Hva er det som er forskjellen? Vi er mer restriktive. Norsk landbruk er generelt mer restriktive på bruk av sprøytemidler, men det er noen unntak der, og det er bær. Norske bær er sprøyta veldig mye. Hvorfor er det sånn? Det er nok noe med klima og slik ting som gjør at de er veldig utsatt for forskjellige typer oppvekst og slik ting. Du vet jo også når du plukker et bær eller ser hvordan de vokser ut i naturen, så fort du har plukket høst av de og tatt de inn i huset, så tar det ikke lang tid før de i bringbæra begynner å mygne og og slike ting. Så det er nok noe, jeg tror det er en viktig faktor der. Da får man jo kjøpt for eksempel disse krasne økologiske bærene, vi bruker masse av dem. Ja, det bruker jeg også. I sommer så kjørte jeg, jeg tror det var 45 minutter under, på en gård som heter Søndre Røynegård, for å få økologiske bringebær, og folk flirte veldig av meg. Men det er veldig hyggelig, jeg tok med meg sønnen min, og det er så fine folk som jobber der. Det er så hyggelig, og de der gårdsbesøkene, jeg gjør også det, jeg tar med ta med hele gjengen med mine barn og kjæresten min og hans barn når vi reiser og plukker blåbær så har det blitt tradisjon på å dele oss gård i Sørpår eller i Skjebård Skjebær heter det som dyrker økologiske blåbær, og kan du plukke selv. Så da plukker vi fryserne fulle, og så spiser vi av det hele vinteren. Å, fantastisk! Og det er jo sånn, ja, det høres utrolig tungvint ut å ta den der turen for å skaffe seg blåbær, men det er så mye mer. Det er jo et gårdsbesøk, ikke sant? Det er en opplevelse, det er en nærhet til de som faktisk produserer maten. Og det er kjempefint å vise barna det, og det er masse andre... når man er på disse gårdene. Du kan kjøpe annen mat, og du kan treffe dyrene, og du kan prate med bønnene, og ikke minst så får disse bønnene fortjenesten selv. Og det får de jo ikke når de selger gjennom kjeden. Ja, det er så viktig, og det er kjempebra. Det skriver vi også om i boka, i kokeboka. Vi har rettet liksom... Til slutt i boka er det jo en sånn takk, så den retter vi da til bønnene, som er de som faktisk produserer maten vår. Og som gjør så utrolig viktig jobb for oss. Herre min. Mot alle odds, egentlig. Mot alle odds, for det er kjempetøft å drive med det her i Norge. Og de får ikke akkurat noe drahjelp. Så vi har jo på en måte... som samfunn der også, med å ivareta en av de aller viktigste funksjonene i samfunnet vårt, som er å være selvforsynt på mat. Så det håper jeg virkelig at det kommer en ... Altså, hvorfor er ikke dette her en bred politisk diskusjon? Hvordan skal vi redde landbruket vårt nå? Og hvordan skal vi få opp selvforsyningen, som er kritisk lav? Jeg håper at det skjer en dring der også. Vi må bare håpe på det, og jeg tror ... tror at jo flere som forstår hvor viktig maten vår er for oss, hvor viktig det er for helsa vår, hvor viktig det er for bærekraft, ikke sant? Det er jo kjempeviktig at vi ikke må importere alt fra utlandet. Hvor bærekraftig er det at vi må importere all maten med fly og båter fra andre sider av jorda? Ja, ikke sant? Og da er det jo viktig at man ... Og så er det godt å definere bærekraft. Da kan man også sparke tilbake til disse nordiske kostrådene som faktisk ikke har vurdert bærekraft, men som har vurdert en bitte liten del av det, som de kaller for klimamessig bærekraft. For eksempel da ikke inkludere selvforsyning. Hvor bærekraftig er man uten selvforsyning? Det må være grunnpremisse. Det var også, kan du benytte sjansen til å snakke fra Anders Nordstein igjen, fordi han har skrevet en tekst om bærekraft i denne boka. Ja, det var veldig fint. Jeg var nesten ferdig med manus, og tenkte at jeg har bare igjen den der teksten om bærekraft, den må jeg få skrevet, den må jeg virkelig lese mye, så tenkte jeg bare, nei, vet du hva, nå spør jeg Anders, for det er han som kan dette best. Og så liker jeg veldig godt måten han skriver på. Han skriver så klart og tydelig at man skjønner hvor... Hvor enkelt dette egentlig er, hvis vi bare forstår de store sammenhengene. Marit, du skal videre ut i dagen, men jeg har noen spørsmål til deg før du skal videre. Hvordan kan vi gjøre maten vår mettende? Vi er jo opptatt begge to av dette med å ikke småspise hele dagen. Så jeg har en veldig liten tendens til at hvis jeg ikke spiser meg ordentlig mett, Hvordan kan du gjøre et måltid mettende? Jeg også gjør det. Hvis jeg ikke spiser mer mett, så går jeg og småspiser. Det er jo fordi hjernen er fortsatt sulten. Det er jo ikke magen som skal bli mett, det er jo hjernen som skal bli mett. Så vi må spise på en måte som kikker inn i disse metthetsmekanismene. Grunnpremisset blir jo å spise råvarubasert mat. Det har vi til og med testet eksperimentelt i studier. For eksempel en studie som vi har snakket om før, i forbindelse med ultraprosessert mat, hvor man så at når folk spiste råvarebasert mat i stedet for den ultraprosesserte maten, så var de mindre sultne og mer mette. Sånn biologisk, man kan måle det. Så det blir på en måte grunnpremisse. Man må spise råvarebasert, men det hjelper ikke å bare sette seg ned og spise agurk, tomat og salat og tro at du blir mett. Man må jo ha disse forskjellige komponentene som virker inn på mettetsmekanismene våre. Og da ... Jeg er ikke noe særlig glad i å bryte maten ned i disse enkeltkomponentene og snakke om maten som om den er proteiner og karbohydrater og fett, men det er jo egentlig litt det det handler om, for vi vet at disse stoffene trykker på metthetsmekanismene våre. Så vi må jo ha noen proteinkilder når vi spiser, fordi det er noe av det som gjør oss mette. Og vi må ha fett, som vi har sagt om. Fett gjør oss også mette. Og fett gjør jo også at det stopper, hvor fort maten går gjennom fordelsesystemet. Har du mye fett i maten, så slippes maten saktere ut i tarmen, sånn at tarmen skal få lov til å bearbeide og ta opp dette fettet. Hvis vi har godt med proteiner og fett i maten, så holder vi oss mette lenger. Men det er jo ikke noe tvil om at den karbohydratrike maten også gjør oss mette. For eksempel, jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg blir så mett av å spise potet. Ja. Ja. Jo, den har jo forsovet litt proteiner, men den er i hvert fall ikke særlig fetterik. Men jeg tenker at trikset er å få disse matvarerene i kombinasjon. De må ha noen animalske matvarer som typisk er fetteproteinrike, og kombinere dem med noen planteråvarer. Da har vi jo sånne måltider som kjøtt, potet, rotgrønnsaker, koldgrønnsaker, sånne type ting, og sette dem sammen, og selvfølgelig egg og sånne ting. Sette sammen et måltid på en måte som gjør at man blir mett. Men der igjen er det litt individuelle variasjoner. Noen mennesker kjenner at de blir mye mettere hvis de spiser litt karbohydratredusert. Mens andre kjenner at, nei, vet du hva, jeg må ha brød og potet til kostholdet mitt for å bli mett og fornøyd. Så da må man også legge opp til at det må være lov å prøve seg litt fram, og finne ut hva er det som gjør at jeg blir mett og fornøyd, og ikke får den der trangen til å gå og småspise. Og jeg mener at hvis man blir sulten sulten igjen en time eller to etter et måltid, da har man spist alt for lite, alt for lite næringsrikt. Så da må man prøve å justere, og finne ut av hvordan kan jeg gjøre måltidene mine mer mettende, eller kan jeg spise noe annet? Så bare et eksempel er jo at hvis du spiser en salat til lunsj, da kan man jo ikke spise en grønn salat med litt grønnsaker oppi og tro at man blir mett. Når jeg spiser salat til lunsj, så har jeg tre hardkokte egg og gjerne noe tunfisk salat og ost og nøtter og frø og de tingene som faktisk gjør deg mett. Store mengder med den ordentlige metten av maten. Eller for eksempel, vi snakket jo om den havregrøten. Hvordan kan man gjøre den litt mer mettende? Kjøre på med en god klump med smør, og man kan ha eggeplomme for eksempel. Nøtter og frø, ristet nøtter og frø. Det smaker jo helt fantastisk godt. Prøve å se på med de tingene som virkelig gir metthet, og som gjør at man har Også har noe tygge på, for det er også bra for metthet at man tygger. Ja, og det er bra for hele kroppen. Og jern består jo av ... Jeg husker ikke hvor mange prosent fett, men vi trenger fett og proteiner og karbohydrater. Men det som har skjedd i veldig, veldig mange år, er at vi har tenkt at karbohydrater er det beste. Vi kjører på med masse karbohydrater og har spist veldig mye karbohydrater i stedet for fett, for eksempel. Ja, og så har vi ... helt karbohydrater i stedet for å snakke om kvaliteten på maten da, ikke sant? Og det blir veldig, veldig feil. Altså kvaliteten må være der. Først, det må være sånn grunnpremiss. Maten skal være overvarebasert, da er det bra kvalitet uansett. Og så må man da sette sammen disse måltidene sånn at man blir ordentlig god og mett og får litt av de litt forskjellige matvarugrupper, tenker jeg er en god idé da. Til så mange måltider som mulig, liksom. Eller til de fleste av måltiden at man får med litt flere matvarugrupper da. Selv har jeg gått med glukosmåler, og jeg så at det var utrolig stor forskjell hvis jeg tok nok fett i maten, for eksempel havregrøten, enn hvis jeg ikke gjorde det. Og da merker jeg også at jeg blir mye lengre mett. Så nå spiser jeg havregrøntsgrøt igjen, men jeg har mye mer fett i, og så har jeg begynt å ta i valnøtter, og nå frøfræver. Det er så godt med den. Og så var det en litter som sa ta opp i en eggeplomme, så det har jeg begynt å gjøre. Genialt. Ja, ikke sant? Det er Det er bra. Det er skikkelig, da blir det sunt og næringsrikt. Og når du kom inn døra, Marit, så hadde du tatt med deg et surdisk brød som du hadde baka til meg. Det var så smilt og gøy at jeg hadde vært og spist det. Det er jo et brød fra boka, som egentlig i boka står det med vanlig jær, sånn langtidshevet brød. men nå hadde jeg for deg smelt opp i litt sur der. Åh, du er snill altså. Vi har vært innom veldig mye bra nå, Marit. Er det noe du synes er viktig å få fram nå når vi har deg inne? Åh, jeg har jo så mange kjepphester jeg rir rundt på, og mange ting som er viktige, så jeg vet ikke hva jeg skal trekke frem som viktig. Nei, men det var jo litt sånn kokeboka som er greia her. Det var det vi ville med denne kokeboka, vi ville egentlig vise frem hvor enkelt det kan være å lage mat fra råvarer. Så vi ville egentlig bare liksom... Vi må slutte å si at vi ikke har tid til å lage mat. Vi må bare finne ut hvordan vi kan lage bra mat og få det til å passe inn. Og det er nettopp det vi prøver å vise frem i denne boka. Og så tenker jeg også bare i det perspektivet da, Vi er jo ikke noe redde for å si til alle at de må bruke masse av tiden sin på å trene, for eksempel. Det er helsebevarende adferd. Hvorfor skal vi da være så redde for å si til folk at du må faktisk lage litt mat selv fra bunnen av hvis du skal spise bra og holde deg sunn og frisk? på kostfoldet ditt. Du blir nødt til å gjøre det. Du blir nødt til å legge inn en liten innsats på kjøkkenet. Det trenger ikke å være helt utrolig mye, og du kan ta det gradvis og finne ut hvordan kan jeg få dette inn i hverdagen min. Også selvfølgelig se seg om etter de mindre eller de råvarebaserte alternativene som egentlig er ferdig til konsum, det viser vi også ganske mye fram i denne boka. Det er jo masse av dem, men hvis man bare skruper den radaren og setter på seg de brillene og ser hva er det som finnes der ute som er råvarer, men som ikke krever masse tilberedning og masse arbeid. For eksempel, det er så enkelt som å lage seg en omelett i stedet for å steke seg en grandiosa. Sånne ting. Det er så overkommelig å lære seg og få til hvis man bare åpner opp for det perspektivet. Det blir så mye mer glede i å spise denne maten. Gutterne mine, jeg ser hvor ... utrolig glad de blir når de skjær. Anton på fire år skjær opp agurken til tacoen. Og det blir så svære klumpa. Men han blir så stolt av at vi spiser det i tacoen. Det er så mye matglede i det der. Det er veldig mye Det er mye både nyttig kunnskap og ferdigheter, og det er mye glede, og det er mye sånn sosialt samverd, og det er mye mer som følger med det. Å lage mat hjemme betyr ikke at man alltid må lage alt fra skvært, men det finnes triks for det også. Lage store personer til et par av middagene i uka, så har du ferdig middag to andre dager. Sånne ting, vi må begynne å jobbe litt smartere sammen. Men det der med å ta med barna, som du sier, med at barna med den største selvfølge, når de en eller annen gang flytter hjemmefra, kan fikse seg litt enkelt bra mat og veit hvordan man gjør det, og vet hvordan man håndterer stekpanner og stekovner, og kan veie litt og måle litt, og har de ferdighetene med seg. Det er utrolig viktig. Og så er det kjempefint. Det gir mye kvalitet, livskvalitet, å kunne gjøre sånne ting Sammen også som familier da. Ja, ja, absolutt. Så artig med ny bok, Marit. Jeg håper at den går ut i de tusen hjem, for vi trenger å lære oss å lage masseforbundet av. Og når man har lært det, så er det så enkelt. Men jeg husker selv hvor tungt det var. Jeg var ikke en mester på kjøkkenet. Min mor er kokk. Hun er helt rå på kjøkkenet. Og hun hadde fire barn, ikke sant? De fikk fire barn på fem år. Hun måtte lære seg å lage enkelmat, sunnmat, kjapt. Og Jeg har ikke funnet den gleden før jeg ble voksen selv. Men når jeg fikk egne barn, så ser jeg bare, herregud, hvor fint det er. Jeg blir så glad når jeg kan gi den maten til barna mine. Men når jeg er alene, Marit, herregud, da krever det mye motivasjon for å lage meg en ordentlig middag. Ja, men da kjører vi om lett. Ja, jeg vet. Cocktail. Eller en stor porsjon med et eller annet bra, så spiser man det samme flere dager. Det gjør i hvert fall jeg. Da er jeg litt sånn lat på det, synes jeg. Det er helt greit. Man må være litt pragmatisk. Ja, absolutt. Men tusen takk for at du tok deg tid til å komme ut hit til meg, helt på Fornebu, Marit. Og jeg gleder meg altså så til å begynne å bruke dine oppskrifter. Ja. Så bra, jeg håper du får glede av dem, og håper alle andre som kjøper boka for oss. Og kokoboka er ute den ... Det kommer i butikk 10. oktober. 10. oktober, og dere kan kjøpe de hvor dere vil, også på nett. Er det noe sted mine litter kan nå derpå? Ja, altså nå har jeg så mange følgere at jeg kan ikke drive å kommunisere en til en med folk, selv om jeg får ekstremt mange meldinger. Men de som ønsker å følge det jeg formidler, så er det først og fremst på Instagram under Marit Kolby, og så er det ernæringsbiolog Marit Kolby på Facebook. Og så er jeg også på Twitter, men der går det mest i vitenskap og engelsk og litt mer ... andre typer diskusjoner. Så der kan man følge meg og se hva jeg legger ut av ting og ting. Det er masse spennende å se her. Og dere kan nå meg på Dr. Anette Dragland på Facebook og Instagram. Skriv under i kommentarfelt hvis dere ønsker å svare, for der får dere til å svare. Og hvis du tenker at denne episoden var til nytte, og du ønsker å gi litt matglede til noen andre, så del den med noen. Og ja, med det så sier vi tusen takk for i dag. Takk for i dag. Ha en nydelig dag. Håper den bringer masse god næring til deg og dine. Ha det godt!