#249. Hvorfor gjør vi ikke alltid det vi vet er best for oss og hvordan kan vi endre på det? Med mentaltrener Anniken Binz.

For oss som jobber i klinikken kan dette ha stor positiv innvirkning i arbeidshverdagen vår. Som lege Katja sa, før måtte jeg skrive journalen etter at pasienten hadde gått ut eller mens han satt der. Men nå gjør jeg ingenting. Jeg bare sitter og prater og trykker på knappen. Ferdig. Det tar sekunder.

Illustrerer den praktiske fordelen med talegjenkjenning i helsevesenet.

Jeg er så lei av at folk føler at de feiler og blir lei seg fordi de ikke får til det de skal, føler seg mislykket. Det er egentlig så enkelt når vi skjønner hvordan ting henger sammen.

Anniken Bins' motivasjon for å skrive boken 'Supervaner' og et optimistisk syn på vaneendring.

Vaner er utgangspunktet. Det er alt som styrer oss, som vi ikke bevisst trenger å gjøre. Vi har jo alle hørt om autopiloten.

Definisjon av vaner og deres ubevisste natur.

Hjernen vår vil spare energi, og den vil holde oss trygge. Så i en verden der hjernen kan velge, vil den alltid velge den enkleste utveien, den som krever minst energi.

Sentralt prinsipp for å forstå hjernens motstand mot nye vaner.

Alt som er nytt kan jo potensielt sett være farlig. Og alt det som vi har gjort før, selv om det er en vane som er å droppe treningen, sette seg foran Netflix og spise potetgull, som gjør oss deppa. For hjernen er det det beste du kan gjøre, fordi den vet akkurat hva som kommer til å skje. Det er ingen overraskelser. Det er trygt.

Forklarer hvorfor hjernen foretrekker gamle, kjente (selv dårlige) vaner.

Når kroppen går inn i stress, så skal den jo bekjempe en fare, eller få deg unna den faren. Da skal den være effektiv. Den skal spare tid, den skal spare energi, og den skal gjøre det som er aller raskest. Det er jo de gamle nervebanene.

Mekanismen bak tilbakefall til gamle vaner under stress.

Alt det vi gjør, det gjør vi fordi det funker. Hjernen er ikke sånn som bare finner på ting for moro skyld, alt det hjernen får deg til å gjøre, det gjør den fordi det funker, fordi det tilfredsstiller et behov.

Sentral innsikt om at all atferd, selv den uønskede, tjener et underliggende behov.

De mønstrene som da skapes fra 0 til 7 år, de styrer oss hele livet, med mindre vi går inn og endrer på det.

Understreker hvor formativ barndommen er for våre dype mønstre.

Det vi kaller selvsabotasje, det er bare en overlevelsesmekanisme.

Re-tolkning av selvsabotasje, fra en negativ handling til en beskyttelsesstrategi.

Aller, aller første steget [for endring]... er den bevisstheten hva som foregår i hodet.

Viktigheten av selvbevissthet som utgangspunkt for all endring.

Det viktigste grunnlaget for alt av endring er kjærlighet og raushet til deg selv. Å kritisere seg selv og dømme seg selv... det gjør det bare vanskeligere.

Understreker nødvendigheten av selvmedfølelse i endringsprosessen.

Hvis du har evnen til å bekymre deg, så kan du også visualisere.

Enkel måte å forstå at de fleste kan visualisere.

Omelon tilbyr en løsning som heter Tandem for talegjenkjenning som tar utgangspunkt i samtalen mellom behandlere og pasient, og gjør den om til et journalnotat.

En spesifikk produktbeskrivelse fra sponsoren, som hevder å effektivisere journalføring i helsevesenet.

Det tar tre uker å etablere en vane.

Et vanlig utsagn som Anniken Bins utfordrer og nyanserer, og sier 'jeg vet ikke' da det avhenger av mange faktorer og individuelle forskjeller.

Alle vanene er ubevisste, og de skal være ubevisste.

En sterk påstand om vaners natur, som er fundamental for å forstå hvordan de fungerer og hvorfor de er vanskelige å endre bevisst.

Mange av oss har en personlighet som vi tror er personlighet, men så er det bare tillærte vaner, og dette er ting som sitter veldig dypt, og det kan endres.

Utfordrer det tradisjonelle synet på personlighet som fast, og hevder at mye av det vi oppfatter som personlighet er tillært og derfor foranderlig.

Alle hjerner ser etter bevis på at de er i fare, og det å ikke være nok, det er det farligste av alt, fordi da tenker hjernen, ja, men da kommer jeg til å bli utstøtt av flokken.

Kobler følelsen av utilstrekkelighet direkte til en evolusjonær overlevelsesmekanisme og den dype frykten for utstøtelse fra en gruppe.

Hjernen vår er en mønstermatchende maskin, og den verden vi opplever på utsiden av oss, den er skapt av de mønstrene vi har inni oss.

Hevder at vår ytre virkelighet i stor grad er en refleksjon av våre indre tankemønstre og overbevisninger.

En sterk hendelse kan klare å overstyre alt det her [gamle mønstre]... Jeg er faktisk ganske atletisk.

Påstanden om at en enkelt, følelsesmessig sterk opplevelse kan føre til en rask og fundamental endring av identitet og dype mønstre.

Følelser er med på å skape de nye nervebanene. De blir raskere og sterkere når vi hekter følelser på dem.

Påstanden om at følelser har en direkte og akselererende effekt på dannelsen og forsterkningen av nye nevrologiske baner i hjernen.

Hjernen din bruker to verktøy for å få deg unna å gjøre det nye tingen, eller farlige tingen. Det er enten å skru på følelser, sterke følelser... eller å komme med unnskyldninger som er så gode at vi tror på dem selv.

Beskriver hjernens to primære, ubevisste strategier for å opprettholde status quo og unngå nye, potensielt 'farlige' handlinger.

Hjernen klarer på en måte ikke å se forskjellen på det du visualiserer, eller det som faktisk skjer. Den [visualiseringen] forbereder deg på det, for det er det den forventer skal skje.

Forklarer det nevrologiske grunnlaget for hvorfor visualisering er et effektivt verktøy, da hjernen behandler det som en reell erfaring, noe som bygger nye nervebaner.