Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shady og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle.
De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med.
En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie, er boken Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt. Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok.
Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y.no skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Vit at hver eneste drape og hvert eneste menneske, det betyr noe. På både godt og vondt. Sånn at hver det der menneske som betyr noe på godt, derfor så betyr det noe hva hver eneste fastlege gjør, og det betyr noe hvert eneste valg du selv tar. Og det gir deg litt makt. Og den makten gir egentlig håp. Fordi at når det er sånn at alt teller, så teller det også hva akkurat du gjør. Hva er det du gjør?
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette og jeg jobber som lege og jeg ønsker å gjøre forskningsbasert, nyttig og objektiv kunnskap lett tilgjengelig for alle. Og i dag så er jeg så heldig å ha med meg to av de dyktigste damene jeg vet om. Bakterieforsker og mikrobiolog Jessica Lønn Stensrud og journalist og forfatter Ingeborg Senneseth.
Ingeborg Senneseth er journalist, samfunnsdebatant, forfatter og styremedlem i Norske Penn. Hun er utdannet sykepleier, og hun har fra 2013 jobbet som journalist i Aftenposten og vært en viktig stemme i debatten om antibiotikaresistens.
Hun, Jessica Lønn Stenstrud, er mikrobiolog og har i mange år forsket på bakterier ved Universitetet i Oslo. Hun er veldig interessert i bakterier og har blitt omtalt som hele Norges bakteriedame. Hun har skrevet flere bøker om bakterier og om deres viktigste rolle. Hjertelig velkommen til podkasten, dere to. Tusen takk.
Det er en ære å få sitte her sammen med to så dyktige damer. Tusen takk for at dere tok dere tid. Du, takk likevel. Jeg er så glad for at jeg får sjansen til å sitte og henge litt og drikke litt te med Jessica også. Vi har jo møttes før, og jeg har selvfølgelig lest hennes bøker og brukt dem som kilder i mine saker.
Og jeg mener jo egentlig så burde du ikke ta med det med sykepleier, for det blir alltid sånn «åh, åh», for det er så lenge siden jeg gikk den utdanningen. Men jeg har det veldig med meg, måten jeg tenker på. Selv om det ikke er med i den der faglige biten, for sykepleiere er jo faglige, flinke folk som hele tiden må oppdatere seg på kunnskap. Men den måten å tenke omsorg og tenke helhet på,
Det er jo også med når man tenker på bakterier. Så det er jo med på den måten. Ja, og det tror jeg er en veldig fin utdanning å ha i bunn. For du skriver jo om veldig mye, mange forskjellige temaer.
Ja, det er jo alltid fra antisemitisme og vaksinemotstand til mye om selvfølgelig psykisk helse. Og det er jo mye fra bakgrunnen av at jeg har vært innlagt i tre år selv for anoreksi. Sånn at jeg har så mange erfaringer med helsevesenet fra helt ulike hold, både fra det å stå
i Dagsnytt 18 studio og være så streng som jeg har aldri vært i hele mitt liv med Bent Høie, fordi at nå skulle han snart gå av, så jeg måtte virkelig få noen svar her. I den grad at jeg måtte si til han etterpå at du vet hva, det var ikke meningen å være så ille, og han sier da at vet du hva, nå har vi sikkert møttes hundre ganger i løpet av min statsrådperiode, og det er alltid en fornøyelse, selv om det er utrolig ubehagelig. Hahaha!
Du er den verste og den beste som jeg kan møte på. Så det var veldig god stemning hele veien, og han er jo utrolig dyktig og viktig. Det er jo derfor at man kritiserer, og det er jo derfor jeg prøver å gjøre de tingene jeg gjør, og jeg går jo aldri etter noen som det kan ligne på å sparke nedover. Det er jo alltid oppover, og det er alltid folk som jeg forventer at kan svare veldig godt for seg. Men det kan liksom være ...
Den ene dagen er jeg i dagsnytt 18 og prøver å få orden på verdensproblemer bokstavlig talt, og den neste kan jeg jo sitte i en krok og lure på om at søren burde være innlagt igjen. Så livet er ganske sammensatt, men jeg er veldig glad for å sitte her, for det er en bra dag, og det er bra folk, og jeg er glad i å høre hva dere har å fortelle.
Veldig artig, og for et kompliment fra den tøyet. Den beste og den verste. Det er derfor jeg er så glad for at du har engasjert deg i denne debatten som vi skal diskutere i dag. Antibiotikaresistens er for mange veldig søkt. Hva er det, og hvorfor skal jeg bry meg om det? Det er jo tusen andre ting å bry seg om. Men...
Dette er noe vi virkelig må ta tak i. Men når du sier det med tusen andre ting å bry seg om, det er jo en liten hersketeknikk som heter «whataboutism».
Når folk kommenterer sånn, ja, hvorfor skriver du om det der? Hvorfor skriver du ikke om noe som egentlig er viktig? Og det skjønner jeg litt hvis jeg har kritisert en blogger for å bruke kollagen. Så er jo egentlig ikke det. Det er ikke så viktig, men det er veldig viktig i prinsipp da. Og når noen sier at, ja, hvorfor tar du ikke noe virkelig viktig?
så pleier jeg faktisk å svare hver gang, ja, vet du hva? Det som er virkelig viktig, det er antibiotikaresistens. Og derfor tar jeg opp det også, men jeg må også skrive om andre ting. Men det er svaret. Ja, det er det jeg faktisk synes er viktigst av alle ting, punktum. For vi er helt sjanseløse da, hvis ikke. Det er akkurat det. Men da må vi nesten vite det.
Hva er egentlig antibiotikaresistens, og hva er bakterier, og hva er virus? Og for å forstå det så tenkte jeg, kanskje Jessica du kan fortelle kort, hva er bakterier og hva er forskjell på en bakterie og et virus? For det er veldig mange som ikke vet forskjellen. Bakterier og virus for den saks skyld også, det er jo de minste vesene vi har på jorda. Og de var jo også blant de første som var her på jorda. Så de har jo på en måte vært med og laget jorda sånn som vi kjenner den i dag.
Vi har vært med på å gi oss oksygen i atmosfæren, og vi har vært med i økosystemet som er hele jorda, og har vært hele veien. Vi hadde kanskje ikke blitt oss mennesker hvis det ikke var bakteriene. Det er jo spennende å tenke på.
Bakterier trenger du mikroskop for å se. Det er jo sånn mikrobiologi. Det er jo det som er greia at man trenger et mikroskop. Noen få forskjeller, for så vidt. Men de er jo små. Er det så enkelt at det heter mikrobiologi fordi vi må se det i et mikroskop? Mikro er jo litet. 36 år! Å skjønne i sammenhengen. Det er som en mynt på datten. Ja, ja.
Du har jo biologi, og så har du mikrobiologi, fordi du må se i mikroskopet. Å herre! Fra det jeg var liten, så er det min hemmelige verden. Mamma jobbet på sykehuslåpen i byen der jeg vokste opp. Det var utrolig fascinerende å ha en egen verden som bare jeg kan se i mikroskopet. Så det var min greie. Ja!
Selvfølgelig, våre celler som bygger opp kroppen vår, de er jo også små hvis du tar dem en og en og en. Men hos oss sitter vi jo sammen mange celler. Vi har hjerneceller og hudceller og ...
Muskelceller og alt det bygget sammen blir jo et menneske, mens bakterier fungerer en og en, men jobber også og samarbeider i biofilmer. Bakterier er ganske mye tøffere enn vi er. De tåler ganske mye, de kan endre seg ganske fort for å tilpasse seg, og de deler seg ganske fort.
Vi får jo et par barn i løpet av livet, så kanskje i 30-årene har vi ett eller to barn, og så får de noen barn når de er 30 år. Men bakterier deler seg jo hvert 20. minutt, noen av dem for eksempel. Så i løpet av et døgn har du ganske mange tusen og ganske mange millioner og milliarder etter hvert. Så de kan tilpasse seg veldig fort og spre seg veldig
Det er en veldig kort generasjonstid hvis du sammenligner det med oss mennesker.
Hvis man da sammenlegger det med virus, så er jo virus litt vanskeligere. De er mindre, og de har et arveanlegg, men de kan ikke formere seg selv. De kan ikke bli flere selv, så derfor er man jo ikke enig helt om de lever eller ikke. Antibiotika, som vi snakker om nå, er jo veldig viktig, for det fungerer mot bakterier, men det fungerer ikke mot virus. Så for eksempel er det derfor vi sto så dårlig til når det kom til koronapandemien, fordi at
Vi har ikke noen medisin som egentlig dreper virus på samme måte som antibiotika dreper bakterier. Nettopp. Så antibiotika virker kun på bakterier. Og så har vi antibiotika mot sopp for eksempel også, men nå snakker vi om bakterier. Men sammenligning bakterier og virus og antibiotika fungerer ikke mot influensa eller korona eller ...
For det er virus. Og da, vi lever jo sammen med bakterier. Jeg har jo min usynlige rustning med meg hele tiden, både opp innsiden og utsiden. Og det er jo det, vi lever jo i balanse med hverandre. Jeg er jo også et økosystem, akkurat som jeg sa i start, jord er et økosystem. Jeg er også et økosystem som består av mine celler, men også bakterier og virus og de andre.
Vi er jo i en sånn balanse, men hvis jeg blir slått ut av en virusinfeksjon, så er mitt immunforsvar svekket. Da kan den balansen endre seg, og man får for eksempel større risiko for at man ikke klarer å hantere bakteriene, og for eksempel for lungebetennelse. Så det er jo en av de tingene som du faktisk kan gjøre, å vaksinere deg og følge de vaksineringsrådene som kommer. Ja.
Det som jeg synes er så fascinerende når du sier at du har en rustning med bakterier, så er det jo faktisk sånn det er. Vi er helt dekket med bakterier. Hele overflaten vår er dekket med bakterier. Og så har vi et rør som går fra munn til anus.
som kalles magetarmkanalen, som også er dekket med bakterier. Det er fordi det er utsiden. Det har jeg jo lært nå. Det er jo så morsomt. Det har jeg aldri tenkt på før. Vi hadde en kjempediskusjon om at man har bakterier på utsiden, og så har man denne kanalen på innsiden. Men det er også utsiden, for det er jo epitelceller, altså de cellene som lager utsiden på oss. Det er jo epitelceller på innsiden også. Det er jo en åpning hele veien gjennom, så det er jo utsiden fast det er innsiden.
For den går jo helt rett igjennom og holder inne i kroppen. Nettopp. Men hva blir forskjellen på epitelceller og andre da, for oss som har tatt utdanningen din for litt lenger siden? Epitelceller er overflate celler. Du er jo hudlege, så overflate celler, kroppens overflate celler er epitelcellene. Og har vi overflate celler på innsida også? På tarmen og allting som slimhinden i munnen og den veien, da er det jo også en form for epitelceller.
betelselærer. Så vi er på en måte en slags sokk
Ja, det kan man si. Utan tærne. En åpent sokk. Leggis, ja. Men det som er så interessant med det, er at i tarmen vår, så er det et tynt, tynt, tynt lag som beskytter. Da blir det å utsige tarmens hinne fra innsida. Så hvis den blir ødelagt, så er jo det
kan det påvirke i stor grad det som kommer inn til kroppen vår mens på huden så har vi mange vi har både disse bakteriene og så har vi epitelcellene på innsiden der igjen som er mye tykkere så det er mye større beskyttelse mot det som kan komme inn til oss
Det er flere lag. Det er flere lag. Det er på en måte døde keratinosyter, heter det. Det blir litt sånn komplisert. Men som ligger oppe hverandre. Og det er jo derfor man kan si at man flosser, ikke sant? Og flosser disse keratinosyterne av oss. Men for å forstå hvorfor bakterier er så viktige for oss, synes jeg også det er veldig viktig å fortelle hva bakterier egentlig har gjort for oss. Fordi at
Bakteriene kom til jorda før kanskje 3,5 milliarder år siden. De var det eneste livet på jorda i mange hundre millioner år før det kom andre liv. Alt som er kommet etter bakteriene har på en måte tilpasset seg bakteriene. Når vi kom, vi mennesker som er en helhet,
Det er så lite i forhold til de 3,5 milliarder år bakteriene har vært. Så har vi måttet tilpå bakteriene før vi kunne overleve. Så det som skjer er at hvis vi får et mindre bakteriemangfold, både på utsida og på innsida, så får vi sykdommer som vi ikke hadde trodd.
vi kunne få. Og det vi ser nå, det som skjer nå, er at antibiotikaresistens er ille, og det skal vi komme til. Men det som skjer med at vi mister bakteriemangfoldet vårt, er ganske komplisert og ganske skummelt. Vi har akkurat bygget en milliard mennesker på denne jorda som har enten en allergisk eller ut- og immunsykdom. Og vi vet at bakterier er så viktige for
at vi skal ha et godt immunforsvar. Så jeg har bare lyst til å fortelle om det, for da skjønner man også at bakteriene er her for å bli. Vi kan ikke ta livet av dem, for da tar vi livet av oss selv også. Et annet viktig poeng som jeg synes er veldig fascinerende, er at siden bakterier har fått lov å
lev i så mange milliarder år, så har de utviklet et sånn vanvittig genetisk mangfold. Og det er ganske enormt, hvis man sammenligner oss mot et eiketre, så kan vi være genetisk likere enn forskjellige bakterietyper. Det er ganske fascinerende. Det er spinnvilt, faktisk. Det er jo egentlig helt vilt hva bakterier er og kan være. Man tenker jo oftest at bakterier ...
ganske likt at det er en ting på en måte. Men jeg tenker veldig ofte på han Antoni von Løyvenhok som oppdaget bakteriene, som da satt med de her, han var jo egentlig ikke vitenskapsmann eller hva man nå skal kalle det, men veldig nysgjerrig, og satt og så på de her og oppdaget at de hadde litt forskjellig form
Og så man tenker da, det var på 1600-tallet, og så tenker frem til i dag hva vi vet i dag. Man har jo måttet tegne om ganske mye, fordi i begynnelsen så man sorterte dem etter hvordan de så ut, om de var runde eller om de så ut som staver eller som kommer. Så fant man ut at de likte å vokse på forskjellige steder. Så når man fikk metode til å kunne se på genetikken, så så man jo plutselig at det hadde jo ikke sammenheng i det hele tatt. Man måtte bytte av navn på bakterier, man måtte endre rundt i ting. Og når man ser, og så
Men samtidig når man ser på hvor de lever og hva de gjør. Vi har bakterier som lever i vulkaner, og jeg synes det er spennende. Nå kommer mikrobiologen fram i meg! Da er ting spennende! Jeg skulle akkurat til å si at det er kjempespennende med vulkanutbruddet på Gran Canaria. Jeg vet ikke hvor spennende det er. Men fra en mikrobiolog stått sted er det ganske spennende for å se hva slags ting som kan leve. For det er bakterier som kan leve i nærheten der.
Og det er bakterier som lever lengst ned i Marianengropen, som er det dypeste stedet. Oppe i skyene og nede i isen lever det bakterier. Det kan du bare få det til fordi de er så forskjellige, og også fordi de deler seg så fort, og er såpass robuste som det er i forhold til oss, da kan de tåle mange ting. Men just det der du sier at de er så mangt, og de finnes overalt, og de kan alt, og de gjør alt. Det er liksom...
Veldig fascinerende. Ja, og om vi skulle forsvinne fra denne jorda, så hadde nok bakterien klart seg for det. Fordi jeg er så tilpassningsdyktig. Jeg pleier å si at de kommer til å danse opp på graven vår. Både min og på en måte menneskelighetens hvis vi ikke ser opp. Og det er jo sted som er med antibiotikaresistens. Vi har på en måte ødet litt i våre hender også, hvordan vi har lyst til å håndtere dette. Og da kommer vi til dette med antibiotikaresistens, fordi at
Først, hva er antibiotikaresistens? Bakterier blir rødt. Vi snakket jo om infeksjoner, ikke sant? Virus kan ha infeksjoner, bakterier kan ha infeksjoner. Antibiotika er jo så fantastisk i at det dreper bakterier, eller kan hindre dem i å dele seg. Den oppdagelsen er jo et mirakel. Vaksiner, mener jeg, er medisinske...
Mirakelferd, men det er det som er... Jo, men det er det. Jeg får kalt det. Jeg skal bare kalle det. Nei, jeg har ikke et bedre ord. For det er så gigantisk. Og uten det, så hadde ikke vårt helsevesen fungert. Vi hadde ikke kunnet bygge sykehus sånn som vi gjør. Vi hadde ikke kunnet ha helsevesen. Jeg har to jenter. Det er risikosport på en måte å ha gravid og fødda, men det er ganske mye sikrere fordi vi bor i et land der vi har tilgang på antibiotika. Vi kan på en måte redde barn som er født syk.
uke 22-23. Det hadde ikke vært mulig. Man kan ha keisersnitt. Det er ikke katastrofe. Og ikke minst kreftbehandling. Vi kan bytte transplantasjoner. Alt det vil jo rase. Det finnes jo ingen i hele verden som vil gi...
Se liv til noen hvis man ikke har tilgang på antibiotika. Vi kan trekke tilbake det med at vi er en leggings. Alle ting som involverer det å bryte overflaten vår på en eller annen måte, og knytte opp den lille tråden på leggingsen, da stikker bakteriene rett inn dit fordi det er en åpning. Da blir det feil.
feil bakterier kommer på feil sted og derfor så en hver ting i medisin, og det er så mange når man begynner å tenke på det, som krever en åpning, altså det krever en åpning når du skal ta og legge en venflon i en åre da har du en liten risiko for en infeksjon, men når du da skal begynne å ta det neste steget da, som er for eksempel et venekatheter, altså at du har en skikkelig stor åpning på halsen for eksempel, for å gi cellegiftene
så må du ha tilgjengelig antibiotika. Eller hvis du skal operere en fot, eller bare i det hele tatt, alt som krever en åpning på kroppen, blir da en risiko. Og det er jo ikke bare de åpningene man gjør som er planlagt. For planlagt kirke, det måtte vi bare ha droppet.
Og dem som håper på å få seg større pupper, dem kan bare brenne et eller annet sted, for det er ikke noe vits å tenke på en gang. Det tror jeg det måtte ha blitt et eller annet lovverk mot, for å åpne opp kroppen for å justere på den måten. Men dem som ønsker seg en større rumpe, eller en bestemor som kan få en ny hoft, og dermed nesten kan få et nytt liv, alt sånt måtte jo bare blitt lagt.
og heller da liksom tatt bare det akutte, men det er ikke sikkert man kunne gjort det en gang. Altså hvis noen som er så uheldig da, å skrape seg på en blikkboks på foten, noe som kunne ha gått helt fint det, i våre dager, hvis vi ikke har noe fungerende antibiotika, i et tilfelle med infeksjon da, så er det jo game over da, kanskje vi amputerer det i foten. Det er sånn, det er så drastiske ting da. Det er sånn, det ville ha snudd alt,
av tankegang og brakt oss tilbake til en sånn, selvfølgelig ikke middelalderen, for vi hadde jo kommet så fortsatt å vaske hendene våre, for eksempel. Men det hadde brakt oss tilbake til en som vi da kan kalle førantibiotisk tid. Og det er ikke en tid man har lyst til å leve i.
Og bare for å bekrefte det du sier, i 1850 så døde en av fire barn før det mest toårsdag i USA. Og det er ikke lenge siden. Det er 150 år siden. Det er liksom i forrige års historisk sett da.
For vi har en tid før og etter antibiotikaen, og man kan ikke si så mye man vil, bare si at næring har mye å si. Selvfølgelig har det det, og hygiene har mye å si, og selvfølgelig har det det. Det er masse ting som har mye å si. Men det blir litt som å si at
For å bygge et hus, så har liksom en spiker kjempe masse å si kontra all sementmassen masse å si. Altså, antibiotika er fundamentet for moderne medisin. Og uten så er vi fucked, altså, hvis det er lov å si på podcast. Det er helt lov. Ja, men det er jo... Ja.
Det er det mest skremmende, bare i det å leve selv, men nå tenker jeg også at vi skal faktisk gi jordkloten videre til mine barn. Jeg kjenner jo av og til, shit, hva har vi gjort? Og hva slags virkelighet vil mine jenter vokse opp i? Og i forhold til hvis de får barn? Når jeg fikk barn første gangen, da forsket jeg til og med på
til antibiotika. Og det slo meg ikke at bakterier var noen ting jeg skulle være redd for. Det er jo noen år siden, men likevel så var det helt uforståelig for meg. Jeg kommer fra en legefamilie, vi har alltid hatt antibiotika, som was the big deal. Og så plutselig da min datter ble født, så i Sverige var det tre for tidligt fødde barn som døde
av en bakterie, fordi de ikke kunne behandle dem antibiotika. Og det skjedde i 2009. Og vi står her fortsatt på en måte, og barn dør, det har skjedd i Norge også, nå og etterpå. Det er dritskummelt. Det er jo helt sånn skremmende at man skal være redd for å tråkke på en blikkspås, eller bare ramle og skrape kneet et sted, og du får en bakteriell infeksjon hvis du er så uheldig. Og man vet jo ikke...
Av og til lurer jeg på om jeg er en tikkende bombestel, går jeg rundt med resistente bakterier. Resistente bakterier er jo bakterier som er motståndsdyktige mot antibiotika, det vil si at antibiotika ikke fungerer. Av og til tenker jeg, tenk om jeg har det, tenk om jeg kutter meg, tenk om jeg, tenk om! Og så plutselig står jeg der og kanskje må kutte av med armen, fordi jeg fikk et
kuttet meg når jeg skal et eller annet på kjøkkenet. Ja, det er noe som vi begynner å reise med her da, fordi at vi har jo vært veldig dyktige de siste årene i Norge. Vi er noen av de beste i klassen. Men som jeg kanskje har skrevet og sagt 200 ganger, det er det at
Selv om vi er den beste klassen, så er det selve skolen som står i brand. Vi har et kjempeproblem, om vi er kjempeflinke her, for bakterier reiser. Men under pandemien har vi reist mindre, og bakterier bruker stort sett oss som reisebyrå. Nå åpnes det opp mer igjen, og det inkluderer også veldig mange som reiser på behandlingsreiser. For eksempel tar tannbehandlinger i utlandet, eller kosmetikk.
i utlandet, eller ulike ting som de må gjøre utenlands. Eller ikke må da, men velge å gjøre utenlands. Og det at vi for eksempel har et veldig dyrt system for tennbehandling i Norge, det tror jeg er med på å jage en del personer utenlands, og de skal ikke...
for at de faktisk av økonomiske årsaker er nødt til å gjøre den tannbehandlingen som jo er ekstremt dyrt hvis de ikke har god forsikring for det utenlands. Og de er for eksempel en bærer kan være av resistente bakterier. For det er jo
gang på gang så må man jo ta den samtalen om hva er det egentlig som blir resistent eller som blir motstandsdyktig. For det er veldig fort gjort å tenke at det er vi selv som ikke må bruke antibiotika, fordi at vi som mennesker blir motstandsdyktige.
motsannsdyktig. Men det er jo den summen av alle som bruker, for det er jo selve bakteriene med sine superkorte generasjoner som da går hele skoleløpet sitt på et millisekund, som blir opplært i våre måter å forsvare oss på ved at vi bruker det. Så det er den store faren for at vi tar med oss sånne ferdig opplærte
fra land som har en litt annen holdning eller muligheter enn Norge, som da bringer de bakteriene tilbake hit. Og du trenger jo for så vidt ikke ha vært på en tallenklinikk eller på et sykehus for å ha gjort det. Du kan også ha vært på en flyplass.
Så det er, som Jesus kan si, vi kan gå rundt i verste fall som tikkende bomber selv, og muligens bære på noen multiresistente bakterier. Når du sier multiresistent, så kanskje du skal forklare bedre hva det betyr. Ja, multiresistent betyr jo egentlig at den bakterien er motståndskraftig mot to eller flere ulike typer antibiotika, eller klasser av antibiotika. Og det gode poenget er jo egentlig det her med
antibiotika er vel så vidt jeg vet den eneste medisinen som vi bruker som faktisk ikke har en effekt på oss helst ikke skal ha en effekt på oss mennesker og egentlig ikke har det men på en annen organisme som lever sammen med oss det er jo ganske spesielt det kan ha litt effekt på at vi får ondt i magen og det er jo fordi at bakteriene bare au ja, for de sier au, hva gjør du mot meg? så den bakterien som hjelper oss bare liksom, ah, fuck ikke gjør det her for at den antibiotika kan jo ikke skille mellom hvem
Nei, ikke sant. Den skyter jo rubbel og bit. Det angrepsmålet den har, så er det...
Vi snakker jo ofte om snille eller gode bakterier, nyttige bakterier og farlige bakterier. Det er jo veldig, veldig få som er farlige, men det er klart at det er på feil plass, som du snakket om, når man åpner opp, og så får du et hull inn i kroppen. Så kan det komme bakterier på feil plass, men antibiotika skiller jo ikke på det. Den er ikke noen snikkskyter som klarer å ta den ene som lager trøbbel, den går jo og tar alt. Og
En teppebombe i stedet for å være sniper. Ja, det er jo det. Det er en veldig bra metafor å bruke. Det var en som sa til meg at en teppebombe er så forferdelig. Ja, men dette er forferdelig! Det er lettere å forholde seg til en bombe. Det kan i hvert fall stoppe. Det er en viss grad. Men det her er jo usynlige finner. Men når kjent...
Du sier, Ingeborg, at vi er best i klassen, og vi er jo blant de aller beste på det her. Men det som er problemet også er at selv om bitte lille Norge har blitt mye bedre på å ikke gi antibiotika unødvendig, selv om vi gjør det fremdeles, det må jeg si. Et eksempel, når jeg jobbet som fastlege før jeg begynte utdannet til å bli hudlege, så fikk jeg veldig ofte
barn og møtre som sa at de ville ha antibiotika for at barnet kunne gå tilbake til barnehagen for at de hadde fått øyekatar.
Ørebetegnelser Og ørebetegnelser er jo viral for det meste Men konjunktivitt Der du kan få En bakteriell infeksjon På øyet ditt Er nesten alltid selvbegrensende Du trenger ikke antibiotika Men for at de skal få lov å gå tilbake til barnehagen Så må de ha blitt behandlet I to dager med kloramfenikol Som er en antibiotika Og der har vi også noe Å gå på
Lille Norge har også noe å gå på, men du skal bare ned til Spania, der du flere steder, legerne får betalt for å selge antibiotika. Min kusine sendte meg senest i fjor, nei, det var rett før covid, sendte meg en melding og spurte om denne antibiotikaen var rett til sin datter, for de hadde vært i Spania, datteren hadde falt,
De hadde dratt til lege der, for hun hadde fått skrapsår på kneet, og lurte på om de måtte sy. De måtte ikke sy det kneet, men de hadde fått en 14-dagers antibiotikakur til den lille jenta på to år. Det var en heftig kur, og jeg fikk heldigvis avverget det, men
Man ser da at man trenger bare gå litt lengre sør i Europa, så er det helt andre forhold med hvordan respekt man har for antibiotika. Italia er jo veldig forsliten. Det ble jo veldig diskutert i starten hvorfor det var så mange som døde i Italia av nettopp covid. Da ble det trukket sammenhenger om det eventuelt kunne ha noe med det høye viruset.
resistensnivået som ligger der. Så det er ikke ferdig langt unna oss. Ebola-utbruddet som var for noen år siden, og nå husker jeg ikke hvilket, men det var i Afrika et sted. Ebola ødelegger slimhildene i tarmen, så på en måte alle ting vekker ut. Og det vet man jo, så derfor får man antibiotika på forhånd på en måte for å unngå sepsis, altså blodfivtning, eller at bakteriene kommer ut i blodet.
Problemet var bare at man ikke hadde sjekket på forhånd, så det viste seg at bakteriene der var resistente mot denne typen antibiotika man gav, og det gav man rutinemessig og sjekket ikke. Det var først når en lege ble smittet og ble fløyd ut, og ikke svarte på antibiotikabehandlingen. Så det at resistente bakterier der bidro til å gjøre Ebola-viruset mye farligere. Så hadde man visst dette, så hadde man...
På en måte kanskje ikke sett like mange døde. Men det er jo ikke bare antibiotika mot oss mennesker heller som er en pådriver for antibiotikaresistensen. Hva er andre veier som har gitt antibiotikaresistens i verden? Du var jo inne på Spania i stad. Nå vet jeg ikke helt sikkert hva det var, men jeg var med i Uppsala Health Summit.
for noen år siden, og det var antibiotikaresistens, og det var hele verdens forskere samlet, Jon Arne Røttingen fra Norge, og mange svensker, og egentlig for hele verden, da, samlet. Da satt jeg sammen med en veterinær fra Spania, han var helt oppgitt, det vi satt og diskuterte, for han sa at i Spania så får veterinærene bonus for hvor mye antibiotika de selger til dyr. Åh!
Og det er jo ting som sprer. Det kan jo hente jeg har gjort noe med det nå, så det skal jeg ikke si, men dette var ikke mange år siden altså. Og for meg så var det en litt sånn
fordi vi har utfordringer, som du sier, med mødre eller foreldre som vil komme fortere tilbake på jobb. Så jeg tenker vi har en jobb å kunne gjøre i vurderinger, både fra lederposisjon i forhold til ansatte. Nå har vi jo lært oss at man kan jobbe hjemmefra, og man kan gjøre ting. Jeg håper at man tar det med seg, det her å holde avstand, det bidrar til jobb.
mindre smittet og sannsynligvis mindre antibiotika. Og skolen tar det med seg, så ikke fastlegerne rennes ned av skoleelever som er redde for å bryte fraværsgrensene og må ha antibiotika fra slant en. Fordi at det er en ganske korttenkt vei hvis vi skal tvinge elever til å få antibiotika for å være på skolen, for å ikke bryte fraværsgrensene når vi prøver å redusere antibiotika bruk. Men det er et sidepoeng da. Ja, det er et sidepoeng.
Men landbruk særlig. Da gjelder det både fisk og dyredrift, og ulike deler av landbruket som har brukt antibiotika i stor skala for å få et mer såkalt effektivt landbruk. Det har vært reduksjoner i ganske stor skala i Norge.
Det håper jeg bare at det fortsetter å bli, men igjen så hjelper jo ikke det så veldig, for Norge er jo ikke akkurat et gigantisk landbruksland. Det er stort sett fjell. Så vi er ikke i stor skala der heller, men det er noe som virkelig teller, og da har du fjernet deg langt ifra det antibiotika egentlig skulle være. Det skulle jo hjelpe folk.
I stedet for så brukes det i stor skala til å drikke frem mer effektivt, og når jeg da sier mer effektivt, så er det jo ikke sånn at man liksom, ja hurra, da er det flere som får mat. Neida, vi hadde kommet ståklart hvis vi hadde organisert oss litt bedre her i verden, slik at folk hadde fått den maten de skal ha, men det er økonomiske
som gjør at folk involvert i ulike deler av landbruksbransjen tjener direkte på det å bruke metoder som er skadelige for oppsettet alle. Det er akkurat det, og de gjør det jo. Bare i USA driver de på å gi dyrene i stor skala antibiotika for at de skal våkne.
- så kan de vokse fort der. Så egentlig tar antibiotika å sørge for ekstra tortur av dyrene. Ja, for de kan leve mye tettere opp bak hverandre uten å få... Og skjøttedemmer kan vokse mens de har sår. Det er bare det som forbanner akkert. Hvis man har sett dokumentarene om grisedrift i Norge,
så er jo det selvfølgelig omdiskutert om hvor mye utbredd det er med så dårlige forhold. De fleste bønder i Norge, nå kjenner jeg jo fryktelig mange av brorene mine bonde og alt sånt, så det blir jo selvfølgelig at jeg har et annet innsyn i det. De fleste ønsker dyrene sin alt godt og tar veldig godt vare på dem. Men det er viktig
med den dokumentaren. Det er også å se nøye på hvor ille det kan bli, og så tenke hvordan er det når man kjøper seg svin for eksempel over grenser, har ingen kontroll om hvordan det er der, eller hvordan er det når man er utenlands selv, hvordan er dyrene hadde der, og hvordan har antibiotika blitt brukt
for at den grisen eller den oksen skal kunne få fortest mulig, mest mulig kjøtt, mens den har masse sår som egentlig hadde vært infeksjoner, hadde ikke vært at vi da ville bruke medisin for at den skal fortsette å vokse. Det er så nasty, det er så guffent. Det er så trist, det er så trist.
Og små dyr, ungdyr, som er så store at beina ikke klarer å bære det heller. Så jeg går jo rundt med brukne bein. Skylling oppdrett har jo vært diskutert på akkurat den måten. Men et annet problem er jo også miljøet og utslipp. Jeg vet ikke om dere husker den
Antibiotika i elva. Men også fabrikker i India, fordi antibiotika er noe av det billigste medisinen du kan få i tillegg. Hvorfor er den så billig? Den ble ikke akkurat laget i Norge eller Europa.
Selve inneholdsstoffet blir laget i fabrikker i India. Det blir sluppet opp i nærområdet. Joachim Larsson, en forsker fra Chalmers i Göteborg, som jeg har studert under, jobber mye med miljø.
og har jo vært og sjekket dette. Det er høyere konsentrasjon av antibiotikastoffer i en sånn innsjø, i nærheten der folk bader, vasker klærne sine, hømter vann, enn det er i en pasient som går på antibiotikakur.
Skal jeg være helt ærlig så er jo det ekstremt problematisk. Det er jo ikke sånn at vi lever i en verden, du snakket jo også om at vi reiser rundt, men vi importerer jo masse raks, og vi er jo ikke selvforsørgende på noen som helst måte, og vi vil jo gjerne ha mango og alt hva det nå måtte være. Det kan jo tenkes at de tingene har vokst opp, eller har blitt vannet med sånn type vann. Og avokado. Ja, og sånn at
Det er ikke så enkelt, så det er veldig fint at vi er mest i klassen, men det er ganske mye som man kan gjøre. Og her er jo en absolutt viktig ting, hvis man kan si hva man vil. Jeg får ikke lov å stemme i Norge, for jeg er ikke snarsk statsborger, men det er ikke mye jeg er enig med Sylvie Listhauk om, men
Her er et sted der man kan hjelpe andre der de er, for å kunne hjelpe oss. Det handler faktisk om antibiotika. Hjelpe andre å få regulert systemet. Hjelpe andre til å få på plass regel, et rammeverk. Man har jo snakket om et rammeverk som Norge har vedtatt at man skal bidra til. Men det spenner så stort for at man bruker antibiotika til så mangt. Det lurer jeg på å henge med historisk sett på.
som vi snakket om tidligere, at antibiotika ikke virker på oss, utan det virker på bakteriene, og derfor har man tenkt at det spiller ingen rolle at man tar det. Det har liksom vært
det gyllene, The Golden Bullet, man kan bare bruke det. Har du vondt i hodet? Ja, men ta litt antibiotika. Det hjelper alltid noe. Hvis man ser på reklame fra 1950-60-tallet, når dette kom på markedet, så er det jo sånn, jeg føler det er litt dårlig å ta en antibiotikatablett. Fordi man trodde ikke at det hadde noen skadelig effekt, uten det her har man jo sett
Til tross for at Alexander Flemming allerede sa da han fikk Nobelprisen i 1945, så sa han jo det. At dette er farlig fordi det kan slå tilbake mot oss bakterier i motstandsdyktighet, og man må bruke det veldig, veldig forsiktig. Så hørte vi ikke på.
Nå har jeg bodd sammen med veldig mye forskjellige folk, så jeg sier det her uten å være så veldig bekymret for at det går an å identifisere akkurat hvem det var. Men jeg har bodd sammen med noen som hadde antibiotika liggende i skapet, i tilfelle følte seg litt dårlig på et tidspunkt. Og brukte antibiotika som parasett. Og det er en begående person. Men kjent å tenke på hvordan er demes tarmflora? For nå vet vi jo at
Bakteriene våre er så utrolig viktige for hvordan vi har det på veldig mange forskjellige vis. Jeg må bare få sagt det at hvis du slår ut, hvis du tepper bomba, som du sa så godt, Ingeborg, din tarmflora med antibiotika, avtel må det til. Da er det prisen man må betale. Men hvis man gjør det unødvendig,
så viser studiet at det kan ta flere år hvis du får tilbake den tarmfloraen du hadde før. Og man kan linke en dysbiosa, altså en ubalanse i tarmen din, til at nå er det så mange sykdommer, alt fra Alzheimer, utenomundesykdommer,
allergiske sykdommer, det har blitt linket mot så mye. Vi vet ikke svaren enda, men vi vet at kanskje det viser at hvis du har et dårlig mangfold i din tarm, så er du disponert for å få Alzheimer. Det kan ha stillet
dumt spørsmål til noen av deg som sitter med fagfolk jeg som har da både anoreksi og OCD, altså tvangslidelser som gjør at jeg blir veldig opptatt av å vaske og styre nå har jeg hatt en veldig rolig periode i korona for plutselig så var alle sammen rundt meg som passe og akseptabel regn og holdt seg med meg så det var litt, dessverre så har det vært veldig sånn godt
for å se den. Fordi da har jeg liksom kunnet å slappe av litt, men det er jo helt feil, fordi det motsatte jeg trenger, det er jo å eksponere meg og det å være i helmetegn ganske skitten, da. Så takk og lov at jeg har fått den kjæreste som jeg skulle si at det er en forferdelig skit, altså det var ikke det, men...
Men det er bra at man utveksler bakterier. Det er det som er poenget da. Ja, det er veldig bra. Men når jeg da har hatt veldig begrenset inntak av mat, altså bakterier til innsida, i tillegg til å vaske av veldig mye på utsida, jeg var jo så dårlig at jeg
følte at vann var for skittent, så jeg måtte vaske meg med sprit etter å ha dusjet for å føle at det var noenlunde ren nok. Hvordan kan det ha påvirket
Kan jeg ha ødelagt ting for flere år? Det er et veldig godt spørsmål, Ingeborg. Noe jeg har lest meg godt opp om, og det har sikkert du og Jessica, men det som jeg synes er så utrolig fint at jeg har fått vite med tida, er at i en periode ble det at du kunne spise deg til alt. Mat hadde alt å si for bakteriene dine.
Den veien der ble for snever, for nå viste det seg faktisk at stress, eller det å være rolig, påvirket tarmbakteriene dine.
Det at man trener, det trenger ikke være hard trening, men bare bevege seg, kan påvirke tarmflorendien. Eller vi har flere ting. Søvn. Bakteriene søver akkurat sånn som oss. Prioriterer man søvn, så kan det styrke tarmflorendien. Så det er mange veier her. Mat er kanskje den viktigste. Men det at man lever noenlunde sånn som man...
naturlig skal at man søv på natta og prøver å ikke ha for høye stresshormoner hele dagen det kan hjelpe deg det er tross for at kanskje du har spist litt for lite av disse type matvarer så alle snart last jeg prøver å gi håp til mine pasienter når de spør meg om sånne ting for jeg har jo hatt mange pasienter som har gått på utallige antibiotika kurer kanskje fire i år i flere år fordi av durinvisinfeksjonen
Men man kan styrke dem. Men selvfølgelig, noen tarmbakterier kan være borte for godt. Og det er jo det som heldigvis forskes på nå, hvordan man kan styrke alle typer bakterier. Men det pusslespillet der har vi ikke lagt helt ferdig enda.
Men det er i hvert fall ikke sånn at det er bare å tenke at nå har jeg sikkert ødelagt alt for alt innå. Absolutt ikke, og det kan jo hende at du har fått noen bestand av dvale, at det ikke er så mange av dem, men de kan styrke seg igjen. Det er mye verre hvis du hadde gått på antibiotika fire ganger i året. Ja, for det handler egentlig om hva du har kvar, og så ...
også fordi det er det som er ekstra skummelt på en måte om antibiotika, fordi at du faktisk dreper mye. Og det er jo det blant annet vi snakket om med boken Mikrobemangel av Martin Blaser. Og han er jo veldig bekymret, just fordi at man kanskje har utryddet noen bakterier som man ikke visste var veldig viktige, før det var for sent, på en måte. Ja. Nå tenker jeg det at... Det er sånn artsmangfolde, liksom. Ja, artsmangfolde. Det var det siste hvite næshornet død vel for en stund siden, eller så...
det er i hvert fall en del arter som forsynner mellom fingrene våre, så når de er bort, så er de borte. Og det tenker jeg jo at
tarmflora vi påvirker jo begge veier så hvordan du har det påvirker jo tarmerne på grunn av hormoner og alt du produserer men andre veien også men det er nok ikke borte uten det er jo akkurat som Annette sier at man kan styrke deg på den måten
kroppen og bakteriene har en fantastisk måte å komme seg igjen. Jeg synes jo kroppen og alt det den gjør i samarbeid med alle de her mikroorganismerne og
Er så fantastisk. Ja, og får det nesten helt ny lever, for eksempel. Det må skrumpe helt inn, for kroppen tar jo det den på en måte har igjen, og tenker jo sånn, ok, nå er det veldig viktig å ha indre organer, men når du da ikke har igjen noe, så er det litt sånn, ok, nå må vi ta litt av organer også. Så tok den en del av leveret, liksom. Men ting er liksom tilbake i shape, da.
Det blir jo et sidespår, men akkurat som bakteriene er kroppen vår ganske god til å komme seg igjen. Nøstens samme hvor dårlig man har vært. Men det blir jo annerledes med en gang da, når vi snakker om den teppebombingen. Fordi jeg hadde jo ikke...
Jeg hadde jo ikke bomba leveren min. Den hadde snevret seg inn og skrumpet. Det samme med en antibiotikakur ville jo vært det motsatte. I stedet for å skrumpe inn, så er det noen du kunne bare tjernet. Eller at du hadde lært dem opp i det motsatte, at de ikke skal reagere på den antibiotikaen som finnes.
Men ja, det er så mange fasciterte. Og jeg blir sånn, jeg kan jo sitte og snakke om det her når som helst, og til hvem som helst, og bli veldig glad når noen liksom bare sånn, ja, det med antibiotika, ja! Der! Hahaha!
Det er sånn veldig, veldig gjerne. Og så stiller jo folk alltid det spørsmålet, men hva kan jeg gjøre? Jeg sier nei til fasteigen når han spør om jeg skal ha antibiotika-kur, og jeg prøver å følge med i matbutikken på at jeg ikke kjøper feil ting, og jeg kommer ikke til å reise til Polen og fikse tennerne mine. Hva kan jeg gjøre utover det? Og da blir jeg jo litt svarskyldig, for det blir jo så stort, for da sier jeg jo at da må vi påvirke politisk
Jeg er jo ikke, som jeg er sikker på, kan ikke stemme. Jeg stemmer, men jeg kan aldri være partipolitisk i min rolle. Jeg er bare en sånn enstrettet sakperson. Og da må du prøve å påvirke makthavere til å ta gode valg. Og det igjen er jo vanskelig, for det er så mye økonomi i det. Fordi at antibiotika er jo egentlig ikke spesielt bra butikk. Nei.
Sånn, da skal du overtale, si du skal overtale en bilproducent da, til å lage en bil som helst,
helst færre som mulig skal ha lyst på. Og som helst skal liksom bare stå i garasjen. Og som egentlig er veldig viktig, men bare skal være der. Det er sånn, du får ikke overtalt noen til å gi hver det. Det er derfor vi må tenke litt sånn nytt da, rundt hvordan skal vi, hvordan skal antibiotika utviklingen understøttes. I tillegg til at
De da faktisk som har produsert en hel haug av denne bilen og selger den billig rundt omkring, kanskje er ikke de man skal kjøpe av, men de
er jo ofte avhengig av penger. De produsentene i India, ja da, det er sikkert en sånn medisinindustri det også, men det kommer jo av noen ting. Så hvis man klarer å legge insentiver som gjør at man får kompensasjon, altså at man får bedre betalt for produkter som har blitt fremstilt uten bruk av antibiotika, så klarer man å snakke samme språk
Hvis man sier til en svineprodusent at å prøve å selge kjøtt som har vært involvert med antibiotika, ja, du kan sikkert få solgt det, men da blir det veldig dyrt for deg å selge det. Fordi det da vil ha vært dagbøter eller liknende. Det er noe en ting, da straffer man, men det er mye bedre å komme litt gulleretter. Altså å si det at man kan få
støtteordninger som gjør at du bruker alternativer til antipotika, eller at du får bedre priser for varene dine, at du har skikkelig insentiver. Og det må jo gå internasjonalt. Det kan jo ikke være bare nasjonalt. For da er det fint om vi har det i Norge, men vi har jo kommet ganske langt her. Og så må man tenke litt nytt rundt omkring dagligbordet også,
at hvis du skal ha mindre antibiotika, så kan det hende at du må godta til mer sprøytemidler, for eksempel. Sånn at man må kanskje være litt mer nyansert, da.
Og kanskje må man tenke mer på hvordan man bruker både kjøtt og grønnsaker. Det er jo mange som tenker at løsningen er å bli vegetarianer, men nå har jo akkurat Jessica sagt at den mangoen og den avokadoen som du kjøper kan være veldig så ille i fremstillingen. Så man må tenke litt større da.
Og det er jo litt vanskelig da. Hva er riktig? Og jeg diskuterte det med deg, Jessica, før, fordi at vi vil jo så godt det lar seg gjøre prøve å støtte oppombakteringen vår som en avtale, så er det ikke lett å vite helt hva som er riktig, og det er ikke forsket nok på det. Hva har du å si til det, Jessica? Det er jo... Man tenker hva en bevisst konsument, som Ingeborg innebærer, ser hvor ting kommer fra, for jeg
Jeg tenker jo fortsatt litt grann at bakterier som er i Norge, som er rundt meg, det er bakterier som jeg og min kroppe er kjent med. Det vil si at jeg sannsynligvis ikke reagerer med magen, vi har snakket om det med tomater. Og så vet jeg at i Norge er det ganske mye mer reglert i forhold til...
sprøytemidler og sånne andre ting, og at man kan ta det valget, og så stille krav også, for det vet jo jeg som, jeg kommer jo da fra Sverige, der har vi litt større utvalg på mange ting, men å stille, har dere ikke det? Hvorfor har dere ikke det? Hvorfor kan dere ikke ta inn det? Hvorfor kan vi ikke ha norske tomater? Jeg vet jo at det finnes norske agurker hele året rundt, hvorfor kan man ikke få tak i det? Som konsument har man egentlig ganske stor makt. Man har det. Og det der å stille spørsmål, og
Jeg tror igjen litt på det at lokalt produsert er bra, både for meg, men også for miljøet. Så det er jo en ting man kan tenke på i
I tillegg blir det jo fort når man prater om at man skal ta gode valg i butikken, så lyser det jo et sånn lite spøkelsehjørne som heter ulikhet. Det er ikke alle som har råd til å gå i butikken eller på helsekost, eller gå i spesiale forretninger og få den økologiske tomaten fra nabogården. Det er ganske dyrt.
dyrt en del ganger å ta sånne valg. Og det bringer også til at det er ikke alle som har råd til tannbehandling i Norge. Så vi jager jo folk i retning av en dårlig utvikling for resistens ved de valgene vi tar og ved den ulikheten som eksisterer. Så det å redusere ulikhet i Norge og verden,
har kjempe mye å si for antibiotikaresistens. Det var et kjempegodt poeng. Er det en ting som jeg har lyst til å virkelig få fram, det er jo at jeg har doktorgraden min fra odontologisk fakultet, og munnen er faktisk en del av kroppen. Og munnen burde bli behandlet på eksakt samme måte som resten av kroppen. Det vil si at man får egen andel, man skal ikke betale allting selv.
Det gjør meg helt, og det gjelder i mange steder, men det er for meg helt ubegriplig at munn- og tannbehandling, og også fordi det er så sosialt betinget som på en måte kan være, tenner og hvordan man har det. Jeg var skikkelig uheldig i høstferien og kutta meg skikkelig i tunga.
Jeg kunne ikke snakke, jeg kunne ikke spise, og det var helt forferdelig. Og hvor mye det plaget meg, og det var jo sånn, jeg har ikke noe problem ellers, men det fikk meg til å tenke etter det er ganske mange som sliter med mange forskjellige ting, og faktisk ikke har råd å få hjelp. Mm, mm.
Og som går rundt med råtne tenner som da vil gi lukt, eller med stygge fortenner som gjør at du ikke kan smile på det jobbintervjuet. Sånn at det forsterker den onde sirkelen av ulikhet også. Og det kan jo også påvirke andres sykdommer. Det er jo sammenhengen mellom tannhelse og hjertehelse for eksempel.
Det var akkurat det jeg skulle komme til. Men man ser jo faktisk at det som skjer i munnen påvirker kroppen i veldig stor grad. Infeksjoner og masse annet som kan ha kostnad å gjøre den forskjellen på munnen. Og det som også faktisk leder til mer antibiotika.
bruk. Alt henger sammen med alt her. Alt henger sammen, alt er jo et stort økosystem, alt avhenger av alt, faktisk. Og det gjelder å få opp det der store blikket, og det savner jeg veldig ofte i både diskusjoner om antibiotikaresistens, men også, det er litt som
i gamle dager, men før når man trodde at man kunne plukke ut en og en bakterie og forske på den og se hva den hadde for å si. Men det funker jo ikke sånn, for bakterier fungerer jo ikke i vakuum. De samspiller jo med mine celler, hvis den lever på meg, eller med andre bakterier rundt omkring. Man må se den større sammenhengen, for det er jo litt det vi har gjort med antibiotika. Vi har ikke skjønt konsekvensene. Vi har jo på en måte fukket opp systemet skikkelig og brukt
Antibiotika er jo stoffer som andre mikroorganismer bruker i krigen mot hverandre. Penicillin, det vanligste, den kommer fra en muggsopp som muggsoppen bruker for å forsvare seg mot bakterier. Så dette har jo vært en balansegang, der de skal prøve å holde balansen mellom seg. Så bakteriene er forsvarsmekanismer. Så har vi plutselig tatt denne bakterien
våpnet da, og så bare forstørret det opp til masse, nå begynner vi å teppe bombing, masse leges i våpen. Det var jo det vi hadde gjort. Og først så funket det kanskje bra, for det var liksom, ok, men bakteriene har jo beskyttelse mot dette, for det har de haft, for dette har sannsynligvis pågått i mange hundre tusen, kanskje milliarder år. Og de har haft dette, så vi bruker faktisk deres eget stoffet mot hverandre, de har jo allerede et forsvar etablert.
Når vi bruker antibiotika, så lager vi jo perfekte vekstvilkår for de bakteriene som har denne beskyttelsen. Så vi får bare masse flere av dem.
Ja. Nå skal jeg vi ut igjen. Men det er så spennende. Så det hver og en kan gjøre er jo, det er jo litt, det var veldig mange gode poeng her, men det vi må få til er å få en politisk, at det må komme opp på agendaen. Og nå har jeg akkurat intervjuet en som heter Ola Hedstein, som jobber hardt for dette. Så det skjer ting der også.
Så jeg har veldig tro på at vi skal vinne denne kampen. Og jeg tenker at dette skal gå bra. Jeg laget faktisk en liste en gang.
i en av artiklene om antibiotikaresistens, som var sånn, hva konkret kan jeg og du gjøre? Og det var seks ting. Så jeg kan godt ta med dem, bare som en sånn ren oppsummering, og alle sammen er selvfølgelig faglige brakt, vit at hver eneste dråpe og hvert eneste menneske, det betyr noen ting.
på både godt og vondt. Sånn at hva er det der menneske som betyr noe på godt? Derfor betyr det noe hva hver eneste fastegger gjør, og det betyr noe hvert eneste valg du selv tar. Og det gir deg litt makt. Og den makten gir egentlig håp. Fordi når det er sånn at alt teller, så teller det også hva akkurat du gjør. Det andre, det å skape deg kunnskap,
Kunnskap er jo så topp for det å vite hvordan bakterier blir resistent, og at det ikke er du som menneske som blir immun. Sånn at i alle de der samtalene på Facebook, eller med venninna di som har tenkt å dra til legen med kidden som har fått øyebeteilelse, så kan du si «Ei, du vet ikke hva, det der har jeg hørt om». Det er jo egentlig ikke så synssykt smart det der da.
Det tredje er selvfølgelig å unngå unødvendig eller uriktig bruk av antibiotika.
Og der har jeg stilt spørsmålet om det bør være restriksjoner på det med plastiske operasjoner. At det er forbeholdt hvis du skal endre på puppene dine, så er det fordi at du har hatt kreft, ikke fordi det er mote med timeglass akkurat i det året her, for moten endrer seg, og det er en ganske skummel inngang. Det kunne vært en slags kvoteordning.
Det fjerde som vi har vært inn på er å legge press på politikere, nasjonalt og internasjonalt. Igjen, så hjelper det ikke så veldig mye å være den beste klassen hvis hele skolen bare er helt på å rase. Og det femte, det er jo å følge vaksinasjonsprogrammet. Det er superviktig.
I tillegg så går det på litt av det samme, og det er det siste punktet. Gå inn på nettsiden til helsevesenet og sjekk om det mangler noen vaksiner.
Det gjorde jeg, og her har jeg gått og snakket om vaksiner, og så oppdaget jeg at det var herlig at jeg skulle ha friska opp mine for lenge. Og da er det sånn, ja, her driver vi å practice what you preach. Så jeg har fått friska opp for et par år siden en del av vaksinene mine, som rett og slett trengte seg en boost, for det gjør noen av dem etter noen år. Så spring og sjekke det på nett. Kjempefin oppsummering, ja.
tenker også det er så viktig ting at hver lille ting månner og å skaffe seg kunnskap er det en ting nå jobber jeg jo både som forsker og jobber jo også med kildekritikk og den biten her kunnskapsbasert
Vær så snill og på en måte sjekk fakta først, og faktisk undersøk at det du sier kommer fra en troverdig skilde. Det er vel en ting som... Men skaff deg kunnskap, les deg opp og finn ut av det. Det tenker jeg kjempegitt. Særlig i pandemien nå, når...
Ting har rast litt over stokk og stein, holdt jeg på å si. Og særlig når mange foreldre får helsekunnskap i hermetegn fra Facebook. For der er det mange anekdoter. Det er mange som plutselig kjenner et bilde av et barn som kanskje mangler det ene øyet sitt, og så står det at det mistet øyet på grunn av øyebetennelse som ikke ble behandlet av antibiotika. Og du blir helt bare... Det er sånn...
Rart eksempel, men sånn det er det. Det er så mye ting. Og det bare fær rundt omkring og folk blir redde. Og da må man møte redde folk med å si litt i øyeblikk ok, jeg dømmer deg ikke nå. For hvis du dømmer folk så går de i forsvar og sier at jeg dømmer deg ikke nå. Men det du sier
Det er ikke riktig altså. Og kan ikke vi ta en prat om hva som egentlig er rett her? For det som skjer nå er egentlig ganske skummelt. Og prøve å ta en god samtale derfra. Og det er det jeg prøver med min lille podcast her å gjøre.
objektiv og god forskningsbasert kunnskap lett tilgjengelig for alle, for at får man denne kunnskapen ut, så tar vi valg som er riktig for hver og en. Fordi aller, aller fleste vil kun det beste for seg selv og sine barn. Så det er bare å få ut den kunnskapen. Og nå må vi legge på, for nå har tiden flyttet fra oss, og Ingeborg, du skal videre på jobb.
Jeg skal videre, ja. Men dette er jo en veldig hyggelig del av jobben. Jeg er så glad for at dere to tok dere tid. Jeg vet dere har en hektisk timeplan, men tusen hjertelig takk for at dere ble med i podcasten. Takk for at vi fikk komme. Takk for oss. Da ser vi. Ha det godt! Ha det!