#216. Kunsten å spise sunt i praksis — ultraprosessert mat, kalorier, matvaner, fett og aminosyrer. Med professor i ernæring Birger Svihus og Wolfang Wee.
Podkasten "Leger om livet" diskuterer sunn mat med professor Birger Svihus og Wolfgang Wee. De utfordrer myter om kosthold, som viktigheten av frokost og kaloritelling, og fremhever viktigheten av å forstå matens næringsinnhold og opprinnelse. De oppfordrer lytterne til å tenke selv og ta ansvar for eget kosthold.
00:03
I denne episoden utforsker Anette Dragland og gjestene sammenhengen mellom kropp, sinn og kosthold for bedre helse.
12:18
Podcasten diskuterer hvordan kosthold påvirker helse, med økende mentale og fysiske plager til tross for lengre levealder.
15:44
Fokuset på korn i kostholdet kan være problematisk, spesielt for de med overvekt, og frokost er ikke alltid nødvendig.
25:20
Kosthold, kalorier og metabolisme er essensielle for vektnedgang, men krever forståelse av individuelle matvalg og hormonelle påvirkninger.
29:26
Diskusjonen fokuserer på fordelene med mindre prosessert mat, og myten rundt fruktens varierte ernæringsverdi, spesielt bananer.
Transkript
Nemnt i episoden
Birger Svihus
Professor i ernæring ved NMBU, forsker og forfatter av "Mat, spis, smart, tenk selv".
Wolfgang Wee
Tidligere radioprogramleder i NRK, musikkprodusent, DJ og podcaster.
Leger om livet
Podcasten hvor samtalen finner sted.
Mat, spis, smart, tenk selv
Bok skrevet av Birger Svihus og Wolfgang Wee.
NMBU
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, hvor Birger Svihus jobber.
NRK
Norsk rikskringkasting, hvor Wolfgang Wee tidligere jobbet.
Helsedirektoratet
Norsk etat som gir kostholdsråd.
Ultraprosessert mat
Matvarer som er sterkt bearbeidet, ofte med lite næringsverdi.
Grandiosa
Merkevare for frossenpizza, nevnt som eksempel på ultraprosessert mat.
Kornprodukter
Matvarer basert på korn, som brød og pasta.
Anette Dragland
Utdannet lege og vert for podcasten "Leger om livet".
Hege deg
Bok skrevet av Anette Dragland.
UiNyttig
Plattform hvor "Leger om livet" publiseres.
Ann-Wolfgang V.
En annen podcastvert nevnt i sammenheng med innspillingen.
Bærum
Wolfgang Wees oppvekstområde.
Salimix
Nevnt som eksempel på et vanlig norsk matprodukt.
Kaffe
Nevnt som et tema som ble diskutert, men ikke inkludert i boken.
Te
Nevnt som et tema som ble diskutert, men ikke inkludert i boken.
Kristin
Lege nevnt som eksempel på en som har hatt helseplager.
Universitetet i Oslo
Nevnt i diskusjon om kostholdsråd og forskning.
Universitetet i Bergen
Nevnt i diskusjon om kostholdsråd og forskning.
NTNU
Nevnt i diskusjon om kostholdsråd og forskning.
Ferdinand Lindberg
Professor nevnt i sammenheng med mer nyanserte synspunkter på kosthold.
Erik Hekseberg
Professor nevnt i sammenheng med mer nyanserte synspunkter på kosthold.
Kagge Forlag
Forlaget som ga ut boken "Mat, spis, smart, tenk selv".
Ås
Sted hvor Birger Svihus jobber og hvor boken kan signeres.
Costa Rica
Et land hvor bananer dyrkes, nevnt i diskusjonen om bananer.
Deltakarar
Host
Anette Dragland
Guest
Birger Svihus
Guest
Wolfgang Wee
Poeng
Frokost er ikke nødvendigvis det viktigste måltidet.
Mange tror at frokost er det viktigste måltidet, men det er ikke nødvendigvis sant for alle.
Kalorier alene er ikke nok for å gå ned i vekt.
For å gå ned i vekt må man også tenke på type mat, betennelse i kroppen og hormonelle ubalanser.
All frukt og bær er ikke like sunne.
Det er store forskjeller i næringsinnhold og sukkerinnhold mellom ulike typer frukt og bær.
Ta ansvar for din egen kropp og spis for å holde deg sunn.
En oppfordring til å ta ansvar for eget kosthold og velvære.
Påstandar
79 prosent økning i krefttilfeller blant unge.
En påstand om en markant økning i krefttilfeller blant unge, som potensielt kan knyttes til kosthold og livsstil.
En av fem barn har en psykiatrisk diagnose.
En påstand om høy forekomst av psykiske lidelser blant barn, som kan ha sammenheng med kosthold og andre faktorer.
Maten vi spiser har stor påvirkning både på det fysiske og mentale.
En påstand om at kostholdet har en betydelig innvirkning på både fysisk og psykisk helse.
Lignende
Lastar
Hei og hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland og jeg er utdannet lege. Før vi går i gang så vil jeg bare nevne en ting. For noen år siden så begynte jeg å skrive ned det jeg selv hadde letet etter i årevis. Ikke fordi at jeg nødvendigvis hadde alle svarene, men fordi jeg hadde mange av spørsmålene. For hvordan henger kroppen og sinnet egentlig sammen? Hvorfor blir vi sliten, syke, urolig? Og hva kan vi gjøre med det? Hva betyr det å hele, egentlig?
Det ble til slutt en bok. Den heter Hele deg. Og det er ikke en bok med pekefingre eller fasit, det er heller en bok som inviterer deg til å forstå deg selv litt bedre. Kroppen din, nervesystemet ditt, tankene dine. Og kanskje stille en spørsmål du ikke har stilt før. Hvis du underskjer deg på hvordan kroppen og sinnet ditt er tenkt sammen, og hva du faktisk kan gjøre for å få det bedre, så tror jeg du vil finne noe viktig i denne boka.
Du finner hele deg hos nordlig.no eller i kursen som helst på kanalen. Link i episodeinfo er det også. Og med det, så setter vi over.
Hjertelig velkommen til Leger om Livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podcasten på UiNyttig. Spennende og god kunnskap om kropp, helse og sinn, lett tilgjengelig for oss alle. I dag er det litt annerledes innspilling, for nå sitter jeg her i podcasten til Ann-Wolfgang V. Og spiller inn episode som skal være i min podcast, Leger om Livet. Og med meg som gjester i studiet av Wolfgang, er jo selvfølgelig Ann-Wolfgang V.,
Han er, ja hva skal vi si, du driver en podcast under samme navn, du er tidligere radioprogramleder i NRK, musikkprodusent, DJ, det visste jeg ikke, men det sa Google, og forfatter, og så har jeg Birger Svius med meg, professor i ernæring ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet.
Forsker og forfatter har skrevet boka Mat, Spis, Smart, Tenk selv, som tar oss gjennom alt fra korn og grønnsaker til fisk, kjøtt og kosemat med mål om å gjøre valg enklere i hverdagen.
Og jeg har vært veldig, veldig spent på dette. Og jeg tror veldig mange av oss sitter nå og tenker «Åh, jeg gleder meg til de skal begynne å snakke om kosemat, men det skal vi ta siden, for det er det snakket med Birger om i forkant her. Men først, hvorfor har dere to skrevet bok sammen?»
Ja, jeg kan jo si med en gang at jeg trodde det var min idé, da. Og så sitter vi på et kagemøte, og så sier jeg, jeg hadde en idé om dette, og så går det opp for meg, var det egentlig min idé, mens jeg sitter og prater? Nei, det var taust, da. Jeg sa ingenting. Ja, Birgir sa ingenting, så var det egentlig min idé, så tenkte jeg, så sa vel du, nei, det var nok min idé, ja. Har dere det på tape i
Nei, dessverre. Det var ikke snakk om å skrive en bok, da. Det var snakk om å lage en podcast-serie. For da hadde jeg hatt litt voksenopplæring med Birgir i podcastene fra før. Han hadde lært meg det grunnleggende om fett, om sukker,
Akkurat det.
Det var en professor med oppmerksomhetsbehov og en podcaster som ikke hadde noe behov for å være på Søttemariparty. Oi, oi, oi. Det var enig i det. Ja. Det var helt kreit. Og det er der deres vennskap er...
Ja, det vil jeg si. Han ble jo en lyttefavoritt, og jeg følte jeg fikk en sånn ernæringsmentor som jeg trengte, så jeg kunne stille masse dumme spørsmål til. Og så etter det så pitchet han da inn denne podcast-serien, hvor vi går gjennom alle matvarene. Så da tenkte jeg, da har jeg kommet til for et halvt år, ja, helt supert for meg. Jeg var professor i studio her, og så kan jeg bare...
Jeg har masse innhold. Så da begynte vi egentlig bare med korn, og så jobbet vi oss gjennom hele tiden. Ja, men jo da, den ble jo lenger og lenger etter hver som snakket. Det var vel egentlig snakk om ti episoder først, og så ble det to djur. Ja, vi tynte det ut på slutten her. Vi hadde til slutt om kaffe og te, men jeg merket at det hadde ikke så mye innhold igjen. Så jeg tror ikke det kaffe og te kom i boka, faktisk. Nei, jeg tror ikke det. Det var litt fortint. Vi snakket om et annet ting i stedet. Ja.
Herregud, jeg har jo hørt på dere, og dere har jo veldig god kjemi. Dere er jo enige om veldig mye, har jeg skjønt også. Men boken er jo lagt opp sånn at du stiler spørsmålene, og Birgit kommer med svaret. Men du har jo virkelig satt deg inn i dette. Du har jo kjempe mye kunnskap om mat.
Men hva er det som gjør at dere er så... Hvorfor har dere et så stort formidlingsbehov for å dele? For det er jo mange som snakker om at, men hvorfor er dette så viktig for dere? Jeg har et veldig stort formidlingsbehov. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir lett engasjert for å si det sånn, og jeg vil så gjerne...
formidler og hjelper folk til å forstå maten. Og jeg er interessert i, veldig interessert i maten. Når jeg snakker om å være interessert i maten, så tenker folk at jeg er interessert i å spise mat, men jeg er mye mer interessert enn det. Jeg er interessert i hele matsystemet, produksjonen, oppvokst på gård. Jeg er både født inne i
et miljø der maten er alt, ikke sant? Altså, både yrkesmessig og sånn. Så jeg er veldig sånn nørd, matnørd, det kan man si. Og så har jeg jo heldigvis fått lov å jobbe med det på heltid da, som NRIs professor på NMBU, så da er det jo lykkelig. Og
The More The Merrier, og han har formidlet dette her sammen med Wolfgang Reb, hans utrolig populære podcast, ikke sant? Hva kan være bedre enn det?
Det er morsomt, for jeg har jo stikk motsatt inngang. Jeg har jo aldri vært interessert i mat og næring. Da vi var unge, jeg vokste jo i Bærum, spiste helt vanlig. Litt ultraprosessert, og litt fisk, og en sånn salimix. Helt vanlig norsk kost, og masse potetgulv, masse grandiosa. Ungdomstiden, bare spise drit. Og så har jeg jo aldri hatt behov for å
formidle jeg har aldri hatt behov for å formidle mat og næring, jeg er jo 100% egoistisk når jeg tar Birger inn, tar deg jeg tar Mari Kolby, jeg har bare lyst til å lære for meg selv og så legger jeg det ut, så hva er det for et problem på det hvis det vil men det der, så jeg er jo helt stikk motsatt jeg har bare lyst til å suge til å lære ting for jeg vet jo, det var jo det var jo politikk, mat og alt mulig som jeg bare var helt stokt om på i 2019, så jeg måtte bare dette med å lære meg
Så vi har veldig forskjellige utgangspunkt da. Men vi er enige med å få bausene mye. Helt til vi begynte å sette sammen en liten liste i går. Da fant vi ut litt punkter da. Oi, det må vi komme inn på. Men så du har jo på en måte...
vært opptatt av dette veldig, veldig lenge. Men som Wolfgang, han har kommet inn i det. Jeg må bare spørre deg, Wolfgang, har du sett noen endringer i egen helse etter at du endret fra å spise et vanlig norsk kosthold med, som du sa, mye grandiose og litt... Ja, det er helt klart det er jo... Det begynte vel liksom med fasting, og så... Jeg hadde utved ekstremt karbohydratrevet kosthold. Jeg var kjent på NRK for å spise...
Det har vi snakket om faktisk, at du begge var sånn brødskive mennesker, og fikk kommentarer på det, så jeg tenkte det var helt topp det, men jeg var jo sånn en sprek, tynnfeit gutt hele tiden, til jeg begynte å prøve ut andre ting, og det er jo også det egoistiske med at
Få tak i Birgers video som var i Kolbe, så får jeg lære mer om, ok, men hvordan kan jeg spise for sånn, kan jeg øppe dette på noe vis, og hvordan kan jeg bekvitte dette, spesielt dette lunsjmonstret som dukket opp i elvetida, som var så jævlig sulten at jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre meg på arbeidsplassen. Kan man gjøre noe med det? Så alle de tingene var ting jeg hadde lyst til å fikse,
eller kanskje stabilisere det må jo være en bedre verden enn dette og fant av mat og baner som gjorde at jeg kunne trene mindre og se sunnere ut og være sunnere og friskere og sterkere og aldri syk lenger bittelig aldri syk jeg har jo kjent deg lenge og jeg vet jo, altså Volkang mat har jo vært kjempeviktig for oss begge to, men jeg ser jo at, altså du er jo veldig frisk du er en frisk fyr
Så det er jo, jeg har jo måttet bruke mat som medisin, altså jeg var jo veldig syk, og har blitt frisk av å endre på blant annet maten jeg spiste. Jeg trodde jo det å spise brødskift til frokost, lunsj og kvelds, og kanskje en slapp laks til middag var sunt, for det var det jeg...
Hadde sett rundt meg at det var sunt. Du hadde en god tid da, herregud. Brødskiv med brunost til frokost. Det var jo så deilig. Brødskiv med syltetøy og brunost på. Jeg hadde en helt heng på. Jeg spiste brødskiv med leverpostøy. Den der han alle spiser i den blackboxen. Det var jo en god tid. Det var veldig lett å lage mat. Men for min del så ble jeg jo veldig syk av det. Det var ikke bra for min helse.
Så jeg er jo helt med dere at mat er så utrolig viktig for oss. Det viktigste du kan gjøre for helsa er jo å ha et sunt kosthold. Ja, men hva er et sunt kosthold, Birger? Vi får jo veldig mye kunnskap om å spise det og det, og spise masse kornprodukter, spise sånn og sånn, gjerne fettfattig, så lyser alt seg. Men det der har jo jeg forsøkt.
Hva er det som egentlig er synd? Det er jo det som er det store spørsmålet, og der er jo litt av motivasjonen også, for jeg legger ikke skjul på at jeg synes helstrekt av at syndekostårsråd er beklagelig lite egnet til å hjelpe folk med et syndkostår. Hvorfor det?
Først og fremst fordi de har en idé om at det skal være ett korsetsråd, en serie med råd som skal gjelde for alle, uavhengig av livssituasjonen, hvor mye du trener og så videre.
Og det er liksom, sånn er det. Det ble veldig dogmatisk, og veldig sånn 90 gram med fullkorn per dag. Det ble veldig sånn dogmatisk og ensporet og unuansert. Det er jeg veldig klar på. Og dermed, det ligger jo en veldig stor formidlingsønske i det også, at jeg føler at mange
er på vildspor. Og, ikke minst, og det er jo knyttet til denne podcasten også, et hovedproblem er at folk som jobber med et sundt kosthold, altså ernæringsprofessorer, har
ikke brukt nok tid på å forstå maten. De forstår mange ekstremt flinke folk, en egen professor på Universitetet i Oslo, og kan kroppen til hver minste molekyl, men i for stor grad så har man glemt at den andre pilaren
i tillegg til å forstå kroppen, er å forstå maten. Altså å forstå nyansen i maten, og maten i vi forstand. Og det er min misjon da. Ikke minst bidra til en bedre faglig fundament på maten. Men hvis vi hadde følt kostholdsrådene, med å spise 90 gram korn og
Ja, det er jo mange gode råd der også. Ja, absolutt. Så hva tenker du skjer gjennomsnittlig i befolkningen da? Ja, for det første er jo gjennomsnittskostholdet ikke så ulikt kostnadsordene. Altså, du vet hva jeg mener?
kornbasert kosthold som i tråd med anbefalingene 50-55% av energientaket kommer fra karbidrater akkurat som helsedirektoratet vil fettandelen er omtrent der helsedirektoratet mener det skal være sukker, riktig nok litt for mye sukker, men det går jo raskt nedover så i grunnen så er gjennomsnittskostholdet
ganske godt i tro med kostnadsrådene. Oi. Det er jo det. Altså, hvis du ser på de rådene, så med noen janser, vi skulle spise mer fisk, mener man også. Og det er jeg veldig enig i, vi skulle spise mer fisk. Så noen janser av forskjell er det. Men vi har jo aldri vært syk her. Det er jo noe som jeg tenker, jeg er enig i at det er et stort problem med kostnadsrådene og knyttet til helse. Men vi er jo i grunnen
Veldig frisk. Vi er jo friskere enn noensinne. Nei. Hva mener du på å se på levealder? Hvis man ser på levealder, så har vi aldri levd så lenge. Men kreft er jo i stor økning, også blant unge. 79 prosent økning. Ja, ja. Og utomhøyende lidelse. Det er jo noe som skjer i oss. Vi lever så lenge vi noen gang har gjort.
men vi lever også med mye flere sykdommer og plager enn vi noen gang har gjort. Og jeg tror ikke vi har tatt inn over oss at det faktisk
hvor viktig det er at vi faktisk snakker mer om det, for at våre barn, en av fem barn, har en psykiatrisk diagnose. Det er galsk. Ja, psykiatrisk. Det er en vanlig utfordring. Og jeg har stor tro på at maten vi spiser har kjempesor påvirkning både på det fysiske og mentale. Er det ikke mange barn som har overvekt i år da? Jo.
Jo, men det har holdt seg ganske stabilt, men det er mange, mange flere barn som har mentale plager, og også utomunnelidelse, magetarmlidelse, sånne ting. Så det er jo noe som har skjedd i befolkningen. Jeg mener jo selv da at maten har en stor årsak til hvorfor vi har det sånn som vi har det akkurat nå. Og det er derfor jeg er så glad for at dere deler denne kunnskapen, men det må vi komme inn på. Sånn at
Først og fremst, hva ønsker dere at denne boka skal gjøre? For hvis du ser at vi spiser noe som kostholdsrådene sier vi skal spise, hvorfor skal vi endre på noe da? Ja, det er det som mange skal ikke endre på noe som helst, tenker jeg. Det er veldig mange friske og sunne folk som spiser i tråd med kostholdsrådene, og hvis du ikke har et problem ...
Unchange anything, ikke sant? Det er veldig viktig å understreke det også. Jeg er helt enig med deg at det er en gruppe som sliter på mange forskjellige måter. Hvor mye av det som er knyttet til kosthold og andre ting, det kan vi jo diskutere i timevis. Det er det vi skal fokusere på, synes jeg. Jeg synes vi skal tenke at noen klarer å håndtere det kostholdet vi har veldig godt.
om det er 50% eller mer eller mindre, det vet ikke jeg, men mange klarer det, og da er det ikke nødvendigvis noe du trenger å endre. Mens det er de som
har problemer. Og da mener jeg det er ikke godt å bare si folk koster hos rådene. I en sånn mann gjøre. Har du et overvekst-fedden-problem, og det er ikke... Fordi aller fleste ikke... Altså, helsefarlig, for å si det sånn. Ikke sant? Altså, da...
Hvis de har lyst å bli lettere, så må de få andre råd enn kostnadsrådene. Råd som reduserer energietaket. Da må man forstå hvor energien kommer fra i maten. Jo, den viktigste kilden til energi er korn. Og da å ikke fokusere på korn, altså.
som helst rektorat, det er i veldig stor grad gjøre. De mener at man skal ikke spise mindre korn. De mener bare at man skal spise helt korn, og det er for så vidt greit, men jeg mener man må også
å se på om vi spiser for mye kornbasert matvarer. Brød, bolle og alle bakevarer, det ene med det andre. Ja, for det er jo korn. Ja, det er korn. Så det er jo tanken nå. Når man da identifiserer et problem, sånn som overvekt, og så må man gå ned til maten, og så må man se på hva folk spiser,
Og så må man se på, i dette tilfellet for eksempel, hva er den viktigste kjeldende energi? Hvor viktig rolle spiller den kjeldende energi
for andre ting som er viktige i livet, nytelse for eksempel, og hvor mettet den er, og hvordan den påvirker den andre siden ved helsen, diabetes type 2 og blodglukosregulering og sånn. For meg tenker jeg at det var helt åpenbart at man bør råde dem til å se på om man kan redusere
inntak av brødvarene du nevnte at du spiste så mye av før, ikke sant? Hva gjør det med oss hvis hovedet
Altså det meste av det vi spiser er brød for eksempel, for man kan jo spise fullkornsbrød, men kan det være problematisk? Du sier at det er en stor del som det kanskje kan være problematisk for hvis 50% som serker ikke får noe å plage, men den andre halvdelen som får plage, hvorfor kan kornprodukter være problematiske?
Jo, for det er da at det knytter det, altså den viktigste kilden i energi, ikke sant? Og det er ikke sånn at jeg spiser mindre korn nødvendigvis er løsning for alle, men da tror jeg bare et konkret eksempel, denne overvekst-fedme-epidemien vi har, for eksempel, som er jo tross alt...
veldig stor del av helseproblemene man har og helt klart uløselig knyttet til hva man spiser ikke sant? Så da er jo det oppsiktsvekkende er jo hvor lite fokus det er på å ha et bevisst forhold til hvor mye koronaprodukter man spiser hvor mye brød man spiser og eneste råd er at man skal i stedet for å spise luff skal spise grovbrød og for en del, jeg mener man skal spise grovbrød
Men å skifte i fornuft, det går over på det, løser ikke problemet for de aller fleste. Men hva kan løse problemet da? Løse problemet vil være å spise salatelunch i stedet for matpakken, ikke sant? At det ikke blir alt bare raske karbohydrater. Ikke sant? Dropp frokosten. Når jeg engasjerte meg i humanen her i 2005, det er faktisk nærmest 20 år siden nå,
Så var jo en av de tingene jeg var så uforskammet, som å si, var at frokosten ikke var en viktig måltid. Det fikk jeg jo nasjonal oppmerksomhet på, stort sett negativt. Rektoren på universitetet i Oslo ringte direktoren på mitt universitet, og bare rektoren min sparket meg, og så videre. Det virket ikke tydeligvis da, i og med at jeg sitter her ennå, men det var veldig mye dramatikk rundt det.
Og det er bare 20 år siden. Ja, det er 20 år siden. Og det var en av rådene var nettopp det. Frokosten er dagens viktigste måltid. Det var en av de 13 rådene. Og det er et grusomt råd for alle oss som ikke har matlyst om morgenen. Hvor mange morger har ikke jeg? I hvert fall jeg har satt den der og ikke vil spise den havregrynsgrøten og måtte presse det i meg. Det er helt forferdelig.
å måtte spise når man egentlig ikke ville spise, og hvor befriendes det var når jeg plutselig forstod, oi, frokost er kanskje ikke det viktigste målet til. Jeg var litt mer sånn programmert til å spise frokost. Det er noe som du gjør som å ta på deg klær på morgenen, at du selvfølgelig putter deg i et eller annet. Det var bare sånn jeg har gjort i alle år, å spise brødskiver til frokost, og så er det godt. Eller jeg synes det var godt å spise et eller annet, men jeg var ikke sulten.
Og det var det første oppdagen, å droppe av frokosten, som var sånn, jøss, det ordner jo egentlig ganske mye, og det var jo hele den der tidsbegrenset faste greiene som fikk åpne opp øynene mine at hvis jeg ikke spiser frokost, så er jeg ikke...
et monster kl 11-12, for da har jeg ikke fått i gang denne blodsykristigningen, og da krever jeg ikke noe mer mat utover dagen, og får mye mer kontroll på sultfølelsen, og plutselig bare... Så det var jo veldig en sånn oppdagelse, men jeg var mer sånn, du spiste frokost nesten mot en viljehørtshus, og jeg spiste mer av vane, som at jeg var programmert på et sett og vis. Det var sånn, hva skal jeg spise i fire måltider på dagen? Og så
Og så er det jo sånn at noen har jo veldig godt å spise frokost, men det er så forskjellig der. Det som er viktig, at dette var et eksempel på et råd som skulle tre snør over ordet på absolutt alle, ikke sant?
og inkludert de som hadde overvekstproblem, og som tvang i seg røsje hver morgen. Jeg hadde ikke overvekstproblem, men jeg gjorde det. Pliktskyldig som jeg var, helt jeg leste meg opp på temaet i 2005, og innså at jeg ventet litt. Det er
Absolutt ingen faglig grunnlag for dette. Og nå er jo alle enige med meg da, må jo få lov å si det også. Alle sier at det er fokusen ikke viktig måltid. Hjelmesett og professorene på Universitetet i Oslo, alle sier det nå. Og de sier jo selvsagt ikke at jeg var den, at jeg kom meg i kjeft, jeg fikk for å si det for 20 år siden. Men de sier det i hvert fall også nå. Det kommer på alle enige om at det er fokusen ikke et nødvendig måltid nå.
Jeg er veldig stolt av det da. Jeg er stolt av at de stod imot. Det er utrolig bra, for det er vanskelig å stå imot. Møte på mye motbødder. Wolfgang har jo virkelig fått kjent på hvordan det er. Men gjør du det? Ja, absolutt. Jeg gir det, og det er jo ikke moro. Det er bittert på en måte. Det er bittert. I begynnelsen prøvde de å sable meg ned,
min versjon, alltid, nå får du min versjon. De klarte det ikke, for jeg hadde rett, ikke sant? Men de gjorde det, det spiller ingen rolle for deg. Det ble veldig deg og meg, det er jo ikke alltid sånn heller, men det var et veldig dominerende miljø på Universitetet i Oslo, det er det nok fremdeles, som jobbet veldig aktivt på å prøve å få stoppet kjeften på meg. Det som de gjør i dag er jo tauset.
Og det er jo nesten like bittert at de vil ikke møte meg i diskusjonen.
Men nå har du fått flere kollegaer som er enige. Ja, absolutt. Hele miljøet har jo endret seg, og det er mange flere. Det er blitt litt mer åpning for nyanser. Det er veldig bra. Ferdinand Lindberg og Erik Hekseberg, og mange andre professorer på Universitetet i Bergen, som har litt mer nyansert syvende på ting, og Universitetet NTNU.
Så det er litt mer denne dominansen, denne næringsdiktaturen for Universitetet i Oslo har slått et sprekke da.
Ernæringsdiktatur, det er det også vi gjør. Jeg må spise formulerer litt da. Jeg er ikke for langt, da må du sensurere det. Vi må ta ansvar for å sende inn på språkrådet så vi har den med deg. Ernæringsdiktatur. Ja, det likte jeg ikke. Det er jo litt det som jeg mener, at det er en dogmatismeholdning rundt det der. Dette har vi blitt enige om, at sånn er det, at folk har sånne dagsviktige måltider. Ikke da...
Ingen har lov til å si imot det. Ikke sant? Dette skal du bare... Det begynner jeg en veldig uakademisk måte å forholde seg til fakta på. Det er helt galskap. Vi får jo ikke til noen endringer hvis vi ikke kan diskutere og ha respekt for hverandre. Ikke sant? Lytte til hverandre og diskutere for all del. Og så prøve å forstå hverandre og så prøve å komme videre. Men altså, jeg har ti tusen spørsmål til dere. En myte om hva som dere har lyst til å avlive med en gang. En hver. Øh.
Oi, det hadde jeg jo tenkt ut nå allerede, men ta begynn du, Birger, så kommer det til meg. Ja, frokosten er jo en myte da, men den har vi jo avgivet allerede. Jeg mener, det er en viktig myte i dag, og det er du kanskje uenig med meg, men...
Jeg mener, nå har det gått veldig langt i å på en måte konkludere at kalorier er bare tull. Og det har nærmest blitt en myte. Jeg vil jo da synes det har gått litt langt. Jeg vil si at det
man kan diskutere mye om kalorien, jeg kan ikke si hva kalorien er, men det som jeg mener vi må kunne si, er at i forhold til fedme da, vi snakker veldig mye om fedme, men det er et stort problem. Det er at hvis du skal gå ned i vekt, så må du sørge for at du har det energientak
som er lavere enn det du forbruker. For det er jo det fettet på kroppen er derfor. Det er for å kunne brukes. Det er ingen annen måte å bli kvitt fettet på enn å brenne det.
Fettsuging, ja vel, men hvis du ser borti for fettsuging, så er det bare brenning av fettet som er mulig. At du må bruke fettet på kroppen som en energikilde, og så forsvinner det. Men det jeg synes er så interessant med metabolismen vår, og dette med fettfibrenning, er at kroppen kan jo på en måte gå i et selvforsvar der den ikke ønsker å gå ned i vekt, og kan beskytte seg mot det på grunn av
På grunn av hormonelle ubalanser, på grunn av stoffskifteutfordringer, på grunn av... Ja, maten vi spiser kommuniserer jo med oss. Så det handler vel også veldig mye om hvordan type mat du spiser for å gå ned i vekt, hvis det fører til betennelse. Absolutt, absolutt. Så det er veldig viktig. Så det kaloriene alene er ikke nok.
Og Karl Rikersen er jo til og med upresis. Men jeg er veldig glad for at du nyanserer det, for vi mennesker har nok litt behov for å overkorrigere og gå for langt på andre siden igjen. Ja, for det blir sånn at det ikke er din feil. Som om jeg var helt hjelpesløs og uten mulighet til å på en måte gjøre noen endringer.
Men det har jeg veldig tro på, at det er mulig for individ å gjøre endringer. Så må de ha litt kunnskap, de må forstå litt grunnleggende om maten, og jeg mener det er mulig å forstå det for vanlige folk, at det går an å forenkle det til strekket litt, at det skjer, at folk får den kunnskapen de trenger, og at det da er mulig å
å få, altså å gjøre endringer i kostholdet som fører til at man blir lettere hvis man ønsker det, og uten å miste muskelmasse, altså det med å bli kvitt fett hvis man ønsker å bli kvitt det. Men det der er en så viktig debatt, altså akkurat det der med hvordan man
anbefale andre å gå ned i vekt uten akkurat det å miste muskelmasse, uten at kroppen går i selvforsvar, uten at kroppen får, altså det skjer at man får økt betennelse i kroppen. Og dette har jo dere to snakket om i 22 episoder i hvert fall. Dette med å spise næringsrik mat fører jo også naturlig til at hvis man tar bort mye av denne maten som ikke er så bra for oss, så vil kroppen på en måte klare å balansere seg selv mye
og man får ofte den vekta som kanskje er mer heldig for deg, vil jeg vel si. Ja, for det ligger jo litt i dette med, altså dette som jeg er veldig enig i, altså hvis man går tilbake til å lage maten med utgangspunkt i råvarene, ikke sant, så er det veldig ofte en veldig sund kosthold, og veldig ofte et mye syndere kosthold enn den
den mer sterkprosesserte maten, ikke sant? Og en viktig grunn til det er både det at den råvarene inneholder alle næringsstoffene, ikke sant? Det er ikke ekstra her bort noe, sånn som det gjelder i sikt av vetemel, sånn som det gjelder i en del planteolje og sånt. Du har hele maten med alle de både makro- og mikronæringsstoffene som finnes der,
Og i tillegg at veldig mye av den maten er god mettesfølelse, og ikke er så stappet med kalorier, eller tomme kalorier. Så du spiser et måltid, du føler deg mett, du er mett lenge, men du har ikke overspist. Ja, det er akkurat det. Jeg tror godt å spørre til å si sånn, og det er jo noen som greier å si det enkelt, men han spiser mat, ikke produkter.
Ja, det var fint. Men nå får jeg høre en myte. Jeg vet ikke om det er myte eller ikke, men vi hadde noen gode runder på det, og du fikk i hvert fall kjørt deg godt til sosiale medier på det, på banan og sånt. Jeg har en spørsmål om banan. Vi kan ta den med en gang. For meg var det her med frukt, vår helliggjøring av frukt,
som den fem om dagen, at vi egentlig sidestiller all type frukt, og at frukt utelukkende er en bra ting, uansett når på døgnet, hvor på døgnet, og hvilke mengder det er, og det er jo enorm forskjell fra for eksempel bær,
til ananas, til druer og banan i den ene enden, som jo har veldig lite for seg utover rent energiantak og sukker for en løper eller treningsnarkoman, så er det jo spekter av frukt, hvor mye, altså den fem om dagen som også kan være, så vidt jeg har skjønt, en smoothie også, at det er veldig mye. Det kan være jus?
Det kan være ljus, og det er veldig stor forskjell mellom kvaliteten på frukt. Så myten om at frukt utelukker noe bra, den tror jeg vi... Den banker vi litt der. Dette vil jeg lære mer om. Så all frukt og bær er ikke sidesilt? Nei, altså, det er det som er poenget, vet du. Og det med banan, jeg har sånn grunnleggende prinsipp at det ikke snakkes dykt om noe mat. Men jeg har gjort det rundt her for banan, og det er egentlig feil. Nei.
Jeg har svikt, ikke sant? Var du svikt av bananen? Ja, jeg har svikt av bananen. Hva har du det på tape? Det er jo litt morsomt da, og det er jo veldig morsomt hvordan provoserende det fremstår. Av det kan det jo være morsomt å provosere litt. Men det poenget med bananen da, ikke sant, at...
Den er jo usett vanlig sukkerrik. Har ikke den blitt krysstyrka frem til å bli så sukkerrik? Den var vel ikke sånn før? Nei, afrikanske kokebananer og sånt, de er jo ikke så søte, men jeg tror de alltid har hatt et høyt sukkerinnehål. Men dette vet jeg ikke. Nå må jeg finne ut det her. Det er noe du løser om, for jeg synes det er skikkelig interessant, for nå kan de ikke gi bananer lenger til apel,
i dyrehagen i Australia, fordi de får så mye hull i tennene, og så var det noe som inntatt at det var mye mindre fiber i bananen i dag. Men dette må du lese om, og så når du kommer tilbake, så må vi finne ut noe. Men det er i hvert fall sånn at bananen som er i butikken i dag er usett vanlig rik på sukker. Og alle som har gått med blodsukker måler ser jo hva som skjer hvis du spiser en banan. Altså, det er ganske mye. Ja, ikke sant? Og i tillegg da...
usett vanlig lite rik på de viktige mikronæringsstoffene som er grunnen til at man skal spise frukt vitamin C for eksempel det er knapt noe vitamin C i bananen og så på toppen av det hele så er jo denne bananen dyrket i Costa Rica og andre tropiske strøger jeg vet ikke hvordan dyrkningsforholdene er der
Men det er veldig krevende å få den bananen til butikken i Oslo, og de må jo transporteres på kjøleskip. Vi snakker jo litt om maten utover det helsemessige også. For mange er opptatt av bærekraft med god grunn, og klimagassutslipp og alt det der, så vi snakker litt om det også. Og så snakker vi litt om etikk og alt mulig. Og når det gjelder bananer, så har den jo et forferdelig klimagassutslipp, ikke sant?
på grunn av denne voldsomme krevende transporten, og så er det altså bare sukker og vann. Men hva er det som er på andre siden av skallen? For banan har jo sin funksjon, men etter at jeg begynte å gå med blodsukkermål, så skjønte jeg at mitt blodsukker det skiter i været hvis jeg spiste banan på et rundstykke. Og
Jeg gikk litt bort fra at jeg spiser banan. Det meste av frukten går an å spise, det går fint. Men hva er det som på andre siden av skalen som kanskje ikke før til sånn stort blodsukker
Også kloppet så et så stort fall, som jeg i hvert fall opplevde etter å spise igjen banan. Når skal vi prøve å tenke på litt andre frukter? Banan for eksempel før en trening, kan ikke det være ganske bra? Absolutt. Sukker er bra når du trener, ikke sant?
Det er igjen disse nyansene. Jeg er veldig opptatt av nyansene. Sukker har en funksjon. Det kommer jo an på hva du skal med treningen nå. Skal du prestere, eller skal du faktisk brenne fett? Det er jo veldig mange måter å trene på. Hvis du skal prestere, om det er en fotballkamp eller et løp, og løper på tid og skal...
sette rekord. Klart at du må ha et så lite energiedetak, men hvis hele målet er at du skal, kanskje du faster mens du trener for å brenne fettet, så er det ikke så veldig lurt å putte seg en banan før du skal vende den. Men jeg elsker, og det går gjennom hele boka dine, at dere diskuterer det herfra og bak, og man får stor forståelse for hvordan maten fungerer på oss gjennom å lese boka. Så jeg anbefaler den varmt. Men
Vi må få vite da, ikke sant? Det er veldig mange, inkludert meg selv, som har tatt en banan når de blir småsultne. Hva kan man heller ta?
Skal jeg si om jeg husker det riktig nå? Det er bær er alltid bedre enn frukt. Det er en fin regel å ha med seg. Er bær alltid bedre enn frukt? Ja, det er som hovedregel. Bær er ofte mer rik på viktige vitaminer og mineraler, og har et lavere sukkerenhold. Og så tenk på blåbær for eksempel, det er jo kanskje 5-6% sukker i blåbær. Nå snakker vi egentlig om norske blåbær, eller ville blåbær, for de amerikanske er jo amerikanske, ikke sant? Så de er jo...
Jeg er ikke fullt så rike på dette, men norske blåbær, som det for øvrig er, er dvugnet av i skogen nå, helt gratis, passegod. Men de er bare halvparts så mye sukker, som i arbeidssynt for eksempel, og minst ligger mye i vitamin C, og rikt på mange andre vitaminfolat og
De var næringstette, rett og slett. Ja, det er det, rett og slett. Tenk på molten, da. Molte, som også er mye av, kanskje det begynner å bli litt sent, men molte er jo dobbelt så mye vitamin C som i appelsin. Det er sant! Jeg elsker molte. Men jordbåda, er det mye socker i jordbåda? Jeg jobber...
og igjen her har vi tabellene det er tabellene i hele boka man kan se rangeringen på sukker og vitaminer hva er det nødt å innholde det er en litt nøddet dag på en måte men det er litt morsomt det er jo litt interessant å vite den måten
Ja, men når det kommer til, her må vi jo litt håpe på filosofi og psykologi, for jeg tror jo det med en gang, altså du har noe som helst frukt oppi noe for å søte deg, så tror du det er nettopp det med hvis du har den lavere sokker i bær, så jeg tror bare i det øyeblikket du putter frukt oppi en yoghurt, eller en mix, eller en smud, eller et eller annet,
så er det bare det at det blir søtere. Og hvis du da styrer unna de søteste tingene, så vil du egentlig få den samme effekten, tror jeg. Psykologisk at det er søt, da. Det ser innbydende ut. Så jeg tror du kan lure hjernen litt der med samme mengde frukt og mye mindre sukker i dag. Men hva er det viktigste vi ser etter når vi velger mat? Er det næringsstoffene, energi, hvor den er produsert, hvordan den er produsert? Hva skal vi se etter vi som forbrukere? For vi blir jo veldig forvirret.
Ja, jeg tenker jo at, men det her er jo for forskjellig igjen, så det er igjen å si, sånn er det. Men jeg ville sagt at det som jeg ville sagt var klokt, altså nummer en, du har ansvar for din egen kropp.
Du må sørge for at du holder deg sunn. For å hjelpe andre må du selv være frisk. Nummer en er at du ikke skal spise deg syk. Det vil være galt av hensyn til miljøet. Klimakasset slipper sånn at man spiser seg syk.
Det mener jeg er irrasjonelt. Nummer en må du sørge for at du har selv ansvaret. Det er litt mitt greie. Men jeg mener absolutt, man kan jo også søke hjelp. Folk bør føle et ansvar for å prøve å spise sunt, sånn som de tar vare på sin egen kropp. Det vil være med et råd, hva folk gjør nå. Det skal ikke moralisere. Men det vil være med et råd at de tar ansvar for sin egen kropp, og så kommer andre hensyn.
Når du har gjort det, så kan du begynne å tenke på bærekraftig mat, og du kan tenke på dyrevelferd, hvis du ikke er vegan her, og tenke på at dyrene skal ha det bra, så legger du det på. Og akkurat det jeg tror skjer naturlig, jo mer og mer interessert jeg blir i mat, jo mer opptatt jeg er hvordan maten har blitt produsert, hvordan dyrene har det. Man ser at det er gunstig for
Ikke bare dyrene, men for deg selv. Det er mange sånne faktorer. Men jeg liker det at du sier at man skal begynne med hva er det som er sunt for deg, og så gå videre. For hvis man skal begynne i andre enden hva som er best for naturen, så blir det fort litt surr i det hele. Ja, det er det. Det er jo litt horn i siden til et kostråd for alle. For som vi snakket om før den etterkom, så var det sånn at et barn skal ha
en type næring, og hvilken tilstand er det barn i, hva er det de trenger, hva trenger ungdommen, hva trenger 20-åringen, hva trenger mor, hva trenger pensjonisten, hva trenger en idrettsutøver, hva trenger en som er overvektig, og det er jo litt det med, vi kommer med null formaninger i boka, selv om vi har snakket korn ned ganske mye nå, så har vi også snakket mye om deilig bakstinne der også, så det er sånn vi har ingen råd,
ingen formaninger, og det er litt av ideen også at vi har ikke sagt noe om spis dette, ikke tenk selv. Vi har spist smart, tenk selv. Og tanken med det er jo
Du må finne selv, som du sier, du må ta ansvar for å finne ut selv hva slags type fase er du i livet, hva er det du trenger, hvor skal du hen? Så må du spise maten som passer deg, og så må du også passe på å tenke selv det med å plukke maten som du faktisk trenger. Ikke gå etter råd, jeg vil anbefale inget å gå etter dieter, jeg har aldri, tross alt, alle tror at jeg bare spiser kjøtt, aldri vært på diet, og den typen ting at man i større grad
finner ut og tenker selv hva man skal spise, i hvilken situasjon man er i livet. Men å følge generelle råd. Det er derfor jeg er så glad for at denne boka gir så mye kunnskap om akkurat det. Så det blir lettere for oss å ta de valgene som er rett for oss. For det er jo sånn at vi trenger forskjellige ulike faser av livet.
En menstruerende kvinne i 20 år, han trenger noe annet enn en 70 år gammel mann. Sånn er det jo bare. Og hvordan er det da, hvordan...
Hvordan skal vi legge til rette for at den maten vi spiser faktisk fører til god helse? Det har jo vært veldig mye snakk om fett og proteiner og at karbohydratdebatten har polarisert litt, men det med kjøtt og fett og proteiner har jo i hvert fall vært polariserende. Det føles ut som om det er alt eller ingenting. Hvor står dere der med tanke på
Trenger vi masse proteiner? Trenger vi lite proteiner? Kan ikke dere gi oss litt mer kunnskap om det? Jeg trenger kanskje litt mer proteiner enn deg, men du er også eldre enn meg. Jeg trener jo mye. Trenger jeg mer proteiner? Hva kan jeg trenge hvis man trener for en styrketrening?
da skal jo musklerne vokse. Det er poenget. Da trenger man jo protein, for muskler er protein. Så da trenger man mer protein. Så det er noe i det der at proteiner fører til muskelvekst? Ja, det er det.
Og så er det kvalitetsforskjell på proteiner og sånt, det snakker du om i boka. Ja, vi snakker om det også. For det er jo, hvis vi skal gå inn på detaljer her, så er det jo ikke proteiner vi trenger. Det er det byggesteinene proteiner består av som vi trenger. Noen av de. Ok, jeg får det her. Ja, altså det er jo ni aminosyre, og det er totalt 20 aminosyre som er byggesteinene. Altså en gruppe molekyler som kalles aminosyre, det er byggesteinene til proteiner, ikke sant? Ja.
Nesten alle proteiner inneholder alle disse 20 forskjellige aminosyrene. Det er en fun fact. Så det er en kompleks molekyl. Men 9 av disse, de må vi få tilført i den formen som de er. Mens 11 av de
kan vi på en måte bygge om de aminosyrene vi får i maten til disse 11. Så de 11 er da ikke essensielle. Så 11 av de klarer vi å bygge selv? Ja, vi klarer å bygge det. Men vi kan ombygge andre aminosyre. Ja, nettopp. Det er veldig viktig. Så de andre 9 er spesielt viktig å få inn gjennom kosten, for det kan vi ikke bygge om eller få til. Riktig. Så det som egentlig trenger er
I stedet for å snakke om protein, så bør du med ideell snakke om et bestemt kvantitativt behov for ni forskjellige aminosyre. Lysin, tryptofan, lysin, isolysin, og disse har jo festlige navn, sånn som det er. Og så, i tillegg, så trenger vi de 11 andre mer som en slags... De trenger vi, men de trenger vi bare som en bulk.
det spiller ingen rolle hva forholdet er mellom dem. Så det er på en måte ti ting vi må tenke på. Når man sier protein, så er det egentlig ti forskjellige kvantiteter som man må tenke på. Og da er det sånn at disse ni essosielle, de er jo ikke likt fordelt i ulike typer mat. Sånn at når vi skal bygge muskler for eksempel,
og da lar seg vi spise enormt mye vete, for å ta et eksempel. Og så får vi nok protein gjennom det proteinet som vi sier vete. Men da, siden den har veldig lite av noen av de essensielle aminosyrene, så kan vi ikke bygge det proteinet vi trenger. Nei. Og hvis det mangler en av de aminosyrene som trengs i dette molekylet, så blir det ikke bygd.
Så da snakker man om proteinkvalitet, at veteproteiner har lav kvalitet. Så da må vi spise veldig mye veteprotein i forhold til hvis man hadde spist kjøtt, for eksempel, som jo er muskel. Så det er jo på en måte muskel bygger muskel. Det sier seg selv at hvis man spiser muskel, så får man alle riktige forhold mellom de ulike aminosyrene som trenges. Så dette med proteinkvalitet er veldig viktig.
Jeg hadde blant annet en utrolig klok og dyktig lege i noen som heter Kristin, som hadde fått noen store helseplager. Hun har ikke vært hos deg, nei. Men hun måtte jo gå over til et mer proteinrikt kosthold for å bygge seg opp igjen. Hun ble veldig bevisst på hvordan kildene hun fikk proteinene sine fra.
Og hva er gode proteinkilder for oss da? For det er jo proteiner som du sier til og med i Vete. Ja, det er
Vi kan kanskje begynne på toppen. De beste proteinene er faktisk melkeprotein og eggprotein, morsomt nok. De er sånn usann vanlig høy såkalt biologisk verdi som det heter. De er veldig godt egnet til å bygge kroppen. Det er ikke bare muskler, men alle de trenger i kroppen og utover muskler.
Men så har du jo sånn at animalsk generelt er bedre enn planteprotein. Vi har fått inn et lyttspørsmål her bare fra sidelinja. Ost, vil det melkeproteinet bli med hele veien til osten?
Ja, altså det er faktisk et godt spørsmål, og nå har jeg sett igjen hva han har sagt, men jeg er usikker igjen. Men det som den måten vi kjøper er jo myseproteiner. Og myseproteiner er jo det som er igjen når du har lagt ost.
Så myseprotein er jo det som ikke blir ost. Og osten er jo kassine. Så nå ble jeg faktisk usikker på om kassine, som er det protein i melk som blir ost, og myseprotein, altså det protein i melk som ikke blir ost, om kassine er like kvalitet.
Nå må jeg tippe, jeg er ikke gjettet, men jeg resonerer meg frem til at myseprotein har noen høyere verdi, men jeg er sikker på at kassin også har en høy verdi. Så ost er en god proteinkjelde? Ja, ost er en god proteinkjelde, absolutt. Og det er mye protein i ost. Har du noe å si om den pasteuriserte melk, eller upasteurisert melk i ost? Nei. Nei.
Det vil jeg ikke si. For at hvis det skulle være noe, så kunne det være en risiko for at astroiseringen ville ødelegge proteinet. Men jeg tror ikke temperaturen blir høy nok til at det er et problem. Oi, men det var et interessant spørsmål, Wolfgang. Det er derfor dere har skrevet bok, ikke sant? Han er veldig sånn inquisitorisk av og til. Ja, kjærlig. Og det er veldig bra, for at Wolfgang representerer jo på en måte...
Det er en god match, tror jeg, med en slags fagidiot og Wolfgang som en allmenn interessert legmann. Ja, også den nysgjerrige, udømmende tilnærmingen han har er veldig unik. Det er derfor det er så mange som vil lytte på. Han stiller spørsmål som veldig mange av oss lurer på. Men Wolfgang,
Her sitter vi med mye, mye kunnskap hos dere begge. Men hva ønsker du, hva tenker du at du har virkelig lyst til å få frem fra boka di som mine lytter av? Du skulle ønske alle mine lytter av visste. Det er jo en, både for Birger og meg så har det vært en sånn
Hva blir re-education? Hva blir det på norsk? Voksenopplæring, man lærer ting på nytt. Man tror man egentlig vet alt om disse matvarekategoriene, så er det en veldig nyttig reise å lære på nytt, og så få
litt bedre forståelse av hvor maten kommer fra, hva den er laget av, hvordan liksom, alle disse leddene, som kanskje også til og med på en sånn merkelig måte, du setter pris på maten, du skjønner, faen, hva er sånn lang reise det er fra maten, at vi bare går i butikken, og så plukker vi opp en ting, og så gjør vi det dårlige valget der, når vi har alt liggende foran oss. Men det er vel kanskje til titlen
tenk selv, som jeg håper kanskje står igjen fra boka, at når underskjærheten tar deg og du begynner å bla i den, så begynner du å gjøre egen tank på hva du har lyst til å eventuelt endre, eventuelt sette litt undersøkelse på ditt eget kosthold, for liksom
La oss være ærlige, det er jo handleturen er selv for oss tre ganske autonomt, vil jeg tro. Vi gjør ikke så veldig mange vurderinger, vi er slitne, vi går inn og plukker de samme tingene om igjen og om igjen, vi endrer veldig lite vaner der, og vi spiser egentlig mye av det samme helt. Vi får en eller annen livsendrende hendelse som er ofte død, sosialt skilsmisse, et eller annet sånn stor drastisk livsendring som gjør at du
at du gjør en endring, og da er det ofte mye tyngre vei å gå. Så la oss håpe det. Det er mange som har prøvd før oss med selvhjelpsbøker og ernæringsbøker, men jeg håper liksom
Det oppfordrer folk til å tenke mer selv. Det synes jeg er så nyttig at dere viser næringsverdien. Dere viser tomaten. Hvor næringsrik den er mot andre ting vi spiser som kanskje ikke er like næringsrikt. Det er jo relevant. Det er viktig for oss at vi får i oss nok av de byggesteinene vi trenger for at kroppen skal fungere optimalt. Det er noe jeg selv har blitt mye mer bevisst på.
Men la oss ta litt sånn tre kjappe her, ok? For at nå er jeg så heldig å få sitte med lager dere. Hvordan fett olja er trygg å steke i?
Det er et spørsmål jeg får hele tiden. Hvilken olje er det som er tryggere å spise? Steike maten i. Steike maten i? På høy varme er det nøkkel. Ja, høy varme er veldig nøkkel. Det umette fettet er jo ikke så bra det. Det kan reagere mye lettere, spesielt til flere omette fettet. Så jeg vil si at olivenolje, smør,
Det kan du steike i. Kan du steike i oliven olja? Det får deg masse spørsmål. Du kan steike i det, men spaksmessig er det jo noe annet da. Nå snakker jeg rent sånn at det har jo mye oljesyre, altså en enumettet fettsyre, som ikke er så reaktiv. For litt problem, hvis man er bekymret for helseeffekten av å steike i olja, så er det mye krysset til at den høye vermen, så skjer det kjemiske reaksjoner i fettet.
som skaper uheldige forbindelser. Nå er jeg ikke kulinarisk her, jeg er på ferd til det. Nei, nei, nei. Du tenker på helsa. Jeg har tenkt på helsa. Jeg vil si, hvis du skal opp på smak, så smør uten å tenke deg om, og hvis du skal svide, så lag klarsmør, eller kjøp det litt dyrere. Talg og kokosfett.
Kokosfett. Kokosfett er også veldig mettet, så det er også litt reaktivt. Ja, det liker jeg. Veldig bra. Kan dere gi to konkrete ultraprosesserte feller og to smarte alternativer? Ultraprosesserte feller? Jeg mener ultraprosesserte mat, for meg er det egentlig
Jeg er opptatt av tre forskjellige ingredienser som dominerer meg av den maten som Karl Sulta har proposert. Sikter vetemel, sukker, regnfett.
Og ofte blanding av disse. Så jeg hadde en, jeg skrev en bok en gang som heter Spiseliv, og der hadde jeg en sånn forsøk på å være litt sånn, hva skal vi si, populistisk, med sånn 13%-regler. Ikke
spis mat som inneholder mer enn 13% av disse tre. Ok. For dette er jo sukker, vegetarisk, eller fetter, og spesielt vegetarisk fett, mange av dem i alle fall, og sikt og vetemel er jo allerede ganske prosessert på en verst tenkelig måte. De har strippet, de har tatt det mest
verdifulle ut, og så sitter man igjen med i stor grad tomme gallerier, ikke sant? Så der er du allerede uansett en uheldig prosessering.
Og så blander du det ihop, ikke sant? Uten å blande inn noen andre ting som er godt, som er næringslikt. Og godteri er jo, ikke sant? Sukker, junk food, chips og sånt, det er fett og stivelse, ikke sant? Og så videre og så videre. Så det er liksom fett og sukker og fett og stivelse veldig ofte. Det er...
Så da har jeg allerede nevnt chips og godteri, ikke sant? Men det vet jo folk! Altså, alt og alt.
Ja, men da må vi komme til siste spørsmålet her. Hva? Prøver ikke å si typ av produkter du tenker på, eller sånn typ som folk kan forholde seg til? Ja, det var det, ja. Jeg har etter spørsmålet til. Svar, kjapt. Ja, kjapt. Det er styr unna billig fiskegriateng, fiskekake med 20-40% innhold, alt er blitt fritert, forhåndsfritert i plantoljer, chicken nuggets, pommes frites, alt det dritet der. Alt forbi råvalene. Ikke tenk på det. Ikke kjøp det. Ja.
For det er så lett å tyte det når man er sliten på en tirsdag. Sett en middag og ta fiskepinna, men ta den torsken i stedet før. Da har jeg et spørsmål, det siste spørsmålet som veldig mange kommer til å spørre om. Du snakket om alternativene også, ikke sant? Å ja, ja, ja, alternativene før. Ja, for alternativene er, altså...
Kosematen. Jeg spiser østers i stedet for å spise chips. Og popcorn. Det var mitt siste spørsmål. Kosematen. Hva er alternativene til det? Popcorn er faktisk et fullkornsprodukt. Er det sånn? Det er jo hele korn, ikke sant? Det er hele maiskorn, ikke sant? Det er det som er popcorn. Det er fullkorn, og så blir det riktig nok...
Det trekker jo til seg en del fett, men det er jo ofte mindre fett i popcorn enn i chips. Så popcorn er et bedre alternativ til chips. Men dipp grønnsaker, agurk, gullrøt med rømmedipp for eksempel,
Det er jo kjempegodt. Eller som jeg mener, helt seriøst, øst og så andre gode ting som man kan kose seg med. Det er jo mye bedre ting å kose seg med enn chips. Hva har du, Wolfgang? Jeg har noe som nesten faktisk er carnivore-dessert. Så hvis du går på carnivore-drett, så kan du nesten spise dette her. Og det er hjemmelaget is.
Eggeplommer, løse, påmelt. Og så kan du ta jordbær. That's it. Kanskje med vanillekstrakt. Det er nesten helsekost. Men blir det søtt? Ja, ja, ja. Hvis du utlater sukkeret, så blir det nok nærmere helsekost enn dessert. Du må ha det med sukkeret. Men jeg tror du kan også kompensere med litt frukt. Da kommer jo sukkeret gjennom. Men må du ha en iskremmaskine for å lage det?
Det er best hvis ikke du er glad i å piske og gjøre ting manuelt og fryse ned inn i frysen din. Man har laget is i gamle dager. Jeg tipper vi lenger... Men det snakker jo så godt. Det er så rik smak på de. Jeg vil anbefale en ismaskine. Ok, så du, nå inviterer du meg på is på veranda. Ja, ja, ja. Ok, jeg er med. Og med det så, hvor kan mine lytter av nå, dere?
Birger er utilgjengelig, han er ikke på sosialmedier. Hva for deilig liv! Skal kjære på meg! Der må du bare fortsette med, for det er et kostelig liv, tror jeg. Hvis du skal signere et bok, så må du dra på universitetet hvor han jobber i Ås. Dukker han opp, bare melder deg i resepsjonen der, så kommer han ned og signerer. Åh, kvart!
Det kommer til å være noe som du kan oppleve. Ja, det er søsent i 10 første som kommer dit, få garantert. Absolutt, det er veldig bra. Forberedt for en gang i sju let på kontoret.
Og boka finnes i alle bokhandlere på nett. Yes. Er det noen nettsider spesielt, dere? Nei, jeg tror egentlig ikke det er noen rabatter å hente noen steder. Dette her er ikke sånn som det er med eget forlag. Du har gjort det ordentlig, men vi har gått til det minste i forlag, Kaggevi. Så det ligger overalt. Jeg tror det er digitalt og fysisk, så det er bare å løpe og kjøpe.
Og boka heter Mat, Spis, Smart, Tenk selv. Veldig kul bok. Jeg elsker omslaget også. Og hvis du som lytter til denne episoden tenker at det var nytt
nyttig, og jeg må jo selvfølgelig invitere dere tilbake for at det er så mange andre ting jeg har lyst til å gå inn på her. Men hvis dere tenker at dette var nyttig, og dere har lyst til å dele kunnskapen, så del den. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen til flere. Og med det så takker vi for oss i dag. Tusen takk for at dere ble med. Det er vi som skal si takk her, altså. Det var så hyggelig, altså. Jeg har masse å lære. Så jeg gleder meg til fortsettelsen.
Tududu! Ha det!