‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

10/10/2023

#123. HRV, kapasitet, pulskur, mat, søvn og optimal stressbalanse. Med lege Torkil Færø.

Podkast om HRV, optimal stressbalanse, mat, søvn, og endring av vaner med lege Torkil Færø. Diskusjon om måter å forbedre livsstil på.

00:02

Annette takker sponsor, promoterer vaskemiddel og introduserer gjest med fokus på helse i dagens episode.

05:06

For å få tid til alt, må vedkommende begynne å kutte ut mindre viktige ting for å fokusere på de store mulighetene som bokutgivelsen gir.

18:06

Podcastsekvensen diskuterte betydningen av hjertevariasjon (HRV) for helse og hvordan man kan bruke målinger for å tilpasse aktiviteter og forbedre velvære.

26:09

Endre vaner ved å identifisere utløsere, erstatte belønninger og bruke målinger for å tilpasse aktiviteter og helseforbedringer.

35:25

Hvordan måle HRV hos barn og bruk av Garmin-klokke for å lære barn sunne vaner og stressmestring.

Transkript

Lignende

Lastar

Hjertelig velkommen til podkassen Leger om livet. Mitt navn er Annette. Før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke min sponsor Seesopps som gjør det mulig for meg å drive denne podkassen. For de som har hørt lenge på meg så vet dere at samarbeidet med Seesopps er det jeg har hatt lengst, og det med god grunn. Fordi Seesopps stoler jeg på. Du skal ikke måtte holde pusten når du vasker hjemme. Seesopps er en norskutviklet serie vaskemidler og sopa som tar inneklima på rent alvor. Uten evighetskjemikala.

Grunnleggeren av serien, Karoline Heierdal, er en norsk, herlig dame som startet det hele på kjøkkenbenken i Drammen. Og hun deler nå sine aller beste vasketips i sin nye bok, Vaskehjelpen. Det er en artig og nyttig håndbok som jeg har vært så heldig å få forhåndslest, og jeg tror du kommer til å like den også. Der lærer du alltid fra hvordan du lager dine egne vaskemidler, hva du bør styre unna, og hva som er genialt å vaske med.

Med koden LEGEROMLIVETI sparer du nå 10% på hele nettsiden deres Seesoaps.com. Jeg legger til en link i episodeinfo. Og med det så kan du ta et dypt innpust over vaskebøtta. For da vet du at du vasker med rene sopa uten unødvendige kjemikaler.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege, og jeg har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god, spennende kunnskap om kroppshelsa sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg med meg en gjest som jeg er blitt veldig glad i de siste årene. Han heter Torkel Fære. Han kom inn i livet mitt før, ja, det må vel ha et eller annet år siden nå.

Fikk en mail fra Torkel der han skrev, jeg er interessert i mye av det samme som du er interessert i, og jeg har spesialisert meg på hjertevariabilitet. Og da hadde jeg begynt å bruke orderingen for et halvt år før, syntes jeg det var dritspennende, og så tenkte jeg, ok, vi må få inn Torkel med en gang.

Og siden så har vi spilt inn flere episoder, vi har gjort mye rart lag Torkel, og du har jo levd i en sånn virvelvind av nye ting det siste året du har kommet ut med en bok som heter Pulleskjølen, som har vært på bestsellerlista i hvor mange uker? 39 uker.

39 uker! En av de mest solgte bøkene i 39 uker i Norge. Og nå kommer den ut på engelsk. Det er helt rått. Og i dag, når vi spiller inn denne episoden, da har du kommet ut med

Pulskuren helsedagbok. Pulskuren helsedagbok. Det er rått. Ja, det er gøy. Og den 16. oktober så kommer han Torkel ut med, da skal vi ha bokbad. Da kommer jeg, Torkel. Herman Egenberg skal være bokbadder. Og det skal bli en liten fest for din nye bok.

Mhm. På Eldorado i Oslo. Ja. Men litt sånn om bakgrunnen din. For Torkell, du er lege. Mhm. Men du har utøvet legeyrket litt ulikt fra de aller fleste.

Ja, jeg ble jo lege mye for å kunne jobbe fritt, jobbe hvor jeg ville og når jeg ville, og at jeg kunne dra ut og gjøre andre prosjekter, for jeg hadde så mange andre ting jeg hadde lyst til å drive med, ikke sant? Og det har jo fungert veldig bra. Så jeg har gjort det det i 25 år. Nå kom jeg i går, kom jeg fra Vega, jobbet der en uke, ikke sant? Med flott natur og ble kjent med andre strøkarlande, og sånn har jeg holdt på egentlig.

og jobbet rundt hele landet da, i distrikterne, men også på sånne travle legevakter som Bærum legevakt og Gjessheim og Eidsvoll og en del med ganske høy turnover da, og sett mange pasienter. Du har jobbet i over 30 ulike kommuner fra liksom

Fra Kristiansand i sør til Kautokeino i nord, og så fra Aschim og svensegrensa i øst, og helt ut i Solund, helt ytterst i Sognefjorden. Du blir veldig godt kjent. Det er du og kongen som driver og besøker alle kommunene. Ja, ja, ja. Jeg så Kronprinsen var i Solund siste uke.

Litt sånn. Så jeg synes det er en spennende måte å se landet på, og treffe folk og se hva sliter i meg, hvordan lever de her, ikke sant? Så det er jo også som å dra på eventyr hver gang jeg drar, så at jeg får betalt for i tillegg er jo helt supert. Også i forbindelse med mange av de stedene er også ganske rolige da, når jeg er på vakt der.

Så det er jo det som har gjort at jeg har hatt tid til å skrive bøkene og utforske nervesystemet på de stedene hvor det er såpass rolig, hvor jeg har hatt kontroll over de forskjellige variablene. Når jeg er hjemme, så blir det ofte mye mer stress i seg selv av hjemmelivet og at man driver med så mye rart.

Ja, for du driver med veldig mye nå, og du er jo en ettertakt av foredragsholdet, du er med i podcastene, nå kommer boka di ut på engelsk, hvordan skal du få tid til alt det her?

Ja, da må jeg begynne å kutte mer. Altså mye av grunnen, altså mange spør meg, har spurt meg i mange år da, hvordan får jeg tid til noe, men det har gjerne vært ved å kutte ut det som ikke er så viktig da. Sånn at det er mye ting jeg ikke gjør, men nå må jeg bli mye flinkere til det. Nå må det være ting som jeg før ville kjempet hardt for å få tilgang til, som jeg nå må si nei til. Fordi at nå må jeg jo rette meg mot det engelsk-amerikanske

marke der da, fra januar. Og klart at da er det en del ting jeg ikke kan være med på på grunn av tidshensyn da. For det er jo ikke så ofte at du får sånne sjanser til å få boka di gitt ut på et stort engelsk forelag som skal ut i England, Irland, Australia og USA. Ah, jeg blir så glad! Da må jeg bare være på ballen liksom, så da, ja.

Da frigjør jeg jo da, og siden jeg er i en sånn fristilling, så frigjør jeg egentlig hele neste år til å promotere The Pulse School og ThePulseSchool.com, for at PulseSchool.no, ikke sant, hvor vi nå har gått over 2500 medlemmer, den er jo laget egentlig for å bli PulseSchool.com. Ok. Og det skal være da 1. januar, ikke sant, eller begynnelsen av januar, så skal den være også tilrettelagt for internasjonale medlemmer.

Så der kommer det til å skje mye spennende, tenker jeg. Og det jeg synes er så artig er jo at dette med å gå og måle hjertevariabiliteten, vi må snakke kort om hva det er for de som ikke har hørt tidligere episoder, men det har blitt så mye mer populært de siste årene, og din bok er

En av de aller få, om kanskje den eneste. Det er fortsatt den eneste jeg kjenner til, og derfor forlaget kjøpte den med en gang. De fikk høre om den, og sa at den skal ut ikke om halvandet år, som er den vanlige tempo for en bøker som blir oversatt fra norsk, men den skal ut om tre måneder. Nå.

Vi må ha det uten... Og grunnen til at hun oppfattet det, den redaktøren, som sikkert var en av tusen redaktører som skjønte hva dette her dreier seg om, er at hun nylig hadde skaffet seg et UUP-bånd. Og dermed skjønte hun hva dette her var, og verdiene av det, og at det å komme ut med den første boka på området, det skjønte de med en gang.

Jeg får veldig mange spørsmål, du nevnte jo opp, jeg får veldig, veldig mange spørsmål etter at du har vært gjest hos meg tidligere, om hvordan gadget man skal måle hjertevariabiliteten med. Og det er jo, de er litt ulike de forskjellige. Hva bruker du selv?

Ja, jeg bruker alle tre, holdt jeg på å si. Jeg bruker Garmin, O-ring og WhoopBone. Vi kan jo si du sa var dette med hjerteratevarerabilitet, sa du at du skulle si først, og det som er med det, det er at når du er i avslapet modus og puster inn, så vil hjertet raske på litt for å utnytte at lungene er fulle av oksygen.

Når du puster ut vil hjertet slappe av bittelitt i millisekunder for å spare litt på kreftene når det ikke er så mye å hente fra lungene. Disse forandringene i millisekunder er det disse apparatene fanger opp gjennom å måle pulsen vår.

Det er liksom prinsippet, og dermed så klarer du å se hvor stresset er du, og har du en passebalanse. Vi skal stresse igjen, vi skal arbeide, vi skal utfordre oss, vi skal gjøre harde ting, men vi må også være tilstrekkelig med tid i avslappet modus for at dette regnesyket skal gå opp.

Og det regnestykket, på en måte, det er det disse apparatene driver med. De gir deg et regnestykket hver morgen, gjør jo da spesielt ordet og GOOP, på hvor godt er du resituert, hvilken kapasitet har du i dag til anseringen deg. Og GOOP vil gi deg et grønt tall, på en måte, hvis du er godt resituert, og et rødt tall hvis du er dårlig, og gult midt i mellom. Og en eller annen prosentandel, da.

Og det samme vil orda gjøre. De gir deg en readiness-tal og et sleep-tal. De gir også woop. De skiller mellom readiness og sleep. Du kan godt ha sovet godt, for eksempel.

å være dårlig restituert og motsatt. Så det er to forskjellige verdier de bruker. Og så har du Garmin, som da er gullstandarden, vil jeg si, fordi at den lar deg se gjennom døgnet, i øyeblikket, stressnivået, og gjennom både batterisystemet, som de har kjøpt opp fra Firstbit, så får du et veldig godt handlingsrettet tall, som gjør at du klarer å se, ok, det var mellom klokka ett og to at jeg var så stresset.

Ikke sant? Det er det som gjorde forskjellen. Mens de andre ikke klarer å skille det da. Nå er jeg matte opp. Så derfor bruker jeg alle tre, for alle tre har sine fordelulømper. Ora er veldig god på søvn, vurderer søvnfaser. Mens evop er veldig god på å innhente informasjon og tygge på deg og gi deg ukendelige og månedlige rapporter. Men hvorfor skal man måle det her, Torkell?

Nei, det er jo fordi at hvis jeg klarer å få en optimal stressbalanse, sånn at, og hvis man er, altså, denne dårlige stressbalansen er jo årsak til veldig mange av de sykdommene og symptomene vi behandler i helsevesenet. Sånn at blant disse mupsene, medisinske, uforklarlige plager og sykdommer,

er det veldig mange, er mitt inntrykk, som har sin basis i en elendig stressbalanse. Så de som sliter med det, har jo kjempenyttet av det, og de er de største fansene, de som sier at de har blitt friske i løpet av 1-2 måneder, og så videre. Når jeg får meldinger hver dag.

Men i tillegg så har det jo de som ønsker å bli bedre, og som har det bra. Og det er jo jeg, ikke sant? Jeg har jo aldri vært syk, altså jeg har hatt darmsling og røket korsbåne på en måte, men jeg har aldri vært syk, sånn sett.

Men ønsker å bli bedre, ha en større kapasitet, få til mer, at jeg ikke er sliten etter det jeg gjør. Først kunne jeg være sliten veldig ofte, men da snuste jeg og røyka og veide 20 kilo mer og trente andre.

Da var det ikke uvanlig å drakke alkohol, og da var det ikke uvanlig at jeg var sigen, sliten, etter klokka fem og sånt, og hadde liksom slappet på sofaen og sånt, og det skjer ikke lenger da. Sånn at jeg har på en måte tappet, altså jeg har avslørt en del energityver som tapper kreftet for deg uten at du har noe tilbake for deg å kutte av det.

Og det som er så interessant da med å måle de her greiene, er at man får et innblikk i hvordan man lever. Husker du når jeg første gang begynte å bruke armen, så så du på den, og så sa jeg «Shit, se Torkel, hvor mye stress jeg har på dagen». Og du sa «Ja, det visste vi også».

Men det som er så bra med meg er at jeg tar alltid å lade veldig godt på natta. Så for min del, jeg er jo heller veldig sjelden syk, jeg har masse energi i løpet av dagen, så for min del så går det bra. Men hvis jeg begynner å søve dårlig, så har ikke jeg muligheten til å leve et så hektisk liv på dagen. Og det er veldig greit, du får litt sånn, hva det er du sier at du får en sånn fartsmåler?

Ja, det er som å ha en fartsmåle på håndledde, som sier hvor fort, når skal du bremse ned, og når kan du gasse på, og vi skal gasse på, vi skal, også hvis noen ser de kurvene mine som jeg legger ut på Instagram, ikke sant, nesten hver dag, så ser de at jeg har ikke noe spesielt, jeg er jo ofte i stressmodus, ikke sant, men jeg har nok en bra kapasitet.

Jeg er nok vant til å kjøre en høy fart, men særlig nå med virvelvinden, tornadoen som jeg er inne i med alt rundt pulskulen, så må jeg virkelig holde begge hendene på ratt og gi spaken og klare å bremse og gasse. Må ta veldig mye mer kontroll over det.

enn ellers da. Før så hadde jeg jo kontroll over hva som skjedde, på en måte. Da var det jeg som bestemte hva som skulle skje, men nå, i og med suksessen til pulskuren, så har ikke jeg lenger samme grad av kontroll over dagene da. Det liksom, det renner inn henvendelse fra fjern og nær, og det å tenke at jeg en dag skal gjøre det jeg har planlagt å gjøre, det skjer ikke lenger.

Men blir det stress for folk? Nei, det eneste som sier blir det ikke bare stress, og det er det vanligste spørsmålet jeg får, da vet jeg at de ikke har brukt systemene.

For det er lett å tenke seg at folk liksom, ah, nå har jeg hørt på podcasten, og jeg ble lurt til å kjøpe en eller annen klokke, og det ble bare stress, og takk skal du ha, liksom. Det har jeg ikke hørt noen ting av, ikke sant? Det vil man jo tenke seg, det vil jo folk sakse fra, at dette ble faktisk bare stress.

Det gjør ikke. Folk ser nok at de har en mye større grad av kontroll, og så synes de nok at det er mye morsommere også. Det er jo nesten som at du er en slags gamifisert... Du spiller nesten med deg selv, ikke det? Hvor du er din egen helt, da. Ikke det? Ja, altså det som jeg synes er veldig godt, hvertfall for min egen del, er at det viser jo at kroppen tåler mye. Vi tåler å stresse litt, vi tåler å kjøre på, vi tåler å jobbe godt.

Og så er det selvfølgelig en terskel der, men den får vi ganske raskt beskjed om. Men tidligere har jeg gått rundt og tenkt at jeg burde kanskje ro litt når jeg har litt for mange prosjekter. Nå tenker jeg, I'm good to go, dette går helt fint.

Jeg merker at jeg har masse energi. Jeg klarer å luke ut de tingene som har tatt veldig mye energi fra meg. Det er veldig nyttig. Men jeg har noen som skriter med og sier at de synes det er litt stress.

Da anbefaler jeg de selve kvinner. Når jeg sover dårlig, så sjekker jeg aldri søvnskålen min før på kvelden. Jeg vil gjerne sjekke den for å se hva var det som gjorde at jeg sov så dårlig, og tenke over dagen før.

Men hvis jeg sjekker det på morgenen, og så står det på min ordering. Du har så veldig lite remsøvn, så du vil føle deg mindre kreativ og mindre oppmerksom kanskje. Det har ikke jeg lyst til å vite. Det er jo ingen grunn til at jeg skal få en oseboeffekt av det. Så det sjekker jeg ikke. Det er veldig godt råd til dere som merker at dere blir litt stresset av det. Bare dropp og sjekk det.

Ja, for da vet du at det er dårlig den dagen, men det har du reserver til å takle da. Ja, det har man. Ikke sant? Sånn at det er det som er problemet også, at reservetanken vår, den fysiologiske reservetanken, er så ekstremt svær at du kan være langt nedi og liksom bare leve på dieseldampen liksom, og likevel fungere da.

Sånn at du plutselig ikke vet når det er slutt på kreftene. Men hvis man har noen lunde, hvis det tar lang tid, hvis du er sliten på den måten over lang tid, sover dårlig over lang tid, det er det som er problemet. Ikke den enkelte dagen eller noe sånt. Klarer man å mobilisere krefter og bite tennene litt sammen? Ja, og det er helt vanlig å søve dårlig noen dager i uka. Det er helt vanlig. Så det er viktig å ikke stresse over det igjen. Kjent å bli det stress på stress.

Du vil kanskje tenke at 80 prosent av dagene skal være gode nok, ikke sant? Det tenker i hvert fall jeg da, ikke sant? Jeg er ikke noen perfeksjonist overhodet, sånn at dette har hjulpet meg å være midt i veien da. Ikke gå i grøfta eller kjøre over på feil kjørebane, men at jeg holder meg rimelig midt i veibanen da, kan du si. Hva som er perfekt vet vi ikke, ikke sant?

Og vi er jo blant pionerende på dette her. Vi er jo de første. Det er som å komme til et nytt kontinent og være de første som er der og beveger seg rundt og ser hva finnes det her liksom. Ja, tenk på masse man ikke vet enda. Masse man ikke vet, og for hvert svar vi finner så dukker det opp nye spørsmål. Ikke sant?

Ja, det er skikkelig, skikkelig spennende. Nå prøver vi å få spørsmål, så har vi fått masse spørsmål. Vi har fått masse spørsmål, så det tenker jeg at vi skal ta i denne episoden. For jeg og du, vi hadde en live podcast på Eldorado i Oslo. Det var så utrolig hyggelig. Det kom masse folk, og det var så hyggelig å treffe.

lytter an. Både mine og dine som er interessert i det her, og det var en skikkelig fin kveld. Men så ga vi alle et ark, og alle kunne skrive spørsmål, og så skulle vi svare en siste halvtime på livepodcasten, men vi rakk ikke å gå inn om mer enn kanskje 20% på det. Så vi tenkte vi skulle gå inn om noen spørsmål i dag, og vi har ikke lest de. Nei. Så vi tar de litt sånn på gefylen nå, sånn at det blir litt sånn impulsive svar, og det liker jeg.

Men før det, Torgill, så har jeg lyst til å spørre deg. For eksempel, nå har vi vært innom hjertevariabilitet, og du har forklart hva det er. For eksempel, jeg har jo fått en god del høyere HRV, hjertevariabilitet, de seneste to årene jeg har brukt den. Så det jeg ser er at

er luket bort ting som har gjort at jeg har gått rundt med lav HRV. Og hvis man går med lav HRV over tid, så kan det tenkes at det ikke er så bra for kroppen vår, for da er jo systemet vårt i stress.

Absolutt, og HRV er jo forbundet med omtrent alle de farligste sykdommene også. Så 9 av de 10 sykdommene som dreper flest folk er jo forbundet med HRV. Så det gjelder kreft og hjertesykdommer og slag og diabetes og demens og Parkinson. Det er nesten sånn at det vil være lettere

Det er nesten umulig å finne sykdommer som ikke har sammenheng med HRV. Så en lav HRV tyder på en overbelastet fysiologi som disponerer for en hel rekke av livsstilsykdommer. Det er veldig mange som spør hva snittet er, hva bør jeg ligge på?

Det varierer nok. Jeg vil tenke at så lenge man er på 30 og oppover, så vil jeg tenke basert på det jeg motar av informasjon, så vil det være bra nok. Men kjenner du at det er også individuelt? For eksempel er det noen som ligger på 90, så hvis de er 30 over 10 så er det noe som ikke fungerer. Derfor skal du sammenligne med din egen HRV og ikke med andres, for det er en stor genetisk komponent i det.

Sånn at en som har en HRV på 50 er ikke nødvendigvis noe friskere enn en på 30. Så det kommer litt an på startpunktet ditt på en måte. Sånn at man bør sammenligne med seg selv, man bør for eksempel da ta en helt rolig helg, en slags ideell helg kan du si.

med noturer og ta det med ro og lese og sånt, og så se, hva blir HRV enn da? Da vet du på en måte, ok, men det klarer jeg å få til, ikke sant? Se til de beste dagene, så da har du en slags mållinje da.

Ja, og det jeg tenker er at man kan jo navigere uti fra disse tallene, og man lærer en god del om seg selv. Det høres kanskje for noen som ikke har målt det at det kan bli stress, men for min del så bruker jeg noen minutter om dagen på å gjøre det her. Akkurat det er sånn når du kjører bil, ikke sant? Så sitter du og kjører bil, og du sjekker når det er 70 sånn. Ja, der gikk han etter 70, jeg lå i 85 liksom.

Etter hvert så blir det like naturlig som du gjør det når du kjører bilen og følger med på alle signalene du mottar. Sånn at det viser seg ikke å være noe særlig problem, men for noen så viser det seg jo at deres stressnivå er helt

helt på tur. Men da er det en realitetsorientering, som de da må velge å enten ta hensyn til og gjøre noe med, eller håpentligvis prøve å glemme. Dette er jo et verktøy for de som ønsker å forandre seg, hvis de finner ut at de trenger det. De som ikke vil forandre seg, selv om de finner ut at de er ute på tur, dette er jo ikke verktøy for dem.

For det finnes. Ja, nettopp. Men det som jeg synes er interessant er at man kan navigere seg etter det og lære av det. Og jeg har jo lært veldig mange ting om min kropp. For eksempel at hvis jeg spiser etter klokka 6, så kan det ha en innvirkning på min dype søvn. Veldig ofte, faktisk. Så har jeg sluttet å spise etter 6-7, og da kan jeg få 20-30 minutter mer dyp søvn. Og det er veldig signifikant for min søvn.

Og dette er jo bare en anekdote. Så det er sånn i mitt liv, det trenger ikke være sånn i ditt liv. Men oftest kan det være litt vanskelig å vite hva er det som gjør det, hva er det som gjør det. Og nå har du skrevet en ny bok som heter Pulskuren helst dagbok, der man kan skrive ned forskjellige ting man gjør i løpet av dagen sånn kjapt. Hvorfor tenker du at det er nødvendig?

Det er nødvendig fordi vi har så utrolig dårlig ukommelse. Så vi klarer ikke å huske hva skjedde for to-tre uker siden, når det var gode tall, hva gjorde jeg da, hva gjorde jeg for en måned siden det var dårlige tall. De som trener er jo vant til å skrive treningsdagbøker og klare å si at oi, der var jeg i toppform. Hva gjorde jeg før det? Da skal jeg teste det igjen og se om jeg kan få toppformen flere ganger.

Men det er jo ikke vi er vant til, og pasienter er ikke vant til det. Og det finnes faktisk ikke noen annen helsedagbok, utrolig nok. For det er jo sagt at selv den dårligste ubrianten er bedre enn den beste vedkommelsen. Ikke sant? Vi husker så dårlig, alle sammen.

Dermed så er det et verktøy sånn at du kan skrive ned verdiene dine som du får av klokka eller ringen eller hva det skulle være, og så sammenholder du det med hvordan du har det, hvordan du opplever ting. På morgenen så gir du da, det er beregnet at du skal ha fem minutter på morgenen.

hvor du skriver ned og planlegger dagen utifra hva verdiene var. Så hvis du hadde for eksempel sovet dårlig, hadde dårlige verdier, ok, så burde kanskje jeg vurdere, skal du kutte ut den treningsøkta eller redusere den? Skal du droppe den og den aktiviteten og kanskje legge inn en pusteøvelse eller en yogaaktivitet til steden for den løpeturen du hadde tenkt, ikke sant? For eksempel.

Og på slutten av dagen så sjekker du inn igjen før du legger deg, ikke sant? Og så skriver du hvordan gikk denne dagen, hvordan følte du deg, hvilke symptomer hadde du, hvilket overskudd føler at du har, ikke sant? Og hvilket body battery har du hatt da gjennom dagen?

Så det er tanken, og grunnen til at det er så bra med dagbøker er jo at en dag er en sånn passe tidsenhet for å klare å endre ting. Hvordan spiser du en elefant, ikke sant? Ja, bit for bit. Hvordan forandrer livet ditt? Ja, dag for dag. Så en dag er et håndterbart lengdetid som du kan klare å ta kontroll over, og hvis ikke du tar kontroll over dagen,

så tar dagen kontroll over deg. Dette er et verktøy for å hjelpe deg til å ta kontroll over dagene dine. Hvis du tar litt bedre kontroll over dagen din, så betyr det kanskje ikke så mye den dagen, eller neste dag, eller en uke, eller kanskje en måned.

Men over tid så er det det som gjør hele forskjellen. Og det viser seg jo at hvis du skal, jeg har alltid vært interessert i hvem er det som får til ting? Hvem er det som lykkes? Og da ser du, hvis du følger dem så ser du at de noterer, de skriver, de er skrivende folk. Så bare det å skrive, å notere og reflektere i seg selv, det å bruke litt tid på det hver dag, jeg har veldig mye å si,

Både for velvære og graden av å få til ting. Og det å få til ting er jeg veldig opptatt av. Du skriver i boken om vaner.

Ja, så det er en vanedannende bok, sånn at du skal danne vaner. Det er delt inn i fireukersperioder, så ett år er det delt inn i 13 fireukersperioder, med hvert sitt fokus, for eksempel søvn, stress, bevegelse, hvile, kost og så videre. Så på hver fireukersperiode skal du innføre en ny vane. Jeg kommer med fire forslag, og så kan du komme med ditt eget forslag.

Og så tester du ut det i en måned, og så ser du hvordan fungerer dette her. Slik at det er en strukturert måte å innarbeide nye vaner på. Og det er også litt informasjon om hva er en vane, hvordan endrer man vaner, hvordan bryter man uvaner og så videre. Ja, hvordan gjør man det?

Man identifiserer hva som trigger uvannet. Kanskje du føler deg ensom, kanskje du føler deg dårlig, og så får du lyst til å spise sjokolade, eller ta en røyk, eller hva det skulle være. Ligge i sofaen i stedet for å gå ut i klærne.

Og det får du en belønning av. Når du spiser sjokoladen, så føler du en viss dopaminbelønning, ikke sant? Så poenget er å erstatte den, så når du kjenner igjen at nå føler jeg meg dårlig, nå føler jeg meg ensom, så kjenner du igjen den følelsen, og så setter du inn et annet middel i stedet for, som gir en grad av den samme belønningen.

For at du klarer ikke å ikke tenke på røyk, for eksempel. Hvis du liksom føler at du har lyst på en røyk, og så skal du prøve å ikke røyke, ikke røyke, så er hjernen likevel koblet på røyk. Hvis du for eksempel tenker, ok, du har lyst på en røyk, men jeg tar en tygges i stedet. Så gjør du noe positivt, handlingsrettet, som erstatter det suge du egentlig hadde.

Og etter en måneds tid så har den vanen begynt å feste seg bedre. De nye mønstrene i hjernen som du da har bygd opp, de er litt sterkere for hver gang. Sånn at det er teknikkene bak å endre vaner da. Ja, det er spennende. Men da tenker jeg jo at hvis jeg skal logge før, som jeg gjør, det gjør jo du også,

så finner jeg jo fort ut av hva som fungerer og ikke fungerer for meg. Hva er det som øndrer min HRV? Hva som gjør den dårlig? Hva som gjør den bra? For eksempel, jeg fikk influensatype A i februar, første gang i mitt liv jeg fikk influensa. Og da hadde jeg lav HRV i to og en halv måned. Mitt nervesystem var i stress såpass lenge. Og hadde jeg ikke hatt disse målingene, så hadde jeg kjørt på, begynt å trene etter tre uker, tenkte at nå er jeg jo frisk, jeg har ikke feber mer, dette går bra.

Men jeg endret adferd på grunn av at jeg så disse målingene. Og så har jeg kommet meg tilbake og har faktisk høyere hår ved nå enn jeg hadde før den influensaen. Men dette er et utrolig nyttig verktøy for å klare å holde oss friske over lang tid. Ja, for det er jo typisk den situasjonen du beskriver der, hvor du har fått en influensa, det kunne ha vært kystsyke, det kunne ha vært covid eller andre ting.

Og så er feberen over, og så tenker du at nå er jeg frisk, ikke sant? Og så prøver du å gjøre det samme som du gjorde før, da blir du kjempesliten, ikke sant? Så bare det at du har det verktøyet som gjør at du klarer å tilpasse aktiviteten din, og du klarer jo ikke å tilpasse aktiviteten din hvis ikke du klarer å måle det, eller kjenne det, men det er mye lettere å tilpasse og mestre dette her når du kan måle det, og klarer å skjønne at ok, men jeg kan ikke trene på den måten nå.

Og jeg har jo testet ut det. Jeg har tatt den samme treningsøkta. Jeg har en sånn standard treningsøkt langs Akershava. Hvor jeg bare løper på flata der. Jeg løper i zone 2. Jeg løper nesten så sakte jeg kan. Og så har jeg testet den med full treningsevne som jeg får fra klokka. Og så har jeg testet det to dager etter at jeg har vært på fest. Og den samme økta to dager etterpå gjør at jeg kommer i stressnivå

hele dagen, mens det jeg hadde når jeg hadde 100 i kapasitet, kom jeg over i blått parasympatisme en gang etter turen. Og når du får disse her objektive målene, så er det da så mye lettere å tilpasse særlig

Hvor mye skal det være aktivitet etter at du har blitt syk? Når kan du begynne igjen? For det er veldig vanskelig for folk. Men hva er de største tvivlene, altså de som senker hår ved hendene?

Ja, alkohol er jo en stor tyv, da. Folk blir jo rystet, folk reduserer med en gang. Men en annen ting er også mye mat, det er mye ultraprosessert mat, mye bakervaremat, godterier, potetkull, sånne ting ser jo folk av det å kose seg med det.

på kvelden, det koster mye krefter. Og grunnen til at det koster krefter er jo at tarmene, altså det er jo en betennelse, det skapes jo en stor betennelsesreaksjon i tarmene som så øker pulsen, ikke sant, og som tapper deg for en del krefter da.

Ja, og så skal du lade opp i helgen etter en veldig hektisk uke, og så har du gotteskåla og øllen der på lørdagskvelden, og så våkner du på søndagen helt ferdig, og tenker at det er for at du jobber så mye. Og så er det potetskulle, liksom. Og det er jo sånn, altså, hvem i all verden hadde tenkt det? Nettopp. Ikke jeg heller. Jeg hadde aldri forestilt meg at det skulle være så mye stress for meg å spise godteri.

Nei, ikke sant? Så det er det som gjør at du begynner å avsløre dette her som tapper deg for krefter uten at det hjelper deg da. Andre ting tapper deg for krefter, men det hjelper deg, ikke sant? En treningsøkt for eksempel, tur ut med gjengen, med venner, ikke sant? Som både er en anstrengelse og gir deg noe tilbake også, ikke sant?

En krangel med kjæresten kanskje gir deg masse stress, men da ser du resultatet, og det som jeg ofte ser også er at etter en som er stressende, så kan det ta mye lenger tid enn jeg trodde før jeg er tilbake igjen. Det kan ta 3-4 timer siden jeg har holdt et foredrag, og etterpå så gjør jeg nesten ingenting.

Så kan det gå fire-fem timer før jeg er rolig igjen. Men først hadde jeg kanskje tenkt at ved å komme hjem og lukke døra var alt tilbake. Men det er det ikke. Det er fascinerende hvordan nervesystemet fungerer. Her får du et vindu inn i nervesystemet ditt som ellers ikke har vært der.

Og det er veldig artig å se hvor vi er om ti år. For når du ser at veldig mange livsstilssykdommer kan... Altså, man ser at HRV har en sammenheng med de. Så tenker jeg at for helsevesenet er dette veldig relevant informasjon.

Veldig. Dette gjelder for eksempel krefttilbakefall. De kan jo se hvem som har større sjanse for å få tilbakefall av kreft. Det kan de se på HRV-en. De kan se på pulsen, hvilke røykere er det faktisk som er i fare for å dø av røykingen sin. Jo, de med høyest puls.

Ikke sant? Men dette er jo kjent. På forskning og HRV er det masse, masse forskning. Ikke minst nå, fordi at det tallet er så lett å få tak i. Hvis du har et forskningsprosjekt nå, og ikke har med HRV som en del av det, det er nesten meningsløst, ettersom disse tallene er så lett å hente inn. Det er veldig konkret, og så tenker jeg at det er så fint også for alle disse som går, for eksempel med MUPS, medisinske uforklarelige plager. De som føler seg syk,

at de kjenner på kroppen at de ikke har det bra, kan få en konkret måling. For eksempel har jeg fått veldig mange som har skrevet til meg som har ME. Det er jo en sykdom som er vanskelig å måle. Man vet ikke hvorfor de har

er så tappet for energi. Noen av dem er jo helt ufør og kan ikke gå ut døra. Og så tar de på seg en gadget og kan måle over veien, og så ser man jo at deres nervesystem er skikkelig høykir. Ikke sant? Så endelig har de et mål på det. Så derfor det ikke finnes noen andre mål. Hvor det endelig er noe som, ok, her kan du se det. Her kan du se at de knapt nok er nede i parasympatisk modus i løpet av en dag. Ja, nettopp. Man blir rødt. Selv om de nesten ikke gjør noen ting.

Ja, og helsevesenet har hatt en tendens til å måtte ha konkrete ting, blodprøver eller måling, for å kunne ta noe alvorlig. Og det er det jeg synes er så fint med HRV, for nå ser vi at uforklarelige ting kanskje er litt mer forklarelige, og så kan man også navigere seg etter det. Hva er det som gjør at jeg får økt HRV-en min? Hva er det som gjør at jeg får et nervisystem som er mer i balanse?

Og jeg synes dette er et så utrolig spennende felt, og hvordan dette henger sammen med cellefunksjon og mitokondrifunksjon, som jeg og du er blitt så interessert i. Det er superspennende.

Skal vi ta før oss noen spørsmål? – Spørsmål? Skal vi ta antvarta, eller? – Ja, ja, ja, det er artig. – Skal vi bare dele bunken i to? – Ja, del den i to. – Sånn, så er det to bunker. Da tar du den nede. – Yes! Ah, det er gøy, altså. Ja, Torkil, vi fikk mange spørsmål. Da tar jeg å begynne med første spørsmål, Torkil. Jeg bare tar den første som er i bunken her, og dette blir bra.

Spørsmål fra min kusine står det. Hvordan er HRV for barn? Det må være mange barn i dagens hektiske samfunn som har høyt stress og både sover for lite og spiser for mye dårlig og for sent opp til leggetid. Kan man i det hele tatt overføre noe av denne kunnskapen mot barn? Og i hvilken alder? Ah, det var spennende!

Ja, og her er vi i hvert fall inne på et nytt kontinent. Her er vi liksom inne på Antarktis. Her er vi inne på Antarktis. Og det er det jo selvfølgelig lite tall på. Men jeg er ganske sikker på at hvis man bruker målerne på barna, så vil man få mye nyttig informasjon.

Det vil ikke nødvendigvis kunne bruke akkurat det tallet, ikke sant? Den nyaktigheten ved det, siden den er tilpasset voksne, og siden barn har en høyere hvilepuls, naturlig. Men du vil kunne se

Følg med på hvordan er det for eksempel i barnehagen i forhold til hjemme, hvordan er det på en søndag når vi har fri i forhold til i barnehagen, sånn at du vil kunne se mønstre da, som du kanskje i større grad må tolke selv. Og jeg får jo mange meldinger for eksempel fra folk som har hatt målerne på 10-11-åringer,

og ser at skolehverdagen kan være kjempestressende, ikke sant? Og ungdommer og så videre, sånn at da, på barns vil jeg tenke at da lønner det seg å bruke egen vurdering og se disse forskjellene mer.

Når er du stresset, er det noe du kan gjøre for å ha en roligere dag innimellom? Er barna mer irritable enn dag? Har det sammenheng med hvor sliten de har vært i barnehagen den dagen? Ikke sant? Det er sånne ting.

Jeg bare tenker på det du gjorde med dine barn da, eller da var de jo begynt å bli voksen, men jeg synes det var en utrolig fin måte å få ungdommen bevisst da, for de fikk hver sin sin Garmin-klokke, og så fikk de, var det poengsystem eller? Ja, sønnen min da, som ikke er så veldig glad i å sove og liker å game, så når han hadde 80,

i body battery på morgenen, så fikk han en viss pengesum, da, ikke sant? Og det hjalp jo han til å få til å komme ovenpå, da. Da hadde han noe å tjene på og sove godt, ikke sant? Og dette er jo gjerne penger som du uansett ville fått til et eller annet, ikke sant? Så er det liksom enda bedre at du fikk det etter å ha gjort en eller annen anstrengelse også, da.

Og bare tenke å gi barna den erfaringen så tidlig, ungdommen da, at de får en god følelse av å gjøre noe bra for seg selv. Det er fantastisk. Og vi vet jo at ungdommene i Norge søver i snitt 6,5 timer i snitt i hverdagen. De trenger opp mot 9 timer, 10 timer nå når de... Så bare det å kunne

gi deg glede og mestring ved å gjøre noe bra for seg selv. Å kunne se at dere på skolen, eller på universitet, eller videre og ned i hva som helst, så er de så stresset i løpet av dagen. Og så klare å få teknikken til å regulere det. Kanskje trenger de å drikke mer vann? Kanskje trenger de å droppe den batteridrikken eller redbulldrikken, ikke sant? Kanskje trenger de å ta seg litt? For eksempel her vi sitter nå hvor det er litt kjølig, så ser jeg på pulsen at det er kjempefint.

Ikke sant? Kanskje så har de noen hack som gjør at de kan bevare kreftene bedre i løpet av skoledagen, og sånn sett være bedre rustet til å lære. Ikke sant? For når vi er stresset, så er ikke koblingen mellom pannebarken og ukommelsesenteret like god. Rett og slett. Sånn at vi trenger å være i modus for å lære da.

Men det med barn, jeg er ganske sikker på at hvis de bruker de målerne, så vil man kunne lære noe. Men da er det viktig at de som gjør det, vet at vi er pionerer, vi må ta tallene med en klypesalt, og vurderingen ikke minst, som klokken gir dem et klypesalt, og overstyrer det med egen vurdering.

Ja, jeg tenker at kanskje ikke det er så fornuftig for ældre å begynne med det der før vi vet mer. Det bør være leger eller noen som er eksperter på området som skal begynne å forske på det der. Ikke forske på egne barn, for det kan en åpne med at man blir veldig stresset.

Ok, skjøtt! Ja, dette er jo bra for deg da. Har du flere søvntips?

Ja, flere søvntipp. Det synes jeg er veldig artig å se opp mot HRV. Fordi at søvnene våre er så utrolig viktige. Også for vår hjertevariabilitet. Og det er jo dessverre sånn at 15-20% av alle i Norge sliter med insomni. Det er helt vanvittig høyt, alle voksne. Og blant unge kvinner er det så mye som 1 av 3

som har såpass mange dårlige netter i uka over såpass lang tid at de går under diagnosekriteriet insomni. Og jeg tenker, når vi vet at det er så mye vi kan gjøre for å få god søvn, så er det jo

Så viktig bare innføre de få tiltakene, eller bare få kunnskapen da. Men den kunnskapen er ikke der ute. Sånn som det med koffein, ikke sant? At koffein, det har jeg sagt flere ganger i podcasten, men jeg må bare si det en gang til. Koffein, den tar plassen til noe som heter adnosin i hjernen din. Adnosin er noe som hopet seg opp til et stoff, som hopet seg opp i hjernen fra du våkna, og som gjør deg trøtt ut på kvelden. Men når du drikker koffein, eller kaffe, eller noe med koffein i, så tar den plassen til adnosin,

som gjør at du ikke føler deg trøtt, og som ofte gjør at du ikke får til å sovne eller legge deg senere, for du føler deg jo ikke trøtt. Og mange tenker, ja, men jeg drikker jo kaffe senest klokka fem. Men det er greit å vite at halveringstiden på kaffe er fire til seks timer, så det vil si at hvis du drikker en kaffe klokka fem, så kan du ha halvparten av koffeinet i blodet ditt klokka elve når du skal sovne. Og kanskje være en stor bidragsgiver til at ikke du får sjøv.

Men det er jo koffein i veldig mye annet. Det er koffein i mørk sjokolade. Det er nesten en kaffekopp i en plate mørk sjokolade. Det er koffein i grønt te, sort te, og ikke minst alle disse leskedrikkerne, ikke sant? Battery-drikkerne. Så det å bare se på koffein-nivået ditt, hvor mye koffein drikker du i løpet av en dag,

Jeg tror det har skjedd det hos mine pasienter og de som har vært med i sovekuren i nettekurset mitt, at bare det der lille har kjempe mye å si for hvordan de søvner. Også vet vi at hvis man har sovnet med koffein i blodet, så kan man få så mye som 20% mindre dyp søvn.

Men så har jeg forsket på dette over lang tid på meg selv, og det er jo anekdoter, men jeg ser at jeg får mindre dyp søvn hvis jeg spiser mye, rett opp mot legetid. Særlig karbohydrater. Hvis jeg har svingendes blodsukker når jeg legger meg, så får jeg mindre dyp søvn, dårligere kvalitet på søvnet. Og det har jeg sett en del studier nå som viser. Så vi begynner å få mer og mer innblikk i det.

Og det ser du at du har hatt på blodsukkermåler. Ja. Det vil du ikke sette hvis ikke du, for jeg har også brukt blodsukkermåler. Ja. Og sammen med det stresset, så overraskende hvor lenge det varer, men for eksempel blodsukkersvingningen etter pizza for eksempel, da spiser jeg tre stykker pizza, sånn helt vanlig det man spiser. Ja. Kan vare 6-7 timer. Ja, ja, ja. Langt inn i natta. Hos meg også. Ja, ja. Det er helt vanvittig at jeg kan ha, og så får jeg gjerne sånn dupp.

Også et stort hopp igjen. Også et stort hopp igjen, for kroppen klarer ikke å regulere blodsukkeret. Det blir så mye på så kort tid. Det verste jeg spiste i løpet, jeg målte det i en måned, jeg skal måle i en måned til nå, var glutenfrie pannekaker med maismel. Altså, jeg hadde et blodsukker på over ti. Det bør ikke være, for min del, gå over syv og en halv.

Jeg tror det var over åtte timer det synkte etter den toppen. Og den natta så hadde jeg veldig lite dypsøvn. Og så så jeg det over ti, ikke sant? Man må se det, for en gang har vi ikke noe å si, men hvis du ser det 30 ganger på rad, så er det jo en sammenheng der. Og så er vi jo så ulike der.

Og man blir sliten av det, ikke sant? Nå har jeg akkurat brukt blodsukkermålet for å teste ut litt i forbindelse med noen foredrag jeg skal holde. Og bare det å spise, og da måtte jeg spise mange måltider for å få opp blodsukkeret for å kunne teste ut ting. Det er slitsomt hvis du blir sliten av det.

Ja, hausblodsukkertapper. Ja, ja. Fordi du gjorde noe med knekkebrødbrunost, var det ikke det? Ja, ja, jeg fant en standardmåltid med fem knekkebrød med brunost, som jeg sannsynlig aldri kommer til å spise igjen. Men for å finne en kurve som jeg kunne bruke til å teste ut ulike ting som med grønnsaker og med kjøtt og proteiner i tillegg, med å gå tur eller tren etterpå, sånne ting da, som jeg kunne teste ut.

Ja, men hva så du? Hva påvirka? For at du spiste samme måltid? Samme måltid det. Så det å spise for eksempel sånne spinatblader da, som du får kjøpt på butikken først, det er alt veldig, det har flatet det nesten helt ut. Det å trene vekter etterpå, jeg trener vekter hjemme med manualer og sånt nå, det flater også veldig ut. Og det å spise et eller annet, for eksempel et stykke laks i tillegg da, ikke sant, som lovet fra dagen før og sånt nå, så det flater også veldig ut.

Så det er de rådene til Glukose Goddess som sikkert mange av lytterne dine følger på Instagram. Så jeg tester jo de. Ja, det er superspennende at det kan ha noe å si på blodsukker, for det er jo også at det å gå med blodsukker toppa og så de fallene, det tok veldig mye av min energi. Jeg ble mye mer sliten enn de dagene der jeg spiste et glukosevennlig kosthold.

Men nå er vi ute på videne. Nå er vi ute på videne. Ok, Torkil, her er et spørsmål. Kan kulleksponering på kvelden påvirke kortisolutslitt negativt i forhold til søvn? Jeg vet ikke om det er noe med kortisol å gjøre, men jeg slutta å ta kulleksponering på kvelden fordi jeg ble så kald på natta. Og det gjorde at kroppen tydeligvis måtte mobilisere og gjøre meg varm, og det ble stress.

Sånn at jeg bruker kullet på morgenen eller på dagen og ikke på kvelden. På kvelden så kan det tvert imot være bra, sier Michael Mosley, engelske legen, å ha en litt varm dusj på kvelden. En litt varm dusj og så lufttørke. Det er også viktig når man

Ute på sommeren når det er varmt og du har badet, så la deg lufttørke. For da får du en ekstra kuldeffekt. For når det skal fordampe, så kjøler det deg ned. Ja, for det som skjer hvis du tar et varmt bad eller en varm dusj på kvelden, er at alle blodårene går ut til ekstremiteterne og ut i huden. Som gjør at du blir fort avkjølt etter hvert når du går ut fra badet.

Så det skal være bra. Men så må jeg bare si at det er noen som opplever veldig god effekt av å dusje kaldt på køl. Så vi er så ulike. Nettopp, så du må finne ut hvordan det virker på deg. På det med kulde så virker det for meg som om 70-80% responderer veldig bra, veldig effektivt på deg, veldig typisk, det likner på hverandre.

Og så er det kanskje 20 prosent som reagerer annerledes. Så vi må finne ut hvordan akkurat du reagerer da. Og så, dette er også et fint spørsmål, Annette. Tenker dere at norsk helsevesen vil ha en mer helhetlig tilnærming til behandling av sykdom i fremtiden? Absolutt! Jeg synes det skjer en liten revolusjon akkurat nå, vet du, Årkel. Og jeg blir så glad for det!

Absolutt. Jeg ser det, at de som er opptatt av helse, de har fått med seg det vi snakker om. I en veldig stor grad. Og det sprer seg veldig fort, er mitt inntrykk. Nærmest uke til uke, måned til måned.

Men det er klart at vi sitter jo og får inn den informasjonen fra våre følgere på Instagram og sånt da. Så vi har jo sikkert et veldig inntrykk av det, men jeg tror nok også befolkningen når vi ser hva som ligger på salgslistene, ikke sant? For tida så er det gode bøker med kjempeviktig informasjon for folk altså.

Ja, og så vet vi jo nå at for å kunne behandle en sykdom, så må man tenke helhetlig. Fordi det er mange faktorer som har sannsynligvis ført en sykdom. Og da må man også se på mange faktorer for å bli frisk. Og dette med helhetlig helse, det jeg synes er så fascinerende, er at ordet helse stammer jo fra

Helhet. Det gamle norske ordet helse stammer fra ordet helhet. Det engelske ordet health stammer også fra ordet whole, hel eller frisk. Så ordene stammer fra at man må se på helheten. Og så gikk vi bort fra helheten i nå 40-50 år.

Men nå ser jeg at vi kommer tilbake til det, at vi ser at kropp og synd det henger sammen. Man kan ikke bare behandle en lever uten å behandle resten av kroppen. Man må se på søvn, man må se på bevegelse, man må se på relasjonene våre, man må se på hvordan du spiser søvn. Det er klart at alt blir mye. Og nå har vi oversikt over det, vi har forskning på det, ikke sant? Så nå er ikke det, dette er jo ikke noe alternativt lenger, dette er jo mainstream som det holder.

Jeg vet det, og det ser så deilig ut. Forskningen har tatt oss igjen, Torquill. Ja, ja, absolutt. Ok, nå har jeg et spørsmål. Det skal vi se. Neste. Tips mot psoriasis. Ja, det blir litt... Jeg tror ikke vi skal gå så godt.

inn på det nå, men jeg spesialiserer meg jo til å bli hudlege. Så det jeg ser hos mine pasienter med psoriasis, jeg har masse, også mange i familien som har det, er at psoriasis, livsstil påvirker psoriasis i stor grad. Så hvis du har det, hvis du har en hudsykdom, så ta og se litt på, eksperimenter litt selv. Hva er det som, hvis jeg er mye stresset, hvis jeg spiser dårlig, hvordan påvirker det min hudlidelse?

Det stemper alle lidelser. Kjøp Torkel sin bok og begynn å kartlegg. Hva er det jeg gjør hver dag og hvordan påvirker det suriasismen min eller de andre lidelsene mine?

Du får ganske raskt et innblikk, og du ser plutselig kopplingen mot når du får større utbrudd eller ikke. Og det er jo den helsedagboka så bra på, ikke sant? For hvis du da har psoriasis, så er det en eget felt for symptomgrad, og da skriver du da, ikke sant, ok, var det 8-10, og så kan du få de tallene inn deg i løpet av en måned, og så kan du føre de inn på slutten i en sånn hel årskurve, og da kan du si at ok, de månedene, den måneden var det mye bedre, ok, hva gjorde jeg da?

Så da klarer du kanskje å avsløre det, akkurat som en toppidressutøver klarer å prikke inn toppformen, så klarer du å prikke inn psoriasisformen på en måte. Jeg er med med det da. Også selvfølgelig gå til en hudlege hvis du sliter veldig å få behandling samtidig.

Sånn, spennende spørsmål her. Du har jo akkurat intervjuet Chris Palmer, så da kan vi se om hvordan kan man måle eller finne ut da hvordan det står til med mitokondrene? Er det en blodprøve? Ja, dette er jo vanskelig, for det er jo ikke en blodprøve dessverre. Man kan ta og måle mitokondrefunksjonen. Har du lyst til å fylle inn her?

De blodprøvene som de klarer å finne ut av det er såpass spesialiserte at det er ikke noe vi kan ta opp mot i allmenn praksis.

Men kan du forklare hva mitokondria er, Torkel? For dette er jo et tema vi har satt oss i. Mitokondriene er cellenes kraftverk, men de har en mye mer avansert funksjon enn det finner man ut av. De kan for eksempel gå fra celle til celle, overbringe, og hva det gjør vet vi jo kanskje ikke helt.

Men det må være en grunn til at de kan bevege seg over til en annen celle, kanskje hjelpe til der eller komme med noen informasjon. De kan være ute i vevet, de kan være helt fritt, altså uten å være i en celle. Hvis en mitokondria blir dårlig på grunn av ofte for høyt blodsukker, for høyt stress, så vil det kunne skape sånne reaktive oksygenspesier,

som kan ødelegge DNA i cellen og svekke cellen og gjøre den disponert for å bli til en kreftcelle. Så dårlige mitokonder ligger i bunnen av omtrent alle sykdommer og til og med kreft.

Og mentallidelse, herre min, hvor stor en mye... Mentallidelse, og man ser også rester av, altså, man kan måle rester av mitokondrier i plasma, og ved for eksempel stressperioder, så øker det, slik at stress er noe som gjør mitokondrene dårlige.

Og det er mye som kan gjøre kroppen stresset, ikke sant? På mange måter, med dårlig mat og dårlig søvn og overlastning og alkohol og hva det skulle være. Så det er mange veier til dårlige mitochondrier, men det er mange veier ut derfra til gode mitochondrier. Det som er problemet som er i helsevesenet, litt tilbake til andre spørsmålene,

er at når vi får sykdommer som skyldes dårlige mitokondrer, for eksempel hjerte eller alle mulige andre sykdommer, så hjelper det ikke nødvendigvis å prøve å dempe symptomene på det. Vi må gå og gjøre mitokondrene sterkere. Vi må gjøre de tingene som gjør mitokondrene sterkere. Det vil hjelpe alle organene.

Og vi har jo, som Chris Pomer skrev i boka si, han som du hadde på podcasten nydelig, sier jo at 40 prosent av hjernens vekt er mitokondrer. Så hvilket organ blir mest preget av de dårlige mitokondrene? Jo, hjernen. Og dermed vil du få mentale symptomer,

som du kanskje tolker som depresjon eller angst, men det er måten hjernen reagerer på når den sliter med kreftene sine, når kraftverkene i hjernen fungerer dårlig.

Ja, og det vi tidligere tenkte kunne gi oss mer energi, for eksempel mytokondriene, de gir jo oss energi. Og vi tenkte at det å pace på med toppidrittsutøvere gjør jo dette fremdeles. Spis masse karbohydrater og sukker for å få masse energi inn. Men det viser jo det at mytokondriene de ... Det blir dårlig.

De blir dårligere av det over tid, og man kan kanskje prestere høyt over en viss periode. Men på lang sikt vil dette sannsynlig skade mitokondria våre, så maten vi spiser har en utrolig stor effekt på mitokondriafunksjonen. Men det som jeg også synes er så spennende er at

Vi er laget av celler. Vi er nesten 40 trillioner celler som utgjør oss. Og inni cellene våre har vi disse mitokondria som viser å være så utrolig viktige for at vi lever sunn og friske liv. Men det jeg synes er så spennende er at mitokondria våre blir ikke bare påvirket av hvordan du søv og hvordan du spiser, men det blir påvirket av om du har en mening med livet og om du føler at du har gode relasjoner.

Alt påvirker mitokondria våre. Og dette vet vi jo som leger. Fordi at når du har en pasient som har funnet meningen sin med livet, som er drevet av noe, så ser du ikke dem så ofte. Nei. Ikke sant? Fordi at de er friskere. Det har så utrolig mye å si. Det som japanerne kaller ikigai, det er å vite hva du skal, hva som er målet, og det er også i Pulskern helseegebok.

så starter du med å finne målet. Hvorfor gjør du det? Hva er det du ønsker å få til? For hvis du ønsker å forandre seg, så må du vite hvor du skal. Du må vite hvor du er, og så må du vite hvor du skal. Og først da, når du har motivasjon til det, da er du i posisjon til å forandre deg. Så det er superviktig ting å vite om.

Så mitokondria, det kommer dere til å høre masse om fremover. Ja, mitokondria er en av de nye revolusjonene innen helse. Ja, det er så spennende. Ok, Torkel, vi tar et siste spørsmål.

Er økning i blodsukkernivå avhengig av hva man spiser eller også hvor mye man spiser noe å si? Så det kan vi jo si litt om da. Absolutt hvor mye du spiser har noe å si, men kanskje enda mer hva jeg spiser liksom. Jeg har inntrykk av særlig bakervarer.

Altså det er noen grunnting som spiller inn. For det første så kan stress spille inn. Så det har ganske mye å si. Så det jeg spiser når jeg er stressa, om jeg spiser akkurat det samme måltidet. Disse her er forferdelige knekkebrød med brunost. Hvis jeg spiser den en morgen etter at jeg har stressa mye dagen før, så kan blodsukkeret bli en, for eksempel i stedet for at den ble 8,5 så kan det vært 9,5. Og så ser jeg at det er fordi jeg var stressa dagen før.

Så det har en del å si. Søvn har en del å si på blodsukkermålet. Kanskje via at du er mer stressa. Og så er det maten. Så kommer det an på hva du har spist før. Hvis du spiser på tom mage,

så vil noe som inneholder mye karburater skape en mye sterkere blodsukkerstigning. Og derfor at det å spise karburater til frokost, slik som det er med disse frokostblandingene, er jo virkelig ikke bra. Sånn at særlig første måltider som du bryter fasten med, bør være riktig på proteiner og fett av egg og skinke eller etterann som du lager omeletter eller sånne ting. Avokado. Salater. Ja, salater.

Og det du sier der er så utrolig viktig fordi at vi nordmenn, og sikkert hele vestlige verden, starter ofte vårt første måltid etter en faste, som jo det er når du ikke har spist på åtte timer for eksempel. Vi starter ofte med karbohydrate. Vi starter med frokostblanding, eller brødsky med brunost, eller syltetøy, eller havregrynsgrøt uten noe fett i.

Og det er så at hvis jeg spiste for eksempel brød med syltetøy, så var mitt blodsukker mer enn fint i resten av dagen. Hvis jeg startet med det. Det jeg bruker å spise til frokost, og jeg bruker å spise mellom 10 og 12, er rundstykker jeg lager selv.

med så mye egg og havre i, og som ikke er i blodsukkerstigning, så tar jeg og spiser masse grønnsaker og egg, og da har jeg nesten ingen blodsukkerstigning. Det påvirker nesten ikke blodsukkeret mitt. Og det er så fascinerende, for da føler jeg meg ikke sliten to timer etter et måltid, som jeg ofte gjorde når jeg spiste disse måltiderne som ga store blodsukkertopper.

Ja, du blir sliten etter måltidene. Det merker du, altså når du har blodsukkermåleren og garmin-klokkene, så ser du også det. At etter en måltid så er du sliten og føler deg slapp. Og du hadde ikke trengt det, for hadde du spist salat med egg i stedet, så hadde du ikke vært det. Det er jo det som er så interessant å finne ut av. Og når jeg skulle finne grunnen til at jeg brukte knekkebrød på dette standardmåltidet mitt, var at jeg prøvde først med brødskiver.

Men det lagde altså en sånn svingstangrunde i time som vi setter på, og det kunne jeg ikke bruke. Nei, for det påvirket dagen din. Ja, det ble for slitsomt, helt å rett. Tenk det! Og spise brødskiver. Sånn at, og det er jo det som er standardmåltidet i hele landet, ikke sant? Sånn at...

Jeg liker altså godt, hvem er det som sier det? Det er en av de legerne som sier sånn, start dagen med middagen. Og det er noe i det der. Start dagen med proteiner og fett for eksempel. Proteiner og fett, ja. Ikke sant? Som også er det som hjertet helst vil ha som brennstoff. Ikke sant? Det er ketoner og fett som det ønsker da. Altså ikke proteiner, men fett og ketoner. Det er det hjertet har som favorittbrennstoff da.

Så i alle fall, så spørsmålet var jo hva vi spiser av, så det...

Jeg vil kanskje si at det er mer hva vi spiser enn mengden fikk jeg litt inntrykk av av det jeg spiste. Om jeg spiste to brødskiver eller tre eller fire så kom den stigningen av hva det var mer enn mengden. Det var mitt inntrykk. Ja, og jeg ser det at hvis jeg spiser et kjempe stort måltid som har nok proteiner og fett i seg,

så ville ikke det ha så mye større innvirkning enn hvis jeg spiste halvparten. Fordi at den blodsukkertoppen kommer så akutt og så fort hvis du spiser et måltid med bare raske karbohydrater eller ultraprosessert mat. Og jeg bare tenker med skrekk hvor mange år jeg startet dagen min med brødskim med syltetøy eller brødskim med brunost. Hvor sliten man blir av det.

Jeg hadde aldri i hele mitt liv tenkt at jeg skulle ha så mye å si for mitt energinivå resten av dagen. Det er jo også det at hvis du da har gått lenge uten å spise noe, ikke sant? Kanskje du har gått til 4-5 timer og føler at du har lavt blodsukker eller hva det nå skulle være, så spiser du kanskje en Snickers, eller et eller annet som inneholder mye sukker, da. Så fyrker det rett opp igjen, og så går det opp og ned. Så problemet er ofte den

Etter at du har spist det så går det veldig fort ned. Og det er en ubehagelig, det kjennes ubehagelig for kroppen, denne blodsukkersenkningen som går så fort. Og selvfølgelig cola er jo enda verre. Cola, for eksempel å drikke en sånn brus med sukker,

Det gir jo en sånn kjemperask effekt, og så kjemperask ned igjen, og ofte så går det lavere ned enn det var. Så det kan for eksempel gå ned til, det burde kanskje starta på 5,5 i blodsukker da, så har det gått opp til 10-11, og så går det ned kanskje til 4 og 3,5 og sånt. Ja, og da føler man seg veldig... Føler man seg dårlig, og så tenker man nok om jeg drikker enda mer cola, eller spiser enda litt søtt da, ikke sant? Og så har det gått ned, så har det en sånn svingstang gjennom dagen. Hva har vært det viktigste for deg å endre på etter du startet å måle dette med glukosmåling?

Nei, det har nok vært mer grønnsaker, egentlig. Det å endre litt på rekkefølgen. For eksempel så testet jeg ut Fjordland, da. Vet du, jeg har noe om Fjordland når jeg er ute i distrikt og noe sånt nå. Så spiste jeg elkarbonader. Og det er da elkarbonader med potetstappe. Og dermed så bare endret jeg på det. Så først så spiste jeg potetstappa, og så elkarbonadene.

Kjempehøyt blodsukker, ikke sant? Det tror jeg var 9,5 i natten da. Og så gjør jeg motsatt. Spiste l-karbonatene først, og så potetsappa. Nesten helt fint. Har ikke vært sju eller noe sånt nå. Nei, er det sant? Så dette er med å regulere litt på mengden, ikke sant? Det er hva du spiser først. Så rekkefølgen. Igjen, det er glucose goddess tips. Motstandere mener jo at vi tar fra folk matgleden. Hva mener du om det, Torgild?

Nei, det kan jeg ikke skjønne, fordi at det som de luker ut mest er jo, kanskje de tar folk fra den bakevaregleden da. Du får ikke så lyst på kanelboller, det kan det jo være. Men ellers så er det jo masse, det kalles jo savory breakfast, altså smakfull frokost. Altså at du spiser salat, egg, avokado, ting som det er mye smaker i.

Jeg vil ikke si det. Det finnes veldig gode alternativer som smaker godt og som er god mat, og som ikke kjører karuseller med blodsukker i det. Nei, og som er bra for kroppen vår, for det er jo det vi alle ønsker. Vi ønsker jo alle å ha masse energi. Og jeg ser bare på mitt energinivå i dag mot det det var for ti år siden, og det er en enorm forskjell. Jeg var jo også en sånn.

Jeg var super sliten i to tider. Da kunne jeg sovne på bestående på jobb. Det var ofte etter lunsjen. Jeg sjekket på orderingen min i fjor. Jeg sov middagssvil kanskje fem ganger. For jeg har ikke behov for det. Det er det vi alle ønsker. Vi ønsker å leve et liv der vi får energi til å gjøre det vi ønsker å gjøre.

Ja, for det er det som er viktig. Vi snakker jo om helse, men helse er jo ikke mål i seg selv. Helse er bare det grunnlaget vi trenger for å leve det livet vi ønsker. Å gjøre det som er ikke gai, altså gjøre det som vi vil. Og så er det så trist å se som lege at

Helsa står i veien for så mange. De får ikke gjort så mye. De er daffe. De er tunge på både fysisk og i tilstanden sin. Og får ikke utnyttet livet sitt. Og ender med å gå fra spesialist til spesialist og nye medisiner.

Nei, sånn at jeg er opptatt av at vi skal ha god nok helse, og god nok til å leve lenge nok, og kunne gjøre det vi vil uten å være begrenset til å bli slitne og syke.

Ja, det er det som er målet. Det handler ikke om å makse helsa våres, og liksom bli best på alt. Det er så viktig. Hvis vi bruker tre-fire timer om dagen på helse, og ikke vet hvorfor vi skal ha den, da er man på vildspor. Da kaster du bare bort tid, og så går du i graven og sier jo, han hadde god helse. Du skal helst ha gjort mye spennende.

Ja, og vi trenger ungdommen som kommer med friskt mot og gode ideer. Jeg tenker bare at det å kunne endre litt på hvordan vi

i Norge og i Vesten lev. Hvis vi får ungdommer som er friske og raske og har masse energi, så er det så bra for samfunnet og oss voksne, ikke sant? Enn at veldig, veldig mange av oss går rundt og er sliten og halssyke og ikke føler seg bra og blir mer irritabel, og det gjør noe med samfunnet. Vi trenger oss alle, for vi alle har en grunn til at vi er på denne jorda.

Og kan man få oppleve det, det å gå rundt med en helse som spiller på lag med det da? Man kan ha sykdommer, men også ha god helse. Og det er jeg veldig opptatt av å si til pasientene mine at ja, du har den og den sykdommen, men 99% av det fungerer kjempebra. Vi må finne ut av hvordan du kan leve godt med de, eller kanskje faktisk gjøre de sykdommene mindre fremtredende i ditt liv.

De aller fleste av oss kan gå rundt og ha det bra. Det er heldig å beviste om. Ja, og så gleder jeg meg til da på 16. oktober når Herman Egenberg og jeg skal snakke om motivasjon og vaner og hvordan man skal forandre seg. Det gleder jeg meg til å snakke om da. Jeg gleder meg også veldig. Hvordan er det?

Det er på Eldorado, klokka 18, dørene åpnes 17.30, så der er alle hjertelig velkommen. Jeg skal holde et foredrag om helsedagboka, sånn kort på cirka 20 minutter, hvor jeg forteller om det, hvordan man bruker den og så videre, hvordan man endrer vaner, og så skal Herman også ha et foredrag om motiverende intervju, om hvordan man finner motivasjon, og så skal vi snakke om hvordan disse her gode vanene og små skritt i riktig retning er det som gjelder.

Å, jeg gleder meg. Jeg gleder meg skikkelig. Så 16. oktober klokka 17.30 åpner dere døren på Eldorado. Klokka 18, og det blir også streamet live, så hvis du går inn på det arrangementet på Facebook, hvis man kanskje søker boklanseringen, kanskje du legger inn i show notes, og Pulskuren helsedagbok, så vil du se, hvis man bor andre steder i landet, så vil man kunne se det på streamingen da.

Og det er gratis. Det er gratis. Jeg gleder meg, jeg gleder meg skikkelig. Det har vært en utrolig hyggelig prat, Torkil, som det alltid er med deg. Takk det samme. Jeg er så spent på alt det du driver på med. Jeg synes det er så artig å følge deg, Torkil. Og det at vi får ut den kunnskapen din på engelsk nå, det er, jeg blir så glad i det. Det blir spennende. Ja, det blir skikkelig spennende, ass.

Så da tenker jeg at hvis denne episoden var til nytte, og du tenker at det er viktig informasjon til noen du er glad i, eller som du tenker hadde hatt glede av å kunne dette, send den til de. Og med det, også må jeg spørre deg, hvor kan mine lyttere nå da?

Ja, på DrTorkel, både på Facebook og Instagram. Så er jeg der. Og så på pulskulen.no, hvor det nå er da godt over 2500 medlemmer, og hvor man kan være med på workshopper, og man kan følge med på Arils helseleise, altså vår driftsjef, som akkurat har begynt med Garmin-klokket. Og vi har Zoom

på cirka en halvtimes episoder, hvor jeg går gjennom hans målinger. Det er veldig nyttig, for da kan man se hvordan jeg tenker og hvordan du gjør det i praksis gjennom hans helsereise.

Kult. Ok, da vet dere hvor dere finner han. Og har dere noen spørsmål til meg, så skriv under på kommentarfeltet på Facebook og Instagram på Dr. Annette Dragland. Og ja, med det så sier jeg takk for i dag. Vi håper at du får en kjempefin dag. Ha det godt. Ha det bra.