Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Det er veldig tydelig at vi har utviklet disse systemene for å kunne sameksistere med alle mikrobene våre, uten at vi tar skade av dem, uten at de får lov til å ta over. For det skal de jo ikke gjøre. De skal være der, og vi skal tåle dem, men de skal ikke få lov til å ta over. Hjertelig velkommen til podkasten «Leger om livet». Mitt navn er Anette, og jeg jobber som lege.
I dag skal vi snakke om et av mine og Marits favoritttema, for det er jo mat og hvordan mat påvirker oss. Med meg har jeg Marit Kolby. Hun har vært gjest hos meg tidligere. Hun er ernæringsbiolog.
Hun er utdannet i matvitenskap og ernæringsbiologi. Hun har fått en veldig populær Instagram-konto der hun formidler kunnskap om mat og helse. Akkurat nå har hun kommet ut med et bok. Gratulerer så mye, Marit. Tusen takk for det. Hva heter boka di? Den heter Hva og Når skal vi spise? Det er ganske betegnende for hva den handler om. Den handler om hva det er vi skal spise, og den handler om når det er vi skal spise.
Det er hovedtemaene i boka. Masse ny kunnskap om disse temaene. Kanskje annerledes enn det vi er vant til å høre det formidlet. Ja, og den boka er jo bare kjempebra, og jeg anbefaler den varmt til alle. Den går jo inn på ...
alltid fra fasting, når skal vi spise, men også inn på hvordan mat bør vi spise. Hva sier forskningen? Det er jo en forskningsbasert bok, og du er en mester på å formidle vanskelige og veldig kompleks forskning, og så gjør du det enkelt. Og det er så bra, Marit, jeg er så glad for det. Ja, tusen takk. Det er det jeg prøver på da. Jeg prøver å oversette det til forskning.
et språk som går an å forstå
Fordi det er så mye spennende som skjer i det tilstøttende fagfeltet til ernæring. Og så er det så lite tilgjengelig for folk. Fordi dette vitenskapelige språket, den måten vi skriver på i vitenskapelige artikler, man har jo laget seg en sånn måte å skrive på som gjør at det totalt ekskluderer vanlige mennesker i godstøyene. Du må være trent i å lese den type litteratur, for i det hele tatt at det skal gi mening.
Og så tar det jo enormt mye tid. Jeg ser jo hvor mange timer i uka jeg bare bruker på å holde meg oppdatert på alt som skjer. Men du, i dag skal vi snakke om hvordan maten påvirker oss. Men før det så vil jeg vite, hvorfor skrev du akkurat denne boken akkurat nå? Ja, det...
Det skjedde litt sånn av seg selv, egentlig. Jeg har jo jobbet lenge innenfor dette næringsfeltet og interessert meg veldig for noen spesifikke temaer. For eksempel dette med...
betydningen av prosesseringsgrad på mat, hva er det vi skal spise, og kvaliteten på maten. Det er et felt som jeg har fulgt veldig tett på, eller fulgt meg veldig tett på, og lest omtrent alt som har kommet ut der. Og et annet tema som jeg også har fulgt veldig nøye med på, det er dette med tarmflora og kosthold. Og så skjønte jeg etter hvert at disse to her er jo koblet sammen, og påvirker helsen. Og så...
har jeg etter hvert skjønt at her er det så mye nyttig kunnskap som ikke kommer ut, og som ikke har blitt integrert i det vi snakker om når vi snakker om ernæring. Og så har jeg skjønt etter hvert at den naturlige konsekvensen av den kunnskapen her, er at vi skal gi noen andre råd om hvordan vi skal spise enn det vi faktisk gjør i dag.
For eksempel dette med at vi skal ikke fokusere på energi og næringsstoffer når vi snakker om hva det er vi skal spise. Vi skal fokusere på kvalitet på maten, og hvorvidt kvaliteten er bevart i det vi spiser. Kvaliteten er da forskjellen mellom råvarer og ultraprosessert mat, for eksempel. Vi skal ikke spise ofte lite. Vi skal spise ...
sjelden og nok så spises ordentlig god mette på ordentlig bra mat når vi faktisk spiser og så skal vi ha god pause fra maten og det er kjempeviktig og dette er ikke det som kommuniseres om mat og kosthold og når jeg skjønte potensialet i dette her og skjønte hvor viktig det er så ble jeg veldig utålmodig og så tenkte jeg hvordan i all verden skal jeg få denne kunnskapen ut til folket er det nødt til å gjøre noe med det
Så begynte jeg til hvert å formidle på Instagram, og fant ut at jeg kunne bruke Instagram til å skrive faktaposter. Så fant jeg ut at det var folk utrolig interessert i å lese. Det tok jo helt av. Det kunne ramle inn tusen følgere omtrent på døgn, hvis jeg skrev et innlegg som virkelig traff skikkelig. Så jeg skjønte at her er det et sånn enormt sug etter den kunnskapen,
Og når jeg hadde holdt på med det en stund, og jeg ble veldig giret av det, så jeg gikk og kvernet på nye innlegg i hodet, gikk og surret i hodet mitt hele tiden, og planla nye innlegg, og det skal jeg skrive om, og det skal jeg skrive om, og det er spennende, og det er spennende. Når jeg hadde holdt på med det en stund, så ble jeg da kontaktet av det første forlaget, som var et frisk forlag som jeg nå har utgitt bok på.
Og så begynte vi å samarbeide om en mulig bok. Jeg hadde allerede tenkt at jeg hadde lyst til å skrive en bok, men jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne. Skal jeg skrive en prosjektbeskrivelse og begynne å banke dører? Så tenkte jeg at det orker jeg ikke. Jeg har ikke tid til det. Jeg har så mye annet jeg må gjøre som er viktigere. Så det ble på en måte bare med tanken. Men da jeg fikk et konkret tilbud fra et forlag, så var det veldig mye enklere å få satt i gang den ballen der. Når vi først hadde begynt å snakke om den boken, så
så former den seg på en måte litt av seg selv, så den er jo inspirert av min formidlingsform på Instagram. Så den er på en måte i slags innleggsformat, altså hver side er et sånt innlegg egentlig. Men det henger sammen, men de kan også leses hver for seg på en måte og gi noe, eller poenget var at den skulle gi noe, at hvert innlegg på en måte skal gi noe nyttig informasjon da.
Og så summerer du det så fint opp etter hvert kapittel. Ja, det har jeg også prøvd å gjøre. Jeg har laget sånne...
take-home-messages. Jeg mangler et bra norsk uttrykk. Jeg vet ikke om noen kan et godt norsk uttrykk for det. Det mangler jeg, men i hvert fall... Det må du sende meg i så fall. Ja, ikke sant? Det må dere sende inn. Dere lyttere. Take-home-message er et veldig fint sånn... Det forteller veldig godt hva det er vi vil si da, ikke sant? Dette skal du ta med deg fra dette kapittlet. Så det har jeg tatt på en måte fra hver sånn...
side på hver bokside her er essensen i det jeg har sagt sånn at du kan lese det på slutten av kapittlet og så det blir en slags repetisjon av det aller viktigste og man kan også gå inn og bruke de oversiktene som en sånn minne seg selv på hva er det som er viktig
Etter at man har lest boken, tror jeg det er litt nyttig. Og så synes jeg det gir en god oversikt over hva man får med seg fra denne boken, hvis man står og blar i den og lurer på om man har lyst til å kjøpe den. Men hva skal man egentlig spise, og når skal man egentlig spise? Ikke sant?
Ja, hva vi skal spise, det har jo vi snakket om mange ganger før i denne podcasten. Vi har jo snakket om dette med betydningen av den omfattende prosesserte industrimaten, som er på en måte det ene ytterpunktet
Mens det andre ytterpunktet er jo da maten slik vi har spist den opp gjennom hele vår humane evolusjon, som er råvarer og minimalt prosessert mat. Så vi skal jo spise det vi er biologisk skrudd sammen for å spise, som er råvarer og minimalt prosessert mat. Og så kan vi selvfølgelig spise noe
av det vi kaller prosessert mat også, men hvis vi spiser for mye av det vi kaller ultraprosessert mat, så er ikke det forenlig med en god helse på sikt. Det har jo litteraturen stått veldig grunnig fast etter hvert. Så vi er nødt til å... Problemet er at vi har på en måte bikket den...
vekten for mye over på siden av ultraprosessert mat. Den andelen har blitt for stor, ser det ut som da, særlig i vestlige land, men det er en utvikling som skjer globalt også, i mange andre land også, hvor mange, mange befolkninger vender på en måte bort fra sitt tradisjonelle kosthold, som består over minimalt prosessert mat, og mer og mer over på omfattende prosessert industrimat, den ultraprosesserte maten. Så da har andelen antagelig blitt alt for stor, og vi har begynt å spise mye sånn
Vi har også begynt å spise mye mer junk i gåsøene til hverdags.
Det har på en måte blitt en veldig stor kulturell aksept for å drikke brus til hverdags, spise is til hverdags i store mengder, spise mye mer godteri, kjeks, kaker. Energidrikker. Ja, energibare. Og mye av det er også ikke-måltider, hvor du ikke sitter ned og spiser et ordentlig måltid, men det er ting som man putter i seg mellom måltider på fart,
i bilen på vei herfra derfra vi har på en måte endret matkulturen vår også, eller hele den konteksten rundt dette her å spise til et til en veldig annen måte å spise på både med tanke på hva det er vi spiser, men også da hvor ofte vi spiser så det er på en måte litt den naturlige forlengelsen av det at vi har begynt å spise for ofte fordi vi spiser
Enten så spiser vi dette her på toppen av måltider, eller så har måltidskulturen gått litt i oppløsning. At man har mindre fokus på de faktiske måltidene og tenker at det er bra, nesten, å fordele energintaket sitt på mange små porsjoner her og der gjennom døgnet. Det ser ikke ut som det er bra for oss. Men hvor kom de rådene før? Var det forskning som viste på dette?
tidspunkt at det var bra å spise lite ofte? Nei, det er ikke noe forskning som støtter det. Dette her kommer fra den matindustrien som er interessert i å selge oss mellommåltider og som har på en måte styrt informasjonsflyten der og skapte et bild av at
Skapt en slags aksept da. For at hvis du er litt småsulten, så gjelder det å gjøre noe med det med en gang. Vi må ikke gå småsultne. Det må vi gjøre noe med med en gang. Og man har på en måte sagt at det er ...
at man ikke skal ha lavt blodsukker, at man skal ha blodsukker hvis man er litt sliten. Men det er jo ikke forskningen som ligger bak her. Dette her er jo sånn industristyrte budskap. Hvis man går til litteraturen, det er ikke noe støtt i litteraturen for at det er bra å spise ofte og lite. Så dette har vært en antagelse, og så er det mange som har kjøpt det budskapet i gåsøgne, at det høres jo logisk ut. Kan jo ikke være bra å frotse, liksom? Ja.
Men det står ikke i kostrådene for eksempel at vi skal spise ofte og lite. Men da har jeg et spørsmål som jeg får veldig mye spørsmål om. Og det er det her med blodsukker, ikke sant? Fordi at man har blitt fortalt at man skal ha ofte i seg mat, sånn at blodsukkeret ikke krasjer. Ja.
Og så sier de, og jeg skjønner hvorfor man tenker sånn, for jeg har tenkt sånn før. Og det er, hvis man spiser da få ganger, så kommer man med veldig, veldig lavt blodsukker gjennom hele dagen og blir veldig sliten. Og ikke nok med det, når man først og fremst spiser store, gode måltider,
så får man veldig høy blodsukkerstigning og krasjer etterpå. Hva viser forskningen her? Det er jo en totalt feil oppfatning.
Ikke sånn det fungerer i det hele tatt. Ja, men det er ikke rart at vi tenker sånn. Vi har jo lært opp til det. Ja, men folk flest har jo ingen kunnskap om hva blodsukker egentlig er, hvordan det reguleres og hvordan det påvirkes av måltider, hvordan det påvirkes av måltidens sammensetning og hvordan det påvirkes av det måltid du har spist tidligere. Folk flest har ikke inngående kunnskap om hvordan pankreas fungerer og hvordan insulin fungerer og hvordan
hvordan dette reguleres på overordnet nivå. Og derfor kan...
slike budskap til synlatene virke plausible og logiske, fordi man ikke har den kunnskapen å vurdere dem opp mot. Hvis jeg forteller deg at det er viktig å holde blodsukkeret oppe, så kan det høres logisk ut, helt til jeg forteller deg at vi skal ikke styre blodsukkeret vårt utenfra. Vi har jo finjusterte hormonsystemer som sørger for å holde blodsukkeret vårt normalt.
og det er det kroppen ønsker å få til når vi har spist et måltid så vil blodsukkeret stige hvis det er en måltid som inneholder karbohydrater men det kroppen søker å gjøre da er å få blodsukkeret tilbake på normalt nivå og det gjør den ved å skille ut insulin sånn at vi får blodsukkeret tilbake på normalen og da prøver kroppen å stabilisere blodsukkeret på normalen
Og det er jo når vi ikke har spist at blodsukkeret vårt er normalt. Ja. Ikke sant? Dette vet jo ikke folk, og hvis du spiser ofte og lite, det som skjer da er at da svinger blodsukkeret sånn. Da har man topper og daler og topper og daler, og hver gang blodsukkeret synker, så synker også insulinet. Noen mennesker er åpenbart følsomme for den endringen der, og kan oppleve ubehag i forbindelse med at
og kan også oppleve en slags dipp i blodsukkeret etter et måltid. Men det betyr ikke at man skal spise noe igjen og få opp blodsukkeret. Det betyr antagelig at da bør man spise på en litt annen måte, slik at man ikke får så mye svingninger i blodsukkeret. Kanskje man bør spise sjeldnere, og et større måltid ...
typisk større måltid vil jo ofte være en mer sånn type middagsstil måltid, ikke sant? Hvis du spiser et stort måltid, øh,
så vil det sannsynligvis eller forhåpentligvis da bestå av både mer fett og proteiner totalt sett som gjør at man ikke får en så mye så sterk blodsukkerstigning man får en i stedet for å få en sånn veldig topp så får man mer en sånn jevn stigning og så vil man gå saktere ned igjen og ikke få ikke gå under normalen etterpå altså man får en bedre regulering da av blodsukkeret så hvis man er en person som reagerer
På den måten at man blir veldig sliten og uopplagt to-tre timer etter et måltid, så vil jeg anbefale å prøve å spise litt sjeldnere. Spis ordentlig god og mett, og sørg for at man ikke spiser raske karbohydrater til måltidene. At man heller kanskje spiser litt lavere mengder karbohydrater, og sørger for at det i hvert fall kommer fra...
hele plantematvaret da. Når man ikke spiser sånn melbasert mat og sukker og slike ting. Ja, ikke sant? For at kroppen vår tror jo at det kommer et kjempestort måltid når det kommer så mye sukker på en gang. Og derfor blir det så mye insulinutskillelse, og derfor får du den der krasjen. For at det er
Den produserte for mye insulin kanskje for det lille måltidet. Ja, det kan være at det er det som skjer i enkelte individer da. Men det er ikke alle som dette her skjer med. Nei. Men det er noen som er mer følsomme enn andre, har man funnet ut i studier. Og de som har det sånn, de vet det. De kjenner det. Ja, ja. De blir veldig slapp. Absolutt. De mister energien og kan få hodepine og alt mulig. Ja.
Noen kan reagere veldig negativt på dette stadiet hvor blodsukkeret faller igjen etter et måltid og insulinet faller, så vi vet ikke helt akkurat hvorfor. Men kuren er ikke å putte i seg et nytt kjapt måltid med raske karbohydrater. Kuren er å endre hva man spiste i utgangspunktet. Så det er
det der er en myte jeg skulle ønske at vi kunne ta livet av en gang for alle at det er bra å spise ofte og litt og at vi skal påvirke blodsukkeret vårt utenfra vi skal bare spise kvalitetsmat vi til noen få måltider om dagen og så styre kroppen dette med blodsukker selv den er kjempegod til det hvis den får lov til å
virke sånn som den skal så sørger pancreas eller bukspittkjertlene sørger for å sende ut pas så mye insulin og pas så mye glukagon og justere disse nivåene etter hva er det vi trenger den virker på en slags sensor for blodglukosenivået og justerer dette sånn at vi har det vi trenger hele tiden men det var bra vi fikk avlive den myten der for at jeg kan forstå det så godt fordi at jeg tenkte det selv
at hvis ikke jeg spiser nå til frokost, så kommer blodsukkeret mitt å krasje helt. Så det er egentlig det motsatte som skjer. Det er veldig interessant. Men du begynner i boka di med å beskrive hva som skjer når vi spiser. Hvorfor synes du dette er så viktig? Hvorfor startet du boka med det? Jo, fordi vi har jo snakket om dette med kosthold og ernæring, at det handler om en funksjon av...
energi og næringsstoffer, at det er det som er greia med maten. Og jeg ønsket å vise frem hvor mye mer det er, altså hvor kompleks den prosessen egentlig er, den spiseprosessen, og hvor mye sånne fine, sofistikerte systemer som ligger i samspillet mellom maten,
og mikrobene i hele fordøyelsesystemet vårt, og fysiologien. Dette veldig, veldig intrikate samspillet der, det starter allerede i munnen, det starter med tygging, det skjer også dette med ...
som også starter med maten i munnen, og hele veien gjennom fordøyelsesystemet, så ser vi punkter hvor maten trykker på forskjellige knapper i gåsøynet på metthet og regulering av appetitt.
Og jeg synes det er så spennende å vise frem det, fordi det gir på en måte også grunnlaget for det jeg forteller om senere i boka, når jeg argumenterer for hvorfor vi skal spise sånn eller sånn mat, hvorfor er råvarer forskjellig fra den ultraprosesserte maten, så kan jeg vise til disse mekanismene her, og bruke det til å forklare hvorfor det er viktig. Og jeg mener at vi har...
Vi har vektlagt sånne mekanismer alt for lite. Det er for eksempel viktig å tygge. Hvorfor er det viktig å tygge? Det er fordi vi setter i gang
en del forskjellige prosesser der som vi går glipp av hvis ikke vi tygger. Så når vi bare drikker smuden for eksempel, så går vi glipp av det at vi ikke sender disse tyggesignalene opp til hjernen. Vi har reseptorer i kjevene våre som sender signaler opp til hjernen når vi driver og tygger og sier fra hva er det du driver på med nå? På en måte hva er det som skjer i kroppen nå? Og det påvirker metthet blant annet. Det signaliserer opp i metthetssenteret i hjernen. Så metthet starter allerede med tygging.
Sånne ting blir man jo ikke fortalt, og det som også er kjempeinteressant med tygging er at vi ikke skiller ut spytt, og vi har også forskjellige stoffer vi skiller ut på munnslimhinden, som handler om å kontrollere vekst av bakterier, og sørge for at de rette bakteriene får lov til å vokse, og de ugunstige bakteriene ikke skal få lov til å vokse i fordøyelsen, for eksempel. Slike ting går man også glipp av hvis man ikke tygger maten.
Og så har vi også mekanismer for å liksom
føle på hva vi spiser nå. Vi kan sanse både fett, proteiner og karbohydrater, som også sender beskjed til hjernen, som også påvirker metthet og styrer energien taket vårt. Så bare der i munnen er det så mange viktige funksjoner. Dette fortsetter gjennom hele fordøyelsesystemet. Det er spesialiserte mekanismer her og der som skal sørge for at vi
samspill med maten på en optimal måte, kontrollere vekst av mikroorganismer, optimalisere opptak av næringsstoffer, alt dette her. For det første er det kjempespennende i seg selv, synes jeg. Men så er det viktigere for oss å forstå hva som er riktig mat for oss, og hvorfor er pausene fra maten også viktige. Det henger sammen med disse funksjonene jeg beskriver her. Derfor tenkte jeg at jeg må starte boka med å fortelle om
Fortelle om det, ta folk gjennom spiseprosessen og fordøyelsene, og fortelle hva som skjer, sånn at man har det som knagg, og henger kunnskapen på senere. Og det er jo så utrolig spennende. Men da tenker jeg på det her med
Den maten vi spiser nå er jo ofte veldig myk. Vi trenger ikke tykke så mye lenger, fordi særlig ferdigmat er jo veldig mykt. Og vi tiltrekkes jo det myke. Jeg ser mine barn vil helst slippe skorpa. Men har det skjedd en endring her? For vi må jo tykke mindre nå når vi spiser annerledes mat. Ja.
Det der har jeg jo lest litt om, men der er det andre som er mer eksperter enn meg. Jeg har jo også lest og vært så vidt borte i noe om at man mener at det at vi tygger mye mindre har også endret utviklingen av kjevene våre. Konstruksjonen av hele kranen vårt har blitt påvirket av at vi tygger maten mindre, og at dette kan føre til ...
jeg mener å huske at det liksom er relatert til sånne problemer med snorking og slike ting, det er det jeg ikke er så kjempegod på, men jeg vet jo det at, eller det er gjort studier på dette her med mat som er hard og sprø, versus mat som er myk, og bare den faktoren i seg selv har noe å si for hvor mye man spiser. Det ser ut som at en...
at det er en faktor som gjør at man kan spise mer av den ultraprosesserte maten. For eksempel det at den er lettere å spise. Og det har man jo også sett fra en veldig god studie som undersøkte dette med ultraprosessert versus uprosessert i gåsøgne mat. Mat som ikke inneholdt noe ultraprosessert mat var at man så at den ultraprosesserte maten ble spist mye fortere. Man kan på en måte bare glefse den i seg nesten uten å
uten å bearbeide den så mye i munnen så da går man jo glipp av alt vi snakket om nettopp, ikke sant? Det er ikke bare det at man spiser maten fort, tror jeg men jeg tror at selve den tyggeprosessen er så viktig og spiser du mat med mye mer bevart struktur, så er du nødt til å tygge den altså hvis du sitter og spiser på en kålsalat, du kan ikke bare sende den rett ned i magesekken du er nødt til å tygge, ellers så går det ikke den vil ikke ned ja
Og det er jo et godt tips for barna våre å prøve å utfordre dem litt på det. Men de liker jo også sprø mat. For eksempel er det noen barn som ikke liker agurk? Det er jo sprøtt som bare det. Så man må finne de tingene som de faktisk liker. De fleste barn liker jo også, større barn i hvert fall, de er jo glad i knekk i brød. Så det er mange...
Litt sånne matvarer som krever litt tygging, som man får barn til å spise. Men jeg tror det er en viktig funksjon, å være vant til å tygge, og tenke at det er helt normalt, og at det ikke er noe man skal prøve å unngå. Nei, jeg er enig. Du skriver også i boka mye om dette med mikrober, og det elsker jeg å snakke om.
Og det er jo påfallende hvordan alle stadier av fordyrelsen innholder elementer av kontroll og vekst over disse mikroberne. Og dette regulerer jo medteit og alt det her, men kan ikke du gå litt inn på det, for det er veldig spennende noe av det du skriver om her. Ja, det er jo dette med...
Dette feltet med tarmflora, som jeg tenker har blitt koblet alt for lite sammen med faktisk maten. Men de er jo så tett knyttet sammen, vi har nødt til å se på det sammen. Jeg nevnte så vidt i sted at når vi tygger, så skiller vi ut spytt, som inneholder bakteriedreppende stoffer. Vi skiller også ut noen antimikrobielle peptider, som det heter, på slimminene våre i munnen.
som også kontrollerer vekst av bakterier, så det starter allerede da i munnen, og at man sørger for at ikke ugunstige bakterier i gåsøynet skal få lov til å vokse for mye i munnen, for så fort vi begynner å tygge, så har vi jo bakterier i munnen. Vi har masse bakterier på slimminnene våre, som sitter på tennene våre, og så får vi jo maten inn, og den har jo masse bakterier, hvertfall hvis den ikke er jævlkogt. Fersk og frisk mat har mye bakterier i seg, vi får jo svimlende summe med bakterier gjennom maten hver dag,
Mye mer enn det folk er klare over, tror jeg. 100 millioner bakterier i et eple, for eksempel. Det er vilt. Det er fascinerende, ikke sant? Og det er sånn det skal være da. Så vi skal jo ha denne eksponeringen for bakterier, men så har da kroppen laget sånne snede systemer for å sørge for at for det første bakterievekstene holdes nede, og at ikke skadelige bakterier får lov til å dominere bakteriene.
Så dette starter allerede i munnen, og så svelger vi det ned i magesekken, og der kommer maten ned i syrebadet. Der er det jo saltsyre som tar knekken på veldig mange av bakteriene, men absolutt ikke alt. Og disse bakteriene som er mest syretolerante, de overlever.
Eller som har tilpasset seg på en eller annen måte å leve i det veldig sure miljøet. Sånn som noen bakterier jo har, sånn som vi kjenner til, for eksempel denne helikobakte pyglori som kan forårsake mageshår, men som er til stede i veldig stor del av verdens befolkning. Mindre og mindre for at vi slår ned. Men den har jo vist seg at den kanskje har en funksjon
tidlig i alder. At det kan være bra for oss, at det ikke bærer utelukkende stål som man trodde før 10-15 år siden. Det kan være positive effekter av det også. Så det er ikke bare en vei. Men i hvert fall, der dør veldig mange bakterier. Og så tror man kanskje at da er maginholdet sterilt, men det er ikke det. Jeg mener å huske at det var 10 000 bakterier per milliliter maginhold, fortsatt igjen, enn når da...
når maginholdet går fra magesekken og ned i øverste del av tyntarmen. Og der blir jo denne magesyren nøytralisert ved hjelp av bukspytt og darme, så øker da...
PH-en igjen, og dermed gir det nytt vekstgrunnlag for de bakteriene som har fått lov til å være med. Og så har vi bakterier som bor på tarmsliminen også. Så der får du en ny miks av matbakterier og tyntarmsbakterier. Så det blir et slags kappløp mellom menneske og mikrobe hele veien. Også tyntarmen har disse antimikrobielle peptidene som skilles ut, som skal holde styr på bakterieveksten.
og den har også enzymer for eksempel, sånne funksjonelle proteiner som sendes ut, som skal avgifte stoffer fra skadelige bakterier, som også sørger for at vi tåler det hvis vi har fått i oss for eksempel noe bedarvet mat, at vi ikke reagerer så veldig på det bakteriet,
hvis ikke bakteriemengden er alt for stor. Så vi har da systemet for å holde bakterieveksten nede i forbindelse med et måltid, men så har vi også dette som vi har snakket om før, dette migrerende motorkompleks, denne børstebilen, som skal da gå mellom måltidene. Når måltidet er godt forbi tyntørmen og er for døyd,
så skal tarmen vaskes i gåsøynene rent for bakterier og matrester, slik at de ikke får lov til å vokse noen bakterier der mellom måltidene. Så da går dette her migrerende motorkompleks, som jeg kaller for børstebilen, og dytter da bakterier og matrester over i tyktarmen, slik at de ikke får lov til å gjøre skade i tyntarmen. Den tyntarmen er jo veldig
og veldig den er lett å skade på en måte, den tåler veldig lite så den er avhengig av å holdes rent for så rent som mulig for bakterier mellom måltidene jeg elsker at du kaller det børstebil Marit det er så fint og det elsker folk også, de elsker det bildet jeg får så mye positiv feedback på det for dette er så
Man ser det for seg, det er så visuelt. Man skjønner poenget med å vaske tarmen ren for matrester og bakterier. Det gir mening når man skjønner at det er det som skjer når det romler i magen. Det er ikke det at jeg holder på å dø av sult, det er ikke noen faresignal. Dette er en viktig biologisk prosess som går. I tyntarmen har vi både mekanisk
rengjøring, går sånn opp å si, og så har vi da kjemisk bakteriebekjempelse. Så det er jo noe som, dette er jo en veldig sånn
Det er veldig tydelig at vi har utviklet disse systemene for å kunne sameksistere med alle mikrobene våre, uten at vi tar skade av dem, uten at de får lov til å ta over. For det skal de jo ikke gjøre. De skal være der, og vi skal tåle dem, men de skal ikke få lov til å ta over. Hvis disse systemene her ikke får lov til å kjøre, hvis man ikke lar børstebilen kjøre mellom måltider ved å spise for ofte,
så kan jo det bli resultatet, at man får for mye bakterievekst i tyntarmen. Og det vil skape inflammasjon, det vil redusere næringsopptaket, og vil etter hvert kunne skape mye problemer. Og så er det jo da ...
Så er vi over i tyktarmen, og der skal det jo vokse bakterier. Den er jo skrudd sammen på en helt annen måte. Den tåler bakterievækst hele døgnet. Har et tjukt, dobbelt slimlag som beskytter
tarmoverflaten mot bakteriene og sørge for at den kan på en måte være en slags bakteriekoker hvor det driver å yngle bakterier og de spiser på materesten og sørge for å hente ut litt ekstra energi og nyttiggjøre seg det og der igjen sender jo da disse bakteriene ut noen stoffer som virker på mettheten vår igjen så
Så det skjer i det hele tatt mange sånne fascinerende prosesser i hele fordøyelsesystemet. Og der er det også i tyktarmen, der lages disse kortkjedede fettsirene fra nedbrytning av karbohydrater. De er også en form for bakteriekontroll. Hvis man da har sørget for at det er de riktige bakteriene som har fått lov til å følge med gjennom fordøyelsen og fått lov til å spise på matrestene, så vil man få en god...
igjen en kontroll av vekst av negative bakterier, eller heller ugunste bakterier, i form av at det er de
gode bakteriene liksom som får lov til å regjere skille ut disse kortsetede fettsyrene og dermed undertrykke de andre ja det er veldig, veldig, veldig fascinerende det er litt sånn jeg føler at jeg har ved hjelp av den kunnskapen her fått på meg et par slags sånne briller hvor jeg ser verden med det mikrobielle perspektivet og de brillene kan jeg aldri ta av igjen men det gjør at jeg liksom
orientere meg når jeg leser ny kunnskap, leser nye studier og så videre så har jeg alltid disse her mikrobelle brillene på og tenker hvordan er dette med det perspektivet og hvordan kan man tolke disse resultatene hvordan forstår man disse funnene med det mikrobelle perspektivet og har de tatt hensyn til det mikrobelle perspektivet som de ofte ikke har nei, nesten aldri i ernæringsforskningen det er jo veldig lite av det
å hjelpe litt. Man begynte å skjønne at kanskje vi skal koble dette her sammen. Det som også er litt synd er at man kanskje av og til
benytter sjansen til å få mange publikasjoner ved å publisere da de funnene hver for seg at man har kanskje undersøkt en effekt av en eller annen kostintervensjon og så kommer mikrobiota-tolkningen i en egen publikasjon i en annen tidsskrift for det kan man velge på en måte å publisere hver for seg, men da får man ikke koblet det sammen da glemmer man det hele perspektivet så det har jeg også sett at noen har gjort det
Men når vi har dette mikrobielle perspektivet, det er mye som påvirker det positivt og negativt. Fasting, det har jo begynt å komme litt forskning på det, om hvordan fasting påvirker tarmfloraen. Kan ikke du fortelle litt om det? Ja, dette her er jeg egentlig ikke noen ekspert på. Jeg vet at fasting vil jo for det første påvirke tarmens evne til å forny og reparere seg selv,
i form av at man får mer børstebillen forkjørt, tarmen holder seg ren og kan reparere og forny seg selv. Så man vil få en bedre fungerende tarm bare i form av det. Men det påvirker absolutt også mikrobiota. Jeg har ikke studert det i mer detalj, men jeg kan si at fasting har en positiv effekt
på mikrobiotaen. At det å gå i perioder uten mat ser ut til å regulere mikrobiotaen på en positiv måte. Men mer detalj på akkurat hvilke parametre man har målt, det har jeg ikke helt fremme i panna nå. Det er i hvert fall ikke negativt for denne floraen? Nei, absolutt ikke. Men hva annet er det som påvirker mikrobene våre?
Noe av det som påvirker mye er antibiotika bruk, særlig i barneår. Det er en av de faktorene som vi vet har mye å si for hvordan tarmflorene formes. Der har vi blitt mye flinkere, særlig i Norge. Jeg tenker at det er en del land som henger litt etter på det.
Men jeg føler at det sitter ikke så løst lenger, dette med antibiotika bruk for ting som særlig ikke er bakterierelatert. Men hva med tilsetningsstoffer i maten? Ja, absolutt. De har jo absolutt noe å si. Og selvfølgelig maten som helhet også. Matens struktur og hvordan den er...
hvordan den er satt sammen, om hvorvidt maten består av, er det hel mat, er det intakt struktur, er det hel plantemat, eller er det mel liksom, det vil jeg absolutt ha noe å si, for hva slags bakterier er det vi, dyrker fram i fordøyelsen, men så er det dette med tilsetningsstoffer også, som er en viktig greie, og da må vi benytte anledningen til å si, at det er jo ikke alle tilsetningsstoffer, som er problematiske, absolutt ikke, og,
En del av tilstillingstoffene er jo riktig og viktig å bruke også for å holde maten trygg. For eksempel konserveringsmidler, noen antioxidanter for eksempel. Slike stoffer bevarer jo kvaliteten på maten. Jeg ser jo av og til at det blir fremhevet på matvarer at de er uten konserveringsmidler, som om det er en positiv ting. Og så har de kanskje noen andre ting
tilsetningsstoffer som er negative, som de inneholder. Og jeg tenker at dette har fått litt feil fokus. Det ble på en måte trukket fram at konserveringsmidler kan være et problem, hvor jeg mener at litteraturen støtter ikke at det å bruke konserveringsmidler i små mengder er et problem. Men det som kan være et problem er for eksempel disse konsistensmidlene.
brukes i den ultraprosesserte maten for å kompensere for mangel på råvare, for å lage en eller annen ønsket tekstur, for å stabilisere produkter slik at de blir langtidsholdbare. De ser jo ut som at noen av de, særlig spesielt noen enkelte stoffer som vi også har snakket om før, men for eksempel karboksemetylcellulose eller cellulosegummi som det merkes,
Karaginan er noen av de som ser ut til å være verst. Jeg får mange spørsmål om om alle metylcellulosa ikke er bra. Det vet jeg ikke. Det som er undersøkt er karboksimetylcellulosa. Det er også noe som heter natriumkarboksimetylcellulosa, som i praksis er det samme. I fordelsen vil dette natriumatomet bare spaltes av, og så er det det samme stoffet.
Men det er veldig viktig å være oppmerksom på at det også merker cellulosegummi, og jeg ser at nå har produsentene i veldig stor grad gått over til å merke det cellulosegummi. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg mistenker at det har noe med negativ fokus på karboksimetylcellulosehøret. Så det er altså det samme stoffet. Og så er det noen andre typer stoffer som ser ut som de er mindre problematiske, som lignende stoffer som ikke ser så ille ut.
Ja, og så er det dette karaginanen da, som ser ut som det er veldig problematisk. Det som er litt sånn skummelt er at man ser sammenhenger med karaginanen for eksempel,
og så erstatter man det med noe annet som ikke er blitt forsket på. Så det å prøve å spise mat som inneholder minst mulig konsistensmidler, tror jeg vil være helsebringende for oss. Absolutt, og det er jo alle produkter som inneholder sånne konsistensmidler vil bli klassifisert som ultraprosesserte produkter. Så da tenker jeg sånn, prøv å tenke, i stedet for å stå og lese, og prøve å få disse innholdsdeklarasjonene til å gi mening, for de gir jo ikke mening for folk.
og er jo helt håpløst å forholde seg til. Det gir jo ikke mening for noen. Nei, ikke sant? Og du aner ikke hvor mye er det i det. Er det bittelitt, eller er det mye? Jeg tenker at det er helt ubrukelig nesten. Det man i stedet bør gjøre da, hvis man står og leser på en eller annen yoghurt, og ser at her er det karagnan. Tenk på hva er...
liksom det råvare eller minimalt prosesserte alternativet til den jeg står med i hånden her jo da er det yoghurt naturell og da tenker jeg kanskje jeg skal kjøpe yoghurt naturell da så kjøper jeg noen nøtter og noen blåbær og så putter jeg det oppi og så har man et veldig mye bedre alternativ så slipper man å prøve å finne ut av hvilke av disse produktene er minst ille det er
det kan jeg på en måte ikke få sagt ofte nok, jeg mener ikke at folk skal bli eksperter på å klassifisere produkter som er prosessert eller ultraprosessert. Prøv å tenke på hva er råvarevarianten? Når du står med en pakke med Cheerios, hva er råvarevarianten av det? Jo, det er havregryn. Hva er råvarevarianten av fiskepinjer? Jo, det er fiskefilet. Hvis
At vi hele tiden tenker tilbake til hva var det vi egentlig ønsket å spise når vi skulle spise fisk? Jo, da var det den råvaren. Hvis man kan vende seg dit, så har det heller ikke så mye å si om man velger det eller det produkten, når man av og til en sjelden gang iblant velger et produkt. Ja.
Og så kan man jo unngå utrolig mye sånt nå. Vi har jo ikke bare kuttet disse her mellommåltiden og mellomdrikkene og disse her iskaffe her og proteinpudding der og restitusjonsmåltider her og der og sånn som vi egentlig ikke trenger hvis vi bare spiser gode store måltider når vi først spiser og la være å spise noe imellom. Men det er det som er så deilig med å begynne å spise mindre måltid. Altså jeg merket jo i stor grad selv når jeg begynte å spise mindre, spise to-tre måltider om dagen, det at du spiser, du begynner
Det er ikke sånn at jeg føler at jeg må si nei heller, jeg bare spiser ikke mer. Kjæreste blir veldig trøtt av å si nei til alle
ting den ser på butikken eller går forbi kaffemaskinen på jobb der de har en sånn kjempedigg type cappuccino liksom. Det er lett å bare si nei. Ikke at cappuccino var så ille da, men du skjønner iskaffen da. Hvis man på en måte har definert seg som en person som ikke spiser mellom måltidene, så trenger man ikke å ta den avgjørelsen hver dag. Da er den avgjørelsen på en måte tatt. Og så bruker man ikke energi på det. For det er sånn, jeg spiser ikke mellom måltidene. Ferdig. Da.
Da tar jeg ikke den kaka som sto der på jobb. Jeg bruker ikke noe energi på sånt, i hvert fall. Fordi jeg bare...
Jeg har sluttet med det. Nå er det veldig enkelt. Før kunne jeg bruke energi på det. Skal jeg ta den tvisten? Det er nesten som om jeg ikke ser den tvisten på jobb. Det er så mye vi skal gå gjennom med Marit. Men jeg synes på slutten av boka di, så snakker du om dette med overvekt.
Og du skriver det så fint, dette med at det er veldig mange som føler skam rundt det å være overvektig, og de føler skam rundt det at de ikke klarer å gå ned i vekt. Hva har du å si til det? Ja, altså det har vært et sånn hjertebarn for meg lenge, og jeg har hatt et sånt dokument liggende blant alle mine dokumenter som jeg har drevet og skrevet på meg gjennom mellomrom, og tenkt at jeg skal skrive noe om det til deg som har blitt overvektig. Altså,
Jeg har så mye sympati med de som har blitt overvektig og som får så dårlige råd og får så dårlig hjelp til å gjøre noe med det, og som ønsker å gjøre noe med det. Og kanskje også mange har blitt overvektig som følge av et feilaktig fokus på hva man faktisk skal spise. Ikke sant? At man...
blir fortalt at du skal spise ofte og lite, noe som for mange mennesker resulterer i en voldsom hunger. Altså sult. Jeg merker det også på meg selv. Hvis jeg sklir ut i måltidsmønstret mitt og begynner å spise, ikke spise med antlimett et måltid, så blir jeg altså så sulten. Du må spise hele dagen. Da vedvarer det hele til jeg har fått et
ordentlig måltid igjen, som virkelig løser ut alle disse der mettighetsmekanismene. Jeg får ikke fred i hjernen før det på en måte har blitt på plass igjen. Så det å spise ofte lite, det er ikke sikkert alle er sånn, men for noen så er det sånn. Hvis man da får beskjed om det og følger dette rådet, så vil man
eller noen vil gå rundt og være konstant sultne. Hjernen er aldri mett, og det er hjernen som skal være mett, det er ikke magen som skal være mett, selv om det er der vi putter maten, men signalene går til hjernen, og hvis ikke hjernen er mett, så spiser vi. Vi klarer ikke å holde det næringsinntaket nede på ren viljestyrke. Man kan kanskje klare det en liten stund, og det er jo det ...
Man ser ikke sant, med disse her tradisjonelle slankoppleggene, som handler om å telle kalorier og trene mer, så skal man liksom gå på viljestyrke. Så skal man være skrubbsulten, og så skal man være unaturlig mye fysisk aktiv. Man skal på en måte kjempe mot alle kroppens mekanismer, og så skal man gjøre dette her med viljestyrke. Og det som er så
fascinerende å si, er at mange av de som er overvektet, de får jo til og med til det. Altså, de får det til med metoder som er skreddersydd for å misslykkes. Så klarer de det, og det sier noe om hvor vanvittig mye villestyrke mange av disse menneskene har. De klarer å gå ned masse i vekt på et sånt spesielt opplegg, for eksempel et sånt behandlingsopplegg, eller tenker, nå skal jeg gjøre dette her en gang for alle. Men problemet er at de lærer jo ikke å spise på en måte som gjør at det varer
og at de kunne fått en vedvarende endring og det som skjer er at man klarer jo ikke dette her i lengden så på et eller annet tidspunkt så ryker dette opplegget fordi at
Det er umenneskelig. Det er helt umenneskelig, og så psykisk sterke er ingen. Og så går man tilbake til dette mønstret som man var i før, og så kommer all overvekten tilbake, og så kommer den der skammen, og den der skylden, og den der misslykketheten. Og jeg har så mye sympati med de menneskene som har vært igjennom dette her, gang på gang på gang på gang, og så blir de fortalt gang på gang at det er det samme de skal gjøre.
nå skal du telle kalorier og så skal du spise magert og så skal du trene masse og spise ofte og lite og så videre, i stedet for å
Ta tak i individet og finne ut hva du har prøvd før når du har gått ned i vekt. Hva slags strategier har du brukt? Hvordan har du respondert på det? Hva er det du kan spise som gjør at du blir tilfredsstilt, tilfreds, at du får fred i hjernen, at du ikke blir så sulten? Blir du sulten av å trene? Ja vel, da skal du kanskje ikke begynne med å trene. Da skal du kanskje...
bare være selvfølgelig fysisk aktiv, men gå noen turer. Ikke ut med blodsmak i munnen, fordi vi vet at trening har ingen effekt for vektene en gang. Og selvfølgelig har det masse gode helseeffekter, så det er ikke sånn at man ikke skal være aktiv, men det er noe med å lage et opplegg basert på individet og dets erfaringer, preferanser og så videre, fordi vi har mange...
gode metoder for vektnedgang. Da må man finne ut hva som fungerer for denne personen. Skal du spise mye mer lavkarbo, skal du kanskje på et ketogent kosthold, med nesten ikke noen karbohydrater, til å begynne med for å få til en endring, og så kan man sakte, men sikkert etter vektnedgang,
føre tilbake litt karbohydrater av god kvalitet, og så se hvor er din grense. Hva er det som passer for deg? Hva er det du kan leve med i lengden som gjør at du kan opprettholde den sunne vekten og ha det bra og være mett og så videre. Men for andre er det kanskje helt annerledes. For andre skal det være et veldig sånn plante
lavfett kosthold. Andre kan gå ned veldig fint i vekt på det og vil trives mye bedre med det, vil være mye mettere på det, ha mye bedre energinivåer, og så videre. Noen er kanskje helt ut av stand til å gjøre kosthendringer, i hvert fall til å begynne med, synes at det er helt uoverkommelig å begynne å handle annerledes og stå på kjøkkenet, kanskje en del av de personene faktisk skal begynne med mer faste.
sjeldnere måltider, lenger nattfaste, og så begynne å få til noen positive endringer, litt vektnedgang, og så
Poenget er hvordan skal du få denne snøballen til å rulle i riktig retning? Og der er vi mennesker så forskjellige, og da kan man ikke si at alle skal gjøre likt. Og for noen mennesker kan det til og med være at du skal begynne med å sove mer. Nettopp. Hvor er det skoen trykker hen? Og da blir jeg så lei meg når jeg ser sånne programmer som sånn,
Hvor man skal ha en masse overvektige mennesker inn som skal spise nesten ingenting og trene masse. Og så skal man til og med lage underholdning av det. Og jeg bare, jeg vet hva, jeg synes det er så arrogant og respektløst og så dårlig gjort. Og jeg har så mye hjerte for alle de menneskene. Og jeg skulle ønske at vi
klarer å snu den samtalen om vektnedgang. Og så peker skylda dit den hører hjemme. Det handler for det første om matindustrien som promoterer dårlig mat.
i så stor grad og får de sårbare til å overspise. Mye av den ultraprosesserte maten er jo laget for å overspise. Det er ikke alle som reagerer sånn på det, men de som er sårbare, de overspiser på sånn mat. Og mye av maten fremstilles som sunn, selv om den ikke er det. Det som er magert, fettredusert,
slike produkter hjelper absolutt ingen hvis du begynner å spise oftere så får du den effekten vi snakket om i sted man blir bare mer sulten og så er det da alle de som tilbyr behandlingsopplegg som ikke lager et individuelt tilpasset behandlingsopplegg og som ikke vil bruke effektive metoder fordi at de liksom ikke er ansett som riktige fordi at det riktige er å telle kalorier og trene mer jeg føler
oppriktig at det skjer en endring nå. Jeg føler at det har kommet så mye forskning som støtter opp under akkurat det du sier, Marit. Men vi ser jo likevel disse programmene på TV, at det gjøres på den samme gamle måten. Jeg vet det, jeg vet det. Litt etter litt har jeg så troen på at det skjer en endring, og jeg har hatt utrolig mange pasienter som har slitt med akkurat den problematikken.
Når de får et individtilpasset tilbud, så er det så mye enklere å faktisk få den vekta som er bra for akkurat den personen. Det er jo et ganske stort slingringsmål med hvor høy eller lav BMI man skal ha. Våre kropper er bygd forskjellig.
Men det jeg ser er at når man starter rett, så er det så mye lettere å få det til. Det er mange studier som begynner å støtte opp under at det ikke bare er en vei for å gå ned i vekt. Man må se på flere områder. Overvekt er jo også multifaktorelt. Altså må man se på flere faktorer når det kommer til å kunne få en vekt som er bra for akkurat den personen.
Ja, absolutt. Det er mye som kan forstyrre den signaliseringen også. Det man ser da, at hvis man bare spiser mat av høy kvalitet og får mer pause fra matten, så vil det også påvirke denne appetitt- og vektreguleringen. Det ser ut som at en tilstand hvor man ikke får den maten man trenger, forstyrrer disse her mekanismene som vi egentlig har bygget inn. Så det er også noe med hva er det som ...
får kroppen til å fungere sånn som den skal. Og det er så mange som har meldt tilbake til meg at de sier for eksempel at nå begynte jeg å spise sjeldnere. Jeg er så mye mindre sulten. Det høres helt kontraintuitivt ut, men det er noe med at kroppene våre er ikke bygget på matematisk logikk. Vi er biologiske vesener med sånne fattige
finjusterte, snedige reguleringsmekanismer som ikke kan settes opp som regnestykker, og derfor er vi nødt til å finne ut av hvordan er det vi fungerer. Og så er det kjempeviktig da, hvis man begynner med en strategi på en vektnedgang, og den ikke fungerer, så må man justere kurs. Da kan man jo ikke si at, nei, men nå har du ikke gjort som vi sier vi. Og jeg føler at sånn er det litt. Mange av de som prøver sånne opplegg,
får en følelse at hvis ikke de lykkes, så er det de det er noe galt med. Nei, det er ikke det. Det er det opplegget det er noe galt med. Så det er så... Ja. Det er interessant at du også sier at du har hatt mange pasienter som...
som responderer bra på et individuelt tilpasset opplegg. Jeg hadde en liten helt uoffisiell studie der jeg fylte ti av mine pasienter akkurat med denne problematikken. De kom inn med helt forskjellige symptomer, men vi så på hvordan livsstil de hadde, eller jeg så på det og tok masse prøver, og vi målte vekt og alt det, og så skrev jeg ned alt.
fulgte de over seks måneder. Og det som gikk igjen, flere av dem hadde vi ikke snakket om vekt, for det var ikke fokus. Men nesten alle av dem gikk ned i vekt. De som trengte det gikk ned i vekt, naturlig. Og alle ti fikk økt livskvalitet og mer energi. Så jeg ser jo det at hvis man ser helhetlig på det, så får man det bedre. Og det er...
nesten i alle lidelser og sykdommer og utfordringer vi har, så har jeg veldig trua på den tilnærmingen, og jeg er veldig glad for at du har fokus på det, Marit. Men vi må runde av, vi har ikke fått gått inn på halvparten av det vi skulle, sånn som vanlig, Marit. Hahaha!
Men du har jo heldigvis skrevet en bok som går inngående inn på alle disse temaene. Jeg kjente også kunstig søtening går inn på det, veldig spennende, psykologisk mat. Du går inn på dette med mental helse og...
Det er masse spennende. Hvis dere ønsker å gå mer inngående inn i disse temaene, så kan dere forhåndsbestille boka på Friskforlag. Boka heter «Hva og når skal vi spise?» Den er i forhåndsalg nå.
Nå? Ja. Og så lanseres den 19. mai. Ja, så noen dager etter episoden kommer, så er den ute i alle bokforhandlere og på nett. Den kan i hvert fall bestilles i alle bokhandler. Ja. Og med det så avslutter vi. Hvis dere har noen spørsmål til meg, så kan dere finne meg på doktorannette.dragland på Instagram, eller legeromlive på Facebook. Og hvis du liker podcasten, ta og gi den de stjernen du føler den fortjener. Og med det så takker vi for oss. Ha det godt!
Teksting av Nicolai Winther