Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Velkommen til podkasten vår, Leger om livet. Jeg heter Ida. Og jeg heter Anette. Og vi ønsker å gjøre nyttig og god kunnskap lett tilgjengelig for alle. Ja, det ønsker vi virkelig.
Og denne uken så skal vi snakke om noe vi to hvertfall synes er veldig interessant. Ja. Men før det så må vi jo få høre hvordan ukens utfordringer gikk. Ja, og i ukens utfordring så var det jo han Basim Zahid som fikk utfordringer, fordi at han sa at han drakk kaffe langt utover ettermiddagen. Så han skrev meg melding og sa at det hadde gått supert.
Og da får vi bare håpe han har fått kjempegode søvnene som følge av hans nye vaner. Ja, det håper vi virkelig. Ja, og i dag så skal vi jo snakke om fett. Ja, det er så spennende tema. Det er noe vi brenner for også, fordi at fett er viktig for oss. Det er det, så jeg gleder meg så mye til å høre hva denne eksperten på fett har å si.
Ja, i dag er vi så heldige å ha Maria Alene Larsen som er lege og forsker som gjest. Hun har doktorgrad fra UiT, Norges arktiske universitet, og videreutdanning innen behandling av overvekt ved Harvard University i USA.
Teksting av Nicolai Winther
og ble i forbindelse med dette kåret til årets sosiale entreprenør. Og på toppen av det hele, så har hun nylig kommet ut med boka «En fet hemmelighet. Et godt liv uten strenge dieter». Hjertelig velkommen, Maria Arlene Larsen. Tusen takk. Det er veldig hyggelig å ha deg her, og det var jo litt tilfeldig at vi skulle møtes akkurat i dag. Det var det. For det som skjedde var at min onkel så deg på God Morgen Norge i går.
og skriver meg en melding med en gang. Du må få Maria Alén Larsen på programmet. Dyktig lege fra Nord-Norge. Dette blir bra. Så da snudde jeg meg rundt og skrev deg en melding, og du var så sportig at du hadde tatt deg tid rett før du skulle ha avreist etter Tromsø. Ja, selvfølgelig. Veldig hyggelig. Ja, når man ser på introduksjonen din, så skjønner man jo at du er lidenskapelig opptatt av fett.
Men hvorfor var det akkurat dette feltet som fattet din interesse? Det er så mange årsaker, men fett, det er jo noe som alle har en mening om. Og det er noe som vi snakker mye rundt, men lite om direkte. Og så er det et felt som er veldig komplekst. Det er mye vi ikke vet. Vi har funnet ut veldig mye de siste 20 årene. Men jeg er jo veldig nysgjerrig av meg.
Så det at vi ikke visste så mye, det var også noe som trakk meg mot det mystiske fettet våre. Så ikke minst siden de fleste har lyst til å bli kvitt og på en måte har et negativt forhold til det, så gjorde det meg ekstra nysgjerrig. Nobody is putting baby in the corner. Det var litt sånn, ok, hva er det her egentlig? Det her må vi finne mer ut av. Så det var sånn at jeg...
begynte å tenke på det med fett, så er jeg også veldig oppsatt av miljøet rundt et menneske. Som lege skal man jo hjelpe et menneske til å få et godt liv. Det er jo det vi utdanner oss til å gjøre. Så har vi jo ulike spesialiteter for å kunne hjelpe til akkurat det. For min del var det egentlig
Den helheten i mennesket, det med hvordan miljøet påvirker oss til å ta de valgene vi gjør, og ikke minst hvordan også genene kan være med å spille inn der, på hvordan valg vi tar i forhold til livsstil og så videre. Så det var egentlig derfor. Ja, hele tilnærming. Så det bare baller på seg? Det har ballet på seg. Og du har jo forsket på dette siden 2007, ikke sant?
Så det er ikke mange som har så mye bakgrunn på dette feltet som deg her i Norge. Og før vi går inn på dette, så må vi jo vite, hva er egentlig fett? For som du sier, vi snakker jo mye rundt det, men hva er det? Ja, altså fett i kroppen, det er egentlig ansamling av ulike fettceller som ligger på forskjellige steder i kroppen.
Også har vi underhusfett for eksempel. Også har vi fett som omkranser innvolla og som ligger mer på innsiden av kroppen. Så det er ulike typer av fett hvor det ligger. Men også, ikke nok med det, det finnes også ulike fettceller. Sånn som det ser ut nå, så ser det ut som vi har opp til fem ulike fettceller. Og vi vet mest om tre av dem. Og det er hvittfett, bløttfett,
brunt fett og beige fett. Så fett, alle de ulike fettdelen har også ulike egenskaper som er ganske kul. Så det er jo også fett en av de aller største hormonprodusentene i kroppen. Med at den produserer over 600 signalstoffer som prøver å kommunisere med kroppen vår dag og natt fra vi blir født og helt til vi dør. Så fettet vårt, det er virkelig en
En motor på mange måter, selv om den bare ligger rundt omkring på kroppen. Så fettet er helt livsnødvendig for oss? Fettet er vi helt avhengig av. Vi kunne ikke ha bodd i arktiske strøk, eller kunne ikke stå der og snakke sammen. Det hadde vært vondt å sitte, det hadde vært vondt å gå. Fettet støttemper.
Fette hjelper oss ikke minst til å få barn. Vi ville aldri kunne fått som kvinner menstruasjon eller kunne bært for en barn hadde det ikke vært for fette. Fette er en bakgrunnshjelpe som hjelper oss til alt mulig rart. I tillegg til at det hjelper oss å styre appetitt og mange, mange, mange andre ting. Det er virkelig en tryllekunst, dette fettet vårt.
Jeg blir så glad av å høre dette, Maria. Det er så bra, for vi har hørt så mye negativt om fett over så lang tid. Så det er så fint at man kan sette pris på det også. Og jern bare består jo av 60% fett, stemmer ikke det? Det stemmer. Hvorfor er det sånn?
Hjernen vår er ekstremt økonomisk. Det er egentlig kroppen også. Kroppen vår er smart. Tenk bare på alle de tingene vi gjør uten å tenke over det. For eksempel hvis vi kjører bil, så klarer vi både å styre...
og skifte gir. Vi kan også tenke på hvordan gir vi skal skifte til neste. Blinke, vi klarer å se det som er lengre frem. Respondere på ting som kommer på siden. Alt det gjør vi samtidig som vi kanskje tenker på hva vi skal ha til middag, mens vi snakker til personen ved siden av oss, eller taster inn, bytte radiokanal. Så det er bare et eksempel på hvordan, hvor fantastisk en hjern vår er. Og for å få til alle de tingene, så er det sånn at da må beskjeden gå fortere enn lynet.
Det må gå på automatikk. Da er det sånn at nervene, også i resten av kroppen, er blant annet omkranset av fett. Så beskjeden som sendes gjennom nerven kommer trygt frem, og den kommer superfort frem. Så jo bedre nervene polster med fett, jo lettere kommer beskjeden frem, og jo lettere går det automatikk i de vanene vi har. Det er en av mange årsaker. Ja, ja.
Nå kommer jeg på et spørsmål som jeg tenker at det er noe annet der ute å lure på. Hva skjer hvis du slanker deg for mye? Blir du kvitt fett i hjernen også? Nei, der er også hjernen veldig smart. Den holder på det dyreste velvet den har lengst mulig, sånn at den prøver å beholde det fettet. Så det er ikke noe fett som man slanker bort. Det er det ikke. Godt å høre.
Ja, vi kvinner og menn, vi er jo bygd opp forskjellig. Og du sa jo dette med at kvinner trenger fett blant annet for å få menstruasjon og lage barn. Men hvordan er vi kvinner og menn bygd opp forskjellig med tanke på fett?
For det første er det jo sånn som du sier i forhold til det med å produsere barn. At vi kvinner skal være fremme barn har i hvert fall egenskapen til det. Og for å få til det så er det sånn at vi må ha mer fett på kroppen. Og det er en av årsakerne til at vi som jentebabyer har, for vi er født, mer fett på kroppen enn guttebabyer da.
Så vi skal være rustet til å ha nok energi til å kunne bære frem et barn gjennom et svangerskap, kunne amme blant annet, og være en støtte for familien. Det er en av årsakene. En annen årsak er at fettet vårt produserer også østrogen, som da er det kvinnelige kjønnshormonet.
Når vi kommer til overgangsalen, slutter eggstokkene våre å produsere østrogen.
Og da er faktisk fettet en viktig produsent av østrogen. Så det er et eksempel på hvordan fettet kan virke annerledes for kvinner og menn. På den andre siden er det sånn at hvis man som mann har ekstra mye fett på kroppen, så kan det være sånn at man får produsert mer av det kvinnelige kjønnshormonet.
som da er østrogen. Og da kan fettet begynne å legge seg på andre plasser enn det som er normalt for menn. For eksempel da på bryster og på lår og rumpa og sånt. Så det er mange ulike og finuelige forskjeller på fettet hos kvinner og menn. Så ser vi også at
Det er mye vi ikke vet, på ulike måter som underhudsfettet kan virke hos kvinner og menn. Så det er veldig mye interessant der. Det ligger veldig mye under huden der. Så fett er jo viktig for begge kjønn. Det er veldig viktig for begge kjønn. Når du snakker om overgangsalderen, så blir jeg jo litt interessert. For akkurat nå er jo min mor i overgangsalderen.
Hun er jo en veldig slank dame. Bør hun ha litt ekstra fett etter overgangsalderen for å produsere mer estrogen? Kroppen ordnes som oftest opp i det der selv, så vi skal slippe å tenke på det. I løpet av livet mister vi litt muskelmasse hvert år, både som kvinne og som mann.
Da vil det også være lettere å legge på seg for at man får litt mindre forbrenning etter hvert som man blir eldre. Det er klart at når man da kommer til overgangsalderen, så siden at fettet blir en viktigere produsent av østrogen,
så vil det kunne oppleves for noen kvinner at fettet sitter litt mer fast, og at det legger seg på andre steder på kroppen enn det er gjort tidligere. For eksempel mer på magen. Så det er en av teoriene til at fettet kanskje sitter litt mer fast, og kanskje skal man ha litt mer fett når man blir eldre. Det må jeg også bare understreke, at når man blir eldre, så kan det også være en fordel å ha litt fett,
ekstra. Det med å være undervektig når man blir eldre er ikke noe som kroppen liker, det er det for så vidt ikke ellers i livet heller. Men det å ha litt ekstra, det er ikke noe krise det. Og jeg vil også bare understreke at når det gjelder, vi snakker jo om vi klassifiserer jo fedd med overvekt og normalvekt som med en
noe som heter kroppsmasseindeks, eller bedre kjent som body mass index, BMI. Den generelle anbefalingen er faktisk at hvis man har en KMI på mellom 25 og opp til 29,9, så er anbefalingen egentlig ikke vektseleksjon.
Da er det egentlig å opprettholde vekta og selvfølgelig så kan man jo gjøre livsstilsendringer som at man kan få et mer balansert kosthold og være fysisk aktiv og alle de tingene der, det er jo kjempebra. Men vi legger anbefalinger egentlig ikke
vektreduksjon da. Så det er også sånn, de valgene man har trenger ikke nødvendigvis å være så farlige da. Nei, godt poeng. Og når du er inne på det med vektreduksjon da, det er jo veldig mye snakk om det. Og du skriver i boka di at hver fjerde mann og godt over hver tredje kvinne forsøker å gå ned i vekt.
Det er beregnet at vi kvinner prøver oss på 126 dieter i løpet av livet. Jeg blir nesten litt lei meg av å lese dette. Har du noen råd til de som er på en slankekur, eller noen som har gitt opp noen kur?
Det første rådet mitt er jo selvfølgelig å løpe og kjøpe boka om en fet hemmelighet, et godt liv uten strenge dietter på butikken. For det var jo akkurat derfor jeg ville skrive den boka. For de menneskene som jeg møter når jeg jobber i spesialisthelskjensen med overvekt,
så kommer de til meg i siste instans. Det vil si at de har vært hos fastlege, de har vært på sykehus, og så kommer de på overvekstrehabilitering. Og de menneskene har jo da også, som veldig mange andre, vært på mange, mange dieter. Men det har jo ikke fungert. Og
Det gjør det sjelden for oss mennesker som går på data. De fleste faller av etter to uker. Faller man ikke av etter to uker, så faller man i alle fall av etter tre måneder. Det er det statistikken sier. Det viktigste å tenke på er hvorfor man gjør det. Selvfølgelig er det fristende å lese en artikkel aviser der man ser at det gikk ned 40 kilo-
lett som en lek. Alle har lest den artiklen. Eller brenn bort magefettet på to uker. Slik blir du kvitt ti kilo i løpet av så lang tid. Dette er jo artikler som vi ser regelmessig, og det trigger jo hos oss. Man blir jo vant til å bli fort fristet
Det er en slags trigger til at man tenker at det kan gjelde meg. Men det vi glemmer er å gå litt dypere i oss selv og tenke hvorfor jeg egentlig vil det. Mitt første råd er å tenke på hvordan livet jeg vil ha. Hvorfor ønsker jeg eventuelt å gå ned i vekt? Er det fordi jeg ønsker å bli lettere? Er det fordi jeg har lyst på mer energi? Er det fordi jeg har lyst til å senke risikoen for sykdommer?
Kanskje er det fordi jeg har lyst til å knytte skoliser mine, klare å bøye meg ned, eller er det fordi jeg har lyst på mer energi til å leke med barna mine og klare det. Så det å begynne å tenke på, ikke bare jeg vil gå ned x antall kilo, men begynne å tenke på den indre motivasjonen, den egentlige bensin man har til å gjennomføre den endringen. Å jobbe litt med det, det er viktig. Og når man har gjort det, så er det å gå litt videre og faktisk sette seg mer spesifikt i mål da.
Man må vite hvor man skal. Og så vil jeg jo også si til alle sammen at husk nå på den verktøykassen du har med deg. Der er det mye erfaring. Så det å se tilbake på tidligere forsøk som man har hatt, det å legge en plan for hvordan man har lyst til å gjøre det denne gangen,
Ikke minst å sette seg opp for suksess med regelmessig oppfølging. For det er veldig vanskelig å gjennomføre det alene. Har man ikke regelmessig oppfølging, så er det med sosial støttenettverk også veldig viktig. Så det å faktisk
ta jobben og finne ut hvorfor er det jeg ønsker å gjøre denne endringen, og gjøre de små endringene ut fra de målene og de spesifikke delmålene man da setter seg. Det er en god start i alle fall. Så forteller jeg selvfølgelig veldig, veldig mye mer om det spesifikke verktøyet i boka. Sånn at det er ingen tvil om at det å spørre seg selv, ok, har jeg lyst på...
kortsiktige eller langsiktige resultater. Det er ingen studier som viser at dieta fungerer som oftest kortsikt. Så det å tenke over hva man vil, det er det viktige. Det er jo ikke uten grunn at veldig mange har et negativt forhold til fett. Etter 2. verdenskrig så kom det jo store studier som viste en kobling mellom mettet fett og hjertesykdom.
Dette førte til at ernæringseksperter over hele verden rådde folk til å redusere fettinntaket. Mange gjorde det. De kuttet jo alt fett. Ofte spiste de heller mer karbohydrater. Denne kampanjen skulle gjøre oss friskere, sterkere og slankere. Men så skjedde det motsatte. Nedgangen i fettforbruk har vært ledsaget av mer overvekt og fedme.
Og nå har flere generasjoner blitt fortalt at fett er farlig, og at man må holde seg unna det. Så det er jo litt vanskelig å snu den tankegangen. Så nå spør jeg deg som en av de fremste i Norge på dette feltet. Alt fett er vel ikke farlig? Nei, absolutt ikke. Kroppen vår trenger fett.
Det er jo en innebygd fettfobi i samfunnet. Det er ikke for ingen grunn at man er opplært til at fett man spiser er feit. Men det man ofte glemmer å se er at kroppen vår er så kjempesmart. Den omgjører overflodig sukker som vi har til...
triglycerida eller fett. Så kroppen klarer helt fint å lagre fett av alle de andre makronæringsstoffene vi spiser, for eksempel proteiner. Får vi mer proteiner og sukker enn vi trenger, så gjør kroppen det om til fett også. Når det gjelder skrekken for mettet fett som du var inne på, og de ulike typene, så er vi
Den take-home-messagen der er vel egentlig at jo mer umetta, altså flere metta, ene med at det er fett, det er noe som kroppen setter veldig stor pris på, og som kan hjelpe til med å senke risiko for hjertekarsykdommer. Der er også de fleste forskere og klinikere enige. For eksempel Middelhavskosthold, ikke sant, er noe som de fleste klinikere er enige om, og der er det ordentlig grunnlige studier på det. Når det gjelder det med
Metafett så er det jo sånn at
Det finnes jo mange studier som er nyere, som har vært gjort på akkurat den biten der. Og da ser det ut til at det kan være en forskjell på de her lengre metta fettkjedene. For at fett er lengder, så du har kortere, så har du lengre. Og at det er de mellomlange, at de kanskje ikke ser like...
ser ut til å påvirke hjertekarsjukdom i like negativ retning som de litt lengre. For eksempel ser det ut til at det med rødt kjøtt kanskje kan gi litt høyere risiko enn for eksempel melkeprodukter og ost og den slags. Så her er det mye spennende forskning som skjer. Men det som jeg synes er viktig er at
Ikke vær redd for fett. Kroppen din trenger fett. Men det å spise det på mest naturlig og mest plantebaserte måter, det er viktig da. Så glemmer vi ofte også fort at bearbeidet fett er jo noe som kroppen ikke liker. Så det å ta hensyn til varmebehandling og hvordan vi faktisk får i oss fett, det skriver jeg en del om i boka. Vi blir så
Vi blir så opphengt i detaljer, men det er egentlig ganske enkelt. Ja, det er kjempespennende dette. Så det å ha litt fett i kosten er jo viktig for oss. Men hvordan er det da med de med høyt kolesterol? Skal de spise mindre fett enn oss som ikke har det?
Jeg er jo veldig opptatt av å ikke generalisere, for det viktigste for alle sammen er å diskutere dette med sin lege. Det er det. Men når det gjelder det med kolesterol, så er det jo sånn at
på generell basis da så skal det litt til for at kosten øker kolesterolet for det er veldig mange årsaker til at man har høyt kolesterol og en del av de er jo arvelige årsaker så finnes det også
type av kolesterol. Alt kolesterol i kroppen er ikke likt. For eksempel de små og tette kolesterolpartiklene, dem ser vi mye tettere som flyter rundt i blodet, koblet til hjertekarsjukdommer, fordi de lettere kan kile seg inn i blodåreveggen enn de litt større partiklene.
Når vi måler kolesterolverden i blodet, så har vi ikke muligheten til å måle det som det er nå i klinikken. Men det er også noe som virker inn. Så må vi ikke glemme at i alle cellene våre, i hele kroppen, alt fra hudceller til brusk til alt mulig, så er det sånn at i cellevergen vår er kolesterol en viktig bestanddel.
i den selve veggen. Kroppen vår trenger også kolesterol til å ha i selve veggen. Her er det mye utvikling på feltet, men det er klart at har man høyt kolesterol for behandling for det, så må man snakke med legen sin om det. Men den gemene hopet trenger ikke å
å hverken kutte matvarer eller å være veldig redd for fett. Fett er godt for kroppen, spiser variert, naturlig og ikke for bearbeidet fett så er det bra. Bra! Der tror jeg du svarte på spørsmålet for mange, så det var bra. Men hva gjør du selv da for å opprettholde en god helse?
I forhold til min livsstil, skal det funke når vi snakker om livsstil, og om man skal ha resultater på sikt, hva målet er, om man skal bli sterkere, løpe fortere, gå ned i vekt, så må det være tilpasset den livsstil man har. I forhold til min livsstil, så
Jeg er jo et menneske som er veldig glad i god mat. Jeg synes at mat er til for å kunne nyttes, og at man skal kunne ha matglede. Det er min hverdag preget av. Betyr det at jeg går med måltid til frokost hver dag og lunsj? Nei, det gjør det absolutt ikke.
Jeg har ganske regelmessige rutiner i hverdagen, så min hjerne ikke trenger å tenke til enhver tid hva jeg skal spise i frokost i dag, hva jeg skal spise i lunsj i dag. Mens når jeg skal kose meg i helgen, eller på en mandag for den saks skyld, så lager jeg god mat. Men jeg er jo heldig som sagt glad i å lage mat tidligere.
Det er noe jeg bruker litt tid på. Ellers er det jo det med bevegelse. Før var jeg veldig aktiv med sport. Etter hvert som jeg har blitt eldre og jobbet veldig mye, så er det en travelig hverdag. Der har vi et eksempel på hvordan jeg har ikke møtt meg selv i døra, men jeg skal dra på treningssenter eller løpe. Det gjorde jeg mye av før.
Nå har jeg mange hjernhilder. Jeg har funnet ut at det som funker for meg, er det jeg kan gjøre hjemme. Da har jeg fått meg inn i en rutin der jeg
I starten sa jeg til meg selv at jeg gjør ti minutter hjemmetrening på golvet hver morgen. Så har jeg utvidet det til et kvarter, noen ganger 20 minutter og noen ganger ingenting. Det er det som passer til min livsstil. Så må man jo bare se. Livet kan endre seg, og da må man være åpen for å modifisere de planene man har, og også ha aksept.
-for at man kan ha tilbakefold. Jeg er ganske snill med meg selv. Det er et godt råd til alle å være snill med seg selv. Ser du at pasientene dine, for du har jo de som kommer på klinikken din,- -som har prøvd veldig mye annet,- -ser du at de kan få et normalt forhold til mat? Absolutt. Det er det vi jobber med.
Og det er klart at veldig ofte så kan de komme til meg, nå snakker jeg om alle de menneskene jeg har hjulpet opp gjennom årene, og at man tenker at
at de sier til meg at ok, jeg kan gi meg en kostplan jeg vil vite hva jeg skal spise jeg vil vite hva jeg skal gjøre og det er ikke noe jeg gir mine pasienter og det er jo fordi at det gjør jo at sjansen til å misslykke hvis de ikke følger min plan er jo ganske stor så da jobber vi
med ett mål om gangen. Noen ganger litt flere, hvis de tenker at det er overkommelig. Så jobber vi gradvis fremover for å nå demmes måler. Når vi jobber på den måten, som jeg har beskrevet i boka og i et verktøy før, så er det sånn at sakte men sikkert så opplever de å få et godt forhold til mat. For noen tar det
litt lengre tid, og for noen tar det litt kortere tid. Og det er også en viktig ting å si, at vi er jo ikke like når det gjelder vei. Det er mange veier til Rom. Og det å forvente at hun fikk normalt forhold til mat da, eller hun har begynt å gå så og så mye så og så kort tid. Vi må ha selvmedfølelse og aksept for at vi er forskjellige. Sånn at vi kan være våre sammenhengere,
egne gode støttespillere og motivatorer på veien. Hvis ikke jeg har aksept for det, så er det vanskelig å ha bensin på bålet for å fortsette. Det er derfor også regelmessig oppfølging er viktig, så man kan ha en som kan hjelpe litt til med motivasjonen i de periodene med tilbakefall, eller at motivasjonen faller. For det med
Fall av motivasjon, det er vanlig. Hvis du går på en diet, så går det bra inntil det ikke går bra. Men skal du ha en livstilsendring, så er tilbakefallene og fall i motivasjon en del av det. Men det er hvordan man raskt kan hente seg inn, og hvordan man snakker til seg selv i de vanskelige periodene som er avgjørende, så man klarer å fortsette. Ja, det er så fint du sier det. For det å ha et godt forhold til mat...
Det er så elementært, tenker jeg, for å ha det fint i livet, for at du er rundt mat hele tiden. Og hvis du forbinder med noe negativt, så blir det mye negativt i løpet av dagen. Det er akkurat det. Hvis man går rundt og sier til seg selv «Nei, det skal jeg ikke spise, nei, det skal jeg ikke spise», da tenker man ikke på noe annet heller. Da blir ikke livet noe særlig bra. Hvordan kan vi få barna våre til å få et godt forhold til mat? Har du noe...
Tips der? Ja, det er jo sånn at når vi er barn så er vi under skjerri på alt mulig. Så det å ha positive samtaler omkring mat og positive matopplevelser når man er liten, det ser vi er forbundet med et bedre forhold til mat når man blir eldre.
Det motsatte, for eksempel at mor går veldig mye på diet og deler veldig mye med det av barn, at barn ser det, eller at man da sier til barn «Nei, det er feitenes, det skal ikke du spise, for du må passe på», eller at man får kommentarer om kroppen sin.
Da viser studiet at man kan få et vanskeligere forhold til mat senere, og for eksempel tendere mer til overspising og emosjonell spising. Så måten vi voksne er rundt barn, og hvordan forhold vi har til egen kropp og mat, og hvordan vi viser det til barn, det påvirker absolutt barn, og det kan også påvirke deres vektutvikling og forhold til mat i voksen alder.
Et eksempel på det er jo en ganske interessant studie som ble gjort av noen forskere i Los Angeles, der de så på jenter som var 9 år gammel. De jentene, veldig, veldig mange, 10 000, jeg tror det var rundt 18-19 000, skrev de i boka mi, men veldig mange jenter hadde cirka like kroppsmasseindeks, og da sjekket de om de jentene som hadde blitt fortalt når de var 9 år gammel,
om de hadde blitt kaldt tjukk, eller om de hadde fått negative kommentarer om kroppen sin, versus de jentene som da ikke hadde fått det. At de hadde aldri blitt kaldt tjukk, eller lubben, eller noe sånt. Hvordan tror du det gikk når jentene var 19 år da? Ja, det er jeg spent på å høre.
Ja, det som de fant ut var jo at de jentene som hadde fått kommentarer om kroppen, eller fått beskjed om å slanke seg, eller at de var lubben, når de var 9 år gammel, de hadde høyere sjanse for å havne i den kategorien som de hadde fedd med, når de var 19 år gammel, versus de som ikke hadde fått det. De hadde mindre sjanse for å havne i kategorien fedd med, når de var 19 år gammel, og altså myndig.
Men om dere husker, så var det jo sånn at de jentene hadde jo egentlig lik kroppsmasseindeks. Det var ingen som hadde høyere vekt.
og det så man også at det som var sterkest koblet til å ha høyere risiko til å få fedd med når man da var 19 år gammel, det var hvis familiemedlemmer kommenterte vekta for eksempel, at en bestemor sa når du lagt på deg eller en mor sa at den der sjokoladen skal ikke du ha, for du må passe litt på, eller du får bare ta et halvt vaffelstykke fordi at du må passe litt på så måten
Vi voksne er rundt barn. Det kan påvirke deres forhold til mat og ikke minst vektutvikling etter hvert som de blir større.
kjempeviktig å få fram. Så det beste tipset er å forsøke så godt man kan å ha matglede og positive opplevelser sammen med barna sine, og mat, la dem kanskje være med og lage mat, teste ut forskjellige ting, forsøk å ikke bruke for mye tvang, men la unger få smake på ting flere ganger, for de holder jo på å utvikle smaksløkene sine. Det å ha oppkuttet frukt og vann tilgjengelig for å drikke hvis de vil ha det å ha
rundt bord som familie. Alle de tingene der kan være veldig positive. Det å få dem til å faktisk digge den funksjonelle og bra i kroppen sin tidlig, det er noe som kan ha effekt. Og så er det jo viktig, eller ser ut til å ha effekt, så er det jo også viktig å si at hvis man har barn som man er redd for vektutviklinger på, eller har fedd med,
Så er det en spesialistoppgave å behandle barn med fedve. Da kan man få henvisning til det, og da er det hele familien som skal endre vaner. Det er ikke barnet som skal slanke seg eller som skal endre livstid. Da er det hele familien som må gå inn for å endre vaner. Takk for at du sier det. Kjempefint. Da tror jeg vi må runde av, men jeg hadde hatt et siste spørsmål til deg.
Og det er: Har du et siste tips rundt fett til de som hører på?
Ja, absolutt. Det er at å begynne å lære mer om fettet er kanskje det første steget for å kanskje begynne å bli litt mer glad i det. I alle fall i første omgang kanskje i hvert fall akseptere det og respektere det. For det er vanskelig å samarbeide med fettet hvis det er noe man misliker, og det viser all forskning.
Så det er en fin start å få mer kunnskap om fettet og kroppen sin med å kjøpe på Boka.no for eksempel, og lære mer om det da. Så det er en god start. Bra. Tusen takk for at du hadde tid til å være med i podcasten vår.
Tusen takk, det var veldig hyggelig å være her. Og for de som hører på, finner du Ho Maria på Instagram og på Facebook. Hun er doktor Arlene, og boka hennes En fet hemmelighet, et godt liv uten strenge djetter, er å finne i alle bokbutikker og på nett.
Ja, det her synes jeg var kjempelærerikt, og jeg synes at Maria formidler det på en god måte. Og dette her med at fett er veldig viktig for oss, det har jeg hatt troen på veldig lenge. Og ja, som du sier i episoden, så er det jo ikke så mye vi kan gjøre.
Har jo fett fått et ufortjent dårlig rykte, så jeg synes det er fint at vi kan spre litt gode vibber rundt det nå. Ja! Hun sier jo det. Fett er jo viktig for oss. Både det fettet vi har lagret på kroppen er helt essensielt for oss, og at vi får i oss gode fettsyre. Det hjelper magen vår, det hjelper kroppen vår, og det er jo viktig å poengtere at det er jo de gode fettsyrene man vil ha. Absolutt. Men fettfett,
Får man i seg fett i form av olivenolje, avokado, nøtter. Fet fisk. Fet fisk, ja. Dette er kjempebra for oss. Og da har vi kommet til ukens utfordring, Anette. Så jeg har jo en liten utfordring til deg. Ja. Og det er jo selvfølgelig tema-basert til dagens episode. Ja, ja. Og da er min utfordring at du skal spise godt fett hver dag i en uke.
Og ikke bare det, men du skal være litt oppfinnsom, du skal prøve å finne litt forskjellige type fett da, fordi vi har snakket om at variasjon er bra for oss. Ja. Så litt sånn kanskje fet fisk, kanskje litt olivenolje, altså du skal være oppfinnsom. Ja, men så bra, så bra. Det her liker jeg, for jeg har veldig trua på at det er bra for meg, så den tar jeg imot med strak arm. Så bra. Ja, men da gleder jeg meg til å høre hvordan det har gått. Ja, og
Og da ønsker vi lytterene våre og deg i dag en fantastisk fin uke. Ja, i like måte. Tusen takk. Ja, så håper vi at dere fikk noe ut av dagens episode. Så høres vi igjen neste uke foran pluss. Og hvis dere ønsker å få med dere ukentlige oppdateringer på episodene, så er det bare å trykke på abonner, så kommer de opp hver uke.
Enkelt og greit, og hvis dere har lyst til å ta kontakt med oss for spørsmål eller tips til episoder dere ønsker, så er det bare å ta kontakt med oss på legeromlivet.gmail.com eller Instagram og Facebook er vi også på. Ja, det er vi. Så ønsker vi dere en nydelig dag videre. Ha det! Ha det bra!