323. Mannehelse 2025: prostata, testosteron og tidlig varsling med lege Fedon Lindberg

00:19

I denne episoden diskuterer vi mannehelse, viktigheten av forebygging, og hvorfor menn ofte ignorerer helsesjekker.

05:40

Menn bør være åpne om helse for tidlig oppdagelse av sykdommer, spesielt prostatakreft, for å få bedre prognoser.

17:09

Studier viser sammenhengen mellom prostatakreft, miljøfaktorer og livsstil, som hormonhermere og kosthold, hos menn.

30:26

PSA-nivået kan indikere prostatakreft, og fritt PSA-testen hjelper med diagnostisering og videre undersøkelser.

34:50

Tidlig diagnostisering av prostatakreft er avgjørende, og det er viktig å bruke moderne tester for bedre behandling og forebygging.

Transkript

Fiken presenterer et superenkelt regnskapsprogram for å sende faktura fra bedriften din. Det var jo enkelt. Fiken, et superenkelt regnskapsprogram.

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

I dag skal vi snakke om noe veldig mange menn helst unngår, og veldig gjerne heltid det blir litt for sent, for menn de lever i snitt litt kortere enn kvinner, og de går også sjeldnere til legen, og de er dårligere på forebygging, og de er samtidig rammes av hjertekarsykdom, kreft og til og med selvmord.

Dette skal vi gå innover i dag. Movember har gjort BART og mannehelsen til en greie, men vi trenger mer enn bare BART, for vi trenger helt konkrete verktøy. Vi er så glade for å ha med oss nok en gang vår gode venn, dr. Fedan Lindberg. Han er indremedisiner, forfatter av mange helsebøker, og er aktuell med en stor satsning på både kreft, overvekt og livsstilsmedisin. Vi skal snakke om hvorfor menn,

ofte tar bedre vare på biden sin enn på kroppen, de vanligste sykdommene hos menn, prostata og prostatakreft, og hvem som bør sjekke seg, og når, og hvordan, og hva du som mann eller som partner til en mann konkret kan gjøre allerede i dag. Så dette blir mannehelsen,

Kjære Fedan, velkommen tilbake til podcasten vår. Det er så hyggelig å ha deg på besøk, og vi var så heldige at vi også fikk være sammen med deg på Naturmedicinsk fagkongress. Da hadde vi lunsj med deg, så det var veldig, veldig koselig.

I dag vil vi snakke om noe som vi ikke snakker så ofte om i podden, og det er mannehelse. Nå er det November med Bart og helse og fokus på menn og federen. Hvorfor brenner du så for mannehelse akkurat nå?

Altså, jeg har jo jobbet som lege i over 40 år, og jeg ser jo det samme mønstret igjen og igjen hos menn. Og det er at menn kommer ofte for sent til lege og til undersøkelse. De kommer når de har tydelige og mange ganger alvorlige symptomer. Altså på en måte ikke når kroppen visker, men når den skriker.

Statistisk sett lever jo menn flere år kortere enn kvinner, og de dør også oftere av hjerte- og karsykdom, flere kreftformer, ikke minst ulykker og selvmord. Samtidig vet vi at en...

En stor del av dette kunne vært forebygget, eller det minste oppdaget tidligere, med litt mer nysgjerrighet og litt mer åpenhet i forhold til egen helse. Så jeg pleier å si at

mange menn tar bedre vare på bilen sin enn på kroppen. Så de tar jo service og EU-kontroll og dekkskift og alt er på stell, mens kroppen får sjeldnere service. Den kontrasten ønsker jeg å gjøre noe med, og gjerne på en konkret, men ikke en moraliserende måte. Men hva kommer da? Hva er det som gjør at menn ikke vil gå til lege? Er det lite mandig?

Altså... Det er vanskelig å si. Jeg ser flere ting i praksis, og det er jo...

både kulturproblem, kultur og stolthet på en måte, at mange menn har lært at de skal tåle litt eller mye, at de ikke skal klage, at de ikke skal være til bry. Andre kan også være litt drevet av frykt. Det er en del som er redde for svaret de måtte få, kanskje. De tenker at hvis jeg ikke går til lege, så får jeg heller ikke noen dårlige nyheter.

Det kan være tid og prioritering. En del sier at de ikke har tid, og da kommer karriere og familie og prosjekter og alt mulig annet som prioriteres. Og noen kan også ha dårlige erfaringer, at de kan ha følt seg bagatellisert eller ikke blitt tatt på alvor tidligere og mistet tilliten, men

Det jeg prøver i hvert fall å formidle til menn, det er at du er jo ikke svak fordi du sjekker deg, du er jo ansvarlig, og at tidlig oppdagelse gir deg faktisk mer frihet og ikke mindre frihet. Du kan fortsette å leve aktivt, men med bedre prognoser og marginer til hverandre.

Men opplever du at mange menn er skamfulle, eller at de synes det er flaut dette med helse? For vi kvinner er jo veldig på, vi bare åpner opp alt og vil velte ut all kunnskap og dele alt vi har. Men er dere menn da litt mer sånn innesluttet og synes det er litt pinlig? Altså, menn er ikke like flinke som kvinner til å få uttrykke seg generelt. Uttrykke følelser, dele følelser,

så det er noen form for det er en klar forskjell i hvert fall på det å uttrykke følelser på godt og vondt og på denne måten så får de heller ikke de går glipp også av den hjelpen som de kan få av både familie og venner og ikke sant, i det hele tatt så på en måte åpenhet er jo veldig viktig

for å også få best mulig hjelp og for å ikke føle deg alene i forhold til problemene så jeg tror det er litt sånn

Men hva er det som skiller sykdomsbildene hos menn og kvinner? Det er jo en del fellestreks, kan man sikkert anta da, i forhold til hjertekar og alt dette. Men hva er egentlig forskjellen her, og hva er likhetene? Ja, så det er mye av fellet, som du sier, selvfølgelig blodtryksproblemer og kolesterol og blodsukker og tarmproblemer og søvn og stress, ikke sant? Men kanskje når det gjelder menn, så er det kanskje tre ting som spesielt kan si skiller menn, og det er jo at menn har høyere forekomst av hjertekarsykdom,

De har flere livsstilsrelaterte krefttyper, og de har også høyere selvmordsrate. Når det gjelder kreft, så er prostatakreft rimeligvis den klart vanligste kreftformen hos menn i Norge. Det er over 5200 nye tilfeller. Det var i 2024 alene, altså et år. Det er nå slik at en av syv vil få prostatakreft i løpet av livet.

Så det er jo det som er på en måte sykdomsmessig. Og det er jo fordi

altså årsaken for at det er flere som for eksempel de har høyere forekomst, men dette med på en måte sykelighet, dødelighet, det er også at menn går rett og slett sjeldnere til lege. De venter lengre med å søke hjelp. De snakker mindre om helse og symptomer. Vi har snakket om det både fysisk og ikke minst psykisk. Og så er det også selvfølgelig på noen av de sykdommer jeg nevnte, så har det jo også

mannlige hormoner og metabolisme spiller en stor rolle. Testosteron og magefett er jo vanligere hos menn. Insulinresistens, inflammasjon, alt dette. Og denne klassiske mannemagen. Og det er jo ikke bare kosmetisk. Det er noen som måtte nesten

Jeg synes at det er på en måte nesten en hyggelig positiv tegn at man har større mage. Men dessverre er det et veldig problem for helsen, fordi det fettet som man har i magen og rundt bukeorganene, det er veldig hormonelt aktivt og øker risiko for

Både diabetes og hjertesykdom og flere krefttyper. Så det handler både om biologi og det handler om kultur og adferd, og det er forskjell på alle de tre, så er det forskjell mellom menn og kvinner. Men jeg er bare litt nysgjerrig på dette med prostatakreft, for det virker jo som alle vet hva er, og som du også sier at 1 av 7 kommer til å få til, men hva er det?

Vi kan jo skjønne at alderen kanskje har noe med saken å gjøre, men også kanskje androgener, altså kjønnshormoner i forhold til testosteron, og du har snakket tidlig om dehydrotestosteron, som kan være knyttet til disse prostatavevene. Men hva skyldes at det er så høy forekomst av prostatakreft?

Prostatakreft på samme måte som brystkreft hos kvinner, for øvrig en av hundre brystkreft tilfeller er også hos menn, så menn kan også få brystkreft. Men det er ikke testosteron som er årsaken til kreft. Lik som østrogener er årsaken til østrogendreven kreft, brystkreft hos kvinner.

Hvis det var slik at testosteron var selve årsaken til kreft, så ville de fleste få kreft tidlig i relativt ung alder når man har mye testosteron. Men det er jo ikke tilfelle, så det er ikke årsaken. Årsaken er mange, og de har delvis med genetikk å gjøre.

5 prosent av de som får prostatakreft har noen arvelige gener som faktisk er mer eller mindre de samme som man ser på de veldig få arvelige former av brystkreft hos kvinner. Sånn sett kan du si at det er en litt større prosent

som har en arvelig form for prostatakreft enn de kvinner som får den arvelige formen for brystkreft. Det har betydning sånn sett fordi hvis man har enten prostatakreft i nærfamilie, far eller søsken,

Eller hvis man har flere tilfeller med østrogenavhengig bryst, altså hormonavhengig brystkreft i familien hos kvinner, altså de kvinnelige slektingene, så kan det godt være at man må begynne med testing tidligere også. Eventuelt finnes

Finnes det sånne genprøver som man kan ta? Men prostata, kanskje vi skal begynne med å se hva prostata egentlig er for noe. Og hvorfor...

Man kan få så mange problemer der. Og så kan vi si litt om hva det er som driver prostatakreft. Prostatakreft er en liten kjertel. Den er på størrelse med en valnut eller en kastanje i form. Den ligger under urinblæren og rundt urinrøret.

Den produserer en del av sedvesken og er derfor svært viktig del av fertilitet, seksualfunksjon. Den produserer ikke hormon selv. Det gjør testiklene hos menn og binyrene selvfølgelig. Hos mange menn kan prostatavev vokse.

Og det skyldes faktisk ikke testosteron. Så denne forstørrelsen av prostata, nå snakker vi ikke om kreft, men denne godartede forstørrelse av prostata, som ganske mange menn får med økende alder, og den drives faktisk av østrogener.

Fordi menn har også østrogener, og de østrogenene hos menn, de produseres fra testosteron i fettvev.

Med den økningen som vi har sett de siste 40-50 årene i antall overvektige og de vi er fedt med, så får menn en større andel av sitt testosteron omdannet til østrogen.

hos menn ser ut til å stimulere til vekst av prostatavev ikke til kreft men til denne godartede forstyrrelsen derfor så er det jo også veldig viktig at man ikke får i hvert fall stor overvekt og spesielt den rundt midjen fordi den er en risikofaktor eller den øker også risiko for at man får en forstørret prostata og hvis det skjer

Fordi den prostataneren også er rundt urinrøret, så opplever menn etter hvert som blir eldre, mange i hvert fall får en tregere stråle når de tisser, de får hyppigere vannleting og må på om natten, de har følelsen av at de ikke klarer å tømme blæren helt,

eller at når de har latt vann så kan de føle at det kan komme noe etter dryp. Og det er denne goartede prostataforstørrelse som gir slike symptomer. Prostatakreft oppstår når celler i prostata blir ondnartet og begynner å vokse ukontrollert.

Og det har egentlig i utgangspunktet ikke noe med testosteron som sånn å gjøre. Det er ikke testosteron som setter det i gang. Problemet er at de cellene, de prostatacellene som blir opptatt,

Ordnertede, de er også som alle andre prostatakreftceller, de er også mottagelige eller kontrolleres av testosteron. Da fungerer testosteron som bensin på bålet. Men det er ikke testosteron som tenner bålet.

Og det spesielle med prostatakreft, det er at den dessverre, kan man si, ikke nødvendigvis gir noen symptomer i det hele tatt. Det vil si du kan ha en helt normalt, stort prostatakjertel, vare 50-55 år, eller 60, eller hva det måtte være, og likevel da få kreft, og ofte så vokser den også langsomt, og

Hvis den kommer dit hen hvor det virkelig gir symptomer, så kan det være allerede ganske mer langtkommen, og i noen tilfeller også mer aggressiv når den oppdages sent. Du stilte det spørsmålet, hva er det som har årsakt

prostatakreft og det er jo selvfølgelig ikke en årsak det er veldig mange årsaker noen har med arvelig disposisjon å gjøre, men så kommer miljø i tillegg, så miljø er det som er veldig vesentlig vi har veldig mange hormonhermere i miljøet vårt

Norge har et kjempeproblem som er mye større og noe jeg ikke visste at det har med klima og hvor landet ligger. Det er en kjempeproblem som er mye større og noe jeg ikke visste at det har med klima og hvor landet ligger.

at disse miljøgiftene samler seg gradvis mot polene, altså mot Arktis. Det visste ikke jeg, men Norge har et mye mer belastet miljø enn vi tror, og mer belastet enn mange andre land. Det kan kanskje forklare en del.

kreftformer hvor Norge ligger til og med på noen av de ligger det på topp som for eksempel tyktømskreft så det er jo noen miljøer som gjør det i vi forstand så derfor så er det jo også dette her med å

med å se på både livsstil og miljø, vann luft kosthold selvfølgelig, alle de tingene er jo veldig viktige FIKEN presenterer et superenkelt regnskapsprogram for å sende faktura fra bedriften din Det var jo enkelt FIKEN, et superenkelt regnskapsprogram Klaas Olsson Kunderadio

Akkurat nå er det jul i hver eneste hylle, så du gavesekken enkelt kan fylle. Med Lego, hodetelefoner, kjele, krølltang og drill. Følg listen nøye, eller gjør som du vil. Julen begynner hos Klaas Olsson.

Jeg bare lurer på en ting i forhold til progesteron da, for jeg snakket akkurat med en terapeut her nede som flyttet fra Litauen til Spania, og når hun kom til Spania for åtte år siden så fikk hun menstruasjonen tilbake, så dette med klima tror jeg har noe å si for både, ja, hvor den enten påvirkes av østrogen, hermerne og i det hele tatt, men progesteron hos menn, for det er mange som ikke vet at menn også produserer progesteron i små mengder, og dette kan jo da

Hvis du har tilstrekkelig med progesteron, for eksempel hvis du tar et tilskudd, så kan jo det motvirke den østrogenaktiviteten som man får for mye av. Og det tenker kanskje også kan ha en positiv effekt på prostataveve. Jeg har akkurat hatt forelesning om dette på hormonterapiutdannelsen. Hva tenker du med progesteron-tilskudd for menn?

Det som er viktig når det gjelder hormoner, og det er et kjempe stort kapittel i og for seg, det er veldig sammensatt, men menn og kvinner produserer alle hormoner. Så å si, samtlige hormoner produseres av begge kjønn, men noen av dem i varierende mengder selvfølgelig. Progesteron er jo selvfølgelig langt viktigere for progesteron,

viktige funksjoner hos kvinner enn det er hos menn, men det betyr ikke at det ikke har effekter hos menn, det er derfor det blir produsert også

Og for å gjøre det enda litt mer på en måte komplisert, det er jo sånn at når det gjelder hormoner og binyrehormoner, fordi progesteron hos menn produseres fra binyrene, så er det jo sånn at det er en helt kaskade, eller hva skal jeg si, det er en

du har noen morhormoner i begynnerne du har jo altså pregnenolon som produseres fra kolesterol og så blir jo da

Dette pregnenolån som har morhormoner samtidig til både kjønnshormoner og stresshormoner og hormoner som har med saltbalansen å gjøre. Så fra pregnenolån blir de andre produsert. Men hos menn er progesteron en av de hormoner som kommer fra pregnenolån.

Og så har vi noe som heter DHEA, og alle disse er en litt lei og kanskje litt feil forståelse. Mange tror at disse, mange også leger, tror at disse mellomstadiene, eller man skal si forstadiene til disse hormonene, at de er på en måte bare der fordi de skal være morhormoner for andre.

men de har alle sammen egne effekter. For alle disse hormonene så finnes det motaksapparat, reseptorer i kroppen, og ikke minst i hjernen. Så sånn sett så har jo altså progesteron også veldig viktige effekter i hjernen utover det å balansere østrogen

Hos menn så er det jo dette her med omdannelse av testosteron til østrogen. Det er avhengig av to faktorer. Den aller viktigste er hvor mye fett man har i kroppen. Men det er også slik at denne omdannelsen skjer gjennom et enzym som finnes i fettvev. Og det enzymet kan være mer eller mindre aktivt

i forhold til omdannelse av testosteron til østrogen. Derfor ser man også, og jeg vet ikke om du har lagt merke til det, Monica, eller Alette, om dere har opplevd, for eksempel på stranden, hvor langt flere unge menn, eller til og med tenåringer, har

relativt større brystvev enn... Det er fordi du har disse hormonhermerne, du har denne økte overvekt også hos barn og ungdom, og det forklarer til dels også problemet med fertilitet. Fertilitet hos menn har blitt elendig.

de siste kanskje 20-30 årene. Og det har med miljøet vårt å gjøre, rett og slett. Nettopp. Så det betyr at bare for å svare på spørsmålet om dette med progesteron da, i noen tilfeller hos menn, er det aktuelt, tenker du? Altså å gi progesteron hos menn,

I noen tilfeller. Ja, det kan være. Akkurat som det kan være, aktuelt avhengig av situasjonen, selvfølgelig er doseringen noe helt annet enn hos kvinner. På samme måte som kvinner, spesielt i menn og pauser, men ikke nødvendigvis også tidligere, kan trenge små mengder testosteron som tilskudd. Men det er jo en helt annen dose enn det er hos menn.

Men det kan også være aktuelt, spesielt hos de som har på grunn av overvekt, at de får til og med målt. Det er ikke vanlig at man måler til og med også østrogener hos menn, hva? Det er et problem, fordi kanskje også leger ikke er så veldig klare over disse sammenhengene, og det er jo kompliserte biokemiske ting som man ikke nødvendigvis, i hvert fall som fastlege,

husker man har kanskje hatt det, ikke hatt det, man har hatt det som pensum på et tidspunkt i livet, men det er ikke vanlig å måle det, og det er jo hvis man har problemer med økende

prostatakjertelvev godartet, så kan det være også behov hvis man måler høye estrogener. Det er to ting man bør gjøre da. Det er for det første å fortelle behovet for å gå ned i vekt. Det er det ene. Og det andre eventuelt også vurderer til og med mye, ganske lav dose av det som kalles aromatasehemmer. Det er sånne

medikamenter som da blokkerer den omdannelsen av testosteron til østrogen. Dette på en måte kan du si misbrukes en del av de som driver med bodybuilding. Men det er ikke det jeg sier. Jeg tror i det hele tatt at hormonhelse også hos menn er ikke godt nok forstått og ivaretatt og behandlet.

Men litt tilbake til denne prostatanen, for nå kom vi langt inn i hormoner som er superspennende, og jeg er enig med deg, jeg tror også menn har blitt litt misforstått når det kommer til dette med hormoner. Men i og med at prostatan er såpass vanskelig å oppdage, så når bør da en mann begynne å gå og sjekke seg, sånn som vi kvinner som tar mammografi?

Men selvfølgelig, alder som du sier nå, det er jo veldig viktig, og selv om de fleste som får prostatakreft, de får det etter 60-årsalderen i hvert fall, de fleste, men risikoen øker tydelig allerede etter 50 år.

Og hvis man atpåtil har enten noen med prostatakreft i familie, i nærfamilie, eller med estrogenavhengig brystkreft, så bør kanskje man begynne til og med tidligere, allerede kanskje fra 45 år, og så måle det som heter PSA. Det skal jeg komme kanskje litt tilbake til, men det er ikke så mye jeg kan si.

Fordi det er en viktig prøve, men den har også sine begrensninger begge veier. Så det er jo... Og så kan man si litt sånn etnisitet er også viktig. Og etter hvert sånn... Nå var det nylig... Jeg så det på nyhetene her at vi har kommet dit hvor en av fem har en annen etnisk bakgrunn av de som bor i Norge.

Så er det viktig å være klar over at i hvert fall menn som har opprinnelse fra Afrika spesielt, de har høyere risiko og de dør selvfølgelig beklageligvis oftere av sykdommen. Dette er bedre dokumentert i USA og andre steder i Europa, Storbritannia og så videre, men det er veldig lite sannsynlig at det er annerledes i Norge.

Og så har vi også at overvekt og inaktivitet og ultraprosessert kosthold, det henger sammen med både prostatakreft og flere andre krefttyper. Så sammenhengene er jo ganske komplekse, kan du si. Men man bør begynne, etter min mening, så bør man begynne å måle dette her PSA, som det heter, fra...

Jeg mener fra 50-årsalderen. Og det som betyr veldig mye, det er ikke bare nivået av PSA. Hvis man måler det årlig, så er det viktigere enn akkurat absolutt nivå, er det som kalles doblingshastighet. Det vil si hvor mye det øker og hvor fort. Og hvor tar man denne prøven? Bare forklare, for det er ikke noe du får oss fast i lenge den. Eller kan du det?

Jo, der kan du gå hos fastlegen. Her kommer dette med en del sånne, hva skal vi si, dette med PSA-screening som er noe omstrykt i den forstand at man kan ha, det går begge veier, man kan ha en forhøyet PSA

Hvis den er en moderat for høyt PSA og ikke har kreft, selvfølgelig. Dessverre kan man til og med ha helt normal PSA og ha kreft. Det har jeg dessverre også opplevd i min absolute nærfamilie.

Så det vet jeg dessverre at du kan ikke bare si at det er bare et veldig høyt PSA som kan føre det. Nå leste jeg også at det er 64 menn som har klaget og fått medholdt

nemnda, fordi de hadde forhøyet PSA, ikke veldig forhøyet PSA, men de ble ikke sendt videre til utredning og og fikk sånn sett egentlig en mer avansert sykdom enn de ville ha fått da. Så

Det er ikke PSA alene som gir et svar, men hvor fort den øker, og for å vite hvor fort den øker, så må du nesten ta det årlig. Og så er det slik at hvis man har mistanke for grunn av høy økning, eller rask økning, og hvis den ligger mellom, si, to og ni, cirka, PSA-en, altså normalt er under fire, men altså

Som jeg sier, kreft begynner, og PSA kan være fullstendig normalt og lavt, egentlig. Den tar sin tid før den øker. Men hvis man har i hvert fall en PSA som blir målt til sånn, hva skal jeg si, moderat forhøyet, så

finnes det en tilleggsprøve som heter fritt PSA, som da tar samtidig med PSA, og så lager man en beregning der, og den kan også tyde på om det dreier seg om noe som er godartet eller om det er ondartet. Slik at man går videre med primært en MR-undersøkelse av prostatan.

Alette, det er på tid til å snakke om hvor fantastisk det er for huden nå i vinterkulden. Ja, huden føles spennsig, fuktig og sterk. Dette er ikke bare innbildning eller placebo, for studier viser at hydrolysert kollagen forbedrer hudens elastitet og fuktighet. Dette funker.

Og vi merker jo begge to at huden holder på glød og spenst og fuktighet selv når det er kaldt. Og det er jo en gang sånn at vi ikke får nok kollagen gjennom maten, så The Solution er en så bra måte å biohekke dette på. Enig, kollagen er jo superviktig for å binde ved bruskben og som vi digger, ikke minst huden. Det er det som gir den fine strukturen og fleksibiliteten. Huden merker det, og du gjør noe godt for kroppen din hver eneste dag.

Nå er det desember, alle som kjøper The Solution får med en splitterny under øyemaske. Det er de greiene man legger under øynene, og denne i samarbeid med El Norge. Den gir litt ekstra luksus midt i vinteren, akkurat det vi trenger nå. Ja, det er som et lite spaøyeblikk hjemme, og jeg må si det virker den perfekte julegaven enten til deg selv eller til noen du er glad i.

Så forskning, effekt, egne erfaringer, The Solution pluss elmasken, vinterhudens dream team, en gavehuden faktisk merker. Ja, vi kan skrive under på begge to at det funker, og at det er en gave som varer lenge etter at jullysene er tatt ned. Bruk koden BIOHACKINGDECEMBER. Hei, det er Monika her. Jeg har akkurat lansert en ny podcast, Hormonpodden.

Dersom du er klar for å ta kroppen tilbake på kodenivå og faktisk bli biologisk yngre, da må du sjekke den ut. Her går vi rett inn i kroppen som et intelligent system og ser på hele bildet. Hvordan hormoner, peptider, søvn, stress og mat henger sammen. Jeg deler ny forskning, konkrete grep som virker og viser deg hvordan ren fysiologi og smarte strategier kan forandre hverdagen din. Søk opp Hormonpodden der du hører podcaster og bli med inn i neste generasjon helse.

Hvordan er prognosene hvis man får en prostatakreft for menn?

Ja, altså den er veldig avhengig av, som alle kreftformer gjør for seg, så er det jo veldig avhengig av hvilke stadier man har. Hvis den er veldig tidlig, isolert, fullstendig inne i selve kjertelen, så finnes det for det første flere forskjellige behandlingsalternativer, men da er prognosen svært god.

Det er jo da også slik, det har en annen faktor som spiller en rolle for prognosen, det er når man får det. Så hvis man får det i relativt høy alder, så er sannsynligheten, dette er bare statistikk i midlertid, sannsynligheten kan være veldig høy for at man da eventuelt dør med prostatakreft og ikke av prostatakreft.

Men hvis man får det tidlig, så er historien en helt annen. Fordi nemlig selv om prostatakreft er begrenset

til selve prostataen når det gjelder avbildingsmetoder, altså type MR og sånn, så kan det allerede ha laget sånne nye årer, den kreften, og så kan det finnes sirkulerende kreftceller i blodbanen. Så derfor så er det jo viktig

Både å behandle selve svulsten i prostataen, og det er ikke bare kirurgi, det finnes mange alternativer der, men det er også å være veldig på ballen og undersøke og følge med med nødvendige undersøkelser videre. Du ser da, du er jo blitt...

vår fremste ekspert nå innenfor kreftforskning og med boken din. Er det en personlig motivasjon hos deg som gjør at du vil lære mer om dette? Du har jo selvfølgelig, jeg vet, både pasienter og venner du har hjulpet, men hva er det som motiverer deg til å lære mer om kreft?

Ja, altså den generelle motivasjonen med kreft, den begynte veldig tidlig hos meg. Den begynte allerede i 2010, hvor jeg ble oppmerksom på at det allerede da fantes prøver blant annet som kunne gi veldig tidlig diagnoser for de fleste, ikke alle, men de fleste kreftformer med de såkalt flytende biopsier. Og selvfølgelig de siste...

15 årene siden da så har teknologien utviklet seg ekstremt. Sånn at det finnes jo blodprøver som kan avdekkes svært tidlig. Veldig mange, ikke alle, men veldig

veldig, veldig mange kreftformer, ikke bare prostata, men i det hele tatt, med noen unntak. Og det kan man gjøre både med å teste for sirkulerende kreftceller i blod, eller med det som kalles sirkulerende DNA, tumor-DNA-

Så jeg var fascinert over at man ikke brukte denne type tester for å oppdage det tidlig, for vi vet at tidlig diagnostisering for de aller fleste kreftformer har det veldig mye å si. Så begynte det egentlig. En ting er at jeg har jo jobbet med pasienter nå i 40 år,

Og det er jo umulig å ikke ha pasienter som enten har kreft, har hatt kreft og så videre, selvfølgelig. Men det gjelder jo etter hvert, kreft er så vanlig. Det er 45 000 som får en diagnose hvert år, og det er ca. 300 000 som har overlevd kreft til hvert tid i Norge.

Vi snakket litt om at vi møttes fysisk nydelig på Sundvollen, og da holdt jeg et foredrag om kreft som metabolisk sykdom. Det var jo 420 krefter

i salen. De fleste var terapeuter, men ikke alle. Og så spurte jeg i begynnelsen, så spurte jeg, ok, de som ikke har opplevd å kjenne noen med kreft, enten i nærfamilie eller venner eller omgangsskrett og så videre, rek opp hånden. Og av de 420 så var det tre stykker. Det viser hvor vanlig dette her har blitt. Så

Så sånn sett så interesser min, og jeg er en veldig nysgjerrig person, rent faglig, og jeg er veldig opptatt av helheten og forstå hvordan mekanismer og hva er det som på en måte forårsaker forskjellige ting, og hva er det man kan gjøre selvfølgelig for å både forebygge, men også behandle det på best mulig måte ved å angripe det fra flere kanter. Men så

har jeg dessverre opplevd også i nærfamilie. For det første en veldig kjær kusine som fikk en svært aggressiv en av de verste lymfekreftformer. Hun døde dessverre av det. Men så har det også min egen kusine

ekte mann som da fikk prostatakreft tilbake i 2021. Så det har jo absolutt gjort at jeg har også egeninteresse. Jeg har jo mann, og en av syv kommer til å få den diagnosen, så det kan være greit å være litt sånn forberedt.

Så det er jo mange årsaker til at jeg har vært, og så har det vært mange andre i familien, for å ikke snakke om nære venner, som har hatt ymsekreftformer dessverre. Ja, det er totale bilder med å være lege, for du sitter jo kanskje veldig ofte oppi det selv også, for det ser du jo på statistikkene, så det er veldig mange rundt oss som får kreft dessverre. Ja.

La oss gå litt videre. Vi har snakket litt om testing og hva du kan gjøre, og hva for å ha en risikokalkulering da. Men hvem bør teste seg akkurat i dag, i tillegg til at du snakker om å begynne i 50-årene? Men er det noen symptomer man skal se etter? Kan man bare leve et liv uten å teste?

Man kan leve livet uten å teste, men det er kanskje ikke klokt å gjøre det. Det gjelder ikke bare prostatakreft, det gjelder andre ting. Hvorfor sjekker vi bilen? Det er samme prinsipp her. Når det finnes ting som du kan gjøre for å redusere risikoen eller oppdage tidlig, så er det rett og slett dumt å ikke gjøre det.

For i hvert fall når prostatakreft er så vanlig, og dessverre så ser vi at den forekommer også gradvis fra yngre alder, det øker hvor mange yngre får det, og det har med miljøet å gjøre i veldig stor grad. Så mener jeg at det er jo, og når det tross alt finnes en enkel og ikke dyr prøve, så bør man etter min mening ta det. Og altså mot argumentasjonen,

om at man kan begynne på en måte at man kan ende opp med å utrede flere

hvor det ender opp med at det er unødvendig eller at det kun var godartet, den synes jeg er litt tynn. Jeg forstår den kanskje sett fra systemets vinkel. Det skjønner jeg. Men hvis du tar det på individnivå,

Jeg må bare si at jeg som individ er jo veldig opptatt av meg selv i denne sammenhengen. Jeg er sånn sett ikke like opptatt av samfunnsøkonomi og alt mulig. Så jeg vil si at det er

viktig å følge med der hvor det er mulig å gjøre de undersøkelsene. Man skal ikke overdrive og heller ikke ende opp med å være sykdomsfiksert, men dette er jo veldig vanlig, og det er noe man kan gjøre med

Så jeg mener at det er riktig å gjennomføre det. Og så vil jeg også slå et slag, det må jeg si, for at det er veldig smart å ha privat helseforsikring. Norge har et godt system, generelt et godt helsesystem, men det er ikke perfekt. Og det vi ser, og vi hører det jo nesten hver dag på nyheterne, det er at det blir mer og mer presset,

både økonomisk og ressursmessig, altså menneskelige ressurser. Sånn at det kan være lurt å ha tenkt tanken og jeg tenker

tenker at det er veldig smart. Jeg har jo hatt selvmord og familien privat helseforsikring i mange år. I tillegg finnes det en forsikring, bare en orientering som heter kritisk sykdom, som er veldig smart å tegne mens man er relativt ung. Man kan ikke begynne når man er 65. Men den kan være viktig fordi

Det er en rekke sykdommer her under alle kreftformer. I prinsippet nesten alle kreftformer. Ikke denne snille hudkreftformen. Men alle de andre går under det. Da velger du selv hvor stort beløp. Det er et maksbeløp selvfølgelig. Man kan...

man kan forsikre seg for, men hvis man blir rammet, om det er hjertekarsykdom, eller om det er det, eller om det er demens, eller om det er kreft, så får man rett og slett egentlig det beløpet man har forsikret for. Det er skattefritt, og det er ingen spørsmål stilt, og det beløpet kan du gjøre hva du vil. Noen ganger kan det også være nødvendig å bruke nettopp

penger for tilleggsbehandlinger utover det man får i det offentlige. Da går vi litt videre. Nå har vi snakket mye om prostata, men det er jo også andre ting. Hva mener du er de største helseutfordringene for menn i dag?

De største helseutfordringene fortsetter å være hjertekarsykdom. Det er både prostatakreft og dyktanskreft. Det er vanligere hos menn. Og så er det både ulykker og selvmord.

Så det er jo liksom, hvis man skal si sånn statistisk, så er det jo det som er, og de to, altså hjert- og karsykdom er fortsatt, nå er det nummer to årsak til å få tidlig død i Norge, men fordi kreft har passert den generelt. Men hvis du tar de to, så er det jo

Det forklarer jo veldig mye. Så det er viktig å være klar over dette, og bak dette finner man veldig mye som har med miljø i vi forstand å gjøre. Miljø er også maten vi spiser, og mer og mer kommer det på ultraprosessert mat, og det er stor diskusjon for tiden.

rundt det men belastning generelt fra miljø har blitt enormt så har det jo vært valg også fysisk aktivitet har spesielt styrketrening har også veldig mye å si i forhold til prostatakreft og hvilken effekt man har av behandling så jeg tenker at

Hvis vi skal tenke på hvilke tiltak som er viktigst for å redusere risikoen, både generelt men også spesifikt for prostatakreft som vi har snakket mye om nå, så er det svært viktig å se kroppen som et system.

og derfor så er det jo heldigvis det som er bra for hjertet det er også bra for tarmen og for hjernen og det er også bra for prostata heldigvis for ellers hvis det ikke var det så måtte vi ha liksom helt ulike tiltak for å forebygge forskjellige sykdommer og da kunne det bli ganske vanskelig for da ikke sant så konkrete grep det er å holde vekten i sjakk i hvert fall spesielt hvis man har mye rundt magen

Fordi det fettet øker inflammasjon og betennelse. Det påvirker hormoner. Vi var inne på hvordan det kan påvirke testosteron og omdannelse til østrogen. Men også insulin, som henger sammen med flere kreftformer og hjert- og karsykdom. Det er en viktig del, og vi er i en situasjon hvor halvparten av befolkningen er overvektig, og cirka 20 prosent har fedd med. Så...

Det er kanskje det viktigste, og så er det nummer to, det er å spise, følge i hvert fall prinsippene av den tradisjonelle middelhavskosten med mindre stivelse enn det var for 50 år siden. Mye grønnsaker. Menn har også et problem der. Menn spiser mindre grønnsaker og mindre plantemat enn kvinner gjør.

og de spiser mer rødt kjøtt og gjerne ofte grillet. De er også i den grad mange menn lager mat, så er de jo veldig flinke til å grille.

Men grillet mat er noe man bør begrense, og det samme gjelder prosessert rødt kjøtt, og det samme gjelder raffinerte karbohydrater og sukkerholdig drikke. Det er også flere menn som drikker fortsatt sukkerholdig brus enn kvinner, selv om det også har blitt bedre. Hvor mye bedre det er å drikke brus,

jo, det er bedre enn sukkerholdig drikke, men ikke like bra som å drikke vann, eller grønt, eller kaffe for den saks skyld.

Mye grønnsaker og bær og nøtter og belgfrukter og olivenolje og fisk og litt fullkorn, det er jo det som på en måte har best dokumentasjon. Både i forhold til å forebygge, men også hvis man har fått diagnostisert prostatakreft. Så er det dette med...

bevegelse, styrketrening to-tre ganger i uken, og enten så må man ta disse berømte 7-10.000 skritt, nå så jeg også noen forskning som kom at de som er over 60 så holder det kanskje med 5.000. Men i alle fall, enten så skal man da gå rett og slett disse skrittene hver dag, eller så kan man gjøre det kortere, men mer intensivt.

sånne type 4x4 og litt sånn forskjellig, som finnes forskjellige varianter av det, for å få pulsen opp. Så her reduserer du risikoen for både hjert- og karsykdom, men også flere krefttyper, og man får bedre hormonbalanse og bedre immunsystem. Så kanskje fjerde, nå har jeg nevnt vekta og middagskost og bevegelse, og så har det søvn og stress.

Og det er et kjempetema for begge kjønn. Kronisk stress og lite søvn. Da får man jo, hormoner blir påvirket, appetittreguleringen, blodsukkerbalansen, inflammasjon. Så dette har med, og det er mange menn som skryter, jeg har jo i hvert fall hatt mange pasienter, som skryter av de «Nei, jeg trenger ikke å sove mer enn fem eller seks timer, jeg har det bra».

Det er jo ikke det. Det er fullstendig misforstått. De aller fleste trenger etterhåndsrende mellom syv og ni timer. De fleste syv til åtte. Og så må man også tenke på stressverktøy som igjen langt flere kvinner bruker. Meditasjonsøvelser, pustøvelser, yoga og så videre. Det er faktiske bedrifter.

biohacks som virker vi vet de virker søvn og stress er svært viktig også har du røyk og alkohol og det har jo tradisjonelt vært også langt flere menn som røykte nå har det jo det har fortsatt en god del snus og en del som røyker men det har gått veldig ned og det er veldig bra

Men røyk slår direkte

inn på risiko for både lungeblære og flere andre krefttyper. Alkohol er også en veldig undervurdert kreftdriver. Den gjelder spesielt tarmkreft og leverkreft. Så her lønner det seg veldig med moderasjon, selv om man er ung mann og tror at man er udødelig, fordi ingen er det. Så effekten av disse er veldig undervurdert.

Og hvis du da likevel har prostatakreft, så gjelder jo mange av disse rådene som du allerede har nevnt, ikke sant? Hvis du har kreft at du kan redusere stress og spise mer polyfinolrik mat, ikke sant? Ja, ikke minst fordi en ting er at man har kanskje fått en kreft- eller prostatakreft-diagnose, men det er fortsatt noen andre diagnoser man kan få i tillegg. Og som vi sa også, at etablering

En god del av prostatakreft kan være rimelig fredelig, eller hva skal vi si, spesielt hvis man får det ...

hvis man får det i høyere alder og med relativt lav PSA, og den er begrenset kun til prostatavev og ikke har spredt seg, så kan så mange menn, særlig de som har over 65 år, de får beskjed om det som kalles aktiv overvåking. Men ditt spørsmål er jo riktig. Det er jo sånn at

at det jeg nevnte før, det er aktuelt både for å forebygge, men absolutt etter at man har fått en kreftdiagnose, og så etter at man eventuelt har fått behandling for prostatakreft. Årets fineste julegave finner du på fotoknutsen.no. Akkurat nå får du 50% rabatt med koden Juleglede ved kjøp over 550 kroner. Start i dag på fotoknutsen.no. Hehehe.

Hei, Tormod her. Jeg har brukt litt for mye penger på julegaver, så nå håper jeg dere har noen skikkelig gode priser på julemat. Da er du kommet til rett sted. Vi i Rema 1000 har butikkene fulle av billig julemat, julepakst, julepålegg, tilbehør, julekos og mye annet.

Dette høres jo ut som at vi kan nå oppsummere med en liten biohacking-sjekkliste for menn. Fordi mye av det vi har snakket om nå er jo det vi elsker å snakke om, så hvordan vil en sånn liste nå for å få menn litt friskere se ut for deg her på slutten?

Ja, altså nå har jeg jo faktisk nevnt det, men gjentakelse er jo veldig fornuftig. Så

Nå er vi på prostatakreft, sant? Hvis man allerede har prostatakreft, hva kan man selv gjøre? Det er jo selvfølgelig, først og fremst, man må bli undersøkt, man må få se på standardbehandling, om det kan være kirurgi eller strålebehandling. Det finnes ulike former, noe som heter brachyterapi, det kan være aktuelt med hormonterapi eller antihormonterapi.

androgen som heter terapi selve gift brukes også men ikke så mye på prostatakreft som på andre krefttyper og det må ligge i bunn men man har veldig stor påvirkningskraft selv og disse biohacking muligheter som du nevnte er ikke

nødvendigvis super avanserte og vanskelige. Kosthold må man absolutt begynne å se på. Det går enda tydeligere i retning av et anti-inflammatorisk kosthold som sørger for stabilt blodsukker og insulin, og at maten er næringsdett. Det betyr i prinsippet

minimere ultraprosessert mat. Jeg kunne kanskje eliminere, det blir heller ikke lett, men i hvert fall redusere veldig og satse mye mer på gode råvarer, altså fra farskvareavdelingen i større grad, som man også håndterer skånsomt og bra selv når det gjelder matlaging. Så kosthold. Aktivitet?

Trening både under og etter en kreftbehandling bedrer både livskvalitet og reduserer også den tretten som mange kan oppleve av behandlinger, og også gir bedre prognoser. Det gjelder flere krefttyper.

Så er det vekt som jeg var også inne på litt tidligere. Enten å unngå ytterligere vektoppgang eller prøve å gå ned og gjøre det på en måte uten at man mister muskelmasse. Så det må kombineres da med styrketrening. Og så er det sånn at åpenhet er ekstremt viktig. Det å snakke åpent om styrketrening

man har, ikke minst som dreier seg om ting som potens og urinlekkasje og trettet og så videre, det har rimeligvis, kanskje jeg kan si menn har enda større problemer med å ta disse tingene opp men her finnes det også behandlinger og hjelpemidler og

Og til slutt så må jeg si noe som gjelder både menn og kvinner, og uansett hvilket problem, så er jo denne mentale helsen og den nødvendige pleie, vær åpen, gi til at deg selv får støtte, om det er en partner, eller om det er en kompis, eller om det er psykolog, eller om det er pasientgrupper, det spiller ingen rolle. For kreftbehandlingen er jo

mer et maratonløp det er ikke sprint sånn sett så er det jo dette her med å på den ene siden ikke forvente mirakler fra en dag til en annen, men også forstå at livsstilen og miljø kan være både et drivstoff men også en stødddemper så hvis du vil ha en sjekkliste det ville du vel ikke det? jo, jeg vil gjerne ha noen biohack her ja

Ja, du vil ha det. Så det er en form for mini-EU-kontroll, da kan man si blodtrykk, midje og krets og vekt, viktig. Det er noen blodprøver som går på metabolisme, altså fastende blodsukker og langtidsblodsukker.

Se på lipider, altså fettstoffer, kolesterol, profil, triglycerider, leverprøver. D-vitamin er ekstremt viktig og sørger for å ligge året rundt rundt 100-120 nanomol per liter i blok.

Vitamin B12, ferritin, jern, det er ikke ønskelig med for mye jern i kroppen heller, men det er heller ikke for lavt, så blodprosent og så videre. Dette er veldig vanlige blodprøver som inngår i de fleste sjekk som man eventuelt har eller gjør. Så er det PSA, jeg mener fra 50-årsalderen. Hvis man har sterk familiehistorie, begynn tidligere.

Man kan også vite noe som mange kanskje ikke er klare over. Det er ikke den eneste måten å ta en blodprøve som man ønsker. Om det heter D-vitamin, eller om det heter PSA, hvor jeg hører noen ganger at man har snakket med fastlegen, og fastlegen var ikke villig til å henvise.

Vel, det er faktisk slik at man kan gå, for det første nå finnes det mange sånne, man kan bestille til og med på nett fra testkit, og så blir det sendt til laboratoriet, og så betaler man selv. Men man kan også gå til laboratorier som, et eksempel er jo Fyrstad, så et privat laboratorium, men det er Unilabs eller hva det nå måtte være,

Da kan man jo faktisk gå uten noen som helst henvisning fra lege og betale selv for å få tatt en prøve. Så det er jo også fullt mulig, og dette er ikke nødvendigvis dyre prøver, sånn at det koster en formue å få tatt. Bare til info, så er det faktisk mulig.

Jeg har nevnt nå blodtrykk, midjeomkrets og vekt, og blodprøver, PSA spesielt. På tarmen er det veldig viktig å teste for blodgjørføringen.

om endret avføringsmønster, og er man over 50 må man ta det veldig på alvor, og egentlig så er det også en anbefaling med kolonoskopi, altså undersøkelse av tarmen, igjen etter 50-årsalderen, fordi da kan det foreligge sånne polyper som kan være forstadier til kreft, og de kan bli fjernet, og dermed så

man fjerner mer en risiko. Det er fortsatt viktig med alle de andre tiltakene og kostnader og livsstil, for man kan jo få tilbake, man kan få nye sånne polyper. Og så er det jo det med den psykiske helsen som er et vanskelig tema for menn spesielt.

det å være åpen og spørre seg selv hvor har jeg det faktisk egentlig? Liksom få et sånn ærlig nullpunkt. Hvordan er det med søvnene mine? Hvordan er det med stress og humør og alkohol? Hvor fornøyd er jeg med familielivet? Med jobben og så videre? Så å...

Da er det jo... Så kan man jo på en måte, hva man velger til to konkrete prosjekter for neste kvartal, for å være veldig konkret, si at hvis man har økt midjemål, gå ned fem centimeter rundt livet neste kvartal. Det er fullt mulig. Prøve å få til kanskje først en styrkeøkt uke, og så to. Ha flere alkoholfrie hverdager. Og

legge seg kanskje før klokken 11 på kvelden, i hvert fall fem dager i uken. Dette høres jo ikke som veldig høyteknologiske ting, men det er små justeringer som kan gi veldig store helseutbytte.

Det var veldig fint, Fedran, for nå fikk du både gitt oss de konkrete, naturlige bioheksene som vi liker, og samtidig oppsummert litt om hva vi har snakket om. Men likevel, hvis du bare skulle gitt helt på slutt et budskap til menn eller partnere, bare gi et budskap, hva ville du sagt da for å oppsummere dette? Jeg vil si egentlig at kroppen, til menn i hvert fall, så kan du si, jeg vil si til menn at kroppen din er

på mange måter ditt viktigste prosjekt. Uten din kropp så har du ikke et liv. Og du kan fortsatt være både tøff og robust og selvstendig, og samtidig være smart nok til å sjekke deg før det brenner. Det gjør vi jo også med huset, ikke sant? Vi har røykvarslere, og hvis vi ser noe som kan potensielt være en fare, så lar vi det ikke bare være, og så håper vi at det ikke skjer.

Til partnere så vil jeg si at og det er jo selvfølgelig oftere kvinner men det kan være partnere som er menn men at til partnere at dere har enorm påvirkelse. Jeg har sett det

Gang på gang kan det være veldig ofte at kvinner har dratt sin mann til legekontoret mitt, eller til fastlege, og opplevd at mange menn sitter i stolen hos meg, eller nå er det jo digitalt, fordi noen hjemme sa «Nå bestiller du en time».

Og til parten deres vil jeg si at ikke gjør det med pekefinger, men med varme omtanke og ikke noe skam der. Men man skal ikke gi opp da, å prøve. Og hvis du er noen mann som hører dette og kjenner at det er traff på en måte, så avtaler det deg å stelle en sjekk og velge

om ikke annet et konkret livstilskrep. Prat med en kompis om din helse, og det kan være langt mer livsforlengende enn du aner.

I dag skriver vi 1. desember, men vi har jo hatt fokus på november. Dette var jo en trend som startet i Australia for godt over 20 år siden, hvor menn lot bartene sine gro i november, nettopp for å skape oppmerksomhet rundt menneshelse, mannehelse, som du nå har snakket om, Fedan. Vi takker deg veldig, for jeg tror også at bare det å få dette på luften, inn i podcaster, det kan også kanskje

Ja, redusere i alle fall litt den skamfølelsen eller frykten eller retten man har for å ta kontakt. Ja, men til syvende synes jeg at det meste av det vi frykter i livet skjer ikke. Og det vi ikke frykter, det er ofte det som skjer. Så la i hvert fall litt frykt være styrende. Nydelig. Tusen takk da. Takk for tiden din og kunnskapen din, og vi er så glade for at du deler med oss. Tusen takk også. Takk.

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Årets fineste julegave finner du på fotoknitsen.no

Akkurat nå får du 50% rabatt med koden Juleglede ved kjøp over 550 kroner. Start i dag på fotoknutsen.no.

Lignende

3/9/2024

Helsetipspodden

50. Brems hastigheten på aldringsprosessene for å leve lenge med god helse. Gjest: Hanne S. Finstad

Gjest: Hanne S. Finstad - biokjemiker, grunnlegger og faglig leder av Forskerfabrikken og forfatter av 12 bøker. Aktuell med boka Yngre. Hvordan kan vi leve lengre med god helse? Hanne er bestemoren på 60 år som nå har en biologisk alder på 49 år. Aldring handler ikke bare om antall år vi har levd, men også om hvordan kroppen biologisk sett endrer seg over tid. Forskning viser til at det er mulig å bremse hastigheten på aldringsprosessene, og dette kan ha stor betydning for både enkeltmennesker og samfunnet. Hanne har sett på denne forskningen og testet ut ulike tiltak i 1 år som bidro til at hun ble yngre. I denne episoden deler Hanne om hvordan du kan måle din biologiske alder og hvilke konkrete tiltak hun har gjort. Stikkord for episoden: antialdring, genetikk, epigenetisk klokke, kosttilskudd, biologisk alder, aldringshastighet, epigenetikk, metylering, blodsykker, telomerer, kromosomer, DNA, diabetes, epivity, fysisk aktivitet, tidsbegrenset spising, metformin, NMN, resveratol, metformin, alkoholreduksjon, plantemat, sukker, styrketrening, utholdenhetstrening, vitamin d, omega 3, mitokondrier, epigenetikk, polyfenoler, anti-aldringsbrytere, fitnessalder, pulsklokke, kosthold, trening, stress, forfatter, matematikk, forskerfabrikken mm. Hanne finner du her: www.instagram.com/5aryngre www.forskerfabrikken.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell Reklame/rabatt: - 10% avslag med koden Nervus i helsekostbutikken Superstate - Få 635kr avslag (kjøp ved fullpris) med koden 'helsetipspodden' på Flexbeam - en smart, bærbar infrarød terapienhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi, så du kan reparere muskler, lindre smerte, og restituere deg raskere. Takk for at DU lytter til Helsetipspodden. Det settes stor pris på en god vurdering på din podcastapp og at du deler episoden når du lytter.

Sjå mer

10/26/2021

Leger om livet

#40. Kreft, håp, forebygging og pårørende. Med kreftlegene Vandraas og Brabrand.

Oktober er rosa sløyfe måneden og i november er det fokus på menn og kreft. 30% vil få kreft før fylte 75 år. Men det har blitt gjort store fremskritt siste årene og nå overlever hele 3 av 4 som får kreft! Sigmund Brabrand og Kathrine F. Vandraas er begge spesialister i kreftmedisin og jobber til daglig som overleger ved Radiumhospitalet i Oslo. I denne episoden gir disse kunnskapsrike og kloke kreftlegene deg svar på mange spørsmål om vår største folkesykdom. Vi går inn på følgende:Hva er kreft?Hvorfor er kreftlegene Kathrine og Sigmund så opptatt av at ikke alt skal være alvorlig når man snakker om kreft?Hvorfor man ikke skal glemme humor og håp i en vanskelig situasjon. Hva er de røde flaggene?Hvorfor screening undersøkelser er viktig. Hvorfor føler mange skam med kreft? Hva kan man gjøre for å forebygge kreft?Hva er persontilpasset kreftbehandling?Hvordan er fremtiden til kreftbehandling?Hva er kreftlegenes beste råd til pårørende?Det er 300 000 kreftoverlevende i Norge, hvordan er veien videre?Får kreftleger kreftangst?Hva er Dr. Vandraas og Dr. Brabrands beste tips for å takle utfordringer i livet?Link som nevnt i podcasten:Kreftlegenes veldig gode podcast:https://podcasts.apple.com/no/podcast/kreftlegene/id1548208982Bok: Rip it up med Richard WisemanMotiverende intervju med Herman Egenberg:https://podcasts.apple.com/no/podcast/motiverende-intervju/id1349790082Kreftforeningens nettsider:https://kreftforeningen.no/Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Om du har noen tilbakemeldinger eller ønsker å si noen ord skriv gjerne til meg på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. :) Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

11/12/2024

Wolfgang Wee Uncut

Mette Kalager | Kreft, Overdiagnostisering, Screening, Frykt, Medikalisering, Biomakt, Pulsklokkene

Wolfgang Wee Uncut #562: Mette Kalager er lege og professor, og tilsatt ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Hun har blant annet forsket på mammografiprogrammet og konkludert...

Sjå mer

4/5/2018

Teknisk sett

Episode 117 - Bildeanalyser gir bedre kreftbehandling

Hva kan bildeanalyse av si om muligheten for å bli frisk av kreft? Det jobber de med på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Vi har fått besøk av professor i digital bildeanalyse Fritz Albregtsen, som jobber med hvordan de kan hvordan de kan bruke kvantitativ bildeanalyse for å sikre prognoser for kreftpasienter. Utgangspunktet er kreftsvulster som er operert ut av pasientene. De er preparert slik at de kan fotograferes digitalt gjennom et mikroskop. På den måten kan de si noe om DNA-tråden i cellekjernen og trekke konklusjoner ut fra to ulike parametere. Det gir et statistisk svar som man ellers trenger svært avanserte DNA-analyser til. Målet er å kunne gi mer presise svar om kreften til den enkelte slik at behandlingen kan individualiseres og bli mer effektiv.

Sjå mer

1/23/2025

Leger om livet

#184: Frykten for sykdom, overdiagnostisering, og balansen mellom nødvendig behandling og overbehandling. Med professor Bjørn Hofmann.

Medisinens fremskritt gir oss fantastiske muligheter – men hva skjer når vi overbehandler og overdiagnostiserer? I denne episoden snakker jeg med professor i medisinsk filosofi, Bjørn Hofmann, om hvordan helsevesenet i dag bruker enorme ressurser på unødvendige behandlinger og tester som potensielt kan gjøre mer skade enn nytte. Vi diskuterer: Hva er overdiagnostisering, og hvorfor er det et problem? Hvorfor bidrar ikke 20-40 % av helseutgiftene, ifølge WHO og OECD, til å forbedre folks helse?Hvordan kan vi balansere mellom nødvendig behandling og å unngå overbehandling? Hva bør kvinner vite før en screening for brystkreft - mammografiscreening? Hva bør menn vite før prostatakreftscreening?Hvilke bildeundersøkelser gjøres unødvendig ofte – og når kan det være uheldig? Hva gjør Bjørn selv for å forebygge helseplager og leve et godt liv? For mer fra Bjørn Morten Hoffmann:https://www.ntnu.no/ansatte/bjoern.hofmannAlt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

5/22/2025

Biohacking Girls

278. Kreft angår oss alle – hva du kan gjøre nå, med Dr. Fedon Lindberg

Hvorfor skrev Dr. Fedon en bok om kreft?I denne episoden dykker vi inn i et tema som berører oss alle – kreft. Enten du har vært rammet selv, har noen nær deg som har fått en diagnose, eller ønsker å forebygge, er denne samtalen full av innsikt og håp.Dr. Fedon Lindberg deler hvorfor han ønsket å skrive en bok om kreft – og hvordan sykdommen berører oss på et dypt menneskelig plan. Med egne erfaringer, både profesjonelt og privat, stiller han viktige spørsmål:👉 Hva kan vi gjøre selv?👉 Hvorfor er livsstilen vår så avgjørende?👉 Hvordan styrker vi kroppen og psyken i møte med sykdom?Hvordan kan vi forstå og møte kreft – før, under og etter behandling?Vi snakker blant annet om:Hvorfor opptil 40 % av krefttilfeller kan forebyggesHvordan søvn, stress, kosthold, D-vitamin og avgiftning påvirker kreftrisikoWarburg-effekten – kjent i over 100 år: hvorfor kreftceller trenger 18 ganger mer glukose enn vanlige celler, og hva det betyr for blodsukker, insulin og kostholdHvordan ketogen kost og faste kan støtte behandlingen og redusere bivirkningerLeverens rolle i avgiftning, glutation og toksiner kroppen ikke er laget for å håndtereHvorfor kreft ikke bare er "arvelig", men i stor grad miljø- og livsstilsdrevetHvor lite støtte pasienter får til komplementære tiltak – selv om de ønsker å bidra aktivtTidlig oppdagelse: flytende biopsier og sirkulerende kreftmarkørerHva det betyr å være «kreftfri», og hvordan man gjør det vanskelig for kreften å komme tilbakeHormoner og østrogendrevet kreft – myter og realiteterFedon gir oss et ærlig og håpefullt blikk på kreft, og forklarer hvorfor det handler om informerte valg – ikke frykt. Han deler forskningsbasert kunnskap og livsstilsråd uten nedside.«Du har et valg – og det bør være et informert valg. Alt starter med kunnskap.»Denne episoden er for deg som ønsker å forstå mer, støtte noen du er glad i, eller ta grep for egen helse.🎧 Lytt, del og abonner på Biohacking Girls – og ikke glem å sjekke ut Dr. Fedons nye bok her:https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/kampen-mot-kreft-9788205607781Fedon: www.fedon.noinstagram: @fedon.lindbergTakk til våre samarbeidspartnere:Flexbeam: www.recharge.health Instagram: https://www.instagram.com/theflexbeam/Rabattkode: BG10Oslo skinlab: Osloskinlab.no: rabattkode: bio60 @osloskinlabBok: BIOHACKING: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/biohacking-9788205611474Nysgjerrig på neste Biohacking Weekend 22 og 23 mars 2026? Mail: christin@kongresspartner.noRedigert av Mic Drop Media

Sjå mer

9/4/2023

Biohacking Girls

162.HPV/LIVMORHALSKREFT: vorter og kreftvaksiner med Dr. Eystein Hellstrøm Hoddevik

«Vorter meg her, og vorter meg der, vorter til besvær» skriver Dr. Eystein Hellstrøm Hoddevik i boken sin "Virus på reisefot". Infeksjoner med HPV (humant papillomavirus) kan forårsake både ufarlige vorter og langt mer alvorlig sykdom. Vi snakker om alt fra fotvorter til livmorshalskreft i denne episoden.Vår gjest er overlege i patologi Dr. Eystein Hellstrøm Hoddevik. Han har doktorgrad i molekylærbiologi og nevrovitenskap og jobber til daglig som patolog ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Hva er vortevirus og hvordan smitter de? Nærkontakt kan forekomme både i svømmehaller, gymsaler og i seksuelle øvelser. Det finnes ca. 200 forskjellige typer og av disse kan et 40-talls gi slimhinneinfeksjoner. Sistnevnte kan lede til kreft- både i hals/svelg og livmorhalsen. Utrolig nok er 99% av alle tilfeller av livmorhalskreft forårsaket av HPV-virusinfeksjoner. Den gode nyheten er at alle barn nå får tilbud om HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen er rettet mot to de to HPV-virusene som forestår 70% av all livmorhalskreft. Men denne tovalente vaksinen gir ikke beskyttelse mot kjønnsvorter. Det gjør derimot den såkalte ‘nivalente’ (rettet mot 9 ulike HPV-virus) vaksinen som både Sverige og Finland har tatt i bruk. I Norge må denne enn så lenge tas privat. Dr. Eystein forklarer nøye hvordan dette virker og hvorfor både gutter og jenter vaksineres. Både menn og kvinner kan få kreft av HPV-infeksjoner. Smitte forekommer også gjennom anal- og oralsex. Moderat/ hyppig partnerbytte øker risiko for smitte og begge kjønn kan få infeksjoner i hals og svelg.Dr. Eysteins budskap i denne episoden er enkelt: Vurder vaksine hvis du er i en risikogruppe og ta celleprøve - fordi forstadiene til livmorhalskreft både er enkle å identifisere og behandle. 1 av 3 norske kvinner følger ikke screeningprogrammet for livmorhalskreft. Vi oppfordrer derfor alle til å dele denne episoden om du kjenner noen som ikke tar celleprøve slik det anbefales.Altså: Delta i screeningprogrammet ved å ta celleprøve og redusér sjansen for å få livmorhalskreft. Dette er forebyggende medisin, altså biohacking.Spørsmålet er strengt tatt ikke «om» du får kreft, men snarere «når» og «hvilken type». Her spiller derfor biohacking inn med forebyggende tiltak for å minimere risiko for sykdom.Du finner boken "Virus på reisefot" her:https://www.norli.no/boker/dokumentar-og-fakta/familie-og-helse/medisin-og-sykdom/virus-pa-reisefot-2Du kan følge Dr. Eystein på Instagram: @dr.eysteinLes mer her om vaksinen:https://www.fhi.no/va/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/hpv-vaksinasjon-humant-papillomavir/?term=For å delta på Biohacking Weekend:www.kongresspartner.no/biohackingweekend

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #634 - Anders Haakenstad | Kreftindustrien: Screening, Prostatakreft og Cellegift

► BLI BLODFAN og få tidlig tilgang til de nyeste episodene! ➡ https://www.youtube.com/channel/UCUy3Qp2OBFoC3E_HMLpjZJA/join ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! ➡ Vippsnummer: #810608 ➡...

Sjå mer

Lastar