120. MATTRENDER: forvirring

Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar! Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt. Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Vi har med del informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Det er så deilig nå, Monika. Jeg kjenner at nå er det snart den der varmen gjennom kroppen, solen skinner, og jeg har til og med sittet ute med bare føtter og grounded allerede. Hvordan er det med deg? Jo, det er akkurat samme følelsen for meg som for deg, og det begynner å bli lysere. Ikke at det spirer noe særlig, men bare det dagslyset, at det er tidligere lys om måneden. Du kan åpne gardinene, og det føles bare veldig godt og energigivende. Så fantastisk. Ja, det er helt utrolig. Nå har vi vært så heldige med mye fint vær og litt sånn vær, men det lyset er veldig bra. Men vi hadde jo en episode på mandag med Dr. Bill Schindler om dette med food confusion og forskjellige food trends. Og da skal vi veldig gjerne i dag ta en liten oppsummering og snakke litt om det vi fikk ut av den episoden. Ja, for vi får jo veldig mange spørsmål. Mange av dere som lytter på podcasten, har veninner og familier som spør. Ja, de følger med, og vi følger med, og man kan jo bli lettere forvirret. Hva skal man egentlig gjøre? Hvem skal man lytte til? Dette er et spørsmål vi stadig får, begge oss to. Veldig, og vi lurer jo selv. Vi sitter jo med en følelse av at det er mange her ute som har beveget seg langt unna hva som egentlig er sunn fornuft når det kommer til matvalg. Det er akkurat sånn at veldig mange glemmer å tenke selv. Vi bare ser etter andre og prøver å følge hva andre driver med og hopper. fra den ene dieten til den neste. Vi er jo utholdmodige, og vi ønsker at vi kan prøve å stoppe opp litt, at vi ikke skal hoppe så fælt, men Det er veldig fort gjort, og vi er utsatt for ekstremt mye informasjon når det kommer til hva vi bør putte i munnen. Men vi får bringe inn han godeste, Dr. Bill Schindler. Vi synes jo han har en fin filosofi når det kommer til å snakke om mat. Er dere enige? Jo da, han vender vi oss stadig til. Han er matforsker, Dr. Bill Schindler. Men for å være helt ærlig av dette, så har jo han også, som alle andre, et ørlite... Han er litt ensidig han også, som mange andre. Fordi at han ble veldig syk, alvorlig syk av mat som påvirket hans helse. Og dette handler om oksylator. Så han vil jo også være litt preget utenfor sin situasjon. Men sånn tror jeg alle det er veldig vanskelig å være helt neutral, helt objektiv når det handler om noe så enkelt som mat. Men likevel er det veldig interessant å diskutere de forskjellige mattrendene sammen med han for det at vi er i en situasjon her med denne podcasten hvor vi formidler vi skriver om ting, vi foreleser om ting og vi lærer bort ting så det gjelder da å ha to tanker i hodet samtidig altså ta imot informasjon og fordøy den og tilpasse den informasjonen til ditt eget liv ta høydepunktene her og der Ja, Bill begynner jo så fint med at vi alle faktisk er litt dietforvirret. Han inkludert, vi inkludert, det er veldig mye. Og de fleste føler det jo absolutt sånn. Vi lever jo i et samfunn som vi snakket om tidligere, med stor tilgang på daglig informasjon. Og vi blir jo også bare sykere og sykere. Så det hjelper jo ikke hvor mye informasjon vi har. Det er veldig mange som leter etter informasjon uten tanke på sin egen kropp. De glemmer å lytte. Vi glemmer hvordan vi har det. Vi glemmer at våre kropper og utfordringer kan endre seg over tid. Vi bare ser på andre. Ja, og det er jo supert å skaffe seg mye av denne informasjonen og lære, men man kan også stå der og ikke vite egentlig hva som er målet med denne lærdommen. Og det er ikke like smart alltid å hoppe fra den ene dieten til den andre, for alt virker veldig godt i begynnelsen når du ikke har gjort det før. så kan det hende at etter en stund så virker det ikke så bra lenger. Og det er fordi at når du starter med noe nytt, hvis du starter med faste eller du starter med keto, så skjer det noe nytt i systemet ditt, i metabolismen, i forbrenningen din, og dette endrer seg. Man kan plutselig nå et mål, du ble kanskje kvitt allergien din, du gikk ned i den vekten du hadde satt deg som mål å gå ned i, Men hvis du fortsetter i dette samme sporet med akkurat samme tilnærming i det uendelige, så kan det faktisk gi en moteffekt, en negativ virkning på sikt. Ja, helt riktig. Og Bill delte jo den historien sin akkurat om dette når han snakket om faste. For når han først begynte med faste, så følte han seg jo som en konge, og alt var bare helt fantastisk. og han bare «Wow, jeg slipper å lave mat, jeg har tid til så mye annet». Alt føltes veldig bra, inntil en dag hvor det plutselig ikke fungerte lenger, og han måtte rett og slett justere. Det er jo akkurat sånn med disse keto-diettene, og vi er veldig fremsnakkere av keto, men ikke 100% likt hele tiden. Så det er jo sånn, selv om vi kanskje har et kurs og veileder noen kunder på keto, så er det ikke sånn at vi gjør det samme 100% hver eneste dag hele året. Vi endrer litt på det. For min del, som vi har snakket mye om, og snakket med Bill om også, så har jeg introdusert litt mer carbs. Jeg prøver meg frem med litt grønne fiber og de grønne bananene og bittelitt havregryn for å se hva som skjer med energien min. Dette i forhold til trening og i forhold til hvordan du føler deg etter at du har spist mat. Det er helt formidabelt. Jeg må si at jeg har mer energi men jeg er fremdeles i ketose, så dette kan jeg jo måle, så det er veldig spennende og interessant å være mer til stede i din egen matverden, sånn at du ikke bare sluker en diet og tror at det er oppskriften, for det merket vi veldig godt på kurset også, da vi holdt kurs, Eller fremdeles når man har en eller annen veiledning, så spør folk «Åh, kan jeg få en matplan?» «Åh, jeg må vite akkurat hva jeg skal spise». Og det forstår vi veldig godt, for folk trenger på en måte såpass mye veiledning i villedelsen sin, ned til nivå på kalorier og på fett og alt mulig. Men da mister du også mye på veien, for du glemmer å se hva du faktisk trenger og hva som gjør godt for din egen helse og mage etter du har spist. Det er jo det vi kommer tilbake til hele tiden, det å lytte til egen kropp. Det kan være veldig fint i starten av en sånn, hvis man skal på en sånn livsstilsendring, å følge et program, fordi man ikke vet hvor man skal starte, så det kan være veldig fint, men man må ikke da bli slave av de programmene man går til, man må absolutt lytte til egen kropp og gjøre disse justeringene. Jeg er veldig imponert over deg, Monika. Det har vært supergøy å følge din utvikling i forhold til min. For jeg har jo gått nesten motsatt vei med mindre karbohydrater, særlig nå på vinteren. Så føler jeg at det er veldig mye bedre for meg med mer fett. Jeg krever fett og litt varmere mat. Hvordan føler du deg med det da? Hvor lite karp spiser du da? Jeg trekker jo ikke i gram og sånne ting, men kanskje ti. Nå tenker jeg mer sånn, hva spiser du av karp i løpet av en dag for eksempel? En salat? Nei, ikke salat. Ikke noe om vinteren. Veldig mye sauerkraut spiser jeg om vinteren. Fermenterte grønnsaker. Jeg prøver å tenke veldig sånn Circadian Rhythm sesong. Så det er jo da, i det siste har det faktisk vært en del poteter, for det husker jeg, for jeg var liten med potetkjeller, så det kunne man spise om vinteren, og så fermentert i forskjellige ting. Det har egentlig vært det de siste ukene. Det har vært godt det. Kan du merke det på treningsresultatet? Kan du merke det på ketosen, på søvn? Hva noterer du? Jeg bare føler meg veldig bra. Jeg har ikke den dippen på ettermiddagen. Treningen går helt supert. Jeg er i ketose ganske så mye. Jeg går nok ut av ketose hver dag, for jeg ... Jeg drikker jo kaffe, og oppi den har jeg jo en del forskjellige ting som kikker meg litt ut. Men det som du sier, man får starte og kanskje vil ha veiledning i starten med noe, men tilbake til basic, kutter du typen prosessert mat, da er du langt på vei. Fordi kostholdsendringene må passe inn i livene våre. Vi prøver å kutte en del ting, og så må vi legge til en del ting. Men vi har forskjellige rytmer, hvor vi er i livene våre i forhold til jobb, familie, sykdomshistorie og hva vi har som mål. målsetting da, er det vekt du vil redusere, eller har du en allergi eller har du noen tarmproblemer kanskje du har kronisk kodepine altså man har forskjellige veier man skal til, men det som er viktig da, er at man ikke skal lage unødvendig mye stress og uro for å nå dette målet, for hvis det blir sånn, jeg hadde en kunde her nå som jeg trener med, og hun å, skal jeg begynne å lage pastasaus min selv eller kan jeg kjøpe en økologisk og helios, så sier du, skjønner kjøpe nøkkelbål. Fri bakebrød? Nei. Prøv å finne et surdeisbrød. Så det er noe med at man skal ikke lage så mye arbeid i denne livsstilen vår at man blir utmattet. Helt klart. Det er de små endringene, og man må starte i det små. Så må du Bruk matboks i stedet for plast og bruk papir. Du kan bytte ut margarin med smør. Jeg er helt enig med deg. Kjøp heller en økologisk tomatsaus enn denne som ikke er det. Disse tingene er veldig greie for oss alle å begynne med. Gjør disse små grepene som gir helsegevinster. Du er så langt foran alle andre hvis du bare tar disse små grepene. Men vi hadde jo veldig mange spørsmål til Bill. Og det første vi lurte på var jo da, hva er egentlig næringstett mat? Ja, definisjonen på det er jo, det handler jo om mengden næringsstoffer i forhold til mengden kalorier. Så i praksis så handler det om hvor mye vitaminer og mineraler det er i en matvare. Så det er litt forskjellig fra person til person hva man trenger. Hva er utgangspunktet? Hva trenger du av næring? Hva trenger du av mineraler? Hva er det mest biotillgjengelige i maten? Hva gir mest næring? Og i forhold til dette med intoleranser og allergier, så alle må da lytte til seg selv. Helt riktig. Det første vi snakket om og spurte bilen om var jo dette med ketodietten. Den står jo vårt hjerte nært. Ketodietten er jo dette at vi spiser lite karbohydrater og kommer i ketose. Han hadde en god del fordeler med det, og det var optimal fettforbrenning med effektiv vektnedgang. Så får vi stabilt blodsukker, og så får du stabilisert sulten og redusert søtsuge. Man får mer energi og bedre søvn, og også redusert inflammasjon. Men det er jo også en del ulemper. Ja, det kan alltid være vanskelig å være så restriktiv. Du kan også kjenne på energien, særlig i starten de første ukene, så kan du bli veldig trøtt. Lite kalorier... Lite proteiner, lite energi, du kan få litt hormonproblemer. Så man må i alle fall balansere det og velge næringssett mat for å optimalisere de ingrediensene du faktisk spiser. Og så snakket han også om at det som er lett er å falle i den fellene og lave alle disse keto-treatsene. at det er lett å holde seg i dette søtsuget på keto-dieten, for det er så ekstremt mye produkter man kan kjøpe som det står keto på, så man må også være litt forsiktig med det. Så det er det samme som hvis du er veganer for eksempel, og spiser for mye prosessert, fordi at du ikke føler at du får nok næringssett mat av de veganske produktene, så blir det plutselig til at du kjøper deg veganske pålegg, og spiser mye pasta og brød, og og da får du ikke den næringen du trenger. Så det er hele tiden å balansere. Vi har en egen episode som går på Dirty vs. Clean Keto, og den er faktisk veldig fin å spole tilbake og høre på. Så du skjønner forskjellen på når du skal velge ren mat, at du velger en annen livsstil når det kommer til mat, som er så ren som mulig, uansett om du er veganer eller om du er karnivore, som også er en ting vi snakket om. Vi snakket om karnivore, og det er jo en ekstrem variant av keto, hvor du kun spiser animalske produkter. Du kutter jo ut alt av grønnsakerne. Og fordelene med dette er at folk som er veldig syke, har veldig mye maveproblemer, allergier, eksem, sånne ting, de kan jo da bruke dette som en ultimat elimineringsdiett. Og så når ting har stabilisert seg, så er det veldig fint å teste en og en matvare og sjekke hva man tåler eller ikke. Og denne dietten også eliminerer cravings totalt. Men den har jo også en god del ulemper, for det er jo veldig vanskelig å følge. Det er ikke lett å leve i verden i dag og være carnivore. Det byr på mye problemer. Ja, og vi ser jo også at mange av de som er forkjempere for carnivore begynner å inkludere ting de forsvarer, som carnivoresk type honning og en del frykter og sånn. Så det er klart at på sikt er det ikke en bio- hva heter det, optimal måte å leve på. Det kan være veldig vanskelig å følge en karnivoridighet. Bare hør på podcasten vår. Vi har to helt forskjellige utgangspunkt med galette, og vi testet dette lenge, så vi lagt en episode på det. Du kan få hormonproblemer, altså ubalanse i de forskjellige hormonene, og du kan spise for lite du kan gå for mye ned i vekt og du kan lite av insulinresistens at insulinet ditt slutter å lytte og det er faktisk en av de store konsekvensene hvis man er på karnivåret over lang tid så langvarig karnivåret er jo ikke å anbefale for noen Ja, og vi snakket om dette med low carb, og det er jo en veldig fin mellomting. Det er ikke keto, men det er lite karbohydrater. Noen kommer i ketose her også. Det er en fin mellomting å lande på, om det kan fungere for deg. Den er enkel å følge, og du kan jo variere litt hvor mye du vil ta inn av karbohydrater selv. Det vi synes er litt spennende som inspirasjon, vi vil ikke gå tilbake dit, det som er Dr. Bill Schindlers store lidenskap, det er ancestral living. Han er en mann som dyrker forhistoriske tradisjoner, og både han og kona Kristina, de både spiser og tenker rundt ancestral, den måten våre forfedre levde. Vi liker begge godt tankegangen, for det er fint å se tilbake på hvordan man spiste før og tilbrettet maten, og gjør det så likt som mulig i dag. De to har dette som yrke. De driver Modern Stone Age Kitchen, hvor de produserer masse produkter. Folk forhåndsbestiller, de underviser i hvordan man lager sourdough, altså surdaisbrød, hvordan man parterer et helt dyr og bruker alle delene fra nose to tail. Når du har det som yrke, blir det lettere å få gjort det i praksis, for det er tidkrevende jobb. men det man kan tenke på det er å prøve å lage ting fra bunnen så godt det lar seg gjøre, spise lokalt og sånn som du sier Alette, i sesong så du nå henter litt fra potetskjelleren din Bill selv spiser jo ikke så mye karbohydrater, men han sa at han elsker surdeig, og han elsker croissanger, som han også lagde selv. Han spiser ikke så mye av det, men når alt er laget på den måten, når kornet da ikke er prosessert, så er det sunt nok for han, og han sammen med Kristina bruker veldig mye tid på kjøkkenet. Så det handler jo om å være da litt kreativ når man skal bruke hele dyret, og tenke på økonomi og etikk. Dette er jo det som ligner litt på paleodietten i dag. Jeg blir helt overveldet når jeg tenker på hvor mye tid de bruker på kjøkkenet. Det er godt av jobben deres, for det hadde ikke passet meg i det hele tatt å lave alt sånt fra bunnen av det. Det kjenner jeg er en av ulempene ved å leve på denne måten, at det tar veldig mye tid. Men du kan si det sånn, vi to som da er instruktører, vi driver med trening, vi bruker mye mer tid på trening enn de fleste, eller de som ikke jobber med det. Ikke sant? Sånn at det er jo noe med at det man jobber med blir det jo litt mer av. Det er helt klart. Hadde jeg hatt det som jobb, så hadde det jo selvfølgelig vært der. Men det er jo ikke det at jeg ikke... Jeg vil jo helst holde meg unna denne prosesserte maten jeg har. Men jeg velger kanskje det litt enklere tingene, kan man vel si. Men fordelen er jo dette at man slipper prosessert mat. Maten blir jo veldig variert og næringsrik. Men ubelømpen er jo da, for meg i hvert fall, at det tar veldig mye tid. Ja, det gjør det. Det har vært mye snakk om insekter i det siste, Alette. Ja. Hva tenker du om insekter? Og hva tenker Bill om insekter? Ja. Først når jeg hørte om det, så ble jeg veldig opprørt og så de store overskriftene og tenkte bare, herregud, hva skal vi begynne å spise insekter? Og jeg tenkte jo veldig stort på, skal de ha svære fabrikker som laver insekter? Hvordan kan dette være miljøvennlig? Jeg begynte å tenke helt sånn, og så spurte vi Bill, og så bare sier han, slapp av. Ja, Vi har alltid spist insekter. De er fulle av proteiner. Dette kommer til å gå helt fint, og det kommer vi ikke til å ta. Ikke sant? Så hvis du er på en sykkeltur, og plutselig fikk en liten flu ned i halsen og får helt panikk, så bare svelg den. Det er en liten proteinkylde. Det går helt fint. Jeg kjøpte akkurat insektsnack til hunden til sønnen min. Det var litt morsomt, for det står på pakken at det er kornfritt, og skal visst nok være en lav allergitrigger. Jeg kjøpte det rett og slett fordi det har vært så stor debatt på insekter nå. Så tenkte jeg at insekt snakket grain-free uten korn. veldig bra. Det kan gå til at dette er et bra supplement. I hvert fall ble jeg veldig rolig av å høre Bils forklaring på dette med insekter. Men du vet mitt forhold til kakelakker, vet du det? Nei. Har du et forhold til kakelakker? Ja, det har jeg, men det er i kunstsammenheng. Min mormor pleide å bestille tørket kakelakker fra Kina da jeg var liten, som er knust i mortoren, og Når vi lagde plantegarn, så fikk det en veldig fin, dyp rød farge. Så litt insekter har vi bestilt fra Kina da jeg var liten. Det tok et halvt år for de tingene å komme. Det var veldig rart, og det luktet rart i huset. Men jeg har ikke gått å spise i dag, men jeg ser jo at det er en delikatesse ute i verden å spise stekte kakkelakker og. Ja, men det er jo en overbefolkning av kakelakke. Ikke befolkning, overflod av kakelakke mange steder. Så hvis man kan spise de, vær så god. Hahaha. Men Bill snakker også mye om at vi må trekke oss litt tilbake, og vi må gå litt i oss selv, og vi må begynne å lytte til vår egen kropp. Vi må ikke være så opptatt av hva alle andre gjør. Men dette er jo det store spørsmålet. Hvordan lytter vi til egen kropp? Dette er jo så vanskelig. Hva gjør vi, Monika? Nei, altså det er vanskelig, fordi man kan jo teste ut alt mulig, og få de fysiologiske målingene på hva som er bra, hva er HV-en vår, CGM-en, hvor mye toner har vi, og hvordan var søvnene og alt dette. Men det er målbart, og man må jo stå opp en morgen og kjenne litt etter, hvordan sov jeg i natt, hvordan følte jeg meg når jeg sto opp i dag morges, og så får du etter hvert, etter alle disse årene med måling, så vil jo min følelse samsvare veldig med tallene. Jeg kan nesten vite, sånn som du også, vi vet hvilke tall vi får, Men da jeg bodde i USA, så tok jeg en utdannelse med Evelyn Trebowl. Det var ikke en lang utdannelse, den gikk på seks uker. Hun hadde Zoom-call, hun hadde kursing og oppgaver og sånn, og dette handlet om intuitive eating. Faktisk veldig interessant kurs, så dere som er interessert i å studere litt nærmere hva intuitive eating er, så kan jeg absolutt anbefale hennes bok. Man må finne en link til den boken der. For det handler om at det som vi snakker om ofte, men dette blir satt i et system i kursingen, du skal tenke på maten før du spiser. Altså tenke og kjenne etter, kjenne hvor sulten er du hvis du har en skala fra 0 til 10. Er jeg midtelsulten, eller er jeg så sulten at jeg holder på å besvime? Og så underveis ta en pause i måltiden for å kjenne etter hvordan maten virker på deg, og kjenne om du er mett, stappmett eller halvmett. Da må du i alle fall prøve å stoppe når du er møtt, selv om du har litt mat igjen på tallerkenen. Det som intuitive eating får mest mulig kritikk for, er at du bare skal spise uten å tenke. Men på dette kurset gjaldt det også, fordi folk tenker at de kan spise så mye junk de bare vil, fordi de har lyst på det. Det er et veldig godt spørsmål. Det snakket vi masse om, og jeg tror det var et av temaene på forelesningsplanen som gikk på det å spise hva du vil helt ubegrenset, og drikke cola. Det er ikke det det handler om. Det handler om de andre tingene som jeg snakket om, at du skal stoppe opp og kjenne på din egen psykologi og din egen velvære situasjon og hvordan maten virker på deg. Det er det som handler om intusjon. Det er nesten som å gå i naturen. Man kan godt løpe i skogen og løpe i mark og springe bygde rundt eller løpe en pilgrimsreise, men så kan man også bare gå litt og ta innover naturen og føle på hva naturen gir til deg. I stedet for å løpe seg i hel. Så det handler, men det er et godt spørsmål, og det er ikke det det handler om. Intuitiv ytting handler ikke om å spise hva du vil hele tiden. Men når det er sagt, så er det heller ingen restriksjoner på dieter og sånt. Man lager ikke planer, man skal kjenne litt etter. Og vi vet jo veldig godt hvilken type mat som gjør oss godt. Spiser du en stor godtepose på kino, å gå hjem, så er du ganske yggen etterpå. Men hvis du tar med deg litt nøtter og litt mørk sjokolade og en kopp te, så gir det en helt annen følelse. Ja, veldig kult. Apropos så leste jeg siste nyhetsbrevet til Bill. Jeg tror han har vært litt inspirert av oss i det siste. For han skriver faktisk om akkurat dette med å når du skal stoppe. Vi har jo tilgang på mat hele tiden, så han fortalte litt om når han var noen wrestler og ikke var helt i synk med maten, så tok han sånn snus etter måltidet, og det var liksom en kue på at nå var måltidet over. Men så sa han videre da, hvordan skal man vite at man har spist nok og ikke for mye, for det er jo det vi stadig gjør. Spiser litt for mye. Og så sluttet han jo selvfølgelig med snus og sånn, og han og Kristina, de begynte å og lave tallerkenen sin ferdig på forhånd, og gjøre den pen, sånn som du gjør, Monika, veldig nydelige oppsetninger, gjerne ta bilder, og så sette seg ned og spise den, og når den er tom, så er du ferdig. Det er helt fantastisk at du sier det, for du kan også vite at det tar ca. 20 minutter etter man spist, at hjernen registrerer møtthetsfølelsen. Så det er jo klart at hvis du vil nyte maten litt lengre, så spis bare litt saktere. Og jeg synes porsjonering er superfint, og du kan jo selvfølgelig gå og porsjonere deg en gang til, og ta to, det kommer an på hvor mange ganger du spiser til dagen. Men for min del, jeg skal avslutte et måltid, for jeg liker veldig godt, og det er spesielt å spise mye fisk, og Da liker jeg en liten square eller to med mørk sjokolade, altså uten sukker i, kakao, eller kanskje en kopp te for å runde av litt. Det synes jeg er veldig deilig å runde av måltidet med. Før kunne jeg kanskje ta is eller sjokolade. Ja, men det er litt det han snakket om, det å ha en sånn trigger, ikke en trigger, men en sånn avslutning som gjør at nå er dette ferdig, vi går videre, nå er vi ferdige med det måltidet. Så det var jo veldig smart egentlig, den der lille tekoppen eller et eller annet sånt, for det er ofte man har lyst på noe. Hvis du tar en rute, en rute, en firkant med sukkerfri sjokolade, som er da godt produsert med minst mulig oksylator selvfølgelig, det kan du faktisk google, så har du på en måte satt tonen for at når du er ferdig, du begynner ikke med fisk etter den. Det føles bare feil. En annen ting kan være å pysse tennene. Den pleier jeg å ta. Pusse tennene etter middag, ferdig spist. Men du, apropos oksylater. Det er jo neste vi måtte høre litt om, for vi skal jo snart ha Sally Norton på podcasten, og hun har jo skrevet denne boken «Toxic Superfood», og den skremte jo nesten vett av oss når vi leste den. Oksalsyre er et stoff som finnes naturlig i veldig mange planter. Det binder mineraler som kalsium og jern, slik at kroppens tilgang til mineralene blir litt lavere. Oksylat, jeg liker å lave kristaller, og vi ser dette ofte som nyrestener. Når folk sier at de får nyresten av kjøtt og sånne ting, så er det feil. Det er fra plantene. Bill ble jo selv forgiftet av oksylater, og han har jo fått den der øyesygdommen sin på grunn av et eller annet som, når disse stenene skal ut, så kommer de ut. Det er forskjellige steder, og han fikk jo det i forhold til, så han snakker mye om at Det er jo særlig mandler og spinat. Det er vel liksom de to store synderne, men det er jo ikke det. Det er jo det at folk spiser jo enorme mengder av disse to tingene. Dette har jo keto-dieten kanskje vært med på å ødelegge litt. Dette med at nå Nå skal alle bake med mandelmel, det blir ekstremt. Jeg vet du har snakket om før, hvor lang tid det tok å spise en mandel hvis du skulle ut i naturen og finne den. Nå får du da dette melet ferdigprosessert, og så er det kanskje mandelsmør i tillegg, noen drikker mandelmelk, så blir det litt over mye. Og hvis du da i tillegg har den smuden med spinat hver dag også. Og mandelmelk, ikke sant? Og så alle de tingene sammen, og kanskje bærene og alt som er fullt av oksylater, så det er den overdosen, og det er tilbake til sunn fornuft her, å balansere litt. Et glass med mandelmelk en gang i uken spiller ingen rolle. Litt mørk sjokolade, spinat i sesong, og spinat uten sesong av og til. Altså, ingenting gjør noen ting, så lenge det ikke er hele tiden. Vi glemmer det litt, for vi har så stor tilgang nå på alt, absolutt hele tiden. Vi tar det som en selvfølge. Vi har glemt hvor maten vår kommer fra. Det er bare et supermarked hvor vi kan hive innpå. Så ja, så det er... Men dette skal vi snakke mer med Sally Norton om, og vi kan love dere da at vi har hentet inn ekspertise fra flere hold, for her gjelder det å veie informasjonen slik at det blir balanse, homostase, og når det gjelder oksylator. Vi skal ikke skremme noen, men vi skal informere, og vi skal finne andre innfallsvinkler til det temaet der. Vi lurte også på Bils syns på protein sparing modified fast, for vi har jo også hatt Maria Emmerich på podcasten. Og her var han helt ærlig og sa at dette visste ikke han noe videre om, og han foretrekker selv å bruke mer fett i kosten. Men Når jeg har hørt på episoden med Maria igjen, så mener hun ikke at dette er noe hun bruker selv. Men det er for folk som skal gå ned mye i vekt, som trenger en liten boost. Hvis de er på en sånn platå når det gjelder vektnedgang, så går det an å høyne proteininntaket og kutte ned på fettet, få veldig lite kalorier, og man gjør det for å spare på muskler. Så det er ikke en ordentlig faste? Nei, og det er jo klart at hvis du skal fikse en dag etter et sent måltid og kanskje mye drikke eller ha lyst til å balansere ut, så er en sånn dag helt perfekt. Eller hvis du skal gjøre noe så sært som å gifte deg, eller du skal inn i en kjole som du trenger til en fest for du har ikke lyst til å kjøpe en ny, så kan en kortsiktig plan med Protein Sparing Modified Fast virke helt ypperlig. Eller hvis du skal på en helgetur, og du vet at du kommer til å spise mye på denne turen, for det er frokost, det er lunsj, det er senemiddager, så kan du starte etter de måltidene med en lin kylling, altså magerskylling med litt grønnsaker til, og så bare redusere etter måltidene. Så bruk det som en verktøy til å balansere ut. Ja, helt bra oppsummert. Og så var det dette med faste, for vi har jo også hatt Mindy Pelts på podcasten, og da dukket det opp mange spørsmål om dette også. Og her fortalte jo da, det snakket vi om i sted, Bill fortalte jo om sine egne erfaringer i forhold til faste, og hvordan han digget i begynnelsen, men så ble det faktisk feil. Og det, ja, Hvordan faster du nå, Monika? Eller faster du i det hele tatt? Jeg tror jeg har det litt sånn som med Bill, at i perioder synes jeg det virker veldig bra, og i perioder synes jeg det virker mindre bra. Men jeg vil si at jeg faster alltid, fordi jeg har et spisevindu, men om det starter tidlig eller sent... Du som legger deg relativt tidlig, jeg lette at du fastet jo fra tidlig ettermiddag til dagen etterpå, så timene i døgnet, det spiller ingen rolle hvordan man tenker fasten er, men jeg har prøvd å kjenne etterpå med alle de klassene og pete kunder og hoppe på trampolinen og ha energi til både å ta vare på meg selv, min egen trening og å trene andre. Da må jeg virkelig lytte. Trenger jeg faktisk å spise noe før jeg går opp i jobb på denne morgenen her? i dag hadde jeg to PT-kunder og jeg var ikke sulten da jeg sto opp, jeg tok en kaffe og så tenkte jeg at jeg spiser litt når jeg kommer hjem Men på vei til jobb da, så kjente jeg at nei, jeg må faktisk spise. Så jeg hadde med meg 15 makademi og nøtter. En håndfull som da tilsvarer 15-20 makademi og nøtter. Så de spiste jeg før trening i dag. Så det er ikke sånn at jeg er styrt ut ifra det. Men jeg hadde egentlig tenkt å vente etter timene for å trene på tålmage. Så det er enormt viktig å ikke gjøre det samme hele tiden. Hva med deg da? Nei, jeg er enig. Jeg er ikke noe begeistret for lange faster. Jeg liker ikke følelsen av å gå rundt og tenke på den maten som du ikke skal spise. Og jeg blir sliten for vondt i hodet. Vi fulgte jo denne mini-pels-fasten nå etter nyttår, men da var det jo lov, eller lov og lov, da spiste jeg en del fett, og det hjalp meg veldig gjennom den fasten. Men så var det jo mye kritikk av det, at jeg har det ikke ordentlig fast, og bla, bla, bla. Men intermittent fasting og spisevindu, det har jeg, så jeg fast jo som deg hver natt. Og jeg har begynt å spise frokost tidligere og heller avslutte maten på ettermiddagen tidligere. Jeg ser enorm forskjell på søvnen. Jeg har god margin på når jeg legger meg etter siste måltid. For å si det sånn, i vinterferien har jeg spist senere måltider og hårdvend, men slår negativt ut på det. Så det ser jeg alltid. Men det er jo også greit i perioder. Altså, jeg orker ikke være slave for dette her. Det skal være hyggelig også. Så jeg holder seg sosial, og man har familie, så man må ta hensyn til mer enn barnet selv. Ja, og det er tilbake til det med stresset. I det det blir stress, så er det bare negativt. Da må man kutte. Og det er veldig viktig at det du må ikke da bli manisk på at, åh gud jeg kan ikke spise etter klokken fire, eller hva det skulle være. Men det blir veldig gøy å få Mindy Pelse, som skal da forelese på Biohacking Weekend, dette er altså så stas for oss, å få en så stor sjerne, en fast ekspert, som kommer til Norge og skal forelese, altså hun er skikkelig stor i den miljøet, Da kan vi stille alle spørsmålene vi lurer på, og vi får høre all forskning. For det er mye nytt, og det er mye utvikling. Den teorien dette snakket om, at man må huske på alle vi som er influensere på kosthold, biohacking og livsstil, at vi kan si noe nå, men det kan fort endre seg. Det kan komme ny forskning, nye studier innen 6 måneder, 10 måneder, 12 måneder, så endrer det seg. Men vi gleder oss til å høre Mindy Pels på Biohacking Weekend. Hun kan nok det siste om fastinghunden, det kan vi være sikre på. Men også er det dette med å spise mat i sesong. Jeg har blitt veldig på Circadian Rhythm, det vet du jo, Monika, jeg har blitt veldig interessert i det. Å følge både årstider og 24-timersklokkene våre og sånne ting, og vi spurte Bill om det, og da kunne han fortelle om sin venn Sian i Irland, som har skrevet boken «Don't eat for winter». Og denne handler jo om akkurat det. Han fikk en sånn aha-opplevelse. Han var litt sånn chubby og følte seg litt sånn dårlig form. Og tittet ut av vinduet, og så så han en sånn eppletre som sto der ganske størselig. Og så sto han med et epple i hånden og tenkte bare, hæ? Er det ikke epler her nå? Og så prøvde han jo dette å spise 100% i sesong. 100% rundt der hvor han var. levde, og det var det som skulle til for at hans helse ble helt super. Og nå kan jeg berike dere med å si at akkurat nå i mars så er det sesong på sjømat, blåkveite, blåskjel, hummer, piggvar, skrei, torsk, og når det gjelder grønt, så er det beter, gullerot, hodekål, poteter og rosenkål. Disse typiske tingene du kan oppbevare i kjelleren. Jeg blir så lykkelig når jeg klarer å få den torsken så perfekt. Bare la den trekke i åtte minutter, sånn at den er nesten så saftig den bare skaller av, og så har du kanskje det torske rongstekt ved siden av. Men en annen ting Bill sa, som jeg synes er viktig, det er dette med de eplene våre. Ofte går vi på på butikken, og det er et utvalg på 7-8 epler som ligger der. Hvor ofte går du da også å kjøpe et epple basert på smaken på disse eplene? Men får jo aldri testet de ut. Jeg synes det er et viktig poeng. Så det er sånn at man nesten burde gått og kjøpt alle eplene, hatt en liten smaksopplevelse hjemme, og vurdert hva som er best, i stedet for bare på hvorfor kjøpe det som passer med dine mål, om det er organisk, eller om det er rødt, eller om det er grønt. Så, nei da, jeg tror dette med lokal mat, som du sier, sesongrelatert, og lytte til intusjonen, og circadian rhythm. Ja? Men du, så er det store spørsmålet. Hvorfor spiser vi egentlig? Hvorfor? Ja. Hva skal vi si? Bill snakker om dette med den fermenterte maten og at dette skapte god balanse i kroppen vår. Vi spiste alle mulige bakterier og mikrober, sånn gjær og mikronæring. Men vi var ikke så sterile, og vi tålte mer. Han forteller jo at før i tiden åpnet man magesekken eller magen på byttet og brukte innvålene til å vaske hendene med. Det er så ubegriplig at de tarmrestene er så sterile. Helt sjukt at han fortalte det. Han var så fascinert av det. Jeg var litt mer sånn, ok. Litt ekkelt. Fordi det som er nå til dags, er jo at det er ekstremt sterilt. Selv om det er forurenset og sånne ting, så er det sterilt. Vi har jo absolutt ikke den samme tarmfloraen som vi hadde før i tiden. Det har blitt verre og verre, og særlig med covid og alt dette her, så ble det bare enda verre. Hvis vi ser tilbake, så spiste vi jo også hele dyret. Det har vi også sluttet med. Nå vet vi nesten ikke hvordan dyr ser ut. Vi ser bare biffer. Så vi kan jo øve oss på disse tingene, spise litt organmat, lære oss å lave noe nytt, lave pølser, lave tolvlevepostei, spise torsker. Vi må tenke litt utenfor voksen, og det er ganske gøy faktisk. Hvis du prøver en ting et par ganger, så er det ikke så vondt. Ikke vær negativ bare hele tiden, men prøv. Det er jo klart at når vi utvider opplevelsene våre, så skaper vi også nye følelser rundt maten. Og det går jo tilbake til hvorfor vi spiser, og hva som er hele poenget med å spise. Og det å bearbeide et dyr som skal spises, så kan det være fint for hele familien å skape nye opplevelser og nye matinnfallsvinkler. Forstå mer om hvorfor vi spiser. La barna få delta på det, og forstå hva mat er for noe. For For det har dessverre blitt litt for mye sånn at mor og far de haster innom butikken etter en lang og slitsom dag på jobben for å plukke opp noe å spise. Og noe som skal tilberedes raskt, som ikke tar for lang tid, som ikke er for dyrt, og som alle i familien kan like, som da selvfølgelig har ulik smak. Og dette er da før barn skal plukkes opp og kjøres til aktiviteter, og du får jo liksom puste åndenød bare av å tenke på det. Ja, det gjør du. Og det er søvnmerkelig lett, men Det er mulig. Vi må tenke muligheter her. Og det er et eller annet med sånn, kanskje ha litt sånn food prepping i helgene da, hvis man har litt tid, sånn at man slipper å gå i den fellen, bruke en dag på å handle inn for en hel uke, lave planer, få barna litt mer med på kjøkkenet, la de hjelpe til. Og sånn, Det er så mange ting man kan endre, så vi må stoppe opp litt i denne travle hverdagen vår og prøve. Det letteste er jo da å bare droppe de guilty foodsene, for det er så mye som ligger i hullene rundt oss nå, som da er sånn pellet-vennlige, altså smaksløks-vennlige, så du bare har lyst på mer. Once you pop it, you can't stop it. Og disse kjemiske tilsetningene som vi finner, det ødelegger jo de opplevelsene og munnens naturlige mikrobiome. Og det vil vi ikke ha, fordi vi har lyst til at tungen skal bli vant til naturlig mat, ikke hyperprosessert mat. Og da smaker det bedre, og vi kommer tilbake til det som var spørsmålet, hvorfor spiser vi, og hva skal vi spise? Ja, vel, ja, håper dere har blitt litt klokere i hvordan man ser på all den informasjonen som kommer kastende på oss om mat, og hva vi bør spise. og at du i hvert fall fikk med deg et råd og ønsker å gjøre en endring. Man må starte et sted. Og en ting er helt sikkert at det kommer flere trender, det kommer flere nye dietprogrammer. Nå er det snart sommer, og vi går inn i det første vårtiden vår. Så nå kommer det masse planer på hvordan vi skal ned i diet og bli bikiniklare og sånn. Så bare tenk på det at det vil hele tiden komme nye salgsargumenter. Så da må vi gå tilbake til det vi har snakket om hele denne episoden her. Spør hva vil du, hva er målet ditt, hvorfor skal jeg endre på noe, har jeg noen plager? Og så får man prøve å oppsummere og gjøre det beste ut av de valgene man tar. Men kanskje begynne i det små. Nydelig, og hvis du ikke har hørt disse episodene vi har referert til, så gå tilbake og hør på de, så får du enda mer om de forskjellige episoderne. innfallsvinkelene disse gjestene hadde når det gjelder min dipels og Maria Emmerich men da må dere ha en fantastisk matuke, jeg håper dere har masse godt på menyen, mye digg å spise og en hel høy med ting dere bare hopper over yes, happy biohacking Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar.