97. KETO: fra et psykologisk perspektiv

Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt. Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Vi har med del informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast! Ja, dette i dag har vi med oss en gjest. Hun er psykolog. Hun heter Karin Magdalena Eriksson Rollnes. Så langt og fint navn. Utrolig inspirerende, vakker, nydelig kjel. 46 år gammel, utdannet klinisk psykolog. Hun deler sin reise, som er veldig interessant i forhold til at hun la om kostholdet sitt og gikk over til Ketop. Og så synes jeg det er så gøy å høre det fra, i og med at hun er psykolog, det er en litt annen vinkel å se på disse tingene enn det vi er vant til, å tenke hva skjer i hodet av alle disse tingene i forhold til det å legge om livet sitt, ny livsstil. Det er kjempegøy å høre hennes historie. Ja, fordi det handler ikke bare om, hun hadde jo gått en del opp, i vekt og var inflammert og hadde en del trøbbel med helsen sin, så hun var helt nødt til å ta tak på dette. Og i løpet av et år, eller mindre enn et år, så har hun raset ned i kilo. Men som du sier, så er det viktige perspektivet her, det psykologiske perspektivet, hvordan hun opplever oppleve helsen sin og mentalt, og hvordan det har påvirket henne når hun har sluttet med sukker og prosessert mat. Ikke sant? For vi er alle veldig giret i begynnelsen av en sånn livsstilsendring. Ting er nytt, alt er kjempespennende. Vi har litt boost av det, og så går tiden. Og så er det jo en grunn til at alle slutter med sine kalde dieter eller livsstilsendringer, at man raser tilbake igjen. Så det var veldig gøy å spørre henne om hva som egentlig skjer oppi hodet, og hva hun har gjort. for å klare å holde dette nå snart et år. Hun virket jo ikke som hun var i feil med å gi seg, for å si det sånn. Hun hadde jo bare positive ting som skjedde i hodet hennes. Så det var veldig gøy å høre på. Veldig, veldig gøy som du sier. Og jeg tror også at du har da en kategori mennesker som vi kaller for first timers, når de da går inn på en diet. så virker den. Den virker umiddelbart når du aldri har vært på en diet før. Basert på en sånn type suksess er det også skrevet veldig mange dietbøker som bare kunne faktisk vært borte fra markedet fordi at de er ikke realistiske. Så det Karin representerer i dag og deler med den livsstilen som hun nå har lagt om til som mer er en livsstil enn en diet, det viser jo da at det er ikke så vanskelig. Det er kanskje krevende å legge om, men det handler mer om å spise naturens råvarer og kutte de tingene som gjør oss syke, mer enn at man bare går på en sånn seks ukers, tre ukers, seks måneders diet. Ja, det er veldig viktig det du sier, og det er derfor vi også hele tiden behøver å fremheve dette med at det er en livsstil, det er ikke en diet som varer i disse tre ukene, og så er det over. Vi må bare... fortsette å utvikle oss. Og vi to har jo selv opplevd dette her med å være på denne reisen i utvikling og nye ting som skjer og nye ting vi tester. Og vi er jo absolutt ikke der vi var for 10-15 år siden. Og vi føler oss jo egentlig bare bedre og bedre. Dette med biohacking er jo bare bra. Du, Monika, la oss bare hoppe rett inn i episoden med Karin. I dag sitter vi her med Karin Magdalena Eriksson-Rollnes. Hun er utdannet klinisk psykolog, og vi er i en spesiell situasjon fordi du er på Hawaii, Nalette, og vi sitter her sammen i studio, Karin og meg. Velkommen, Karin! Tusen hjertelig takk! Veldig hyggelig å være her. Det er så hyggelig, og i dag er det keto og det psykologiske perspektivet og det som herrer litt i oss når man er på en ny livslinje. reise, en endringsreise. Og kan ikke du bare starte med å fortelle litt om bakgrunnen din, Karin? Jo. Grunnen til at jeg begynte med keto var at jeg opplevde litt helseproblemer, både hos meg selv og i familien. og jeg gjennomgikk en stor operasjon som fikk en del konsekvenser for min helse, både positivt, men faktisk også noe som var litt negativt. Det jeg opplevde etter operasjonen var at jeg ble veldig trøtt, og spiste mye mer mat, noe som gjorde at jeg gikk opp ganske mye i vekt. Og det var greit, men det som ikke var greit, det var at jeg fortsatt følte meg veldig, veldig trøtt. Hele tiden, alltid trøtt. Og det hjelper ikke hvor mye jeg sov. Jeg følte meg ikke deprimert eller noe sånt, men jeg var veldig, veldig trøtt. Og da fyller man på med mat, ikke sant? Man tenker at mat gir energi, og jeg begynte å spise mer og mer og mer. Og jeg lagde også merke til at jeg fortsatt var sulten etter at jeg hadde spist mye mat. Noe som jeg i ettertid har skjønt kan være tenkt på at at man har litt problemer med insulin. Hva slags type mat sverker du til da? For jeg er jo enig i at man tror intuitivt at det er maten som skal hjelpe oss, kanskje også til og med mye carbs som skal hjelpe oss å få den energien som man mangler. Jeg spiste nok ganske variert, men mye karbohydrater, som de aller fleste normen gjør. Ja, og hva skjer i deg når du er trøtt? og sliten og uten energi så lenge. Eller hvordan påvirker det humøret ditt og arbeidsinnsatsen din? Nei, det var jo ikke så veldig bra da. Og det var jo det som gjorde at jeg begynte å snakke med min personlige trener om om jeg kunne gjøre noen livstidsgrep Vi begynte med trening, og trening gjorde meg heller ikke så mye bedre. Jeg følte ikke at jeg fikk mer energi av å trene. Så begynte vi å kikke litt på kosthold. Han anbefalte lav karbo, men jeg forsket selv litt på keto, og gikk hardt inn med en ganske streng keto-diet, for jeg ville ha en endring. Og så møtte du Sofie Hegseberg. Hva skjedde da? Da var jeg gått inn i ketosen, for å si det sånn. Da snakket vi en del om at jeg hadde problemer med magen. Det var en ting som ikke ble bra med keto, at jeg fikk litt problemer med magen, og vi gjorde en matintoleransetest, da jeg fant ut at det var en del matvarer som jeg ikke hadde så godt av. Og så fikk jeg egentlig tatt en del andre prøver, som viste at jeg hadde det ganske bra. Men Karin, når startet du denne reisen? I februar 2022, Ja, så det er ikke så lenge siden. Nei. Snart et år. Ja. Wow, dydelig. Du snakket med Sofie Hekseberg, og du fikk ryddet opp i matintoleranser. Hvordan gjorde du det? Jeg tok en test og og fant ut at det var egg til eksempel, at jeg ikke tålte egg så bra, så da kuttet jeg ut det. Jeg hadde riktig nok ikke merket at det var noe særlig problem annet enn med magen på egg. Men når jeg kuttet ut det, da begynte det virkelig å gå bra. Da hjalp det på magen, og så ble det egentlig bare enda bedre. Men hva bestod maveproblemene dine i? Treg mage. Jeg jobber jo også som psykolog og et ganske stillesittende arbeid. Det tror jeg er ganske vanlig da, på et sånn typisk kontorarbeid. Vi skal komme litt tilbake til psykologien rundt dette også, men jeg er litt spent på om du har lært å like nye matvarer, og om du føler at du... Spis er veldig annerledes enn det du har gjort resten av livet ditt. Ja, men kan jeg ikke først få fortelle hva som skjedde når jeg begynte med keto? For det er jeg veldig glad i å fortelle om, for det er fantastisk. For det første ble vekten stabilisert. Jeg har alltid hatt en ganske stabil vekt, men etter den operasjonen gikk jeg veldig mye opp i vekt. Men når jeg begynte med keto, så gikk jeg ned i en trivselsvekt. Det jeg merkte også var at energinivået mitt ble stabilisert, at jeg har mye mer energi, og jeg blir mer sjeldent overveldet over ting jeg synes er krevende. Og sansene har forandret seg, apropos mat da, Monika, at luktesansen min har blitt mer sensitiv, og at jeg kjenner på en måte fasett. Teksting av Nicolai Winther Og det er også noe nytt for meg. Jeg har alltid tenkt at hvis man ikke liker noen ting, så spiser man det ikke. Men til eksempel sopp har jeg lært å like. Grønnkål har jeg lært å like. Og det er også, tror jeg, fordi maten smaker litt annerledes når man er i ketose. Det er interessant å tilbake til det spørsmålet mitt om du har lært å like noe nytt, og sammenhengen med at sansene dine har forsterket seg. Hva tror du dette skjønner oss? Det vet jeg ikke. Men kanskje at mitt mikrobiom har forandret seg. At Hele termsystemet har forandret seg, kanskje. Hva er de matvarene du kanskje har kuttet helt ut, som også kanskje kunne ha forstørret mikrobiomet ditt? Er det noe som du absolutt ikke spiser mer og har gjort siden februar dette året? Ja, det er sukker. Raffinert sukker. Det kommer ikke inn i munnen min. Mel. Vetemel. Det fant jeg også ut at jeg ikke har så godt av. Ja, det er vel i all hovedsak det. Og så spiser jeg heller ikke poteter. og riste, som man ofte ikke gjør i keto. Det kom ut en ganske spennende bok som heter Smellasofi, tror jeg den heter. I kjølvannet eller rundt covid-tiden så har mange lest den boken, for det er jo veldig mange som har forstyrret sine lukter og smaksopplevelser etter et virus. Og jeg synes det er så utrolig... lærer jeg til å høre at du har faktisk forstørret i en positiv retning da, at du har fått mer av det som man intuitivt trenger. Har det påvirket deg sånn humørmessig også? Jeg bare tenker litt på smaksopplevelsen at vi må jo være så mer fullente. Ja, og det er nok enda mer enn bare smaks- eller sansendringen da, som gjør det at humøret mitt er mer stabilt på keto, og det tror jeg har å gjøre med blodsukkernivåene, at blodsukkernivåene er mer stabile. Jeg har prøvd å se litt på forskningen på det, og det er en del spørsmål rundt det om et stabilt blodsukker også kan påvirke stemningslætet så at du får mindre humørsvingninger og blir mer sjelden som jeg har opplevd da overveldet enn tidligere. Men en annen ting som det der rent kognitive da, det konsentrasjonsmessige endringen som jeg opplevde når jeg begynte på keto har vært kanskje det aller viktigste for meg, at det føltes som rullgardinen gikk opp, eller at token lettet. Det er på en måte helt magisk. Du som psykolog, du må jo bare synes at dette her er utrolig spennende, hva som skjer i sinnet bare ved å endre kostholdet. Det må jo være noe du har lyst til å bruke med de fleste pasientene dine, vil jeg tro. Ja, det er jo fristende å begynne å tenke i den retningen. Nå må jo jeg som psykolog forholde meg til psykologer strikte evidensbesøk med handlingsmetoder, så jeg er vel ikke helt der ennå, men det er absolutt noe som jeg er interessert i å utforske videre i fremtiden. Men jeg er ikke ferdig helt ennå med brøllister, for det kommer enda mer. Jeg har nemlig haft plantarfasitt i hælene mine, og det er en type skade på ifasjen, altså bindevevet som sitter, tror det er, under musklerne. Og jeg har haft plage med det i mange år, og De skadene blir ikke borte, men etter at jeg begynte på keto har det legget mye fortere når jeg river opp i det. Det kan virke som om jeg har mindre inflammasjon i kroppen. Det var akkurat min tanke at inflammasjonen dempes da når du slutter med den prosesserte maten og det sukker som du ikke har i kroppen. lenger, og du får mer balanse i mikrobiom, og det vil du også kjenne da på smerter, og det opplever både vi og flere vi kjenner som da kutter ut en del av de prosesserte. Man trenger ikke nødvendigvis å være på keto, man kan gå en lavkarbovei, men at generell smertetilstand blir bedre. Så det føler du på en måte er kurert nå, eller har du fremdeles litt vondt under føttene dine? Nei, den skaden som er der, den tror jeg, den er ikke mulig å revisere, tror jeg. Eller jeg vet ikke. Kanskje den er det. Men det er tydelig at sånne- når jeg anstrenger kroppen min- eller kanskje bruker musklerne mine- eller leddene mine på en måte- så reparerer kroppen fortere. Virker det sånn? Når du ser tilbake et år der du var Karin- i jobben din som psykolog- og som medmenneske- og familieperson, og ser hva som har skjedd på de 10-11 månedene. Hva tenker du da? Klarer du å se for deg hvordan du hadde det, og hvordan du har det nå? Jeg har fått et helt nytt liv, på mange måter. Jeg tror ikke det er placebo. Jeg kjenner mye mer håp. om endring nå enn jeg gjorde da, og det sprer seg også i andre områder i livet mitt. Og det beste av alt er at jeg har fått et nytt interesseområde. Dette handler jo ikke bare om keto lenger for meg, det handler jo om livsstil og biohacking generelt, at det er en helt ny verden som har åpnet seg for meg, som jeg synes er veldig spennende, og bruker på den kunnskapen jeg allerede har om psykologi i dag. Karin, hva legger du i en ketogen livsstil? Hva spiser du personlig for deg? Hvordan ser en dag ut? Det har vært veldig forskjellig. Jeg begynte på en veldig tradisjonell keto-diet. Hva var det? Jeg spiste egg og brokkoli. De tingene jeg fant ut at jeg ikke tålte. til frokost, kanskje litt sopp og asparagus. På den tiden spiste jeg tre ganger om dagen. Nå har jeg begynt med 16-8 fasting, så nå spiser jeg innenfor et åtte timers vindu. Og sen spiste jeg vanlig mat. Vi har en matleverandør, eller matkastning, kasse hjemme, så jeg spiste det familien min spiste, men bare da kuttet ut poteterne og risen og det som det var mye karbohydrater i, og så kanskje jeg kompletterte med litt lavkarbomat. Det er jo sånn de fleste starter, og så utvikler jo denne dieten seg for det som passer til deg. Det høres ut som du har virkelig gått inn i det og tatt og følt på de tingene. Så jeg skal også spørre deg litt om det med faste. Skjedde det naturlig? Ja, det var veldig tøft. Jeg har prøvd å faste før, og når jeg gikk på et karborikt kostnad, så var fasting helt umulig for meg. Jeg ble bare sur og gretten. Men på keto var det også litt vanskelig. Jeg tror det tok et par dager. Jeg er en ganske utålmodig person, så for meg er det to-tre dager ganske mye. Men nå kunne jeg egentlig tenke meg å prøve ... litt andre strategier da. Men det funker så bra, så det er også litt sånn vanskelig å slutte med. Det er litt sånn, har ikke så behov for en frukost den på morgenen. Så dagene dine er egentlig ganske like da, at du har et fast mønster, og du har holdt på med dette cirka ti måneder, spiser ganske likt, du lever ketogent, og du føler ikke at du har nådd et plateau jeg synes det er interessant å se om det vil endre seg om du har lyst til å eksperimentere litt for å se om andre innfallsvinkler på livsstilen din kan også bidra til å optimalisere enda mer du er tross alt en biohacker Karin ja, jeg er vel det Jeg er jo veldig inspirert av det dere holder på med, så jeg kunne tenke meg å utforske mer, kanskje bringe inn mer karbohydrater i kostholdet, og kanskje kjøre litt cycling for å se hvordan det fungerer. Jeg har gjort det litt, ikke hatt så god erfaring med det enda, men kanskje jeg må være litt tålmodig der også. Kanskje vente litt, og så teste litt forskjellig. Men jeg lurer på en annen ting også. Har du målt ketoner underveis? Og i så fall, hvordan har du gjort det? Jeg tror jeg begynte som alle med urinstiks, som er ganske uspesifikke. Og så deretter så kjøpte jeg meg faktisk en sånn glukosemåler, og målte med ketostiks i mange måneder. Og nå... nå måler jeg av og til med en sånn device. Det er jo ikke så lett å være i ketose 24-7. Det krever litt. Ja, men det er heller ikke et mål for meg. Nei, nemlig. Så som jeg forstår det, så er det... Du kan oppnå de samme effektene av keto ved å være i ketose på natten, til eksempel. Det kan være godt nok. Hva ligger målingene dine på? Da snakker vi om blod og pust, som vi har mest erfaring med. Det varierer jo veldig fra hvordan jeg har det. Tenker du på glukose, eller tenker du på ketoner? Nå om dagen ligger jeg ganske lavt, og det er ganske overraskende at jeg føler meg fortsatt like bra. At jeg er sjelden over 15. på den pustedevisen, men det føles bra likevel. Og så kanskje når jeg har trent, så går det og stiger den. Vi vet jo også at du elsker bær og fett, altså fløte. Kan du fortelle oss litt om hvordan kolesterolnivået ditt ser ut nå, og om det har endret seg etter at du begynte å leve på keto? Ja, det har det. Det har virkelig endret seg. Og det tenker jeg på en del om dagen og prøver å finne en løsning på, eller hva jeg skal tenke om det. Fordi når jeg begynte på keto, så gjorde jeg som mange andre, jeg er glad i melkeprodukter og spiste en del fløte og bær. Og det gjorde at kolesterolnivået mitt steg ganske kraftig, og at fastlegen min da ble litt bekymret for det. Samtidig som jeg også har lest i en del keto-litteratur om at det er å forvente, og at det ikke nødvendigvis er farlig da. Men at man må undersøke det, men det trenger ikke å være farlig. Men det der kan jeg egentlig ikke uttale meg om, for jeg er ikke lege, ikke sant? Men det er sånt som jeg prøver å finne ut av da. Og nå skal jeg ta noen nye tester og prøve om jeg kan forstå det der på en annen måte. Ja, du har lettet. Du fikk jo analysert dine prøver hos Erik Hekseberg på en tidligere podcast vi hadde, den første vi hadde med Erik. Hva var det han sa om dine verdier? Og du hadde jo en veldig høy totalkolesterol, som jeg og Kar, og det er Karin og Kar. Hvis du deler oss hva du hadde. Jeg husker ikke helt tallene mine, men de er fremdeles høye, både totalen og de farlige kolesterolene som det snakkes om. Men det jeg gjorde var å dra på Øvestad-klinikken og tok ultralyd av mine blodårer for å sjekke om jeg hadde plakk som det var. skal være, og det hadde jeg jo absolutt ikke. Så Erik forklarte jo da, han har jo også skrevet denne kjempefine boken, hvor denne myten om at dette med høyt LDL-kolesterol er så farlig, hvor den kom fra, og at det faktisk ikke er så farlig så lenge man spiser et ketogent koststål. Har du et høyt LDL-kolesterol og spiser en standardiett med masse karbohydrater, så vil jeg være litt bekymret. Fordi da er jo gjerne de der partiklene litt små, men har du de store fluffy som jeg tilfelligvis hadde når jeg var og sjekket meg, så er det ikke så farlig. Men vi har den lille bekymringen bak i hodet hele tiden, for vi er jo så indoktrinert med dette her. Men jeg tror... At man skal tenke kanskje litt mer på hvordan man føler seg, hvordan man har det, enn å se på tall og bli så veldig bekymret for det. Det er i hvert fall det jeg prøver på. Så er det nok sånn at hvis man har høyt kolesterol, så av det dårlige LDL-kolesterolet, så ser man nok ikke den plakdannelsen med en gang, uten det er noe som bygger seg opp i løpet av livet. Ja. og at man tenker veldig langsiktig da, legerne tenker veldig langsiktig når de går inn med medisiner tidlig i livet hos folk, og vi kan jo ikke holde på å ta sånne tester hele tiden, men det jeg har hørt om da, jeg vet ikke om det er, jeg vet ikke helt om Jeg kan vurdere kvaliteten på den forskningen, men når du ikke spiser noe særlig sukker, når du ikke har denne sukkerforbrenningen, så blir ikke LDL-partiklene dine skadet på den måten som gjør at de blir for små og lagrer seg i blodkarrene. Men det der er kun noen ting jeg har hørt om. Jeg har ikke noen forskningsartikkel på det. Det er interessant, for det du velger å gjøre nå, etter at du har fått bekymringsmelding fra fastlegen din, fordi du har hatt høyt totalkolesterol, så tar du en egen ny test på egen regning på lab 1. Den er ikke så veldig dyr, men det er en investering. Hva tror du den vil vise? Hvis denne ... artikken som jeg har lest er riktig da så kan det være at det LDL kolesterolet som er forhøyet hos meg ikke er av de bittesmå partiklene likevel da at de er ganske store og at de heller ikke da er spesielt sannsynlig at de skulle danne plakk i blodkarrene mine Det blir kjempespennende å høre resultatene av det, for det er jo hele forskjellen, akkurat de med de partiklene, om de er små eller store. Ja, jeg får komme tilbake da. Vi skal ha en ny episode, og vi har jo Jeg leste boken til Stephen Hussey som heter Understanding the Heart, og han skal faktisk være gjest på podcasten vår litt senere. Ja, kjempeinteressant. Fordi at han har jo en del teori rundt akkurat det med medisineringer og statiner som de fleste da blir satt på uten at man undersøker akkurat dette du skal gjøre nå Karin, så dette vil vi gjerne komme tilbake til. Så dere der hjemme som også sitter og river dere litt i håret fordi dere har fått litt høye verdier, trekk i alle fall pusten og ta en runde ekstra før man vurderer medisiner og eventuelt litt for raske svar på denne problemstillingen. Helt enig. Ja, Karin? Videre, har du hatt noen utfordringer med denne nye livsstilen din? Ja, alt er jo ikke gull og grønne skoger. Som jeg sa tidligere, når man begynner på keto, så er det vanlig å få treg mage. fordi karbohydratene binder jo vann i kroppen og i tarmen, så det var ganske vanskelig da i starten, i tillegg til at jeg hadde disse matintoleransene. Men det har jeg løst da med å, eller jeg har funnet ut en løsning på det, og det er eppelsidevineger. Det hjelper meg veldig godt. Det tar jeg hver dag, enten drikker jeg eller tar jeg kapsler. Og tilfører elektrolytter. Og en annen ting som, jeg vet ikke om det hadde med keton å gjøre, men jeg mistet en del hår etter noen måneder i ketoseperioden. Men jeg vet egentlig ikke om det var fordi jeg gikk ned i vekt. Det er jo vanlig også når du går ned i vekt. at du mister mye hår. Det har ikke vært noe særlig problem for meg, for jeg har mye hår fra før av, men hvis man ikke har det, så er det kanskje noe man kan være bobs på da. Men har det stoppet nå? Ja, det har stoppet nå. Så nå kommer alle småhårene tilbake. Ikke sant? Ja. En ting som jeg ikke tror var så bra, det var at jeg mistet mye muskler, tror jeg, når jeg gikk ned i vekt. Det tror jeg man skal tenke nøye på, om man begynner med keto og raser ned i vekt, at man må ta det litt forsiktig. Jeg tror ikke jeg gjorde det. Jeg gikk kanskje litt for fort ned stabiliserte vekten da. så nå må jeg bygge opp musklene igjen og det er litt hardt men du trener? ja, nå trener jeg ja, veldig bra hvordan har det vært jeg tenker på hvem med barna dine og mannen din hvordan har familielivet blitt etter at du la dem da? det har blitt mye bedre fordi mamma har mye mer energi og Og de er nok veldig glade for at jeg har gjort en endring for meg selv, og synes det er inspirerende. Det er jeg ganske sikker på. Og så kanskje de over til er litt irriterte også, over at jeg ikke kjøper så inn så mye brød lenger, eller at jeg ikke kjøper så mye snop som jeg gjorde før i tiden. Men jeg prøver jo å ikke presse min livsstil på dem, men å la dem få leve på den måten de ønsker å leve. Ja. Det må man jo gjøre, det nytter jo ikke å presse, og særlig ikke de nærmeste rundt seg. Men du har nå holdt på nesten et år, Karin. Hvordan går det med motivasjonen? Hva tenker du rundt dette med fortsettelsen? Holder du motivasjonen? Har du dager hvor det er tøffe? Ja, det har jeg som alle andre mennesker. Det hadde jeg heller ikke forventet at det skulle bli borte. Men jeg synes egentlig ikke at motivasjon er noe problem. Hvis du tenker på alle de områdene jeg har opplevd en endring, er det snarere sånn at jeg er litt redd for å miste det. Så for meg personlig er ikke det noe som helst problem å holde motivasjonen. Men jeg kan skjønne at det kan være det for andre hvis man ikke opplever alle de endringene. Men generelt om motivasjon ved livsstilsendringer så tror jeg at det er flere faktorer som man kan tenke seg utifra psykologi som kan være gjør det litt vanskelig for oss. Det handler om hvordan vi tenker om endringer. Jeg hører når jeg snakker om kosthold med mennesker at de har et veldig tapsfokus. De fokuserer på hva de taper og ikke hva de vinner på livstidsendringen, for de kan ikke se den umiddelbart på en måte. og at man kanskje da kommer til å savne den sjokoladen, eller at nå spiser vi jo sjokolade, men hva det er man liker å spise som ikke er forenlig med keto-livsstil. Så det jeg har tenkt på motivasjonsmessig er jo at det er en investering for meg, så jeg er nesten mer redd for å miste det jeg har investert, enn at jeg tenker på det jeg har tapt. Hvis dere skjønner. Jeg skjønner veldig godt hva du sier. Og hvordan kunne vi da... For det er jo mange som har lyst på en endring, og du vet jo selv at... Så du deler med oss... at du hadde ikke energi, du hadde for mange kilo, du var trøtt, og kanskje manglet du motivasjon, og så har du fått det mye bedre. Men hvordan kan man da snu den tanken med at alt man taper kan ikke drikkes med alkohol, kan ikke spise kipsen, det er ikke sånn at noen skal stjele noe fra deg, i stedet for å tenke på alt det du gir til deg selv. Er det en nøkkel der, hvis jeg skulle ønske jeg fant de magiske ordene? Kanskje hvis du tenker litt på hva mat er for deg. Er mat noe du skal belønne deg med, eller er mat noe som skal styrke deg? Det er hvertfall sånn jeg tenker på mat nå, og jeg tror nok at jeg tenkte litt mer sånn «hva slags digg kan jeg belønne meg med nå?» og kose oss skal vi jo gjøre men kanskje vi ikke alltid trenger å kose oss med mat som ikke er bra for oss så jeg har jo lært å kose meg med nye ting da, og belønne meg med nye ting Som til eksempel å lære mer. Nå tror jeg ikke alle er som meg da. Men jeg har et veldig stort behov for å lære meg nye ting. Og det å sette av tid til å gå i dybden, eller forsøke å gå i dybden på ting jeg er interessert i. Det er noe som er veldig belønnende for meg. Å føle at jeg er i utvikling. Ja. Men gir den lærdom, gir den samme dopamin-trigger som en stor pose med smash eller en kjempe stor melkesjokolade? Nei, det gjør det overhovedet ikke. Det er et veldig godt poeng. Det er et to forskjellige frukter det der, men samtidig når man er på keto så har man ikke lyst, altså sukkersuget er jo betraktelig redusert, det var jo et problem for meg før, men det er det ikke lenge Så jeg tror ikke jeg ville få samme rush lenger av det heller. Du har jo prøvd, eller ikke bare prøvd, du bruker jo også en glukosemåler. Personlig har jeg smakt på godteri, jeg spiser heller ikke sukker, men jeg har gjort det for å måle på den glukosen, for å se hvor stor speik jeg får. og det er ikke det at det speiken var så stor men den fysiske følelsen hos meg jeg har følt meg nesten syk av to-tre sånne selvlysende ting Så det er jo litt interessant å se hvor stor effekt det faktisk har på kroppen vår å spise ferdige e-stoffer som er lagt i en eller annen sånn glorifisert innpakning, hvor farlig det faktisk er. Ja, farlig eller hvor ubehagelig det er når du får en skikkelig stor speik. Jeg hadde en sånn opplevelse der jeg prøvde ketchup, jeg skrev om det på min Instagram, husker du? og prøvde sukkerfri ketchup, og det fikk meg til å spike noe voldsomt. Nå visste jeg at ketchup er jo prosessert tomat, men den var jo sukkerfri. Men følte meg helt elendig i lang tid etterpå. Så... Det blir jo også en veldig tydelighet for oss, når vi oppdager at det vi spiser faktisk gir ganske store konsekvenser. Ja, og for meg så vil jeg jo si at det er en kjempestor motivasjon, akkurat å se hvor dårlig man plutselig føler seg, som de fleste kanskje går ut og tenker er normalt, og ikke har fått den klarheten som man har. Ja. Du er inne på et stikk også der, Alette, at det er normalt å gå og føle seg opplåst, det går normalt å føle seg litt uggen og kanskje litt betent og litt smerter her og der. Så vi har jo egentlig lyst til å bare fremmesmerke en ny normal på den måten som du deler din historie med også, Karin. Og vi vet jo at du er enormt glad i naturen. Du kunne jo nesten vært en biolog, egentlig, og forsket på ... Jeg har jo studert biologi, og jeg kommer fra en familie med generasjoner av biologer. Karin, du som er psykolog ... Hvordan kan mat påvirke hodet vårt og dette med hjernetåket? Vet du noe om det? Er det gjort noe forskning der? Ja, det er det garantert. Jeg har ikke helt oversikt over den forskningen, men jeg har lest en ganske spennende bok av Kirsten Willumer som heter «Biohack your brain», som jeg har lært veldig mye. For eksempel denne betydningen av ren mat, at uansett hvilken diet du spiser eller bruker, hva du spiser, så bør du etterstreve å spise ren mat, for da slipper du å forvirre hjernen din og tarmen med masse konflikterende informasjon. Og det er nok ganske avklart at fett er viktig for hjernen, for det er spesielt sånne her essensielle fettsyrer som ikke kan lages selv, omega-3 og EPA og DHA for eksempel, som vi finner i fisk og sjømat. Fettet som vi spiser, det kan bli til myelin i hjernen, var det det de her isolasjonsputene som sitter på nervefibrene som gjør at kommunikasjonen i hjernen går effektivt. Og Det kan også hjelpe til med nyproduksjon av nerveceller, det som kalles for neurogenesis. Vi vet jo at vi kan produsere nye nerveceller mye senere ut i livet enn vi tidligere trodde. Det kan hjelpe til med sirkulasjonen i hjernen, og det kan også påvirke nervecellernes robusthet i cellveggene. Det er veldig spennende. Vi trenger jo ikke bare spise MCT-olje og tabletter. Derfor, dette kan vi jo få i oss i maten, til eksempel gjennom alger og spirulina, valnøtter, kiafrø og linfrønøtter. Men vi kan også ta MCT-olje, som er en kokosolje. Hun skriver i boken at hun er opptatt av at vi kan spise karbohydrater, men vi er litt nøye på hva slags karbohydrater vi spiser. De bør komme fra whole food, altså ren mat. Matvarer som finnes naturlig i naturen. Til eksempel alle former for grønnsaker, fullkorn, havre... brunt ris snakker hun om, det spiser jo ikke jeg da, men hun mener at det kan være bra for hjernen. Så det hun egentlig snakker om er jo karbohydrater med lavt glukemisk indeks da. Noe som mange andre snakker om i forhold til både tarmhelse og hjernehelse er jo, kanskje spesielt tarmhelse når jeg tenker meg om, det er crucifiscus grønnsaker. Det tror jeg dere har snakket om tidligere i podcasten. Altså, Grønnsaker fra kornblomstfamilien. Alle former for grønnkål, kale eller chard, eller hva det heter. Og rucola-salater, kål, brokkoli, blomkåla, sparegass. Og frukt og bær, sier hun også. Jeg spiser ikke mye frukt. Jeg spiser avokado, men jeg spiser mye bær. Ekologiske bær. Og i et kapittel så skriver hun om denne gutt-brain-aksen som er veldig spennende. For man har begynt å tenke mer på den sammenheng mellom tarmen og hjernen. At det som skjer i tarmen kan signalere eller sende signaler opp til hjernen. Og at det kan bety ganske mye hva vi putter i tarmen, eller hva vi eter. Og det kan påvirke mikrobiomet vårt på et måltid. eller et negativt sett. Så hun anbefaler til eksempel alle former for fermentert mat, som kefir, kimchi, sauerkraut, altså matvarer som virker litt korrigerende på mikrobiomet. Og jeg klarer fortsatt ikke å spise sauerkraut, men jeg har håp om at jeg skal lære å like det også. Ja. Det er jo mange andre former å få i seg fermentert mat på en sauerkraut, så du kan jo velge noe annet. Vi skal legge link til den boken, for det er en veldig nyttig bok å lese. Karin, du er psykolog, vi har nevnt det flere ganger, og du har klienter, du snakker med mennesker, og hva tenker du er ... Tidens største utfordring for folk som kommer inn og er frustrerte og føler at de trenger noen som kan høre dem. Nå jobber jeg veldig mye med unge mennesker, og jeg tror det er vanskelig å koke det ned til en største utfordring. Men det er mange ulike utfordringer. Det kan faktisk være at kosthold er et problem for veldig mange. Passivitet, sosial isolasjon, etterhvert. koronapandemien så har nok ganske mange opplevd å legge seg til vaner der de isolerer seg mer eller mindre ubevisst, tror jeg. Og dette at vi tenker så mye, at vi tenker, vi grubler veldig mye, og det er ikke alltid så bra for vår psykiske helse. Jeg synes det var veldig bra at du brakte det med mat, at flere tenker på det med kosthold, og særlig med den tanken du hadde rundt brain-gut-barrier-connection der, at det er stor sammenheng med det man spiser. Ja, det er enda et område innenfor biohacking som jeg har lyst til å utforske der. Tusen hjertelig takk. Det var superinteressant å høre på deg. Veldig, veldig gøy. Jeg elsker sånne personlige historier. Det blir så levende. Hvis folk har lyst til å ta kontakt med deg, Karin, vi skal absolutt få deg tilbake på podcasten, fordi vi vil gjerne høre hvordan det går med kolesterolet ditt og andre tanker. Men hvis folk vil ta kontakt med deg eller bli litt inspirert, hvor kan de finne deg? Ja, nå har jeg nettopp opplevd berette en Instagram der jeg har tenkt å dele den. Det heter noen kommersiell Instagram. Jeg har veldig få følgere enn så lenge, og vi får se om det blir noe. Men der kommer jeg i hvert fall til å legge ut mine erfaringer om min reise. Og også kanskje hvis jeg finner noe spennende forskning, så kommer jeg til å legge ut noe om det da. Og den heter Livsstilspsykologen. Bra! Fint ord! Ja, det liker jeg. Ja, ikke sant? For da får du både psykologi og du får den gode kostholdsreisen din inn i livene våre og lese inspirasjon. Det er kjempe nyttig. Tusen takk Karin, det har vært kjempe hyggelig å ha deg som gjest på podcasten vår. Tusen takk for at jeg fikk lov å være med. Så må du ha en fortsatt fin førjulstid. Og da ønsker vi bare alle sammen der hjemme en ordentlig fin uke. Trekk pusten, les litt med ingredienser, velg bort noen matvarer, ta en tur ut i naturen og noe sånt, ikke sant? Yes, det gjør vi, absolutt. Og happy biohacking! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.