143. STRESS: kortisol, vagus, HRV og tarmhelse med Dr. Annette Dragland

Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar! Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt. Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. I dag har vi med oss en veldig spennende gjest, og hun er superpopulær. Hun er lege, hun heter Annette Borge Dragland og driver podcasten Leger om livet. Hun har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer. Hun er engasjert i det å formidle kunnskap om hvordan man kan få et godt liv tross for de utfordringene vi alle møter i livet. Hennes mål er å gjøre forskningsbasert nyttig kunnskap om helse og kropp litt mer tilgjengelig for oss andre. Har du ikke hørt på podcasten Leger om livet enda, så sjekk inn der. Vi skal snakke litt om relasjoner, stress og tarmhelse i dag med Anette Dragland. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Da sitter vi her med Anette Dragland på besøk. Velkommen til oss, Anette. Vi gleder oss skikkelig til å prate med deg i dag. Tusen takk, dere. Utrolig hyggelig at dere ønsket meg velkommen hit. Jeg har hørt på podcasten deres, og det er veldig mye spennende å snakke om. Takk for det, og i like måte vil jeg si at jeg akkurat har introdusert deg med din egen fantastiske podcast, men Det er tidlig formiddag, og vi lurer litt på hvordan din morgen har vært. Hvordan ser en morgen ut for deg, Anette? Ok, ja. Den er jo litt forskjellig, fordi jeg har en gutt på tre og en på åtte. Så det kommer litt an på når de står opp. Men sånn som i dag, så er det en av de morgenene som jeg liker best, når jeg kan stå opp for meg selv klokka seks, få tid til å... meditere litt, det er veldig viktig for meg. Og så går jeg ned og tar meg en kopp te- Så begynner jeg å skrive, for jeg skriver jo i bok akkurat nå. Så da begynner jeg å skrive, for jeg føler at jeg er veldig i flow med en gang jeg våkner. Og så står guttene oppe i syv-hverdagtiden, får de ut på skole i barndaget, og så har jeg trådt på kaféet rett og slett med her jeg skulle besøke dere i dag, og skrevet litt mer på boka. Og så er jeg hos dere. Ja, det høres ut som en helt nydelig morgen. Men for de få som kanskje ikke helt vet hvem du er, vil du fortelle litt om bakgrunnen din, Anette? Ja, jeg er jo utdannet lege. Jeg var utdannet for ti år siden. Jeg begynte først min medisinske karriere som fastlege. Jeg fant ut at jeg elsker å jobbe som fastlege. Jeg synes det var en utrolig ivrende jobb. Jeg jobbet som fastlege på mitt hjemsted som heter Sortland. Det var en utrolig fin måte å starte jobben min som lege. Men etter to år så jeg at jeg brukte all min kapasitet til å hjelpe folk med å få det bedre. Og jeg klarte ikke å begrense meg selv. Fordi når man har lært så mye om hvordan man kan bli frisk, Så rekker man ikke å si alt på 20 minutter. Så jeg begynte å bruke veldig mye tid på kveldene, og i helgen for å hjelpe pasientene mine, så jeg så at dette var ikke bærekraftig. Så tenkte jeg, hvordan medisinsk grein kan jeg gå til der det blir litt mer? Altså jeg kan gå veldig dypt på ett felt. Og da begynte jeg som hudlege, begynte å utdanne meg som hudlege i Tromsø. Og stort trivetes der, men så så jeg akkurat det samme, at vi må se på helheten når vi behandler hudsikter. Så jeg begynte på akkurat samme vis med å ringe pasienter på kveldene, skrive ut artikler til dem, bestille ti bøker av gangen, så jeg hadde en bok til hver av pasientene mine med forskjellige plager. Og så så jeg at det jeg gjør er veldig ueffektivt. Jeg driver og snakker med en og en og en om veldig mye av det samme. så var det veldig mange av pasientene mine som spurte om jeg bare kunne skrive en bok, sånn at de hadde det i et format, sånn at de kunne bla gjennom det hjemme. Men jeg hadde jo ikke noen navn, jeg var i slutten av 20-årene, og jeg tenkte, hvordan skal jeg få ut denne boka? Så endte vi opp med å flytte server til dette vei Tromsø, så flyttet vi server et år når jeg var i permisjon med min yngste, han Anton. Og Da tenkte jeg at jeg er nødt til å pinne en måte å få denne informasjonen ut på en lett tilgjengelig måte. Og så var jeg så heldig at jeg hadde Ace Vigrine som overlege, og vi startet da podcast i lag. Og jeg er så takknemlig for henne, for da fikk vi muligheten til å gjøre det i lag det første året. Hun måtte tilbake til jobb etter hvert, så for dere vet jo at det er veldig mye tid i å lage podcast. Men det blir starten på det som har blitt leger om livet-podkasten, og jeg tenkte at jeg skulle bruke ett år av livet mitt på det, så jeg hadde en episode til de mest vanlige plagene, så jeg kunne gi til pasientene mine, så jeg slapp å si det samme igjen og igjen. Men etter ett år så hadde jo podkasten blitt såpass etterspurt at jeg så at jeg kunne ikke gi meg Nå sitter jeg her i dag og har en av Norges største podcaster som jeg aldri hadde trodd skulle skje. I hvert fall ikke så fort. Men det viser jo bare for en enorm etterspørsel etter å få vært til for å få det bedre. Og det merker jo sikkert dere. Litt tilbake til det med fastlegger, for det Det går jo igjen og igjen at det er et stort problem, det arbeidspresse og den lille tiden man har til hver eneste pasient, og så skal man holde seg oppdatert på alt som skjer innen feltet. Kan du se noen løsninger på hvordan dette kan gjøres bedre? Dette er noe jeg har tenkt mye på, fordi når man er fastlege, så er man satt fast i veldig strenge rammer. Du har 15-20 minutter per pasient, eller så blir ventelista di så lang at du ikke har muligheten til å behandle pasientene dine. Så du er nødt til å jobbe innenfor de rammer som er satt. Så det jeg tenker at hvis vi skal få til det vi driver med nå med å behandle pasientene, prøve å gjøre dem friskere og ikke bare behandle symptomer, så er fastlegen nødt til å få mer tid med pasientene sine. Og det er jo ikke fastlegen sin skyld. Det er et overordnet problem som må skje på litt høyere hold. den endringen. Så jeg tenker at får fastlegerne mer tid, får leger generelt mer tid med pasientene, så kan utrolig ting skje. Og jeg tror vi kommer til å spare tid på det, fordi vi behandler ikke bare ett og ett symptom, vi behandler helheten. Og med det så gjør vi bare pasienten frisk, så de slipper å komme tilbake neste måned. Jeg tenker det er veldig viktige refleksjoner der, og det med podcasten, at vi faktisk når ut til mange mennesker som får opplysning, og kan spre nye tanker rundt dette med helse. Men vi lurer også litt på den boken din, siden vi først var inne på det. Hva er det du skriver om egentlig? Jeg skriver om helhetlig helse, det er jo det jeg brenner for. Jeg har egentlig skrevet en bok om søvn, og fant ut at jeg ikke ville komme ut med den boka, i hvert fall ikke enda, fordi jeg vil ikke være en lege som er opptatt av veldig mange temaer, og vi må se helheten. Vi kan ikke bare behandle en pasient innenfor et felt. Hvis jeg skal behandle en pasient med søvnplager, så må jeg også se på relasjonene hans, hvordan han beveger seg, dødskapet, Hvordan er man i kontakt med naturen? Jeg må se på tarmefloraen, mikrobiomet hans. Det er så mange faktorer jeg må se på når jeg behandler et symptom som er søvnplager. Så boka handler om hvordan vi kan se på helheten. Hvordan kan jeg få det bra? Hvordan kan du, Monika, få det bra hvis du har et symptom for et ... Et symptom er jo bare et symptom på en underliggende årsak, og ofte så føler vi at vi behandler symptomet, men vi finner ikke den underliggende årsaken. Det er litt sånn som Rumi sier at ofte så leter vi i greien når det vi vet finnes i røtteren. Det er en bok om hvordan vi mennesker fungerer, hvordan immunforsvaret vår fungerer, mytokondria, inflammasjon, hvordan alle disse prosessene fungerer. Jeg tror at hvis vi gir kunnskap til andre om hvordan kroppen deres er, så vil de klare å finne de verdiene som skal til for å bli frisk. Ja, dette er helt spot on, og helt i biohekkingverdenen også, så vi gleder oss veldig til den boken kommer, men får prate igjen om den når den er ferdig, Anette. Men la oss gå litt inn på forskjellige ting som vi har bestemt oss for å prate om i dag, nemlig stress og litt relasjoner, og dette koblet opp mot mikrobiomet vårt. Og siden du nevnte stress, da kunne vi kanskje snakke litt om hva du tror er dagens største utfordring helsemessig. Jeg tror at dagens største utfordring er at vi har skilt oss så langt fra naturen, og det har ført til at vi ser oss ikke lenger som en fleisjellet organisme i et stort økosystem. Vi ser oss selv som et eget individ som ikke er har noen rolle eller effekt på det rundt oss, og at det rundt oss heller ikke har effekt på oss. Når vi fjerner oss så langt fra naturen som vi har gjort nå, så blir vi syke. Vi får ikke det der utrolig viktige samspillet med naturen. Når jeg sier naturen, så handler det ikke bare om trærne ute, selv om det har effekt på oss, men det handler om alle mikroorganismer. Når du går ut på tur, Monika, så så går du og puster inn mikrobiomet til trærne, lufta og naturen, som igjen påvirker ditt mikrobiom. Når du går ut i naturen, så puster du inn noe som heter fytonsida, som er naturens, trærnes og plantene sine forsvarsmekanismer for å passe på seg selv mot insekter og patogener og sånt. det er deres immunforsvar. Vi pusser det inn, og det påvirker vårt immunforsvar. Det viser at bare en time ute i naturen gjør at vi får økning av natural killer cells, altså NK-celler. På så kort tid har disse antreene kommunisert med oss og gjort at vi får et bedre immunforsvar. Det som har skjedd nå er at det er mange som aldri går i naturen. Det er mange som ikke er i kontakt med noe annet enn sin egen stue og er inne hele dagen og får ikke utfordret mikrobiomet sitt sånn som det skal. Mikrobiomet har alt å si. Vi er en flere skjeller av organisme som har stort behov for å være i kontakt med andre organismer. Ja, det var veldig nydelig, og helt klart et kjempestort samfunnsproblem. Vi er enige med deg der. Men dette med lavgradsinflammasjon som man får av stress, kan ikke du forklare litt hva som skjer i kroppen? når vi går rundt med dette lille stresset hele tiden? Ja, for hva er stress? Stress det er å være her og nå, men føle at du må være et sted i fremtiden. Det er jo definisjonen på stress, synes jeg. Og når du hele tiden jakter etter å være et sted du ikke er, så tror kroppen din at den er i fare. Det er noe den må gjøre, den må komme et sted for å bli trygg. Men det som skjer i dagens samfunn er at vi hele tiden må være i fremtiden for at vi skal utrette store ting i jobben, vi skal leve perfekte liv med perfekte kropper, vi skal ha perfekte barn, vi skal søve 8 timer i tillegg, vi skal ha rene hus, og Og så må vi ikke glemme at vi skal få til masse gode relasjoner og være populære. Alt dette gjør at vi hele tiden strever etter noe. Vi prøver å være et sted vi ikke er. Og sånn som jeg ser på det, så tror jeg at kroppen reagerer med betennelse. For det vet vi jo. Vi vet at ensomhet skaper inflammasjon. Og det er fordi kroppen tror at det er noe farlig. Immunforsvaret. bli trigget og tenke her er det fare på ferde og vi vet at hvis vi levde på savannen da og det kom en fare så ble immunforsvaret vårt trigget fordi at hvis vi da fikk et bitt eller ble angrepet så skulle immunforsvaret være der en gang etterpå hvis vi overlevde og fikk seg opp i det Men vi blir ikke bitt, eller vi blir ikke angrepet. Men immunforsvaret tror at det er en fare, så det må være hele tiden berett. Når vi går med kronisk lavgradig stress som fører til kronisk lavgradig betennelse, så fører det igjen til sykdommer. Og det er ikke før man skjønner den syklusen, det er at man skjønner hvorfor det er så mange i Norge og den vestlige verden særlig som er så syke. Vi har aldri vært sykere enn vi er i dag. Og det er fordi vi lever et liv som vår genetikk ikke har laget før. Og hva er de vanligste sykdommene som man ser utløses av dette? René Descartes var en filosof som mente at vi mennesker var delt opp i to mennesker. Vi hadde sinnet vårt, som var en del av oss, og så var det kroppen, som var en annen del. Og da fikk vi et veldig dualistisk syn på hvordan mennesket henger sammen. Heldigvis har vi begynt å gå lengre og lengre bort fra det, men det har fått så dype røtter, den der truen på at vi er to individuelle enheter. Og jeg tenker at Det at vi har over så mange tiår behandlet kropp for seg selv og sinn for seg selv har gjort at vi ikke har klart å finne en løsning for hvordan vi kan bli friske. Og det vi ser nå er at for eksempel mentale lidelser har økt voldsomt. De beregner at nesten 1 milliard mennesker har enten en mental lidelse eller en rusmiddelbrukslidelse. Det er godt over 10 prosent av verdens befolkning. I USA er det enda mer opp mot 1 av 5 amerikanere som har en mental eller rusmiddelbrukslidelse. Så hva er det som skjedde når så mange sliter med mentale lidelser? Jeg rekker ikke å si det på en time, men vi må se på dette som signaler på at vi må endre på hvordan vi lever. Hvis vi ikke endrer på hvordan vi lever nå, så blir det bare verre. Og vi har ikke råd til at det skal bli verre, for det er så ille som det kan bli. Jeg føler at det kan bli. Våre barn blir sykere i yngre aldre. Barn skal ikke være syk. Ungdom skal ikke være syk. Men Men mange av disse har mentale plager. De har tarmlidelse, de får ut av immunsykdommer. Ja, nå ble det litt mørkt her, men jeg føler at det er viktig at man får frem dette sånn at vi kan faktisk få til endring. Men hva med dette med fedme? Du snakket litt om barn, og det er jo et økende problem hos barn, men også i verdens befolkning, både fettlever, subkant, fett, magefett, alt dette er jo inflammasjon, men også kanskje forårsaket av stress, selvfølgelig også av ultraprosessert mat. Men hva tenker du rundt feddmeproblematikken som en konsekvens av det samfunnet vi lever i? Jeg tenker at vi har hatt litt feil måte å tenke på feddme, akkurat som det er kalorier inn og kalorier ut. Når man ser på overvektige og deres tarmflorer, så ser man blant annet at de har mye høyere bestand av en bakterie som heter Firmicutes bakterien. Og denne bakteriestammen, vi mennesker har jo rundt 1000 forskjellige stammer ut fra det vi har funnet til nå, og denne type bakteriestammen er litt funnulig fordi den kan utvinne 10-15% mer kalorier enn bakteriet. mange andre bakterier. Så det vil si at mennesker som er overvektige har kanskje bakteriestammer som gjør at de trekker inn enda mer kalorier enn en slank person, som gjør det enda vanskeligere for dem å gå ned i vekt. Og så har vi sett på det som at vi må bare spise mindre og trene mer, men det har jo ikke fungert i det hele tatt. Og heldigvis er det ganske sterke stemmer som går imot den der trenden som har vært i 30 år. Men hvis vi skal se på våre barn, så må vi først se på oss voksne. Jeg har ingen tro på at vi skal prøve å gjøre barna våre friske hvis ikke vi som voksne klarer å være friske. Så vi må se på oss selv først, og da vil det naturlig prosess være at barna våre blir friskere. Dette med forbindelse mellom stress og vagusnerven og mikrobiomet, har du noen refleksjoner rundt det? Ja, jeg synes vagusnerven er veldig spennende. Man kan se for seg vagusnerven som et tre. Hvis hjernen er greinene, så er vagusnerven selve stammen, som har masse, masse fine røtter som går ned gjennom hjertet og lungene ned i magen. Og vagusnerven påvirker oss i stor grad hvordan vi har det. For vi har jo et sympatisk nervesystem, og på arøsympatisk, dere har sikkert hatt mange gjester som har snakket om dette. Men det vagusnerven gjør som er så fint, er at den kan skifte oss fra fight-or-flight-modus til ro-vil-og-fly-moduset. Og det som jeg synes er så artig med vagusnerven, er at du kan trene den opp Akkurat som du kan trene opp en muskel, så kan du trene opp vagisnerven til at den kan skru deg på parasympatisk modus kjappere. En måte jeg har tent opp det på, for jeg var en skikkelig stressklump før. Jeg har gått hele livet mitt og vært stresset. Jeg har alltid hatt behov for å være flenk. Altid hatt behov for å vise at jeg kan ting. Altid hatt behov for å ta vare på alle rundt meg. Hvis det var noen som ikke hadde det bra, så var det min feil. Jeg gikk med et sånt press hele livet. Når jeg begynte femte året på medisinstudiet, syk jeg på en skikkelig smell. Jeg hadde studert fem år medisin, og fant ut at alle de svarene jeg hadde letet etter, de kom jo aldri på studiet. Jeg skulle jo lære hvordan jeg kunne være lykkelig og frisk, men jeg hadde jo bare blitt sykere og sykere gjennom studiet. Da begynte jeg å lese masse om dette med Blant annet stressmestring. Jeg så hvor mye stress jeg hadde hatt i livet mitt i 25 år. Og så så jeg på hvordan det påvirker igjen tarmflorene våre, hvordan tarmflorene kan påvirke relasjonene våre. Når man ser alt i en helhet og ser hvordan alt henger sammen, så ser man også at det ikke hjelper at jeg bare tar en pille, eller at jeg begynner å meditere. Jeg måtte se på flere ting samtidig. Men for å komme tilbake til spørsmålet, Monika, så det jeg fant ut var at jeg måtte trene opp vagusnerven min. For den var jeg ikke i kontakt med i det hele tatt. Og måten jeg gjorde det på var at gjennom dagen, og det gjør jeg fremdeles, hvis jeg skal inn hit i podcast, så før jeg treffer dere, så bare tar tar jeg tre sekunder å bare lukke igjen og kjenne etter hvor jeg er i kroppen min. Og det var noe jeg aldri hadde gjort før. De første gangene jeg prøvde å gjøre det, så kjente jeg ingenting. Jeg klarte ikke å kjenne noe som helst. Men nå er det veldig lett for meg å bare sentrere meg, og kjenne at ok, her er jeg. Og da kan jeg gå videre i dagen. Så det trenger ikke være sånn at man må meditere i 30 minutter om dagen. Hvis du gjør det der, bare la seg en gang hver andre time, i noen sekunder, så skrur du på vagusnerven din. Du trener den opp, og det blir lettere å komme i kontakt med den. Det er det jeg liker så godt med små, enkle verktøy, at det er så tilgjengelig for oss alle, og det gjør det mye lettere for meg som lege å hjelpe mine pasienter når jeg kan gi de små verktøy som har så stor effekt. For det kan ha større effekt enn å meditere 30 minutter om dagen. Det er vi så enige i. Takk for at du delte den historien. Det var veldig fint å høre. Samtidig ser vi at du har aura-ringen. Vi er akkurat ferdige med nesten måneds detox med målinger, for det må vi også gjøre, fordi vi tar hensyn til vagusnerven. Men har du registrert noen endringer på HRV-en din? Nå vet lytterne veldig godt hva HRV er. Men har du registrert noen gode endringer mens du jobber med vagus-tonasjonen din? Jeg synes at HRV er veldig spennende. På ett vis har jeg veldig lyst til å klare å kjenne kroppen godt nok til å ikke bruke målinger men jeg lærer mer av en ordering eller min Garmin klokke på en måned enn jeg kanskje klarte på ti år uten de så det jeg ser som jeg synes er veldig spennende kanskje en dag kommer jeg til å slutte med de for da har jeg på en måte skjønt hvordan kroppen min fungerer, men det jeg ser er at HRV-en min endrer seg gjennom syklusen min. Jeg ser også at den blir veldig påvirket av ikke bare fysisk stress som trening, men emosjonelt stress. Hvis jeg ikke har det bra med partneren min over en periode, så påvirkes min HRV. Og det synes jeg er veldig fascinerende. Nå kan jeg gå til Henrik og si «Se nå Henrik, nå må må vi prioritere hverandre. Og så flyr vi litt av det. Men det er spennende hvordan HRV-en måler på vagus-tonusen din, og hvor i kontakt du er med den. Så jeg synes det er en veldig fin måte å bekjente seg selv på. Og det har gjort at jeg har gjort flere endringer. Blant annet så drikker jeg ikke alkohol lenger. For jeg så hvor vanvittig stor effekt det har med bare ett glass vin hos meg. Hos min samboer, han Henrik, som er ultraløper og er kjempegodt gjennomtrent og har sikkert en metabolisme ut av denne verden, så er ett glass vin ingenting for han. Det går helt fint til han har ingen endring i sin HRV. Men for meg, så ser jeg bare ett glass vin på kvelden, så har jeg mye lavere HRV over natta. Så da har jeg sluttet med å drikke alkohol, og det går veldig fint for meg. Jeg kan ta med et glass vin over til, men jeg gjør ikke det på en vanlig tirsdag. Og så ser jeg også at hårviden min har vist at hvis jeg ikke får tjent, for eksempel, hvis jeg ikke får gått i naturen, så påvirkes det, og da går det ned. Så det motiverer meg til å faktisk ta den 20-minutters gåturen i naturen klokka ti mens jeg skriver bok. Det motiverer meg til å søke mot vagusnerven. Ja, det er kjempefint, og det er veldig mye av det samme vi også opplever. Og det er jo nesten litt latt å tenke på at det er såpass motiverende å få disse målingene og tallene. Men veldig, veldig bra. Men vi har jo også... positivt stress. Og det skal vi ha. Kan ikke du forklare litt hva det er i forhold til dette negative? Jeg synes han selv sa det så fint at stress er jo livets salt. Det får oss til å gå fremover. Det får oss til å ønske å utvikle oss, lære nye ting, gjøre noe med livet vårt. Sånn som Torkel Fære sier, han sier at de sykeste pasientene han ser er de som ikke er har noen yttre stressfaktorer som sitter hjemme og ikke føler noe mening med livet. Det kjente jeg var veldig enig i når han sa det, for det å ha stress i livet betyr at du også går fremover, du utvikler deg. Sånn som når jeg startet podcasten, så har jeg aldri jobbet så mye. Jeg har jobbet mye i mitt liv, men de første to årene når jeg startet podcasten, så jobbet jeg døgnet rundt. Jeg hadde familien på prioriteringslista, så var det podcasten, så var det venner, så var det husvask. Jeg kom aldri til nummer tre av vennene mine de to første årene. Eller deg selv. Eller meg selv. Jo da, jeg prioriterte meg selv. Det gjorde jeg faktisk. Men det var veldig mye stress. Men jeg har aldri følt meg så bra heller, fordi jeg gjorde noe som virkelig ga meg glede. Det å kunne formidle så viktig kunnskap, det ga meg masse energi. Så jeg sov kjempegodt på natta. Jeg føler at den raskeste måten å se hvordan folk har det, er å spørre dem hvordan de sover. For sover du ikke godt midt i stresset, så er det skadelig stress. Men sover du godt om natta, og at du lader, Så kanskje er det stresset bra for deg. Man merker veldig fort om det er et godt eller et dårlig stress. Og det stresset jeg hadde tidligere har vært skadelig, det har ikke vært bra for meg. Aldri følt at jeg kunne være her og nå, aldri følt meg god nok. Det stresset jeg har nå kommer fra et annet sted, det kommer fra et godt sted. Jeg har det bra med meg selv. Jeg kjenner at jeg er veldig takknemlig for å være her akkurat nå, men jeg vil også utvikle meg og ha veldig lyst til å lære mer. Vi bryter inn for å informere om høstens viktigste begivenhet. Her er noe du ikke vil gå glipp av. Biohacking Weekend er Skandinaviens eneste biohacking-sømmet og skjer den 23. og 24. september på Sørmarka Konferansehotell. Teksting av Nicolai Winther Teksting av Nicolai Winther Tracking av lipoproteiner og kolesterol. Det siste innen anti-aging forskning. Omega 3. Og selvsagt skal vi bruke den flotte naturen til trening. Sjælelig påfyll med kakaosarmoni, meditasjon. Vi skal ha signering av bøker. Og vi har rå utstillere og spennende tech labs. Biohacking tar over verden. La oss bruke den nyeste vitenskapen, ernæringen, forskningen og teknologien som er der ute til selveksperimentering. Sjekk priser på både dagpass, en dag eller full helg som inkluderer overnatting på www.kongresspartner.no-biohacking-weekend. For dette med hormeses, det påførte stresset som da er positivt på målingene, det er også med litt opptatt av type kaldt bad, eller om du har drivd med fastimiterende diet, eller har du noen av de heksene der? Ja, det er godt du sier. For det er kjempeviktig. Ja. For vi kan ikke forbedre helse hvis vi bare lever i det der verdagslige behaget som vi har så lyst til. Jeg har jo lyst til å bare sitte og skrive. Hvis jeg hadde valgt å ikke ha disse målingene, så tror jeg jeg hadde suttet og lest bok og skrevet hele dagen lang, for det er det jeg elsker å gjøre mest av alt når jeg har vært med barna. Men det jeg ser, og det ser man jo også på HRV-målinger, er at hvis du utfordrer deg med for eksempel kullebad eller at du fasta, så påfører du kroppen et stress som kanskje bryter litt ned der og da, men bygger deg opp på lang sikt. Hvis man skal si det helt enkelt. Og det er så viktig at vi utfordrer oss selv. Så jeg snakket med forsker Susanne Søberg her om dagen i podcasten om kullebading. og så sa hun at hun var en cold sissy hun ville aldri bade selv om hun hadde forsket på kullebading så hadde hun ikke lyst til å bade i kaldt vann selv og da kjente jeg meg så igjen jeg hadde så lite lyst til å begynne med dette men jeg har sett så mye forskning på hvor utrolig effekten av kullebade hadde på oss Så fant jeg ut at jeg var nødt til å begynne med det. Og nå er jeg jo helt avhengig. Det gir meg en god start på dagen, eller gir meg litt utfordringer i løpet av dagen. Det samme er med fasting. Det er jo et stress for kroppen å faste over lengre tid. Men det har dere snakket masse om, og det kan dere se mye om, hvor utrolig god effekt det har på kroppen vår, og det gjør at vi rensker opp kroppen og utofagien er veldig fascinerende. Men ser du det? Altså, vi må ha balanse, ikke for mye av noen ting, fordi at dette stresset påvirker også mikrobiomet. Kan du si litt om det, i forhold til når man faststiller, hvis man driver for mye kuldebatting, så kan jo det også faktisk ødelegge litt for tarmfloraen. Det er livets balanse som er kjempevanskelig, og det er kanskje derfor jeg liker aura-ringen min og Garmin-klokka mi så godt, for at den viser meg om Det blir for mye stress. Det viser meg ganske kjapt at jeg ikke har kontakt med vagesnærmene mine. Men så er det jo en del forskning som viser at hvis du påfører kroppen din for mye stress, og stress er jo veldig ulikt. Noe som er stressende for meg trenger jo ikke være stressende for deg. Kanskje du tåler 20 minutter kullebading om dagen, og jeg tåler bare 1 minutt. Vi er så individuelle, og det er det dere snakker veldig mye om som jeg synes er veldig bra, fordi at Vi blir påvirket av ytre faktorer på veldig forskjellig vis. Hvis man går med for mye stress, la oss si at du er i en periode der du har deadline på jobben, du har kjempe mye du skal få gjort, du har masse greier hjemme i huset som du skal få ordnet opp i, og barn som skal hit og dit rett før sommerferien, og det er masse som skal ordnes. Du merker at du allerede er veldig stresset. vil det da hjelpe deg påføre enda mer stress med kullebading? Det vet vi ikke. Vi vet faktisk ikke, og jeg har spurt oss i Søberg, som er en av de fremste ekspertene, og sa at kanskje i enkelte perioder av livet ditt, så skal du ikke påføre kroppen din mer stress, når du allerede er så stresset. Prøv først å komme litt tilbake på føttene på jorda før du påfører ytre faktorer. Så viser det seg at stress har en effekt på tarmfloraen vår. Negativ stress over lang tid kan gjøre at du får mindre biodiversitet i tarmen, altså mindre mangfold i tarmen. Så det handler om å ha en balanse, og den balansen er så individuell for hver og en av oss. Så det er derfor at jeg er veldig forsiktig med å gi noen konkrete råd, prøv ti minutter kullebading to dager i uka, eller disse tallene er så ulike for hver og en. Og så er de også veldig ulike fra menn til kvinner. Og om du har en menstruasjonssyklus, eller om du står på P-piller, om du er kommet i overgangsalderen, alt dette påvirker hvordan du kan håndtere stresset. Så det å lære å kjenne kroppen sin vil gjøre at Du lettere vil finne ut hva som er bra for deg og hva som blir for mye. Det er jo blant annet derfor det er litt vanskelig for oss også mange ganger å være keto-coacher og veilete folk på kosthold, fordi at HRV-en spiller jo faktisk inn på hva du kan spise. Alette og meg, vi har samme utdannelse innenfor ernæring. Men hun kan spise mye mer kjøtt og proteiner, mens jeg trenger stivelse. Og det er basert på mine HV-tall. Hun er høyere, jeg er litt lavere. Så det er mange faktorer som spiller inn, og kanskje også hormone våre. Kun vi snakker litt om kortisol, for vi er litt sånn spent på hva du tenker rundt måter å ikke bare være på ride med kortisol, men faktisk også roe dette ned, at vi ikke fyrer opp mer og unødvendig der vi ikke skal fyre det opp. Ja. Jeg synes det var interessant det du sa, at deres kosthold er litt annerledes, at noen trenger mer stivelse, noen kan leve utelukkende, nesten bære på proteiner. Og det er så bra at dere tar opp i podcasten og snakker om, fordi jeg tror at sånn som vi har gjort og rådet folk i lang tid før vi fikk de målingene som kunne gjøre at vi kunne se på dette på et individuelt stadie, gjorde at mange kanskje faktisk ble verre enn bedre, selv om det var godt mynt. Så det at du sier at du trenger mer restivelse, Monika, hvor fint er det ikke at du vet det? Og da føler du din kropp det, fordi at våres mikrobiom er så forskjellig. Det kan være så litt som 10% likt. Og det er ganske utrolig når man tenker på at vi har 99,9% likt DNA, men så er tarmflorene våre bare 10% like. Og selv hvis vi tre hadde bodd i lag i et år, så hadde ikke nødvendigvis vår tarmflora blitt likere. De har sett at munnfloraen blir likere med de man bor med, men tarmfloraen har ikke så stor effekt. Og så over til spørsmålet ditt om kortisol. Hva var det du spurte om? Jeg tenker litt på dette med kortisol for eksempel. På morgenen har vi en naturlig respons i kroppen som skjer, og vi vil jo ikke ha den med oss utenfor i dagen. Vi har lyst til å bruke kortisol når vi trenger det. Når vi trenger å flykte, redde en situasjon, stå på talerstolen eller hente noen barn på. Ja, når du trenger det. Men hvordan kan man balansere? Har du noen gode tanker eller tips på hvordan man kan roe ned til stresshormonet. Ja, og det er så bra at du sier det. For før tenkte jeg over at kortisolet mitt er veldig forskjellig på morgenen og kvelden. Det stiger jo i morgentimene, og der er det på sitt høyeste. Og så synk det gradvis mot kvelden, for å gi plass til andre hormoner som skal gjøre deg trøtt, sånn som melatonin. Kortisolbalansen er utrolig viktig å tenke på hvis man skal ha et liv der man føler at ting går som det skal, for at kortisol kan gjøre veldig mye godt for oss, men går du med forhøyet kortisol gjennom dagen, som man ser at veldig mange mennesker gjør nå, så vil du aldri føle at du egentlig ... får helt ro i egen kropp. Og jeg tror, jeg målte jo aldri kortisolnivåen min i spyttet når jeg var på mestressen, men jeg husker femte året på medisinstudien, når det hadde gått såpass langt at jeg følte meg alltid stressa, da tenker jeg at mitt kortisol var nok for høy gjennom hele dagen. Det man ser også er at, dette er en liten studie, og vi må forske mer på det, men det man har sett er at hvis man ikke får ned kortisol gjennom dagen sånn som man skal, så kan man få kortisoltoppet midt på natta, som gjør at du våkner, Så klarer du ikke å sovne igjen. Så tenker du at du må sovne, at du bare må meditere her, så prøver du å ro deg ned. Men det er noe som har skjedd fysisk i kroppen din. Du har kortisol som strømmer gjennom blodbanene. Det er veldig vanskelig å få til å sovne igjen da. Det er ikke noe du kan tenke deg til. Så det å få et kortisolnivå som skal nå en topp på morgenen og synke gjennom dagen, så er det en del hekser man kan gjøre. Det første er at man bør gå ut og få dagslys i øynene bare om 5-10 minutter hver eneste morgen innen to timer fra du har stått opp. Det gjør at denne kortisolstigningen sannsynligvis lettere når topp enn de første timene når du er våken. for så klar å synke. For mange får ikke den kortisoltoppen for langt utover dagen. Da tar det mye lengre tid for den å falle til kvelden, og så får du problemer med å sovne igjen, og så blir det en sånn dårlig syklus. Så det å bare gå ut for dagslyst de første to timene, fem til ti minutter, har Mye å si, men 20 minutter er optimalt. Så vil du hjelpe kortisolnivået ditt til å holde seg der den skal være på morgenen. Og det andre er dette med kaffe. For vi er jo veldig glad i kaffe. Men jeg bruker det med måte. Før så drakk jeg kaffe gjennom hele dagen. Men kaffe påvirker kortisol, har flere studier nå vist. Så det å ikke drikke kaffe før du har nådd den toppen, tror jeg er viktig. Så gjerne vente med å drikke kaffe til det har gått en time eller to etter du har stått opp, sånn at du har gitt naturen mulighet til å få kortisol toppen først, før du eventuelt får inn noe ekstra kortisol med kaffe. Den står vi bak. Selv hvor vanskelig det er, så det er et veldig godt råd. Du som lege, og ser dette samfunnet vi lever i nå med stress. Hvis du ikke hadde tatt bort én ting for å gjøre ting litt bedre, hva ville du tatt bort da for at vi skulle fått litt mindre stress i hverdagen vår? Oi, ja, den var vanskelig. Tatt bort én ting? Ja. Da tror jeg jeg ville tatt bort, det er jo ikke en ting da, men jeg ville tatt bort den følelsen veldig mange føler om at de skal ha det bra hele tiden og undertrykke følelsene sine. Fordi at når vi undertrykker følelsene våre, som vi veldig mange av oss gjør, og som jeg gjorde i 25 år, så forsvinner ikke de følelsene. De blir en del av deg, og de begynner å definere deg. Og når man undertrykker følelser, så ligger de der, inni deg, og gjør at du hvor enn mye du prøver å meditere, eller faste, eller bli med kullbad, eller fære på joggeturer, hvor enn mye du prøver å gjøre dette, så har du noe inni deg som må ut. Og jeg synes hun er ditt eger, psykologen, som er en utrolig fin dame. Hun er vel 96 år nå, hun overlevde Auschwitz faktisk. Hun sier at «Whatever can come out of you will never give you illnesses». Altså, det å ekspresse følelsene dine, det å få ut følelsene dine, det å erkjenne at de er der, det å gå gjennom de vonde tingene som har skjedd med deg, sånn at du kan bli ferdig med det, er utrolig viktig. Før å starte med blanke ark. Og de vil jo alltid være der. Særlig trauma. Man ser at trauma i barndommen gjør noe med genetikken din. Det endrer din epigenetikk. Men hvis du klarer å gå gjennom de følelsene og leve med de, i stedet for å undertrykke de, så viser studiet at du kan få et like godt liv som de som ikke har store trømmer i barndommen. Ja, for å suttere, Therese Tronning, som da er trømmeekspert, hun er i gate med Gabor Mathé. Hun snakker om emosjonell intelligens og emosjonelle sår på sjelen vår. Så det er vi helt enige i, at selv om vi har lett det, vi har jobbet litt med våre traumer for tiden, og det er noe å finne. Det trenger ikke å være de mest traumatiske opplevelsene. Det kan være enklere ting som gjør at det sitter fast i deg, som vi må videre. Men Annefte, vi vil litt videre til tarmhelsen igjen, og snakke om fiber. Trenger vi fiber, og hvilke typer fiber trenger vi? Det jeg synes er veldig fascinerende med fiber, er at det finnes så utrolig mange forskjellige typer fiber. Et fiber er ikke et fiber. Alle de forskjellige plantene du spiser inneholder forskjellige typer fiber. Så det å spise et rikt og variert kosthold med veldig mange forskjellige typer planter vil gi deg mange ulike fiber. Og det viser det at våre tarmbakterier elsker fiber. For fiber er jo ikke fordøyelig for oss, men tarmbakterier trenger det for å ha det bra, og for å dele seg, og for å gi et rikt diversitet i tarmen vårt. Så det er ikke et fiber som vil gjøre at du får en bra tarmflora, men hvis du klarer, og dette prøver jeg på, det er lenge siden jeg teltet, men det var en periode over et år der jeg teltet hvor mange fiberkilder jeg fikk i meg i løpet av uka. Hvis du klarer å få rundt 30 forskjellige ulike planter i uka i deg, så vil du sannsynligvis få en bedre tarmflora. Og 30 høres veldig mye ut, men hvis du ser på det, så er det ikke så mye. For eksempel i et brød. Så kan det plutselig være at du har spelt, du har gresskarkjerner, noen tar gurke med i brødene sine, det er masse ulike frø, og der kan du få 7-8 fiber i kilder og bær i et brødstykke. Og så har du alt av bær, frukt, grønt, og så har du krydder. Hvis du spiser 6-7 forskjellige typer krydder, jeg har levende krydder på kjøkkenbenken, som jeg bare tar noen biter av i løpet av dagen, for da får jeg også i meg mikrobiomet til disse plantene. Da har du plutselig fått i deg 30 forskjellige ulike plantefibre. Det vil være så bra, for det er studier som viser at det faktisk øker mangfoldet i tarmen. Et så lite triks kan ha så mye å si. Og så leste jeg faktisk i en bok til min eldste sønn Olav her om dagen, der det sto nettopp en 30 år gammel dyrebok, men det sto at dyr er levende organismer som før å overleve må spise dyr. andre levende organismer, og det vil ikke si at man skal spise andre dyr, man kan leve et godt liv uten å spise dyr, det er ikke det jeg sier, men planter er også celler, og de er levende. Så det å spise mat som gir deg levende mat, det er kjempebra for deg, og det er det som har skjedd med ultraprosessert mat, de er ikke lenger levende. De har ikke cellestruktur, og det er mat som vi ikke har peiling på hvordan vi skal fordele. Så det å Nå blir det en del råd her, og jeg liker egentlig ikke å gi råd, for vi lever i så forskjellige liv, og det er vanskelig å... og le opp til alle råd som alle har til enhver tid. Men det å unngå mat som ikke er levende, det tror jeg vil ha stor effekt på helsa vår. Men stemmer dette nå med ultraprosessert mat, og hvor mye vi spiser av det, at vi har mye mindre bakterier i tarmflorene våre i dag enn vi hadde tidligere? Ja, det stemmer. Og det er jo litt skremmende. Og så viser det seg at Vi vet jo ikke akkurat hvor mange prosent av maten vi spiser som er ultraprosessert, men det vi handler om, i hvert fall 60 prosent av all mat vi handler om, er ultraprosessert. Hvis man ser til USA, så er det litt verre der, men det som er litt interessant er at når de så på 600 000 forskjellige matvarer i USA, så så de at 72% av disse var tilføyd sukker. Så det å tenke over sukkerinntaket som viser å ha negativ effekt på tarmfloraen vår, det er verdt å gjøre, fordi at Sånn som i dag tror jeg en nordmann spiser rundt 20 tsk med sukker hver eneste dag. Og før i tida, hvis man ser på oss når vi levde ute på savanen, så fikk vi jo bare sukker i oss hvis vi var så heldige å finne en bikube eller fikk drikke litt lønnesaft fra lønnetrærne på våren. Nå får vi gjøre sukker hele dagen lang. Og de tarmbakteriene som er bra for oss, det er ikke de som utnytter det. Det er de tarmbakteriene som viser at det ikke er så bra for oss. Jeg synes det er en utfordring, og du har jo også småbarn der, og merket det på skolen. For eksempel er det blitt en tradisjon at de skal ha fredagskos. Det beste jeg kunne finne her var noe tørket mango. Men så kom jeg hjem, og så var det 4-5% med sukker i den tørkete mangoen i tillegg. Så det er veldig vanskelig, for det er skjult overalt, og det er jo en av de tingene vi nå skal komme innom på slutten på hva som trigger termhelsen vår, blant annet sukker. Hva skjer med bakteriene i termene våre når vi får for mye sukker? Og sukker og fruktose. Mm. Ja, og det du sier der, Monika, det går tilbake til med hvordan skal vi få barna våre til å le friskere liv? Da er vi som voksne mennesker nødt til å ta ansvar. Og det er kjempevanskelig for en forelder å ta ansvar, fordi at barna får veldig mye mat utenfor huset. Husets fire vegger. Det er en kultur der ute som sier at vi må ha is for å kose oss, vi må ha godteri på fredager på skolen hvis vi skal se film. Vi må jo, vi må jo, vi må jo. Det er godt ment fra mennesker som ikke vet at all denne maten påvirker tarmflorene våre, som igjen gjør at vi får sykdommer i tidligere aldre. En stor Harvard-studie som kom ut i fjor, viste for første gang at kreft, vi vet at kreft øker, men det viste at det var en sterk økning av kreft i de som er under 50 år. Og jeg var veldig glad for at den studien der kom ut, ikke for at jeg er glad for at det kommer mer kreft, men det bare beviser at det er ikke den der teorien som alle sier at ja, ja, vi blir jo bare eldre, og derfor får vi mer kreft, eller derfor får vi mer sykdom. Det er ikke det som skjer. Vi får sykdom tidligere. Da må vi ta konsekvensene av det og gjøre endringer, for da vet vi at det vi gjør akkurat nå, det fører til uhelse i befolkningen. Så det å skifte ut sånn som du ønsker å gi barnet ditt tørk og mango, det er bare å være bittelitt bevisst. Hvis jeg er bittelitt bevisst, så klarer jeg å gjøre den endringen. Og neste gang kommer du til å finne tørk og mango uten sukker, ikke sant? Allerede funnet. Ja, rett opp. Ikke sant? Jeg er også god på det nå, å kjøpe mango med sukker i, for det er sukker i alt mulig. Og det er definisjonen nesten på at det er ultraprosessert i tilføyting for at du skal bli avhengig av det, at du skal ville ha mer av det. Men hva var spørsmålet ditt, Monika? Jo, for jeg lurer på, Megalette er jo oppsatt av sukker, men også fruktose, og hvordan dette påvirker tarmfloraen, for vi vet jo at bakteriene elsker sukker. Ja, veldig mange av de type bakteriene elsker sukker. Og så er det mange studier som viser at for eksempel råtter som får tilgang til sukker vil heller ha sukker enn kokain. Altså, vi som dyr, vi elsker sukker, og Og det er for at kroppen vår er så utrolig smart, den har lyst til å forberede seg på en vinterdag, så det er helt naturlig at vi ønsker sukker, og det er helt naturlig at vi kvever sukker, og det er veldig mange som går rundt og har dårlig simitthet for at de har så utrolig behov for sukker, men det er jo bare kroppen din som sier fra om noe som er viktig, som var viktig før i tida, men som ikke er like viktig nå. Når vi spiser sukker og fruktose, det er fruktose i veldig mye, sukker kommer i så utrolig mange forskjellige varianter, så påvirker det tarmfloraen vår i en negativ grad. Det viser seg at vi har en tykk tarm og en tynn tarm. I tyntarmen skal du nesten ikke ha bakterier, det er bare noen få ulike typer sammen som vi til nå har funnet. Men de begynner å lure på om sukkeret, om det er sukkeret som gjør at mange nå har fått, eller flere og flere da i hvert fall, har fått dette med noe som heter SIBO, at de får økt bakterieansamling i tyntarmen som gir veldig mange plager. Så for de er det mange som opplever stor bedring bare ved å kutte alt sukkeret. Det er vanskelig å kutte alt sukker i dag da, for at sukker presenterer seg i alle former og varianter, og vidt raffinert mel presenteres som sukker i tarmen din. Så da må man på en måte unngå det også. Sånn som jeg gjør det i eget liv, så er det ikke sånn at jeg spiser utelukkende, plantebasert, helt frittført, ultraprocessert mat eller sukker. Men jeg prøver å velge de variantene som inneholder litt mindre av ting. Hvis jeg er på besøk hos noen og skal spise en is, så prøver jeg å ta den minste. Hvis barna mine ønsker is, så har jeg laget egne iser til de hjemme. Men det kommer til et tidspunkt der barna skjønner at de blir lurt. Jeg er en åtte år gammel sønn som har skjønt at han elsker de isene jeg lagde før, men nå føler han seg lurt. Og da handler det jo om å prøve å begrense dem. Det er kjempevanskelig. Jeg synes det er skikkelig vanskelig å prøve å begrense sukkermengden mine barn får i seg. Fordi at veldig mye av dette sukkeret får de utenfor husets fire vegger. Jeg vil bare si at man kan jo nesten påstå at sukker er på en måte barnas alkohol, alkoholisme og sånt. Sånn som fettlever var jo en diagnose man stilte relatert til alkoholkonsumen i dag, så får jo barn fettlever på grunn av sukker. Og det er ganske graverende, så alt for lite fokus på. Tenk at barn får fettlever. Tenk at, jeg husker ikke hvor mange prosent av amerikanere som har fettlever nå, men det er betydelig mengde mennesker som Så jeg tenker at det viktigste vi kan gjøre er å dele kunnskapen. For jo flere som får kunnskapen, jo fortere får vi til endringer. For alle vil sine barn sitt beste. Alle besteforeldre vil sine barn sitt beste. Og det er jo mange av disse valgene som blir tatt nå av mennesker som tenker at Det er til det beste for barna. Men hvis vi alle hadde fått den kunnskapen som dere sitter med, så ville vi tatt andre valg, for vi hadde visst at de valgene vi tar nå er faktisk ikke snilt i den forstand som vi tenker det er. Men fra sukker til kunstig søtning, hva gjør dette med tarmen vår? Ja, og så har vi tenkt at vi skulle få et free pass med kunstig søtning. Og jeg husker så godt når jeg var liten, og dette med kunstig søtning ble en hit. Og min far, han er kirpraktor, han sa at du skal ikke spise kunstig søtning. Akkurat da visste vi ikke hva det gjorde med oss. Det vet vi i større grad i dag, men... Det å tilføye kroppen noe som inneholder null kalorier, og egentlig skal ha null effekt på kroppen vår, men som vi kjenner til de grader når vi inntar det, det er klart at det gjør noe med oss. Og nå har jo heldigvis WHO gått ut og sagt, det er jo veldig nylig, og sagt at de advar mot bruk av kunstig søtning. Man har jo tidligere anbefalt diabetikere å bruke kunstig søtning for sukker, fordi de har tenkt at det har vært bedre for dem. Men det viser seg at bruker man kunstig søtning, så har man like stor sannsynlighet for å få diabetes type 2. Vi kan for lite om det, det er for lite forskning, men det viser at kunstig søtning, ulike typer som er blitt forsket på, påvirker tarmfloraen i negativ forstand. Nå er det sånn at vi har for lite forskning til at jeg kan si at kunstig søtning påvirker tarmflorende negativt, men det er noen små studier som viser det, og jeg velger å gå etter de inntil det motsatte er bevist. Og så velger jeg å se at vanlig sukker, det har vi forsket på såpass lenge at vi vet de negative effektene. Mens kunstig søtning, det er ikke forsket nok på, vi vet enda ikke ramifications, vi vet enda ikke ... Ringvirkningen av det. Det er fremdeles veldig masse mørke hull her som må nøsses oppi før jeg kan anbefale det. Jeg kommer sannsynligvis aldri til å anbefale kunstig søtning. Vi kunne gått inn i mange forskjellige alternative keto-varianter der også, men vi går videre. Hva med medisiner og type antibiotika? Selvfølgelig kan antibiotika være enormt viktig i situasjoner, men hva gjør det med termhelsen vår? Bare for å presisere ... Det finnes jo enkelte kunstige søtninger som er fra naturen. Og det er viktig, for nå tenker jeg på Splenda og alle disse som er kjemisk laget i et laboratorium. Men det finnes søtninger som kommer fra naturen. Det kan hende at det har mye bedre effekt på oss enn vanlig sukker. Det er greit å være bevisst på det, at vi ikke kan spise kake hele dagen fordi det inneholder ikke vanlig vitt sukker. Alt har en balanse her. Men når det er sagt, så har det smakt veldig mye som raw cakes, for eksempel, som inneholder bare bittelitt av den naturlige søtningen som kommer fra naturen. Jeg er ikke sikker på at det har noen negativ effekt, og jeg tror det kan være bedre for deg enn å spise en is, ultraprosessert is, fra kiosken. Så det er greit å bare... vite at vi har ikke alle svarene i dag, og vi kommer nok aldri til å få det heller. Vi må bare ta så bevisste valg som vi kan akkurat her og nå, og så må vi bestemme oss for hva vi ønsker å ha mest fokus på. Og hvis vi skal ha fokus på absolutt alt, at vi skal være veldig forsiktige med maten vi spiser, vi skal være veldig gode på å trene, vi skal ha de beste relasjonene, vi skal søve godt hver natt, så blir det stress. Så det å tenke over at det ikke er alt vi skal gjøre perfekt. Jeg liker å følge Pareto's lov. 20% innsett sier 80% resultat. Og jeg spiser en is når det er fint vær. Jeg kan gå en uke uten at jeg har fått trent. Jeg kan gå tre dager uten å søve godt fordi jeg har en presentasjon som jeg er nødt til å forberede meg på. Jeg tåler alle de der tingene. Det er viktig å vite at vår kropp er robust. Den er laget for en vinterdag. Vi har gått gjennom ganske mange harde dager gjennom evolusjonen. Så det er jeg også veldig opptatt av å formidle, at vi har sterke kropper som er tilpassningsdyktige. Men hvis vi prøver å leve perfekt til enhver tid, så blir det stress. Og det tror jeg nesten er verre enn den ultraposesserte isen. Så med de ordene der, så vil jeg bare legge til at vi kanskje også begynner å definere litt hva dessert er for eksempel. For dessert er helt fint, men en yoghurt med bær og agavesyrup, det er dessert i mine øyne, og det er også en smoothie, og det er en is, selv om den da kanskje har alulose eller monkfruit som søtning, så kanskje det er også viktig at man begynner å definere hva som ikke spiser dessert hele dagen. Ja, og når du sier monkfruit, så har jo det vist seg å kanskje være bra for sjøen om våre, så det er litt interessant. La oss hoppe til medisiner. Antibiotika, som vi trenger i mange tilfeller, hva gjør de med vår tarmflora? Og kan vi kommes unna når man virkelig må ha antibiotika? Der er jeg veldig forsiktig med å si noe. Fordi at jeg har hørt om tilfeller der foreldre som vil sitt barn så godt ikke gir antibiotika fordi de er så redde for de negative effektene av antibiotika. Og så får barnet Enten plaga eller så har det gått bort. Så det er veldig viktig å ta antibiotika hvis man blir anbefalt det av legen sin. Når det er sagt, så har det vært overforbruk av antibiotika. Og 70% av alle antibiotika som brukes i USA brukes på dyr, for at de skal vokse seg fortere, større og sterkere. Så det å ha bevisst bruk på antibiotika, det er så utrolig viktig. Og jeg tror at hvis Alexander Flemming som fant opp penicillin hadde visst i hvor vanvittig stor grad vi bruker antibiotika i dag, hvis han visste om det, så tror jeg han hadde fått bakgrunnskjeis for at antibiotika at antibiotika er laget for å drepe bakterier. Men det man kanskje ikke har tenkt over er at når vi hadde det dogmaet drepe patogene, så tar man også livet av veldig masse av de bakteriene som er så utrolig viktige for oss. Og sånn som for min del, min personlige reise var jo at jeg reiste til USA, bodde et år i USA i USA, Når jeg var 16 år, spiste utelukkende ultrapossessert mat i et år. Jeg tror jeg spiste grønnsaker, jeg kan telle det på en hand i løpet av et år. Kom fra norsk husmannskost til det. Når jeg kom tilbake, så var magen min kjempedårlig. Jeg fikk så vondt i magen av å komme hjem og spise vanlig husmannskost, for min tarmflora hadde nok endret seg drastisk. Så fikk jeg en trippelkur med to forskjellige antibiotikakurer, for de tenkte at det var en bakterie som heter Helicobacter som var årsaken til mine plager. Det bare forverret plagerne mine ytterligere, for det var allerede en tarmflora som var på brinken, og så fikk jeg to forskjellige antibiotikakurer over to og en halv uke, som gjorde at jeg slo ut hele bakteriemangfoldet mitt. Det var starten på veldig, veldig mye helseplager. Jeg som aldri hadde tatt så mye som en parasett innen jeg var 17 år, måtte ta opp til 10 antibiotikakurer i året fordi jeg fikk så mye urinemissinfeksjoner og lungebetendelser. Dette fortsatte jeg med i flere, flere år inntil jeg skjønte hva mikrobiom og tarmfloraen hadde å si for helsa, men jeg klarte å bygge opp den igjen. Men det var en lang reise på ti år. Så det å vite at antibiotika tar knekken på også de gode bakteriene er veldig viktig å vite. Og da ta grep som styrker ditt immunforsvar på en naturlig måte, slik at du kanskje ikke får den lungebetennelsen så lett som jeg fikk, for eksempel, eller at jeg ikke fikk urinvisinfeksjon så langt. hyppig, begynte å bruke tranebærjuice, ikke sant? Sånne naturlige måter å få en bedre flora på hadde jo kjempe mye å si for min helse, og det ser jeg også blant mine pasienter, at man kan bygge opp en mer robust immunforsvar, så man kanskje har mindre behov for antibiotika. Veldig, veldig bra. Men la oss komme til litt sånne hacks. Hva kan vi gjøre i hverdagen vår for å få støtte opp rundt tarmehelsen vår. Har du noen tips for den hunden å være ute? Du vet... Ta probiotika. Det er mange små ting man kan gjøre. Nå har jeg snakket om dette med å redusere stresset. Det er kjempeviktig for tarmfloraen vår. Hvem hadde trodd det for ti år siden? Jeg synes det er så fascinerende å se igjen og igjen koblingen, hvordan alt er koblet i naturen, og hvordan alt i kroppen vår er koblet. Det å ha gode relasjoner og styrke tarmfloraen din, det å ta deg en 15-20 minutters tur ut i naturen har vist seg å styrke tarmfloraen. Probiotika er jeg litt forsiktig med, på grunn av at vi har et så utrolig komplekst økosystem i tarmen vår, og det tilføyer 3-10 forskjellige typer kan være veldig bra, og det er en del forskning som viser at det kan være bra. Og så er det noen studier som viser at det kan ha uheldig effekt. Så det må man være litt forsiktig med hvis man skal ta tilskudd for å tilføye flere bakterier. Og jeg tror at på sikt så kommer vi, når vi gir probiotika, først å ta en avføringsprøve og se hva er det som mangler oss deg, og så tilføye. Det gjør vi ikke nå. Vi er ikke der helt enda, men jeg tipper vi kommer til å komme dit etter hvert. og så ser jeg at dere har litt her, ikke sant, humemilk, oligosakkarida, det er veldig mye her som kan være veldig bra, og for de som sliter mye med tarmen sin, og føler at de har prøvd alt, så er det ikke nødvendigvis sånn at det å ta litt probiotika er... Det kan være bra for deg. Jeg har tatt det selv i perioder. Jeg er bare litt forsiktig med å anbefale det, for at en av disse kan være bra for meg, men de trenger ikke nødvendigvis være bra for naboen. Så man må prøve seg litt fram, og det er jo det dere snakker om, at Vi er individer som trenger forskjellige ting, så man må prøve seg fram, og man må eksperimentere litt, og så må man være litt forsiktig også. Dette oppsummerte veldig fint, og jeg synes du har vært innom så mange av de temene, og du er lege, og vi blir så glad for at du snakker om det som vi også terper på her med sollys og redusere stress, og tenker på kostholdet, at vi er bioindividuelle, så jeg er bare veldig inspirert og veldig glad for at du har vært her, Anette. Tusen takk, Alette og Monika, for at dere tok dere tid til å få meg på besøk, og jeg satt veldig pris på at jeg fikk lov å gjeste. Det har vært en glede, og vi har lært masse, og det er jeg helt sikker på at alle lytterne våre også har gjort. Så tusen, tusen takk, Annette. Vi legger i alle fall link under i show notes, der du kan finne Annette Dragland og høre på podcasten hennes, og vi gleder oss om det boken kommer, og kurs og all virksomhet du driver på med. Så da gjenstår det, og kanskje alle sammen skal avslutte med å si... biohacking! Takk til meg! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigretter fra fersk og ferdig. Alt i tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar.