Fiken Superenkelt regnskap
Lær mer på bei.no skrålstrekk muligheter
Kan kundene dine betale slik de ønsker? Med betalingsløsninger fra Svea øker du sannsynligheten for at kundene fullfører et kjøp, fordi de finner sitt foretrukne betalingsvalg. Svea. Vår jobb. Din betalingsløsning. Enklere. Raskere.
Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettaisen. Mitt navn er Tormod Malvinseter, og jeg er journalist og programleder. Når du hører på dette, så er det 988 dager siden Russland eskalerte krigen, som de selv startet i 2014 og gitt et fullskalet angrep på Ukrina. Mens jeg spiller dette inn torsdag ettermiddag, så er det en del av det vi har gjort.
Det har ikke skjedd veldig mye i Ukraina siden sist Jørn og jeg ga dere en god oppdatering onsdag kveld, men det er verdt å nevne seg at Russland har angrepet Sopritsia og skadet fem ansatte på et sykehus der. Det melder Radio Free Europe. De skal ha sendt fem glidebomber mot byen og truffet både boligblokker og et sykehus.
Når det gjelder selve fremtiden, så har Russland rykket litt fram nord for Volodar og sør for Pokrovsk. Ellers er det lite mellom siden for å gi sendingen egen store endringer. Sør-Korea har sagt at de ikke utelukker å sende våpen direkte til Ukraina, som er følge av Nord-Koreas involvering på russisk side. Frem til nå har ikke Sør-Korea levert våpen direkte til Ukraina, men de har sendt
Vi skal også nevne at Ukraina har laget en egen spesialenhet som skal jakte på den russiske 155. marineinfanteribrigade. Denne russiske brigaden står bak flere brutale henrettelser av ukrainske krigsvanger og har blant annet halsugd ukrainske soldater og satt hodene deres på staker.
Nå skal du få høre et intervju som jeg spilte inn til duka med generalsekretær i fritt ukrina, Natalia Golis. God fornøyelse. Velkommen til deg.
Tusen takk. Det er utrolig deilig å få lov til å være med her. Veldig, veldig stas at vi fikk det her til. Da Bjørn og jeg var i Ukraina i februar, så reiste vi ned sammen med Natalia og en solid gjeng fra fritt Ukraina, så vi kjenner hverandre tilbake fra da. Og fritt Ukraina har vært mye på Ukraina-vånden, har vært mye i norsk presse, men da har det stort sett vært
Peter skriver at hun har vært med på å gjøre frittukerina til et maskineri. Hun har avgjørende for meg, og det er avgjørende for meg å ha en og jobbe i to spanne. Hun har en unik evne til å skape god stemning i en forening som handler om krig. Så det er en solid attest du får fra Frølik der. Det er bra. Det er bra. Stilleder er glad. Det er jo en spennende jobb å ha, fordi ikke bare leverer vi harepakker,
Men vi skal også koordinere mye logistikk, og så er det ikke minst det å lede mange, mange frivillige som jobber med hjertet. Og Peter trykker også frem at av alle frivillige så er du den eneste faste kvinnen, og du er den som styrer hele denne gjengen med mannfolk med kyndig hånd. Ja, det er bra. Jeg tror det er et eget håndsverk å lede frivillige. Det må vi skrive boka om etterpå, tror jeg.
For det er jo noe med at frivillige bidrar med så høy entusiasme og ideologisk kraft. Og så likevel så må man ha en viss form for styring og ledelse når man tross alt jobber i et land i krig som krever mye sikkerhet og mye risikoverståelse. Men hva var din vei inn i fritt Ukraina? Hvordan endte du opp som generalsekretær der? Altså jeg gikk av som i politisk toppledelse i Vestland i fjor. Jeg satt som fylkesvarerforfører og
Jeg har jo liksom fulgt Peter, og jeg kjenner Peter fra gammelt av. Han og jeg har jo kranglet om oljeutfasing i mange år, i debatter, og jeg har jo veldig høy respekt for Peter som politiker. Så sa jeg at nå kunne jeg tenke meg å bidra og skal vi ta fritukleina inn til 2.0-versjonen. Da hadde jo den niende kolonnen gått etter jeg var med første gang.
Og et år etterpå hadde vi hatt den 43. leveransen. Så jeg føler at jeg bidro til å løfte fritidskreina til å bli det maskineriet vi kan bli, og ikke minst kunne svare ut det donorne egentlig har lyst på. Så det var en slags, sånn som jeg har gjort før i livet, en slags integritetskall. På et eller annet tidspunkt må man bare bidra. Og så så jeg at tilbakemeldingen fra de frivillige og donorne
øker jo i takt med at vi klarer å levere. Så det er bare en sånn vinn-vinn-situasjon det siste året. Og nå ser jeg at jeg kan gå inn med litt fornyet kraft. Vi søker jo på en eller annen måte å få opp til fryteklinene til 3.0-versjon nå, og det har jeg også lyst til å bidra til. For jeg ser at det er et veldig viktig rom vi tar i økosystemet i Norge. Gjør du det her på dugnad nå, eller hvordan fungerer det her?
Inntil sommeren så har jeg gjort det, og så har jeg jo prøvd å finne en privat sponsor, noe vi har jobbet med ganske intens, for vi ser jo at det er behov for å øke min kapasitet. Jeg har jo jobbet egentlig ved siden av fulltidsjobb med det her.
Så vi får se om vi klarer det, og om jeg klarer å finne en privat sponsor til å i hvert fall frigjøre litt av min tid. Ja, for det er fortsatt sånn at alle pengene som doneres til Fritt Ukrina går til kjøp av materiell og transport av det nettet Ukrina. Alle penger som kommer inn skal gå til fronten, og det er vi veldig stolte av.
Du har lyst til å prate litt om matching i dag, for dere driver jo med mye pengensamlinger her i Norge, men du sier også at matching er utrolig viktig. Hva er det for noe? Jeg hadde lyst til å dele litt om måten vi jobber på, fordi den klassiske innsamlingens natur er jo at man samler inn penger, og så bruker man penger til å kjøpe utstyr, og så kjører vi det ned. Og det er jo en del av magien til Frytt Ukraina, at våre frivillige selv leverer
Og vi har jo sett gang på gang hvor viktig det er at ikke minst de får reist ned og tatt soldatene, sett inn i øynene, tatt det i hånda. Men også bringer tilbake med seg historier. Men så ser vi at ukrainerne selv ser også verdien av utenlandske fond og donorer. Og de får også økt entusiasme og engasjement lokalt når de da ser at de har utenlandske venner. Så vi ser nå at vi kan
i nesten 80-90% av tilfellene, få krone for krone. Det betyr at for hver krone vi kan få inn, eller hver bil vi kan levere, så kan vi få matcha med en ukrainsk donor. Og det gir en enorm nærhet at våre donorer vet at denne leveransen er så avgjørende, at det er en ukrainsk donor som er villig til å legge sine penger på bordet. Det gir en enorm eierfølelse, ikke sant?
Og det gir også en trygghet for oss og våre donorer at ikke den dronen eller bilen eller leveransen kommer til å stå på et lager etter en sted. Den er ønsket, den er betalt for, og det er en veldig god avtale oss imellom. Og til syvende og sist så handler det også om at man får bare dobbelt leveranse. I stedet for ti droner så kan vi levere 20. Og vi ser også at på ukrainsk side så er det en økt interesse
å matche våre kroner. Og ikke minst en økt utålmodighet og hastverk at det er også noe det gjelder på bakken. At det er ikke noe å vente med nå. For situasjonen i Ukraina nå, den er ganske kritisk. Vi har følt på en måte situasjonen og stemningen blant de som er helst lengst frem der. Nå var jeg jo i fronten for cirka tre uker siden, øst for Kharkiv, i Kharkiv-regionen.
Og der er det absolutt en mer realisme omkring hvordan man opererer nå. Man begynner å forberede seg på eventuelle tilbaketrekning, og man har begynt å bli mye mer fokusert på væren av soldatene sine. Man trekker seg litt lenger tilbake, man kanskje ikke tar de store risikoene, man har mye mer større fokus på droneenheter og oppbygging av
dronenhetene, nettopp for å kunne også spare liv og trekke seg tilbake. Det er en utrolig vanskelig situasjon for de å være i. Fordi de vet jo også at dronepiloter er jo en av de mest ettersøkte fra den andre siden. Så det er en måte en
med at de bygger det opp, så er det også en mye mer akutt forståelse for at det begynner å bli farligere og farligere for disse enheterne. Vi har jo nevnt det her på podkasten før, men det var den røde her, som spørte Unions her, som de tok ikke skarpskyttere til fange. De ble henrettet. Og nå har det også, når russiske er nå, har begynt å gjøre det samme med dronenpiloter, hvor de russiske krigsbloggere skriver rett ut at
hverken skarpskyttere eller dronepiloter tas til fange, for de ses på som for farlige til at de kan risikere at de blir byttet tilbake igjen og kommer ut på slagmarkedet igjen. Så det er ganske brutal virkelighet for disse dronepilotene.
Nå er jo i Kharkiv så besøkte vi Third Assault, og de er jo et maskineri i seg selv. De er jo utrolig attraktive som rekruttering, at folk har lyst til å bidra og jobbe for dem. Men de ser også at det de mangler mest av er ikke ren soldatkapasitet, men det er
Særlig IT-utdannet, helt utdannet ingeniører, altså de som kan gå inn i disse drone-enhetene. Det er de de mangler nå. Rett opp fordi det er der slaget kommer til å stå. Ført og solgt er det Ført og solgt Brigade, som er en av de virkelig elite-enhetene i den ukrainske herren. Det er fantastisk arbeid de gjør. Dette er et godt eksempel på den moderne forsvarsledelsen i Ukraina.
som nå kommer ut av denne krigen. Det er jo en helt annen måte å lede på. Den appellerer mer til de unge som har andre vestlige måter å tenke på verdisett. Og blir mer lik vår ledelse, med flat struktur, tillit mellom nivåene. Og den har de bare skjønt. Og ikke minst sett at det gjør at de får økt rekruttering, og ikke minst får større suksess på bakken, uten tvil.
Ja, for det er jo de som settes inn når Ukraina skal gjøre offensivoperasjoner, så er det gjerne de som fraktes til. Hvis du ser at Ferdasalpoged flyttes langs fronten, så vet man at noe er i gjæret. Det var de som ble flyttet til Avdivka rett før Avdivka falt, bare for å kontrollere tilbaketrykningen der. De har hatt noen motoffensiver i Harkiv eller Luhansk i sommer, så det er blant de eller den skarpeste enheten i det ukrainske forsvaret. Er det riktig å si det?
Ja, det vil vi kanskje si det selv nå. Når vi var der i hvert fall. Vi hadde jo et utrolig spennende møte med sjefen for etterretningsavdelingen, for hele avdelingen i hele brigaden. Og de ser seg selv selvfølgelig i sammenheng med alle andre på linjen, og
kanskje også ser sin egen rolle i sammenheng med de andre. For dette er jo et økosystem, så de er jo ikke sterkere enn det som også skjer ved siden av. Så de er ganske gode også på det. Mobiliteten har økt, det må vi også huske på. Det vi merker mer og mer når vi gjør avtaler om leveranser, så kan de allerede samme dag få beskjed om at de må flytte veldig raskt. Så den mobiliteten og forberedelsene for å flytte på veldig, veldig kort varsel,
har kommet oftere og oftere. Og vi ser når vi besøker for eksempel kommandobaser som er nedgravd, litt tilbake trukkent, så bruker de jo kortest mulig tid nå på å bygge de, for de vet ikke hvor lenge de er der.
Er det fordi Ukraina mangler soldater, så du må flytte de de har oftere rundt, eller hva er det som gjør at de er kortetid på hvert sted? Det er sikkert litt både og, det vet kanskje du bedre enn meg, men i hvert fall den tilfellet her, så handler det om at man bare skulle være tettest på, raskest mulig. Og så ser vi jo en...
en endring i linjene som gjør for eksempel at vi nå bidrar med gravemaskiner nettopp for å kunne på kort varsel kunne grave ut nye stillinger
både den ene og den andre veien. Ja, og det er jo dessverre mest aktuelt den ene veien nå, altså bakover. Ukraina er spesielt nede i Donbass på bakfottene, og de presses tilbake av Russland. Det beste eksempelet på det er jo Voludar, denne festningsbyen som holdt i to og et halvt år. Og så falt den, og nå rykker Russland videre nordover Ukraine.
derfra. Ukraina har fått en del kritikk for å ikke ha forberedt neste linje forsvar godt nok, og et par gravmaskiner fra Norge er nok ikke nok til å redde hele frømten, men kan du si noe om hvorfor det behovet for gravmaskiner nå er der, og hva det betyr? Bare for å fange opp det du sier, leveransene til fritt Ukraina, eller til og med leveransene fra Norge, redder jo ikke
Ikke avgjørende, men det er faktisk avgjørende for de enhetene. Og det er litt viktig å huske på, denne kommunikasjonen vår til våre donorer, eller de som er med å levere, det er faktisk avgjørende for den enheten, eller for den enkelte drone-enheten, eller for den enkelte soldaten. Så det er faktisk den ene gravemaskinen avgjørende. Og nå har vi satt i gang en liten pilot, vi hadde jo ut den forrige spørsmål om gravemaskiner, og har nå også fått donormidler til det, øremerker.
som betyr at vi nå kan levere våre første tre på trailer. Og det kommer til å være avgjørende, fordi enhetene kan raskt bygge nye stillinger, og kanskje også, som du sier, være forberedt til strategisk neste, eventuelt, om det skulle være nødvendig. Ja, og problemet er jo at mye av denne gravingen som ukrainerne har gjort, har jo blitt gjort for ham, og alle som har...
gravd mer enn bare å plante et epledre i hagen. Vi vet at det er jo fryktelig tungt arbeid når du skal grave skyttegraver som skjuler et fullvokstent menneske, men du skal også grave ned
tunge stridsvogner som skal graves ned og skjules. Og kommando-baser, for eksempel. Og de skal også graves med litt mindre gravemaskiner, slik at man ikke lager for store sår i landskapet, selvfølgelig. Og så skal de selvfølgelig bygges opp med planker og skjules. Kjempespennende opplevelser for meg, som er...
grønn politiker og skulle jakte gravemaskiner uten eksosfiltret. For det verste som kan skje er at vi sender og går i gravemaskiner med sånne der AdBlue-problemer som står i grøft fordi at CO2-renseanlegget ikke funker. Så det var litt morsomt å skulle finne gravemaskiner med mest mulig forurensing. Det er en krise av gangen, kanskje? Ja. Det var et rolig god tilbakemelding på gravemaskin-saken vår. Så det kommer til å være en kjempespennende serie i drift.
og ikke minst se om vi har truffet riktig tonasje, det gjør vi på 5-6 tonn
som vi har fått gode priser på i Norge. For noe av det som, hvis jeg skjønte riktig, når det gjelder gravmaskiner, er at de kan ikke være for store, for de skal også kunne fraktes rundt og gjerne skjules i en trelinje og ikke kunne oppdages av droner. Så det går jo fortere hvis du har en 50-tons gravmaskin, men den er jo et veldig enkelt mål. Ja, det er jo etrolig komplisert å flytte. Så 5-6 tonn er super. Traktograver også.
Veldig sjeldent å finne traktogravere i Norge. Vi bruker mest gravemaskiner på beltet, så det har vært spennende. Og så hatt en liten runde via minigravere, sånn som du sier. Minigravere er veldig søte og praktiske, og vi kunne trukket dem på egne biler, men de ble for små.
Det blir for små, ja. Det skal være en litt større minigrav enn 5-6 ton. Da jeg og Bjørn var med dere ned i februar, så fikk vi en god forståelse av hvorfor dere er så opptatt av å møte de som skal motta utsyret personer. Vi snakket litt om det allerede i dag. Men
Ukraina er fortsatt et av Europas mest korrupte land, det kommer man ikke unna. De stiger ikke nok på disse korrupsjonsindeksene, altså når jeg sier stiger så betyr det at det går riktig vei, de blir mindre og mindre korrupte for hvert år, men hvordan jobber dere med tanke på korrupsjon? Et godt eksempel da, helt konkret, vi leverte jo nå helt ut til Kharkiv, altså inn til i nærheten av Izium, og
For oss var det hovedsakelig også viktig for å se disse områdene. Husk at Izium har jo vært okkupert, og ble på en måte tatt tilbake igjen, og det var veldig interessant å se hvordan de prøver å ta tilbake reokkupert areal, og fortsatt en veldig underlig stille stemning der. Alle vinduene dekker til. Men i en sånn type overrekkelse, så er det jo viktig at det kan virke litt sånn rart at det viktigste er papirarbeidet,
Men noe av det viktigste vi bidrar med som en profesjonell partner for de er å kreve at papirene er i orden. Og det bør alle organisasjoner. Fordi hvis vi da tar snarveier eller tar lett på eksportpapirene eller overleveringspapirene, for eksempel vi opererer jo kun med etablerte veldig profesjonelle partnere i Ukraina som tar imot papirene,
som da signerer videre, som igjen må få inn signatur på at bilen er mottatt, som igjen må da levere inn godkjenning til departementet om at bilen er overlevert, at det er utrolig mange mekanismer her, og det er veldig tidkrevende. For vi vet jo hvordan byråkrati er, hvis du noen gang har hatt noe med kommunen å gjøre.
Men fy faen, det er jo viktig. Fordi det er sånn vi bygger et fundament for det nye Ukraina i fellesskap. Ved at vi er pirket til kravstor, nekter å levere ting fra oss hvis ikke vi vet at pyrene er klare til å bli signert. Det er to ting som skjer hvis ikke vi gjør det. En er jo at vi gir inntrykk av at det ikke er så viktig.
Og to, vi skaper jo også problemer for våre partnere i Ukraina, for hvis ikke de får signaturen, så kan de også bli bøtelagt. Hvor ble det av bilen? Og vi har hatt tilfeller av enheter i Ukraina som har mottatt materiell fra organisasjoner i Europa med store hjerter, med gode intensjoner, som har blitt alvorlig bøtelagt, fordi da er de tatt for smuggling.
Rett og slett. For de kan ikke dokumentere hvor bilen eller gjenstanden kommer fra. Så det blir tatt av ukrainske myndigheter for smuggling? Ja. Så jeg tenker det er et veldig godt tegn da. Jeg tar det som en veldig viktig signal på at de jobber ganske beinhardt for å finne ut hvordan de skal...
Men det er klart, dette er også avhengig av at utenlandske organisasjoner tar dette på alvor, og virkelig gjør jobben for arbeidet med eksport, import, signering, overlevering. Den beste måten å sikre det er selvfølgelig å være der selv. Til stedværelsen er det dere vil løpe til å ta. Hvor mange turer har du hatt til Ukrina nå? Har du oversikt over det? Jeg gikk inn i passet og teltet, så nå er vi på 12.00.
Rett og slett. Og vært noen fire-fem ganger helt i øst. Og det synes jeg også er en viktig del av min jobb. For min jobb er jo også å opprettholde og forsterke og sikre kontaktene med våre partnere. Og da må jeg være der. Det er litt sånn human relations. Jeg må jo være der, møte dem, følge med. Jeg er jo veldig, veldig opptatt av at alle våre leveranser skal være hyper relevant til riktig tid og riktig innhold.
Jeg har noen ting som holder meg våken om natten. En av dem er selvfølgelig at vi bidrar til at en eller annen enhet blir utsatt etterretningsmessig. Det kan vi komme tilbake til.
Men den andre uroen min er at vi ikke treffer planken på leveringen. Derfor skjer det utrolig mye logistikk og kommunikasjon før man leverer en bil eller en kolonne. Fordi det skal ta seg i bruk dagen etterpå. Når dere drar ut til frontlinjen, hvordan tenker dere på sikkerheten?
da, altså den rent fysiske sikkerheten, for dere er jo nærme nok til at det kan gå gærent av og til. Eller hvordan er det der? Nei, sikkerheten er en av våre høyeste prioritert, både for oss selv, og så våre frivillige, og ikke minst de vi leverer til. Og husk på at det er også en like viktig del av risikoaspektet, at vi skal ikke ta med oss en høyere risiko til de vi leverer til.
Jeg tør påstå at vi er nok en av de organisasjonene i Norge med noe mest erfaring og kompetanse på akkurat det med å drive god operasjon i Ukraina. Det handler jo om at vi har noen helt fantastiske folk med oss, tidligere operativ fra både politi og forsvar.
og etterretning, og har gode rutiner, og ikke minst er fleksibel nok til å endre rutinene ved behov. Det er nesten hver gang vi er på tur, så endrer vi litt rutiner. Og så har vi også opparbeidet oss til et fantastisk nettverk i Ukraina, og tillit til at vi også får den informasjonen vi trenger til enhver tid for å sikre. Og hemmeligheten her er at vi er fleksibel på bakken, åpen for endring, og ikke minst...
gjøre vurderinger i samtid. For det jeg husker fra den turnéen vi var med i februar, så skulle dere ut
Jeg husker ikke om det var i arkiv eller hvor det var. Det er jo egentlig ikke så farlig. Men da valgte dere å snu. Dere droppa et besøk på grunn av sikkerheten. På ganske kort varsel. Det er en kjempeviktig del av operasjoner. Det kan du spørre tidligere spesialsoldater om. En av de viktigste elementene i operasjoner er at man endrer evner og endrer på kort varsel.
Og har alltid planer videre om hva man skal gjøre. For det viktigste er jo selvfølgelig leveransen. At vi får overlevert det vi skal og dra igjen. Og så skal vi ikke undervurdere likevel den nærheten og den takknemligheten. Det at vi kommer så langt og faktisk tar det i hånden og ikke bare dropper det i krako. Det er en utrolig verdi. Når du drar ut til fremten, hvor nærme er det der? Sånn at du kan se russiske soldater med en kikkert? Nei, det ville vært helt uansvarlig.
Vi skal ikke utse at det var frivillig eller meg selv for det. Det er krevende nok å dra til linje to. Det er krevende nok i seg selv, sikkerhetsmessig. Også
får vi jo ekstremt gode anbefalinger fra de enhetene, ikke sant? Som vi besøker og som på en måte også er vertskap for oss da. Ja, det er jo de som kjenner situasjonen aller best. Vi må også snakke litt om hvem det er som støtter dere, for dere har alt fra styrterike redderfamilier til fotballsupportere i Bergen og enkeltpersoner. Ja.
Det er jo helt magisk, og det viser jo bare at den undersøkelsen ble gjort nå med, hva var det, 80 prosent pluss av norske befolkninger er positiv til å fortsette å støtte til Greina, hvis jeg husker rett.
Det burde jeg huske, for det var vel snakket om på podcasten. Men det var noe samtale for et stort flertall. Og et ganske stort flertall for at Vesten skal øke sin våpensutte. Men det er for å gå tilbake til og lytte til denne episoden. Det som vi må bare få lov til å være litt godt etter nå. I natt drømte jeg at jeg spiste verdens største marshmallow.
Da jeg våknet, var puta borte. Der fikk du kjulelite til verdens aller verste vitser av Marius Horn Molaug. Fortsettelsen kan du strømme når du vil, kun hos Fabel. Kom i gang på Fabel.no og prøv gratis i fire uker. Fabel, litt til oss. Det er veldig tydelig å gi til kjenner, særlig også til dine lyttere, er at
alle nivåer er utformelig. Og alle nivåer ønsker, alle samfunnsnivåer, alle typer bransjer, alle typer folk ønsker mer handling foran ord. Og alle våre donere er jo like viktig. Vi har jo enkeltpersoner som overfører 50 kroner om måneden, 100 kroner om måneden, 1000 kroner om måneden, 2000 kroner om måneden til små og mellomstore bedrifter og enkeltpersoner som også gir, så det gjør vondt. Det svir skikkelig.
Det viser også at vi har truffet også en nerve at folk ønsker denne direkte kontakten med de som mottar donasjonen. Det går ikke inn i et stort sluk. Hvis du har lyst, så kan du følge bokstavlig talt donasjonen fra start til slutt. Du kan til og med, hvis du har lyst, bidra til å gjøre det selv.
Det tror jeg gir en enorm empowerment til de menneskene. Du trenger ikke bare å sitte og se på Dagsrevyen og riste på horda og virke. Her kan jeg egentlig ikke spille noe veldig stor rolle. Jeg er superstolt over de store, og jeg er superstolt over de små. De drar med seg et engasjement i sin nærmiljø.
Nå har vi nettopp fått en vanvittig donasjon igjen fra en veldig stor aktør i sentragruppen, som virkelig går foran og viser til at man har muskler hvis man vil det handle om prioritering. Men den ydmygheten har jeg også overfor Stian, som var en av våre måneds støttespillere, som gir fra privatøkonomien sin. Fordi han anerkjenner at det er noe det gjelder. Og brandsupporterne, det er også bare et fint bilde på at
Alle kan i sitt nærmiljø eller sin entusiasme finne kanskje noe som akkurat det her, det angår meg også. Nå skal brannsupportene samle inn mest sannsynlig til en ganske stor leveranshet på nyåret.
Og jeg synes det er helt magisk. Jeg har ofte gått og tenkt på hvordan skal vi overføre lidenskapen for fotball til en lidenskap for å gjøre noe større enn seg selv, og det har de faktisk klart. Det er utrolig imponerende. Og ikke for å skryte av flere supporter, så lurer jeg på Tone Krøtt, altså de som heier på Molde, også har noe større
for å få støtte til Ukraina, hvis jeg har en kompis som er ivrig mållesupporter. Jeg lurer på om de kjøper klistremerkene sine fra Ukraina. Men det... Det er sånne små ting som gjør at du faktisk bidrar. Og det er ikke så mye som skal til. Det er jo...
en ting er leveranse, andre er å skape en folkelig debatt. Ikke sant? På alle nivåer. Du trenger ikke å være super akademisk, eller utdannet, eller du trenger ikke å ha super nerdy innsikt i alle dronetyper for å faktisk engasjere deg og spørre, er det noe jeg faktisk kan gjøre? For å fremheve litt Bergen nå, jeg er alltid imponeret, nå bor jeg jo i Bergen, men det er jo
Det er så mye engasjement fra forskjellige nivåer i Bergen, og det er viktig at alle som bidrar til organisasjoner, uansett hvilken organisasjon det er, spiller en helt avgjørende rolle. For det er et økosystem her, der vi alle har våre roller å spille, og vi alle bidrar. Og ukrainerne er veldig, veldig tidlige på at det er summen av alle engasjementene her som gjør at de kommer til å vinne krigen. Jeg er ofte helt i starten av mitt virke i fritidskreina i fjor høst da.
Jeg kom frem, og vi overleverte det vi hadde tatt med oss, som hadde jo en reell verdi. Vi snakker flere millioner, ikke sant? Men de første gangene var jeg sånn skamfull. Hva faen jeg skulle hatt med en F16, ikke sant? Det føltes så utrolig puslet ut. Det var nesten så jeg følte at jeg nesten ikke burde vært der med så lite, for hva gjør det? Men de er utrolig dyktige til å minne deg på at det er jo summen av alt dette her.
som er helt avgjørende. Og for disse enhetene, ja, de får materiell via de vanlige linjene i forsvaret. Men det er faktisk en mellomskikt av materiell som er utrolig krevende for de å få tak i, og som tar veldig lang tid. Det er biler, det er droner, verktøy. Det kan virke litt sånn absurd å få til en verktøykasse. Eller vi levert jo nå en helt fantastisk pakke til 6th Regiment.
med nettopp hva er en droneenhet på fire mann trenger av loddestasjoner, drill og så videre. Akkurat det er faktisk veldig vanskelig å få tak i. Og folk tenker at kanskje ting er billigere i Kreia, men akkurat nå så er slik materiell både dyrt og vanskelig å få tak i. Så vi spiller faktisk en avgjørende rolle at de kan være operativ. Altså uten vår donasjon så hadde ikke den droneenheten
Kunne blitt startet opp Så raskt, og ikke minst ha et såpass god Og profesjonell utstyr Det har vi snakket om litt før sendingen At dere også har begynt å skreddesky Pakker Så i stedet for å sende en loddestasjon Og så må de til noen andre For å få kobbertråd Så har dere begynt å sette en slik Form for pakker, og hvordan fungerer Nei
Vi kommer til å lage en sak nå på Flyttekreina på dette med pakkatering, så de kan jo følge med når den kommer. Men det er en helt fantastisk modell. Da kan vi lage pakker. Bil, kabeltrumler, loddestasjoner, spesialverktøy, kommunikasjonsutstyr. Nå har vi begynt å se på Starlinks, datamaskiner, tablets. Da kan vi sikre pakker, og så kan de få lov å gjøre det de er gode på.
Og det er å vinne krigen. Så de slipper å løpe til postkontoret fem ganger og finne forskjellige donorer og jobbe med det. Det er vår jobb, å være logistikkhøbben. Så vi leverer ganske heftig på det, og det krever jo en enorm kommunikasjon.
typer, kapasitet, hva er det de skal ha, så vi bruker masse tid på det. Men det er ikke bare vi som gjør det, det gjør også de i Ukraina. Nå skal vi i gang med et ganske stort matching-prosjekt sammen med
Ukrainas største fond. De har vært omtatt litt i norske medier. Comeback Alive. Stemmer. Vi hadde jo en episode med Kate tidligere i juni, tenker jeg. Så hvis du vil høre mer om Comeback Alive, så kan du gå tilbake og høre på den. Det er imponerende arbeid de gjør. Helt fabelaktig arbeid. Og jeg skal hilse masse fra Kate, faktisk. Så vi jobber masse med henne nå. Og
De har også knukket en kode på pakketering. Og så sjekke ut et prosjekt som heter Dronefall, for eksempel. Man skredder sine pakker slik at de kan få lov å gjøre enheten å gjøre jobben sin, og vi lager pakka og leverer. Og de har også knekt en kode på ukrainske donorer. De har jo fantastiske store avtaler med en av Ukrainas største bensinstasjoner, for eksempel.
Det er så mye per liter når man kjøper som går inn til dette fondene. Så de har også gode muskler til å levere ut store pakker. Comeback Alive er jo da den eneste ikke-statelige aktøren i Ukraina som også har lov til å kjøpe våpen og våpensystemer. Så det sier noe om hvor
store de er. Jeg vil også snakke litt om hvorfor dere tar med dere kjendiser på turen, eller gjerne folk med litt makt eller innflytelse, for det husker dere har hatt med flere profilerte mennesker på tur, og jeg husker da jeg dro ned sammen med dere, så gikk praten om hvem dere burde prøve å få med neste gang, og hvorfor er det viktig for dere? Ja.
Det er jo veldig bra at Ola og Norman også får bli med, men det virker som de har en slags strategi på å ta med beslutningstagere nedover. Det er to grunner. En av grunnene er jo at vi
er du en donor på en eller annen måte, så ønsker vi å gi dere den samme opplevelsen av nærhet til leveransen som vi har opplevd selv.
som er ubeskrivelig. Jeg unner alle å få den opplevelsen, og gjerne helst som donor selv. Det handler egentlig ikke om du gir 10 000 kroner, eller 100 000, eller en million. Det handler om at du virkelig kan være med på den overleveringen. Mange av våre leveranser har vært donorer selv, eller innsamlingsaksjoner dratt i gang av personer som har en viss offentlighet. Nå hadde vi nettopp Trønderkonvoien på tur,
Fy faen, det er for en gjeng. De dro i gang hele sitt nettverk og fikk ganske mye tilbakemelding og ganske mye penger inn og var med selv og overleverte det. Og så kan vi sikkert få tilbakemelding, kanskje man til tider også kan være litt for strategisk. Faktumet er at opinion makers i Norge, som er et såpass tett, vi er jo ganske lite samfunn som sånn, har faktisk noe å si.
og den opplevelsen av å få lov til å reise til Ukraina på den måten at man ikke kommer tomhent. Det tror jeg er en veldig viktig opplevelse for enkeltpersoner. Og da handler det både om vanlig første reis, som vi alltid prøver å sluse inn, for det er viktig for meg at vi bruker det engasjerte frivillige vi har. Men kanskje også de som
burde ha kommet seg til Ukraina for lenge siden. Og virkelig sett at det foregår et parallelt samfunn der. Det er ikke en unntakstillstand. Og jeg mener ærlig oppriktig at den opplevelsen av å kjøre en pickup ned og kjøre over grenser, merke hva en grense er. De fleste nordmenn har jo glemt hva en grense er. Vi kan jo kjøre tur i tur i Italia og ikke passere en eneste grensekontroll. Det endrer måten du tenker på Europa-
Og så er det jo en faktum da, at folk kommer tilbake og har en endret opplevelse av hvor mye det haster, og jeg
Jeg skulle ønske at flere tok turen, rett og slett, og var et par dager i Lviv eller Kiev eller lenger inn. Og det setter også ukrainerne veldig pris på. Og hvis vi skal snakke litt om stemningen når dere drar ned, og også hvordan den har bølget litt siden 24. februar 2022. Hva...
Du har sagt at de blir veldig glad for at dere kommer ned og faktisk møter dem og leverer utstyret. Kan du si noe mer om hvordan stemningen er på siste tur nå for reaksjonen? Jeg er veldig glad du spør, fordi jeg opplever at mange av de nyhetssakene vi får i Norge er litt depressive. Det vil mest sannsynlig være det hvis du spør sivile på gata i Kiv.
så vil det være en trøtthet, det vil være en søken etter hva er egentlig utfallet av en fredsplan. Hva skjer nå hvis Trump blir valgt i dag, eller i morgen blir det vel? Hva er egentlig utfallet? Og de begynner sikkert å vende seg til tanken av å avgi areal, av hva kan stillestanden være, hva er...
Men når vi er i frontområdene, eller lenger ned mot Sappo, var vi også for en måneds tid siden, så er det veldig lite å spore av den type. De har ikke kommet til et punkt der de begynner å se enden. De er i det, og de står i det, og det er en enorm kraft som er veldig praktisk. Dette er det vi skal, dette er målet for neste måned, dette er våre ordre.
De lever veldig i nue, samtidig som de bygger opp arsenal. Jeg kunne tenkt meg flere rapportasjer fra den type entusiasme, den type pågåenhet, den praktiske operasjonsfølelsen. De har jo ikke noe valg.
Hva er alternativet? Så det har vi snakket om før, at det er jo en form for optimisme som kom ut av kursk, og det var en slags empowerment det også. Men man kan fortsatt være realist, og tilbaketrekning selv er ikke mer enn en realistisk forståelse av situasjonen på bakken. Ja, man har tatt slaget, men ikke krigen, kan man si. Eller slagord som... Ja, og så er det jo...
Man må ikke la være å snakke om at de mister veldig mye folk. Og det går inn på dem. Husk at dette er nærhet til medmennesker, slik som du og jeg. Det er slik som du og jeg skulle ha mistet venner, nære venner, og likevel skulle fortsette å kjempe.
Og derfor er for eksempel denne kjølebileveransen vår så viktig. For det er da noen studenter, er det, som har samlet inn penger til en kjølebil? Ja, eller jeg fikk jo egentlig en forespørsel fra vår partner, en av våre viktigste partnere i Rene, om at det var behov for sånne type biler. Fordi det var situasjoner at vi hadde
at fallene lå rett og slett og ble ikke fraktet hjem til sine nærmeste. Og det handler egentlig ikke om at de må fraktes hjem for å gravlegges. Dette er en avgjørende, psykologisk viktig handling for at familiene skal få lov å gravlegge sine barn og gå videre i livet. Det er en helingsprosess som ikke kan startes før de er kommet hjem. Så som sånn som Third Assault, som fikk denne kjølebien samlet inn av Sjur og Jan,
med hjelp av Dag Steinfeldt og Co. Og faktisk Delta Negocia gikk inn og sponset en del av denne kjølebilen. De trengte den, virkelig. Og det var en helt fantastisk opplevelse å høre han som hadde ansvaret for den enheten, Bogdan, om hvor viktig det var for enhetens attraktivitet. At foreldrene sa, ok, du kan få lov å verve deg til third assault, for vi vet at
Den respekten vil bli vist deg også hvis du blir tatt med hjem igjen, rett og slett død. De har en helt fantastisk uttrykk i ukrainsk. Jeg skal ikke prøve meg her. Du får spørre Ingun Lunde eller noe sånt, som heter at når du er en soldat så har du et skjold. Du står med et skjold. Men når du blir fraktet hjem som en fallen helt, så blir du fraktet på skjoldet. Så på kjølebilen så står det her kommer de fallende hjem på skjoldet.
Det er en veldig viktig del nå av avtalen mellom soldaten og enheten. Hvordan man også blir behandlet hvis man skulle bli drept.
Du sa før sendingen at du ville snakke litt om det å bevare menneskeligheten, og det går litt inn på den likebilsituasjonen, men det er jo ekstremt mange videoer fra krigen som beveger
brutale dronevideoer som viser drap på russiske soldater som postes av ukrainerne, gjerne med litt dramatisk og av og til morsom musikk også. Vi har Magyar, denne legendariske droneoperatøren, som...
legger ut veldig imponerende videoer av hvordan de jobber, men med morsomme kommentarer og hvor man gjør det nærmest til underholdning, å se russiske soldater bli slakta. Og det
Man kan helt sikkert forstå hvorfor det blir sånn, for det er en krig, og det er Russland som angriper Ukraina, og de forsvarer seg. Men du har også sagt at jeg er ganske opptatt av å prøve å ta vare på denne menneskeligheten. Kan du si noe om det? Akkurat den bruken av dronevideoer og sånn, vi deler ikke slike. De dronevideoene eies av de som har utført det håndverket.
Og så er det ikke opp til oss å mene noe om hvordan de skal presentere de. Jeg tror alle som har lest krigspsykologi vet jo at det må være en form for oss og dem for å overleve. Og ikke minst menneskelig humor er jo en slags forsvarsmekanisme. Men det vi ser er at de parallelt med det
ser hvor kjørt det er den menneskeverde. Hvor mye er et menneske verdt? Og de jobber jo beinhardt med å sikre at
hvis kompisen din faller eller blir skadet. Det er evakuasjonsfokus, det er hvordan du skal holde kompisen din i livet, som du ikke ser dessverre på disse videoene. Der tråkker de bare over kompisen sin, disse russiske soldatene, og går videre. Det kan virke for oss som om det er lite empati å spore,
Vi vet jo selvfølgelig ikke hva den russiske soldaten her tenker på mens han tråkker over kompisen sin, men det oppleves brutalt og umenneskelig. Og det er til tider krevende, tror jeg, for ukrainere å beholde den, for det er jo mange som faller for tiden. Alle skal vises den samme respekten, og skal fraktes hjem, og skal ha den samme verdigheten gjennom hele løpet.
Det krever jo en helt annen modell for ledelse, en helt annen modell for hvordan man trekker seg tilbake, hvordan man jobber, ikke minst hvordan man prøver å bevare og sikre minst mulig skade til å binde med. De har jo ingen å tape, slik at det viktigste er egentlig ikke å bli skadd til å binde med. Og det er jo en helt annen krigføring nå enn hvis dere har sett den der
Fine i skogen-dokumentaren som går nå på NRK, som er det jeg har fått tak i, som handler om denne gjengen i skogen som forsvarte toglinjene helt i starten av krigen opp mot den russiske grensen. Da var det jo veldig kaotisk og tilfellig, og heldigvis har de skjønt nå at med litt annen struktur og litt annen ledelse, så har man muligheten til å bevare egentlig livet til veldig mange. Og et liv spart er jo også en familie.
som da slipper å miste
En som betyr mye for dem. Og det er jo den viktigste ressursen til Ukrine er jo de menneskene de har. Det sier de selv også. Og det var sånn nå da vi i fjor hadde besøk av han som er fungerende ukrinsk ambassadør til Norge i podcasten, så snakket han en del om hvor viktig det var for Ukrine å ta vare på de menneskene de har. Ja, og kan jeg bare si en ting også om dette med menneskeverdet? For husk at dette er helt i tråd med det vi ønsker de skal ha.
I fremtidige EU-søknader, for å være veldig, veldig kynisk, så handler det om demokratiske prinsipper, om enkeltmenneskets betydning for samfunn, som er en helt annen måte å tenke på, som den yngre generasjonen har med seg nå inn i en hel militarisert samfunn, som vi tar for gitt.
Mens vi må huske på at vi må hjelpe dem å beholde den verdigheten til et menneske. Vi må hjelpe dem å bidra til at verdien av et menneske, sånn som du og jeg oppfatter det, består. For den kan gå tapt i unntakstillestand. Og de gjør en utmerket jobb med å prøve å bevare den verdigheten, parallelt med at de skal føre en krig som handler noen ganger om kvantitet, og ikke bare kvalitet.
Så det er vår jobb, tenker jeg, som felles europeere, å ha fokus på den felles identitetsforståelsen, at hva er det egentlig de slåss for? Jo, de slåss for den her verdigheten og identiteten som vi ønsker de skal ha med seg videre. Og det er en jobb de gjør nå nesten på veggen av hele Europa, føler jeg.
og står veldig alene i det. Vi har snakket litt om sikkerheten dere har rent fysisk, men du er også ganske opptatt av etterretning og etterretningstrusjelen. Hvordan er det? Er det folk fra den russiske ambassaden som prøver å melde seg inn i fritt Ukraina, eller hvordan er det her det foregår?
Jeg kan si såpass mye at vi har veldig høy fokus på det. Etterretningstrusselen også mot humanitære, frivillige organisasjoner som leverer til Ukraina er økt. Samme har vi sett at de har varslet i Sverige og Danmark. Så det er ikke bare mot norske organisasjoner. Det har jo vært flere saker om frivillige og organisasjonsledere som har vært...
Nemt i IMSE-grupper på Telegram, ikke sant? Og er på svarte lister her og der. Og jeg tror ikke vi skal være naiv, så derfor har vi veldig stor fokus på etterretningstrusselen på måten vi opererer på. Og det vet jeg alle organisasjoner har, men jeg tror i tiden fremover, når vi ser disinformasjon, når vi ser hvor farlig det egentlig kan være ved å dele for mye, gi for mye, så ser vi at vi skal tro at det er en minke
når vi går frem mot 2025, at vi skal tenke motsatt, at skal vi bevare vår operasjonsleveringsdiktighet, så er vi nødt til å ha enda større fokus på det. Vi er jo blitt en ganske stor organisasjon. Var det noen estimat på hvor stor verdier dere har levert? Det burde jeg sikkert spurt deg om på forhånd. Neida, det er
Altså nå har vi i hvert fall fått inn verdier nå. Vi har jo bygget noe, vi er nok oppe i 150 millioner nå. Og det er store verdier. Og da har vi ikke engang begynt å finregne på alle donasjoner som er noen gang vanskelig å være i sette. Vi er litt forsiktige med det.
Men ikke bare det, ikke sant? Det er et maskineri av mennesker som deltar, det er et maskineri av folk som bidrar, som også ønsker å bidra offentlig, og det er vår jobb å bevare sikkerheten og integriteten til oss og våre donorer og våre frivillige, slik at vi kan fortsette å operere. Men ut fra det du sier om etterretningstryksene, så kan det høres ut som dere kan bli satt i en slags kvis der også, fordi dere er en frivillig drevet organisasjon som er avhengig av ...
folk som vil hjelpe til, men så er det likevel nødt til å være litt skeptisk og kanskje ikke slippe alle inn med en gang. Er det et dilemma for dere også? Det er ikke et dilemma. Det betyr bare at vi må gjøre en grunnig forarbeid. Og at vi har god kontroll på alle våre bevegelser og folk som er innom og ut. Jeg personlig som nå
som generalsekretær, til og med på alle mulige plattformer, mottar jo forespørsler som er helt klart enten bats, eller er faktisk hedre eller...
helt reelle forespørsel fra noen som man ikke skal svare på, for å si det sånn. Hvordan da? Kan du si noe mer om det? Altså, du og jeg har sikkert gjennom oppdraget av årene, alle har jo mottatt sånne venneforespørseler på Facebook fra noen som egentlig ikke er en ordentlig person. Så det kommer flere og flere sånne. Og så tror jeg vi skal, så ser vi også en økning i interesse, ikke sant? Det betyr at du må til enhver tid holde tunga beint i munnen, for vi er jo som et folkeslag egentlig
ganske møtekommende og naive. Så det er noen ganger litt smertefullt å være avvisende, eller kald, eller kritisk, eller spørrende. Men det tror jeg er en verdi man dessverre må ha med seg inn, hvis man skal jobbe i et sånt miljø, der vi vet at russisk etterretning er overholdt. Har du noen konkrete eksempler på det? Har du opplevd det ute på reise, at han eller hun der var litt veldig interessert? Hvordan merker dere det ute i feltet?
Ja, altså det vil alltid være noen som er interessert. Det er alltid vanskelig å vite. Så vi holder ting tett til brystet, og vi deler veldig lite. Jeg tror operasjonssikkerhetsmessig er det ikke bare hva Frutt Ukraina gjør, men det er også hva alle andre organisasjoner gjør i Ukraina. Vi har jo opplevd
der kanskje man har vært litt for åpen, eller litt for frilint, eller tatt litt for lett på ting. Og så har det vært tilfeller i Ukraina også, med trussel om eller sabotasjesituasjoner. Så jeg tror ikke vi skal, altså vi skal ikke bare ta ansvar for oss selv, men vi må også ha en felles risikoforståelse. Fordi vi ser jo i andre land, hvis det er noe som skjer med en frivillig organisasjon,
så vil jo det gi ganske alvorlige implikasjoner eller konsekvenser for alle andre frivillige organisasjoner. For det handler om at våre frivillige også skal kjenne på at de innenfor det vi kan bestemme, er trygge og at vi har gode rutiner og at det er fortsatt ok å reise dit. Så den felles risikoforståelsen av å operere på bakken er kjempeviktig. Og noe vi heldigvis jobber med på tvers av organisasjonene,
Så jeg har god kontakt med de andre organisasjonene i Norge som gjør det samme. Og jeg føler at vi bidrar å hjelpe hverandre og oppdatere hverandre på behov, enten det er praktisk eller sikkerhetsmessig. Og det tror jeg er helt avgjørende. Skal vi kunne fortsette i flere år?
I spillet dine i dag, tirsdag ettermiddag, nå skal amerikanerne gå til valgulene. Jeg lurer på om vi skal dele denne episoden her i to, så du som hører nå, du vil nå allerede ha hørt det Natalia skal prate om, så tusen takk for at du lyttet på det som da var del to av samtalen med Natalia Golis.
og ha en fin dag videre. Du, vi må vaske klær. Er strømmen billig nå? Sjekk appen. Jeg lurer på hvor mye strøm vi bruker på en dag, ja. Sjekk appen da vel. Hvilken app? Fortum-appen. Fortum-appen gir deg oversikt og trygghet. Kanskje det er derfor vi er Nordens mest valgte. Nei, da er det helg. Det ser godt ut, og spiser bare igjen. Det er helg jo.