FIKEN Superenkelt regnskap
Se nå på TV2 Play
Med Svea på laget er det enklere og raskere å lykkes. Få bedre likviditet, friskmelde økonomien eller samle dine lån. Svea. Vi heier på mennesker og bedrifter i endring og skaper finansielt handlingsrom.
Velkommen til Ukrinapodden. Nå er vi fortsatt i Arndal. Mitt navn er Tormod Malvin Seter. Det er torsdag i dag. Vi slipper denne episoden litt senere i uken. Med meg i denne stuen så har jeg min faste makker. Jørnsson Henriksen, ukrinaspartist i Netavisen og leder av Norsk Ukrinsk Vendeforening.
Og så har vi da satt en slags Ukraina-podd-rekord denne uken, for vi har aldri hatt to gjester som har vært med på to episoder i løpet av samme uke, der vi har fått tilbake to flotte karer fra HMM helsehjelp. Velkommen til Paul-Christian Moenkel, Thor-Fredrik Müller. De som lyttet til Ukraina-podden fikk jo en liten introduksjon på mandag, hva dere gjør, hva dere holder på med. Jeg vil gjerne gå litt dypere inn på det. HMM helsehjelp, hva gjør dere da?
Vi leverer, som det sier seg i navnet, utelukkende helsehjelp. Medisinsk helsehjelp til forsvaret i Ukraina, til frontlinjen. Og det værer seg alt fra mobile operasjonstuer, som kanskje er det viktigste og mest resultatringende. Og så leverer vi støttekjøretøyer som henter de sårede soldatene. Og så leverer vi medisinsk forbruksmateriell som turnikeer, bekkenturnikeer, bandasjer og alt som vi til hvert tid får behovsprøvd.
Hvorfor får dere alt dette utstyr fra Fjellshutra? Blant annet har et visst samarbeid med Haukeland, en universitetssykehus i Belgien. HMM står for Haukeland, Movinkel og Møller. Fra dag 1 har vi hatt et tett samarbeid med Haukeland sykehus. Syv dager etter krigen brøt ut, sendte vi vår første trailer med medisinsk forbruksmateriell fra Haukeland sykehus. Så vi får veldig mye utstyr fra de også.
Og dere var da veldig, veldig tidlig ute på å begynne å sende nødhjelp til Ukraina. Hvor kom det engasjementet fra? Nei, som resten av verden så satt vi og så på nyhetene og følte retorikken mellom USA og Russland, og de spøkte med at invasjonen skal skje, det og det klokkeslette, og plutselig var det et faktum.
Og da forstod vi jo etter hvert hvor alvorlig dette kom til å bli. Jeg har bakgrunn fra forsvaret med befalsutdannelse, og vi lærte litt om det russiske regimen, og hvordan man tenker på mennesker på en annen måte. Så vi skjønte at dette kom til å bli brutalt. Jeg tok kontakt med Eivind Hansen som er direktør på Haukeland sykehus og CFO i Helsevest, og han var jo umiddelbart positiv til å sende overskuddsmateriell.
Da fikk vi også kontakt med lege Anna Tribis, som er vår viktigste bidragsyter i stiftelsen. Hun er både ukrainsk kirurg og har vært i Norge i 12 år, men også
en veldig viktig kommunikasjonsperson opp mot Ukraina. Både mot forsvaret der og mot helsepersonell som vi er helt avhengig av å ha hver eneste dag. Det som startet med en trailer i mars 2022 har jo utviklet seg til å bli veldig, veldig mye. Dere er vel, hvis jeg tar helt feil, så er dere
den største organisasjonen som donerer utstyr til Ukraina? Altså hvis vi tar med av alle andre organisasjoner, det er veldig mange bra organisasjoner der ute som har gjort veldig mye bra, men det er jo de som har donert størst verdier, sånn sett. Hvordan har det fått til å bli så enormt store, og kan dere gi noen anslag på hvor mye dere har sendt ned? Ja.
Vi har sendt verdier for ca. 150 millioner kroner. Dette er jo store pengedonasjoner fra aktører som har vært med oss helt fra starten av. Vi utvider jo stadig bekjennskapskretsene og får flere og flere med oss etter hvert. Etter hvert så vil vi vise hva vi gjør, og vi viser at det fungerer. At vi har et system som fungerer både i Norge, men også på mottakssiden.
Vi er veldig opptatt av å kvalitetssikre alle leveransene i alle ledd. Vi er et land som er plaget med mye korrupsjon og så videre. Men det har bygget veldig godt på seg, og det som vi er veldig opptatt av er at vi får folk med oss som føler at vi har et eierskap i HMM. Når de slutter å si dere, men de sier vi i HMM, så har vi oppnådd akkurat det som vi ønsker. Og det ønsker vi på en måte både med store og små og utenlandske.
Vi har fått enkeltdonasjoner fra 50 kroner til 5,5 millioner kroner. Og aktører som er oppe i sum langt over 10 millioner som ønsker å jobbe videre med oss. Hensihjelp er veldig lite kontroversielt. Det er veldig lett å engasjere seg i noe som utelukkende bidrar til å redde liv.
Så du kommer litt under huden på folk og deres følelser i sving. Når man ser at man har et eierskap til dette og virkelig kan være med og hjelpe og ser veldig konkret at der er resultatet det vi har vært med på, så
Det er en god ting, og da sprer det seg ganske fint også. Når det blir så store som dere har blitt, så må det jo alle frivillige organisasjoner møte et vippepunkt etter hvert, hvor det tar veldig mye tid bare å administrere. Hvordan løser dere det her? For det her er jo ikke noe dere kan gjøre på torsdager etter middag, så er det ferdig.
Vi er jo i den hele situasjonen at vi har jobber og er investorer og kan jo si eierskap nok til at vi har råd til å drive med dette. Alle våre fritider og helger og ferier går jo med, men det er så ufattelig givende. Måten vi kan skalere dette opp på er at vi gjør det veldig enkelt. Vi har fått logistikken på plass, vi har trygge mottaksapparat gjennom forsvaret i Ukraina,
Så vi kan skalere dette opp til ganske store nivåer, langt større enn det vi har i dag, ved å være trofast mot konseptet. Helsehjelp, sykehus, mobiloperasjonsstøver og mobile tannhelskliniker, det er veldig enkelt og lett angripelig. Så våre sponsorer forstår dette.
og de synes det er veldig kjekt å ta eierskap til det. Så vi har fått noen som støtter en mobil operasjonsstue, vi sender den ned, og så får de dokumentasjon tilbake, hvor det behandles opp til 100 soldater hver eneste dag.
Takk på, altså, det er jo veldig konkrete bidrager dere gjør, og får dere jo sikkert en del innsikt i hvordan det står til på ukrainsk side når det gjelder sanitet generelt. Og vi har jo fått vitnesbyråd og rapporter om at medier offensivene i Donbass
De kverner på og kverner på, så blir ukrainske både samfunn, men særlig de ved fronten, veldig utmattet. Hvorfor står det til med saniteten? Er de like strekt som resten av det ukrainske forsvaret? De bærer veldig prege av dette, naturligvis. De tilbakemeldingene vi har fått når vi spør hva er dere mest bekymret for nå, hva er dere redd for nå, så er det at det vi så bekymrer oss mest,
er hvis ikke vi fortsatt får hjelp utenfra. Det som dere har bidratt med har reddet tusenvis av soldatliv, og når det stopper opp, det er vi veldig, veldig redde for. Men det er klart når de vet, hvis en soldat vet at han har saniteten i ryggen, så har han den tryggheten er veldig, veldig viktig for hvordan jobben han skal gjøre. Og blir du såret,
Så får han to medsoldater til å hjelpe seg i sikkerhet. Det skjer ikke nødvendigvis på andre siden. Så den styrken de har mentalt er avhengig av hjelp i linjene rett bak. Det føler jeg har vært noe som har poentert oss veldig mange ganger og som de setter veldig høyt.
Vi hadde en episode med forsvarssjefen, og han var jo inne på akkurat det samme som du sier der, at det er flere elementer med dette. En ting er det moralske ansvaret som man har overfor soldaterne sine, men også den moralen de har, kampviljen og moralen som de har når de vet at hvis det skjer noe så vil de bli forsøkt reddet.
Men også et annet poeng med at det at soldater overlev, og kanskje potensielt kommer tilbake til avdelingen etterpå, bidrar jo til at soldater som lever lengre bygger seg opp med kompetanse, styrker sin egen overlevelsesjans gjennom den kompetansen, og du får en avdeling som institusjonelt lærer å bygge kompetanse. Men så russland på andre siden, de har mistet folk hele tiden. Så
Får dere noen feedback om at dere ikke bare redder liv, men at dere også bidrar til Ukrainas kampeemne? Ja, det vil jeg absolutt si. Dette henger jo nede i sammen, og den spørsmålet
styrken de har, blant annet på grunn av akkurat dette er viktig. Nå er det jo mange som blir skadet ganske vesentlig, så de får ikke anledning til å komme tilbake der de egentlig var, men ukrainene er også flinke da, gjennom rehabiliteringsprosesser, og de kan komme tilbake på andre steder. De sitter på enormt på kompetanse. De er veldig flinke å bruke menneskene. Jeg må si det er et folkeslag som har imponert meg ekstremt i forhold til nettopp dette med moralen, og hvordan de tar vare på hverandre.
Så jeg tror de har et definitivt fortre når det gjelder hvilke type mennesker de er.
En historie som gjorde veldig stert inntrykk på meg var under kampene i Mariupol. Så var det en kar som heter Ruslan David, som jeg tror kanskje jeg har snakket og fortalt deg om før, som mistet leggen sin i Mariupol. Svær kar, spesialsoldat. Han var en av de som ble flyttet inn i helikopter for å hjelpe de som satt fast der. Hva var det som skjedde?
klarte å komme seg tilbake på ukrainske sider gjennom fangutveksling. Han kan ikke slåss lenger, men han driver nå med opplæring av ukrainske styrker. Jeg husker et av de følgerne på Instagram, så la han ut en video hvor han da sitter
sammen med en annen kar i en boksring som også fjernet beinet, så sitter han med beinstump mot beinstump i den boksringen og har en slags boksekamp som man kan tenke at er litt morbid, men det sier noe om den viljen, livsgnisten og livsviljen og evnen til å leve livet
så godt man kan med de forutsetningene man har der, som i hvert fall inspirerte meg veldig mye. Så jeg vet ikke, det høres ut som vi har hatt mange av de samme inntrykkene der. Absolutt. Vi var jo også og traff en del som hadde vært i Mariupol helt til det ble tatt av russerne, og en som hadde sittet et eller annet år, eller begge to hadde vært det, i russisk fangenskap.
Og vi så hvor preget de var av både den torturen de hadde vært utsatt for, men også krigshandlingene som Mariupol-slaget ga de. Så vi hadde en kveld med de, og de klarte ikke å være sosial mer enn en viss periode. De ville bare tilbake og kjempe for noen sitt. De var mentalt veldig skadet.
Så vi besøkte da noe som heter Rehabilitation Forces of Ukraine, som vi har hjulpet ganske mye. Og det er jo behandling av traumaskadepasienter, både mentalt, men også fysisk med proteser og den slags. Så vi har fått et veldig sterkt innblikk i hvordan disse tingene fungerer. Og litt som du sa, at livet går videre, de klarer å omstille seg. Vi så en reklameplakat i Ukraina med en flott dame som hadde mistet foten i et russisk angrepp.
som da var stolt av å vise protesen. Hun gikk med flott bekledning, men protesen har på en måte blitt en form for mote der nede, rett og slett. Altså, de klarer å vride om til noe positivt. Dette nevnte jeg for de som står på stand ved siden av oss, som er veteraner, som også har mistet lemmer. Siops, de har vært her på podcasten tidligere, og Fisk Kjetil, som er generalsekretær der, så har jeg sett de står der. Viktig jobb. De har også engasjert seg litt i
engasjert seg i rehabiliteringen av ukrainske veteraner som får behandling her i Norge. Ja, og vi skal få nå proteser av foreningen, altså brukte proteser som vi skal sende ned til brigadene som vi hjelper. Og det er en veldig fin måte å knytte kontakt på
Og du snakker litt om at dere har donert tannklinikker, og det lurer jeg på om det er Ukraine the latest som prater om det på en episode, og man kan tenke hvorfor er det viktig for forsvarsinnsatsen, altså du skyter ikke med tennene dine. Nei, når vi var i Ukraina første gangen, det var vel i april i 23, så satt vi rundt bordet med en masse folk fra ledelsen i forsvaret der borte, og
Så spurte vi hvor trykker skoene nå? Hva er det dere virkelig trenger nå? Da kom dette med tannhelse opp. Og vi lurte jo feil på hva mener du med tannhelse? De har ellendig tannhygiene. Sitter i skyttergravene måned etter måned. Får ikke puste tennene ordentlig. Drikker gjerne energidrikker eller cola for å holde seg våken.
Så får de da hull i tennene, de får ta vett, og en del av dem har trømmer, de kjærer tennene om nattene. Sliper de tennene til nullpunkt, de får betennelser. Har du betennelser i kroppen, så gror heller ikke skuddsår, minneskader og så videre. Så blir de tatt ut av systemet. Så det var vist til seg at det var den gangen anslo de rundt 4-5 tusen ukrainske soldater som ikke var stridsdyktige, som en ren konsekvens av dårlig tannhelse.
Da tok vi den ideen med at vi hadde levert den første mobiloperasjonstuen, så sa vi at vi kunne lage en tannhelseklinikk som går på samme måte. Den er mobil og den farter rundt der hvor det er behov. Den var bestilt uken etterpå, og etter noen måneder var den først levert. Nå har vi levert en til, og vi har to som nesten er ferdig. Vi har fire tannhelseklinikker som etter hvert begynner å rulle rett bak frontlinjen.
Og når vi var i Ukraina nå sist, så viste vi en presentasjon til noen, vi hadde med oss en del av disse fra Rehabilitation Forces of Ukraine. Og når han så bilder, en av soldatene så bilder av tannhaseklinikken, sånn, å der har jeg vært! Og det er en veldig populær, det er en lang kø, det tar lang tid før vi kommer inn der, men da slipper de å reise ti timer inn til Kiev for å gå til tannlegen, og så tilbake, da har du tapt tre-fire dager lett.
Så det virket, det var et enormt behov, og de trenger veldig mange flere av de. Fantastisk prosjekt, det er sånne ting som man intuitivt ikke ville ha kommet på selv. Du må etter seg dra til et land i krig for å få vite at det er et behov. Veldig interessant og veldig bra prosjekt dere har fått.
Har dere merket noen forskjell fra det første lastet dere sendte ned i den første traileren i 2022, og til det dere sender ned i dag? Dere sendte ikke ned en mobiloperasjonsdue i den første traileren, men har behovene endret seg på noen vis underveis? Har dere sett de forskjellige fasene
av krigen da, merker dere det? Ja, og det er jo også en grunn til at når vi reiser inn, så reiser vi kun inn hvis vi kan gjøre en forskjell. Altså bilene våre de går i kolonner, og de overleverer vi ofte ved grensen til, altså i Krakow hvor det kommer sanitetspersonell fra Ukraina og kjører det inn. Vi ønsker ikke å legge beslag på noen sikkerhetsvakter eller noen når vi kommer der, med mindre vi kan gjøre en forskjell.
Når vi var nede nå i juni, så møtte vi sanitetsledelsen og brigadesjefer som beskrevet behov som vi...
For så vidt hadde mistanke om, men vi var ikke helt klare over det. Og det at disse store mobiloperasjonsstuene våre som koster mye penger, de er et åpenbart mål for fienden. Det de trengte nå, det var å trekke disse tilbake til andre linje forsvaret, og så etablere sykehus under bakken i frontlinjen, altså i bunkerser ved kjøttagavene.
Dette behovet fikk vi planlagt sammen med Saniteten i Ukraina og Forsvaret, og kom tilbake til Sparbanket vårt, presenterte dette for dem. En time etterpå ringer ledelsen i Sparbanket oss og sier at vi ønsker å støtte de to første. De ble satt i produksjon dagen etter vi kom hjem.
Og de leveres om en måned. Da skal de leveres i Kjøttagraven. Vi skal dokumentere alt og vise hvor effektivt dette er. De koster 1,5 millioner kontra 5,5 som disse mobiloperasjonsstundekoster. Det er en stor varebil, fullt med kasser med akkurat det samme utstyret som er inne i den mobiloperasjonsstuen. Når varebilen har lørt fra seg utstyret, sykehuset opp og går, så fungerer den som en evakueringsbil frem til de skal flytte seg i ny posisjon. Utrolig effektivt og
mye tryggere enn en mobiloperasjonsdue som tar ganske mye plass over bakken og er veldig synlig. Og på stand deres her i Arndal så er det også en del antidroneutstyr. Kan du fortelle litt om hva slags erfaringer dere har med droner? Det er fra ord for det er noe dere også vil vise frem til de som er her i Arndal.
Helt i starten når vi begynte så var ikke dette noe særlig tema i det hele tatt, men det meldte seg jo etter hvert, så da fikk vi satt på sånne dronejammer på de bilene som vi leverte. Og det vi fikk høre nå og fikk se lenge siden var jo at drone er jo en slags ferskvare, for hvis du ikke har riktige frekvenser så du får jammet, så hjelper det ikke, og da blir en dronejammer egentlig en falsk trygghet. Så
Sånn at det er utrolig viktig at de får dronejammer som er up to speed, og at de går inn, og jeg vet ikke om de går inn og blir reprogrammert, eller om de må få helt nye, men det er jo klart at det flyr droner over hodene på dem hele tiden, og de må gjøre alt de kan for å beskytte seg mot dette.
Så det er jo dronejammere både som du holder med hendene, du har noen som du setter på bilene, det er også dronejammere som er laget for enkeltpersoner og sånt. Sanitetsofficerende henger den, eller sanitetspersonell henger den på ryggen. Men de må være up to speed.
For at det ikke skal være en forsk trygghet. Det du er inne på er jo det at disse frekvensene på rådene skiftes hele tiden, så det som fungerte i går fungerer ikke nødvendigvis i dag, og det er jo en kontinuerlig utvikling fra begge sider som gjør det her utrolig vanskelig. Men har dere noe av disse operasjonstundene, eller noe annet utstyr, vet dere om er alt operativt i dag, eller er noe av det blitt ødelagt?
De store operasjonsgrunner er intakt. Der får vi ukendelig dokumentasjon fra de i virksomhet. Vi har biler som har blitt tatt ut, det har vi også fått dokumentert. Så vi har veldig kontroll på at det faktisk fortsatt er intakt. Men noe har blitt tatt ut, så behovet er absolutt til stede.
Men de store verdiene er fortsatt operative. Men vi vet jo aldri når neste anslag kommer og når det eventuelt blir tatt ut noe mer. Den episoden vi hadde med en norsk
sykepleier som er frivillige i Ukraina har vært flere runder. Det vil jeg anbefale å høre på. Han beskriver jo det her veldig fargerikt og konkret om hvordan han ble skutt på i Bakhmut, når han var med på å evakuere sivile, faktisk. Og hvordan de dekket til en sånn sanitetstegn som Røde Kors symboler og sånne ting. For det er rett og slett en målskiva for russere. Og
Hvor går veien videre for HMM helsehjelp nå? Hvor store kan dere bli, og hvor store vil dere bli? Det er litt så nemt i sted. Vi kan skalere opp ganske stort, for vi er blitt veldig konkrete på hva vi skal levere. Det er lett å falle for fristelsen og ville levere alt. Når vi får donasjoner som har proteser og slike ting, så tar vi det med. Men fokuset vårt må være det vi er gode på, og det vi har kvalitetssikkerhet, og det er medisinsk nødhjelp som beskrevet tidligere.
Så veien vår videre er rett og slett å skalere opp det vi gjør i dag. Vi kan levere ganske mye mer. Det stopper litt på donasjoner hvis ikke vi får det momentet opp.
Så, men sparebanken best, First House, har jobbet pro bono for oss, så de har lyst til å lage nå en promo på arbeidet vårt for å hjelpe oss til å bli mer synlig. Vi er ikke så veldig flinke på sosiale medier, og vi kunne sikkert hatt mer tydelige der, men vi trenger hjelp til det. Men nå som dere er på en podcast, og som har litt litt av det, hvordan kan folk som ønsker å donere 50 kroner, eller mer,
til dere. Hvordan får de til det? Da går de inn på hjemmesiden vår, HMM helsehjelp Ukraina. Der står det veldig masse om arbeidet vårt. Der står også en link hvor du kan donere et VIPS-nummer.
Kjempebra. Har dere opplevd noen utfordringer underveis? Er det noe norsk byråkrati eller andre ting som gjør det jobben deres vanskelig, eller fungerer det her veldig greit? Hvis det fungerer bra, så er det viktig å snakke om det. Hvis det ikke fungerer bra, så er det også viktig å snakke om det som kunne vært enklere. Det fungerer i all hovedsak veldig bra. Vi har vel hatt litt utfordringer enkelte ganger med jobben,
Utstyr som vi i utgangspunktet skulle få fra forsvaret, men det ble stoppet på grunn av red tape i systemet der. Det tok jo litt tid før de kom i gang, men de sender jo mye utstyr nedover nå. Så det viktigste er at utstyret kommer frem, og at det kommer frem raskt. Fordi at nåverdien i utstyret er jo utrolig viktig.
Det har vi også snakket mye med giverne våre om, som sier at vi fikk et spørsmål her tidligere i sommer, vi har lyst til å bidra til det. Men så og så mye resten av året, vil dere ha det i en bølk, eller vil dere ha det i to etapper? Vi vil gjerne ha alt i dag, hvis vi kan. Fordi verdien av en million i dag er større enn verdien av en million i morgen. Så det haster. Det er jo akkurat samme mekanismen som med resten av hjelpen til Ukraina, hvis du kan
Hvis du kan samle opp og gi mye nå, så at de faktisk får det de trenger til å vinne krigen, så er det mye billigere enn å dra det ut litt etter litt etter litt i en krig som alltid vil bli dyrere og dyrere, dess lenge vi må støtte.
håper flere tar til seg det du sier der enn bare de som skal donere til dere kanskje også norske myndigheter så er det viktig også å huske på at disse som bidrar, det er jo enkelte som bidrar og så sier de kommer du tilbake, nei vi har bidratt ja men krigen går fremdeles dette er noe som vi må bli vant med vi må jo aldri glemme at
Ukrainerne kjemper en kamp for sitt eget land, men de kjemper en kamp for det angår oss alle. Det er vår plikt å bidra og hjelpe. Vi tenker ofte på at det er veldig kult hvis vi har det bra her i Norge i fremtiden med våre barn og barnebarn. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å se meg i speilen når jeg blir 90 år en gang og si at jeg skulle gjort mer. Vi må gjøre det, vi kan alle mann.
Oljefondet vårt på 18 000 milliarder er lite verdt hvis våre barn og barnebarn dør i en krig. Helt rett. Jeg lurer på om vi har kommet veis enda gjennom. Jeg ble veldig nysgjerrig for det dere nevnte om det her med rehabilitation forces og hvordan de jobber for at
Måten vi i Vesten har forholdt oss til krig de siste mange ti år, og det er jo noe vi var inne på i episoden med Veteranforbundet også, er jo at når Norge har deltatt i krigshandlinger så har vi sendt noen få soldater til en plass der.
Der de kommer tilbake gjerne av skadd, men de er jo veldig få. De kommer tilbake til et samfunn som ikke har opplevd krig, og der det blir en voldsom diskrepans mellom deres dramatiske opplevelser og ekstrem normalitet her.
Ukraina må jo bli verdensledende, ikke bare på proteser, men på trømmebehandling og sånn, og kanskje de som i neste instans lærer oss i Vesten om hvordan man kan jobbe med veteraner etter sånne trømmer. Hvordan opplever dere å møte med de som jobber med dette her?
Det ble litt sånn som vi selv er. Altså det er en stiftelse, Rehabilitation Forces of Ukraine, det er en stiftelse med frivillige. Og behovet er jo der nå. Det er ikke når krigen en gang blir slutt. Behovet er der nå. Det er mange traumatiserte, og vi møtte mange av de, og det er helt forferdelig å se. De fungerer ikke. De har veldig store lidelser og problemer med å fungere i et samfunn.
Men inntrykket mitt var at det var veldig stor oppslutning rundt det. Men det er mye frivillig basert, og med litt støtte fra myndighetene. Store fokus er jo selvfølgelig på krigen, sant? Man tenker gjerne ikke så mye på de som er skadet mentalt. Så det er rett og slett sivilsamfunn som på en måte tar seg av veteranene, og Ukraina har ikke kapasitet i stor nok grad til å gjøre det selv?
Det er mitt inntrykk. Og så er vi så heldige at vi har med oss Agenda Vestland og Sparerbanken Vest som sammen med Agda sykehus og Haukeland skal lage en digital traumebehandling. Og den skal launches nå om ikke så veldig lenge.
Det krever jo selvfølgelig opplæring, og det krever masse i forhold til at du ikke har mann til mann eller kvinne til mann. Så det blir digitalt, men det hjelper i hvert fall noe. Det er et ganske stort prosjekt som vi får være med på. Ja, alt er jo bedre enn ingenting, og som vi sier ofte her i Ukraina på den, alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe.
Så det er ekstremt imponerende arbeid dere gjør, så alle ære til dere, men også, noen har jo blitt nevnt i podcasten også, men alle ære til giverne deres også som bidrar til det her, og håper virkelig at nye giver finner veien til dere etter å ha hørt dette her.
Vi skal i hvert fall forsøke å gi gass, men vi er avhengig av giverne, det er helt rett det du sier, og vi håper at de vil være med oss videre, de som allerede er der, det tror vi. Også håper vi at vi får mange flere nye givere, så sammen kan vi, som du sa, gjøre en stor forskjell. Eller gjør vi en stor forskjell. Du må ikke være bergenser for hverken støtte eller... Absolutt ikke, vi er national... Det er klart fordelen.
Vi er internasjonale. Vi har to donasjoner fra utlandet, så vi får si at vi er internasjonale. Da er det det. Det er ikke noe tvil om det. Vi har noen danske og svenske lyttere også, så kanskje.
Kanskje den tredje dukker opp veldig godt. Vi har til og med hatt en avspilling i Russland en gang, ifølge oversikten. Jeg er usikker på hvordan det er. Lurer på hvem det er. Jeg lurer på, når dere har vært i Ukraina og overlaget disse to og et halvt årene, har dere merket forskjell på moralen og kampviljen underveis? For den krigen her har jo bølget mye frem og tilbake. Det var håpløst i...
2023 da Bok motfalt, men det var jo et ekstremt positivt stemning i høsten 2022 da Hersson arkiv ble frigjort, og så var det mye positivitet rundt sommeren 2023 da Ukraine endelig skulle kjøre i gang denne offensiven sin, og så gikk det veldig.
ganske dårlig i sammenheng med hva man hadde håpet på, og nå er vi igjen, inntil nylig, så var vi inne i en veldig, veldig tøff situasjon i Ukraine igjen, og så har jo denne kurskivisjonen skjedd, som antageligvis har snudd litt på moralen der nede. Men merker dere disse stemningsskiftene der, der nede?
Absolutt. Når vi var nede første gangen så var det litt sånn apati. Vi ble invitert inn til en tv-kanal som heter 1 pluss 1 og ble intervjuet om akkurat den problemstillingen. Men vi føler at det er veldig avhengig av den internasjonale støtten og oppmerksomheten Ukraina får.
Jeg tror alle spurte oss, gå hjem og fortell om dette. Vi trenger dere. Dere må aldri slutte å tenke på oss. Den moralske støtten er veldig, veldig viktig. Så vi merket noe når vi var nede i juni, så var det veldig sterk kampvilje. Og det var ikke snakk om forhandlinger, det var snakk om at dette skal vi vinne.
Og da tenker jeg at det er jo en form for trøst for de som er veldig opptatt av Ukraina, er at interessen fortsatt er veldig stor. Blant leserne til nettavisen og seer etter oss i andre medier, så er interessen for krigen her nede stor. Det tyder på at folk i Norge har ikke glemt den, for det det har vært. Så får du hilse de ukrainerne dere prater med å si at det er stor interesse i Ukraina.
også blant annet menigmann og i hvert fall nettavisen og leserne og lytterne. Brenner dere inne med noe nå før vi avslutter, eller skal vi si at dette var praten? Vi vil bare takke for oss. Dette synes vi er veldig gøy, og vi lytter trofast til dere. Det er veldig opplysende, og jeg synes det er veldig balansert og fin podd dere har satt i stand. Så vi kommer til å være trofaste lyttere og markedsføre en ukarina-podden.
Det takker vi veldig for. Og før vi avslutter så vil jeg både takke Mesternes Hus for at vi fikk lov å sitte her i stua og spille inn
Enda enn fire podcaster på en uke, det er jo en rekord for oss. Ja, det er så litt. Og så vil jeg også minne om at 24. august blir det markeringen som er Ukrainas uavhengighetsdag, men også to og et halvt år siden fullskalig investeringsstat. Det blir markeringen mange steder i landet. Og i Oslo kan du komme og delta i verdens andre ukrainske barnetåk på markeringen denne dagen. Vi gjentar suksessen fra i fjor.
Ja, og jeg vil gjerne rette en ekstra stor takk til deg, Jørn, som har lagt rette for programmet under Arnhardsuka. Bare så ikke æresen som æresbør. Alle disse gjestene vi har hatt, er det du som har ordnet, og du som har ordnet sted å være. Så takk til deg. Og så må jeg komme en liten beklagelse til lytterne våre. Vi får som regel bare skryt og hyggelige meldinger når vi legger ut nye episoder. Den mandagsepisoden, vi vet det var dårlig lyd. Beklager at det ble som det ble, men vi tenkte at det var bedre med en
episode med dårlig lyd enn ingen episode i det hele tatt. Så har vi tatt den også. Og da er det bare å ønske dere som lytter en fin dag videre. Ok, her we go! Nå stjerner skal det skille. Det er sånne kampassene her man drømmer om som fotballspiller. Enorme målskåler er på plass igjen. Det er bare å glede seg. Jeg har ikke presentert noe sikkert. Jeg har ikke presentert noe sikkert.
Se Champions League på TV 2 fra 17. september.
Sånn, da skal alt være klart for å rulle ut det nye tiketsystemet deres. Og alle de ansatte har tilgang? Har du ansatte? Det blir 50 000 ekstra. Altså, det er jo de som må logge inn når de har problemer med PC-en sin. Har de hver sin PC? 10 000 ekstra. 10 000? Per PC. Men hvis du legger til en pluss diamant superbruker, så får du de første til halvpris, de neste til kvartpris og 7% rabatt dersom du har færre enn 13 saker i måneden. Er ikke det veldig... Hvis du har plantet på kontoret...
100 000 ekstra. Nei, prøv Pure Service i stedet du. Ticketsystemet uten skjultekostnader og egen rådgiver inkludert i prisen. Pure Service. Saken er løst. Du, vi må aske klær. Er strømmen billig nå? Sjekk appen. Jeg lurer på hvor mye strøm vi bruker på en dag, jeg. Sjekk appen da vel. Hvilken app? Fortum-appen. Fortum-appen gir deg oversikt og trygghet. Kanskje det er derfor vi er Nordens mest valgte.