‹ Tilbake til podkaster ‹ Ukrainapodden

9/1/2025

Frontoppdatering, tusenvis av nye missiler til Ukraina og russiske kart avslører skumle planer

I denne episoden av Ukrainapodden diskuterer Tormod Malvinseter og Jørgen Søren Eriksen frontoppdateringer fra krigen i Ukraina. De dekker kamper ved Kupjansk, Pokrovsk, og andre steder, og diskuterer Russlands fremskritt og Ukrainas motangrep. De kommenterer også drapet på en ukrainsk politiker og Russlands hybridkrigføring. Til slutt diskuterer de Norges nye fregatter og Ukrainas bruk av langtrekkende missiler.

00:55

Renewance er et all-in-one kosttilskudd med naturlige ingredienser, spesielt tilpasset nordiske forhold, for økt overskudd og helse.

12:44

Russland øker aktiviteten i et omstridt områdesom de tidligere har dominert, mens en viktig ukrainsk politiker ble drept i Lviv.

18:24

Norge velger britiske fregatter, en beslutning som kan gi rask levering i 2030, men med potensielle luftvernutfordringer.

27:00

Russiske soldater dokumenterer frontlinjer, mens Putin deltar på internasjonale møter og gir sin versjon om krigen i Ukraina.

30:34

Ukraina utvikler langtrekkende angrepskapasiteter mot Russland, med tester av nye missiler og strategiske mål.

Transkript

Nevnt i episoden

Krigen i Ukraina

Krigen er hovedtemaet i episoden, og dens ulike fronter og hendelser diskuteres.

Russland

Russlands militære handlinger, strategier og ambisjoner diskuteres kritisk.

Ukraina

Ukrainas motstand, militære strategier og motangrep diskuteres positivt.

Kupjansk

Russiske fremskritt og Ukrainas forsvar av Kupjansk diskuteres.

Pokrovsk

Kamper og russiske fremskritt ved Pokrovsk diskuteres.

Drapet på Andrej Parubi

Drapet på den ukrainske politikeren diskuteres med mistanke om russisk involvering.

Russisk hybridkrigføring

Russlands bruk av GPS-jamming og andre former for hybridkrigføring diskuteres.

Type 26 fregatt

Norges anskaffelse av britiske fregatter diskuteres positivt.

Storbritannia

Storbritannia er nevnt som leverandør av fregatter.

Ukrainske langtrekkende missiler

Ukrainas bruk av langtrekkende missiler diskuteres.

TripleTex

Sponsor for Ukrainapodden. Et regnskapsprogram nevnt i reklame.

Ekstra

Sponsor for Ukrainapodden. En dagligvarekjede nevnt i reklame.

Renewance

Sponsor for Ukrainapodden. Et kosttilskudd nevnt i reklame.

Nettavisen

Nettavisen er nevnt som produsent av Ukrainapodden.

Norsk-Ukrainsk Venneforening

Jørgen Søren Eriksen leder denne foreningen.

Palle Ystebø

Militær ekspert som var gjest i forrige episode.

Ursula von der Leyen

EU-kommisjonspresident hvis fly ble utsatt for GPS-jamming.

Bulgaria

Bulgaria nevnes i sammenheng med våpenleveranser til Ukraina og GPS-jamming.

Valery Gerasimov

Russisk forsvarssjef som presenterte et kart med Odessa og Mykolaiv som russisk territorium.

Xi Jinping

Kinas president, nevnt i sammenheng med Shanghai Cooperation Organization.

Narendra Modi

Indias statsminister, nevnt i sammenheng med Shanghai Cooperation Organization.

Vladimir Putin

Russlands president, nevnt i sammenheng med Shanghai Cooperation Organization.

Tucker Carlson

Nevnt i sammenheng med Putins forklaring på krigen i Ukraina.

Kyiv Independent

Ukrainsk avis nevnt i sammenheng med E-RAM missiler.

Shanghai Cooperation Organization

En internasjonal organisasjon hvor Putin og andre verdensledere møttes.

E-RAM missil

Amerikanskprodusert missil donert til Ukraina.

Hammer-bombe

Franskprodusert bombe donert til Ukraina.

Lviv

By i Ukraina hvor en ukrainsk politiker ble drept.

Maidan-revolusjonen

Revolusjon i Ukraina i 2014.

Oransje-revolusjonen

Revolusjon i Ukraina i 2004.

Deltakere

Journalist og programleder

Tormod Malvinseter

Ukrainaspaltist i Nettavisen og leder av Norsk-Ukrainsk Venneforening

Jørgen Søren Eriksen

Sponsorer

TripleTex

Ekstra

Renewance

Poeng

Russland setter inn store ressurser på å ta tilbake små landsbyer i Ukraina, uten særlig strategisk verdi, men med politisk verdi.

Viser Russlands fokus på symbolsk territorium og vilje til å påføre store tap.

Vi må ikke stole blindt på kart når vi analyserer den militære situasjonen i Ukraina.

Kart kan gi et misvisende bilde av den faktiske situasjonen på bakken.

Ukrainerne har ikke virket like stresset over den russiske fremrykkingen ved Kupjansk som mange vestlige kommentatorer.

Illustrerer forskjeller i perspektiv og analyse mellom ukrainske og vestlige kilder.

Russlands reserver er ikke uendelige.

Et viktig poeng når man vurderer Russlands evne til å fortsette krigen.

155. marineinfanteribrigade er kjent for krigsforbrytelser og likvideringer.

Understreker brutaliteten i krigen og behovet for å holde krigsforbrytere ansvarlig.

Ukraina har gjennomført et større angrep og frigjort fem landsbyer på Saporizhia-fronten.

Et tegn på at Ukraina har et offensivt initiativ og oppnår fremgang.

Det er mistanke om at Russland står bak drapet på Andrij Parubij.

En alvorlig hendelse som understreker at krigen også føres med politiske midler.

Bulgaria har vært en viktig støttespiller for Ukraina, men dette har gått litt under radaren.

Illustrerer betydningen av skjult støtte og internasjonalt samarbeid.

Den britiske fregatten har for dårlig luftvern, men et godt våpensystem.

Et kompromiss som må veies opp mot andre faktorer i valget av fregatt.

Russlands forsvarssjef viser et kart der Odessa og Mykolaiv er en del av Russland.

Et tydelig signal om Russlands ambisjoner og aggressive planer.

Ukraina snakker stadig mer om sine langtrekkende kapasiteter.

Et tegn på at Ukraina utvikler sin militære kapasitet og evne til å angripe russiske mål.

USA kan ha kontroll over bruken av E-RAM-missiler i Ukraina.

Et eksempel på begrensninger i våpenhjelp og kontroll over bruken av avansert våpenteknologi.

Påstander

Russland har ikke uendelige reserver av tropper.

Basert på observasjoner av troppetransportering og fordeling.

Drapsforsøket på Andrij Parubij var sannsynligvis utført av Russland.

Basert på mistanker og mangel på klare bevis.

Den britiske fregatten er ikke tilstrekkelig beskyttet mot luftangrep.

Basert på analyser av fregattens spesifikasjoner.

Russlands kart som viser Odessa og Mykolaiv som en del av Russland er ikke en feil.

Tolkes som et uttrykk for Russlands ambisjoner.

USA kontrollerer bruken av E-RAM-missilene i Ukraina.

Basert på informasjon om at Ukraina må søke om tillatelse for hver bruk.

Lignende

Laster

TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for håndverkere. Og IT-selskaper. Og feskebåter. Og rideskoler. Og rørleggere. Og så passer TripleTex for regnskapsbyråer. Og make-up-artister. Og stylister. Og legekontorer. Da kommer det et lite stikk. Og så selvfølgelig for eiendomsmeglere. Ja, du har sikkert skjønt det nå. At alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no

Mamma? Ja? Hva gjør sola på natta? Den sover i senga si. Hvor lang er en gitar? Som en lang pinne. Hva skal vi ha til middag? Vanskelig å vite hva du skal lage til middag? Sjekk ut middagsdisken i de nærmeste ekstra butikk. Der finner du alltid raske, gode og billige middager. Tenk på noe annet. Vi har tenkt på middag. Hos ekstra.

Føler du deg noen ganger sliten eller mangler overskudd? Prøv Renewance. Med over 70 naturlige ingredienser i en enkel dose tilbyr Renewance et all-til-ett kosttilskudd, spesielt tilpasset nordiske forhold. Den inneholder blant annet vitamin D3 og K2, som sammen bidrar til å opprettholde normal benbygging og et normalt immunforsvar. Vitamin D3 hjelper kroppen når solen ikke strekker til, og K2 fungerer i symbiose med D3 for å støtte din helse.

I tillegg får du NAD+, Resveratol, Lion's Mane og mye mer. For idrettsutøvere, Renewance er testet for tungmetaller og forurensning i henhold til forbudte stoffer oppført hos Vada, så du kan bruke det med trygghet. Besøk renewance.no i dag og få 800 kroner i rabatt på din første pakke. Men vær rask, dette tilbudet var kun i en begrenset periode. Gi kroppen din den støtten den fortjener. Bestill din prøvepakke nå på renewance.no.

Du lytter til Ukrinopodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvinseter, og jeg er journalist og programleder. Med meg i studiodag så har jeg min faste podcast, MAKKER. Jørgen Søren Eriksen, ukrinospaltist i Nettavisen og leder av Norsk Ukrinisk Venneforening.

Vi starter med en frontoppdatering som vanlig. Det er mandag 1. september. Hvordan er stå opp i Kursk og Sumi og Blast, altså dette grenseområdet hvor Russland hadde en våroffensiv? Der er det fortsatt harde kamper, men fra forrige frontoppdatering så har det ikke skjedd noe substansielle eller målbare territorielle endringer. Det er

jeg har fått vite, jeg har snakket med noen soldater som er nede i området, det er at russerne setter inn relativt mye ressurser på å ta tilbake disse små landsbyene som Ukraina okkuperer på russiske side, som ikke har noen, ifølge mine kilder og ut fra de kartene jeg leser, så har de ikke noen strategisk verdi, men det går bare på prinsipp og stolthet.

De har politisk verdi, og derfor så funker det for Ukraina å holde det sånn at de binder opp store russiske styrker for å få de tatt tilbake. Det gjør det, så det er selv om det ikke er noen endringer på kartet, så er det mye som skjer. Harde kamper, mange som blir drept hver eneste dag. Jeg tror vi skal hoppe glatt

over Vofjansk og nordlige deler av, de nordligste delene av arkiv. Nå skal vi dra videre til Kupjansk, da vi hadde Palle her, Palle Ystebø her forrige uke, så snakket vi om et litt bekymringsfullt, jeg fikk

litt kjeft for å kalle det gjennombrudd? Jeg vet ikke, hvis du kaller det kjeft så har du fått lite kjeft i ditt liv men han pushet litt tilbake på at at det var ikke, selv om det så alvorlig ut på kartet, så var ikke den russiske tarmen ned på vest siden av Kupiansk nødvendigvis så substansiell som det ser ut som på et kart. Nei, for Russland rykket relativt fort og relativt langt frem rett nord for Kupiansk og

Det finnes ikke lenger. Den framrykkingen der er slått tilbake av Ukraina, og de er nå, som jeg ser på kartene, så er Russland lengre bak nå enn da de startet denne siste offensiven sin, for å kalle det det. Som er nok et eksempel på at vi må ikke stille oss blind på kart, for at nå ser jo situasjonen

vesentlig bedre ut for forsvaret av Kupiansk, for at det så såpass dramatisk ut med denne russiske tarmen ned på siden. Men vi har vel ikke opplevd at ukrainerne har virket like stresset over den tarmen som mange venner.

vestlige kommentatorer har gjort. Så den var vel aldri veldig substansiell, og Ukrainerne hadde en plan for å slå den tilbake. De hadde nok ikke noen plan for at Russland skulle rykke fram i utgangspunktet, men de klarte i hvert fall å avverge faren denne gangen, og så ville Russland helt sikkert prøve seg igjen ved å sette flere slike angrep

inn mot Kupiansk med varierende grad. Noen ganger har det kommet seg helt frem til byporten. Det klarte de nesten nå også. Men noen ganger er de slått tilbake. Men de har jo mindre slagkraft når de har sånne vandrende gjennombrud som de har hatt nå, og som skjedde nordfør på Klovsk. Hvis vi hadde sett en sånn utvikling på kartet for halvandre år siden, så hadde det sannsynligvis inneholdt panserkjøletøy og mye mer slagkraft.

mobilitet og dermed vært mye mer dramatisk enn det på den måten Russland angriper akkurat nå. Jeg har ikke sett videoer av disse angrepene selv, men jeg vil tro at de stort sett bestod av motorsykler med innslag av kanskje noen biler, elsparksykler og antageligvis ikke esler. Vi har ikke sett esler bli brukt så mye, men det blir brukt langs fronten for å rynne styrkene. Men

Men spesielt rundt på Krovsk er det vanskeligst å bevege seg for begge parter. Vi går lengre sørover. Vi skal rett nord for Liman. Der har Russland rykket litt frem nord for byen. Nå er vi tilbake til det vi har snakket om lenge. Små russiske fremskritt til enorme kostnader.

Et sted som vi nesten alltid har snakket om at det har skjedd noe er mellom Chassiviar og Pokrovsk. Da inkluderer vi denne, la oss kalle det et gjennombrudd som Russland hadde mens vi var i Arndal i starten av august, hvor de da rykket ganske langt frem nordøst for Pokrovsk. Ikke skjedde noen ting.

Nei, akkurat på Nordsjøet der så har jo det gjennombruddet i stor grad blitt slått tilbake, mens i bund der det gjennombruddet kom ifra så har Russland hatt litt fremgang til store tap.

Også på sørsiden av den kulen, altså på nordsiden av Pokrovsk, så har Ukraina hatt litt fremgang. De dytter nordover, så de tar tilbake territorium nord for byen.

Og så har russerne presset på fra sørsida av byen, nordover mot Pokrovsk. Nå har du inn en lomme, altså Pokrovsk ligger på en måte i en slags lomme nå, det er en slags U på kartet, som er her på Pokrovsk. Og det er på en måte inni

I bunnen av den uen så har Russland rykket litt fra. Men veldig lite. Veldig lite. Så det er blanda drops rundt Pokrovsk. Men ikke noe heldig at Russland kryper enda nærmere Pokrovsk. Men samtidig så har vi jo hatt en lang periode der det bare har vært russisk fremgang. Så det at vi har russisk fremgang i noen plasser og ukrainsk fremgang i andre plasser er jo en...

nettopositiv utvikling for Ukraina. Fordi da jeg ble ferdig med ferien, da var jeg ganske bekymret for fronten på Ukrainas vegne. Må ikke ta ferie. Det er ikke synd, derfor ble jeg bekymret. Tidligvis, for da så det ganske dårlig ut. Det ser vesentlig bedre ut

nå. Det er ikke en skyfri himmel, men situasjonen ser veldig mye mindre ille ut for Ukraina i dag enn det den gjorde for en måned siden. Utviklingen er ikke så ensart av det. Jeg har mer et inntrykk av at alt kan skje.

I Russland, de fokuserer fortsatt kraftig på Pokrovsk. Vi har fått flere rapporter om at de flytter mange av enhetene sine dit, og da flytter de også enheter fra andre steder i Ukraina, blant annet fra Sumy og Blast, også fra Herson skal de ha flyttet enheter til Pokrovsk. Det tenker jeg kan si oss at

at Russland kanskje ser at de ikke får oppnådd så veldig mye mer i Sumi, at de klarer ikke å pushe på noe mer der, så vil de heller prøve å sette ned tovudstøt i Pokrovsk. Så sier det også at reservene til Russland er ikke uendelige. De har ingen tropper som de kan sette ut i strid, som ikke allerede er i strid allerede.

Så får vi se om det vil åpne muligheter for Ukraina på disse stedene de har hentet troppe fra, og om det vil gi Russland noen umiddelbar effekt. Blant de enheter som er hentet inn til Pokrovsk skal være 155. Marineinfanteribrigade.

De er jo mest kjent for å ha blitt utslettet flere ganger, blant annet i Ulludar. Vi snakket om de blant annet av Pally Støbe varer, at de har fått stor del av lederskapet sitt utslettet i tillegg. Og de er allerede i gang med å bli angrepet i Pokrovsk, så vi ser hva som er...

glad i å angrepe akkurat denne enheten. Det er det, og grunnen til det, for å gå litt inn på det, er at de, spesielt i fjor, så hadde de i hvert fall en video, og det tror jeg at det har vært ganske mange flere også, men de hadde en video hvor de poserte med hodene til ukrainske soldater som var satt på staker, som man så i middelalderen. Ja.

og de er kjent for å begå krigsforryttelser og gjøre unevnlige ting. Ja, og det har vel vært noen likvideringer av folk fra denne enheten i Russland også, som tyder på at Ukraina følger opp lovdaten de har gitt om at

De som går krigsforbrytelser vil bli holdt til ansvar før eller senere uansett. Det ser sånn ut. Jeg lurer på om vi skal ta den siste stopp i Saporica. Ja.

Ja, på grenser mellom... Ja, eller så på Riksdag. Jeg vil gå til grenser mellom Donetsk og Dnipropetrovsk. Ja, vi kan godt begynne der. For der har Ukraina nå gjennomført en litt større angrep. Litt større enn de her små taktiske angrepene de har gjort tidligere. Og frigjort et tall som er der ute fem landsbyer i løpet av de siste dagene.

De har frigjort en landsby som så fint heter Tolstoy. Og det her er på den delen av fronten som går nordsør, vertikalt ned på Saporizhia-fronten. Og i nord der så har Ukraina tatt ganske mye, altså ikke kjempe mye, men i forhold til tidligere bevegelser på kartet, i nord der,

angrepet godt inn på russisk holdt område og frigjort en del, men ikke så veldig mange kilometer lenger sør, så pushet Russland ganske langt inn i nabo Oblasten, vestover. Der har du også blanda drops. Det er helt tydelig at Ukraina har en større operasjon på Nordlig del av dette frontavsnittet, og så

har russerne hatt et slags gjennombrudd litt lengre sør. Så da får vi se hvordan det utvikler seg videre. Det er i hvert fall ingenting som tyder på at russerne sier seg fornøyde med å ta Donetsk, og dette er det. I Saporitsja, som jeg ville innom, så har det vært litt russisk framgang helt inn ved Nybro elva. Så er det igjen snakk om veldig, veldig lite, og det er snakk om bare om at denne

at dette ingenmannslandet har utvidet seg i russisk favor. Så det er ikke snakk om en russisk gjennombrudd, men i løpet av siste uka har det vært aktivitet der nede, og det er jo et av de stedene som det har vært en del russisk frambrukning de siste månedene. Det har gått veldig, veldig sakte, men de har slitt seg fremover. Så får vi se hvor lenge de klarer å holde trykket oppe.

Jeg har litt lyst til å snakke om et drap i Lviv. For i helgen var det den ukrainske tidligere Speaker of the Parliament, er det stortingspresidenten?

Ja, vi kan vel si at det er legna. Vi har vel ikke en typisk... Ja, la oss si det. Han hadde en toppolitiker i det ukriske parlamentet. Han var særdeles aktiv og viktig under Maidan-revolusjonen i 2014. Spilte også en sentral rolle i Oransje-revolusjonen i 2004. Og han ble skutt og drept på gata i Lviv i helgen. Andrej Parubi

hvis jeg uttalte navnet hans riktig. Der er det en kar som er pågrepet, sikta for drapet, og man mistenker at det er Russland som står bak, uten at man har noen klare bevis for det. Men han var et av symbolene for Magdalen-revolusjonen, og organiserte blant annet disse selvforsvarsgruppene, som forsvarte seg mot russene.

mot regjerings tro-styrker som prøver å slå ned demonstrantene. Veldig viktig nasjonssamlende figur. Ja, og det her skjedde jo et maktvakuum fra Janukovic stakk til de fikk gjennomført valg og Petro Poroshenko ble president. Så han var jo en av de virkelig viktige personene for å...

ha en eller annen form for koherent ledelse av landet før de fikk ny president. Så får vi følge med på etterforskningen der og se om vi finner gode holdepunkter for hvem det var som sto bak dette drapet. Antatt morder er pågrepet, men vi vet relativt lite om motivet i dag.

Vi skal også snakke om fregatter i dag, Jørn. Jørn sitter og klorer og prøver å få snakke om fregattene. Men jeg vil også snakke litt om russisk hybridkrigføring. Vi hadde jo Espen Bartheide og Ine Eriksen Søreide som snakket litt om hybridangrep mot Europa, og sa at det allerede er i full gang. Ja.

I helgen så ble Ursula von der Leyen, hun er vel EU-kommisjonspresident, flyet hennes ble utsatt for jamming over Bulgaria. Det gjorde at vi måtte lande med papirkart. Det gikk helt greit. Men man peker på Russland, altså man får vel aldri helt utsatt.

utved tydelige bevis, men det er Russland som blir pekt ut som syndeboken der, og det er noe vi vet at de holder på med. De er flinke på sånn GPS-dramming. De gjør det mye opp i Kirkenes, blant annet. Der er det mange tilfeller av at ambulansefly for eksempel ikke kan lande fordi GPS-signalene blir jamma.

Ja, jeg kjenner til at de som driver ambulanseflytjenesten i Norge har måttet utvikle egne rutiner for hvordan de opererer uten GPS, for at de har opplevd det her såpass ofte, og videre har de jo også

ha de samme plagene i Finnmark. Ja, og det er jo ikke noen statshemmelighet vi sitter her og forteller noe. Og så er det kanskje ekstra symbolisk da, at det skjer med von der Leyens fly over Bulgaria, hvor hun var på vei til å besøke en ammunisjonsfabrikk. Eller så var hun på vei fra, men jeg tror hun var på vei til. Ja, og en morsom eller interessant info som kommer ut nå om Bulgaria i den tidlige delen av krigen, at Bulgaria

som virkelig var en av de som donerte veldig mye våpen til Ukraina i 2022. Det ville de ikke ha oppmerksomhet rundt da, så det var ikke kjent på det tidspunktet. Bulgaria hadde et enormt lager av sovjetlegasi våpensystemer, for de var, i den kalle krigen, så kan vi kalle dem en slags hoarder. Så de hadde masse ammunition og masse...

kampvogne og liknende. Men det var litt sånn delt der. Parlamentet støtta Ukraina i helhjertet, men de hadde en ganske prorussisk president. Så derfor har dette gått litt under raden. Men Bulgaria har vist seg nå å ha vært en veldig viktig støttspiller for Ukraina.

Da kan vi endelig snakke om disse nye fregatene. Det har jo vært spekulert i det hvide og det brede lenge skulle vi velge tyske, franske, amerikanske eller brittiske fregatter.

Vi valgte type 26, det vil la seg i den brittisk produserte fregatten. Du, Jørn, du er strålende fornøyd. Jeg er happy. Selvfølgelig pekes det på noen svakheter med den, og sånn vil det alltid være. Det finnes ikke en perfekt fregatt der ute, eller en perfekt kombinasjon av partner og fregatt. Men

Men jeg hadde lenge håpet på den britiske. Jeg synes det er bra at vi får den. En av de bra tingene er at britene har hintet om at i hvert fall en av skipene våre skal få snik litt i køen. Sånn at det er realistisk at vi kan få første leveransen i 2030 allerede, som er raskt. Jeg ble veldig overrasket over hvor ambisjøs anskaffelsestempoet var i langtidsplanen for forsvaret da den ble lagt frem.

Og nå har de tatt et trinn videre og vi nærmer oss å kunne få en ny fregatta. Det trenger vi. Så jeg er happy med at vi har valgt Storbritannia. Jeg frykter at vi skulle velge amerikansk. Ikke fordi det er dårlige båter, men fordi at

det er dårlig styresmakter. En samtale Svea gjerne tar, så du slipper. Ja, hallo? Hei, jeg ringer angående faktura. Dere skulle betalt den 12. Ja, så klart. Det skal jeg få fiksa. Ja, supert. Nei, det var bare det at nå gikk det sosiale batteriet mitt ut. Oi, sånn!

Jeg har ikke overskudd til å snakke med deg nå. Nei, det var litt dumt at det skulle skje akkurat nå som jeg skulle betale den fakturen. Ja, det er litt dumt. Jeg har ikke overskudd til å si ha det. Ja, men du rekker ikke bare... Ja, overlatt økonomiflytten til Svea, så får du mer tid til å gjøre det du egentlig skal. Svea. Mer tid til å skape.

Og hvis vi skal ta kritikken av den brittiske fregatten, så er, sånn som jeg leser det, så er hovedkritikken at den har alt for dårlig luftvern. Den er ikke designet for å kunne beskytte mer enn seg selv, og den har heller ikke noe forsvar mot ballistiske og hyperegatter.

missiler. Så hvis den skal inn i en skarp krig, så må den ha støttefartøy som kan damne et slags luftvern rundt den. Mens den, jeg tror det er en franske, som har veldig mye bedre luftvern. Sånn, vesentlig mye bedre. Ja, den franske har vesentlig bedre luftvern, men de har vesentlig dårligere våpenkapasitet når det gjelder strid mot andre overflate fartøy, eller

ubåta. Så det er jeg i å ta med alle, men det som jeg synes er interessant det er jo at i den pressekonferansen med statsministeren, forsvarsministeren og forsvarssjefen så ble det med strategisk partnerskap og utvikling av de her skipene sagt på nytt og på nytt og på nytt. Og der er det en gjenkjøpsavtale på 100% som Britannia skal handle i fra norsk industri. Vi er tilfeldigvis veldig tungt satsende på luftvern og

Det er ikke utenkelig, jeg har skrevet en kommentar i nettavisen i dag om det her, og det er ikke utenkelig at Norge som også skal utvikle luftvern mot ballistiske system, kan bli en fremtidig leverandør av luftvern til denne fregattetypen. Men det er rett som du sier, de har, Britannien har jo en flåte, så de har jo i en hangarskipflåte så har de jo jagere som har mye tyngre luftvern som skal ta seg av

Av luftvern så er det en fregatt som skal ta seg av ubåtkrigsføring og flere av de her som spiller på lag. Så for dem så er det ikke rasjonelt å ha Rolls-Royce-versjonen av luftvern på alle skipene sine. Mens Australia som har inngått avtale om samme type fregatt som Norge, de har spesifisert krav om annen type radarsystem og mer heftig luftvern.

Så det er jo en mulighet som finnes innenfor denne typen. Samtidig er det som blir sagt til nå at vi skal ha helt lik utstyrspakke som Britann har, som vil si at vi skal ikke ha det luftvernet. Så her er det mye som er uavklart, men de skal inngå i forhandlinger nå, og den første skip skal leveres i 2030. Jeg tenker at det er ikke utenkelig at den båten kommer til å se annerledes ut i 2030 enn den gjør nå.

så kan du bare slepe et næsenbatteri bak seg. Du kan jo ta litt chatting og sette på helikopterdekket, som russerne har prøvd å gjøre med sine luft-værnssystem. Men altså,

De her båtene er under utvikling. Det er mye lærdom fra Svarte Havet og slaget der. Det er masse lærdom fra Røde Havet og de veldig omfattende luftangreper som britene, amerikanerne og danskene har vært utsatt for der, som sannsynligvis skal implementeres på de her etter hvert. Og jeg tror ikke at

luftvern blir mindre aktuelt i årene som kommer. Det blir det ikke, men det er helt sikkert ikke siste gang vi snakker om fregatter her på podcasten heller. Men det er i hvert fall deilig å få en avklaring på det. Og så vil jeg si, for det er mange som sier at hvorfor skal vi bruke masse penger på fregatter? Det trenger vi ikke. Vi ser jo i slaget opp Svarte Havet nå at overflatet fortøy sin tid er forbi, på en måte som mange sier om stridsvogne. Jeg vil advare mot å på en måte overlære

lærdommen fra Svarte Havet, for at det er ikke bare ukrainsk innovasjon og drone som har gjort at de har vunnet det slaget. Det er også inkompetanse og manglende disiplin og manglende moderne våpen fra russisk side som har ført til det. Hvis vi hadde NATO-flåte i Svarte Havet så hadde de ikke vært like sårbare mot ukrainske drone som russerne har vært. Så...

Vi snakket litt med Eirik Kristoffersen om det, at vi skal ikke se oss blinde på krigen i Ukraina. Det er ikke sånn at alt som er sant i krigen i Ukraina vil stemme i neste krig. Det stemmer. Vi har store havområder der vi må hevde suverenitet, vi må ha kontroll. Det er en viktig del av vår jobb i Alliansen å passe på Atlanterhavet, at ikke russene får bryt ut i Atlanterhavet nordfra.

Så da trenger vi fregatter, og vi har også en stor handelsflotte og en sjøfartsnasjon, der vi fra tid til andre må bidra i operasjoner, sånn som piratoperasjonen utenfor Somalia. Vi klarte ikke å stille opp i aksjon i Røde Havet, så hvis vi vil at våre alliansepartnere skal være med på å

hevde interessene til handelsfråten og holde sjøveiene i verden oppe så må vi kunne delta i de operasjonene. Derfor trenger vi fregata.

Jeg vet ikke hva man kaller en pressekonferanse i et land uten en fri presse. Men i Russland så har i hvert fall Valery Grasimov, denne russiske forsvarssjefen. Potemkin-konferanse, vil jeg kalle det. I mangel av noen bedre ord så kaller vi det en pressekonferanse. Han har i hvert fall

det sirkulerer en video av han hvor han sitter foran et stort kart som viser hvordan Russland ser ut. Der går grensen etter Odessa. Der

På det kartet er både Odessa by og Mykolaiv region i Ukraina en del av det offisielle Russland. Jeg tror ikke dette er en karttabbe. Jeg tror dette er en ganske klar beskjed til Vesten om hva som er ambisjonsnivået deres. Eller tror dere dette bare var en tabbe fra Gerasimov at han har sittet og leiket seg litt i paint og så glemte skjulekartet før kameraene ble skrudd på?

Jeg husker da jeg var aktiv i studentpolitikken, så kom når landbrukshøyskolen på Ås ble til universitet, så laget de en sånn banebrytende, prisvigende logo, som var en sånn bakterieglass, som endret seg for hver dag. Så hver dag hadde sin logo alt etter hvordan bakterievekstene vokste inn i det glasset.

Det er noen dynamiske logo. Kanskje det er det russerne har for kartet i Ukraina, at det endrer seg hver dag hvordan de fremstiller det her. Jeg tror bare rett og slett du har rett i det du avslurte den militære oppdateringen med når du sa at du tror ingenting på at russerne har tenkt å stoppe her. Og det viser det kartet.

Noe annet som er interessant å ta med seg når det gjelder Kart og Gresmov, er at det var et annet klipp fra denne generalstaben som hadde et møte, viser deres bilde av fremtiden akkurat nå. Og det som var, jeg har ikke gått og analysert det der dypt, men det er det som andre osint folk setter fingeren på, er at

der vi har geolokaliserte bilder av russiske soldater som de har en gang vært der der er deres frontlinje satt. Så selv om det er

fra der de faktisk har kontroll, at det er en eller annen russisk soldat som har krabba milevis gjennom skogsområder, tatt et bilde med et russisk flagg og sendt hjem, og så blitt drept, og så har det ingen annen som har kommet etter den. Det er den offisielle frontlinjen ifølge Russland. Og så er det igjen vanskelig å si om

Det er det de faktisk i generalstaben tror på, at de tror at det er akkurat her frontlinjen går, eller om det igjen er et PR-knep. For vi vet jo at russiske kommandanter pynter på sannheten når de rapporterer oppover i systemet, og i en såpass tung byråkratisk organisasjon som det russiske forsvaret er, så skal det pyntes på mange ganger og i mange ledd før det kommer helt opp til Grasimov selv.

Det er nesten som om jeg ikke kan stole på russer. Det er dine ord, Bjørn, ikke mine. Jeg er jo såvisst om å høre på begge sider i enhver konflikt. Skal vi ta en snartur til Kina også? Det kan vi gjøre. Der er Putin og flere andre.

andre verdensledere samlet på det som heter Shanghai Cooperation Organization. Det er da Xi Jinping, Kinos store leder, som har verkteskap. Vi har blant annet Narendra Modi, Indias statsminister. Han skrev på Twitter at det var alltid en glede å møte Putin.

Yes, så her er Putin for virkelig tilbake i den internasjonale varmen, kan man kalle det. Ja, eller i diktatorklubben som Applebaum skriver om. Ja, så det er mange land som deltar, det er 16 faste deltakerland, blant annet Kina, India, Ørslund, Tajikistan, Belarus og...

En god del til. Ingen av de går vel spesielt godt på noen som helst demokratiindeks. Men det er mektige land. Jeg kan si hva du vil om Belarus, at det er jo ikke noe stormaktig. Og på traktor og på tøt. Men India og Kina for eksempel, det er to store land med stor innflytelse. Putin har holdt en presskonferanse der. Der snakket han om krigen i Ukraina. Har du fått med den?

Nei, han forklarte hvorfor hvem sin feil denne krigen er. Skal du gjette det?

Når han Tucker Carlsen prøvde å sette skylda på NATO så var han jo ærlig og sa at nei, det var ikke et ekte land så det var ikke bra å sope opp der inne men kanskje det var NATO denne gangen? Nei, det var nesten hadde vi operert med halve poeng så kunne du kanskje fått det men det var Vesten og skyldte på Vesten og deres kupp i 2014 Ja, så der Ja

Så det er derfor krigen i dag foregår, ifølge Vladimir Putin. Jeg tror også Xi Jinping holdt en pressekonferanse like etterpå. Det ble ikke tilbakevist av han, i hvert fall. Skal ikke tolke for mye ut av det. Det ville overraske meg veldig hvis det gjorde det. Men det er i hvert fall, hvis du lurer på hvordan stemningen er i Shanghai i disse dager, så er det...

De har ikke motstand på Russlands situasjonsforståelse. Nei, vi får håpe han, Putin, puster en nok smågel til å forkorte levetiden hans. Jeg lurer på om det var det vi hadde på blokka i dag, Jørn, hvis ikke du brenner inne med noe. Det vi ikke har snakket om, som egentlig ikke er veldig nytt, men som er verdt å følge med på, er jo at

Ukraina snakker stadig mer høylytt om sine langtrekkende kapasiteter. Du har en bra artikkel om hvordan de plager det russiske olje- og gassystemet med å ta flere raffineri. De har testet flamingomissilen med å troffe noen russer.

som jeg forstod i noen mindre hovercraft, kystbåter. Ja, sånn flytebåter nesten. Bilbåt. Putebåt. Putebåt, hovercraft. Som var et mål på ikke så langt unna, der de sannsynligvis har spesialstyrker eller andre i området som kan følge med på hvordan dette ser ut når det treffer, hvor nært det er og liknende. Så

Så de har testet flamingoen mot et testmål, vil jeg si, ikke et viktig strategisk mål. Så får vi se om de slipper løs mot mer alvorlige ting langt inn i Russland. En ting har de slippet løs, og noe annet er om flamingoen finner målet sitt. Den har jo imponerende spesifikasjoner med inntil 3000 kilometer rekkevidde og 1150 kilo med sprengstoff. Store spørsmål er jo om den er lett eller ikke å skyte ned, og hvor...

Treffsikkerheten er rett og slett da. Og det er det for tidlig å si noe om enda. Og det er dette testen de uthørte på Krimhaløya. Vi har vel ikke fått noen gode skadeanslag enda. Vi har sett noen satellittbilder hvor det ser litt rufset ut da. Men det er ikke godt nok til at du kan...

si så veldig mye mer enn at det har skjedd noe der. Nei, men det er jo et kryssmissil, og kryssmissil er jo ikke sånn superrask, og de flyr jo ganske høyt og sånn, så de er jo mulig å skyte ned. Så sånn sett er ikke dette noe supervåpen. Men vi vet også at Ukraina flytt småfly nesten halve lengden av Russland uten å bli skutt ned, og de flyr sakte, og de har god tid på seg allikevel, så når de målet sitt, sånn at...

så stort som ruslerne er og den relative mangelen de har på luftvern så tenker jeg at det skal være krevende for dem å forsvare seg mot eller forsvare alle mål mot disse missilene uansett om noen blir skuttne et missil vi vet hunker bra er dette såkalt E-RAM-missilet et amerikansk produsert missil der har USA godkjent salget av 3350 et stort antall

finansiert av Europa. Men det er et menn her. Ut fra slik Kyiv Independent forstår det i hvert fall, den ukrainske avisen, så må antageligvis, det er mulig at Ukraina må søke om tilatelse til å bruke hvert enkelt missil til amerikanerne. Så vurderer de om de vil la Ukraina treffe dette målet eller ikke.

Det gjør jo da at det bare vil, stort sett bare vil kunne brukes til statiske mål, som kommandoposter og så videre, og så svært usikkert om det vil kunne brukes inne på russisk territorium, og så usikkert om det vil kunne brukes på Krym for eksempel. For der vet vi rett og slett ikke helt hva amerikanerne tilater eller ikke, og det er vel egentlig...

som det er med USA for tiden. Vi vet ikke så mye hva de tenker og hvor deres grense går. Hvis du lurer på spesifikasjonene på dette Iram-missilet, så har det 460 km røkkevidde og en spreng, altså det er lastet med 225 kg sprengstoff. Det ligner litt på denne Hammer-bomben som franskmennene har donert til Ukrina, som Ukrina har hatt stor nytte av. Ja.

Det er ubehagelig nok det, og vi kan alltid se om glasset er halvfullt eller halvtomt, men nå har de i hvert fall flere missiler å bruke i de områdene de får lov til å bruke, og det er sikkert mange gode mål i de områdene også.

Med de ordene der så runder vi av dagens sending. Tusen takk for at du lytter eller ser på Ukrinepodden. Vi har tatt steget ut på det store internettjørn. Vi prøver å publisere regelmessig på YouTube. Da sender vi ut nesten alle sendingene våre i full format der. Så hvis du vil se på våre vakre ansikt i tillegg til å høre på stemmene våre,

så er YouTube stedet å gå. Vi har også forsøkt oss på TikTok. Så får vi se om vi vil kunne slutte å være podkastere og bli TikTok-influensere på full tid. Det tror jeg ikke, men vi prøver oss litt fram, og så ser vi hva som fungerer og ikke fungerer. Jeg fikk ikke med meg TikTok.

Vi runder av der før Jørns utslett blir synlig på kamera. Tusen takk for denne gang, og så er vi plutselig tilbake med nye episoder.