‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

7/29/2025

#JP198: En sirkulær vei ut av elektronikkens uføre med Camilla Gramstad

I denne episoden av Bærekraftseventyr snakker Jørgensen og Pedersen med Camilla Gramstad, bærekraftsjef i Elkjøp Nordic, om Elkjøps arbeid med sirkulærøkonomi. De diskuterer utfordringer og løsninger, inkludert reparasjon, gjenbruk og resirkulering av elektronikk. Gramstad forklarer Elkjøps strategi, "We give tech longer life", og hvordan de jobber for å gjøre sirkulærøkonomi til et vekstområde.

00:03

I denne episoden diskuterer vi bærekraft, reparasjon av produkter, og Elkjøps nye fokus på sirkulære forretningsmodeller.

07:20

Lederen diskuterer implementeringen av en sirkulær økonomistrategi i handel, med fokus på å gjøre det enklere for forbrukerne.

13:27

Elkjøp fokuserer på sirkulær økonomi og har innført KPI-er for å måle vekst i bærekraftige produkter og tjenester.

19:04

Norden samler inn millioner av produkter årlig, men mye elektronikk forblir ubrukelig hjemme på grunn av bekymringer om privatdata.

28:20

Investorer viser variabel interesse for bærekraftige forretningsmodeller, mens kompetente ansatte og teknologisk utvikling er avgjørende for overlevelse.

Transkript

Nevnt i episoden

Elkjøp Nordic

Camilla Gramstads arbeidsgiver, en stor elektronikkforhandler. Nevnt som et eksempel på en bedrift som jobber med sirkulærøkonomi.

Camilla Gramstad

Bærekraftsjef i Elkjøp Nordic. Hovedgjest i podcasten, deler sine erfaringer og Elkjøps tiltak.

Jørgensen & Pedersen

Vertene for podcasten "Bærekraftseventyr".

Sirkulærøkonomi

Hovedtemaet for episoden. Diskutert i sammenheng med Elkjøps strategi og tiltak.

Nespresso

Et merke nevnt i en anekdote av Jørgensen om reparasjon og forbrukeradferd.

Bergen

Sted hvor Jørgensen kjøpte sin Nespresso maskin.

Kongsvinger

Sted hvor Elkjøp har sitt hovedverksted for reparasjoner.

iPhone

Et merke nevnt i en diskusjon om gjenbruk og attraktivitet av brukte produkter.

Jönköping

Sted hvor Elkjøp har et stort varelager.

Curries Group

Elkjøps morselskap.

Green Friday

En markedsføringskampanje av Elkjøp som ble kritisert for grønnvasking.

Virke

En organisasjon hvor Camilla Gramstad jobbet før Elkjøp.

ISO 14001

En standard for miljøledelse. Nevnt i sammenheng med en offentlig anbud som Elkjøp vant.

EU-reguleringer

Nevnt i sammenheng med krav til bærekraft og reparasjon.

Norway Cup

Nevnt i en anekdote om bærekraft og regelsetting.

Åpenhetsloven

En lov nevnt i sammenheng med sosial bærekraft og leverandørkjeder.

Caroline Bakka-Hjertø

En tidligere gjest i podcasten, nevnt i sammenheng med et nettverk for bærekraftsledere.

Jodhuset

En organisasjon som arrangerer nettverk for bærekraftsledere.

"We give tech longer life"

Elkjøps bærekraftsstrategi.

"reduce", "reuse", "repair", "recycle"

Fire prinsipper for sirkulærøkonomi som Elkjøp fokuserer på.

Circular Share of Business

Elkjøps KPI for å måle andel omsetning fra sirkulære produkter og tjenester.

Head of Business Development Repairs

En stillingstittel i Elkjøp, som viser satsning på reparasjoner.

Deltakere

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Guest

Camilla Gramstad

Poeng

Retten til å reparere kontra plikt til å reparere

En diskusjon om forbrukernes rett til å reparere produkter og produsentenes ansvar for å legge til rette for dette.

Elkjøps strategi: "We give tech longer life"

En enkel, men effektiv strategi som fokuserer på å forlenge levetiden til teknologiprodukter.

"Smiling pain in the ass"

En beskrivelse av hvordan bærekraftsjefen må jobbe for å skape engasjement og endring internt i en stor organisasjon.

Circular Share of Business KPI

En KPI som måler andelen av omsetningen fra sirkulære produkter og tjenester.

Påstander

5% av Elkjøps omsetning skal komme fra sirkulære produkter og tjenester innen 2028.

Et ambisiøst mål som viser Elkjøps engasjement for sirkulær økonomi.

Elkjøp har nesten 300 reparatører i Norden.

Vekst i reparasjonstjenester viser en satsing på sirkulære løsninger.

Folk resirkulerer ikke produkter på grunn av privat data.

Et problem Elkjøp løser ved å tilby sikker sletting av data før resirkulering.

Lignende

Laster

3/20/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP083: Bærekraft i bygg og by spesial med Anne Sofie Bjelland

Denne spesialepisoden er en republisering av en episode hvor vi gjestet podcastserien "Bærekraft i bygg og by". Podcastvertinne Anne Sofie Bjelland, som er tilknyttet Institutt for byggfag ved Høgskolen på Vestlandet, får oss umiddelbart til å føle oss hjemme med en god gammeldags "Hallaien!" Vi snakker om grønn og brun vekst, trekker forretningsmodellen opp av hatten for å snakke om aktivitetssystemer i byggenæringen. Vi snakker gjenbruk i bygg, svinger innom Nordic Circles, snakker om de store endringene byggenæringen står overfor, og nevner spunt opptil flere ganger. Sveinung foreslår å ta mer tran, og Lars Jacob snakker om hvor innovasjon starter, men hvor krevende det likevel er. Vi snakker sirkulærøkonomi og CO2, business og vekst, og har det jevnt over veldig hyggelig. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/10/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP009: Sløsesjokket spesial med Christian Strand

For første gang ønsker vi en gjest velkommen til bærekraftseventyr, og vi plukker fra øverste hylle når NRK-profilen Christian Strand besøker oss for å fortelle om braksuksessen Sløsesjokket. Han forteller om hvorfor NRK setter sirkulærøkonomi på agendaen, de journalistiske utfordringene med å gjøre bærekraft engasjerende (og ikke moraliserende) og han forteller om opplevelsen med å sitte på i Jan Thomas sin legendariske sølv-Porsche. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/24/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP108: Regnskap og økonomistyring i en sirkulær økonomi med Christine Lundberg Larsen

Vi tar en prat med Christine Lundberg Larsen, leder for Amesto Footprint og en av forfatterne bak den nye boken "Regnskap og økonomistyring i sirkulære virksomheter". Vi nikker til vår egen artikkel "Resource Accounting for A Circular Economy" som vi publiserte i 2023, og hvor vi postulerte at kanskje regnskapsføreren er helten på veien til den sirkulære økonomien. Vi drar tilbake til Christines tidligere jobb som leder for Regnskap Norge, da hun startet en sirkulær regnskapsklynge, som ledet frem til skrivingen av den nye boken. Christine forklarer hvordan regnskap innebærer både historiefortelling og innramming, og påvirker hvordan vi ser bedriftene og økonomien. Vi drar tilbake til 1494, diskuterer hva som er implikasjonene av et sirkulært skifte for regnskap og økonomistyring, og hvor i landskapet bremseklossene for et sirkulært skifte. Lars Jacob innrømmer en hang til selvsmiger, Sveinung informerer om den korrekte måten å uttale "Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap" og Christine tar oss med til Schiphol lufthavn. Vi snakker om ulike nivåer i det sirkulære regnskapsskiftet, og beveger oss inn i lovgivningens og reguleringens verden. Lars Jacob smigrer seg selv igjen med mimring om hvordan sirkulærøkonomien ble hensyntatt i Åpenhetsloven, Sveinung innrømmer at han lytter på folk på nabobordet på restaurant, og vi avslutter med en prat om Christines arbeid som leder i Amesto Footprint, som forsøker å hjelpe bedrifter inn i en mer bærekraftig og sirkulær økonomi. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/23/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP057: Vi må snakke mer om bærekraft

I denne episoden snakker vi om at vi må snakke mer om bærekraft. Det er mange som argumenterer for det motsatte - det er for mye prat om bærekraft og nå er tiden inne for handling. Det er selvsagt helt riktig at handling kreves (og har gjort det lenge), men vi argumenterer for at det fortsatt er behov for mye mer prat om bærekraft og at slik prat faktisk er det som kan lede til resultater. Dessuten er prat en form for handling i seg selv. Vi diskuterer verdien av både intern og ekstern kommunikasjon og informasjonsdeling om bærekraftsmål og -prestasjoner. Vi snakker om forskningen til gode bærekraftskolleger på såkalt "t(w)alking" (som Sveinung håper skal lede til en samtale om twerking), og hvordan bærekraftsarbeid preges av såkalt kommunikativ praksis. Vi nevner igjen klimaforskeren Katherine Hayhoes perspektiv på viktigheten av å snakke om klimaet. Vi diskuterer samtalenes plass i bedrifters vesentlighetsarbeid, og vi trekker frem en gammel forretningsmodellklassiker av Joan Magretta fra Harvard Business Review som utgangspunkt for en samtale om historiefortellingens plass i forretningsmodellinnovasjon. Konklusjon? Vi må snakke enda mer om bærekraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/3/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP105: Kan produkter gjøres om til tjenester? med Henrik Hojem

En viktig del av veien mot en mer sirkulær økonomi handler om å selge produkter som tjenester, for derved å gi kunder tilgang heller enn eierskap. Det kan være ulike grunner til at slike modeller er hensiktsmessige, for eksempel at brukeren av produktet stadig vekk vokser ut av det - slik tilfellet er for barnehagebarn og parkdresser. I denne episoden snakker vi om forretningsmodellen "parkdress-som-en-tjeneste" med grunder av parkdressen.no, Henrik Hojem. Vi spør oss om Sveinung ville vært en god figur i Teletubbies, vi snakker parkdresser for barn og for voksne, Henrik forteller om selskapets allianser med Cubus og Sparebank1, og vi drøfter fordeler og ulemper med sirkulære modeller i tekstilbransjen. Det nikkes til Æra Strategic Innovation og Sveinugn drar en parallell til arbeidet vårt med Nordic Circles. Henrik snakker om å dunke hodet i veggen, Sveinung blir optimistisk og det blir god gammeldags forretningsmodellprat. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/25/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP101: Hvor går sirkulærøkonomien? med Cathrine Barth

Vi tar en prat om hvor sirkulærøkonomien er på vei med Cathrine Barth, som har jobbet med sirkulærøkonomi i en årrekke i selskaper som Nordic Circular Hotspot og Circularities. Vi snakker om hva som har skjedd og ikke skjedd i sirkulærøkonomien det siste tiåret. Cathrine peker til Finland, og mener at våre venner i øst har kommet lengre enn oss i det sirkulære skiftet. Vi flyr til Island og snakker sirkulær forretningsutvikling basert på hele fisken. Lars Jacob kaster inn en brannfakkel om at sirkulærøkonomi på sitt beste er konkret og praktisk, men at det står i fare for å drukne i abstrakt ordgyteri. Vi snakker om reparerbare sko på Hadeland, behovet for et systemskifte for å muliggjøre sirkulære forretningsmodeller og møbelprodusenten Vestres utfordring i å endre forretningsmodell i sirkulær retning. Cathrine trekker paralleller til introduksjonen av HDTV og argumenterer for at det tar syv år å gjøre et systemskifte. Vi snakker om gledene ved at det nå finnes tusenvis av sirkulære startups, fremsnakker verdien av god historiefortelling, og snakker om utfordringene ved dundyner. Sveinung trekker opp engangskoppene på fotballstadioner som eksempel, og Cathrine sier "følg penga!" Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/13/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP124: Mot en sirkulær varehandel med Espen Karlsen

Vi tar en prat med Espen Karlsen, avtroppende adm.dir. i Jernia. Siden 2017 har han ledet Jernias arbeid med å utvikle mer bærekraftige og sirkulære forretningsmodeller. Vi snakker om de fire kampene de har kjempet: mot unødvendig emballasje, for resirkulerte materialer, mot engangsprodukter og for kvalitetsprodukter som kan fremme sirkularitet. Espen forteller om hvordan Jernia ble verdensmester i salg av reservedeler til Weber-griller, utfordringene med å fjerne populære engangsprodukter fra sortimentet, utviklingen av vedlikeholds- og reparasjonstjenester, og satsingen på varige kvalitetsprodukter i en verden hvor mange kunder ønsker enkelt og billig heller enn dyrt og varig. Lars Jacob mimrer om Brødrene Dal og bensinstasjonen som selger alt unntatt bensin. Vi graver oss ned i kundebarrierer for sirkulære løsninger, trekker paralleller til andre faghandelaktører spesielt og handelsaktører generelt, inkludert Vinmonopolet, XXL og flere. Vi snakker stekepanner og kubbelys, Sveinung peker på frustrasjonen ved høydegrenser på 130 cm på karuseller dersom du bare er 127 cm høy, og Sveinung peker på rollen av allianser og økosystem for å pushe sirkularitet i varehandelen. Vi snakker om enkle grep som skaper store ringer i vannet, Sveinung trekker inn vår gamle helt Ray Anderson, og vi utfordrer Espen på hva han skal ta fatt på i tiden etter Jernia, og hvordan Jernia vil utvikle seg etter at han overlater stafettpinnen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/24/2025

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP194: Henger staten etter? Med Ingrid Cecilie Mørk fra DFØ

Hjelpe og trøste så hyggelig for Sveinung å snakke om offentlig sektor! Og særlig når vi får besøk av vår NHH Executive-alumna Ingrid Cecilie Mørk, som var med oss på Bærekraftig Business kull #004 og som pusher bærekraft på ledere i staten. Og Sveinung fikk den strålende ideen om å invitere henne. Eller var det Lars Jacob som fikk den? I alle fall er Ingrid, som i det daglige jobber i DFØ, en slags "bærekraft i det offentlige"-influencer, og vi har nettopp hatt henne på besøk i Executive-programmet vårt for ledere i departementsfellesskapet og da fikk vi endelig anledning til et bærekraftseventyr sammen. Vi tar som utgangspunkt en artikkel Ingrid skrev i "Stat og styring", med tittelen "Staten henger etter". Så vi diskuterer nettopp det, og spør oss om det virkelig er slik, og om hvordan farten og retningen er på bærekraftsarbeidet i offentlig sektor. Ingrid drar en klesbransjeparallell, vi snakker sentrifuger og vaskebrett og spør oss om staten kan være ens store kjærlighet. Vi snakker om å snu seg raskt rundt, diskuterer hva staten er god på, og forsøker å nyansere samtidig som vi injiserer adrenalin i hjertet til staten. Vi utfordrer Ingrid på å fortelle om innsiktsarbeidet hun har gjort i kartleggingen av bærekraftsarbeid i staten (selv om vi risikerer at hun må drepe oss). Det blir fragmentering og uklar styring, utfordringer med kompetanse og motstridende insentiver. Vi snakker symbol og struktur, trekker paralleller til digital transformasjon, og innser at det er strekk i laget. Vaskebrettet til Sveinung gjør en appearance, vi lurer på om DFØ er hot i selskapslivet og insisterer på å snakke mye om dobbel vesentlighet. Sveinung peker tilbake til praten vår med Frode Hvattum fra Skift, det store dyret dukker opp igjen, Lars Jacob har fått kjeft mens han tok en drink, og plutselig tar samtalen en vending. For Lars Jacob anklages for å ønske seg kinesiske tilstander, for han er jo over gjennomsnittlig fed up med politikken, og er derfor mer glad i byråkrater. Sveinung pusher tilbake, og vi krangler med kjærlighet, og det skal vi faen ta gjøre mer av. Sveinung tegner opp et skremmebilde, men Lars Jacob blir motivert av det, og så dukker Pippi opp. Sveinung får vann på mølla og dytter enda hardere, så Lars Jacob må late som om han backtracker, men det gjør han egentlig ikke. For mens Sveinung synger de folkevalgtes hymne, er Lars Jacob glad for å snakke om noe gøy. Vi blir litt nedslått av å tenke på veien det går, men er enige om at institusjonenes motstandskraft er viktig. Vi applauderer filosofisk høyttenkning, er bekymret for verden, Sveinung tenker nye institusjoner og vi jazzer i vei. Til slutt drar Sveinung oss inn igjen i Ingrids tid i Bærekraftig business-programmet og vi snakker livslang læring og Ingrid setter ord på læring på tvers av sektorer og verdener. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

Takk, Jakob. Jeg har flere guilty pleasures enn vi har tid til å spille inn episoder. En av dem er jo en sånn forkjærlighet jeg har fått på mine eldre dager for Nespresso. Og jeg vet jo at jeg ikke burde drikke kaffe, jeg vet jo at jeg burde gjort dette her på en helt annen måte. Men jeg har noe av denne forkjærligheten for Nespresso. Og så kjøpte jeg en til leiligheten her i Bergen for et par-tre år siden.

tok hun med hjem, og den virka med den bråkene også inn i hulleste, heiteste. Den der kompressoren som presset vannet gjennom, det lagde altså så ulyd. Du hørte espresso hver dag. Ja, med den lille leiligheten der, så kunne jeg jo ikke sette på den om morgenen, for da vekket jeg jo Ingrid.

Så jeg bare tok den med ut på elkjøp og tenkte liksom i min naivitet at jeg skulle bare få med meg hjem en ny. Så deilig. Ja, men der står jo en kar da, og begynner å skru fra hverandre dette her, og skal rapportere inn, og så tar han med seg den espresso-maskinen sin inn på bakrommet, og så skal han sende, jeg lurte på om det var til Kongsvinger, så sto jeg der da, som bærekraftsentusiast, ja, men fy faen, jeg er glad i kaffe, og jeg hadde ikke noen annen måte å lage kaffe på.

Så det snakkes jo mye om den der retten til å reparere, og jeg er jo for den retten til å reparere. Du vil bare kjapp likte å reparere. Jeg kjente liksom det bare gjorde så vondt i kroppen, ikke sant? Og så visste jeg at dette her var jo riktig. Jeg kjenner jo noen som jobber i det systemet, som har jobbet hardt for at det skal bli sånn. Det er jo en gjest i dag til og med. Men det var jo bare den der følelsen av det der, ah,

Jeg spør liksom, ja, hvordan skal jeg få laget kaffe? Kaffe nå? Skal jeg koke opp vann, liksom? Den gangen svein og gråt på Elche. Det kunne vært en novelle. Ja, ja. Rett til å reparere kontra plikt til å reparere. Vi heier jo på reparasjon, og heier jo på de som setter dette her i system, men jeg må innre måtte at jeg skammer meg litt over den historien også, men jeg skammer meg ikke såpass mye at jeg

At du blir bedre menneske. Det var en viss grense. Men din historie illustrerer jo fint det som vi var inne på i en nylig episode der vi diskuterte ekspertgruppa for

tiltak og virkemidler for en sirkulær økonomi, eller noe i den duren, disse tiltakene, så snakker vi jo om en av strømningene i den rapporten, som handler jo om at ja, vi må stimulere forbrukerne til å leve med at kaffemaskinen er borte et par dager, men vi er også helt avhengige av å få med produsentene, og det må være tiltak og virkemidler som er rigget for å både insentivere av og til gulrot, av og til pisk,

slik at de også får gode grunner for å gå i en mer siskulær retning. Og da snakker du jo om elektronikkbransjen i den

episoden, og etterpå så slo det oss at her har vi jo en venn vi må snakke med. Det er jo det som ofte skjer når vi snakker om en ting, så kommer vi på en annen ting. Og derfor sitter vi her nå i Bærekraftseventyrstudio sammen med Camilla Gramstad, som er leder for bærekraft i Elkjøp. Og vi har jo kjent Camilla siden den gangen hun leder bærekraftsarbeidet i Virke, og har vært med på mye sammen siden den gangen, og jeg husker at

vi liksom hevet øynbrynet litt grann og fortalt at hun skulle bli børke og sjef i Elkjøp. Ikke fordi det ikke er en kul jobb, for det er det jo virkelig, men mer sånn

Du følte liksom at du burde fylle opp en ryggsekk med masse sånn musli bars, og gjøre deg klar for denne jobben. For det gjør jo en tøff jobb å stå i. Og nå når en rusler rundt på Elkjøp, så ser en plutselig noen store skilt hvor det står «destinasjon reparasjon». En ser at dette som handler om sirkulære tjenester, som plutselig er litt mer front and center, og så vet vi, fordi vi har snakket med Camilla off-air,

at det også er noe back-office som endrer seg for å fremre disse tingene her. Og da er vi rett opp inne i det sirkulære forretningsmodell-landskapet som vi liker å være i. Og derfor, Camilla, er vi veldig glad for at du er i Berggasjerentyrstudiet på generelt grunnlag, men ikke minst fordi vi kan fortsette å grave oss ned i det sirkulære skiftet slik det ser ut fra el-kjøp-kontoret. Velkommen! Tusen takk!

Veldig gøy å være med. Camilla, da du gikk fra Virke, hvor du jobbet med rapporter og drømmer rådgivning for disse selskapene, og over til Elkjøp, så mener jeg å huske at det var på et sånt... Det kan ikke vært så veldig lenge etter at Elkjøp hadde fått mye juling i media for en sånn grønnvaskningskampanje, knyttet til Black Friday eller noe sånt. En lov med dere sa jo grønn, og så brukte de, for du var jo ikke der den gang da...

og så rett etterpå så hørte jeg at du hadde tatt over og gått inn der og brettet opp ærmene og begynte å jobbe der. Sånn er det tidspunkt. Var det dårlig timing, eller hadde du...

Hva skjedde rundt dette? Ja, det var en kampanje som ble kalt Green Friday, som ikke hadde noen ting med bærekraft til å gjøre. Som var på våren, som er et internasjonalt fenomen, men som da ble brukt som et case til å statuere at å kalle noe som helst innenfor retail for grønt, det er en dårlig idé. Men jeg synes jo at jeg hadde veldig god timing for

Fordi da tok jeg kontakt med Elkjøp og sa, dere trenger en bærekraftsjef. Her er jeg. Så da fikk jeg en jobb rett og slett. Det er gøy. Og da tok du fatt på ganske, altså dette er jo nok en år nå, men det skjedde veldig mye siden det. Men kan ikke vi fortelle, nesten litt sånn, jeg pleier egentlig ofte ikke å oppfordre til den linjære, altså det er helt enkelt.

«Pen, not intended», denne sånn lineære, kronologiske historiefortellingen. Men tenk meg å høre, hvor begynte du når du kom inn? Fordi vi snakket jo mye med deg også på den tiden, og du hadde jo et sirkulært hjerte, så det var åpenbart at det sirkulære ville spille en rolle i det du skulle gjøre. Men hvor begynte du her for å sette den bevegelsen i gang? Ja, altså nå har jeg vært her fire og et halvt år allerede,

startet midt i pandemien på hjemmekontor. Elkjøp hadde da begynt å jobbe fram en strategi på bærekraft. De snakket om responsible sourcing, klima, så vidt innom sirkularitet med at produkter må være lenge, det er noe viktig, og digitalt utenforskap som er et tema som Elkjøp har jobbet med lenge.

Så da jeg kom inn var det til en slags ferdigstrategi som måtte operasjonaliseres og settes ut i livet. Men jeg var jo da første veikraftsjef her.

Så jeg vil si at jeg brukte en god del tid på å ufarliggjøre meg selv. Apropos etterutdanning og kurs, så hadde jeg tatt grunnleggende bedriftsøkonomi på kveldstid, halvåret før jeg begynte jævlig kjøp.

Og det var lurt. Sånn at jeg klarte å koble meg på diskusjonene her. Det er jo fast moving consumer goods. Det er veldig kommersielt. Så jeg skjønte jo med en gang at her må jeg koble meg på hvordan vi kan tjene penger i en sirkulær økonomi. Vi er nødt til å få opp både risikobilde og mulighetsbilde. Så jeg gjorde en litt vanskelig strategi mye enklere.

Fordi vi har nesten 12 000 ansatte, veldig mange studenter, mye deltid, høy turnover, så det må være enkelt for at alle kan være med. Så strategien er bare «We give tech longer life», og de fire fantastiske sirkulære ordene «reduce», «reuse», «repair» og «recycle».

Så her i Elskjøp er det jo 400 stykker her på nordiske hovedkontoret, og så har vi kontorer i hvert nordisk land. Hver avdeling har jo veldig forskjellige oppgaver, men det som alle klarer å sette seg i skoene til, det er forbrukeren. Man har veldig kundene i fokus. Så jeg tenkte, her må vi være den kommerset og ha kundebrillene på. Så

Strategien er å gjøre det enklere for kundene. Enklere å velge de mest energieffektive produktene som sparer på strømmen. Enklere å kjøpe brukt. Det begynte vi med for to år siden. Enklere å reparere gjennom veldig fine historier til Sveinung der. Og destinasjonreparasjon. Og enklere å resirkulere.

Det skal jo sies at det var jo enkelt å reparere, og det tok jo kort tid før jeg fikk den tilbake. Men det er jo deilig innmellom å kjenne på denne livsløyden som bare siver ut av porene når man driver og møter seg selv i døra med en ene siden driver og jobber med dette her og snakker om det, og på andre siden så merker man ja, de ulempene og det ubehaget, eller ikke akkurat store ubehaget, men litt sånn, ja, jeg må...

kjøre ut, hente, bringe, vente, og selge jeg da. Det er ingen som hører på denne podcasten her, eller kjenner meg, som tror at jeg lever opp på noen pidestall. På ingen måte. Da faller jeg fort ned. Men jeg prøver jo allikevel. Jeg prøver å være bevisst om dette her. Og som jeg sa, det der bildet jeg hadde i

i huet om at jeg skal bare inn, og så kunne de ta den tilbake og reparere, og kanskje selge den videre til noen andre, eller hva som skjer med sånn type garanti. Og så kunne jeg bare leve akkurat som jeg gjorde for en time siden, bare med litt mindre støy på den kompressoren, ikke sant?

Men han tok det altså så seriøst, og skrev ned, og lyttet til, og holdt på. Så det var ikke så stor ulempe. Det er så lite som skal til, jeg tror ikke jeg er alene om det. Det er vel derfor jeg bruker det som et eksempel, for det er så digg å få nytt. Men jeg tenker at her er vi jo inne på kjernen av det som jeg elsker med å jobbe med handel og sirkulær økonomi.

Altså, vet du, jeg er jo en bransje som ikke har vært i første rekka i klima- og naturdiskusjoner i det hele tatt. Men i den sirkulære økonomien så er det jo vi som kan få til endringene, fordi vi er så utrolig tett på forbrukeren. Og det er jo forbrukerne som vi må få med på det her. Men folk er jo ikke villige til å endre adferd hvis det koster for mye, det er ubehagelig, det er hassle, du vet ikke hvor du skal gå.

Men vi har jo veldig mange verktøy i Katalysen,

i kasset. Og det er jo litt sånn interessant å se, fordi apropos det du sa med handel her, jeg liker jo den der kremmerspiriten. Og det ligger jo liksom i kremmerspiriten å få mest mulig ut av det en har. Og det er jo sånn, jeg tror det er en grunn til at den sirkulære økonomiske prinsipp er egentlig ganske godt egna for en ekte kremme. Ja, du kan selge dette her igjen, eller du kan leie det ut mange ganger, eller du kan få det tilbake og reparere det og

enten du tar betalt for reparasjonstjenesten eller ikke, og kunden er happy og kommer tilbake og kanskje kjøper noe annet, men sånn er det. Det er altså alle mulige slags sånne, hvis du tenker på litt sånn en karikert kremmerond, men som er jo også litt ekte. Altså den finnes jo i handel, både i stort og stort. Den er det. Og den er på en måte ganske sånn, men så synes jeg det er interessant å se samtidig, det er at jeg var og, ja det burde ikke jeg

burde jeg innrømme gitt det jeg skal til å fortelle da, fordi jeg var og kjøpte en ny iPhone til den yngste datteren min her en dag, og da sto jeg og så på der de brukte iPhone-ene er, og for en god jobb som er blitt gjort for å gjøre deg på en måte like attraktive som de nye. Men jo da, det er en tidligere generasjon, det er kanskje en 13 eller hva det måtte være, og så står han ved siden av 15 og 16, men han på en måte er gjort sånn at det

det ser like lekkert ut, det er gjort like på en måte tillitsvekkende. Det er en kjempejobb som gjøres under det her i et kundeperspektiv, som du sa, at det må føles

fordi jeg kan jo bare innrømme det at det føles jo godt å få en ny iPhone men det kan føles like godt å få en brukt iPhone, men det krever arbeid du kan ikke bare slenge den ut på et bord og si den er brukt, ta den hvis du vil ha den du må på en måte paketere det på et vis som gjør det attraktivt og der går det ut fra at jeg jobber med ikke både med reparasjonen med brukt for å både roe nervene til kunden, dette her kan du stole på men også gjør det litt sånn

like godt som å kjøpe det verksommet ditt. Ja, altså det kan ikke være dårligere og dyrere enn andre løsninger. Og så må jo vi jobbe fram, det jeg kaller motoveien egentlig, altså el-kjøp har eksistert siden 1962,

Vi har bygget en motorvei for den linjære økonomien. Vi har en ekstremt optimalisert logistikk med et gigantisk varecenter i Jönköping i Sverige, hvor det jobber hundrevis av mennesker. Så det er en motorvei for den linjære økonomien. Og nå må vi jo bygge tilsvarende veier i den sirkulære økonomien.

Fordi logistikk er helt avgjørende for å få det til. Logistikk kan velte et business case på second hand produkter, for eksempel. Men du nevnte Kongsvinger i Stadsveien, der har vi hovedverkstedet vårt. Der jobber det ca. 90 reparatører. I Norden har vi nå nesten 300 reparatører.

som bare jobber med reparasjoner. Og vi har ansatt det som jeg synes er en ekstremt kul titel. Hva synes du om Head of Business Development Repairs? Er ikke det en kul titel? Ja, veldig. Så her tror vi det er masse mer potensial, og det er områder vi ønsker å vokse i. Så det lureste vi har fått til i Elkjøp er å sette opp KPI-en vår Circular Share of Business.

som måler andel omsetning fra sirkulære produkter og tjenester. Så der har vi laget vår egen definisjon på tjenester som gir produkter lenge levetid, utvidet garanti, forsikringer, reparasjoner, brukt handel, reservedeler og resirkuleringstjenester. Altså at vi kan hente produkter, hente en gammel vaskmaskin når kunden har bestilt hjem en ny. Så vi har satt mål om at 5% av omsetningen vår

skal komme fra sirkulære produkter og tjenester innen 2028. Så nå er vi på 3,61 nå i år. Så å ha en veldig tydelig sirkulær KPI står i midten av strategien til hele selskapet. Vår one pager, som vi kaller det, som er hele strategien på en side.

Alle ansatte kjenner til den kopien. Alle ansatte vet at her er det vi ønsker å vokse, og se på sirkulær økonomi som vekstområde, rett og slett. Det har funket som en kule.

Så jeg anbefaler alle bedrifter jeg møter på min vei å bare innføre denne kopien. Og den kopien, i det ligger det også at dette her er noe som på en måte blir en del av prestasjonsmålingen, enten den er formell eller uformell, for enkeltledere rundt omkring oss. Den er en del av selve dashboardet som de prestasjonsorienterte styrer etter. Vi i Handel er jo veldig KPI- og prestasjonsdrevne.

Så denne KPI'en er også del av det for tusenvis av mennesker i Norden. Hvor kontroversielt er det å dytte inn en sånn ny KPI i et slikt styringssystem til en etablert aktør som dette her, som har holdt på så lenge og vært det det er så lenge? Vet du hva, det gikk ganske greit altså. Når vi fikk en idé om at dette burde vi måle på et vis, så knotet vi litt frem og tilbake med å finne rette KPI'en.

Og så plutselig så bare, åh, men kan vi ikke bare måle andel omsetning? Altså flere og flere i handel generelt sett tjener jo stadig mer penger på tjenester. Altså produkter er jo lagmargin overalt i handel. Så å gjøre bærekraft kommersielt og forene de to, det tror jeg jo også dere er enige om at det er det vi må få til.

Og det som nok mange var redde for da jeg begynte her i Elskjøp, var sånn, vil hun at vi skal slutte å selge produkter? Nei, jeg vil ikke det. Altså, folk elsker elektronikk. Vi bruker elektronikk, teknologi til alt. Fra vi står opp på morgenen og pusser tennene, til kaffemaskinen som vi har stadig dyrere av. Og absolutt hele døgnet. Til trening, alt.

Så jeg tror jo at teknologi har kommet for å bli, men logikken bak hvordan vi bruker den, bruker den lengre, den muligheten der for å ha lojale kunder som kommer til Elisjøp fordi vi er destinasjon reparasjon, og når produktet til slutt skal resirkuleres fordi det skal alt resirkuleres,

så samler vi inn i Norden nesten fire millioner produkter i året, i butikk. Det er ganske mye. Men vi vet at det fortsatt ligger vanvittig mye elektronikk i skuffer og skap. Hvis du begynner å telle mobiler som ligger i skuffene hjemme hos dere selv. Det hjelper å flytte en gang i blad. Heldigvis, men ja, det er bare sånn...

bærebare PC når man har skiftet ut det på jobben, og så tenker man, eller han ligger litt ved, jeg skal jo inn her og sikre at alle filer er overført, og det kan jo hende, og det kan jo hende. Så ber de jo pent da på IT om å få den, og så blir den liggende, og så glemmer de den sikkert også i sitt system, og så ja, det er jo alt for mye, og selv om man flytter, så tar man med seg, for man er ikke helt sikker på om alle disse filene er

Det kan jo hende en gang at det er et eller annet bilde. Men yes, du kan gå til Elkjøp og få hjelp. Det er en tjeneste vi selger å få hjelp til å flytte over alle datene dine. Oi, det er interessant. Og så har vi da Secure Collect Containere, som vi kaller dem, som står i inngangen med alle butikker, hvor du kan levere mobiler, PC-er med privatdata. Det er sikkert sletting før det går til resirkulering.

Så vi vet at folk resirkulerer ikke de produktene på grunn av privat data, så da må vi løse det problemet for å trygge kundene, rett og slett. Det kan jeg må parafrasere litt, men jeg møtte deg litt rett etter at du tok denne jobben, og så du har allerede sagt litt om det her, at du måtte jobbe mye for å ufarliggjøre det.

Og så fortalte de meg at de hadde noen idé om at ved å ansette meg så skulle jeg løse problemet. Og at dette problemet var et slags bærekraftsproblem, men

Som jeg husker det, så sa du at du var nødt til å bygge opp et team rundt deg og få tentaklene inn hos folk som på ingen måte tenkte at de jobbet med bærekraft. Og du nevnte denne motorveien bakover og logistikken bakover. Og som jeg husker det, så sa du at du måtte jo jobbe med de som drev med innkjøp i Kien.

Du har nødt til å jobbe med de som jobber med transport. Du har nødt til å bygge opp et helt team rundt deg. Kan ikke du fortelle litt om den starten og det arbeidet som vi ikke ser når vi går i butikken? Reparasjon eller ei, da?

mer ord på den vanskelige, jeg sitter og tenker på How to be a chief sustainability officer, den boka som vi har nevnt før på podcasten også, hvordan være en bærekraftsjef, og en av de er jo nettopp som du sier, ufarlig å gjøre samarbeid med andre, men det å gjøre dette her i praksis, og som Lars Jacob var inne på, hvordan få til en sånn KPI, som du snakker om der, men hvordan også jobbe med andre som jobber

kaller det kommersielt, og som jobber med logistikk, og som jobber med innkjøp, og som jobber med, jobber med, jobber med. Hvordan får dem med inn i denne tankegangen? Nei, altså, jeg pleier å si at jeg er en smiling pain in the ass. Hahaha.

Fordi jeg må jobbe gjennom andre. Det er jo ikke jeg som skal drive utvikling på reparasjonstjenestene våre. Jeg bare hjelper snøballen litt i gang. Så å skape engasjement, entusiasme, jobbe gjennom andre, få med andre. Av og til er jeg det jeg kaller påtrengende hjelpsom.

Hvis det sitter langt inni, og det gjør det jo hos noen. Men strategien min var egentlig så tusenfrø og se hvor det spirer. Og så må vi bygge på det. Og vise noen positive caser. Og så har jo folk skjønt at det her er jo egentlig litt gøy å være med på. Det her er positivt forelsøp. Oi, der vant vi hjemme med et offentlig anbud fordi vi er ISO 14001-sertifisert gitt.

Oi, dette var positivt. Og her har vi noen gode svar. Oi, Camilla tør å stå i en debatt på Arnvaldsjuka og svare på kritiske spørsmål. Dette er noe positivt feilkjøp. Og så ser vi at det dukker opp flere og flere steder om det er spørsmål fra investorene våre, og det kommer nye...

EU-reguleringer. Har dere fått med dere denne nye repairability og durability-skåren på mobiler og tablets som kom fra 20. juni? Der hadde vi klima- og miljøministeren på besøk i butikk for å vise frem hvordan det skulle se ut. Og vi fikk TV2-nyhetene. Alt det positive vi kan få ut av hverklasserbeidet, det må makses. Og

Der bruker jeg en matrise som jeg har fått inspirasjon fra dere, faktisk. Den fire...

bokser med oppside og redusert nedsider som vi igjen har stilt fra nei, ikke stilt, for vi har kreditert Etsy og Winston fra green til gold men den er fin den er så fin og det er jo den måten du tenker på hvordan er det du kan drive business

enten på kort sikt eller lang sikt. Direkt eller indirekt. Den logikken her, tenker jeg, må jo være sentral i det som du driver med. Jeg sitter og tenker på et ord til, Camilla, som vi er glad i, og ikke bare ordet, men vi er glad i fenomenet, nemlig eksperimentering. Fordi det som jeg tenker på deg som, sammen med

med noen andre, Espen Carlsen som var i Jarnia som vi hatt i serien her som jeg tenker på som litt sånne sirkulære doers, altså som går ut og gjør ting da, for det er jo som du sa du må få det til å ta inn i maskineriet slik det ser ut, her er el-kjøp, her er Jarnia, hvordan kan vi gjøre dette her mer sirkulært, og det ordet som jeg da sitter og tenker på, det er eksperimentering altså, og i hvor stor grad dette har vært litt sånn

Ok, la vi teste det her da. Er det sånn at dere har gått frem litt sånn og prøvd ut i mindre skala små ting for å se hvordan reagerer kunden, eller hvor er det det ligger hen på veien fra Kongsvinga til Oslo, eller hva det måtte være da. Kan du si litt om den praktiske eksperimenteringen rundt disse tingene her?

Altså, Elkjøp er egentlig veldig gode på eksperimentering, men kanskje ikke helt sånn i den akademiske forstanden som dere tenker. Nei, nei, jeg tenker på det helt praktiske dermed også. Det er så utrolig viktig, tenker jeg, den der utover testkjør. På nettsider så tester man jo hele tiden. Så vi tester veldig mye. Nå tester vi på butikken på Glassmagasinet.

På Stortorget i Oslo er kundeløftet tre dager ventetid på reparasjoner. Det er første gang vi har testet et kundeløfte for å se om det bidrar til å øke volumet på reparasjoner. Jeg tenker ikke det hadde vært så veien om det hadde vært å ha stått der med kaffemaskinen og sagt «Kan jeg tørke av tårnene?» Tre dager? Er det mye? Er det lite? Kommer det an på forutsigbarhet for kundene? Vi vet ofte at kunder synes det tar lang tid å vente på reparasjoner.

Men der ved å teste finner vi ut at hvis vi sender en SMS og ventetiden er om det er 10 dager, 12 dager, 15 dager, så har kunden fått informasjon, da går aksepten opp. Så jeg vil si at vi egentlig tester veldig mye, men at vi må bli mye flinkere til å teste enda mer på de sirkulære produktene og tjenestene.

Hvordan reagerer investorer på dette her, og hvordan reagerer de som skal bruke sparepengene sine på dette prosjektet? Vi er jo eid av britiske Curries, som er på London Børs. Så vi heter Curries Group. De også jobber med sirkulær økonomi. Der har de nå Europas største reparasjonverksted, tusen ansatte på reparasjoner.

Helt andre garanti- og reklamasjonsregler som gjør at det sett opp er litt forskjellig. Men dette kommer stadig mer og mer frem på Capital Markets Day i års rapportering. Stadig flere tall vi må rapportere innpå. Hele ESG-bølgen er jo litt opp og ned og frem for tiden.

Så jeg vil si at det da har vært litt svingende interesse fra investorer. Men det er jo som du sier da, hvordan knytte det som er godt for miljøet til det som kan være godt for lommeboka til kunder, men også da godt for virksomheten, og det er jo ikke så mange år siden investeringen

Man tenkte at varehandelen kom til å dø i det hele tatt. Det var jo enklere, tenker jeg, å drive el-kjøp og kalle lillehammer før, når folk knapt dro til hammer. Ikke sant? Altså sånn er det. Og i dag så... Og så kom jernbanen. I dag med internett i hånda og all slags prissammenligning og sånne ting, så...

Det er jo i dag, men selv for fem år siden, ti år siden, så må jo bransjen kjente på at her må man gjøre noe med forretningsmodellen sin for i det hele tatt å overleve. Men så har du jo overlevet. Man ser jo disse butikkene rundt forbi ellers. Så hvordan få... Jeg synes jo du forteller oss en historie her om hvordan integrere...

bærekraft inn i det forretningsmessige her, og hvordan tenker nytt omkring tjeneste reparasjon for eksempel og på andre måter er du også inkludert i disse galt større forretningsmodell diskusjonene

Jeg sitter i en utvidet ledegruppe, har ansvaret for det området vi kaller «circular business», som et vekstområde, hvor vi har en styringsgruppe med ulike avdelinger og så videre. Så «circular business» er at vi skal ha flere inntektsstrømmer. Så jeg er veldig fokusert på «mainstream»-tankegangen om «circular business».

Bare det at vi bruker det ordet er viktig, for det er business i det. Man er veldig fokusert på omnikanal. Andel omsetning fra e-handel er litt voksende, men forholdsvis stabil. Men teknologi har blitt mer og mer komplisert. Vi ser at dette med digitalt utenforskap, folk synes teknologi er vanskelig, så folk vil gjerne snakke med noen.

Vi er veldig opptatt av at våre ansatte er kanskje viktigste verdien til selskapet. Hvis du skal ha en TV, så er det jo noen som vet akkurat hva de skal ha. Noen har ikke peiling. Man skal ha en TV, eller man trenger en vaskemaskin. Så det at de ansatte har veldig god produktkunnskap, er noe man satser mye på. Vi har Nordens største elektronikkmesse.

Hvor vi flyr inn nærmere 5000 ansatte for å være to-tre dager på produktopplæring. Og på Gardermoen, som vi kaller campus. Det er helt vanvittig når man ser nærmere 1000 mennesker om gangen i blå og el-kjøpskjorte gå rundt og få et sånt fellesskap.

Men jeg tror oppriktig på det at folk vil snakke med noen når de skal kjøpe et nytt produkt. Fordi det er vanskelig, man trenger hjelp, man trenger den der menneskelige kontakten. Så kommer det an på hva det er selvfølgelig. Men helt omni kanal, altså du kan bestille på nett, hente i butikk eller gå i butikk og se på produktene, bestille det på nett etterpå.

Men det jeg prøver å få inn i tankegangen med circular business er at vi skal være noe mer enn å bare selge. Før har det vært, mener jeg, i handel, pauser mot penger, ferdig. Mens det sirkulære gir jo muligheten for at, åja, er du medlem i kundeklubben vår, kjøper en vaskemaskin, et år etterpå så får du en e-post om at nå er det på tide å rense det filtret.

Vi har et helt online univers med hvordan du tar vare på tingene dine. Vi selger reservedeler, vi er Destinasjonen Reparation, så kom innom om det er noe som skjer. Når produktet skal byttes inn, så har vi da trade-in-programmer. Noen vil alltid ha nyeste mobiltelefonen, og kan da bytte inn den gamle, som vi kan da reparere og selge på nytt som second hand.

Og til slutt når produktet er klart for resirkulering, kom tilbake til oss med det. Vi gir deg da en eldretur. Vi har nå omdøpt elpant til eldretur, hvor du får en liten sum for å resirkulere produktet igjen, for å skape deg insentiver. Så vi kan hjelpe kunden hele veien fra de kjøper det,

Tidig skal kaste det. Der er det muligheter for de sirkulære inntektsstrømmene. Men det gjør jo noe med mindsetet i retail som har vært pølsa mot penger, for å si det enkelt. Du Camilla, jeg skal ta et lite hopp til siden. Litt ut av det sirkulære, men definitivt fortsatt inn i bærekraften. Og nå er det heldigvis snart Norway Cup. Og i denne anledningen så setter jeg meg på et tog over fjellet.

med 26-16-årige jenter, tror jeg. Og da har vi selvfølgelig brukt det trikset i lagleder, for disse jentene har brukt det trikset som jeg i sin tid lærte av min søster, som er en drivende dyktig barneskolelærer, nemlig det der med at du lar, i hennes tilfelle, barna på skolen, i vårt tilfelle, disse jentene på fotballlaget, lage reglene selv.

Så derfor utformer reglene for uka, og da er jo tanken psykologisk at det binder litt mer. For du har fått lov å lage reglene selv, og da er det litt vanskeligere å bryte deg.

gammelt triks. Og du har jo opplevd det her på steroider, Camilla, fordi at jeg og du satt jo sammen i etikkinformasjonsutvalget som i sin tid utformet åpenhetsloven. Og så, på det tidspunktet jobbet du i virket, så gjorde du noen skifter som vi snakket om, og så plutselig er du bærekraftsjef i et selskap med en kompleks global leverandørskjede. Så du har jo rett og slett belemret deg selv med en

lovgivning rundt dette arbeidet her, og derfor kunne jeg tenke meg å høre da hvordan, når du nå sitter på den andre siden av det bordet, hvordan har arbeidet med den sosiale bærekraften da, som også er en del av det som ligger på ditt ansvarsområde og ditt bord, nemlig å

gjennomføre aksjømhetsvurderinger og få kontroll på det som jeg kan forestille meg må være en veldig, veldig omfattende leverandørskjede som leder frem til hyldene på el-kjøputikkerne? Ja, det er jo en kompleks verdikjede, og heldigvis er vi så store at jeg har flere dyktige kollegaer som har jobbet spesifikt med aksjømhetsvurderingene og åpenhets rapporten vår. Så vi har gjort vurderinger på land, på produktutvikling,

gruppe det er jo ikke alt vi har innsyn i vi er Nordens største innkjøper av elektronikk men det er også relativt hvis man tenker det på verdensbasis opp mot forskjellige type leverandører men jeg synes jo at loven egentlig har fungert ganske bra jeg synes det virker som i flere bedrifter man har fått større fokus på det men

Jeg synes ikke vi har fått så mange innsynsbegjæringer fra kunder. Jeg hadde trodd det skulle komme flere, for å være helt ærlig. Interessant. Men jeg synes jo at det virker som loven fungerer etter sin hensikt, egentlig.

Og så fungerer det jo at det gjør det lettere for oss å arbeide med leverandørene våre, og ha dialog og si at vi ønsker dette innsynet, eller loven krever at vi har det. Så det blir et slags utgangspunkt for dialog med leverandørene, som gjør at vi har mange innkjøpere,

Som da får opplæring og e-læringskurs og responsible sourcing policies og alt mulig. Du leder også et nettverk i bærekraftsledelse sammen med en tidligere gjest hos oss, Caroline Bakka-Hjertø. Da fortell litt om nettverket og hvordan dere jobber der. Ja, det er et nettverk gjennom Jodhuset.

For bærekraftsledere, så nå har jeg vært nettverksleder i tre år, tre sesonger. Det er veldig gøy. Vi har samlinger fire ganger i året. Alle opplever jo å sitte litt i samme båt, opplever jeg. Som at hvorfor har ikke alle andre i bedriften skjønt det vi har skjønt? Hvorfor får vi ikke enda større gjennomslag? Det er det alle ønsker. Større gjennomslag internt.

Så vi har ulike temaer. Vi diskuterer om det er sirkulære forretningsmodeller eller kommunikasjon. Dette er veldig ulike bedrifter og virksomheter, men noen ting er jo felles. Hvordan kommunisere både internt og eksternt? Hvordan ha en strategi? Forrige samling hadde vi hvordan vi som bærekraftsledere kan bli enda mer kommersielle.

Da viste jeg igjen modellen fra dere, hva skal være gevinsten av bærekraftsarbeidet, for det er så viktig at vi har med oss den, den gevinstrealiseringen. Så jeg tror og håper selvfølgelig at alle i nettverket opplever de samlingene som nyttig, både faglig og den, jeg kaller det å jabbe, folk må bare forklage litt, folk må bare lettetrykke litt. Åh, det er noen andre i samme situasjon som meg.

Noen ganger er vi optimister, noen ganger er vi pessimister hvis vi føler at ESG er døden, eller den globale situasjonen akkurat nå, eller et eller annet. Eller enda en ny klimarapport som viser hvor dårlig det står til. Du nevnte ufarliggjøring i sted. Jeg sitter og tenker på det. I ditt arbeid, eller kjøpen breiere i dette nettverket for eksempel, noen tanker om det å

kunne bli så ufarlig at man ikke lenger har noe som helst brodd. Man smiler så pent at det hjelper ikke at man har tennene, man blir tannløsa likevel. Jeg finner ikke flere dårlige bilder for å beskrive dette. Så...

tanker der, altså balansen mellom det å være ufarlig, og vi kjenner jo på det selv da, vi kommer ned og mye av vår oppgave, Ola Jakob er jo å få skuldra ned og få folk i tale og være ærlige og ikke føle at de må pynte på ting og vi tenker at det er et mye bedre utgangspunkt for å jobbe, at hvis folk får ned garden, men i en sånn jobb, en sånn rolle som du og dine medbrødre og søstre har, altså kan man bli for ufarlig altså

Ja, altså jeg har snakket med en venninne som sa «Åja, vår bærekraftsjef, hun sitter bare inne på et kontor og skriver rapporter rundt». Og så sa jeg «Oi, ja det gjør ikke jeg. Jeg er stort sett å finne ved kaffemaskin». Fordi det meste av det jeg har fått til, har jeg fått til ved å prate med folk med kaffemaskin. Ved å ufarliggjøre det. Samtidig så trenger man jo å sette seg selv i respekt, rett og slett.

Å ha en saying. Jeg forventer ikke at bærekraft skal vinne alle diskusjoner. Når plutselig grønne lovgivning og greier i Sverige, plutselig biodrivstoff, blir veldig mye dyrere, så kan man ikke forvente at kommersielle aktører velger mye dyrere alternativer for å kutte klimatslipp.

Så jeg forventer ikke at klima og miljø vinner alle diskusjoner, men jeg forventer at de skal være med i alle diskusjoner. Så første steg er å få det på agendaen. Det er viktig, det er viktig, det er viktig. Og så begynner de vanskelige diskusjonene. Men å prøve å balansere hva er bra for el-kjøp, hva tjener vi penger på, hva er bra for kunden, og hva er bra for bærekraft. Det er tre hensyn som må balanseres hele tiden.

Jeg håper jo at en dag så er jeg eller andre bærekraftsjefer overflødig i el-kjøp. Jeg håper å gjøre meg selv helt unyttig, så jeg slipper å være den der påtrengende hjelpsomme.

Som liksom reiser bærekraftsflagget. Så jeg er veldig fornøyd med at vi har fått inn Our Circular Business som del av oppdatert kulturplakat i Elkjøp. Nye verdiene våre. Det er del av blekka som alle 12 000 ansatte får utdelt. Hvem er vi som bedrift? Det er der vi må få det inn. Det må sitte i kulturen. Mer enn en fancy strategi da.

Så altså, ingenting gjør meg gladere enn om det har skjedd et eller annet, noen har fått en idé, noen har satt i gang et eller annet prosjekt på bærekraft uten at jeg har vært involvert. Da blir jeg glad. Da blir jeg veldig glad. Men jeg tror at hvis jeg hadde satt veldig hardt mot hardt, da hadde jeg ikke kommet noe vei her. Man må stryke litt med hårs uten å være tannløs. Så å sette seg selv i respekt, men stryke med hårs,

Så det er jo en kamp for at dette er viktig. Her er det risiko, muligheter, risiko, muligheter, risiko, muligheter, risiko, muligheter. Og eie storyen, som jeg kaller det da. Hva er storyen vår jo? Det kommer krav fra alle kanter. Det blir press på ressurser. Kundene forventer mer. Vi skal bare hjelpe kundene fra de kjøper noe til de resirkulerer det.

øke vår sørkløsjel. Det er storyn som må fortelles om og om og om og om igjen. Så kampen er ikke over, Camilla. Du trengs som bærekraftsjef litt lengre. Jeg har det så gøy, så jeg håper jeg kan få lov til å bli her litt til. Ja, det håper vi også. Nå har jeg ikke sett på hele sortimentet til el-kjøp i det siste. Jeg vet ikke om dere selger tidsmaskiner. Kanskje gjør dere det om noen år. Men hvis det nå hadde kommet en sånn Camilla fra 2030 tilbake igjen en tur, svipptur, med tidsmaskinen

reparert og bygget på retirkulerte deler og skulle fortelle deg om hva du har oppnådd innen 2030 hva er de neste kampene som står som du har lyst til å få til og som du ikke har råket å få til som du drømmer om de neste fem årene at du skal lykkes med for å gjøre el-kjøp enda mer sirkulært Da håper jeg at vi selger brukte produkter i flere produktkategorier

enn mobiler som vi gjør nå. Og så håper jeg at det har blitt enda tydeligere hva vi kan tilby innen reparasjoner. Det meste i dag er jo garanti-reklamasjonssaker, men at det blir enda tydeligere at prislisten for flere reparasjoner ligger der ute. Folk kan se hva det koster å reparere det her.

At det blir som å gå inn i en bilbutikk egentlig. Går du inn i en bilbutikk i dag, så er det hei, skal du ha nytt, skal du ha brukt, skal du lyse? Det håper jeg blir ved å gå inn i en elskjøpbutikk også.

Veldig spennende, Camilla, og som vi begynte med her, jeg synes jo det var tøft den gangen der å gå fra, jeg vet ikke hvor trygg en sånn jobb var, men å skrive rapporter og drive undervisning og formidling og kunne jobbe langt bak skyttegravene.

mer som en general, for jeg vet hvor mye makten har i en sånn virkejobb, hvor man står på den måten, men man blir ikke så skitten på hendene, i hvert fall som de som må stå i første linje. Og det er jo en litt skitten jobb, det å jobbe med elektronikk. Du nevnte innledningsvis her, jeg har sjokket opp den episoden med den rapporten fra et utvalget på sirkulær økonomi, ikke rett frem. Det trekkes jo elektronikkbransjen frem som en av

en av problemområdene, fordi vi er så glad i elektronikk, og fordi denne motorveien som du sier nå, den er laget for det linjære, den er på ingen måte laget for det sirkulære. Så jeg synes du skal ha fremdeles ære for å ha startet, og så tusen takk for at du kom hit i dag og fortalte oss om jobben som ligger bak, både det som er strevsomt, men også det som er gøy, både det som handler om å få ned...

men også det som handler om å øke lønnsmeten og tenke nytt. Det å eksperimentere og jobbe tett på forretningsmodellene. Så takk for at du delte, og takk for at du tar jobben i skyttegraven for oss. Takk for at jeg fikk være med.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.