‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

2/24/2026

#JP210: Sirkulærøkonomi på hjul med Bjarne Brøndbo fra Bil1Din

Bjarne Brøndbo fra Bilen Din diskuterer selskapets 51 år lange reise innen sirkulærøkonomi i bilbransjen. Fra tradisjonell bilopphogging til moderne bildemontering, fokuserer de på gjenbruk av bildeler med høye kvalitetsstandarder og samarbeid med bilprodusenter som Toyota, og oppnår betydelige miljøgevinster.

00:03

Bjarne Brønnbo forklarer hvordan cirkulær økonomi revolusjonerer bilbransjen ved å bruke gjenbrukte bildeler.

19:09

Bilprodusenter vurderer gjenbruk av deler for å redusere nyproduksjon og tilpasse seg krav om bærekraft.

Transkript

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Jeg fikk akkurat en tekstmelding fra min lokale...

Toyota-avdeling som fortalte meg at bilen min er klar til henting. Så heldigvis har du en bil du kan kjøre meg ut med etterpå. Det blir to nye år med EU-godkjenning. Det er for jeg feiret at jeg har dratt kortet.

Og heldigvis så fant du reservedel til prosjektet ditt også, men dette er jo helt avhengig. Og vi har pratet mye om bil før, for vi elsker jo bil, vi elsker jo at det finnes en bransje som faktisk er så sirkulær. Men det er jo ikke alle som tenker på det. Og heldigvis så finnes det jo også en bransje rundt Toyota som gjør at du kan få tak i den reservedelen når du trenger, sånn at du slipper å ha en helt ny del på din bil. Og det er jo

Det er jo nettopp derfor vi har den gjesten vi har i dag, fordi det er jo en person som driver med det, men det er ikke så mange som vet at han driver med det. Nei, det kan jo godt hende at noen av lytterne våre har hørt om Bjarne Brønnbo i en annen sammenheng enn grunnen til at han sitter og snakker med oss i dag. Men grunnen til at han er her i dag er jo at han er en vaskeekt sirkulær økonom.

i både teori og praksis. For Bjarne er grunner og medeier i selskapet Bilen Din, som jobber nettopp med sirkulær økonomi i bilbransjen, det å utstyre de som skal nettopp reparere disse bilene, enten det er min bil eller alle andre sin, med brukte bildeler som kan være akkurat like gode som sølvbiler.

som helt nye deler. Og det gleder vi oss til å snakke med deg om, Bjarne. Velkommen til Berghals eventyr. Tusen takk for det.

Da vi pratet i forkant av denne samtalen, dro du familiekartene og linjene fra pappaen din som startet til gutta dine som driver i dag. Kan ikke du ta oss med litt på den reisen fra det faren din i sin tid startet til det gutta dine driver i dag?

Jo, det er jo, vi snakker 50 år faktisk, vi er inne i det 51. året i år, men vi markerer i 50 år, så vi ble faktisk i april med en liten firmatur og besøk på Skoda fabrikk i Praha og greier, så vi skal markere det ordentlig. Pappa startet med, han har vært i Sjøsjøen i næringsdrivende hele livet, men i 1975 så begynte han med

Det han kallte for bilinnsamling var rett før vrakpanten vårt innførte, første januar 1977. Så han har egentlig vært skrapanler, bilopphogger, bilinnsamler i alle år. Der har jeg vokst opp med å kjøre hjulaster og trøkk og være alt mulig mann.

Og siden 1988 så begynte jeg å frue en og drive det som heter for Nandal Bilopugri, som ble bilen din i 2004. Og så har egentlig tilfelligvis våre tre sønner havnet i familiefirma, alle tre. Det var ingen plan for det, men de har jo valgt det selv, og de har ikke lært noe av faren sin eller moren sin heller, så...

Vi bruker å si det i familien at vi er jo egentlig ikke interessert i bil, men vi er interessert i system og det praktiske rundt det vi holder på med. Det å sette ting i system og gjøre det tilgjengelig for et marked eller for en kunde. Så bildemontering er jo noe som har vært i professionalisert, kanskje spesielt i løpet av de fem-ti siste årene, men jeg har holdt på med det hele livet og egentlig sett et potensialet i

i brukt gjenbruksbiten. Brukte to ord som lignet på hverandre, men som samtidig klinger veldig ulikt her. For først så sa du bilopphøggeri. Det er jo et ord som vi alle kjenner, og som vi kanskje ikke hører så ofte lenger. Og så etterpå så sa du bildemontering. Og i spennet mellom de to ordene, så ligger vel kanskje også noe av

Den utviklingsreisen som bilbransjen har vært på, og ikke minst den etterlivsdelen av det. Fordi vi nettopp nå...

bevege oss mot en verden hvor vi skal plukke fra hverandre og finbruke mest mulig av bilen, kanskje på en mer... På en måte som ikke minner så mye om hugging, for å si det på den måten. Kan du dra litt linjene på hvordan du ser at dette har utviklet seg fra... Og igjen, nå skal vi ikke være for svart-hvite, som jeg kaller det gammeldags bil-hugging til nymoderne bildemontering. Du har jo rett i at

Når jeg for eksempel presenterer bilen din for en besøk av et firma eller noen som skal veste av litt hva vi holder på med, så har jeg en foil som jeg bruker å se hva det første du tenker på når jeg sier ordet bilopphogging. Jeg har tatt meg en frihet å gjette litt, og så kommer det harri, søppel, gammelt, skitått, spett og slegg, vaselina,

dynamitari, altså alle negative, så vet jeg at bransjen vår har med rette fått et ganske negativt omdømme da. Så derfor har jeg vært veldig bevisst i alle årene på at det finnes kanskje noen, men veldig få bilder av meg med spett og slegge på taket av en bil som liksom skal ødelegge et eller annet.

Så jeg har vært veldig bevisst på å bruke bildemontering. Når vi snakker bilen din, så kaller vi det fabrikka. Vi tenker industrielle prosesser som vi gjentar gang på gang på gang det samme. Om det er en Toyota Yaris eller en BMW X4, så er det samme prosessen som bilen går gjennom. Det er samme kvalitetskravene og det er samme...

Ja, det var litt artig som du sa at du skulle hente bilen på verksted i dag, for Toyota for eksempel har jo godkjent bilen din som den første, vi tror det er i verden som den første

godkjente, originalbrukt deleleverandøren inn til Toyotas system. Det vil si at vi har, når vi leverer en del til en Toyota på et eller annet forhandlerledd i Norge, så er det samme kvalitetskrav, samme garantivilkår, alt er likt. Altså det oppstår ingen usikkerhet rundt, nei, søren, nå har vi satt på en brukdel, da mester jeg fabrikkgarantien. Neida, du gjør ikke det. Du beholder alle rettigheter.

Så det har skjedd en veldig, veldig rivende utvikling, både med oss som er brukteleprodusenter, men ikke minst de som da er de store brukere, altså merkeforhandlere. Så det er en helt annen vilje til å tenke gjenbruk i bilbransjen i dag enn det var for fem-syv år siden.

Det har skjedd mange revolusjoner i vårt liv på teknologien. De fleste kjenner deg som musiker. Det kommer jo ikke unna. I musikkbransjen som du har vært en del av i disse årene, så gikk det jo fra at man solgte plater

til at man strømmer det i dag, så det har jo skjedd en enorm utvikling der, men du forteller jo også at det har skjedd en enorm utvikling bare de siste 5-10 årene her, fra at de ulike bilprodusentene har tviholdt på sine originale deler, til at

at man nå samarbeider på en helt annen måte. Og som du sier, så har man også begynt å kunne garantere forbrukte deler på en annen måte. Kan du fortelle litt om den Spotify-endringen på en måte her? For det må ha skjedd noe ganske revolusjonerende i begge de to verdenene, både musikkverdenen din og bilverdenen her, mens du har holdt på. Ja, det har gjort det, og det er jo en del ting som du kan være med å påvirke selv som aktør, og en del ting som du faktisk må bare

skjer av endringer rundt deg som når det gjelder platebransjen som jeg har vært en del av i over 30 år. Det er klart at CD-salg eller det å selge kopier av musikk var jo en viktig bit av det å være artist. Men platebransjen trodde at de skulle klare å stoppe Spotify, men det er ganske vanskelig å stoppe et så godt fungerende system, så

Så den har jo endret seg, enten du liker det eller ikke. Mens i brukt del i bransjen så har jo jeg og bilen din Morje en veldig viktig, innovativ aktør som har bidratt veldig til det her, vi kaller det grønne skiftet. Det vil si at vi har gjort det så stuereint at store aktører som Møller og Bertel og Sten og Bilea

De ser på en brukt del som et fullgått alternativ til en ny del. Ikke et hvert tilfelle, men i de mange tilfellene så leverer vi daglig flere

100 deler til skadereparasjoner rundt omkring i Norge. Det vil si at det går karosseri, skjerm av panser, støtfanger, dør fra Namsos til Østlandet som skal monteres på en eller annen kollisjonsskadd, Volkswagen eller en Skoda eller en BMW eller en Volvo eller en Toyota. Så dette er borte i en bit av den daglige praksisen.

Så hele det der skiftet har egentlig skjedd på grunn av at vi har klart å gjøre butikken vår så røddig og så ordentlig og så forutsigbar som bilbransjen

kreve og forvente. Jeg forstår historikken vår, så det var altfor uforutsigbart. Du kan liksom ikke leve i dør som man har ventet på i fire dager, og så kommer det en røstasund. Da oppstår det et kjempeproblem når de skal reparere. Så vi, i viden din så har vi faktisk en kvalitetsoppnåelse. Vi måler det måned for måned,

Så vi har nesten 98 prosent oppnådd kvalitet. Det vil si at av 100 deler av leverandet er færre enn tre som det er noe feil på. Så det er ekstremt bra.

Dette er spennende på så mange nivåer, og jeg lysner på det helt konkrete. Som Sveinung sa, så driver vi og snakker mye om bilbransjen. Med studentene våre her på Handelshøyskolen brukte vi eksempelet med Renault, og så driver vi og bygger en sirkulær fabrikk, eller nei, jeg kom til langt i å utvikle den. Jeg besøkte den fabrikken en gang for 25 år siden. Jeg synes jo det var high-tech allerede, men nå bygger jeg den om for å mye.

og muliggjøre en mye større del av gjenbruk fra gamle biler som kommer inn igjen og så videre. Og da var det en student som spurte meg helt konkret hvordan dette her skjer. Og da tenker jeg at det er antageligvis en stor forskjell på, og nå er det amatørene i meg her da, la oss si at du får inn en kollisjonsskadd helt ny Volkswagen fra Norge,

tre måneder gammel, kontra at du får inn en bil som kanskje er fire år gammel. Helt konkret, hva er prosessene som gjør at en kan plukke ut, jeg skjønner at en kan ta rett av en skjerm på en ny bil når det er den andre siden som er kondemnert, og at det blir en ganske direkte prosess, og så går det ut ifra at noen av disse delene må

bearbeides på ulike måter for å sette deg i stand igjen til at dere kan gå god for det, og at mottakeren kan si at jo, dette går vi også god for å bruke som alternativ til en ny del. Kan du ta oss inn i det praktiske prosessen som skjer her? I våres verden så har vi egentlig to nivåer på brukte deler, det vil si at

Når du sier at vi får inn en fire måneder gammel Volkswagen ID.4 som har gått 8000 kilometer, så ser jeg seg selv at de brukte delene som er uskadd, de er jo fullgod, de er jo god som ny. Det er ingen risiko for hverken rust eller noe som helst.

Er det en eldre bil, så må det jo være mer grundig med å sjekke kvalitet og sjekke under gummipakninger og sånn. Men de fleste delene vi lever i, det er brukt fra bil direkte til reparasjonsstedet. Men da er det kvalitetssjekket med vår systematikk. Og så har vi, jeg tror at produksjonsprosessen styres jo av etterspørsel og hva vi klarer å tilby.

Så vi er veldig nøye med produksjonsstyring, og vi tar ikke av frontlykt nummer fem, hvis vi har fire på lager fra før. Da blir den, selv om den er i orden, så blir den kanskje kastet, eller solgt i et annet marked. For det har litt med lagerkapasitet, og det er ganske kostbart å skru deler av for å legge hyller som du aldri får solgt. Da er det bedre å kjøre det i bilpressa, liksom.

Og så har vi da fabrikker i Polen og i England og i Europa for øvrig, som kjøper deler som kan være god som brukt igjen, men som vi har mer enn nok av. Det kan være drivvakslinger, dynamoer, startmotorer som vi lever i, i bulk, som blir

industriet behandlet, det vil si at den blir demontert, sett sammen igjen og kommer tilbake i markedet i hele verden som en bytteomponent. Det er egentlig en brukdel som har vært gjennom en prosess som selges som ny, men den er jo en gjengbruksdel egentlig, men den er overhållet sånn at den fremstår som ny. Så der har vi også store leveranser av deler som blir renovert da.

Sluttprodukter våre er gjenvinningsfraksjoner, vil si stål, aluminium, kobber, alt som kan smeltes om eller gjenvinnes som materiale. Hovedsak er kjernevirksomheten brukte deler som kan brukes som de er laget, og så blir det det vi kaller kors som blir prosessert på en fabrikk i en eller annen plass i Europa og kommer tilbake som en byttekomponent, eller så blir det stål og metaller.

Hvis vi går fra det helt konkrete, opp et nivå på forretningsmodellen, så har dere jo startet også utenfor Oslo i Asker, og der har dere jo bygget opp dette her fra bond. Kan ikke du fortelle om den prosessen der fra å finne et sted til å begynne å samle inn deler og gjøre hele den virksomheten etter hvert forhåpentligvis lønnsomt?

Det har skjedd en sånn bransjekonsolidering. Det har kommet inn aktører i vår bransje. Noen har kjøpt opp en del aktører, en del av våre kollegaer. Og vi i familien valgte å gå i tosband med Bilea Norge. Så vi er da 50 prosent eid av Bilea Norge. Og de kommer til å eie mer av oss kollegaer.

om noen år. Det ligger i avtalegrunnlaget. Men det skyldes mer en strategisk vurdering av hvordan bransjen utviklet seg. Så vi syntes det var direkte skummelt å stå alene på et lite område utenfor Namsos, men avtalen gjøres i Skøyen og Lysaker og i sentrale strøk. Så vi valgte å gå i tosparen med Bilia Norge, og

Da ble det besluttet at vi måtte ha en Østlandsetablering, og valget ble Røyken Industripark i Asker kommune. Der bilen jeg har fant et ledig næringslokale, og så har de etablert et kjempestort skadelakkeverksted i ene enden av bygget. Vi ser at de reparerer sine merker, Volvo, Toyota, BMW.

Og vi som da driver med bildemontering bilen din i Østlandet, vi holder til i andre enden av bygget. Så det som tenker kortreiste bilder, så er det en hurtigport mellom de to avdelingene. Så vi kan i mange tilfeller

plukkene en BMW på vår side, og så triller vi delene gjennom veggen, og så rett bort til skadereperatøren. Og det finnes ikke makene til anlegg egentlig. Men akkurat det å starte et bildemonteringsfabrikk fra null, da. Fra scratch. Du har ingenting. Du har ikke utstyret. Du trenger ikke folket. Du trenger ikke... Kompetansen kan du jo få ved å ansette de riktige menneskene, men

Det som er jævlig vanskelig er at du starter med ingenting å selge. Dag 1 har du full huslede, 15 ansatte, men ingen varer. De tre første årene har vært beintøft fordi du må kjøpe inn bil, og så skal du produsere de brukte dine, og så skal du selge det.

tre til fem år tror jeg før vi tipper over og kan tro at det her lønner seg for det er pluss at vi har vokst i veldig når du da vekser i volym så må du ansette mer folk og så må du ha mer utstyr og mer løfteboka så det er en nesten umulig øvelse å starte fra null det er i andre fall ingen å prøve det en gang man må i hvert fall ha masse penger det er jævlig krevende faktisk men

Det ble et helt fantastisk anlegg. Apropos Toyota, vi hadde faktisk besøk av tre stykker fra Toyota-fabrikken i Japan. Grunnen til at de kom til bilen din i Røyken, er at de ville i praksis se hvordan du jobbet. De ville se og prøve å

finne ut hva kan gjenbruk ha å si for demmes behov for å produsere nye deler frem i tid. Så dem skal nå se litt på om dem blir nødt til å redusere nyedelsproduksjon på grunn av at gjenbruk tar en stadig større del av fokus og marked. Og det er jo helt nye tenking som vi jeg tror ingen bilfabrikant har tenkt de tankene før. Musikk

Jeg sitter med en iPhone, og Apple har jo famøst begynt å lage disse iPhoneene, av gamle iPhone, som andre ord. De har begynt å designe for sirkularitet. De har begynt å designe en iPhone slik at den skal kunne plukkes fra hverandre og brukes inn i neste iPhone. Og det er jo gode grunner til at en stor aktør som Apple har lyst til. For det går fryktelig mange tonn med deler gjennom en Apple-fabrik i løpet av et år, og det gjør det jeg gjennom en Toyota-fabrik også. Og det er jo interessant.

Toyota som har jo lange tradisjoner for å ligge foran på en del ting i sånn kallet produksjonsteknisk og sånn, det er jo ikke overraskende at det kanskje er de som beveger seg først her. Og kan du si litt om, jeg innbiller meg at det kanskje har vært en litt sånn pendelbevegelse her, at hvis vi går tilbake til 1977 som du sa, og kanskje enda tidligere, altså biler fra

50-tallet for eksempel, var kanskje mer designet for å bruke deler igjen. Og så etter hvert som ting ble mer og mer industrialisert, så forstår jeg de tennene at det blir vanskeligere og vanskeligere å bruke deler igjen. Og så nå sitter det å kloke hodet hos Toyota og sier, ja, ikke bare må vi kanskje produsere mindre deler selv, men kanskje må vi også begynne å produsere bilerne våre, sånn at det blir lettere for Bjarne og kompani og alle de andre demonteringsselskapene der ute

og plukker det fra hverandre, på samme måte som jeg nå plukker iPhone-ene fra hverandre. Er dere merket en bevegelse i retning, eller er det for tidlig enda, at bildesignet går i den veien? Hva skal jeg si til deg? Du vet at bilbransjen er jo en mektig industri, altså bilfabrikantene. Du kan tenke deg Tyskland med Audi og Mercedes og BMW og Volkswagen og alt det der dem.

Det er jo kapitalens vogge, altså de har jo sinnssyke finansielle muskler, og de tror jeg har mange hatter. Liker man hatter som podcast, for folk har kapser, tror jeg. Nei, men også, nei, men du vet at de verner jo om sitt eget marked, de eier jo produkter på et vis, og de

De har vel en interesse av å sørge for at ettermarkedet er så mye demmer som mulig. Det ville jeg sikkert da tenkt, og hvis jeg var den som laget en Volkswagen ID.4, så ville jeg jo gjerne at de skulle komme til meg og reparere, og komme til meg og kjøpe delene. Men så tror jeg vi er presset litt opp i et hjørne av publikum, av myndigheter, av forventninger om gjenbruk, så de er nødt til å faste inn på et eller annet vis. Det må...

Samtidig som vi ser at dere med, når du ser iPhone, elektronikk er jo, en bil i dag er jo flere datamaskiner. Det er jo ikke en bil på tradisjonelt vis, sånn som vi tenker bil. Det er hjul og ratt og sånn, ja, men det er jævla mye som er teknologi, og vi ser jo for eksempel at, jeg ser noen lykter,

Den kan låses imot sjassinummeret på den bilen den er levert til. Altså den er knyttet opp imot en kode. Det vil si at når vi tar den av, for eksempel en Jaguar I-Pace, så kan ikke den bare monteres på en annen Jaguar I-Pace. Da må den rekodes, eller så virker den ikke som den skal. Og bilprodusentene har også mulighet til å legge inn sånne

i det sperret. Du må bruke det, det må låses opp, det må... Så det er veldig mye som vi sliter med, og så får vi tilgang til de programvaren som de har, som du må ha for å... Så vi sliter daglig med...

med digitale utfordringer blant annet. Så det enkleste for oss er jo dør, bakluke, panser, støtfanger, men alt som det går strøm gjennom. Jeg har vært i krevende, så det går jo strøm gjennom det meste i dag. Alt er jo styrt av en eller annen hjerne, en eller annen digital boks som bestemmer at baklukene skal gå opp eller ned, og ja...

Så det finnes ingen mekaniske ting, det er jo nesten slutt. Hvordan ville faren din reagert hvis han tok en sånn opp og sier, bare ble droppet nå da, fra da han begynte på 70-80-tallet til fabrikken i dag, hva i all verden er det han hadde sagt? Han er faktisk i livet, og er det fremdeles, han er 87 år, og han begynner å bli litt sånn smådement, men det han sier stort sett er, det er alvor det her, det her er alvor.

Han er imponert over masse folk, og det er store lokaler, men det er noe helt annet enn det han startet i siden, for da var det jo lastebil og jordlaster og spett og hakke og bensinkanna og greier som da, det var en helt annen verden nå i dag, så er det jo, når du kommer inn på Røyken, på bilen din, eller på Skage, der vi holdt inn oss, så

så ligner jo det vi holder på med veldig på at Møller verksteller en Bertel og Sten forhandler hvor som helst i Norge med

Både at det er rent og fint i lokalene, det er røddig, det lukter ikke bensin, og det er ikke skitåtte mennesker som subber rundt. Det er veldig i orden. Vi bruker for eksempel noe som heter Lean Management. Det er noe som Toyota utviklet i City som handler om kontinuerlig forbedring. Det vil si at vi måler...

KPI'a, Key Performance Indicator, så vi måler kvalitet og effektivitet og takt. Så vi har det jeg hadde som sånn magafølelse, når jeg drev i CT, det har guttene helt konkrete tal på i dag. De vet nøyaktig hvor mange deler og hvor mange deler vi produserer per meg og time, per medarbeider. Så vi vet mye mer om

om vi driver godt eller dårlig i dag. Vi kan nå dokumentere gjennom ISO-sertifisering. Vi har både ISO 9001 og 14001 kvalitet og miljø. Så det går til en helt annen verden. Hvis du skal ha en avtale med for eksempel Møller, som bilimportør, som største aktør i Norge,

så vil de kreve at du kan dokumentere hvordan du jobber, dokumentere hva det er du leverer i, kvalitet. Det går ikke an å drive sånn som bransjen var bare for ti år siden. Du er sjanseløs. Det er ingen som stoler på at det du leverer i jevnt over tid er bra nok.

Og du brukte kompetanseordet her i stad. Det trengs en spesiell type kompetanse. Og ikke til forklarelse for deg som jobbet hos dere i 1977, men det går ut til at det er en litt annen kompetanse som kreves i dag med elektronikken som du er inne på og så videre. Vi var, jeg og Sveinung, ute og besøkte et fiskeopptrettsanlegg, eller mer spesifikt forstasjon til et fiskeopptrettsanlegg.

Og da er jo det vi vant til å tenke på, sånn som det var, folk som sto og kastet og fôr ute i fiskemaren, men hva var det vi fant der? Jo, det var en gjeng med unge folk med sånne Playstation-konsoler som styrte fôringsmaskiner, og som etter hvert også da trente opp algoritmene som skulle gjøre det for deg over tid. Kan du ta oss litt mer inn i den typen kompetanse dine folk

trenger å ha noe, og hva betyr det for alt fra hva slags type rekrutterer en til å jobbe hos bilen din i dag for at dere skal kunne holde tritt med den utviklingen som skjer i bransjen? Vi trenger noe av det samme som bilbransjen trenger i reparasjonssituasjonen, men vi har egentlig ikke et krav om at vi må ha faglærte bilmekanikere, men du må følge de systemene vi legger opp til.

Men nå har det faktisk akkurat i år, fra 1. august, så har det kommet et nytt bilfag som heter for kjøretøydemontør, som blir godkjent som et fagbrev som nå kan en ungdom

som går VK2, ikke? Altså du tar bilutdanning, så skal du over i læretid. Da kan du være bilmekaniker, billakerer, biloppretter, eller kjøretøydemontør. Det vil si at du kan få et fagbrev i det vi holder på med, og det er ofte et spørsmål om det har endret seg veldig, det å være bildemontør med så mye elbil. Altså dere med elbil har jo gjort en...

En greie som vi må forholde oss til daglig, for vi får inn like mye elbiler som diesel- og bensindrevet biler hver dag. Så da må du jo ha spesialkompetanse, for det er jo en elbil som blir håndtert feil, kan jo være en drapsvåpen. Fordi det er likestrøm og det er skumle greier som vi har opplevd.

Våre folk er på kurs, og vi har godkjent det. Folk som har lov til å håndtere elbiler, men vi har ikke kompetanse for å plukse unn batteripakker og sånt. Det kan vi tilgjengelig hvis det er behov for det, men per i dag så kan vi håndtere bilen og komplette batteripakker og sånt, men vi kan ikke plukse unn batteripakker og reparere. Det har vi valgt å ikke bruke energi på enda, men frem i tid så kanskje det vil være naturlig. Men

Ja, kompetanse er viktig uansett noen må ha nødvendig kunnskap om det du holder på med, men alle trenger ikke å ha det.

Du nevnte i sted at dere ikke var så glad i biler egentlig, men dere var veldig glad i system og få ting til å funke. Og sirkulærøkonomien er jo et sånt kjempesystem. Vi har tidligere prøvd å sette ord på at en sirkulær verdikjede er aldri mer sirkulær enn sitt minst sirkulære ledd. Jeg måtte trekke pusten for å si det der. På et eller annet sted i en sånn sirkulær verdikjede er det et eller annet som butter, ikke sant?

Og hvis det butter der, så får du ikke den sirkelen til å gå opp. Og kikker vi nå på den pilotkirkegården over ulike sånne sirkeler, det er økonomiske forretningsmodeller, bedrifter som har forsøkt å gjøre dette her til slutt, kunder fra bedrift til bedrift, og så videre. Det er mange som har prøvd, og så har de dødd.

Du forteller jo her om 51 år med på en måte sirkulære tjenester, og så har dere bygget opp et sånt type system. Dere skjønner det konkrete, dere jobber på forretningsmodellnivå, og så er det avhengig av å bygge dette systemet med kompetanse. Hvordan er det dere tenker system rundt alt dette her, og hva er det andre kan lære av det dere har gjort?

Hvordan unngå at alt for mange av disse sirkulære ideene havner på den kirkegården? Hva er det dere bringer inn av sånn systemkunnskap her som andre kan nyte godt av? Det er jo linmetodikken er jo ganske viktig for det er sånn praktiske ting som at det å drive bildemontering er jo

Det står alltid en hel masse biler på utsida av bygget til en bildemontør. Det er jo som å drive et sagbruk. Du må ha tømmer for å lage plank, og vi må ha biler for å lage deler. Tidligere var bransjen sånn at du solgte gjerne fra bil, du solgte fra tomta, du var ute og kikket og ser det bra ut, og så måtte bilen inn, og så skulle du skru av den den som kunden hadde brukt for. Nå i dag har vi

Vi selger ingenting fra bil, så vi har 14 selgere i bilen din systemet som håndterer alltid fra chatfunksjoner, e-post, noe som heter for DBS-takst, som er det verktøy som alle bilskadereperatører i Norge bruker når de skal takstere en skade og skaffe de delene som må byttes. Der har vi fire personer som har sett bære og svaret på forespørseler på takst.

Og hvis vi har bilen med riktig del på utsida av veggen, så blir det ikke levert før den har vært inn i produksjonen. Sånn at vi tenker fabrikk, og du kan si at bilene blir styrt i rekkefølge inn på bok 1, bok 2, bok 3, og så blir det en produksjonsordre som bestemmer hvilke deler som skal tas vare på.

Det er gjerne en selger som har satt opp en ønskeliste, og så er det mekanikeren som vurderer om kvaliteten er bra nok til at den kan ta svare på. Og så går det inn i en prosess der alle deler blir rengjort, alle deler blir fotografert, alle deler blir registrert med originalt delenummer i databasen vår, sånn at når vi skal levere en del til en Audi Q5-prosess,

så har vi et identisk delenummer som stemmer med Møller-systemets, Vagesystemets delenummer, sånn at det er ingen usikkerhet om delen er riktig eller ikke. Og alle delene som vi tilbyr for salg, de ligger ferdig kvalitetskontrollert for levering. Altså det er ingen som står ute i snøen. Så hvis du skal ha en del i bilen din, så kan du egentlig hente den om ti minutter. Og da er det ingen selger som skal ned og se på delen for levering,

Alt av opplysningene finner du på datamaskinen, både bilder og tekniske data. Og hvis det er et avvik, si at det er en liten parkeringsbulk på en dør, så er det en sirkla inn med en gul tusj og beskrev i. Og da kan kanskje verkstedet finne ut, ja vi tar din døra, men da får de tusen kroner avslag fordi at de må reparere. Så det er en sånn

bruk og kast, eller vi kaster ikke alt som er feil, altså vi kaster ikke alt som har en liten feil, fordi at en liten feil kan også rettes opp. Det finnes noe som heter for Svenska Miljøinstituttet, som for noen år siden kikket på bilskadereprasjoner i Sverige, og så så de på hva er bærekraftsgevinsten ved å bruke det da.

Så tok de først og kikket på biler som blir reparert med bare nye deler, og så kikket de på reparasjon der du ikke bruker nye deler, du bruker brukte deler, og så har du da der du ikke bruker deler helt, at du reparerer det som er skadet. Det er tre forskjellige måter å gjøre det på. Og miljøvinstens CO2-reduksjon av utslipp på 75 prosent,

når du brukte det, 75%. Og det er klart at på en skade så utgjør det ingenting, men hvis vi ser at det er 400 000 skader i Norge på ett år i Norge, så er det helt sinnssyke bærekraftsgevinster du henter ut. Så det er en vanvittig bransje egentlig. Jeg kan si det at det er veldig mange som produserer ting, det er veldig mange som lager ting, hydroaluminium og fabrikker rundt omkring i Norge og i verden.

mens det som er litt artig å si til folk når vi driver og produserer ting er at dess mer vi produserer og selger, dess bedre for miljøet. Det er helt sinnssykt også hvis vi selger, selger, selger, så er det miljøvis hver jævla gang så er det faktisk en eller annen bærekrafts pluss. Så vi driver egentlig en bransje som er

Vi bruker å si litt sånn for oss at vi kan egentlig drit i å sorte en plastikk. Vi kan drit i å hive papirer i papirer. Altså, for vi har så stor gevinst i det vi driver med, at alt det andre blir marginalt. Men vi gjør jo det også, men det blir liksom til oss så betyr det ingenting. Men er du på Handelshøyskolen eller doksett, så er det viktig å sorte riktig, for dere har ikke så mange andre plasser å hente miljøgevinsten, mens vi gjør det i det vi driver med.

Hele butikken vår er basert på å bære kraft, gi vinst og gjenbruk. Og de miljøgevinstene der, Bjarne, de blir kanskje enda mer verdsatt

i samfunnet vårt på vei inn i den andre delen av det første århundret til bilen din. Så dere nå i det 51. året, det sammenfallet med det året hvor Norge legger frem et såkalt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Og der passer jo dere sin bedrift og det dere driver med midt i blinken. Så nå skal vi også ha en slags kollektiv dugnad, kaller jo staten det for. Men

For dere som driver sirkulær økonomi hver dag, Bjørne, hva er det dere ønsker dere av? Hva er det som kan hjelpe dere å få enda mer vind i seiler, og få dette til å vokse enda mer, slik at en enda større del av bilbransjen blir sirkulær enda raskere? Ja, det er klart at politisk fokus og kanskje noen krav om gjenbruk var mer aktuelt noen år tilbake, men nå i dag så tror jeg

For eksempel ting som vi synes er litt vanskelig å forstå, det er at hvorfor skal en brukt del som har samme kvalitet, du har samme garantivilkår, det oppstår ikke noe mer i kostnad, delen er like ny, likeverdig. Hvorfor skal den for eksempel koste halve? Hvorfor skal den ikke koste samme? Det er et spørsmål som jeg stiller meg for.

For det er klart, driver du sånn som en pappa drev for 30 år siden med moelven, brakke og i grusdungen, så kanskje det er en riktig tenking, men sånn som vi driver i dag med industrielle prosesser, det er kostbart å fremstille en brukdel som skal tilfredsstille alle de kravene og forventningene som bilbransjene har. Så det kan gå til at en gammeldags tenker at en brukdel alltid skal...

kost mye mindre enn en ny del. Det kan godt være at den bør koste samme. Og det dere snakker om er jo at et sirkulært prosjekt da, som vi er jo kommersiell i det vi holder på med, og vi klarer å drive butikken, men det er klart at det må være lønnsomt for alle. Altså hvis det ikke lønner seg for møller å bruke det da, så da tror jeg drit litt i miljøgreier, for det er butikken som må gå rundt.

Så det må være lønnsomt for alle involverte i verdikjeden. Så det er en viktig forutsetning for at noe som er sirkulært skal gå av seg selv over tid, da.

Det er gøy å høre på deg, Bjørn. Vi driver og kaller inn gamle siviløkonomer, akkurat som Volkswagen måtte kalle inn gamle biler for å reprogrammere dem, for å være linjære til sirkulære. Så kobler vi det samme begrepene som du bruker her. Du snakker om lin, du snakker om KPI, du snakker om sirkulær økonomi, og du snakker jo flytende. Så jeg lurer jo litt på, kompetansemessig. Du har jo vært her og spilt på

på uken på NOH, jeg tror det er to ganger, og det går i et ord om de konsertene. Er det sånn at en musiker på veien drar med seg sånn type kompetanse fra de ulike stedene man har konserter på? Nei, jeg tror for min sin del så er jeg

Det at musikken ble det jeg har levd av, det at jeg faktisk ikke daglig har låst opp grinna på bilen din og gått der hver dag i et helst liv. For da får du litt skylappa, du ser ikke helst verden rundt deg. Jeg har jo vært overalt, jeg har møtt folk, jeg har vært på forskjellige arenaer, det er klart at

Jeg tror at det har gitt meg muligheten til å se på egen bransje fra utsida. Jeg ser når jeg kommer til en kollega at her har tida stått stille i 15 år. Det skjedde en dritt. Jeg kan tørke støver av den samme lykta som lå på samme plass i den samme hylla. Da kan du si at det er litt synd, men jeg tror det er sånn at for å kunne ha

løft blikket og så på andre måter å gjøre det på, så må du ut og færre litt. Du må ha ordet og sett Skoda-fabrikken, så du skjønner hva det vil si å ha en logistikk der du skal produsere 1400 Skoda hver jævla dag. Og da må startmotoren være på plass når den skal monteres. Det kan ikke komme et kvarter etterpå. Og det er litt sånn vi prøver å tenke i bilen dine, at du

Vi skal ha fly til prosessene, vi skal ha lite død tid, lite stå tid, lite flaskehalser. Og når det oppstår en flaskehals, så prøver vi å løse det sånn at ting går fra bil og i hylla, og ikke står mot en vegg i 14 dager. Så vi tenker konstant prosess.

Og helt avslutningsvis, Bjarne, vi møtes snart og skal ut på veien igjen og komme til deg senere, men den gangen ikke for å synge. For når vi møtes 6. mai i Asker på den store sirkulærkonferansen, så skal Svein og jeg være konferansierer, og du kommer for å fortelle noe av den historien som vi har snakket om i dag.

Og der sitter det da en sal full av sirkulære økonomi-tørst tilhørere. Hva vil komme til å være budskapet ditt til den gjengen når du skal komme og fortelle om erfaringene dere har fra bilen din? Jeg tror det de kommer til å få høre er jo en helt konkret historie om

nå som faktisk fungerer og som er kommersielt drevet. Her er jo ikke skapt av politisk vilje eller vedtak. Her er jo en business som har vært i en forretningsidé gjennom at det finnes et marked og det finnes noen som vil kjøpe produktene. Og så må vi ikke glemme at vi har en forsikringsbransje som

som også er fokusert på det med bærekraft og sirkulær økonomi. Så det er jo dem som genererer i råvaren skadebil inntil oss. Så uten de biler som vi kjøper fra forsikringsbransjen, som da er skadet på en sånn måte at de ikke kan repareres, så har vi jo ingen del av å levere. Og så er det også ikke en liten ubetydelig detalje at en brukdel er en knapp ressurs.

For når det er tomt, så er det tomt. Man kan ikke lage en ny brukdelt. Den må oppstå på et eller annet vis. Når man må være ueldig å kjøre i grøfta, så kommer det en ny brukdelt. Så knappe ressurser er i brukdelt. Vi ser det nå i dag at for eksempel Venstre hovedlyktet Volkswagen Golf, det blir alltid tomt for. For det er så mange av dem. Det er så mange som har behovet.

Så det er en del deler som vi dessverre ikke klarer å leve nok av. Herre, han sa han, fatte jeg, dette er alvor, var det det han sa? Ja, det er jo litt alvor det vi holder på med, men det er veldig artig. Det er en veldig spennende bransje som har fått et veldig løft de siste årene, både gjennom at bilbransjen selv har vært interessert i produktene som vi lager.

Og jeg tror publikum, jeg tror de unge menneskene som får unga og jeg som har vært i bestefar, vi er litt mer bevisst på miljø og den verden som vi er en del av, og kanskje ungene våre og barnebarnene skal leve i 90 år til. Så jeg tror det er veldig viktig det vi driver med.

Bjarne, tusen, tusen, tusen takk for at du deler kunnskap, at du kom hit i studio til oss i dag, og at du blir med i mai på den store sykulærekonferansen. Jeg gleder meg til å se deg igjen og høre deg igjen, og så håper jeg våre veier treffes igjen etter det også. Så tusen takk for praten, og lykke til videre. Ok, ha det bra.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.

Nevnt i episoden

Bjarne Brøndbo

Gjest i podcasten, grunnlegger og medeier i Bilen Din, og vokalist i DDE. Diskuterer sirkulærøkonomi i bilbransjen.

Bilen Din

Selskapet til Bjarne Brøndbo, som driver med bildemontering og gjenbruk av bildeler. En ledende aktør innen sirkulærøkonomi.

Toyota

Bilprodusent som har godkjent Bilen Din som originalbrukt deleleverandør. Interessert i sirkulær design og gjenbruk.

DDE

Musikkband der Bjarne Brøndbo er vokalist, nevnt for å gi kontekst til hans bakgrunn.

Nandal Bilopphuggeri

Navnet på farens selskap, som senere ble til Bilen Din i 2004, og startet i 1975.

Skoda

Bilmerke, nevnt i forbindelse med en firmatur til Skoda-fabrikken i Praha for å markere 50-årsjubileum.

Praha

Stedet for Skoda-fabrikken som Bilen Din besøkte på firmatur.

Røyken Industripark

Stedet i Asker kommune hvor Bilen Din har etablert sin Østlands-avdeling, i samarbeid med Bilia Norge.

Asker

Kommune der Bilen Dins Østlands-avdeling er lokalisert, og hvor en sirkulærkonferanse skal holdes.

Bilia Norge

En stor bilforhandlerkjede som er 50% eier av Bilen Din, og en strategisk partner.

Volkswagen

Bilmerke, nevnt i sammenheng med kollisjonsskadde biler som repareres, og som et eksempel på bilprodusent.

BMW

Bilmerke, nevnt i sammenheng med kollisjonsskadde biler som repareres, og som et eksempel på bilprodusent.

Volvo

Bilmerke, nevnt i sammenheng med kollisjonsskadde biler som repareres, og som et eksempel på bilprodusent.

Spotify

Musikkstrømmetjeneste, brukt som en analogi for den revolusjonerende endringen i musikkbransjen og parallellen til bilbransjen.

Møller

Bilimportør og forhandler, en stor bruker av brukte deler og en samarbeidspartner for Bilen Din.

Bertel O. Steen

Bilimportør og forhandler, en stor bruker av brukte deler og en samarbeidspartner for Bilen Din.

Audi

Bilmerke, nevnt i sammenheng med kollisjonsskadde biler som repareres, og som et eksempel på bilprodusent.

Mercedes

Bilmerke, nevnt som et eksempel på bilprodusenter i Tyskland med stor finansiell muskel.

Jaguar I-Pace

Bilmodell, brukt som eksempel på biler med digitale sperrer på deler, som lykter.

iPhone

Produkt fra Apple, brukt som analogi for design for sirkularitet og gjenbruk av deler.

Apple

Teknologiselskap, nevnt som et eksempel på en aktør som designer produkter for sirkularitet.

Lean Management

Produksjonsfilosofi utviklet av Toyota, brukt av Bilen Din for å optimalisere prosesser og effektivitet.

KPI (Key Performance Indicator)

Nøkkeltall brukt av Bilen Din for å måle kvalitet, effektivitet og takt i produksjonen.

ISO 9001

Kvalitetsstyringsstandard som Bilen Din er sertifisert etter, viktig for å dokumentere arbeidsprosesser.

ISO 14001

Miljøstyringsstandard som Bilen Din er sertifisert etter, viktig for å dokumentere miljøarbeidet.

Kjøretøydemontør

Et nytt fagbrev innført 1. august, som anerkjenner kompetansen innen bildemontering og gjenbruk.

Svenska Miljøinstituttet

Institutt som utførte en studie om bærekraftsgevinsten ved bruk av brukte bildeler i Sverige.

Handelshøyskolen

Institusjon hvor vertene underviser studenter, og diskuterer sirkulærøkonomi, blant annet med Renault som eksempel.

NOH

Arrangement hvor Bjarne Brøndbo har spilt konserter, nevnt for å illustrere hans musikalske bakgrunn.

Namsos

Stedet hvor Bjarne Brøndbo og Bilen Din opprinnelig startet sin virksomhet.

Deltakere

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Host

Sveinung

Guest

Bjarne Brøndbo

Poeng

Vi er jo egentlig ikke interessert i bil, men vi er interessert i system og det praktiske rundt det vi holder på med.

Belyser kjernen i Bilen Dins forretningsfilosofi: fokus på effektive systemer og prosesser, ikke primært på selve bilene.

Musikkbransjen trodde at de skulle klare å stoppe Spotify, men det er ganske vanskelig å stoppe et så godt fungerende system.

En tankevekkende analogi som understreker vanskeligheten med å motsette seg systemer som leverer verdi, overført til bilbransjens utvikling mot gjenbruk.

Dess mer vi produserer og selger, dess bedre for miljøet.

En kontraintuitiv, men kraftfull uttalelse som oppsummerer bærekraftsgevinsten ved Bilen Dins sirkulære forretningsmodell, der økt salg betyr økt miljøfordel.

En brukt del er en knapp ressurs. For når det er tomt, så er det tomt. Man kan ikke lage en ny brukt del.

Fremhever det unike ved brukte deler som en begrenset, men verdifull ressurs, i motsetning til nye deler som kan produseres etter behov.

En elbil som blir håndtert feil, kan jo være et drapsvåpen.

Understreker det alvorlige sikkerhetsaspektet og nødvendigheten av spesialkompetanse ved håndtering av elbiler i demonteringsprosessen.

Påstander

Toyota har godkjent Bilen Din som den første, vi tror det er i verden, som den første godkjente original bruktdeleleverandøren inn til Toyotas system.

En banebrytende anerkjennelse fra en stor bilprodusent, som signaliserer et skifte i bransjen mot integrering av brukte deler i den offisielle forsyningskjeden.

Miljøgevinsten er en CO2-reduksjon av utslipp på 75 prosent, når du bruker brukte deler.

En konkret og betydelig statistikk som kvantifiserer miljøfordelene ved å velge brukte deler fremfor nye i bilreparasjoner.

Hvorfor skal en brukt del som har samme kvalitet, samme garantivilkår... koste halve? Hvorfor skal den ikke koste det samme?

Bjarne Brønnbo stiller et retorisk spørsmål som utfordrer den tradisjonelle prismodellen og verdisynet på brukte deler, og argumenterer for at industrielt behandlede brukte deler har samme verdi som nye.

Bilprodusentene har også mulighet til å legge inn sånne digitale sperrer. Du må bruke det, det må låses opp, det må... Så det er veldig mye som vi sliter med.

Belyser en betydelig utfordring for gjenbruk av bildeler: bilprodusentenes praksis med digitale låser og programvare som krever spesifikk tilgang og koding for å kunne bruke deler på tvers av biler.

Det har kommet et nytt bilfag som heter for kjøretøydemontør, som blir godkjent som et fagbrev.

En viktig utvikling som offisielt anerkjenner og profesjonaliserer faget bildemontering, noe som vil bidra til økt kompetanse og rekruttering i bransjen.

Lignende

7/29/2025

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP198: En sirkulær vei ut av elektronikkens uføre med Camilla Gramstad

Det er lett å snakke om sirkulærøkonomi, men vanskelig å få til i praksis. Så vi tar en prat med Camilla Gramstad, bærekraftssjef i Elkjøp Nordic, om arbeidet hun har ledet med sirkulærøkonomi for elektronikkgiganten Elkjøp. Vi trekker linjene til tiden da hun skiftet jobb fra Virke til Elkjøp, akkurat etter at de hadde fått bærekraftskritikk for "Green Friday"-kampanjen. Camilla forteller om konseptet "Destinasjon reparasjon" og arbeidet med å få til mer reparasjonstjenester, og Sveinung forteller om da han havnet i trøbbel med en kaffemaskin. Vi snakker om KPIer for sirkularitet og hvordan få med seg andre ledere i virksomheten på et sirkulært skifte. Vi snakker om ufarliggjøring av bærekraft, rollen til bærekraftssjefen for å drive sirkulærøkonomi og avhengigheten av andre i virksomheten. Vi snakker kremmerånd og en ryggsekk full av muslibarer, testing og eksperimentering for sirkularitet og Camilla får oss til å snakke om Etsy & Winstons "From green to gold". Lars Jacob trekker en barneskoleparallell med hans søster i sentrum, hvilket leder oss inn i en prat om da Camilla og Lars Jacob satt i Etikkinformasjonsutvalget sammen, som utviklet Åpenhetsloven. Camilla forteller om arbeidet med å etterleve "sin egen" lov, og mener loven funker noenlunde etter hensikten. Lars Jacob er usikker på om Elkjøp selger tidsmaskiner, vi snakker om nettverk for bærekraft, vi drar til Kongsvinger, får høre om reparatører, trekker en bilbutikkparallell og havner sågar på motorveien. Mye sirkulær prat, joda, men masse sirkulær handling også! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/24/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP108: Regnskap og økonomistyring i en sirkulær økonomi med Christine Lundberg Larsen

Vi tar en prat med Christine Lundberg Larsen, leder for Amesto Footprint og en av forfatterne bak den nye boken "Regnskap og økonomistyring i sirkulære virksomheter". Vi nikker til vår egen artikkel "Resource Accounting for A Circular Economy" som vi publiserte i 2023, og hvor vi postulerte at kanskje regnskapsføreren er helten på veien til den sirkulære økonomien. Vi drar tilbake til Christines tidligere jobb som leder for Regnskap Norge, da hun startet en sirkulær regnskapsklynge, som ledet frem til skrivingen av den nye boken. Christine forklarer hvordan regnskap innebærer både historiefortelling og innramming, og påvirker hvordan vi ser bedriftene og økonomien. Vi drar tilbake til 1494, diskuterer hva som er implikasjonene av et sirkulært skifte for regnskap og økonomistyring, og hvor i landskapet bremseklossene for et sirkulært skifte. Lars Jacob innrømmer en hang til selvsmiger, Sveinung informerer om den korrekte måten å uttale "Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap" og Christine tar oss med til Schiphol lufthavn. Vi snakker om ulike nivåer i det sirkulære regnskapsskiftet, og beveger oss inn i lovgivningens og reguleringens verden. Lars Jacob smigrer seg selv igjen med mimring om hvordan sirkulærøkonomien ble hensyntatt i Åpenhetsloven, Sveinung innrømmer at han lytter på folk på nabobordet på restaurant, og vi avslutter med en prat om Christines arbeid som leder i Amesto Footprint, som forsøker å hjelpe bedrifter inn i en mer bærekraftig og sirkulær økonomi. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/13/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP124: Mot en sirkulær varehandel med Espen Karlsen

Vi tar en prat med Espen Karlsen, avtroppende adm.dir. i Jernia. Siden 2017 har han ledet Jernias arbeid med å utvikle mer bærekraftige og sirkulære forretningsmodeller. Vi snakker om de fire kampene de har kjempet: mot unødvendig emballasje, for resirkulerte materialer, mot engangsprodukter og for kvalitetsprodukter som kan fremme sirkularitet. Espen forteller om hvordan Jernia ble verdensmester i salg av reservedeler til Weber-griller, utfordringene med å fjerne populære engangsprodukter fra sortimentet, utviklingen av vedlikeholds- og reparasjonstjenester, og satsingen på varige kvalitetsprodukter i en verden hvor mange kunder ønsker enkelt og billig heller enn dyrt og varig. Lars Jacob mimrer om Brødrene Dal og bensinstasjonen som selger alt unntatt bensin. Vi graver oss ned i kundebarrierer for sirkulære løsninger, trekker paralleller til andre faghandelaktører spesielt og handelsaktører generelt, inkludert Vinmonopolet, XXL og flere. Vi snakker stekepanner og kubbelys, Sveinung peker på frustrasjonen ved høydegrenser på 130 cm på karuseller dersom du bare er 127 cm høy, og Sveinung peker på rollen av allianser og økosystem for å pushe sirkularitet i varehandelen. Vi snakker om enkle grep som skaper store ringer i vannet, Sveinung trekker inn vår gamle helt Ray Anderson, og vi utfordrer Espen på hva han skal ta fatt på i tiden etter Jernia, og hvordan Jernia vil utvikle seg etter at han overlater stafettpinnen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/13/2025

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP190: Det sirkulære gapet med Alexander Christiansen fra Circular Norway

Den sirkulære økonomien snakker vi mye om i denne podcastserien, men kan man noensinne snakke nok om den? I alle fall dykker vi rett ned i det sirkulære gapet i denne episoden, da vi får besøk av Alexander Christiansen, daglig leder i Circular Norway, som nylig publiserte 2025-rapporten om "the Circularity Gap" i Norge. Alexander trekker opp bakteppet, slik det vokste ut av forskningen til Willi Haas og arbeidet med sirkulære gap i Nederland. Vi tar et globalt blikk på temaet og snakker om sirkularitet rundt i verden, hvilke forskjeller som finnes mellom land og hvorfor det kan være vanskelig å sammenligne. Vi minner om vår gode venn Nancy Bockens forklaring på hvorfor Nederland har kommet langt, snakker slanke, bremse og lukke, og hopper ut i den norske fossilavhengigheten og hva det betyr for sirkularitet. Vi skiller mellom innenlands og utenlands-sirkularitet, snakker hus og hjem, mobilitet og andre kilder til forbruk. Vi setter halen på overforbruks-grisen, diskuterer de største barrierene til sirkularitet i Norge, utnevner Alexander til sirkulærminister og utfordrer ham på hvilke grep han ville tatt om han fikk nøkkelen til ministeriet. Sveinung utfordrer Alexander på hva som overrasker mest i dataene de sitter på, Lars Jacob gleder seg over verdien av data og Alexander understreker viktigheten av økonomiske insentiver. Lars Jacob spør om dataene som ikke finnes, Sveinung undrer seg om man blir skuffet av resultatene man finner og snakker om "Norge i grønt, blått og rødt". Plutselig faller Lars Jacob ut av opptaket etter teknisk krøll - og ikke bare litt, han fikk "the sad face emoji of death" på laptopen sin. Men Sveinung og Alexander lander samtalen uten ham og Sveinung konkluderer med at det er verdt å stå opp om morgenen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/10/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP009: Sløsesjokket spesial med Christian Strand

For første gang ønsker vi en gjest velkommen til bærekraftseventyr, og vi plukker fra øverste hylle når NRK-profilen Christian Strand besøker oss for å fortelle om braksuksessen Sløsesjokket. Han forteller om hvorfor NRK setter sirkulærøkonomi på agendaen, de journalistiske utfordringene med å gjøre bærekraft engasjerende (og ikke moraliserende) og han forteller om opplevelsen med å sitte på i Jan Thomas sin legendariske sølv-Porsche. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/13/2026

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP208: Reparasjon i sirkulærøkonomien

Det klimpres hos Sveinung, for han har funnet frem en gammel gitar, og under Lars Jacobs innflytelse både skiftet strenger og sprayet den ned (med hårspray?). Det får Lars Jacob til å mimre om loddebolter og jack-kabler, fri-assosiere om musikkbutikker og Stairway to Heaven-gitarsoloer og spørre seg om han er kapabel til å stemme sitt eget piano (det er han ikke). Men alt dette er bare inngangen til en prat med Solveig Nilsen, leder i Bølgen bærekraftssenter og Anne Line Gangså Tørresen, klima- og miljørådgiver i Kristiansand kommune. De er tilknyttet ReDo-prosjektet for sirkulær omstilling med særlig fokus på offentlig sektor. Vi snakker reparasjon og reparatører, Lars Jacob siterer Jokke og Sveinung synger gamle barne-TV-sanger. Vi dykker ned i Lave & Wengers “communities of practice” og forteller krigshistorier om kopimaskiner, mens Sveinung snakker lønnsomhet og skala. Solveig og Anne Line gir oss innblikk i typene reparasjon det jobbes med i prosjektet, hvordan EU-reguleringer er drivere og viktigheten av innkjøpsleddet for sirkulær omstilling. Lars Jacob bommer på agdersk lokalgeografi, men han er jo født i en region hvor kommuneoppsplitting er mye mer populært en kommunesammenslåing. Vi snakker reservedeler og biler, vaskemaskiner og alt mulig annet, og vi peker frem mot Sveinung og Lars Jacobs besøk til ReDo-prosjektets workshop med reparatører i Kristiansand i mars. Hurra for det! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

2/17/2026

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP209: Alt må sirkuleres med Camilla Brox

Har Sveinung noengang blitt kalt "sjøpung"? Ikke foreløpig, men han har fått mange andre klengenavn slengt etter seg. Men sirkulærøkonomien må omfatte sjøpung og alle mulige andre ressursstrømmer som også må sirkuleres. Det er grunnlaget for en samtale med Camilla Brox, som har jobbet med sirkulære forretningsmodeller og økosystemer i mange år. Vi kan også slenge rundt oss med klengenavn, så vi utsmykker Camilla med en "tante reisende Macy" før vi knapt er i gang. For Camilla reiser gladelig rundt og oppdager sirkulære eventyr, og står på reisefot igjen for å møte sirkulære innovatører langs land og strand. Camilla forteller om industrielle symbioser på Øra, vi graver oss ned i karbonfangst (både CCS, CCU og CCUS) og Lars Jacob ber om et lite krasjkurs. Vi snakker grader av ambisjoner i ressursutnyttelsen, hilser til vår gamle venn plasthvalen, utdyper sjøpunghistorien og snakker dermed også lasagne og mengder av biomasse i verdenshavene. Lars Jacob syter litt over at hans fuglehotell-historie har blitt overgått, men er samtidig glad og optimistisk på sirkulærøkonomiens vegne. Vi ber Camilla komme med et ønske til sin navnevenninne Camilla Gramstad, som har grepet rattet for samfunnsoppdraget i sirkulærøkonomi. Sveinung er glad for industriell prat og vi ser frem til Den store sirkulærkonferansen i Asker 6. og 7. mai. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/21/2020

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP004: Slanke, bremse, lukke: Sirkulærøkonomi for dummies

Alle later til å være enig om at fremtidens økonomi skal være mer sirkulær, men hva er sirkulærøkonomi for noe egentlig, hva skal til for å skape en slik økonomi, og er det virkelig helt sikkert at denne sirkulære fremtiden er så ukontroversiell? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster