Lise Vermelie, vert for Pengesnakk, deler sin utfordrende økonomiske situasjon som "rik og blakk samtidig" til tross for høy formue. Hun reflekterer over Frossen Februar, planlegger salg av hytten for bedre likviditet, og diskuterer viktigheten av bevisste økonomiske valg.
00:00
Mamma-chatten er en inkluderende podcast for mødre, preget av god stemning og null mamshaming.
13:39
Talen handler om økonomiske valg og prioriteringer, og hvordan man håndterer sparing og utgifter i hverdagen.
Transkript
Nevnt i episoden
Lise Vermelie
Vert for podcasten Pengesnakk, deler sin personlige økonomiske reise og utfordringer.
Pengesnakk
Podcasten Lise Vermelie er vert for, om økonomisk frihet og personlig økonomi.
Mamma-chatten
En podcast nevnt i reklame, med fokus på mødre.
Ulrikke Brannstorp
Deltaker i podcasten Mamma-chatten.
Pernille Målvarme Austad
Deltaker i podcasten Mamma-chatten.
Ragnhild Margrethe Grødal
Deltaker i podcasten Mamma-chatten.
Extra
Dagligvarekjede nevnt i en reklame for kylling til fast lav pris.
Hair Luxus
Merkevare for hårvitaminer, nevnt i en reklame.
Podimo
Plattform som presenterer Mamma-chatten, nevnt i en reklameblokk.
YouTube
Plattform hvor Lise har en engelsk kanal for å dele sparetips.
Frossen Februar
Månedlig utfordring Lise og lytterne tar for å unngå unødvendige utgifter.
Tom
Lises eksmann, som hun skilte seg fra. De eide hus og hytte sammen.
Simon
Lises nye kjæreste, som bor i utlandet og er minimalistisk anlagt.
Lisboa
By Lise vurderte å reise til for å se Bodø/Glimt, men avlyste turen av økonomiske årsaker.
Bodø/Glimt
Fotballag Lise følger, hun ønsket å se dem spille Champions League.
Champions League
Prestisjetung fotballturnering hvor Bodø/Glimt spilte.
Plan Norge
Organisasjon nevnt i en reklame for å hjelpe jenter i krisesituasjoner.
Apple
Teknologiselskap, nevnt i forbindelse med abonnementsadministrasjon på iPhone.
Spotify
Musikktjeneste, Lise sa opp Premium-abonnement for å spare penger.
Airbnb
Plattform for utleie av boliger, Lise leier ut hytta si der.
Tesla
Bilmerke, nevnt i sammenligning med Lises bil i barnehagen.
Sarpsborg
By hvis fotballag Bodø/Glimt kunne spille mot, som billigere alternativ til Lisboa-tur.
iPad
Nettbrett, nevnt som eksempel på hva penger kunne kjøpt, med tanke på alternativkostnad.
Aksjefond
Investeringer Lise har tatt ut penger fra for å finansiere boligkjøp.
Forskuddsskatt
Skatt Lise må betale fire ganger i året som selvstendig næringsdrivende, presser likviditeten.
Alternativkostnad
Økonomisk begrep Lise bruker for å forklare barna verdien av penger og valg.
Hytte
Eiendom Lise ønsker å selge for å forbedre sin økonomiske situasjon.
Hus
Eiendom Lise eier og bor i med barna, kjøpt etter skilsmissen.
Barnehagen
Sted hvor Lise parkerer sin bil, og sammenligner den med Teslaer.
Instagram
Sosiale medier-plattform hvor Lise kommuniserer med sine følgere.
Deltakere
Vert
Lise Vermelie
Sponsorer
Extra
Hair Luxus
Plan Norge
Poeng
Jeg er rik og blakk samtidig.
Hosten beskriver sin uvanlige økonomiske situasjon, hvor hun har høy formue, men lav likviditet.
Man kan jo nesten si at alle utfordringer i dette landet her er et luksusproblem. Det spørs jo bare hvilke skjebner i verden man sammenligner seg med.
En refleksjon over definisjonen av et 'luksusproblem' og hvordan det avhenger av perspektiv.
Det er enklere å si ingenting – jeg skal ikke kjøpe noen ting – enn å prøve å begrense forbruket.
Innsikt om forbruksvaner: et totalt stopp er lettere å forholde seg til enn moderering.
Hadde jeg tatt 20 000 kroner ut fra aksjefondene mine og dratt på denne turen. Hadde jeg merket det i løpet av livet mitt? Det tror jeg ikke. (...) Men hvis det blir en vane, en tanke som jeg synes er greit, en plan, så vil jeg jo merke det. Da får jeg jo merke det på sparingen.
Refleksjon over konsekvensene av små, impulsive uttak fra langsiktig sparing dersom det blir en vane.
Det er alltid verdt å gå gjennom de faste trekkene.
Et generelt råd for å spare penger ved å sjekke abonnementer og faste utgifter.
Påstander
Jeg har eiendom for over 14 millioner kroner, og investeringer for ca. 700 000 kroner. Og så har jeg også et lån på 4.750.000 kroner. Så jeg er jo i pluss i livet, i pengene, med 10 millioner kroner.
Hosten presenterer sin totale nettoformue, som er betydelig til tross for utfordringer med likviditet.
Jeg tok ut over to millioner av aksjefondene mine som jeg har spart opp til gjennom ti år, og tømte alle konti, inkludert firmakontoen, for å finansiere huskjøpet etter skilsmissen.
Hosten beskriver de drastiske økonomiske grepene hun måtte ta for å kjøpe ny bolig etter skilsmissen.
Du sparer nesten 20 000 kroner på å ikke dra til Lisboa og se på Bodø/Glimt i Champions League, og at det er unødvendig å ha hytte når du ikke har tid til å være der.
Direkte råd basert på hennes egne erfaringer med store potensielle besparelser.
Jeg blir stadig overrasket over menn på min alder som ikke resirkulerer.
En personlig observasjon som uttrykker forundring over manglende resirkuleringsvaner blant jevnaldrende.
Lignende
Laster
Podimo presenterer Mamma-chatten, en podcast med meg, Ulrikke Brannstorp. Og meg, Pernille Målvarme Austad. Og meg, Ragnhild Margrethe Grødal. Sammen skal vi lage en Norges mest inkluderende samlested for alle mødre der ute. Null mamshaming, bare god stemning. Blir bare god stemning. Ok, vi får se da. Join Mamma-chatten hos Podimo.
Nå er det definitivt ikke tilbud på kylling hos Extra. Bare ny, fast, lav pris. Så ikke løp og kjøp. Om noe så kan du eventuelt spankulere bort å kjøpe, med mindre du har skikkelig, skikkelig lyst på kylling akkurat nå. Da må du guffe på litt. Men ikke stress, for det er ikke tilbud i morgen også. Så bare kjør full manianastemning. Vi har fast, lav pris på kylling hele tiden vi. Ja, gjør det billig hos Extra.
Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, hva faen? Hårtopp skjer før du merker det. Prøv Hair Luxus for henne. Norges mest solgte hårvitaminer på nett og på tek. Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermelie, og du hører nå på min, i tillegg til intervjuer med folk som er økonomisk smarte, eller som er eksperter innen sitt arbeidsliv.
som har noe å dele om penger, så er jo dette også en slags lydvlogg av min økonomiske reise. Reisen mot økonomisk frihet, som jo er et upresist begrep, eller folk bruker det veldig ulikt. Men la meg starte med akkurat nå, og så kan vi snakke om litt bakover og litt fremover, er planen min med denne episoden.
I dag har jeg tenkt på penger. I dag avlyste jeg en plan på grunn av økonomi. Og det kjenner jeg litt på. At det ikke er kult. Jeg er jo i en, la oss kalle det rar, en rar situasjon. Jeg er rik og blakk samtidig. Og det tenker man kanskje ikke går an, men jeg er rik fordi min formue er høy.
I hvert fall i min verden, så tenker jeg at min formue er høy for min alder og situasjon. Jeg har eiendom for over 14 millioner kroner, og investeringer for ca. 700 000 kroner. Og så har jeg også et lån på 4,750 kroner. Så jeg er jo i pluss i livet, i pengene, med 10 millioner kroner.
Men samtidig så er det nesten tomt på brukskonto, nesten tomt på jobbkontoen. Bufferkontoen er akkurat nå på 80 000 kroner, men så har jeg fått en regning på å betale forskuddsskatt, for det gjør man jo når man driver eget firma. I stedet for at skatt trekkes av lønningen hver måned, så betaler jeg forskuddsskatt fire ganger i året.
Og det har jeg ikke nok til, hverken på brukskontoen eller jobbkontoen, så det går fra denne bufferkontoen, som er den eneste kontoen jeg har med penger, og det er 50 000 kroner, som blir tjukket nå i midten av mars. Så da er også bufferen redusert til under en månedslønn. Så det er det jeg mener med at jeg er blakk.
Og sist jeg snakket om det her, så sa noen «Jeg henger meg jo mest opp i de som ikke er enige, eller de som ikke evner å se flere sider av en sak». Og da var det blant annet ordet «luksusproblem». Og at det er mange som kunne ønske de var i min økonomiske situasjon. Og det vet jeg ikke om stemmer. Fordi jeg kan i hvert fall si at jeg liker ikke å være i min økonomiske situasjon akkurat i dag.
Og luksusproblem, hva er definisjonen på det? Man kan jo nesten si at alle utfordringer i dette landet her er et luksusproblem. Det spørs jo bare hvilke skjebner i verden man sammenligner seg med. Men det å ikke vite om jeg har nok, eller hvordan jeg skal få nok penger til utgiftene mine i april. Mars har jeg undergående råd, april.
Det føles på ingen måte ut som en luksus. Det føles ut som et problem, og da føles det vondt å høre at jeg er jo så heldig. Fordi heldig hadde vært å ha nok penger på konto til utgifter og regninger som kommer. Og ja, det er kjempefint å eie egenbolig. Men det følger med...
Og det som jeg kjenner mer på nå enn det ansvaret er regninger. Når man eier to boliger og har dobbelt opp av ting når økonomien er trang. Jeg har jo et halvt hus og en hel hytte. Så blir jo det naturlige spørsmålet å stille. Hvorfor satt jeg meg selv i en slik situasjon?
Litt flott å si, jeg var rik og ulykkelig, og nå er jeg blakk og lykkelig. Det er på ingen måte så svart-hvit på noen av de fire punktene, men jeg merker hvor vanskelig det er å være fullt ut lykkelig når pengene ikke strekker til. Men jeg ble skilt. Dette har du hørt om hvis du har hørt på den en stund tidligere.
Da jeg og Tom skilte oss, så var vi enige med en gang om at Tom skulle beholde huset. Det er jo på en måte hans livsprosjekt å drive og renovere der. Og så hadde vi jo da eiendom nummer to, som var hytta. Og da ble det både naturlig, og jeg ville ha hytta, eller tenkte på det som en positiv ting. Så var det jo sånn at da vi kjøpte hytta, så kjøpte vi den med Toms familie. Så vi eide halve hytta, altså Tom og jeg.
Så min eierandel i den hytta var 25 prosent, altså halvparten av halvparten. Så det betyr jo at i skilsmisseoppgjøret så måtte jeg kjøpe 75 prosent av hytta fra Tom og familien hans. Og da kjøpte jeg jo ikke til 2017-prisen som jeg kjøpte min første kvarte hytte til, men til 2023, eller var det 2024 det her, prisen.
Og det ødela jo regnestykket mitt litt. Eller jeg hadde ikke tenkt nok igjennom det, kanskje. Jeg eide jo en del av huset, 40 prosent. Og i stedet for å da få kontanter ut fra tom som jeg kunne bruke på bolig, for jeg skulle jo ikke bo i hytta, så måtte jeg jo bruke pengene på å kjøpe 75 prosent av en hytte. Som var en utgift på 3 millioner. Og det er jo 3 millioner som jeg...
gjerne skulle hatt til bolig. Så da ble løsningen en liten bolig med dårlig beliggenhet. Det var det jeg så til, faktisk, før jeg landet på at «Nei, jeg vil mye heller ha et sted å bo med guttene mine som jeg og vi ikke vokser fra om noen få år». Og landet på at «Da får jeg heller selge hytta da, for å få det til».
Men så er jo ikke det å selge en hytte noe man kan bare knipse i fingrene selv. Det er jo en tankeprosess fram imot, ok, nå tar jeg det valget. Men når valget er tatt, så er det jo ikke bare pling, dagen etter er pengene inne på kontoet.
Jeg fikk skrapt sammen nok egenkapital til å kjøpe denne boligen før hytta var solgt. Det var perfekt timing med noe forskudd på arv som jeg hadde til. Jeg solgte meg ned i aksjefond. Jeg tok ut over to millioner av aksjefondene mine som jeg har spart opp til gjennom ti år. Jeg tømte alle kontor, inkludert firmakontoen, og fikk da til å kjøpe i tillegg til hytta dette huset.
Og endte da med et lån på 4.750.000. Og planen, selge hytta. Som ikke skjedde. Dette er jo snart et år siden nå. Det går akkurat rundt, eller i hvert fall nesten akkurat rundt, med avdragsfrihet på lånet. Men nå skal jeg ha en ny visning i påsken. Jeg skal fikse terassen, som er det eneste som egentlig er litt sliten på den hytta. Så...
Da finner vi forhåpentligvis noen som har tid til å være på en hytte, og de kan få lov å kjøpe hytta, og jeg får en skikkelig god økonomi. Og det er jo det som er det rare med min personlige økonomiske situasjon nå, at det er så nære null så ofte, men den dagen hytta selges, la oss se på status da. Det kommer litt an på hva jeg gjør med hyttesalgspengene, men la oss si at jeg betaler inn
2.750.000 på låne. Så lånet er nedi 2 millioner. På et hus på til og med 10 millioner. Så da er belåningsgraden på 20%. Det er nice. Det er helt utrolig, vil jeg si. Og det nye lave lånet gir meg 10.000 kroner i måneden å betale med avdrag, mot 20.000 i måneden uten avdrag, som jeg betaler i dag.
Det er en kjempe stor forskjell.
Kan du høre noe? Ikke? Nei. Derfor fokuserer Plan på krisen bak krisen. For når det mangler mat, spiser jenter sist og minst. Hjelp oss å få jenter i fokus. Les mer på plan-norge.no Ikke bare er det en dobling eller en halvering av beløp, men også at da betaler jeg litt avdrag, og det gjør jeg ikke nå i det hele tatt, så er det en stor forskjell. I tillegg til det, så slipper jeg
Utgifter til hytta på rundt 5000 kroner i måneden. Og eventuelt stress. Du vet, mannet fryser, varmtvannstanken må byttes, det er et eller annet. Og utleien også. Jeg liker egentlig å leie ut på Airbnb, men så liker jeg det også ikke på en måte. Det er gøyere ting å finne på enn å skifte på seks senger og vaske fire toaletter med reisevei. I tillegg til at det er hyttesalget,
Nå bare manifesterer vi det, det er ikke engang å si eventuelt hyttesalget, nå selger vi hytta før sommeren. Det vil jo gjøre at mine kostnader er 15 000 kroner lavere hver måned. I tillegg til det så har jeg over en million, forhåpentligvis en og en halv million igjen.
Som gjør at jeg kan bytte ut min lille resebil til en bil som er trygg og som kanskje går litt lengre enn 40 kilometer om vinteren. Jeg skal ikke snakke ned bilen min. Jeg elsker den bilen. Og forskjellen på å ha den lille bilen, den koster 30 000 kroner. Forskjellen av å ha den bilen og ikke ha bil er veldig, veldig stor. Mye større enn forskjellen på å ha en bil til 30 000 og en til 300 000, vil jeg si. Vi kommer oss rundt.
Og så synes jeg det er helt greit å ha den minste og styggeste bilen i barnehagen. Når jeg parkerer der på rekka med alle teslene. Jeg bidrar i hvert fall ikke til noe press på det området. Og jeg kan også investere igjen. I tillegg til at jeg også har mindre press på å tjene penger hver måned. Det var jo mye mer behagelig for meg før, når jeg kunne bare...
den der bergodalbanen det er å drive for seg selv. Noen måneder er det mye penger inn, andre måneder er det lite. Nå er det litt sånn, kan jeg sende ut faktura sånn at den blir betalt før boliglånet mitt forfaller neste måned? Ikke sant? Det er så akkurat hele tiden. Så ja, derfor tok jeg den avgjørelsen i dag om at jeg ikke har råd til å gjøre alt jeg vil.
Bodøglimt får spille sin Champions League-kamp i Lisboa uten meg og sønnen min på tribunnen. Jeg har jo fått med meg ett Champions League-oppgjør denne sesongen som var fantastisk. Laget jeg har fulgt fra barndommen, reist på busstur til slitne første divisjonstadion, rykket ned og rykket opp. At mitt lille lag herjer i Europa, det skulle jeg gjerne sett mer av.
Men så satte jeg opp et overslag for turen. Hva koster det å fly akkurat de dagene vi må fly? Det er jo ganske mange nordmenn som skal fly akkurat til Lisboa de dagene.
Og så når jeg skulle ha med en av guttene mine, så blir det jo for to personer. Så da blir det ikke noe dobbelt ned, dobbelt hjem. Overnatting, kampeletter, mat ute, litt annen transport. Og når man først er på tur, så blir det jo litt forbruk her og der. Og det kom, overslaget mitt, kom så rast over 15 000 kroner at jeg bestemte meg for at jeg må si nei til meg selv.
og det er jo litt irriterende også hvorfor er jeg så økonomisk kunne jeg ikke bare kjøpt noe deala med de konsekvensene senere tatt det som et eventyr men det er jo sånne ting jeg forteller deg at ikke du skal og jeg skal ikke gjøre det heller fordi det koster mer enn det smaker så får jeg heller se Bodeglimt mot Sarsborg det koster mindre
Og så fikk vi en økonomisamtale. Jeg er jo oppsatt av å lære barna mine om penger. Og begrepet alternativkostnad. Alternativet er... La oss si vi hadde hatt de 15 000 kroner da. Eller 18 000, eller hva det nå hadde blitt. Hva annet kan vi bruke den summen på? Ikke sant? Vi...
Har en iPad her i familien som egentlig ikke funker noe særlig bra, og den har bare plass til å ha en app. Så hvis vi skal gjøre noe nytt, så må vi slette det forrige vi gjorde. Og så er jeg jo ikke sånn kjempe skjermbruk, så det er kanskje ikke det første jeg ville brukt penger på. Men om vi hadde hatt 15 000 kroner, så kunne vi jo kjøpt, nå vet jeg ikke hva en iPad koster, kanskje vi kunne kjøpt tre iPader, eller i hvert fall to. Så prøvde å sette i system hvor mye penger er egentlig 15 000 kroner.
Hva annet kan vi gjøre? Synes vi det her er verdt det? Med tanke på de faktiske pengene, også uten å se på hva er saldoen vår, får vi det til? Ok, det var ikke meningen å suttere over det der altså. Men jeg tenker det er lov å tenke, og føle, og bestemme, ombestemme, kjenne etter hva er riktig nå?
Jeg er rik når jeg ikke spontant kan dra på fotballtur. Blakk, men rik. Jeg hadde jo ikke, dette har jeg også tenkt i dag, hvis jeg hadde tatt 20 000 kroner ut fra aksjefondene mine og dratt på denne turen. Hadde jeg merket det i løpet av livet mitt? Det tror jeg ikke. Jeg tror ikke jeg hadde merket det. Samtidig er det sånn at hadde jeg gjort det og tenkt en annen gang at «jeg merket jo ikke det»,
Sånn at det blir en vane, at hver gang jeg har lyst til å gjøre noe jeg ikke har råd til, så kan jeg jo bare hente ut. Hvis det blir en vane, en tanke som jeg synes er greit, en plan, så vil jeg jo merke det. Da får jeg jo merke det på sparingen. Ok, nok om det. Akkurat nå er, eller ikke akkurat nå, det har gått et par dager, men frossenfebruar er over.
Det er jo en hel måned hvor jeg ikke brukte penger på noe mer enn det som var nødvendig. Mange av dere var med på utfordringen, og takk for at dere har delt med meg i etterkant og underveis. Jeg tenkte også å dele hva jeg har spart og hva jeg har lært med deg i dag. Det er femte året, hvis jeg husker riktig, så er det femte året vi gjør Flossenfebruar. Det første året ...
Da lærte jeg at denne utfordringen ikke var så utfordrende for meg, fordi tydeligvis lever jeg i en slags konstant shopstopp uten å tenke over det. Så har jeg nok endret meg litt med årene. Ikke veldig alle kjøp er gjennomtenkte, selv om jeg bruker litt mer penger enn før. Jeg kan ikke huske at jeg angrer på noe jeg har kjøpt noen gang faktisk.
I år, i løpet av frossenfebruar, så lærte jeg, jeg har laget fem punkter her, skal vi si, at selv om jeg har en butikk rett over gata, så må jeg ikke gå inn og handle der. Sjokkerende, hæ? At når det er tomt for melk, så må jeg ikke gå over veien, kjøpe melk, epler, brød, se i datovaredisken, og så videre. Jeg kan vente. Jeg kan ta en skvett fløte i kaffen hvis jeg har, eller drikke kaffen svart og tenke på
hva slags luksus det egentlig er jeg driver med hver dag. Varmt melkeskom har blitt normalen. Så nå minner jeg meg selv på at det er en luksus faktisk. Og det bøyer meg nå. Å teste hva som er nødvendig hverdagslig, og hva som er luksus, og minne meg på det igjen. At dette får jeg faktisk nyte, for dette er jeg privilegiert som kan gjøre.
Punkt nummer to, jeg lærte at det er verdt å gå gjennom abonnementer jævnlig, også for oss som tror vi har full kontroll. Så hvis du ikke gjorde det i løpet av februar, så kan du gjøre det i dag. Jeg kommer nok ikke til å si noen veldig smarte tips her i dag, annet enn at du sparer nesten 20 000 kroner på å ikke dra til Lisboa og se på Bodeglimt i Champions League, og at det er unødvendig å ha hytte når du ikke har tid til å være der. Men disse abonnementene...
En ting er jo at du gjerne får noen gode tilbud av å true med å avslutte noen av dem også. Lydbokappen min for eksempel gikk fra 179 til 39 for februar. Da var det bare en måned sånn, vær så snill og ikke forlate oss. Så det sa jeg ja til, så da var det penger spart der, og så avslutta jeg den etterpå det. Og starter med en annen lydbokapp fra mars nå med et introduksjonstilbud.
Så i stedet for å bare la tingene surre og gå, og være litt på, se hva som kan byttes ut, og så videre. Jeg sa altså opp Spotify, og jeg hører på musikk litt periodvis. Hvis jeg får dilla på en sang, så vil jeg høre den 100 ganger, og det er ikke så lett med vanlig Spotify, da må man ha Spotify Premium.
Men nå er jeg ikke helt der, og da holder det å ha Spotify uten abonnement. Så det har jeg ikke reaktivert 1. mars, sånn som jeg kanskje trodde at jeg kom til å gjøre. Og det er ikke sånn at den dagen jeg kjøper Spotify Premium en gang igjen, at det er noe krise, men da har jeg jo spart noen hundrelapper frem til da. En ting jeg også sjekket opp i var disse, hvis du har iPhone, så har du kanskje noen betalinger på kontoutskriften din som heter Spotify.
Apple Bill, uten å vite hva det er. Hvis du bare googler Apple Bill, så kommer du til et sted hvor det står noe sånt kontooversikt, meld inn feil, eller det heter noe sånn rart. Trykk inn der, og da får du se hele lista over hva du betaler for på telefonen av Apple, og kan avslutte veldig enkelt. Se også på sånn skylagring. Kan du slette...
gamle videoer og betale mindre hver eneste måned 12 ganger i året i flere år. Eller skal du fortsette med mer og mer lagringsplass? Det er små summer, store summer, alltid verdt det å gå gjennom de faste trekkene.
Så lærte jeg, eller dette var kanskje rart å ha med på listen, fordi jeg visste det fra før. I alle fall for meg er det sånn at det er enklere å si ingenting. Jeg skal ikke kjøpe noen ting, enn å prøve å begrense forbruket. Hvis utfordringen er at jeg skal ikke bruke penger i februar,
Og så åpenbart så kjøper man jo litt mat, det betaler for barnehagen og sånne ting. Men det er mye enklere for meg å forholde meg til det å kjøre en full freeze, enn å skulle, å denne måneden skal budsjettet være litt trangere. Det er enklere å bare holde seg helt unna, og det gir også litt sånn pause fra disse vurderingene. Skal jeg kjøpe eller ikke kjøpe? Altså du trenger ikke å tenke på det, jo. Så det...
Det synes jeg er fint med at utfordringen er såpass streng. Så kommer vi til hvor mye jeg har spart i punkt 4 her, og det er ca. 6000 kroner. Men da har jeg målt det opp mot januarforbruket, som kanskje ikke blir det riktigste å gjøre. Jeg vil jo ikke måle mot februar i fjor, fordi ...
Det er jo litt inflasjon, og februar er jo ekstremsparmånd til hvert år nå, så det blir litt sånn, ja. Men jeg brukte jo litt mye i januar, men nå er det det jeg har valgt å måle meg imot, og da ser det jo veldig fint ut at jeg har spart 6000 kroner, eller i hvert fall brukt 6000 kroner mindre enn jeg gjorde måneden før. Mesteparten av det, eller jeg brukte mye mindre på mat. Faktisk stolt av det. Nå kommer jeg på at jeg brukte mye tid på å snakke om det tidligere.
Sist gang jeg hadde en episode, det er vel to episoder mellom denne og forrige gang jeg pratet om disse sparetipsene. Hvis du vil gjøre akkurat det jeg gjorde, så trykk inn på min nye engelske YouTube-kanal. Jeg legger link i episodebeskrivelsen. Der viser jeg prosessen på kjøkkenbenken. Altså akkurat hvordan jeg kunne gå tre, nesten fire uker
Nei, hva ble det? Fire, nesten fem uker uten å handle om hatt. Jeg har brukt litt mer penger på to kategorier, og det er bolig og hytte. Strømmen var litt dyrere, men da er jo det januarstrømmen som jeg betalte regninga for i februar. Jeg holdt meg på det nettleidrinnet jeg ville, så vidt det var i februar. Så jeg håper også at marsregninga er litt lavere på strømmen.
Rentene, det er litt forskjellige beløp hver måned. Jeg har ikke alltid det samme, så en av grunnene var det litt høyere boliglån i februar. Hytta kom det en regning på, men så leide jeg også hytta litt ut i februar, så jeg har gått i pluss på hytta hvis man hadde hatt hytta som et eget regnestykke. Så
Det var i hvert fall bra. Litt mindre penger har jeg brukt på transport. Og på transport så er det både bilen. Nå har jeg jo ikke noe bilån eller noe sånt på den. Men det er litt lading, litt parkering, forsikringer. Og så er det bussbiletter og flyreiser. Og disse flyreisene, jeg har jo uten å fortelle det til dere, blitt kjæreste med min hjertevenn og er...
veldig forelsket og glad for at det gikk an. Dette er en mann jeg har kjent en stund, men fordi han bor i et annet land, så var det aldri noe reelt på en måte at dette kunne bli noe. Logistikken gikk ikke opp. Men nå har jeg
Gitt opp, rett og slett, og prøve å ikke elske, fordi jeg gjør det, og han la meg gjøre det. Og det har jo da ført til en slags pendlerordning for kjærligheten, heldigvis på en destinasjon som er billig, og ganske rast å fly til. Det kan koste sånn 399 en vei. Så der har det flaks, men det blir jo likevel litt transportutgifter til det.
Jeg har brukt 2000 kroner mindre på helse enn i januar. I januar var det vel en tannlegetime. De andre plagene mine, det gidder jeg ikke å snakke om i dag, men det blir litt lege, litt medisiner og diverse, men litt mindre i februar. Det er sikkert tilfeldig, bare når jeg har hentet ut medisiner og sånn. Og på diverseposten brukte jeg ca. 1000 kroner mindre enn måneden før.
I løpet av frostenfebruar er det ting jeg ikke har kjøpt. Den største bragen min er vel maten. Jeg og barna spiste det vi hadde hjemme, fikk tømting, fikk oversikt. Det var ikke før siste uka i frostenfebruar at jeg brukte litt på mat igjen. Da var kjæresten på besøk, første gang han var her, har stort sett vært jeg som har besøk.
Dratt, eller det har bare vært det, før om til nå. Og selv om han er veldig pengesnakk-typen, hvis man kan bruke det som begrep, han resirkulerer. Det er kanskje ikke uventet i 2025. Jeg blir stadig overrasket over menn på min alder som ikke resirkulerer. Men Simon, som kjæresten min heter, han resirkulerer mer enn meg.
Og det, jeg er resirkuleringsdronning, altså jeg deler opp ting som består av flere ting. Jeg hadde kjøpt en tannbørste, og så skulle Simon kaste den i søppelen, altså ikke tannbørsten, men emballasjen. Og han går ut av badet, og jeg sier, det er en søppelkasse på badet. Og så sier han, ja, men ikke for papp. Altså nå sidetracket jeg veldig her. Poenget var, han har ikke noe imot et
tomt kjøleskap eller en spare-challenge. Han er minimalist, bruker opp tingene sine, investerer, rester mat, altså gjennomtenkt pengebruk. Men så hadde jo ikke jeg vært på butikken på fem uker da han var her for første gang, så fikk vel prøve å imponere litt da. Og så var jeg på hytta, og da kjøpte jeg også mat i kategorien nødvendig og unødvendig. Så det ble en...
Rød dag. Så det ble faktisk 3000 kroner på mat til slutt. Selv om det var under 1000 kroner før denne siste uka. Men sånn som nå, jeg tok med meg alle restene fra hytta. Hadde igjen litt av hvert av det jeg hadde kjøpt også her. Og så fikk jeg matkasse igjen. Så nå var det plutselig sånn, oi, mye mat. Så jeg handla ikke mer.
Poenget var at det ble ikke en sånn gigantisk «La meg fylle opp igjen!» 1. mars. Og det er jo bra. Challengen hadde på en måte ikke hatt så mye for seg om vi gjorde opp for alt vi hadde spart i løpet av februar. 1. mars. Det har jeg gjort. Jeg får innrømme alt til dere. Jeg har bukket Timos frisøren 10. mars. Jeg synes jo det er gøy og fint med oransje hår. Det gjør meg glad.
Så skal jeg farge da i mitt nye andre hjemland, hvor ting er litt billigere enn her hjemme. Ellers enn det, ingen splurging i mars. Jeg lagde også en liste på hva som var vanskelig i februar. Vi har jo dette systemet, vi som er med på flossenfebruar, med gule, grønne og røde dager. Grønne dager er dager helt uten forbruk. Gule dager er også uten forbruk aktivt, men at penger har forbruk.
bli trukket fra kortet eller sendt hit og dit, for å på en måte vise hvor ofte pengene går ut fra kontoen, selv når du ikke aktivt drar kortet. Og så er røde dager at man har gjort et aktivt valg om å bruke penger på noe unødvendig. Og jeg har fem av de røde dagene i år. Og den i den første uka var en flybillett.
Og da tenkte jeg at det skulle være litt smart å bruke sånne poeng, og betale for flybilletten med poeng, for da kunne jeg jo si at jeg ikke hadde brukt penger. Men så er det jo sånne flyplassavgifter og sånn, sånn at det kastet over 500 kroner likevel. Så da ble det vist en rød dag. I den neste uka så er det også en rød dag, og det handler også om flybilletter, for da var det et sånt salg på flybilletter, og jeg visste akkurat når jeg skulle reise. Så når jeg da fikk det billere, så tenkte jeg,
Ja, det er frostenfebruar, men jeg må ikke være dum på en måte. Jeg tar det her nå som det er billig. Og så er det en rød dag i den tredje uka også, og ja, hva søren var det? Jo, hjembruksbutikken. Da var det vinterferie, og så jobbet jeg så frivillig i en hjembruksbutikk,
Og jeg handler jo alltid ganske mye når jeg er der. Det er på en måte der jeg koser meg og lar meg selv gå litt banana. Der er ting veldig billige for det første. De er brukt, så jeg slipper å få sånn dårlig samvittighet for overproduksjon og sånn. Og så går det til en god sak. Så det er der jeg går på shopping da. Og nå skulle jeg da tilbringe en dag der.
uten å handle noe. Og det skjønte jeg på en måte på forhånd at det kom jo ikke til å gå så spesielt bra. Jeg brukte jo ikke masse penger. Jeg brukte 155 kroner. Jeg får også rabatt de dagene jeg jobber der. Så det er jo liksom sånn. Det er lattelig. Billig.
Og det jeg kjøpte var blant annet en hockeybokse til en sønn min. De har egentlig røde bukser på det laget han spiller. Han har en svart, men nå har han også en rød. Så det var jo et fint kupp, den grønne genseren som du har sett meg med på Instagram, hvis du følger meg der. Ja, og et par andre små ting. Men det var de 155 kronene og rød dag. Den siste uka...
Det var da den unødvendige handeturen. Eller handeturen var kanskje nødvendig, men jeg kjøpte mer enn nødvendig. Og så var det en, altså av alle ting jeg skal lage en rød dag for, en askestøvsuger på halv pris. Så da var det 250 kroner brukt for brandsikkerhet her i hjemmet. Det får gå greit. Nå tar jeg helg.
Jeg tror jeg har fortalt deg om Bodeglimt og hytta og ny kjæreste og frossen februar. Nå for det var nok å sende deg ut i uka med. Ta noen økonomiske valg da. Det heier jeg på. Og så snakker vi igjen neste mandag. Da er det et intervju. Det har vært noen innsiktsfulle samtaler i det siste, så sjekk gjerne ut forrige ukes podd og uka før. Det kommer du ikke til å angre på.
Og frem imot neste episode så ses vi på Instagram. Dere hjalp meg nettopp deg med en avgjørelse som endte ganske annerledes enn jeg hadde forutsett. Så tusen takk for det. Moderne media.