Lyreko
Tidligere i år, jeg tror det var allerede i januar, så bygget jeg to millioner i aksjemarkedet. Forresten, jeg heter Lise, og du hører på Pengesnakk, podcasten som handler litt om min økonomi, litt om din økonomi, noen ganger om minimalisme og bærekraft og andre ting, men allermest om penger. Men to millioner, ja.
At jeg, som vokste opp med å tro at aksjer var farlig gambling, sitter her med to millioner kroner investert i 2023, er litt utrolig. Så jeg tenkte at det ville være interessant også for deg å høre hva skjedde, hva har jeg gjort, hvorfor har jeg gjort det, hvordan, ja. Og som alltid når jeg snakker om aksjer, fond og andre investeringer, så er ikke det en anbefaling til deg om å gjøre akkurat det samme som meg.
Jeg har ikke lov til det, det er en ting, til å anbefale deg noe som helst av måter å investere på. Og så har jeg ikke lyst, jeg kan ikke nok til å stå inne for investeringsråd for din økonomi. Og så vet jeg jo ikke hvordan markedene vil gå fremover, så jeg vil heller ikke være grunnen til at du eventuelt taper penger på å gjøre som jeg gjør.
Når det er sagt, så kunne jeg virkelig ønske at flere vanlige folk snakket om investeringer. Jeg kunne ønske at jeg som 25-åring ikke satt med en slags usann fasit om at investering er for hvite menn i dress som allerede er rike. En ung jente i fargerike kjoler uten formue. Investering var faktisk for meg også, men jeg visste det jo ikke da.
La oss ta det litt kronologisk. I 2015 var jeg 28 år, og da fant jeg ut at jeg ville investere noen penger. Hvor kom den lysten fra? Jeg har jo alltid vært en sparsom type. Jeg har ville gjøre smarte ting med pengene mine.
Og i starten av voksenlivet, eller i ungdommen da, så var det BSU som gjaldt. Den gangen så kunne man ikke putte inn så mye som man kan nå. Det tror jeg var 100 000 som var taket på BSU, men det gjaldt de å få gjort. Ellers så var det sparekonto og å begynne å tjene egne penger da. Det var jeg opptatt av tidlig.
Så ble det å kjøpe bolig. Jeg gjorde det mens jeg var student, eller i en sommerferie. Jeg hadde sommerjobb inne på et kjølelager, som var inne på en bedrift som produserte mat. Det var en ren zone, jeg kunne ikke ha med mobilen inn. Så var det budrunde, så jeg måtte skifte av med alt ut av ren zone, inn i skapet for å legge neste bud. Men det er en annen historie. Jeg kjøpte leilighet mens jeg studerte, og så kjøpte jeg en større bolig når jeg var ferdig med studiet.
Når jeg bodde der, så jobbet jeg veldig hardt med å betale ned boliglånet mitt så fort som overhodet mulig. Det var fokuset mitt. Det tenkte jeg var smartere enn å bruke opp pengene på klær og alt mulig ting jeg kunne finne på med de. Jeg hørte jo av og til om aksjer og fond, men var vel ganske bestemt på at risiko, det tar ikke jeg med pengene mine altså.
penger som jeg har jobbet hardt for å tjene, de vil jeg ikke tape. Men så syntes jeg det var litt interessant da, å kunne få pengene til å vokse mer enn de gjør på konto. Men så landet jeg alltid på at det er ikke noe for meg. Det er tryggere å betale ned på gode lån, og til og med litt ekstra på studielånet.
Og så kom jeg over fire-bevegelsen. Du vet, økonomisk uavhengighet, vi har snakket om det noen ganger her, det å kunne slutte å jobbe fordi investeringene gir deg nok til å leve. Jeg leste en del blogger og begynte å forstå hvordan aksjemarkedet egentlig fungerer, hva det er, og at selv om det går opp og ned, så går det mer opp enn ned, det ser man jo bakover i tid. Så jeg lærte at man kan lage sin egen pengemaskin ved å investere penger.
«Ja, jeg kan jobbe og tjene penger, men pengene mine kan også være i drift, altså tjene penger til meg uten at jeg må foreta meg noe». Og det virket jo smart. Jo mer jeg leste, så fant jeg ut at man kan redusere denne risikoen ved å gjøre forskjellige ting, og at risiko også er en bra ting, fordi det betyr muligheten til større avkastning.
Men for å redusere denne risikoen, så var det en del ting jeg lærte, som jeg tenkte å fortelle deg også nå, hvis du er der jeg var. Og det aller første er, ikke invester penger du kan trenge snart.
Fordi aksjemarkedet svinger, så vil du ha såpass lang horisont at det ikke er sånn at aksjemarkedet gikk masse ned i dag, men jeg trenger jo disse pengene mine. Så derfor tar du de ut når de er mindre verdt enn de var da du puttet dem inn. Det vil du ikke. Ha derfor bufferkontoen din utenfor. For det kan jo virke fristende noen ganger å putte inn hele bufferkontoen nå i aksjemarkedet, fordi du hører om andre som har tjent mye på å ha pengene sine der,
Men koronasvingningene, hold bufferen utenfor, og også helt kortsiktig sparing. Du skal reise på ferie neste sommer. Det er ikke aksjemarkedet du lar de pengene stå i. Så handler det om diversifisering. Og det ordet betyr, ikke legg alle eggene dine i samme kurven. Gjør flere ting. Invester i mer enn én ting. Og så på tid.
Sett inn penger på flere tidspunkter, da minimerer du effekten av den timingen. La oss si børsen går opp og ned, opp og ned, skikkelig store svingninger denne uka, og så har jeg noen penger jeg skal sette inn, og så setter jeg inn alle de på tirsdag, akkurat da det var dyrest. Da er det bedre å investere litt på mandag, litt på tirsdag. Ikke gjør det på uker, men på måneder. Ikke på dager.
Så jo flere inngangstidspunkter man har på børsen, jo mindre viktig blir den timingen.
Hvis du skal investere i aksjer, invester i mange selskap. Diversifisering kan bety å investere i flere typer ting. Litt i bolig, kanskje litt i egenbolig, litt i utleiebolig, litt i aksjemarkedet, litt i kontanter, kryptovaluta, crowdfunding, gull, andre råvarer, obligasjoner, rentefond, men også innenfor aksjeinvesteringer.
fordi aksjer er jo ulike selskap. Ikke velg ett selskap som du synes er kult, og så setter du hele formuen din på det. Nå skulle ikke jeg gi noe råd, men jeg gir det rådet. For det er det mange som gjør. De har investert i ett selskap, og da er det kanskje sånn fordi de har det selskapet i familien, eller de har arvet en aksje, eller et eller annet, de jobber der, eller det er en eller annen grunn. Men tenk deg den risikoen. Et selskap,
Hvis det går konkurs, så er alle investeringene dine verdt null. Så hvis du heller har ti selskap eller 20, hvis to av de går konkurs, så gjør kanskje de andre det så bra at du har råd til å tape 10-20% av pengene dine på de to aksjene, fordi de andre øker. Og så gjelder det å ha lang tidshorisont.
Det er disse svingningene vi snakket om. På kort sikt er risikoen høy, på lang sikt blir den mindre og mindre. Det ser vi bakover i tid, hvertfall. Jeg velger også passive fond, det skal vi snakke litt mer om. Grunnen til det er kostnadsreduksjon. Det er viktig fordi et fond som koster lite å eie, trenger ikke å gjøre det like bra som et fond med høyere kostnader.
Fordi avkastningen du får må jo også dekke kostnadene du har med fondet. Ok, så når jeg hadde lært disse tingene, så startet jeg opp og investerte en del penger i årene som kom. Jeg har sett litt tilbake på hva jeg blogget om i gamle dager, så jeg tror de tallene her blir riktige. Første året investerte jeg 80 000 kroner i
Og så i 2016 investerte jeg 103 000 kroner. Og så året etter var jeg nede på 17 700. Det var vel det året vi kjøpte hytta og pusset opp leiligheten. Men året etter investerte jeg mer, 167 000 kroner på ett år. Og i 2019, 182. I 2020 så investerte jeg 237 000 kroner. Da hadde jeg sagt opp jobben, begynt for meg selv.
I 2021 investerte jeg 567 000 kroner. Da hadde jeg kjempefokus på å investere i aksjemarkedet, før jeg nå, i 2022, investerte rundt 60 000, og hittil i år 38 000.
Så litt mindre enn de siste årene har du følt meg, så vet du at det handler om den nære kjelleren min, som er så dyr å renovere. Men tilsammen så har jo dette blitt 1.456.423 kroner jeg har puttet inn. Verdien i dag er 2.003.894 kroner.
Så jeg har jo faktisk tjent en hel årslem, bare på at verdiene mine i aksjemarkedet har økt. Jeg tror lønna mi var 628 eller 623 000 da jeg slutta i fast jobb, og 632 000 er det aksjemarkedet har gitt meg. Nå er det over åtte år da.
De første 80 000 har stått i aksjemarkedet i åtte år, men det året jeg investerte mest er bare to-tre år siden, så de har ikke hatt like lang tid inne i markedet. For det er som jeg snakket om, tiden som er den største faktoren her.
Mens jeg skrev notater til denne episoden, så fikk jeg også en melding på Instagram fra en følger, kanskje hører du på her også, som sa «Fond går dårlig om dagen, eller? Pengene mine går bare i minus. Er det det samme hos deg?» Så da hadde jeg jo nettopp vært inne og sjekket tallene mine, og så at i år, altså totalt siste åtte månedene, så er jeg nesten 400 000 kroner i pluss. Bare i år.
mye på grunn av kronekursen, og så har det jo gått litt ned, men allikevel masse i pluss på åtte måneder. Sjekker jeg derimot de siste syv dagene, altså en uke, så har jeg tapt 2-3 tusen i fondene. Eller tapt, det er det jeg er på vei til å si her. Man har ikke tapt eller vunnet noen ting. Gevinsten eller tape, det regnes når du tar ut pengene dine. Da har du først fått en gevinst eller et tap.
Så når du hører det ordet papirtap, så er det nettopp det det betyr. Det ser ut som et tap på 2-3 tusen de siste uka, men så lenge jeg ikke tar ut penger i dag, så realiserer jeg ikke det tapet, og da er det jo som det ikke har skjedd. Så papiret har jeg tjent 380.000 noe i år, men la jeg det stå, så kan det jo halvere seg i morgen. Bruke åtte år på å doble seg to ganger, vi vet ikke hvordan.
Men det vi vet, og som jeg svarte denne investoren da jeg forstod at han hadde kun investert i to måneder, og sjekker tallene hele tiden, tålmodighet er stikkordet. Er det lenge til du vurderer å ta pengene ut? Han svarte mange år, og da har man jo gjort noe riktig. Det er ikke kortsiktige vinst vi er ute etter i aksjemarkedet.
Det er i så fall spekulering, eller day trading. Det jeg driver med er investering. Det er fortsatt risiko, men mye mindre enn ved denne mye sånn inn og ut. Hvis det er fem år eller 20 år til du skal bruke pengene dine, nå snakker jeg ikke bare til han som sendte inn det, men til alle. Hva har det å si for deg hva verdien er akkurat nå?
Tenk litt på det. Det er jo naturlig å tenke at grønne tall, vekst, gevinst er superbra, aksjemarkedet øker, vi tjener. Det er jo derfor vi har pengene våre i aksjemarkedet. Men vi skal tenke litt annerledes på det. Hvis vi visste at børsen, eller hele verdensmarkedet, kom til å gå opp 100% i løpet av din tid i aksjemarkedet, eller enda mer, og du har tenkt til å spare 1000 kroner i måneden, frem til du blir pensjonist. Er det da best å
Om hele den veksten som skal skje i markedet skjer i løpet av ditt første år? Nei. For da ville jo du kun fått gevinst på dine første 10-12 000, hvis det var 1000 kroner i måneden. Og så hadde du jo fått ingen vekst resten av tiden din i aksjemarkedet. Faktisk så er jo det beste for deg som er i startgruppa med investering, om markedet gikk en del ned.
For da, når du skal kjøpe dine fondsandeler neste måned og neste måned, så får du mer aksjer for pengene enn om de allerede hadde begynt å vokse mye. Nå er dette en tenkt situasjon hvor vi vet hva det skal vokse med, og det vet vi ikke i den virkelige verdenen.
Men nå sporer jeg litt av, eller egentlig ikke. Poenget er at det er kanskje ikke noe å juble over å se vekst i starten av investeringsreisen, selv om det føles best å se. Pengene mine vokser, det er bra, men da er det også dyrere å kjøpe dine neste fondsandeler.
Og når jeg sier dyrere, så er det ikke hvis du har tenkt at jeg skal investere 1000 kroner i måneden, at det plutselig blir 1100-1150. Du får bare mindre aksjer for samme summen. Så du kan investere samme sum. Så er det jo naturlig da, når jeg ser tilbake på min reise, man kaller det, fra 0 til 2 millioner, hva kunne jeg ønske at jeg hadde gjort annerledes? Nå som jeg er åtte år inne i dette, hva ville jeg endret på?
Og da er det jo en ting, jeg kunne ønske at jeg hadde begynt tidligere, så klart. Ikke vært så ivrig på å betale ned lån, men også investert. Så kunne jeg ønske at jeg bare visste at det gikk an å investere 100 kroner i måneden, eller 500 kroner i måneden, for da hadde avgjørelsen vært så liten.
For meg var det jo en veldig stor greie, fordi jeg hadde et stort overskudd hver måned, som jeg brukte på betalende på boliglånet. Jeg tenkte at det var lurt. Så når jeg tenkte, skal jeg investere eller ikke, så var det jo med en gang sånn 10 000 kroner i måneden, altså større beløp. Og hadde jeg visst at man kunne bare sette inn bittesmå beløp, man kan ha et fast trekk på 100 kroner i nettbanken til et fond, da får man jo spredd investeringen utover i tid.
Jeg hadde også fått prøvd meg frem litt uten at det kostet for mye. Tersken hadde vært lav. Og når man er inne med noen penger, så kan man kjenne etter, tåler jeg å se at penger taper seg i verdi? Og så kunne jeg jo ha begynt tidligere. Med så små beløp kan man gjøre flere ting samtidig. Jeg ville jo tenkt boligkjøp først, så sparing til det bør være i fokus. Det mener jeg fortsatt, men man kan spare til bolig og sette noen hundrelapper i fond samtidig.
Og så er det en ting jeg tenkte jeg må ha med, for det vet jeg stopper mange av dere her. Det er når du har blitt litt nysgjerrig på aksjelfond, du bestemte deg for å prøve enten en engangsum, så du vil bare se hvordan det går med denne tusenlappen, eller hva det skulle være. Eller et fast lite trekk. 200 kroner i måneden. 500. Eller stort. Du må jo velge selv det. Og så må du også velge hvor skal du investere. Skal du investere gjennom din vanlige bank? Skal du investere gjennom noen som kun tilbyr investeringsprodukter? Der har du et valg å ta.
Og du har kanskje fått med deg at du skal investere gjennom en aksjesparekonto. En ASK. Det er ikke en investeringstype, men en kontotype. Så når du åpner en aksjesparekonto, det er egentlig som å åpne en slags... Altså du gjør det på samme måte som du åpner en ny sparekonto. Enkelt og greit. Der kan du sette inn penger.
Men samme hvor mye du setter inn på din aksjesparekonto, så har du ikke investert noe som helst før du har valgt hva du skal investere i gjennom aksjesparekontoen. Og da tenker du kanskje, hæ? Jeg har jo valgt å investere i aksjesparekonto, men aksjesparekontoen er bare huset til investeringene dine. Du må velge investeringer å ha i det huset.
Og grunnen til at vi samler aksjer og fond i det huset, i stedet for å kjøpe de direkte, det er for å spare skatt på lang sikt. Så da putter du først inn penger i huset, og så kjøper du aksjer og fond der inne. Fordelen der inne er at du kan ombestemme deg.
La oss si at du bestemmer deg for å investere i tre aksjer, Yara, Orkla og Equinor, og så finner du ut at du vil investere i Tomra, Fjordkraft og et globalt aksjefond. Jeg skal fortelle deg mer om det etterpå. Det er jo det jeg har investert aller mest i. Da kan du selge aksjene dine, altså ta pengene ut fra de tre første selskapene du har investert i, men du beholder dem i huset, altså du tar dem ikke ut på brukskontoen din.
Og så kan du investere i de nye tingene inne i aksjesparekontoen. Med en gang du tar pengene ut, så må du skatte av dem. Inne i huset kan du ha både aksjer og fond, og litt kontanter, men det gir ikke noen mening i å ha noen kontanter i det huset, med mindre du venter på et aksjekjøp. Og når du vet hva du investerer i, da setter du det trekket fra aksjesparekontoen.
Og er du ferdig med å investere, eller vil bruke noen av pengene dine, da tar du de ut, og da skatter du. Men først kan du ta ut like mye som du putter inn, skattefritt. Og så blir det skatt på resten. Og hva kan du investere i? La oss starte med aksjer. Hva er en aksje? En aksje er en eierandel av et selskap. Går det bra med selskapet du eier litt av, så kan det selge din del dyrere enn du kjøpte den for.
Og børsnoterte aksjer, de kan du kjøpe og selge på børsen, og da er det veldig greit. Er det et unotert selskap, så må du finne en kjøper selv. Så derfor er det jo mye enklere med sånne børsnoterte. Det kan du handle i nettbanken din og sånn.
Noen selskaper har også utbytte til aksjonærene, og du er aksjonær hvis du eier noen aksjer, hvert år, eller hvert kvartal, eller hvert halvår. Da får du litt penger for å eie den. Så det er to måter du kan tjene penger på aksjene dine. Skal du investere i sånne enkle aksjer, så bør du ha god innsikt i selskapet du investerer i. Du må kjenne litt til hva selger dette selskapet. Har de en vare eller tjeneste du har tro på?
Og det er så mange ting som avgjør disse prisingene. Hvorfor koster den mer i går enn i dag? Har det kommet en eller annen melding? Er det noen som tenker at det skal gå bedre uten at vi vet? Har det noe med råvarupriser å gjøre? Så mange faktorer at folk sitter jo og har så kontroll på det her. Så hvis du skal bli spekulant, det krever enormt mye. Så det skjønte jeg veldig fort at det her
kommer ikke jeg til å drive med. Altså investering i enkeltaksjer. Risikoen er jo også høy. Et selskap kan gå konkurs. Så derfor, fond. Et aksjefond, det er en hel gjeng med enkeltaksjer. Noen sa en gang at det var som en konfekteske. Hver type sjokoladebit er et selskap. Apple, DNB, Salmar, forskjellig. Og så er fondene konfektesken.
Så i stedet for at du går og kjøper sjokoladebiter løst, så kan du kjøpe en konfekteske som noen har satt sammen for deg. Fordelen for deg er at du får litt av hvert uten å måtte velge noe selv. Et fond, eller en konfekteske hvis vi skal fortsette med den analogien, det kan være aksjer innen samme bransje. Så selv om du har valgt en konfekteske med forskjellig, så kan alt være helsefond eller teknologi.
selskaper inni der, eller det kan være fra samme land, eller det kan være full miks. Investerer du i fond, så har du andeler i mange selskaper, og risikoen blir automatisk mindre enn å velge enkeltaksjer selv. Hadde du vært en superflink aksjeplukker, så kan du jo tjene mye mer penger enn om du har pengene dine i fond.
Og det er jo fordi det finnes selskap som gjør det fryktelig bra. Flere tusen prosent vekst, og eier du de, så tjener jo pengene dine masse penger for deg hvis du selger det på topp. Men i et fond, du kan jo også eie disse superselskapene inni fondet ditt, men så har du samtidig noen selskaper i fondet som gjør det dårligere, så det blir en mer balansert gjennomsnitt av alt du eier.
Så risikoen er mye høyere med enkeltaksjer, men du har også en mye større mulighet til å tjene mer. Det må vi jo også si. Det er en hel verden innen fond. Fond forvaltes av investorer som tar noen prosenter av det du setter inn. Det er et årlig forvaltningshonorar. Disse gebyrene, plattform avgift, det er viktig å se på hva fondene koster.
For jo høyere gebyrer, jo mer det koster å ha et fond, jo mer må fondet vokse for at du skal tjene på det. Og forvalteren skal også ha sin del når det går dårlig. Så er det noe som heter indeks. De færreste fond slår indeks år på år på år på år. Det er tydeligvis ikke så lett å være fondsforvalter. Tenk, de vet alt det her som jeg ikke vet om fonderne.
Alt det som står i selskapenes årsrapporter, de vet om markedet, hvilke ting som påvirker hva, valuta. De vet alt. Og allikevel så er det vanskelig å treffe riktig på kjøp og salg. For de endrer inni konfektesken hele tiden. Og det som er med kjøp og salg er jo at selv om du hadde et kjempetreff, du skjønte at denne aksjen kommer til å stupe, ja nå selger jeg den rett før. Du må ha...
Den samme flaksen eller ekspertisen du må treffe riktig både på når du kjøper den og når du selger den. Det finnes mange bra aktivt forvaltet fond, men som sagt, siden de koster litt mer, så må de også gjøre det bedre enn indeks. Og hva er indeks? Hvis du hører på nyhetene at Oslo Børs har gått opp, Oslo Børs har gått ned, de forskjellige Nasdaq, det er indekser det er snakk om.
hovedindeksen på Oslo Børs, summen av alle selskapene på børsen sin verdi. Så finnes det også egne indekser innenfor bransjer som kan gi en bedre forklaring på hva som har skjedd i markedet enn hovedindeksen alene. Så er det noe som heter indeksfond. Og det er fond som er passivt forvalta. Det er altså ingen forvalter som prøver å ta i min kjøp og salg for å gi oss god avkastning på fondsinvesteringene.
Litt forenklet sagt, en norsk indeksfond har kjøpt seg inn på alle selskaper på Oslo Børs. De kjøper seg typisk inn i de største, og så er det representativt. Da følger det fondet indeks. Så det fondet har faktisk ikke som mål, sånn som alle aktivt forvalte fond har som mål å slå indeks, disse fondene har som mål å følge indeks.
Og det høres jo litt slappt ut, men når man ser på indeks, prøv å google frem et bilde av hele Oslo Børs sin hovedindeks fra start og til nå, eller hele verdensbørsen. Ta helt tilbake til 20-30-tallet og se de første dippene. Det har vokst såpass mye at å følge indeks er en innbringende ting.
Jeg sparer indeksfond av flere grunner. For det første så er ikke jeg ekspert. Jeg hadde ikke visst hva jeg skulle velge, hva som er smart. Jeg synes det er behagelig å ikke måtte kjøpe enkeltaksjer eller til og med velge spesialfond. Og så er disse forvaltningshonorarene lave. For det er jo ingen som sitter og aktivt forvalter fondet. Det er en robot som gjør det.
Jeg har jo lest flere ganger dette med at det er få aktive fond som slår indeks igjen og igjen og igjen, så føles det trygt å følge en indeks.
Ok, tilbake til denne aksjesparekontoen og det jeg egentlig skulle si til deg. Det er jo ikke alt du kan investere i gjennom en aksjesparekonto, men det kommer du til å oppleve. Hvis du vil ha noen amerikanske enkeltaksjer, det må du investere i utenom. Vil du ha mye rentefond eller kombinasjonsfond, som er både renter og aksjer i et fond, hvis de har mye renter, så må den også være utenom aksjesparekontoen.
Men det jeg skulle si, når du har bestemt deg, du skal begynne å investere, du har valgt om du skal gjøre det i nettbanken eller et annet sted, du har åpnet en aksjesparekonto kanskje, til og med bestemt deg, ja, jeg velger aksjefond, ja, jeg har lest litt her og der, og det med indeksfond høres lurt ut. Det finnes mange indeksfond. Så selv om du har valgt ut en type aksjefond, så er det fortsatt hundrevis å velge mellom.
Det er lett å tenke at da bare dropper jeg det hele. Nå har jeg gjort hele den jobben jeg har bestemt meg. Hva skal man velge? Man blir helt overveldet, og det skjønner jeg godt. Men en vanlig og en bra ting er et globalt indexfond. Vi snakket jo om Oslo Børs, et norsk indexfond. Men hvis du har et globalt indexfond, så er det da selskapet fra hele verden.
Litt feil å si, det er de største selskapene i verden, så det er jo veldig mye amerikansk. Men det er lave priser, det er bred diversifisering. Da eier du litt av de største selskapene i verden. Så det er jo også litt kult.
Bare velg ett. Velg det billigste for eksempel. Og så kan du heller bytte senere om du lærer noe som gjør at du tenker at jeg vil heller ha et fond som følger den indeksen. Nå sier jeg at den har litt mer bærekraftstiltak for eksempel. Så kan du bytte. Men bare start først, og så. Sånn at du ikke utsetter dette enda mer, for det er jo det med tiden som er din største styrke som investor, at du har god tid.
Så ikke at jeg gir noen råd, men dette er det jeg ville sagt til meg selv, hvertfall. Og så er jo kanskje det spørsmålet jeg burde besvart helt i starten av podcastepisoden, hvordan i all verden har jeg fått råd til å investere så mye? For en ting er jo avkastningen jeg har fått, den har jeg ikke jobbet for. Den kommer jo av investeringene mine, men så har jeg jo også selv puttet inn nesten 1,5 millioner, eller 1,4 et eller annet til.
Så jeg har laget en liten liste. Jeg liker jo lister, som du vet, hvis du har hørt på podcasten min tidligere. Og det første handler om fast månedlig trekk. Fra jeg begynte å studere, til å si, investere. Fra jeg begynte å investere i april 2015, så har det ikke gått en måned uten at jeg har investert.
Og mye av grunnen til det er at jeg har hatt det som et fast månedlig trekk. Jeg har ikke trengt å tenke, å jeg må huske på å investere i denne måten, hva skal jeg putte pengene mine inn i, ja kanskje jeg skulle velge noe nytt. Ikke engang begynt på den prosessen som kan ende med at man ikke velger noe, og jeg har ikke trengt å huske på det, det har gått av seg selv.
Og så har jeg jo til stadighet vært inne og satt det trekket opp. Når jeg har hatt mer tovers, jeg har satt trekket ned. Jeg har hatt noen ekstra innskudd, hvis jeg har hatt noen ekstra sparepenger. Men det faste månedlige trekket, det har alltid vært der. Så det må jeg si er en stor grunn til at jeg har fått puttet inn så mye. Og det andre er jo at jeg liker det her med sparing. Jeg liker å investere, så jeg har prioritert
å putte penger i aksjemarkedet. Jeg kunne ha valgt å bruke de opp. Og så har jeg hatt et veldig konkret mål å jobbe mot. 3.750.000 kroner investert innen jeg blir 40, har vært målet siden jeg startet i 2015. Nå har jeg...
En kamerat og fire-ekspert som har sett nærmere på dette fire-tallet mitt. Jeg har jo også dobla forbruk mitt på det jeg regner ut av. Vi har spilt inn en YouTube-film som ikke ender så bra for meg med tanke på hvor mye
Jeg må investere for å kunne være økonomisk uavhengig. Jeg skal også lage en follow-up video på den, men den ligger på YouTube-kanalen min, så jeg legger en link i episodebeskrivelsen hvis du vil vite litt mer om hvordan i all verden kan man regne ut om man kan leve på en så stor sum i aksjemarkedet. Og så er jo en grunn at jeg hadde nedbetalt bolig, eller i hvert fall lavt boliglån, og etter hvert nedbetalt boliglån,
Jeg jobbet så mye med boliglånet, og det fikk jeg også gjort i en del år, siden jeg kjøpte bolig såpass tidlig. Så hadde jeg det som min sparing, at jeg prioriterte boliglånet. Så når jeg var 29 år og noe, så hadde jeg plutselig ikke boliglån. Eller plutselig og plutselig. Og det gjorde jo at, sånn som nå, når jeg betaler inn 15 000 kroner på boliglånet hver måned, det trengte jeg ikke å gjøre da, så jeg kunne putte inn 20 000 kroner
i aksjefond hver eneste måned den perioden der. Så da må vi jo tilskrive det både til at jeg startet tidlig, og at jeg prioriterte å leve gjeldfritt og ikke kjøpe meg opp. Men så kjøpte jeg meg opp og har boliglån igjen nå, så nå har jeg ikke muligheten til å investere så mye igjen. Så er det å tjene mye penger. Jeg tok ikke denne først. Det virker jo kanskje som en naturlig ting at ja,
Du kunne spare så mye fordi du har tjent så mye. Men det var jo faktisk når jeg jobbet med vanlig lønn, og hadde nedbetalt boliglån, at jeg hadde det høyeste månedlige trekket jeg hadde på 21.500 i fond. Nå, når jeg tjener mer, så sparer jeg kun 1000 kroner i måneden igjen. Men så hadde jeg jo det ene året hvor jeg tjente ganske mye mer, var det 2021, hvor jeg fikk investert over 500.000. Så absolutt, den må på lista tjene mye penger.
Og så handler det om å ha en litt fremtidsretta tankegang. At jeg, når det gjelder mange kjøp jeg kunne gjort, så har jeg tenkt at det er ikke så farlig om jeg ikke har det nå. Kanskje det ser kult ut. Kanskje at jeg vil ha det en eller annen gang.
Men at jeg ikke må ha alt når jeg er 20 år, 30 år. 40 år er jeg ikke enda, nå begynner jeg kanskje å ville ha alt. Men å kunne tenke at ja, det vil jeg også ha en eller annen gang i livet mitt, men jeg må ikke ha alt nå. Så da kan jeg heller investere mer, så kan jeg bruke penger senere. Og så er det det at jeg er miljøbevisst og minimalistisk.
Å bli en miljøbevisst minimalist, det er kanskje det beste sparetipset jeg har til dags dato. Og det høres kanskje dumt ut, men det gir deg en holdning som sparer deg for så mange kjøp. I hvert fall er det sånn for meg. Og hvis jeg kjøper ting, så kjøper jeg det kanskje brukt på grunn av miljøet, og da koster det mindre. Men både denne tanken om at jeg vil ikke få bruke unødvendig på grunn av klima,
og jeg vil ikke fylle opp hjemmet mitt, fordi det er ikke bra for syken min, det sparer jeg mye penger på. Og så kunne jeg jo hatt et punkt her om å ikke pusse opp, så har du råd til å investere masse. Jeg kunne sikkert hatt en million kroner til i aksjemarkedet, om vi ikke dreier så mye med opppussing.
Men det er jo en helt annen sak. Jeg hadde Tom, mannen min, på besøk i podcasten før sommeren, så jeg kan legge en link i episodebeskrivelsen til den episoden også. For deg som vil høre hvordan vi prioriterer, hvorfor gjør jeg ikke som jeg sa, å investere maks hele tiden. Nå har jeg investert lite i fjor og i år. Og hva er det vi egentlig bygger med denne kjelleren som blir så vanvittig dyr? Så den legger jeg en link til. Hvilke flere punkter hadde jeg her? Ekstra inntekter.
Det har jeg jo hatt fra jeg var student. En ekstra jobb og en enda ekstra jobb. Begynte å jobbe og hadde en ekstra jobb siden ekstra jobben. Siden fast jobb. Og det jeg likte, og som jeg fortsatt liker, med sånne ekstra inntektsdrømmer, av de så kan man jo investere 100%. For hvis du tenker deg din vanlige lønn, hvis du får lønn en gang i måneden, du må betale for...
bo. Du må betale for transport. Du må betale for mat. Har du kanskje barnehagekostnader eller noe forsikring? Alt det der, men tjener du en ekstra slump med penger utenom? Hva skal du bruke det på? Det har du ikke noen sånne, det må jeg bruke til husleia. Nei, for det har du jo betalt av den vanlige lønnen. Så det kan man investere 100% av. Noe jeg gjorde. Og så, som en siste punkt, jeg har aldri hatt
dyr gjeld. Jeg har aldri hatt en kreditkortsaldo jeg har betalt på, eller en sånn klarnakonto. Og det har jo spart meg en hel del penger i rentekroner, som jeg kan bruke på investering. Hadde jeg hatt forbrukslån, kreditkortsaldo, eller noe sånt nå, så hadde jeg fokusert på det først.
Og så hadde jeg måttet bygge opp en buffer, eller hadde jeg villet gjort i hvert fall. Og så hadde jeg jobbet med å få boliglånen på et komfortabelt nivå, og så kunne jeg investert i aksjemarkedet. Og der tenker jeg at jeg har vært heldig og flink, en blanding av heldig og flink, som aldri har hatt den situasjonen, så jeg har alltid kunnet gå rett på aksjemarkedet, fordi jeg har alltid hatt komfortabelt nivå på boliglånet, jeg har alltid hatt en buffer, ikke sant? Så heldig det er.
Yes, det var min investeringsreise fra 0 til 2 millioner på 8 år. Sjekk linkene i episodebeskrivelsen. Jeg har laget et kurs for deg som vil skape drømmelivet. Vi skal møtes i uke 39. Det er et ett ukes kurs, digitalt.
Så er det link til podcastepisoden, YouTube-videoen jeg nevnte, og en link til å melde deg på nyhetsbrevet. Hvis du er breven med meg, så går du ikke glipp av noe pengesnakk. Vi høres uansett igjen neste mandag her i Pengesnakk podcast.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.