9/26/2022

140: Rentene øker. Hva gjør vi nå?

Podkasten Pengesnakk diskuterer konsekvensene av økte renter på boliglån. Lise Værmelig Kristoffersen forklarer hvordan rentehevingen påvirker lånekostnader og gir tips til å håndtere økte utgifter. Hun råder til å regne ut hva økte renter vil bety for lånet, spare en buffer for å ha mer fleksibilitet, og vurdere å bytte bank for å få lavere rente.

Transkript

Lyreko

Damer og herrer, velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Værmelig Kristoffersen, og denne podcastepisoden er til deg som har bolig og boliglov, eller vurderer å skaffe deg boliglov. Det er lov å være forberedt, det vil si det skulle enda flere vært,

Vi har hatt en så lang periode med unormalt lave renter at vi har glemt, eller fortrengt, at det er unormalt med så lave renter vi har hatt. Også før styringsrenta ble satt ned til null.

Fordi da tenkte vi, jeg sier vi, for jeg snakker for flere her, vi skjønte at rente på null ikke var vanlig. Men så tenkte vi kanskje at det som var før den gikk ned til null, var normalen. Men det var allerede unormalt lav rente før den ble null.

Nå er mange litt i sjokk over at torsdag forrige uke etter rentemøte ble renten satt opp med 0,5 prosentpoeng. Det kaller vi en dobbelt renteheving. Det vanlige å gjøre når renta går opp eller ned er å gjøre det i trinn på 0,25 prosentpoeng om gangen. Så en dobbelt renteheving er å ta 0,5 prosentpoeng i slengen.

Og det kan vi kanskje heller ikke si er uvanlig lenger når det nå skjer for tredje gang på rad. De har disse møtene vel anmeldt en måned, så tre rentehevinger på 0,5 prosentpoeng, tilsammen da 1,5 prosentpoeng opp på et halvt år. Og så skal den videre opp på neste rentemøte allerede, har de forberedt oss på.

Da den første rentehevingen kom, så tenkte jeg hvertfall at det var ventet. Neste renteheving, ok, enda mer, dette er alvor. Og i forrige uke, hvordan skal alle takle det her?

Det skal jeg forsøke å svare litt på i dag. Jeg har fått inn masse spørsmål fra dere, og det hjelper meg til å få med så mye viktig informasjon og få svart på det dere faktisk lurer på. Tusen takk for den hjelpen dere gir meg der, ved å stille de spørsmålene dere vil ha svar på. Vi kan begynne med å høre hva sentralbaksjef Ida Wollenbakke sa om rentebeslutningen.

Norges Bank har besluttet å heve styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 2,25 prosent. Sannsynligvis hever vi renten igjen i november. Prisveksten har steget raskt de siste månedene og har vært betydelig høyere enn ventet. Prisveksten er klart over målet vårt på 2 prosent, og det er utsikter til at den holder seg høy lenger enn tidligere anslått. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten.

Arbeidsmarkedet er stramt, men vi ser noe tydelig tegn til at økonomien kjøler seg ned. At press i økonomien avtar vil etter hvert bidra til at prisene stiger mindre. Så det er grunnen til rentehevningen. For oss forbrukere er det sånn at sentralbankrenta er renten bankene får på sine innskudd.

Så skal våre banker bestemme sin rente ut til oss lånekunder ut fra det. Der finnes det noe som heter varslingsfrist. I hvert fall må det gå seks uker fra de sier ifra om at renta går opp, til den faktisk går opp.

Og i de fleste banker så går renta opp nå i oktober, men det er jo fra forrige renteevning i august. Så nå er det bare å vente på nytt brev fra banken, og fra banken sender deg varsling om ny rente, så går det seks uker til den. Tre i kraft. Og når det skjer, så er det jo et nytt rentemøte i november, hvor det allerede er varslet, som hun sa, at vi skal enda høyere. Hei, hvor det går!

La oss starte med et regnestykke, for hvordan kan vi regne ut hva dette her vil si for oss og våre boliglån? Det er fort gjort å bli litt sånn paralysert, åh, høyre rente, høyre rente, høyre rente, og så klarer man ikke helt å kanalisere det i aksjon, og finne ut hva vil det si for meg, og hva kan jeg gjøre med det? Men det er det veldig lurt å gjøre, så jeg skal ta deg med gjennom det her.

Når styringsrenta økte til 2,25, vil det kanskje si en lånerente på 3,5 prosent til oss forbrukere, altså fra banken vår. Eller skal vi regne med 4 prosent? Vi regner med 4 prosent. Det er faktisk ikke å ta i. Til våren låner vi kanskje penger til 4,5 eller 5 prosent rente. Litt synsing blir det jo når vi skal si hva slags rente vi kommer til å få, og det er det faktisk for alle.

Til og med sentralbanken, fordi nullrenten vi har hatt, den var det ingen som spodde. Det var jo på grunn av korona og alle følgende det fikk. Hva som helst kan skje når som helst, men sentralbanken mener at renta hos dem skal være rundt tre i vinter. Og så setter jo bankene våre sin rente, som er litt høyere enn det. Så la oss regne i dag på 4 prosent, og så kan du jo se om du vil regne på 5 prosent også.

Det er jo sånn at siden 1% av 1 million er 10 000 kroner, så er 4% av 1 million 40 000 kroner. Så da blir det jo 40 000 kroner i økte rentekostnader per million du har i lån. Eller ikke i økte, men hvis det er 4%, så blir det 40 000 kroner. Så har du 1 million i lån, så koster det, fordi renter er jo hva lånet ditt koster,

40 000 kroner hvert år. Så glem at jeg sa i økning dette er hva det da vil koste. Så er det jo sånn at når du har lån, så vil de fleste i alle fall betale inn mer enn renter hver måned. For vi betaler jo også avdrag. Og avdrag er nedbetaling av lånet.

Hvis du da har 1 million i lån og betaler renter på 4 000 kroner en måned, så er lånet ditt fortsatt på 1 million. For renter er bare hva det koster å låne den millionen. Mens når du betaler 4 000 kroner i avdrag, så er lånet ditt etterpå på 996 000 kroner. Oi.

Så da blir det mindre. Avdragene gjør lånet mindre, renter er bare en kostnad som ikke gir deg noe annet enn lov til å låne de penger du låner. Og etter hvert som lånet blir mindre, koster det mindre i renter, fordi det da er et mindre beløp å regne renter på. Sånn at når det bare er en halv million igjen av lånet, så koster det 20 000 kroner i året i renteutgifter, hvis renta fortsatt er 4 prosent da.

Har du derimot et lån på 2 millioner, så vil det koste 80 000 kroner i året med 4% rente, og 5 millioner, som jo er cirka det vi har, 200 000 kroner i året. Altså i sommer var renta min 2%, og i vinter skal den bli 4%. En dobling, og da går det fra 100 000 kroner i året i renteutgift til 200 000 kroner i året i renteutgift.

Men så er det heldigvis to ting som gjør rentehevingen, eller den økte kostnaden, litt enklere å takle. Hvis du har annuitetslån, et serielån er det ikke så mange som har, men det fungerer slik at du betaler like mye avdrag hele tiden, altså hvor mye ned på lånet du betaler, og så får du rentekostnaden på toppen, akkurat det den er.

Så det kjipe med det er jo at da i starten, når lånet ditt er på sitt høyeste, så har du jo et større beløp å betale rente på, og dette er jo da aller høyest, og så blir det lavere og lavere og lavere med tiden. Og det passer dårlig for mange, fordi når du nettopp har kjøpt bolig, mange får så mye de kan til pipa,

Da passer det dårlig med veldig høye renteutgifter hver måned. Og så er det en forutsigbarhet i å betale samme sum hver måned. Og det er jo det som er annuitetslån som de fleste nordmenn har. Der betaler du samme sum gjennom hele lånets løpetid. 30 år er vel maks det kan være.

Så hva skjer da når renta går opp? Når renta øker, og vi regner oss jo frem til 100 000 kroner i økt kostnad, hvis vi har dette 5 millioners lånet vi fortsatt regner på, så var det 100 000 kroner i renter, og så skal det bli 200 000 kroner i renter.

Hvis du legger inn i en boliglånskalkulator, alle bankene jeg har prøvd har det du finner på nettsidene, da kan du legge inn hvor stort lånet er og hvilken rente du skal ha på det. Hvis vi legger inn disse 5 millionene med 2% rente, og jeg tror jeg tok 25 års nedbetaling, da betaler man inn til banken hver måned 25.300 kroner.

Og når jeg øker renta fra 2 til 4 prosent, så betaler man inn 30.300 kroner. Altså en økt innbetaling på 5.000 kroner i måneden. Men la oss se litt nærmere på rentedelen. Fordi rentene på et sånt lån koster oss jo 8.242 kroner i måneden ved 2 prosent.

og økes til 16 483 kroner når det er 4%. Den skjønner vi jo, det er en dobling. Men hvorfor er det bare 5 000 kroner i forskjell på det man betaler inn totalt, mens rentedelen dobles? Det er fordi i et annuitetslån så setter de ned avdragsdelen når rentene går opp.

Og det kan du se i betalingsplanen din hvis du finner en gammel en og så nå venter på en ny en. Så ser du at hver måned havner mindre av pengene du betaler inn til avdrag. Så hvis det gikk ned med 10 000, 10 000, 10 000 hver måned før, så går det nå mindre ned hver måned. Og det høres jo ikke veldig smart ut å senke avdragene, men det letter jo trykket på deg fra måned til måned å

Og grunnen til at det går bra, for man skulle jo tro at lånet måtte vare lenger da, hvis man betalte mindre i avdrag. Men det som skjer er jo at det beløpet skal være likt i absolutt hele lånets løpetid. Så på slutten, når lånet er lavt og det ikke er så mye renter igjen, det er ikke så stort beløp å betale renter på, så tar du igjen alle disse avdragene.

Så det er jo ikke noe du må vite alle detaljene på, men din månedlige avgift, økningen der, blir ikke så ille som det høres ut når du først regner hvor mye mer det koster.

Men jeg synes det likevel er fint å regne på totalkostnaden og årlig kostnad, ikke bare den månedlige kostnaden, selv om vi tenker ofte på den månedlige utgiften i økonomien vår. Men totalsummen her blir jo veldig mye høyere, fordi den høyere totalsummen varer jo i alle årene.

Men er du bekymret for at måneden fremover skal gå rundt, så er det jo veldig fint å vite. Så sjekk opp det også. Bankene har som sagt boliglånskalkulatorer på sine sider. Legg inn der hva du har i dag, og så 4 eller 4,5 eller 5 prosent, hva det er du vil regne på. Kan så klart regne på 3,5 også, men det blir litt kortsiktig, for det skal jo videre opp. Den andre tingen som kan gjøre denne renteoppgangen litt enklere å takle, er skattefradraget.

Alle renter du betaler får du fradrag for i skattemeldingen, og det er på 22 prosent. Som vil si at når du betaler 10 000 kroner i renter, så sponser staten deg med 2 200 kroner. Så hvis vi fortsetter å se på det lånet på 5 millioner, den økningen på 100 000 kroner, den er i realiteten kun, litt stort beløp å kalle kun kanskje, men økningen er for deg kun 78 000 kroner.

Fordi staten tar resten av regningen for deg. Men i motsetning til, la oss kalle det den første redningen din, at dette spres utover så mange, mange år, og derfor blir månedsbeløpet ditt lavere enn den reelle økningen, så avdragene går ned, som jeg pratet om for annuitetsdånd, så er ikke banken involvert i å gjøre regningen din 22% billigere. For det skjer jo i skattesystemet.

Så det du gjør, det er jo nå å først vente på tall fra banken din for hvilken rente du får, og så å regne ut hvor mye rente du betaler totalt i 2022. Og her er det jo noen måneder med lavt, og så noen måneder med mer, så du kan ikke ta det nye høyere rentebeløpet du snart får beskjed om, og så tenke, ok, da ganger jeg det med 12. Da får du et alt for høyt beløp.

Så se på hva du har betalt av renter i januar, februar, mars. Ok, jeg skal ikke trekke meg fra å ramse opp alle månedene, men legg sammen renter du har betalt. Vi snakker kun renter her, ikke avdragene, det er viktig. Men ta med renter på alle andre lån du har også. Lån er lån, sier staten, og betaler 22 prosent av gjeldsrentene du har betalt.

Så når du har lagt sammen det du har betalt i renter hittil i år, og det du har fått beskjed om å betale i renter de siste månedene, så har du jo da et tall. Ta med deg det tallet inn på skattetaten.no, trykk på «Min skatt», scroll ned til «Se og endre skattekort» etter du har logget inn, og der under «Bank og lån» så står det «Gjelds renter».

Og der står det allerede et beløp. Det kan du erstatte med det tallet du nå har regnet deg frem til, som da skal være høyere, fordi du allerede har betalt og planlegger å betale mer enn det de regnet med da dette skattekortet ble laget for lenge siden. Mer gjeldsrenter inni skattekortet gir informasjon om at du skal betale litt mindre skatt. 22 prosent av den økningen du la inn i tallet.

Dette sendes da til arbeidsgiver slik at du trekkes mindre i skatt, sånn at skattetrekket ditt blir riktigere basert på oppdaterte tall. Så når du får lønn resten av året, så er den lønningen litt høyere. Eller lønnen er ikke høyere, men din utbetaling etter skatt er høyere fordi skatten din er lavere. Så med litt mer penger ute i lønn, så har du litt mer penger til å betale regningen fra banken.

Så det er sånn det fungerer, og hvis du ikke gidder å legge inn disse tallene, altså hvis du klarer fint å betale det du får utbetalt, så får du igjen på skatten neste år uansett. Så det er ikke sånn at du mister skattefradraget om du ikke går inn og legger inn høyere gjeldsrenter nå. De av dere som ganske nylig har tatt opp lån, vet du hva banken har som krav for å gi deg lån?

Et av de er at de kan ikke gi deg eller dere boliglån om de ikke tror at du klarer at rentene går opp 5 prosentpoeng. Altså ikke til 5, men opp 5 fra da du tok opp lånet. Så det betyr at du har råd, etter hvordan de regner, til å betale et lån 5 prosent høyere enn det var da du tok opp lån. Og nå skal ikke jeg late som det ikke er andre ting som koster mer om dagen. Mat og drivstoff og strøm er store utgifter de har.

Også, så hva skal vi gjøre? Dette gjelder jo da alle med lån, ikke bare dere med ny lån. Noe lurt du kan gjøre nå, jeg vil jo begynne med selve regnestykket. Kanskje øke det til 4,5. Sett hva blir min månedlig utgift på boliglån når vi kommer dit. Hva skjer om eller når vi kommer til 5%? Og hvis du ser da at din månedlig utgift kommer til å øke med for eksempel 3200 kroner,

La det som om det skjer fra i morgen.

Fordi dette er ikke tida for å tenke «jeg vil stille meg en feriereise mens det fortsatt finnes penger på konto». Gjelder å kjøpe seg noe digg nå, for i vinter blir jeg fattig. Nå kommer en tung tid, så jeg må fort med å bruke litt penger på kos før det skjer. Nei, nå er tida for å være førevar. Selv om jeg ikke er veldig førevar, så er det bedre å være litt førevar enn ikke i det hele tatt førevar.

Da vi fikk den første renteevningen, så laget jeg en YouTube-video i sommer om hvordan vi kan forberede oss på disse økte rentene, som jo var varslet allerede da. Og da snakker jeg om akkurat det samme. Det du kan gjøre er å late som om renta di allerede er dobla. Og det gir deg to fordeler. Og når jeg sier late som, så mener jeg «betal det boliglånet koster deg nå»,

Men siden du har regnet ut hva det kommer til å koste deg snart, til vinteren eller til våren, så sparer du differansen. Så si at du betaler nå hver måned 8000 kroner i boliglån, regne på at det kommer til å bli kanskje 11000 kroner etterhvert, da er det 3000 kroner hver måned inn på en sparekonto. Bufferkonto kan også åpne en ny sparekonto og kalle det noe fint, for eksempel kalle den «Jeg er forberedt».

Og så setter du opp det som et automatisk trekk, slik at hver gang du betaler boliglån ditt, så går du også 3000 kroner inn på den sparekontoen. Hvis du gjorde det da jeg la ut den videoen i sommer, så hadde du allerede hatt 12 000 kroner der. Men det er faktisk bedre å gjøre det nå enn aldri om du ikke gjorde det da. Og så kan man jo tenke, hvorfor skal jeg begynne å tyne meg nå før det er helt, helt nødvendig?

Og det er jo to grunner til det, som jeg sa. Det første er at du øver deg på at så mye koster det faktisk. Dette her er hvordan det kommer til å treffe meg om noen måneder, og se om du har råd til livet ditt uten disse pengene. Ellers du ser hva du må kutte ut. Klarer du deg godt økonomisk, selv om du sparer denne summen hver måned, så er det veldig godt nytt, for sånn blir boligutgiften din fremover. Mest sannsynlig.

Den andre fordelen er at du da har litt ekstra penger i bakhånd. Så om renta går opp enda mer i vinter enn vi kunne forutse, så kan du kanskje bruke en tusenlapp fra denne kontoen hver måned til boliglånet, eller du har en buffekonto til høye strømregninger eller andre ting. Det første grepet blir jo da, ok, når renta går opp, så har du kanskje ikke råd til å spare 3000, men da kan du gå ned til 2000 kroner.

Så går renta opp enda mer, da kan du kanskje spare 1000 eller null, men da har du jo de pengene på sparekontoen, og det føles allerede som en liten befrielse å ikke måtte spare de, fordi presset totalt blir jo mindre. Du har to ting å gå på. Hvis du har ventet til å spare 3000 kroner, så blir den første lettelsen når du kan gå ned til null, eller lettelsen blir et så rart ord,

Ok, boliglånet ditt koster 10 000 kroner nå, og så betaler du inn 3 000 på sparing, så er det jo 13 000 hver måned. Og så ser du at boliglånet går opp til 11 000. Ok, har jeg råd til det da, å øke med 1 000 da? Ja, kanskje har du det, og hvis du ikke har det, så kan du jo gå ned 1 000 kroner på sparingen. Så da merker ikke du en økt utgift fordi du har holdt på med det her. Så da er det 2 000 kroner til sparing hver måned og 11 000 på lånet.

og går lånet plutselig opp til 13 000, så kan du slutte å spare helt, og da må alt gå på boliglånet. Da merker du heller ikke i dagligøkonomien din at lånet plutselig er på 13 000 i utgift hver måned, fordi det er jo det du har holdt på med hele tiden. Det er 13 000 som har gått til lån og sparekonto.

Blir det enda høyere, så har du litt penger på denne kontoen som du har spart opp i høst og vinter. Det var det jeg mente. Jeg håper du ble forståelig etter litt surring der. Skal vi gå over på deres spørsmål? Burde man flytte lånet til en annen bank der man får lavere rente og kan binde den? Nei. Eller flytte kanskje. Vi går jo alltid for lavere renter.

Men penger er penger, og å betale for mye for noe du kan få rimeligere et annet sted, det er tullete, når det gjelder lån i hvert fall. Så det jeg vil du skal gjøre er å vente. Først må du vente. Kanskje har du allerede fått brev på fredag eller nå i dag, men du venter til du ser hva blir den nye renta mi fra november.

Når du har det tallet, så er det mye enklere å sammenligne med andre banker. Hvis du sammenligner den renta du har nå, så blir du på feil grunnlag. Vent til du ser det nye tallet. Du får det inn i nettbanken eller brevet i posten. Ta utgangspunkt i det tallet når du sammenligner. Burde jeg prioritere ekstra avdrag eller ekstra fondsinvestering?

Godt spørsmål. Og det kommer an på flere faktorer i din økonomi og dine planer fremover. Personlig så øker jeg ikke mine avdrag. Hvis du har like lang horisont som meg på fondsinvesteringen din, og har råd til boliglåne også når det øker. Jeg tenker børsen gir kanskje mellom 5 og 10 prosent tilbake, si 7 prosent. Det er jo fortsatt mer enn hva boliglånet koster deg.

Men jeg anbefaler ikke å investere om du har høyt boliglån. Og høyt boliglån handler både om høyt boliglån sammenlignet med boligkoster, sammenlignet med inntekt, og høyt som i en stor sum, masse penger. Fordi jo høyere lån, jo mer har rentene å si, fordi du betaler renter på et større beløp.

Så er det en som sier «Jeg sitter med 800 000 kroner i cash, har 2,1 millioner i lån, kjøpt for tre år siden. Burde jeg betale ned boliglånet?»

Her var det litt info, men fortsatt ikke nok til å gi fasitsvar. Vi vet jo heller ikke hvor dyr boligen var. 800 000 er mye å ha i cash, men så har du kanskje planlagt, jeg vet ikke hva du har planlagt. Det virker ikke som investering er et alternativ her. Så i motsetning til når vi sammenligner med aksjefond, så vil jo denne personen få bedre avkastning ved å betale ned på boliglån.

For på boliglån kan vi tenke avkastning som alt mellom bankrente og boliglånsrente. Betaler du ned på lånet, blir det mindre beløp å betale rente på. Og rentegronerspart, som da tilsvarer 3-4%, renter på konto eller avkastning på børs. Forstår ikke hele greia med rentevekning, er det eneste som sier. Hvorfor gjør de det, og hvorfor nå? Det hørte vi litt om innledningsvis, det handler om prisvekst.

De skal hjelpe oss til å ikke blakke oss på økte priser, så derfor blakker de oss heller på renter i stedet for. Jeg skjønner at du ikke skjønner det, for det er også et mer komplekst bilde enn bare dette med inflasjonen. Norges Bank skal jo sørge for å styre inflasjonen mot 2%, og ikke mot 6 eller 10, eller hva det ser ut som det er inflasjonen er på nå. Og

Og det midlet de har, det er styringsrenta. Å sette den opp og ned for å justere forbruket til husholdninger. Men så skal de også sørge for passe arbeidsledighet. Så bedrifter må jo fortsatt ha råd til å investere. De skal jo passe på valutaen vår, kronervalutaen.

så det er mange ting, mye mer enn jeg forstår også. Men de er flinke til å fortelle hvorfor, altså på hvilket grunnlag de har tatt rentebeslutningen, og hvorfor de anslår sånn og sånn fremover. De gir ut noe som heter pengepolitisk rapport,

og det er faktisk ikke helt gresk å lese i, så gå inn på norges-bank.no, så kan du finne enda mer informasjon og lære mer om sentralbankerenta og økning og senking, og hvorfor de gjør det. Hvordan kan man presse banken for å unngå alle økninger? Bytte bank, spørsmålstegn.

Ja, det er jo ikke så lett. Fordi når Norges Bank øker styringsrenta, så er jo det renta banken din får for å sette sine penger inn i Norges Bank. Og det er jo likt for alle banker. Så du får ikke komme deg unna Norges Bank sine økninger. Når det er sagt, alle banker velger sin egen utlånsrente.

Så det er forskjeller der ute fra bank til bank. Så vent nå og se hvor mye banken du har lån i setter opp for deg. De gjør det ikke alltid likt for alle kunder heller. De sier kanskje i en pressemelding at det økes med fra 0,5 prosentpoeng. Den fra handler jo da om at noen får boliglån sitt økt med 0,5 prosentpoeng, og andre kanskje 0,7 prosentpoeng.

Min bank har også to ganger i år sendt ut varsel om renteøkning, og så har de en uke senere sagt «Vi setter ikke opp så mye som vi først sa. Her er en ny betalingsplan».

Og det var basert på hva andre banker hadde gjort. Så de følger med på hverandre. Og alle får høyere renter nå, men hadde du i utgangspunktet en rente som var for høy, så trenger du ikke å finne deg i at den økes og økes og økes. Så hva gjør du? Inn på finansportalen og legg inn dine nye tall,

Se om noen banker tilbyr bedre, for da får du opp en liste over ulike banker og hva de kan tilby, og eventuelt hvilke krav de har til deg for at du skal få den retten. Noen ganger så handler det om å være ung, eller det skal være et grønt lån, så da er det noen krav. Så se hvilke krav som gjelder.

Når du finner den laveste renta som du kvalifiserer til å få i en annen bank, så tar du kontakt med din egen bank. Det kan du gjøre på chat eller telefon. Du trenger ikke møte de fleste av oss. Så sier du at du ønsker deg en lavere rente.

Du kan jo si at du ser at du ble satt opp mer enn de 0,5 prosentpoengene hvis du ble det. Så kan du spørre om det er noen god grunn til det. Og så kan du si at jeg ser at jeg kan få den og den renta i den og den banken, og at når du regner på det, så virker det veldig smart for deg å bytte bank. Og så spørre de i banken hva de tenker om det, eller hva som er den absolutt laveste renta de kan tilby deg.

Noen ganger må de se på det, regne litt på det, og så får du et svar. Da er jo valget ditt igjen. Skal du bytte bank til en med lavere rente, eller skal du godta det banken din har sagt? Kanskje de ikke kan gå like lavt, men et eller annet sted på halvveien. Regn på tallene og se hvor mye du faktisk tjener på å bytte bank. Det er jo litt styr, men kanskje ikke så styret at det ikke er verdt de pengene du sparer.

En som har et innspill om «Jeg synes renteheving er mer oversiktlig enn alt annet som øker i pris». Det kan man jo være enig i, for det er jo veldig styrt. Det er et møte, så får man vite det, og så er det seks ukers frist, så sier banken rente, og så går det opp. Så det er jo mer oversiktlig, men det er jo også mye dyrere enn alt annet som øker i pris.

Burde man utsette å betale på studielånet og spare pengene til nedbetaling av boliglånet? Nei, jeg tenker ikke det. Men hvis du ser på tallene, så er jo det smart. Det er redde for da. Hvis du nå setter studielånet ditt på hold, det kan man jo gjøre, er det 36 ganger på rad uten noen spesiell grunn, og du da bruker de pengene på boliglånsrentene, så merker du kanskje ikke at boliglånene har blitt dyrere.

og du tilpasser ikke forbuket ditt, som jo er poenget fra sentralbanken at vi skal gjøre, men hvis vi bare ser på deg som privatperson også, det er greit om du også får denne økte kostnaden, sånn at du vet at du klarer deg.

Fordi høye renter kan vi ha kjempelenge fremover, og du kan ikke utsette studielånet for alltid. Så da har du kanskje bare oppnådd å få et litt høyere studielån, fordi det står jo å forente seg når du har det på pause. Og så har du ikke justert ned forbruket for å få råd til boliglånet. Det er jo ikke noe drømmesituasjon heller.

Når du har brukt opp dine måneder hvor du kan utsette tilbakebetaling, hva da om du havner i en verre økonomisk situasjon senere i livet, og ikke har det verktøyet i verktøykassa? Det samme tenker jeg litt om avdragsfrihet. Det er mange som tenker nå, er det lurt å ta avdragsfrihet? Det er ikke lurt, nødvendigvis. Trenger du det virkelig, så er det bra at det finnes. Men hvis du bruker det før du virkelig trenger det,

For det første, bruker du det da riktig? Hva gjør du med de avdragspengene som du nå ikke må sette inn på lånet? Bruker du det på de faktiske rentene? Fordi det er den eneste måten du kan takle dette her på nå.

så er jo det kanskje riktig bruk, men hvis du bruker det for å få litt rom til økonomi, til å fortsette å gjøre hva du vil, så er ikke jeg nødvendigvis, nå vet dere hva jeg mener om forskjellige ting, men det er ikke jeg spesielt fan av det. Og så er det det samme igjen, hva gjør du når og om det blir verre? Fordi da kan du ikke ta avdragsfrihet, og lånet ditt er jo ikke betalt med noe, hvis du ikke har betalt avdrag over en lang periode.

Så når rentene da øker, så har du fortsatt hele lånebeløpet og betaler renter på. En som sender inn, jeg har fem ganger inntekt i boliglån og ingen buffer. Hva er en lur plan nå? Spare eller investere? Vi er veldig ulike på hvor stor risiko vi liker å ta. Hun her høres ut som en som...

kanskje har høy inntekt og regner med at inntekten kommer bare til å øke i fremtiden. Altså å ikke ha noe buffer og fem ganger inntekt i boliglån, det er ikke noe sånn gull-situasjon hvis vi bare ser på det sånn, men da vet jo ikke jeg hvordan hele bildet ser ut. Men å investere, hvis man ser på tall bakover i tid, så har det lønt seg. Men hvordan vet du at du får råd til boliglånsrentene når de øker?

Jeg personlig ville bygget opp den bufferen. Så er det flere som har spurt hvem som tjener på renteøkningen. Rentene, altså pengene, det er jo egentlig kanskje ikke et nullregnestikket, men når du låner penger i banken så har du en rente, og når du har penger i banken så får du en rente.

Så alle de som har penger i banken, de tjener jo på en renteøkning. For fra å nesten ikke tjene noe på sparepengene sine, så får man plutselig litt renter igjen nå. Skal man sette BSU-pengene inn i boliglån nå? Og der er jo svaret som før, egentlig. Fordi BSU-renta er jo en av de rentene som går opp nå. Så da gjelder det å følge med på når skjer det der skiftet i at

Boliglånsrenta er høyere enn hva du får på BSU-kontoen. Da lønner det seg å bruke BSU-pengene til å senke boliglånet. Men hvis BSU-renta er høyere enn hva lånet ditt koster deg, så kan det bare stå der å tjene penger for deg risikofritt.

til du velger å betale ned boliglånet med det. Det kan jo også være at selv om du har masse penger på BSU-en, så har du ikke masse penger fra måned til måned til å betale disse høye renteutgiftene. Så det kan jo også være en grunn til å bruke BSU-en og få lavere utgifter fra måned til måned. Bør man få takst om man har pusset opp etter kjøp? Da regner jeg med at de tenker på å få lavere rente i banken,

Og der ville jeg sagt nei, ikke nødvendigvis. Fordi bankene har kalkulatorer på områder, og de kan si, så spørs du hva du har pusset på. Men jeg ville først snakket med banken, og hvis de sier sånn, du har høy belåningsgrad,

Altså om lånene de tilsvarer kanskje det de tror er 80-90% av boligverdien din. Men så vet jo du at nå er boligen din verdt ganske mye mer. Det kan være en grunn til å få en ny, kanskje ikke takst, men en verdivurdering av huset. Men ellers så tenker jeg at hvis ikke banken krever det, eller at du har noe å bevise med det, og du ikke skal selge, så er det ikke noen grunn til å få en takst eller verdivurdering av boligen.

De fleste spørsmålene her går på de samme tingene. Det er en som sier «Bant renta i mars på 3% og er skikkelig nervøs for at det var en dårlig avgjørelse». Akkurat nå ser det ikke ut som det var en dårlig avgjørelse. Nå vet jeg ikke hvor lenge du har begynt for, men om din lånerente er 3%, det kommer vi med flytende rente til å overstige ganske raskt og sikkert ha en god stund.

Hvis du bant renta og er skikkelig nervøs, jeg tenker at grunnen til å binde renta, det er for å slippe å være skikkelig nervøs. Du vet at din rente er 3%, og min blir 4, 5 eller 6%, så er det jo egentlig jeg som kan være nervøs. Du vet at din uansett er 3%. Og hva hvis da? Neste år skjer det et eller annet sånn at min rente havner på 2%, ja, da betaler du mer.

Men det er jo det som er risikoen ved den forsikringen, som jeg vil kalle det. Å binde renta er på en måte å kjøpe en forsikring, og du har forsikret deg mot høye renter, så det vil du ikke få. Så jeg ville ikke vært skikkelig nervøs. Rentene har gått opp, og de går opp og opp. Og hvor lenge det varer, og hvor lenge du har bindt, vet jeg ikke. Men 3 prosent, det kommer bare til å være 3 prosent. Så ikke vær nervøs.

Husk da dere at jeg er en vanlig person som prøver å forstå økonomiske ting, så ikke ta noen sånne store økonomiske beslutninger kun på bakgrunn av hva jeg har sagt. Det er ikke sikkert det stemmer 100% engang, det kan enn jeg har misforstått et eller annet. Så hør med noen andre før du gjør noen store ting, eller tar noen risiko som du kanskje ikke vet helt, altså har tenkt på alle konsekvensene. Lykke til med å takle økte renter.

Se gjennom hva du bruker penger på. Kanskje gjør det hele oktober. Skriv opp alt du bruker penger på for å se, er det noe her jeg kan slutte med for å få en økonomi som kan tåle økte renter. Masse lykke til. Vi høres igjen neste mandag. Teksting av Nicolai Winther

Moderne media. Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nevnt i episoden

Norges Bank

Norges Bank er sentralbanken i Norge og har ansvar for pengepolitikken.

Ida Wollenbakke

Ida Wollenbakke er sentralbanksjefen i Norges Bank og presenterer rentebeslutninger.

Styringsrente

Styringsrenten er den renten Norges Bank setter for å påvirke pengepolitikken og inflasjon.

Boliglån

Boliglån er et lån som brukes til å finansiere kjøp av bolig.

Annuitieslån

Annuitieslån er en type boliglån der man betaler samme beløp hver måned, med avdrag og renter.

Skattefradrag

Skattefradrag på renter på boliglån gjør at staten bidrar til å dekke en del av kostnadene.

BSU

BSU er en spareordning for boligsparing som gir skattefordeler.

Finansportalen

Finansportalen er en nettside der man kan sammenligne bankprodukter, inkludert boliglån.

Aksjefond

Aksjefond er en type investering som gir eksponering mot aksjemarkedet.

Inntekt

Inntekt er inntekten man har fra jobb, investeringer eller andre kilder.

Buffekonto

Buffekonto er en sparekonto som brukes til å dekke uventede utgifter.

YouTube

YouTube er en plattform for deling av videoer og kan brukes til å dele økonomiske råd.

Pengepolitisk rapport

Pengepolitisk rapport er en rapport fra Norges Bank som forklarer pengepolitikken.

Skatteetaten

Skatteetaten er den norske statlige etaten som administrerer skattesystemet.

Studielån

Studielån er et lån som brukes til å finansiere studier.

Avdragsfrihet

Avdragsfrihet er en periode der man ikke trenger å betale avdrag på et lån.

Boligkoster

Boligkoster er utgifter relatert til å eie eller leie en bolig.

Inflasjon

Inflasjon er en økning i prisnivået over tid.

Kronervalutaen

Kronervalutaen er den norske valutaen.

Lyreko

Lyreko er en butikkjede som selger skoleutstyr.

Skolestart

Skolestart er starten på et nytt skoleår.

Sekk

Sekk er en ryggsekk som brukes til å bære skolemateriell.

Penal

Penal er en pennboks til å holde skolemateriell.

Matboks

Matboks er en boks til å oppbevare matpakker.

Drikkeflaske

Drikkeflaske er en flaske til å bære drikke.

Bokpinn

Bokpinn er en pinne til å markere sider i en bok.

Tegnesaker

Tegnesaker er materiell til tegning, som blyanter og fargestifter.

Deltakere

Host

Lise Værmelig Kristoffersen

Sponsorer

Lyreko

Lignende

5/2/2023

Leger om livet

#107. Meditasjon, helhetlig helse, stressmestring og tilstedeværelse. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

I denne episoden snakker jeg med lege og mindfulness instruktør Ragnhild Iuell om alt i fra psykoneuroendokrinologi til meditasjon og mindfullness. Ønsker du konkrete tips til hvordan du kan føle deg mindre stresset, få mer ro og oversikt og kjenne deg mer robust er dette episoden for deg. For lydspor «Mindfulness i øyeblikket»v/ Ragnhild Skari Iuell trykk på link her.Tusen takk til ukens sponsor:https://www.csoaps.com/Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på apple podcast eller bonusepisoder annettedragland.noDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/27/2024

Helsetipspodden

43. Overgangsalderen. Gjest: Marianne Natvik

Gjest: Lege og forsker Marianne Natvik I denne episoden får du blant annet høre om: - Hva overgangsalderen er - Hvilke symptomer og helseplager som kan oppstå rundt overgangsalderen - Forskning på kvinnehelse og overgangsalderen - Hormonendringer - Hormonbehandling - Åpenhet og kunnskap - Hvordan kvinner kan ta bedre vare på seg selv Marianne finner du her: www.instagram.com/drmariannenatvik www.egenmestring.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 10% rabatt med kode Nervus i helsekostbutikken Superstate - 10% rabatt med kode Annette10 hos Happyhikers som selger produkter for økt turglede Takk for at DU lytter. Jeg setter stor pris på om du abonnerer på Helsetipspodden, legger igjen en god vurdering og deler at du lytter.

Se mer

9/6/2022

Leger om livet

#76. Hormoner, kvinnehelse, endometriose, inflammasjon og stress. Med gynekolog Guri Bårdstu Majak.

I dagens episode snakker jeg med gynekolog og seksjonsleder ved gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Guri Bårdstu Majak. Vi snakker om kvinnehelse, hormoner, endometriose, inflammasjon og stress. Episoden er rettet mot kvinnehelse, men vil være til god nytte for alle menn som bor med en kvinne, jobber med en kvinne, har en mor eller datter eller annen person i livet som bærer to x kromosomer! Første halvdel av episoden snakker vi om hormoner, syklus og kvinnehelse, i midten av episoden snakker vi om endometriose, og siste del snakker vi om inflammasjon, livsstil og stress.Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne under episodeinfo på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/24/2020

Leger om livet

#3 Stress, å leve med eller ikke leve med.

Stress- vi vet alle hva det er, og mange kjenner det på kroppen kanskje litt for ofte. Hva er det egentlig som skjer i kroppen når vi er stresset? Og er det bare skadelig for oss? Og kan stress virkelig krympe hjernen?Hva kan vi gjøre for å leve med stress og redusere de uheldige effektene? Vi tar et dypdykk i temaet stress og gir gode råd som faktisk fungerer! Stress vil alltid være i livene våre, men vi kan heldigvis lære å leve med det på en god måte.Send oss gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller annet du ønsker å ta opp. Vi blir veldig glade for å høre fra [email protected]ølg oss gjerne på instagram.com/legeromlivet/Følg oss gjerne på facebook.com/legeromlivet/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/3/2023

Leger om livet

#122. Dr. Christopher Palmer- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health

How is mental disorders related to metabolic disorders?Why is mitochondrial functioning so important when thinking about mental health?Dr. Christopher Palmer is a psychiatrist at McLean Hospital and an Assistant Professor of Psychiatry at Harvard Medical School. His clinical practice focuses on helping people suffering from treatment resistant mental illnesses. He has been involved in psychiatric research for well over 20 years. His research focuses on metabolism, metabolic disorders and their connection to mental disorders. And his work and research has led to his book Brain Energy- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health--and Improving Treatment for Anxiety, Depression, OCD, PTSD, and More. https://brainenergy.com/Dr. Palmer has startet a grassroots movement calling for a transformation in the mental health field. As he says: Countless people are desperate for more effective treatments. We can – and must – do better.Ive been looking forward to this conversation for a long time, and I cant wait to share Dr. Palmers important knowledge with you. In the episode we will discuss mental health, metabolic health, mitochondrial functioning and how diet and lifestyle can heal us.For more from Dr. Christopher Palmer:https://www.chrispalmermd.com/Alt godt,AnnetteFollow me on:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Få bonusepisoder og støtt podcasten på Apple eller Spotify.Disclaimer: The content of the podcast and on the website is not intended to constitute or replace professional medical advice, diagnosis, or treatment. Always seek the advice of your doctor or other qualified healthcare professional if you have questions regarding a medical condition. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/7/2022

Leger om livet

#71. Mat, spiseforstyrrelser og sosiale medier. Med forsker Camilla Lindvall Dahlgren.

Den 2. juni markeres Verdensdagen for spiseforstyrrelser. Dette er en viktig dag å markere og et viktig tema å snakke om, og jeg har derfor fått med meg en svært kompetent forsker til å snakke med meg om dette temaet denne uken. Camilla Lindvall Dahlgren har en mastergrad og doktorgrad i psykologi fra UiO, og har jobbet med forskning på spiseforstyrrelser i 13 år og kan mye om dette temaet. Jeg har mange spørsmål om dette temaet, for hva er egentlig de ulike spiseforstyrrelsene? Hva er symptomene? Hvordan kan man forebygge? Og ikke minst hvordan kan man behandle? Det og mye annet snakker vi om i dagens episode. Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/legeromlivet eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt, Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/8/2023

Wolfgang Wee Uncut

Bjørn Hofmann | Fremtidens Designerbarn, Genmodifisering Av Barn, Syntetisk Foster, Kunstig Livmor

Wolfgang Wee Uncut #336: Bjørn Hofmann er professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Gjøvik og professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo....

Se mer

3/26/2023

Wolfgang Wee Uncut

Annette Dragland | Stress, Kreft, ADHD, Søvn, Kaffe, Koffein, Kvinnehelse, Kjøtt, Leger Om Livet

Wolfgang Wee Uncut #369: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet", og har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer....

Se mer

Laster