Denne ukens annonsør er HelloFresh, og med koden PENGESNAKK5 kan du få gratis levering og opp til 1299 kroner rabatt på dine fem første matkasser på hellofresh.no-podcast. Nå er det tid for høstkos, og kanskje har du mer tid og lyst til å lage ordentlig god mat?
Med HelloFresh får du alt det du trenger til tre, fire eller fem middager, til to eller fire personer, levert på døra. Slik at du kan bli inne i varmen, og du slipper å planlegge hva du skal handle, og selve handleturen og frakting av varene hjem.
I HelloFresh-appen kan du velge mellom 28 spennende retter hver uke, og i appen ser du også flere uker fremover, så du kan planlegge en hel måned med middager på bare minutter. Det er så deilig. Og så kan du velge når du får det levert. Jeg får middagene på mandager, og da er det så en deilig og stressfri start på uka.
De raskeste rettene tar det kun 15 minutter å lage, men som sagt, har du mer tid inne nå som det er høst, finnes det retter som du kan kose deg med å lage. Gå inn på hellofresh.no slash podcast og bruk koden PENGESNAKK5.
Årets TV-aksjon går til barnekreftforeningens etablering av familiehus nær sykehusene, så familier med alvorlig syke barn kan bo sammen i en vond tid. Bli bøssebærer søndag 20. oktober på TV-aksjonen.no Velkommen til Pengesnakk-podcast. Jeg heter Lise Wermli, og jeg gir deg hver uke pengetanker, sparetips og snakke med folk om økonomi. I dag skal vi inn på kjøkkenet, og der møter vi Maybrit Aagård.
Du kjenner henne kanskje som både vinner og dommer i Masterchef, eller fra bloggen Spiselandslaget, som hun har delt oppskrifter på siden 2012. Hun har nettopp gitt ut sin tredje kokebok, og når den heter Kjøkonomisk, med undertitel Deilig mat for en slik og ingenting, er det klart jeg vil at hun skal dele sin matfilosofi med meg og mine lyttere her i Pengesnakk. Velkommen! Tusen takk!
Jeg tror at mange som hører på oss i dag kan bli litt provoserte når de hører deg si at det bare er en myte at sunn mat er dyrt. For nå i 2024 så bruker vi jo mye mer penger på mat enn vi gjorde for bare et par år siden. Så prøver vi å være ganske sunne da. Hva er det vi gjør feil? Ja, hva er det? Jeg skjønner at det er en irriterende ting å høre.
Men det er sant, og det er jo en sammensatt sak dette her. Men hovedsakelig så handler det jo om at vi har mistet ganske mye kunnskap om hvordan man lager veldig enkel og sunn mat. Og det er ikke sikkert at all enkel og sunn mat kan lages på 20 minutter, som jo også er en ting som vi har blitt veldig opptatt av, at det skal ikke ta noe tid å lage den.
Og det trenger ikke å ta to timer eller en time, men kanskje vi må prioritere tiden vår litt annerledes. Men utgangspunktet mitt er jo, og dette fant jeg ut mens jeg skrev boka, kunnskapsbrist, rett og slett. At vi...
Vi er blitt vant til raske løsninger, og så er vi blitt vant til at vi kan kjøpe oss ut av tidsklemmer, og så er vi også blitt godt vant med at vi kan bare spise akkurat det vi har mest lyst på der og da, og det er dyrere enn å tenke sammen to ganger, planlegge bedre, og det å få litt mer kjøtt på beinet, eller litt mer ressurser i kunnskapsbanken da.
Jeg tenkte på når du sa det om sønnen min som sier at det der er ikke en laks, når han så en fisk, fordi alt han har sett er jo en laksfilet, ikke sant? Da er vi litt langt unna matens utgangspunkt. Har vi også for høye krav til hva en middag skal være, eller hvordan et måltid skal se ut?
Ja, vi har jo det sammenlignet med vår beste foreldregenerasjon. Vi kan ikke lenger si foreldregenerasjonen, tror jeg, når vi er på vår alder. Altså, jeg er 50, så jeg må tilbake til besteforeldrene mine. Og det er jo
ikke sånn at vi tar til takk med hva som helst, og barna våre heller ikke. Og der er jo ikke de barna jeg har omgitt meg med i mitt privatliv noe unntak, ikke sant? Man blir fristet, og det er jo også en ting som er en utfordring for moderne mennesker, at vi blir fristet i alle veier og kanter, fra sosiale medier, hvor jeg også selvfølgelig prøver å friste folk da,
til magasiner, bøker, kokebøker, lekkere kokebøker, TV-programmer og reklame, men også hvordan ting er lagt opp i butikken. Så vi har jo blitt dårlige på å ta tiltakke med noe
Noe som kanskje er litt enklere enn å lette med en brødskive fra et brød man har bakt selv, for eksempel. Eller at man tar utgangspunkt i hele tiden. Hva har jeg lyst til? Hva føler jeg for noe? Og nå fikk jeg lyst på det. Og så skal man liksom få det. I psykologien er jo delay of gratification en slags vei til lykke, sa forskerne.
Men den verden er jo veldig vanskelig, eller det prinsippet er vanskelig å kombinere med moderne liv.
Vi er vant til å få det vi vil ha, når vi vil ha det. Altså de aller fleste av oss. Og så er det en liten brøkdel av den norske befolkningen, og de vil jeg gjerne inkludere, som ikke har den muligheten. Når jeg har skrevet denne boka og snakker om den tematikken som er å ikke ha råd til å spise godt og sunt, så vet jeg og har i bakhodet hele tiden at det er en brøkdel som har helt reelle økonomiske problemer.
Så de har jeg dyp respekt for. Men nå snakker jeg om det brede laget av den norske befolkningen. Folk med en gjennomsnittsintekt og vanlig økonomi. Men hvis vi skal bruke mindre penger på mat, må vi da spise kjedelige middager? Førte jeg var et litt litteratorisk spørsmål til en matblogger. Nei, det trenger man ikke. Igjen så henger dette sammen med kunnskap.
For en ting er jo å finne inspirasjon til å spise mer spennende. Jeg blir inspirert hver dag. Jeg sitter også på sosiale medier og scroller og tenker «se på det, se på det». Men jeg tror, jeg kan si at det er nesten ikke en promille av det som jeg går og prøver hjemme.
Men hvis du har grunnkunnskap, hvordan du koker en kraft, hvordan du baker et brød, hvordan du bløtlegger tørkede linser og koker dem, altså hvordan du gjør de grunnleggende tingene, så vil du utvikle et reportoir selv som gjør at du blir interessert i å lage mer spennende mat. Det mener jeg også er spesielt viktig med barn og unge, at de får en bred smaksprofil, eller hva man skal kalle det, og at de...
for å oppleve masse ulik mat, og at man selv
bruker tid på å sette seg inn i matlagning, i prinsipper, smaker og tørr å utforske litt. Fordi da kommer den interessen for å lage litt mer spennende retter, den vil etter hvert komme litt av seg selv. Det er som å trene. Jeg er ikke så veldig glad i å trene. Jeg gjør det mest av plikt, men jeg vet at hvis jeg gjør det, så blir det litt morsommere etter hvert. Hvis jeg klarer å bruke tid på det, gå på trening, gå tur, gjøre noe styrke hjemme, alt det der,
Når folk kommer inn i det, så kan jeg avansere. Og så etterhvert, så kjenner jeg en skit. Det er ikke så verst, altså. Jeg liker det. Plutselig så er jeg en som sitter på lunsjen med de andre og snakker om treningsøkta mi. Ja, jeg er jo blitt en av de, liksom. Og sånn er det litt med matlagning også. Du må øve, og den øvelsen vil gi deg...
Gi deg litt dytt i riktig retning for å lage litt mer spennende mat. Kanskje litt det man i utgangspunktet tenker er litt dølle råvarer. Men det er ingenting som kommer av seg selv. Men vi er jo vant til å kunne kjøpe spennende retter ferdig laget for oss.
Men det er dyrere, for da er det jo noen andre som har forberedt det for deg. Du kjøper jo den arbeidskraften som ligger i å prosessere eller lage et ferdig produkt, ikke sant? I stedet for å gjøre det selv. Og du sa det med trening. Det tenker jeg gjelder å få barna også, at de får makt på ting. Jeg har jo litt forenklet sagt, en kresenunge og en som spiser alt. Men han som spiser alt likte ikke linser. Han sa, dette er ikke min greie.
Og så i forrige uke så hadde de hatt linsesuppe på skolen, og da kom læreren til meg og sa at det var jo min sønn som hadde spist mest av den suppa. For han hadde jo da smakt linser noen ganger hjemme. Så utvide repertoarer og bare komme med det igjen. Jeg likte ikke tomater før, men smakt på det mange ganger, så er jeg plutselig kjempeglad i det. Gjentagelse er jo også et viktig punkt, at
At man ikke går helt i kjelleren hvis man har servert noe for barn, og de ikke omfamner det sånn helt med en gang. Lag det igjen. Det blir en del av ens matkultur hjemme da, at hele...
At atmosfæren, eller hva skal man si, hele ryggraden i det hjemmekjøkkenet er at sånn spiser vi her, dette lager vi her. Ok, i dag var det skiver og torsk, det er jo ikke hun og han så glad i, men da spiser de litt. Og så kommer de igjen kanskje to uker senere, og så blir man mer og mer vant til ting. Det er jo det, at man innarbeider en kultur, en matkultur hjemme.
Jeg liker å spørre gjestene mine om oppveksten, altså hvordan økonomien var, var penger et tema, og hvordan har din bakgrunn fra barndommen vært med på å forme dine pengeholdninger, og kanskje spesielt med deg da på kjøkkenet. Er maten du lager nå den samme som du spiste i oppveksten? Ja, det er jo litt rart. Det er jo et sammensatt dyr i mitt tilfelle.
Jeg er oppvokst på Frogner i Oslo, som er en av Norges mest velstående bydeler eller områder. Men jeg er oppvokst med en mor som var 100% alene med meg. Og hun jobbet i en bistro, i et hotell på Frogner. Og så hadde vi en tjenestebolig som var tilknyttet den jobben, rett rundt hjørnet. Så jeg vokste jo opp med langt færre økonomiske ressurser enn de jeg gikk i klasse med.
Men det jeg hadde, som veldig mange barn på 80-tallet ikke hadde, var jo at jeg hadde en helt fantastisk matpakke. For mine matpakker ble laget ved hotellfrokosten på det hotellet, Nordrum Hotel, i Bygdøle.
Og noen ganger hadde jeg kanskje restra snitter fra et selskap med røkelaks og asparges, brio og stodruer. Sånn at maten var jo alltid veldig flott. Mat var aldri et problem, selv om vi hadde mye dårligere råd enn de rundt oss. Og selv om moren min alltid var bekymret for økonomi, hun eide jo ikke sin egen leilighet, hun eide ingenting. Hun jobba seg halvt i hjerd for å få det til å gå rundt.
Og så lagde hun jo også mat hjemme når hun hadde fri og var glad i det. Og så kom hun fra gård i Gudbrandstaden, sånn at vi fikk en halv gris levert hjem til kjøkkenet på Frogner, fra onkel og tante og bestemor og bestfar.
og vi fikk sekker med poteter, og vi fikk ordentlige råvarer som vi lagret da, og så spist da. Og så har jeg, halve meg er dansk, og faren min var kokk i sin ungdom, og veldig, veldig matinteressert. Og hele familien min i Danmark har alltid vært matnøder, sånn som vi innbilder oss at dansker er da, glad i flisk og fløte, som jeg sier. Så jeg er også oppvokst med den delen. Så mat har alltid vært en veldig viktig del av
av vår familiekultur. Selv om ingen har hatt mye penger
så har maten hatt en sentral plass og en god plass og det har alltid vært godt og det har jo handlet da om kunnskap men også tilgang liksom frinsegoder da, selvfølgelig å vokse opp i et restaurangkjøkken så jeg hadde ikke alltid jeg hadde jo ikke ski jeg hadde jo, når det var ski jeg hatet ski i dag måtte låne slalomski, ikke sant, altså
Jeg kunne ikke få så mye Big Buck og Levis 501 som de andre. Jeg hadde kanskje en av hver, men jeg hadde godt kosthold. Og i voksen alder har du opplevd å være blakk? Ja, det kom litt sånn kontant. Ja, jeg har det.
Jeg har hatt perioder hvor jeg har tjent bra, og så har jeg hatt perioder hvor jeg har ligget et godt stykke under gjennomsnittet for en norsk medianlønn. For eksempel da jeg var nyskilt og hadde datteren min 50%, da var jeg også fulltidsstudent. Det er jo ikke en luksustilværelse.
Ikke hadde du noen hotellkjøkken å hente maten? Nei, hotellkjøkkenet var stengt, så da måtte jeg snu veldig på krona. Da bodde jeg en periode ikke så langt fra Grønland i Oslo, jeg bodde i Gamlebyen, så jeg hadde da, heldig for meg og datteren min, også tilgang på veldig rimelige butikker.
utenlandske grønnsaksbutikker, hvor prisen er litt lavere, og hvor det også er veldig mye tørka belgfrukter, som jeg kunne eksperimentere med, og halalt slaktere. Så da var det virkelig å snu på krona. Men det ironiske er jo at det var da jeg startet Matbloggen. I den perioden så skjøt jo min matbloggkarriere fart.
Sånn at det, og det var jo aldri noen poeng å si at jeg har så dårlig råd jeg. Jeg tror jeg skrevet det kanskje en gang etter et par år, så gikk det opp for meg at kjære vennene, vi lager jo egentlig mat for veldig lite penger, og folk vil ha det, og det er jo god mat.
Samtidig som jeg bodde i en veldig liten leilighet med bare ett soverom, og jeg så på sovesofa i stua, og datteren min fikk soverommet, og tørkestativet sto inn til sovesofaen om natta, som jeg pleier å si. Det er sikkert mange som kan kjenne seg igjen i den. Men så har det vært perioder hvor jeg jobbet i reklamebransjen en periode, da var det bare velstand. Og så tilbake igjen i en fri landstillværelse med mye usikkerhet og sånn. Men jeg har jo...
Aldri spist dårlig. Vi har spist sunt. Og datteren min er jo veldig lite kresen. Og har vært veldig åpen for det jeg har laget også. Fordi hun har jo ikke visst om noe annet. Så det er igjen en matkulturen. Men ble du kreativ av at du hadde mindre ressurser? Ja, jeg tror det. Spesielt det med å lage det man allerede har i kjøleskapet.
At jeg ikke så ofte kunne følge det der lystprinsippet. Først se, hva har jeg her? Og så kunne det bli til noe godt. Og så selvfølgelig en vel assortert krydderhylle, veldig viktig. Og det at jeg var interessert i mat, det er den kunnskapen og interessen.
Bli inspirert av kokebøker, og de italienske kjøkkenene er jo helt fantastisk hvis man er blakk. Og det indiske også, egentlig. Et indisk-vegetarisk kjøkken. Men du finner ikke så mye hummer og trøffel på spiselandslaget, selv om jeg elsker det. Det blir ikke så mye av det. Nei, men det er fint å ha med den bakgrunnen at du også har hatt lite. For jeg tror...
Mange steder man leter etter rimelige oppskrifter, eller at det til og med regner ut at det koster lite per porsjon, men hvor det også er litt trøffelolje og parmesan og friske urter, har jo alle på benken. Men alle har jo ikke det. Nei, nemlig. Det har jeg tatt veldig høyde for i Kjøkonomisk, i den kokeboka.
at det skal være utrolig basic. Det er jo veldig mange retter der hvor jeg har lyst til å slenge på noen ting, men så har jeg bare unnatt å gjøre det. Kanskje jeg har satt et tips. Hvis du vil, så kan du gjøre det på den måten. Men det jeg vil si, og som har med det å virkelig være blakk, for det har vært perioder hvor jeg har vært ekstremt bekymret for økonomien min, og det har jo ikke handlet om at jeg ikke hadde råd til mat, men mer sånn, altså boligpriser, det er jo...
gjerne det en enskild forsørger sliter med hvis man ikke har arvet eller noe jeg har stått helt alene, jeg har ikke hatt noen familie jeg har kunnet be om hjelp for eksempel
Men det som skjer, og som jeg har full forståelse for, er jo at hvis man har reelle bekymringer økonomisk, så blir man så sliten. Og man blir, unnskyld at jeg sier det, mindre smart omtrent. Fordi hjernen kverner. Det er jo en form for kronisk stress som tapper hodet for alle de andre tingene, som kunne gjort at du gjorde de, i hermetegn, riktige tingene. Fordi du klarer ikke å
og mobilisere ordentlig det krever enormt med energi å ha veldig dårlig råd og være bekymret og det skriver jeg om i boka også når folk føler seg presset opp i et hjørne det er jo ikke da de blomstrer kreativt men hvis du får litt grunnleggende kunnskap sånn som jeg da hadde så går jo de tingene på autopilot da er jo ikke det et issue det er bare noe du gjør det blir som å sykle
Hvor begynner jeg da? Begynner jeg i butikken, eller er det noen sånn planleggingsstadie som skal starte før det er? Skal jeg tenke uke for uke, eller hvordan legger du opp middag og mat hjemme hos deg? Jeg tenker uke for uke. Det er smart. Du trenger ikke å handle inntil hele uka. Jeg gjorde det.
En lang periode, og jeg la merke til at jeg nesten kastet mer mat. Altså jeg fikk mer rester som jeg ikke klarte å spise, fordi ambisjonene var høyere enn gjennomføringsevnen da. På hvor mye vi spiste av frukt for eksempel, og grønt. Og plutselig så dukket det opp noe, at noen skulle dit eller hit, og så lå den seifil igjen der. Og den måtte jo brukes, så hadde det ikke plass for seg. Du skjønner. Så en uke av gangen er smart, og da ta utgangspunkt i det man har allerede.
I minneskap er det veldig mye basisvarer som har god lang holdbarhet. Linser, bønner, mel, alt dette her. Dette er skrevet en punktliste på bloggen. Og så er det jo å finne noen oppskrifter. Og så finnes det jo enormt i sosiale medier.
Vi har aldri hatt tilgang på mer informasjon og kunnskap hvis vi klarer å sortere, og det er jo kanskje det som er problemet. Men jeg vet at det finnes noen veldig gode jordnære Instagrammere og influensere, matinfluensere, som legger ut veldig, veldig jordnær mat, viser på film hvordan du gjør, sånne ting. Så det er jo noe med igjen da, den der...
skrittene fra å bli inspirert og tenke at det så gir meg det bra ut, det vil jeg også gjøre, jeg vet at det er det beste, til å faktisk gjøre det. Og det ligger jo i hver enkelt. Nå planlegger for en uke hva man skal spise, er greit. Og så prepper jeg ganske mye
For andre folk vil det kanskje bli på en søndag, for da har de kanskje litt fri på ettermiddagen og kvelden, men for meg så blir det mandag, fordi jeg jobber jo med dette. Hva i all verden er det å preppe? Ja, preppe. For eksempel, sette den eltefrie brødeien på morgenen søndag og steke to brød.
På søndag kveld, da har du to brød som er klar for denne uka. Det kommer an på hvor mange man er i husstanden, men du kan jo da, når de er kjølt ned, så kan du skjære i skiver og fryse ned, så har du brød, hjemmebakt brød til hele uka, som koster en brøkdel og er så mye bedre, både smak og ernæringsmessig.
Eller å legge bønner og kikkerter i vann, altså bløte dem ut og koke dem. De kan også fryses ned, men at du har det klart, sånn at du ikke kommer bakpå, eller når du skal lage den retten, hvor du skal erstatte halvparten av kjøttet din med kidneybønner. De har jo du preppet på søndag, så de har du i fryseren ferdigkokt. Best kvalitet, du har laget dem selv til det.
Jeg prepper smoothie med alle mulige grønnsaker, og kefir og epleøyhus som har til et lite glass her og der. Jeg så til og med på din Instagram-konto at du stekte løken du skulle ha ute i uka. Jeg skulle ha seibeef med løk på tirsdag, og det må man ha veldig mye løk til, for det er det barna liker best nesten, eller de liker fisken også, men løken er liksom prikken over ien da. Det går mye løk.
Og seibiff med løk, det tar faktisk litt tid å lage. Hvis du skal stå og hacke og steke all den løken, det er det som tar tid. Så den preppet jeg også. Du kan lage en suppe av grønnsaksrester.
Eller, det trenger ikke være rester. Lag en grønnsakssuppe. Det er poenget. Ha gjerne noen belgfrukter oppi. Puré den, hvis folk er sarte på belgfrukter, så blir de gjemt inni deg, men gir masse god protein og mettesfølelse. Så har du en suppe du kan servere enten før noe annet, før en restemiddag for eksempel, hvor det er akkurat litt for mye til å kaste og litt for lite til å bli helt mettet. Da har du den grønnsakssuppa. Da tar du den først. Eller hvis suppe bare er, er ikke det en sånn typisk onsdagsting?
Suppe og pannkaker. Det er onsdagsmiddag. Jeg føler det er en rotnorsk middagstradisjon. Jeg tenker tirsdag på den suppa, men det er kanskje forskjellig fra hus til hus. En ting jeg tenkte på, du slår jo til lag for å dra treretteren tilbake, og samtidig rimeligere mat. Da skjønner jeg ingenting. Det hørte jeg selv også. Det hørtes litt ambisjøst ut. Ja, du trenger ikke servere treretter hver dag, men det finnes jo da...
noen knep som husmødrene lærte i gamle dager, som er det der med den suppa før hovedmåltidet. Du blir mett, du får i deg næring, trenger ikke ha det hver dag, men du har det til noen dager.
Også den gode gamle hverdagsdesseren, gjerne fruktbasert, ikke ostekake, men bakte epler med litt havre-crumble på, for eksempel. Kompotter av sesongens frukt, eller eplegrøt har jeg holdt på med mye nå. Trenger ikke søte det så innmari, men du kan med en liten fløteskvett på, for eksempel, eller tilslørte bondepiker.
Da får du brukt sesongens epler, og du får brukt brødrester som du lager brødsmuller av. Det er også et tips jeg har med brød, som er det vi kaster mest av.
Men en gang man ser at en del av brødet ikke kommer til å bli spist, så skjærer det i terninger, har det i en pose i fryseren. Så kan du fylle på den posen. Den blir fort full, kan jeg fortelle. Mannen min kom her for et par dager siden med to sånne fulle poser. Jeg tror du snart må lage noe av det her. Og hva lager du av de brødterningene? Da kan du enten lage smuler,
Sånne brødsmuller som du gratinerer med, for eksempel, har du på fiskegrating eller lasagne. Det er også veldig godt med nystekte brødsmuller på spaghetti. Altså, hvis du ikke får litt sånn knas. Eller krutonger er jo innlysende.
Ikke for alle, Marbryd. Nei, det er kanskje ikke det. Vi tenker krutonger er noe man kjøper, ikke noe man lager. Du kan lage dem selv av det gamle brødet. Det går veldig fort. Det smaker godt. Men så har jeg flere retter i boka også. Jeg har noe som heter Strata. Den finner du både i den første kokeboka min, Kjøttfri mandag, og i Kjøkonomisk, som er brødterninger, tørt brød,
Lagvis i en form med spinat eller grønnkål, eller noe stekt med bacon hvis du har, eller har du noen pølsesnabber eller noe, må ikke ha det. Løk og hvitløk, legger du det lagvis med brødterningene i en form, heller på en eggestand, altså egg som er pisket med melk og sånn, og så ost kan du gjerne ha, osterester hvis du har melk.
snabben på den der jarlsberringen eller norvegene, eller hva du bruker. Riv det opp og ha det i midten og oppå. Og så inn i ovnen, så baker du det. Så får du en sånn saltbrødpudding nærmest. Spennende. Kan du rive gullerøtter av oppi der også. Strata heter det. Ellers er jo det italienske kjøkken verdensmestere i å bruke gammelt brød på fornuftige måter, og gode, altså digge måter.
Det her i supper, eller i ovnen, eller ja. Ostesmørbrød, herregud. Det lager jo ikke av brødterninger da. Det må jeg jo skjente meg å legge til. Men leste jeg også at du sa at man kan ta gamle smuler inn i neste brød. Nei. Ja, det har jeg aldri tenkt på før. Nei, sånn metabrød. Metabakst. Du kan også kverne noen av smulene.
Eller altså, du lager brødsmuller av tørt brød, og så kan du ha en annen del av det i en ny brødei, faktisk. Altså, du erstatter ikke alt melet, men du tar med noe. Fordi hvis du har for mye brødsmuller, så blir det et veldig tungt og rart brød. Det er jo, gluten er jo helt utkjørt, holdt jeg på å si, så du må ha vanlig mel, men da får du brukt det. Så det kan du fint gjøre. Jeg hadde en følelse av å sende meg et bilde av to sånne brød med brød, som jeg kaller det. Kult. Mhm.
Hva med frosne ting? Du har snakket om tørre ting.
Hvordan er det med frossne grønnsaker, frossen fisk? Er det der vi bør gå fremfor på det ferske? Hvis du kan kjøpe fersk fisk, så gjør du det. Jeg vil alltid støtte opp om fersk fisk og fiskedisker, og vi må holde dem i livet, og det er jo så det beste. Det aller, aller deiligste er jo en sånn fantastisk fiskedisk. Men hvis du ikke har råd til det, så kan du gå i frysedisken. Og der ligger det sei filet til 70 kroner i kiloen. 69,90 kroner.
De kan du jo putte i gryteretter, i pastaretter, du kan til og med lage fiskekaker av de frosne seifilene.
Og det er det mange som har brent seg på, for da får de det du kaller korte fiskekaker. Altså de blir sånn kornete og litt sånn porøse. De henger liksom ikke helt sammen. Trikset der er at du tar med den vesken som ligger igjen sammen med fisken når den er opptint. Den må være med i fiskekakerøra di. Og for de som aldri har laget sine egne fiskekaker, hva gjør jeg? Jeg kjøper denne blokken med fisk, og nå er jeg hjemme på kjøkkenet,
Hva gjør jeg? Da setter du på litt deilig musikk. Eller noe på glass med en rimelig hvit vind. Da tiner du fisken i kjøleskapet. Over natta, eller? Ja, det kommer litt an på hvor gammelt kjøleskapet ditt er, hvor fort ting tiner eller går ut på dato i dag. Men når den er tint, så har du den i en matmølle eller food processor sammen med tinevesken.
Og så er det jo egg og litt mel og smak da. Kan bruke purre eller vårløk eller løk. Salt og pepper. Og så kjører du det i fysikprosessoren til du får fiskekake masse. Og så former du kaker og steker i smør, margarin eller olivenolje eller det du liker å steke maten din i. Det hørtes jo ikke så vanskelig ut. Nei, det er ikke det. Det er ikke det.
Når du først er i gang, så stek en hel hev, og så kan du faktisk fryse ned de fiskekakene igjen, selv om den rå råvaren var i frossen. Når den er tilberedt, så kan den fryses en gang til. Ja, så har jeg enda en middag. Ja. Lurt. Grønnsaker er også en ting jeg har fått litt øynene, altså frossende grønnsaker er også en ting jeg har fått øynene litt opp for.
Jeg har stort sett brukt ferske, fordi jeg har hatt tilgang på ganske rimelige friske grønnsaker. Men nå har jeg alltid frossen spinat, frossne grønne bønner, erter, blomkål også faktisk. Du kan putte blomkål i smoothie, sånn frossen blomkål. Helt topp!
Og frosne grønnsaker er jo grønnsaker som ble høstet da de var i høysesong, og var på sitt mest næringsrike, eller potente hvis man kan kalle det det. Sånn at næringsstoffene i de grønnsakene er veldig godt bevart. Det er et poeng å få frem. Så er det ikke alle merker som er like gode, det må jeg medgi. Hahaha.
Men, ja, bitatt. Det er ikke noe dårligere næringsinnhold i de grønnsakene. Når jeg skal lage en matplan, så har jo du sagt, bruk mat som er i sesong.
Hvordan vet jeg hva som er i sesong? Da må du google det. Det er det alle gjør. Det er bare å google det, rett og slett. Og så vil du se det i butikkene. Vil jo ofte slå det opp forholdsvis stort. Nå er det rotgrønnsaker for eksempel, de norske rotgrønnsakene.
Aspargesen er kommet. Ja, ikke sant? I mai. Da er slutten av april-mai. Aspargesen er her. Det er ikke en rimelig råvare, det må jeg bare få lov til å si. Men det er jo innmari godt, så det bør man unne seg i hvert fall en gang i løpet av sesongen. Så får du heller spise brødskive to om andre middager. Neida. Nei, men da slås det jo gjerne opp i butikkene med grønnsaker og norsk frukt. April er en vrien måned sesongmessig. Da er...
det lite nytt som er kommet opp av jorda, og det man har tært på gjennom vinteren, på lagrene, poteter og grønnsaker, det begynner å bli skrint. Så april kan være litt sånn frien, hvis man er opptatt av å bare spise norsk. Men hvis man er en sylter og safter, så er det jo bare å kjøre på. Jeg er ikke så god på det, jeg har også veldig liten plass, så jeg har ikke noen sted å lagre ting. Men ellers så er det, som jeg sier, et Google-søk, altså.
Fisk i sesong. Og en ting jeg legger merke til er jo på høsten når det er kål, at det noen gang kan koste sånn 3 kroner kilo, og da er det kanskje litt sånn priskrig. Men hva skal jeg gjøre med all denne kålen? Åh, jeg elsker kål. Kom med noen kåltips. Er det noe annet enn forrikål vi kan få? Ja, både kjøttet og kålen kan jo brukes til så mye annet.
Kål finner du alltid i min grønnsaksskuff. Et kålhue. Ja, alltid da. Ja, jeg har alltid den kål. Den bruker jeg i stedet for salat. Jeg finsnitter den og bruker den i stedet for isbergsalat for eksempel, eller de kjempedyre rucola i sånn ferdig.
ferdig i posen med gassiner, som også er kjempegodt, men det koster jo, selv om det er det du skal nære deg på hver ukedag. Så det kan du bruke til. Også er det egne kålretter. Men også det å ta det med i en grønnsakslasagne, for eksempel. Ha det oppi den purerte suppa. Ta det med hiss og piss. Og så har jeg en veldig god oppskrift på kål
båter som er brunere og så lager jeg en spicy tomatsaus som jeg legger de kålbitene opp igjen sammen med hvite bønner og så baker jeg det ferdig i ovnen og har på fetaost da kjøper jeg en feta i hermetegn hvis det skal være helt økonomisk jeg skal ikke begynne med å snakke om merker her men alle skjønner sikkert hva jeg mener det er godt det er veldig godt så kål er supersunt det er supermatt
vanlig hodekål. Og så blir det billigere, fordi at når man skal selge kjøtt til å lage forekål, så må man ha hodekål, og da skjønner butikken at da dumper vi prisen på kål, da. Så lurer vi folk inn, ja. Mens vi kan bruke bare kålen, da har vi liksom... Det er en god følelse, da. Føler vi er lurt systemet litt. Ja. Men
Men i stedet for salat, helt genialt, og den salaten kan du jo lage hvis du på død og liv skal ha en frossenpizza, så lage en sånn 80-talls eller 70-talls kålsalat som jeg kaller det, svensk kålsalat. Ja, i Sverige får du alltid det på pizzeria. Ja, det er bare finsnitter du kål, du masserer den med salt, så har du på eddik og innmari mye pepper. Vanlig eddik, eller? Ja, vanlig eddik, eller eplesidereddik, det kan du velge, eller hvitvinseeddik. Mhm.
Og litt olivenolje. Vær så god. Kan ha på en gulerot også. Så blir det litt farger. Gøy. Jeg har vært inne på Sifos referansebudsjett og sett på hva jeg bør klare meg med i matbudsjett. Og der er det jo forskjellig da. Nå er jeg skilt og har av og med hver uke. Så de ukene jeg har to barn,
Må jeg holde meg på under 300 kroner dagen, og når jeg er alene, 128 kroner dagen. Jeg trenger flere tips, Margrit. Hva kan du gi meg? Hva er den aller billigste middagen i boka di? Ja, hva er det? Kan det kanskje være... Det har jeg ikke tenkt på. Hva er den aller billigste middagen?
Jeg tror det må være ostesmøvbrød av hjemmebakt brød, altså. Eller en omelett. En to, hvis du er alene. En to-eggs-omelett, hvor du har oppi litt first-price paprika, og litt løk, og så et stykke brød til.
Det tror jeg må være et varmt måltid. Jeg synes jo det er kjempegodt. Eller hvis du lager deg en sjaksjuka da, som er... Hva sa du nå? Sjaksjuka. Sjaksjuka. Det hørtes veldig erkenorskt ut. Ja, det kommer midtøsten Nord-Afrika, paprika og tomat i pannen, stekt veldig mykt med krydder, og så knekker du et egg oppå og lar det stikke.
steker liksom, ligger oppi en grop i den deilige krydrede paprika- og tomatsausen. Og så blir egget bakt ferdig oppi der, og så har du noen brød ved siden av. Jeg har akkurat begynt å lage sånne linselefser, har du prøvd det? Det rakk jeg ikke å få med i boka. Det er helt genialt! Det er røde små linser som du legger i bløt over natten,
så har du det med en blender, sammen med riktig mengde vann, salt, kanskje pepper, kanskje andre krydder. Blender det til en røre, så steker du også pannekaker av det. That's it. Ja. Da kan du jo fylle det med noen rester du har, eller ha det ved siden av en grønnsakssuppe.
Jeg ser for meg at disse kommer til å dette fra hverandre, men holder de som pannkaker? De holder seg helt sammen. Første gang jeg lagde det, så hadde jeg oppi et egg, fordi jeg ikke stolte på det magic. Ja, det var det jeg tenkte, her mangler det et egg. Ja, det trenger ikke. Så kan du ha de ved siden av en supe, for eksempel. Eller ved siden av en bønnegryte. Jeg får lyst til å lage mat når jeg snakker med deg. Så bra. Pasta er jo sånn go-to. Ja.
Spaghetti med hvitløk, aglio e olio. Det må jo være den billigste, men jeg vet ikke om det er så mye næring i det. Nei, og der kan du gjøre alle mulige sauser. Og det du sa om å stavemikse det. Hvis jeg har barn som er kresende og heller stavemikser grønnsaker inn i den tomatsausen, så er det noe helt annet når det ikke er biter. Men hvis du har en boks med first price tomat som koster 9 kroner,
Og en hvitløk, et hvitløksfedd, to hvitløksfedd og en løk. Og har noe tørket basilikum i skuffen. Og så lager du en pasta saust som forstår å koke lenge på det utgangspunktet. Og så med spaghetti, så er jo det fort en ferie i Italia inne i hodet når du spiser det. Det er kjempebillig. Ja, deilig.
Har du helt til slutt et tips som handler om økonomi, men ikke mat? Så noe du har gjort selv, eller et sparetips eller grep utenfor kjøkkenet? Det spør jeg alle mine gjester om, så det må du også gjennom. Jeg tror at min livsfilosofi er jo nok i utgangspunktet ganske økonomisk og rimelig. Jeg er jo opptatt av å ha mer tid utenfor.
til å gjøre ting som beriker meg, hva skal man si, på et åndelig plan og et kunstnerisk plan. Så jeg tror det å prioritere tiden sin, altså verdsette andre ting enn det som koster penger, der er jeg ganske god, skjønner du. Hva er det du velger bort? Jeg velger jo bort bil, jeg har ikke lappen en gang, jeg har ikke bil, jeg har ikke noen hytter, jeg har en veldig liten leilighet, jeg bor på 43,5 kvadratmeter,
Et soverom. Datteren min bodde der de siste par årene, før hun nå er på vei ut av rede. Jeg har en hund også som bor der, en liten hund da. Jeg reiser jo ikke ofte på veldig dyre ferier, jeg er ikke opptatt av å handle dyre klær. Jeg hater shopping, jeg synes det er helt, unnskyld er det å si jævlig, jeg er ikke noe glad i det.
Så det er jo mange sånne ting, men det at jeg ikke har et stort hus, en stor bil, en hytte ved sjøen og en hytte på fjellet, og ambisjoner om mange materielle ting, det gjør jo at jeg klarer meg på ganske lite penger. Og sånn har jeg hatt i veldig mange år. Så når jeg har sagt sånn, ja, jeg spiser økonomisk, jeg har ikke så mye penger, så
Det er jo ingen av mine venner som ser på meg som en med dårlig råd. Jeg tror ganske mange ville blitt overrasket hvis de hadde sett hva jeg faktisk har hatt noen år å leve på. Men jeg har aldri følt meg frarøvet de tingene som betyr noe. Det er litt sånn Dalai Lama og litt sånn kumbaya på en måte, men jeg mener det. Ja.
Det er så fint å høre deg si det, hva du velger bort, for vanligvis så ser vi jo bare hva folk gjør og hva folk har, men ikke hva de ikke gjør og hva de ikke har. Det er en enorm press, jeg klarer ikke det presset, rett og slett, jeg orker det ikke.
Det virker bare sånn frigjørende på deg at du ikke har tatt presset til deg. Ja, men kanskje det er noe med oppvekst også, at jeg jo veldig tidlig i livet innfant meg med at jeg har ikke det alle de rundt meg her har, eller mange av dem har.
Men jeg følte meg jo heller aldri noe særlig utenfor. Jeg ble ikke mobbet. Jeg var populær, hadde gode venner som jeg fremdeles har. Jeg ble invitert med på ting. Jeg har vært på noen helt fantastiske hytter som jeg aldri noensinne ville arvet eller hatt råd til selv. Sånne ting. Vært hjemme som var overblådige. Men det betyr ingenting for meg. Det redder meg litt da. Jeg har ingen store materielle ambisjoner.
Så fint. Tusen takk for at du kom hit i dag. Vil du si til slutt hvor vi finner bloggen din, og så en gang til, hva heter den nye boka di? Ja, du finner spiselandslaget.com på god gamle Intersnett, og også på Instagram som spiselandslaget. Og boken min heter Kjøkonomisk. Deilig mat for en slik og ingenting. Det finner du i, skal finnes i alle bokforretninger, og hvis ikke du finner den der, så bare spør, så kommer den på døra di.
Moderne media.