‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

11/20/2023

Marit Kolby | Ultraprosessert, NRK Debatten, Selvforsyning, Barnegrøt, Kjøttfrie Barnehager, Brus

Wolfgang Wee snakker med ernæringsbiologen Marit Kolby om hennes synspunkter på NRK Debatten, ultraprosessert mat og kostholdsråd. Kolby kritiserer debatten om ultraprosessert mat for å være regissert og underholdningsorientert, og at den ikke fokuserer på viktigere problemstillinger som kostholdsvalg og helse. Hun mener at det er et økende problem med ultraprosessert mat, og at den fortrenger råvarerbasert mat i hverdagen. Hun er bekymret for den fremtidige utviklingen av overvekt hos unge voksne, og mener at vi må gjøre noe med den dårlige kvaliteten på mat, spesielt i barnehager og skoler. Kolby er også kritisk til den norske matproduksjonen og selvforsyningen, og mener at vi bør ha en mye høyere selvforsyning av mat i Norge.

Transkript

Det som mangler nå er dessert. Det mangler noe søtt, ja. Jeg er sjokolademan, så jeg må ha mørk sjokolade til dessert. Nå må vi informere alle om at vi har vært og spist tidens lunsj på Majas på Fornebøs. Det var store porsjoner. Det var jævlig store porsjoner. Jeg tok jo en sånn biffplanke med noe vilt kjøtt og hele pakka. Skal vi se. Der var du, ja. Sånn, det funker her, ja. Vi skal se om teknikken funker. Altså, jeg er så mett nå at jeg føler at jeg er sånn blanding av fyllesjuk og litt trøtt. Må på hede her. Jeg trengte en liten sieste nå, i stedet for å begynne å podde, liksom. Jeg har trengt noe sprit. Kikke bort på barskapet her. Vi skal se om du funker med kaffe i stedet for, da. Kaffe funker, ja. Jeg har jo da selvfølgelig børstebilen, koppen på plass, fastinvitar. Den er jo veldig eksklusiv. Jeg tror ikke det er mer enn ti personer eller noe sånt som har den. Hvertfall som har fått den av meg. Oi. Så den... Den kan man ikke kjøpe, den må man gjøre seg fortjent til. - Plutselig smakte kaffen på enda bedre. Nå våkna jeg opp, endelig. - Det er lenge siden børstebilen kommer til deg nå da, etter den planken. - Fy faen, det der kjøttkjøret jeg kjørte på, det var en lunsj til 600 kroner, vet ikke om dere fant ut. Råflotte greier. Men jeg tror jeg har vært mer på hugget hvis jeg hadde fastet. før episoden. Jeg kjenner litt mer på hugget, men det er deilig å være sånn «Endelig er du tilbake igjen her», og så nå kan jeg bare leve meg tilbake og ha en god samtale med deg også. Det er to forskjellige moduser, fastene og biffmett. Ja, ikke sant? Vi får se da. Nå har du liksom preppet folk på at du kommer til å være litt lite på hugget, fordi at du er litt for kjøttmett, så vi får se. Så overrasker alle nå med et sånn sinnssykt «Jeg gjør den jobben Fredrik Solvang skal gjort», sier jeg. Ja, ikke sant? Arrestere meg på alt som ikke henger helt på greip og full kontroll på alle temaene. Full regi, er det ikke det? Vi kan jo begynne med det, for vi har jo snakket om det tidligere. Vi har jo våre meninger om debatten. Du har jo vært der. Ja, jeg har det. Jeg har masse meninger. Det er jo sånn jeg er. Jeg har jo ikke vært der, men har masse meninger om det. Jeg har masse meninger om ting jeg ikke har noe erfaring med. Men inntrykket er jo det at det er et veldig gjennomresesjert debattprogram. Noen ganger funker det, noen ganger funker det ikke. Nå nylig var det en ernæringsdebatt, eller var det en debatt om ultraprosessert mat? Ja, jeg tror ikke du kan skille de to, for det handler jo om ernæring. Det handler jo egentlig, eller det handler jo ikke bare om ernæring, det handler jo veldig mye om samfunn og strukturer, og hva er det som får lov til å styre hva vi, eller hvordan vi organiserer samfunnet vårt og sånn, men det er jo selvfølgelig, det handler jo om ernæring, det handler jo om hvorvidt folk spiser mat som er bra for dem å spise, så det er jo det den ultra-prosessuerte debatten heller debatten om den ultrapreciserte maten handler om. Så det var jo en debatt om ernæring, absolutt. Men det er jo et risiko for mat som skal fordype seg inn i det der, og det er jo en sånn der, det er jo en set-up med alt som er på linært TV, og debatten spesielt at det er en set-up, litt sånn som det er på Dags 18, er kanskje enda mer ekstremt, hvor de sånn, ok, vi har noen som vi skal snakke om et tema, vi må ha en talsperson eller noen som er veldig opptatt av dette, så må vi ha en motdebatant som går helt i andre enden da. gjerne så polarisert som overhodet mulig, sånn at man skal få en energisk konfronteringsrik samtale. Og debatten er jo ikke så veldig ulik der heller. Neida, det er jo absolutt sånn at folk skal spille forskjellige roller i den sendingen, og man vil jo prøve å skape, om ikke full konflikt, så vil man jo prøve å skape litt sånn opphet av temperatur, eller få opp temperaturen litt, at man skal være litt uenig. Og det er jo selvfølgelig utgangspunktet for en debatt også. Hvis alle er enige om alt, så blir det jo ikke noe debatt. Men... Men det er jo absolutt sånn at folk blir satt inn i forskjellige roller i den settingen. Du skal ha rollen som det eller det eller det. Og så sørger de for at folk passer inn i det, og sørger for å velge noen personer som de tenker at skal skal få opp temperaturen litt. Så det er jo absolutt ikke sånn at dette bare er å sette noen fagpersoner sammen, og så ser vi hva slags debatt det blir. Det er jo veldig mye mer regissert enn som så. Ja, for Solvang la jo ut en Instagram-videopost, eller hva faen heter det for noe, og da spurte de om hvem bør vi ha i debatten for å snakke om, jeg tror det var det ultraprosessert mat han siktet der, og så bare kikket han ned på kommentarfeltet og var sånn, En milliard kommentarer med Marit Kolby, en del er næringsmamma, og en, to, tre på Pimple Ocean, tror jeg. Og litt andre folk. Men det var helt sinnssykt. Ja, det var helt ekstremt. Jeg var en gang på et tidspunkt der jeg tok opp telefonen min, og så fikk jeg hundrevis av varsler i ansiktet. Bare, hva er det som har skjedd nå? Å nei, faen! Og så var det, oi, det var den. Det var forklaringen til det. For da ble jeg varslet med alle de teggene, selvfølgelig. Så... Da så jeg for meg at dette her blir bra. Nå får de inn Marit, de får inn Maja, og så blir det sikkert noen folk fra myndighetene, helsedirektoratet. Dette blir en bra tebling, tenkte jeg. Men så var ikke du med i debattprogrammet? Nei, jeg var ikke der. Hva var det som skjedde der? Jeg vet ikke helt. Jeg ble jo ikke spurt før samme dagen som debatten skulle være. Og det er jo ikke sånn at... med fare for å høres ut som jeg er sånn snurt og fornærmet, og de spurte ikke meg liksom. Det er jo helt ok det, jeg er full forståelse for at man kanskje ønsker noen andre ansikter, eller andre stemmer som snakker om disse temaene her, jeg har jo snakket veldig mye om dette her. Så det er helt fint, og jeg kommenterte også på den posten og sa hvem jeg mente skulle stille for å debattere dette her. Noen andre flinke fagpersoner, og ikke minst hvem som skulle utfødres da, ikke sant? Helsedirektoratet. Som jo også var med, så Men nei, så jeg var jo ikke med i den innledende planleggingen der. Så ble jeg spurt sammen med dagen, og da var det selvfølgelig alt for sent. Med alt for mange ting som skjedde den dagen til at jeg faktisk hadde hatt mulighet til å bli med. Så det var egentlig helt uaktuelt når de spurte meg. Hvorfor spurte de så sent da? Nei, det vet jeg ikke. Det... Det skjønner jeg ikke helt. Jeg stilte jo spørsmål til dem ved det. Jeg skjønner ikke helt redaksjonens arbeid med dette her. Fordi at når jeg først ble spurt, så var det veldig sånn insisterende. Ja, men du må jo selvfølgelig komme. Ja, men da kunne dere inkludert meg tidligere, sånn at jeg faktisk hadde hatt mulighet til å komme. Men tok de for gitt liksom at du bare ville si ja? Det vet jeg ikke. Jeg vet ikke om det er... Det kan jeg jo ikke spekulere, men det ville jo være veldig merkelig hvis den redaksjonen tenker at nå har hun snappet opp at det kommer en episode om dette der, så da rydder hun sikkert kalenderen sin. Sånn fungerer ikke jeg i hvert fall. Jeg har jo også en annen fulljobb og et annet liv ved siden av, så det er ikke sånn at jeg bare da setter meg til å vente. Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Og når det først... først ble jeg veldig insisterende på at jeg måtte være med, så kom jo til slutt den siste begrunnelsen at det trengte litt stjernefaktor, og da ble jeg sånn, jeg vet hva, det var i hvert fall gruppen på døra hvis ikke den hadde vært der før, men det var den for så vidt. Du sa jo at jeg har vært der før, jeg vet jo litt hva dette her handler om, så jeg vet jo også at at det å være med på debatten er jo faktisk ikke en anledning til å virkelig få lov til å debattere et viktig tema. Da havner du inn i den regien de har satt, og så må man på en måte prøve å komme seg så godt ut av det som mulig. Og når jeg så debatten etterpå, så tenkte jeg at jeg var veldig fornøyd med å stå utenfor. For jeg synes jo ikke det ble noe godt bra. Det må jeg bare si. Jeg synes ikke at det liksom... Er det de premissene vi skal putte dette her? Jeg synes dette er et viktig tema. Hva slags fokus er det vi skal ha fremover på kostråd? Og hva er det vi skal snakke med folk om når det gjelder dette med kosthold? For at vi skal kunne ha en bedre helse. Og hvis da... Hvis vi skal legge de premissene til grunn som ble lagt på debatten der, at vi starter med at en komiker får debattere, ikke debattere heller, men på en måte få komme med sitt synspunkt på hvordan han oppfatter dette her overfor en fagperson. Og så skal det være en slags debatt mellom denne komikeren som da åpenbart har et kosmologisk som ikke er bra for ham, for han har jo heller ikke en god helse, som folket ga det. Og så skal han da forsvare det, og så skal man liksom akseptere det premisset at dette her handler om å frata individets frie vilje til å spise som han vil. Det er jo ikke det, det handler om det hele tatt. Denne debatten om ultraprosessert mat handler jo nettopp ikke om det. Så, nei, det var så lavt nivå, rett og slett, på... På selve rammene rundt debatten, så selv de flinke fagfolkene som var der, som virkelig prøvde å gjøre en god jobb og kom til gode poenger hele tiden og prøvde å pointere de viktige faktorene som er del av samtalen her, klarte på en måte ikke å redde denne elendige regien til debatten som redaksjonen da hadde satt i gang. Ja. Så ja. Det var jo et forsøk på, tror du, at den smålubne kopikeren skulle være legemannsperspektivet her. Vi må for faen kunne spise hva vi vil, når vi vil, uten at fagfolk skal komme og shame oss for det vi har lyst å gjøre. Så kan vi godt vite hva som... noen mener om hva som er sunt og ikke sunt, men jeg har lyst til å gjøre dette. Dette er livet jeg har lyst til å leve. Ja, og det kan gå til at de mente at det hadde en nyttverdi i seg selv, men det er jo nettopp det som ikke er det vi skal debattere, for det er ikke det denne samtalen om ultraprosessert mat handler om. Det handler om hvordan de selskapene som lager denne maten på en måte klarer å fortrenge den ekte maten vår. De klarer å bearbeide oss til å like den maten bedre enn det som egentlig er den ekte maten vår. De bruker alle mulige slags markedsføringstriks til å påvirke vår oppfatning om hva som er bra mat. Både med at de på en måte legitimerer veldig mye kos i hverdagen, at man skal unne seg det og man skal unne seg det, og her er det god stemning og cola og sånn, men også det at man sunnvasker åpenbart lite bra matprodukter ved å sette sånne merkelapper på det, ikke sant? Man lager proteinsjokolader og alt mulig slags sånn greier som ikke er mat. Men de klarer på en måte å ta over hva som er maten vår, og de klarer også å ta over oppfatningen av hva som er maten vår. Og så gjør de det, selvfølgelig, de gjør jo ikke det av gode hensikter. De gjør det jo for å tjene penger. Og det hadde vært fair enough hvis det ikke medførte noen helseproblemer, men det er jo faktisk det de gjør. Vi ser jo det at den type mat som denne industrien lager og promoterer så innmavler innmari effektivt, den fører jo til dårligere helse. Og det er nettopp derfor vi må regulere den. Og da handler det jo ikke om å frata individets rett til å spise det man vil. Det handler jo om å endre på strukturen i samfunnet. Endre den offentlige samtalen om hva det er som skal være bra kosthold. Endre på premissene for kostholdet og for samtalen om det. Det handler om å for eksempel... Men akseptere da at dette med kvalitet på mat er et viktig grunnleggende premiss for hva vi skal spise, da må det også inn i kostråd, det må inn i retningslinjer for mat og måltider i barnehager og skoler og institusjoner og sykehjem, og det må også påvirke hva man kan få lov til å si, hvordan kan man få lov til å markedsføre dette her, vi må regulere disse tingene også, jeg tenker også at vi må regulere med pris, det er så mange strukturelle tiltak som er en viktig konsekvens nå, en samfunnsmessig konsekvens av den kunnskapen vi har om ultraprosessert mat. Og så må selvfølgelig hvert enkelt individ ha rett til å gjøre akkurat hva de vil. Det er jo ikke snakk om at vi skal forby denne maten, eller hvis vi skal gjøre det så skal vi i hvert fall forby tobakk før vi forbyr ultraprosessert mat, men jeg da, og det har vi jo fortsatt ikke gjort, så da måtte vi i hvert fall begynne med det, men det er noe med også å vite hva man faktisk spiser, og ha muligheten til å gjøre et informert valg i i forhold til det. Også at vi kan som samfunn legge til rette for at det er lettere å gjøre de gode valgene. Så det er en debatt på et helt annet nivå enn å skulle frata et enkelt individ sin frie vilje. Og da blir det sånn Jeg blir bare så oppgitt når de legger opp til at det er det vi skal debattere her. Jeg er jo en pessimist, men av en eller annen grunn så ser jeg for meg at dette er, jeg tror det kommer til å skje, og vi snakker om hvor lang tid det tar, det kan jo ta fryktelig lang tid, men jeg er sikker på at en eller annen gang i fremtiden så kommer vi til å regulere ultraprosessert mat. Men det virker som at For meg, sett fra utsiden her, så at første punkt er å bli enige om hva som er ultraprosessert mat. For det virker som at det er en uenighet om er ultraprosessert mat så farlig da? Og det er først og fremst hva er ultraprosessert mat? Og det forvikles, og det blir veldig sånn sølepytt informasjon rundt prosessert mat. For jeg miste ikke at den ene siden bare prøver å liksom... virkelig prosesserte produkter inn med ultraprosesserte produkter, at en pølse blir som en ost. Det er en bevisst tokelegging av denne debatten her, og det er jo betullet at det er så forferdelig vanskelig, men det er klart de som jeg kaller Nova-kritikerne, de som kritiserer denne Nova-klassifiseringen, som har skilt ut disse ultraprosesserte matproduktene, og som har forskningen der har identifisert et ultraprosessert ultraprocessert kosthold som et problem. De som er veldig kritiske til dette rammeverket for å vurdere mat, De tokelegger nå bevisst dette budskapet og ønsker ikke å ha det fokuset på det. De ønsker ikke å anerkjenne denne klassifiseringen, ønsker ikke å bruke den informasjonen vi har fått fra den, og dermed så bruker de da sånne argumenter som at dette er alt for vanskelig å forstå, for eksempel, og at det er uenighet om hvilke matvarer som er ultraprosesserte. Det er jo bare tull, det er jo bare konstruert problematikk. For dette her er jo definert Veldig klart og tydelig. Men så er det også det med at dette rammeverket er jo ikke egentlig et forbrukerverktøy. Det rammeverket ble jo laget for å undersøke, er det noen forskjell på folk som spiser veldig mye omfattende prosessert industri, medan hver som ikke gjør det, som typisk da spiser råvarer. Det var jo det man ønsket å undersøke. Og så har man ved Ved å undersøke det, funnet jeg ut at det er en kjempe stor forskjell. De som spiser veldig mye ultraprosessert mat, eller har et kosthold som er dominert av det, de har jo økt risiko for omtrent alt som er av... ikke smittsomme sykdommer som vi kaller det, som er det som utgjør helseproblemene våre. Og så som følge av det da, så er jo spørsmålet hva gjør vi med denne kunnskapen nå? Og det sier jo ikke dette rammeverk noe om, så det er jo egentlig de som lager kostråd og formidler den informasjonen som må bruke denne kunnskapen til noe fornuftig nå. Og da tenker jeg at Det er ikke gitt at det rådet må bli at du skal unngå alt ultraprosessert mat, men vi må ta inn dette kvalitetsaspektet da, når vi snakker om maten. Vi må si for eksempel, jeg mener jo at vi helt klart og tydelig må si at kostholdet bør være råvarbasert. Fordi at bare å si det, så luker du ut så veldig mye av det som er problematisk med denne maten. Og så kan man jo Man trenger ikke bruke begrepet ultraprosessert mat en gang, som later til å irritere en del fagfolk nå så inn i grannskjeven. Hvorfor det? Nei, men de motsetter seg hele dette rammeverket. De liker ikke denne måten å klassifisere og, hva skal man si... Vurderer maten på, ja. Og det er jo veldig mange av de som er formet av det vi kaller for nutrisjonismen. Dette paradigmet hvor næringsstoffene er det som bestemmer matens kvalitet. Liker jo ikke å få utfordret det, og på en måte få et slags signaler om at du må se på dette her på en annen måte. og at dette med næringsstoffer er kanskje mye mindre viktig enn det vi har trodd. Så de motsetter seg det. Det kan jo være litt sånne ideologiske hensyn, men så er det jo også selvfølgelig økonomiske aspekter her også, fordi næringsforskning er jo i veldig stor grad finansiert av den industrien som lager sånne produkter. Så det er klart, du vil jo ikke bite den hånda som mater deg. Så hva som liksom er ideologi, hva som er det å vokte sine finansieringskilder og alt det der, jeg tror det går litt det går også litt sånn i hverandre at man klarer ikke helt enkelt å skille hva som er hva der heller, men det er hvertfall en Det er en veldig stor motstand blant enkelte fagfolk med å ta i bruk denne kunnskapen, og anerkjenne at her har vi fått veldig ny og viktig kunnskap som vi må bruke til noe for å gi bedre kosteråd og rett og slett kunne bedre folkehelsa. Men tar jeg det for langt hvis hovedårssaken til at den vestlige verden blir feitere og feitere er ... ultraprosessert mat? Nei, det er ikke å dra det for langt. Det er jo så mye god forskning på det. Og det er jo der det er mest også, hvor man kobler denne, altså et høyt inntak av ultraprosessert mat, mot vektøkning og vektproblemer og sånn. Det er der det er mest, og det er der også vi har en sånn ekstremt god studie av det vi kaller for gullstandard, som kan fastslå årsakssammenheng, hvor man ser at hvis du spiser veldig mye ultraprocessert mat, så går man opp i vekt og overspiser ubevisst, Men så gjør det selv det motsatte hvis man spiser et kosthold som ikke består av ultraprosessert mat eller som ikke har det. Så dette her har vi jo veldig gode, altså du får jo ikke bedre data enn det vi har på sammenhengen mellom vekt og ultraprosesserte kosthold som vi kaller det. Så det er ikke å dra det for langt. De systemtro og ernærings, hva heter det her, gudbedre, kostholdsråd, støttespillere, eller skal vi si de som mener og tror på at kostholdsrådene er den riktige veien å gå, er de enige til en viss grad at ultraprosessert mat er problematisk, eller er det helt ... For det husker jeg at Annette snakket om i den podcasten som du var å sende noe leger om livet. Vi har også fått tilbakemeldinger etter at du snakket om ultraprocessert mat der, at det kommer tilbakemeldinger fra leger, fra næringsfysiologer som sier at det er ganske konsensus i miljøet, at det som er mettet fett for eksempel, at det virker som det er mye mer konsensus i miljøet rundt disse tingene her enn Det kanskje er. Ja, det er jo absolutt ikke konsensus verken når det gjelder dette med metafett eller dette med ultraprocessert mat, så her er fagmiljøet egentlig ganske splittet. Så Du nevnte det med enighet om kostrådene. Det er jo ikke noe galt med kostråd per se. Spørsmålet er hva står det egentlig i disse kostrådene? Da må vi snakke om de norske kostrådene og hvordan de er utformet nå, og hva som vil være de nye norske kostrådene som skal komme i 2024. Det arbeidet pågår jo nå. - Ligger det hos myndighetene nå? - Ja, det er helsedirektoratet som er ansvarlig for det. Forløpig har de ikke publisert hvem som skal gjøre den jobben. Jeg er veldig spent på hvordan det skal foregå. Hvis vi skal få nye kosteråd i 2024, og man skal rekke å gjennomarbeide det, og det skal bli høring og slike ting, så vil jeg tenke at det er dårlig tid allerede. Men der er det en sånn side man kan abonnere på nyhetsbrød på helsedirektoratet, så får man vite hva som skjer. Men vi vet fortsatt ikke hvilke personer som skal gjøre dette her. De driver å sette sammen et nytt nasjonalt råd for ernæring nå, i disse dager. Og de skal ha en rolle, men ikke hele rollen. Vi har fått vite fra helsedirektoratet, så hvilke andre som skal spille en rolle, det er da usikkert. Så de norske kostrådene skal i hvert fall revideres, og så er det spørsmålet om vi vil få noen råd om kvalitet på mat inn i disse rådene, eller som er tanke på ultraprosessert, ikke ultraprosessert. Og der har det vært tydelig signalisert fra helserektorat at det kommer vi ikke til å få, fordi de vet jo godt at det som er problemet med usunde maten, det er jo mettet fett og salt og sukker. Ikke sant. Det ble også sagt i forkant av de nordiske kosterådene som kom, at vi visste hva problemet var. Så det virket som om noen hadde bestemt seg på forhånd at det er sånn vi fortsatt kommer til å definere maten vår, eller det er disse kriteriene vi kommer til å jobbe etter. Det er veldig pussy da, hvis man ser på En historisk utvikling, så ser man på de faktorene som de mener er hele problemet når det gjelder de kostrelaterte helseproblemene, så er det sånn at metafettinntaket har nesten ikke endret seg i alle de årene hvor FEDME-epidemien har vært på fremmarsj, og de andre kostrelaterte sykdommene også. Det øker jo mye, de sykdommene som er relatert mot kosthold, Så hvis det er mettet fett som er problemet, hvorfor ser vi ikke da en stor økning i mettet fett sammen med de kostproblemene? Og så har vi jo sett, sukker er jo en annen faktor, og sukkerinntaket har jo gått masse ned i befolkningen de siste ti årene. Så det burde jo egentlig, i teorien burde det egentlig ha ført til en mye bedre helsetilstand i befolkningen. Men det har det da ikke gjort. Og energiinntaket ser ikke ut som det endrer seg. Det er flere andre land som også har sett den samme trenden, at det er ikke sånn at vi ser at energiinntaket går i taket heller. Det er egentlig ganske stabilt. Så det er noe annet der, og da lurer jeg på hvorfor ikke helsedirektøret er litt mer nysgjerrig på hva er det egentlig som gjemmer seg i dette trendet? dette fagfeltet med ultraprosessert mat, hvorfor ser vi disse signalene vi ser? Og det er også en del av de studiene som er gjort, som har kontrollert for sånne faktorer som mett og fett og salt og sukker og energi og slike ting, så ser man effektene likevel. Så jeg tenker jo at At dette her handler om, vi må anerkjenne at mat er veldig mye mer komplekst enn de få næringsstoffene vi har vurdert ut fra, og virker på helt andre måter enn de måtene vi har trodd at maten virker på oss på. Så en av de tingene som vi ikke får med oss, når vi ikke snakker om ultraprosessert mat eller kosthold, er jo dette med lettbrusen, og vi har jo snakket masse om lettbrus tidligere. Ja. Men det er det som ikke er sant. Når man har blitt enige om at problemet er sukker, blant annet sukker, så blir løsningen sukkerfritt. Så det som skjer da er at det lukker seg en liten dør for industrien med at kanskje ikke vi skal lage så mange sukkerholdige produkter eller ikke så mye sukker i produktene våre, men så åpner det seg en gigadør som det står sukkerfritt på, hvor du bare kan kjøre på med alle slags forskjellige produkter som da er merket sukkerfritt og som vil bli ansett som helseprodukter. Og så vender befolkningen mot de sukkerfrie produktene, og så viser det seg etter hvert at det er jo ikke noe bedre med sukkerfritt enn sukkerholdig. Begge deler er et problem. Det å vende mot mye søta mat er et problem i seg selv, fordi den maten og drikken er av dårlig kvalitet, rett og slett. Men er det for et sånt systemståsted at da kan man si, nå kan vi krysse for at vi har senket sukkerinntak i befolkningen betraktelig, og da er lettproduktene vært... Så det blir et slags numbers game der. Ja, da har det vært en suksess. Vi har fått ned sukkerinntaket, men målestokken må jo være at vi fikk bedre helse. Har det skjedd noe positivt på vektutviklingen for eksempel? Så ser vi at nei, det har jo ikke blitt sånn. Da tenker jeg at det ikke er en suksess. Da må vi stikke fingrene i jorda og kjenne at det er noen andre faktorer som er viktige. Det er jo nettopp det som ... Som jeg mener at dette rammeverket som definerer ultraprosessert mat har satt fingeren på. Hva er det som er problemet? Jo, det er faktisk både graden av prosesseringen på maten, men det er også hensikten, for det klassifiserer også etter det. Hva var hensikten med den ytterligere prosesseringen når maten går fra prosessert til ultraprosessert? Hva var hensikten der? Jo, det var for industrien å øke sin profit. Og det er aldri til fordel for forbrukeren. Og det ser vi at sammenfaller da med en dårligere kvalitet i de matproduktene. Så det man typisk gjør da, er å ta ut råvær og erstatte det med vann og konsistensmidler og fargestoffer og smaksforsterkere og slike ting. Så ender man opp med et dårligere produkt som industrien tjener mye mer penger på. Og så markedsfører man det gjerne som sunt da. Men dette er ikke så komplisert heller. Nei, det er jo ikke det. Det er jo ikke så komplisert. Det er ikke noe mer komplisert enn å gå og se på ingrediensene på deres matvarer og bare sånn, kan det være at disse produktene her ikke greier å matche et prosessert produkt eller et råvareprodukt? Det er også en konstruert problemstilling, at dette her er så vanskelig. Så de fagfolkene som sier at dette er så vanskelig, at dette kan vi ikke bruke til noe, de snakker jo ikke sant. Fordi min erfaring er at forbrukerne, de catcher dette her ganske greit. Når man forteller dem hva det er du skal se etter, du skal gå etter råvare, du skal prøve å unngå erstatningen for råvare, du skal se på... Du skal selvfølgelig... Så selvfølgelig redusere inntaket av alt som vi egentlig vet ikke er bra. Det sier seg jo egentlig selv. Fordi om du lager en kake hjemme, så slutter jo ikke den å være kake. Selvfølgelig gjør den ikke det. Det er jo ikke bra mat. Det har aldri vært bra mat. Det er jo liksom unntaks, det man spiser som kos for unntak, og det må man fortsatt behandle sånn. Så det har jo liksom ikke forandret noe. Men når det gjelder det som skal være bra hverdagsmatprodukter, så er det faktisk ikke så vanskelig å blinke ut hva som har høyere kvalitet der. Se på noe som rett og slett seter gjenkjennelige råvarer og ting du vet hva er på ingredienslisten. Så det er jo ikke så mye vanskeligere enn det. Så det klarer forbrukerne kjempefint. Veldig pusset at ikke fagfolk faktisk klarer å skjønne at det går an å kommunisere det til forbrukere, og at de kan bruke den informasjonen til noe nyttig. Og litt tilbake til den der lettbrusen, som da kan jo bli absurd nok, blir jo markedsført som et sunt produkt egentlig, og vi har jo hatt flere tilfeller av at helse personer som sitter høyt oppe i helsesystemet i Norge har markedsført det som et helseprodukt og sagt at det er sunt. Noen har til og med gått så langt som å si at det er sunnere enn melk. Det er det de drikker i det selv, det er det de har på åndssupplaget. Så der er det jo den kognitive dissonansen. Jeg vil ikke jeg vil ikke at dette produktet skal være et problem, fordi at jeg liker det så godt selv. Men da ser de jo ikke at, ja, men de har jo akkurat blitt fanget i det systemet som vi har, vi faktisk kritiserer, vi NOVA-proponentene, som vi har begynt å kalle oss, vi peker jo nettopp på at her er det en industri som lager produkter som vi skal like så godt, at de får lov til å fortrenge det som egentlig er maten og drikken vår. I stedet for å drikke vann som tørstedrikk, så begynner vi å drikke lettbrud som tørstedrikk. Og så blir man aldri uttørst, og så drikker man mer og mer og mer. Er det noe ved disse produktene som gjør at vi liker det så innmari godt? Vi blir avhengige av dem. Til slutt så De spiser seg på en måte inn i kostholdet vårt og blir en naturlig del av det vi spiser og drikker hver dag. Så slutter vi å stille spørsmål ved det, og vi kjøper det bare nesten som noen slags viljeløse zombie, dette må vi bare ha. Og så ser man på en måte ikke at det er en del av dette problemet, at den industrien der lager produkter som nettopp har den effekten, og at de målrettet jobber for å få det til. Og de får det til også. De får til å lage produkter som vi liker så godt at det fortrenger det som egentlig er bra for oss. Så det er jo et problem i seg selv, at man bevisst egentlig manipulerer folk til å gjøre noe som absolutt ikke er bra for dem. Men hvorfor er det så godt? Er det denne her... denne mixen av det søte, det salte, som gjør at vi bare blir helt kokoleila på spesielt ultraprocessert mat. Det vet jeg ikke om vi vet. Jeg tror kanskje at disse som jobber med dette på forskningsavdelingene til disse store selskapene, de vet nok en god del mer om det, og benytter jo alt som er avansert teknologi også for å måle hva slags responser får du gjerne når du spiser dette her. Hvor er det det lyser opp hen? Er det forskjellige sentere som gjør at det signaliserer i Ting som gir oss velvære og slike ting. Så de vet nok mer om akkurat hvilke mekanismer er det som er i spillet, men vi vet jo at det handler om sånne ting. Det handler om hva er det som gir oss velvære når vi spiser og drikker det. Så det handler jo om dopaminutskillelse og slike ting da. - Det er noe med disse produktene, Birgir Sviresøs som påpekte at det er veldig få tilfeller i naturen hvor du finner noe som helst som både har veldig høyt fettinnhold og veldig høyt karbohydratinnhold. Det er stort sett alle sånne produkter som bare som det er, og du kan jo banne på at det er det dårligste fettet som er oppdrivet på et eller annet plantbasert nivå, kombinert med masse salt som kombineres med mye sukker som gir en hel sånn ... Jeg skal komme med en liten ... innrømmelse her nå. Jeg var litt full her om dagen og spiste en grandiosa klokka halv to på natta. Den var jævlig god. Det var dritgod. Den kjilte på alle de rette stedene på hjernen din, vet du. De skulle sett reseptor-greiene mine i en sånn der scanningsmaskine. Det hadde vært nordlys inni maskinen der. Det er noe av det beste måltidet jeg har spist i hele året. Den halv to grandiosa der. Ja, men det er jo noe av det de gjør. At de... industrien som lager sånne produkter, nå skal jeg ikke si at Grandiosa gjør det, men industrien som generelt gjør dette her, at de jevnlig ser på, kan vi forbedre denne resepten, som det kalles innen matteindustrien da, oppskriften egentlig, kan vi gjøre den enda mer fristende? Kan vi gjøre det sånn at folk, det de egentlig måler, er jo hvor godt det likes og hvor fort spises det. Så det de ønsker å få til er jo å lage produkter som folk liker veldig, veldig godt og spiser det så fort som mulig. Fordi at Det er det som er lønnsomt for industrien. Jo fortere du får folk til å spise ting, jo mer vil de spise av det, og jo mer lønnsomt er det for industrien. Så det er jo tester som de gjør med jevne mellomrom, at de sender disse produktene gjennom sånne fokusgrupper som det kalles, og så ser på, nå har vi laget, nå har vi tviket litt på resepten her, lurer på om resept B har blitt litt bedre enn A. Så kjører de gjennom fokusgruppen, så ser de hvilket spises fortest nå, hva er det som likes best, og så er det det som likes best og spises fortest som får lov til å være med i neste runde. Så dette her har jo en brittisk lege som heter Chris Van Tolken, som er veldig god på å formidle om dette her, og som på en måte har blitt den store... posterboy mot ultraprosisert mat i Storbritannia. Han har jo skrevet en bok som heter Ultraprosis People, som kommer på norsk på nyere. Han har satt dette her på dagsorden på en veldig fin måte, og han forteller om dette her sammenligner det med en slags evolusjon, at produktene matproduktene da, er gjennom en slags sånn type evolusjon hvor de sterkeste vinner. Så de matproduktene som likes best, de får lov til å gå videre i industriproduktenes evolusjonshistorie. Og så fortsetter man sånn hele tiden. Og når du gjør dette her jævnlig, så vil du etter hvert få en portefølje med matprodukter som likes da enda bedre og som trigger enda mer av denne her lysten til å spise fort og mye enn det du hadde kanskje da for et par ti år siden. Så jeg vil jo tro ut fra det, og dette er jo kunnskap vi har om hvordan matindustrien jobber, så vil jeg tro at den industrimaten vi har nå, den har en sterkere effekt på dette her med å få oss til å overspise enn det industrimaten hadde for 30 år siden. For vi har blitt mye mer, eller vi da, industrien har blitt mye mer avansert i hvordan den bruker kunnskap om den menneskelige hjernen og hva vi liker og sånt til å utvikle produktene i den retningen. Det er også noe av det man går glipp av når man ikke tar med dette aspektet med ultraprosessert mat inn i det å gi kostråd, så får man ikke med den effekten der. Hva er det disse produktene faktisk gjør med oss? med tanke på å overstyre våre biologiske signaler for med sult og mettet, for eksempel. Vi snakker jo ikke bare om godteri, snacks, for dette vet man jo, og det er jo forhåpentligvis noe man bør kose seg med innemellom, og man vet at hvis man har en uke med å døttre i seg smågodte potetekul, så går det til helvete med alle biologiske parametre. Men det er jo den her... Det er jo disse hverdagsmiddags ultraprosesserte produktene som jo da man kanskje ikke vet bedre, og som da som opptil smaker godt, tar veldig kort tid å lage. Og kanskje oppfattes som et gunstig produkt å kjøpe fordi det er billigere om at du faktisk betaler for fryktelig mye vann og sitronsyre og alt det på seg. Til synlig at den er billig, ikke sant? Det ser billig ut og kanskje er på tilbud og sånn. Hvis du ser på hva du faktisk får igjen da, av råvare, av det som egentlig var næringsrikt råvare, så er de ofte mye, mye dyrere. Men det er et godt poeng det du nevner der, for jeg tenker jo at egentlig så... så kan man dele inn disse ultraprosesserte industriproduktene i to grupper. Det ene er det som er sånn klassisk junk, der har du all brus og all godteri, all potetgulv og alt det som vi egentlig på en måte har identifisert som et problem for lenge siden. Ja. bortsett fra at vi er uenige om lettbrusen, men det som egentlig ikke er mat, det som på en måte regnes som kos og unntak og slik ting, mye av det har jo, altså en stor del av problemet er at det har begynt å komme inn i vårt daglige kosthold mye større grad enn det det var til stede før. Altså, Det var jo ikke sånn at, i hvert fall ikke da jeg vokste opp, det var jo ikke sånn at man spiste boller til hverdags. Boller og energidrikk, eller boller og brus til hverdags, det var jo unntaket, men nå er det også veldig stor grad en del av hverdagskostnader til mange, og mye kjekks og sånne ting. Men det er den ene gruppen, og brus og sånt. Men så har du den andre gruppen ultra-presosert mat, og det er det som du nevner, som man egentlig tror er vanlige matvarer. Det er pålegget, det er middagsrettene, det er disse tingene der, som også da i utgangspunktet var mat av bra kvalitet, hvor industrien da nå har endret disse reseptene for å tjene mer penger på en måte som ikke ganger for brukeren, men som bare ganger deres profitt da. Så det er den, og den tror jeg, den gruppen der er den vi er litt mindre oppmerksom på kanskje, det er disse her søte-frokost-blandingene, der er det Der er det en del nøkkelhulsmerket produkter, det er ofte de tingene som er merket proteinrikt og fiberrikt og sukkerfritt og fettredusert og sånn, som man tror er bra produkter, som har blitt bare dårligere og dårligere, som også har spist seg mye mer inn i kostholdet vårt, og fortrengt det som egentlig er den bra maten, den råvarubaserte hverdagsmaten. Jeg vil nesten lansere en tredje kategori her også. Hvis vi har de her hverdagstingene, og så har du de helt åpenbare, det er snacks, godteri, brus. Her vet vi at vi synder, her vet vi at vi ikke har synder. Så er det også en tredje kategori som kanskje ligger seg litt imellom der, som også er sånn... typiske energiprodukter. Dette er ting du virkelig kan spise med god samvittighet, som er da klassiske mellommåltider. Det er mellombar, det er nøtt, oversatt, så å si nøtter, nøtteposer, det er ytsjokoladene, det er godmorgenjoghurter, det er sånn treningsmat, alt dette. Og så masse som unger også får i matpakken sine utoverkring. Mine unge bør si, men alle har jo mellombar i matpakken sine på skolen. Hva i helvete er det? Det bruker jeg ikke ordet, men de har Det er så mange som også har smuder og mellombarer i matpakkene sine, som da, av gode intensjoner. Jeg tror ikke det er at de skal sukker i ungene sine på skolen, at dette her er noe godtere substitutt til at ungene har mast dem. Dette er energi som ungene trenger. Og det er en sånn tredje kategori som også er, man tror med gode intensjoner og... begrenset kunnskap tenker at dette er bra for oss. Ja, absolutt. Det er også noe som bare har sneket seg inn i kostholdene våre uten at vi var veldig bevisst på hva som skjedde der. Vi har snakket om dette før med problemet med disse mellommåltidene at det egentlig ikke er bra å spise ofte at det egentlig bare er en negativ ting for oss. Og så er det jo selvfølgelig elendig kvalitet. Men det er jo et veldig interessant fenomen det der, hvordan vi har fått en så stor aksept for disse dårlige kvalitetsmellommåltidene, og gjort dette noe vi tror vi trenger, både i barneskolesammenheng og i forhold til trening og sånn. Disse her ytelsesproduktene, eller hva vi skal kalle det. Men jeg må nesten nevne deg en historie, for det var jo min sønn som skulle på leiskole, Og så fikk vi et skriv i forbindelse med denne leierskolen og fikk vite at det er en kiosk på leierskolen og de ikke får lov til å ha med seg så og så mye penger så de kan kjøpe godteri på denne kiosken. Og da var det en fordeling, da kunne de få så og så mye penger, så måtte de fordele det selv. Så da var det en del av liksom... Det var faktisk lagt opp til at de vel hver dag skulle gå på kvelden, gå i kiosken og kjøpe godteri. Så allerede der så må liksom mor bare... velge en liten kamel og tenke at ok, min sønn skal faktisk gå med den største selvfølgeligheten i kiosken hver eneste kveld der og spise godteri i skolens regi. Ja vel, ok, jeg gaffler den kamelen der og så ser jeg det, det får være greit. Det er et unntak, dette er leiskole. Ja. Og så får vi da en beskjed til rett før avreise, så kommer det da en beskjed om at hvert barn i tillegg kan få lov til å ha med seg en pakke mellombarer og en pakke kjeks, sånn at de har noe å spise på mellom måltidene når de er ute på aktivitet. Helvetes mellombarer overalt ennå. Ja, og så tenkte jeg, hvor i verden kan det være så mye? kom dette herfra? Disse barna får jo da kjempebra måltider servert til faste tider på denne leiskolen. De får frokost, lunsj og middag, og de har med seg matpakke og sånn. Så hvorfor i all verden skal man ikke da sørge for at de får bra og nok mat til de måltidene? Og så kan de gjerne være litt sultne når de kommer til middag, sånn at de spiser ordentlig, ikke sant? Når de kommer tilbake fra dagens aktiviteter. Da skal de da ha med seg kjeks og mellombarer ut i sine aktiviteter sånn at de når som helst egentlig kan dra opp disse her. Og når de da er borte en uke på leierskole og en sånn pakke med mellombarer er ti stykker, så betyr det to mellombarer om dagen, pluss en pakke kjeks da, som kan være hva vet jeg, 20 kjeks eller et eller annet sånt nå. Det blir jo ganske stor del av energiantaket deres som de da bare skal liksom selv styre når de gaffler på det mellom måltidene. Da tenkte jeg, hva er det som har skjedd her? Lille Emilie blir så sulten. Hun blir så sulten, vet du. Må jo ha det noe mat før... For å la plassukker, vet du. For å la plassukker, og blir sur, og så blir hun alene, og så blir hun ustabil. Men da er det jo, når middagen kommer da, så er det jo... Du er ikke så sulten. Nei, du er jo ikke sulten. Og så har du da gjort et elendig bytte, ikke sant? Fordi at i stedet for da bra middagsmat, som er... forhåpentligvis råvarbasert, det regner jeg med at det er på et sånt sted, så har de da i stedet for fått veldig mye mer mat i gåsøene, det er jo ikke mat engang, det er matlignende produkter av dårlig kvalitet. Og så måtte jeg selvfølgelig spørre, hvorfor skjedde dette her? Hvor kom dette her fra? Og da var det en kombinasjon av at den andre skolen de skulle reise sammen med hadde fått et veldig mye større budsjett til godteri, som da også inkluderte mellombarer og sex. Så da måtte man gjøre det likt. Og så var det også det at barn hadde uttrykt et ønske. om at de ville ha med seg kjeks og mellebarer. Og da tenker jeg sånn, ja, men kjære vene, er det? Det er dette med premissen igjen, ikke sant? Er det sånn vi skal ha det? Skal det være sånn at hvis barna sier at, ja, men mamma, jeg vil ha kjeks, så skal jeg si at, å, vil du ha kjeks? Ja, men da skal du selvfølgelig få det. Da kan du spise deg mett på kjeks før middag, du, venn min. Si at du vil det. Altså, jeg blir helt, jeg blir så oppgjøtt av sånne ting, at det, men det sier noe om hvordan denne nye matkulturen har formet oss, og det er akkurat det matindustrien vil, ikke sant? De vil jo det, at vi skal på en måte bare akseptere dette som en ny del av hverdagen vår, og bruke disse produktene med en største selvfølgelighet, fordi at da tjener de ekstremt mye penger på dem. Jeg mistenker jo at, vi sitter jo her og hisser oss over noe som mange tenker sånn, det er bare en liten mellombar, det er bare en liten ting, det er bare litt sånn, det er litt dette. litt sånn. Men jeg mistrykker at det her bare er en ganske bidrags... Vi lager sånn gravitasjon i denne spiraleffekten av ting som bare blir verre og verre, og vi får sett på spissen at hvis barna da i utgangspunktet også har et veldig dårlig kosthold, hvor det er mye stort sett bare spiser, masse friterte ting, det er ris, altså veldig lite, veldig lettvinte måltider, tyggeløse måltider, så vil mellombarna potensielt kunne være på en måte som å feite på ungene og gjøre de overvektige. Ja, og så er det ikke sikkert at det viser seg egentlig så lenge barna er forholdsvis små og er mye vekst og så videre. Det er jo mye små og feite barn, for å si det rett ut. Jeg synes det er litt rart at vi ikke har sett noen statistikk på det, for jeg synes det begynner å bli så tydelig at det er mange flere overvekte barn enn det det var før. Men det er også ganske tydelig At barn ikke nødvendigvis blir overvektige av å spise ganske mye ultraprosessert mat. Det er ikke sikkert at de blir det så lenge de er i den perioden hvor de fortsatt vokser såpass mye og har såpass stort energibehov. Men så er det noe med det som vi ikke skal glemme, at for det første så former vi barnas preferanser og vaner. Så hvis man da vender seg til at frokost det er kokopops, så er det veldig vanskelig å få det barnet til å begynne å spise havregrøt senere. Ja. Så de vil tendere mot å fortsette å spise den maten inn i voksenlivet, og så kommer de til et tidspunkt hvor de ikke har så høyt energibehov i forhold til vekt lenger, fordi de ikke vokser. Og jeg er redd for at vi kommer til å se... egentlig en eksplosjon i overvekt hos unge voksne, og at i det man slutter å vokse da, så kommer de problemene som en følge både av at maten har veldig dårlig kvalitet, man har ventet seg til det, det er det man på en måte velger i butikker, for det er det man er vant til å spise, man har kanskje ikke fått med seg hverken kunnskap eller ferdigheter om matlaging hjemme, så du klarer ikke bare å vri det rundt heller nødvendigvis, og begynne å spise annen type mat, så Og så er det også noe med hva er det dette gjør med biologien vår? For det er jo ikke noe tvil om at den maten vi spiser, den påvirker genuttrykket vårt, og det er ikke nødvendigvis reversibelt. Så hvis man har en kropp som er påvirket genetisk, epigenetisk som vi kaller det, altså hva er det som skjer med selve uttrykket av genene våre, opp igjennom hele ungdommen, så er det ikke gitt at man bare kan skru av eller skru tilbake det igjen senere. Så det som kan skje, og det er også det man har sett fra forskning, at overvektige barn blir også overvektige voksne. Så man drar med seg problemet videre inn. Og jeg tror også at vi vil få en del normalvektige barn som vil bli overvektige voksne tidlig i livet. Ja, med aktivitetsnivå. Ja, aktivitetsnivå. De fleste barn har jo på veldig mange av typer aktiviteter også, og i vekst samtidig, og begge de tingene bremser opp samtidig. Ja. Sånn som jeg er da. Ja, det vil jo absolutt ha noe å si, ikke sant? Så jeg er litt bekymret for den fremtidige utviklingen der også. Men igjen så handler jo dette her ikke om å skje med enkeltindivider og slik ting, men det er noe med at hvis vi kunne bli enige om liksom som samfunn at maten vår skal ha bedre kvalitet enn det disse produktene her har, og det er det vi må anbefale, så hadde det vært litt greiere for, altså da kunne skolene i hvert fall sagt at nei, vi skal faktisk ikke oppfordre dere til å ta med mellombarer på leirskole. Men det er jo et eller annet med dette med mellommåltid, eller mellombarepidemien også, at det er Min anekdotiske observasjon er at det er mange som sliter å få mat i ungene sine, og er bekymret for at de ikke spiser på skolen, de spiser ikke de tingene de får med seg, og bekymring for at de skal gå sultne. Det er også et tabustempel at ungene mine skal ikke gå sultne på skolen, og at vi skal få melding hjem at barnet er veldig slappt og presterer dårlig fordi de har ikke noe mat de spiser på skolen. Da er det en mellombarn er en jævlig fiffig måte på å få noe som helst næring og energi inn i kroppen på ungen, og da er det sånn gjør man egentlig bare seg så vondt værre at de spiser i hvert fall ikke matpakke, eller om de er ting de burde spise, når de hele tiden får det substituttet der. Jeg må ta den hare runden med hvorfor spiser ikke barnet litt råvarmatt? Ja, og så er jo spørsmålet, hvis man er så bekymret for at barnet ikke spiser, så må man jo se på, er dette et alvorlig undervektig barn, eller er det noen problemer med at dette barnet faktisk ikke får i seg nok mat, eller er det egentlig problemet at dette barnet har ikke noe særlig appetitt? til måltidet, det trenger jo ikke være et problem i seg selv. Da må man jo se på, hadde dette barnet egentlig en forutsetning for å være sulten til dette måltidet? Eller har du fått det mellombar en time før middag? Ja, men da er du kanskje ikke sulten til middag. Så det er noe med, vi må se på, hva er det ene og hva er det andre her, og hva er det som skjer i hvilken rekkefølge? Og så må jo også foreldre slå seg litt til ro med at barn kan ikke alltid ha en sånn konstant kjempeappetitt i måltider. Det er helt normalt at appetitt svinger. Så hvis det er et barn som ikke spiser så mye til middag fordi det barn ikke er så veldig sultent, så må man jo si at det er helt greit at det som kan skje da, at jeg må få deg til å spise et eller annet fordi det er min jobb som forelder, og så kommer de dårlige alternativene frem. Enten det er frokost, lunsj eller middag, eller hvilken setting det er. Det der problemet, det vet jeg er et kjent problem. Barn er ikke sultne. Da kommer de dårlige alternativene. Da kommer polarbrød med syltetøy, for da spiser du i hvert fall. Nettopp, nettopp. Men er det et tabu det der med ... å la barn sulte, å være sultne. Det er... Det er to forskjellige ting. Sulte et barn, det er absolutt tabu. Det er jeg helt enig i. Det skal vi unngå. Ingen omstendighet til å gjøre det. Skal man ikke tørre fast barna, er det det du sier? Ok, nå må jeg gjøre noen endringer hjemme. Ja, det var det. Ja, nei, de skal selvfølgelig ikke sulte. Men det at et barn er sultent til middag, det er ikke å sulte et barn. Da må du ikke misforstå meg på den verste enkle måten. Ja, men det er den måltidskulturen vår da. Den har jo blitt veldig, veldig preget av den industrien som lager den ultraprosesserte maten. Så vi må se litt på disse trendene der også og være oppmerksom på at det er faktisk... Det er et problem når den maten da får lov til å fortrenger den ordentlige maten vår. For det er jo det den gjør. Det er jo det som er hensikten med den, at den skal fortrenger den ordentlige maten vår. Nå er det mange ting som dukker opp i hodet på en gang, men kanskje vi skal først bare gå tilbake til det lettbrus-greia. Jeg hadde bare et halvtørt morsomt poeng her, at det er sånn der innenfor ernæringsfolk som kanskje drikker mye lettbrus selv og synes det er en bra... Jeg tenker jo ofte sånn at hvis noe smaker søtt, og du finner noe som er litt sunnere og smaker like søtt, så er det en fullgod erstatter for at du... kan hoppe til det nye. Og det er litt den der, kanskje man burde hatt en lettbrust disclaimer, at uansett hvem som er næringsfolk, må si høyt hva slags lettbrust de drikker, før de skal diskutere noe i offentligheten. Ja, ikke sant? Vi mennesker er jo veldig dårlige til å holde våre egne bias uten av sånne problemstillinger. Så vi klarer liksom ikke helt å skille mellom individ og samfunn. Så det der har jeg fått demonstrert mange ganger, og jeg vet jo at det er noen av de som er veldig sterkt imot dette problemstyret, altså denne problemstilen at vi skal fokusere på dette med ultraprosessert mat, da har jeg jo absolutt en stor forkjærlighet for å drikke mye lettbrust selv, så da blir det vanskelig, ikke sant? Da blir man nødt til å gjøre opp med den kognitive dissonansen i seg selv. Og jeg har også sett eksempel på det, jeg skal ikke nevne navn, men en person som er ansvarlig for en helseorganisasjon i Norge, som jeg snakket med om dette her, og på en måte prøvde å løfte det litt mer politisk, og komme inn på flere forskjellige ting som er problematiske med den ultraprosesserte maten, og så kom vi også inn på dette her med lettbrusen, og da var hun sånn, nei, nei, nei, men det snakker vi ikke om, for den vil jeg gjerne beholde. Det er rimelig avskjørt av det. Ja, ikke sant? Så det er noe med... Og det er greit nok det. Det er jo ikke snakk om hva individet gjør, at man skal legge begrensninger på individet. Man må selvfølgelig få lov til å gjøre akkurat hva man vil. Jeg skal ikke si at noen ikke får lov til å drikke lettbrus, men jeg tenker sånn at vi skal i hvert fall ikke si at det er sunt. Når vi har gode data på at det er det absolutt ikke, da må må vi være tydelige på det. Og da må vi ha råd som sier ikke drikk brus til hverdags, mener jeg. Ikke sant? Eller de tingene som man vet ikke er bra for oss da. Det er en del ting vi vet ikke er bra. Vi vet at sukker ikke er bra. Vi klarer ikke å sette en sånn safe limit. Altså trygg nedre inntaksgrense for sukker. Det har ikke vært mulig å sette. Så vi vet at et hvert sukkerinntak er skadelig. Da bør rådet være at sukkerinntaket bør være så lavt som mulig. Da synes ikke jeg at vi skal gi frikort, sånn som vi gjør i kosterådene nå, til å si at 10% av energien din kan komme fra tilsatt sukker. Jeg mener at det er veldig, veldig høyt. Alt for høyt. Og at vi ikke skal sette en grense engang. Når vi ikke kan sette en grense, så skal heller ikke helseryktet sette en grense i kosteråd. Og det blir akkurat det samme med alkohol. Jeg mener at Det er helt åpenbart at hvert alkoholintak er skadelig. Da bør rådet være at alkoholintaket bør være så lavt som mulig. Men det må jo, du og jeg som har lyst til å drikke vin, vi må jo håndtere det. Så må vi si, ja, jeg vet det ikke er bra for meg, men jeg velger å ta glassvinen likevel, fordi det gir meg mye livskvalitet og så videre. Så det igjen, det betyr jo ikke det at man ikke kan velge Man kan jo velge å lempe litt på det, eller man kan si at det skal være så lavt som mulig, for meg er det så og så mye. Men jeg mener at vi ikke skal sette en slags... trygt inntaksområde da, si at dette her er helt greit når vi ser at det er skadelig. Det samme kunne vi gjort med ultraprosessert mat. Vi ser det vi kaller en doserespons sammenheng. Jo mer du spiser av denne maten, jo mer skadelig er det. Jo mer økt risiko har du for veldig mange forskjellige typer sykdommer og helseproblemer, da bør rådet være at inntak av ultraprosessert mat bør være så lavt som mulig. Men så er det ikke realistisk at det skal være null, for det er nesten ingen som spiser null. Så for de tingene hvor det ikke er realistisk at inntaket er null, så kan vi si at det skal være så lavt som mulig. Og så får hvert enkelt individ avgjøre selv hvor mye skal jeg tillate meg av det der. Så får man velge sine laster. Så jeg synes det er veldig merkelig praksis det der med å frikjenne 10 energiprosentsukker. Og det er jo ikke sånn at de sier at du skal spise 10% energiprosentsukker, men de sier at du skal være under det. Men for... For de som leser sånne kosteråd, så vil det leses som at opp til 10 energiprosent er greit. Og det er ganske mye sukker det, altså. Hvor mye sukker er det da? Jeg har aldri sånne antall sukkerbitter og sånn i hodet, men det er i hvert fall en halv liter cola om dagen. Jeg tror det er mer enn det også, faktisk. Hvor mye? Hvor mange bananer er det? Hvor mange bananer er det? Tilsatt sukker, tilsatt sukker. Det er ikke frukt. Ja, ikke sant? Ja. Vi må ikke blande. Vi må ikke snakke om hele matvarer som om de er sukker. Vi kommer dit. Det er sånn dere, sånn som Aslak Nord og jeg snakket litt her om da, altså Skal voksne mennesker gå rundt og drikke brus da? Er vi ikke voksne fra å drikke brus? Jeg har også kommet litt dit etter hvert. Jeg må jo bare innrømme at jeg har også vært en som har drukket mye brus, og synes at det var litt sånn digg. Og så har jeg etter hvert fått et veldig, veldig annerledes syn på det, når jeg har lært mer om det, både hvor... Altså hvor lite bra det er for oss, men jeg har også fått et litt annet perspektiv. Jeg ser det litt mer utenfra. Jeg ser denne industrien og hvordan den jobber og har fått innsikt i det og ser hvor dørt det hele er. Da har jeg etter hvert bare fått mer og mer avsmak for alt som handler om sånne type produkter. Og jeg har også kommet til en punkt hvor jeg ser, nå tyrrer jeg sikkert på meg veldig mange mennesker, men jeg ser voksne menn sitter og drikker lettbrus, så tenker jeg sånn, hvorfor gjør du det? Hva er greia med det her? Drikker du vann? Det tar hele glasset din. Ja, til maten hvis det passer seg. Men ellers så drikk noe vann til maten. Det er jo sånn klasseshaming på gang her nå. Ja, det er litt det. Jeg stålsetter meg for alt det som kommer i inboxen min etter dette her. Men det er noe med... med å få et litt annet perspektiv på disse mat- og drikkeproduktene som er så utelukkende negative for oss, og som er så hardt promotert av den industrien, som får oss å bare konsumere dem litt hodløst og bruke så innmari mye penger, våre penger, ikke sant? Som vi gir til dem for å få lov til å få disse elendige produktene. Hvis vi klarer å se de sammenhengene der, så vil man etter hvert komme til en punkt hvor man får litt avsmak mot de produktene. Og det håper jeg flere og flere vil få etter hvert når de ser disse sammenhengene. Det er helt utrolig at det har blitt en sånn kul, guilty pleasure å være avhengig av Pepsi Max. Ja, er det egentlig det? Ja, jeg tror ofte det er sånn der, å jeg må ha Pepsi Max min, eller så fungerer ikke jeg, altså nå skal jeg ha Pepsi Max min, så det er litt sånn, det er noe sånn guilty pleasure med at det er litt sånn, det er ikke noe farlig, det er ikke noen kalorier og hele pakka, men det avhengighetsaspektet er jo det ene, ikke sant? Hvor mye penger, så du sitter og drikker den dritten her, så mye hver eneste, du må ha det, og alle de her tilleggstingene som vi også har snakket om, så vi har vel egne klipp liggende ute her, hva er det lett brusk, både så å si hypoteser og teser på hva leppbrusten gjør med kanskje alt fra appetitten vår til andre ting vi også konsumerer og bieffekter. Ja, og du nevner jo det der avhengighetsaspektet, så det er også noe som produsentene aktivt bruker og prøver å få oss til å bli avhengig av det, fordi det er veldig lønnsomt å få disse storforbrukerne. Det er jo de som som åpenbart er avhengig, og som også etter hvert noen av dem viser en veldig tydelig misbrukeradferd rundt dette her, blir veldig opptatt av å skaffe seg det, og sørge for at man har det. Jeg kjenner til de der mekanismene der jeg har sett det hos venner, for eksempel, det er liksom, jeg må få skaffe av Pepsi Maxen min, det er liksom det viktigste. hvis du skal på hyttetur. Jeg må innom der for da må jeg kjøpe Pepsi Max. Og så er man litt stresset helt til man har, ja nå har jeg fire sånne halvannen liter. Nå kan jeg roe meg ned. Og det blir veldig sentrert rundt det. Når kan jeg skaffe det? Når kan jeg drikke det? Det er jo veldig tydelig misbruk i radfeid. Og så har du også en del som er litt flaube for det. Og du leser om folk som går og panter Pepsi Max flaskene på butikken om kvelden, omtrent med hettegenseren over hodet, og liksom håper ingen ser meg nå. Det er også veldig sånn misbrukeradferd, og da tenker jeg altså at... De følger med. Det er ikke bare å komme seg ut i avhengigheter, det er jo ikke bare å slutte med kaffe heller. Nei, absolutt. Det er absolutt ikke sånn at jeg nå prøver å shame disse individene, men jeg vil gjerne shame den industrien som så aktivt prøver å skape det der. Og at da bør... vi forbrukere også ikke heie det fram, tenker jeg. Jeg kan ta ansvar og skjeme med alle partene. Alle får skjeme her. Få litt selvrespekt og litt verdighet inn i systemet. Det er viktig, jeg synes det er fra mitt dødelige legmannsperspektiv, så jeg vil jo ikke si hva folk skal gjøre og ikke gjøre. Jeg vil gjerne skjeme den industrien som trigger dette her i oss mennesker og som utnytter disse... Vi har jo disse avhengighetsmekanismene åpenbart bygget i oss, og noen av oss er sårbare, noen er mer sårbare enn andre, og vi er kanskje sårbare for forskjellige ting. Noen blir sårbare avhengig av det eller det eller det. Men de søker da å løse ut disse mekanismene hos folk, og det synes jeg, det kan vi skjeme hos... industrien som spiller på dette her. På individnivå så er det bare sånn der, hvis du er avhengig av noe, trenger noe for å fungere, eller ha hodet klart, eller føler deg lykkelig for en slags skyld, så må du gå litt i det der skjelet og se hvorfor alle former for avhengigheter og ting du må ha er som regel rotet ned i et eller annet en veldig stygg uvane du har da. Ja, og jeg er jo absolutt skyldig selv, for jeg er jo en som drikker kaffe hver eneste dag, og elsker det. Jeg synes at det gir meg livskvalitet, men jeg innrømmer absolutt at jeg er avhengig av kaffe. Jeg kunne selvfølgelig sluttet med å drikke kaffe på morgenen, men jeg vil gjøre det, og hvis jeg slutter, hvis jeg bråslutter i morgen, så får jeg jo forferdelig hodepinne, og kommer til å være både sikkert utilpasset og ukonsentrert og sånn i noen dager før det går over. Så det er jo en avhengighet det også, så den innrømmer jeg gjerne at jeg har. Men det var det der med å velge sin lastered, da, og få lov til det. Altså det viktige, tenker jeg, er at man er bevisst på hva det er som skjer, og at man... har en viss kontroll på det selv og ikke lar seg kontrollere. Jeg føler ikke at kaffeindustrien kontrollerer meg. Jeg føler at jeg er i kontroll over inntaket mitt, men det kan gå til at jeg sitter og lurer meg selv i den bobla der. - Jeg skal ikke si noe, jeg er biff-avhengig, så jeg må ha rundt, så var det ett månedsforbruk i forhold til kostrådene med kjøtt, 500 kroner om dagen. Jeg vet ikke hva jeg ligger på nå, kanskje 400? 500 da, det synes jeg er nesten imponerende hvis du klarer å spise så mye. Det blir ikke veldig lei. Nei, nå kjekker jeg meg opp noe jævlig her. Jeg ligger vel kanskje på 200-300 gram kjøtt om dagen da, kanskje. I ulike varianter. Men spiser du ikke noen andre ting? Grønnsaker? Nei, nei, jo. - Nei, jo. - Men fisk og sånne ting. Jeg mener at vi mennesker tenderer naturlig mot variasjon. Hvis jeg har spist mye fisk en stund, så vil jeg ha kjøtt, og hvis jeg har spist mye kjøtt en stund, så vil jeg ha fisk. Sånne ting. Og så vil jeg gjerne ha det som jeg ikke har spist. Og hvis jeg har spist mye sammenkokte ting, sånne gryter og supper, da vil jeg ha fersk frisk mat, da vil jeg ha salat og vise versa. Jeg har en baseline på yoghurt, egg og kjøtt. Det er vel stort sett det som konsumeres hver dag. Og så er det jo, skal vi si, ungenes middag på toppen av den. Det kan være pasta, det kan være fisk, det kan være... Så jeg har jo ikke noe... Jeg liker jo ikke dieter, og jeg liker ikke ideen av å gå etter nøye, med mindre du har et målprosjekt. Det å ha en tvangstrøy av en måltidsstruktur, det faller ikke meg inn i helt tatt. Det er veldig sånn, noen dager spiser jeg mye, noen dager spiser jeg lite. Jeg liker den fulle dynamikken. Det å ha baseline er sunn og god, så kan du seie ut med den fulle grandiosen, en halv to som smaker helt sinnssykt. Ja, men det er jo nettopp det. For hvis, som du sier, hvis hvis grunnkostholdet er bra, så tåler man disse utsegelsene også. Men hvis kostholdet egentlig er en stor utsegelse, så tåler man jo ikke noe. Da har man jo ikke noe buffel, da har man jo ingenting å gå på. Pluss at man får dårlig helse etter hvert. De fleste vil jo få det på sikt. Før jeg kom på det, det høres ut som den alkoholikeren her, men det er jo bedre å døtte i seg en del vin enn øl. Ja. For å ta den veldig kjapt. Pest eller kol da? Jeg velger jo helt klart kol da, for jeg tror at jeg har større sjanse for å overleve det enn pest. Så du må velge dine dine laster. Jeg vil ikke si at det ene er bedre enn det andre. Men du baserer det sikkert på at øl har et veldig høyt innhold av karbohydrater, at du vil få en sånn høy blodsukkerstigning hele tiden. Så hvis du går og småpimper på øl, så er jeg enig i den. Du vil ikke få den av vin, men det beste vil jo være, jeg kan ikke sitte og frikjenne... Det ene eller det andre. Men min gift er helt klart vin. Det er det. Fordi jeg liker det bedre enn noe. Du og Anette, vi diskuterte jo det her om dagen. For dere går rundt på disse Garmin-klokkene, torker færesta, sjekker stressnivå og alt noe sånt. Du mente du hadde et utslag på at hvitvin slo ut mye mer positivt dagen der på enn rødvin for din del? Jeg tror ikke vi skal si positivt, jeg tror vi sier mindre negativt. Nei, nei, si positivt. Det er min kropp, det er ikke sikkert at andre har den samme erfaringen, men for meg er det kjempestor forskjell på om jeg, altså hvis jeg drikker ett lite glass vin, så har det ikke noe å si uansett. Men la oss si vi er på to-tre glass vin da, så vil kroppen min drive og stresse gjennom hele natta etterpå i mye større grad hvis jeg drikker rødvin enn eller rosevin faktisk. Og den observasjonen har jeg sett mange ganger. - Flere også. - Så det er ikke sånn at det skjedde en gang og dermed har jeg konkludert. Det har jeg sett veldig mange ganger, så det er helt tydelig. Så det er et eller annet forskjell der for meg, men det kan være annerledes for andre. Disse reaksjonene man måler, disse trackene, de er veldig individuelle. - Riktig. Jeg har også en anekdotisk erfaring fra det at rødvin og øl, Det blir en ordentlig seie dag rett på, men med hvitvin, bobler og noe gin tonic, så blir det ved det. Det er oppe i ringene å kjøre på noen calisthenics. Jeg må nesten nevne det. Jeg har en venninne, en veldig kul mamma i Klassen til datteren min foreslo en spin-off fra boka mi "Hva og når skal vi spise?" Den skal da hete "Hva og når skal vi drikke?" - Ja, det er verker 100% - Ikke sant? Og det skal jo da være en sånn humorbok. Så vi har drevet oss til å sende litt tøysete meldinger til hverandre av og til, og at vi driver og gjør research til denne boka. "Hva og når skal vi drikke?" Skal i hvert fall ikke drikke det da, nei. Det er helt perfekt. Vi anbefaler ikke alkohol i drykking. Men hvis du først skal gjøre det, så anbefaler vi i hvert fall denne gin og denne hvitvin. Ja, ikke sant? Hvordan optimalisere? Vi har også begynt å lage en sånn vinklubb på Næssaden. Det er noen damer som dannet en vinklubb under pandemien for å overleve sosialt. Vi har også laget en regel, eller vi driver i hvert fall å snakke litt om at vi skal lage oss en regel om at vi skal møtes tidligere. For trikset er, hvis du skal drikke noe, så er det bedre å gjøre det tidlig, sånn at du kan forbrenne alkoholen før du går og legger deg. Hvis du gjør det i søvnen, så ødelegger du jo søvnen. Så trikset er og finne noe som ikke stresser kroppen så vanvittig mye, og så kanskje drikke litt moderate mengder av det, og gjør det tidlig. Så går det fint. På folkemyndighet, klin til tidlig, kjør på, ikke kjør en omvendt progresjon. Ja, så egentlig burde det kostrådet ikke være at alkoholinntaket skal være så lavt som mulig, det burde være at alkoholinntaket skal være så tidlig som mulig. Et kostråd med alkohol. Ja. Da kommer jeg til å få så mye pupper. Da satt du der på Wolfgang B og snakket fra om alkoholdrikking. Jeg ser innboksen min nå. Nå kommer det. Det står Mari Kolby, sånn strek, ultraprosessert mat, sunne drinker. For det sunneste drinken, så vidt jeg har skjønt, det må jo være faris og vodka. Eller sodavann også. Det kan jo ikke være noe sunnere å få i seg her med tegnene. - Ja, drink? - Ja. - Du tenker på hvis det skal være en spritbasert greie? - Ja, vi skal ha sprit, ja. - Jeg tror ikke jeg skal si at noen som helst drink er sunne. - Nå får de salt og alt mulig, det er kjempe masse væske også. - Ja, ikke sant? En kjelde til mineraler. Kan vi sette på det? Jeg har en kilt. Det er veldig populært med leskedrikke med influenser. Kanskje du skal lage en litt jordnær skinny bitch. Kanskje en vodkaversjon. En vodka med faris, det må jo smake forferdelig. Nei, nei, nei. Den er faktisk kjempegod. Er den det? Den skal si kjempegod. Det som er underlig, jeg stod i et helt bryllup når jeg oppdaget farisvodka. Første gang. Da var jeg 27-28 år. Jeg var helt i fyr og flamme, for da har jeg vært på fylla i ti år i livet mitt, og drukket cola, vodka og alt det drite her, sånn sprayt, brukt brus da. Så da har jeg funnet ut at Faris Vodka er fremtiden, og da sto jeg til et bryllup i barn og fortalte folk at de ikke skulle bestille det de skulle ha, de skulle prøve. Jeg sto der og promoterte Faris Vodka i hele det jævla bryllupet. 28 år gammel løk står her og skaffer. Fikk du omvendt noen? Ja, jeg gjorde det. Det er så underlig at det du er opptatt av i 20-årene at det ikke skal smakes alkohol. Så det smaker jo egentlig bare faris, og så glir det rett ned, så det blir fryktelig fort full da. Ja, det er det man er opptatt av i 20-årene. I 20-årene. Hva er man opptatt av i 40-årene da? Klassisk stil? Nei, ja. Holde glasset riktig? Nei, altså det vi har blitt opptatt av, det er min vinklubb, er jo å drikke litt bedre vin. Vi sier hvertfall at vi skal drikke litt mindre av den. Det er hvertfall det som er utgangspunktet. Ofte så klarer vi det også, og noen ganger så klarer vi det ikke. Men hvertfall litt mer kvalitets foran kvalitet. Og det er jo faktisk litt gøy når du avanserer til at du begynner å virkelig smaker på ting, og prøver å utføre litt på det. Da får du en ny dimensjon. Kunne jeg, som et videoprosjekt med Garmin-klokke, kunne jeg tatt et stresstest på hva er det som en to dager med beinhard ultraprosessert mat og nattmat, bare søppelmat, nesten sånn supersize med dokumentaren, hvordan det står opp mot hvis jeg kjører en grisefylla med sprit og vin, om det er faktisk synergier av stressnivå og sånn påkjenning på kroppen. Ja, altså det du vil jo helt klart få utslag på begge deler der. Hvis ikke så er du jo ikke menneskelig, holdt på å si. Hvis ikke begge deler hadde virkelig slått ut på stress og søvnkvalitet og sånne ting. Men det ene versus det andre, det vet jeg ikke. Men det er ganske tydelig det at å spise... Dette er jo informasjon som torkelferder blant annet har samlet inn. Men også som jeg ser tydelig på meg selv, at hvis jeg sitter og spiser et eller annet dårlig mat, potetgull og sånt sent på kvelden, så sender det kroppen inn i skikkelig høyt stressnivå, ja, absolutt. Men det gjør også det å drikke alkohol. Så det verste er vel det kombinasjonen. Det er blant annet det verste. grandiosa spising mens du er småfull. Klokka to, halv to bitsen. Så godt du ikke hadde sånn tracker på deg etter at du spiste den grandiosa bitsen halv to. Det er grunnen til at jeg ikke har den trackeren på meg. Jeg er litt for glad i tall og tabeller og statistikk. Hvis jeg skulle begynne å mate inn min stressnivå i disse dager, så ja, det hadde blitt interessant. - Ja. - Ja, men den boka kommer, alkohol. - Nå skal vi drikke, jeg skal ikke love at den kommer, hvis den kommer så blir det sånn humorformat, så jeg tror jeg må ha lang tid på den researchen. - Da kan vi jo deilig bare smyke opp denne her når vi først er inne på bok, se på dette deilige her. Har du vært klar på hvor deilig det er å ta på den forskjellige, for det som hører på, så holder jeg da den nye kokeboka til Marit opp her. nydelig stykke visuelt arbeide på både, skal vi si, sånn bok, sånn estetisk og kvalitetsmessig. Og da har vi ikke begynt med innsiden engang, men det ser utrolig fin ut. Ja, jeg synes den er utrolig vakker, og det er ikke mitt verk, men det er jo noe av det som er gøy da, når man allerede har skrevet en bok som gikk veldig bra, så er jo selvfølgelig forlaget litt mer villig til å akseptere mine premisser. Så vi kan lage den der kokboka. Hvis jeg kan se på en foregård som blir sånn der, ja, Marit, hvordan går det? Det går kjempebra. Har du tenkt noe på en ny bok, eller? Ja. Vi master ikke, vi bare lurer vi. Jeg tror de er ganske fornøyd, for å si det sånn. De har ikke byttet masse på en bok nummer tre. Men i hvert fall når jeg skulle lage den kokeboka, eller jeg og Hanne, søsteren min, vi bestemte oss for å lage den sammen, så var det ikke så vanskelig å overtale forlaget til å si at det er Darling Clementine som skal ha design på den boka. De skal få lov til å gjøre akkurat hva de vil. Mhm. og de skal ha et godt budsjett. Så det ble sånn, og da har vi egentlig stort sett etterlevd det hele tiden at det var de som skulle få lov til å bestemme så har vi selvfølgelig fått lov til å si noe om hva vi liker og ikke liker men det er de som har bestemt så vi fikk for eksempel et par forslag til den forrige så fikk vi det i blått og så fikk vi det litt sånn rød-orange så var jeg litt sånn, nei, kanskje den røde-orange var litt fin jeg tror egentlig vi har mest lyst på den og så sier de, nei, det må være blått så de bare kjørte gjennom og den ble veldig fin jeg er veldig, veldig fornøyd med med stilen og designene, jeg synes bare den er kjempe, kjempeflott. Så la oss da, i junglen av kokebøker, hva skiller Mark Holbis sin kokebog ut fra det gemene hopp? Ja, dette her var jo i utgangspunktet så var det jo egentlig for min som heter jeg skrev den første boka mi så snakket vi om kanskje du skal ha oppskrifter også det er rett og slett du skal spise du skal spise råvarubasert mat, ja vel, hvordan gjør man det skal vi da ha oppskrifter i den boka men så fant vi ut at det ble for mye og vi ville rendyrke det faglige den gangen så allerede fra jeg skrev den første boka mi så har jo den en kokebok ligget på en måte i planene da Og så visste vi ikke helt hva denne kokeboka egentlig skulle være for noe. Til å begynne med ville jeg på en måte vise hvordan folk kan lage råvarebasert mat, og at ikke det trenger å være vanskelig og slike ting, men også på en måte ha vekt på disse næringsrike råvarene og slike ting. Så tenkte vi på en måte ta litt utgangspunkt i hva er det vi bruker av oppskrifter da. Og så etter hvert så vokste det frem en sånn idé om at nei, vi skal faktisk rendyrke det enkle. Fordi vi fant ut at disse oppskriftene oppskriftene som vi egentlig hadde samlet og hadde lyst til å ha med, de skilte seg veldig på vanskelighetsgrad. Noen var veldig få ingredienser, veldig enkle, få trinn, mens noen var mye mer avansert, og kanskje med mer avansert bruk av råvarer og sånn, ikke sant? Du må først hente, du må få tak i kyllinglever, og du må liksom... gjøre litt sånn innsats. Så først la vi de en 2-0-del av boka, på en måte, sånn siste del av boka, men så fant vi ut at, nei, vet du hva, nå rendyrker vi det enkle. Fordi jeg har også fått så utrolig mye signaler om at folk trenger hjelp til å bare komme i gang og begynne å spise råvarebasert mat. De vet ikke helt hvor de skal begynne, eller mange vet ikke helt hvor de skal begynne. Ja, hvis ikke jeg skal kjøpe disse industriproduktene, hvor skal jeg begynne enda? Så tenkte jeg at det er liksom den... Det er de som trenger den der livbøyen der. Det er de vi skal anvende oss til først. Men selvfølgelig også alle de som er gode til å lage mat, men som trenger at det går fort i hverdagen, og trenger bare ny inspirasjon. Hva skal jeg lage til middagen? Vi kjenner jo den følelsen alle sammen. Plutselig er det akkurat som om det er helt tungt i hodet. Selv om man har laget mange, mange titalls middagsretter, mange ganger står man der og bare ... «Jeg vet ikke hva vi kan ha til middag, for jeg husker ingen middagsretter». Det er helt røyt hvordan man kan få jernteppene å stå på butikken og ikke ha forberedt deg på å du skal kjøpe inn. Ikke sant? Og det er nesten der den boka er en sånn livbøy, for da er det en del retter som er sånn «Ok, jeg kan lage den retten der, da trenger jeg det og det og det, resten har jeg hjemme». Det klarer man å ha i hodet. Du trenger ikke ha handlelist, du trenger ikke ha planlagt, du kan bare raske det med deg. Og så kan du gå hjem og lage den retten som er så enkel at du heller ikke trenger å slå opp i kokeboka gang nummer to. Så det er det den kokeboka tilbyr, men så tilbyr den på en måte... Altså den har jo... en veldig tydelig utgangspunkt i at det er råvarerbasert mat. Den tar liksom ikke utgangspunktet i Tordia-lefser og sånn, når man lager mat, så den tar utgangspunktet i råvarer. Og så er det noe den tilbyr også på en måte litt sånn helhetlig filosofi og tankegang rundt hva er det vi skal spise. Denne råvarebaserte maten, ja, hva er det for noe da? Er det avokado, kikherter og granatøppel og skampi? Nei, det er ikke det. Det er de norske råvarene, ikke sant? Hva er det vi kan lage på norsk ressursgrunnlag? Hva er det de norske bønnene lager til oss? Det er det vi i Norge skal spise. Og at Da må vi lage mat av den typen råvarer. Den har også et politisk budskap som handler om å ta vare på norsk matproduksjon og selvforsyning og slike ting. Vi er jo ferdige med å miste det helt i Norge. Du har jo hatt Anders Nordstad her på podden. som er veldig tydelig på det at vi går i feil retning, og vi har gjort det mange, mange, mange ti år. Vi mister jo matvaruprodusenter i Norge, og da snakker jeg bønder, det er jo de som faktisk lager maten vår. Vi mister jo bønder hver eneste dag, fem om dagen. Gårdsbruk blir lagt ned. Det er jo helt gaskap. Altså jeg kjenner, er det noe som virkelig skremmer meg, så er det det der altså. Og det er jo et... kjempestort som beredskapsproblem at vi har så dårlig selvforsyning i Norge så vi prøver å, vi snakker jo fram bønn og de råvarene de bruker og håper at folk kan virkelig gjenoppdage det da, gjennom å bruke den kokoboka der Det er strålende og det er jo på samme sted at selvforsyningsgraden i Norge skremmer meg også og det at vi ikke lager barnehengere skremmer oss også på så god virke på den makroparaplyen da, men til det første så er det jo det er jo ofte sånn - Det er mange skyldige her. Det er alltid fristen å gi valen rett til politikerne og begynne å regulere, men så er det sånn, butikknæringen også gjør det jo fryktelig vanskelig for oss å nesten bare identifisere hva, i et hurtig valg, hva er det som på en måte er norsk, og hvorfor er den internasjonale, kan den være billigere enn det norske, og er det virkelig noen poeng å importere dette når vi allerede har det norske produktet, de tingene her, som er jævlig plagsomt. Ja, det er jo helt høl i huet at vi har, altså du kan gå inn i en eller annen disk på Rema, og så kan det ligge kjøttstykker fra Namibia, side om side ved kjøttstykker fra Norge, og så ser pakningen klisslik ut. Jeg synes jo ikke det skulle vært lov, for det krever alt for mye av forbrukeren for å orientere seg på hva er det jeg vil... hva er det jeg vil kjøpe? Og ofte, den skriften er jo så liten, og du må jo lete etter den. Og nå begynner jeg å komme i den alderen, og jeg må liksom, jeg må justere. Så på et eller annet tidspunkt, så må jeg ha med meg lesbriller i butikken. Ja. Og da blir det veldig, veldig vanskelig. Og det er veldig mange av oss i befolkningen som faktisk må det. Vi kan ikke gjøre det så vanskelig for forbrukerne våre. Jeg skjønner ikke at vi i Norge skal importere kjøtt til det hele tatt. Så lenge vi har så mye bra produksjon av kjøtt i Norge, så kunne vi... Hvis vi produserer for lite... så får vi heller oppfordret norske produsenter til å lage mer. - Det er en annen ting også, det er på korn siden også at vi importerer veldig mye når vi kunne spist mer av norske kornsarter som er av litt grovere kalibre. - Ja, vi importerer veldig mye korn i Norge, og det burde vi også være ganske redde for når vi for eksempel, store deler av kornimporten vår er jo kommet fra Ukraina. Også mye fra Tyskland og USA og sånn. Men så har vi jo sett det de siste, sett mange tilfeller av det at når land som er store eksportører av store matvarugrupper, når de plutselig har for dårlige avlinger, så skrur de jo igjen. Da stopper de importen, ikke sant? Så sier de, ja, men nå har avlingene vært så små at nå har vi nødt til å sikre vår egen befolkning. Så hva skal vi gjøre da når de landene vi er vant til å importere fra sier at, ja, men dere får ikke importere noen korn av oss. Nei vel, det var jo synd da at vi har mistet bønnene, at vi har lagt IKEA-baruhus på matjorda, at vi har mistet kompetansen vår, for det handler jo om det også. Hvis bønnene slutter å produsere mat, så forsvinner også kompetansen. For hvordan produserer vi egentlig mat i Norge? Det er jo ikke det samme å produsere mat i Trondheim som det er i Brasil, så dette er jo kunnskap som vi har nødt til å bevare. Så det gjelder jo korn og det gjelder flere matvarergrupper, ikke sant? Vi kunne spist, vi kunne produsert veldig mye mer. Dette her er jo tallet som ikke jeg kjenner i detalj, men så nå gjennom jeg egentlig bare Anders sine tall, men jeg mener det er han som har sagt hvertfall at i Norge så har vi mer jordbruksareal per innbygger enn det de har i Tyskland, men de har mye mye høyere selvforsyningsgrad i Tyskland enn det vi har i Norge. Og det er fordi at de har en strategi. Det er en nasjonal strategi på å være... Jeg vet ikke helt om de har en sånn på mest mulig, eller om de har en prosentandel, eller hvordan det der egentlig fungerer. Men vi kunne jo også, for eksempel i Norge, vi kunne jo vært selvforsynt på potet. Det har vi jo vært før. Vi har jo produsert ekstremt mye mer potet enn det vi gjør nå, og vi har vært selvforsynte på det. Og nå produserer vi veldig mye mindre, og spiser veldig mye mindre, og en større del er importproduksjon. Det er jo helt meningsløst. I Norge kan vi dyrke potet helt opp til, altså langt nord i Norge kan vi dyrke potet. Så da må vi også, da må vi, ikke sant, Premisser, grunnpremisser igjen. Vi må ha selvforsyning som grunnpremiss, og så må vi da anbefale å spise den maten som vi kan produsere i Norge. Så da blir det jo så kokodå, når vi nå så lenge har hatt kosteråd, hvor poteten liksom ikke har fått være med i det gode selskapet fem om dagen. Det var jo noen som bestemte det på et tidspunkt, at poteten i Norge skulle ut av fem om dagen. Og det var jo ikke enighet den gangen i Nasjonalt rådet for ernæring om at det skulle være sånn. Men sånn ble det. Og da tenker jeg at poteten fikk jo litt sånn den helsebevarende potensialen ble trukket litt sånn i tvil. Jeg tror ikke det har vært bra for potetkonsumet i Norge. Ja. Så jeg mener at den må vi gjennopprette, den potetspisingen i Norge, for det er noe av det vi virkelig kan produsere masse, og som kan utgjøre en stor del av kostholdet. Næringsministeren kommer jo hit om ikke så altfor lenge, så det kan jo fyre og gåre et par, for jeg tror det med beredskap og selvforsyning ligger under næringsministeren, mener jeg husker jeg. Ja, det vet jeg ikke. Jeg er alt for dårlig på sånne politiske systemer, så det er noe jeg må virkelig forbedre meg på, finne ut på hvordan man, eller sette meg bedre inn i det. Men absolutt, spør om det, for det er jo veldig interessant hva slags tanker, eller hvordan går egentlig samtalen der nå? Jeg tenker jo at egentlig så skulle det vært en sånn konstant alarm som står på der nå, som liksom blinker, altså selvforsyningslampene, de har blinket så lenge. Det her er jo, det er kritisk for nasjonen Norge, mener jeg da. Det er noe man ofte kaller populismen og politikere bare iverksetter populære tiltak som som kanskje er opinioner uenige, så er det populisme med en gang. Ta det til denne skoleeksemplet, da har vi fått en sånn, er det en ny kunnskapsminister, eller har du sett det, hun, jeg kan ikke huske navnet på, som da sa, først hun sa, nå skal vi få en mobilfri skole. Det var et sånt hjertesukk hos det norske befolkningen, altså norske foreldre, jeg er helt sikker på, at endelig, og det er sånn man kan jo. Jeg mener du et lettelsensukk? Hva sa jeg for noe? Ja. Ja, du sa hjertestøy. Jeg bare lurer på hva du legger i det. Så du mener at endelig får vi en mobilfri skole? Yes, endelig skjer det noe. Vi har jo sett alle sånn, vi har små og blant på skolen, hvordan her iPad-helvete fungerer. Men det er vel ikke det, de skal vel ikke ha iPaden ut av skolen igjen? Forhåpentligvis er det jo kanskje en... Forhåpentligvis en starten på det da. Ja, så skal vi si en selvregulering av iPaden. Men mobilen er jo også et fremlement. Det er jo hele den her skjermbruken i skolen kommer til å liksom... en erkjennelse nå, og folk også er klar for en endring der, og det er jo sånn her med vi skulle jo tro kanskje at det skulle vært en valgkampssak det her med at vi må jo ha mat oss selv når krisen inntreffer, at en politiker hadde gjort dette sin fane sak eller parti, altså som bare har typ at vi skal, det viktigste for oss nå er at vi har nok mat når krisen inntreffer og vi skal sørge for at selvforsynsgraden vår kommer opp i, jeg vet ikke hva som er en europeisk standard, 60-70? Det vet ikke jeg heller egentlig. Vi er jo på under 40% nå da. Jeg leste at Sverige hadde ligget, jeg tror de lå nesten opp på 80% før de gikk inn i EU. Og så har deres selvforsyningsgrad dalt etter det, for dette har man på en måte hatt den der slags tryggheten av at dette var en union. Så nå er Sveriges selvforsyningsgrad lav også. Men jeg vet ikke, det må man spørre noen andre om, hvor høy kunne den egentlig vært i Norge? Men jeg er helt sikker på at den kunne vært over 50 prosent. Den kunne sikkert vært mye høyere enn det også. Jeg vil tro at den kunne vært høyere enn det også, men det er litt avhengig av hva er det vi faktisk spiser da, ikke sant? Men da må man jo se på, må man utnytte alle ressurser igjen, og så må vi ha beitedyr i utmark, og så må vi ha vi må dyrke gress og fore det på dyr der vi kan det, og liksom hele tiden utnytte disse områdene, så må vi dyrke dyremat der vi ikke kan dyrke menneskemat, og så må vi dyrke menneskemat der vi kan, og så må vi ikke legge varehus på matjorda og alt det der greiene der. Så hvis vi hadde optimalisert de systemene der, så ville jeg jo tro at vi kunne hatt en ganske høy selvforsyningsgrad. Og 40% er jo helt uakseptabelt. Det er jo så lavt. Jeg tror det er enda lavere, 36-37 eller noe sånt. Vi har mat en tredjedel av menneskene. Ja. Det er det helt greit å tenke på. Så er det da næringsministeren eller politikeren man skal bare kaste ball til automatisk som det er, sitter i perioder og egentlig bare følger et slags, hvis det er mye ståheide i mediene og folk roper om det og det er mye temperatur på det, så kan det hende at det skjer endringer. Er det byråkratene som på en måte er med inn og blander seg inn her at vi skal ha en viss import og vi skal importere disse tingene og at det skal være en mix av det, at vi skal være en del av et sted globalt, er det PS-system, eller er det behandelsenæringen som skor seg på å importere produkter som de vet vi kommer til å kjøpe, og prissetter de mye lavere enn enn norske produkter for eksempel. Det er antageligvis en kombinasjon av flere ting, men dette her er ikke mitt domene. Jeg er ikke god på disse systemene her, rett og slett. Jeg vet ikke hvor det er det sviktere, men jeg tenker at dette her er noe som skal helt opp på toppen. Det burde være et veldig viktig sentralt anleggende, om vi har produksjon av mat eller ikke. Nå er jeg heller ikke en som driver og leser statsbudsjettet og setter meg inn i alle disse store tallene og Sånn som jeg sikkert burde gjøre, men jeg har lest et eller annet om at jeg tror at det norske forsvaret har fått veldig mye økt bevilgninger på det nye statsbudsjettet. Så det er ikke sånn... Vi må jo fore i soldatene da. Vi er med forsvar, men ikke noe... Hvis argumentet er at vi har ikke penger til å redde landbruket, ja vel, hvorfor har vi da penger til... Hvorfor har vi så mye mer penger til forsvaret for eksempel? Altså forsvaret er beredskap. Vi skal selvfølgelig ha det, men matproduksjon er også beredskap. Vi har jo 1000 milliarder til å bygge togbane fra Bodø til Tromsø, som er det det kommer til å koste ifølge slusseriombudsmannen, så det er jo tydeligvis penger her. Ja, det er jo bare sånne komprioriteringer. Jeg tenker jo at det er noen ting her i samfunnet vårt som ikke skal være lønnsomt, altså som skal være bare, det er en utgiftspost som vi er nødt til å ha, fordi det er det som er forenlig med å ha en fungerende stat. Vi har jo for eksempel som et forsvar, vi må ha infrastruktur, vi må ha skoleutdanning, vi må ha helsesystemer og sånne ting, og de er jo ikke lønnsomme per se, det er jo utgifter hele tiden, men så skal de selvfølgelig driftes best mulig. Og det samme er med matproduksjonen vår, det er jo ikke gitt at den skal være lønnsomt per se. Kanskje vi må ha noen andre systemer for å sikre at vi har matproduksjon i hele landet vårt, uansett, fordi det er en del av beredskapen vår. Så jeg tenker jo at vi må ha en sånn stor statlig redningsoperasjon for landbruket og få tilbake matproduksjon, altså få tilbake veldig mange av de matprodusentene som har kastet en håndkle langs med veien, da. For det store makropoenget her, tenker jeg, er jo sånn at vi har outsourcet stort sett alt det vi kan outsource av tjenester, spesielt skal vi si nordmenn, outsourcer til alt fra byggarbeid, håndverk, tjenestenæringen, til at vi importerer oss fri fra våre egne problemer. Så import og outsourcing har blitt en sånn eim at vi bare... Vi evner jo ikke, vi har jo ikke nødvendigvis byggekompetanse på hvordan vi skal... Vi vil outsource og importere oss ut av alle problemene våre, både mat, arbeidskraft, tjenester, til at vi sitter igjen med hva vi faktisk til slutt kan, og hva vi faktisk lager og har. Ja, ikke sant? Det er jo litt sånn... eller ikke bare litt, det er jo veldig korttenkt, for det er jo akkurat det som du sier, det er jo også det der med kompetanse og kunnskap. Vi mister alt det på veien også, og da har du ikke bare skaffet seg det igjen, når man finner ut at, oi, dette fungerte visst ikke så godt lenger. Nå er vi jo avhengig av å ha det og det og det i Norge også. Vi må ha vår egen, hva skal man si, forsyning av disse varene og tjenestene, og da trenger vi den kunnskapen. Hvordan skal vi skaffe oss det igjen da, når vi har mistet det langs med veien? Så en interessant ting jeg fikk lov til å være med og se på at boka min ble trykket på et norsk trykkeri faktisk, fordi den kokeboka da, solgte veldig fort og veldig mye, og dermed så fikk forlaget det litt travelt med å sørge for at vi hadde nok kokebøker til jul. Og vanligvis så trykkes disse her i Litauen, men da trykket de noen i Norge for å være sikre på at de skulle få nok. Og da fikk jeg lov til å dra og se på, på et av landets trykkerier. Og da snakket jeg mye med de folkene som jobbet der, og fikk jo lære litt om norsk trykkebransje, og hvordan den er jo også en sånn truet bransje. Altså de trykker jo fortsatt mye, det er jo mye som skal trykkes med sånn reklame og sånn, så det surrer og går, og en del norske tidsskrifter og sånn, men dette med bokbinding, der er det jo nesten ingen igjen som gjør det. Så hvis vi da trenger egen bokproduksjon i Norge, så har vi egentlig ikke rustet oss for å ha det i fremtiden. Så da fikk jeg plutselig en ny kjepphest, at jeg tenker at jeg skal jobbe for mer trykking av bøker i Norge, for å Det handler igjen om å bevare den kunnskapen og de arbeidsplassene og disse tingene. Hvis prisforskjellen er veldig liten, hvis det egentlig er veldig liten forskjell, så tenker jeg at da må også verdier få lov til å spille en rolle i avgjørelser. Hvor er det vi skal trykke bøkene hen? Hvem er det som skal produsere det og det for oss? Hvem er det som skal sørge for at vi har det vi trenger for at samfunnet vårt skal gå rundt i et EVS-perspektiv? Ja. Jeg er helt enig, og det er en ny South Park-episode som eksisterer, og dette snakker vi om i USA også. Og jeg tenker også, relevant til Norge, hvor de kommer opp, det er en krise i Colorado, hvor Alle skjønner at det er ingen som kan noe lenger. Det er ingen som kan gjøre noe lenger. Ingen som kan fikse noe lenger. Det er han ene håndverkeren i byen. Han blir helt oversømt av folk som kan. De har advokater. De kan programmere. De har podcaster. Det er bare folk som driver med moderne yrker. Og så er det noen som faktisk kan lage og skape og fikse noe lengre. Vi har jo egentlig outsourcet alt det heter Østeuropa, bygningsarbeidere, håndverkere, og det er hele den kunnskapen der, også hvis det går for langt, så forsvinner jo den arbeidskraften tilbake til Østeuropa, til andre typer land, og så står vi hjemme og spør hva slags kompetansene vi har på disse tingene her. i fremtiden, og vi er jo oppå til en generasjon som ikke vet hvordan vi skal skifte dekk på sykkelen vår, vi vet knapt hvordan vi skal skifte dekk på bilen vår, vi outsourcer alt som er outsourcer, mens vi har da typ min generasjon har da våre foreldre, da gjerne kanskje far, som kommer da og fikser ting i heimen, pusser opp, maler fikser, skrur, kommer med hvert en kassa, det er sånn og den generasjonen der som tar vare på ting og fikser ting der er det et sånt tapt greie fordi vi elsker å outsource hva faen alt i livet da Ja, absolutt. Jeg savner mer diskusjon om verdier, ikke bare inntjening og profit. Det blir litt det samme med maten også. Vi må ta vare på disse verdiene, ikke bare jage profitt hele tiden. Jeg har en bok i rett og slett da. Ja! Da er jeg spent. Dette her spør selvfølgelig for en... Det er en idé fra en venn. Så det er en oppskriftsbok for dating. Og det tenkte du at jeg skulle skrive? Ja, det tenkte jeg du skulle skrive der, for det er sånn der det var... Hva og når skal vi date? Hva og når skal vi date og spise? Hva skal man diske opp med en slags meny middag hvis man inviterer noen hjem på en date? Det er et eget segment som jeg vet ikke om noen har dekket i kokkebransjen enda. Nei, ikke sant? Ja, men... Du tente ikke helt på den. Nei, nei, nei. Jeg vet ikke helt. Jeg må tygge litt på den ideen der. Men du kan jo gjøre masse research, du kan jo ikke det. Ja, jeg kan i hvert fall lage biff. Så der stiller jeg stert. Men jeg tror at egentlig så vil jo de fleste... De fleste vil jo bli litt charmert av at noen har giddet å tenke, handle, planlegge og gjennomføre. Det å faktisk lage mat til en annen person. Det holder det. Ja, men da kan du ikke være granjosa da. Du må jo lage mat fra råvarer. Du får ikke mye stjerner i bukka å steke en ferdig pizza. Nei, sånn helt utadet blå, en breiflab med litt safranrisotto, det er ikke så gøy. Det burde gå hjem. Men jeg kan kjøtte en god, hvis du får tenning på det her senere, Så må du bare sende meg en melding, så køtter vi en god del på det her. Ja, selvfølgelig. Jeg har ingenting å gjøre, så jeg bare venter på hvilke flere bøker jeg kan skrive. Ja, jeg kan bidra med det jeg kan bidra med. Nok om det. Det er en ting jeg sitter og venter på. Vi begynte med debatten her. Og det snakket vi litt om når vi spiste lunsj her et sted også, at der gjerne media er veldig snar uten mye å oppleve, gi merkelappet på hvem som er fagfolk og hvem som er influensere, eller hvem som bare er forskere og så videre. Det er som du nevnte også, Maja Skogstad, er næringsbama, at måten hun også blir presentert på som influenser, kanskje en gründer mer enn en fagperson. Og tilbake til det som var det som spesielt, jeg fikk jo ikke følte opp det, men du også ble invitert til debatten som som en slags kjendisfaktor. Som er jo bare helt sinnssykt. For meg er det helt absurd. Og at noen da tenker at ja, da får hun sikkert lyst. Har du møtt meg? Det var jo ikke sånn at jeg ikke ville være med på trass. Det passet rett og slett ikke. Så jeg... man hadde jo kunnet klare å omprioritere på ting hvis jeg syntes at det var veldig viktig. Men da blir liksom det premisset da at ja, men vi vil gjerne ha litt stjernefaktor, så skulle liksom det få meg til å få lyst til å stille på debatten. Det synes jeg er litt sånn pussy. Men det du skrev på Instagram, som jo er en... En veldig interessant ting du nevner her, at du skrev det er viktig å huske at debatten på NRK1 er et underholdningsprogram og ikke et opplysningsprogram. Hva mener du med det? Nei, det er jo det at ifølge min erfaring så er det jo ikke sånn at redaksjonen prøver å lage et program som skal opplyse seerne mest mulig. Det er ikke sånn at seerne skal sitte igjen og føle at de har blitt litt klokere. Fordi at hvis det var hensikten, så hadde de regissert disse programmene på en annen måte. Da hadde de forsøkt for det første å prøve å finne ut av hvor er det uenigheten ligger. Har vi noe felles ståsted her? Kan vi da... Kan vi blinke ut hva det er som er uenigheten? Kan vi diskutere det? Kan vi debattere den uenigheten? Det er jo ikke sånn at deltakerne faktisk får lov til å debattere med hverandre. Det er jo ikke sånn at man kan ta ordet og korrigere hverandres påstander, for eksempel. Så det som skjer der, og det er jo regissert sånn, jeg vet ikke hvorfor, men det er i hvert fall... Det er i hvert fall ikke hensikt til at man skal prøve å komme til bunns i hva er problemstillingen her. Så det som skjer er at man får fra den ene siden så får man påstander, og så får man påstander fra den andre siden, og så får man ikke korrigert hverandre. Så da er det jo ingen som blir noe klokere. Ikke? Jeg tror at det var, eller ikke bare tror, jeg vet jo også, jeg har jo fått veldig mange tilbakemeldinger på det, at folk satt igjen etter det debattenprogrammet og var bare mer forvirra. Hva er egentlig greia her? Er det noe der i det hele tatt? Hvem skal man høre på? Altså man blir på en måte, i denne settingen da, blir man på en måte tvunget til å ta en side. Ja, men jeg vil tro på helsemyndighetene ved helseryktoratet. Eller jeg vil tro på de som utfordrer dette her. Så Og så er det disse tingene med når du da innleder dette programmet med en komiker som skal debattere en fagperson. Og med de spørsmålene som ble stilt, jeg synes bare at det er så tydelig at dette handler om underholdning og ikke god opplysning. At man ikke prøver å virkelig grave i et faglig tema og se hvordan vi skulle få folk til å lære litt mer. Ja. Og det var også det samme da jeg, den gangen jeg var på debatten, så ønsket jeg, jeg ønsket meg for det første en annen fokus, fordi at det er Det programmet ble veldig preget av vekt. Og jeg sa jo innledningsvis at jeg synes ikke at dere skal fokusere på det, for dette handler om generell helse. Det handler om veldig mange forskjellige... Da handlet det jo om det der med fast og måltidsrytme, og det der med å la kroppen få pause for maten og sånn. Og der er det veldig mange forskjellige typer helseeffekter som man ser av det, men det handler om grunnleggende generell helse, ikke sant? Ja. og la kroppen få lov til å få tid i en modus hvor den driver å reparere over likeholder, og det kan jo da hjelpe på alle mulige forskjellige slags helseproblemer, også ikke minst forebygging. Og noe av det som jeg har sett veldig tydelige eksempler på, er at dette her handler mye om det der med fordøyelse, matintoleranser, og så fordøyelsesproblemer, ja, slike ting. Så jeg sa, kan dere ikke fokusere på det da? Og så får jeg noen fagpersoner som kan noe om det, til å snakke om det. Nei, det kunne de ikke, for da ble problemet at folk var enige. Så det kunne vi ikke snakke om. Så kunne vi ikke ha en case som handlet om dette med fordøyelsesproblemer og måltidsrytme og sånt, for da hadde man blitt enige om at ja, dette ser ut som en god idé. Vi måtte ha motsetninger her. Vi måtte ha folk som var uenige. Så da ble det jo sånn at det fikk et vektfokus, og så dro de inn en case som var veldig ekstrem. En person som hadde spist bare en gang om dagen, på en måte for å skape en slags sånn... oppfatning om at dette her er noe veldig ekstremt. Jeg fikk i hvert fall den oppfatningen om at det var det man prøvde å gjøre, og så skal man da sette fagpersoner opp mot hverandre, og så er det om å prøve å få dem til å krangle litt. på direkten og egentlig blåse opp uenighetene. Så dette her fikk jo veldig vektfokus, selv om det ikke egentlig handlet om det. Og så blir det veldig, da blir den diskusjonen igjen veldig sånn fordommende. Ingen satt igjen noe særlig klokere. Og det blir liksom, det er underholdningsgreia som får tromfe her. Ja. Hvor strengt av din erfaring er debatten resissert av hva man både skal si, hva man ikke kan si, for å holde at det ikke skal skli ut, og så videre? I min erfaring så har den vært veldig strengt resissert, men jeg har bare vært der en gang, så så det er veldig lite grunnlag å bygge det på, men jeg fikk jo veldig tydelig beskjed om hva jeg kunne få lov til å si. Jeg ble veldig overrasket over det, det pågikk jo et par dager i forveien, frem og tilbake med sånne research-samtaler med journalister, hvor det da handlet om, ja, hvis du får dette spørsmålet, hva vil du si da? Stopp der, du får klokt, nei, det får du ikke lov til å si, det blir for faglig, nei, du får kutt der liksom, det får du lov til å si. Ja, ok, så vil den personen si det, hva vil du si da? Ja, da kan du få lov til å si det, men ikke det, for det at Så da vil de på en måte styre det, passe på at det ikke blir for faglig, at det ikke kommer noen faguttrykk, og at det ikke går noe utover akkurat det de ønsket at samtalene skulle dreie seg om. Jeg fikk jo vite det at og hvis du går ut over det så kommer du til å bli rettesatt på direkten på en veldig ubehagelig måte for deg altså de ordene, ordrett ja, altså jeg husker jo ikke akkurat ordrett, men så å si det var den beskjeden jeg fikk ikke av programleder men av research teamet da Så jeg var veldig overrasket over det. Jeg lærte jo utrolig mye av det programmet, og hvordan ting faktisk foregår. Så det som også var merkelig i den settingen, for både det programmet som jeg var med på i fjorhøst, og det programmet som gikk nå, var at matindustrien fikk lov til å komme inn og promotere sine ultraprosesserte produkter, og fremsnakke dem uten at noen fikk lov til å utfordre dem på det. Ikke sant? Det var et helt tydelig premiss den gangen jeg var med. Jeg fikk beskjed om det. Du får ikke lov til å snakke om kvalitet på mat. Så vi fikk ikke lov til å innvende noe på det som ble sagt fra industrien der. Ikke sant? Mm. Så igjen så blir jo det da bare en bekreftelse på at disse programmene er regissert for at vi skal ha den biten, og vi skal ha den biten, og den skal ha den biten, og vi skal ikke egentlig her prøve å komme frem til at folk blir litt klokere. De forskjellige blokkene av programmet skal liksom ha hver sin underholdningsverdi da. Nå tenker jeg bare høyt, det der med å sette så klare avgrensninger på hva man kan si og hva man skal diskutere, altså det er jo... at ting skal jo ikke kunne skli ut, og jeg kan se for meg de dyktigste retorikerne, byråkratene, politikerne spesielt, kan jo snu en samtalediskusjon til å handle om noe helt annet for å komme seg unna ting. Jeg skjønner jo det, men da har vi jo også en overstyr, en programleder som Fredrik Storberg, som fint evner til å styre den samtalen uten at man trenger å... For det er jo liksom... det som gjør en fantastisk podcast ofte, og det som gjør en fantastisk debatt og en diskusjon, og en sosial middag en kveld også, er jo litt uforutsigbare. Man vet ikke helt hva man kommer til å diskutere, og hvor langt man kommer, hvor langt ned man kommer det, og man kanskje ender opp med en konfrontasjon man faktisk ikke kunne se komme. Og når man eliminerer alle disse tilfeldighetene og mulighetene, så blir det en litt stringent samtale som ikke byr på noen overraskelser, og hvor alle parter er forberedt også på hverandres utsang, og kan altså innøve budskap, spesielt hvis du kommer fra en industri hvor du skal få påpekt disse tingene, en politiker, hvis du skal få fram disse programmerklæringene og så videre, så er det Det er ikke et sted hvor du kan få de store overraskelsene. Nei, det er jo ikke det. Det bør man egentlig kunne gjøre i et sånt program. Så bør man kunne håndtere det hvis det kommer opp nye elementer. Og det er jo kanskje der noe av det interessante kan ligge også. Jeg synes også det er litt sinn at viktig poenger der, ikke på en måte blir plukket opp og debattert videre. For eksempel i denne debatten, og det blir jo veldig spesifikt for de som har sett noe, som kjenner problemstillingen, men Simon Dankel han gjorde jo en veldig god jobb med å prøve å hele tiden løfte debatten opp på på det essensielle som jeg har skrevet om, som handler om dette her med hensikten. Vi må se på hensikten med å lage disse ultraprosesserte matvarene. Og så stilte jo han da spørsmål direkte til Kristensen. Har dette blitt vurdert? Og det var da innforstått når dere lagde de nye nordiske kostrådene, fordi han var med i denne komiteen. Og da svarer jo han at jeg vil ikke gå inn i denne profittdiskusjonen, den vil jeg ikke gå inn i. Og da hadde jeg ønsket meg at Solvang hadde plukket opp den. Ja, men da synes jeg nettopp at vi skal diskutere dette her litt, for nå er vi jo ved noe viktig. Ja, ja. Men det er klart det er lett å sitte utenfor og si hva som var galt med en sånn debatt. Så det skal jo egentlig passe meg litt for. Men jeg skulle ønske at det hadde blitt gravd litt mer i det som faktisk var den viktige problemstillingen her. Ja. Det kan jeg skrive under på at når du koker så mest i topplokket og du har en gjest hvor du snakker om et eller annet betent eller noe kontroversielt, så er det nesten sånn mentalt slagmark hvor du bare får min egen del av det. Jeg kan kjenne meg i programlederrollen der og synes Jeg må faktisk se for at det ikke er sluttet å ta opp her nå, for det ikke er mer harddisk plass. Er det fortsatt lyd her? Er kameraene riktige? Ser lyset bra ut? Er gjesten på? Du er tom for rameløsa, skal dere med drikke på gang? Hva er det neste spørsmålet man skal stille opp hvis vi møter veggen her nå? Hva skal jeg følge opp med da? Skal jeg være morsom nå, eller skal jeg vente med det poenget og komme egentlig tilbake til det jeg egentlig hadde tenkt å spørre om? Det er sånn tusen ting som pågår med en gang, så det er slagmarken. Kan du skjønne det fra programlederståsted og redaksjonelt ståsted, at da hvis de lager en mer formatert greie hvor det er vanskelig for for eksempel Fredrik Solvang, og det kommer en kontrær mening av komplisert art, så skal han da prøve å forstå den, ta fem sekunder på og bare ok, skal jeg gå videre på det nå? Skjønte jeg hva han egentlig mente med det eller henne? Det er en sinnssyk øvelse, så jeg kan jo skjønne at de vil formatere og stringe det inn også, men det hemmer jo en spennende diskusjon da. - Ja, absolutt. Jeg skjønner også veldig godt at det er kjempevanskelig å håndtere sånne ting på direkten, men det jeg tenker at når programmet heter "Debatten", og man har den delen av programmet hvor fagfolk skal debattere hverandre, så tenker jeg at det må være mulig å ta ordet og korrigere andres feilaktige utsagn når de kommer da. Og det får man jo faktisk ikke anledning til å gjøre. - Hvis det er gjerne det offentlige står på den ene siden av bordet, så bør det ofte være en utfordrer som får lov til å stille de spørsmålene og argumentere for den siden mot representanter fra myndighetene, sånn som i dette tilfellet med helsedirektoratet eller de som står bak kosterådene og så videre som forsvarer dagens systemer. Så den dynamikken der burde man jo holde ganske åpen for. Absolutt, den burde være en mye større del av det programmet, og da få lov til å la den leve litt fritt i programmet der. Det er en ting som jeg ikke fikk med meg via deg og litt sånn sosialmedelsantall, men det som bare jeg kom aldri helt inn i den, for å si det sånn, det var denne her grøte-gaten. Grøtstriden. Den store grøtstriden. Den nye grøtstriden har jeg kalt det. For meg oppsummert handler det her om at helsevesen og myndigheter stod på sitt at vi må holde oss til industrigrøten som er testet og vitenskapelig trygg på at vi kan gi til barn versus den hjemmelagde grøten som man ikke kan anbefale på noe som helst vis. Var det bunnklangen her, eller? Nei, det var jo, jeg vet ikke om jeg orker å snakke om hele grautstriden en gang på nytt. Du har lagt det bak deg, du, Norge. Ja, jeg har egentlig lagt grautstriden bak meg. Hva var det du handlet om da? Det begynte jo egentlig med en... hvor det handlet om, hvor det var Kabe Rashidi som skrev at vi skulle drite litt mer i barnas kosthold, senke skuldrene litt, at det ikke var så nøye hva man ga til barna. Jeg mener at det var den som blåste det litt i gang, og en av de tingene som var nevnt i den kronikken, var jo dette her med industrigrøt til barna, om det er ikke så farlig om de får denne, babygrøten og så jeg er litt usikker på om det kom som en reaksjon på det eller om det bare kom samtidig i tid så var det jo noen, og da kan du bruke ordet influenser, som gikk ut mot denne industribarnegrøtten og påpekte at den er ikke egentlig et godt alternativ, blant annet fordi at den inneholder så mye sukker. Fritt sukker. Og det er jo ikke tilsatt sukker, men det som er greia er at denne barnegrøtten, babygrøtten, er behandlet med noe som kalles enzymer, som er sånne aktive proteiner, som bryter ned stivelsen i melet til sukker, uten at du har tømt sukker i pakka, men du har brukt enzymer til å bryte ned det som naturlig er i melet til noe som da i praksis er sukker. Så du har ikke egentlig tilført noe mer karbohydrater, men du har skapt fritt sukker av det som var et potensial for det i melet, og det som skjer da er at da blir den grøten mye søtere. Så det her handler jo om det der med å skape industriprodukter som liker så godt at de fortrenger den andre maten. Der er vi der igjen. Det er det som er hensikten til disse ultraprosesserte produktene. Så det var en kritikk av barnegjøten, blant annet spesielt på grunn av det. Og også budskapet var at dette bør foreldrene vite slik at de kan ta et informert valg. Så var det noen kliniske næringsfysiologer som gikk ut og forsvarte denne industrigrøten. Og så var det da flere fagpersoner som kom på igjen. Fagpersoner som jobber med... jobbe med barnemat og blant annet bruke sosiale medier som kanal. Og så eskalerte dette, eller det eskalerte egentlig ikke så mye da, det var litt sånn meningsutveksling, hvor noen sier, ja, men industrigretten er helt grei, det er greit for dere foreldre som er stresset og presset, det er veldig fint å lage hjemmelaget mat, vi heier frem det, men det går fint med industrigrøt også. Og så gikk det litt sånn frem og tilbake der, men så tok det en ny vending da, for da kom det en kronikk. fra et utvalg forskjellige fagpersoner, jeg husker ikke akkurat sammenhengen, men det var i hvert fall jeg tror det var et par leger og et par helsesykepleiere, eller i hvert fall noen som jobber i denne i helsesystemet med barn og ernæring på helsestasjonen da. Som egentlig Som da skrev at de opplevde at det kom barn inn på helsestasjonene som hadde sluttet å vokse, og at disse barna da hadde fått grøt oppskrift som var frontet av influensere. Så da egentlig så sa de da at her er det noen barn som har sluttet å vokse, det er fordi at de har fått grøt som har blitt anbefalt av influensere. Det premisset der må man jo stille noen spørsmål ved. Det finnes veldig mange grunner til at små barn kan slutte å vokse. De kan ikke ut fra den observasjonen. Ja, her har foreldrene gitt denne grøten. Barnet har falt av vekstkurven, som det kalles. Det vokser ikke så fort som det burde. i forhold til alderen gjøre lenger. Man kan ikke trekke en årsakssammenheng mellom de to, men det gjorde de i praksis i det innlegget for å advare mot informasjon om spøbarnsernæring som kommer fra influensere generelt. Da tok de ned på en måte alle som driver som influensere fronter ikke politlig spebarnsernæring, var egentlig litt det budskapet. Og så sier de samtidig egentlig at industrigrøtten er bedre, fordi den er tilsatt jern. Som om jern er det eneste spebarn skal ha. Så da tok det på en måte en ny vending, for det første så var det sånn at at her ble også høyt utdannede ernæringsfolk tatt med i den gjengen man ikke skulle høre på. Og så ble industrimaten fremstilt som bedre enn den hjemmelagde maten. Det var et litt nytt premiss. Så da eskalerte den utfordringen. Den konflikten der, og det var veldig ugreit det innlegget, den kronikken. Det var vi ekstremt mange som reagerte på, veldig mange innenfor næringsmiljøet også, som tenkte bare på, i all verden, er det som skjer her nå? Skal vi liksom, skal vi godta dette premisse, at nå er industrimaten bedre enn hjemmelagde maten? Vi må ikke lage maten selv, for den er ikke god nok. Da er vi Da er vi jo akkurat der vi var for litt over 50 år siden, når denne store Nestlé-skandalen startet, hvor man fant ut at de jobbet for å undergrave amming. for å selge morsmelkerstatning i stedet for. Og da var det nøyaktig den samme type retorikk de brukte. Morsmelken er kanskje ikke bra nok for barnet ditt. Det er best at de får morsmelkerstatning. Og den konflikten der, den gikk jo, det fikk jo pågå ganske lenge. I vestlige land, helt til vi fikk et regelverk for det, at vi ikke fikk lov til å reklamere for morsmelkerstatning lenger, og at man ble heldigvis enige om at morsmelk var det beste for barn, og at det ble regulert, den der reklamen og den påvirkningen som morsmelkerstatningsindustrien fikk lov til å drive på med. Nå driver jo de på med dette her i land med lavere sosioekonomisk status, i fattigere land, hvor ikke dette her er regulert så godt. Så de driver fortsatt på akkurat den samme måten. Men det er jo de samme mekanismene som er i spill her. Nå har de greid å påvirke dette helsepersonellet som jobber for eksempel på helsestasjonene i så stor grad at de har begynt å tro på at industrigrøtten er bedre enn hjemmelaget mat. Så da gjentar denne historien seg. Jeg satt på tidlinjen ganske lenge og observerte dette, og tenkte at dette skal jeg ikke bruke energien min på. Men det er klart den gikk litt i bakhodet på meg, for jeg ser jo på dette større bildet, og er veldig opptatt av den ultraprosesserte matindustrien, og hva de gjør med oss, og våre oppfatninger, hvordan de former våre oppfatninger, hvordan de påvirker fagfolk, hele diskursen endrer opptatt. de endre grunnpremissene for hvordan vi tenker om mat, og synes at det er både veldig problematisk, men også interessant som en sånn rent psykologisk fenomen. Så jeg fulgte litt med på det, men så fulgte jeg også med på alt debatten handler om hvorfor krangler vi om mat? Dette er noe nytt, at vi krangler om maten. Kan vi ikke bare slutte å krangle om maten? Og så kommer jeg til å tenke på den gamle, den store gravstriden som gikk på 1860-tallet. Hvor hvor det var kjempestor uenighet i samfunnet om hvordan man skulle tilbrede grøten. Fordi basert på ny kunnskap om kjemi og hvordan stivelse i mel vil påvirke seg av koking og så videre, så var det stor uenighet om hvordan man skulle tilbrede grøten sin. Så det var en stridighet som gikk fra 1860-tallet utover, pågikk lenge. Så tenkte jeg at her har vi jo en veldig fin parallell. Så da begynte jeg å skrive litt om den store krautstriden fra 1960, og så trakk jeg det opp til den nye krautstriden, som nå er et eksempel på at dette er absolutt ikke noe nytt, at vi krangler om maten vår. Det har vi gjort veldig, veldig lenge med «Gjønn og mellomrom». Men nå er det en litt ny... Det som er nytt nå, da, er at industrien som lager den ultraprosesserte maten prøver å sette premissene for hva vi skal tenke og mene, og prøver å jobbe veldig hardt med å fortrenge det som egentlig er den opprinnelige maten vår, og klarer det i så stor grad at fagfolk da ikke lenger ser... det viktige grunnpremisset at maten vår bør være laget fra råvarer, fordi at industrien lager ikke den best mulige maten til oss. Jeg synes det er rart å se erfarne fagfolk med titler, med lang erfaring, jobber høyt opp i systemer, som har den naive tiltroen til at industrien tar vare på oss, og at de har gjennomarbeidet produkter som er ... at dette har et vitenskapelig avtrykk. Men det er jo nettopp igjen et eksempel på hva vi går glipp av når vi ikke inkluderer dette her med de ultraprosesserte matvarene i kostholdet vårt, og hensikten med dem. Igjen er vi tilbake til hva er hensikten? Jo, hensikten er å lage produkter som man kan tjene mest mulig penger på, og som skal fortrenge det som egentlig er den opprinnelige maten vår. Så når man ikke har med seg det perspektivet der, så ser man ikke egentlig hva som skjer. Og så er det jo også, nå risikerer jeg å ha masse hatmeldinger igjen, men så er det jo faktisk sånn da, at det å være helsepersonell er jo ikke synonymt med å ha omfattende god ernæringskunnskap. Det er en del av de som er helsepersonell som har begrenset kunnskap innenfor ernæring. Selv om de har tilegnet seg en del kunnskap innenfor akkurat det feltet de jobber på, så er det noen Det er noen mangler, det er noen huller i den kunnskapen hos ganske mange der som ikke klarer å se dette litt mer helhetlig perspektivet. Det blir veldig tydelig for meg når spøbarnsgrøt bare blir jern, og man ikke engang snakker om jernopptak fra forskjellige matvarer, at ikke det engang er en del av diskursen, for dette er noe av det som jeg har skrevet om i etterkant, at kan vi debattere litt grøt som første mat i det hele tatt til spebarn. Grøt er jo egentlig, altså mel er jo veldig lite næringsrikt, så vi tar på en måte utgangspunkt i noe som ikke er særlig næringsrikt, som vi vet at vi har ganske dårlig opptak av næring fra, og så sier vi at «Dette skal være den første maten din». Og dette er det beste for deg. Jeg er jo ikke enig i det premisset. Jeg mener at barn skal ha, når de begynner å spise, så skal de jo ha mest mulig næringsrikt mat, som ikke inneholder noe som hemmer næringsopptaket deres. Så jeg vil jo at barn skal, eller jeg mener at barn skal få næringsrikt råvarer som første... som første mat de blir eksponert for, og ikke ultraprocessert industrigrøt, som da igjen, vi snakket om det der med formepreferanser, formesmakspreferanser, hva er det du er vant til, hvilke smaker er det du liker, når du da får noe som er veldig søtt. og som kanskje føles veldig godt og lett å spise, så er det det som blir preferansen. Da blir det vanskelig å få de barna til å spise noe som er mindre søtt etterpå. Så starter allerede der med å forme disse nye forbrukerne som bare elsker denne ultraprosesserte maten. Jeg bare fanger opp en sånn ernæringseksperter, ernæringsfysiologer, som kommer rett ut fra studier og rett ut i jobb og kommer i diverse ekspertpaneler eller skal rådgive folk med godt kosthold at det er det som gjennomgående virker som at det er en veldig sånn råvarekonsensus råvare er bra, ikke sant? Men det er helt det er det Der det skiller veier fra de som jeg tenker går et steg videre med, bruker egen tid og går et lengre steg med forskning og nye teorier og nye veier og ser mer som kritisk på hva vi har drevet med de siste ti årene, til den andre veien som er veldig utdanningstro til sitt pensum, som fortsetter at det Det de har lært gjennom ernæringsstudiene er også sannheten som de da tar med videre ut i virkelivet. Som for eksempel veldig mye magert kjøtt, veldig mye grønnsaker, veldig mye fruktprodukter som er prosesserte, smuder, juicer og alt mulig. Og mindre for eksempel av det mettet fettet som vi vet er både for oss og dårlig for miljøet. Og jeg ser så mange sånn ernæringsfysiologer og eksperter som står på denne her litt forusibare plattformen der, som ikke virker å ha noen egne ideer eller noen egne tanker utover hvor langt næringsdiskusjonen har gått nå med tanke på akkurat disse temaene her. Ja, absolutt. Det er jo mange tråder å plukke opp der, kan du si, men det er Næringsfaget er jo veldig formet av det som vi kaller for nutrisjonismen, den oppfatningen eller paradigmen at maten er næringsstoffene. Så da blir man også veldig formet av det gjennom studiene. Og så er det jo en del sånne sannheter, ikke sant? Som er bakt inn i ernæringsfaget. Det står i all pensum litteratur, det står uansett hvor du leser og hva du lærer, så går det igjen disse samme tingene som blir gjentatt av helsedirektoratet som de store problemene. Salt, sukker og metafett, det får vi bare styr på det. Og energi da. Energi er noe vi skal unngå. Det blir på en måte en slags det krysser av en negativ rute hvis ting inneholder energi. Det er også et veldig pussig fenomen for meg, fordi vi spiser jo faktisk mat for å få energi fra den. Men i hvert fall, når man studerer ernæring, så formes man jo veldig av det paradigmet som har formet hele ernæringsfaget. Så det skal jo noe til, og hele tiden ... stille spørsmål ved det. Altså du blir fortalt ting, og når du har nye utdanningsforløpet ditt, så har du ikke egentlig nok kunnskap til å virkelig utfordre de sannhetene du blir presentert for. Det krever ganske mye kunnskap for å gjøre det, for å se, her svikter logikken, dette er jo ikke sant, her har jeg jo lest noe annet. Så Så man blir presentert for veldig mye sånne ting som er vanskelig å stille spørsmål ved når man er en ny student, og etter hvert når man har gått lenge, så har man fått så mye av den samme tankegangen og de samme paradigmen, eller oppforståelsen innenfor det paradigmet, at det kan være vanskelig å se litt utenfor det. Så jeg ser jo at det er et problem i seg selv at At vi blir veldig mye i studiene fortalt hvordan ting er, i stedet for at vi blir på en måte trent opp til å finne ut av hvordan ting er. Sånn er det, i stedet for å finne ut av hvordan det er egentlig. Vi stiller for lite spørsmål om hvorfor. Vi stiller bare spørsmål om hva, men hvorfor. Da kommer du lenger ned i materien. Og så er det jo da mange som, eller mange, jeg tror fagfolk deler seg litt i et par grupper. Noen er litt sånn, ja når du er ferdig utlært så kan du det du kan, og så kan du ut og begynne å virke i praksis, og så jobber du med disse samme tingene, og så er du egentlig ganske fornøyd med det kanskje. Men så er det noen som er voldsomt nysgjerrighetsdrevne, og som hele tiden vil lære mer, og som er ute og søker, og henter ny informasjon, og leser studier og oppdaterer seg. Og de som gjør det hele tiden, de vil jo nødvendigvis få inn noen nye nyanser. De må få inn den kunnskapen de får inn, nyanserer det de vet fra før. Så dermed blir det jo sånn at de som leser og oppdaterer seg, det er jo de som virkelig er de dyktige fagfolka. Og da klasjer det jo litt med de som ikke faktisk har gjort det. For da er det så mye... Det er så mye kunnskap, det er et hull av kunnskap mellom disse gruppene folk. Det er jo det ene også, fordi ernegingsesperter også som da... Det her kommer også til en torkelfære snakk om at det å rådgi pasienter eller klienter hvem enn du måtte jobbe med, altså du skal hjelpe andre mennesker, så er det i det du går utenfor paradigmen og litt utenfor skolemedisinen, så står du litt med litt mer eget ansvar på hva du faktisk bringer videre til klienten eller pasienten, sånn i form av at hvis du bare holder på de trygge paradigmene og det du har lært gjennom skole og skolemedisin og så videre, så kan du hele tiden... da har du ryggen fri på sett og vis, du slipper å ta noen sånne individuelle vurderinger, du kan bare komme med generelle råd som du vet at det er sånn konsensus bak deg som vil støtte deg så at du slipper å... Det er ansvarsforskrivelse du har på seg. Du trenger ikke en litt sånn disclaimer. Dette her vet alle. Dette her vet vi. Dette er myndighetene som anbefaler dette her, så dette kan du trygt gjøre for eksempel. I hvert fall et individuelt råd basert på hva du faktisk av din kunnskap og erfaring, kanskje hva du har sett før. Noe som torker fære med ganske direkte tilbakemeldinger kan jo komplisere igjen, ikke sant? For da står du som avsender litt ansvarlig for hvordan det går med pasienten og klienten inn i større grad. Ja, det er klart det er veldig behagelig det, å slippe å stå i at noe blir komplisert. Så det har sikkert også noe å si. Men litt tilbake til det du nevnte, at når man er ferdig utdannet, så er man enig om at maten skal være råvarubasert. Det er noe som jeg faktisk ser nå, at det endrer seg, det premisset der. Så lenge jeg har vært i ernæringsfagfeltet, så har det alltid vært et grunnpremiss at maten skal være... Vi har ikke snakket så mye om det, men de matvarene vi har snakket frem har jo vært råvarer. Det er jo det man snakker frem i ernæringsfaget. Man bare... fokusert på at det faktisk skal være det. Og så har det også vært et sånn grunnpremiss i ernæringsfaget, at det å lage mat selv fra bunnen av, det er det beste. Det er den beste maten man får. Og så har det på en måte blitt utfordret da, i nyere tid. Og det handler også om denne, jeg mener jo at det handler om denne vanvittige påvirkningen som matindustrien har fått lov til å ha på også på fagfeltet. At man nå plutselig har utfordret det også og begynner å akseptere matindustriens premisser. For eksempel sånn som de sier, ja, men det har vi jo ikke tid til. Vi har jo ikke tid til å lage mat. Så begynner liksom ernæringsfolk også å gjenta det. Ja, men vi har jo ikke tid til å lage mat. I stedet for å på en måte holde på det grunnpremisset at vi må finne måter å lage mat fra råvarer, fra grunnen av fordi at det er bedre mat for oss, så den grunnleggende oppfatningen om at hjemmelaget mat er det som er det beste for oss, den er også akkurat som den er i feil med glippelisterene da, også ut av ernæringsfaget, så det er også noe som jeg observerer, eller jeg har veldig antenne ute på, i hvor stor grad skjer dette her, og er det sånn at ernæringsfolk som er nyutdannet nå faktisk ikke har med seg dette grunnpremisset lenger at vi skal lage mat fra bunnen av Og i så fall har jo ernæringsfaget mistet en veldig stor del av sin identitet, mener jeg da. Så det synes jeg er litt sånn skremmende. Men ja, igjen, da trenger vi jo det at det faktisk står tydelig skrevet i kostrådene at maten skal være råvarubasert. Hvis vi mister det, så mister vi, og vi mister jo hele maten. Ikke minst, vi snakket litt om det der med matproduksjon og bønn og sånn i sted også. Det er også et veldig viktig, det er en kobling dit som er kjempeviktig. Vi er nødt til å skjønne at hvis vi mister råvarubasert mat som premiss, så mister vi også dette med hvem er det som faktisk produserer maten vår, og at de må vi ta vare på. Da kan jo maten like godt komme i en eller annen boks fra et eller annet transnasjonalt selskap, utvinnet av en eller annen monokultur på et annet kontinent, på deres ressursgrunnlag. Hva er det som skjer, og hvorfor skjer det at vi skal ha kjøttfrie barnehager i Oslo? Hva slags grunnlag er det du snakker om? Er det ernæringsaspekter, tror du, eller er det klimaaspekter som sniker seg inn her? Jeg har faktisk ikke orket å gå ned de detaljene der. Det jeg har lest om det, så ser det ut som det er begrunnet til klima. Og at man vel tenker at det er et sted, la oss begynne et sted liksom. Begynne med å offentlig matomsorg, eller begynne et eller annet av de stedene hvor barna får laget såpass mye mat at de mener at det har en betydning. Da vil den endringen faktisk utgjøre noe, fordi det er mange måltider, mange barn det snakker om. Jeg har ikke lest begrunnelsesgrunnlaget for det. Jeg har ikke gått det nærmere etter i sømmene. Men så vidt jeg forstår, så er det klima som er begrunnelsen. Da implicit så mener man da enten to ting. Det ene er at da er klimaaspektet så viktig at vi er ikke villige til å gi barna den beste ernæringen vi kan gi dem i sin viktigste fase i livet. Eller at kjøtt ikke har noe en verdi som ungene trenger. Ja, jeg tror jo at det er det siste der, at de mener at barna klarer seg fint uten kjøtt i barnehagen. Og det gjør de jo for så vidt også. Folk som synes at at dette er et helt fint tiltak, går jo ofte rett til den, ja, men kjøtt kan de jo spise hjemme. Men jeg mener jo at det er jo ikke et gyldig argument, for det kan du bruke om enhver matvarugruppe. Hvis du skal bruke det argumentet, ja, men brød kan de spise hjemme, melk kan de få hjemme, kjøtt kan de få hjemme, grønnsaker kan de få hjemme. Hvorfor skal man behandle kjøtt som matvarugruppe? Hvorfor skal man behandle kjøtt som matvarugruppe? Hvorfor skal man si at det skal vi ikke servere på det grunnlaget? Det er ikke en begrunnelse at det kan de få hjemme. Det er ikke en gyldig begrunnelse. Og så mener de at det vil medføre kutt i klimagassutslipp. Men da må man jo se på, altså er det da riktig å ta kjøtt som matvaregruppe per se, og så se på at det, er det det riktige tiltaket da? Fordi at man kan jo ikke bare, man kan jo ikke sammenligne kjøtt med andre matvarer, for eksempel en del plantematvarer, og så sammenligne dem kilo for kilo, og så se på hvor mye CO2-ekvivalenter slippes ut per kilo lammekjøtt, versus per kilo tomater for eksempel, da kommer det jo veldig mye mer ut fra det kjøttet. Det har vi ikke noe tvil om, det har vi jo god data på. Med mindre de tomatene kommer fra et fossildrevet drivhus, for da kan det faktisk være mer. Mer enn alle typer kjøtt, faktisk. Men det er ingen som snakker om at vi skal kutte tomater fra fossildrevne drivhus av den grunn. Men i hvert fall, så det er liksom... Men vi må jo da se på næringsinnholdet. Vi må se på hva er det man får i seg av viktige næringsstoffer når man spiser lammekjøtt versus tomater. Og hvis du begynner å måle klimagassutslipp fra forskjellige matverkegrupper, og så justerer for næringsstoffer som vi har problemer med å få nok av, som er... De som spiser mye plantemat får for lite av det. For eksempel, det kan være jern, det kan være omega-3, det kan være B12 og slike ting. Det er flere ting man kan justere for det. Hvis man ser på sånne analyser, så ser bildet veldig annerledes ut. For det som skjer da, er at da havner lever nesten nederst. Fordi lever er så ekstremt næringsrikt. Så klimagassutslipp per enhet lever når du ser på næringsinnholdet er veldig, veldig, veldig lav. Langt, langt lavere enn mange enn flere typer frukt og grønt. Ikke sant? Så da blir det jo feil å ta levepostein ut av barnehagene hvis man snakker om at vi bør gi næringsrikt mat til barna. Det bør være et grunnpremiss, tenker jeg igjen. Hva er grunnpremisset her? Og hvis man ser på det der med næringsinnhold i forhold til... utslipp, så er også for eksempel oppdrettsfisken er jo verre enn for eksempel da lammekjøtt. Så da burde vi kanskje heller ha sluttet å servere laks i Oslos barnehager i stedet for hvis vi virkelig skal gå etter de matvarene som ikke er bra da med tanke på næringsinnhold. Så jeg mener at dette dette Dette kuttet, det blir helt feil premisser. Hvorfor kunne man ikke sagt at da får du bare lov til å servere vilt da? Da kan vi bruke noe viltkjøtt inn i matlagingen i barnehagen, også som en del av å bevare mattradisjoner for eksempel. Som jeg har nevnt når jeg har skrevet om dette her, det står jo i rammeplanen for barnehagen, man skal legge vekt på dette med kultur, tradisjoner, matkultur skal vektlegges, samisk kultur skal vektlegges spesielt, Hva er den samiske kulturen, matkulturen uten regn da? Hvorfor kan man ikke bruke det å lage for eksempel samisk mat med regnkjøtt som en del av den kulturelle og matkulturelle utdannelsen til barna i barnehagen? Jeg bare skjønner ikke det prinsippet. For da snakker vi også om vilt. Og vilt går jo faktisk i naturen enten vi spiser dem eller ikke. Ja. Men er det noen bunnklanger, ideologier her at man skal gjennom et vegetariansk livsstil i begynnelsen, så lager man diverse, skal vi si, innsalg på toppen av det, at det handler om klima, det handler om dyrevelferd, det handler om metafett. Men man egentlig vil... Men det handler jo ikke om de tingene, hvis man bruker klima som begrunnelse, så kan man jo ikke begynne å dra inn dyrevelferd. De har jo ikke argumentert med dyrevelferd. Jeg hadde vært mye mer tilbøyelig til å akseptere det premisset faktisk, at man ikke skulle servere kjøtt i barnehagene, hvis det handlet om dyrevelferd. Men da hadde de igjen måttet gjøre andre grep. Da kunne de i hvert fall ikke servere noe oppdrettslaks. Hvis du snakker om dyrevelferd, så må den ut av alt. Den må ut av kostholdet vårt totalt sett. Hvis vi skal snakke om dyrevelferd. Og samme med svin og kylling også, for så vidt. Ja, industrisvin og industrikylling. Da måtte det også ryke. Vi har for dårlig... Men vi ligger for dårlige vurderinger til grunnen der, mener jeg. Så jeg synes at den avgjørelsen om å kutte kjøtt i barnehagene i Oslo, jeg synes det er veldig kunnskapsløst. Kjøtt er jo noe av det mest næringsrike vi kan gi til barna våre. Og det er... Altså barn har... et mye høyere behov for næringsstoffer fordi at de er i vekst. Så de trenger veldig næringsrik mat, eller næringstett mat da. Og da er jo kjøtt noe som bidrar til det. Og selvfølgelig er jo ikke for at de skal få mer dårlige pølser i barnehagen. Det er ikke det jeg snakker for, men kjøtt som råvare, som del av råvarebaserte måltider da. Så ja, nei, så jeg... næringsmessig, eller er næringsmessig, så er det et dårlig tiltak, mener jeg. Og så mener jeg at det er feilslått klimamessig, fordi at man kutter ut hele kjøtt som gruppe da, uten å se på hvilke typer kjøtt er det faktisk som er problematisk her. Og så Og så er det jo dette med det kulturelle, ikke sant? Kultur og tradisjoner og slike ting hvor også kjøttet spiller en viktig del i matkulturen vår da. Som vi bør også bevare for å eksponere barna for vår matkultur og bevare den. Vi må passe på at vi bevarer matkulturen vår, at den ikke bare blir en sånn at den forsvinner i denne amerikaniseringen av kostholdet vårt. Det er jo problematisk i seg selv. Det er en morsom valg. Det er en morsom og interessant poeng med at frukt som kommer fra en skala til vår egen frukt til importert frukt. Hvor lite problematiseres at vi også importerer kjøtt for eksempel. Det er jo sånne ting som ligger på kjøl eller frys, grønnsaker, frukt som importeres til Norge, og som vi også pusher i veldig stor grad for at vi skal spise mye av. som jeg også har, hvis man skal først gå inn på klimaveien, et enormt klimaavtrykk sett opp mot diverse kjøttproduksjoner. Ja, absolutt. Tidligere har det jo hett seg at det der med transport, det er liksom ikke et problem. At transport utgjør så lite av dette med klimagassutslippene for kjøttproduksjoner. for maten vår. Og så er det jo nye analyser som har vist at det stemmer ikke det hele tatt. Det kan jo utgjøres mye som 20% av selve utslippene i matsystemene våre. Så vi har totalt underestimert det. Så jeg tenker jo at det der med med lokal mat er mye viktigere. Vi kan ikke basere oss på disse internasjonale tallene med tanke på klimagassutslipp fra matvarugrupper. Det er også et problem. Vi har ikke gode norske tall fra norsk produksjon av for eksempel lam som går på utmarksbeite. Når man bruker disse tallene til å svartmale kjøtt som kjøtt, matvarugruppe, så baseres jo det på tall som ikke er representative for noe. Så det er jo også et problem. Så det er så mye problematisk med selve det kunnskapsgrunnlaget vi også bygger disse vurderingene på. som gjør at jeg tenker at vi må se helt annerledes på det. Vi må tilbake til å se på selvforsyningen. Hva er det vi kan lage i Norge på eget ressursgrunnlag? Og det er det selvfølgelig vi skal spise. Og da blir det jo også kjøtt. Da må vi sende dyra på utmerkspeite, og så må vi spise det kjøttet, og så videre. Og så må vi selvfølgelig spise så mye poteter og rotgrønnsaker og andre grønnsaker vi kan, og korn og alt det greiene der. Men det er helt andre premisser som må ligge til grunnen da, enn å argumentere for at vi bare skal legge klimagassutslipp til grunn. Det er også en utrolig snever, altså det er jo bare en bitte liten del av bærekraftsperspektivet, ikke sant? Det med klimagassutslipp, å få lov til å bety så mye. Så det blir en slags sånn sunnvasking, eller en slags sånn, Nå skal vi gjøre noe bra for klimaet deres, så da gjør vi dette tiltaket. Oi, så flinke vi har vært nå, og så gjør vi ikke det som virkelig, virkelig er det store, viktige tiltakene. Det er klimamålspøkelser som for en vei prismen kunne krysse av at noe bidrar inn mot klimamålene. Så er det sånn at det der er litt absurditeten at hvis du hadde innregnet all norsk skog, hvilket vi ikke gjør, så hadde det vært for lett for Norge å oppnå de klimamålene vi selv har satt oss som en forpliktelse. Det er så mye symbolpolitikk og så mye storpolitikk i det her. Hvis man ikke ... gjør dette her på en litt mer ærlig måte, så tror jeg folk kommer til å miste tiltro til hele greia etterhvert. Ja, det tror jeg også. Det er mye symbolpolitikk utegår i sånne ting. Jeg har bare tenkt på sånne der... Disse her plastsugrørene liksom. Altså vi fikk ut plastsugrørene og så fikk vi noen pappsugrør i stedet for. Og de pappsugrørene er full av noen sånne kjemikalier som vi får i oss. For de har jo en sånn coating på innsiden slik at de ikke bare skal gå i oppløsning med en gang. Så nå sitter alle barna å superi seg disse nye kjemikaliene fra disse pappsugerørene, sånn at vi ble kvitt plastsugerørene, for det var et viktig klimatiltak. Så tenker jeg sånn, jeg vet ikke hvor mye det kostet å få gjennom det tiltaket der, men tenk om vi kunne tatt de pengene og så brukt dem et eller annet sted hvor vi ser at sinnssyke mengder plast bare går rett fra elvedeltene ut til de store sjøene. Altså, hvor mye plastopplydding kunne vi fått i et sted hvor det virkelig månner for å bremse forurensing ut i verdenshavene, for eksempel for de pengene vi brukte for å kutte plastsugerørene i Norge. Var det det viktigste vi skulle gjøre? Eller var det bare å kutte sugerørene i det hele tatt, liksom? Det skinner så igjennom at det viktigste, det er litt sånn som under pandemien, at så lenge du satt ut noen antibakflasker, så at du gjorde noe, at du fikk en feeling at vi har gjort noen tiltak her. Vi gjør litt. Vi bidrar med noe. Som ikke koster oss noen ting. Så da kan man drikke av pappsugerør, mens man fortsatt reiser til Thailand på to ukers vinterferie. Det er den der... ta med ryggsekk på butikken og dra på flyreise like etterpå ja, det er jo akkurat det er sånn der man man unner seg liksom de man er med på leken ene blikket og så melder man seg ut til neste det er det leder til det siste punktet her da nei, det tror jeg skal spare vi må ha noe til neste gang altså Nå sa du hva? Nå var jeg lurer her. Nå bruker vi to og en halv time her. Det var veldig lenge. Vi har masse annet vi kunne prate om, men vi kan ikke slite ut lytterne her. Nei, nå digger dere ikke lenger enn det her, tror jeg. Nå kjenner jeg at vi begynner. Du skal hjem til Nesodden. Jeg skal på fotball. Hva bringer resten av dagen? Du, det blir litt jobbing. Jeg må ta igjen litt da, siden jeg sitter og henger her og gjør podcaststudio hos deg, så har jeg en del ting som ikke har blitt gjort på jobb. Så jeg må rett og slett gjøre for deg noen oppgaver. Vi setter veldig pris på at du har tatt tiden din her, på vegne av alle som har hørt på oss. Det kan jeg bare si med en gang. Det er bra. Da er det nok verdt det. Det er veldig hyggelig å gjøre. Det er litt sånn som alkohol, at du har offret morgendagen litt, eller offret litt av dagen din for å være med oss. Ja, ikke sant? Det er bra at du husker at første gang du var her, så hadde du med deg en liten boks med sider. Du følte at du måtte drikke på podcasten her. Ja, jeg tror det var andre gangen. For det var første gangen, så... For siden gangen så drakk vi en øl. Gjorde vi det? Ja. Så da tenkte jeg andre gang enn jeg var her. Ja, vi drakk øl. Fann en annen tid, ass. Ja. Har du sluttet med det? Øl, ja. Ja, det drikker jeg litt. Jeg drakk jo øl på restaurant, men det er et sted der med sånn type øl er på sommeren, eller når vi virkelig bare skal ha litt på en påkjenning, som bastu, eller liker sola, eller etter fotball. Øl er nydelig, men bare en. Det skal ikke bli feit. - Minne om at boka er ute selvfølgelig. - Kokeboka, ja. - Hva er favorittene for kokeboka da? Oppskriften. - Oi, det blir vanskelig. Det har jeg faktisk ikke tenkt på en gang. Jeg må tenke på hva jeg har laget mest. En av favoritttingene mine er å lage en langstekt kylling. Kjøpe en stor. Så kylling fra typ topp dyrevelferd, dyrevernmerket kylling, og så steker den i fem-seks timer i ånden. Så det bare faller fra hverandre, og så spiser man den som den er med en gang, og så spiser man på den i mange, mange dager etterpå, og både lager kyllingsalater og kyllingsuppe og kokkraft på bein og skinn og sånne ting. Så det er nok det jeg har laget mest av det som er i boka der. Den er helt perfekt. Da har du jo kyllingtaco, kyllingsuppe, og du har jo... Hvis man gjør det med kalkun, da har man enda billigere... Ja, da tror jeg du blir lei. Da er du mat i en hel måned. Ja, men ydelig. Er det noe vi har glemt her? Noe som er viktig å si på tampen her før vi runder av? Nei, jeg vet ikke. Vi får spare det til neste gang. Vi sparer til neste gang. På vegne av at alle har hørt på oss, må vi si... Oi, vi har glemt en ting! Hva vi har glemt? Vi har glemt comfy balls. Ja, det må vi ikke glemme. Grunnen til at alle gjestene kommer hit for å få med seg en gratis... Jeg skal ikke drive og surre ned i denne kassa nå, men da har vi i hvert fall nevnt det. Så det blir noen comfy balls. Nei, det blir comfy, selvfølgelig. Skal du ha en comfy balls til mannen vår? Ja, det tror jeg han blir veldig glad for. Så hvis han ikke hører på henne, så kan du pakke den inn, og så blir det julegave. Fra meg og deg. Hahaha. Det er strålende. Kan jeg krysse av den? Ja. Men du igjen, tusen takk for praten, og så snakkes vi snart.

Nevnt i episoden

NRK Debatten

Et debattprogram på NRK1 som diskuterte ultraprosessert mat og kostholdsråd.

Ultraprosessert mat

Matvarer som er sterkt bearbeidet med tilsatte ingredienser, som sukker, salt, fett og smaksforsterkere.

Kosteråd

Anbefalinger om kosthold og matvaner som skal bidra til god helse.

Fredrik Solvang

Programleder for NRK Debatten.

Maja Skogstad

En influenser som ble omtalt i debatten om ultraprosessert mat.

Darling Clementine

Et designstudio som designet Marit Kolbys kokebok.

Anders Nordstad

En gjest på Wolfgang Wee Uncut som snakket om selvforsyning i Norge.

Nova-klassifiseringen

Et rammeverk for klassifisering av matvarer etter grad av prosessering.

Nova-kritikere

Personer som kritiserer Nova-klassifiseringen.

Lettbrus

Sukkerfri brus som markedsføres som et sunt alternativ til sukkerholdig brus.

Pepsi Max

Et merke av lettbrus.

Grandiosa

Et merke av frossenpizza.

Chris Van Tolken

En britisk lege som er en kjent kritiker av ultraprosessert mat.

Ultraprosis People

Boken skrevet av Chris Van Tolken om ultraprosessert mat.

Kokopops

Et merke av frokostblanding.

Helsedirektoratet

En norsk statlig etat som er ansvarlig for kosteråd.

Nasjonalt råd for ernæring

Et rådgivende organ som skal gi råd om ernæring til helsedirektoratet.

Nestlé-skandalen

En skandale som omhandlet Nestlé sin markedsføring av morsmelkerstatning.

Morsmelkerstatning

Et produkt som erstatter morsmelk for spedbarn.

Kabe Rashidi

En person som skrev en kronikk om barnas kosthold.

Simon Dankel

En person som deltok i debatten om ultraprosessert mat.

Kristensen

En person som deltok i debatten om ultraprosessert mat.

South Park

En amerikansk animert tv-serie som kritiserer ulike samfunnsfenomener.

Garmin-klokke

En smartklokke som kan måle ulike helseindikatorer, som stressnivå og søvnkvalitet.

Faris

En type brus som kan brukes i drinker.

Skinny bitch

En type drink.

Hva og når skal vi spise?

En kokebok skrevet av Marit Kolby.

Hva og når skal vi drikke?

En idé til en ny bok som handler om alkohol og drikking.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Marit Kolby

Lignende

6/5/2022

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | Ultraprosessert Mat | NOVA, Matindustrien, Overvekt og Fedme, Iskrem, Barneprodukter

Wolfgang Wee Uncut #268: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med boken "Hva og når skal vi spise". Skaff deg boken "Hva og når...

Se mer

7/4/2023

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | De Nye Kostholdsrådene, Matindustrien, Ultraprosessert Mat, Rødt Kjøtt, Bærekraft

Wolfgang Wee Uncut #393: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med boken "Hva og når skal vi spise". Nyhet! Podcastserien "12000...

Se mer

1/31/2022

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | Ernæring, Kosthold, Norsk Matkultur, Industrikylling, Kakefeiring, Rødt Kjøtt, Fett

Wolfgang Wee Uncut #223: Marit Kolby er matviter og ernæringsbiolog, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole. ⭐️ Støtt WWU! Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut og har lyst å støtte...

Se mer

9/15/2024

Wolfgang Wee Uncut

Marit Kolby | Kostrådene, Brød, Ultraprosessert Mat, Miljøgifter, Dagligvareskandalen, Fettskrekk

Wolfgang Wee Uncut #545: Marit Kolby er ernæringsbiolog, forfatter, og høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole, og aktuell med en ny kokebok. 0:00 Det tredje skiftet 6:00 Hjemmebakt brød...

Se mer

Laster