‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Thomas "Fingern" Gullestad | Skuespillerkarrieren, Morens Bortgang, Klovner i Kamp, Kjærlighet

Wolfgang Wee og Thomas Gullestad diskuterer DJ-verdenen, TikTok-trender, og alkoholforbruk. Gullestad deler om sin oppvekst med Klovner i Kamp, og overraskende suksess etter at bandet ble lagt ned. De reflekterer over musikksmak og hva som gjør en låt god i en verden preget av streamingtjenester. Gullestad deler om sin erfaring med skuespill og å hente inspirasjon fra traumatiske opplevelser. De diskuterer også kjærlighetsforhold, monogami og polygami, og hvordan tid oppleves forskjellig i ulike faser av livet.

Transkript

Jeg vet ikke om jeg skal ha headset-lykke, jeg tror jeg kan veksle litt. Du trenger ikke. Jeg er nummer... Du er kjekk med også. Takk, det er det DJ-lykken det da, vet du. Et øre på. Det ser du har DJ... Skal du ikke liksom sånn som DJ gjør på knåttene? På headsetet. Så vidt det er, som om de er liksom glovarme. Hva er greia til at du kjører den ute når du spiller ute, eller? Det synes jeg DJ-verdenen er det vanskeligste, den der deposeringsbiten, den der show-biten, av DJ som på en måte fekter med hendene og den biten der, den sliter jeg med. Ja, det var jo, ja, jeg er helt enig at det er mye sånn, det er mye sånne TikTok og Reels DJs som hele tiden blir ferska på, ha, de gjør ingenting, og der ser du at når han flytter feideren til venstre, så er det ikke på time med musikken, at det bare er en stafasje, Og det er jo mye det der, jeg tror det er bare litt tiks man opparbeider seg som DJ, at man gjør noen greier. Man har noen trygge bevegelser eller kroppslige ting man gjør. Ja. Og så er det noen med synligere enn andre. Men det er jo bare som man tar, det er jo mimesis, er det ikke det? Man bare hermer etter noen andre man har sett som er rå, og så tar det på knatene, og spretter opp med hendene, og så vil du også gjøre sånn, for det gjorde David Guetta. Ja, det virker jo veldig sånn at alle... alle gjør det samme med hendene. Sånn som, ta litt Avicii, litt Kygo, litt, ja, jeg vet ikke. Hva smager du til? Når DJ-stjernen kom, så var det den karakteristiske, hva slags håndpumpetegn har du? Altså sånn, Avicii hadde en flathånd som han banket noe ned med en flathånd. Og så er det Kygo som har litt med slepen. Hvem er det som gjør sånn her med hånda? Ligger og surfer litt. Rister med hånda. Hvem er det da? - Vet ikke. - Sikkert Tiesto kanskje? - Tiesto, han er vel såpass i slaget der bak dekset at han har vel ikke noe. Han er jo litt i gamle skolen nå. 80-tallet, han er kanskje eldre enn oss da, kanskje? Det må han være. - Jeg tipper at han er rundt 50 godt og vel. - Ja, så han har jo gamle skolen som så ned i deksa. Vinylspilleren med den gangen da. Så skal man plutselig se opp og ta mikrofonen og begynne å vifte med henne og spørre seg. - Ja, ja, ja. Jeg kommer jo fra vinylskolen. Det var vel egentlig CD-er som var det vanligste å spille da jeg ble DJ. Men siden jeg var sånn scratch-hue, så er jeg veldig vant til å Jeg tror det er veldig henvendt ned, og ikke være sånn utadvendt når jeg spiller, fordi jeg har mye business. Det er mye sånne Q-merker, hvis jeg drar vinylen, jeg vet at der er den lyden. Hvis jeg snurrer vinylen to runder tilbake, så vet jeg at der er den andre lyden. Så det var veldig fysisk ting. Men du gjør ikke det ute nå, ikke sant? Det er ikke noen vinylegreier og sånt nå? Eller kjører du ... - Det høres ut som du kan spille ut i hver helg, men det gjør du heller ikke. - Nei, det gjør jeg heller ikke. Jeg prøver å få spilt litt klubbjobb i året, for jeg synes det er veldig gøy. Jeg synes det er vanskelig å takke nei når jeg først blir spurt. Jeg blir alltid smigret av å bli spurt om ting, og så er jeg redd for å falle av og bli en gammel... En avdanket fyr. Det er der jeg er. Du klorer deg fast. Jeg har ikke vært DJ på 14-15 år, jeg tror det. Jeg synes det er så vakkert at det siste gangen var det var vel hos Håkon og Herregud, nå står det stille etter bastu her. Jesus Christ. Du har vært med på å ta et bastu. Fikk du snekt inn det? Ja, jeg fikk snekt inn det, og så snikket jeg at jeg var på Skagum og spilte for Håkon med et marit. Det var den siste private kvelden. Og med det så runder vi av podcasten. Det er jo beste historien. Den kan du søke på YouTube. Den er veldig lang og veldig morsom. - Wow. - Så det var jo... - Lang og morsom... - Ja, det der faen, det er jo i litt av en kveld altså. - Jeg skal lure deg ut på sånn snikkskvitt pinne hele tiden i dag. - Med alt alkoholen også, det hadde ikke vært noe å be da. - Nei. - Så skal folk vite at vi skulle jo normalt bruke et alkohol her nå, kanskje tatt oss et DJ-set etterpå, men klokka er jo halv tolv på dagen, småbarnsfedre har ting å gjøre etterpå. - Ja, det er akkurat det. Jeg er jo litt skuffet. Jeg føler at dette er en sånn drikkfeldig podcast, så dette her... Så jeg har jo hatt voldsomme forventninger til dette rommet, og hva som henger i denne her lukt. Ja, det er faktisk skuffende lite lukt akkurat her nå. Ja, det er ganske litt sånn klinisk som et kontorlokale er i 2023, men samtidig litt mer selv nå tenkte jeg på noen Daft Punk artgreier og litt Prodigy coverart og sånn så det er på en måte litt mer rotete det ser ikke sånn her ut på Pareto nei, ikke sant? det er godt å høre at det ikke er gått helt Pareto konsulent virksomheten i næringen her. Det er en fin liten spritbar her nede. Det er veldig hyggelig. Det er sånn skirakvare her. Når han går og henter seg, det var det jeg ikke skulle si, når han var borte og hentet seg litt alkoholfri godsaker borte i barnet her, så setter jeg jævlig pris. Det er så deilig å føle seg hjemme. Da vet jeg at jeg har lyst til å bli lengre også. Hvis du skjenker deg glass, da stikker du ikke noen steder. Det er et godt tegn. Da vet jeg at gjesten koser seg. Alkohol hjelper på. Vi får ta det neste gang da. Ja, men jeg får veldig fort fylangst da. En podcast som aldri blir borte. Som å begynne med slett meg og sånn etter episoden er sluppet. Vi sa jo at du er ikke så flink til å ikke drikke når de anledningene som dukker opp. Hvor ofte er det man egentlig drikker når man er småbarnsfar? Jeg har jo nesten ikke drukket inntil i år, ja. Har du ikke det, nei? Nei, jeg vil jo ikke, og jeg har jo sagt til meg selv mange ganger at nå blir det ikke noe drikking på den stunden, men jeg blir revet med det, kanskje i snitt en gang i uka. En gang i uka? Seriøst? En gang hver uke. Det er mye da. Jeg prøver jo på en måte å legge opp livet sånn at jeg har hjemmehelger mest mulig, og jeg kan... ikke har noen planer, og så surrer man og gjør noe hyggelig med familien, og så er det TV-kveld som resten av verden har, sånn cirka. Og da kan jeg glemme, da tenker jeg på fredag på dagen, så tenker jeg, nå gleder jeg meg ettermiddagen, jeg er ferdig med det jeg skal gjøre, så skal jeg åpne meg en øl, og så... Ha en fredagspils, men hjemme og finne på noe hyggelig, lage noe digg mat og sånn. Men så kan jeg komme til søndag og spørre, jeg glemte denne øllen på fredag. Og jeg har også hatt mulighet til lørdag, men jeg har ikke tenkt på det. Det er ikke sånn at jeg må drikke hele tiden, men er jeg i et sosialt opplegg med flere enn, to andre mennesker, da blir jeg veldig, veldig revet med. Jeg drikker veldig fort, bare for at jeg synes det er så hyggelig. Det er så intenst hyggelig å Og da må jeg gjøre noe. Jeg har også sluttet å snuse for tre-fire uker siden. Så jeg merker at hvis jeg drikker nå, da er det farlig. Snus kan jo dempe behovet for å få i seg noe hele tiden. Både mat, godteri og alkohol. Men nå må jeg erstatte tomrommet med noe. Så det er farlig. Hvordan blir det når du blir full da? Hvordan blir du når du drikker? Blir du den beste versjonen av deg selv? Ja, hvordan blir jeg? Det burde jeg vite hvert mange ganger. Jeg tror jeg blir fort glemst og snøvlet. Tre øl så tror jeg du ser ganske tydelig på meg at jeg har drukket, selv om jeg kan føle meg helt ved mine fulle fem innvendig. Men jeg kan bli litt sånn hulebor-aktig. Og det er jo ikke nødvendigvis en negativ ting. Men primitiv da? etter det jeg har sagt mange ganger før, det er sånn det blir når du har laget 400 episoder podcast, det blir litt gjentakelse der, men jeg synes det er morsomt, fordi jeg var en god del yngre, og det borret seg jævlig fast i meg at jeg husker det enda, men da var det på en tid hvor man ringte hverandre på fast telefon, man tok ikke sendt hverandre melding, og så måtte man ringe på fast telefon til foreldrene og sånn. For å spare penger da. Så dette er veldig lenge siden. Og da husker jeg hun sa sånn... Var det seks siffre, eller åtte siffre? Det var åtte siffre. Seks siffre, ja. Da tror jeg det var bare barnet, da. Nei, det var på åtte siffer-epoken. Så da husker jeg hun sa sånn... «Faen, du er så mye gøy å prate med når du har drukket.» Ja, ja, ja. Det husker jeg enda, bare sånn «Shit, er jeg faktisk ganske morsom? Er jeg gøyere? Er jeg morsommere? Er jeg en bedre versjon av meg selv? Finnskårdru promille?» Faen, det er litt skummelt det der. Ja, men jeg tror ikke man skal leve i tro at man er det. Men det er klart at den der... Et glass til som alle har hatt så inn, ja, det finnes gårdru hypotesen, ja, som alle er litt ekstra glad i å drikke og trykke til sitt bryst. Det har nesten blitt en tese. Ja, det er kanskje blitt en tese. Ja, det er mer tese enn hype. Det er noe der, men det er jo en balansegang som få kan kunsten å holde seg på riktig sida, tror jeg. For det er veldig vanskelig Det er sånn famous last words å si at man skal bare ta én øl. Så sterke er ikke mennesker, og det er... Man sløver seg fort ned med en enhet, tenker jeg, og så blir det... Ja, så blir det mye. Det var et kjedelig resonemang. Men se filmen! Kjempe... Det er noen progressiv drikking. Jeg skjønner ikke det. Folk blir tørst på norsk spill. Jeg skal drikke mer og mer. Jeg begynner knallhardt, kommer i god form, og så bare trapper jeg ned utover og holder en slags fin linje utover. Norsk bil er jo djevelens... Nei, jeg drar ikke på norsk bil, da. Det er jo som Einar Føyde sa, at hvis du ikke er i seng før klokka helve, så kan du ikke gå til døgn. Ikke sant? Klokkord. Han hadde noe for seg nå. Det vi skulle plugge da, det var en lang omvei på at hvis du er sulten på gigs, eller kommer det rett i inboxen av seg selv? Jeg har alltid et startup-eventyr på si. Sånn tech-startup-ting. Jeg driver jo... Under covid så startet jeg et selskap som heter Booked, som er en booking-plattform for underholdning på internett. Fikk du plugg av det også? Ja, nå lever det i beste velgående nå. Ja, absolutt. De gjør det. Så det er sånn at alle som enten er som... De som skal arrangere bryllupet sitt eller skilsmissen sin, eller firma, fest eller eventbyråer. Alle som skal lage en fest eller et annet slags arrangement, de trenger å finne bra DJ's da, ikke sant? Som vi jo kommer fra den verden der, en jungle. Umulig hvis du ikke har et nettverk innenfor DJ-verdenen, så er det umulig å finne folk. Så jeg og en liten en tenkte at det må vi gjøre noe med, så man kan samle alt et sted, og man kan booke og betale og gjøre alt et sted. Så er det litt trygt. Ja, så da bruker du deg selv inn der? Ja, så får jeg ... Det er jo naturlig at jeg også ligger tilgjengelig på den plattformen. Ja. For ellers hadde det vært litt rart. Hva koster det da? Jeg kostet 30 000 kroner for inntil to timer. Oi, det er det verdt. 30 000 kroner, det er en fin pris. Det er det verdt som kunde eller som tilbyder nå? Begge deler, jeg tenker. Hva er raten min med min litt smale funk disco-haos bakgrunn? Hva legger du meg på? - Ti. - Ti? Jeg er rusten, jeg må ha auto-BPM og hele pakka, hvis jeg skal ut der nå. - Men tenker du at det er juks? Jeg vet ikke hva faen, det som slår meg, det var det tristeste oppdagelsen av den DJ-byen, at jeg alltid når jeg var på fest, så fikk jeg aldri med meg hva DJ-en egentlig drev med, og hvem DJ-en var. Så jeg ble sånn, skal jeg kanskje bare holde meg på festen da, og være mingle der, og være med best versjon av meg selv der, i stedet for å være DJ. Jeg vet ikke, men da jeg var på radioen, så fikk jeg kanskje litt utløp for den der... ny musikk til folket. Dette er låten min, dette er mitt musikkunivers. Jeg tror ikke jeg får egentlig litt utløp for det i radioen da. Mm. Når jeg først kom på fest, så var jeg egentlig mest lyst til å bare drikke og prate. Og ikke bry deg om musikken? Ja. Det er bare hvis den er god. Du bryr deg om den hvis den er dårlig. Yes. Hvis du ikke tenker over den, så er den gjerne god, føler jeg da. Ja, men det er sånn at jeg er opp tilbake til alkohol. Jeg får veldig lyst til å gå opp til å snakke med DJ-en når det leveres låt etter låt etter låt. Da har jeg lyst til å bonde litt. Det er snarere enn til hjertet ditt. God DJ ut på byen. Ja, men det er vanskelig. Jeg synes... Og litt sånn som vi var inne på helt i starten her med stafasje og moves og sånne ting man står og gjør. Ingenting har noe å si så lenge. Det trenger nesten ikke være en god overgang, en beatmixing, så lenge låten er bra. Da er det ikke bare radioedits inni hverandre. Det er mye. Jeg tror ikke det er mange... Dette kan jeg egentlig ikke uttale meg om, men det er sikkert et stort sprik i de tekniske ferdighetene til DJ-utvikling. Jeg som har en plattform hvor du kan bukke DJs, kan bekrefte at det finnes helt utrolig mange. Nå er jo alle DJs. Ja, det er jo sånn typisk. Til eventet kan man jo nesten... Men det er jo litt slemt å si det, for det er forskjell på det. Absolutt, det er masse kjempestor forskjell, men det må jo folk bare forstå. Det er jo litt sånn at alle er også musikkprodusenter. Ja, det er det. Jeg har sunget på en låte nå, så ille er det blitt. Hva er det for en slags låte det er? Det er en låte jeg har laget selv, som ... Skal du bli sånn Mats Hansen-type? Nei, jeg er fransk Mats Hansen. Det er punk på koder. Mats Fransen. Det var faktisk to-tre år siden. Jeg har alltid lyst på eksponering og oppmerksomhet på musikk. på ting jeg lager og sånt, det er kanskje et signal på at man skal fortsette med podcast da. Jeg får aldri noen oppmerksomhet eller noe sånn, jeg lager jo musikk, jeg har holdt på med det her i 20 år, så lager man podcast i to år, så er det liksom... Ja, ikke sant, og da synes du ikke at podcast er bra nok på en måte for å bli lagt merke til. Det er for lett. Du vil ha noe, ja, du vil ha sånn verified profil på Spotify og hør på det og anbefaling på sånn new music det er rart at jeg har veldig selvtillit på podcast for da vet jeg at dette her dette fungerer at det er bra, men på musikk altså kan tilbakemelding, kan skrape til et prosjekt det er null selvtillit det er bare sånn fullstendig aspeløv avhengig av tilbakemeldinger og må holde ting for meg selv helt til det er ferdig og klart sånn at jeg ikke skal angre meg siste liten da Men hvordan lager du ting med utgangspunkt i at du skal like det? Prøver du å please the crowd der ute? Det har vel blitt mer av det siste, heldigvis. Jeg jobber mye med Markus Neby, gitt ut mye låt med han. Så vi holder oss på den franske... deilige kopiere Daft Punk-vibe. Så det er jævlig gøy å lage musikk, men det frustrerende, som du sikkert også vet, er at det tar jo veldig mange bortkastet timer for å ende opp med noe bra. Sånn at du kan sette av tre kvelder og bare sånn, vet at kanskje ikke kommer du produktivt ut av det, mens podcast. Du kommer ut hver gang, og det er liksom... Ja, det surrer og går. Det surrer og går, og du får tilbakemelding med musikk. Så er det sånn at det er for å selge musikk nå. Bare selge de nye låtene til klubben, versus de gamle. Ganske vanskelig, er det ikke? Jo, det er litt annet game, selvfølgelig. Og det er... Du kan jo snakke med folk om det som driver i bransjen, så er det sånn at alle sier TikTok er viktig, som er de mest irriterende setningene. Men som jo er like sann som den er irriterende. Så Det er klart at det spørs jo litt om hvis du er en open coming artist, altså du er en relativt ny og fersk ung artist, så er det så er det jo helt, fordi det har jeg også på en måte veldig mye tilgang til gjennom gjennom den plattformen som vi holder på. For vi har en del artister også, og det er så jævlig mange flinke låtskriver og produsenter, og de er 18-20 år gamle, og det låter helt sånn weekend bedre. Så jeg skjønner ikke hvordan skal man få folk til å høre alle disse dritflinke... artistene som ingen har hørt om. Men så er det jo vi med kloner i kamp, vi var jo så heldige at vi fikk etablere oss i CD-alderen. Men er du overrasket av skal vi si relevansen og oppslutning, folk kommer på konserter, at det fortsatt lever, at man er Jeg vet ikke om vi har fått år mellom primetime til nå, så jeg tenker, er man ikke ferdig? Er man på vei inn i familie og legger dette på hylla? Det virker som band som har hatt suksess på 90- og 2000-tallet lever videre i beste velgående nesten alle sammen. Ja, faktisk. Det er rart med ... Er det sentimentalitet, eller hva er det som driver ... men det er jo klart at vi, man sier jo litt det at folks musikksmak utvikler seg vel ikke etter at den er sånn sedimentert, heter det det? Sementert. Det er sånn 24 eller et eller annet. Jeg så en undersøkelse på noen som at musikk som du hører, hva faen var det for noe mellom 13 og 16, 12-15 da bare sier du da, så da lager du Da finner du ditt musikkunivers, og de låtene du hører mellom 14 og 17, det er de klassikerne du har med deg resten av livet. Så tenårene er sinnssykt avgjørende for musikksmaken. Og der var jo kloner i kamp, og veldig mange andre av de både norsk- og engelskspråklige norske rap-artistene kom jo ut på en tid hvor... Rap i det hele tatt etablerte seg. Så det er klart at de som vokste opp i den perioden, meg inkludert, jeg var ikke gammel fisen jeg, jeg ble med klovner. Hvor gammel var du? Jeg var 18. Og de andre gutta var? 20 og 25? Ja, ikke sant. Cirka. Så... Det var en periode hvor det var veldig oversiktlig, og det er innmari sånn definerende, det er 90-tallstiden, da var det liksom, det var noe, rapere, noen artister, folk som holdt på. Det var graffiti, det var DJing, det var breaking. Det var en liten, men oversiktlig masse med ting som foregikk i den kulturgraden. Det var da den ble ordentlig etablert i Norge, sånn som jeg ser det. Så det er klart at den oppveksten er sterk. det sitter stert hos folk, det der med opplevelsene fra den tiden. Men er det 20-åringer som dukker opp på konsert og sånt nå, som har funnet dere liksom i nå? Ja, det er det jo. Det er klart at hvis vi arrangerer, vi spiller jo gjerne hver høst, vi spiller sommerhalvåret for det meste, og da er det festivaler og rundt omkring, og så avslutter vi som regel som sommerhalvåret med en slags høstfest, som er to-tre konserter på sentrumscenen da. Og da ser man at den konserten vi slipper først, da er det ofte de mest ihuget, de som har vært med oss alltid, som kommer der. Litt høyere snittalder, men det kan gjerne spenne seg, vi alder fra kanskje 20 til 55, med kanskje overvekt til øvre delen. Ja, altså... Ja, 40, men mye rundt 40 da vil jeg tro at det er. Og så ser man at kanskje dag to og tre så synker snittalderen en del. Og da er det de nye som har kommet til. De er ikke like ivrige på å følge oss og få nyhetene. De har ikke fått nyheten med en gang om at nå kan man kjøpe billetter og så bare kastrer vi seg over. Men det har spredt seg til dem også. De vil gjerne komme og de har et forhold til oss. Så det er sånn... Spiller på utsolgte studentfester og sånt. Som er kjempesprøtt. Og vi er jo litt sånn himmelfallende hele hengen akkurat der. Og det høres litt koketerende ut. Men det er jo... Vi har jo ikke vært så veldig aktive... med å verken gi ut ting eller promotere bandene. Vi la et grunnlag for, vi ga ut førsteplata i 2000, som heter Svin, så ga vi ut tre plater etter det. Og så spilte vi ca. 700 konserter fra 99 til... 2006. Ja, nesten 150 år. Ja, og så la vi ned bandet. Sa nå må vi gjøre andre ting. Og i løpet av de årene som kom etter der, så var det etter da vi gitt fikk noen oppmerksomhet til kloner i det hele tatt. Før vi ble spurt om å spille på Roskilde i 2009, Da hadde jo bandet vært borte i tre år. Og Aslak hadde fått telefonen fra artistpartner, som er vår bookingagent. Han sa: "Ross Kilde ringte og lurte på om dere ville komme og spille." Og Aslak bare lo og bare: "Vi er ikke aktive lenger, glem det. Si at vi ikke kommer." Og la på. Uten at han hadde snakket med oss i det hele tatt. Og så møttes vi i en middag, tilfeldigvis et par uker senere, hvor Rarslak nevnte i forbifart at forresten så ringte Svein og bare Roskilde spurte om jeg ville komme og spille. Jeg bare sa nei, vi er jo ikke... Da ble danskene veldig... Da sa vi stopp en halv, og så fikk vi reversert det avslaget. Så vi endte opp på Roskilde, og da spilte vi en konsert der i 2009, hvor det var en sånn... Vi merket at, wow, her... Det var et telt som tok 5 000, og så var det sånn... De regnet at det var cirka 8 000 mennesker som var klemt inn i og rundt og ut av teltet, så det var helt sånn... så populære har vi aldri vært. Vi har stått og spilt på en hjørne på en pub i Steinkjær, og 150 sånne gigger i året. Pluss selvfølgelig litt rockefeller og litt staselig innemellom. Men for det meste har vi bare turnert land og stranden. som var det eneste måten å spre musikken på. Anten har gjort en airdrop med CD-er og flyveblader rundt omkring. Det har tydeligvis festet seg og vært en viktig oppvekstgreie av kloner for veldig mange. Og vi har jo vært, ikke minst er det viktig for oss, det er det som har definert både Arslak og Espen og meg, som mennesker. Det er jo det vi synes er aller morsomt å gjøre. Å være på turné er jo Det er jævla gøy, for det er bare surr. - Jeg så at det satte de her Limetre-guttene som var her nettopp, vi hadde en liten hyggelig podcast der. For det er det jeg er nysgjerrig på, jeg har aldri stått på noen scener og fremført musikk eller den type ting. Man har jo inntrykk av at nesten alle artister ser ut som de koser seg ekstremt på scenen, og så snakker man også om at turnéliv er det som sliter deg ut, dreper deg, det er så mye reising og mas hjemmefra, at det blir psykisk nedbrutt, det er kanskje en ny generasjon her, som bare ikke tåler turnélivet, mens ofte de leverer her. Ja. Dere koser dere på det? Ja, det er jo ikke sunt, selvfølgelig. Spakt alkohol? Ja, det er jo det. Av en eller annen grunn har vi satt øl og vin og masse greier på rideren, som vi egentlig ikke burde putte i oss. Det står fortsatt, det henger en at vi skal ha snacks og sjokolade, men vi bør ikke ha det ennæret den heller. Vi bør ha frukt og krilletabletter. Men Men er det drit her på scenen? Så drikker du fulle før du går ut på? Nei, det har vi hatt en regel i mange år, at det må vi holde oss for god til. Men det har vel sklid litt ut det også, at vi har funnet en god balanse. Så vi drikker litt, for det er litt deilig å... Skal du? Merkelig yrke, det her. Og samme er det for meg med DJing. Jeg synes det er deilig å drikke litt, ta brodden av det. Så vi... Vi drikker litt, men det er ikke sånn at vi kommer blackout fulle på scenen. Vi har en stolthet, tror det eller nei. Vi har lyst til å levere bra show, minneverdig, huske tekstene. Det er ganske mange ord i en rap-konsert. Det er sant. Ja, og det er... Vi har veldig mye stolthet rundt, det vil det være. - Hvordan funker konsertene? Setter du på en instrumental? - Dette er Beastie Boys-oppskriften. De hadde 3 MC's og 1 DJ. Vi har nå bare 2 MC's igjen. Og 1 DJ. Så ja, det er... Jeg har instrumentaler og edits og forskjellige ting som jeg spiller av fra mine platespillere, som de ser det som da. De er jo nå helt digitale og styrer jo bare det som foregår på en Mac eller en PC for de som bruker det. Men jeg gjør jo alt live på en måte, med å sette i gang og stoppe og starte ting og gjøre overganger eller impulsive morotting, scratching. Alt som har med lyd å gjøre på konserten gjør jeg live. Det sitter som i fingrene. Den biten her, tilbake til den selvtillits-biten, der har dere liksom, har dere alle tre, fordi dere har holdt på så lenge, så har dere bare sånn enorm ubegrenset selvtillit når det kommer til konserter og fremføring, at det her vet dere blir bra? Eller er det noen elementer av angst i det der også? Nei, det er jo det, hva skal jeg si? Vi er ikke De er ikke verdens mest selvsikre vesener. Jeg vet ikke om jeg skal snakke for alle der, men jeg er jo fortsatt veldig spent på hvordan det går. Jeg er spent på om det kommer folk, og nå har vi begynt å bli ganske bortskjemte på det. Da vi startet opp igjen i 2013, Det er jo på en måte litt sånn symbolisere litt hvordan vi har det med det. For i 2013 så ble vi litt sånn overtalt til å starte opp igjen. Egentlig skulle vi bare ha en sånn her litt sånn nostalgi, en nostalgi-konsert på sentrumscene. Sånn, Jøssnar, mange år siden sist, da kan vi ikke ha en konsert. Og så var det Gunnar Greve. Han koblet seg på, for han mente at det her kan bli så innmari svært, og han prøvde egentlig å boke oss til en annen festival det året, men så var vi sånn, nei, hvis vi skal gjøre noe, så må vi ha kontroll over det selv, da kan vi ikke bare møte opp på noen andres festival, da må vi i så fall... Arranger noe selv, skal vi gjøre det? Vil det komme et folk? Og så... Gunnar Greve snakket kjempefort berginsk, og masse lovord og superlativer. Dette kommer til å gå som faen... Så vi ble revet med der og tenkte at vi kan prøve det og se. Og hvis vi selger én billett på fire uker, så kan vi kanskje vurdere å trekke oss fra hele greia og bare gå inn i hula vår igjen. Og så kom den dagen hvor billettene ble sluppet, og det var klargjort med markedsføring og alt, med alle knapper som kunne trykkes på i en periode. Og så våknet vi opp klokka to over ni, så fikk vi beskjed om at nå er alle billettene til den konserten solgt. Nå er det 1800 billetter som er borte på nullkommanikk. Ja, ja. Som er helt, altså... Vi hadde ikke nærheten til å tro at det kunne gå sånn. De hadde holdt en ekstra dato, for dette visste de andre i apparatet at det kommer til å skje. Selv om vi i bandet ikke trodde det. Så slapp vi den, og så var det en utsolg på fire minutter etter det. Det er sånn at den første konserten heter jo "One night only". Så det ble laget i høye hast en "Another one night only"-plakat. Og så ringte de: "Det har gått fire minutter, og vi har solgt ut to konserter. skal vi ikke ta en til, fordi sentraliseringen har holdt da. Selvfølgelig har de holdt da, enda en. Så jeg bare, ok, fuck, nå øler den og bryter med lovnaden og med en konsert, men ok, når vi likevel har tatt to, så kan vi jo ta tre, og så solgte vi den siste i løpet av et par timer, og så Og da ringte de igjen og bare: "Vi klarer fint å selge fire, og mest sannsynlig fem også, for vi ser liksom pågangen." Men da bare: "Nei, nei, nei, nå får du holde." Så hadde vi... Så vi solgte da nesten 6000 bletter her på et par timer. Så det var helt ut av det blå. Det var da vi innset at: "Faen, vi er mye mer populære nå som vi har vært borte i seks år." - Men det er interessant da. - Ja. - For det fraværet skaper jo også en sånn... en slags subtil etterspørsel, et savn, kanskje et savnt måte, og vi er jo veldig nostalgikere alle sammen, når vi blir eldre, og så bare sånn, faen, eller sånn, hvis en av mine favorittartister hadde vært helt borte i 15 år, så plutselig bare er de der. Hvis han Simmer nå hadde bare gått under jorda, og kom tilbake og holdt konserter om 15 år, da hadde jeg sagt, herregud, fy faen, her reiser vi hvor som helst, det er for å se det greiene. Så det er et eller annet fravær som lager en sånn forventningsenergi da, som måtte ha en slags sånn, du går ikke å tenke på det hver dag, men det er et eller annet der da. Ja, så er det kanskje litt sånn at man tenker jo alltid at alt var så mye bedre før, og så husker du bare de gode tingene, og det er På den måten har savnet til klongerekamp vokst, og alle bare husker det som noe sykt bra. Men det er jo litt fristende å si at musikken blir bare dårligere og dårligere. I verden? Det er litt fristende å bare hive det ut der. Jeg lurer på om det er et volymproblem, eller at man blir sånn... Jeg tror kanskje der er det... matematisk nesten umulig for gode låter å komme helt fram til, og hvis ikke det får den virale effekten av å være med i en TikTok-video, så er det kanskje et matematisk annet spill. Når portvokteren ikke er der, så kan det være at musikken var bedre før. Kanskje. Ja, tenker du det? Jeg synes man er jo bortskjemt. Før så... i CD-alderen, og så måtte man jo kjøpe et album for 200 spenn, eller hva det kostet, selv om du kanskje bare ville brye om én låt. Du ville ha 2D Extreme med Vanilla Ice, eller Ice Ice Baby, men du måtte kjøpe hele 2D Extreme. Ja. Og det er jo på en måte, man konsumerte jo ikke musikk på den måten, så jeg føler det er en enkel forklaring på at det har blitt sånn. Fordi du, jeg husker jo liksom, Da jeg fikk meg Funktubist, den første hiphop- eller rapskivene som jeg fikk meg inn på, egentlig rapsporet. Hver eneste låt, hver eneste sekund på den plata kan jeg inn og ut. Kjenner teksturen av hvordan det er å holde i CD-en, og hvordan buklettene inne var, hva som sto der, hvem som var med. Hele denne historien, historien rundt det, at det bare er et fysisk produkt, det gjør at det selvfølgelig har en større varighet. Det er jo uten tvil, når volym og tempo blir så høyt, at det står veldig, veldig lite på spillet. Hvis du gir ut en låt nå, så er det null nedsett. Hvis det er flop, så gir jeg ut den nye låten som to uker, og sånn var det. Så håndverk nå trenger ikke, og hvis du bruker for lang tid på det, så går det for lang pause, men før var det mer som stod på spill per låt, altså produksjonstiden per låt var kjempe stor, og kostnader var høy, og du brukte masse tid i studio, og du hadde et lite vindu hvis ikke den første låta går på radio eller to, så da er det kjørt, så stod mye, mye mer på spill, og så håndverket, Da sånn implicit på krevde så jævlig mye mer at du ga det ikke ut før, det var ordentlig jævlig bra, og så tok du bort det som er dårlig. Men nå er det sånn, hvor mange artister bare gir ut de dårlige låtene sine som fyll da. For sluttende album, eller bare sånn, de har ikke noe å gi ut en uke der, her kommer en skisse, liksom, eller noe sånt. Det er jo den store forskjellen da, at ting, nesten å gå lenger tilbake i tid, hvor sykt ting høres ut på 70-tallet og 60-tallet, bare sånn, faen, hvor laget de musikken, hvorfor høres det så varmt og digg og ekte ut, mens alt nå bare høres helt flatt ut? Ja, ja. Det er... Hvis et eller annet band, Led Zeppelin, hadde sluppet en helt sånn utrolig velprodusert plate, bare spilt inn på bånd, på bånd og så videre, sånn som man gjorde i gamle, gamle, gamle dager, og bare sluppet rett på Spotify, så hadde jo ingen brydd seg egentlig om hvordan det høres ut. Det er det jeg føler at hele kosmetikk rundt lyd er... Det er jo blitt loudness war, som det egentlig heter. Det handler mest om at alt er høyt, Det spiller ikke noen rolle om det låter bra, eller om teksturen, musikken, den er ikke så viktig. Nei, det er ikke det. Det skal være så flatt og hardt og høyt, og så skal du fekte på TikTok med å promotere videoene. Jeg har et par norske produsenter og DJ-er oppi hodet hver gang jeg tenker på dette her. det er noe det er de to store det er morsomt det er de to største de ser du aldri de står ikke der og promoterer musikken sin på sosiale medier altså Adam Walker og Kygo de gjør jo ikke det Nei, ikke sånn kom og lær deg denne dansen, nei. Jeg følger ikke Walker-universet så tett, sorry Greve. Nei, det gjør jeg jo ikke gjerde, men jeg følger dem. Men de kan jo på en måte bare slippe å låte. Men nå er kanskje allerede den måten som de opererer på blitt litt sånn gammeldags. Ja. At nå er det enda høyere tempo og enda mer TikTok-trending som skal til for å pushe ting. Jeg har tenkt litt på at for de artister som kommer opp etter 2015, at hvis de først fikk en stor låt, eller kom gjennom portalen og åløyet, som gjør at du får en Spotify hit eller noe, så er det en sånn type at du får så veldig mange, du kan gi ut hva som helst etterpå, som får en viss eksponering. Alt får drahjelp. Men før var det på en måte... Du fikk ikke noe dra i på den forrige singeren annet enn at du fikk en sjanse, og hvis det ikke funket, så var det dødt. Så jeg tror man kan ha... Vi ser veldig mange artister som ikke overgår sine første låter en gang, men de er fortsatt superrelevant og populære og får tilgang til det beste. Så det er jo sånn der... Du lever på den store hitten din ekstremt mye lengre nå, tror jeg. Du kan egentlig gi ut hva som helst, du får den eksponering og oppmerksomheten du trenger, selv om det ikke er så spesielt bra. Ja, du tenker du lever lenger på den store hitten din nå? Mye, mye lenger. Balenciaga med dans på bordet. Ja, det er såpass nytt, jeg tenker... Ja, ok, det var for nytt. Ja, det er for nytt. Jeg tenker kanskje sånn 2010-tallet ish, at det er litt med algoritmen også, at låten dine kommer i at du får et stort volym på det, nesten uansett, fordi du har så mye Gudvild fra tidligere. Algoritmen, han eller hun liker den personen også. Du må si algoritme, bare at det... Hva sa jeg? Algoritme. Algoritme. Rytme, ja det er en vanlig feil Jeg er sånn fyr som pirker på grammatikk for å gjøre en samtale skikkelig stakkatt om Du og det vi vattnet - Og der stopper likhetene. Det var morsomt med Gunnar Greve, for han skulle solgt meg en kulepen. Jeg husker det skiftet, for jeg møtte han i 2009-2010. Han var veldig spørrende, han var veldig ny musiker, han skulle fra artist til å bli i musikkbransjen, så han hadde veldig mye spørsmål, veldig nysgjerrig. Så kom han inn på NRK et par år senere, da er det Walker rett før deg. Den selvsikkerheten han kom inn med da, og litt ny klestil og en helt ny Mac. Jeg driter i hva dere gjør her i NRK, her er musikken jeg har, gjør hva dere vil med det. Den selvsikkerheten husker jeg enda. Det er et eller annet når man forandrer talen sin fra å stille spørsmål, være litt usikker og stille spørsmål, så du bare snakker, du bare sier ting, du bare setter punktum. Det er et eller annet veldig dominerende fett med det. Det er unorsk, som vi kaller det her i Norge. Og bergensk, som vi kanskje østlandsfolk ville kalt det. Den bergenske ureddigheten, som vi alltid har vært litt med sundre på. Ja, faktisk. Nordlendinger har litt av det samme også. Jeg synes nordlendinger og bergensere står ganske tett på hvordan det går. Det er selvtillitsbyten. Ja, men nordlendinger kan skjelle deg ut med selvtillit, men bergensere fremstår, dette er veldig fordomsfullt å si, men litt mer det visionære gjør det. Ja, vi sikter bare mot stjerne, og det er dit vi skal, og det kan ikke stå på oss, liksom. - Nei, men så sier de på Østland så høres det ut som en sånn dårlig tv-serie eller et eller annet film. - Ja, og vi sykter mot stjernerne, og det kan faen ikke stoppe oss. Vi sykter mot stjernerne, fuck that, stikk og styrgjør, jeg er skruk. Det er ikke så viktig for nordlendingene, for bergenserne er det litt mer... Jeg har lenge tenkt på om vi østlendinger har en gigantisk mindreverdighetskompleks på alt mulig. Er det noe vi elsker å arrestere, så er det engelskuttalen til andre østlendinger. Jeg tror ikke nordlendinger og vestlendinger driter i det greia der, men vi liker også å pirke på På norsk film for eksempel, det er noe norsk dialog, det er noe sånn jævlig kleint når østlendinger skal lese manus. Det er noe helt jævlig bager. Er vi ikke forbi det lenger en gang? Jeg vet ikke. Lenger, er vi ikke forbi det enda, mener jeg. Nei, altså. Jeg er enig at det er litt sånn smålighet der altså. Jeg vet ikke helt hvorfor, men F... Jeg føler at vi er kommet et skritt derfra. Jeg føler at dette er som man tenkte mer i 2010. Men jeg var ikke helt ferdig med den 2010, det var egentlig for å få meg inn på den. Fordi du mente at en artist som har stoppet en stor lott kan leve på den lenge. Og det da sa du 2010 for eksempel. Og så kom jeg til å tenke på Timberland eller Furtado og Justin Timberlake som slapp vel The Way I Are, som var en kjempe-mega-verden sitt. Det var kanskje 2007 da, men i samme vei. De slår opp en ny låt nå. Hey, we got together, guys. This Friday is gonna be amazing. We're back og sånn. Og så har de jo ikke streamet noe særlig. Nei, det er liksom pre-Spotify- - Ah, så det er... - Tenk strivingverden, ja. - Du må ha... - Strivingmomentum. - Veldig spesifikt den påkommelsen. - Ganske går dybden på den. - Ja, greit. - Men jeg tror... Det er bare at... Ja, det kan gå til floppe, men jeg tror at du får den der goodwillen som... Det er sånn... Algoritme. Algoritme. Du får den drahjelpen du trenger for å få deg ut der. som du får veldig mye gratis da og jeg tenker på jeg synes det er noen norske artister som bare har hatt kanskje litt blaff som er bare konstant i rotasjon og får den der ufortjente oppmerksomheten da for å si det litt hardt mens, ja jeg skal ikke nevne noen jeg er veldig fristet av å nevne noen jeg merker at du er kjempefristet ja, men da må vi holde alkohol det blir for feig her er det jo det jeg har lyst til å skjenke det ja, ja - Gunnar Greve, dere hadde han som manager en liten periode nesten? - Det er vel egentlig et slags samarbeid i forbindelse med de konsertene der. Han var veldig pådriver for at vi skulle gjøre de nostalgivårene One night only-konsertene. Og siden det, og det var 2013, og siden det så har vi jo da holdt på i ti år. Og vi har egentlig ikke startet. Det er det vi føler litt. Men får du sånn feeling av at, faen min, i mine senere år så har jeg blitt sånn renesansemann. Du er artist, DJ, gründer og skuespiller. Det er liksom bare, det krysser alle boksene som en kotoerotte har lyst til å gjøre en gang i livet. Hahaha. Ja, det er mye. Man kan jo si det på den måten. Jeg passer god i mange ting. Men det var gøy. Hvor var selvtilliten på den film-skuespille-biten? For det var jo rimelig nytt. Ja, det var jo rimelig nytt. Det er jo tilfeldighetene spill litt det der. Men jeg var... Skal man være skuespiller, så må man også dra på audition. Som jeg mener er djevelens konsept. Det er jo forferdelig. Man føler seg aldri så dum som når man kommer i et sterilt kontorlokale på audition. Man skal late som om du blir jaget av noe. Det synes jeg er skikkelig flaut. Jeg var på noen auditions i... Sånn to, tre, fire audisjoner back in the day. Sikkert det siste jeg gjorde, tror jeg det var rundt 2006, det var Fritt Vilt 3. Jeg er ikke å se i den filmen. Da skulle jeg løpe rundt på et sterilt kontor og late som jeg ble jaget av et monster. Men jeg har akkurat kommet meg i sikkerhet. Men monster kan dukke opp når som helst. Jeg håper at hele det kontoret hvor det ble filmet og spilt inn har det brent ned. Hvis det noensinne kommer ut, så tipper jeg at karrieren min er over. I alle typer karrierer. Etter den auditionen bestemte jeg meg at så dum som dette har jeg ikke lyst til å føle meg igjen. Jeg har ikke hatt noen ambisjoner om å bli skuespiller. Jeg har... Jeg kunne godt tenkt meg å gjøre det, men da ville jeg skli inn på en annen skall og bare få rollen. Jeg kan ikke dra på audition. Da jeg fikk beskjed om at jeg ikke hadde fått den rollen til Fritz Filtre, så ga jeg beskjed om at den er grei. Det har jeg full forståelse for. Jeg vil gjerne ikke bli innkalt igjen. Det ble jeg heller ikke. Dette var 2006-aktig, og da flyttet jeg rett etterpå til Los Angeles og var DJ der og trodde jeg skulle bli kul. Det var rett etter vi hadde lagt ned kloner og sånn. Der hang jeg plutselig litt med Harald Svart og folk. Fordi de nordmenn, merkelig nok, vi har det med å klumpe oss sammen når vi er et annet sted i verden, og vi møter flere av dem. av hverandre. Så det ble en litt sånn norsk gang hvor vi var litt på middag hos hverandre og frekventerte, eller hadde litt sånne sosiale sammenkomster. Og så gikk det over kjempe mange år. Jeg drev å lage det sånn der, da jeg flyttet tilbake til Norge i 2008, og så begynte jeg å lage sånn TV-program med danskene, det er det som heter Danskene fingeren og sånn. Først for TV3, og så tredje sesongen laget vi for TVNorge, og det var sikkert 2015 eller et eller annet. Og da skulle jeg i et møte på TVNorge, og vi var ferdige med å lage den, og så møtte vi i døra en fyr som heter Tom Gullbrandsen, som er en manusoverfatter. Hei Tom. Veldig gøy all type. Han hadde et prosjekt som han, eller vi spurte hva er det du har gjort her inne? Ja, vi pitchet et... en seriedrama-komedie om hvordan det er inne på det norske oljefondet. Kult. Det er jo en veldig god idé, tenkte jeg sånn umiddelbart. Og så hadde alle litt dårlig tid, så jeg sa «Ja, det er så gøy, lykke til med det». «Du får si fra hvis det er en rolle», ropte jeg etter han på kødden. Så sa han «Ja, det er kanskje ikke så dum idé». Tenkte ikke noe mer over det, og så gikk det en uke, og da hadde han Tom Gullbrandsen, som da kjente dansken litt bedre enn meg, tatt kontakt med dansken. Dansken ringte meg, du, Tom Gullbrandsen og Harald Svart gjerne hatet, er det greit med å gi dem nummeret ditt? Ja, det kan du godt gjøre. Og så snakket jeg med dem, så spurte jeg om jeg ville ha hovedrollen i denne. Ollifond-serien. Jeg så etter Jan Fredrik Carlsen og skjulte kameraet, men takket ja, og uten at det var noen prøvespilling, jeg var livredd. Jeg ville jo selvfølgelig ikke, jeg turde ikke spørre sånn, ja, men blir det noe audition og sånt? Så det ble det ikke. Det var bare sånn, det var jeg sklei rett inn. Og så var jo dette et stykke frem i tid, at den var liksom ikke skrevet ut i det hele tatt, denne serien. Så den skulle kanskje filmes et par år senere. Men så fikk jeg da telefon fra et annet castingbureau som sa, du, Harald Svart, vil gjerne at vi skal prøve å filme deg til En film som heter Tolte Mann, om Jan Bålsrud, kjenner du til han? Så snakket vi litt om det. Jeg kjente ikke veldig godt til Jan Bålsrud, men den historien leste jeg meg fort opp på, og skjønte at dette kan bli en veldig kul film. Da var jeg på tre prøvefilminger, og var på nippet til å ryke ut av prosessen flere ganger til. Fikk du samme feelingene som i 20-årene? Var det flaut, eller var det litt enklere? Jeg fikk litt sånn crashkurs i hvordan jeg skal forholde meg til hvordan spillet skuespill. Og i og med at Jan Bålstrøm ble jaget av et tysk krigsmaskin, og var i innmari dårlig forfatning i mesteparten av denne historien, og han var redd og ensom, så bare... Du må finne de verste minnene du har, og så må du finne fram de, få de så tett opp i bevisstheten din, eller så klart for deg i bevisstheten din som du kan, for da vil det på en måte skinne igjennom, så du må spille innifra ut. Ikke tenk at du skal se redd og ensom ut, for da blir det litt parodisk. Så gikk det passe greit første gangen. Kan jeg spørre hva du hentet fra meg? Ja, moren min tok livet sitt i 2011. Hun hadde noen psykiske lidelser av noe slag. Det var kanskje ikke noe veldig spesifikt, men det var en følelse av den perioden, de månedene etter at det skjedde, som jeg hentet fram. De følelsene jeg hadde i kroppen da, som en tiåring. som var ganske voldsomme. Og det eneste teknikken som jeg har klart å lære meg for å presse frem gråt, som jeg synes er en vanskelig ting, jeg vet ikke om jeg kan lov å gråte når jeg sier det, men det er tanken på at barna mine aldri får møte moren min. Ja. Og visse versene. Hvis jeg går ordentlig inn i det, så kan jeg begynne å gråte. - Det er bra at du gjør det. - Ja. Så det var det jeg hentet fram. Det er jo virkelig en skikkelig fæl ting å ta i, og noe som jeg hadde prøvd å holde avstand til. - Det ble nesten som en slags, nesten som en sånn terapeutisk greie, som nå du har lagt lokk over lang tid, og så tvanget deg selv til å gå litt inn i det? Fordi du skulle levere der da? Ja, jeg gjorde det og måtte liksom øve på hvordan hentet man dette frem i bevisstheten Samtidig som man er jo i en scene, i en film som man skal prøve å spille ut noe. Så at ikke det tar helt overhånd på at de minnene, det er jo sånn vanskelig, det måtte jeg øve mye på å finne en balanse i gangen. Samtidig så var jeg veldig redd for å bruke opp det fæle minnet. Blir det vannet ut hvis jeg bruker det mange ganger? Så jeg har bevisst også prøvd å holde det sammen. da holder det vekk fra bevisstheten min så mye som jeg kan, sånn at når jeg faktisk trenger det, når jeg virkelig får godt betalt, så kan jeg hente det frem. Sånn at jeg bare ikke vasker det ut da. Men er det ambivalent at man står jo og later som, men med ekte følelser, at du henter opp noe så rått og brutalt og ekte, og så skal du utnytte på en måte noe av ditt verste minne? Er det en ambivalent avgjørelse eller sånn typ? Ja, det har jeg faktisk vært inne på, den tanken der, at jeg føler meg litt sånn, ja, at jeg utnytter det. Det er veldig morsomt at du spør om det. For ja, jeg hadde absolutt den følelsen, og den historien er på en måte, den er jo min, men den er jo ikke min alene, jeg har søsken og sånne ting, og det blir jo nærliggende at man snakker litt om disse tingene også i forbindelse med lanseringen av filmene, og så... Jeg hadde litt sånn kvalet, jeg hadde litt sånn bismak over å gjøre det, men samtidig så var det sånn litt den der terapeutiske greia til, det er veldig deilig å gå inn i det, og faktisk tørre å kjenne på de følelsene og være i det. Dette føles egentlig bare bra, sånn etterkant. Det er litt som å gråte, og så føles det bedre etterpå. Jeg gråt jo aldri, fordi at jeg er så jævla tøff. Nei, men det er... som sikkert mange andre, så er det ikke sånn at jeg ønsker ikke å gå inn i det vanskelige, og jeg er konfliktskyldig overfor min egen syke. Jeg kjenner meg 100% igjen i det. Det der med å gråte, det er etterpå Det var ett sted jeg tilhørte meg å gråte, det er på slutten av Pixar og Disney-filmer i sofaen med barna mine. Så tenkte jeg, det er jo jævlig stendig. De blir litt opprørt, de blir sånn, hva er det som skjer? De skjønner ikke, de kobler ikke. Det Disney og Pixar er så flinke på, er at vi får de voksne til å koble denne her far-datter-fars eller mor-sønnen. Relasjonen, og vi skjønner på så godt hvorfor hvor sårt og fint det er, mens de er mye mer inne i storyen, på en måte går det bra, går det ikke bra, og skjønner jo ikke helt at vi plutselig bare renner tårer mens vi ser på barnefilmer, hvis de har ikke det følelseprudet. Det er helt, det er utspekulert, det greiene der, men selvfølgelig, det er Jeg synes ikke det er utspekulert. Jeg tror oppriktig at de som har skrevet det, må ha vært gjennom noe som minner om det samme. For jeg tror det er så vanskelig å feike eller fabrikere de tingene der. Vi kan merke det at nå prøver de å få oss til å begynne å gråte. Men den der Coco-filmen som vi så nå nylig, så er jeg helt sikker på at der er det en fardatter og et slekt skaps på å spille på akkurat samme tingene, og at musikken blir en slags bindende familiegreie. Det er noen ting du bare har en feeling av at dette her finner du ikke opp av mye tynn luft. Nei, jeg mener det er uspekulert, men med hjerte Det er noen utspekulert, og noen kommer og borrer seg inn i hjernen min og fucker opp og får meg til å tenke disse tingene og begynne å gråte. Jeg synes det er fantastisk at det går an. Og det hadde de ikke brukt de effektene. Så hadde jo... hadde jo ikke filmene vært bra. Jeg er enig, Coco er et veldig bra eksempel. Det er så mye bra å velge med. Bra musikk også. Ja, veldig. Det er morsomt, for jeg sitter og pusler med et skjønnelitterært manus som sannsynligvis aldri kom til å se dagens lys. Tristingsklubb nummer tre der. Jeg bare - Det ramler ut her. Så her er det mye signal, hva heter det da? Sånn dydssignalisering her. - Virtual signaling. - Å holde på med prosjekter som ikke blir noe av. Det er bare for å øke min egen status her. Men jo da, der satt jeg for, apropos, der hadde jeg kapittel om en fyr som er i full oppløsning, som sitter på T-banen. Og så har han... Han skjønner at nå er livet i ferd med å gå opp i løsninger. Han har vært etter bryllup, og så merker han at det er noe gærent med sin partner, som er et annet sted. Og så sitter han på T-banen hjemme, og så har han egentlig bare lyst til å bare la det renne. Men så sitter det en sånn jente, en sånn punkjente rett ved siden av setet, så han føler at han ikke kan slippe følelsene løst, for han er i det offentlige rom. Og det er litt sånn der... Men om det er noen slags oppløst regel, en uskreven regel i samfunnet, at hvis du ser en mann som bare bryter ut i gråt i offentligheten, så er det synonymt med at det er en fyr som har mistet det fullstendig. Folk mister jo litt høyre på deg. Det er jo ikke en mann... Er du pasient? Ja, da er du nesten klient. Det er et eller annet helt rivruskende galt hvis du kunne greie å holde de følelsene inn i deg selv til du kommer hjem, og så kan du gjøre det der. Det er et eller annet, men du ser... det er litt ubehagelig å se andre mennesker som gråter offentlig du går forbi dem på gata det er et eller annet jeg tror sånn intuitivt at her er det noen som er i ferd med å miste det så det er jo litt sånn tabu det der med gråte utenfor sitt eget hjem tror jeg der er det en greie - Ja, det er sånn Jenny holdt på med det, og veldig mange jenter som jeg har snakket med, har vært veldig åpne om at de gråt der og der, og at de satt på T-banen og gråt. Men jeg er helt enig at for gutter/menn så har det... - Jeg tror aldri jeg har sett Hvis en mann gråter, med mindre det har vært en reality-serie, ting går skikkelig til helvete. Hvis noen blir kastet ut av Paradise Tale, for eksempel, så er det mye gråting. Jeg greier ikke å bli litt enig med meg selv. Det er også en bit opplyst sannhet. Jeg har fått et mykere samfunnsforleving nå, så det er veldig fint når menn viser følelser, og at hele biten er å gråte. Jeg er ikke helt sikker på hva er sannheten der? Vil man... Er det noe sånn for soft, for lite mandig å hele tiden gå i den der og skal bli emosjonell? Eller er det en ting man ikke sier i høytatt, at det er en verdi å ha kontroll på følelsene og greie å kanalisere ting? Man hyller med en gang, det er noen som snakker ut nesten sånn på en måte, narkosisistiske, snakker ut om problemene sine og kjører på med tårer og hele panen, for det er nesten så kalkulert at du vet hva slags respons du får av det, men at det ligger nesten en sånn utalt verdi i det å ha kontroll på følelsene dine og faktisk bare ikke, nå må du bare ta deg sammen, eller på en måte du må... akkurat nå så passer det ikke å være emosjonell. At man viser svakhet hvis man gråter, rett og slett. Ja, det er det. Ja, det... Det har jeg tatt på død. Ja, det har jeg også, selvfølgelig. Jeg føler det, og det er jo litt sånn, nå var jo verdensdagen for psykisk helse, var vel i går, i hvert fall i vår tid her vi sitter nå, jeg vet ikke om det er det du kjære lytter der ute i soveposen, hører på denne podcasten. Men da er det jo, jeg føler i feeden på Instagram og sånt, så er det... Jeg kan ikke huske noen annen jenter som går ut med dette, snakker sammen, tar kontakt med den du kjenner, jeg har hatt det vondt, eller deler historier. Det er bare sånn linmo som gutter kan gjøre det, hvis du kan selge bok eller stand-up-show. Eller film som jeg... hvor jeg snakket ut om den tunge tiden. Den er jo litt der man må gjøre det. Men det er rart at det er lettere å gjøre det der enn å gjøre det med en kompis på Tomansson. Det er en trygg avstand til det, og det føles litt som underholdning. Ja. Det er faen meg paradoks. Hvorfor er det sånn da, at vi som mediepersonlighet synes det er enklere? At man lar det skje, man skal jo tro at man tok seg sammen i det, men det er jo også kanskje en kraft i at jo mer du prøver å holde tilbake, jo mer du bare presser det på. Kanskje det er en sånn mekanisme, jeg vet ikke. Ja, kanskje. Man er litt trykkoker der, selvfølgelig. Og det har jeg jo... Men jeg tror ikke man gjør dette bevisst. Man går jo ikke og er bevisst helt inn på at man undertrykker noe. Det er litt sånn som... Da moren min tok livet sitt i 1991, var det ikke noen psykiatriske apparat eksistert. Det dukket ikke opp masse folk som rappelerte ned fra helikopteret og bare "we're gonna take care of this kid" og sørge for at hjernen blir... Man får snakket med folk og med profesjonelle. Det ble litt overlatt til pappa og til... Jeg husker ikke så mye fra den tiden, men det var ikke noe apparat som ble koblet på fra kommunen eller noe lignende. Så Så jeg gikk jo egentlig i mange år og bare, dette har skjedd, så må man bare komme seg videre. Jeg var litt sånn guffet å komme tilbake til skolen etter noen måneder, for jeg orket ikke at folk skal se på meg som en sånn her... Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til han, så jeg bare henger med noen andre. Jeg følte meg plutselig kunne bli radioaktiv. Ja. Du blir litt redd for den evige sympatien også. Ja, la oss bare ha det som før. Og det er jo litt sånn, man vil det, og det er jo også en mekanisme som gjør at du undertrykker noe. Men det er jo bare det man vil, og det er det man snakker med at folk som trenger støtte, eller sånn, De vil bare at noen skal være der. Du trenger ikke å sitte og grave i disse tingene hele tiden. Så er det vanskelig å vite hva som er riktig og feil. Men på et eller annet plan vil du kanskje snakke med noen som du ikke kjenner så godt. Det er også rart at du vil ha en terapeut som er totalt fremmed. Hvorfor vil du ikke snakke med en som du har et familiemedlem som har kjent hele livet? Det er også en sånn her... Men så... Jeg hadde plutselig sammenbrudd ti år senere, som kom helt ... For meg, i hvert fall som jeg ser på det nå, helt som lyden fra klar himmel, hvor jeg var sammen med noen venner en fredag kveld hjemme hos der jeg bodde, og sto og tisset. Så plutselig begynte jeg bare å gråte. Det rant ut av fjeset mitt. Jeg lo, for det var litt sånn, hva i alle dager er dette for noe? Jeg gråter. Jeg gikk etter, jeg gråter. Jeg lo av at jeg gråt. Så ble humoren borte, og så ble det bare sterkere og sterkere. Det er jo en sånn ... Det er vel en trykkoker-historie. Det har ligget under her og bare boblet, og trykket har økt over mange år. Uten at jeg har tenkt noe over det, selvfølgelig. at jeg burde ta tak i denne hendelsen for mange år siden. - Jeg er ganske interessert i det, det traumaspektet, som jeg har skjønt mye av det, som ting som er uprosessert, det kommer sånne trigger, det kan være kollegaer, familien, det kan være unger, jeg tror han hadde Gabor Mathe, han fikk til ungen sin og snakket om det, fordi ungen nekta å synge bursdagsang. for han eller for en annen annen tror jeg det var. Ungen bare gjorde seg trast. Jeg skal faen ikke sånn guttunge, vi skal kveme på det. Og da bare smekket til han, og så tok han seg i det. Var det fransk? Nei, jeg tror ikke han, nå kjørte jeg en backhand her, men det kan gått, jeg tror han egentlig kjørte kanskje en ordentlig forhen. Men det han liksom resonerte seg frem til, at det var et et eller annet sårt med at han ikke hadde fått en bursdags... Et eller annet for sin egen barndom at ingen hadde sagt bursdagsang. Og da, når sønnen ikke gjorde det, så tygget han så insane at han bare mistet det fullstendig og bare klinte til det. Så det der... Jeg blir helt enig med meg selv. Jeg tenker mye på krigsveteraner. Det der med å prosessere ting, ikke prosessere ting. Det er veldig kjent ting at krigsveteraner bare sitter og murer seg inne med disse tingene her. Og Men så sa faren min at han kjente masse gamlinger da han vokste opp som bare hadde vært gjennom krigen og sett helt jævlig ting, men mange av de bare la det bak seg og ville bare fortsette. Altså på en måte ikke... vil ikke drive å snakke om, så graver disse tingene her, og hadde det egentlig, kanskje trusynelaten er helt fint, jeg vet ikke helt om det er fra person til person, og vi hører jo ofte om kanskje de tilfellene av folk som har trykkokeren og mister det, det er de historiene man ofte gjerne hører. Ja, ja, men det er jo også veldig samlet, samlet veldig mange ganger, sier du. krigsveteranene, hvor de går til søksmål og ønsker å få hjelp og oppreisning. Så det er jo tydelig at det er mer vanlig enn ikke, at de har problemer kollektivt, liksom traumer fra å ha vært i krig. Afghanistan er kanskje det siste store... Men det er jo, jeg skjønner jo også at man bare vil legge det bak seg, bare hva faen var det vi drev med skjøyte, drepte masse folk liksom, i alle dager. Jeg ville helst ikke snakke om det, hadde jeg tenkt at det er en sånn her... - Tror du det er forskjell på, altså 2. verdenskrig er jo en ting, eller først for den saks skyld, skittende store kriger, mens hvor hele verden på en måte kollektivt har gått litt av hengslene. - Ja, ja, ja. Traumer vet jeg akkurat som, det trenger ikke være døden heller, det kan jeg, så foreldre er jo ofte kanskje en roten til veldig mye, en fraværende eller dårlig mor, eller sammen med en far da. - Det var en som sa det at tingene fellet. Det er sikkert mange som mener at det å kunne snakke om det fremfor å tenke seg frisk, at når du tenker om det så er det en slags førstepersonsperspektiv at du bare gjenopplever det og egentlig bare lider deg gjennom det og får en forsterkende effekt av det bare blir verre. Fordi du gjør det samme om og inn og du gjør like vondt og det blir ikke noe bedre, men det er et eller annet som er den siste argumentasjonen her, at det når du prater om det til en annen, så stiller du deg i en tredjepersonsperspektiv, at du ser hendelsen fra en slags kameravinkel, og forteller mer om det objektivt, og du tar et steg tilbake og ser annerledes på det. Du blir mer som en slags ser og tilskur, at det er mye lettere å prosessere og se, ok, dette skjedde og dette skjedde, og da med en gang løsner det et par ting. Ja, jeg tror jo ... Ja, absolutt. Det opplever jeg også med Jenny i vårt ekteskap. Det satt litt inne å si det. Ja, jeg blir alltid siden på en tulte måte. Hvordan sier du uronisk engang? - Ja, i ekteskapet mitt oppgirer jeg ofte det. - Så mange gammeldagsord. - Med et tydelig T, ekteskapet. - Nei, at vanskelige ting som... Jeg har ofte en sånn periode på høsten, da jeg er tilbake til dette, da moren min døde og sånn, men det er jo opplevelse... Det skjedde på høsten, 31. oktober eller hva det var. - På høsten sniker det seg alltid inn i mitt hod en følelse av noe som er tungt og vanskelig, uten at jeg helt skjønner hva det er. Det kan jeg gå og spinne på og slite med å sovne og holde på med kjempelenge uten at jeg egentlig klarer å tenke klart på det og skjønne at dette har med dette den hendelsen for 23 år siden. Nei, 33. Hvor lenge blir det? Herregud. At det har med den helsen å gjøre, og at dette faktisk er et mønster som jeg ser hver høst. Jeg burde se, men jeg er klar i. Når høsten kommer nå, eller den er jo her nå, om noen uker så kommer den følelsen til å komme, og jeg kommer ikke til å klare å skjønne hva det er før det har gått en uke eller to. Så kan jeg snakke med en av dem, du, nå har jeg den der vonde ... følelsen i kroppen, og den har kommet snikende, og jeg skjønner, jeg har kanskje vært litt sånn nedtrykt eller litt stille eller et eller annet. Så det er selvfølgelig grunnen til det. Og så snakker vi om det, og så blir det så innmari lett etterpå. Men jeg kan gjerne gå og spinne på det inni mitt eget hode noen dager før jeg tenker at dette er viktig nok, at vi snakker høyt om det. Og det har... Ja, det har innmari mye å si. Det er en ekstremt stor forskjell der, og bare faktisk å snakke med noen, og det er jo så banalt å si, for det er det alle sier når det er verdensdagen for psykisk helse, men det har jo virkelig noen forskjell da. definitivt, det er jo uttalte psykologer som sier at ofte ikke de trenger å si så mye eller gjøre noe, ofte er det å snakke med pasienten eller den som har besøkt seg selv bare sånn nå skjønte jeg at det er et eller annet løsne at de sitter på å prate med seg selv eller til psykologen og så snakker de seg litt ut av det uavhengig av alvorlighetsgraden det er litt spesielt. Det er litt den effekten du har på folk da jeg tror det er ja at jeg bare sitter her og så kommer folk inn med masse traumer og problemer eller store visjoner også, så snakker de seg enten inn og ut av det ja, ja Jeg føler litt det. Jeg hørte på en sorgepisode han hadde, og han sa ganske interessant at, nå tenkte jeg på den høstdepresjonen din. Ja, den er jo vanlig. Det er jo et begrep som mange kjenner på. Han sa en interessant ting at mange krever sorg. Ja, som fider litt på det. Fordi man tenker på dopamin som noe som er typ seks rus sukker, bare sånn, ah, jeg vil ha mer av det. Noe som er søtt og positivt, utelukkende positivt godt, men det som er med sorg kan også skape en dopamingrei, at det er hvordan han sa på engelsk, jeg vet ikke om jeg skal oversette noe, men han sier at dopamin makes effort feel good. Også når du begynner å tenke på den sorgen, så vil du egentlig ha mer av det på et sånt merkelig vis, uten at det er helt å forklare måten han forklarte det på. Det er en slags dopaminspiraleffekt, at når du først kommer inn i det, så har du lyst på mer av det. Du har lyst til å sørge mer over det. Og det kan jo være den gjentagende greia at når du først kommer, så er det sånn, du forventer at det kommer, og så er det kanskje en slags... en høst uten det ville vært annerledes. - Ja, ja. Jeg er litt flat, og jeg hadde aldri husket den høsten, hvis det bare alt var bra. - Og kanskje bare sånn, det er noe godt i å sørge og savne, at man ikke vil, kanskje den dagen man ikke gjør det, så er det borte, da er det over. - Ja, men jeg skjønner hvordan den spiralen kan være litt deilig, eller at den er litt selvforsterkende, og at det er så deilig å kjenne på deg hvis man først tørr. Det husker jeg at jeg hadde en sånn sommerflørt, sommerkjærlighet i Sandnes, hvor familien min er fra, i Rogaland, hvor jeg hadde en jente som jeg var skikkelig kjæreste med i tre uker en sommer. Jeg var sånn 13 sikkert. Det var utrolig mange hormoner og ting i sving, men... Og rett før jeg skulle dra hele dagen, før jeg skulle dra tilbake til Oslo, til virkeligheten igjen, fra sommerferien, så lå vi i senga til fetteren min, så vi lå og klina hele dagen, og hørte på Tony Braxton, Unbreak My Heart, og vi gråt og klina sånn. Og det husker jeg at jeg fida så innmari på det minnet, og den følelsen av hvor sterkt det var å hadde det sammen, som en 12, 13, 14-åring, jeg vet ikke hvor gammel jeg var, men noe sånt. Og jeg kom hjem, Jeg måtte gå inn i denne boksen noen ganger og sette på den låta og være alene. Så var det ikke helt samme feeling å være alene. For jeg hadde ikke den andre kroppen jeg kunne... Jeg husker vi klemte henne drithardt når refrengen kom. Unbreak my heart. at du blir sånn ... - Utrolig kleint. Jeg har aldri sagt dette til noen, tror jeg. Effekten av å komme til studio er merkelig. - Du får folk til å bjude deg på. - Det er fornebøte som er svært lekerol. Du kommer inn her, så bare folk bare plapperer når du kommer inn for postnummer 13 ... Hva faen er det her utenfor? 1364. Men jeg tenker det sommerflørt-aspektet er morsomt. Jeg håper alle som hører på dette har en gang i livet hatt en fantastisk sommerflørt av en eller annen grad. Fordi det er helt utrolig hvordan Som du sa nå, og det her kjenner jeg meg så jævlig enig i, hvordan tre uker av livet kan føles ut som tre måneder, og kanskje seks måneder. Jeg har vært borte akkurat det samme. Insane forelsket, og det her, jeg skal ha vært inne for en kalenderuke. Det var en høstferie. Hvor vi bare tilbrakte så mye tid, altså fra vi nesten ble kjent, til at vi har vært sammen et helt år. Det var helt insane. Brukte hver dag sammen og pratet og pratet og pratet og lå og lå og lå. Det var noe som mest intense, og det er det som er kronologisk interessant. Det er sånn at tiden ... Når man er så close med et annet menneske i en sånn kopper, så føles det ut som en sånn jævlig lang periode av en eller annen merkelig grunn. Det er som om du er i et familieliv. I ekteskapet. Så kan du fem år... føles ut som fem uker ting går så fort mens den intense kjærlighetsperioden der føles ut som en evighet at man ble godt kjent så ser man tilbake og sier det var jo bare uke 40 at det skjedde det er helt intenst hvordan tid kan strekke seg ut med den der kjærlighetsrusen helt vilt Ja, jeg vet det. Det er en deilig... Men er det fordi det er så mettet av så mye følelser at det er så mange fysiologiske endringer i hjernen og i kroppen som skjer? Det må jo være den definerende hendelsen i ungdomstid. Det må jo være det. Der kom den store... store endringer i fysiologiske endringer i hjernen. Kanskje, men det kan være at følelsene er veldig, veldig sterke. Dette blir en veldig rar parallell, men de første og andre årene jeg jobbet i NRK, har jeg ekstremt mange minner, og så tenker jeg sånn, når var det her igjen? Åja, det var jo 2004-2015, nesten hver eneste gang. Men karrieren min fra 2009 til 2017, jeg kan skille et jævla år, jeg husker jo knapt hva jeg drev med der. Så det er sånn gleden av å være på 22 år i NRK, reiste overalt, kom inn festivaler, artister, musikk. Det var bare sånn sinnssykt. Kanskje det er sånn, kanskje det er at det er så mange inntrykk som kommer inn samtidig som er nye og sensasjonelle, som gjør at tiden bare strekker seg uten å være helt fryktelig. Når de her inntrykkene blir kjedeligere og kjedeligere, og mindre og mindre sensasjonelle, så føles tiden bare mye kortere. Kanskje. Ja, det er jo det at du opplever nye ting, rett og slett, som hjernen aldri har kjent på før. Det er jo litt sånn, det er jo samme tid for meg med turnélivet, med kloner, reise, oppleve nye steder, spille med masse folk som hyler og besvimer og helt sånn her... Står folk her og besvimer i en gymsal i Larvik. Hva skjer? Det er jo en helt sånn... Det er klart at... Det bør man jo tenke litt på, at man faktisk prøver å... gjøre ting som gjør at du blir overrasket eller flytter grensene ditt på et eller annet vis gjennom hele livet. Eller så blir alt bare en homogen grå masse. Derfor har jeg også, selv om jeg ikke med overlegg har valgt min karrierevei, som er veldig mange små karrierestir som utgjør en vei, så er det jo sånn hver dag er jeg i hvert fall ikke lik da. Så det er lettere å skille ting fra hverandre. Men alle kan ikke ha det sånn da. Kan jeg tisse? Ja, du får faktisk også tisse. Jeg var glad du sa det nå. Så hopper vi tilbake igjen i kjæreste. Har vi snakket oss ferdig på kjærestelivet nå, eller? Er vi over på trening, eller hadde vi noe mer usagt på ... Det var det jeg tenkte på i stedet. Dette er morsomt, vi kan fortsette på det nå. Dette var egentlig hvordan tid kan føles, kan oppleves, at den går sakte. Har du reflektert på det tidligere kjærlighetsforholdet, hvordan man ender opp med å bli sammen med noen, og noen må bare endre opp med å bli en flørt med? Jeg lurer på, er det... Er det her bare en helt syltynn teori, eller er det noe med at hvis man blir stormforelsket i noe eller noen, at det er sånn intenst, veldig i starten, at det er ikke så ofte at det er det som ender opp med å bli det permanente, at det permanente ofte kanskje starter, at det er mye mer progressivt at man går mye saktere i det som blir permanent, og det som blir fast. Det har kanskje en litt roligere, linær inngang, kanskje når dating blir kjent, og det skjer over lengre tid, jeg vet ikke om det er noe... Jeg føler at det er en historie jeg har hørt mange ganger, at vi var ikke så opptatt av hverandre i begynnelsen, vi var egentlig venner, og etter hvert så ble det fant ut, at nei, vi er jo... Vi er egentlig ganske forelsket. Jeg føler at det ofte er veien å gå for å finne en langtidspartner. Her kommer kjærlighetstipsene en og en halv time utover. Jeg kan bekrefte at det er sånn det startet med Jenny og meg. Men... Det er ikke sikkert alt det er riktig, men det er kanskje større sjanse for at du har funnet ut av et par ting på veien hvis du har kjent den personen lenge og ikke sett på vedkommende med seksuelle briller. Jeg tror det er en sånn der, jeg elsker jo til et kjedsomlig å snakke om den her Lindy-effekten. Kjenner du til det? Ja. Ja, det ringer en bitte, bitte liten bjelle. Det var jo sånn der teaterstykker i USA på Broadway, at hvis teaterstykket hadde vært et halvt år, så kunne du banne på at det kom til bare et halvt år til. Så hvis teaterstykket hadde vært oppsatt opp i ti år, så kommer det garantert til å være i ti år til. Det er litt sånn typ den fartstiden gir en spådom om fremtiden. Og hvis det stemmer da i kjærlighetslivet, så er det sånn at hvis du har kjent hverandre i en uke eller to uker, så er det sannsynligvis maks kanskje, eller kan funke en uke eller to til da, men det tar også veldig kort tid. Det er jo med din sommerflørt, den ble jo tydeligvis sitten igjen da, men jeg tror det, hvis man har kjent henne veldig kort tid, så tar det så kortere tid å kanskje komme over og glemme ting, mens ting som har vært veldig lenge, det sitter i systemet kanskje litt lengre da. - Ja, for nå snakket du om varighet. At hvis noe har gått i ti år på Broadway, så kan du banne på at det går ti år til. Men så går det ti år pluss fem år, men da kan du jo si at det kommer til å gå i 15 år til. Jeg skjønner ikke helt matematikken. - Regelen er at ingenting tar noensinneslutt. - Den robustheten i at jo lengre det varer, jo mer solid er det. Men jeg vet kanskje ikke om det stemmer i kjærlighetslivet, for det er vel sånn at for hvert år som går, så er det nesten større sannsynlighet for å bli brudd, jo lengre tid det går. Det er jo større sjanse for at man dør, jo lenger mer tid som går, synes jeg. at alt forvitterer å bli borte, så kanskje det er det, men jeg tror jo, nei, jeg tror ikke det er det. Jeg synes jo det å gro sammen med noen er jo utrolig behagelig. Det er det beste. Jeg kan ikke si det er det man vil, men jeg tror det ligger et eller annet i oss at Jeg har snakket mye om monogami, polygami greier i podcastene, dating, kultur og alt mulig sånt. Og det er veldig mye sånn i vinden sånn typ skal aldri få meg sjef, skal aldri få barn, aldri familie. Kanskje mer enn noen gang, men jeg tror liksom Det er noe i oss, og når modenheten kikker inn, for noen er veldig sent i 30-årene, så er det sånn, faen, jeg skulle hatt det der familielivet og barnet, faen, jeg har egentlig litt lyst på det, men da er det kanskje... Men så er det mye sånn ideen om, og jeg tenker jo at alle trenger ikke å ha det, og jeg vil jo tro at folk er, altså igjen, folk er jo forskjellige, så det er vanskelig å generalisere det helt, men jeg... Jeg tenker jo på de som har valgt at de ikke skal få barn, eller ikke fikk det, og jeg er sånn, ah, deilig da. Kan du gjøre dine ting, liksom? Det er småbarnsforeldre, tenker jeg. Jeg vil aldri på en måte gjort ting annerledes enn jeg har, men jeg må alle gjøre akkurat det samme, og så er det den oppskriftene. som man tenker at alle... - Du tenker oppskriften. - Jeg hiver den ut. Jeg tenker det er noen få briljante mennesker der ute, forskere, vitneoppdagere, som bare lever helt ekstreme liv, som har en intelligens som bare ikke... - Som er kompatibel med... - Kompatibel med et A4-liv, som bare sånn, ok, de menneskene var ment for noe annet, men jeg tror universellt at når vi blir eldre, så er vi veldig opptatt av avkommet vårt av barna. Meningen med livet, og gleden med livet, er det kanskje riktig å si, er å ikke sette tilbake på karrieren sin eller pengene sine. 50, 60, 70 år har du gjort mye av det samme gjennom hele livet, men hva er det som er spennende? Jo, det er å se hvordan det går med barna og barnebarna. Det er der den gleden bare øker og øker, mens alt annet blir bare litt inflasjonisk, kanskje. Ja. - Den er jo vanskelig å prøve å tale imot, men det gjelder for de som har fått barn, men de som ikke har det, vil bare ha savnet etter noe de ikke helt vet hva er. - Så frykten å dø alene, det synes jeg er ganske dypt i meg. - Alle er alene når de dør, uansett. Alene inni sin egen bevissthet. - Ja, det har jeg sagt. - Så jeg føler at det er... Ingen vil noen på en måte... Ja, folk var der fysisk og så på at du så utrolig teit ut i fjeset da det siste åndedrettet ble tatt. Men du er jo på en måte bare med deg selv. Men ja, det er klart for de av oss som har ryke på barn, så er det helt klart... Helt klart det at man ikke er midtpunktet i sitt eget liv lenger, det er jo noe som er litt deilig, og som gir deg mulighet til å fokusere på noe annet, i stedet for å tenke på om du fortsatt er aktuell. Jeg vil gjerne være relevant og aktuell, for det kan jo være vanskelig å få til det når man begynner å... bli opp i året. Men skal vi gå litt i oss selv som to mediepersoner her da, med en mild grad av narsisism med begge to, for det er et eller annet med å søke publikum og søke oppmerksomhet og eksponering, og hvor mye pengene kommer inn, og energien kommer inn den veien der da, så er det nesten litt sånn for den typen å virkelig skal... via oppmerksomheten og energien til barn, at det er en røffere overgang hvis du har en litt mer iboende selvopptatthet fra 20-30 årene, at du har lyst til å bype deg selv. Du har lyst til å selge deg selv, så familier vil krasje kanskje litt hardere. Ja. Vet ikke jeg. Ja, det er jo klart det, men jeg føler at alt myknes over tid, og at den selvopptattheten også avtar litt. Det er jo det de barne kommer med. Vi er jo programmert. Jeg merker at det var et skift over natta. Helt til fødsel. Jeg tenkte ikke på at jeg skulle bli far eller barn. Nei, det er jo veldig uangripelig ting. Det eksisterte ikke i det hele tatt. Men det var sånn at jeg var... Hvordan er du på det? For jeg har vært hele tiden et eller to barn. Jeg har vært hele veien. Det er forholdet, liksom. Det trenger ikke noe mer enn det. Men jo eldre jeg har blitt, jo mer, jo flere barn jeg har blitt kin på. Og det fortsetter bare. Ok, da... - Ja, det kan jo absolutt være en alders ting det da. - Men du har ikke det samme at du kjenner at du skal ha jævlig mange flere barn? - At jeg craver flere? Nei, jeg er fornøyd med to friske, som man sier. Og så er det jo litt at det krever mye energi, og hvis du er, eller mye tid og ressurser, kanskje tid da, og jeg synes det er veldig deilig å ha mulighet til å gjøre ting som jeg har lyst til å gjøre, og styre hverdagen, styre livet mitt selv, og at jeg vil på en måte ikke fortsette å være i sånn Hvis du hadde sett for meg å fortsette å alltid ha et spebarn som roper til meg på natta, så hadde jeg syntes at det var en veldig krevende ting. Jeg er glad i barn, men jeg er også glad i mitt eget liv, hvis man skal si det separat fra familien, og kunne realisere meg selv, gjøre ting. Det er fortsatt masse musikk som ikke er laget, eller ting jeg har gjort som jeg... Det er fortsatt mange ting jeg ikke har gjort som jeg gjerne vil gjøre. Hvis du bygger tre barn, da jobber du litt i barnebransjen for det. For da endrer jeg game changer. Da må alt, biler utvidet, bli større og mer sånn Ford Galaxy-aktig. Alt blir litt mer usexy. Det var en sånn teori om at det var ikke så stikk på at hvis man får fire barn eller mer, betyr det at skilsmissestikken går ned, fordi det er så mange barn og så mye styr at ingen orker å skille seg. Ja, jeg tror det er et bra middel mot skilsmisse. Samtidig kan du ha fire barn annenhver uke. Bare ha en uke i helvete. Det tror jeg kan hende virker mot sin hensikt. De har fire barn alene. Så sjatet dere alene-mødre og alene-fedre der ute som har fire-fem barn, det er helt sikkert dere har full respekt derfra. Ja, det er full respekt. Det er jo greit å ta en liten backhand en gang iblant. Ja, en liten backhand på avstraffelsen du får. Jeg tror det hadde blitt en ganske kjip fyr av å ha for mange barn. Jeg føler at ingenting noensinne er i orden. Det er en veldig kort fase også. Kort fase? Jeg vil tilbake til det her faktisk. Jeg tenker jo at når barn er under 10 år, det er for meg sånn at de 10 årene skal jeg få med meg. For jeg vet etter 10-11 års alder, jeg merker allerede at nå begynner du å bli litt interessert i meg. Og prioritere venner og det er bra, men det er også litt sånn, ah, hva er det for herlig med meg nå? Det er ikke jeg nummer en interesse, interessen din lenger. Så det er sånn, jeg har lyst til å maksimere den tiden der, og når jeg ser tilbake på det nå, så føler jeg det er jo klisje å si det, men det har gått så jævlig fort da. Ja, det er en av de største klisjene. Som alle forelser som sier det, det går så fort, må bare nyte det hvis du kan. Ta vare på øyeblikkene. - Det går ikke an å si, men det sies veldig mye. Jeg skjønner hvorfor man sier det, for man vil jo ikke at ting skal gå så himla fort. - Småbarnsfølelsen er bare sånn jævlig klisjefylt. Det alle over deg sier, viser seg å være sant. - Ja. Ja, de gjør det. Det er jo det som er litt sånn irriterende med alle de der sayingsene. Ja, det må man bare ta vare på. Men det er mange av vennene dine som begynner å skille seg og sånt. Nei, det er veldig lite skilsmisser. Er det da? Ja, det må jeg jo... overrasket, men jeg tenker nå får det jo folk folk gifter seg mye senere også så kanskje det er bare en lag det at folk har brukt lenge tid på å sjekke varene på en måte litt tryggere på at de har gifta seg med er den riktige men i gamle dager kanskje da man gifta seg da man var 20 så så så kan man fort vokse fra hverandre i løpet av de kommende årene. - For å komme din og Jenny sin fremtidige podcast i forkjøpet her, hva er magien for å vite at man har valgt den riktige? - Oi, skal det bli klissete her? Bare oppskrinde litt til et godt forhold. Skotts FIFA. - Hva er det jeg har meldt meg på? Wolfgang Wi, jeg trodde det var en litt sånn fett... - Tekk og sport og... - Beats og... - Det blir sånn følelsesomt å prate i dag. - Divers og fysikk. - Vi kommer dit. - Skal jeg faktisk prøve å gi et tips uten å bli for der på uten å si det med sånn tulle... ironisk tilsnitt? Jeg synes man skal gi hverandre rom til å gjøre hva man vil. Jeg måtte si sånn etterpå, fordi jeg ble flau på ekte. Sånn audition-flau? Ja, men sånn å la den andre, ikke legge beslag på hverandre, men la hverandre få gjøre ting man har lyst til på hver sin kant, og at man ikke alltid skal være sammen om alt. Ikke sant? Jeg for eksempel har, det er jo lenge siden nå, jeg synes det var veldig gøy å spille golf lenge, frem til jeg fikk barn. Da var det... Veldig vanskelig å få spilt golf. Og så er det mange som er sånn, ja, jeg må jo få med Jenny og sånn, da kan vi spille golf sammen. Men det er jo ikke sånn at jeg vil gjøre absolutt alt sammen med henne. Nå er jo ikke hun et golfmenneske i det hele tatt. Hun hater jo regler. Hun blir trøtt og jesper og - Og sånn, vi bare jukser. - Grått. - Men det er liksom, la den andre få holde på å tilsine ting, man gjør ting på hver sin kant, så opplever ting hver for seg også. Og så kan man til og med fortelle hva man har opplevd. Det er viktig å bare ha den følelsen at du ikke er sånn låst. - Ja. - Ikke føle deg støkk, ja. Ikke føle deg støkk, nei. Det er ingen som liker å føle seg støkk, vet du. Der er det kanskje mange par som gjør ting for mye fra hverandre til hvor alt skal skje sammen. Er det ofte at jenter har lyst til å være litt oftere med gutta enn omvendt? - Bare oftere med ... Ja, sånn er det. - Som en kompis av meg sa: "Dama sin hobby er meg." - Fy faen. Det er hockeykompisen. - Det holdt ikke forholdet der, skal jeg si. - Nei, gjorde ikke det? - Nei. Det er jo en dårlig innskrivning, men det er jo en balanse der i hvor mye den ene har lyst til å være sammen med den andre. Hvis den balansen er veldig skjev, så er det klart at da har man et grunnleggende problem. Som om Man må jo ha lyst som kar til å være sammen med damaen sin, ellers har man kanskje valgt feil dame. For det er jo litt av poenget med å være sammen, det er jo at du skal være sammen, det ligger jo som i ordet. Man skal være en hel del sammen. Man skal være det Erna og Sindrik er nå, en enhet. Ja, ikke sant? Ja. Hvordan går det? Jeg har ikke fulgt med så mye på Sindre. Hvis vi har en liten nyhetsoppdatering nå, så har du muligheten til å opplyse meg. Nei, jeg har ikke fulgt noe særlig mer med at hun sitter og venter i stolen sin. Så har det kommet en par kriger og alt på å si imellom som gjør at vegerskjålisten får litt andre ting å bite i. Men det er sånn som jeg har hørt... For kjente sier også at selv om de snakker bullshit eller sier noe som er feil, eller ikke kanskje gjette rom, sosial setting, så forventer de at mann-typen skal back henne for enhver pris. - Det er interessant. Det synes jeg er et ordentlig forhold, som dypt ikke tre uker inn i det, men at er man på lag hele tiden også ut av det offentlige rommet, at man støtter hverandre, og så kan man heller ta diskusjon når man kommer hjem. Når man er sammen og ute sammen med folk, så er man jo en enhet. Eller burde man se på hverandre som to forskjellige personer som bare er sammen? Jeg tuller meg av og til hvis jeg sier vi kan ikke, fordi jeg er jo ikke meg lenger. Jeg er jo nå en del av et større enhet. Men jeg mener, det må man jo se litt an hvem man er sammen med og hvem man diskuterer med, men jeg mener at man skal kunne ha at man ikke skal kunne, man trenger å back uansett. Vi skal ikke forsvare parten her uansett. Kanskje ikke uansett, men også stå og bi da. - Ja, jeg synes det skal være rom. Jeg tror det er lite rom for det, generelt sett, men jeg mener at det burde være rom for at man kan ha motstridende meninger utad. Det snakker jeg ikke om i det offentlige ordskiftet nødvendigvis, hvis det er det du skal løftere til sånn mediegreie, men hvis man er en gjeng på restaurant, man er åtte stykker og sitter og prater om et eller annet tema, og hun kommer med en eller annen påstand, så kan man backe det uansett... Det synes jeg blir rart. Bedre å holde kjeft da, kanskje. Da mener jeg at hvis man har gode... Ja, det kan man jo gjøre. Det er også en god strategi. Men hvis noen sier, hva synes du om det, Wolfgang? Så ville jeg tenkt at man bør være ærlig. Ikke gå så på akkord med seg selv. Kommer litt frem på hva det er, hvis det er en liten bagatell. Men hvis det er en sånn... heierud på Israel eller Palestina, så bør man kanskje si noe, stå for sine egne meninger da, jeg synes det er Jeg synes ikke det er gitt at man skal backe hverandre som en enhet helt ukritisk. Men det er jo hvis man er med gode venner, så bør man jo kunne være uenig, mener jeg. Om det er venner eller partner. Det er en case da, så når du blir kulturminister med, hva har du stemmer av, Parti Venstre? Hvorfor gjettet du det da? Jeg bare tenkte, er det høyre? Nei, kanskje venstre? Litt sånn liberal, en fin hybrid av offentlig miljø, men litt sånn tåsenstil. Det er forferdelig at det er så lett å lese. Men ja, jeg stemte venstre for første gang. For en menneskekjenner. Det er ikke dumt. Når du blir kulturminister for venstre, Så... Jeg kanskje må bli finans og kulturminister da, når det blir slått sammen til sånne merkelige hybrid. Det er litt sånn som da Spillemannprisen var dans og hiphop. Det var da vi vant med klonere i 2009. Hiphop-dancealbum. Hvis det er mulig i Spillemann, så kan det også skje i politikken, finans og kulturminister, Thomas. Da driver Jenny og Trader litt... kulturstøtteordninger og aksjer på si, som på en måte du vet jo at det sitter jo mye på laptopen på kvelden, og det er liksom kjøp og salg, og det er plutselig god råd og full pakke, men så kommer det her for åpne scener i mediene, og så er det sånn, hva faen er det som har skjedd? Her er jo innsidig handel og alt mulig sånt. Det er det jeg synes med denne tingen, at det er så rart at du har tatt den der kaste mannen. Det ene er at man er en enhet, man vokser sammen, man faller sammen. Nå er det der du er på den enheten du snakker om hele tiden. Det er det jeg snakker om. Man vokser sammen, man faller sammen. Jeg vet ikke hva som har foregått her, og dette er et svik mot meg. Å ta den... Det var bare en sak sånn: "Dette her, jeg har feilet, vi har feilet, jeg tar hatt min og går." Og så må man ta oppgjøret på kammerset. Man er en enig til tyktetunt, med mindre partner har det vært seriemorder på å si. - Ja, det er jo klart. Hva er graden av ulovlighet da? Seriemurding har en høy grad av ulovlighet. Og innsidehandel, som det vel kalles, har også en grad av ulovlighet, men som er kanskje ikke så grov. Det er ingen døde forholdvis. Nei, ikke sant? Når du er i en enhet og et ekteskapet, så så er det hvis partneren din eller ektefellen din da gjør en stor kriminell feil, så er du med på det. Du er dratt inn i det? Ja, fordi du er en enhet, og man er rent juridisk en enhet, og der er jo lovene tilværelse også ganske relativt tydelige, selv om de kanskje ikke var tydelige nok, med tanke på den finnes Solberg-saken. Så Men jeg tenker jo at missligholdet der, hvis vi skal gå inn på dette, men at missligholdet der er såpass stort fra han som først fremstod som en veskehund, og så plutselig ble en bad boy. At det er såpass grovt misslighold at jeg vil jo ikke bli overrasket om forholdet Røyk. Jeg hadde i min situasjon som venstre finans- og... finans- og kulturminister. Da hadde jeg følt meg ganske sveket. Ja. Det er jo over så mange år, liksom. Jeg følte at jeg levde på en fucking sløyn. Så jeg hadde hatt vanskelig med å stole på, vanskelig med å stole på gjennom. Ja. Og da... Er det ikke mye igjen? Nei, ikke mye igjen. Da må man bare gå, og så tar man det på kammerset. Det er derfor man har gifta seg. Står som en tykt, tykt, tynt, og så går man når det ikke blir ille. Men man går ikke i offentligheten. Nei. Nå forlater jeg deg. Nå kaster jeg deg rundt bussen. Nei, det tenker jeg man må ikke ha. Det blir sånn reality-vai på det der. Det er mye som reality-vai på det der. Det er sjukt. Dette her, nå er jeg jo... Vi har nærmest over 400 episoder. Dette tror jeg er den lengste digresjonen jeg kan huske noen gang i podcastene. - Ja, jeg er best på digresjoner. - Vi hoppet ut fra at du var på audition for 12. Mann. Det var det som utgangen var, hva du brukte som inspirasjon på audition. Og da gikk vi inn på en veldig vakker timesdigresjon, synes jeg. Så vi kan jo hoppe tilbake til audition-rommet da, når du var, du skulle gjøre audition på Jan Bålstrø. Og det gikk jo bra, var det flere, du sa det var tre runder, men det gikk bra? Det var en første runde var med Harald Svart og Petter Holmsen som er regiassistent på Hammersborg i Oslo. En sånn kjempegammelt lafta trehus med en sånn gammel knirkete seng og at jeg fikk en sånn måte Jeg tok en bøtte med iskaldt vann og heldte over meg. - Oi, ja. - Før tagningene. - Gjorde alle det? - Ja, det tror jeg. - De sto der liksom? - Jeg så litt sånn footage på Facebook og sånt som var stort på den tiden. At folk som drev å kaste seg i elven og jakkesjelva og holdt på med det. Det var mye, det var forrikt veldig mange folk som var på auditionen til denne rollen. - Vet du hvem andre som var på det? Som du danket ut? Å nei, det vet jeg ikke. Jeg tror de tar inn en liten... Eliten, ja. Helt av listegjengen. Ja, sikkert. Kristoffer Joner må jo ha vært der. Jeg håper jo at jeg har danket ut mange... Mange, altså... Jakob Oftebro, liksom. Jeg elsker jo han, og han har spilt i 400 flere filmer enn meg, men akkurat denne igjen passet jeg kanskje bedre til. Var ikke det en jævlig Kristoffer Joner-aktig rolle også? Kan du se det for deg, han også i en sånn type greie? Han har jo et sånn smertefullt uttrykk i hans rest, bare for å være sånn by default, så det hadde jo... - Jeg er helt enig, jeg tror mange som kunne passa til den der. - Jeg hadde jo så vært her, hva faen var det i fjor da? - Ja, det stemmer det. - Det var mange vakre lovord. Vet ikke om du hørte den episoden? - Jeg lurer på om jeg faktisk så et klipp på Instagram, og så fant jeg akkurat det. Så behovet har jeg for bekreftelse. Jeg måtte bare finne de lovordene. Jeg mener å huske det. Men første audition var det, og andre audition var på et castingkontor. Kanskje det var omvendt. Kanskje første gangen var på et castingkontor. Det var nok sånn det var. Men det handlet veldig mye om å fryse og være redd og ensom. Og redd for at tyskerne skulle... ta meg igjen og alt det der, eller at jeg skulle bli tatt da. Så det var på en måte veldig mye det det gikk i, og så er det jo det å klare å spille mange forskjellige nyanser av det da. Som også er det for at det ikke blir veldig monotont i det. Alt er på maks hele tiden. For det er jo veldig frykt, smerte, alt er ganske på maks i den filmen. Det er jo en intens film sånn sett. Hva er den største frykten i sånt auditionerommet? For hvis du hadde gjort det foran kompisene dine, så hadde de ikke greid å holde seg fra å begynne å le. Ja. så er det liksom på at du har profesjonelle folk foran deg som begynner å le det er jo det jeg tenker at folk skal begynne å himle med øynene og gjespe og sånn eller le bare sånn, man tenker jeg tenker hvertfall før jeg går inn i et audition rom at det er det jeg ser for meg at de kommer til å begynne å le og bare sånn, hva er det du holder på med liksom Dette er jo så langt ut på vidda fra hva vi har sett på oss. Hvorfor er du her og kaster bort tiden vår? Det er sånn imposter-syndrom da. Ja, skikkelig. Men det er jo noe som aldri skjer. De vil jo også at man skal føle seg trygg, men jeg synes det er en ganske fæl situasjon å være i. Men det vet jeg også at veldig mange syns, og veldig mange profesjonelle skuespillere som har utdannet seg til dette faget, i motsetning til meg da. Det er jo flere, altså teaterskuespillere for eksempel, som ikke orker å, de bare holder seg unna auditionen. Så da blir det hele bare dritig å være aktuelle for forskjellige roller og sånt, fordi at de bare synes at selve auditionen er helt jævlig. Men romantiserte du ideene av å sitte, nå er jeg på en audition igjen, og romantisere skuespillere? For jeg har en sånn, Veldig mange har vel en sånn, skal vi si en liten sånn... En skuespiller i magen? Ja, en skuespiller, skal vi si. Men ikke drøm, det blir feil ord, men sånn type at fy faen, det hadde vært litt gøy å være med i den filmen der, liksom. Er det bare å være... Hvem er det du ville vært da? Du har sikkert sånn 90-talls drøm da, sin... - Altså karakter? - Ja, jeg har sett og tenkt bare sånn: "Fy faen, tenk hvor verdt." - Jeg husker jeg intervjuet en, da jobbet jeg på Barnetv, da Lion King ble spilt inn i en dubstudio hos Harald Mæhle. Da fikk jeg snakke med han som hadde stemme til Scar. Han sa en ting som jeg husker, han bare sånn der, så sa jeg, var det litt kjipt at jeg ikke fikk spille hovedrollen? Så sa han, nei, men det er jo mye gøyere å være den slemme og den onde, for der har du mye mer å spille på, det er sinnssykt mye gøyere. Og det er kanskje mange skuespiratere som synes det er kult å spille The Evil Guy eller The Woman, at det er mer å spille på. Ja, det tror jeg er nok ambivalens der. Sånn som han Jonathan Rhys Myers, som spilte... antagonisten i Toltemann. Han Han var jo sånn, han sa til meg, you're so lucky man. You know me, I'm always the bad guy. I'm always the bad guy. Fordi han hadde trekk. Han ser jo sinnssyk ut liksom. Det ser ut som han spiser barn opp valper til alle maltider. Han har de der sinnssyke øynene. Så det er nok... Men jeg hadde jo sånn, jeg er på kino, jeg var veldig sånn mafia filmtid, da jeg... i mine definerende tenår. Goodfellas og Gudfaren og alle de der greiene. Det var nok veldig sånn i Al Pacino, Robert De Niro, det der gata der, at jeg kunne tenkt meg å være en fet fyr. Og litt med ispedd, kanskje noen Jean-Claude Van Damme, Dolph Lundgren-aktig litt sånn action-dust. Jason Statham med charme. Ja, men jeg vil ikke være... Jason Statham er sånn 2000-talls action-helt. Men mer de 90-talls greiene som appellerte til meg. Fordi det var da jeg var 15 år og så på sånne ting. Jeg ser ikke så mye på sånne... hva heter det i Jason Statham-filmen? Trace. Transporter. Transporter er det. Fasen mye franchise-er han har borte. Ja, mye. Har du sett Oppenheimer? Ja. Og så han er Siljen, hva heter han? Siljen Murphy? Ja, Siljen Murphy heter han. Det er helt sikkert, for det er sånn der, apropos sånn tryne, jeg husker som vi bøtte meg med Gins første gang jeg så han, han har alltid hatt sånn der dratig tryne, sånn der, sånn slisk, et Litt nevemagnet, utspekulert, vet ikke. Han virker jo ikke som når du gjør et intervju med ham, så virker han jo helt vanlig. Men alltid hatt de rollene der. Litt sånn ufordrag, kan ikke stole på type. Mens i Oppenheimer så ble han jo en helt annen person. Jeg tror han fikk vel med de rollene der at han skulle være en sånn arrogant fan. Inception og sånn. - Ja, ikke sant? Jeg husker ikke om jeg har sett "Inception". Jeg har sett den som "Peaky Blinders", hvor han spiller gangstil. - Der er det faktisk protagonist. - Der er det en protagonist, ja. - Skjemmer da. - Veldig kjekk type. Jeg kan ikke huske han så nøye fra de andre filmene, men det å kunne gjøre begge deler, det er ganske rått. Det er veldig mye typecast-gående. i verden. - Skal jeg spørre Svarte hva slags typecast vil jeg ha vært? Hvor er det bruk for meg? Jeg tror du kunne skvide rett inn i Oppenheimer som en eller annen forsker av noe slag. Sørt liten birolle der. Vi har jo allerede den norske birollen der. Det stemmer det. Kanskje du kunne vært en av dem? Jeg føler at du kunne fint vært på et av laget der. Kanskje en som er yker under selve prøvesprengningen. Et eller annet. Vi har litt filmfolk som kanskje hører på her nå, siden du er her, så tenker jeg sånn, det jeg har mest lyst til å gjøre akkurat nå, er å få en, ikke for stor greie, men en liten del av en animasjonsfilm, Disney Pixar, eller DreamWorks, så kan jeg ta med ungene mine på premieren. Ja, sånn ja. Er det for mye å be om? Hvor jeg kan skravle litt. - Det synes jeg... - Er det doable? - Ja, det er veldig doable. Du må registrere deg på et castingbyrå. - Må det? - Ja. - Da kan du stemmecaste og slippe å gjøre det hele. - Du må vel legge inn en liten prøve, så er du top of mind en stund. Så må du sikkert ringe dem etter et halvår og bare: "Husker du den stemmeprøven jeg avla?" - Ja, det stemmer det. Man må være litt på og mase litt. Hva slags rolle tror du du... - God spørsmål. - Hvem er du i en animasjonsfilm? Tror du du hadde fått... Hvor høy er du? To meter nesten? - Jeg er ikke så god på... - Du hadde blitt en... - Hysterisk greie, det greier jeg ikke. Hysterisk... Jeg vet da faen. Jeg tror jeg måtte ha et litt skårdruepromille, jeg skulle spilt inn den voicen. Det er for deg, det er kjent. Det kan imposter-syndrom mitt kick inn ganske hardt. Hva faen gjør jeg her? Hva har jeg gjort for å fortjene den her? - Ja, men du, man blir litt sånn hypnotisert også når man, jeg har gjort noen sånne animasjonsfilmer. Og det er veldig gøy. - Er det gøy? det er gøy. Men du gjør det alene, eller er du som andre? Nei, man er jo alene i et innspillingsrom, og så sitter noen i et kontrollrom et annet sted og sier litt mer sånn, litt mer sånn, eller nå går det for fort. Det er veldig vanlig. Eller jeg... Mitt største problem er nok at når jeg blir nervøs, så snakker jeg litt fort. Det skal synkes med replikker. Men så hører man jo gjerne den amerikanske versjonen først, og så skal man gjøre noenlunde fargemessig språk, litt samme type intensjon i språket, i tingene du sier og sånn. Men da hører man jo rå noen av de amerikanske her, så det er bare faen. Her kommer en sånn fattig dubbing fra Norge, føler jeg av og til. Så da mister jeg litt selv der, men så har jeg sett film etterpå. Dette funker. Hvilke roller har du hatt? En sånn type animasjonsfilm har du hatt? Som heter Klaus, som er en sånn Netflix-film, en julefilm. Om en sånn postbud som hamner i helvete. Du var Nissen? Jeg var postbuddet, hovedrollen. Nissen var en eller annen, var det Oftebro? - Ja, det var det. Nils Ole, Oftebro. - Nils Ole? - Ja. - Ole Nysjøen! Det er noe som en gammel Otto Espersen-feil. Jeg turte ikke å si det til han. Han var veldig glad i å gi steder med. Et eller annet med den mammuten og Otto Espersen som passer bra, men som passer ikke heller. Ja, så vet du hvordan han er. Han er som veldig, jeg selger veldig Otto Espersen i torsdagklubben. Ja, det er det. Gå av. Bortsett fra de der sinnetalene. Jeg har ikke gjort veldig mange animasjonsfilmer. Jeg har ikke gjort veldig mange tv-serier og ikke veldig mange filmer, men jeg har gjort noe. Gjør du noe nå, eller er det noen filmprosjekter? Ja, nå kommer det film. Fasans rysk. Ja, nå er det ute. Det kommer en film, en trilogi faktisk, til våren av en som heter Dag-Johan Haugru. En fantastisk filmskaper, regissør og bibliotekar på Musikkehøyskolen. Det er fun fact. Det er det han egentlig er. Så skriver han veldig kule manus og har laget filmer som barn fra 2019. Hørte? Hørte du om filmen? Nei. Jeg så norske ting. Jeg er jævlig... Lyse fra sjokoladefabrikken, som du ser meg. Nei, jeg er helt ute. Jeg får ikke noe med å jobbe her med det her interessefeltet mitt. Jeg føler faen ikke med. Nei, men det er jo ikke sånne blockbuster-filmer med Jason Tatum, men innmari fine filmer med kjempeflinke skuespillere der blant meg. Jeg fikk en rolle i den siste... siste filmen i trilogien hans som han skal slippe nå fra min film kommer da i det som er med kommer i mai tror jeg det er og så kommer det igjen den andre filmen to måneder før det den første filmen to måneder før det så januar til mai cirka Det er rett i fellet for min egen del at man skal rett på innenfor. Man skal ikke skli innpå som en bananskal, som du sa. Å gå granene, det gidder man ikke. Først gjøre kanskje noen par superserier eller noen sånne ukjente Netflix-greier. Man skal ikke jobbe seg opp over systemet. Begynne med Daniel Tiger. Å, faen. Det er det største nevemagneten av alle. Fy faen. Det er sånn ung også. Fy faen for en irriterende karakter. Moralistisk møkka. Fy faen. Det liker jeg ikke. Bare synes du har en par gris som er så fett. Ja, jeg vet det. Men i den filmen som jeg har nå, jeg spiller geolog og har en fling med en dame der. - Seks scener? - Hva sa de? - Seks scener? - Nei, pre-seks scener. Altså vi ligger i en seng. - Den beste scenen. - Ja. - "Jeg bare røker en cigga!" Men da, på den prøvespillingen der, da var det ikke noe sånn... Skulle du ikke forholde meg til noe manus eller noen ting? Jeg fikk lese litt av filmen, men... - Det han da, Johan Haugru, var opptatt av var å bare se de naturlige reaksjonene på ting. På audisjonen så var det: "Tenk på en ting som gjør deg glad." "Tenk på en ting som gjør deg lei deg." "Tenk på et savn du har i livet ditt." "Fortell om noe du skulle ønske at du hadde gjort." som de ikke har gjort. - Full impro. - Full impro, men uten nødvendigvis at man skal snakke veldig mye. Det var bare å se hvordan tannhjulene går inn i skallen da, når man får tenke på en del av disse tingene. For det er det som er viktig, det innre livet. Fordi da kommer de på en måte små tingene til overflaten. når du har det indre livet gående. Så det er jo en utrolig behagelig, hvis alle audisjons var sånn, så hadde det jo vært mye lettere å å gå med på det. - Jeg tror kanskje mange foretrekker den replikkene, dialogen, som ikke er så sterke på impro. - Jeg føler at det er litt som en eksamen, at du skal opp til muntlig. Det er derfor jeg synes det er guffent, hvis jeg kan slippe å forberede meg. For det er jo ikke noen fallhøyde, det er sånn, her er jeg, du kan få meg til å gjøre ting. Men jeg har ikke forberedt meg Fordi de gangene jeg kommer på audisen noen ganger og har forberedt meg, så overspilles det. Du skal egentlig bare prøve å være deg selv. Du skal ikke prøve å spille. Jeg lærte i mitt crashkurs i skuespill før jeg inntil tolte man at acting is reacting. Det har jeg hørt i Entourage eller Barry. Kanskje var det her jeg lærte det. Barry er en veldig gøy serie. Ja, det er den beste terningkast fire serien jeg har sett noen gang. Ja, ikke sant? Ja, enig. Fordi den dro meg gjennom hele veien. Så det var jo sånn her, er dette her liksom? - Når du ser noe som er sånn halvbra, at du får lyst til å gjøre det litt bittelig bedre. Tenk at det er håp. Skal man bli vanskelig å få det liksom. Det var jo morsomt, for det er jo sånn der, det er den Barry når de gjør sånn der impro, og står på scenen der, det er litt sånn som det føles ut hvis du er sammen med de dårligste, sånn tape-skuespillerne. Det er sånn det ser ut, når faktisk ingen metallent prøver å gjøre sånn dramaturgi. - Men det er jo også det å stå... Å være sceneskuespiller, teaterskuespiller, det synes jeg det står så sinnssykt respekt av. Det ser vondt ut. - Det virker så steinhardt, for da må du jobbe deg inn i din egen boble på en helt annen måte. Det blir jo, du havner sikkert inn i en form for hypnose der, hvor du bare sier ting om og om igjen så mange ganger, og du er en masse folk og alle. Det er jo det, når du spiller inn, når jeg har spilt inn film, så har jeg ikke tid til å være nervøs når man holder på, da jobber man jo og er liksom. Ok, kanskje første gang jeg åpnet kjeften og skulle si en replikk på film, så var jeg redd for at stemmen skulle bryte. Hæ, tuskerne? Men... - Og så er det liksom forbi. Da er det sånn, nå jobber vi, dette kommer til å gå bra. Vi har masse tid. Når man filmer så lager man noe ett minutt maks per dag. Det er det du sitter igjen med i boksen av en åtte timers arbeidsdag. Men med teaterskuespill så er det jo en sånn, Hvis du får en flue i halsen, det er mange ting som kan skje der som ikke kan klippes bort. Du skal snakke høyt også. Du skal snakke høyt, ja, og det er mye fysisk spill og mye som skal skje uten at det skal og du skal balansere det, det synes jeg virkelig, det synes jeg det står så respekt av de som gjør det. - Og de er ikke i det rette elementet, hvis du ikke er på en green screen innspilling på en film, så er du ofte kanskje ute i naturen eller et hus, eller i en setting som du kan minne deg om hverdagslivet, eller en setting du står i, som kanskje gir deg litt drahjelp. Filmen er jo bare juks. Nå tar vi og jukser den hit. Det er det man snakker om hele tiden. Du må bare jukser det til så det ser sånn ut. Ingenting er jo det det ser ut til å være. Det klippes og det fikses og ordnes og legger på litt stemme i studio etterpå. Du har alle muligheter til å til å feke ting liksom, men på teater så er det da står du der og så leverer du da. Jeg får sånn der, det er to romantiske tanker jeg aldri får ut av hua, spesielt når jeg snakker med deg eller så fyller folk alt det med sånn der, at det første som jeg har lov til å si jeg aldri begynner med, det er å starte en kaffebar, det romantiserer jeg nå helt jævlig. Ja, ja, ja. Og da ser jeg for meg som alle de kule på Fornebu kommer og tar en kaffe der på morgenen og skravler litt, så står jeg med et forkle og en duk, men så er det jo, du ender opp med å bli kaffebrenneri med sånn jævla bakst og trillemafian og pensjonister, det er det det blir. Det er det ene, og så det andre er bare så faen, altså, det hadde vært gøy å bare skrive eller spille, bare så være inne i denne filmbobla, og så alle Eller en dramabobla. Og alle som jeg snakker med som jobber i det, bare sånn, det er ikke noe penger i det, det er jævla mye jobb, og det er bare pitching og drit og faenskapelig. Det er så mye mass og så lite output. Men det er jo sånn rart at man romantiserer romanen, og filmen står fortsatt så stert da. I forhold til musikk som kanskje ikke er så... Med minner du er en toppartist, så er det liksom ikke like gjevt. Det er liksom for lett adgang til det. Ja, men sånn sett at det er lettere å fake en bra låt enn å fake en bra film eller manus. Jeg husker jeg var på sånn seminar med en kjent manusdoktor. Robert McKee. Du var på det? Jeg har vært på det, ja. Hva heter det for noe? McKee seminar i London? Ja, hva heter det da? Story stemmer her? Ja, story heter det. Han sa jo, som han sa, tallene er jo ganske tydelige. Det skrives 500 manus i Hollywood i året som sirkulerer, og så er det fem av de som faktisk blir til noe spiselig. Og fire av de taper penger. Ja, ikke sant? Det er så sjukt. Ja. - Og den ene som tjener penger er med Jason Statham. - Vi hadde jo American Psycho-forfatteren inne her, Brett Easton Ellis. Han sa bare sånn: hvis vi snakker om skrekkfilmer, for det virker som helt umettelig, det dukker opp hele tiden. Det er det safeste bettet i Hollywood, det er skrekkfilmer. Fordi du får nesten pengene igjen, og det kan bli en suksess, men du får nesten alltid pengene igjen, for det er noe med tenåringer og unge folk som bare går og ser skrekkfilmer. Så det er sånn safe bet. - Det lages mye skrekkfilmer, men de kommer aldri på kino i Norge? - Nei, de kommer ikke på kino, man får se på Netflix og sånn. Det er der de har flyttet seg nå gjerne. Så det er det. Det var det romantiske komediet var spyddet ut før, ikke sant? Nå er det jo ingen... Ja, fortsett med det. Walk, walk, walk. Jeg tror det er walk. Altså, du kan ikke... Når du mister sånn halve rasistiske vitser, seksistiske vitser, homovitser, alt bare det greiene der borte, så blir det sånn hele hangover-segmentet blir bare sånn, hva skal du kødde med? Men hangover er jo ikke en romantisk komedie, er det det? Nei, den er kanskje ikke sånn. Det var med komedie. Det er klassisk komedie. Det er helsprø komedie. Kanskje romantisk komedie har forandret seg litt til å bli noe annet. Jeg vet ikke om det er noen romantiske komedier. Hvor ble det? Meg Ryan og filmene her, ikke sant? Ja, ikke sant? Sleeper. Nei, ikke Sleeper. Sleepless in Seattle. Ja, og hun der. Bridesmaids. Jeg kommer ikke på så mange andre. Nei, det er... Det er jo en fin sjanger. Jeg kan gråte romansk om henne. - Herregud. - Vet du hva jeg gråter mest av? Det glemte jeg, det brant jeg inn med tidligere. Det som jeg ofte gråter, det er når jeg ser på The Voice og dommerne snur seg. - Og de møter hverandre. - Ja, og akkurat da er de på en high note. Den som synger og dommerne bare bekrefter at dette er... Dette er bra. Folk som lykkes. Jeg blir rørt da. The Voice lykkes med å finne den feel good og den positive inngang som idol ble en drit ut greie. Derfor kanskje The Voice overlevde det etter faen. The Voice-dommer, blir du ikke spurt om det? Hvorfor ikke på ekspert her? Du danker jo Tommy Thiel. Hvorfor ikke på ekspert her? - Den tomme tiden er gudfaren, vet du. Vi må alltid være det, og vi må alltid være litt eldre enn meg. - Ja, ikke sant? - Ja, jeg har... Jeg snakket med The Voice for en eller annen år siden, men jeg vet ikke hva som skjedde. Det var noe med covid, og da ble det sur. - Altid det. - Ja, det er alltid det. - Hvordan spiller de filmer, og Hollywood og... - Det kan man. - Det er så jævla mye greier. Du, nå har jeg Cannes neste uke, og så er det... Oi! Det er Hollywood, det er hele neste måte. Jeg har ikke tid, jeg. Nei, nei, nei. Jeg vil være hjemme. Hallowed er helt oppi. Du, vi må gå og hente barnehage og skole her nå. Klokka begynner å verne seg to på ettermiddagen. På dagen, formiddagen. Ettermiddagen. Du, det var veldig... Vi har aldri møtt hverandre før. Nei, det har vi ikke. Jeg føler litt som at jeg kjenner deg. Vi har et sånt åpenbart verbalt brorskap som stikker mange år tilbake i tid, men det ble skapt i dag, og det ble vakkert, synes jeg. Ja, i like måte. Deilig. Så da skal vi ha DJ-session her og Spritfilla neste gang. Det blir spennende. Ja, jeg kan godt prøve å drikke litt, men da må vi ha... Jenny på Spidag? Nei, vi må ha et maks. Vi kan ikke ha ubegrensa med tilgang, så det må være tre øl som kan stå her til hver. Det er til og med alt for til meg. Det må ikke være... Jeg bare drikker det, du tar det du vil ha det. I gamle dager røyka sigaretter, hvis du husker at man gjorde det før i tiden. Jeg husker, jeg har jobbet på en bestilsesjon. Elsket lukten av sigaretter. Ja, ikke sant? Og tobakk. Hvis jeg hadde røyk hjemme, så røyka jeg det opp. Det er som sjokolade. Sånn har jeg det med... drikking og jeg må bare ikke ha det tilgjengelig nei, jeg skjønner nå skal jeg ikke si veldig mye annet morsomt om, men det sparer vi vi må jo huske på komfiballs da ja, det må vi ikke glemme hvordan er det med undertøy for tida, har du noen tilgang? jeg har ikke tilgang på komfiballs skal jeg være helt det er jo veldig hyggelig det er medium er det medium? ja, det er det Jeg er jo 1,74 høy. Jeg kan klippe vekt av det. Du er large, du sier yes. Yes baby. Fikk du prikket til det eller? Ja, er det prikker? Er det briller som ser ut som briller? Det er to og to prikker på... Ja, ikke sant? Får pedestene større ut. Jeg har faktisk aldri testet konfiballs. Jeg gleder meg veldig. Jeg har tenkt mye på det, men jeg går helst ikke og kjøper boksere noensinne. Nei, nei. Du får det i gav og sånt da. Ja, det er deilig ass. Men koffer på oss kan anbefales ikke bare fordi at jeg er sponsor. Jeg har byttet ut alt med det her. Det sitter godt på ballene her altså. Håper at jeg gjenbyr fornøyd også. Det er det at man skal snakke om ballene hele tiden når man snakker om bukser. Det synes jeg er pussy og fint. Jeg synes det er fint at jeg har klart å normalisere ballene. Erling Kagge var ikke så fan av dette. Han spurte om vi skulle runde av med litt konfibås. Jeg bare: "Det skal jeg ikke ha. Jeg skal aldri gå med konfibås." Det er et tydelig talle. Men da blir det konfibåsmoro her. - Ja, nydelig. - Så må jeg si tusen takk for platten. - I like måte. Deilig å få kommet hit, endelig. - Å snakke ut om følelser og... - Det var helt utrolig. - Det er jo helt... Her blir det veggopslag. - Hadde ikke satt pengene mine på at det skulle bli sånn. - Nei, ikke jeg heller. - All right. - All right. - Stig med henter. Takk for platten. - I like måte.

Nevnt i episoden

TikTok

En plattform for korte videoer som blir nevnt i sammenheng med DJ-er som bruker plattformen til å promotere seg selv.

Reels

En plattform for korte videoer som blir nevnt i sammenheng med DJ-er som bruker plattformen til å promotere seg selv.

David Guetta

En kjent DJ som blir nevnt som en inspirasjon for andre DJ-er når det gjelder håndbevegelser.

Avicii

En kjent DJ som blir nevnt som en inspirasjon for andre DJ-er når det gjelder håndbevegelser.

Kygo

En kjent DJ som blir nevnt som en inspirasjon for andre DJ-er når det gjelder håndbevegelser.

Tiesto

En kjent DJ som blir nevnt som en inspirasjon for andre DJ-er når det gjelder håndbevegelser.

Booked

Gullestads booking-plattform for underholdning, nevnt som et eksempel på hans entreprenørskap.

Klovner i kamp

Et norsk hiphop-band som Gullestad var medlem av, og som de diskuterer i episoden.

Daft Punk

Et fransk elektronisk musikkduo som Gullestad nevner i sammenheng med å lage musikk.

Prodigy

Et britisk elektronisk musikkband som Gullestad nevner i sammenheng med å lage musikk.

Mats Hansen

En norsk musiker som Gullestad sammenligner sin musikkstil med.

Markus Neby

En musiker som Gullestad samarbeider med og lager musikk med.

Roskilde

En kjent dansk musikkfestival der Klovner i Kamp spilte i 2009, nevnt som et eksempel på bandets popularitet.

Artistpartner

Bookingagenten for Klovner i Kamp som blir nevnt i sammenheng med bandets opptreden på Roskilde.

Limetre

Et band som var gjest i en tidligere episode av podcasten, nevnt i sammenheng med turnélivet.

Beastie Boys

Et amerikansk hiphop-band som blir nevnt som en inspirasjon for Klovner i Kamp når det gjelder konsertformat.

Gunnar Greve

En person som blir nevnt i sammenheng med å ha overtalt Klovner i Kamp til å starte opp igjen i 2013.

Sentrumscenen

En scene i Oslo der Klovner i Kamp holdt en nostalgisk konsert i 2013, nevnt som et eksempel på bandets popularitet.

Simmer

En artist som Gullestad bruker som et eksempel på hvordan fravær kan skape forventning og etterspørsel.

Vanilla Ice

En amerikansk rapper som Gullestad nevner i sammenheng med musikksmak og hvordan folk konsumerte musikk i CD-alderen.

Funktubist

En platespiller som Gullestad bruker som et eksempel på hvordan han konsumerte musikk i CD-alderen.

Led Zeppelin

Et engelsk rockeband som Gullestad bruker som et eksempel på hvordan musikken høres ut i dag sammenlignet med før.

Adam Walker

En norsk DJ og produsent som Gullestad nevner som et eksempel på en artist som ikke bruker sosiale medier for å promotere musikken sin.

Balenciaga

Et luksusmerke som Gullestad nevner i sammenheng med dans på TikTok.

Timberland

En amerikansk rapper og produsent som Gullestad bruker som et eksempel på hvordan en artist kan leve lenge på en stor hit.

Nelly Furtado

En kanadisk singer-songwriter som Gullestad bruker som et eksempel på hvordan en artist kan leve lenge på en stor hit.

Justin Timberlake

En amerikansk singer-songwriter som Gullestad bruker som et eksempel på hvordan en artist kan leve lenge på en stor hit.

The Way I Are

En sang av Timberlake som Gullestad bruker som et eksempel på hvordan en artist kan leve lenge på en stor hit.

Tolte Mann

En film om Jan Bålsrud, der Gullestad fikk en rolle uten å gå på audition, nevnt som et eksempel på hans skuespillerkarriere.

Jan Bålsrud

En norsk motstandsmann under 2. verdenskrig, som er temaet for filmen Tolte Mann.

Fritz Filtre

En rolle som Gullestad ikke fikk, nevnt som et eksempel på hvordan han ikke liker å gå på audition.

Harald Svart

En norsk manusforfatter som Gullestad møtte i Los Angeles og senere jobbet med.

Danskene fingeren

Et TV-program som Gullestad laget med danske komikere.

Tom Gullbrandsen

En norsk manusforfatter som Gullestad møtte på TVNorge og som senere tilbød ham en rolle i en serie om oljefondet.

Ollifond

En serie om oljefondet som Gullestad fikk en rolle i uten å gå på audition.

Jan Fredrik Carlsen

En norsk programleder som Gullestad nevner i sammenheng med skjulte kamera-programmer.

Coco

En Pixar-film som Gullestad bruker som et eksempel på en film som spiller på følelser og familiebånd.

The Voice

Et sangtalentprogram som Gullestad nevner i sammenheng med å bli rørt av dommernes reaksjoner.

Tommy Thiel

En norsk musiker som Gullestad bruker som et eksempel på en person som kunne ha vært dommer i The Voice.

Cannes

En filmfestival i Frankrike som Gullestad nevner i sammenheng med sitt kommende besøk.

Oppenheimer

En film om J. Robert Oppenheimer, der Gullestad nevner skuespilleren Cillian Murphey.

Cillian Murphey

En irsk skuespiller som spiller J. Robert Oppenheimer i filmen Oppenheimer.

Peaky Blinders

En britisk TV-serie der Cillian Murphey spiller en hovedrolle, nevnt i sammenheng med hans skuespillerkarriere.

Klaus

En animasjonsfilm på Netflix som Gullestad hadde en rolle i, nevnt som et eksempel på hans animasjonsfilmerfaring.

Netflix

En streamingtjeneste som Gullestad nevner i sammenheng med animasjonsfilmen Klaus.

Nils Ole Oftebro

En norsk skuespiller som spilte nissen i animasjonsfilmen Klaus.

Otto Espersen

En norsk komiker som Gullestad bruker som et eksempel på en person som er kjent for å si steder med.

Dag-Johan Haugru

En norsk filmskaper og regissør som Gullestad har en rolle i filmen hans.

Barn fra 2019

En film laget av Dag-Johan Haugru som Gullestad nevner.

Jason Tatum

En amerikansk skuespiller som Gullestad bruker som et eksempel på en blockbuster-film.

Daniel Tiger

En tegneseriefigur som Gullestad nevner i sammenheng med å ikke ville jobbe seg opp i systemet.

Robert McKee

En kjent manusforfatter og manuskonsulent som Gullestad var på seminar med.

Brett Easton Ellis

En amerikansk forfatter som Gullestad hadde på podcasten, nevnt i sammenheng med skrekkfilmer.

American Psycho

En roman av Brett Easton Ellis som Gullestad nevner.

Hangover

En film som Gullestad nevner i sammenheng med romantiske komedier.

Meg Ryan

En amerikansk skuespiller som Gullestad bruker som et eksempel på en romantisk komedie.

Sleepless in Seattle

En romantisk komedie som Gullestad nevner.

Bridesmaids

En romantisk komedie som Gullestad nevner.

Lion King

En animert Disney-film som Gullestad nevner.

Scar

En skurkefigur i Lion King som Gullestad nevner i sammenheng med å spille en skurke.

Jonathan Rhys Meyers

En irsk skuespiller som spilte antagonisten i Toltemann, nevnt i sammenheng med å spille skurker.

Al Pacino

En amerikansk skuespiller som Gullestad bruker som et eksempel på en fet fyr i en mafiafilm.

Robert De Niro

En amerikansk skuespiller som Gullestad bruker som et eksempel på en fet fyr i en mafiafilm.

Jean-Claude Van Damme

En belgisk skuespiller som Gullestad bruker som et eksempel på en actionstjerne.

Dolph Lundgren

En svensk skuespiller som Gullestad bruker som et eksempel på en actionstjerne.

Jason Statham

En engelsk skuespiller som Gullestad bruker som et eksempel på en actionstjerne.

Transporter

En actionfilmserie med Jason Statham som Gullestad nevner.

Siljen Murphy

En irsk skuespiller som spiller i filmen Oppenheimer, nevnt i sammenheng med hans utseende.

Inception

En film med Cillian Murphey som Gullestad nevner.

DreamWorks

Et animasjonsstudio som Gullestad nevner i sammenheng med å ville være med i en animasjonsfilm.

Disney Pixar

Et animasjonsstudio som Gullestad nevner i sammenheng med å ville være med i en animasjonsfilm.

Gabor Mate

En forfatter og lege som Gullestad nevner i sammenheng med traumer og psykisk helse.

Jenny

Wolfgang Wees kone, nevnt i sammenheng med ekteskap og forhold.

Erna Solberg

En norsk politiker som Gullestad nevner i sammenheng med innsidehandel.

Sindrik

En norsk politiker som Gullestad nevner i sammenheng med et par som er en enhet.

Parti Venstre

Et norsk politisk parti som Gullestad stemte på for første gang.

Spillemannprisen

En norsk musikkpris som Gullestad nevner i sammenheng med at Klovner i Kamp vant en pris.

Erling Kagge

En norsk forlegger og forfatter som Gullestad nevner i sammenheng med konfiballs.

Konfiballs

En type undertøy som Gullestad nevner som sponsor av podcasten.

Ford Galaxy

En type bil som Gullestad nevner i sammenheng med å ha mange barn.

Tomansson

Et sted som Gullestad nevner i sammenheng med å snakke med en kompis om følelser.

Paradise Tale

Et norsk reality-program som Gullestad nevner i sammenheng med å gråte.

Tony Braxton

En amerikansk sanger som Gullestad nevner i sammenheng med et sommerflørt.

Unbreak My Heart

En sang av Tony Braxton som Gullestad nevner i sammenheng med et sommerflørt.

Lindy Effect

En teori om at noe som varer lenge, er mer sannsynlig til å vare enda lenger, nevnt i sammenheng med kjærlighetsforhold.

Broadway

Et kjent teaterdistrikt i New York som Gullestad nevner i sammenheng med Lindy Effect.

Barnetv

En norsk barne-TV-kanal som Gullestad jobbet på.

Harald Mæhle

En norsk skuespiller som Gullestad intervjuet i sammenheng med Lion King.

Goodfellas

En amerikansk mafiafilm som Gullestad nevner.

Gudfaren

En amerikansk mafiafilm som Gullestad nevner.

Entourage

En amerikansk TV-serie som Gullestad nevner i sammenheng med skuespill.

Barry

En amerikansk TV-serie som Gullestad nevner i sammenheng med skuespill.

Fornebu

Et område i Bærum som Gullestad nevner i sammenheng med å starte en kaffebar.

Story

Et manusseminar som Gullestad var på i London.

Hollywood

Et område i Los Angeles som er kjent for filmindustrien.

Idol

Et sangtalentprogram som Gullestad bruker som et eksempel på en mislykket versjon av The Voice.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Thomas Gullestad

Sponsorer

Konfiballs

Lignende

730.no

Thomas Stenström

Han er nominert til flest priser til svenske Grammys, er aktuell med nytt album og arenaturné. Den svenske superstjernen slo gjennom med hiten "Slå mig hårt i ansiktet" og er nå en av Skandinavias største artister ♡ I denne episoden av 730.no forteller Thomas Stenström om den store suksessen, hvordan det er å spille for publikumet i hjembyen og at musikken er det eneste som gir han noe.Programleder: Mathilde UllumProdusent: Mathilde UllumMusikk: Tommy TeeRedaktør: Nina HalvorsenKommersiell leder: Yasmine MassfihAnsvarlig utgiver: Gisle G. StoklandLydklipp lånt fra Thomas Stenström sin TikTok. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

730.no

Vinni

Den verdensvante ordsmeden er ukens gjest, og med seg i studio har han et splitter nytt album! Singelen på albumet, «Glorie» har allerede 28 millioner streames, så selv om denne episoden er spilt inn før albumet er sluppet kan vi lukte suksess på lang vei ♡ I denne episoden får vi høre om hvordan han møtte tvillingen sin, Tshawe Baqwa, om høye krav i oppveksten og hvorfor han flyttet til Bali.Programleder: Mathilde UllumKlipp: Mathilde UllumMusikk: Tommy TeeKommersiell leder: Yasmine MassfihAnsvarlig utgiver: Gisle G. Stokland Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Øystein Greni | Livet, Farsrollen og Selvransakelse, Oppveksten, Skilsmisser, Ærefrykt, Big Bang

Wolfgang Wee Uncut #463: Øystein Greni er artist. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut, setter jeg stor pris på alle som ønsker å støtte...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Thomas Giertsen | Kreativitet, Hvordan Utvikle Seg, Frykt og Nervøsitet, Nesepusting, Humor Før v Nå

⭐️ Hør "Theme from Wolfgang Wee Uncut" (Hymn For Warriors): ➡️ Spotify: https://open.spotify.com/track/6A7nVlQbJwyrPx0w4OrE0t?si=226a8ac90b984f91 ➡️ Youtube: https://youtu.be/fiT8sBurp...

Se mer

Laster