‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

4/23/2024

Guri Majak | Kvinnekroppen, Sexlyst, Fertilitet, Hormoner, Eggløsning, Mensen, P-piller, Puberteten

Talen fokuserer på betydningen av forståelse for kvinnekroppen, særlig blant menn, og dekker temaer som hormoner, menstruasjon, eggløsning, svangerskap, og P-piller. Den betoner hvordan hormonal balanse påvirker kvinner og viktigheten av helsevesenets tilpasninger for gravide og unge kvinner. Avslutningsvis nevnes samfunnsrollen til influensere i å fremme helseopplysning.

00:00

Menn bør forstå kvinnekroppen bedre, særlig med tanke på biologiske forskjeller og kjønnsidentitet, viktig tema innen medisinsk forskning og behandling.

07:55

Influensere og andre med stor rekkevidde snakker om vanskeligheter, slik som menstruasjonssmerter, for å fremme aksept og forståelse.

11:05

Speechen handler om hvordan hormoner påvirker foreldreinstinktet, utfordringene med pappaperm, og behovet for fleksibilitet for familier og arbeidsgivere.

30:45

Behovet for organisering i helsevesenet i møte med endringer i pubertetsalder og miljøgifter er bekymringsverdig og aktualiserer fruktbarhetsspørsmål.

38:19

Østrogen spiller en viktig rolle i kroppen, spesielt for kvinner, og lavt østrogennivå kan ha alvorlige helseeffekter.

Transkript

Lignende

Laster

Hva tenker du? Burde menn forstå mer hvordan kvinnekroppen fungerer, eller tenker du det er helt naturlig at menn ikke er så opptatt av det? Jeg tenker at det kanskje er naturlig at man ikke er så opptatt av det, fordi det har kanskje ikke vært så mye snakk om.

Det har vært mye skam, det har vært litt kvinners hei mellom har delt og snakket om. Det har ikke vært snakket om på skolen i noe særlig grad. Der har man kanskje hatt noen kleine seksualundervisninger og that's it. Man har ikke snakket om den biologiske forskjellen mellom XX og XY.

Men for alle bros som er glad i noen, enten om det er kjæresten eller søstre eller venninne eller mora, man har jo gjerne en eller annen biologisk kvinne man ønsker det aller beste. Så ja, bør man være opptatt av det. Det du sa nå, bare biologiske forskjeller på menn og kvinner, det er jo også veldig mye krefter som tegner tiden på at det skal minimaliseres. Helt enig.

Og det kan man jo selvfølgelig, det skal man jo selvfølgelig være glad for, at det ligger en aksept i at man skal få lov å være nøyaktig den man er, og identifisere seg som den man er. Men hvordan man biologiske skap, det kommer man ikke bort fra. Det kommer man ikke bort fra. Og der er det for oss så ekstremt mye spennende forskning som kommer på pasienter med kjønnsinkongruens.

Det vil si de som er født et biologisk kjønn og som velger å skifte hormonelt og kirurgisk ofte til et annet kjønn. Så la oss si du er født biologisk XX, altså biologisk jente, men identifiserer deg som gutt og velger å gå over på full testosteronbehandling og endre din hormonprofil sånn at du

undertykke dine østrogen og ditt progesteron, så ser vi at du likevel ikke klarer å rømme fra en del sykdomsrisiko

og forekomst av en del tilstander, de sitter der likevel, selv om du nå er full av testosteron i stedet. Så det er mye som skjer allerede i fosterlivet, som styres av genetikken din, og akkurat da er jo helt like, bortsett fra en X og en Y. Men hva tenker du sånn, det er kanskje det har gått mye lenger i USA og Kanada, virker det som, for det er jo en veldig stor forskjell på, ok,

Ta et barn på alvor da, som er, la oss si født biologisk gutt, har lyst å identifisere seg for å være kvinne, eller viss av versene. Så er det sånn, ta 7-12 års alderen. En ganske essensiell fase, for å si det mildt. 12-15, vel så essensiell. 15-18, og så har du alt over 18 som er sånn. Hva synes du om å drive og

og gi hormoner til det mest alvorlige å gjøre irreversible inngrep i disse fire livsfasene her. Vi er jo, tror jeg, ganske enige i Norge om at vi i utgangspunktet ikke interfererer med barn.

Og det er også begrunnet i at veldig mange av de barna som oppfattes å ha en kjønnsinkongruens når de er barn, de snur når de kommer i puberteten.

Så der er det ganske mange som da kanskje har vært biologiske jenter, vil bli oppfattet som gutt, identifiserer seg som gutt når de er barn, så kommer puberteten, og så nei, var du jente likevel, vil identifisere deg videre som jente. Så det å holde båten litt i ro til

til man har hatt den omveltningen som puberteten er, tror jeg er både en nøkteren og riktig holdning å ha. Men så er det jo mye annet selvfølgelig som kan tilrettelegges og bør tilrettelegges for å støttes i en fase hvis kroppen din

durer å gå og utvikle seg i en retning som du overhovedet ikke psykisk er komfortabel med, fordi du identifiserer deg som et annet kjønn. Så man må jo ha ivaretagelse på en ordentlig måte. Men det er jo når man kjenner disse barna inn og inn gjennom puberteten, at man kan ta gode avgjørelser sammen med dem i forhold til videre vei. Fordi det er liksom det mest underlige aspekt med det hele, er jo den der ...

Man skal jo også beskytte unge mennesker mot seg selv også. Så det er jo en balansegang det der. De kan også komme til den

i 18 eller 20 årene, i tredjevåren, sier bare sånn: "Hvorfor lot dere meg gjøre dette her?" Det er jo veldig mange tilfeller som også snakker ute bare sånn, som blir satt på hormoner, eller gjør inngrep i alt for ung alder, og så angriper på det senere. Det er jo kanskje de mørkeste tilfellene. - Det er vondt. - Ja. Vi er jo en del av en nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens hos oss, på min avdeling.

Og de jeg møtte, de har vært i et system lenge. De er unge, absolutt mange, rundt 20 kanskje. Og de har vært i et system lenge, men de har en veldig fast og vedvarende opplevelse

av sitt kjønn. Men så er det klart det finnes gråsoner, og jeg tenker at vi har et samfunn som har en aksept for at du ikke trenger å identifisere deg som et kjønn, og du trenger ikke å se ut eller kle deg eller være på en spesifikk måte for å bli akseptert. Der må vi også romme så mye at man kanskje ikke trenger inngrep eller hormonbehandling

men kan klare seg fint med hva er det man er, man får lov å spille ut alle sider ved seg selv. - Med den fartstiden du har hatt, merker du at det er veldig mange flere tilfeller av dette her nå enn for 10-20 år siden? - Vi sitter jo med de biologiske jentene som identifiserer seg som gutter og menn,

Der er det en ekstrem økning. Det er ganske stabile tall motsatt, altså biologiske gutter som identifiserer seg som kvinner, jenter. Men hos oss er det en ganske eksplosiv økning. Hvorfor det, tror du? Ja, det vet jeg ikke. Skal gjette her, tenker samfunnsutvikling, det moderne mennesket, den moderne kvinnen.

Kanskje det, men kanskje er det noe så enkelt som at veldig mange har hatt det sånn, men aldri fått hjelp, eller vært klar over at det var mulig å få hjelp. Kanskje har veldig mange blitt presset inn i en kjønnsrolle som de absolutt ikke har vært komfortable med, fordi det har vært det riktige, og det var sånn man gjorde det. Men nå er det mer kjennskap til at det er en mulighet, kjennskap til at det er noen som har gjort det, man har sett det på TV-en, så det blir på en måte kanskje en mer...

At man fanges opp tidligere, fanges opp i barnehagen, i barneskolen, foreldre, alle rundt, aksepterer det mer og legger til rette for det, framfor å stoppe det og dempe det og skjule det. Det var en som sa et interessant tanke også, at det er veldig mange som kanskje er unge mennesker som er homofile, som da også på en måte i denne

utvikling og trenden kanskje tror det er noe gærent med det. Og derfor også bare sånn, er jeg feil kropp, er jeg feil kjønn? Mens du egentlig bare liker personer av samme kjønn. Så er det sikkert en helt vilt, rar, ubehagelig, skamfull følelse i tenårene for eksempel. Jeg tenker jo at det som er vi er åpne som både samfunn og helsevesen og skole, det som er åpne om alle varianter som er mulig, og at

I hvert fall sånn som fra mitt fagfelt at det er unge folk som andre unge ser opp til, influensere og andre som har en stemme som når ut til mange, at de også gir uttrykk for hva som er vanskelig, hvordan har deres vei vært, hvordan føles blant annet menstruasjonssmerter i syklus, at man står frem og sier at dette ikke er rosenrødt.

Det du ser av meg på sosiale medier, kanskje ofte ser ut som et fantastisk liv, men jeg har det ikke bare sånn. Eller min vei frem til å være sånn har vært ganske kronglet, og da tror jeg vi åpner opp for mer...

aksept, ja. Men i praten i dag, så skal vi egentlig ikke gå over på disse tingene her, vi skal jo holde oss litt mer sånn, litt mer biologisk, ikke identifisering, men rett og slett, ok, hva har naturen gjort med kvinnekroppen over tusenvis, millioner av år? Og

Jeg tenkte at dette jeg snakket med en annen var sånn der, ha en episode om kvinnehelse her. Det er jo litt sånn, hva er det du prøver på nå, Wolfgang? Prøver du å få flere kvinnelytter? Hva er det som blir litt trikset her? Da tenkte jeg sånn, ja, det er jo litt en rar ting. Jeg er jo interessert i det. Men går det an å snakke om dette her

bare for å gjøre dette sånn fullstendig, nesten sånn her i tråd med podcasten, kan vi snakke om kvinnehelse fra et manneperspektiv. Det er jo litt, det er jo fiskteg på det, synes jeg. Jeg synes det er herlig å tenke at hvis jeg klarer å formidle noe av den fascinasjonen jeg sitter med på kvinnekroppen, så er jeg fornøyd.

Ja, det håper jeg også. Denne kvinnekroppen er helt, og det er jo mann i kroppen, men nå skal vi snakke om kvinns i dag. Men kvinnekroppen er helt magisk. Ja, og da snakker vi fra både utsiden og innsiden. Ja, faktisk. Også helt ned på cellenivå. Helt ned på cellenivå. Hva tenker du, skal vi begynne med de store makroer, fordommer, hva er det ...

Hva er de kanskje største misforståelsene fra et manns perspektiv om kvinnekroppen?

- Tror du? - At den er svak. - At den er svak? Altså fysisk svak? - Fysisk og kanskje også psykisk, at kvinner tåler mindre, er mer emosjonelle, mer ustabile,

I hvert fall hvis man leser seg litt tilbake i tid til de som faktisk har turt å skrive dette. Man må ikke veldig langt tilbake i tid heller. Legestudiet var jo stengt for kvinner lenge. Og den diskusjonen som ledet opp til å slippe inn kvinnelige legestudenter, den var nøye journalført, som vi pleier å journalføre ting. Og der står det veldig tydelig at det var denne ustabiliteten som gjorde at man var meget usikker på om

kvinner var egnet til å studere medisin. Og nå er majoriteten av leger ikke det sånn? Majoriteten er kvinner, ja. Men er ikke kvinner mer emosjonelle menn da? Jo, jeg tror jo at vi har en vi er laget hormonellt ved de store liksom

skiftet i livet, for eksempel når vi blir foreldre, blir mamma, så er vi laget sånn at vi skal knytte oss til dette barnet. Alle hormonene våre som kommer i forbindelse med det, er laget for at vi skal bonde og ta vare og ønske å ta vare på dette barnet. Så ja, vi har andre, vi har nok et litt annet emosjonelt

register som lettere kommer til synet hvis man tar det på et gruppenivå. Hvor bra er den pappa-permen, tror du? Den er så tydelig i et spekbarnsfase.

Jeg tror at det er helt ofte den enkelte familien som er bra. - Da burde man få velge mer. - Ja, man burde få velge 100% hva som passer. Ikke bli trua om å miste noe hvis man velger å ikke. Og så er det jo klart det er sikkert en hensikt her med at det ofte er far som

vil tilbake i jobb, har kanskje en viktigere jobb, har mer inntjening, at det er det som er argumentasjonen for å på en måte tvinge far til å være hjemme og tvinge mor tilbake igjen til jobb. Men å ta den avgjørelsen på vegne av alle familier er jo, mener jeg, helt rivrusk. Det burde hver enkelt familie få lov å bestemme.

- Jeg er enig. - For noen vil det passe bedre at far tar masse, og for noen vil det passe bedre at mamma og mor tar masse. - For det blir et veldig ikke-feministisk standpunkt, for da sier man også

at kvinnen skal slippe å ta denne kampen på hjembane, den har staten tatt for deg. Som jo da implicit er jo en litt sånn overformynderi, og at kvinnen da ikke selv greier å kommunisere eller fortelle at hun har ikke lyst til å ha. Så det er en litt sånn, en underlig staten Big Brother kommer å passe på litt her. Det der er veldig underlig, ja.

Tror du vi kommer til å få en endring på det? Jeg håper det. Jeg føler jo at det stadig vekk er også kvinner som gir uttrykk for at min permisjon ønsker jeg ikke å ha på den måten som staten har lagt opp til at den skal være. Jeg ønsker meg tidligere tilbake i jobb. Jeg ønsker løsninger som gjør at jeg kan være i jobb selv om jeg har et lite barn. Så det er jo på en måte en bakside her hvor vi ikke varetar de som har det behovet også.

Er det mange kvinner du møter som er på den motsatte siden, som da ikke blir så, du ikke ser så uttalt og hørt i media, som da sier at det synes det er vanskelig overfor kanskje omgivelsen å si at jeg har lyst til å være mer til stede i en mors rolle. Jeg har ikke lyst til å gå tidlig ut i arbeidslivet, jeg har lyst til å ta full perm, jeg har lyst til å være lenger hjemme, være mer med barna. Men at det er en slags bjørnetjeneste overfor

det moderne samfunnet og feminismen, at man kjemper for at kvinner skal komme seg ut i arbeidslivet så tidlig som mulig etter fødsel, og at man motarbeider de kreftene og dit man er kommet ved å si disse tingene, og at mange føler på en liten dårlig backing blant andre kvinner ved å si sånne ting høyt. Kanskje en verre dårlig backing fra arbeidsgiver?

som i liten grad klarer å være fleksibel og tilrettelegge for det den enkelte arbeidstager ønsker seg og trenger. Jeg tror at mange, og det kan gjelde de mest ambisjøse arbeidsomme kvinner, kan oppleve et annet behov for en annen prioritering når de får barn.

Og så er det en forferdelig liten del av vårt yrkesliv. Virkelig. Svangerskap og tiden med småbarn er veldig liten sett i det store hele. Som arbeidsgiver så mener jeg at du har alt å vinne på å tilrettelegge for at man kan få lov å være i jobb på den måten som funker. For da har du kanskje den arbeidstakeren helt pensjonsalder. Det er

Det som skjer ofte nå, for eksempel i helsevesenet, der hvor jeg jobber da, er jo at mange går privat, søker seg andre eller kommunalt ut i andre typer jobber som er mer regulert, har mindre kanskje også arbeidspress de timene du er på jobb. Du har større mulighet til å ha det litt mer fleksibelt.

og slippe vakter. Så man mister, tror jeg, ekstremt mange dyktige, kompetente folk, kvinner, ved å ikke se at dette behovet, det må man romme. Så sykepleiere og leger i offentlig sektor har et større press å komme tilbake i jobb og ta litt sånn ...

veldig lite gunstige skiftløsninger, for eksempel allerede etter 9-10 måneder. Ja, veldig lite gunstige skifte, og vi har jo lovfestet rettigheter i forhold til amming og alt det der, men da vet du jo, tror jeg det, så ærlig må jeg jo være, at hvis du kommer tilbake i jobb som lege, så har vi hos meg i hvert fall ingen deltidsstillinger. Alt er 100%.

og alt er 100% belagt med jobb. Så hvis ikke du gjør den arbeidsoppgaven du er satt til, så må noen andre ta den. Og den følelsen av å enten sørge, altså ja, du skal ha fri for amme, det vil si at du kan ta færre pasienter på poliklinikken, det er da færre pasienter som blir undersøkt og vurdert den dagen med de køene vi har i dag, eller det er kollegaene dine som allerede har en annen arbeidsoppgave som gjør dette på topp.

Du kan si at du har en rettighet, du kan jo bare bruke rettigheten, men det er jo ikke alltid en grei følelse. Det gjør kanskje noe med at valget ikke blir så lettvint likevel, så lenge du føler at du blir en byrde for dine kollegaer, eller ...

At pasientene rett og slett lider litt under av at du er på en måte en slags redusert stilling. Det er interessant at den byrdefølelsen, altså den praktiske byrden skyves ikke over på arbeidsgiver, men på kollegaer. Og til det long run, altså pasienten. Og det ansvaret er jo derfor vi har studert det vi har studert, og jobbet som det vi jobbet som på sykehuset, så det er ingen...

Man jobber ikke på sykehus, hverken for penger eller noe annet. Det er beinarjobbing for pasientene. Og med en gang man føler at man er med på å synke det hjulet litt, eller at det er noen pasienter som ikke får behandling fordi du skal gå tidlig, ikke tidlig da, men du skal gå og hente i barnehagen. Barnehagen stenger jo på et tidspunkt. Jeg vet ikke hvor mange av meg selv inkludert som har hatt både magesyre og

puls og i det hele tatt løpte inn aller aller sist i barnehagen gang etter gang etter gang med en unge som står igjen og betjening som har prøvd å ringe deg og si at nå stenger vi liksom. Og da har liksom Astrid som jobber på HR privat liksom nabo nei hun må du hente av klokka halv tre nei to har vært og handlet litt i forkant så skjønker hva du stresser med. Det der var altså helt

fryktelig vanskelig når vi fikk et barn på barneskolen, fordi det virket som at alle klassekammeratene og hele skolen var lagt opp til at det var alltid en voksen person tilgjengelig, så man kunne ha påskefrokost og julefrokost, og man kunne ha oppvisning fra musikkundervisningen midt på dagen. Ja, ja.

Og jeg prøvde å bare, jeg har ikke sjans liksom. Jeg kan ikke stryke operasjoner eller pasienter, men mitt barn, i stedet for at jeg hadde tenkt, ja, men mine barn, de skal i hvert fall ha en følelse av at

Mamma har en viktig jobb. Mamma er glad i jobben sin, og mamma gjør noe for andre mennesker i jobben sin. Det var ikke det de gikk rundt og følte på da. De følte bare at mamma var den som aldri kom, og som aldri kunne stille opp. Så jeg har vært på musikkoppvisning i fullt grønt kirurgitøy. Løpende inn fem minutter for sent for å rekke det mellom operasjoner. Det var litt en skviste der. Hvordan skal man gjøre det der smartere og bedre da? Og så er det...

Gå ut fra at alle er i jobb. Når skolen pågår, så er voksne i jobb. Det må være utgangspunktet, tenker jeg. Sånn at man ikke gjør det veldig vanskelig for de som faktisk har en jobb, for de kan ikke gå fra det. Det gjelder jo mange. Det gjelder jo de som jobber i butikk, og så gjelder det jo fryktelig mange. Så det gjelder jo ikke bare helsevesenet. Men det er noen som ikke kan gå fra, som ikke jobber så mye i skift, at det er lettvint å trikse med.

Så det må vi vite da, det er de mødrene som løper inn, eller fedrene som løper inn, kanskje mest mødrene da, som løper inn sist i barnehagen, eller

eller så vidt du dukker opp i kirurgtøy på skoleavslutningen. Så det er ikke disse travle karrieremødrene som setter jobben foran familien. Det er de som har jobb som ikke er sånn typ du kan ikke ta ovalviken eller hjemmekontor. Det er faktisk ekte jobber. Det krever full tilstedeværelse. Ja.

Til jobben er gjort. Ok, tilbake til kroppen. Det blir mye digresjoner her, så herregud. Jeg tenkte sånn, takk. For å gjøre det lettere for oss selv, jeg har hundre spørsmål her. Så la oss begynne helt forfra, og så må du bare gå så i dybden som du kan og vil, og ikke tenke noe på tidsbegrensninger her. Så la oss begynne helt fra fødsel av med jentekroppen. Hva skiller

allerede i fosterstadiet og i det vi har nyfødt, er det veldig mye som skiller gutter og jenter så tidlig biologisk? - Ja, det tror jeg jo vi har klare fysiske statistikker på. Gutte-babyer veier gjerne mer i de større hodomkrets, hvis man tar alle og måler et gjennomsnitt.

Men disse kjønnshormonene våre er jo i spill fra vi dannes.

og er med på å styre hvordan små enzymer og prosesser i kroppen når fosteret dannes skal funke. I en sånn grad at de som er født med det vi kaller androgen insensitivitetssyndrom, det kan komme både som fullt og som delvis. Det er gutter som ikke får brukt testosteronet sitt. Så når de blir født, så ser de helt ut som jenter. Oi.

Så dette er jo blant annet noen som man har sett i idrettsverden som er genetisk gutt, men fysisk utseende jente. Så kjønnshormonene våre og det ene ekstra-X-kromosomet som jenter har, det spiller en rolle helt ifra vi lages. Og

Når vi fødes, så tror jeg det er noe som kanskje ikke så mange vet om, det er noe som heter mini-pubertet. Og denne mini-puberteten, det er en hormonell endring som skjer ganske like etter at babyen er født.

Det er en hormonell endring som hos jentebebier kan gjøre at noen av dem får en liten vaginal blødning. Også gjør det hos gutta at de ryker på, øker mer i vekt, øker mer i lengde og blir større gjennomsnittlig også i det første leveåret. At de drar fra jentene litt i størrelse utseende.

Så denne minipuberteten, den spiller også en rolle i å forme forskjellene mellom kjønn. Som observasjon virker det som at gutter blir fort litt større, men de fysiske forskjellene kan bli jo større og større jo endre de blir, men det er unektelig å bare se hvor mye smartere jenter er fremdeles.

et totalt til å gått oppover hvor fort de skjønner ting, fikser ting, får orden på motorikken og greier å sette ting i system roligere, altså hvor mye enklere jenter er en gutter spesielt de første elevårene. Jeg har jo gutter

På første gutten var jeg noe stresset fordi mine veninner hadde jentebøbber og vi skulle møtes på kafé. Det var helt helsike på jord for meg. Det er klart at det er forskjell i aktivitetsnivå og det har aldri vært noen perling hjemme hos oss.

skulle gjerne ønske at jeg kunne hatt et sånt barn som kunne sittet med bord og perler og vært rolig i det. Sånne gutter har ikke jeg. Og det finnes mange jenter som ikke det er sånn for heller. Men hvis vi ser all over, så ja, man ser jo at det er store forskjeller helt fra lenge før man kan påvirke seg av språk og leketøy og alt det der. Du sa miniprioriteten første året. Så er det utvilsomt, og jeg tror vi går rett til det

som da er for begge kjønn. Og det har jeg hørt samtaler om, at det er ingen fase i livet hvor vi forandrer oss så fundamentalt mye som i puberteten. Og det er nesten som det er et liv før og etter. Ja.

Gutter og jenter er jo sykt like før puberteten, fysisk i hvert fall. Det vil si at når du ser på hvor raskt de springer, hvor tungt de løfter, alle de fysiske målene som gutter og jenter veldig liker,

så har nok litt det du var inne på, jenter, noen fordeler i skolesystemet. Så de har nok det også selv før puberteten. Men så kommer puberteten, og den kommer jo med et brak for gjerne både gutter og jenter, men for jenter kanskje i større grad, for mange, et brak som er i en litt negativ retning. Det tilkommer en ganske kraftig økning i depresjon,

og angst som holder seg egentlig hele livet hvor biologiske kvinner er mer ramme enn menn. Hva er det som skjer der? Nei, man tenker seg jo hva som skjer i puberteten. Jo, det er jo disse kjønnshormonene som skrus på for fullt og da går vi jo i to forskjellige retninger gutter og jenter.

og at det i det ligger en samkommunikasjon med hjernen, som gjør at man er ekstra sårbar. Og den ser vi liksom, vi ser det så tydelig i puberteten, vi ser det ekstremt tydelig etter svangerskap og i svangerskap, at der jaffses det også på med ganske alvorlig og høy forekomst av depresjon. Hva er hensikten til dette, tror du, fra naturens side?

- Jeg vet ikke. Akkurat dette med postpartumdepresjon, som vi kaller den depresjonen som man kan ramme seg av etter fødselsfødsel, er jo ekstremt alvorlig, både for tilknyttingen til barnet. Den andre høyest forekomne grunnen til mødredødelighet i vestlige verden er jo at de tar sitt eget liv innenfor 12 måneder etter fødsel.

Så er det igjen perioden inn mot overgangsalder, hvor vi har en nesten reversert pubertet, hvor alle disse hormonene kom med et brakt, de skal nå bort, og hele hjernen skal omorganisere seg, og der er det også en økt forekomst av depresjon. Dette med fødselsdepresjon, det må det være en modern aspekt på toppen av det hele, og så har jeg tenkt mye på, jeg mistenker at fødseler,

selvfølgelig er en ekstraordinær hendelse gjennom hele menneskets historie, men at fødsel har vært en mye mer naturlig del og en forventet del av en kvinnes reise sikkert gjennom alle tider. Men på toppen av det hele nå så er det jo sånn at vi både gjennom historier, filmer, populærkultur,

og reisen av å være ung kvinne til å føde, at det er utrolig mye forventninger om at dette her livet skal bli slik, det er at du skal lage familie, det er veldig mange dogmer der som sier, som kanskje også skaper at dette her

skal forandre livet ditt til det gode, eller fullstendig snu alt opp ned. Hvertfall nå når vi får vårt første barn så sent. Jeg tror at hvis man dumpa borti og ble gravid når man var så vidt over 20, og så levde man livet, og så var barnet med på siden av meg, i hvertfall har jeg et inntrykk av at de

De yngste mødrene er mye mer avhengig av at det barn er en del av det livet de lever, den skolegangen de skal ha, den utdanningen de skal ta. Mens når vi venter til vi har passert 30, har fått karrieren på plass det da det passer, så blir det både en forventning om at man skal bli gravid, kanskje, når man ønsker seg det. Det skjer jo heller ikke for alle.

Men som du sier at det kanskje krasjer litt med hvordan man så for seg at livet skulle være at man har forestilt seg. Så depresjon er jo multifaktor helt absolutt. Men at vi ser også den rent hormonelle biten, hvor de med en alvorlig PMS, sånn sårbarhet for hormonelle svingninger, de ...

Har en større risiko for depresjon også når de frattas hormonene etter fødsel, i overgangsalder. Så noen har jo en sårbarhet i seg som kanskje, det har jeg ikke sett data på, men kanskje kan man dra det tilbake helt til når man kommer i puberteten. Hvordan var du da? Var du nedstemt ofte, mer deprimert da i forhold til når du var barn? Så i hvert fall er det noen kvinner som helt uavhengig av hvordan livet ellers er,

har en sårbarhet som er hormonelt. - Kan det være at vi styrer for mye med det? At det skapes for mye forventninger som går på fødselskurs? Vi snakker kanskje om det mest naturlige som har blitt gjort gjennom 100 000-milsjonser av år, og så er det den forventningen, alt det ståheien rundt det å skape liv, som er noe av det viktigste og fineste som skjer i livet, så blir den forventningen, og det antiklimakset som bare

Alt blir så overveldende at du bare blir helt utmatta, og at det er mye i det da. Jeg tror at vi i vårt samfunn har frarøvet mange kvinner som skal inn i svangerskap og fødsel en trygghet. De lever lengre unna familien sin. De lever ikke tett på...

en stor familie hvor det har vært svangerskap og fødseler og hendelser tilknyttet det hvor de har vært observerte fra de var barn. De har ikke et kvinnesamfunn rundt seg som stiller opp, som trygger deg på at dette har alle gjort før. Vi er ved å ha vært med på det. Så ja, de kommer jo inn i en situasjon med en jordmor som selvfølgelig har vært med på det og skal stå for denne tryggheten, men

sånne fødselsforberedende kurs, kan det kanskje også det at man kikker på nettet, følger med, lærer seg, utdanner seg selv, at det er den rasjonelle måten vi fungerer på i dag, at dess mer vi vet om noe, dess tryggere, man skal liksom på en måte ha litt oversikt over hva man går inn i og følger. Er det fælt å si at vi gjør ikke litt for stor big deal utenfor barn? Nei.

Kanskje for noen, så tenker jeg at dette med å sørge for at man skal føle at man ikke har overmedikalisert noe som egentlig er ganske normalt, og at man skal ivaretas når man kommer på sykehus og føler at den tryggheten har jeg.

Den tror jeg blir litt råkket med når man vet man skal hjem igjen så fort man skal. Det er en balansegang der hvor jeg tror at vi som helsevesen må organisere oss litt annerledes for å møte det behovet som er i ...

den gravide fødende befolkningen. Vi kommer til eget... Eget graviditetsseksjon. Jeg har det lenger i på liste her. Perfekt. Bare få ut jo slimvomperne i halsen her, så er vi der. Jeg er jo...

Jeg har jo fart i to jenter selv, så dette her blir jo ikke spørre for en venn, spørre for undertegnet her. Så her er alle småbarnsfedre der ute, spiss øra. For det er jo litt interessant når puberteten inntreffer hos jenter. Jeg har jo verdens finteste jenter nå, så er det alle som har døttere som bare venter, kom på puberteten, kom med monsteren. Hvor ille kan det bli? Men, ok, altså,

En ting jeg lurer på er, finnes det noen type hint eller fakta om timingen når den første menstruasjonen inntreffer for en ung jente, og sier det noe om kvinners fremtid, hva gjelder fruktbarhet, altså timingene på det, hvor tidlig det kommer? Fantastisk spørsmål!

Det er liksom akkurat, for dette har jeg tenkt mye på i det siste, fordi det har kommet en stor studie fra Danmark. Det er også studier fra andre deler av verden, men denne fra Danmark, der vi ligner jo veldig. Og de har registret på samme måte som oss, hvor de ser en klart økt forekomst av for tidlig pubertet nå, sammenlignet med liksom 20 år tilbake i tida. Og

Tross alt i et fysisk-kroppslig perspektiv, så er 20 år ingenting. Det er ikke genene våre som har forandret seg. Så noe har skjedd som gjør at den økende grad, dette gjelder både jenter og gutter, kommer i puberteten i åtteårsalder. Det er ikke kroppen skapt for, det er ikke samfunnet skapt for,

Og det tror jeg vi nå, når vi har sett at dette er en klart kraftig økende forekomst av, så tror jeg vi etter hvert vil se hva gjør dette med forekomsten av endometriose, hva gjør det med overgangshalder tidspunkt for den, og med fruktbarheten som du sier.

Så vi står ovenfor noe nå hvor Miljøbiobanken til Folkehelseinstituttet også har vært utdatt blodprøver av masse norske barn. Barn som bor både land og by, og ser at nesten alle skårer over anbefalt nivå på miljøgifter i kroppen. Så vi er...

Vi er et sted der nå hvor vi må begynne å bli seriøst bekymret. Hva er det vi omgir oss med? Hva er det vi tillater oss? Hva er det vi tillater at vi omgir barna våre med? Hvis det er sånn at det endrer deres fruktbarhet, vi ser jo en helt vanvittig nedgang i sædkvalitet for menn nå.

Det er ikke mitt spesialfett, men ja. Så dette er denne med, når kan man skjønne at en jente går i puberteten? Jo, det skjer jo, vi bruker noe som heter Tanners stadium, som er en stadig indeling av at man først får litt brystutvikling, og så får man hårutvikling, et cetera, et cetera, og så skårer man etter det, og det følges som regel i ganske fast takt, sånn at man kan

si noe om når menstruasjonen skal komme da. Så er vi jo veldig ulike. Noen får mens når de er 10, og noen får når de er 16. Er du over 16, så skal du kanskje ha en liten sjekk, bare på at alt er ok, hormonelt sett, og at

Alle organer er riktige, sånn at det er en åpning for menstruasjonsblodet for å komme ut, ikke sant? Hva er gjennomsnittsalderen for å komme? Hva er en sånn sunnhetsmedian som er veldig vanlig? Jeg tror i Norge ligger vi etter en sted 11-12 år. 11-12 år? Wow.

- Ikke sant, når man tar et sånt snitt da, så vil jo noen være helt i den ene enden, og andre vil være tidligere. - Men hva er det egentlig naturen sier når jenter da kommer i sin første menstruasjon? Er det da

nå er kroppen din faktisk klar for å lage barn? Ja. Er det det? Den er jo ikke egentlig det. Det er jo all verdens skader som skjer på barn som blir gravide og skal bære fram barn.

kroppen tåler jo ikke det noe særlig i god grad da. Men hva tror du har skjedd der sånn evolusjonært at det er sånn, ok naturen, systemet og innsiden sier allerede i 10-11 års alderen så gjør det fruktbar, men kroppen din fortsetter å vokse helt til du er 15-16 år 17 og hodet Nei vi har jo det som sagt, det er jo en bekymring det der at vi kryper oss ned og ned og ned i debuttidspunktet for mens den kunne vel gjerne vært 16

Vi ser også noen data fra pandemien, ikke nordiske data, dette tror jeg var fra USA, men hvor man ser jentebarn er generelt i verden mye mindre fysisk aktive enn gutter. Det er en bekymring i seg selv at de faller ut av idrett og bruker kroppen fysisk. Men i pandemien hvor det var mye mer stillesitting og økt vekt, høy BMI,

Der er det også rykninger i puberteten. Fett er hormonelt vev, og i fettvevet for både menn og kvinner lager vi østrogen. Sånn at desto mer fett du har, desto mer østrogen lager du. Også overvekt hos barn er bekymringsverdig i forhold til hva det gjør med den hormonelle balansen, blant annet da pubertet starter.

Jo mer fett en kvinne har, jo mer østrogen i systemet. Ja, så har vi jo, nå er vi inne på hvor vi er kule, for vi har jo veldig mange varianter av østrogen. Vi kaller det østrogen, men vi har i hvert fall fire ulike typer i kroppen.

Og det som lages i fett er et litt sånn kipøstrogen, litt treikt og ikke så potent da. Det vi lager i eggstokken er klart det mest potente. Og så lager faktisk morkaken en type østrogen når man er gravid. Fordi alle som har sett en gravid dam vet jo at brystene ofte vokser ganske kraftig. Og hva om det hadde ført til kreft?

Dette østrogenet som morkaken og babyen på en måte er svangerskapet hjemme på laget, det er en type østrogen som hindrer den villveksten i brystbevet antageligvis hjemme og beskytter mor da.

Så den typen østrogen er nå under utprøving i forbindelse med MS også, tror jeg. Så vi har noen varianter av det østrogenet vårt som har ulike effekter. Så anorektiske, radmagre jenter har veldig lavt østrogen? Veldig lavt østrogen. Og østrogen er vårt anabolisteroid.

Vi har testosteron opp, men i mye mindre grad enn menn. Så østrogen er liksom det vi bygger på. Og vi bygger liksom, særlig da limuslimin, den skal jo gå fra å være helt tynn avskrapt etter menstruasjon til å bli en sånn tjukk, tjukk, tjukk seng, klar for implantasjon av et befruktet egg. Så østrogenet vårt bygger det, det bygger muskulatur, det bygger skelettet vårt, det bygger...

Gode hormoner i hjernen, østrogen er overalt, så hvis du mangler østrogen som ung kvinne, så har det ofte en lang rekke med helseskadelige effekter for deg, både der og da og inn i fremtiden. Hvordan finner en kvinne ut at de har lave østrogener i hverdag? Miste mensen. Miste mensen? For når den slimina ikke bygger seg opp, la oss si du har ikke østrogenproduksjon som gjør at den slimina i limen din bygger seg opp, da blir det heller ingenting å blåte.

- Men er det sånn at da har det gått veldig langt, eller? Da er det veldig lite, eller er det litt for lite, Østryggen? - Det er ofte gått ganske langt, så der også er det et virvar av ulike ting som kan forklare at man får sjeldne menstruasjoner,

Og der tenker jeg liksom alle bros som har en kjæreste, menstruasjon er et helsetegn. Så verdens helseorganisasjon, så har vi liksom, vi har pulsfrekvensen vår, pustefrekvensen vår, blodtrykket vårt og alt det der som vi maler som et uttrykk for helse, og mensen. Så det at mensen kommer,

noenlunde til likt tidspunkt hver måned. Et helsetegn på at den hormonelle statusen din er fin, at kroppen fungerer, at du er sånn tålelig i balanse. Så når det forandrer seg, og da, nå trenger vi jo ikke å forandre seg med at den blir helt borte heller, men kan begynne å rykke på seg, ikke sant? At du har hatt menstruasjon hver 28. til 30. dag, og så plutselig blir det 35 dager, så varierer det, blir mindre blødning, eller mer blødning, ja.

Hva er menstruasjon og hvordan fungerer dette med eggløsning? Skal vi prøve å forklare det på en enkel måte? Ja, nå må du si fra hvis det blir for kinket. Når vi starter en syklus,

Så starter vi egentlig helt sånn på scratch. Det vil si at kommunikasjonen mellom eggstokker og hjerner snakker sammen hele tiden. Kommandosentralen sitter i hjernen. Og denne kommandosentralen senser at her er det veldig lavt østrogennivå, nå må vi pøse på med litt stimulering på disse eggstokkene. Og da er det ikke sånn at det modnes bare ett og ett egg i måneden, det modnes en gjeng. Det er liksom et sånt...

kohort som ligger sammen. Og når de modnes, i takten de modnes, så sender de ut mer og mer og mer og mer østrogen. Og det østrogenet som sagt, det er skikkelig anabolt, og det påvirker livmorslimhinden på en sånn måte at nå skal jeg ordne den mest deilige, myke sengen, sånn at når det befruktet egget kommer, så har det et godt sted å feste seg for næring og vekst.

Jeg så bare sånn, Andrew Hume diskuterte dette med en annen, og så brukte han en veldig bra analogi, jeg vet ikke om du kan bekke den, at se for deg at i det du blir født allerede som foster, så har du da maks antall egg. Allerede da har du maks antall egg. Og da har du se for deg disse eggene her plassert inn i et velv. Og allerede før din første menstruasjon, så har du også mistet masse egg i det du har redd å bli født. Ja.

Så hele denne kohorten går til grunne. Så det er ikke bare det ene egget som har eggløsning, som du mistet det. Du mistet hele kohorten din. Så hver gang du har menstruasjon, fra din første menstruasjon, så er det akkurat sånn at da er det noen

egg fra velve som forsvinner fra velve, og så forsvinner det og blir færre og færre egg i velve, helt til du blir 40-50, og da er det tomt. Ja, så sitot. Så menstruasjon er jo da ikke sant, nå bygger vi denne morslimhinden, og vi sender signaler, hjernen og eggstokkene de holder full kontroll på hverandre, snakker sammen hele tiden, så når hjernen tenker at nå er vi nok, nå har vi liksom pika på østrogene,

så sender den ut et sånt der eller en lyn som gjør med et hormon som gjør at eggsekken til dette utvalgte, the chosen one denne måneden sprekker. Og når det sprekker, så da tar jo denne kohorten ferdig. Så synker østrogennivået. Og så er det et annet hormon som heter progesteron som tar over i den neste halvdelen av syklusen etter eggløsningen.

Det er progesterone, det er egentlig litt opptatt av, du kan se for deg at du skal ha en fin gjest på besøk, nå må du inn og re opp det soverommet, så er det gul at det er rent og pent og ordentlig. Progesterone demper denne vilveksten som østrogen har skapt i limorslimen, nå har det liksom bare gått fra null til en kjempefløffig senge med slimene, og så legger progesterone seg dempe og moderere og ordne dette klart, sånn at når det befruktet egget kommer så ...

Det er alt i orden, redd opp og klart. Sånn er det hver måned. Samme med hvor mye vedkommende personen hadde tenkt å bli gravid eller ikke, så er det sånn det er hver måned. Når man tenker seg at det kan ta, sadceller trenger litt tid på å komme opp og møte eggcellen, eggcellen eksisterer der noen dager, sånn at den kan bli befruktet mer enn den ene sekunden den slippes. Sånn.

Det vi har laget er at vi har den progesteronproduksjonen cirka to uker, men så klarer den ikke mer. Den eggsekken som har sluppet egg i sittet, den som liksom styrer ferden de to ukene for egget å komme inn og skulle få implanteret seg, og hvis de ikke gjør det, og det ikke er noe graviditet,

Da klapper det hele litt sammen, da faller progesteron også veldig kraftig. Og nå er jo menstruasjonen i seg selv en helt fantastisk kommunikasjon mellom livmoren og immunsystemet vårt. For nå skal vi åpne opp slussa, vi skal åpne opp livmorhalsen. I skjeden er det en trilliard bakterier. Sånn skal det være. Vi skal ha et mikrobiom i skjeden vårt.

Men så kan man jo tenke seg, hva er bakterier glad i? Jo, de liker i hvert fall veldig godt sånne litt gamle halvdørslimmene. Så nå må man jo passe på. Så nå rykker hele immunsystemet vårt inn. Det er det mest avanserte vaskebyrået du kan tenke deg. Så når limorslimmin støtes ut, som jo er fysisk mensende, så rengjøres og ordnes alt, sånn at ikke et eneste arr, 400 ganger i cirka en kvinnes liv.

Så den mest avanserte reparasjonsprosessen, renseprosessen, kan se for meg. Vi skal faktisk enda mer, hold dere fast folkens, vi skal enda mer dybne menstruasjon her. Hvis vi tar fullfører pubertet-biten. Tilbake til selve den første menstruasjonen, så er det jo disse yttre tingene som vi ser mer skjer. Det er jo

Hva er det som skjer med jenter når de kommer til puberteten? Det er da det dukker opp kroppshår, brystutvikling og ikke minst lukter. Hvorfor skjer disse tingene her? Det er jo denne samsnakkingen som egentlig har vært ikke eksisterende mellom eggstokk og hjerne i barndommen.

Og så er det sånn at når puberteten starter, så er det en gradvis hormonell endring som gir alle disse tingene, de skjer jo ikke over natta, men litt, litt, litt. Hvor man endrer seg også, sånn som gutta får hår og...

der hvor gutta har en veldig kraftig testosteronøkning og bygger muskler i en fasong som man kjenner hos menn, så vil jenter i større grad legge på seg fett, øke fettrationen sin rett og slett rundt

Hofte, rompe, midje, endrer kroppsfasong til en mer kvinnelig fasong. For de som driver med idrett, så er det klart at både hos gutter og jenter så skjer det en del når kroppen forandrer seg med koordinasjon. Men for jenter, særlig jenter i utholdenhetsidrett, så er denne økte fettmassen selvfølgelig noe som kan gjøre at de blir litt treggere.

Og det tror jeg det er viktig å snakke høyt om, at det er vanlig, for veldig mange jenter gir seg idretten når de kommer i den perioden, for de opplevde at de var jo så gode i fjor, og nå funker det ikke. Og så har det ingenting med hvor mye du trener, har ingenting med at du har spisfeil, de begynner å rote bort så mye som har med matinntak etc. å gjøre, når dette er helt kroppslige forandringer som må fortsette.

må få lov å skje. Det er så jævlig komplisert med å være topphelsetøver, og kvinner for mann er veldig stabile, prøver å holde seg skadefri, og så bare kjør på, mens kvinner er masse uforutsette ting, og mye mer sykler seg for å holde seg til. Samtidig så er det, tror jeg, for kvinner har de denne menstruasjonen som et helsetegn, som sikrer at de vet at de er i balanse næringsmessig og belastningsmessig.

Mens for gutta blir det mer usynlig, og så dukker det mer opp som tretthetsbrudd eller andre ting når de har et skjelett som ikke har fått den hormonelle stimuleringen det skal. - Tilbake til det, vet vi noe om hvis puberteten ankommer tidlig hos en jente, betyr det da automatisk at fertiliteten hennes vil stenge ned tidligere? - Nei.

Også er det jo så mange ting som har noe med fruktbarhet å gjøre, både hos kvinnen selvfølgelig, men også hos partneren. Så vi vet jo at fruktbarheten generelt er kanskje den aller viktigste faktoren, for om du blir gravid når du ønsker å bli gravid, det er jo den alderen du har.

Så desto eldre du blir, desto vanskeligere blir det for alle. Og så er det jo, ikke dessverre, men et faktum i dag at veldig mange får sine barn når de nærmer seg 40. Og det er klart da er det helt naturlig vanskeligere. Jeg driver å proklamere hele tiden her at hvis jeg skulle gjort det om igjen selv da, ta meg selv først, jeg ville begynt å få barn som gutt veldig mye tidligere. Jeg vil anbefale alle gutter her ute som er i 10-årne, i 20-årne. Jeg synes...

mellom 24 og 28, tror jeg er helt optimal å betanke på. Det er så mye fordeler. Du har ung far, du får tidligere ut av huset, du har unge besteforeldre, og du kan liksom produsere et kull nummer to. Det er så mye fordeler med det, men med kvinner også, så er det jo sånn her ...

Det er den moderne frykten som har forplantet seg gjennom mye som kulturen vår, er at hvis du får barn i 20-årene, så går du glipp av de beste årene i livet ditt, hvor det er penest og alle vil ha deg, du kan reise og du er ikke seriøs på jobb enda. Det er dumt hvis du får barn i 25-26-årsalderen, for da går du glipp av så mye gøy. Men gjør du egentlig det? Jeg tenker at det viktigste man ikke må gå rundt og være redd for, er mulighetene på jobb.

En ting er at du har bestemt deg for å reise jorda rundt, eller du skal gjøre noe annet som du virkelig kjenner at dette har jeg lyst til å få gjort før jeg slår meg til ro. Og så tror jeg det er ganske mange der ute som helt sikkert også kan si at dette har vi også gjort med barn, og det gikk faktisk utrolig bra, for vi var unge og vi var sprekere og vi var fleksible og ja...

Men hvis din karrieremulighet, at du føler at den står og faller på om du er borte fra jobb i forbindelse med svangerskapet, du velger å utsette det fordi man kanskje får ikke den jobben eller blir ikke oppgradert, men ja, jeg får ikke den. Det er en serialiseringsgrad. Ja, samtidig så tror jeg at det ligger jo noe i at det fortsatt er en lønnsforskjell mellom kvinner og menn med samme jobb i noen tilfeller.

og at kanskje menn av en arbeidsgiver blir sett på som mer stabile, de er jo ikke borte så mye. Men en gang en kvinne blir gravid, så er det klart at mange er friske og raske og kan jobbe, så å si, hele svangerskapet sitt, men ikke alle. Det er uforutsigbart, og tiden etterpå vet vi jo at hun blir borte. Og så får hun en familiesituasjon som kanskje også gjør at hun forandrer seg litt i forhold til tilgjengelighet og prioritet, etc., så

Her er det en observasjon, det er sikkert litt provocerende og kontrasjelt å si det, men det har jeg diskutert med, jeg skal ikke si hun, så jeg har drakk kaffe med Sten. Som du kjenner. Vi diskuterte her, hvor jeg sa, for meg virker det som at veldig mange kvinner fra det moderne samfunnet har et, så generaliserer jeg veldig da, men har et ekstremt sånn dyp lojalitet og veldig pliktoppfyllende overfor sine arbeidsgiver. Og kan

Nesten bare sånn, de skipper ikke møter, de er veldig syk, de tar ikke å nedprioritere jobb for å ta en privat kaffe. Det er sånn ekstremt pliktoppfyllende. Som også da

i andre grader blir veldig identitetsbærende hvem de jobber med, hvem de er. Og når det blir identitetsbærende, så blir det enda mer, skal vi si, enda dypere lovalitet. Jeg tror kvinner, jeg vil tippe at de bytter jobb sjeldenere, de pusher mye mindre på lønn, og er veldig opptatt av at arbeidsgiver er fornøyd, og at de leverer. Og til dette her, min venninne sa bare sånn, det henger jo helt sammen med at det er akkurat som

biologisk sett er det sånn at kvinner må ha ting på stell mens mann er ute og jakter mat så må hjemmet være ordentlig, barnet må være kontrollert det må være lojalt opplykt og fyllende i bunn Men tror du ikke at vi i skolesystemet sånn som det er i dag

Tror du ikke det er det der som blir belønnet? At du lever eller lekser dem på tide. Det er ryddig, du har pen håndskrift hvis du får lov å skrive med hånd lenger. Du er stille, du stiller opp, du er alltid precis, du får ikke anmerkning fordi du ramler inn ti minutter for sent. Så jeg tror jo at vi må se litt på hvordan vi oppdrar disse jentene også. Vi oppdrar jo kanskje ikke rebeller.

De som er rebeller, de er det kanskje bare fordi de er født sånn. Ikke fordi de har blitt sånn. Så kanskje skal vi tørre å la de leke mer, ikke være så flinke, teste mer i det kreative ved seg. Jeg vet ikke, jeg tror det ligger noe også i hvordan vi behandler jenter, og hvordan de blir helt ubevisst belønnet for en viss adferd. Ja.

Ja, at det begynner allerede der, og det forplatter seg oppover i yrkeslivet, og da føler det seg som en plikt og forventning om at man skal fortsette den yrkesveikarrieren, og det er sånn at barn da egentlig er en sekundær greie, som er litt mer sånn et hinder, at hva faen, nå skal jeg få pressa inn disse barna inn i denne løypa jeg går i. At det er mye der som gjør at, dette er jo sånn fælt å si, men det er jo sånn,

de fødselsratene vi ser over hele verden nå, som er stupende, det er ikke bare i Norge, men det er i hele verden, bortsett fra kanskje noen afrikanske land, så er det dette her, det er jo i bunn og grunn av kvinner velger å få barn senere. Det er jo der mye av dette her ligger, at vi er nede på 1,4 i Norge nå. Det ligger vel ikke like mye på menn, tror du det?

- Nei, jeg tror kanskje litt begge deler at det er hvordan familien fungerer. Har man et sted å bo som man synes er all right, har man sikker inntekt, har man et støtteapparat vil man få det til. Så det er jo gjerne en helhet. - Nå går jeg på mine typiske digresjoner ut fra mannen sin. - Ja. - Ja, sånn det skal være. Men la oss hoppe tilbake til, jeg har et spørsmål til her. Kom til...

unge jenter og pubertet. Kan jenter komme raskere og mer voldsomt inn i pubertet med hormonforstyrrende stoffer? - Jeg har ikke noe annet enn det vi nettopp snakket om, at den debyen av mensen og puberteten har skjøvet seg nedover og nedover i alder.

og hvor det kan ha noe med overvekt å gjøre. Selvfølgelig, men jeg tror ikke det er hele forklaringen det. Og at vi omgir oss med en del ting i miljøet som i kroppen vår antar en form som lignende hormoner, og særlig østrogen. Det er som sagt bekymringsfullt, synes jeg, på alle måter. Det er ingen som fortjener å komme i på verdigheten når det er åtte.

- Kan det være typ av farmaceutiske ting, kan det være mat, kan det være noe som kommer allerede fra mor gjennom fosterstadiet som gjør? - Ja, vi deler jo blodsirkulasjon når vi er gravide med fosteret. Så absolutt, der også i større grad enn jeg tror

Mange ser for seg selv om de føler de lever det mest sunneste, riktigste livet fordi man leser seg jo opp. Mange er jo veldig opptatt av at de skal gjøre ting som er riktig når de bærer frem et barn. Jeg tror som sagt vi har bare her i landet en miljøbiobank på barn. Jeg tror og håper at vi får tydelige...

tydelige svar på hva dette er for noe, på en sånn måte at det kan føre til noen endringer i samfunnet. Det er store markedskrefter bak alt det du sier da, hva vi spiser og

Hva vi kjøper av klær, og hva vi omgir oss med av plast. Så jeg tror at ordentlige data er det som skal til for at også industri og alt som er rundt som tjener penger på det vi gjør, må endre seg. Det fine med den biten her er at det er veldig mye man kan kontrollere selv. Både hva man tar putter i seg, mat, vaner og den type ting. Så det er jo en av de tingene man faktisk kan kontrollere, som jeg ofte har det litt sånn

Man må ofte si at man skal prøve å ikke kontrollere ting man ikke kan kontrollere, men så se på de faktiske tingene som... Ja, så handler det liksom om å gjøre de riktige tingene, de som faktisk har en beviselig effekt på helsa di, og ikke gjøre alle de tingene som kanskje egentlig ikke betyr så mye, men som bare gir deg masse stress i hverdagen din. Ja, ikke sant? Og så det med det der, jeg føler også at det som har en beviselig effekt, da snakker vi ofte om vitenskapelig bygg, og det er jo også sånn...

Ting som jeg ofte står i overfordeling med, skal jeg gjøre dette fordi vitenskapelighet sier seg at det er riktig for meg? Men det er ofte mange ting jeg gjør som jeg spiser, gjør eller tenker, som også gjør meg, får meg til et bedre sted, uten at jeg kan vitenskapelig gå til noe forskning eller forklare hvorfor. Men det er bare sånn, jeg vet hvis jeg gjør exusett, så kommer dette her til å bli mye bedre for meg i tiden som kommer. Ja, ja.

Så, ja, vi trenger ikke gå videre ut på det, men la oss, ok, la oss...

La oss bli enda litt klokere på menstruasjon. Skal vi komme inn i fasen etter hvert, og prøve å forklare for alle dere mannlyttere som henger med der, en liten utrop til dere, det er bra. Det vi skal ha inn nå i det som er det store mysteriet for oss menn, nemlig menstruasjon i postpubertet, i voksen alder. Hvor lenge varer en vanlig menstruasjon?

- Og hvor lang tid går det mellom hver gang? Er det noen faste mønstre der? - Ja, det er faste mønstre. Og de styres jo i høy grad av denne eggløsningen. Det er liksom eggløsningen som er stjerna i hele prosessen. Og den bruker kroppen tid på. Røffelig kan du si man bruker ca. fra man har hatt første dag i menstruasjonen,

Til eggløsningen skjer, så kan man si at det tar to uker, 14 dager. Men der vil kroppen inn og styre hvis ikke ting er på plass. La oss si du er stressa, har en eksamen, eller har stressa med noe fysisk, sovet dårlig, spist dårlig, spist for lite. Så vil denne eggløsningen ta litt lengre tid, og da vil menstruasjonen gjerne forskyve seg i andre retningen igjen.

Så et eller annet sted mellom 28 og 35 dager sier vi at en syklus varer. Og så er menstruasjonsblødningen gjerne sånn tre til fem dager, kraftigst i de første dagene. Og avtakene skal være altså to espresso-kopper, cirka, i blødning. Vakkert bilde å se for meg kaffebrenneriet, små, deilige espresso-kopper. Det sier noe om hva som egentlig er en...

akseptabel blødningsmengde, og så skal det jo ut litt vev og slim og sånn, men det er jo mange som blør litt for mye da, og taper hjernnivået sitt jevnt og trutt gjennom sine sykluser. Så det er derfor blant annet at vi følger med hjernlager og hjernnivå når man blir gravid, for da skal man jo bruke hjernet til å bygge barn også. Så med

Ny menstruasjonssyklus, dag 1 er eggløsning. Nei, dag 1 er mensen. Dag 1 er mensen? Ja, så dag 1 er da vi er på det laveste hormonmessig, det er da vi ligner mest på gutta, det er da vi starter dag 1. Det er når vi begynner å blø. Dag 1 er det begynner å blø, ok. La oss ta før vi går gjennom de forskjellige syklusene, det skal vi gjøre en gøy øvelse på. Hva er PMS? PMS er jo det som ...

Jeg tror det er mange hundre listede symptomer på premenstruelt syndrom. Men det er da en endring som skjer i kroppen både fysisk og psykisk for mange fra fem dager før menstruasjonen starter, cirka.

Så slutt den siste svingen, oppløpet inn mot menstruasjonen, da skorter det litt på hormonene, og da vil mange føle seg oppblåst, ømme bryster, de føler gjerne en endring i humør, engasjement, pågangsmot, nedstemthet, angst.

Og der også, vi har snakket litt om evolusjon, men man har kanskje tenkt seg at i denne perioden kan man jo være gravid. Da skal man være generelt mer skeptisk. Ja, aha.

Så der hvor man var med på alt moro og tjo hei inn mot eggløstingen, der blir man gjerne mer skeptisk, tar ting i verste mening. En annen person kan noen være. Og det er greit for gutta å ha oversikt over. For det er ikke noe galt med oss, eller noe galt med dette hormonet hennes nå. Kanskje er det en idé at hun tilrettelegger for bedre søvn. Kanskje er det en idé at hun tilrettelegger for godt næringsinntak.

tar bort de tingene som stresser henne, og så er vi på vei inn i en god del av syklusen igjen, liker jeg det på. Og en som sa til meg, det er sånn at mannen eller partneren din kan være av, og så støter han fra deg i den perioden her, det er nesten som om det er skilsmiss en gang i måten. Ja, jo, men det tror jeg faktisk er sant. Og igjen, så kanskje er det noe evolusjonelt i det, at vi skal være på en måte påpasselige, vi skal være liksom...

engstelige i den fasen. Men i den mest ekstreme varianten så er jo dette virkelig noe som er sykdom, og som på en veldig alvorlig måte kan påvirke både selvfølgelig parrelasjoner og familie. - Ok, da skal vi gå inn alle, ta en menstruasjonssyklus. Hvor mange faser kan vi dele dette her opp i?

Ja, det er det egentlig mange som lurer på, for det blir jo fort veldig komplisert. Sånn enkelt sett er det to. Det er tiden menstruasjonen starter. Vi starter tidslinjen her, og så har du eggløsningen i midten. Det er liksom markeringen mellom fase 1 og fase 2.

Så kaller vi den første fasen for folikelfasen, det er fordi at det fine ordet for et egg er en folikel. Og så kaller vi den andre fasen for lutealfasen, og luteus er egentlig et annet ord for gurt, og det er fordi at den eggsekken som slapper egget, og som gir alt progestron i den delen av fasen, er gurt, fysisk gurt, når vi ser på det, det er gurt.

Så det er egentlig bare to faser, men kan vi dele de fasene opp i mindre faser også? Ja, og så er det jo mange som liker å holde menstruasjon for seg selv, så det er liksom, hvis du deler opp forlikelfasen ytterligere i to, så har du menstruasjon som den tidlige forlikelfasen, det er mensen, og sen forlikelfasen er liksom ordentlig oppbyggingen inn mot eggløsningen.

Det samme er i lutealfasen at du kan dele den opp i to med en tidlig del hvor du har hatt en eggløsning og en sen del hvor de fleste opplever PMS-symptomer av de som har det. Det var fire faser for å holde oss til. Det er lett å se for seg. Og så kan du da...

Kan vi gå gjennom hver enkelt fase? Vi begynner på fase 1, menstruasjonsfasen. Og så de tre andre. Og si litt om hvordan hver fase endrer kvinners humør, energinivå, søvn, matlyst og sekslyst. Yes, perfekt.

Som regel, når man går inn på dag 1 og får menstruasjon, så vil de fleste oppleve sin kraftigste blødning og sine smerter hovedsakelig helt i starten. Det er mest vanlig de første par dagene. Det er da man blør kraftigst og har mest vondt. Det

Det er også da man er lavest på hormoner, men det betyr ikke at man har det psykisk nødvendigvis noe dårlig. Da er det kanskje mer smerteproblematikken rundt menstruasjon som er en utfordring akkurat de dagene. Hvordan oppleves det? Kommer det å gå litt gjennom dagen, eller er det konstant en hodepinne? Det kan være både en vedvarende verking, og så kan det være kramper som kommer å gå litt. I sånne bølger mer. Ja.

Og i virkelig et stort spenn fra merker det nesten ikke, synes det går helt fint, til merker det trenger en parasett, men da går det helt fint.

til besvimmelse, oppkast og helsike. De psykiske symptomene som gjerne har en hormonel forklaring, de slipper når mensen kommer, for de aller fleste. Sånn psykisk så tror jeg egentlig at så lenge du har god smertekontroll, så lenge du opplever at du får en smertelindring og har det ok de første dagene i mensen, så har du det ellers fint.

- Det tas olgul på mens man presterer godt, egentlig bare ikke smerte får lov å ta overhånd. - Hva er forskjellen på at man er blødende og så gir det seg? Hva er forskjellen på de to fasene? - Forskjellen er helt sjuk økning i østrogen. Helt sjuk økning.

Så fra da, liksom ikke sant bare over noen dager, så har denne kommunikasjonen hvor eggstokken og jernen er enige om at nå er det for lavt i Østerøya, nå må vi begynne å gire opp denne produksjonen, kohortene rekrutteres, begynner å produsere,

så stiger det østrogene helt vilt. Og det er det mange som kjenner på en veldig ålereik måte, fordi østrogene sirkulerer jo, det er et steroidhormon, det vil si at det lager fett. Så det kan skli inn i alle cellekjerner og forandre DNA, og det er liksom rundt omkring i hele kroppen.

og kommuniserer at hei, nå er vi på vei opp. Blant annet oppregulerer det både reseptorer og det signalstoffet som heter serotonin, som er et signalstoff i hjernen som vi har

bra av å ha, føle oss godt. Det oppregulere dopamin. Dopamin er liksom drive vårt. Det er liksom det som får oss å gå på fullføre oppgaver, ønske å få et større hus, ønske å lage barn. Det driver vårt dopamin gjerne. Og flere ting også, gode ting som øker. Så

Mange kjenner jo på det der. Sånn nervesystemmessig så er vi veldig lett i parasympatikus i denne delen av syklusen. Så vi hviler godt, vi sover godt, henter oss inn godt, tåler ergomeret belastning enn i

i ellerskisyklusen da. Så dette er ofte en sånn god periode for mange hvis man skal skille ut noe hvor du liksom kjenner at du føler deg best, så er det gjerne her, inn mot teglastningen. Ok, så dette her liksom the hot zone for godt humør, sexlyst og

Dette er virkelig den glasoden som vi hører om. Fra man har kvittet seg med de første par dagene med menstruasjonssmerter, så er man egentlig bare i en veldig god periode som regel, hvor man tåler mye, sover godt, så får man jo med seg det testosteronet som vi har. Det har vi der egentlig hele tiden, det lages også i binyrebarken, ikke bare i eggstokken.

Men det topper seg skikkelig rundt eggløsning. Testosteron har, tror jeg, masse positive effekter hos kvinner, men det vi har klart å virkelig bevise er at det har noe å si for seksualisten. Så at den kommer som en ordentlig topp akkurat i det eggløsningen skjer, er jo fysiologisk helt riktig. Men hvordan fungerer det? Dette bygger seg opp. La oss si at den første fasen er sånn,

opp til 5-7 dager. Og så fase 2 kan vi si er fra 7 til 14. Rundt 7. Og det her vel, det gudstående, den bare vokser og vokser. Alt dette vi snakker om nå blir bare bedre og bedre helt opp til 14-ish dagen. Som regel, ja. Så det er en progressiv velværeøkning. Ja, som regel er det det. Ja.

- Det ser ut som hun smiler når hun snakker om det. - Ja, for vi har liksom alt på vår side, helt fysiologisk, og så vet vi jo alle at

Vi er jo ikke bare styrt av våre hormoner, vi er i høyeste grad styrt av mye annet rundt oss også. Så det er klart man kan også ha dårlig seksualist og ha det kjipt akkurat i den perioden. Men fysiologisk er det helt klart, når man spør og gjør store undersøkelser, så er det denne fasen som oppleves best. Hvor bevisst er kvinner på det? Skal vi si en planleggende, logisk mann ville jo tenkt sånn, fy faen nå er det litt sånn hevig i dag, men fy faen om en uke nå, sånn.

Du tenkte at hvis det hadde vært arbeidsgiver, og så hadde bare, du ser jo liksom den viben jenter kan ha, ikke sant, hvis de er på topp. Og så hadde du satt de sammen da. Hei, vi skal egentlig i gang med et nytt prosjekt. Nå setter vi dere fire sammen til å ha liksom drådlingen rundt hvordan dette prosjektet skal skje. Akkurat den delen av syklusen hvor alle liksom føler seg giret, så tror jeg det hadde makset.

Det er jo fælt å si at arbeidsgiver hadde fått veldig mye ut av hvis de hadde visst syklusene. Ja, ikke sant? Og så kan denne gjengen som har vært super kreative og giret sittet langt ut på kvelden og hatt masse overskudd og sånn, de kan da få lov å gå inn på hvert sitt respektive kontor litt senere, og få lov å sitte i fri. Kanskje få lov å sitte og ha hjemmekontor hvis de føler at de

Har lyst til det. Og styre da jobben i en annen retning. Like effektive, helt sikkert, men får lov å få en belastning på en litt annen måte. Så det tror jeg hadde vært vidvinnet. Sånn optimal verden, så ringer arbeidsgiver til deg, Guri Barsson, du, vi skal ha en sånn creative workshop. Når er det det passer med fase 2 for deg? Ja, ja, ja.

Ikke sant? Så nei da, men jeg tror i hvert fall at det at kvinner selv da kanskje kartlegger litt, noen har jo ingen endringer i løpet av sykehus, opplever seg helt lik, og de skal jo få lov å la det her helt være. Men hvis man kartlegger seg selv litt last i tre måneder da,

og ser litt hvordan har man det, og ser om det er et mønster, så kan man jo selv også være med på å si, jo, jo, men jeg vil gjerne legge det møte hvor vi planlegger det, eller den festen, eller den hva som helst, den har jeg lyst til å legge der, og ikke der. For jeg vet at hvis jeg legger det der, så kommer det angre som helvete når det kommer, så kommer jeg egentlig kanskje til å finne en god grunn til å ikke gå.

Ja. Ok, så da får vi summere opp fase to, sånn cirka fra dag sju til dag fjorten, for å gjøre det enkelt. Virkelig det er guds sånn. Psykisk, fysisk, sekslyst, optimisme vil jeg tro, energi, driv, hele pakka. Så eggløsning 14. dagen. Ja.

Hva skjer i fase 3 i forhold til fase 2? Da daler østrogenet ganske mye, og så blir det liggende å duppe litt opp og ned. Men nå er det progesterone som blir det hormonet som får lov å styre aller mest. Ok.

så drar vi jo med oss, eller mange vil jo oppleve at all den der østrogensensitiviteten som vi har, vi har jo oppregulert en hel masse reseptorer blant annet for gode signaler for hjernen rundt eggløsning, og de vil jo ikke bli borte på sekundene, så de vil jo holde seg litt, så mange føler seg jo OK også i starten av lutealfasen. Men så er det progestrone som får lov å dominere, og progestrone er ...

spiller på lag med litt andre stoffer i hjernen, blant annet et signalstoff som heter GABA, som vi finner i alkohol, vi finner det i benzodiazepiner som er sånn, ikke sant, sobril, vival, de tingene man tar for å slappe av. Så mange søker jo den GABA-effekten i hverdagen sin, tar det glasset med vin eller

kjenner og har et behov for det, men fysiologisk sett så har vi vel egentlig et behov for å hvile mer. Da tror kroppen at den kan bli gravid. Og det tror den jo som sagt helt uavhengig av hva du egentlig har tenkt da.

Så nå skal den jo bygge et rede rett og slett, så den bruker da mye, ikke mye, men ca. 300 kalorier omtrentlig mer om dagen på å hente ut proteiner og karbohydrater og putte det inn i denne livmorsengen som skal bli huset til befruktet egge hvis det er befruktet.

Så vi bruker mer energi på det, og er mer nå over i en sånn sympatikus del av nervesystemet vårt, det vil si at vi har litt høyere puls, vi er høyere i temperatur, tåler varme dårligere, og

og sover dårligere, har mindre restitusjon, så vi tåler belastning mindre hvis vi skal generalisere. Så nå har vi et hormonellt skift som tilsier at man kanskje skal tilrettelegge litt mer for restitusjon.

tåle at man kanskje har mer enn litt sånn endret det jeg tror er at progesterone er også med på å samle litt vann i kroppen så mange opplever at der hvor de føler seg på sitt vakreste under reglesningen så føler de gjerne at de kanskje er litt mer oppblåst har litt mer vann i kroppen

Og det ofte mange gjør da, tror jeg, er at de skrur ned matinntaket. Skrur ned matinntaket samtidig som kroppen egentlig krever mer, så blir det gjerne en fryktelig mismatch, og så ender du på sjokoladekjøret, eller får en eller annen craving. Så at man passer på å få i seg godt med næring,

Der er jo veldig gjerne fet fisk og omega 3, og superbra i forhold til det som skal komme med menstruasjonssmerter og sånne ting. Alt dette her var den fase 3? Ja, og så egentlig litt inn i fase 4, men fase 4 er helt inn mot mensen. Ja, ikke sant? Så er det fra cirka dag 14 til dag 28 da? Ja.

Hormonene, progesterone gir litt opp mer og mer på slutten når det ikke har skjedd en befruktning. Så gir det litt opp og så daler det veldig og da skjer det en kaskade av ting både fysisk i kroppen men også psykisk som gjør at hvis du spør mange hundre tusen kvinner som noen har gjort hvor mange har PMS-symptomer eller kan skåre på at de har PMS-symptomer så er det 80 prosent.

så for mange er det normalitet. Det er normalt å kjenne at kroppen endrer seg. Det betyr ikke at man skal sykeliggjøre det, eller gjøre det om til en sykdomforhold, men det er helt normalt å kjenne at man er i en variasjon gjennom en måned, i motsetning til menn som er ofte ganske like. Så hvordan, da har vi et godt bilde av noen forskjellige faser, og en hel syklus er noe som jeg synes var ganske lett å tenke på å orientere seg til, men

Hva tenker du, hvordan bør vi menn forholde oss til disse sykelystene og operasjonene, om vi helt enkelt skal forholde oss til det? Jeg tror kanskje alle, det som jeg opplever fra mine pasienter og de som jeg snakker med, så er kanskje det viktigste å tilrettelegge hvis det er noe som man skal oppleve som problematisk. Man skal ha en forståelse for

tror jeg at man kan være annerledes, og at det kan være en hormonell årsak til det, i hvert fall hvis det er veldig repetitivt. Og da tror jeg at mange kvinner også trenger en sånn, men nå er du jo der i syklussen. Ikke noe rart du griner av det der på TV-en, eller at du synes at den og den samtalen på jobb var ubehagelig, for når jeg hører på det du snakker, så høres det jo egentlig helt greit ut. Men du må huske på at nå er du der. Altså at man kjenner hverandre, og

og støtte hverandre og normalisere og er der for å trygge, og samtidig som du sier at man ikke føler seg trua eller tenker at den skilsmisse være sving inn mot menstruasjonen. - Er det for langt at menn nesten burde markert i kalenderen sin at de har litt kontroll på syklusene? Eller er det helt sjukt? - Hvis de har en partner hvor

Hvor de tenker at hun trenger faktisk litt støtte. Så ja, følg med.

Det høres ut som et logisk plan, bare sånn smart å ha det bakhudet. Ja, man må spille hverandre i god. Ja, det må man. Er det litt usexy, eller er det litt sexy å spørre på hvor i syklussen er du akkurat nå? Jeg tenker at når man kjenner hverandre, så er det jo ofte ganske lett å følge med på, fordi man har jo denne menstruasjonen som en sånn markør. Ja.

Så jeg tror det er ganske lett å følge med på det, hvis man kjenner hverandre over tid. Man vil ikke synes det hadde vært litt spesielt hvis en mann var veldig opptatt. Jeg kan se for meg, hvis det hadde vært kvinner, han har veldig oversikt over når jeg har menstruasjon og sykehus min. Er han kontrollert? Driver han og monitorerer dette her for egen vinning? Bare sånn...

Det er vel en terskel at hvis du blir for interessert i kvinnens syklus, så er det ikke illusionert sånn at det er mange menn som har gjort det. Jeg tenker at der hvor det ikke er et problem, så skal man kanskje heller ikke lage dette nå. Men igjen, det med syklus er jo et helsetegn, og er man opptatt av at den man er glad i har det bra, så er det jo fint å følge med på at alt er ok. Og så tenker jeg at hvis man er mann, og så

ønsker man seg en kjæreste eller ønsker å bli bedre kjent med noen så kan det være at den dama har et eller annet om det er alvorlige mennssmerter eller kanskje er det sjeldne menstruasjoner en frykt for å kanskje ikke bli gravid når man ønsker det eller kanskje er det PMS som hun kjenner veldig på at hun blir liksom annerledes og har egentlig mest lyst til å kanskje ikke date deg akkurat da for da vet hun at det blir ikke noe hyggelig og

At man er åpen for at man har forståelse for det. Hva hvis du har innmari vondt i magen akkurat nå, så vil du kanskje ha en varme pute, varme flaske, vil du ha noe ibuks, skal jeg gå og handle noe for deg? At man har litt omsorg, og at man viser forståelse for at vi er

Vi har en biologi som krever at vi går litt på rundgang hver måned. Da er det et lite spørsmål. Skal man bare ordne de tingene uten å spørre først? Det er jo veldig koselig da. Er det det? En liten e-book-spokke? Ja, det synes jeg er veldig omsorgsfullt. Ja, for det er bedre å ha det som en liten helårspåskeegg. Ja, bedre det enn å være sånn, herregud, du gærne, eller hva er det som skjer? Visforståelse.

Så det er det store, altså lyktespørsmålet nummer to. Sondre, 30 år gammel, lurer på når er kvinnen på sitt mest, dette er sånn typisk utspørsmål, når er kvinnen på sitt mest og semimest kåte og mest mottaget for sex? Ja. Og nærhet? Det var det, ja. Ja.

Og det er jo rundt eggløsning hvis man ser fysiologisk på det. Men så tror jeg at det er veldig mange andre ting som kan overrule alt det med fysiologi. Er du skikkelig forelsket, så er det nesten hele tiden. Har du hatt en ordentlig bra opplevelse? Det er mange ting som gjør det med hvordan vi føler oss og seksuallisten. Men vi er jo fysiologisk laget sånn at det skal være den tiden inn mot eggløsning som ...

er lagt rette for det. - Forelskelse er jo fantastisk, men det er jo flest hverdager i livet. - Det er flest hverdager, helt klart. - Men da kan man heller kanskje ikke være en drittsekk og forvente at du har eggløsning. Så det er mange ting som spiller en rolle, men fysiologisk rundt eggløsning, ja. - Dette er jo litt sånn, det ville jo vært veldig mye enklere

Jeg har vært i en av to forhold. Ikke at det har vært voldsomme, turbulente ting rundt det her, men bare vite disse tingene. Dette er jo helt nytt for meg også, og sikkert for mange som hører på, å forholde seg til disse forskjellene. Man vet jo bare sånn, PMS er veldig innarbeidet greit, og da må du bare være fredig, ikke hisse opp tigeren på en måte. Men ja, det er jo lettere å orientere seg, vel vite noe om på en måte sånn cirka antall dager hvor man legger inn

i forskjellige initiativer. - Ja, og det er gjort masse finulige studier, hvor særlig psykologer skal inn og prøve å sjekke ting rundt syklusen. Det er gjort studier blant annet på strippere, på hvor mye penger de tjener, hvor i syklusen er de når de tjener penger, og de tjener absolutt mest penger når det gjelder eggløsning.

Det har noe med den utstrålingen man har også når man føler seg på topp, og det trenger jo ikke bare å være en eggløsning som skal til for at du føler deg på topp, men den der godfølelsen av at du er utvilt, tåler en støyt, og du, ja. Så det er jo typisk alle kvinnelige celler der ute, altså sånn der brukestripper. Og da har man gjerne ikke sagt litt mindre vann i kroppen, man føler seg bedre ut, man kler seg kanskje litt annerledes, det er ikke nødvendigvis kosebuksa den perioden, så ja. Så.

- Det er to jenter som jobber på en butikk, i kaffebrennerier eller noe sånt. Så er det sånn: "Du Stine, jeg er fase 2, jeg tar salg i dag. Kan du ta hyllene, så bytter vi neste uke?" - Ja, ikke sant. - Da får vi opp oppsettingen. - Ja, ikke sant. - Her er jo mange bruksområder. Her er det mye å vinne i. La oss ta litt tilbake igjen til østrogen. Vi har egentlig vært gjennom mye av det.

Det som er interessant er at, som jeg har fanget på, at menn med lav testosteron, som tar testosteron, eller generelt sett menn som tar testosteron, forhinder en viss intern testosteronproduksjon. Den svekkes litt. Det er mye kompensering som må balansere. Men det gjelder hvis det ikke, når det gjelder østrogen, at hvis kvinner tar østrogen, så svekker ikke det østrogenproduksjonen evneverdig. Stemmer det? Ja.

Både og. Vi har jo medikamenter som gir oss litt ulike former for østrogen. Så for eksempel i P-pillen, så vil du få mer en blokkering av den normale syklusnakken mellom hjerne og eggstokk. Du vil fortsatt ha de der kohortene med egg hver måned som kikker opp og bare «Er det klart nå?».

Går du på P-piller så er det ikke klart, så dermed blir den kohorten borte. Du kommer i overgangsalder for eksempel, du mister like mange egg hver måned som om du ikke hadde gått på P-piller. Men P-piller blokkerer den normale østrogenproduksjonen i ganske stor grad. Så der er det det syntetiske østrogenet som går inn og tar over.

Mens hvis du bruker hormontilskudd, testosteronet er laget sånn at det skal ligne på det testosteronet du lager selv, og det finnes østrogen som er laget sånn at det skal ligne på østradiolet, som er det østrogene som er mest potent hos oss, som man gir som et hormontilskudd ved overgangsalde for eksempel. Det legger seg på toppen.

Så det vil bare adderes til det du allerede lager i kroppen din, så du kan bli gravid og få en eggløsning selv om du tar det. Så det er ikke en prevensjon.

Kan menn gjøre noe for å hjelpe til at kvinner har bra østrogennivåer? Eller er det bare... Nei, det tenker jeg er selvstyrt fra fabrikken og hvordan du har det. Allermest at du spiser godt og ikke er næringsunderskudd, og at du har et tolererbart nivå av stress. Kan kvinner få for mye østrogen da?

Jeg tror at kvinner kan få for mye østrogen, særlig i forbindelse med overvekt. For det er jo gjerne da det blir sånne ukontrollerbare dannelser av østrogen i fettfev. Det ser vi jo også med menn.

gynekomasi, som vi kaller store mannepupper på medisinsk. Men hos kvinner kan det blant annet gi livmordkreft, hvor denne slimien får alt for mye stimulering i forhold til hva den normalt sett skulle ha hatt. Og at progesteronen ikke klarer å dempe det. Så er det kanskje også sett litt i tilknytning til brystkreft. Det kan være absolutt ... Du skal helst ha en sunn kropp som lager det den skal lage, og ikke ...

Særlig dem overvekte. La oss hoppe til vitenskapens djevel, eller frelser, alt etter hvordan du ser på det, P-pillen. Ja, P-pillen.

La oss begynne med hvordan fungerer dagens P-piller? Dagens P-piller er et kombinasjonspreparat. Det vil si det er en pille som kommer med begge hormonene i seg, både østrogen og progestron, syntetiske varianter begge to. Laget i en fabrikk selvfølgelig, sånn at de skal på en måte inn i kroppen og dekke over for begge.

For du skal ikke ha eggløsning. Det er liksom den måten dette er et helt fantastisk prevensjonsmiddel på, det vil si det er en fantastisk måte å unngå å bli uønska gravid på, fordi du faktisk ikke får eggløsning. Så den går inn og blokkerer signalene fra hjernen, som gjør at du får eggløsning.

Men hva skjer med den eggløsning som skulle ha vært der da? Nei, det blir bare en sånn gruppe med egg som kikker opp, ser om det er noen signaler her, nå skal vi begynne å mode oss. Nei, nei, mer enn nok østrogen i denne kroppen, trenger ikke, ut med dere.

- Men de egene forsvinner, ikke sant? De frøsjes ut av systemet, men de har ikke noe nyttverk. - De går til grunne da. - Ja, ikke sant? Så det er ikke sånn at det... - Du sparer ikke. Det hadde jo vært litt kult. Da kunne vi kanskje sett for oss at vi kom i overgangsalder når vi var 65 i stedet for 50. Så det hadde jo vært fascinerende, men du sparer ikke, nei. - Selv om vi tar PP eller høst, så hvis vi ser for oss det devalvet da, så forsvinner... - Det blir mindre og mindre.

Ja, det blir mindre og mindre. Ja, det blir likevel mindre og mindre egg i velvet selv om man tar P-pillene. Du er jo inne på et lite minefelt akkurat om dagen på det der med prevensjon. Elon Musk var jo ute her og twitteret på X om at man ble feit, depressiv og suicidal av å ta P-piller, og det var noe alle visste. Siste jeg sjekket var det mye over 40 millioner

likes på den posten. Hva tenker du om det? Jeg blir jo, jeg synes det er et vanskelig felt akkurat nå, fordi det er en fantastisk prevensjonsmetode, det vil si det er en veldig god måte å unngå å bli uønska gravid på.

Vi har masse data når det gjelder sikkerheten på P-pillene, det vil si at man ikke har noe økt alvorlige risikoer for sykdom blant annet, for disse medisiner har eksistert lenge.

Så bruker vi PPL-er som medisin for hormonell utløst migrene, for menstruasjonsrelaterte smerter, for noen også for PMS-symptomer, så er det en veldig god behandling som gjør at de får et bedre liv, bedre livskvalitet. Og så er baksiden selvfølgelig, og som jeg tror har vært litt underkommunisert kanskje, at dette er jo hormoner de også. Ja.

På samme måte som de hormoner vi lager selv, vil også de syntetiske kunne gi uønskede virkninger. Det vil si det vil kunne gi humørendringer, det vil kunne gi kviser, noen type P-piller er laget på testosteron,

Også er vi veldig forskjellige i hvor vi har reseptorene våre og hvor mange reseptorer vi har for testosteron, og noen har en del av det i huden, og vil få økt hårvekst og økt kvisemengde på den type B-piller. Så finnes det en hel gjeng som er laget på noe annet som man heller burde velge. Så er det klart at

de vil jo også kunne påvirke humøret. Og så spørsmålet, gjør de det hos mange? Er det en stor risiko for at man blir endret seg? Økt risiko for at man blir nedstemt eller deprimert? Nei, det har vi ingen grunn til å tro,

Ingen beviser sterke teorier på at P-pillene forstyrrer eller ødelegger denne naturlige syklusten som vi har snakket om? Nei, man blir like fort gravid igjen når man slutter, hvis du tenker på fruktbarhet. Man kommer i overgangsalder når man skulle kommet i overgangsalder, selv om man har gått på P-piller. Så den forstyrrer ikke den normale. Det er ikke noe sånn at du ødelegger eller må ta pause for å

sørge for at du skal være så fruktbar som du ønsker, det har vi veldig gode data på, akkurat det har vi veldig gode data på. Men når det gjelder det med depresjon, så har det jo kommet noen studier fra Danmark blant annet, og

Der har man sett på forskrivningen av antidepressiva og P-piller. Er det større sjans for de som får skrevet ut P-piller at de også får skrevet ut antidepressiva? Der er risikoøkningen en halv kvinne per 100 kvinner. Kort sagt veldig.

veldig liten. Og dette er et studiedesign som overhodet ikke kan si noe om årsaksammenheng, si bare om at to ting forekommer på samme tid. Så kan det være andre ting hos de som har fått disse P-pillene som gjør at de er mer sårbare for depresjon, også vi vet ikke. Men at man skal ta de som, så har du en kjæreste da, som begynner på P-piller, og så opplever du faktisk at hun blir, hun opplever at hun blir annerledes, og du opplever kanskje også at hun blir annerledes, så

så er jo det helt reelt for henne. Og det må jo tas på alvor. Så har vi heldigvis, hvis man ønsker seg veldig sikker prevensjon, og er enige om at hormonell prevensjon er det, og ikke kono med det man skal velge, så finnes det heldigvis masse forskjellige preparater, så man kan fortsatt finne noe som fungerer. Men at den type bivirkninger også er reelle, ja. En ting er at hvis man går AP-pillen, så er det ikke noe

Så det er ikke sjanse for å bli fertilitetet og gravid, men det er jo perioden mens, og kvinner også er på P-piller over lange perioder. Så fikk jeg tilstrekket sak her på forskningen.no, så P-piller kan eller endrer kvinners hjernekemi. Men selvfølgelig gjør det det. Det gjør det når vi blir gravide også. Når vi tar sånne hjernebilder av hjernen til kvinner etter graviditet, så har det jo en helt endret struktur. Når vi kommer i overgangsalder, så

omorganiserer vi oss og strukturerer oss helt annerledes i hjernen. Det betyr ikke at du blir en dårligere versjon av deg selv, det betyr jo ikke at det er noe negativt. Men kan du bli en annen versjon av deg selv? Gjør det noe med hvordan man tenker, svingning og humør, beslutningstagning, vurderinger, kan P-pillen

Det er mange som snakker om at P-pillen kan påvirke valg av partner. Ja, nei, det tror jeg ikke noe på. Du tror ikke noe på det? Nei, akkurat den siste tror jeg ikke noe på. Så mye av det du lista opp som... Hvorfor ikke det? Hvis det påvirker alt mulig annet med livet, altså type valg, beslutninger, vurderinger, så vil det også partner. Jeg tror ikke det gjør det. Vi er jo så mye mer enn bare kjønnshormonene våre.

Så det har jeg på ingen måte noe tro på, men det er jo mye av det du lister opp som vi selvfølgelig ikke har forskning på. Når det gjelder humørsvingninger, så vil P-pillen i prinsipp i en veldig stabil hormonmengde hver dag. Så de som er sårbare for svingninger, de vil mange oppleve at de får det bedre og mer håndterbart på en P-pille.

Mens på annen hormonell prevensjon, sånn som hormonspiral eller P-stav, så vil du fortsatt veldig ofte ha din egen syklus i bakgrunnen. Det er bare livmorslimhinden og livmorhalsen sin gjennomtrengelighet for sædceller som påvirkes. Det er mer en lokal hormonell prevensjonsmetode. Så her tenker jeg at vi har, det er så mange som bruker hormonell prevensjon rundt omkring i verden, og

Og så mange som synes det er helt ordentlig. Så viktigst er å ikke skremme disse unge jentene, og så ender de opp med å bli gravide i stedet. For tilbake til Elon Musk, som sier at du blir feit og depressiv og suicidal.

- Som vi har snakket om det med postpartumdepresjon, og det med suicidalitet tilknyttet svangerskap, altså den hormonendringen som skjer når du blir gravid, den er helt ekstrem. Det er ikke noe godt alternativ hvis det er de tingene du er redd for. Bare sånn at det er sagt da. - Hvis vi ser bort fra graviditet og sex-aspektet, så er det jo som hvis man skulle velge mellom hva er det beste for min helse da, som kvinne,

P-pille eller ikke P-pille. Vil det ikke alltid være det beste å ikke gå på P-piller for å ikke ta i seg syntetiske østrogener og de andre som du nevnte? Hvis du ikke har noen sykdommer som gjør at det kan være lurt å regulere hormonene dine, sånn som jeg snakket om menstruel migrene eller endometriose,

alvorlig PMS, ikke sant? Men hvis du er frisk og rask, sykehusnyvnen plager deg ikke noe særlig, og du har ikke et prevensjonsbehov, det er vi selvfølgelig like i.

Selvfølgelig trenger du ikke å gå på noen p-piller da. Nei, men da er det jo et spørsmål om

Er man villig til å ta den prisen av bivirkningen til p-piller og det som måtte gjøre med alt fra systemet, ditt luktesans, lyst, trigger, tanker, for en seksuell frigjøring? Det er jo det som er hele hensikten med p-pillene, at det er ok, jeg kan gå ut der og ha sex uten å bli gravid, men dette er prisen å betale, så er det jo det som er ok. Hva er prisen egentlig? Ja, hva er prisen egentlig? Og som sagt, vi har jo

hatt dette medikamentet i litt ulike varianter. Vi har jo nå, de P-pillene som er på markedet nå, har jo mye mindre hormoner i seg enn de som opprinnelig kom. Men vi har jo ekstremt mange år med erfaring på

at dette fungerer veldig godt for majoriteten. Det er nesten litt sånn som å sammenligne det med å være gravid. Det går veldig fint for mange, også er det noen som reagerer humøremessig ekstremt, eller opplever seg annerledes, eller føler seg forandret i den perioden hvor hormonene blir forandret. Sånn er vi i puberteten også. For noen går det helt fint, for andre oppleves det som en voldsom ...

rollercoaster med emosjoner. Så vi er veldig ulike, og vi har ikke i dag noen tester på hvem som er sårbare for hva. Så det blir på en måte en helhetsvurdering. Hva er behovet ditt? Hva ønsker du? Hva er du mest redd for? Og at vi er ærlige på at det vi skriver ut er faktisk medikamenter, på den måten at jeg tror veldig mange mennesker

Så kan det ha med unge jenter, og man skal ha prevensjon, få en resept på P-piller, og så synes man egentlig kanskje det er litt sånn kleint å drive og prate så mye om det, så det er fint å bare ta den resepten og gå derifra. Men at vi som helsepersoner tilbyr en oppfølging, sender ut en SMS, hei, hvordan går det med deg nå, tre måneder etterpå? Hvis du kjenner på noe som ikke er greit, så kom tilbake.

Men at vi har noen endringer, som i luktescience for eksempel, som har vært en del debattert av det, det er ingenting av det jeg har lest der som gir meg noe sikker tro på at vi blir noe særlig endret. Vi har ikke det organet som fanger opp pheromoner,

Pheromoner er jo ikke lukt, det er signalstoffer som noen dyr har, ikke alle, på ingen måte alle. Og vi har ikke det organet i nesten vår som fanger det opp. Alt dette er veldig spekulativ forskning på veldig lite data som har blitt blåst opp. Kanskje er det 20-30 år siden det er gjort. Så blåser det opp, og så får det liv i seg igjen og igjen. Og jeg er livredd for at med dagens sosiale medier,

så faller man ned i et kaninul med ting som kanskje har en annen hensikt enn det du tror.

Vi lever jo i Norge, vi lever i et land hvor vi har en rettighet til abort, vi har mulighet til å få den prevensjonen vi ønsker oss. Det er veldig mange land rundt omkring nå hvor det innskrenkes ekstremt, og hvor jeg tror at vi skal være veldig observante på at

hvem som egentlig kommer med det budskapet vi får opp på sosiale medier. Så lager vi oss jo en algoritme, ikke sant? Hvis vi blir sittende og søker etter ting, så kommer gjerne det samme om og om igjen. Det at det kommer om og om igjen, gjør det jo ikke til en sannhet i seg selv. Så jeg tror at vi skal være veldig observante, også når det gjelder de som går ut med holdoversikt over syklusen din, bruk det som en prevensjon, ikke sånn natural cycles og

de selger jo også et produkt. De kjenner like mye penger på det de selger. Jeg tror vi må være veldig våkne på hvilke markedskrefter og hvilke religiøse krefter det er som egentlig ligger bak den informasjonen som pumpes ut. Og så at vi prøver å holde oss så nøkterne og våkne som mulig i en verden som overstrømmes av mye feil. Til det siste du sa der, så var jo det de som snakker om å følge syklusen sin og ha en sånn naturlig kontroll på dette her,

Det er det som er aspektet med P-piller, som er litt sånn med alle ganske nye medikamenter. P-pillene har jo kommet mange tider nå. Det som er tingen er at P-piller er trygt til det ikke er det. Til det har gått langt nok tid, man ser konsekvensene. Dette gjør dette og dette. Nå ser vi det mye mer sikkert at X-sysett P-piller fører til dette og dette.

Mens det som er helt sikkert er å ikke gå på P-piller, er det jo ingen negative skjulte nedsider av, som det er for eksempel med, som kan dukke opp med P-pillene, eller som vi så med COVID-vaksinen, at man kommer opp med at det går tid, så ser man at nedsidene dukker opp flere og flere, at man begynner å bli mer signifikant statistikk på at her er det kanskje noe, så man kan aldri utelukke helt at ...

Alt man tilfører kroppen har jo potensielle nedsider, mens det å ikke gjøre noe er jo tryggere. Hvis vi holder det med prevensjon for seg, så er jeg helt enig med deg og tenker at det som er trist i dagens ungdomssamfunn er at den kondomen er så lite brukt. For det er jo et veldig hormonfritt system

trygt og godt prevensjonsmiddel. Hvorfor bruker man ikke den kondomen? Hvorfor bruker man ikke kondomen? Det er hvertfall sant. Det må man være ærlig på. Hva er det som gjør at man føler seg uren, eller at man føler seg mindre attraktiv, eller at det ødelegger stemningen hvis man ber om at det brukes kondom?

- Det er bare sånn jeg tenker trenger man komplisere det, hvis kondom hadde vært åpenbart og funksjonen er jo helt, alle vil jo gjerne ha fordelen av kondom, men hvorfor er det ingen som bruker det? Og så trenger man komplisere det mer på at det blir bare mindre deilig. Det setter en liten knagg på, det er nesten sånn typen som å snakke om at man skal gå på et skjema og samtykke før man har sex også, det er ganske mange ting

som kan forkludre et perfekt forspill opp til noe veldig hyggelig, og da du skal bremse hele denne gleden med å plukke opp en kondom rivende opp setten. Det er en grunn til at det ikke funker. Det virker som kondomen er der, og noen bruker det.

men unge mennesker bruker det ikke, vil ikke ha det. Nei, og det tenker jeg også er, som du sier, en del av, jeg mener jo at i en sånn setting hvor du møter noen og har mer tilfeldig sex, så er du både beskyttet mot smittsomme sykdommer, som vi vet at dette er ferdige ting vi får inn på avdelingen vår, men så er du også beskyttet mot uønsket graviditet også.

Fullpakke. Ok, så går du inn i et fast forhold da. Men hvor du fortsatt ikke er der at du tenker at du skal bli gravid. Så hva gjør du da? Skal du fortsatt bruke den kondomen? Eller hva gjør du da da? Har jo mange et ønske om en sikker, men en sikker prevensjonsmetode. Men så gjør man slipper å tenke på alt det der hele tiden. Og så synes jeg ikke man skal være så engstelig. Fordi

en hormonspiral eller den sterkeste hormonspiralen vi har, bare for å ta det som et eksempel, den ligger jo lokalt inne i limorhullen, den er tilsvarende 6 p-piller i løpet av et år. Det er en veldig forsvinnende liten dose hormoner egentlig, og har oftest ikke noe påvirkning på din egen syklus, også du har din egen østrogenproduksjon, etc., så

Man må bare få tatt sånn ordentlig diskusjon om hva passer meg, hva kan jeg risikere hvis jeg velger å gjøre det her, hva er returmuligheten min, hva har vi for andre alternativer, og så finne det som passer i livet og

generelt, ja. Jeg synes det er et paradoks med prevensjon da, når det kommer til for eksempel kondomen, altså det er jo egentlig kommunikasjon og ideen bak prevensjon er jo for liksom å beskytte kvinnen, liksom graviditet, men det som er som jeg så en psykolog som sa det at det

Hvorfor snur vi ikke på dette her? Fordi all risikoen ligger jo forsovet egentlig hos mannen som er ubeskyttet. Fordi kvinner i dag, sånn som samfunnsmennesker, hvis det blir en graviditet her, kvinner bestemmer om barnet skal tas vare på, eller om det skal ta bort. Så for kvinner er det jo en, skal vi si, det er en selvfølgelig enorm påkjent må ta bort, eller

ta en angrepille og så videre med systemet og kroppen, men nedsidene for en mann å ikke bruke prevensjon er jo så hinsides mye større faktisk enn kvinnen, fordi du har ingenting å si på om det skal bli født til barn, du kan bli ufrivillig far,

Du er ikke sikker på om du kommer til å få se barna, eller være noe særlig med barna. Du har økonomiske forpliktelser i 20 år frem i tid. Du har veldig liten kontroll over en situasjon som kommer til å påvirke livet ditt.

på 100 forskjellige måter. Det er litt fascinerende at det er guttene som burde vært nøyes på prevensjon, men det er fokusert på at vi skal beskytte jentene for graviditet. Det som er helt sikkert er at det å hoppe av i svingen eller ha sikreperioder, det funker jævla dårlig hvis du er ung og frisk. Det er en ting kroppen vil, så er det å lage barn.

Vi er laget sånn, vi skal overleve, vi skal reprodusere. Og denne reproduksjonen i en frisk kropp er altså, ja. - Nå hopper jeg i svingen, hvorfor funker ikke det? - Det kommer selvsagt til før man har utløsning. - Ja.

Så ca. 1 av 5 i løpet av et år blir gravide 1 av 4, 1 av 5 hvis man bruker en sånn type metode. Gravide i svingen. Gravide i svingen, så da må man være veldig klar over baksiden av det. Var det ikke man tar hvis man ikke bruker noen form for prevensjon? Jo, baksiden er at du høysannsynlig i løpet av et år vil risikere å være gravid. Men hva er det som skjer der? Kommer det litt sæd ut underveis før selve utløsningen som da...

kan vel så mye som finner veien til. Absolutt. Det er noe som mange gutter bare, det er nok til at

hvor langt kan sædcellen komme uten at man får utløsning i det dypeste indre eller på utsiden? - Vi er laget sånn at vi skal lage barn. Så er man frisk og har sædceller som svømmer normalt, så klarer de å både overleve i mange dager og svømme seg rundt og vente på det egget hvis ikke det er sluppet enda.

Og motsatte egg eksisterer jo også noen dager før det går til grunne. Så vi har et mye større vindu hvor vi kan bli gravide enn bare akkurat eggløsningen. Og så er det som sagt, den eggløsningen, den times jo med livet ellers, så den trenger jo ikke å komme på dagen likt hver måned. Det kan også forskyve seg. Det er uttrykt rett og slett hvis målet er å ikke bli gravid. Det er en utryggstrategi. For sperm kan leve fem dager.

og svømme rundt der og kose seg. Men hvor stort er det vinduet da? Du nevnte kanskje stem, bare for å ta det en gang til. Hvor stort er det vinduet fra eggløsning til at egget kan befruktes? Tre dager cirka. Tre dager? Også fem dager for spermen. Ikke så rart unge folk tar sjansen av. Tre dager, ja. Også kan spermen, ikke sant hvis den kom fem dager før, så har du åtte. Så...

Ja, ikke sant? Alt kan skje. For å snu på, for de som kommer med noen tips om hvordan taime og optimalisere sex for å få unnfangelse. Ja, da er det disse dagene. Og heldigvis har vi noen eggløsningstester som man får kjøpt på apotek som måler dette hormonet som sendes ut akkurat før eggløsningen skjer. Så man kan også helt klart monitorere

Det er klart hvis man har en veldig hensikt til å bli gravid, og ellers kanskje ikke er der at man har sex mange ganger i uka. Anverdagseks holder massevis generelt sett, men hvis man ikke er der at man har det, så kan man bruke et sånt verktøy for eksempel for å ta i med det helt optimalt. Så man trenger ikke ha sex hver dag?

Med tanke på hvor lenge sædcellene lever, så kan man jo, hvis man sier an hver dag, så er man jo veldig sikker på at man kan bli gravid når eggløsningen skjer. Men jo mer, jo bedre, eller?

Nei, de lever jo disse satselene. Men hvis man timer det inn på når man har en positiv eggløsningstest, for eksempel. Mange jenter merker det jo. Utfloden endrer seg, det blir blankere, klarere sekret fra limerhalsen, så man merker det jo gjerne når eggløsningen er på gang. Så man trenger ikke alltid å kjøpe en test, men den er jo veldig fullproof. Ja, men bør man ikke gå på do etter sex tidligere?

Nei, det tror jeg ikke spiller noen rolle. Jeg tror det kan være lurt likevel i forhold til urinveisinfeksjon. Jeg har ikke sånn videnskapelig bevis for at jeg ligger med rumpa høyt og sånt at det funker. De svømmer mot strøm, og ikke sånn. Ja, og så kan vi si noe om hvordan, for det har jo sånn egg- og spermkvalitet har jo så mye å si vi og inne på. Vi hører mye om at spermkvaliteten nå er veldig dårlig i hele verden. Ja.

Hvordan sørger for å få best mulig sperm og egg-kvalitet? Egg-kvaliteten, som vi var inne på, det er faktisk så brutalt at

Det er alder som har mest å si. Vi fødes med våre egg. Vi driver ikke å lage nye hver måned, sånn som det lages sperm hele tiden. Så våre egg, de fødes vi med, og de er jo da like gamle som oss, eller litt eldre. Så de forringes av alder. Helt uten tvil, det er dårligere kvalitet på eggene våre, dess eldre vi blir.

Så der er det igjen den brutale sannheten. Eller du blir, det er større sannsynlighet har du for en spontan abort, det er større sannsynlighet har du for at du ikke blir gravid da like lett som det du skulle ønske deg. Ja.

- Det har ikke noe å si for avkommet, bare at egget er i litt dårligere befattning enn det var ti år tidligere. - Ja, og der har man også sett på menn som blir fedre i veldig voksne alder, har det noe å si der. Man kan se for seg at det skjer noe med DNA også. Det er litt økt forekomst av kromosomavvik for eksempel hos foreldre dess eldre man blir.

Og det er jo kanskje noe grunn til at man har økt antall spontanaborter også. Vi ser at spontanaborter ofte er relatert til kromosomavvikt. Så ja, det er rett og slett litt sånn brekkasje og slittasje på både spermen og egget, som gjør at ikke det

ikke de klarer å dele seg og bli så sunt og frist som de skulle. Så vet vi nå at man måtte være helt optimal, eller tør vi å si det høyt, hva som er den helt optimale alderen for å få barn? Jeg tror du var inne på det i stedet. Jeg tror vi snakker sånn, nå tar jeg litt det vestlige i betraktning, fordi jeg synes ikke barn skal bli gravide, men hvis vi snakker fra 20 da, så er vi jo på høydalen når det gjelder fertilitet i hvert fall. Ja, hvis man ser bort fra...

det moderne samfunnet, sånn rent biologisk. Her snakker vi TED-nåler. Nei, fordi man er ikke fysisk ferdig i bekkenstørrelse, og fysikken er ikke ferdig utviklet, og det tåler dårlig den belastningen en fødsel er. Det blir veldig ofte mye skader. La oss si at man er så heldig å få barn, og hvis vi holder til kvinnekroppen, så vet vi noe om kvinnekroppen,

Kvinner vil få en variasjon i helse hvis mor har gitt en brystmelk eller morsmelkersatning? - Godt spørsmål. Der er jeg nok ikke den fremste eksperten. Jeg er mer en pragmatiker.

Jeg tror at de aller aller fleste kvinner i Norge i dag, med mindre de går på noe medisin eller noe som gjør at de ikke skal amme, så tror jeg de fleste har fått med seg at morsmelk er bra for barnet, og dermed ønsker de aller fleste å amme. Der hvor det ikke går, så har jeg som helsepersonell ingen intensjon om å legge noen stein til byrden eller gjøre ting annet.

mer vondt og anskelig. Så morsmelkeerstatning er også der hvor det er nødvendig fint, men ikke hvis man har en mulighet til å gi til amme, i hvert fall første halvåret, tenker jeg. Men som sagt, jeg er ikke en ammeekspert, men sånn som vi er fysisk laget for å gi brystmelk, så er jo det som regel den beste løsningen på barnets fordøyelsessystem. Immunforsvar. Ja, hele pakka.

- Ja, ikke sant. En annen ting, jeg tror du snakket med Annette om det. Hun legger uten grenser, Annette Drangland. - Legger om livet i hvert fall. Jeg vet ikke om det er uten grenser. - Hva sa jeg nå? - Legger uten grenser. Men man kan sikkert tro at hun faktisk er litt grenseløs når man er der og prater. - Annette er grenseløs, det vet vi.

Leger om livet. Herregud, fy faen, da kommer Anette til beskrivelse. Jeg husker faen ikke hva podcasten heter. Unnskyld, Anette. Tilgiv meg. Dette er jo kanskje sånn der, nå har du fått litt på avstand med dette her med, hvordan har liksom, det er ikke så mye skriverier om det, det er noen kvinner som kommer frem om det, dette med covid-vaksin og sånt. Ja.

Hva vet vi, og hva synes du om COVID-vaksinen sin påvirkning på kvinnehelse? Jeg har fortsatt pasienter, jeg. Hver gang jeg har poliklinikk som kommer med menstruasjonsforstyrrelser eller uttrykk for at det og det skjedde, vet du.

De som kommer nå har det jo gått noen år siden unge, friske folk tok siste vaksinen. Så har kanskje mange hatt covid da, i flere runder i etterkant også, for det kommer noe med gjennom mellomrom. Men nå har det litt mer sånn, opplever jeg ikke avslappet forhold til det, men nå har det litt mer avklart

i det var den vaksinen, da skjedde det med kroppen min. Og hver gang jeg får covid nå for eksempel, så skjer det samme. Menstruasjonen min endrer seg i mengde eller varighet, eller begynner å hoppe mer og er annerledes. Så nå, jeg håper i hvert fall, mitt inntrykk er at nå har flere falt til ro med at det er en

mellom vaksiner og endringer i menstruasjon. Men vi startet jo ikke der, når de vaksinene kom. Da startet vi jo med at det ikke ble målt en gang. Og så var det mange som begynte å rope bare, hei, nå skjedde det noe med kroppen min, og igjen, menstruasjon som et helsesignal, det tror jeg...

Om man ikke er klar over at verdens helseorganisasjon har definert det sånn, så tror jeg veldig mange egentlig har en sånn intuitiv klokke i seg som gjør at når mensen blir forsinket eller kommer mye tidligere, eller endrer seg veldig, at man bare, hva skjer nå? Det er alarmerende. Ja.

Det er jo et veldig bra instrument for kvinner egentlig, bare for å moderere. Hvis det er noe som er kød med sykeløsten med mensen, så er det... Der har vi noen gutter som ikke har. Så må det ståkk. For det er jo... Er det veldig mange kvinner som har opplevd dette med økt blødning uregelmessig mens etter at rapportet har tatt vaksinen? Ja, og så kommer det jo stadig nå flere og flere datasetter hvor man...

Så det kommer jo rapporter og forskningsrapporter fortsatt på dette. Jeg synes jo sånn personlig da, så synes jeg fortsatt at det er mye prat, Matti og Jo, men vi har jo bare sett at sykehusene endret seg et par dager, det var det bare et par måneder. Og så er vi igjen ikke sant på at vi rapporterer forskning på gruppenivå,

Også er det noen outliers der som opplever en ekstremt endret menstruasjonssyklus, og en menstruasjonssyklus som ikke hanker seg inn etter tre måneder, fire måneder, fem måneder eller seks måneder. Jeg synes helsedirektoratet og FOI har informert godt nok om, og også tatt disse rundene i etterkant av. Jeg tenker jo at...

Når jeg begynte å skjønne at dette faktisk var tilfelle, så gikk jeg tilbake og kikket på alt vi hadde av data på andre vaksiner. HPV-vaksin er det mange jenter som tar, gutter også. Og så har vi satt en god del andre vaksiner også, men vi har aldri satt det i det omfanget på så mange kvinner i en alder hvor de har syklus som covid-vaksin.

Så det ble så bare veldig mye mer tydelig. Men tegnet er jo der på andre vaksiner også, at man kan få en immunrespons som igjen henger sammen med all den immunologien som ligger i livmorden vår, og gjør at vi endrer menstruasjonsblødning og lengde og så videre.

Så jeg tror jo jeg har sett det har vært noen oppslag i VG typisk, blant annet når FOI gikk ut med data på ungdom og menstruasjonsforstyrrelse i forbindelse med covid-vaksine. Men det kunne for min del veldig godt vært tydeliggjort enda mer. Så kanskje blir det litt sånn at man mumler, nei nå spekulerer jeg bare, dette er bare min spekulasjon, men mumler man litt da fordi man egentlig ikke har noen behandling for det.

Så vi sier jo det er sånn, men ok, sånn ble det bare. Vi kan ikke hjelpe deg. Det er liksom ingen forskning som har kommet frem til er det mer noe immunologisk vi skal støtte her da? For vi vet jo egentlig at det ikke er hormonelt.

Hormonsystemet som sagt påvirkes av stress. Vi sitter, denne sjefen i hjernen styrer også stresshormonene våre. Og når det blir et valg så velges det foran kjønnshormoner. Så ja, man kan få utsatt eggløsninger en endret syklus av høyt stress. Det gjelder også fysisk stress som er sykdom eller vennvaksine. Men det er ikke hormonene egentlig som gjør at syklus på syklus på syklus er endret.

Det tror jeg i hvert fall er det immunologiske som har skjedd i limon. Og kanskje skal det ha en helt annen behandlingsapproach enn den der tradisjonelle kanonen vår med hormonelle preparater. Så det at vi ikke har noe tiltak gjør kanskje at vi blir litt sånn, da vet vi det da, men

Vaksine er jo anbefalt likevel altså. Det vi vet nå da er jo at hvis man kan styre det, så bør man kanskje ta en vaksine i den første delen av syklusen. Nei, unnskyld, hvis man tar en vaksine i den første delen av syklusen, så er det større grunn for at man tror at kanskje da eggløsningen forskyver seg og at alt forskyver seg. Tar du vaksinen i siste delen av syklusen, det er det som er riktig, så påvirker du egentlig ikke hormonspillet i like stor grad, da skal du ha en mens likevel.

Og da er det mindre sannsynlighet for at du får en syklusendring. Så siste delen av syklusen, sette vaksinen da. Interessant. For det er også det der, det fokus med... Nå snakker jeg ikke bare om covid altså. Nå snakker jeg om vaksinen hvis man skal ut og reise, eller det er mange grunner til å ta vaksiner. Det er en viktig, bra påpekkelse. For det er jo, med covid-vaksinen da, så virket det også, den ble jevnt anbefalt. For det er jo...

Men kvinner er spesielt i forhold til menn, fordi la oss si post 50 år som kvinne, så er det de forstyrrelsene, det å ta en vaksine for eksempel, det vil være mye mindre forstyrrelse med systemet, vil jeg tro, enn det er for en 16-åring, 20-åring, å ta disse tingene her, hvor kroppen da

fortsatt bærer på masse egg, og man er fertil, og det er mye mer svingninger enn i en kropp som du sa, i stedet for at ting går litt tilbake til utgangspunktet i 50-60-årene for en kvinne. Det er jo alarmerende mange kvinner som har sluttet å menstruere som fikk blødning på covid-vaksinen også.

Ja, som begynte å få det. Ikke fikk menstruasjon sånn måltid, men som fikk blødninger. Hva tenker du om det? Nei, det er jo kjempealarmerende. Og der har jeg synes helsevesenet har vært veldig tydelig på at skjer det, så skal du undersøke. Du skal ikke vente og se om det går over av seg selv, eller en blødning når du egentlig har sluttet å blø, er et alvorlig tegn. Så det er noe som virkelig skal tas på alvor. Mhm.

Mens de unge jentene som helt sikkert noen har vært ekstremt frustrerte, redde og engstelige fordi syklusen deres har vært veldig annerledes, de har jo antageligvis ikke møtt den helsehjelpen de kanskje skulle fått. Er ikke det bare sånn bitteretten av når det da viser seg at covid-potensial for å gjøre deg syk ikke var så stort allikevel, og så har du da tatt vaksinen i lyset av at ...

at faren med COVID-19 sykdom var veldig mye større i starten, og så tar folk vaksinen, spesielt mange unge også gjorde det etter hvert, og så oppdaget man at ok, det her var jo ikke en farlig sykdom for meg, men så synes jeg for utsatte grupper og eldre folk i stedet også,

Ja, det er jo et oppgjør der, tror jeg, som ligger og ulmer og venter på, spesielt mennesker som har fått det bare i mena. Jeg føler kanskje at det har vært litt sånn, har alle vært så lykkelig over at pandemien er over, at man bare, nå orker man ikke å prate mer om det, eller orker ikke å, jeg føler jo ikke den diskusjonen har vært der. Det er vel litt sånn ubehag av å ta diskusjonen også, fordi at det var så utrolig harde kampe for

både dette her maskerundene, konformitetsbiten, vaksinerundene som var så harde at jeg husker dette med skal du ta vaksin eller skal du ikke ta vaksin, vaksinepresse, og at mange også synes det er kanskje ubehagelig å gå inn i sitt eget standpunkt for denne tiden og bare ok, faen så hardt jeg kjørte på den biten her uten å vite så mye om det, og så er

bevisbyrden har blitt snudd på veldig mange måter i disse diskusjonene her, og så er vi ferdig med det, det er andre kriser å håndtere seg til, så det er, jeg tror ikke vi er ferdig med det. Men denne pandemivarianten av en krise, er det jo dessverre sånn at vi må tenke at det kan komme igjen, i en annen form, eller en annen variant, så det er jo ekstremt viktig at alt det vi har lært nå,

og kan summere opp av både den ene og den andre, både av tiltakene som ble gjort, vaksinene som ble laget, hvem var det som fikk de. Alt dette må jo nedfelles på en sånn måte at man møter en eventuell fremtidig ny variant runde av tilsvarende situasjon på en mye bedre rustet måte. Og så er det det der...

disse sekkebetegnelsene og merkelappen at man må kunne skille influensa-vaksine og covid-vaksine fra for eksempel barnevaksiner som har en helt annen historikk basert mange tider tilbake. Vi vet enormt mye med data, vi vet konsekvenser og bieffekter av det, enn influensa- og covid-vaksiner som har en veldig lav effektivitetsgrad på toppen av det hele. At man som skiller disse tingene her, at man fint kan

Ta barnevaksiner, men holde seg unna influensavaksin og covid-vaksinene. Hva er det som måtte skje? HPV-vaksin er jo nå full fart til å utrydde livmoralskreft. Så nå er det land med høy vaksinegrad som ikke har nye tilfeller med livmoralskreft. Så ja, det er forskjell på...

Man må bare føle seg trygg på den informasjonen man får når man velger ja eller nei til en vaksine, både i vaksinasjonsprogrammet og ellers. Og så føle at man kan stole på det man får av informasjonen. Og at man vet at det valget man gjør er bra, både for barna når man tar valget på vegne av barna, og for seg selv. Jeg synes det er et interessant prinsipp,

Som vi burde kanskje si høyt og innføre i større grad, er at det ansvaret ligger til synesist på deg selv. Det er en ting å si at jeg ble anbefalt å ta disse vaksinene og gjøre disse tingene, men ansvaret ligger i bunn og grunn på deg selv, 100%. Så blir det jo veldig vanskelig. Hva slags informasjon skal man stole på? Hva har man tilgjengelig der og da? Så mye vet vi mye om, men når det gjelder...

Liksom den antakelsen om at syklus og livmor ikke er en del av resten av kroppen, den må vi bare legge død en gang for alle. Vår livmorslemine og vår syklus er jo i høyeste grad særlig en del av vårt immunsystem også. Sånn at med en gang vi skyver på det, så skyver vi på mulig da. Kan vi muligens skyve også på menstruasjonssyklusen og blødningene våre.

Jeg ser at du kikker på klokka, og du har sikkert... Jeg har et kurs. Du har et kurs som kommer opp veldig snart her, og du skal jo også inn i helsetjenesten igjen og gjøre litt mer produktive ting der enn å sitte og skrave med meg. Vi skal begynne å sakte med å runde av her. Nå har vi snakket i to timer. Herregud! Hvor mye

Vi har nesten ikke vært innom svangerskapet i gang. Vi kan jo ha det til gode. Hvis vi skal snakke litt til menn, så er det med svangerskapet, og man velger å stifte en familie og skal bære seg en barn, så er det jo damen som går gravid.

Der har vi også et vindu inn i fremtidig helserisiko som jeg tenker at veldig mange ikke vet om. Hvor det å ha en alvorlig svangerskapsforgifting er veldig knyttet til økt risiko for hjertekarsykdom når du blir eldre. Det å få svangerskapsdiabetes er veldig knyttet til å få

diabetes senere i livet. Svangerskap, diabetes, er det at man propper i seg for mye? Nei, når du er gravid, så ordner jo kroppen det sånn at du blir en viss grad insulinresistent. Fordi barnet skal jo ha sukkeret også. Du skal sørge for at barnet får nok sukker. Og hvis du har en kropp som ikke tåler den belastningen helt, så vil du gjerne kanskje bli så insulinresistent at du selv får veldig høyt blodsukker.

Altså en diabetes. Så den fysiske belastningen som et svangerskap er, herregud, det er ingen toppidrettsutøvere som på så kort de klarer å utvikle hjertemuskulaturen på den måten som, altså det er helt vilt det som skjer i kroppen selvfølgelig når man er gravid. Men også da et sykdomsvindu som sier noe om, for de fleste er jo gravidige på et tidspunkt hvor de fortsatt er såpass unge, og i stand til å justere sin helsemessige adferd,

Sånn at de kanskje unngår å få den hjertekarsykdommen. Kanskje unngår å få det hjerneslaget. Kanskje unngår å få den diabetesen når de blir eldre. Så man får på en måte et lite innblikk som gjør at man også som partner tenker at dette må man vite om.

Har du et svangerskap som har komplikasjoner, så kanskje er dette sånn at din partner skal følges litt ekstra med. Gjøre noen justeringer. Kanskje skal dere sammen gjøre noen justeringer for å sikre at hun har den aller beste helsa så lenge som mulig etterpå. Det høres nesten ut som en egen episode. Hvordan mannen skal forholde seg til svangerskap. Ja, ikke sant? Men det er...

mye data der, ikke sant? Vi har jo behandlet hjertekarsykdom, det er også en egen episode hvordan vi

med oss en bagasje som medisinsk, som legestudenter, så lærer vi jo. Når man lærer noe, så lærer man jo gjerne ting, tar jo egentlig alt for god fisk. Og så er veldig mye av det vi vet, er jo basert på mannekroppen. Både hvordan symptomene uttrykker seg, hvordan sykdommen arter seg, og hvordan vi behandler den, er basert på menn. Så blant annet dette med hvordan alvorlig svangerskapsgiftning, for eksempel, er en tydelig

tydelig risikofaktor eller markør for en senere økt risiko for hjertekarsykdom. Det har man jo ikke visst, blant annet da, og mye annet. Sånn at helse, vi møter ikke kvinner på like godt rusta som vi møter menn når det gjelder helseproblematikk. Nei, så bare om vi har lært i denne episoden her nå, jeg og alle menn, at det er jo...

For et mye mer komplisert liv. Ja. Kan man si det? For det er jo så mye jævnlige syklusesvingninger og topper og bunner. Ja.

som vi menn vet er der, men som er på en måte vår største kilde til humor også, bare vi vet ikke hvordan vi forholder oss til det. Og det er kanskje det som gjør kvinner så uforutsigbare og spennende også, at vi bare vet aldri helt hvor vi har det. Jeg tenker også det, og man skal jo liksom, så lenge man ikke sykeliggjøre det som er normalt, og det

Heller kjenne seg selv godt nok til at man kan bruke sine styrker. Vite litt hvordan man er i løpet av en syklus som dame. Og selvfølgelig den som lever tett på en dame også har godt av å ha den kunnskapen.

Så man spiller hverandre gode og har en god forklaring på hvorfor endringer skjer hvis de ellers er litt uforklarlige. Jeg har fått lært masse i dag, både som småbarnsfar og mann. Så bra. Så jeg håper du også som har hørt på oss har fått noe ut av det her. Og det her til alle dere kvinner som har hengt med, det har sikkert vært masse nyttig for dem også. Ja, det håper jeg. Dette var litt for alle, tror jeg. Hvis de er nysgjerrige mer på overgangsalder eller...

mer om covid-vaksinen, så får du hoppe inn på Leger om livet podcastepisoden som jeg har der. Jeg skal akkurat til å si det, bare sånn hvis dere har lyst å høre enda mer, kanskje mer inngående og teknisk, og enda mer i dybden, to leger imellom, så gå inn og hør på Annette Drangland sin podcast, Leger om livet, ikke Leger uten grenser, det er noe annet. Leger om livet, vel verdt å sjekke ut.

Og så håper jeg vi, du og jeg, kan ha mer prater igjen frem til i år. Absolutt. Igjen fra mannperspektiv, vi må jo gjøre noe som ingen andre har gjort. Det er jo sykt mye tilbud. Det er jo i podcastverden, det er så mye for damer å høre på. Informasjon, podcast og alt mye sånt. Men så tenkte jeg, liten vri at vi gjør det fra et mannperspektiv, at mann kan lære noe av det. Det er veldig ordentlig å vite litt, hvor trykker skoene? Hva er det man ikke vet? Hva er det man egentlig lurer på, men ikke har turt å spørre om? Eller

Er du sikker på om det er greit å spørre om? Yes, og det er det beste nå. På Instagramen din nå, så kommer det en rush av menn som spør deg. Der finner de masse morsomme filmer og historier, så det er bare velkommen. Det blir ikke slibre i menn, det blir ikke interessert i skjer i menn, det er bare sånn, hvordan skal jeg forholde meg til? Ok, nå skal hun bli gravid, nå skal ditt og datter. Kan man spørre deg på Instagram? Er det innenfor? Ja, absolutt.

Ok, supert. Det er først måned til mølla til Guri by Møklei menn, så kommer vi i boksen og skal spørre om ting. Jeg har litt tid i påskavelsen, så bare fylle oss. Sett deg litt av tida der. Strålende, jeg må si tusen takk for praten. I like måte. Og så lykke til videre med dine ting, og så håper jeg å se deg igjen her om ikke så lenge. Takk.

Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist

samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå sol og så har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette er et utgangspunkt til at vi vil lage en boksershorts som rett og slett var helt unik og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norsk industri-eventyr det her med Comfy Balls.

som er veldig glad for at det sponser den podcasten her, og du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no, og så skriver du Wolfgang15, så får du da en hyggelig liten rabatt på bokserskjortset dine, hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.